nytt HVALER FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 16. NR. 3/2010 Vi kan ikke la mulig forurensing fra mudder ødelegge Hvalers uerstattelige natur.

Transkript

1 nytt HVALER FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 16. NR. 3/2010 Vi kan ikke la mulig forurensing fra mudder ødelegge Hvalers uerstattelige natur.

2 Ny peis på hytta! Vi leverer peis med stålpipe - levert og montert samme dag. Krever ikke brannmur! Østkilen Gressvik - Telefon: Fax: Mail: post@henriksen-brensel.no Avd. OslO: Brobekkveien Oslo - Telefon: Avd. Asker: smedsvingen Hvalstad - Telefon: HVALER-NYTT - NR. 3/ HVALER-NYTT - NR. 1/2009

3 LEDER N Her er to av våre kampsaker: Gang- og sykkelvei Aldri før kan jeg huske at det har vært så mange myke trafikanter som har benyttet seg av Hvalerveien (riksvei 108). Spesielt har antall sykkellister hatt en voldsom økning. Du treffer dem på hele veistrekningen, og her er det alt i fra familien på sykkeltur til svette åringer i Hushovdtrikot liggende over et bukkestyre med ei vannflaske med sportsdrikke mellom beina. På Asmalsundbrua kan du ofte møte Espen Borgen gående med sin gamle barnevogn på vei til Bunnprisbutikken, og han har til rådighet ca. 25 cm «fortau», som egentlig kun er en opphøyet betongkant. For de av oss som foretrekker å benytte bilen på riksvei 108 er problemet det samme enten det er gående eller syklister man møter eller innhenter på vår vei. Når du skal passere disse så ender du i beste fall opp i et sykkeltempo over en lang strekning før det er mulig og forsvarlig å foreta en forbipassering. Det er ikke lenger spørsmål om, men når, den første alvorlige trafikkulykken inntreffer på denne veistrekningen. I et leserbrev i Fredriksstad Blad 18. august i år ble Hvaler Hytteforening oppfordret av tidligere ordfører Paul Henriksen om å engasjere seg i utbygging av gang- og sykkelvei langs riksvei 108 fra Kjøkøy til Skjærhalden på Kirkeøy. Vi tar gjerne imot en slik oppfordring, men vil gjerne minne om at vi for lenge siden, i et styrevedtak, satte dette på vår dagsorden. I lederen i Hvaler-nytt i nr. 3/2008 står følgende å lese: «Den nye Kråkerøybrua skal finansieres med bompenger, og det vil bli HVALER-NYTT - NR. 3/2010 3

4 VELKOMMEN TIL bademiljø PÅ HVaLER HVALER RØRLEGGERBEDRIFT A.S Tlf.: Fax: E-post: post@hvaler-ror.no Åpningstider: Lør HVALER-NYTT - NR. 3/2010

5 Foto: Frank Holstad Rogna skal ha sterke magiske krefter, og er blitt brukt som tuntre i både Skottland og Finland for å vere mot alt vondt. I norrøn tid var treet viet guden Tor. (Wikipedia) å sette ned foten og si at nok er nok. Både vi hytteeiere og fastboende på Hvaler har nå virkelig fortjent et avgiftsfritt pusterom, for vi er fullstedig klar over at en ny bomavgift vinker i det fjerne når ny 4-feltsbro står ferdig over til Kråkerøy. Den nye Kråkerøybrua skal finansieres med bompenger, og det vil bli hytteeiere på Hvaler og de fastboende som sammen med Kråkerøys befolkning og Kråkerøy-bedrifter som trolig vil betale over 80 % av denne byggesummen. Ut i fra det faktum at vi med tilhørighet til Hvaler vil komme til å betale en stor andel av byggekostnadene, så burde en hvis prosentandel av bompengene fra den nye Kråkerøybrua bli avsatt til utbedring av blant annet riksvei 108 for å kunne finansiere blant annet gang og sykkelveier helt frem til Skjærhalden på Kirkeøy. Hvaler Hytteforening vil sende et forslag om dette i nærmeste fremtid. Vi har lagt bak oss en sommer med vekslende værtyper, men de som traff blink med valg av ferieuker i år fikk oppleve en god gammeldags solsommer her ut i vårt ferieparadis. Nå er høsten over oss med all sin fargeprakt. hytteeiere på Hvaler og de fastboende som sammen med Kråkerøys befolkning og Kråkerøybedrifter som trolig vil betale over 80 % av denne byggesummen. Ut i fra det faktum at vi med tilhørighet til Hvaler vil komme til å betale en stor andel av byggekostnadene, så burde en hvis prosentandel av bompengene fra den nye Kråkerøybrua bli avsatt til utbedring av riksvei 108 for å kunne finansiere blant annet gang og sykkelveier helt frem til Skjærhalden på Kirkeøy». Dette forslag er nå i 2010 fortsatt like aktuelt, og det er et faktum at det ennå ikke er bestemt hvor mye hver passering vil koste når den nye Kråkerøybrua står ferdig i mai Det siste konkrete forslaget som har fremkommet gjennom media når det gjelder HVALER-NYTT - NR. 3/ Til ALLE våre medlemmer og annonsører ønskes noen riktig fine høstdager! Gunnar Dahl-Johansen Leder beløpet, er kr. 20,- pr. passering. Vi foreslår derfor at minst 10 % fra hver bompassering blir avsatt og øremerket til utbygging av gang- og sykkelvei langs riksvei 108. Det vil bety at nedbetalingstiden av den nye brua vil bli forlenget, men det er noe vi alle kan leve med. Vi vil da kunne se frem imot en sikker hovedvei helt ut til ferieparadiset. Med et slikt vedtak kan planleggingen av gang- og sykkelvei starte allerede nå, slik at vi slipper å se at det startes opp et arbeid med å lage nytt rekkverk langs brua over Asmalsundet, slik det nå har blitt gjort på Skjelsbobrua. Planleggerne kan begynne å utarbeide et forslag til hvordan man kan få «hengt på» et 2 meter bredt fortau (gang- og sykkelvei) utenpå og langs med Kjøkøybrua, Puttesundbrua, Skjelsbobrua, og Asmalsundbrua. Resten av et slikt prosjekt burde være ren plankekjøring, men det koster penger! Mudder ved Belgen Hvaler Hytteforening har fra første dag markert ganske kraftig at vi IKKE ønsker noen form for dumping av mudder ved Belgen. I sakens anledning har vi den tilskrevet fylkesmannen og fått følgende svar tilbake: HVALER-NYTT - NR. 3/2010 5

6 Vi designer og ferdigstiller ditt bad! Kom innom og se vårt store utvalg av fliser og VVSprodukter Rolvsøyveien FRedRikstad - telefon: HVALER-NYTT - NR. 3/2010

7 «Kystverkets planer vil først bli behandlet av Fredrikstad kommune som en reguleringssak etter plan- og bygningsloven. Da vil det også foreligge en konsekvensutredning av tiltaket. I tillegg må Kystverket søke om mudre- og dumpetillatelse etter forurensningsforskriften. Hvaler hytteforening og fylkesmannen vil da få mulighet til å gjøre sine faglige vurderinger og fremme sine synspunkter i saken.» I løpet av de siste månedene har mye skjedd og konsekvensutredningen er nå fremlagt. Sammen med flere velforeninger, hytteforeninger, Oslofjordens Båteierunion og Naturvernforbundet i Fredrikstad og Østfold har det blitt avholdt flere fellesmøter. Alle har vi et felles mål: Å forhindre at det dumpes mudder ved Belgen. Samlet sett gjør Kystverket seg skyldig i å operere på egen hånd uten respekt for det internasjonale Vanndirektivet som Norge er tilsluttet, bryter intensjonene ved å planlegge redumping av delvis giftig masse, bryter forskriften 4 med miljømål for overflatevann og unnlater å følge opp tiltaksprogrammet spesifisert for Kystverkets ansvarsområde. Vi forventer at videre fremdrift i forhold til planprosessen blir pålagt stanset inntil Kystverket får et klart pålegg fra Fylkesmannen om å følge opp forskrifter, intensjoner og tiltaksprogram som er i samsvar med Vanndirektivet. Neste gang vi møter representanter for tiltakshaverne skal vi sammen synge Pål Nilsens refreng fra sangen «Snekka opp elva»: Snekka går opp, elva går ned det handler om knop strømmen er stri og kje. Snekka gjør 5 elva gjør 3 Vi vinner med 2 og det klarer seg det! Så uansett hva forståsegpåerne fortsetter å hevde, dritten kommer før eller siden til å havne ute hos oss. Det er kun et landdeponi som kan godtas, og det koster penger! Derfor uttalte vår nestleder, Mona Flemmen, på et av møtene: «Money talks», og det er det som det til syvende og sist kommer til å handle om. Vi har tatt konsekvensen av dette, og har på vårt siste styremøte vedtatt å bevilge kr ,- i vårt videre arbeid med denne saken, dersom det blir nødvendig med økonomiske bidrag fra vår side. Ha en fortreffelig høst! Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 3/2010 7

8 Åpningstider Mandag-Lørdag KL Søndag KL KIWI Skjærhalden har bank i butikk KIWI Skjærhalden har også BANK i butikk 8 HVALER-NYTT - NR. 3/2010

9 På årsmøtene i Hvaler Hytteforening avholdes det alltid medlemsmøte etter årsmøtets avslutning. Styret prøver hvert år å finne fram til enten et aktuelt emne, eller å få en kjent Hvalerperson til å holde et foredrag. Denne gang var det Hvalers ordfører Eivind N. Borge som holdt foredrag for foreningens medlemmer. Nedenfor gjengir vi et redigert utdrag av foredraget. Tusen takk til dere alle for invitasjonen. Det var ikke så rart at jeg sa ja til å komme hit til deres årsmøte. Jeg hadde så lyst til å komme hit og se hvordan dissa «fæle» badegjestene så ut. Nå har jeg ventet her en stund og sett på dere, men jeg har ikke funnet en enste en! Det er jo selvfølgelig å sette det på spissen, men vi har hørt denne påstanden ganske ofte her ute i Hvalersamfunnet. Selv om jeg er innflytter, i likhet med mange andre, så har jeg nok hørt: «Ja, dissa hyttefolka, dem kommer jo ut hit til Hvaler og bruker opp hele stedet. Ja det er fæle greier!» Men det er jo faktisk ikke sånn det er. Det er det slett ikke! Våre feriegjester og de som har fritidsbolig i Hvaler, er vel kanskje en av de største ressursene som Hvaler sitter på. Og det er derfor vi ønsker å ta vare på dere. Og det håper vi også kan gjenspeile seg i noe av det som jeg skal snakke om litt senere her. Hvaler hadde jo ikke sett sånn ut i dag, og jeg er faktisk ikke helt sikker på hvordan Hvaler hadde sett ut, uten dere som feriegjester og besøkende til Hvaler. Jeg er ikke sikker på at Hvaler hadde vært noe samfunn som hadde vært noe spesielt fint å leve i. Vi hadde ikke hatt noe infrastruktur, og vi hadde ikke hatt fastlandsvei. Det er jeg helt overbevist om. Jeg vet ikke om vi hadde hatt vann og avløp heller, og vi hadde i hvert fall ikke hatt 4000 fastboende og vel så det. Uten dere ville vi ha sett et samfunn som hadde vært utsatt for veldig stor fraflytting, på grunn av manglende infrastruktur, som omverdenen utvikler. Det hadde vært et samfunn som ikke hadde vært spesielt fint å bo i. Derfor setter i hvert fall jeg veldig stor pris på at dere er her. Vi vet at dere er en stor ressurs for Hvaler. Jeg vil selvfølgelig også benytte anledningen til å gratulere dere med et avholdt årsmøte. Jeg skjønte at det tok litt lengre tid, men sånn er det med årsmøter. Det er ikke alltid like lett å bli enige om alt mulig, men jeg ser at det er et årsmøte som mest sannsynlig har gått av stabelen på en grei og fin måte, siden jeg ser bare blide fjes her. Jeg har før dette møte fått en del spørsmål som dere kanskje er interessert i alle sammen, spesielt om de utfordringene vi står ovenfor. Jeg har lyst til å si litt om dette. Dere kjenner jo selvfølgelig Hvaler kommune veldig, veldig godt. Og noen av dere kjenner antageligvis Hvaler kommune mye bedre enn det jeg selv gjør. Hvaler kommune er jo i dag en kommune som fremstår som en rimelig veldrevet kommune, og HVALER-NYTT - NR. 3/2010 9

10 VI HAR FLYTTET! Byggvare Jernvare Maling Kjøkken Garderobe Nøkkelsliping Vårt nybygg finner du på Skjelsbo Industriområde ved Riksvei 108. Nye og gamle kunder ønskes hjertelig velkommen! Medlemmer av Hvaler Hytteforening gis rabatter ved fremvising av medlemskort. (Ikke på kampanjetilbud.) VeSTeRøy ByGG SKJELSBO INDUSTRIOMRÅDE - Epost: info@hvaler.byggern.no Telefon: Åpningstider: Mandag-torsdag Fredag Lørdag HVALER-NYTT - NR. 3/2010

11 siden jeg er ordfører i denne kommunen, så har jeg faktisk lyst til å skryte litt. Hvaler kommune er vel den kommunen i Østfold i dag, som fremstår i statistikkheftene som den mest veldrevne kommunen i Østfold. Det er ingen kommune i Østfold som har prosentvis så store overskudd som Hvaler kommune. Det er heller ingen kommune i Østfold og nesten ikke på landsbasis som bruker mindre penger pr innbygger på å utføre de tjenestene vi er pålagt å utføre. Vi mener også ut i fra de statistikkheftene å lese at vi leverer gjennomsnittlig de tjenestene som folk forventer, og i gjennomsnitt like bra som andre kommuner på landsbasis gjør. På noen tjenesteområder leverer vi faktisk bedre tjenester. Og som dere helt sikkert har observert, ramler det ikke noen lapp ned i postkassene deres, hvor vi ønsker å ta noen flere skattepenger i fra dere. Vi vil altså ikke ha noen eiendomsskatt. Det er heller ikke noe vi ønsker å ha i fremtida. Vi mener vi må forholde oss til de pengene vi har, og det må dere og alle andre gjøre også. Det er vel ikke stort vanskeligere med en kommuneøkonomi enn med en privatøkonomi. En må faktisk se i lommeboka hva en har igjen og så handle deretter. Altså sette tæring etter næring. Det er derfor vi ikke har innført eiendomsskatt i Hvaler, og kommer heller ikke til å gjøre det, verken på hus eller hytter. Men vi er jo fullstendig klar over at det blir utfordrende. Det er ikke alltid vi greier å levere de tjenestene vi skulle ønske å levere. Men det har noe med å forholde seg til de pengene vi har til rådighet, og så skal vi forsøke å levere de tjenestene så godt det er mulig ut i fra de rammene vi har. Nå vil jeg snakke litt om det som kanskje dere er mest interessert i: Utviklinga av fritidsboliger i Hvaler med hensyn til rulleringen av kommuneplan. Den ble behandlet på torsdag, og legges nå ut til høring. Der er det slik at, som dere sikkert har fått med dere, at vi blant annet ønsker å kunne øke maxarealene på hyttene. Det ønsker vi rett og slett fordi vi mener det er en bærekraftig utvikling i Hvaler-sammenheng. Vi ser jo at mange av de hyttene som er på Hvaler i dag ble bygd på 50-tallet og kanskje noe tidligere. Det kommer nye generasjoner til, det kommer barn, svigerbarn, som ønsker å oppholde i sammen med sine foreldre eller svigerforeldre og ikke minst besteforeldre. Da er det helt naturlig at den hytta som ble bygd på kanskje tallet begynner å bli litt trang. Jeg mener at det er bærekraftig utvikling å bygge ut et område som allerede er tatt i bruk, istedenfor å ta «høl» på altfor mange andre uberørte naturområder. Da mener vi at det er mye mer riktig å bruke det området som allerede er utnyttet, og utvide det, slik at vi kan få flere mennesker til Hvaler uten å ta i bruk uberørt natur. Dette er en bærekraftig utvikling, mener vi. Nå vil vi ikke få til noe økning i 100 meters beltet, der forblir hyttene på 70 kvadratmeter. Her møter vi for stor motstand hos regionale og sentrale myndigheter. Slik er det når vi blir overstyrte. Men dette har jo med allmennhetens tilgjengelighet å gjøre. Jeg har laget en rekke eksempler for de som er i mot dette, og jeg skal lage et veldig enkelt eksempel for dere nå på hvordan det går an å arrondere arealene våre uten at det er til noe drawback for allmennhetens tilgjengelighet. Hvis dere ser for dere en hytte som er 10 x 10 meter. Det er 100 kvadratmeter, dere HVALER-NYTT - NR. 3/

12 Selge hytte: Din private eiendomsmegler står klar! Kontakt oss dersom du ønsker en uforbindtlig prisvurdering først! telefon er: Stortorvet 5-7, 1607 Fredrikstad

13 er enige i det? Hvor langt er det å gå rundt den hytta? Det er 40 meter, ikke sant? Så kan vi, for å sette det på spissen, se for oss ei hytte som er 50 x 2 meter. Det er også 100 kvadratmeter. Hvor langt er det å gå rundt den hytta? Det er 104 meter, men med samme arealet. Det er faktisk hvordan vi utnytter det arealet vi har til disposisjon som er viktig, og det blir egentlig tøysete påstander å si at det blir mye lengre å gå rundt ei hytte som er på 100 kontra ei som er 70. Det er bare tøv. Du går ikke helt innpå ei hytte, du holder deg noe unna, og det er ingen som vil merke at hytta har blitt påbygd kvadratmeter. Det er sentrale myndigheter som sitter inne med sine regnekunnskaper, som kommer med sånt tøv som dette her. Men vi må forholde oss til det, det er de som sitter med innsigelsesmyndigheten, og vi greier ikke å få det til annerledes. Men lengre inne på landområdene våre, så har vi fått til en faktisk enda større økning enn vi håpet på. Det er her ikke kommet spesielt store innsigelser fra regionale og sentrale myndigheter, så vi ser da for oss at lengre inne på landområdene våre, så kan maxarealet nå økes opp til 125 kvadratmeter. Og det kan bli mye bra plass til barnebarn og svigerbarn. Det ser vi som en positiv utvikling. Så er det det med utbygging av nye fritidsboliger på Hvaler. Det er mange år siden det var lov å bygge nye hytter på Hvaler, men det har vi nå lagt inn i kommuneplanen. Det ser det ut som vi skal få til. Det har ikke kommet spesielle sterke signaler, verken i fra regionale eller sentrale myndigheter. Så vi ser vel for oss kanskje ca nye hytter på Hvaler nå i fremtida, som det blir anledning til å sette opp. Så får vi utvikle dette her videre. Vi turde ikke å presse dette her lengre enn det vi har gått nå, for da er det noen regionale og sentrale myndigheter som setter seg helt på hæla. Men det er en start! Vi mener at det er mulig å bygge flere fritidsboliger på Hvaler uten å ødelegge Hvalers særegenhet. Det er veldig mange som ønsker å bruke det uttrykket «særegenhet». Vi må ta vare på særegenheten sier de! Selvfølgelig skal vi det, men vi bør vel kanskje ta vare på den særegenheten og den særegne beskaffenheten som Hvaler har, uten å virke sære. Det tror jeg er viktig. Slik at vi ikke fremstår som noen særlinger her ute. Vi ønsker at folk skal komme til Hvaler, og være på Hvaler. Og alle er selvfølgelig hjertelig velkommen, skulle bare mangle. Jeg synes det er veldig gledelig jeg, når jeg ser sommergjestene våre begynner å komme tilbake igjen etter en lang vinter. Da blir det igjen litt liv og røre. Men det er klart at det er litt deilig når dere drar igjen også, jeg må innrømme det. For da blir køen litt kortere i butikken og sånn. Men, men vi savner dere når dere ikke er her. Sånn er det bare. Jeg har vært en tur på Skjærhalden i dag, og jeg regner med at det er noen andre som også skal dit senere i dag. Det er dere som skaper den trivselen ute på Skjærhalden og i Hvalersamfunnet for øvrig. Syversen og Olsen og Hansen som bor på Skjærhalden greier sikkert å skape trivsel de og, men jeg tror det hadde blitt langt i mellom folka der ute hvis vi bare skulle satse på innbyggsboende. Dere er med på å skape trivsel i Hvalersamfunnet. Illustrasjoner: side 9, Hvaler kommune. Side 11 0g 13 faksimile Aftenposten 17. og 18. august HVALER-NYTT - NR. 3/

14 Du har planene vi har byggevarene... Din byggevarebutikk på Hvaler enklere å få det gjort... Lammenes 14 HVALER-NYTT - NR. 3/2010

15 PAULS Hvalernøtter Her har Paul funnet fram nye spørsmål om Hvaler. Her er spørsmål om geografi, og historie, samt zoologi og om Hvalersamfunnet. Klarer du alle 15 uten å kikke på svarene er du god.vårt tips: Lag familekonkurranse. Svarene er på s Leder av Hvaler Hytteforening, Gunnar Dahl Johansen, var i sitt tidligere yrkesliv: a. Toller b. Fengselsbetjent c. Politimann 2. Ordfører på Hvaler, Eivind Borge, arbeidet tidligere som: a.rørlegger b.murer c.maler 3. I høst åpnes «Skjærgårdens hus», et senter knyttet til forvaltningen av nasjonalparken og skjærgården for øvrig. Hvor på Hvaler finner vi dette senteret? a.på Skjærhalden b. I Utgårdskilen ci Vikerhavna 4. Hva heter redningsskøyta som er stasjonert på Skjærhalden: a.r/s Roald Amundsen b. R/S Horn Flyer c. R/S Sun Flyer Hvilken skuespiller skjuler seg bak rollenavnet Philstrøm I TV-serien «Hvaler» a.torgeir Tveiten b.kalle Øby c.kim Haugen 6. Forbudet mot fiske av ål har gitt fart i fiske av Leppefisk på Hvaler. Hva benyttes denne til: a. Som ingrediens i Sushi b.for å fjerne lakselus c. rense oljesøl 7. Ligger Pikesten fyr på: a.skjellholmen (utløpet b. På Vikertangen c. Brattestø av Skjelsbusundet) 8. Biblioteket, som i dag ligger på Skjærhalden, er gjenstand for politisk debatt hvorfor? a. Aktuelt med nedleggelse b. Flytting til Rød c. Etabl. av bokbuss og 2010 har Hvaler tatt imot 30 flyktninger, flere enslige mindreårige. De kommer fra? a. Eritrea og Afghanistan b. Somalia og Irak c.kongo og Etiopia 10. Bl.a. i Skjelsbusundet er det fartsbegrensning på 5 knop. I hvilken tidsperiode? a. hele året b.01/06-31/08 c. 01/05-30/ I hekketiden er det forbudt å gå i land på bestemte områder i skjærgården. Når er hekketiden? a.15/04-15/07 b. 01/05-01/07 c. 01/06-01/ Hvalers høyeste punkt Bankerødkollen på Vesterøy er 72 m.o.h. Hvor dyp er Hvalerdypet beliggende i nasjonalparken Ytre Hvaler. a.ca. 260 m b.ca. 450 m c.ca. 490 m. 13. Hvilken kjent rederfamilie har sin bakgrunn fra Putten på Kirkeøy? a. Wilhelmsen b. Stolt-Nilsen c. Ditlev-Simonsen 14. Når ble brua over Skjelsbusundet åpnet? a.1959 b.1960 c HVALER-NYTT - NR. 3/

16 «Money Talks» mudring sk Av Torill Ottesen og Mona Flemmen. Illustrasjon: Pål Bugge. Tirsdag braket det løs igjen. Fredrikstad kommune i samarbeid med Kystverket sammenkalte til åpent informasjonsmøte vedrørende utbedring av Røsvikrenna. For oss hytteeiere betyr dette; informasjon om hvordan de skal kvitte seg med med den giftige muddermassen, nemlig ved å dumpe giften utenfor Belgen ved Kjøkøy! Hele seansen i den ærverdige gamle kantinen til Denofa Lilleborg på Øra var en farse av gamle foiler, overbevisning fra fagfolk om at muddermassen, som kan dumpes i vannet på 20 meters dyp, og at den vil bli liggende fordi strømforholdene i elva går i begge retninger! Kanskje enklere forklart ved at det øvre vannlaget har en strømretning sydover (utover mot Hvaler), mens de dypere vannlagene nærmere bunnen går nordover altså innover i elva. Konklusjonen på dette er derfor at om du dumper noe på bunnen så blir det liggende rolig for evig tid! Tatt i betraktning at det gjennom flere generasjoner har vært dumping av slam fra elva ved Belgen, viser måltakinger at «det aldri blir grunnere her»!; de skal dumpe 1,5 millioner m 3 hvor dumme tror de vi er, eller er det allikevel noe vi ikke har forstått? Til tross for mange tilsynelatende gode forklaringer kan vi ikke godta dumping av giftig mudder rett utenfor vår egen stuedør. Vi ser at bukter og badestrender tettes med siv og at mudderet sniker seg inn. Steder du på 70-tallet kunne vasse er i dag rene gjørmehull. Fastlandsveien har i tillegg gjort at vanngjennomstrømmingen har blitt minimal. Under møtet kom det også fram at alt avhenger av penger dvs. «money talks». Alt er mulig, den beste løsningen sett i et økonomisk perspektiv er å fjerne det øvre mudderlaget (ca 0,5 m) og lagre dette ved anlegget til Frevar i Fredrikstad. (Frevar er avfallsmottaket til Fredrikstad kommune og ligger ytterst på Øra). Resten av mudderet pumpes så opp på en lekter for så å bli dumpet det noen meter lenger ned i elva. Frevar har altså «vunnet» anbudsrunden på lagring av den aller giftigste delen av mudderet. Som prosjektlederen Gerd Smedstuen i Kystverket sa: «Frevar har vunnet anbudsrunden på pris og kvalitet». Det er klart at et deponianlegg som ligger «vegg-i-vegg» med der dumpingen skal foregå må «vinne». Kontrakt er enda ikke signert og derfor foreligger det ingen reelle tall på hva dette vil si. Mange gode innspill har kommet inn til tiltakshaverne til dette prosjektet, som er Fredrikstad kommune, og flere får vi håpe kommer inn før høringsfristen går ut Innspillene vil danne grunnlag for en konsekvensutredning som bystyret i Fredrikstad legger til grunn for sin endelige avgjørelse. Kystverket er ansvarlig for prosessen og arbeidet som skal utføres. Kystverkets arbeid med denne saken er også en del av den nasjonale transportplan som Regjeringen står bak. Over hele vår lange kyst skal lignede mudringer foregå. Det er derfor en stor mulighet for at den løsningen som blir lagt til grunn i utvidelsen av Borg Havn vil danne presedens for resten av landet. Forfatterne av denne artikkelen kan derfor heller ikke helt forstå hvorfor ikke gjenbruksverdien av utstyr som produseres og benyttes i dette prosjektet har vært et tema. Om det kjøpes 16 HVALER-NYTT - NR. 3/2010

17 skinndemokrati??? inn og legges til grunn en solid maskinpark, lektere osv. bør dette absolutt kunne fraktes til neste prosjekt. Det må også nevnes at i forbindelse med mudringen i Borg Havn skal det skje tilsvarende arbeid i Utgårdskilen. Prosjektet er beregnet til å starte opp og være i ferdig i perioden Uansett kommentarer og innspill som nå er kommet fram, enten det er fra losen i Fredrikstad eller Kystverket om at det er «vanskelige strømforhold» i elva er sikkert riktig. Det ingen som er motstander av utvidelsen i Borg havn! Det er full forståelse for at dette er viktig for å kunne ivareta den betydningen skipstrafikken har for næringslivet i Fredrikstad og Sarpsborg. Det er metoden og måten ting skal gjøre på. Alle har vi mudringen på Malmøykalven i Bunnefjorden og de etterspill denne saken har fått sterkt i minne. Vi ønsker ikke at noe slikt skal skje igjen. Vi vil ha lagret alt mudderet på land! Styret i Hvaler hytteforening håper også at våre medlemmer i stiller seg bak styrets vedtak om at dette er en sak som må følges nøye, og at styret involverer seg i den prosessen og i de fora hvor denne saken står på agendaen. Siste ord er ikke sagt i denne saken. Har du anledning, så still opp og vis engasjement det gjelder vårt nærområde og de konsekvenser dette får for kommende generasjoner. Husk det er mengder som tilsvarer 9 hotell Radisson Blu i Oslo som skal dumpes det er enorme masser! det er fullt mulig å lagre alt dette på land blant annet på Noah på Langøya i Oslofjorden. Innspill fra Noah er også at de ønsker seg dette mudderet for å dekke til det nordlige krateret slik at dette området kan åpnes for fri ferdsel! HVALER-NYTT - NR. 3/

18 I Kystverkets hefte «Budsjett 2010 årsplan» fra oktober 2009 finner vi nedenstående om mudring av Røsvikrenna, og dumping av mudderet. Vi ser her at Kystverket uttaler seg om «kvaliteten» på massen som foreslås dumpet ved Belgen. Det er ikke vanskelig å forstå at hyttefolket er engstelige for den forurensing dette kan føre med seg. Uthevelsen er gjort av oss. Røsvikrenna, Hvaler/Fredrikstad Del 1 Mudring Innseilingen til Borg Havn ligger i kommunene Hvaler og Fredrikstad i Østfold fylke. Farleden som går fra Vidgrunnen til Borg Havn ved Fredrikstad er ca. 18 km lang og stedvis smal og svingete. Glomma munner ut i Fredrikstad. Av hensyn til fremkommelighet, kapasitet og trafikksikkerhet er det et sterkt ønske og behov for en utbedring av leden i dette farvannet. Det er årlig rundt anløp til kaiene i området. Slik leden er nå, er det ikke mulig med møtende skipstrafikk. Snumanøver er også komplisert. Formålet er å øke bredden fra 90 m til 150 m og øke dybden fra 11,5 m til 13 meter samt etablere ny snuplass. Dette medfører at det må utdypes i hele Røsvikrenna, del 1. I tillegg til at leden er smal og svingete så er det tidvis sterk strøm. Dette henger sammen med vannføringen i Glomma. Strømforholdene vanskeliggjør manøvreringen. Tiltaket tar sikte på en utdyping som er tilfredsstillende for trafikkering med Panamax skip som har følgende maksimalmål: 12,5 m dypgående 33,0 m bredde 225 m lengde. Det er planlagt mudret 2,3 mill m 3 masser totalt inkl snuplass. For selve leden (eks snuplass) er det ca m 3 meget sterkt forurensa masser med PCB (SFT tilstandsklasse V) og ca m 3 sterkt forurensa med TBT (tilstandsklasse IV). Massene er også til dels markert forurensa, først og fremst med tungmetaller (tilstandsklasse III). Kystverket har utredet alternative opplegg for disponering av massene for å finne fram til en løsning som gir minst mulig miljøkonsekvenser. Disponeringsmetodene som peker seg ut er tildekket dypvannsdeponi i Belgen og lokal konsolidering/stabilisering. Valg av løsning vil skje i forbindelse med fylkesmannens og kommunens behandling av reguleringsplanen og behandling av søknadene etter Plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Kostnadsoverslaget er kr 225 mill for dypvannsdeponi. Dersom løsning med lokal stabilisering for de forurensede massene og dypvannsdeponi kun for rene masser er kostnaden beregnet til kr 260 mill 18 HVALER-NYTT - NR. 3/2010

19 Mord for åpen scene Jeg har ennå ikke vært nede i Bjørvika for å se på den nye operaen. Istedenfor å slikke sol på det hvite marmortaket har jeg tradisjonen tro stekt kroppen på svabergene på Hvaler. Jeg har aldri vært noen operagjenger, og var aldri i den gamle, men hver gang jeg er på hytta kan jeg overvære min helt egen forestilling - som trolig er en opera verdig. Åstedet Det er nemlig på fuglebrettet det skjer. Fuglesang, kjærlighet, intriger familier imellom og slåssing er noen av ingrediensene i de daglige forestillingene. Sågar mord for åpen scene har vi vært vitne til! Flere av områdets katter har nemlig funnet fram til fôringsplassen vår. En morgen hoppet plutselig en svart pusekatt opp og forsynte seg så fjæra føk av en av finkene som spiste frokost. Anneks og hybel Det er ingen tvil om at vi steller godt med fuglene våre. De har både hovedhus, anneks og en utspist kokosnøtt med store hull som hybel. I tillegg har vi et rør stappfullt med solsikkefrø, som gjerne tømmes i løpet av en time om morgenen. Egentlig bryter vi alle regler, for fuglene våre får bare mat i sommersesongen. Nå er Tekst og foto: Trine Dahl-Johansen den sesongen riktignok ganske lang i vår familie. Hytta er stort sett bebodd fra påsketider til oktober. Men i vintermånedene må de finne maten selv. Det ser ikke ut til å plage dem særlig. Hver vår kommer de tilbake fra varmere strøk og familiene øker stadig. Hierarki Det er et merkelig hierarki ved fôringsplassen. Grønnfinkene i sin store flokk liker seg ikke så godt i hovedhuset. Da foretrekker de heller å slåss om å tømme metallrøret for solsikkefrø, eller flokker seg på bakken til en felles frokost. Man skulle tro at de som var flest hadde rangen, men nei. Kommer sjefen sjøl, spettmeisen, viker de andre småfuglene. Flaggspetten jager alle, men den klarer ikke å sitte på røret og spise. Den fisker ut et solsikkefrø, flyr til nærmeste gren og knuser skallet der. I mellomtiden fortsetter småfuglene sin fest. Men kongene på haugen er ekornhannen og hans familie. Når en av buskehalene HVALER-NYTT - NR. 3/