STERNA HEFTE 4, 1966 (BD. 7, HEFTE 4 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STERNA HEFTE 4, 1966 (BD. 7, HEFTE 4 1"

Transkript

1 STERNA HEFTE 4, 1966 (BD. 7, HEFTE 4 1

2

3 STERNA Tidsskrirt utgitt av Stavanger Museum og Norsk ornitologisk forening. Bind 7, hefte 4 Novem ber 1966 GRESSHOPPESANGERENS FOREKOMST I NORGE Av Tore Nielsen Det var i 1921 at Collett skrev om gresshoppesangeren, Locustclla rracvia (Bodd.): <Denne art, som i de seneste aar har vist sig sporadisk indenfor landets grxnser, tfir muligens forekomme normalt rugende i enkelte af de sydlige landsdele., - På dette tidspunkt var fuglen funnet to ganger i Norge. Begge ganger ble eksemplarene skutt, og arten kunne dermed bevislig innlemmes i den norske avifauna. Sammen med de av Collett omtalte funn, foreligger det ni hele 22 sikre observasjoner av arten. I tillegg kommer en observasjon fra 1949 (Vikedal i Ryfylke) som mi ansees som i det minste meget sannsynlig. De fleste observasjonene er gjort av fagfolk, og det er derfor bare i de frerreste tilfellene at iakttagelsene ikke er kontrollert, og hvor en kan tenke seg en eventuell forveksling med den nxrstående art, sumpsanger, Loctrstclla ltiscinioides (Savi). Denne mulighet synes ogsi å vare mindre, ettersom sistnevnte sanger har en

4 noe sydligere utbredclsc og cn mer spredt forekomst i Nord- Europa cnn gresshoppesangcrcn (enkelte funn i Sverige (Oland og Skhne) og en obscrvasjon i Danmark (Tinglev Mose, 1949)). Videre oppgis sumpsingercn å vxrc cn sky fugl (sml. nedenforstående observasjoncr), og sangen, som minner sterkt om gresshoppesangcrcns, er lavcrc og blgtcrc og oftest av kortere varighet enn sistncvntcs sang. - Dissc morncnter, samt sumpsangcrens ustripete ovcrsidc, kan imidlertid vxrc gode kjennemcrker for cvcntuclle frcmtidigc observasjoner. Obscrvasjorrcr for år Dct fgrstc ckscmplaret ble skutt av Collctt den 19. mai 1883 ved Hå på Jxren. Individet var trolig en hann. - Ncstc ckscmplar cr notcrt fra Asker i Akershus, da en syngcndc hann ble skutt av proprictxr Torgerscn dcn 10. juni Ifplge Collctt (Norges F~lglc) blc begge disse eksemplarene gitt til Univcrsitctsmuseet i Kristiania. Observasjoircr etter a"r Forse i 1949 (fra 9. juni og utover) blc det trcdjc, og dette Irhundrcts fgrstc ckscmplar obscrvcrt, idet A. Bernhoft-Osa og Hallvar Hognestad flere ganger så og hgrte en syngcndc hann i nxrheten av Smokkevatn på Jxren. - Omtrent samtidig (1 1. juni, samme år) observerte Helger Holgersen ct eksemplar vcd Store Stokkavatn nrr Stavanger. Også denne fuglen var cn syngcndc hann, og ctter opplysninger fra stedets befolkning blc den hgrt fgrstc gang den 10. mai. På bakgrunn av et radiokåseri som A. Bernhoft-Osa holdt i anledning funnct vcd Smokkcvatn, mottok kåsgren en rekke brev fra folk som mcntc de haddc hgrt og sett gresshoppesangeren. Blant disse brcvcne, som Bcrnhoft-Osa velvilligst har stilt til disposisjon, cr det ett som utmcrkcr seg, og som gir grunn til å tro at arten har forekommet i ct tredje ekscmplar dette år. Brevet er datcrt den 10. juni 1949, og obscrvatgrcn, Kåre Hamre, Vikedal i Ryfylke, skriver bh.: ahan sit i nokrc små dvergbuskar i kanten av ei ckra. Det som er dct Iggne mcd fuglen er at han sit på same plassen kvar kvcld og natt... Det er netsom cin slåmaskin som surrar. Og slik kan han syngja heila natta med korte pauser. Ein kvcld var to-tre stykkcr bortc ved plassen, og dei kom heilt

5 innpå den lille fuglen der han sat og sang.> - På spørsmål om Hamre kjente åkerriksen og sivsangeren, svarte han følgende for den første arten: <Eg trur ikkje eg har sett ho, men etter som folk seier skal ho mest vera like stor som ei måltrost. Denne fuglen son1 me såg var så liten at det kunne ikkje vera åkerriksa. Og sangen surrar likt heile tida, han kom ikkje stgytvis eller varierande... Det var ikkjc attmed nok0 vatn som fuglen sang og ikkje var det rpyr eller siv heller. Det var i utkanten av ei ekra, og det stod nokre små låge buskar og kratt., Neste obscrvasjon foreligger fra Åsta i Østerdalen, hvorfra Dagfinn Møller melder om ett eksemplar i tiden 15. juni-beg. av juli 1952, og et annet i dagene juni Sommeren 1953 ble fuglen hørt av Edv. K. Barth på Tarva i Sgr- Trgndelag. Fra 1954 har en tre observasjoner av gresshoppesangeren, i tillegg til den ovenfor nevnte. Olav Hagelund så og h~r~e en syngende hann i Stokke i Vestfold i dagene juni 1914, og fra Sæterstøa, på grcnsen mellom Akershus og Hcdmark, foreligger en observasjon i beg. av juni Likeledes ble fuglen hørt på Idse ved Stavanger i beg. av juni samme år (Gunnar Idsal i brev). Ved Tinnoset i Telemark ble arten notert i 1951, da Chr. Kittelsen observerte fuglen der om sommeren. Neste år, i 1956, ble den sett og hgrt av Alv-Ottar Folkestad i Folkestadbygda på Sunnmgre. Fuglen sang også i gråvær, og lot seg komme på 5-6 mcters avstand. I Bergens-området ble gresshoppesangeren første gang observert i 1960, da J. Fr. Willgohs så og hørte en syngende hann den 20. og 21. juni ved Kalandsvatn i Fana. Også denne fuglen var meget lite sky av seg, idet den lot seg aavspille~ på lydbånd på ned til en meters avstand uten å sjcneres. - Arten viste seg igjen i 1962, da nok en hann-fugl ble hørt og sett, men denne gang i Garnes i Haus (nær Bergen), av Jan Berge. I 1963 og 1964 ble fuglen observert på Gimra på Jaren av A. Bernhoft-Osa og forfatteren (nacrmere omtale av funnet nedenfor), og den 31. mai 1964 foreligger det annet funn av arten ved Kalandsvatn i Fana, hvor en syngende hann ble hørt av Rubin Sanson. 155

6 Året 1966 synes å ha vært et crekord-år, når det gjelder antall observasjoner av denne sangeren i Norge. Fgrste observasjonsdato er allerede 9. mai, da den ble hgrt ved Lille Stokkavatn ved Stavanger (Erling Andreassen i brev). Fuglen ble siste gang hort der den 12. mai. Et neste og meget interessant funn skriver seg fra Espegrend i Fana ved Bergen, hvor minst in fugl (en syngcndc hann) holdt til ved Biologisk Stasjon i tiden juni (Wim Vader og Tore Hpisæter). Biotopen var her fuktig villeng med småbusker, hundckjeks og hpye gress, og fuglen var daglig i flittig sang mellom kl. 23 og 02, periodisk og& utenfor disse tider. Etter ikke å ha blitt hgrt i ca. en måned, dukket fuglen opp igjen ca. 26. juli, og sang da mindre intenst i tre kvelder frem til ved 23-tiden. - En bemerkelscsverdig observasjon av fuglen gjorde Rubin Sanson den 15. juni, da den en tid av dagen satt og sang fra en tgrr hundekjeks (Anthriscfis silvestris). Etter en tids synging kom nok en gresshoppesanger smygende frem fra vegetasjonen, og denne fuglen entret opp langs samme plante og satt et gycblikk ved siden av den syngende hannen (!).- Dessverre ble denne observasjonen av to fugler samtidig, den eneste. Virt nordligste funn av gresshoppesangeren foreligger fra Finsis i Snåsa i Nord-Trgndelag. Også denne observasjonen er fra 1966, og fuglen er noten fra to separate iakttakelser av Per Brekken og Ivar Hjulstad. Fgrstnevnte antyder funnet (i brev) til å vxre ca. 10. juni, og Hjulstad mener 3 ha sctt to fugler samtidig den 7. juni (meddelt av Ame Aasgaard). På Gyl i Tingvoll kommune, Nordm~rc, sl og horte Erik Hagen en gresshoppesanger flere ganger i siste uke av juli Endelig foreligger en observasjon fra Moholtan ved Trondheim, hvor en syngcndc hann holdt til i en gammel bringcbxr-åker ved Hegdalen glrd, i tiden juni 1966 (Hivard Knotten i brev). Gressboppesattgcr På Gitttru, ]&ren, i 1963 og Det er takket være de to fugleinteresserte glrdbrukerc, brgdrene Tor og Ola Ramsdal, Gimra, at gresshoppesangeren ble funnet på Jrrcn disse 3r. Ved flere anledninger under sommeren

7 1963 hgrte de en merkelig, jevnt surrende asang, ute i den sumpige Gimramyren et stykke fra gården - dog uten at man den gang ble klar over hva som frembragte låten. Imidlertid hprte en av brdrene den sammen =sangen= under en tur over myren en sen junikveld det fglgcndc år. Ettersom asangen= var vedvarende og sterk, og mistenkelig lik gnissingen fra en stor gresshoppe, gikk han nzrmerc for om mulig å få en forklaring på lydfenomenet. Det var fra en busk låtene kom, og her kunne han ogsi plutselig skimte en liten fugl i intens ang. S-mmen med konservator A. Bernhoft-Osa, som fgrst ble un- derr~ttet om funnet, fikk jeg så kort tid etter anledning til å ta denne sjeldne gjesten i Øyesyn. - Under det fprste bespket på stedet, den 22. juni 1964, var fuglen i sterk sang, men viste i tillegg opphisselse og angstfenomener n?r vi oppholdt oss nar ved ct stgrre neslekratt. Siden hadde fuglen en lignende oppforsei også på et annet sted i myren. Begge disse stedene ble meget ngye unders9kt, i h?p om reirfunn, men denne letingen viste seg å bli resultatlgs. - Det ble heller aldri sett mer enn en fugl om gangen, og da fuglens to sterkt yndete sangplasser lå like ved de tiltenkte reirsteder, har det muligens bare vxrt vår forstyrrelse av sangbiotopcnc som har gjort fuglcn opphisset. I den fglgende tid hadde sangeren jevnlig opphold i myren, og således hdrte jeg den ved bespk p? lokaliteten på dagene 6., l l., 12 og 17. juli. Etter siste dato ble fuglen ikke hort eller sett, og sannsynligvis har den trukket vekk fra omrldet. Gimramyren utgj~r den nordlige delen av en delvis drenert og oppdyrket sumpstrekning, som med sin lengde av 4 km strekker seg til noe spr for Skashcim i Klepp kommune. Det er det samme myr-området som i sin mest vannrike del utgjorde det tidligere og da fuglerike Heigrevatnet, og som Collett omtaler i sine notater fra Joren. - Den del av Gimramyren hvori gresshoppesangeren holdt til, cr fortsatt for det meste udrcnert og sumpig. Området veksler niellom lyng- og kratt- (Befnla og Salix) bevokste torvmyrer, og sump-niyrer med rikelig vegetasjon av Sphagrttcttt, Cottrarrrw, Valeriarta og Angelica. Særlig disse fuktige partiene har et rikt insektliv, og fremviser b1.a. store mengder Diptera og Hymenoptcra.

8 Sarrgirrterrsitet og adfcrd. Gresshoppesangeren er kjent for å være en flittig og meget utholdende sanger. Dette fremgår også med all tydelighet fra de fleste norske observasjoner, idet en ofte har observert kontinuerlige sangperioder på 2 og 3 minutter. anordisk rekord, må vel tilfalle det fantastiske eksemplaret som ble observert av Olav Hagelund i Stokke i Vestfold (1954) - denne fuglen sang uavbrutt i hele 32 tiiinutter og 15 sekunder! Eksemplaret fra Gimra i 1964 må sies å ha vært mer on orm alt^ når det gjelder sangens lengde. Særlig under stille kvelder kunne den syngc vedvarende i lange stunder, og d ~ var t fantastisk å hore hvordan den asurrct, - nesten likt en gressklipper, enkelte ganger i mer enn 3 tninuttcr, og uten å strekke pusten>. Sangen begynte på klare kvelder oftest ved tiden, men i overskyet vxr kunnc den begynne tidligere, gjerne allerede ved 21-tiden. Under den lyseste tiden av dognet syntes sangeren for det meste å være taus, men sxrlig på varme dager kunnc den også synge midt pi dagen, og selv da ganske lenge. Således var den i intens sang et par timers tid fra ca. kl. 13 den 11. og 12. juli, men var deretter stille til bortimot midnatt. - Fuglens sang var også av ganske stor styrke, og den kunne med letthet hdres på opptil 300 meters avstand. Ellers synes det å vzre et sxrtrekk ved gresshoppesangeren at den er litc sky av seg, spesielt under sangen. Under observasjonen ved Moholtan nxr Trondheim kunne Håvard Knotten komm: fugleq på nedtil 4 meters hold. Og Olav Hagelund skriver i sin observasjon av arten, at den kom og satte seg 30 cm fra ansiktet hans, der den begynte å syngc. - Fullt så spakt var ikke eksemlare et fra Gimra. Imidlertid kunne en med letthet komme den på 5-6 meters hold uten at den lot seg forstyrre. Gikk en nxrmcrc, trakk den seg oftest bare inn i buskaset, der den ropet seg m-d opphissete varsellåter. Siden måtte en banke og slå i busken for å få den ut, og for å kunnc afolge den= til neste busk, bare noen få meter borte. - Under en slik <klapp-jakt, kunne den også fortsztte sangen etter en meget kort pause. Den satte seg da gjerne mcllorn greinene på en vierbusk, og lot sangstyrken variere ved å dreie hodet i forskjellige retninger.

9 Tilholdssted for grcs~hoppesan~cr Gimramyren, Jaeren, i 1963 og Pilen viser cn yndcc sangplass i et kratt av vier og lav bjgrk. - Fronr /hr bio/ope a/ Gititra, Icrcn, tubere the Grasshopper Warblm was obsrrvcd in 1963 atrd The arroiu ittdica/cs av favourite songpost in a scrrib of Salix attd Beitila. Foto: Tore Nielsen.

10 Når det gjelder fuglens bevegelser, synes disse å være smygende og forsiktige. Collett skriver b1.a.: 4Den holder altid til i krat eller straa i nærheden af jorden og sees meget sjelden i det fri eller paa en tregren. HØit op i trærne begiver den sig aldrig, og skal den passere en aabnere strxkning, iler den hurtigst muligt afsted mod de beskyttende buske., - Bernhoft-Osa skilder (Fnglene i Norden) også fuglens bevegelser ved reiret: <Det er meget vanskelig å finne reiret, ikke minst fordi fuglene smyger omkring i graset som rotter når de bygger, og de beveger seg alltid til fots når de kommer med mat til ungene.> Diskusjon. Ser en på observasjonsmaterialet av gresshoppesangeren i Norge, finner en at arten har forekommet i tiden 9. mai-ca. 26. juli, og at det for det meste bare er hanner, og enkelte fugl, som er registrert. Likevel er det i tre av tilfellene blitt observert også en annen fugl, som muligens har vært et ledsagende eksemplar av samme art. - Ved Kalandsvatn ved Bergen ble det (Willgohs, 1960) sett en fugl som ved sin oppførsel lignet den observerte hannen, men denne andre fuglen fikk en se bare meget kort og dessverre ikke tydelig nok. - I Finsås i Snåsa mener Hjulstad å ha sett to fugler samtidig den 7. juni 1966, og observasjonen fra Espegrcnd (Sanson, 15. juni 1966) synes å vzre sikker nok, ettersom de to fuglene en tid satt ved siden av hverandre. Selvom det i disse tilfellene kan være hunn-fugler som er sett, og har hatt opphold i områder som minner om sangerens hekkebiotoper, har vi likevel ennå ingen sikre indisier for at arten har ruget hos oss. Men det økende antall observasjoner skulle tyde på at arten er i ekspansjon, og en skulle derfor kunne tenke seg at gresshoppesangeren for fremtiden i det minste ble en av våre mer faste gjester. Utbredelse. Vår egen rase av gresshopp~san~ercn (Loctistella naevia naevia (Boddaert)), har en utbrcdclse som strekker seg over det meste av Europa, med gstgrense ved Uralfjellene. Lenger øst avlpses den

11 av andre raser. Områdets sydgrense går nokså skarpt over Nord- Spania og pstover langs 42" n. br. ti1,svartehavet. I Stlc*rige ble den fgrste gang observert i 19 13, da en fugl holdt til i onirådet ved munningen av Stong5lven i Roxen. Senere er dcn sett og hgrt også på en rekke andrc steder. - Som rugefugl ble den funnet i 1944 ved Hunneberg, siden ved Hornborgasjon i 1945 og 1947, og ved Storsjon i Gistrikland. I Finland forekommer den i den sydligc delen av landet, der dcn har vxrt hekkende i lengre tid. Om de dattske forhold skriver dr. Finn Salomonsen: efåtallig sommcrgzst (majljuli), oftest syngende ed, hyppigst i de syd- lige landsdele (Sgnderjylland, Lollind-Falster, Sydsjalland), kun enkelte nord for 56" N, og ingen nord for Limfjorden;.. har ynglet i Tinglev Mose, S~ndcrjylland, (2-4 par). Er tiltaget stærkt som sommergzst, isxr siden 1948-$; var tilfxldig sommergest , med ialt 11 rekorder, blev regelmassig somnicrgzst fra 1940, med 12 rekorder , derefter stark tiltagen, med 65 rekorder (ca. 140 individer iakttaget eller h ~rt) ~ Etter forskjellige rapporter synes gresshoppesangeren å ha en sydlig og sydøstlig trekkretning, og den regnes for å vxre en asiatisk art som ni er i ferd med i spre seg innover Europa i en vestlig retning. * Sml. med norske forhold (forf.). SUMMARY The occurrencc of the Grasshopper Warblcr (Lortrsfella nuevia (Bodd.), in Norway Thcre is a total of 23 observations of the Grasshopper Warbler in Norway. Two of the observations are prcvious to the year 1900, the rest were made in the period The bird has been met with from 9th May to ca. 26th July. Until now most of the observations dcal with single birds (singing males), but at least on one occasion two birds have been observed at the same time (Espegrend, Fana, 1966). Nevertheless there have becn no ccrtain signs of breeding yet. The Grasshopper Warbler has been found breeding in Finland, Swedcn and Denmark.

12 TABELL År og observasjonsstedcr for gressho~~rsatigcret~ i Norge Years and localities of the ol>servatiotis of the Grasshopper Warbler irr Norway 1. &/Year HS, Jxren, Rogaland (Collett). 2. Q w Asker, Akershus (propr. Torgersen). 3. w v Smokkevatn, Jxren, Rogaland (A. Bernhoft-Osa og Hailvar Hognestad). 4. B Store Stokkavatn, Stavanger, Rogaland (Holger Holgersen). 1. w B Vikedal, Ryfylke, Rogaland (Kåre Hamre). 6. w Åsta, Q)stcrdalen, Hedmark (Dagfinn Mgller). 7. B B Tarva, Spr-Trandelag (Edv. K. Barth). 8. Q Åsta, Østerdalen, Hedmark (Hans Prytz/ Dagfinn M~ller) 9. w» Stokke, Vestfold (Olav Hagelund). 10. B Q Sxterstga, Akershus (obs. ukjent). 11. w w Idse, Ryfylke, Rogaland (Gunnar Idsal). 12. D Tinnoset, Telemark (Chr. Kittelsen). 13. w Folkestad, Sunnmare (Alv-Ottar Folkestad). 14. a D Kalandsvatn, Fana, Hordaland (J. Fr. Willgohs). l. D D Garnes, Haus, Hordaland (Jan Berge/ J. Fr. Willgohs). 16. D B Gimra, Jxren, Rogaland (A. Bernhoft-Osa og Tore Nielsen) Gimra, Jsren, Rogaland (A. Bernhoft-Osa og Tore Nielscn). 18. B B Kalandsvatn, Fana, Hordaland (Rubin Sanson). 19. D v Lille Stokkavatn, Stavanger, Rogaland (Erling Andreassen). 20. w w Espegrend, Fana, Hordaland (Wirn Vader, Tore Hoisæter og Rubin Sanson). 21. D D FinsSs, SnSsa, Nord-Trondelag (Per Brekken og Ivar Hjulstad) Gyl, Tingvoll, Nordmgre (Erik Hagen). 23. B Moholtan, Tr.hcim, Ser-Trgndelag (HBvard Knotten)..

13

14 LITTERATUR B a r t h, E. K., : Kgl. N. Vid.selsk. Årb., Trondheim. Bcrnhoft-Osa, A., 1912: Firgletici A'orden bd. 1,Oslo. B o n d e s e n, P., 1918: Nordetis Ftrglc i Farver bd. 1, Kgbenhavn. C o l l c t t, R., 1921 : Norges Ftr~le bd. 1, Kristiania. Folkcstad, A.-O., 1963: Sferna bd. 1 s Hagelund, O., 1914: Fatrira bd. 7 s H a g e n, E., 1966: Sfertia bd. 7 s H o l g e r s e n, H., 1949: Fatrria bd. 2 s. 86. L p p p e n t h i n, B., 1946: Fortegtielse over Dattmarks Fugle, Kgbenhavn. Mpiler, D., 1915: Funna bd. 8 s. 38. S a l o m o n s c n, P., 1963 : Oivrsigt over Danmarks Fugle, Kgbenhavn. Willgohs, J. F., 1961:S/crttabd.4~ Willgohs, J. F., 1963: Stcrtia bd. 5 s. 220.

15 FURTHER OBSERVATIONS ON BIRDS IN THE NORTH ATLANTIC By Kåre Elgtrtork In a previous paper (Elgmork 1961) bird observations on a voyage from the Shetland Isles to Newfoundland were presented. Results of two subsequent crossings on the same route, westbound in August 1963 and eastbound in July 1964, can now be added.' A more systematic study of birds was carried out on these voyages. Obscrvations were made from about hours to about 2 1.O0 hours, during which period the visible area around the boat was searched with a pair of 8 X 30 binoculars for about half an hour at Icast every 2-3 hours, but usually at shorter intervals. The birds were identified by means of Peterson et al. (1954) and Peterson (1963). Latin nomenclature follows Peterson et al. (1954). It might be added that the observer had no special training in observing sea birds. Westbound voyage, August 1963 The ship was M/S Bergerrsfjord of the Norwegian America Line which on this trip made an average speed of about 20 knots. The route of the ship is shown in Fig. 1, and the noon positions together with weather and sea conditions are given in Table 1. It will be noted that the weather and sea conditions were quite stable during the voyage, the wind never exceeding fresh breeze, and the sea remaining from smooth to moderate. The sky was overcast most of the time. The number of birds observed on the route from the North Sea to Ambrose Light Vessel outside New York is shown in Fig. 1. Printcd at the expense of the Norturgian Cot~ttcil for Science and the iitimanities (Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd). " This trip to the United States of Amcrica was supported by a National Science Foundation Grant No. G

16 ayefi!ai!x aqi '(s!lu!~nls sti~vrrrla~) nxqnd aqa Aq paieu!~uop SEA iisuen ayi jo ucd umaca aqa aeqi I -%.J wosj uaas aq 1pfi 11 Sfiolaq SJ~~EM UC~!.I~LUV u! A~!~euiud Ou!~nmo asoqi pui! do1 aqa ie pm~~d JJC SJJIE.~ uaad -om3 u! AIU!ELU Bu!~nmo asoqi ieyi os P~%UWJC JJE sa!~ads a q ~.--,, - -. A < d :i * :l- d.- / - 2 *. -7- / i R., c- -'d- -.

17 (Rissa tridactyla), and the Gannet (Sltla bassana), whereas the western part was dominated by the Great Shearwater (Procellaria gravis) and Leach's Petrel (Oceanodrotrta leucorrhoa). These two groups seemed to replace each other on the transit. The Kittiwake, Gannet, and the Great Black-backed Gull (Lar~rs r>tarintts) were found in separated American and European populations, while the other species either showed a continuous distribution like the Fulmar or occurred on only one side. An exception is the Arctic Tern (Sterrra nracrzcra) which w3s obscrved only in mid-ocean, and which will be commented on later. Fig. 1 shows that the Fulmar and the Great Shearwater were the most abundant species, followed by the Kittiwake, Leach's Petrel, and the Gannet. An estimate of the total number of birds observed is given at the bottom of Fig. 1. The maximum number was found close to Newfoundland, with the Great Shearwater as thc most abundant spccies. Large numbers were also obscrved in mid-ocean at about 30" W, mostly Fulmars. The lowest numbers wcrc observed along the coast from Nova Scotia to Long Island. There was an increase in the number of birds as the ship approachcd close to land on both sides, especially on the western side. Eastbound voyage, 1-8 July 1964 The ship was M/S Oslofjord, also of the Norwegian America Linc, which on this voyage made an average speed of about 20 knots. The ship's course is given in Fig. 2, and the weather and sea conditions in Table 2. The weather during most of the voyage was bad, and during some periods obscrvations of birds were made impossible by dense fog and heavy min. These periods were, howevcr, of relatively short duration, less than 2-3 hours at a time, and should not have scriously influenced the observations. The wind during most of the trip was a light breeze and the sea was smooth. The bird observations are summerized in Fig. 2, which covers the route from New York to near Marsteinen Lighthouse off Ber-

18 gen in Norway. The course of the ship, espccially ncar Newfoundland, was a little further to the south than during the previous crossing. As on the westbound voyage in 1963, the two dominant specics wcrc thc Fulmar and the Great Shearwatcr, with the petrels in ncxt placc. Most species, exccpt the Fulinar and the gulls, showcd a relatively smaller frequency on this voyage. Thc birds in Fig. 2 are arrangcd in approximately the same sequencc as in Fig. 1, and it is interesting to sec that the fundamental pattern of distribution is the same in the two years. The European arcas are represented mainly by the Fulmar, Kittiwake, and Gannet, whose western limits of distribution drop off in the same sequcncc as in In 1964, however, the Great Blackbacked Gull was more abundant and the Guillemot (Uria nalgc) was observcd. On the American side the dominant spccies were the Great Shearwatcr and the pctrcls, as in This overall similarity in the pattern of distribution supports thc reliability of the observations. Thc iiiain differencc in distribution bctwccn the two years is the discontinuous occurrence of the Fulmar in 1964 with a largc maximum at about 45" not observed in the previous year. In 1964 thc Kittiwakc and the Gannet were observed only in the eastern part, and the two specics of large gulls were confined to coastal watcrs, thc Grcat Black-backcd Gull on the European side, and the Hcrring Gull (L. argcrrtalrrs) on the American side. Thv total number of birds observcd seems to have been smaller in 1964 than in 1963 over most of the area. Thcre was a maximum off Newfoundland, but much smallcr than the year before. This may, howevcr, be associated with the grcater distance from land in Thc cxtraordinary numbers of Fulmars at about 45" W on 4 July 1964 will be commented on later. Anothcr peak appeared to the north of Great Britain, rcprescnted mainly by the Fulmar and the Gannet. This is close to the breeding grounds of these birds in this area. Mininiuni numbers were nour, as last time, observed off thl coast of Nova Scotia and New England, areas which seemed on this transit to be the most barren as rcgards birdlife.

19 Fig. 2. Bird obsernations on the eastbound voyage in July Comments on the species F u l m a r, F~Jmartrs glucialis. On the westbound trip in August 1963, practically all Fulmars were seen in the air, while on the eastbound trip in July 1964 many wcre observed resting on the sea. In many instances the ship sailed through small flocks of Fulmars which only paddled away from the approach of the ship, partly by using their wings.

20 This strongcr tendency to rest on the water in the beginning of July 1964 in comparison with the end of August 1963 under the approximately same weather conditions, may be connected with the moult. Even if flight activity may not seriously be impaircd by the moult in this and the foliowing spccics (Palmer 1962), the birds may show a grcater tendency to rest on the water during the pcriod of the moult. Of special interest is the large flock of Fulmars observed at noon on 4 July 1964 far out at sea at about 45" W. To the left of the ship's course, a great number of Fulmars resting on the water coloured the sea white in the distance, and it was estimated that there wcre about 1,000 birds in the raft, but the real number may have been greater. The Fulmars werc conccntratcd in a rather restrictcd area: after only onc hour the number visible was reduced to about 70, and at hours on the same day, no Fulmars werc obscrved at all. This tremendous concentration of Fulmars far from the breeding grounds may have been associated with fishing activity in the area, as thrcc large sea-going fishing vesscls wcrc observed not far away. Howcvcr, the Fulmars apparently paid no attention to these boats, but were scattered about, mostly resting on the water, at a distance from them. Rankin & Duffey (1948) also observcd concentrations of Fulmars in areas of the mid-atlantic to the NE of thc present area. These authors assumed that these concentrations of birds were correlated with the distribution of food in the sea. On 5 July 1964 on the eastbound voyagc one Fulmar was seen, in the cvcning at about 33" W, that was darker than the others and most likely bclongcd to the dark phase. All the other Fulmars scen on both trips wcre of the light phase. G r e a t S h e a r w a t e r, Proccllaria gravis. This specics was observed all around the ship, often quite far off, and only occasionally in the wake. On the eastbound crossing in July 1964 more individuals were seen resting on the water than in August 1963, a phenomenon which may be associated with the moult as was suggested for the

21 Fulmar. The moult in this species is said to start in thc first part of July (Wynne-Edwards 193 5). That many Great Shearwatcrs wcre in moult in July 1964 could be secn from the whitish band on the upper surface of the wings (Wynne-Edwards 193 5, Kankin & Duffey 1948, Peterson et al. 1954, Palmer 1962). Pctrels. Identification of species in this group was difficult to make in the field as most birds were seen at a distance and the observer had no training in observing thcse birds. On the wcstbound crossing in 1963 all petrels close cnough for the tail to be distinguished were Leach's Petrels (Occanoiiro~~ra lczrcorrhoa) ; and on this crossing all petrcls were, therefore, with some reservation, assumed to be this species. This is supported by the facc that nonc of them followed the ship (Rankin & Duffey 1948, Pctcrson et al. 1954). On the eastbound crossing in 1964 it is most likely that two spccies wcre observcd. On the first two days of the voyage, up to about 65" W, the petrcls observed all followed in the wake of the ship and one bird als0 picked up something from the water. These birds were probably Wilson's Petrels (Oceanites occarricrrs). The petrcls seen later lookcd a littlc larger and stronger and never followcd in the wake but were seen mostly to the side of the ship. These birds were most likely Leach's Pctrels. Except for one observation all petrels werc scen west of 40" W, which corrcsponds very well with the range given by Rankin & Duffey ( 1948) for 0. leucorrboa. K i t t i w a k e, Rissa tridactyla. Both adults and juveniles were obscrved on both trips. On the castbound crossing in July 1964 juveniles were seen only on thc last day at about 3' W, betwcen thc Shetland Isles and Norway. On the westbound trip in August 1963 both adults and juveniles werc observed whcrcver the species occurrcd. The Kittiwake was absent from most of thc ~elagic zone, especially in July, which fits very well into the general picture of the migration of this species (cf., e.g., Rankin & Duffey 1948).

22 G a n n c t, Srila bassatra. On thc westbound crossing in August 1963 both adults and moulting juveniles werc sccn. On the eastbound crossing in July 1964 all birds obscrvcd wcre adults. On this voyagc a flock of about ten individuals was obscrvcd on 7 July at hours at about 6" \V, quite close to the ship. Some of the birds were diving, whilc othcrs lay on the watcr. Otherwise Ganncts were always observcd singly. Gulls. Thc Herring Gull (L. urgi~t~fafris) was obscrvcd only on the Amcrican side, and both times in the largest numbers off Long Island close to Ambrose Light Vcssel. A distinction between the Great and Lesser Black-backed Gulls could not always be made. The most certain idcntification was madc on the eastbound voyagc in 1964 off thc Norwegian coast. Herc thc birds were seen at close range and showcd the fleshcolourcd legs of the Great Black-backed (L. ~trarintrs). On the westbound crossing in 1963 the birds were a11 seen at a distancc. The spccies on the western side must havc bcen the Great Blackbackcd, but the few birds seen further east could also have been Lcsscr Black-backed gulls (L. friscus), which are the more pelagic of the two (Wynne-Edwards 1935). Sfcrcoraritis spp. The Great Skua, S. skrra, could be quite reliably identified in 1963, cven if the whitc patch on the wings was not seen, but not in 1964, whcn the birds wcrc scen at a long distancc. One Stercoraritis scen on 25 August 1963 at about 43" W was most likcly the Long-Tailcd Skua, S. lottgicaudtis, which was occasionally seen to rest on the watcr. More Sfercorarius spp. werc seen in August 1963 than in July In 1963 at about 28" W a Sfcrcoraritis was chased by three birds, most likely Arctic Terns.

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Hvitkinngås på vårtrekk

Hvitkinngås på vårtrekk Hvitkinngås på vårtrekk 3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind. Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Next Tee FORSIKRING - ALT PÅ ETT STED RÅDGIVER FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSKUNDER Telefon 23 11 34 00 post@lyberg.no www.lyberg.no Next Tee www.scenario.no Interiørarkitektur er rammen rundt folks hverdag.

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 gr.lag 100 200 Tabellen

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

;;; -*- Coding: utf-8; -*-

;;; -*- Coding: utf-8; -*- ;;; -*- Coding: utf-8; -*- ;'Norwegian MRS test suite' ; ;This list is based on a test suite for English [REF], with the English ;counterpart given as a comment above each Norwegian sentence. The ;correspondences

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor.

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor. 6-13 July 2013 Brisbane, Australia Norwegian 1.0 Brisbane har blitt tatt over av store, muterte wombater, og du må lede folket i sikkerhet. Veiene i Brisbane danner et stort rutenett. Det finnes R horisontale

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Oversikt over The Beatles vinyl/singler/rekvisita Tittel (side A, side B) År Land Cover Pris Merknad

Oversikt over The Beatles vinyl/singler/rekvisita Tittel (side A, side B) År Land Cover Pris Merknad Oversikt over The Beatles vinyl/singler/rekvisita Tittel (side A, side B) År Land Cover Pris Merknad Singler She loves you, I'll get you Sept '63 NO Standard 75 1.opplag All my loving, I saw her standing

Detaljer

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine

Detaljer

Nina Amble, Dr. Philos/1. amanuensis Høyskolen i Oslo og Akershus, HIOA, YFL

Nina Amble, Dr. Philos/1. amanuensis Høyskolen i Oslo og Akershus, HIOA, YFL NSH Oslo Kongressenter 07042014 Heltid eller arbeid som attåtnæring? Nina Amble, Dr. Philos/1. amanuensis Høyskolen i Oslo og Akershus, HIOA, YFL www.afi.no Perspektivene 1. Deltidskulturen, hvor kommer

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Rotary Ungdomsutveksling

Rotary Ungdomsutveksling PETS Distrikt 2275 en 2016/2017 Ellen R.O. Strand DYEO Rotarys formål: Å arbeide for internasjonal fred og forståelse gjennom vennskap - mellom mennesker - over landegrensene fra alle yrker ens formål:

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

NRF Full 2012 Schedule

NRF Full 2012 Schedule NRF Full 2012 Schedule Understanding the schedule Saturday Sunday Wednesday 3-Mar 4-Mar 7-Mar March 10-Mar 11-Mar 14-Mar 17-Mar 18-Mar 21-Mar 24-Mar 25-Mar 28-Mar 31-Mar 1-Apr 4-Apr 7-Apr 8-Apr 11-Apr

Detaljer

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset PARABOLSPEIL Stå foran krysset på gulvet og se inn i parabolen. Hvordan ser du ut? Still deg bak krysset på gulvet. Hva skjer? Hva skjer når du stiller deg på krysset? Still deg bak krysset Det krumme

Detaljer

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS

Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS Tromsø is the largest city and port in Northern Norway. The main industries for the port are fishing, energy (oil and gas), cruise and logistics in general. Tromsø has well developed

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Utøver går med feil lårnummer (og riktig startnummmer/brikke).

Utøver går med feil lårnummer (og riktig startnummmer/brikke). CASER Utøver går med feil lårnummer (og riktig startnummmer/brikke). - Arrangørfeil ingen konsekvens Utøver har ikke meldt seg på i rett tid og har reist med fly for å delta på Norges Cup. Hva skal TD

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Fergefri E39 Workshop Mernytte. Oslo 7/ Kjetil Strand, Statens vegvesen Region midt

Fergefri E39 Workshop Mernytte. Oslo 7/ Kjetil Strand, Statens vegvesen Region midt Fergefri E39 Workshop Mernytte Oslo 7/3 2016 Kjetil Strand, Statens vegvesen Region midt Fergefri E39 Workshop Mernytte, Innledning Fanger N/K-analysene i transportsektoren opp alle virkninger? Skepsis

Detaljer

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up)

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DM Frequent Error Codes Bisnode Credit IT 03.02.2014 1 (5) CONTENTS 1 Target... 3 2 About this document... 3 3 Error codes an messages...

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

MYNTER Frederik III, 1648-1670

MYNTER Frederik III, 1648-1670 Fredag 30. november, ca. 19.00 (rett etter Postkortene) MEDALJER 1251 Roald Amundsen 1872-1928, 80 årsjubileum 1952. Evensen. Bronse. 53 mm. 300,- 1252 Fyrst Paul Alexander Leopold og Emilie von Schwargburg.

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Året da Bergen var i fyr og flamme. Året da Bergen var i fyr og flamme

Året da Bergen var i fyr og flamme. Året da Bergen var i fyr og flamme 2008 Året da Bergen var i fyr og flamme 2008 Året da Bergen var i fyr og flamme TIDLIG PÅ AN: Klokken 0700 gikk salutten på Skansen. Det markerte starten på morgenprosesjonen. Selv om man skjøt med løskrutt,

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

Minutes from extraordinary general meeting of Q-Free ASA on 4 November 2011

Minutes from extraordinary general meeting of Q-Free ASA on 4 November 2011 Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling Q-Free ASA den 4. november 2011 Minutes from extraordinary general meeting of Q-Free ASA on 4 November 2011 Ekstraordinær generalforsamling ble avholdt fredag

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

STOCK EXCHANGE NOTIFICATION

STOCK EXCHANGE NOTIFICATION STOCK EXCHANGE NOTIFICATION SALE OF OWN SHARES TO EMPLOYEES/NOTIFIABLE TRADES In September 2005 has given the Group`s employees in Norway, Sweden and Denmark an offer whereby they can purchase shares in

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015.

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015. S e r v i c e o r d r e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer pålegg omkring forhold som ansees som vesentlige for å oppnå de målsettinger som er satt for materiellarbeidet via denne Service

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene.

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene. Figure over viser 5 arbeidsoppgaver som hver tar 0 miutter å utføre av e arbeider. (E oppgave ka ku utføres av é arbeider.) Hver pil i figure betyr at oppgave som blir pekt på ikke ka starte før oppgave

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

Naturdata Nordområdene

Naturdata Nordområdene Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene

Detaljer