HØRINGSUTTALELSER AMBULANSEPLAN HELSE-FINNMARK

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSER AMBULANSEPLAN HELSE-FINNMARK Akuttavdelingen Klinikk Kirkenes Høringssvar om ambulanseplan Helse -Finnmark Punkt 1. Mandatet: I mandatet til gruppa er det ikke beskrevet/åpnet for at AMK strukturen i Helse Finnmark skal drøftes. Rapporten drøfter likevel dette tema i punkt og punkt Det vil derfor være riktig å ta disse punkter ut avrapporten. Punkt 2. Rapporten har en grundig beskrivelse av nødvendig utvikling med økende omfang av diagnostisering og behandling av pasient i prehospitale periode. Det er grundige definisjoner i forholdt til ulike beredskapsnivå, utrykning og tidsbruk. Punkt 3. Behandlingsansvar: det vises til Rundskriv IK 35/97 fra statens Helsetilsyn. Rundskrivet burde vært vedlagt. Rundskrivet gir et utvetydig svar på ansvarsforhold. Punkt Målsetting om å utdanne 15 paramedics innen en femårsperiode. Vi ser at søkningen ved 1. utlysning av studieplasser er god. Likevel fortsetter kun 30 % av søkerne inn i utdanning. Lønn og arbeidsvilkår etter endt utdanning er heller ikke avklart i denne rapporten. En avklaring av dette vil ha betydning for rekrutteringen Punkt Rapporten slår fast at det er nødvendig med en seniorpolitikk. Dette gjelder ansatte med høykompetanse og derfor virker forslaget om alternativ arbeidsplass for tynt begrunnet til å taes med i rapporten. Punkt Reserve ambulanser og plassering av disse kan bidra til å fylle behovet for transport av utrykningsteam i forbindelse med større skadesituasjoner eller katastrofer. Punkt Samlokalisering av transportkontor og AMK-sentral er viktig med hensyn til logistikk og gir mulighet for raskt å endre transportmåte ved plutselig og uventet endring i sykdomstilstand hos pasienten. Det vil ikke være riktig å gi koordineringsavdeling større fullmakte til å styre pasientbehandling. Avdeling har ingen tilknyttet lege og lov om spesialisthelsetjenesten stiller krav om å synliggjøre de medisinske beslutninger. Punkt Krav om samlokalisering av ambulansestasjon og sykehus eller helsesenter, er et viktig krav med hensyn til personell og kompetanse utnyttelse på tvers av avdelinger. For eksempel gir dette mulighet for å benytte ambulansepersonell i transportkontor/amk. For Kirkenes Sykehus vil dette også kunne løse behovet for innebygd pasientmottak ved ambulanseinngangen. Erkki Koski Geir Braathu Ståle Ackermann Overlege Anestesi Ambulansesjef Øst-Finnmark Avdelingssjef akuttavdelingen Ambulanseansvarlig 1

2 HØRINGSUTTALELSE FRA ALTA KOMMUNE TIL PLANFORSLAG AMBULANSEPLAN HELSE FINNMARK HF Alta kommune har med interesse gjennomgått Helse Finnmark HFs planforslag til Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Alta kommune er tilfreds med at foretaket legger opp til en faglig styrking av ambulansetjenesten i henhold til nasjonale krav og forskrifter. Kommunen er også fornøyd med Helse Finnmarks satsing på å bedre ambulansearbeidernes arbeidssosiale vilkår i forbindelse med at foretaket overtar drift og arbeidsgiveransvar for ambulansetjenesten i Finnmark. Planforslaget legger opp til en betydelig kostnadsvekst til ambulansetjeneste. Alta kommune er tilfreds med at foretaket viser vilje til å prioritere de prehospitale tjenestene. Alta kommune har tidligere gitt innspill til Helse Finnmarks planarbeide, jamfør skriv av : Alta har de senere årene opplevd et stadig økende press på ambulansetjenesten. Man har sett en økning i responstid for ambulanseflyene, noe som har økt presset ytterligere på bilambulansen. Slik situasjonen er nå har Alta kapasitetsproblemer i avviklingen av bilambulansetransporter til sykehus. Alta kommune har tatt initiativ til å sikre en tilfredsstillende ambulanseflyberedskap. Allerede i Ambulanseplan for Finnmark av 1999 fastslo Finnmark fylkeskommune at man måtte vurdere behovet for en fjerde ambulansebil i Alta. For Alta kommune er det viktig at Helse Finnmark vurderer og realiserer innfasing av en fjerde ambulansebil i kommende ambulanseplan. For mange bygder i ytre Altafjord er båtambulanse en svært viktig del av akuttilbudet, da mange av disse stedene ikke kan nås med bil. Værmessige forhold, og samtidighetskonflikter kan umuliggjøre også tilgang med helikoptre. Ambulansebåt i ytre Altafjord har nærhet til disse områdene, og kan nå områdene også når andre ambulansealternativer ikke kan. Ambulansebåt fra Loppa vil være lokalisert i betydelig avstand fra de aktuelle bosettingene, spesielt i tilfelle uvær. Ambulansebåten i ytre Altafjord benyttes i tillegg til å frakte pasienter fra kommunesentret /Alta legevakt til Hammerfest sykehus i perioder med stengte veier og stengte flyplasser. Alta kommune ser det derfor som vesentlig at ambulansebåtantallet i området ikke reduseres. Det anses ikke hensiktsmessig med samlokalisering av bil- og båtambulansetjenesten i kommunen da båtambulansen er lokalisert i ytre Altafjord, og bidrar til beredskapen i et område geografisk adskilt fra sentrumsområdet i Alta. I det følgende gis Alta kommunes vurderinger på bilambulansetjenesten, deretter båtambulansetjenesten i kommunen. Bilambulansetjenesten Alta kommune påpekte som nevnt sist i juni 2006 overfor plangruppen behovet for en fjerde ambulansebil i Alta. Foretakets planforslag imøtekommer ikke dette kravet. Derimot foreslås det at man opprettholder strukturen med tre døgnbemannede ambulansebiler i Alta, dog med den tillemping at en av bilene blir en tobårebil. En tobårebil vil ikke gi den samme fleksibiliteten i forhold til utnyttelse av båreplasser og tilgjengelighet som en fjerde ambulansebil på dagtid ville gi. Det vil være få tilfeller der man vil kunne reise fra Alta med to pasienter i samme bil. I tillegg vil en måtte ta hensyn til pasientenes tilstand, kjønn, alder og diagnose i forhold til ambulansetransport i samme kupe over lange avstander. En tobårebil vil ha betydelig dårligere kjørekomfort, dårligere framkommelighet og være mer utsatt for uvær og vind enn en konvensjonell ambulansebil vil være. Sintef har gjort beregninger for ambulanseplanutvalget (1,2). Disse er gjengitt i planforslaget. Sintef kommer fram til at sannsynligheten for at ingen av bilene i Alta er tilgjengelig vil være 2

3 over 20% på dagtid (1). I planforslaget er dette tallet angitt til under 5%. Dette tallet er feil i henhold til bakgrunnstallene fra Sintef (1). Tilgjengelighet for vanlige oppdrag i kun 75-80% av tiden medfører betydelig venting på å få utført lange transportoppdrag til sykehus. Denne ekstra ventetiden på legevakt, institusjon eller hjemme, i tillegg til lang transporttid i seg selv, medfører uakseptabel totaltid for pasient til venting og transport til sykehuset. Alta kommune anmoder sterkt om at Helse Finnmark HF innfører en fjerde ambulansebil på dagtid i Alta fra planperiodens start Alta kommune anmoder sterkt at Helse Finnmark forkaster forslaget om tobårebil i Alta. Båtambulansetjenesten Alta kommune merker seg med tilfredshet at foretaket vil bemanne ambulansebåtene i fylket med ambulansepersonell. Planforslaget legger opp til tre båtambulansebaser i flyket. Disse skal være samlokalisert med bilambulansebaser i Øksfjord, Hammerfest og Havøysund. Ambulansebåten i ytre Altafjord videreføres ikke i planforslaget. Alta kommune kan ikke akseptere dette. Vi ser at kravet om ambulansefaglig bemanning av denne båten kan medføre en stor utfordring, men ber foretaket beholde båten i ambulanseberedskap, eventuelt med begrenset ambulansefaglig kompetanse. Alta kommune har svært positive erfaringer med ambulansebåt stasjonert i ytre Altafjord. Ambulansebåten i Loppa vil være nærmeste alternativ til befolkningen i ytre Altafjord dersom planforslaget opprettholdes. Vi vet båten i Loppa i stor grad brukes som legeskyssbåt, og til ambulanseoppdrag i vestre Loppa. I tillegg brukes den mye til ambulansetransport mellom Øksfjord og Hammerfest. Ved samtidighetskonflikter vil altså ambulansebåten i Loppa kunne befinne seg svært langt fra bosettingene i ytre Altafjord. Dette, sammen med betydelige værmessige utfordringer, gjør at risikoen for svært lang responstid vil være betydelig. Ambulansebåten i ytre Altafjord representerer en viktig opplevd trygghet for befolkningen i disse områdene. Denne befolkningen er for øvrig større enn det som legges til grunn i planforslaget og i Sintefs bakgrunnsmateriale (1,2), da befolkningen nord for fergeforbindelsen mellom Nyvoll og Korsfjord ofte betjenes av ambulansebåten i ytre Altafjord. Båten representerer en betydelig og viktig lokalkunnskap på mange plan: Kai- og ilandstigningsfasiliteter av varierende kvalitet, ressurspersoner i de ulike, og ofte veiløse, bosettingene, samt personell som kan frakte pasienter med traktor, snøscooter eller annet. Større ambulansebåter fra Hammerfest og Loppa vil ikke ha forutsetninger til å kunne løse de praktiske sidene ved ambulanseoppdrag på samme måte som en mindre båt i ytre Altafjord. Kostnaden ved drift av ambulansebåt i ytre Altafjord er, sammenliknet med foretakets totale ambulansebåtkostnader, svært liten. Beregnet kostand i planforslaget for tre ambulansebåter er 11,6 mill. Kostnaden for drift av båt i ytre Altafjord pr 2006 angis i planforslaget til Videreføring av båt i ytre Altafjord vil altså utgjøre knapt 3% av foretakets kostnader til båtambulanse. Også når man ser på kostnaden pr oppdrag kommer ambulansebåten i ytre Altafjord heldig ut. Sintef beregnet prisen på ambulanseoppdrag i Loppa til ,- kr, og ytre Altafjord til ,- kr i 2005 (3). Kostnaden for tjenesten i Loppa økes i planforslaget med 1,1 mill., til 6 mill, i forhold til tallet brukt i Sintefs kalkyle over, mens ambulansebåt i ytre Altafjord kan drives for tilnærmet samme sum framover. Kostnaden pr ambulanseoppdrag for båten i Loppa vil da fra 2008 bli drøyt ,- forutsatt samme oppdragsmengde som brukt i kalkylen fra Sintef, mens ytre Altafjord fortsatt vil koste rundt ,- pr oppdrag. Forskrift vedrørende krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, gjeldende fra , og Helse Nords retningslinjer vedrørende samme forskrift, sier at foretakene skal samhandle med kommunene om planarbeidet til ambulansebåttjeneste. Helse Nord sier at foretakene må trekke primærhelsetjenesten tidlig inn i prosessen rundt ambulansebåtplanlegging. Alta 3

4 kommune forutsetter at Helse Finnmark ikke vil ta avgjørelser som får negative konsekvenser for kommunen uten etter grundig dialog med kommunen og primærhelsetjenesten. Alta kommune amnoder på det sterkeste om at Helse Finnmark viderefører ambulansebåt i ytre Altafjord i planperioden. Hospitering. Til planens punkt foreslås et nytt delpunkt 2: 2. Det må legges til rette for gode hospiteringsordninger for ambulansepersonell. Hospiteringen må være på sykehus. Årsaken til dette tilleggspunktet er at det er nødvendig å opprettholde god kompetanse i akuttmedisin. For de som ikke får nødvendig mengdetrening i forbindelse med jobben er det nødvendig med slike tiltak. Evaluering. Dette er plan som skal fungere frem til Det er ønskelig med en evaluering etter ca. 4 år. En slik evaluering vil gi god pekepinne på hvordan ting fungerer i tjenesten og hvordan videre prioriteringer skal foretas. Statistikker. Det er ønskelig med verktøy som gir gode statistikker over virksomheten. Responstid. Ønskelig med skriftlige retningslinjer i forhold til responstid. Det må også i disse taes høyde for tomannsbetjente biler på hjemmevakt. Med responstid som ivaretar kjøring for å hente kollega. Begrunnelse: Det er vanskelig å vite hvilke tidspunkt en skal forholde seg til når man venter på ambulanse. Slik systemet er i dag er det vanskelig å synliggjøre avvik siden det mangler klare regler. (1) Sintef: Ambulansetjenesten i Finnmark. Flåtedimensjonering og samtidighet (2) Sintef: Analyse av framtidige ambulansebaser i Finnmark (3) Sintef: Utviklingen av ambulansetjenester i Helse Nord Vedtatt av Alta kommune formannskap den PS 28/07. Ambulansepersonellforeninga i Finnmark, avd Hammerfest 14. februar Høringsuttalelse til ny ambulanseplan. Ambulansepersonellforeninga avd. 704, vil for det første gratulere med en flott jobb som er gjort med den nye ambulanseplanen. Vi har kommentar til følgende punkter i den nye ambulanseplanen skvadronen har fra 2006 gått over på tilstedevakt. De har sjøredning som hoved/primærområde. Selv om de har en raskere responstid, vil alltid bilambulanse alltid bli sendt ut på samme oppdrag, så lenge det er mulig å komme til med bil, fordi 330 ofte får nye oppdrag underveis, og må prioritere disse Hvilke forskrifter? Hva menes med 33 % av de tilsatte har utdanning som tilfredsstiller de krav som er angitt, jfr hvor det står at andel ambulansearbeidere med fagbrev er 36 % og 63 % har NOU Ambulansepersonellforeninga kan ikke se noe negativt, heller positivt på å ha kun en AMK sentral i Finnmark. Støtter planforslaget i ambulanseplanen. 4

5 Aktiveringstiden ved hjemmevakt skal være 10 min. dette kan misforstås, og det skal stå: så raskt som mulig og innen 10 min, i forhold til hastegrad Her må man legge fram hvordan man har regnet ut antallet stillinger, da vi ikke får dette til å stemme. Dette har også stor betydning for økonomien i helseforetaket. Hva er stab, og hva skal de 4 nye stillingene i staben gjøre? 1.4. Her bør det hete ambulansetjeneste i stedet for ambulansetransport, da det er forskjell på en transport og en tjeneste, som er noe mer. Ambulansepersonellet utfører en tjeneste som omfatter mye mer enn bare en transport Stiller spørsmål om det er nødvendig med så mange stillinger i driftsorganisasjonen, eksempelvis nødvendigheten av 3 undervisningsledere Helseforetaket har ikke anledning til å kreve at personell som er ansatt i tjenestene i dag skal ta videre utdanning som f. eks fagbrev/paramedic og heller ikke at de skal ta det på egen regning. Vi er forøvrig positiv til planlagte kompetanseheving av personellet / Her er det noe på gang på Lakselv vgs Kravet til at ambulansene skal være reg. for fem personer er vanskelig å oppfylle p.g.a. vektbegrensninger på personbilambulanser. Vi kan ikke se at dette er et behov. Bilene må også rulleres slik at km og år utnyttes maksimalt Bytte ut antall med andel, siden det er snakk om prosentfordeling Presisering av arbeidsoppgaver som kan utføres på helsesentre. Hvem skal betale for dette, skal kommunen kjøpe tjenesten fra Helse Nord. Må presiseres hvordan dette vil få innvirkning på den aktive tiden. Eksempel på oppgaver er, lab. Arbeid, kontroll med akuttstuer, og sjekk av beredskapsutstyr. Hvordan har Helseforetaket tenkt å få sikkerhetsklarert ambulansepersonell som skal ferdes på flyplassene som Avinor betjener. Vi tenker da på hvordan forholde oss til pasienter som vi tar med inn på flyplassene uten at noen er verken kontrollert eller sjekket. Vedlegg fra Kirkenes basen: Høringsnotat ambulanseplan i Helse Finnmark LOKALISERING. Ambulansepersonellet i Sør Varanger er enig med Sintef-rapporten om at ambulansestasjonen bør ligge på Hesseng, det pga hyppige flyplassturer og kort utrykningstid til alle deler av Sør Varanger, En ambulanse under utrykning vil med stasjonering på Hesseng bruke rundt 6 min til Bjørnevatn og det samme til sentrum av Kirkenes. Det har vist seg at ved alvorlig sykdom har ambulansen med dagens lokalisering veldig god utelling i henhold til vellykket rescusitering. Så personellet i Sør Varanger håper at Helse Finnmark er så profesjonell og seriøs at dette blir tatt i betraktning når lokaliseringen skal avgjøres. Det er og god trivsel blant personalet med dagens lokalisering, med lite sykefravær. Det skal og sies at personellet har et treningsrom som er i bruk daglig, noe som har enormt mye og si for trivsel på stasjonen. BRUK AV AMBULANSEPERSONELL INNAD I SYKEHUSET. Det kommer frem i ambulanseplanen at ambulansepersonellet i Sør Varanger skal kunne brukes innad i sykehuset, ambulansepersonellet er positive til det, så lenge det har sammenheng med det yrket vi utøver, som for eksempel ambulansekordinator eller andre oppgaver i akuttmottaket, det må og utarbeides klare retningslinjer for bruk av personalet innad i sykehuset i fellesskap med tillitsvalgte i ambulansetjenesten. Det vil ikke under noen omstendigheter bli godtatt å brukes til andre oppgaver, eller annet arbeide som andre yrkesgrupper er satt til og gjøre. Ambulansepersonell er i dag autoriserte helsearbeidere på lik linje med sykepleiere/ hjelpepleiere og leger, så vi forventer at arbeidsoppgavene innad i sykehuset blir i henhold til vår kompetanse. Det er pr 1. januar 2007 kommet på plass ny turnus med 2,2 nye årsverk i ambulansetjenesten 5

6 i Sør Varanger noe som har bidratt til at vi i dag driver med lovlig turnus, noe personellet og tillitsvalgte er veldig fornøyd med, om personellet skal bli brukt til andre arbeidsoppgaver i sykehuset, må turnusen og bemanningen sees på en gang til. Vi på basen i Kirkenes ønsker Helse Finnmark lykke til videre med arbeidet med ambulanseplanen og overtakelsen av ambulansedriften. På vegne av ambulansepersonellet i Sør Varanger. Jan Arne Moen Per Erik Larsen Lasse Sørhus Hansen Stasjonsleder. Tillitsvalgt Verneombud. Vedlegg fra Alta ambulanse: Helse-Finnmark Alta HAMMERFEST Uttalelse til Ambulanseplan Viser til planforslaget av Ambulanseplan datert Vi ønsker å gjøre oss noen merknader i planens punkt Alta Ambulansestasjon. Planens anbefaling er 3 ambulanser døgnbemannet, herav 1 tobårebil. I planforslaget kommer det ikke klart frem hvordan prosjektgruppa har ment tobårebilen brukt. Vår oppfatning av samtidighetstransport er at dette er ugunstig pga følgende: Det er ofte svært dårlige pasienter vi transporterer og behandler. Hvordan skal vi profesjonelt kunne forholde oss til taushetsbelagte opplysninger, personvern og hygiene? Hvis tanken er retur av 2 bårepasienter samtidig, foreligger det ingen dokumentasjon på at dette er et problem. Med tanke på vær og kjøreforhold i Finnmark, er en slik type bil vesentlig dårligere både når det gjelder fremkommelighet og komfort. Transporttiden er tross alt 2 timer en vei. Med vennlig hilsen Tom Allan Arnesen Sign. Tillitsvalgt Ambulansetjenesten ALTA Vedlegg fra Vadsø basen: Ambulansepersonellet i Vadsø Vidjeveien Vadsø Helse Finnmark HF Sykehusveien Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Vi viser til deres brev av om ny ambulanseplan for finnmark og har følgende kommentarer til forslaget. Hjemme vakt: Vi er sterkt i mot bruk av hjemme vakt i Vadsø av flere årsaker og vil prøve å synliggjøre problemstillingene her: - Responstid Responstiden vil i mange tilfeller være langt over de 7,5 min som det vises til i Sintefrapporten (STF50 A06085) på ettermiddag/kveld. Vi har private bopeler på forskjellige steder i byen og tiden det tar å starte en utrykning fra indrebyen til ytrebyen er atskillig lengre. Det er og tilfeller der ulykke har skjedd i nærhet av den som har ambulansen hjemme og da må dette personellet kjøre til andre enden av byen for og hente sidemannen. Dette er unødvendig tidsbruk når minuttene teller og kan 6

7 være belastende for vakthavende personell. Sintefrapporten sin tidsberegning gjelder kun på dag tid. - Innbyggertall - Vi mener det blir feil og sette antall innbyggere som grense for om man skal ha stasjonsvakt eller hjemmevakt fordi vi etter kl. 18 på hverdager og i helger også dekker Vardø med vår 2 bil. Dette betyr at Vardø har 2 ambulanser 43 timer pr. uke mens vi dekker Vardø med 125 timer pr. uke. Det vil gi et mer korrekt bilde å se på faktisk kjøring. - Hjemmemiljø Det er svært belastende for familien i samme husstand når man får oppkall/alarmoppkall på kveld og natte tid fordi man da vekker resten av familien som sover. I Vadsø hadde vi i % av turene på kveld og natt i følge våre tall. - Nærmiljøet - Det er belastende for nærmiljøet vårt når vi må kjøre utrykninger i vårt eget boligfelt. Barn og andre som ferdes ute i trafikken i vårt nærmiljø utsettes for unødvendig fare. - Personvern Det er ikke lett å ivareta personvern på hjemmevakt da man kan ha besøk av familie/venner, og evt. selv er ute på butikk/besøk etc. når oppdraget kommer. - Smittefare Vi stiller også spørsmål ved smittefare når vi kommer hjem fra oppdrag og drar hjem og blir møtt av egne barn/familie. Vi må jo hjem for å dusje og bytte klær. - Rekruttering Vi mener det er mye lettere og få rekruttering til yrket med stasjonsvakt enn hjemmevakt. Samtidig vil forholdene for lærling bli bedre i og med at vi får bedre tid til opplæring og øvelser. - Egentrening Det blir enklere og drive med egentrening på stasjonsvakt for vi kan da sette av egne tider for dette på ettermiddag. Vi mener og at forholdene for fysisk trening kan legges bedre til rette ved stasjonsvakt. - Stasjonsforhold Dagens stasjonsforhold er ikke akseptabel. Vi har et vaktrom på 10m2 hvor vi har oppholdsrom og kontor i lag. Garderobe med skap plass har vi i gangen hvor det er gjenomgangstrafikk til helsesenteret. Dette lokalet er ikke på noen måte egnet for vaktlokale. Vi har heller ikke vaskemuligheter for uniformer. Vi er ellers positiv til planen på de andre punktene og ser fram til og komme over i helseforetaket. For Ambulansepersonellet i Vadsø Tony Kolstrøm Svein Bjarne Wara Vedlegg fra Hammerfest ambulanse: Hammerfest HØRINGSUTTALELSE FOR AMBULANSEPLAN Ambulansepersonellet ved Hammerfest ambulanse ønsker å komme med anmerkninger i forslag til ambulanseplanen ang: 1: Det må være frivillig hvem som ønsker å tjenestegjøre på ambulansebåt. 2: Arbeid på sykehus må begrense seg til jobb i akuttmottak som amk operatør. 3: To båre bil må leveres med drift på alle fire hjul. 4: Ambulansestasjonen når det gjelder bygning i seg selv må oppgraderes og bygges om så snart det lar seg gjøre i forhold til årstiden. Slik at det tilfredsstiller alle dagens krav til standard/hms. MVH Tillitsvalgt V/Hammerfest Ambulanse Bjørn Ivar Bjørgve BRUK AV AMBULANSEPERSONELL PÅ SYKEHUS OG I SYKESTUER/LEGEVAKT. Det kommer frem i ambulanseplanen at ambulansepersonellet i 7

8 Finnmark skal kunne brukes på sykehjem og på sykehus, ambulansepersonellet er positive til det, så lenge det har sammenheng med det yrket vi utøver, det må utarbeides klare retningslinjer for bruk av personellet på sykehus og i sykehjem, det må skje i samråd med de tillitsvalgte i ambulansetjenesten. Det vil ikke under noen omstendigheter bli godtatt å brukes til andre oppgaver, eller annet arbeide som andre yrkesgrupper er satt til og gjøre. Ambulansepersonell er i dag autoriserte helsearbeidere på lik linje med sykepleiere/ hjelpepleiere og leger, så vi forventer at arbeidsoppgaver som vi får på sykehjem eller på sykehus blir i henhold til vår kompetanse. Med hilsen ambulansepersonellforeninga Leder Dag Rune Straumsnes Stasjonslederne i Øst-Finnmark. INNSPILL TIL PLANFORSLAG AV AMBULANSEPLAN Innspill til ambulanseplanen fra stasjonslederne i Øst-Finnmark. Presentert fra bilambulansestasjonene; Kirkenes, Tana, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg og Mehamn. Vi stiller oss undrende til at ingen fra operativ ambulansetjeneste er tatt med i utarbeidelsen av ambulanseplanen. Bjørn Kristensen var i plangruppa, men han representerte fagforbundet. Det er heller ikke kommet noen forespørsler på våre synspunkter i løpet av utredningen. På bakgrunn av dette ønsker vi å komme med noen innspill til planen. Punkt Organisering og ledelse på stasjonsnivå Skiftledere/formenn strykes. Fartøysjef på akuttbil kan være ansvarlig for at daglige gjøremål gjennomføres, lik som det utøves i dag (jf. Pkt 2.3.3, siste avsnitt). I Vardø og Vadsø har det vært forsøkt organisert med skiftledere på stasjonen. Dette viste seg å fungere dårlig. Hver stasjon må ha en stasjonsleder, og denne må kun ha ansvar for egen stasjon Budsjett for egen stasjon. Vi synes det er positivt at hver stasjonsleder skal være med på utarbeidelse av budsjett, og komme med innspill til denne. Det må være klare retningslinjer på hvor mye ansvar den enkelte stasjonsleder skal ha. Lederstillinger. Skal lyses ut som beskrevet. Da stasjonsledere har innarbeidet gode rutiner, har godt kjennskap til personellet, ber vi at stasjonslederstillingene blir tilbudt de som pr i dag innehar denne funksjon, på lik linje som annet personell får tilbud om samme stilling i Helse Finnmark. Personellansvar. Ansvaret for personalsaker skal ligge på personalavdelingen i Helse Finnmark. Punkt Assisterende ambulansesjef. Reduseres fra 100 % stillingshjemmel til 50 %, Ambulansesjef For å sikre kontinuitet i arbeidet bør ikke denne stillingen deles. Stasjonsleder må bli listet opp under stillinger i driftorganisasjonen. Stasjonsleder skal settes opp på ett slikt nivå at undervisningsledere ikke har bestemmelsesrett ovenfor stasjonsleder. Undervisningsleder må ha ett tett samarbeid med stasjonsledere, og i samråd med stasjonsledere utføre tiltak. Undervisningsleder skal følge den drift stasjonsleder gjennomfører. Fra ble det opprettet to 50 % stillinger som undervisningsledere her i fylket, en i øst og en i vest. 8

9 Dette er noe som ikke har vært tidligere. Pr i dag vet vi ikke om dette er for mye eller for lite. Vi foreslår at disse blir evaluert etter , for så å ta stilling til behovet. Punkt Det kan også foregå resertifisering og sertifiseringer av ansvarlig person på hver stasjon. Denne personen blir oppdatert i kompetanse for å kunne utføre denne jobben. Punkt Aktiv tid. For å kunne ivareta de punkter som er beskrevet i planen, må ikke aktiv tid reduseres noe i forhold til dagens situasjon med tidspunkt fra 0900 til Helse Finnmark har uttalt seg om at de ikke skal være med på å svekke tjenesten, men styrke kvaliteten. 6 timer per dag vil man kunne ivareta daglige gjøremål, egentrening og oppdatering av de krav som settes. Punk Dagbiler. Vardø og Båtsfjord er det gjort endringer i forhold til lengde og tidspunkter. Disse tidspunkter ønskes strøket. Dagens ordning må opprettholdes, da ny ordning vil ytterligere gå utover det sosiale liv. Turnus I dag er det forskjell på hvor ofte ambulansepersonellet har helgejobb. De små stasjonene jobber annenhver helg. For å beholde personellet på de små stasjonene, er det særdeles viktig at det ikke er forskjell på hvor ofte det er helgearbeid Når det gjelder turnusen for øvrig viser vi til gjeldende lover og regler. De fleste stasjonene i Finnmark har lang vei til sykehus. For å sikre best mulig at personellet kan gå av vakt til avtalt tid, er det nødvendig at det ikke blir for hyppige vaktbytter. Dette er noe som må avtales med de ansatte / tillitsvalgte. Det må også være utarbeidet arbeidsinstruks for samtlige. Da også lederstillinger. Bilene skal bemannes etter samme forhold som Nordland og Troms, ettersom det vi alle tilhører Helse Nord. Det må ikke framkomme forskjellsbehandlinger i forhold til Nordland/Troms og Finnmark. Punkt 3.3 Om mulig arbeid på helsestasjon/sykehus. Det må utarbeides klare retningslinjer for bruk av personalet innad i sykehus/helsesenter i fellesskap med tillitsvalgte i ambulansetjenesten. Det vil ikke under noen omstendigheter bli godtatt å brukes til andre oppgaver som for eksempel portører eller annet arbeide som andre yrkesgrupper er satt til og gjøre Punkt MEHAMN AMBULANSETJENESTE Ambulansestasjon i Mehamn føler et sterkt behov for å øke bemanningen. Det forklares med at turnusen i de årene det har vært stasjonsvakt (etter skifte fra Røde Kors). Har vært 1 uke på og 1 uke fri. I følge arbeidsmengden kan det vel ses på som en fornuftig løsning, men det viser seg at personer som skal skjøte turnusen blir etter en periode frustrert og utslitt p.g.a annenhver helg på jobb. Problemene er store grunnet at man ikke får fulgt opp sine personlige interesser på en menneskelig måte. Det ligger mye i interesse: Hvis du har barn så krever de sin tid innen fritidssysler, og da er det ofte helgene som blir disponert. Nevnes: Idrett, fritid, venner, ferie o.s.v. Det viser seg at vi som jobber slik turnus i mange situasjoner må fravike egne barn fra å stille opp på deres sysler. Har du i tillegg egne interesser som fritidshus, vennskap, hobbyer o.l. så er det i 90 % 9

10 av dine frihelger alltid et tungt valg over hva man skal bruke den sjeldne frihelgen til. Barn, hytte, hobby eller venner. Vil ikke påstå at vi er sutrete over å jobbe annenhver helg når det er andre som gjør det, men forskjellen er at evt., andre som oftest er ferdige på jobb i løpet av et klokkeslett mens vi må være fokusert og klar til en hver time. Det å øke bemanningen slik at det kan jobbes hver 3. helg vil være med på å øke moralen og arbeidsgleden. Tenker da på at arbeidstakerne ikke går rundt og sliter mentalt på at arbeidet krever halve året med full fokus. Den ekstra frihelgen vil være med på å øke fokus på arbeidsoppgavene og forberedelsene. Vi har stor tro for at en stasjon som Mehamn vil nyte godt av ekstra bemanning. Slik det er nå ser man sine vaktkollegaer strengt talt bare en gang pr. uke og det er under den timen som det er vaktskifte. Med ytterligere bemanningen vil det bli et bedre miljø med hyppigere vaktskifte og dermed ytterligere kontakt med arbeidskollegaer som igjen vil føre til mer fagprat som igjen styrker ferdigheter og kunnskap innen for faget vi jobber i. Med ytterligere bemanning vil vi også i framtiden være bedre rustet ved evt. sykdom. Ang. turnus og lovligheten med den, vil vi ikke ha noe forhandlingsansvar, men overlater det til fagforbundet. Ambulansen i Mehamn ser fram til et fornuftig og planlagt samarbeid med dere i framtiden. Referent; Mehamn ambulansestasjon Punkt KJØLLEFJORD AMBULANSETJENESTE Vi har ved basen i Kjøllefjord hatt ei voldsom økning i antall oppdrag og km siden januar 2006,og trenden bare fortsetter. Siden mange av oppdragene er pasient til og fra sykehus, har vi den lengste "turen" med pasient i bilen. Tur/retur Kjøllefjord/Hammerfest Sykehus kjører vi 760 km. Det er ikke uvanlig at vi er sammenhengende på oppdrag i 12 timer, men kan vise til 21 timers oppdrag med pasient, utenom aktive timer på basen. Vi har også en ferieturnus på Nordkyn som er krevende. Når Mehamn base har ferie, har vi i Kjøllefjord ansvaret for Gamvik Kommune også. Vi mener dagens ordning med vakt annen hver helg er en belasting for de ansatte og de ansattes familie ved Kjøllefjord Ambulanse. På bakgrunn av økning på oppdrag og avstandene vi har til sykehus, synes vi at vakt hver tredje helg vil virke som forebyggende tiltak. Med dette menes det at turnusen vil bli mer "familievennlig" og dermed "personellvennlig" De ansatte må få muligheten til å kunne kombinere arbeid og familie på lik linje med andre yrkesgrupper. Vi er ikke i tvil om at alle på sikt tjener på at bemanningen økes ved basen i Kjøllefjord. Basen i Kjøllefjord kan vise til 30 års tjenesteansinitet innen for yrket, dette må dere ta vare på! Referent; Kjøllefjord ambulansestasjon VARDØ AMBULANSETJENESTE Revurdere Sintef rapport Det er kommet fram opplysninger if. Sintef på ambulansetjenestens kjøregrunnlag gjennom døgnet og antall oppdrag. Disse opplysninger er ikke korrekte i forhold til de registrerte og innsendte opplysninger til Helseforetaket ved ambulansesjef i Øst- Finnmark. Det er kommet 23 oppdrag for lite med i Sintef rapport. Det er heller ikke kommet fram korrekte opplysninger i forhold til når på døgnet disse transportene har funnet sted. Total antall oppdrag i 2005 var 475 fordelt på 111 akutt, 110 haster og 252 vanlige. 10

11 Det er også kalkulert nedgang i kjøregrunnlaget fra 2005, som etter dagens situasjon ikke stemmer med Sintef sine kalkyler fra 2005 og til Det har vært en markant økning i både kjørte kilometer, antall oppdrag og når på døgnet disse turene er blitt utført. Fra 2005 til 2006 var det en økning på 81 oppdrag fordelt på 153 akutte, 152 haste og 251 vanlige oppdrag. Sykehjemsplasser Sykehjemsplassene ved Vardø sykehjem er vurdert til fraskrivning. Det vil med andre ord bety at pasienter som transporteres inn til sykehjem/akuttplass ikke vil ha muligheten til observering over natten, men må transporteres til Kirkenes sykehus for videre behandling. Kun immobilisering vil bli gjennomført. Planlagt overtid Som dagens ordning er vil samtlige transporter etter klokken 1000 resultere i at ambulansen drives utover den fastsatte tid, som er kl 1800, og dette vil ikke være i tråd med det som er lovbestemt om planlagt overtid. Vadsø kommune Ambulansestasjonen i Vadsø henter i dag pasienter i helger og kveld/natt fra Vardø. Dette er transporter som Vadsø stasjonen har gitt uttrykk for at er krevende for personalet. Det med bakgrunn av Vadsø kjører pasienter dagtid, og må hente pasienter fra Vardø kveld og natt på samme dag. Ber om ytterligere uttalelse hentes fra AMK sentral i Kirkenes, da dette er en kjent problemstilling for AMK. Døgnbil / 2 bårebil Dagbilen i Vardø mener vi bør vurderes til døgnbil. Det hadde vært kostnadsbesparende å endre denne til en 2 bårebil. Da med tanke på at vi har mulighet å hente og levere pasienter fra Vardø, Vadsø, Nesseby, Sør-Varanger og Tana uten bruk av ekstra ambulanseressurser. I den forbindelse vil det også være mulighet for transport av pasient fra Båtsfjord og Berlevåg med at disse blir koordinert som møtetransport. Dagtid er det mange polikliniske pasienter som har behov for ambulansetransport, og med 2 bårebil stasjonert i Vardø, som for øvrig er ytterste base på vei til sykehus, vil det være besparende å plassere denne bilen nettopp i Vardø. Med disse overstående punkter ber vi om en ny vurdering av dagbilen i Vardø Referent: Vardø ambulansestasjon Ellers ser vi mange positive momenter i planen, så som fysiske krav, seniorpolitikk og krav til lokaliteter. Med hilsen Ambulansestasjonene i Øst-Finnmark Frank Stokvold referent Arctic ambulanse as Strandveien Øksfjord Høringsuttalelse - ambulanseplan Helse Finnmark. Det er to ting i denne ambulanseplanen som jeg stiller meg kritisk til i forhold til å drive ambulansetjenesten i Loppa kommune. Det ene er forslaget på at ambulansepersonellet som er ansatt i bilambulansetjenesten også skal betjene båtambulansen. Dette vil etter min mening bli svært vanskelig siden 3 av 4 fast ansatte i ambulansetjenesten i Loppa pr i dag sliter med sjøsyke. Dersom vi 11

12 selv blir pasienter ved å reise med båt pga sjøsyke og vi i tillegg skal ha ansvar overfor et annet og mulig alvorlig sykt menneske så vil dette medføre stor risiko og usikkerhet både for pasientene og for de som skal jobbe under slike forhold, der de ikke er i stand til å ta hand om annet enn seg selv. I tillegg så har ambulansebåten i Loppa svært mange oppdrag og dette vil føre til mange samtidighetskonflikter og store problemer med å få til en lovlig turnus for dette personellet. Det vil etter min mening være mest hensiktsmessig og mest forutsigbart og ansette fast personell på ambulansebåten på lik linje med ambulansefly og helikopter. Da får dere søkere som vil ha jobb ombord en ambulansebåt og som anser seg selv som sjøsterke. Disse vil sannsynligvis også forbli i sine stillinger ombord. Det andre som jeg reagerer på er forslaget om at ambulansepersonellet skal jobbe på helsesenter uten at dette er spesifisert hva jobben skal innebære. Dersom dere tenker på å få ambulansepersonellet til å jobbe i pleie sammenheng så tror jeg det vil bli svært vanskelig å få utdannet ambulansepersonell til å bli i sine yrker i kystkommunene. Her må det også tenkes på hvordan man skal få til en lovlig turnus, samt overholde smittevernloven og samtidig klare å overholde utrykningstiden. Tilslutt vil jeg komme med en liten tanke på hvordan man skal få til å få mange av dagens ambulansepersonell til å bestå en fysisk test, uten at dette vil føre til at vi mister mange av de som er fast ansatt pr i dag, da snakker jeg generelt om ambulansepersonell i Finnmark. Jeg tror ikke Helseforetaket har råd til å miste en eneste en med utdanning innen ambulansetjenesten de nærmeste årene. Vennlig hilsen Kai M Hansen Stasjonsleder Arctic ambulanse as avd. Loppa FAGFORBUNDET: HØRINGSSVAR PÅ AMBULANSEPLAN FOR HELSE FINNMARK HF Fagforbundet har mottatt og lest ambulanseplanen for Helse Finnmark, og har i den anledning noen tilbakemeldinger ang dette. Fagforbundet ser det som positivt at de ansatte i ambulanse i hele Finnmark nå skal få bedre vilkår i overensstemmelse med lover og avtaleverk. Ut fra ambulanseplanen kan det se ut som disse rettighetene vil være sikret for de ansatte. Fagforbundet ber om at den videre prosessen med overtakelsen må være i nær kontakt med de ansatte og deres tillitsvalgte. Slik at den formelle overtakelsen gjøres i forhold til gjeldende lover og avtaler. Fagforbundet forventer at det innkalles til et drøftings- og informasjonsmøte ang hvordan overtakelsen i praksis er tenkt, da i forhold til ny- ansettelse og praktisk gjennomføring av dette. I planen foreslås det fristilling av ansatte ved lønn/økonomi/personal, dette vil Fagforbundet støtte fullt ut, da vi ser at det vil kreve mye ressurser i en overgangsperiode. Fagforbundet forstår det slik at det kreves økte midler ang økonomi når denne planen skal iverksettes. Ut fra det Fagforbundet ser bør Helse Finnmark si noe om de økonomiske konsekvenser dette vil ha i fremtiden. Fagforbundet er veldig bekymret for at overtakelsen av ambulanse vil gå på bekostning av den allerede eksisterende driften. Fagforbundet vil ikke akseptere at det reduseres ytterligere i allerede eksisterende stillinger i Helse Finnmark, fordi ambulanseovertakelsen ikke er konsekvensvurdert og budsjettert grundig på forhånd. Fagforbundet registrerer at prosjektgruppa kommer med anbefalinger med hht AMK-sentraler i Finnmark. Det er forståelig at prosjektgruppa ønsker å forholde seg til AMK-sentraler, men 12

13 vi har i dag 2 AMK-sentraler i Helse Finnmark, det bør kanskje være utgangspunktet for denne planen. Der finnes ennå ikke noe annet vedtak ang dette. Skulle gruppa derimot uttale seg, så burde der foreligge gode argumentasjoner og bakgrunns materiell. Det kan se ut som at prosjektgruppa ønsker 1 AMK-sentral, i stedet for 2 som i dag? Videre i planen punkt diskuteres forsvarlig responstid. Hvem er det som definerer hva som er forsvarlig responstid, da jeg forstår at Helse Nord ikke har definert dette konkret i sine forskrifter. Er det da Helse-Finnmark som definerer forsvarlig responstid? Eller er det pasientene som bor i utkant strøk som skal definere dette? Under punkt 2.3.3, struktur med 1 AMK ang stillinger i driftsorganisajonen, virker det som om det blir en topptung organisasjon. Fagforbundet vil foreslå at det gjøres en ny gjennomgang i arb.gruppa på dette punktet. I den økonomiske situasjonen som Helse- Finnmark befinner seg i, så må vi se på flere alternativer. I stedet for å ha 3 undervisningsledere i 100% stilling, må det sees på om der kun kan være 1, slik at det i utgangspunktet brukes de ressurser som allerede er befinner seg i foretaket. Der det finnes spesialkunnskaper om de forskjellige temaer som skal undervises i. Ber om at arb.gruppa kommer med noen alternativ til denne strukturen. Prosjektgruppa har som målsetting at IT basert undervisning skal innføres i løpet av planperioden. I den forbindelse tar Fagforbundet det som en selvfølge at de ansatte da må få kurs i IT-kunnskaper. Under punkt foreslår Fagforbundet at det legges til kurs i ITkunnskap. Under punkt om seniorpolitikk foreslår gruppa alternativt syketransport i egen regi. Dette må begrunnes nærmere hva arb.gruppa mener med dette. Fagforbundet syns dette kan defineres som et privat foretak, og vil umiddelbart ikke gå for et slikt alternativ. Punkt defineres fysiske krav til ambulansepersonell. Det er positivt at personellet kan drive fysisk trening i arbeidstiden. I samme avsnitt nevnes det noe om fysiske tester som en del av ansettelsesprosessen. Fagforbundet vil vite om gruppa mener at de skal ha fysiske tester av alle som skal over til foretaket, før de kan gi dem ansettelse? Dette er en helt klart drøftingsplikt på en slik gjennomføring. I avsnittet om krav til ambulansebiler, må vi også ta hensyn til de ansatte. Som et eksempel er der kjøpt inn en ambulansebil til Måsøy ambulanse, som viser seg å være uegnet i forhold til at førersetet ikke kan reguleres tilstrekkelig. Konsekvensen blir at noen ansatte får en veldig uakseptabel sittestilling. Dette vil på sikt føre til belastningsskader. Henviser forøvrig til AML 4-4 om krav til fysisk arbeidsmiljø. Fagforbundet vil følge dette nøye, da vernetjenesten også burde være med på gjennomgang av hvilket utstyr som skal kjøpes inn i forbindelse med innkjøp av nye biler til Helse Finnmark. Dersom dette ikke blir vektlagt i det videre arbeidet, vil det kanskje bli konsekvenser med sykemeldinger, og også økonomiske konsekvenser for Helse-Finnmark. Under punktet avsnitt 4 ang krav til bemanning helsearbeider ambulansetjeneste Vest- Finnmark, ber Fagforbundet om en klarere definisjon. Ut fra hva Fagforbundet oppfatter ut av teksten, så har arb. gruppa ment at ambulansepersonell skal være ombord på ambulansebåtene, uten at de er i oppdrag. Dette kan bli en demotiverende ordning, som Fagforbundet umiddelbart reagerer på. Vi har fra tidligere hatt problemer med å rekruttere ambulansepersonell, og dersom det tenkes å ha disse kontinuerlig på båtene som går i rutetrafikk i Finnmark, så kan det bli et stort problem mht å ansette noen i disse stillingene. Ambulansepersonell som er ansatt i ambulansetjeneste i dag, er i utgangspunktet ansatt på bilambulanse. Det som må spesifiseres i dette tilfellet er hva man fra arb. gruppas side har tenkt ang oppdatering av de ansatte i en slik tjeneste, dersom de kun skal være ansatt på båtene, vil det faglige etter hvert forringes? Det er jo en av grunnene til at FFR sa fra seg oppdraget som ledersager, fordi disse ansatte ikke fikk faglig påfyll, og hadde lite utrykkninger, og dermed 13

14 ble de usikker i utførelsen av sine tjenester til pasientene i en akutt situasjon. Arb.gruppa bør komme med noen innspill om hvordan de ser for seg en slik tjeneste, skal de ansatte på ambulansebil rullere mellom bil og båt, eller skal det ansettes nytt personell som kun jobber på båt. Skal disse i så tilfelle hospitere på bil, for å kunne holde seg oppdatert faglig. På dette punktet må det forhandles med de ansatte og deres tillitsvalgte hvordan finne en løsning på ledsager på båt. Det må også defineres om de ansatte er å betegnes som mannskap ombord på disse båtene. Ber om at arb.gruppa sier noe om definisjoner på mannskap på båt, hva slags kompetanse trenges i så tilfelle? Oppsummering: Fagforbundet mener at det er av stor viktighet at Helse-Finnmark har en tett dialog med ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten i det videre arbeidet med å sette ambulanseplanen ut i praksis. Det er helt klart en del spørsmål i planen som må konkretiseres og drøftes. Helse-Finnmark er tjent med et grundig forarbeid, slik at gjennomføringen blir smidig for alle parter. Ser frem til nærmere tilbakemeldinger på Fagforbundets spørsmål og kommentarer. Med vennlig hilsen Ally Nyheim Foretakstillitsvalgt Finnmark Fylkeskommune: AMBULANSEPLAN høringssvar Viser til brev datert der utkast til ambulanseplan legges fram til høring. Finnmark fylkeskommune har behandlet høringsutkastet i Kompetanseutvalgets møte den 13.februar Kompetanseutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak i sak 07/04: Kompetanseutvalget (KU) har drøftet utkast til ambulanseplan, og har følgende merknader: KU forutsetter at Helse Finnmark får kompensert økte utgifter fullt ut ved overtakelse av ambulansetjenesten. Med utgangspunkt i den bosetnings- og sykehusstruktur som Finnmark har, vil kvaliteten og tilgjengeligheten i ambulansetjenesten være svært viktig i den akuttmedisinske tiltakskjeden. Befolkningen i Finnmark må oppleve trygghet gjennom en tjeneste med god tilgjengelighet og høy kvalitet. KU registrerer Helse Nords presiseringer av retningslinjer og vektlegger at helseforetaket skal ha samhandling med kommunene i sin planlegging. De overordnede mål for tjenesten viser hvilke forventninger vi skal ha til tjenesten. KU viser til fylkesplanen for Finnmark der følgende framgår: Hovedmål 9: Finnmark der helse og sosialtjenesten er tilgjengelig og av god faglig kvalitet tilpasset befolkningsstrukturen og den flerkulturelle sammensetningen i befolkningen. Plandokumentet mangler beskrivelse av behovet for samisk språkkompetanse. Helse Finnmark må være opptatt av samisk språkkompetanse som et viktig kompetansekrav i sentrale samiske områder, slik at pasientene sikres nødvendig og rask førstehjelp. Finnmark er et fylke med befolkning fra mange land, samt at vi har mye kontakt med våre naboer i Finland og Russland. Tigjengelig språkkompetanse kan bety forskjell på liv og død i krisetilfeller. KU er positiv til prosjekt med Lokale førstehjelpere og tror at et slikt tiltak vil kunne gi økt trygghet, særlig i mindre lokalsamfunn der helsepersonell ikke er nært tilgjengelig. 14

15 Det er positivt at planen foreslår å opprettholde dagens struktur for bilambulansetjenesten. Videre er det positivt at det settes klare mål for kompetanseoppbygging i ambulansetjenesten. Den desentraliserte båtambulansen må opprettholdes. KU fraråder helseforetaket å avvikle ambulansetjenesten i Ytre Altafjord. Dette med bakgrunn i at det er et værutsatt og stort geografisk område som skal betjenes. En felles båt med Loppa vil svekke tilbudet i begge områdene. KU kan ikke akseptere at dette tilbudet avvikles uten en grundig konsekvensanalyse og vurdering. KU vil understreke behovet for egen AMK- sentral i fylket. I nød situasjoner er lokalkunnskap viktig og kan være avgjørende for om rett hjelp blir gitt. KU forutsetter at nødmeldetjenesten ikke på noen måte blir forringet i framtiden. Eventuell nedleggelse av AMK sentral (er) må ikke gjøres kun ut fra økonomisk motivasjon. Helse Finnmark ønskes lykke til i det videre arbeidet med ambulanseplanen. Med hilsen Tom Mikalsen Fylkesrådmann (sign) Hakkstabben og Altneset bygdelag. Styret i bygdelaget har gått gjennom den delen av ambulanseplanen som vedrører Ytre Altafjord, og spesielt Rognsundområdet. For oss som bor her er opprettholdelse av egen ambulansebåt for området svært viktig. Det er en del av vår infrastruktur, og er med på å skape trygghet. Dersom Ytre Altafjord skal legges under Loppa, vil vi få et langt dårligere tilbud enn vi har i dag. Responstiden vil øke betraktelig, og vår trygghet i hverdagen vil være svekket. Kostnaden for opprettholdelse er minimal, ut fra de satser som planen viser til. Slik vi vurderer saken, så har vi en trygghet ved å ha egen ambulansebåt stasjonert i område. Vi vet at såfremt været tillater, så har vi tilgang til ambulanse. De som er stasjonert på båten kjenner ikke bare de lokale havneforhold, men også bosetningsforholdene i området. Nå er det slik at i Rognsund bor ikke alle ved ei kai. På strekningen Hakkstabben Altneset er det 8 km vei. En del av befolkningen bor flere kilometer fra kai. Dersom noen av disse vil trenge ambulanse, så vet de som er stasjonert på båten at det ikke bare er behov for båttransport, men også biltransport. De kan da kontakte de som har egnet bil, og besørge transport til kaia. Ambulansepersonellet vet også hvilken kai som er nærmest, og hvilken kai, som det ut fra værmessige forhold, kan benyttes. Dersom båten skal komme helt ute fra Loppa, så vet vi at dyrebar tid kan gå tapt før båten er ankommet nærmeste kai. Vi som bor og lever i dette området ser det som helt nødvendig å ha samme tilbud som den øvrige befolkning i Finnmark. For tiden er det 2 skoler i området,. Vi har en leirskole/ekskursjonssted med drift 10 uker pr. år. Da befinner det seg rundt 35 barn ekstra i området. Vi har flere oppdrettslokaliteter i Rognsundområdet, og her er fiskefelt med stor aktivitet, (Vargsund, Rognsund, Stjernsund og Sørøysund). Vi vet at dyrebar tid kan gå tapt, dersom det skulle skje ulykker på sjøen. Videre forventes det større aktivitet i forbindelse med at Seiland Nasjonalpart er opprettet. Vi har en stadig økende fritidsferdsel til området både i helgene og særlig i sommersesongen. Turisme i området er også under utvikling. Når det gjelder de værmessige forhold, så er det også særlig viktig å opprettholde egen ambulansebåt i Rognsundområdet. Vi vet at det kan være mye ekstremvær i Loppaområdet. Da er det ikke sikkert at båten kan komme seg fra Loppa til vårt område, i hvertfall vil responstiden øke. Når det gjelder båtambulansen i vårt område, så dekker den ved siden av Rognsundområde, også Storekorsnes, Korsfjord, Komagfjord og Lerresfjord. Spesielt i de tider det er stengt vei (ras både i Skillefjord og Lerresfjord). Med dette som bakgrunn ber vi om at det skal være stasjonert en ambulansebåt i Rognsund når ny ambulanseplan iverksettes. Kopi av dette skriv sendes Svein A Svendsen, som fastlege med utekontor i Rognsund, samt Kvalfjord og Pollen bygdelag. Mvh 15

16 Merete H. Bergly Leder av bygdelaget Hammerfest Ambulanse AS: Høringsuttalese i forbindelse med tilbakemelding av Ambulanse plan i Helse Finnmark. 1. Turnusordning som er tilpasset ansvarsområdet/aktivitetsnivå/vaktbelastning (antall oppdrag + utkjørte kilometer). 2. tjenestegjøring om bord i ambulansebåt må være frivillig å innarbeid i en turnusordning. F. Eks 50% om bord i ambulansebåt og 50% ambulansebil. 3. Stillingsbeskrivelse som klart definerer arbeids og ansvarsområde tilpasset ambulanse personell. 4. Ambulansestasjonen må utvides. Det bør vurderes påbygging av oppholdsrom og sanitæranlegg som er tilpasset både kvinner og menn, kontor, sove/ hvilerom og lager. Garasjeanlegget må tilpasses antall ambulansebiler som disponeres, med plass til alle innendørs. MVH: Richard Hustad, daglig leder i Hammerfest Ambulanse AS. HURTIGBÅTENES REDERIFORBUND: AMBULANSEPLAN FOR HELSE FINNMARK - HØRING Hurtigbåtenes Rederiforbund avgir med dette høringsuttalelse til ambulanseplan Helse Finnmark. HRF sin høringsuttalelse er basert på vurderinger bare rundt ambulansebåtene. HRF er kjent med at Helse Nord sitt styre har vedtatt at Helseforetakene skal overta og drive ambulansevirksomheten. Like klart er vedtaket om å unnta ambulansebåtene hva gjelder eierforhold, noe som ble gjentatt overfor HRF i møte med styreleder og direktør. HRF har innhentet synspunkt fra medlemmer i Finnmark og bygger vår uttalelse på den lokalkunnskapen som disse representerer. Vi finner det foruroligende at det er svært store avvik mellom det oppgitte antall personer som vil være avhengig av ambulansebåt i følge planverket og det antallet vi får oppgitt av utøverne. Vi forutsetter at det ikke er en bevisst nedjustering for å svekke argumentene for videreføring av ambulansebåttjenstene. Eksempelvis er det for båten i Loppa angitt at 597 personer utgjør grunnlaget for ambulansebåt, mens utøverne mener at det korrekte tallet er 2655 personer, en forskjell på 446%. Vi savner statistikk over utført tjeneste og mener at en slik statistikk ville gitt et riktigere bilde av det reelle behovet. Det er vel kjent at veistenginger pga. vær er et vanlig fenomen i Finnmark. At båtene er det ambulanse-transportmidlet som er minst værhindret er det liten tvil om. HRF savner en skikkelig analyse som viser alternative transportmuligheter i ambulansetjenesten generelt under vanskelige værforhold. Det har vært en klar forutsetning fra departementet at det skal samarbeides mellom kommunene og Helseforetakene slik at samme fartøy brukes både til ambulanse og skyss av helsepersonell. Samfunnsøkonomisk er dette den eneste farbare vei. Det er en problemstilling at når legen reiser ut i sykebesøk ender det ikke sjelden med innleggelse. Det er i slike tilfeller ikke vanskelig å se fordelen med at båten allerede er på stedet. I noen båtambulansetjenester kan også annen virksomhet kombineres inn i driften. Dette gjelder først og fremst i områder med få innbyggere. Det må være en forutsetning at oppdrag 16

17 for helsevesenet har prioritet fremfor andre oppdrag, og at andre oppdrag kan kanselleres eller utsettes. HRF er ellers godt fornøyd med at Helseforetaket er kommet til at svært høy fart kombinert med stort dekningsområde ikke er noen god løsning pga. værforholdene. HRF mener at ambulansebåttjenesten i ytre Altafjord bør videreføres etter dagens ordning. Forbundet begrunner dette bl.a. med at området som er foreslått dekket av båten i Øksfjord kan bli for stort. HRF forutsetter at dersom anbud blir brukt vil det gjelde alle båtambulansetjenestene. Med vennlig hilsen HURTIGBÅTENES REDERIFORBUND Ottar J. Aare HVO Helse-Finnmark Høringsuttalelse Ambulanseplan Verneombudstjenesten takker for mulighet til å uttale seg om utkast til Ambulanseplan for foretaket Som forventet inneholder planen et forslag til dimensjonering og basestruktur for den fremtidige ambulansetjenesten i Finnmark. Med få unntak er forslaget likt dagens struktur, men i forhold til fremtidige sammenslåinger av baser og aktuelle stasjoner er det nødvendig med et mer detaljert arbeid for å se på lokaliteter og deres plassering i fht krav om tilgjengelighet, ulike faglige krav og krav til arbeidsmiljøet. Innsats for styrking av kompetansen hos ambulansepersonell må også konkretiseres, og vi ser behov for å utarbeide mer detaljerte planer for hva dette vil koste, hvilke ressurser foretaket har tilgjengelig for slik innsats og hvordan det praktisk skal gjennomføres. Det er også vår vurdering at det må utarbeides konkret planer for på hvilken måte ambulansepersonell kan tjenestegjøre på helsesenter/sykestuer/sykehus, og også hvordan tjenesten eventuelt kan eller bør styrkes ved også å benytte andre yrkesgrupper med høyskoleutdanning i ambulansetjenesten. Verneombudstjenesten forventer at de ansatte ved overføringen av ambulansetjenesten til Helse Finnmark HF sikres arbeidssosiale vilkår i samsvar med gjeldende lover og overenskomster. Pålegg fra Arbeidstilsynet må lukkes i forbindelse med overtakelsen, og overføringen behandles som en arbeidsmiljøsak. Det er en stor omstilling for dagens ansatte i ambulansetjenesten, som også vil få betydning for de ansatte i dagens sykehus mv, og prosessen skal risikovurderes i fht arbeidsmiljø. En god overføring av et stort antall ansatte til Helse Finnmark HF, krever at foretaket har ressurser både på personalsiden, fagsiden og HMS-siden for å kvalitetssikre implementering i fremtidig organisasjon. Verneombudstjenesten ber om en vurdering av behov for å gjennomføre dette som et prosjekt, med ressurser til prosjektledelse både i 2007 og Etter hva vi forstår er det ikke satt av budsjettmidler til overtagelse av ambulansetjenesten i Dette er svært beklagelig, da vår vurdering er at planlegging og forberedelser samt tiltak for å heve kompetansen blant ambulansepersonellet må starte snarest i inneværende år. Flere ledere med personalansvar skal innføres i Helse Finnmark HF sine ulike systemer (personal/lønn/ kvalitet/hms/mv), og dette må etter vår vurdering i stor grad være gjort før overtagelsen finner sted. På flere områder behandler ambulanseplanen ulike løsninger relativt overfladisk eks kan være samarbeid, oppgaver og løsninger hvor koordineringsenhetene og foretakets kjørekontor har og skal ha en rolle i fremtiden. 17

18 Flere steder i planen behandles fremtidig AMK-struktur i Helse Nord RHF / Helse Finnmark HF. Hvordan dette blir i fremtiden, får nødvendigvis betydning for den fremtidige organiseringen av ambulansetjenesten innen vårt foretak. Verneombudstjenesten er meget kritisk til at prosjektgruppa i sitt utkast til plan kommer med en anbefaling i denne saken og bygger sitt forslag til driftsorganisasjon og ansvarsforhold på dette. Vår vurdering er at dette må ligge langt utenfor gruppas mandat, og at det for denne delen pr i dag kun foreligger 2 alternativer; 1) Organisering og ansvar behandles/foreslåes innenfor dagens struktur, eller 2) Helse Finnmark HF og prosjektgruppa avventer den utredning av AMK-struktur som er varslet fra Helse Nord RHF i inneværende år før det legges planer for dette. Overtagelsen skjer og det er stor usikkerhet knyttet til når regionforetaket vil kunne konkludere i fht fremtidig AMK-struktur. Videre vil en endring av dagens struktur nødvendigvis ta noe tid. Vi ser derfor alternativ 2 som det eneste realistiske, og ber om at planlegging i fht dette må starte snarest. Nødvendige avklaringer må gjøres på alle aktuelle områder, og det må utarbeides konkrete og detaljerte planer for de ulike prosesser som skal gjennomføres innen Verneombudstjenesten forventer at vi vil bli invitert til deltakelse i det videre arbeidet for å planlegge og legge forholdene til rette for en god overtagelse av ambulansedriften fra neste år. Kirkenes Tone Bjerknes HVO Helse Finnmark HF LEBESBY KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE - AMBULANSEPLAN - HELSE - FINNMARK MELDING OM VEDTAK Fra møtet i Formannskapet den , saksnr PS 12/ Lebesby kommune ser positivt på hovedinnholdet i det utsendte forslaget til Ambulanseplan for Helse Finnmark Lebesby kommune ser positivt på at man i planforslaget legger vekt på tiltak for å imøtekomme kravene i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 3. Lebesby kommune ser positivt på forslaget om større samarbeid med den kommunale helsetjenenesten, men legger vekt på at det i dag ikke er lagt opp til en samlokalisering mellom ambulansetjenesten og kommunens helse og omsorgstjenester. 4. Lebesby kommune vil imidlertid peke på at planen legger opp til en svekkelse av ambulansetilbudet i Lebesby kommune. Befolkningen i Laksefjord området vil ikke dekkes av en responstid på under 21 min, slik det fremstilles i planens kap 3. Vi viser i denne sammenheng til våre tidligere anførte merknader knyttet til nedleggelsen av ambulansen stasjonert på Kunes. For Lebesby kommune er det viktig at ambulansetjenesten har en sterk desentralisert struktur. Med hilsen Lebesby kommune Loppa legeskyssbåter as: Vedrørende planforslag for ambulanseplan Helse Finnmark HF

19 Loppa Legeskyssbåter A/S har gått gjennom forslag til ambulanseplan for Finnmark, og vil etter det komme med følgende kommentarer angående båtambulansedelen: side 75 punkt her sies det at på kysten av Vest Finnmark er det til sammen 875 innbyggere som ikke har vegforbindelse til sykehus. Dette er helt feil, og slik vi ser det tyder det på alvorlig mangel på kunnskaper om Finnmarks geografi. Her glemmer man blant annet en hel kommune, Hasvik kommune med sine 1033 ( ) innbyggere. Kommunen Hasvik er og blir en del av en øy på kysten av vest Finnmark uansett hva helse Finnmark HF måtte mene. Kommunen har ikke veiforbindelse med sykehus, med mindre man planlegger sykdom ut i fra rutetabellen til den lokale ferge operatøren. Nå har rett nok Hasvik flyplass, men det er likevel ofte behov for ambulansebåt grunnet vær problematikk. Helse Finnmark burde ha satt opp tabeller med innbygger tall på de forskjellige plasser som bruker båtambulansetjeneste, på denne måten ville man lettere kunne se hvor mange det virkelig er. Slik planforslaget nå fremstår, må en bruke Sintef rapporten i tillegg til ambulanseplanen for å finne dette tall materiale, og når da Sintef rapporten er full av direkte feil og mangler blir dette helt håpløst. Eksempelvis nevner denne at det veiløse samfunnet Kårhamn Sørøysundet har en kjøretid på 42 minutter med bil fra Hammerfest?! Videre står det på side 77 punkt Båtambulansetjeneste Øksfjord, båten skal dekke primærområde Loppa kommune og ytre Altafjord. Her er befolkningen for dette område oppgitt til 597 innbyggere. Dette er helt feil. Båten må i tillegg dekke Hasvik med 1033 innbyggere, Loppa med 1172 innbyggere og Altafjord område med ca 450 innbyggere. Totalt får vi altså 2655 innbyggere ikke 597 som Helse Finnmark får. Forskjellen på vårt og deres tall er altså på 2058 personer! Videre synliggjør ikke planforslaget at eksempelvis de fleste ambulanseoppdrag i Loppa, fra kommunesentret Øksfjord går med båt. Dette fordi det er naturlig å bruke båt i disse tilfellene på grunn av en mye kortere transport tid. 1,5 mot 4 timer. Det nevnes ei heller at båtene fra tid til annen må ta oppdrag fra Alta by grunnet stengte fjelloverganger, og eventuelt stengt flyplass. Planforslaget inneholder ikke en enste statistikk over hvor mange oppdrag båtene faktisk utfører. Dette er helt klart en alvorlig og graverende feil som vil kunne føre til at man tar beslutninger på feilt grunnlag. Slik som planforslaget nå fremstår ser det ut som det er veldig få personer som faktisk er avhengig av båt, og at oppdragsmengden derfor er veldig lav. Sannheten er at for Loppa båtens vedkommende, er det en av de båtene i landet som kjører flest kilometer, og er den viktigste ambulanseenheten i kommunen. Alternativ 1 side 75. Her åpner planforslaget for at Helse Finnmark kan ta over tjenesten selv. Dette er ikke i tråd med Helse Nord RHF sine styre vedtak helt feil. Helse Nord RHF har aldri åpnet for at helseforetakene kan overta drift av båt, kun drift av bil. Videre står det at Helse Nord oppgir drifts og kapitalkostnader for en slik båt til 5,2 mill. Helse Nord RHF har ingen kompetanse på drift av båt. Tallet som her blir presentert er derfor etter vår syn og kunnskap kun gjetning. Her snakker en om et nybygg og det er interessant å se at Helse Finnmark tar dette tallet og putter det inn i et planforslag. Kostnader vil variere sterkt med kilometer, her tar man altså et tall og bruker det uten at en basis for hvor mange kilometer fartøyet skal kjøre er tatt med. En nevner heller ikke det faktum at administrasjon av et slikt fartøy krever en organisasjon med maritim kompetanse og at drift av slike fartøy blir stadig mer komplekst. Fjerning av båt i Alta. Dette er etter vår mening en dårlig ide, dette vil medføre at Loppa båten vil måtte operere i et område som mannskapet har dårlig lokalkunnskap 19

20 om, lokalkunnskap om området man betjener er en av de viktigste forutsetningene for en god tjeneste, videre vil tjenesten bli dårligere på grunn av lengre transport tid. Her burde det også ha vært gjort en bedre analyse om hva virkningen ville bli med å fjerne denne båten. Vi vet at Sintef har gjort en del analyse på dette i sin rapport, men så lenge denne analysen etter vår mening inneholder så mye feil og mangler mener vi at den blir helt feil også for dette punktet. Hvordan skal for eksempel et legetilsyn utføres hvis båten for dette område er stasjonert i Øksfjord? Alternativt forslag til organisering side 76. Her åpnes det for at båt lokalisert i Øksfjord flyttes til Hammerfest. Dette er etter vår mening både som drivere og innbyggere i Loppa helt uakseptabelt. Dette vil medføre en dobbelt så lang transporttid for kommunens befolkning, altså en helt klart forringelse av eksisterende tilbud. Krav til bemanning helse arbeider ambulansetjeneste Vest Finnmark side 76. Når fartøy ligger ved kai ved stasjonen må en del av arbeidstid for ambulansearbeider være om bord på fartøy. Dette fordi at enkelte arbeidsoppgaver tilknyttet medisinsk utstyr og kontroll av dette er nødt utført av disse personene. Videre er ambulansearbeider nødt til å drive litt trening sammen med personellet på båten slik at de kan fungere som et team ved en eventuell krisesituasjon. Det er veldig viktig at disse forutsetningene legges inn i arbeidsavtalene til ambulanse arbeiderne. Øvrige kravspesifikasjoner fartøy side 76. Selv om undertegnede ikke er tilhenger av rigide kravspesifikasjoner er vel spesifikasjonen i planen litt i tynneste laget. Helse Finnmark HF bør i alle fall bestemme seg for en minimums størrelse på fartøy, fartsområde, samt at fartøyets sykelugar bør tilfredsstille de krav som faktisk finnes i Norsk Standard. Fart i spesifikasjon er for Loppa båtens vedkommende faktisk lavere en hva båten opererer med i dag. Tigjengelighet og fare for samtidhetskonflikt side 77 punkt Her står det at båtambulansetjenesten i Øksfjord kan utøve andre oppdrag på dagtid. Hvilke oppdrag mener man? Mener man for eksempel andre helse oppdrag slik som legetilsyn og kontordagsreiser slik som fartøyet utfører i dag? Eller mener man for eksempel rutetrafikk. Er det foretatt en analyse, eller samlet inn noen statistikk over hvor mange oppdrag for helsevesenet(ambulanse, syketransport, legetilsyn, og kontordagsreiser) båten faktisk utfører på dagtid? Gjennomsnittlig utrykkningstid tabell side 77. utrykkningstid til hvor? Her burde det være en tabell som viste tid til de forskjellige plasser med forskjellig hastighet. Vi vil her få minne om følgende: ambulansebåter har før utrykking en klargjøringstid. Denne tiden brukes til gjennomgang av sjekklister klargjøring av motorer og navigasjonsutstyr. Denne tiden vil variere med årstiden, eksempelvis vil snø og is måtte fjernes i den kalde årstiden. Vi vil avslutningsvis få understreke følgende; Planforslag til ambulanseplan for Finnmark bærer for båtambulansedelen desverre preg av å være utformet av personer med fullstendig manglende maritim kunnskap og kompetanse, planforslaget er også slik det ser ut fra vårt ståsted preget av store feil og mangler hva angår den geografiske kunnskapen knyttet til områdene hvor Lege/ambulansebåtene i fylket opererer. Hvorfor vil ikke Helse Finnmark HF benytte seg av den enorme kompetansen som finnes hos de utøverne som har kontrakt med Helse Finnmark i dag? Som vi har skrevet til dere ved innspills prosessen ville det være uaktuelt å skrive et planforslag uten at ambulanse arbeidere var representert i plan utvalget, hvorfor er det da mer naturlig å skrive et planforslag uten at lege/ambulansebåt tjenesten er representert? Ei heller har det maritime mannskapet på båtene noen fra deres arbeidstaker organisasjoner i utvalget som ivaretar deres interesser. Et par møter med båt tjenesten ville i alle fall ha vært naturlig, og forhåpentligvis hjulpet på resultatet. 20