Fiskeindustrien. Prosjekt Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien Spørreskjema 118 bedrifter 1764 arbeidstakere

Transkript

1 Fiskeindustrien rbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiinna ossodat Berit Bang Forsker / biolog rbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge Prosjekt rbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien Spørreskjema 118 bedrifter 1764 arbeidstakere Eksponeringsmålinger 17 bedrifter aerosoler gass støy termiske parametre Helseundersøkelser Intervjuer 1

2 rbeidsmiljøutfordringer i fiskeindustrien Støy Kontinuerlig støy fra maskinelt utstyr i produksjonslinjen Impulsstøy fra maskiner og manuelle operasjoner Sterkt lydreflekterende flater Ingen av de undersøkte lokalene oppfylte minimumskrav til akustisk demping Støyforskriftens tiltaksgrense: 85 db % av alle evaluerte arbeidsposisjoner er over tiltaksgrensen ntall arbeidsposisjoner Beregnet Leq,8t [db] (normert ekvivalentnivå) 2

3 10 N = 92 Grense for peaknivå: 130 dbc 54% over øvre grense på 130,0 dbc rbeidsposisjoner / soner (n) Maksimal C-veid peaknivå MaxLC,peak [dbc] Egenrapporterte støyplager og bruk av hørselvern Flere angir at de er eksponert for sterk støy enn i annen industriell virksomhet i Norge De fleste oppgir at utstyr/maskiner de ikke selv betjener er årsak til plagene 1/3 av de mest støyutsatte bruker hørselvern mindre enn halve arbeidstida 3

4 STØY 7 % hadde klare hørseltap forenelig med eksponering i arbeidsmiljøet. 22 % hadde hørseltap som mest sannsynlig skyldtes eksponering i arbeidsmiljø. Klarest effekt ved Hz 6 % rapporterer ofte øresus siste år. Signifikant høyere enn normalbefolkning (4-4,6%) Signifikant sammenheng mellom støyeksponering og symptomer som tretthet, tung i hodet og svimmel /ør Tiltak - Støy Identifiser dominerende støykilder v. støykartlegging Informasjon - bevisstgjøring Sett krav til maksimalt støynivå ved planlegging/ anskaffelser av lokaler og maskiner vstand mellom betydelige støykilder og arbeidsposisjoner Støyskjerming rundt støykilder Eks hygieneabsorbenter i tak Tiltak på maskiner demp vibrasjoner og slag Regelmessige hørselstester av støyeksponerte 4

5 Muskelplager Nakke/skulder- og ryggplager vanligst Høy forekomst av plager fra hånd og håndledd i lakseindustrien Kvinner rapporterer mer plager enn menn Unntak: Rygg Muskelplager Hvitfisk Reke Laks Kontroller M K M K M K M K Nakke / skulder Håndledd / hånd Rygg

6 Muskelplager Viktigste risikofaktorer: Ensidig gjentagende arbeid Høyt tempo Vridning/rotasjon i korsrygg Vridning/rotasjon i håndledd Kaldt arbeidsmiljø Frysing og plager Muskelplager Prevalence % * * * * Fryser ofte (n=186) Fryser aldri (n=113) 0 Nakke / skuldre lbuer Håndledd/hender Rygg Bein * p< 0,01 6

7 Muskelplager - tiltak Reduser omfanget av ensidig gjentagende bevegelser Rullering, jobbutvidelse Bevisstgjør prosessen å bli vant faddere? Øk fokus på bekledning ved arbeid i kalde omgivelser Tilpass utstyr og arbeidsplass ergonomisk Ta vare på arbeidsmiljøet Fryser du på jobb? Ja, ofte (%) ,6 19,9 11,1 18,9 17,6 17,2 2 Pakking reke Slakteri laks Pakkere laks Filethall hvitfisk Saltfisk hvitfisk Fryselager/Kjølel ager/ Truck Kontor/ administrasjon Gjennomsnittstemperaturer i arbeidslokaler (oktober - april): 7 24 oc 7

8 rbeidsmiljøutfordringer i fiskeindustrien Termisk miljø Store temperatur-variasjoner I løpet av arbeidsdagen I forskjellige deler av lokalet Trekk Kalde overflater gir lav operativ temperatur Kalde/våte produkter Forskjell i luft temperatur mellom nakke- og ankelnivå rbeidsposisjon Temperaturforskjell nakke - ankel Gjennomsnitt Max Saltfisk hvitfisk 2,4 o C 3.3 Varmekilder i tak Filethall hvitfisk 7,7 o C 15.3 Pakkerom reke 7,3 o C 19.4 Pakkerom laks 3,6 o C 6.2 Vannsøl gulv 8

9 Fot temperaturer Kvinnelig etterrenser i rekeindustrien Hud temperatur målt på fotens overside Temperature (oc) LUNCH 0 7 : : : : : : : : : : : : : :5 5 Time Gjennomsnittlig gulv-temperatur, forskjellige avdelinger 5 13 o C Finger temperaturer Temperature, oc median 21.7 o C 25 percentil 16.2 o C lavest 9.4 o C Målt på pekefingerens overside etter 1 times kontinuerlig arbeid, 161 personer, 439 målinger 0 9

10 Frrysing og plager De som fryser ofte på jobb rapporterer signifikant mer plager fra hud, luftveier og muskler Tiltak Plassere varmekilder riktig i forhold til arbeidstakere (lavere i rommet) Unngå åpne løsninger og reduser varmelekkasjer mellom oppvarmede og kalde soner utomatiske portlukkere Sluser Soneinndelinger Opplæring og riktig bruk av bekledning og fottøy Ta hensyn til fukt, ventilasjon, isolasjon osv Økt rullering mellom ulike aktivitetsnivåer 10

11 rbeidsmiljøutfordringer i fiskeindustrien Truck-eksos Målinger av CO, CO 2 og NO 2 Kartlegging av avgassnivået i 7 fiskeindustribedrifter Loggede målinger i sjåførens pustesone, inne på lager/kjølerom, nærliggende arbeidsposisjoner 5 av 7 bedrifter overskred administrativ norm for CO, NO 2 eller begge 11

12 Truckførere har mest luftveisplager Har du i forbindelse med arbeidet du utfører hatt noen av følgende symptomer/plager siste 12 måneder? 35 lle, N=1767 Truck, n=65 dministrasjon, n= % ja Tung pust Tett i bryst Piping i brystet Symptom/plage Irritert, tett eller rennende nese Hyppig nysing Hoste Truckførere har mest hodepine Har du i løpet av de siste 3 måneder hatt noen av følgende symptomer/plager? 30 lle Truck dministrasjon 25 % ja, ofte Tretthet Tung i hodet Hodepine Symptom/plage Svimmel/ør Konsentrasjons problemer 12

13 Titak: Bruk elektriske trucker innendørs Bioaerosoler Finfordelte partikler med biologisk opprinnelse i luft 13

14 Bioaerosoler - eksponeringsmålinger Funn i luftprøver: llergener Endotoksiner Muggsopp Funn i prosessvann og fiske juice Enzymer Personlig prøvetaking av bioaerosoler Helsedata Spørreskjema (984) Lungefunksjonstester (226) Blodprøver (219) Total IgE Spesifikk IgE 14

15 Selv rapporterte diagnoser Har du noen gang fått påvist en eller flere av følgende sykdommer av lege? % stma (ikke-røyk) KOLS (ikke-røyk) llergi Kontor Reke Laks Hvitfisk filet Hvitfisk mask Prevalens symptomer fra luftveier ikke-røykere Wheezing Morning cough Three month daily cough % Office Shrimp Salmon W hite fish man. W hite fish aut. 15

16 Symptomer fra luftveier i forbindelse med arbeid Har du i forbindelse med arbeidet du utfører hatt noen av følgende symptomer / plager siste 12 måneder? Tung pust Piping % 30,0 25,0 20,0 15,0 * * * Hoste Nesesymptomer * * * 10,0 5,0 0,0 * p < 0,05 Kontor Reke Laks Hvitfisk filet Hvitfisk maskin Ikke-røykere Symptomer fra luftveier i forbindelse med arbeid lle Røykere Ikke-røykere Produksjonsarbeidere 43 % 48 % 38 % Kontoransatte 26 % 45 % 15 % Odds ratio for luftveissymptomer ved produksjonsarbeid:

17 Lunge funksjon Spirometri, ikke-røykere * * * * * FEV1 % FVC % % of predicted * p < 0,05 0 Shrimp Salmon W hitefish % of predicted, Gulsvik 1979 Spesifikk IgE ntall personer med forhøyede nivåer av spesifikk IgE i forskjellige typer industri ( 0,35 ku/l), n = ntall personer IgE reke IgE torsk IgE sild IgE latex 2 0 Rekeindustri Lakseindustri Hvitfiskindustri 17

18 Konklusjon Bioaerosoler og luftveisplager i dette prosjektet Det var forhøyet forekomst av symptomer fra luftveier i forbindelse med arbeidet blant produksjonsarbeidere sammenlignet med kontoransatte Symptomforekomsten kunne ikke forklares av IgE-mediert allergi alene I prøver fra arbeidsmiljøet ble det funnet flere potensielle agens som kan forårsake luftveisplager. Det ble ikke funnet entydige sammenhenger mellom eksponeringsnivåer for biologiske enkeltfaktorer og forekomst av plager Resultatene gir grunnlag for videre forskning på betydningen av biologiske faktorer i utvikling av arbeidsrelaterte luftveisplager i fiskeindustrien. Nye prosjekter om bioaerosoler og luftveisplager ved M, UNN Spørsmål: Hvilke bestanddeler av fisk og skalldyr er viktig for inflammasjonsreaksjoner i luftveiene? Hvilke andre mekanismer enn IgE-mediert allergi kan tenkes å bidra til luftveissymptomer blant fiskeindustriarbeidere? Kan vi finne et en sammenheng mellom spesifikke eksponeringer i bioaerosoler og luftveiseffekter blant de ansatte? 18

19 Bioaerosols llergens Endotoxins Enzymes Total proteins Immunological mechanisms non-immunological mechanisms Chest tightness Dyspnea Cough Nosesymptoms irway inflammation Hypersensitivity reactions Forskningsprosjekter innen Helse Nords tematiske satsing: Luftveisreaksjoner ved eksponering for biologiske partikler fra fisk og skalldyr Laboratorieprosjekt 1: Cytokin-stimulerende bestanddeler av fisk Laboratorieprosjekt 2: Kartlegging av enzymer i bioaerosoler Laboratorieprosjekt 3 Dr-gradsprosjekt: Proteaseaktiverte reseptorer ved luftveisreaksjoner mot fisk og skalldyr Epidemiologisk prosjekt Dr-gradsprosjekt Bioaerosoler og luftveissymptomer Blant arbeidstakere I sjømatindustri Del 1 Norsk Lakseindustri Del 2: Russiske fabrikkskip 19

20 Bioaerosoler og luftveissymptomer hos arbeidstakere i lakseindustri Kan vi finne et en sammenheng mellom spesifikke eksponeringer i bioaerosoler og luftveiseffekter blant de ansatte? Fokus på forskjeller mellom avdelinger / prosesser Nær kopling mellom eksponeringsdata og helsedata samme person samme dag Bioaerosoler og luftveissymptomer hos arbeidstakere i lakseindustri nsatte ved 5 lakseindustribedrifter 42 fra slakteriavdeling 56 fra filetavdeling 153 kontroller kommunalt ansatte fra samme geografiske område Kartlegging Spørreskjema Generelt kuttsymptomer Eksponeringskartlegging Helseundersøkes 20

21 Et års prevalens, symptomer fra luftveier Symptom Exposed group Unexposed group Smokers n=27 Nonsmokers n=55 Smokers n=27 Nonsmokers n=106 Wheezing 33,3 18,2* 18,5 6,6 Wheezing with dyspnea 25,9 12,7 7,4 4,7 Morning cough 51,8* 34,5* 25,9 15,1 Morning cough with phlegm 22,2 21,8** 11,1 5,6 Cough, 3 months a year 22,2 12,7 14,8 7,5 Pearson Chi-square test: * p<0,05 ** p<0,01 Symptom Dry cough Et års prevalens, arbeids-relaterte relaterte symptomer Cough with phlegm Smokers n=27-3,7 Exposed group Nonsmokers n=55 7,2** 9,1 Smokers n=27-3,7 Unexposed group Nonsmokers n=106 2,8 2,8 Wheezing 3,7 7,2-1(1) Chest tightness 7,4 10,9** - - Chestpain 3,7 7,2 3,7 0,9 Dyspnea 7,4 5,4* - - Frequent sneezing 11,1 12,7-6,6 Irritable, running nose 22,2 21,8 11,1 10,3 Sore throat 3,7 14,5-6,6 Itchy eyes 3,7 9,1 14,8 9,4 Pearson Chi-square test: * p<0,05 ** p<0,01 21

22 Lunge funksjons parametere Parameter Mean ±SD Exposed Unexposed Smokers n=29 Nonsmokers n=57 Smokers n=31 Nonsmokers n=98 FEV1 % pred. 93,4 ± 12,8 95,6 ± 15,3* 95,0 ± 14,1 101,0 ± 14,0 FVC % pred. 96,2 ± 14,5 96,5 ± 16,8 98,2 ±11,2 101,2 ± 14,7 PEF % pred. 86,4 ± 14,6* 92,3 ± 13,7* 95,0 ± 18,9 104,0 ± 19,0 FEV1/FVC % 80,1 ± 14,8 81,0 ± 15,7 82,2 ± 8,5 83,6 ± 8,7 Mann- Whitney test: * p<0,05 **p<0,01 Cross-shift og cross-week fall i lungefunksjon hos lakseindustriarbeidere Cross-shift and cross-week decline of FEV1 Cross-shift and cross-week decline of FVC Cross-w eek Thursday M onday * Pre-shift FEV1 Post-shift FEV1 Cross-week Thursday Monday ** 4097 ** ** Pre-shift FVC Post-shift FVC FEV1, ml/sec FVC, ml Wilcoxon signed-rank test * p<0,05 **p<0,01 22

23 Prevalens for kliniske test parametere utenfor normalområder Parameter FEV1 80% Smokers n=29 17,2 Exposed Nonsmokers n=57 17,5** Smokers n=31 9,6 Unexposed Nonsmokers n=98 4,1 FVC 80% 10,3 15,7* 3,2 4,1 FEV1/FVC 70% 6,8 5,2 - - IgE 100 ku/l 22,9 15,5 21,8 10,1 IgE to salmon 0,35kU/L - 3,5 - - Mann- Whitney test: * p<0,05 **p<0,01 ssosiasjon mellom akutte symptomer fra luftveier og eksponering for proteiner Frequency of acute respiratory symptoms 12,5 Linear Regression through the Origin 10,0 7,5 first_six = 0,41 * protein_mean 5,0 2,5 P=0,03 5,00 10,00 15,00 20,00 Protein mean level concentration, µg/m³ 23

24 Hvilke bestanddeler av fisken er problemet? Slakteri Filetavdeling Ytre slimlag? - endotoksiner? - protein-nedbrytende enzymer? Involler? Muskel? - endotoksiner? llergener? - protein-nedbrytende enzymer? Hvilke bestanddeler av fisken er problemet? Prosjekt cytokinstimulerende bestanndeler av fisk Finner ut mer om biologisk aktive agens fra fisk som kan gi ikkeallergiske betennelsesreaksjoner Modellsystem med overflateceller fra luftveier på laboratoriet Kan måle luftveiscellenes produksjon av inflammasjons-mediatorer etter eksponering med ekstrakter fra fiskens vev. Interleukin- 8 brukes som indikator for ikke-allergisk betennelsesreaksjon. Proteinnedbrytende enzymer fra fiskens slimlag, mage og tarm kan utløse inflammatorisk respons i luftveis overflateceller, målt ved sekresjon av interleukin-8 24

25 Enzym aktivitet i vandige prøver fra arbeidsmiljøet i lakseindustrien ctivity of trypsine-like enzym es in environm ental sam ples (ES) com pared to m axim al effective activity in cell-studies 0,09 0,08 0,07 Trypsine-like activity 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 maximal effectiv trypsin ES ES ES Environmental sample from factory Environmental sample from factory B Maximal effective activity of salmon trypsin in dose-response studies of IL- 8 stimulation Hvordan gir fiskeenzymer betennelsesreaksjoner? Prosjekt Proteaseaktiverte reseptorer ved luftveisreaksjoner mot fisk og skalldyr Finner ut mer om den biologiske signalveien fra reseptorer på overflaten av luftveisceller via forandringer i cellens genuttrykk til økt produksjon av inflammasjonsmediatorer Skal se på forskjellige celletyper Nedre luftveier Nese Skal se på forskjellige arter av sjømat (laks, kongekrabbe etc.) Enzym Reseptor 25

26 Hva vet vi om sammenhenger mellom bioaerosoler og luftveisplager i fisskeindustrien? llergener er relevante agens i skalldyrindustri Totalmengde proteiner er relevant i lakseindustri Data fra laboratorieforsøk peker i retning av at proteinnedbrytende enzymer er viktig for inflammasjon i luftveier men mer forskning er nødvendig for å konkludere Tiltak: Reduser aerosolnivåer Maskiner Innkjøp Deksler / skjerming Dyser Redusere antall Skjerme Spyling Reduser 26

27 Prosjekter som starter opp fra august 2009: Biologisk eksponering og luftveisplager i krabbeindustrien i Nord-Norge Dr. grads prosjekt som skal kartlegge eksponeringer og forekomst av arbeidsmiljørelaterte luftveisplager og allergi i en forholdsvis ny og voksende industri i Nord-Norge. Proteaser og proteaseaktiverte reseptorer ved hudreaksjoner mot sjømat Dr. gradsprosjekt som skal studere en mulig mekanisme for hvordan enzymer i sjømat kan bidra til kontaktdermatitt. Mange hender er med Beate H. amodt, Roald Bøe, Laila Årdal, nn Helen Olsen, Lisbeth asmo, Berit Bang, Magnar Johnsen, Cathrine Egeness, Ingrid Espejord, nne Kristin Bjørnbakk, Hjørdis Rasmussen, Rosalie Evans, Gerd Sissel ndorsen, Ingrid Wormdal, Roald Bolle, Heidi Danielsen, Bodil Pedersen, Eva Kramvik, Tine Rasmussen, Liv Karin Krogseng, Thor Eirik Eriksen, Berit Ramstad, Mona Strømmesen, Turid Benjaminsen, nett Kristin Larsen, Olga Shiryaeva, Merethe Larsen, Ole Morten Seternes, Bjørn Straume + en rekke samarbeidspartnere 27

28 Sponsorer Helse Nord / UNN NHO s arbeidsmiljøfond Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Universitetet i Tromsø / EPINOR forskerskole Helse- og rehabilitering 28

29 Spørsmål? 29