Strategisk plan: Ma l og hovedoppgaver fram til 1. juli 2015

Transkript

1 Strategisk plan: Ma l og hovedoppgaver fram til 1. juli 2015 Bakgrunn Et nytt forskningsinstitutt Det er besluttet at NILF fra 1. juli 2015 skal slås sammen med Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap. Dette danner nye rammebetingelser for NILF som vi må ta hensyn til. Vi må styrke våre fagområder og profesjonalisere egen organisasjon slik at NILF kan bidra mest mulig positivt til det nye sammenslåtte instituttet. Vi skal legge grunnlaget for at det nye instituttet kan være nasjonalt ledende og internasjonalt konkurransedyktig på økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig forskning, utredning og statistisk analyse innen våre fagområder. Fram til 1. juli 2015 må NILF sikre at: 1) NILF er godt drevet faglig, økonomisk og administrativt: NILF må gjennomføre eventuelle endringer og forbedringer i arbeidsmåter, rutiner og organisasjon som er nødvendig for å oppnå dette. 2) NILF er best mulig rustet som samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt den dagen NILF blir del av ny organisasjon: NILFs rammebetingelser er endret og NILF skal finne sin plass i ny organisasjon. Det kan kreve at NILF gjør andre valg enn om NILF ene og alene skulle styre etter punkt 1. 3) En best mulig overgang mellom gammel og ny organisasjon: NILF må tilpasse sine utviklingsaktiviteter til interimsstyrets mandat og beslutninger, og til departementets avgjørelser undervegs i fusjonsprosessen. Samtidig skal NILF arbeide for at det nye instituttet kan videreutvikle og styrke de samfunnsvitenskapelige fagene. Ei næring i endring Norsk og internasjonal landbruks- og handelspolitikk er i endring. Målene for norsk landbrukspolitikk er under diskusjon og de politiske virkemidlene revurderes. USA og EU forhandler en ny handelsavtale som vil få innvirkning på norsk virkemiddelbruk. I tillegg skal Norge og EU skal også revidere vilkårene for handel med basis landbruksvarer, med sikte på økning av handelen. I Norge er målet å øke jordbruksproduksjonen om lag i takt med befolkningsøkningen. Nasjonale og internasjonale miljø- og klimakrav vil utfordre de landbruksbaserte næringene, men kan også gjøre ny utnytting av bio-ressurser lønnsomt. En realisering av de landbrukspolitiske målene vil kreve kunnskap og en helhetlig forståelse av politiske, økonomiske og institusjonelle virkemidler. Verdikjeden for mat, skog og annen bio-basert virksomhet er blant de største fastlandsnæringene i Norge. Landbruket produserer også kollektive goder, som for eksempel kulturlandskap. Verdikjedene har stor betydning for næringsutvikling, sysselsetting og økonomi i store deler av landet. Alle leddene i verdikjeden er konkurranseutsatte, selv om eksponeringen for internasjonal konkurranse varierer. Rammebetingelsene for den landbruksbaserte næringen er i høy grad politisk regulerte, nasjonalt så vel som internasjonalt. Andre politikkområder som næringspolitikk og handelspolitikk påvirker effekten av de landbrukspolitiske virkemidlene. Det er avgjørende å ha kunnskap om hvordan de økonomiske, samfunnsmessige og naturgitte forutsetningene for disse næringene spiller sammen. 1

2 Forbrukerpreferansene endrer seg. Stadig flere legger vekt på miljø- og klimavirkninger, på plante- og dyrehelse og ønsket om å støtte opp om lokal næringsutvikling. Omsetningen av økologiske produkter, «kortreist mat», «gardsprodukter» og andre nisjeprodukter har økt. Dette kan være uttrykk for at enkelte forbrukere også er villige til å betale for at ulike hensyn blir ivaretatt. En fornuftig virkemiddelbruk for framtidig næringsutvikling i den landbruksbaserte sektoren er avhengig av en god forståelse av sammenhengen mellom forbrukerpreferanser, politiske virkemidler og næringsøkonomiske forutsetninger. Rammebetingelser for forskning og kunnskapsproduksjon Store deler av den samlede norske offentlige forskningsfinansieringen kanaliseres gjennom EU. Norges forskningsråd (NFR) premierer EU-forskning og annet internasjonalt forskningssamarbeid. Dette bør spore til økt internasjonalt engasjement. Samtidig er internasjonalt forskningssamarbeid, og særlig deltakelse og ledelse av EU-prosjekter, administrativt krevende, uten at finansieringskildene dekker de faktiske utgiftene. I sum tilsier dette at NILF skal delta i og initiere internasjonalt forskningssamarbeid, men også at instituttet skal være kritisk til hvilke fagområder og samarbeidskonstellasjoner NILF skal inngå i. Fra 1. juli 2015 vil NILFs fagområder ha et større og mer spesialisert miljø å trekke veksler på. De forskningsområder som er modne for å gå internasjonalt, bør allerede nå legge grunnlaget for dette. Det vises til en egen internasjonal strategi for NILF. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2015 redusert bevilgningen til landbruksforskning gjennom NFR. Kuttet er reversert i budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti.. Midlene til grunnbevilgning til landbruksinstituttene er imidlertid redusert. Samtidig oppfordres det i regjeringens budsjettforslag til at instituttene på landbruksarenaen konkurrerer om sektoruavhengige midler. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bærer bud om at en omlegging til sektornøytrale forskningsprogram vil fortsette. Etter flere års reduksjon, har Landbruks- og matdepartementet (LMD) i budsjettforslaget for 2015, om lag reelt opprettholdt bevilgningen til de forvaltningsrettede oppgavene til NILF. LMD forutsetter at arbeidet med driftsgranskinger og som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket minst opprettholdes på samme nivå og kvalitet også etter fusjonen. Utviklingen i forvaltningsbevilgningen og innretningen av forskningsmidlene betyr at NILF må ta høyde for den politiske risikoen som følger av i hovedsak å være bevilgningsfinansiert. NILF bør profesjonalisere og effektivisere arbeidet med driftsgransking og som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket. NILF bør samtidig aktivt arbeide for å diversifisere inntektskildene, søke samarbeidspartnere utenom dem vi vanligvis samarbeider med og også forsterke samarbeidet med næringsaktørene. Utredningsoppdrag for offentlig og privat sektor - særlig næringsmiddelindustrien og andre deler av foredlingsleddet - må prioriteres. En aktiv og målrettet formidling av resultatene av utredning og forskning er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med dette. 2

3 Hovedmål for NILF fram til 1. juli 2015 I. NILF skal sette høye krav til faglig kvalitet og integritet, være en ledende kunnskapsbygger innen sine fagfelt og arbeide for at også det nye instituttet blir ledende på det samfunnsvitenskapelige fagområdet. II. NILF skal levere relevant kunnskap til forvaltningen, næringen og samfunnet for øvrig. Instituttet skal være ledende nasjonalt og styrke den internasjonale orienteringen. III. NILF skal være en attraktiv arbeidsplass. Fagavdelinger og administrasjon skal legge til rette for faglig samarbeid, kunnskapsdeling og god arbeidsdeling mellom fag og administrasjon. Delmål og arbeidsmål I: NILF skal sette høye krav til faglig kvalitet og integritet og være en ledende kunnskapsbygger innen sine fagfelt og arbeide for at også det nye instituttet blir ledende på det samfunnsvitenskapelige fagområdet. Delmål 1: NILF skal være et anvendt samfunnsfaglig forskningsinstitutt med høy kompetanse i samfunnsfag. NILF skal drive anvendt forskning som er relevant for forvaltningen, næringen og samfunnet for øvrig. Alt vi gjør - også utredninger og analyser - skal bygge på vitenskapelig metode, holde høy faglig kvalitet og være etterprøvbart. Resultatene skal aktivt formidles til brukergrupper og allmenheten. NILF skal opprettholde og helst styrke metodekunnskapen og kompetansen innen landbruksøkonomiske fag og andre samfunnsvitenskapelige disipliner. Med store endringer i rammebetingelsene for landbruket og for verdikjedene, både nasjonalt og internasjonalt, er det vesentlig for NILF å opprettholde kunnskapen om politiske og institusjonelle forhold, beslutningsprosesser og handelsregimer. Delmål 2: NILF skal styrke sin posisjon på prioriterte fagfelt innen landbrukspolitikk, miljø- og ressursforvaltning, foretaksøkonomi og verdikjedeanalyser. NILF er det eneste instituttet i Norge med økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig kompetanse på alle ledd i verdikjedene i landbruket. NILF skal fram til 1. juli 2015 sikre denne posisjonen. I forbindelse med omorganiseringen 1. oktober 2014 har vi delt inn våre fagområder i landbrukspolitikk, miljø- og ressursforvaltning, foretaksøkonomi og verdikjedeanalyser. Alle fagområdene skal ha en kritisk masse av medarbeidere og prosjekter for å sikre faglig konsolidering og utvikling, som igjen vil være et viktig grunnlag for det nye sammenslåtte instituttets samfunnsvitenskapelige posisjon. Som et ledd i å bygge videre kompetansen på hele verdikjeden og i å differensiere inntektskildene, skal NILF styrke sin kunnskap om foredlings- og omsetningsleddene, samt på forbrukerspørsmål, handel og mat og helse. Dette gjelder både forsknings- og utredningsoppdrag. 3

4 NILF skal fram til 1. juli 2015: - Gjennom å rekruttere og beholde medarbeidere og gjennom en bevisst kompetanseheving, sikre kjernekompetansen også innenfor andre fag enn de landbruksøkonomiske. - Sikre god kunnskap om verdikjedene ved å rekruttere og beholde medarbeidere og sikre en diversifisert oppdragsportefølje. - Etterleve gode rutiner for kvalitetssikring og intern fagfellestøtte i alle prosjekter. - Sikre at våre resultater er offentlig tilgjengelige og etterprøvbare. Dette gjelder også utredningsprosjekter. Om resultater skal unntas offentlighet, skal dette ha en særskilt og dokumentert begrunnelse. - Delta i faglig samarbeid og andre prosesser for at det nye sammenslåtte instituttet får samfunnsvitenskapelig kompetanse med høy faglig kvalitet. II: NILF skal levere relevant kunnskap til forvaltningen, næringen og samfunnet for øvrig, og skal delta i den nasjonale og internasjonale forskningsfronten Delmål 3: NILF skal levere forskning, utredning, statistikk og analyser i samsvar med samfunnsoppdraget og med relevans for forvaltning, næringsliv og det øvrige samfunnet. Statistiske analyser og utredningsprosjekter bidrar med empirisk kunnskap og nærhet til beslutningstakere i næringen, i politikk og forvaltning. Dette drar forskningen nytte av. Utredninger og analyser har nytte av teoretisk kunnskap og metodekunnskap fra forskningen. NILF skal utnytte dette faglige samspillet bedre enn i dag. NILF bør mer systematisk søke å knytte til seg ulike interessenter i pågående forskning og utredninger. God forskning og solide utredninger bidrar enda mer til et godt faglig renommé om resultatene brukes. NILF har stor nytte av prosjektsamarbeid og annet faglig samarbeid med beslektede institutt, universitet og høgskoler. Dette samarbeidet skal fortsette. Samtidig skal NILF søke å utvide spektret av samarbeidspartnere i instituttsektoren for å berede grunnen for deltakelse i flere tverrsektorielle forskningsprogram. Delmål 4: NILF skal sikre en god spredning i finansieringen ved å øke oppdragsinntektene. NILF henter noe over førti prosent av sine inntekter fra forvaltningsbevilgningen (LMD), om lag tjue prosent fra grunnbevilgning og femten prosent fra forskingsprosjekter gjennom NFR, og om lag tjue prosent fra oppdragsinntekter hvor offentlige organer bidrar med en stor andel. Denne inntektssammensetningen eksponerer NILF for politisk risiko. NILF bør øke oppdragsinntektene sine. Det betyr at vi må samarbeide mer med foredlingsleddene og mer systematisk øke oppdragsporteføljen vår fra disse miljøene. I første rekke vil dette gjelde faggruppa for verdikjedanalyser, men også andre faggrupper må arbeide systematisk med sin kontakt mot relevante brukergrupper og med å utvide oppdragsporteføljen. Gjennom ulike tidsseriedata sitter NILF på en unik database om norsk landbruk og matindustri og hele verdikjeden for mat, som bør utnyttes bedre i forskning, utredning og analyse. Samtidig skal vi legge bedre til rette for at medarbeidere med forskerkompetanse kan bidra til den metodiske utviklingen av datainnsamlingen. 4

5 Delmål 5: NILF skal være i forskningsfronten nasjonalt og benytte denne posisjonen til å gå videre internasjonalt. Internasjonalt samarbeid og deltakelse i internasjonalt finansierte prosjekter, for eksempel gjennom EU, bidrar til å bygge internasjonale nettverk og sikre tilgang til forskningsfronten internasjonalt. Samtidig er deltakelse, og særlig ledelse, av slike prosjekter administrativt krevende. Etablering av et nytt og større forskningsinstitutt vil legge grunnlaget for spesialisering av kompetanse på ledelse av internasjonale prosjekter, og for å avlaste forskerne for administrative oppgaver i samband med større forskningsprosjekter. NILF bør derfor allerede nå legge grunnlaget for økt deltakelse internasjonalt, primært gjennom EU-prosjekter og nordiske prosjekter. Innsatsen skal i første rekke konsentrere seg om forskningsfelt der NILF allerede har en sterk faglig posisjon. NILF skal fortsatt legge vekt på å knytte til seg internasjonalt anerkjente forskere i bistillinger eller gjennom utveksling, og bygge opp og vedlikeholde internasjonale nettverk med utvalgte universiteter og institusjoner. Delmål 6: NILF skal aktivt formidle resultater av forskning og utredning til dem det angår og til allmenheten generelt. NILFs ansatte skal delta i den offentlige samfunnsdebatten på faglig grunnlag. Både gjennom vår rolle som forskningsinstitutt og som forvaltningsorgan har NILF et ansvar for å formidle resultatene av forskning, utredninger og annen kunnskapsproduksjon. Målgruppene, formidlingsform og -kanal vil variere. NILFs ansatte skal oppmuntres til å gjøre NILF synlig i dagspressen og i den offentlige samfunnsdebatten. Når NILFs ansatte publiserer, formidler forskningsresultater eller deltar i den offentlige samfunnsdebatten, skal vi opptre som fagpersoner og ha faglig dekning for det vi formidler. NILF skal være den naturlige aktøren å kontakte for media, myndigheter og andre om samfunnsvitenskapelige sider ved landbruket. NILF skal fram til 1. juli 2015: - Sikre god utveksling av kunnskap og kompetanse mellom medarbeidere og prosjekter. - Arbeide for systematisk og god kontakt med ulike oppdragsgivere og andre som er interessert i våre resultater. - Arbeide for å utvide spektret av oppdragsgivere, særlig innenfor verdikjedeanalyser. - Utnytte bredden i data og fagkompetanse til å utvikle fagområder og nye utrednings- og forskningsfelt. - Utvikle det internasjonale samarbeidet med institutt og universitet i andre land. - Delta i internasjonalt finansierte prosjekter og sikre gjenbruk av erfaringer og kunnskap utviklet i søknadsprosesser. - Utarbeide en kommunikasjons- og formidlingsplan. 5

6 III: NILF skal være en attraktiv arbeidsplass. Fagavdelinger og administrasjon skal legge til rette for faglig samarbeid, kunnskapsdeling og god arbeidsdeling mellom fag og administrasjon Delmål 7: NILFs organisasjon, faggruppeinndeling og arbeidsformer skal fremme kvalitet, faglig utvikling og legge til rette for en veksling mellom forskning, utredning og statistisk analyse. Fra og med 1. oktober i år har NILF to fagavdelinger og fire faggrupper. Mange medarbeidere er tilknyttet prosjektene driftsgransking og sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket. Faggruppene skal støtte opp under veksling mellom forskning og utredning, fremme faglig utvikling og kunnskapsdeling, vurdere behov for rekruttering, drive prosjektinnhenting, fremme publisering og eventuell annen meriterende aktivitet, uavhengig av om medarbeiderne har forskerkompetanse, er utreder eller arbeider med statistisk analyse. Den enkelte medarbeider skal ha hovedtilknytning til en faggruppe, men kan likevel delta i andre. Delmål 8: NILF skal ha en kompetent, fleksibel og effektiv administrasjon der arbeidsoppgavene fordeles på en rasjonell måte, også mellom administrasjonen og fagavdelingene. NILF har få administrative medarbeidere. Det krever en god fordeling og spesialisering av arbeidsoppgaver. For at administrasjonen skal kunne avlaste fagavdelingene i rapportering og andre spesialiserte administrative oppgaver, må instituttet legge til rette for kompetanseheving også for det administrative personalet. Delmål 9: NILF skal så langt som mulig sørge for at medarbeiderne har arbeidsoppgaver som tilsvarer avtalt årsverk og som gjør at samlet inntektsmål blir nådd. Bruken av interntid overhead og grunnbevilgning skal prioriteres ut fra faglige og strategiske vurderinger og ut fra det som vil gagne instituttet og medarbeiderne som helhet. Det er en viss skeivfordeling av arbeidsbyrden blant våre medarbeidere. Prioriteringen av bruken av interntid, til for eksempel kompetanseheving og prosjektutvikling, skal bli bedre. Instituttet skal sette av midler til strategiske satsinger, målrettet kompetansebygging og sørge for en god fordeling mellom ulike fagområder. Faggruppene, avdelingslederne og ledergruppa skal sette inn tiltak som kan forhindre uheldig overbelastning og reell undersysselsetting. Intern budsjettering og rutiner for fakturering og timeføring må legges om for å sikre dette. Ledergruppa skal en gang i måneden behandle rapporter om den økonomiske utviklingen. Det skal fortsatt arbeides med å redusere det estimerte underskuddet for 2014 og for å legge grunnlaget for en solid økonomi ved overgangen til nytt institutt 1. juli Delmål 10: NILFs medarbeidere skal delta i ulike prosjekter og arbeidsgrupper i fusjonsprosessen samtidig som det planlagte forbedringsarbeidet internt fortsetter. NILF skal særlig prioritere oppgaver som legger til rette for overgangen mellom gammel og ny organisasjon. Arbeidet med å bringe grunnlagsdokumenter, kontrakter, avtaler og rutiner i overenstemmelse med lov eller forskrift skal prioriteres. Dernest skal administrasjonen prioritere oppdatering av dokumentasjon som er avgjørende for at våre ansattes rettigheter i fusjonsprosessen blir ivaretatt. Øvrige forbedringer i rutiner og arbeidsformer skal gjennomføres under forutsetning av at 6

7 det ikke går på bekostning av å opprettholde normal drift ved instituttet. NILF skal søke å løse en del av disse oppgavene gjennom et samarbeid med og lån av fagpersoner fra de andre instituttene. I særlige tilfeller kan det bli aktuelt å søke bistand utenfra. I fusjonsarbeidet må NILFs fagdatabaser sikres. NILF skal fram til 1. juli 2015: - Fram til desember 2014 utarbeide arbeidsplaner for prosjektene driftsgransking og sekretariat for budsjettnemnda og for de enkelte faggruppene, inkludert de strategiske instituttsatsingene. Planene skal behandles i ledergruppa. - Budsjettere alle prosjekter og også så langt som mulig bruken av interntid. Gå gjennom fullmaktsstrukturen slik at vi sikrer både effektiv delegering og god overordnet økonomistyring. - Sette av midler som faggruppene kan disponere til kompetanseheving og andre faglige aktiviteter. - Gå gjennom ulike administrative gjøremål som i dag løses av fagavdelingene og vurdere hvordan administrasjonen kan avlaste fagavdelingene på en god måte. Bruk av ressurser fra Bioforsk og Skog og landskap skal vurderes. - I medarbeidersamtalene høsten 2014 avdekke mulig undersysselsetting eller overbelastning for enkeltmedarbeidere eller faggrupper. - Utarbeide en prioritert arbeidsplan for administrative forbedringstiltak som skal gjennomføres fram til 1. juli