Arbeidsplasser i fiske- og skalldyrindustrien
|
|
- Anita Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Luftveisplager og allergi blant ansatte i fiske- og skalldyrindustrien SAMMENDRAG: Arbeidsmedisinsk forskning har vist at produksjonsarbeidere i fiske- og skalldyrindustrien har en forhøyet forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, astma og allergi. Nyere forskning har fokus på hvordan det å puste inn små partikler av biologisk materiale (bioaerosoler) kan aktivere inflammasjonsreaksjoner og utløse symptomer både ved allergi og andre fysiologiske mekanismer. Det er økende interesse for enzymer som biologisk aktive agens i bioaerosoler. Et generelt råd for å forebygge arbeidsrelaterte luftveisplager og allergi i denne industrien, er å holde nivået av bioaerosoler i arbeidsatmosfæren så lavt som mulig. Berit Bang forsker, dr Scient, ansatt ved arbeidsog miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge og farmakologisk avdeling, Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø. Kontaktadresse: Universitetssykehuset i Nord-Norge Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Postboks Tromsø berit.bang@unn.no berit bang, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Arbeidsplasser i fiske- og skalldyrindustrien har stor betydning for befolkningen langs Skandinavias kystlinjer. Arbeidsmedisinsk forskning har vist at produksjonsarbeiderne i denne industrien har en forhøyet forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, astma og allergi (1 8). Årsakene er sammensatte, og nyere forskning har fokus på hvordan det å puste inn små partikler av biologisk materiale kan aktivere inflammasjonsreaksjoner og utløse symptomer både ved allergi og andre fysiologiske mekanismer. I denne artikkelen refereres hovedsakelig til resultater fra forskningsprosjektet «Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien» som ble utført av Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, I tillegg er det supplert med egne og andres resultater fra nyere forskning der det er relevant. Omfang av luftveisplager I prosjektet «Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien» ble det gjennomført en spørreundersøkelse som inkluderte 1767 arbeidstakere i nordnorsk sjømatindustri. Et utvalg på 984 deltakere fordelt på rekeindustri, lakseindustri og hvitfiskindustri ble nærmere vurdert for luftveisplager (tab 1, side 26). 43% av produksjonsarbeiderne oppga at de hadde luftveissymptomer i tilknytning til arbeidet, mens tilsvarende tall for administrativt ansatte var 26%. Det var flere røykere blant produksjons-arbeidere (49%) enn blant administrativt ansatte (37%). Dersom bare ikke-røykerne ble inkludert, var forskjellene enda større, med en forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager på 38% for produksjonsarbeidere og 15% for administrativt ansatte (tab 2, side 27). Symptomene som ble oppgitt var relatert til nedre luftveier, som tetthetsfølelse og tung pust samt til øvre luftveier, som harking, irritasjon i nese, nesetetthet og sekresjon. Få av de som hadde plager, oppga at de hadde en diagnose som var bekreftet av en lege. Dette kan skyldes flere forhold. For noen kan det skyldes at plagene i all hovedsak er lettere plager. For andre vil plagene bli såpass store at de vil måtte slutte med denne typen arbeid. 225 av produksjonsarbeiderne deltok også i en helseundersøkelse med fokus på lungefunksjon og allergi. Disse var arbeidstakere som hadde daglig kontakt med fisk eller skalldyr i sitt arbeid. Truckførere eller administrativt ansatte var ikke med i denne delen av undersøkelsen. Resultatene viste at gjennomsnittlig lungefunksjon, uttrykt ved FEV1 og FVC, blant produksjonsarbeidere, var dårligere enn forventet ut fra alder og kjønn (fig 1, side 27). Dette gjaldt både røykere og ikkerøykere. Også i denne delen av undersøkelsen var det i all hovedsak snakk om mindre reduksjoner (< 20%). Likevel var det klare og statistisk signifikante forskjeller ved sammenligning med normalbefolkningen (9) (egne upubliserte data). Nyere data fra lakseindustrien (2007/2008), bekrefter dette funnet (egne upubliserte data). Undersøkelser av IgE-antistoffer i blod viste at 20% av arbeidstakerne i rekeindustrien hadde positiv test for antistoffer mot reker ( 0.35 ku/l). I hvitfiskindustrien var det 3% som hadde positiv test mot torsk, mens det i lakseindustrien ikke var noen av de undersøkte som hadde positiv test mot laks. Dette kan tyde på at allergi kan være en viktig forklaring på den høye forekomsten av luftveisplager i rekeindustrien. I hvitfisk- og lakseindustri er sammenhengen med IgE-medierte 24 allergi i prakxsis 1/2009
2 Arbeidsmedisinsk forskning har vist forhøyet forekomst av allergi og luftveisplager blant produksjonsarbeidere i fiskeindustrien. foto: bent arne iversen/samfoto reaksjoner ikke like tydelig. Det er derfor viktig å identifisere årsakene til den høye forekomsten av luftveisplager blant ansatte i både fiske- og skalldyrindustrien, slik at tiltak kan settes inn på de riktige stedene i arbeidsmiljøet og plagene derved kan forebygges. Årsaker til luftveisplager i arbeidsmiljøet Flere typer eksponeringer i arbeidsmiljøet i sjømatindustrien kan gi effekter i luftveiene. Her omtales innendørs luftforurensing fra truckkjøring, kaldt arbeidsmiljø samt luftveiseksponering for partikler og dråper med biologisk opprinnelse (bioaerosoler). Innendørs truckkjøring Uventet mange bedrifter brukte gassdrevne og dieseldrevne trucker innendørs. Det ble foretatt målinger av avgassene NO 2, CO og CO 2 i førerhytter, lagerrom og på arbeidsplasser som grenset mot transportområder. Nitrogenoksider, og særlig nitrogendioksid, er en sterkt luftveisirriterende gass som kan gi alvorlige lungeeffekter. Målingene viste at arbeidstakerne i fem av i alt sju kontrollerte bedrifter var eksponert for avgassnivåer, til dels betydelig over Arbeidstilsynets anbefalte normer. Spørreskjemaresultater viste at truckførergruppen var de som hadde høyest forekomst av luftveisplager av alle arbeidstakerne i sjømatindustrien og at de også hadde betydelig forekomst av hodepine. Heldigvis har industrien tatt tak i dette, både av hygiene- og arbeidsmiljøhensyn, og innendørs truckkjøring med gass- og dieseltrucker er nå sjeldent forekommende. Kaldt arbeidsmiljø Å puste inn kald luft kan gi effekter fra luftveier som sammentrekninger av bronkier og økt sekresjon fra slimhinner. Arbeidsmiljøet i fiske- og skalldyrindustrien er preget av overveiende lave innendørs temperaturer. Ved kartlegging av termisk klima i 17 bedrifter varierte den gjennomsnittlige lufttemperaturen i arbeidslokalene mellom to og 18 grader, hvorav produksjonshaller i sildeindustrien hadde lavest temperatur og filethaller i hvitfiskindustrien hadde høyest temperatur (10). Det var likevel omtrent like vanlig å fryse på jobb i de varmeste produksjonslokalene som i de kaldeste. Dette har sammenheng med at den termiske komforten ikke bare er avhengig av gjennomsnittlig lufttemperatur, men også av temperaturvariasjon, trekk, bekledning og aktivitetsnivå. Arbeidstakere som frøs ofte på jobb oppga betydelig mer luftveisplager enn de som oppga at de sjelden frøs. I særlig grad gjaldt dette symptomer fra nese (irritasjon/sekresjon) og hoste. Bioaerosoler Prosesser som innebærer mekanisk bearbeiding av biologisk materiale, spyling og bruk av vann- eller luftdyser genererer ørsmå partikler og dråper som kan pustes inn og gi effekter i luftveier. Bioaerosoler er partikler og dråper med biologisk opprinnelse. Forskningen har hittil ikke gitt klare svar på hvilke bestanddeler av bioaerosolen i sjømatindustrien som har størst betydning for utvikling av luftveisplager. Både mikroorganismer og råstoffet kan gi opphav til aktive agens med potensielle luftveiseffekter. Eksempler er toksiner og celleveggkomponenter fra muggsopp og bakterier, samt allergener og enzymer fra mikroorganismer, råstoff eller parasitter. Det fuktige innemiljøet i fiskeindustribedrifter favoriserer vekst av mikroorganismer. Strenge krav til hygiene og omfattende desinfeksjonsrutiner virker i motsatt retning. Sykdomsfremkallende bakterier er nøye kontrollert i næringsmiddelindustrien. Likevel er bakterier til stede i sjøvann, på overflater av fisk og skalldyr og i innvoller. Endotoksiner er bestanddeler av gram-negative bakterier som ofte er forbundet med helseplager i arbeidsmiljø med mange forskjellige typer organiske forurensinger. Det var funn av endotoksiner i arbeidsmiljøprøvene, men de fleste prøvene (81 av 84) viste lavere nivåer enn det man erfaringsmessig forbinder med helseeffekter. Det var indikasjoner på vekst av muggsopp i 16 av 17 bedrifter. Funn av muggsopp ble gjort på steder som var vanskelig tilgjengelig for desinfeksjon eller på utstyr som ikke daglig ble desinfisert, for eksempel paller for oppbevaring. Det kan allergi i prakxsis 1/
3 Produksjonsarbeidere Produksjonsarbeidere Produksjonsarbeidere Truckkjørere Administrativt ansatte i rekeindustri i hvitfiskindustri i lakseindustri (kontrollgruppe) Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere Røykere Ikke-røykere N (antall) Diagnose fra lege Astma Kronisk bronkitt Allergi Symptomer Piping i brystet Piping med tung pust Hoste om morgenen * ** Hoste om morgenen med oppspytt Daglig hoste minst tre mnd/år ** Symptomer i forbindelse med arbeidet 1 Tung pust ** * Tett i brystet 19.0** 12.0** ** Piping i brystet * Hypping nysing ** ** Irritert, rennende nese 34.2** 28.9* * * 32.3** 34.8* Hoste 24.1** 25.3* * : Siste år. *: Statistisk signifikant forskjellig fra kontrollgruppe med p < 0.01 i Pearsons chi kvadrat test. **: p < 0.05 i Pearsons chi kvadrat test. tabell 1. Forekomst (%) av selvrapporterte diagnoser og symptomer for forskjellige grupper arbeidstakere i fiske- og skalldyrindustri. Arbeidstakere i reke-, hvitfisk- og lakseindustri er produksjonsarbeidere. derfor ikke utelukkes at muggsoppeksponering kan bidra til luftveisplager for noen av de ansatte. Totaltall av mikroorganismer var gjennomgående lave sammenlignet med arbeidsmiljøer der mikroorganismer forventes å utgjøre et arbeidsmiljømessig problem. Hovedallergenet i fisk er proteinet parvalbumin og hovedallergenet i skalldyr er proteinet tropomyosin. Begge proteiner er muskelproteiner. Alle prøver som ble tatt i hvitfisk-, reke- og sildeindustrien i forbindelse med vårt prosjekt var positive for allergener. I lakseindustrien var det imidlertid bare fem av 18 prøver som var positive. Det finnes svært få publiserte arbeider som oppgir konsentrasjoner av fiske- eller skalldyrallergener i arbeidsmiljø. Man vet derfor ikke ved hvilke nivåer det er rimelig å forvente en økt forekomst av sensibilisering blant de som blir eksponert via luftveier. Man vet heller ikke mye om hvor store forskjeller det er mellom artene i så måte. Flere forskningsgrupper i det internasjonale arbeidsmedisinske miljøet arbeider nå for å finne ut mer om dette. På en verdenskonferanse som finner sted i Cape Town i Sør-Afrika i mars i år, vil dette være et av temaene som vil bli diskutert i en egen sesjon om astma og allergi i fiskeindustrien. I rekeindustrien var det 12 av 59 undersøkte (20%) som hadde forhøyet nivå av antistoffer mot rekeallergen. Selv om det også var ansatte i de andre typene industri som hadde antistoffer mot rekeallergener, var det betydelig høyere forekomst i rekeindustrien. Det er derfor sannsynlig at allergennivåene som finnes i rekeindustrien (median g/m 3 for forskjellige arbeidsoppgaver) kan føre til utvikling av rekeallergi hos ansatte. De aller høyeste nivåene av rekeallergener ble funnet nær maskiner som fjernet skallrester ved hjelp av luftstråler, opptil 31 g/m 3. Til sammenligning varierte mediannivåene for allergener i hvitfiskindustrien mellom 4.4 og 4.8 g/m 3 for forskjellige arbeidsoppgaver (maks 5.1 g/m 3 ). To av 73 ansatte (3%) i hvitfiskindustrien hadde forhøyet IgE mot torsk, mens ingen som arbeidet i andre typer fiske- og skalldyrindustri hadde positiv test for torsk. Det kan derfor ikke utelukkes at også hvitfiskarbeidere kan sensibiliseres i sitt arbeidsmiljø. Datamaterialet er imidlertid for lite til å konkludere dette, siden de to arbeidstakerne også kan ha blitt sensibilisert via mat. Maksimalt nivå som ble funnet av lakseallergen i lakseindustrien, var 1.6 g/m 3. Det ble ikke funnet noen med forhøyet IgE mot Bruk av gass- og dieseldrevne trucker innendørs er en kjent kilde til forurensning av arbeidsmiljøet i sjømatindustrien. Mest utsatt for luftveisplager som følge av gass- og dieseleksos er truckførere. foto: david trood/bam/samfoto 26 allergi i prakxsis 1/2009
4 laks blant de 46 som ble undersøkt i år Det pågår imidlertid en større undersøkelse i lakseindustrien nå. Foreløpig upubliserte resultater tyder på at det også i denne industrien kan være en viss risiko for sensibilisering. Likevel tyder både våre og andres forskningsresultater på at arbeidstakere i skalldyrindustri er betydelig mer utsatt for sensibilisering enn arbeidstakere i fiskeindustri. Enzymer som årsak til luftveisplager Det er økende interesse for enzymer som aktuelle biologisk aktive agens i bioaerosoler. Enzymer er proteiner som bidrar til at det skjer biokjemiske reaksjoner av ulike slag. I alt biologisk materiale vil det være enzymer til stede. Ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, har vi siden 2005 forsket på enzymer fra fisk og effekter i luftveier. Vi vier derfor litt ekstra oppmerksomhet til disse molekylene her. Vårt fokus er på enzymer som bryter ned proteiner, såkalt proteolytiske enzymer eller proteaser, og hvordan disse kan føre til inflammasjonsreaksjoner i luftveiene. Mange enzymer er også allergener. Dette gjelder blant annet proteaser isolert fra midd og kakerlakk. Det er imidlertid ikke en antistoffmediert effekt som er tema her, men effekter som er knyttet direkte opp til proteasenes evne til å spalte proteiner. Når proteaser treffer overflateceller i luftveiene, vil dette dels kunne gi en irritasjonseffekt på grunn av at overflateproteiner brytes ned. I tillegg finnes det mottakermolekyler (reseptorer) på overflaten av epitelceller i luftveiene som er spesielt bygget for å binde proteinnedbrytende enzymer som for eksempel trypsin. Disse kalles proteaseaktiverte reseptorer (PAR). Det finnes fire subtyper av PAR, og det er spesielt PAR-2-subtypen som man antar spiller en rolle i luftveisinflammasjon. Når trypsin binder til PAR-2, vil enzymet spalte av en «hale» på reseptorproteinet. Den nye «halen» som da oppstår vil binde seg til en annen del av reseptoren og derved endre reseptorkonformasjonen på en måte som setter i gang en rekke reaksjoner på innsiden av cellen. I disse reaksjonene øker cellens produksjon av flere viktige inflammasjonsfremmende stoffer, som i sin tur stimulerer rekruttering av hvite blodceller og eskalerer inflammasjonsreaksjonen. I vårt modellsystem brukes økt nivå av interleukin 8 (IL-8) som en indikasjon på at en uspesifikk inflammasjonsreaksjon er aktivert. % av forventet 100 Arbeidstakergruppe 1 Tung Tett i Piping i Hyppig (antall) i brystet brystet brystet nysing 0 Reke Laks Hvitfisk Irritert, rennende Hoste nese Reke Tinere (15) **20.0** Etterrensere (33) **18.2** 18.2 *24.2* Pakkere (25) *28.0* **16.0** 8.0 **32.0** *52.0* *28.0* Teknikere (10) *30.0* Hvitfisk Filetarbeidere (94) **17.0** *19.1* 11.7 Maskinoperatører (29) *27.6* **17.2** Mottaksarbeidere (30) Saltfiskarbeidere (42) *28.6* 11.9 Laks Slakteriarbeidere (87) *21.8* 10.3 Pakkere (18) 11.1 *38.9* **22.2** Alle bedrifter Truckførere (23) *26.1* **17.4** *21.7* **21.7** *34.8* 2.7 Administrasjon (87) Arbeidstakergruppe er basert på selvrapportert hovedoppgave i bedriften. * : Statistisk signifikant forskjellig fra kontrollgruppe med p < 0.01 i Pearsons chi kvadrat test. ** : p < 0.05 i Pearsons chi kvadrat test. tabell 2: Forekomst (%) av arbeidsrelaterte luftveissymptomer siste år i forskjellige arbeidstakergrupper. Resultatene for ikke-røykere er vist. Forskningen så langt har vist at trypsin fra fisk kan bindes til slike reseptorer og stimulere inflammasjonsreaksjoner i et modellsystem av luftveisepitelceller (11). Det er i fiskens mage-tarm-system vi finner de høyeste konsentrasjonene av trypsin, men også andre vev har enzymer med trypsinlignende egenskaper. Ekstrakter fra mage-tarm-system og overflateslim fra laks har vist seg å gi inflammasjonsreaksjoner i vårt modellsystem. Dersom man tilsetter proteasehemmere til vevekstraktene, vil inflammasjonseffekten utebli (12). Det er relativt høy enzymaktivitet fra slike enzymer i væskeprøver samlet fra overflater og kar i arbeidsmiljøet i fiskeindustribedrifter (egne upubliserte data). I forskningen så langt har vi brukt en cellemodell som består av epitelceller fra nedre luftveier (A549-celler). I den videre forskningen innen dette feltet vil vi inkludere celletyper også fra nese for å undersøke om også epitelceller fra øvre luftveier reagerer på fiskeenzymer med produksjon av inflammasjonsstoffer. Videre vil vi ha fokus på forskjeller mellom enzymer fra ulike arter av både fisk og skalldyr i deres evne til å aktivere inflammasjonsreaksjoner via denne mekanismen. Et nytt prosjekt som starter i 2009 vil også studere om slike inflammasjonsreaksjoner finner sted på hudceller ved eksponering for fiske- og skalldyrenzymer. I så fall kan det være en medvirkende forklaring på hvorfor fiskeindustriansatte også har forhøyet forekomst av hudplager (13). Krabbeindustrien I krabbeindustrien i Canada og Alaska er det en betydelig forekomst av astma og allergi (4, 7). Snøkrabbe og kongekrabbe er de viktigste konsumartene i disse landene. Det er indikasjoner på at astma og allergi kan være et problem også i norsk figur 1. Lungefunksjonstester av 27 ansatte i rekeindustrien, 24 ansatte i lakseindustri og 51 ansatte i hvitfiskindustri, alle ikke-røykere. 100 % refererer til forventet verdi i henhold til en norsk normalbefolkning (9). FEV1 % FVC % allergi i prakxsis 1/
5 krabbeindustri, både ved prosessering av taskekrabbe og i den sterkt voksende kongekrabbeindustrien i Nord-Norge. Med støtte fra Norges Astma- og Allergiforbund og midler fra Helse- og Rehabilitering starter Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord- Norge opp med et nytt prosjekt i 2009 som skal kartlegge forekomst av astma, allergi og luftveisplager i kongekrabbeindustrien i Nord-Norge. Det er viktig å komme tidlig inn med forebyggende tiltak for å unngå potensielt helseskadelige eksponeringer i denne nye industrien. Hva bør gjøres? Hva kan man så gjøre for å forhindre at flere får luftveisplager og allergi av å arbeide i fiske- og skalldyrindustrien? Som nevnt har industrien allerede tatt tak i en viktig kilde til plager for mange, nemlig de diesel- og gassdrevne truckene. Likevel er det fortsatt mange som får plager. Foreløpige data fra den pågående kartleggingen i lakseindustrien viser at omfanget av arbeidsrelaterte luftveisplager fortsatt er stort. De termiske forholdene oppleves fortsatt som et arbeidsmiljøproblem i mange bedrifter. Det bør ikke være nødvendig å fryse på jobb i en moderne bedrift i dag. Tiltak vil kunne rette seg både mot omgivelser, mot den enkeltes bekledning og mot den enkeltes aktivitetsnivå. Variasjon mellom stillestående /sittende og mer aktive arbeidsoppgaver anbefales ikke bare på grunn av termisk komfort, men også på grunn av at det vil forebygge muskelplager. Det er også slik at selv om råvarer og produkter skal holde en lav temperatur gjennom produksjonslinja, innebærer ikke dette automatisk at lokalene må holde samme lave temperatur. Her kan tiltak rettes både mot å forkorte tiden det tar for Trypsin fra fisk kan stimulere inflammasjonsreaksjoner i luftveienes epitelceller. produktet å passere gjennom oppvarmede soner, og forbedre skiller mellom termiske soner for produkt og mennesker. Med hensyn til å redusere eksponering for bioaerosoler er tiltak rettet mot kilden generelt å foretrekke fremfor for eksempel ventilasjonstekniske tiltak og verneutstyr. Målet bør være å redusere utslipp av bioaerosoler til arbeidsmiljøet. Dette kan gjøres ved å lukke inne prosesser og maskindeler som genererer aerosoler og ved å redusere bruk av spyling, vann- og luftdyser mot overflater som innholder biologisk materiale. Økt kunnskap om hvilke bestanddeler av fisken eller skalldyret som er opphav til plager, vil gi viktig informasjon om hvilke deler av produksjonslinjen som bør ha prioritet med hensyn på aerosolreduserende tiltak. Eksempelvis, dersom enzymer fra fiskens tarm viser seg å være en viktig kilde til luftveisirriterende agens, bør sløying og innvollshåndtering prioriteres høyt med hensyn til eksponeringsreduserende tiltak. Den kunnskapen vi har i dag er imidlertid mer enn tilstrekkelig til å gi det generelle rådet at nivået av bioaerosoler i arbeidsatmosfæren bør være så lavt som mulig. Referanser 1. Jeebhay MF, Robins TG, Lehrer SB, Lopata AL. Occupational seafood allergy: a review. Occup Environ Med 2001; 58: Bang B, Aasmoe L, Aamodt BH, Aardal L, Andorsen GS, Bolle R, Bøe R, van Do T, Evans R, Florvåg E, Gram IT, Huser PO, Kramvik E, Løchen ML, Pedersen B and Rasmussen T: Exposure and airway effects of seafood industry workers in Northern Norway. J Occ Environ Med 2005; 47: Douglas JD, McSharry C, Blaikie L, Morrow T, Miles S, Franklin D. Occupational asthma caused by automated salmon processing. Lancet 1995; 346: Ortega HG, Daroowalla F, Petsonk EL, Lewis D, Berardinelli S, Jones W, Kreiss K and Weissman D. Respiratory symptoms among crab processing workers in Alaska: Epimeiological and environmental assessment. Am J Ind Med. 2001; 39: Bonlokke JH, Thomassen M, Viskum S, Omland O, Bonefeld-Jorgensen E, Sigsgaard T. Respiratory symptoms and ex vivo cyto Biologisk materiale fra sjømat i form av små partikler som lett pustes inn under spyling og bruk av dyser, gir økt risiko for allergi og luftveisplager. Særlig utsatt er ansatte i rekeindustrien. foto: rune lislerud/samfoto kine release are associated in workers processing herring. Int Arch Occup Environ Health 2004; 77: Kalogeromitros D, Makris M, Gregoriou S, Chliva C, Katoulis A, Papaioannou D, Rigopoulos D. IgE-mediated sensitization in seafood processing workers. Allergy Asthma Proc 2006; 27: Howse D, Gautrin D, Neis B, Cartier A, Horth-Susin L, Jong M and Swanson MC. Gender and snowcrab asthma in New Foundland and Labrador, Canada. Environmental Research 2006; 101: Jeebhay MF, Robins TG, Miller ME, Bateman E, Smuts M, Baatjies R and Lopata A. Occupational allergy and asthma among salt water fish processing workers. Am J Ind Med 2008; 51: Gulsvik.A. Obstructive lung disease in an urban population University of Oslo. 10. Bang BE, Aasmoe L, Aardal L, Andorsen GS, Bjørnbakk AK, Egeness C, Espejord I and Kramvik E. Feeling cold at work increases the risk of symptoms from muscles, skin and airways in seafood industry workers. Am J Ind Med 2005; 47: Larsen AK, Seternes OM, Larsen M, Aasmoe L, Bang B. Salmon trypsin stimulates the expression of interleukin-8 via protease-activated receptor-2. Toxicol Appl Pharmacol 2008; 230: , 12. Bang B, Larsen M, Larsen AK and Aasmoe L. Proteases from salmon stimulate IL-8 in airway epithelial cells. J Toxicol Environ Health A. In press. 13. Aasmoe L, Bang B, Andorsen GS, Evans R, Gram,IT, Løchen ML: Skin symptoms in the seafood-processing industry in north Norway. Contact Dermatitis, 2005; 52: Råd om arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien er samlet i veiledningen «Godt HMSarbeid i fiskeindustrien» og en kortfattet brosjyre kalt «Fiskeindustrien en arbeidsplass for fremtiden gode råd for et godt arbeidsmiljø, begge utgitt av Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Veiledningen er primært laget for verne- og helsepersonell, men vil være nyttig for alle som er interessert i forebygging av arbeidsrelaterte helseplager i denne industrien. Veiledningen og brosjyren ligger på avdelingens nettside, Materialet kan også fås i papirformat ved å kontakte avdelingen; e-post: arb-miljo-med@unn.no eller tlf.: (+47) illustrasjonsfoto: erik juriks allergi i prakxsis 1/
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerKornstøveksponering og helseeffekter
Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn
DetaljerFoto: Eva Kramvik. Berit Bang Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge
Foto: Eva Kramvik Berit Bang Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge Fisk som matressurs på verdensbasis FAO Food and Agricultural Organization, FN The State of the World Fisheries
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg
DetaljerFiskeindustrien. Prosjekt Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien 1999-2002. Spørreskjema 118 bedrifter 1764 arbeidstakere
Fiskeindustrien rbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiinna ossodat Berit Bang Forsker / biolog rbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge Prosjekt rbeidsmiljø
DetaljerProblemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall
Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk
DetaljerArbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat
Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Informasjonshefte om fiskeindustrien Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Informasjonshefte om fiskeindustrien Fiskeindustrien har flere
DetaljerStatens arbeidsmiljøinstitutt
Endotoksin-eksponering og effekter på luftvejene ved arbejde på rensningsanlæg og i kloaksystemet Statens arbeidsmiljøinstitutt Det nasjonale kunnskapsorganet på arbeidsmiljø og helseområdet Pål Graff
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerArbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien i Nord-Norge
Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien i Nord-Norge Delrapport 1: Luftveisplager og eksponering for bioaerosoler 2. utgave Institusjon Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge,
DetaljerMELSTØV KAN GI HELSESKADER
MELSTØV KAN GI HELSESKADER Rapporten fra Haukeland Universitetssykehus viser at: Hver fjerde bakeriansatt har nesebetennelse på grunn av arbeidet. Hver femte bakeriansatt har symptomer som hoste, piping
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan
DetaljerMålrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen
Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerØkt komfort gir økt effektivitet
Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt
DetaljerHelserisiko ved arbeid med avløpsvann
Helserisiko ved arbeid med avløpsvann Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann Kari Kulvik Heldal Lene Madsø Karl-Christian Nordby Elin Thornér Lars
DetaljerKjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november
Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
DetaljerEksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes
Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos
DetaljerYrkesastma. Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital
Yrkesastma Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt. 2017 Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Inflammasjon Eosinofil Nøytrofil Hypersekresjon av slim Bronkokonstriksjon 15-20%
DetaljerArbeidsrelatert astma i Norge
Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert
DetaljerAtopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Atopiske sykdommer - En introduksjon Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
DetaljerArbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat
Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerArbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien i Nord-Norge
Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien i Nord-Norge Delrapport 2: Avgasser fra gasstrucker: eksponering og helseeffekter Institusjon Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge,
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag
Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet
DetaljerKartlegging av Inneklima
Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging
DetaljerRutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr
Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerKursdager 2018 GODT ARBEID ER GOD HELSE. Tromsø: mars. LINKEN - Forskningsparken Møtesenter ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING
ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Kursdager 2018 Tromsø: LINKEN - Forskningsparken Møtesenter 13.-14. mars GODT ARBEID ER GOD HELSE Arbeidshelse - kunnskap i teori og
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerRenholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018
Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018 Solveig Langsrud, Seniorforsker Nofima Unngå Listeria på produkt fire områder med ulike aktører Internasjonalt anerkjent regime for håndtering av
DetaljerHvorfor er vi så redde for kvartsen i steinstøvet? Bente Ulvestad Overlege, dr. med., spes. Arbeidsmedisin
Hvorfor er vi så redde for kvartsen i steinstøvet? Bente Ulvestad Overlege, dr. med., spes. Arbeidsmedisin Agenda Hva er kvarts og hvordan får man det i kroppen? Aktuelt prosjekt blant bergborere og bergsprengere
DetaljerGode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte
Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte Bygg Ren Verdi Lederkonferansen 2019 Anne Marie Lund Eikrem Direktoratet for arbeidstilsynet EU-OSHA Kampanje 2018-2019 Healthy Workplaces
DetaljerAerosoler -skal vi fortsatt bry oss?
Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerTIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage
TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)
DetaljerArbeidsmiljø ved avløpsanlegg
Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,
DetaljerVideokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell
Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerEksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene?
Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene? Kari Kulvik Heldal Driftsassistansen Møre og Romsdal, mars 2006 Arbeidsmiljø på renseanlegg Eksponering på renseanlegg
DetaljerHMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions
HMS på avløpsanlegg Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerTeknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak
Teknisk Rapport 13 Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak November 2012 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner oppnevnt av utviklingskomiteen i NFF. Innholdet
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Temaet omhandler noe av det som er karakteristisk ved å arbeide i fiskeindustrien kalde og våte omgivelser. - Hva er
DetaljerHelserisiko ved arbeid med avløpsvann Nytt arbeidsmiljøprosjekt foreløpige resultater
Helserisiko ved arbeid med avløpsvann Nytt arbeidsmiljøprosjekt foreløpige resultater Kari Kulvik Heldal Lene Madsø Karl-Christian Nordby Elin Thornér Lars Ole Goffeng Kristin Svendsen, NTNU Åse D Austigard,
DetaljerNorges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012
19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet
ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerEksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)
Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt
DetaljerSikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions
Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes
DetaljerInneklima og helse en utfordring
Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet
DetaljerVelkommen til kursdager 2014!
ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:
DetaljerHMS-arbeid i fiskeindustribedrifter
HMS-arbeid i fiskeindustribedrifter Veiledning for BHT Veiledning for ansatte i bedriftshelsetjenester som betjener fiskeindustribedrifter. Forord Dette er en veiledning for ansatte i bedriftshelsetjenester
DetaljerKartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter
Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerKvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader
Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader Kvartsholdig steinstøv kan gi KOLS kronisk obstruktiv lungesykdom astma kreft silikose (steinlunger) Helseeffekter av kvartsstøv Det mest helseskadelige
DetaljerRapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for
Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten
DetaljerLukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012
Lukt fra poller, etc Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås 20. 21. november 2012 Prøvetaking i avløpsrenseanlegg Et par små tips på veien. 1) Prøvetakingen skal omfatte hele renseprosessen, dvs
DetaljerLokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge
Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerSpesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma
Spesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma metode, indikasjoner og risikoyrker Jorunn Kirkeleit, PhD, yrkeshygieniker Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerHMS. farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 12.04.2016 MT-Gruppen
HMS farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 2 Litt om oss Ledende spesialister på lukt/gass reduksjonssystemer i Skandinavia Konsulent / rådgivningstjenester Over 20 års erfaring! Service
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerTil stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.02.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT OG
DetaljerRAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund
RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført
DetaljerKONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA
KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør
DetaljerLuftveisplager og eksponering for passiv røyk, fukt og mugg hjemme
Luftveisplager og eksponering for passiv røyk, fukt og mugg hjemme Foreløpige resultater fra Telemarkstudien SAMMENDRAG Det er kjent at eksponering for passiv røyk og mugg og fukt innendørs kan gi luftveisplager.
DetaljerHMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013
HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerSHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler
SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor
Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
Detaljerinneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut
inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut 20.12.2017 Agenda 1. Lovverk 2. Helseeffekter av dårlig inneklima 3. Termisk miljø. Temperatur luftfuktighet 4. Atmosfærisk miljø Forurensinger
DetaljerHelseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg
Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerArbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen
Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske
DetaljerRegistreringer av HMS-data 2006
Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om
DetaljerNorsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no
HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom
DetaljerFollo Bedriftshelsetjeneste AS
Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
Detaljer