STERNA HEFTE 4, 1966 (BD. 7, HEFTE 4 1

Transkript

1 STERNA HEFTE 4, 1966 (BD. 7, HEFTE 4 1

2

3 STERNA Tidsskrirt utgitt av Stavanger Museum og Norsk ornitologisk forening. Bind 7, hefte 4 Novem ber 1966 GRESSHOPPESANGERENS FOREKOMST I NORGE Av Tore Nielsen Det var i 1921 at Collett skrev om gresshoppesangeren, Locustclla rracvia (Bodd.): <Denne art, som i de seneste aar har vist sig sporadisk indenfor landets grxnser, tfir muligens forekomme normalt rugende i enkelte af de sydlige landsdele., - På dette tidspunkt var fuglen funnet to ganger i Norge. Begge ganger ble eksemplarene skutt, og arten kunne dermed bevislig innlemmes i den norske avifauna. Sammen med de av Collett omtalte funn, foreligger det ni hele 22 sikre observasjoner av arten. I tillegg kommer en observasjon fra 1949 (Vikedal i Ryfylke) som mi ansees som i det minste meget sannsynlig. De fleste observasjonene er gjort av fagfolk, og det er derfor bare i de frerreste tilfellene at iakttagelsene ikke er kontrollert, og hvor en kan tenke seg en eventuell forveksling med den nxrstående art, sumpsanger, Loctrstclla ltiscinioides (Savi). Denne mulighet synes ogsi å vare mindre, ettersom sistnevnte sanger har en

4 noe sydligere utbredclsc og cn mer spredt forekomst i Nord- Europa cnn gresshoppesangcrcn (enkelte funn i Sverige (Oland og Skhne) og en obscrvasjon i Danmark (Tinglev Mose, 1949)). Videre oppgis sumpsingercn å vxrc cn sky fugl (sml. nedenforstående observasjoncr), og sangen, som minner sterkt om gresshoppesangcrcns, er lavcrc og blgtcrc og oftest av kortere varighet enn sistncvntcs sang. - Dissc morncnter, samt sumpsangcrens ustripete ovcrsidc, kan imidlertid vxrc gode kjennemcrker for cvcntuclle frcmtidigc observasjoner. Obscrvasjorrcr for år Dct fgrstc ckscmplaret ble skutt av Collctt den 19. mai 1883 ved Hå på Jxren. Individet var trolig en hann. - Ncstc ckscmplar cr notcrt fra Asker i Akershus, da en syngcndc hann ble skutt av proprictxr Torgerscn dcn 10. juni Ifplge Collctt (Norges F~lglc) blc begge disse eksemplarene gitt til Univcrsitctsmuseet i Kristiania. Observasjoircr etter a"r Forse i 1949 (fra 9. juni og utover) blc det trcdjc, og dette Irhundrcts fgrstc ckscmplar obscrvcrt, idet A. Bernhoft-Osa og Hallvar Hognestad flere ganger så og hgrte en syngcndc hann i nxrheten av Smokkevatn på Jxren. - Omtrent samtidig (1 1. juni, samme år) observerte Helger Holgersen ct eksemplar vcd Store Stokkavatn nrr Stavanger. Også denne fuglen var cn syngcndc hann, og ctter opplysninger fra stedets befolkning blc den hgrt fgrstc gang den 10. mai. På bakgrunn av et radiokåseri som A. Bernhoft-Osa holdt i anledning funnct vcd Smokkcvatn, mottok kåsgren en rekke brev fra folk som mcntc de haddc hgrt og sett gresshoppesangeren. Blant disse brcvcne, som Bcrnhoft-Osa velvilligst har stilt til disposisjon, cr det ett som utmcrkcr seg, og som gir grunn til å tro at arten har forekommet i ct tredje ekscmplar dette år. Brevet er datcrt den 10. juni 1949, og obscrvatgrcn, Kåre Hamre, Vikedal i Ryfylke, skriver bh.: ahan sit i nokrc små dvergbuskar i kanten av ei ckra. Det som er dct Iggne mcd fuglen er at han sit på same plassen kvar kvcld og natt... Det er netsom cin slåmaskin som surrar. Og slik kan han syngja heila natta med korte pauser. Ein kvcld var to-tre stykkcr bortc ved plassen, og dei kom heilt

5 innpå den lille fuglen der han sat og sang.> - På spørsmål om Hamre kjente åkerriksen og sivsangeren, svarte han følgende for den første arten: <Eg trur ikkje eg har sett ho, men etter som folk seier skal ho mest vera like stor som ei måltrost. Denne fuglen son1 me såg var så liten at det kunne ikkje vera åkerriksa. Og sangen surrar likt heile tida, han kom ikkje stgytvis eller varierande... Det var ikkjc attmed nok0 vatn som fuglen sang og ikkje var det rpyr eller siv heller. Det var i utkanten av ei ekra, og det stod nokre små låge buskar og kratt., Neste obscrvasjon foreligger fra Åsta i Østerdalen, hvorfra Dagfinn Møller melder om ett eksemplar i tiden 15. juni-beg. av juli 1952, og et annet i dagene juni Sommeren 1953 ble fuglen hørt av Edv. K. Barth på Tarva i Sgr- Trgndelag. Fra 1954 har en tre observasjoner av gresshoppesangeren, i tillegg til den ovenfor nevnte. Olav Hagelund så og h~r~e en syngende hann i Stokke i Vestfold i dagene juni 1914, og fra Sæterstøa, på grcnsen mellom Akershus og Hcdmark, foreligger en observasjon i beg. av juni Likeledes ble fuglen hørt på Idse ved Stavanger i beg. av juni samme år (Gunnar Idsal i brev). Ved Tinnoset i Telemark ble arten notert i 1951, da Chr. Kittelsen observerte fuglen der om sommeren. Neste år, i 1956, ble den sett og hgrt av Alv-Ottar Folkestad i Folkestadbygda på Sunnmgre. Fuglen sang også i gråvær, og lot seg komme på 5-6 mcters avstand. I Bergens-området ble gresshoppesangeren første gang observert i 1960, da J. Fr. Willgohs så og hørte en syngende hann den 20. og 21. juni ved Kalandsvatn i Fana. Også denne fuglen var meget lite sky av seg, idet den lot seg aavspille~ på lydbånd på ned til en meters avstand uten å sjcneres. - Arten viste seg igjen i 1962, da nok en hann-fugl ble hørt og sett, men denne gang i Garnes i Haus (nær Bergen), av Jan Berge. I 1963 og 1964 ble fuglen observert på Gimra på Jaren av A. Bernhoft-Osa og forfatteren (nacrmere omtale av funnet nedenfor), og den 31. mai 1964 foreligger det annet funn av arten ved Kalandsvatn i Fana, hvor en syngende hann ble hørt av Rubin Sanson. 155

6 Året 1966 synes å ha vært et crekord-år, når det gjelder antall observasjoner av denne sangeren i Norge. Fgrste observasjonsdato er allerede 9. mai, da den ble hgrt ved Lille Stokkavatn ved Stavanger (Erling Andreassen i brev). Fuglen ble siste gang hort der den 12. mai. Et neste og meget interessant funn skriver seg fra Espegrend i Fana ved Bergen, hvor minst in fugl (en syngcndc hann) holdt til ved Biologisk Stasjon i tiden juni (Wim Vader og Tore Hpisæter). Biotopen var her fuktig villeng med småbusker, hundckjeks og hpye gress, og fuglen var daglig i flittig sang mellom kl. 23 og 02, periodisk og& utenfor disse tider. Etter ikke å ha blitt hgrt i ca. en måned, dukket fuglen opp igjen ca. 26. juli, og sang da mindre intenst i tre kvelder frem til ved 23-tiden. - En bemerkelscsverdig observasjon av fuglen gjorde Rubin Sanson den 15. juni, da den en tid av dagen satt og sang fra en tgrr hundekjeks (Anthriscfis silvestris). Etter en tids synging kom nok en gresshoppesanger smygende frem fra vegetasjonen, og denne fuglen entret opp langs samme plante og satt et gycblikk ved siden av den syngende hannen (!).- Dessverre ble denne observasjonen av to fugler samtidig, den eneste. Virt nordligste funn av gresshoppesangeren foreligger fra Finsis i Snåsa i Nord-Trgndelag. Også denne observasjonen er fra 1966, og fuglen er noten fra to separate iakttakelser av Per Brekken og Ivar Hjulstad. Fgrstnevnte antyder funnet (i brev) til å vxre ca. 10. juni, og Hjulstad mener 3 ha sctt to fugler samtidig den 7. juni (meddelt av Ame Aasgaard). På Gyl i Tingvoll kommune, Nordm~rc, sl og horte Erik Hagen en gresshoppesanger flere ganger i siste uke av juli Endelig foreligger en observasjon fra Moholtan ved Trondheim, hvor en syngcndc hann holdt til i en gammel bringcbxr-åker ved Hegdalen glrd, i tiden juni 1966 (Hivard Knotten i brev). Gressboppesattgcr På Gitttru, ]&ren, i 1963 og Det er takket være de to fugleinteresserte glrdbrukerc, brgdrene Tor og Ola Ramsdal, Gimra, at gresshoppesangeren ble funnet på Jrrcn disse 3r. Ved flere anledninger under sommeren

7 1963 hgrte de en merkelig, jevnt surrende asang, ute i den sumpige Gimramyren et stykke fra gården - dog uten at man den gang ble klar over hva som frembragte låten. Imidlertid hprte en av brdrene den sammen =sangen= under en tur over myren en sen junikveld det fglgcndc år. Ettersom asangen= var vedvarende og sterk, og mistenkelig lik gnissingen fra en stor gresshoppe, gikk han nzrmerc for om mulig å få en forklaring på lydfenomenet. Det var fra en busk låtene kom, og her kunne han ogsi plutselig skimte en liten fugl i intens ang. S-mmen med konservator A. Bernhoft-Osa, som fgrst ble un- derr~ttet om funnet, fikk jeg så kort tid etter anledning til å ta denne sjeldne gjesten i Øyesyn. - Under det fprste bespket på stedet, den 22. juni 1964, var fuglen i sterk sang, men viste i tillegg opphisselse og angstfenomener n?r vi oppholdt oss nar ved ct stgrre neslekratt. Siden hadde fuglen en lignende oppforsei også på et annet sted i myren. Begge disse stedene ble meget ngye unders9kt, i h?p om reirfunn, men denne letingen viste seg å bli resultatlgs. - Det ble heller aldri sett mer enn en fugl om gangen, og da fuglens to sterkt yndete sangplasser lå like ved de tiltenkte reirsteder, har det muligens bare vxrt vår forstyrrelse av sangbiotopcnc som har gjort fuglcn opphisset. I den fglgende tid hadde sangeren jevnlig opphold i myren, og således hdrte jeg den ved bespk p? lokaliteten på dagene 6., l l., 12 og 17. juli. Etter siste dato ble fuglen ikke hort eller sett, og sannsynligvis har den trukket vekk fra omrldet. Gimramyren utgj~r den nordlige delen av en delvis drenert og oppdyrket sumpstrekning, som med sin lengde av 4 km strekker seg til noe spr for Skashcim i Klepp kommune. Det er det samme myr-området som i sin mest vannrike del utgjorde det tidligere og da fuglerike Heigrevatnet, og som Collett omtaler i sine notater fra Joren. - Den del av Gimramyren hvori gresshoppesangeren holdt til, cr fortsatt for det meste udrcnert og sumpig. Området veksler niellom lyng- og kratt- (Befnla og Salix) bevokste torvmyrer, og sump-niyrer med rikelig vegetasjon av Sphagrttcttt, Cottrarrrw, Valeriarta og Angelica. Særlig disse fuktige partiene har et rikt insektliv, og fremviser b1.a. store mengder Diptera og Hymenoptcra.

8 Sarrgirrterrsitet og adfcrd. Gresshoppesangeren er kjent for å være en flittig og meget utholdende sanger. Dette fremgår også med all tydelighet fra de fleste norske observasjoner, idet en ofte har observert kontinuerlige sangperioder på 2 og 3 minutter. anordisk rekord, må vel tilfalle det fantastiske eksemplaret som ble observert av Olav Hagelund i Stokke i Vestfold (1954) - denne fuglen sang uavbrutt i hele 32 tiiinutter og 15 sekunder! Eksemplaret fra Gimra i 1964 må sies å ha vært mer on orm alt^ når det gjelder sangens lengde. Særlig under stille kvelder kunne den syngc vedvarende i lange stunder, og d ~ var t fantastisk å hore hvordan den asurrct, - nesten likt en gressklipper, enkelte ganger i mer enn 3 tninuttcr, og uten å strekke pusten>. Sangen begynte på klare kvelder oftest ved tiden, men i overskyet vxr kunnc den begynne tidligere, gjerne allerede ved 21-tiden. Under den lyseste tiden av dognet syntes sangeren for det meste å være taus, men sxrlig på varme dager kunnc den også synge midt pi dagen, og selv da ganske lenge. Således var den i intens sang et par timers tid fra ca. kl. 13 den 11. og 12. juli, men var deretter stille til bortimot midnatt. - Fuglens sang var også av ganske stor styrke, og den kunne med letthet hdres på opptil 300 meters avstand. Ellers synes det å vzre et sxrtrekk ved gresshoppesangeren at den er litc sky av seg, spesielt under sangen. Under observasjonen ved Moholtan nxr Trondheim kunne Håvard Knotten komm: fugleq på nedtil 4 meters hold. Og Olav Hagelund skriver i sin observasjon av arten, at den kom og satte seg 30 cm fra ansiktet hans, der den begynte å syngc. - Fullt så spakt var ikke eksemlare et fra Gimra. Imidlertid kunne en med letthet komme den på 5-6 meters hold uten at den lot seg forstyrre. Gikk en nxrmcrc, trakk den seg oftest bare inn i buskaset, der den ropet seg m-d opphissete varsellåter. Siden måtte en banke og slå i busken for å få den ut, og for å kunnc afolge den= til neste busk, bare noen få meter borte. - Under en slik <klapp-jakt, kunne den også fortsztte sangen etter en meget kort pause. Den satte seg da gjerne mcllorn greinene på en vierbusk, og lot sangstyrken variere ved å dreie hodet i forskjellige retninger.

9 Tilholdssted for grcs~hoppesan~cr Gimramyren, Jaeren, i 1963 og Pilen viser cn yndcc sangplass i et kratt av vier og lav bjgrk. - Fronr /hr bio/ope a/ Gititra, Icrcn, tubere the Grasshopper Warblm was obsrrvcd in 1963 atrd The arroiu ittdica/cs av favourite songpost in a scrrib of Salix attd Beitila. Foto: Tore Nielsen.

10 Når det gjelder fuglens bevegelser, synes disse å være smygende og forsiktige. Collett skriver b1.a.: 4Den holder altid til i krat eller straa i nærheden af jorden og sees meget sjelden i det fri eller paa en tregren. HØit op i trærne begiver den sig aldrig, og skal den passere en aabnere strxkning, iler den hurtigst muligt afsted mod de beskyttende buske., - Bernhoft-Osa skilder (Fnglene i Norden) også fuglens bevegelser ved reiret: <Det er meget vanskelig å finne reiret, ikke minst fordi fuglene smyger omkring i graset som rotter når de bygger, og de beveger seg alltid til fots når de kommer med mat til ungene.> Diskusjon. Ser en på observasjonsmaterialet av gresshoppesangeren i Norge, finner en at arten har forekommet i tiden 9. mai-ca. 26. juli, og at det for det meste bare er hanner, og enkelte fugl, som er registrert. Likevel er det i tre av tilfellene blitt observert også en annen fugl, som muligens har vært et ledsagende eksemplar av samme art. - Ved Kalandsvatn ved Bergen ble det (Willgohs, 1960) sett en fugl som ved sin oppførsel lignet den observerte hannen, men denne andre fuglen fikk en se bare meget kort og dessverre ikke tydelig nok. - I Finsås i Snåsa mener Hjulstad å ha sett to fugler samtidig den 7. juni 1966, og observasjonen fra Espegrcnd (Sanson, 15. juni 1966) synes å vzre sikker nok, ettersom de to fuglene en tid satt ved siden av hverandre. Selvom det i disse tilfellene kan være hunn-fugler som er sett, og har hatt opphold i områder som minner om sangerens hekkebiotoper, har vi likevel ennå ingen sikre indisier for at arten har ruget hos oss. Men det økende antall observasjoner skulle tyde på at arten er i ekspansjon, og en skulle derfor kunne tenke seg at gresshoppesangeren for fremtiden i det minste ble en av våre mer faste gjester. Utbredelse. Vår egen rase av gresshopp~san~ercn (Loctistella naevia naevia (Boddaert)), har en utbrcdclse som strekker seg over det meste av Europa, med gstgrense ved Uralfjellene. Lenger øst avlpses den

11 av andre raser. Områdets sydgrense går nokså skarpt over Nord- Spania og pstover langs 42" n. br. ti1,svartehavet. I Stlc*rige ble den fgrste gang observert i 19 13, da en fugl holdt til i onirådet ved munningen av Stong5lven i Roxen. Senere er dcn sett og hgrt også på en rekke andrc steder. - Som rugefugl ble den funnet i 1944 ved Hunneberg, siden ved Hornborgasjon i 1945 og 1947, og ved Storsjon i Gistrikland. I Finland forekommer den i den sydligc delen av landet, der dcn har vxrt hekkende i lengre tid. Om de dattske forhold skriver dr. Finn Salomonsen: efåtallig sommcrgzst (majljuli), oftest syngende ed, hyppigst i de syd- lige landsdele (Sgnderjylland, Lollind-Falster, Sydsjalland), kun enkelte nord for 56" N, og ingen nord for Limfjorden;.. har ynglet i Tinglev Mose, S~ndcrjylland, (2-4 par). Er tiltaget stærkt som sommergzst, isxr siden 1948-$; var tilfxldig sommergest , med ialt 11 rekorder, blev regelmassig somnicrgzst fra 1940, med 12 rekorder , derefter stark tiltagen, med 65 rekorder (ca. 140 individer iakttaget eller h ~rt) ~ Etter forskjellige rapporter synes gresshoppesangeren å ha en sydlig og sydøstlig trekkretning, og den regnes for å vxre en asiatisk art som ni er i ferd med i spre seg innover Europa i en vestlig retning. * Sml. med norske forhold (forf.). SUMMARY The occurrencc of the Grasshopper Warblcr (Lortrsfella nuevia (Bodd.), in Norway Thcre is a total of 23 observations of the Grasshopper Warbler in Norway. Two of the observations are prcvious to the year 1900, the rest were made in the period The bird has been met with from 9th May to ca. 26th July. Until now most of the observations dcal with single birds (singing males), but at least on one occasion two birds have been observed at the same time (Espegrend, Fana, 1966). Nevertheless there have becn no ccrtain signs of breeding yet. The Grasshopper Warbler has been found breeding in Finland, Swedcn and Denmark.

12 TABELL År og observasjonsstedcr for gressho~~rsatigcret~ i Norge Years and localities of the ol>servatiotis of the Grasshopper Warbler irr Norway 1. &/Year HS, Jxren, Rogaland (Collett). 2. Q w Asker, Akershus (propr. Torgersen). 3. w v Smokkevatn, Jxren, Rogaland (A. Bernhoft-Osa og Hailvar Hognestad). 4. B Store Stokkavatn, Stavanger, Rogaland (Holger Holgersen). 1. w B Vikedal, Ryfylke, Rogaland (Kåre Hamre). 6. w Åsta, Q)stcrdalen, Hedmark (Dagfinn Mgller). 7. B B Tarva, Spr-Trandelag (Edv. K. Barth). 8. Q Åsta, Østerdalen, Hedmark (Hans Prytz/ Dagfinn M~ller) 9. w» Stokke, Vestfold (Olav Hagelund). 10. B Q Sxterstga, Akershus (obs. ukjent). 11. w w Idse, Ryfylke, Rogaland (Gunnar Idsal). 12. D Tinnoset, Telemark (Chr. Kittelsen). 13. w Folkestad, Sunnmare (Alv-Ottar Folkestad). 14. a D Kalandsvatn, Fana, Hordaland (J. Fr. Willgohs). l. D D Garnes, Haus, Hordaland (Jan Berge/ J. Fr. Willgohs). 16. D B Gimra, Jxren, Rogaland (A. Bernhoft-Osa og Tore Nielsen) Gimra, Jsren, Rogaland (A. Bernhoft-Osa og Tore Nielscn). 18. B B Kalandsvatn, Fana, Hordaland (Rubin Sanson). 19. D v Lille Stokkavatn, Stavanger, Rogaland (Erling Andreassen). 20. w w Espegrend, Fana, Hordaland (Wirn Vader, Tore Hoisæter og Rubin Sanson). 21. D D FinsSs, SnSsa, Nord-Trondelag (Per Brekken og Ivar Hjulstad) Gyl, Tingvoll, Nordmgre (Erik Hagen). 23. B Moholtan, Tr.hcim, Ser-Trgndelag (HBvard Knotten)..

13

14 LITTERATUR B a r t h, E. K., : Kgl. N. Vid.selsk. Årb., Trondheim. Bcrnhoft-Osa, A., 1912: Firgletici A'orden bd. 1,Oslo. B o n d e s e n, P., 1918: Nordetis Ftrglc i Farver bd. 1, Kgbenhavn. C o l l c t t, R., 1921 : Norges Ftr~le bd. 1, Kristiania. Folkcstad, A.-O., 1963: Sferna bd. 1 s Hagelund, O., 1914: Fatrira bd. 7 s H a g e n, E., 1966: Sfertia bd. 7 s H o l g e r s e n, H., 1949: Fatrria bd. 2 s. 86. L p p p e n t h i n, B., 1946: Fortegtielse over Dattmarks Fugle, Kgbenhavn. Mpiler, D., 1915: Funna bd. 8 s. 38. S a l o m o n s c n, P., 1963 : Oivrsigt over Danmarks Fugle, Kgbenhavn. Willgohs, J. F., 1961:S/crttabd.4~ Willgohs, J. F., 1963: Stcrtia bd. 5 s. 220.

15 FURTHER OBSERVATIONS ON BIRDS IN THE NORTH ATLANTIC By Kåre Elgtrtork In a previous paper (Elgmork 1961) bird observations on a voyage from the Shetland Isles to Newfoundland were presented. Results of two subsequent crossings on the same route, westbound in August 1963 and eastbound in July 1964, can now be added.' A more systematic study of birds was carried out on these voyages. Obscrvations were made from about hours to about 2 1.O0 hours, during which period the visible area around the boat was searched with a pair of 8 X 30 binoculars for about half an hour at Icast every 2-3 hours, but usually at shorter intervals. The birds were identified by means of Peterson et al. (1954) and Peterson (1963). Latin nomenclature follows Peterson et al. (1954). It might be added that the observer had no special training in observing sea birds. Westbound voyage, August 1963 The ship was M/S Bergerrsfjord of the Norwegian America Line which on this trip made an average speed of about 20 knots. The route of the ship is shown in Fig. 1, and the noon positions together with weather and sea conditions are given in Table 1. It will be noted that the weather and sea conditions were quite stable during the voyage, the wind never exceeding fresh breeze, and the sea remaining from smooth to moderate. The sky was overcast most of the time. The number of birds observed on the route from the North Sea to Ambrose Light Vessel outside New York is shown in Fig. 1. Printcd at the expense of the Norturgian Cot~ttcil for Science and the iitimanities (Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd). " This trip to the United States of Amcrica was supported by a National Science Foundation Grant No. G

16 ayefi!ai!x aqi '(s!lu!~nls sti~vrrrla~) nxqnd aqa Aq paieu!~uop SEA iisuen ayi jo ucd umaca aqa aeqi I -%.J wosj uaas aq 1pfi 11 Sfiolaq SJ~~EM UC~!.I~LUV u! A~!~euiud Ou!~nmo asoqi pui! do1 aqa ie pm~~d JJC SJJIE.~ uaad -om3 u! AIU!ELU Bu!~nmo asoqi ieyi os P~%UWJC JJE sa!~ads a q ~.--,, - -. A < d :i * :l- d.- / - 2 *. -7- / i R., c- -'d- -.

17 (Rissa tridactyla), and the Gannet (Sltla bassana), whereas the western part was dominated by the Great Shearwater (Procellaria gravis) and Leach's Petrel (Oceanodrotrta leucorrhoa). These two groups seemed to replace each other on the transit. The Kittiwake, Gannet, and the Great Black-backed Gull (Lar~rs r>tarintts) were found in separated American and European populations, while the other species either showed a continuous distribution like the Fulmar or occurred on only one side. An exception is the Arctic Tern (Sterrra nracrzcra) which w3s obscrved only in mid-ocean, and which will be commented on later. Fig. 1 shows that the Fulmar and the Great Shearwater were the most abundant species, followed by the Kittiwake, Leach's Petrel, and the Gannet. An estimate of the total number of birds observed is given at the bottom of Fig. 1. The maximum number was found close to Newfoundland, with the Great Shearwater as thc most abundant spccies. Large numbers were also obscrved in mid-ocean at about 30" W, mostly Fulmars. The lowest numbers wcrc observed along the coast from Nova Scotia to Long Island. There was an increase in the number of birds as the ship approachcd close to land on both sides, especially on the western side. Eastbound voyage, 1-8 July 1964 The ship was M/S Oslofjord, also of the Norwegian America Linc, which on this voyage made an average speed of about 20 knots. The ship's course is given in Fig. 2, and the weather and sea conditions in Table 2. The weather during most of the voyage was bad, and during some periods obscrvations of birds were made impossible by dense fog and heavy min. These periods were, howevcr, of relatively short duration, less than 2-3 hours at a time, and should not have scriously influenced the observations. The wind during most of the trip was a light breeze and the sea was smooth. The bird observations are summerized in Fig. 2, which covers the route from New York to near Marsteinen Lighthouse off Ber-

18 gen in Norway. The course of the ship, espccially ncar Newfoundland, was a little further to the south than during the previous crossing. As on the westbound voyage in 1963, the two dominant specics wcrc thc Fulmar and the Great Shearwatcr, with the petrels in ncxt placc. Most species, exccpt the Fulinar and the gulls, showcd a relatively smaller frequency on this voyage. Thc birds in Fig. 2 are arrangcd in approximately the same sequencc as in Fig. 1, and it is interesting to sec that the fundamental pattern of distribution is the same in the two years. The European arcas are represented mainly by the Fulmar, Kittiwake, and Gannet, whose western limits of distribution drop off in the same sequcncc as in In 1964, however, the Great Blackbacked Gull was more abundant and the Guillemot (Uria nalgc) was observcd. On the American side the dominant spccies were the Great Shearwatcr and the pctrcls, as in This overall similarity in the pattern of distribution supports thc reliability of the observations. Thc iiiain differencc in distribution bctwccn the two years is the discontinuous occurrence of the Fulmar in 1964 with a largc maximum at about 45" not observed in the previous year. In 1964 thc Kittiwakc and the Gannet were observed only in the eastern part, and the two specics of large gulls were confined to coastal watcrs, thc Grcat Black-backcd Gull on the European side, and the Hcrring Gull (L. argcrrtalrrs) on the American side. Thv total number of birds observcd seems to have been smaller in 1964 than in 1963 over most of the area. Thcre was a maximum off Newfoundland, but much smallcr than the year before. This may, howevcr, be associated with the grcater distance from land in Thc cxtraordinary numbers of Fulmars at about 45" W on 4 July 1964 will be commented on later. Anothcr peak appeared to the north of Great Britain, rcprescnted mainly by the Fulmar and the Gannet. This is close to the breeding grounds of these birds in this area. Mininiuni numbers were nour, as last time, observed off thl coast of Nova Scotia and New England, areas which seemed on this transit to be the most barren as rcgards birdlife.

19 Fig. 2. Bird obsernations on the eastbound voyage in July Comments on the species F u l m a r, F~Jmartrs glucialis. On the westbound trip in August 1963, practically all Fulmars were seen in the air, while on the eastbound trip in July 1964 many wcre observed resting on the sea. In many instances the ship sailed through small flocks of Fulmars which only paddled away from the approach of the ship, partly by using their wings.

20 This strongcr tendency to rest on the water in the beginning of July 1964 in comparison with the end of August 1963 under the approximately same weather conditions, may be connected with the moult. Even if flight activity may not seriously be impaircd by the moult in this and the foliowing spccics (Palmer 1962), the birds may show a grcater tendency to rest on the water during the pcriod of the moult. Of special interest is the large flock of Fulmars observed at noon on 4 July 1964 far out at sea at about 45" W. To the left of the ship's course, a great number of Fulmars resting on the water coloured the sea white in the distance, and it was estimated that there wcre about 1,000 birds in the raft, but the real number may have been greater. The Fulmars werc conccntratcd in a rather restrictcd area: after only onc hour the number visible was reduced to about 70, and at hours on the same day, no Fulmars werc obscrved at all. This tremendous concentration of Fulmars far from the breeding grounds may have been associated with fishing activity in the area, as thrcc large sea-going fishing vesscls wcrc observed not far away. Howcvcr, the Fulmars apparently paid no attention to these boats, but were scattered about, mostly resting on the water, at a distance from them. Rankin & Duffey (1948) also observcd concentrations of Fulmars in areas of the mid-atlantic to the NE of thc present area. These authors assumed that these concentrations of birds were correlated with the distribution of food in the sea. On 5 July 1964 on the eastbound voyagc one Fulmar was seen, in the cvcning at about 33" W, that was darker than the others and most likely bclongcd to the dark phase. All the other Fulmars scen on both trips wcre of the light phase. G r e a t S h e a r w a t e r, Proccllaria gravis. This specics was observed all around the ship, often quite far off, and only occasionally in the wake. On the eastbound crossing in July 1964 more individuals were seen resting on the water than in August 1963, a phenomenon which may be associated with the moult as was suggested for the

21 Fulmar. The moult in this species is said to start in thc first part of July (Wynne-Edwards 193 5). That many Great Shearwatcrs wcre in moult in July 1964 could be secn from the whitish band on the upper surface of the wings (Wynne-Edwards 193 5, Kankin & Duffey 1948, Peterson et al. 1954, Palmer 1962). Pctrels. Identification of species in this group was difficult to make in the field as most birds were seen at a distance and the observer had no training in observing thcse birds. On the wcstbound crossing in 1963 all petrels close cnough for the tail to be distinguished were Leach's Petrels (Occanoiiro~~ra lczrcorrhoa) ; and on this crossing all petrcls were, therefore, with some reservation, assumed to be this species. This is supported by the facc that nonc of them followed the ship (Rankin & Duffey 1948, Pctcrson et al. 1954). On the eastbound crossing in 1964 it is most likely that two spccies wcre observcd. On the first two days of the voyage, up to about 65" W, the petrcls observed all followed in the wake of the ship and one bird als0 picked up something from the water. These birds were probably Wilson's Petrels (Oceanites occarricrrs). The petrcls seen later lookcd a littlc larger and stronger and never followcd in the wake but were seen mostly to the side of the ship. These birds were most likely Leach's Pctrels. Except for one observation all petrels werc scen west of 40" W, which corrcsponds very well with the range given by Rankin & Duffey ( 1948) for 0. leucorrboa. K i t t i w a k e, Rissa tridactyla. Both adults and juveniles were obscrved on both trips. On the castbound crossing in July 1964 juveniles were seen only on thc last day at about 3' W, betwcen thc Shetland Isles and Norway. On the westbound trip in August 1963 both adults and juveniles werc observed whcrcver the species occurrcd. The Kittiwake was absent from most of thc ~elagic zone, especially in July, which fits very well into the general picture of the migration of this species (cf., e.g., Rankin & Duffey 1948).

22 G a n n c t, Srila bassatra. On thc westbound crossing in August 1963 both adults and moulting juveniles werc sccn. On the eastbound crossing in July 1964 all birds obscrvcd wcre adults. On this voyagc a flock of about ten individuals was obscrvcd on 7 July at hours at about 6" \V, quite close to the ship. Some of the birds were diving, whilc othcrs lay on the watcr. Otherwise Ganncts were always observcd singly. Gulls. Thc Herring Gull (L. urgi~t~fafris) was obscrvcd only on the Amcrican side, and both times in the largest numbers off Long Island close to Ambrose Light Vcssel. A distinction between the Great and Lesser Black-backed Gulls could not always be made. The most certain idcntification was madc on the eastbound voyagc in 1964 off thc Norwegian coast. Herc thc birds were seen at close range and showcd the fleshcolourcd legs of the Great Black-backed (L. ~trarintrs). On the westbound crossing in 1963 the birds were a11 seen at a distancc. The spccies on the western side must havc bcen the Great Blackbackcd, but the few birds seen further east could also have been Lcsscr Black-backed gulls (L. friscus), which are the more pelagic of the two (Wynne-Edwards 1935). Sfcrcoraritis spp. The Great Skua, S. skrra, could be quite reliably identified in 1963, cven if the whitc patch on the wings was not seen, but not in 1964, whcn the birds wcrc scen at a long distancc. One Stercoraritis scen on 25 August 1963 at about 43" W was most likcly the Long-Tailcd Skua, S. lottgicaudtis, which was occasionally seen to rest on the watcr. More Sfercorarius spp. werc seen in August 1963 than in July In 1963 at about 28" W a Sfcrcoraritis was chased by three birds, most likely Arctic Terns.