Styresak 14/2007 Ambulanseplan for Helse Finnmark HF

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Saksbehandler: FFU-sjef Erik Fjeldstad Styresak 14/2007 Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Innledning: Adm direktør legger med dette fram forslag til ambulanseplan for Helse Finnmark HF for perioden Planforslaget er utarbeidet av en bredt sammensatt faggruppe. Styrets vedtak i denne saken vil sammen med føringer gitt i tidligere styresak og føringer gitt fra Helse Nord RHF gi premisser for arbeidet med å organisere den framtidige driften av tjenesten. Denne planen omfatter framtidig drift av foretakets bil- og båtambulanse. Styret har imidlertid tidligere vedtatt at foretaket selv skal drive den medisinskfaglige delen av flyambulansen i Kirkenes og Alta samt på redningshelikopteret på Banak. Foretaket vil nå få et helhetlig ansvar for foretakets prehospitale tjeneste. 2.0 Føringer for planarbeidet. Ambulanseplan for Helse Finnmark HF for perioden er utarbeidet med bakgrunn i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus som trådte i kraft Forskriftens formål er fastsatt i 1. Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske tjenesten, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann politi og hovedredningssentralene. Planen har videre tatt hensyn til følgende føringer: Helse Nord RHF sin beslutning om at foretaket skal drive bilambulansen selv fra Egen drift vil omfatte både personell og materiell. Helse Finnmark HF sitt ønske om selv å overta personalansvaret for det medisinske personellet som skal bemanne ambulansebåtene i Finnmark. Drift av båt settes fortsatt ut på anbud. Pålegg i den nye forskriften om prehospital akuttmedisin samt fortolkninger og presiseringer gitt av Helse Nord RHF om hvordan disse skal praktiseres. Arbeidstilsynets pålegg mht arbeidstid, turnus for ambulansetjeneste. Nye medisinskfaglige retningslinjer og behandlingsmuligheter. Endringer i bosettingsmønster i fylket og internt i den enkelte kommune. Vurdering av kost- nytteeffekt ved den tjenesten som tilbys. Adm direktør Bjørn Engum har i mandat for prosjektet presisert at planforslaget skal ta utgangspunkt i at Finnmark har to AMK-sentraler. 3.0 Prosessen. For å forberede overtagelse av tjenesten satte adm. dir. Bjørn Engum i Helse Finnmark ned en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til ny ambulanseplan Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 1 av 7

2 Prosjektgruppa har bestått av: Erik Fjeldstad, Fag- forsknings og utviklingssjef Helse Finnmark HF (leder og sekretær) Kenneth Johansen, Kommuneoverlege Alta kommune. Margrete Vaagland, Kommuneoverlege Vadsø kommune. Bjørn Kristensen, Ambulansearbeider Tana, representant for Fagforbundet i Finnmark. Odd Oskarsen, Foretakstillitsvalgt KFO. Torben Wisborg, Anestesioverlege Klinikk Hammerfest og medisinskfaglig ansvarlig for den prehospitale tjenesten i Finnmark. Geir Braathu, Ambulansesjef Øst-Finnmark, Helse Finnmark HF Jan Erik Bjerkan, Ambulansesjef Vest-Finnmark, Helse Finnmark HF Odd Arne Olaussen, Økonomikonsulent Helse Finnmark HF Gunn Bente Knudsen, Personalkonsulent Helse Finnmark HF. Ambulansetjensten i Finnmark har stor betydning for all helsetjeneste, kommuner, politiske organer og for all befolkning i fylket. Prosjektgruppa har derfor lagt vekt på å drive en åpen prosess. Ved oppstart av planprosessen ble derfor kommuner, kommuneleger, politiske partier, fylkesmann og fylkeskommune bedt om å komme med innspill til planarbeidet. Det kom inn 10 innspill. For å sikre åpenhet har all korrespondanse og prosjektgruppas møtereferater blitt lagt ut på foretakets internettside. Adm direktør sendte planforslaget ut på høring 2. januar 2007 med frist til å uttale seg til den Inntressen for å avgi uttalelse har vært stor og det er registrert til sammen 20 høringsuttalelser. Samtlige registrerte høringsuttalelser legges ved saken. Planforslaget har vært oppe som sak i foretaks AMU i møte den og vært til drøfting med tillitsvalgte i møte den Om planforslaget Bruk av SINTEF. Prosjektgruppa har lagt stor vekt på å bruke objektive data som grunnlag for de tilrådninger som gis i planforslaget. SINTEF teknologi og samfunn har vært engasjert for å utføre nødvendige analyser som igjen har dannet beslutningsgrunnlag for prosjektgruppas tilrådninger om basestruktur og tilrådning om dimensjonering av basene. Framskrivning av folketall. I beregningsmodellene er det benyttet framskrivning at tall gitt av Statistisk sentralbyrå. Framskrivningen viser at folketallet i perioden vil være noe synkende. Framtidsutsikter. Det er innledningsvis gjort en kortfattet vurdering av mulige utviklingstrekk i Finnmark. Det som synes å få størst betydning er at det forholdsvise antall eldre vil øke. Som en følge av dette forventes også antall ambulanseoppdrag å stige noe i planperioden. Utdanning og kompetanseheving. Gjeldende forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus har lagt stor vekt på at den prehospitale tjenesten skal være faglig forsvarlig. Det kreves derfor at samtlige ansatte ambulansearbeidere som minimumskrav skal ha fagbrev. I planen er det videre forutsatt at 10 % minimum av de ansatte skal at paramedic-utdanning som er et ettårig studietilbud på høgskolenivå. Etter pålegg fra Helse Nord RHF har foretaket i 2006 startet opptak av 6 lærlinger pr år. Opplærlingen skjer i samarbeid med opplæringskontoret for Finnmark fylkeskommune. Lakselv videregående skole vil starte egen linje for nødvendig teoriundervisning i Paramedic-utdanning startet opp ved Høgskolen i Tromsø vårsemesteret Status er at 3 studenter fra Finnmark nå har fått tilbud om støtte til utdanning mot bindingstid i Helse Finnmark. Prosjektgruppa vurderer situasjonen slik at dersom foretaket skal oppfylle kravene om faglig forsvarlighet, må det avsettes økonomiske midler til utdanningstiltak. I planen er årlig sum fastsatt til 1,6 mill kroner. Adm direktør vil Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 2 av 7

3 derfor foreslå at det i planperioden avsettes midler på driftsbudsjettet til dette formål i den størrelsesorden som foreslått i planen. Føringer gitt av Helse Nord RHF pålegger helseforetakene å gjøre slik satsing. Ambulansetjenesten i Finnmark skal dekke et stort geografisk område. Antall oppdrag er imidlertid lavt ved mange av stasjonene. For å vedlikeholde kunnskapene i tjenesten er det behov for legge opp til regelmessig trening for å vedlikeholde ferdigheter og å gi faglig påfyll etter som den prehospitale tjenesten utvikles. Denne delen av kompetansehevingen foreslås ivaretatt av eget personell i driftsorganisasjonen. Driftsorganisasjonen. Ambulansetjenesten er i dag organisert som egne enheter underlagt avdelingssjefene ved akuttavdelingene ved klinikk Kirkenes og Hammerfest. Med unntak av bilambulansetjenesten i Måsøy og redningshelikoptertjenesten på Banak og flyambulansetjenesten i Alta og i Kirkenes har ikke Helseforetaket arbeidsgiveransvar for de som i dag arbeider i ambulansetjenesten. Helseforetaket har nå arbeidsgiveransvar for mellom 20 og 30 ambulansemedarbeidere fordelt på de to akuttavdelingene. Fra vil Helseforetaket få arbeidsgiveransvar for mellom nye medarbeidere. Driftsorganisasjonen må dimensjoneres i forhold til de oppgaver den skal løse og antall ansatte må dimensjoneres i forhold til de arbeidsoppgaver som skal løses og den mengde arbeid som blir tillagt denne. Stabsfunksjoner. Egen drift av bil- og båtambulansen vil medføre et økt behov for administrative tjenester både innen økonomi, personal og FFU. Adm direktør vil i tråd med planforslaget dekke dette behovet innenfor eksisterende stabsavdelinger. Disse avdelingene må dimensjoneres slik at de kan mestre den økte arbeidsmengden. Arbeidssosiale vilkår for ambulansearbeidere. Adm direktør vil her henvise til de mange pålegg Arbeidstilsynet har gitt til utøvere av ambulansetjenesten i Helse Nord sitt ansvarsområde. Påleggene er gitt på grunn av ulovlige arbeidstidsordninger og turnusordninger. I og med at foretaket selv skal drive ambulansetjenesten vil ambulansearbeiderne bil omfattet av avtaler mellom NAVO/ Helse Finnmark og arbeidstakerorganisasjonene. Dette vil gi økte personellkostnader og et økt antall tilsatte. Adm direktør vil her tilføye at Helse Finnmark HF også ville fått en vesentlig økning i personellkostnadene dersom tjenesten på nytt hadde blitt satt ut på anbud. Medisinsk utstyr. Planforslaget legger opp til at samtlige biler skal være likt utstyrt. Ambulansearbeider kan således uten spesiell opplæring operere samtlige biler som drives av foretaket. Istedenfor å omlaste pasienter kan man i større utstrekning bytte biler med økt opplevd kvalitet på den tjenesten helseforetaket skal yte som resultat. Lokaler. Samtlige ambulansestasjoner skal ha lokaler som tilfredstiller Arbeidstilsynets krav. En stasjon er i dag samlokalisert med ambulanseeiers bolig. Øvrige stasjoner er lokaliserte lokalisert utenfor eiers bopel. Planforslaget legger opp til at foretaket skal leie lokaler til ambulansevirksomheten. Dette med unntak av stasjoner hvor det er hensiktsmessig å ha lokaler i tilknytning til egne institusjoner. Fortrinnsvis ønskes stasjonene samlokalisert med helsesentrene i kommunene. Arbeid med å inngå avtaler om leie av lokaler samt å få til hensiktsmessige løsninger vil bli arbeidskrevende på kort og lang sikt. Adm direktør vil samtidig arbeide for at lokaler til flyambulansen rustes opp Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 3 av 7

4 Medikamentell utrustning. Dagens medikamentelle utrustning i ambulansebilene er noe forskjellig fra stasjon til stasjon. Det legges nå opp til lik utrustning i samtlige biler. Dette vil bli en redusert delegasjonsmyndighet for noen og en økt for andre. Det planlegges med utgangspunkt i den foreslåtte medikamentliste å gradvis utvide den medikamentelle utrustning og å utvide delegasjonsmyndigheten for hele tjenesten. Samarbeid med kommunene. Forslag til ambulanseplan legger opp til økt samarbeid med kommunene ved regelmessig felles trening og faglig oppdatering innen akuttmedisin Det åpnes for at ambulansearbeider kan utføre dertil egnet tjeneste på kommunal helseinstitusjon. Kommunen og Helse Finnmark HF må da inngå særskilt avtale. Lokalisering av bilambulanser og beredskapsordninger. På grunnlag av analyser utført av SINTEF fremmes forslag om å opprettholde dagens stasjonsstruktur for planperioden Det er videre utført teoretiske beregninger på mulighetene for samtidighetskonflikt. Disse bergningene danner grunnlag for forslag om hvor mange biler som trengs på hver stasjon og hvilke beredskapsordninger det er behov for. Det er videre gjort beregninger på tilgjengelighet for det enkelte stasjonsområde. Lokalisering båtambulanser og organisering av tjenesten. Prosjektgruppa foreslår å opprettholde dagens struktur for båtambulansen. Dette med unntak av båtambulansen i Ytre Altafjord hvor en forslår at området skal betjenes av Båtambulansen i Loppa kommune. Båtambulansen foreslås samorganisert med bilambulansen for å oppnå felles bruk av personell. Forslaget betinger imidlertid et samarbeid med kommunene om å finansiere beredskapskostnader og kostnader ved bruk av båt til kommunal helsetjeneste. Endelig beslutning om driftsopplegg for båtambulansen bør således ikke tas før samarbeid med kommunene er avklart. Økonomi. Iverksetting av forslag til ny ambulanseplan vil medføre merkostnader for Helseforetaket på i overkant av 21 mill kroner pr år. Den største kostnadsøkningen framkommer som et resultat av økte personellkostnader. Personellkostnadene synes å kunne bli høyere enn det som framgår av planforslaget, Investeringskostnadene kan på den andre siden kan bli lavere i og med at det allerede ligger slike kostnader inne i kontraktene med dagens utøvere. Uten å ta stilling til hvordan de økte kostnadene vil fordele seg på de forskjellige koststeder, vurderer adm direktør at kostnadsøkningen slik det framkommer i forslaget som rett. Merkostnadene bør søkes dekket gjennom økt tilskudd fra foretakets eier. Det videre arbeid med egen drift av bil- og båtambulanse. Arbeidet med å organisere egen drift av bil- og båtambulansetjeneste fra 2008, vil bli ivaretatt av en ny prosjektgruppe. Arbeidet vurderes av adm direktør å bli krevende blant annet med mange juridiske problemstillinger og et omfattende arbeid med å organisere og tilrettelegge for egen drift av bil og båtambulansetjeneste. 5.0 Prosjektgruppas kommentarer til høringsuttalelsene. Interessen for å avgi høringsuttalelse har vært stor. Høringsuttalelsene ble gjennomgått av prosjektgruppa i møte den og høringsgruppa har gitt følgende kommentarer til innkomne uttalelser Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 4 av 7

5 Om organisering av driftsorganisasjonen. Under henvisning til innspill fra Klinikk Kirkenes er prosjektgruppa enige i at punkt opprettholdes slik det er formulert i planen. Punkt må imidlertid omskrives slik at det stemmer overens med de formuleringer som framkommer i punkt AMK-sentralene er et viktig element for å styre pasientlogistikken. Det å legge AMKsentralene til andre foretak vil således frata foretaket mulighetene til å styre behandlingen i Helse Finnmark sitt ansvarsområde. Prosjektgruppa har lagt vekt på at den prehospitale tjenesten i Finnmark skal framstå som helhetlig ved at den prehospitale delen av spesialisthelsetjenesten gjennom regelmessig trening i samhandling med kommunehelsetjenesten og ved at det brukes treningsmetoder utviklet i kommune BEST prosjektet. Denne planen bygger på og anbefaler at Finnmark beholder minimum en AMK-sentral og at driftsorganisasjonen og medisinsk faglig ansvar samlokaliseres med AMK-sentralen. Prosjektgruppa vil derfor utforme forslag til ny tekst i punkt og legge dette ved saken. Brukerutvalget for Helse Finnmark HF har også poengtert dette i sin høringsuttalelse. Prosjektgruppa er også inneforstått med at Helse Nord sitt Forslag til AMK-struktur vil kunne medføre omorganiseringer. Om lokalisering av bilambulanse antall biler Ingen av høringsuttalelsene foreslår en annen stasjonsstruktur enn den som ligger i planforslaget. Regionrådet for Vest-Finnmark, Alta Kommune og ambulansearbeidere i Alta fremmer forslag om å øke antall biler i Alta fra tre til fire. I argumentasjonen synes det som om at et økt antall biler fremmes som et alternativ til prosjektgruppa sitt forslag om en tobårebil. Antall biler har til oppgave å sikre en tilgjengelighet til ambulanse på minimum 90 % mens forslag om å anskaffe tobårebil framkommer som en vurdering av hvilken transportkapasitet det er behov for. Prosjektgruppa mener ut fra dette at forslag om tobårebil må opprettholdes og at en eventuell anskaffelse av den fjerde ambulanse i Alta må vurderes kontinuerlig ut fra tilgjenglighet til ambulanse til akuttog hasteoppdrag. Anskaffelse av tobårebil i Vardø slik det framkommer i forslag fra ansatte på Vardø ambulansestasjon bør også vurderes. Prosjektgruppa opprettholder således sitt forslag til lokalisering av ambulanser og antall biler. Om lokalisering av båtambulanse. Det er fra flere hold kommet inn forslag om å opprettholde båtambulansen i Ytre Altafjord. Prosjektgruppa har i sitt forslag til plan bedt om at organisering av båtambulansen avklares først når det har vært avviklet møte mellom de berørte kommuner og fylkeskommunen der samarbeid blir endelig avklart. Endelig forslag til lokalisering av båtambulanser og driftsform bør således fremmes som egen sak til styret. Kvalitet på tobårebiler. Det har vært stilt spørsmål ved om tobårebiler har en kvalitet som sikrer at pasientene får en kvalitativt god transport og om taushetplikten opprettholdes. De opplysninger prosjektgruppa i dag sitter inne med så langt, tilsier at disse bilene vil tilby våre pasienter transport, omsorg og behandling av god kvalitet. Prosjektgruppa ønsker imidlertid å gjøre nye undersøkelser. En kan imidlertid ikke se at en tobårebil byr på andre utfordringer når det gjelder taushetsplikt enn om pasienter ligger på to- eller firesengers stue eller at ambulansefly transporterer to pasienter Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 5 av 7

6 Bruk av biler med firehjulstrekk. Ved anskaffelse av nye biler må det gjøres en grundig vurdering av bilenes framkommelighet. Firehjulstrekk bør vurderes dersom dette ikke medfører andre uheldige restriksjoner på bruken. Organisering av tjenesten og vaktordninger arbeid i primærhelsetjenesten. Det er kommet innsigelse fra ansatte i ambulansetjenesten om hvordan tjenesten skal organiseres. Prosjektgruppa vil ikke forandre sitt forslag til organisering på stasjonsnivå, men forutsetter at dette blir endelig avklart i møter med de tilsatte. Prosjektgruppa ønsker ikke å uttale seg om krav om vaktordinger m.v. da dette er et forhandlingsspørsmål. De ansatte i dagens ambulansetjeneste er stort sett positive til å kombinere ambulansevakt med arbeidsoppgaver i kommunehelsetjenesten/spesialisthelsetjeneste. Prosjektgruppa sier seg enig i at slike arbeidsoppgaver må avtales i det enkelte tilfelle. Prosjektgruppa vil ikke støtte at arbeid på båt på de stasjoner som skal betjene både bil- og båtambulanse kan være frivillig. Arbeidsvilkår må imidlertid avklares gjennom forhandlinger. Fysiske krav til ambulansepersonell. Fagforbundet har i sin uttalelse stil spørmålstegn ved punkt fysiske krav til ambulansepersonell. Prosjektgruppa er enig i at dett punktet må omformuleres slik at det er i overensstemmelse med hva arbeidsgiver har rett til å kreve ved ansettelse Krav til fagkompetanse. Norsk sykepleierforbund ønsker at det tilsettes ambulansearbeidere med sykepleierutdanning. Prosjektgruppa har ingen innvendinger til at sykepleiere tilsettes i slike stillinger, med de må da i tillegg ha ambulansefaglig kompetanse slik det er beskrevet i planen. Samisk språkkompetanse. Finnmark fylkeskommune poengterer at planen mangler beskrivelse av krav til samisk språkkompetanse. Prosjektgruppa sier seg enig i at dette må innarbeides i planen. Beredskap til å transportere pasienter med psykiske lidelser. Etter høringsfristens utløp er det reist spørsmål om ambulansetjenesten er faglig rustet og utstyrt for å ivareta pasienter med psykiske lidelser. Prosjektgruppa er enig i at denne utfordringen bør løses gjennom et samarbeid mellom ambulansetjenesten og fagpersonell innen psykisk helsevern. Det vil bli aktuelt å komme med forslag til tiltak for å bedre tjenesten på dette området. Forsvarlig responstid. Fagforbundet har stilt spørsmål om hva som er forsvarlig responstid. Prosjektgruppa kan ikke se at det finnes noen presis definisjon på dette og må således henvise til de teoretiske beregninger som framkommer i planen. Planens beskrivelse av aktiveringstid. Prosjektgruppa er enig i Ambulansepersonellforeningas forslag til aktiveringstid endres til: så raskt som mulig og innen 10 min i forhold til hastegrad. ref punkt i planen. Redigering av planen. Prosjektgruppa støtter Fylkeslegen i at planen på enkelte områder kunne vært redigert bedre. Etter at vedtak om plan er fattet i styret, bør planen gjennomgås på nytt Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 6 av 7

7 Vedtatte endringer legges inn i planen samtidig som den gjennomgås på nytt med henblikk på bedre redigering. Ambulanseplan for vil være et viktig arbeidsdokument for helse Finnmark i den kommende perioden og prosjektgruppa vil derfor tilrå at den blir en egen trykksak. 6.0 Oppsummering. Adm direktør vurderer planforslaget å være et grundig gjennomarbeidet dokument hvor de tilrådninger om framtidig organisering er basert på objektive data. Planforslaget gir muligheter for å utvikle tjenesten slik at helseforetaket kan tilby en stadig bedre akuttmedisinsk tjeneste til Finnmarks befolkning. Forutsetningen for å få dette til er en omfattende satsing på faglig utvikling, opprustning av utstyr og lokaler samt god kommunikasjon mellom de forskjellige ledd i helsetjenesten. Adm direktør vil også poengtere viktigheten av å tilby våre nye ansatte arbeidsvilkår i overensstemmelse med gjeldende avtaleverk. Egen drift av bil- og båtambulanse vil således være en stor utfordring for helseforetaket både faglig og organisatorisk. Under henvisning til nytt forslag til driftsorganisasjon (er) med en driftsorganisasjon tilknyttet hver AMK, vurderer adm direktør at en slik organisering blir kostnadskrevende for foretaket. Adm direktør anbefaler at driftsorganisasjonen organiseres i en felles enhet uavhengig av antallet AMK - sentraler Styresak 14/ Ambulanseplan for Helse Finnmark HF Side 7 av 7