BRUKERUTVALGET HELSE FINNMARK HF Arbeidsutvalget 9600 HAMMERFEST 23. februar 2007

Transkript

1 BRUKERUTVALGET HELSE FINNMARK HF Arbeidsutvalget 9600 HAMMERFEST 23. februar 2007 Helse Finnmark HF v/erik Fjeldstad, fag- forsknings og utviklingssjef Helse Finnmark HF, Hammerfest Sykehus Sykehusv HAMMERFEST Høring Ambulanseplan Helse Finnmark HF Brukerutvalget i Helse Finnmark HF har mottatt Planforslag Ambulanseplan Helse Finnmark HF til høring. I Brukerutvalgets møte ble det i Sak 6/2007 Vurdering vedrørende uttalelse til Høring Ambulanseplan Helse Finnmark vedtatt: Brukerutvalgets arbeidsutvalg får fullmakt til å utarbeide en uttalelse som sendes til medlemmene for tilbakemelding. Arbeidsutvalget består av Werner Johansen, Anne G. Fredriksen og Karen Kleven. Erik Fjeldstad har gitt Brukerutvalget utsetting av høringsfristen 15. februar til senest fredag 23. februar Brukerutvalgets høringsuttalelse: Brukerutvalget synes planen er et godt utgangspunkt for å sikre befolkningen i Finnmark lik ambulansetjeneste med landet for øvrig, der befolkningen skal ha sikkerhet for å få ambulanse uten forsinkelse ved akutt- og hasteoppdrag og at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp. Planforslaget virker vel gjennomarbeidet med bred informasjonsinnhenting og grundige vurderinger for å fremme et godt beslutningsgrunnlag. Innledningen gir blant annet fokusering på viktige presiseringer som: 1

2 - Dagens basestruktur og dimensjonering vil være den rette i de kommende 10 årene i samsvar med vedlagte SINTEF RAPPORT - dagens struktur når det gjelder bilambulanse opprettholdes - opprettholde tre (av 4) stasjoner for båtambulanse i Vest-Finnmark og å samlokalisere disse med de aktuelle stasjonene for bilambulanse - hovedutfordringen i planperioden vil være å bygge opp kompetansen blant ambulansearbeiderne i Finnmark for å øke det akuttmedisinske behandlingstilbudet - bedre utstyr og muligheter for kommunikasjon mellom ambulansearbeider og spesialist - de som i dag er ansatt i ambulansetjenesten i Finnmark vil fra 2008 få tilbud om stilling i Helse Finnmark HF - de ansattes forventninger om bedre arbeidssosiale vilkår i overensstemmelse med gjeldende lover og overenskomster skal innfris - ansvar for organisering av driften av flyambulanse og redningshelikoptertjenesten er lagt til det regionale nivå og er derfor ikke omhandlet i planen - planen vil ikke gi innsparing I kap. 1.0 Overordnede krav, målsettinger og strategier vises det videre til at planen har tatt hensyn til blant annet følgende føringer: - Helse Nord sin beslutning om at foretaket (Helse Finnmark HF?) skal drive bilambulansen selv fra Egen drift vil omfatte både personell og materiell. - Helse Finnmark HF sitt ønske om selv å overta personalansvaret for det medisinske personellet som skal bemanne ambulansebåtene i Finnmark. Drift av båt settes fortsatt ut på anbud. - Pålegg i den nye forskriften om prehospital akuttmedisin samt fortolkninger og presiseringer gitt av Helse Nord RHF om hvordan disse skal praktiseres. Planen forventes evaluert i forbindelse med årsmeldingene. Understrekingene er gjort av Brukerutvalget for å fremheve hva som gjelder bilambulanse og hva gjelder båtambulanse. Likeså tilføyelse i parentes da Brukerutvalget er usikker på om det her menes foretaket Helse Nord RHF eller foretaket Helse Finnmark HF Redigering av ambulanseplanen med Innledning, de tre kapitler: 2

3 - 1.0 Overordnede krav, målsettinger og strategier Organisering og drift av ambulansetjenesten Lokalisering, beredskap som først tar utgangspunkt i dagens situasjon, dernest omtale/vurderinger av videre utvikling og mulige endringer, så formulerte målsettinger før endelig fremsetting av tilrådinger synes grei Endret AMK-struktur Ambulanseplan for Helse Finnmark er arbeidet ut fra dagens virkelighet med to AMK-sentraler. Brukerutvalget mener overskriften på dette punktet bør være AMKstruktur, da det så langt Brukerutvalget kjenner til ennå ikke er gjort noe vedtak om endring. Samhandling mellom nivåene (kommune- og spesialisthelsetjeneste) og internt i spesialisthelsetjenesten blir ved akutte sykdomstilstander ivaretatt gjennom informasjonsformidling fra AMK-sentral. Helse Nord har varslet en gjennomgang av AMK-strukturen i løpet av våren Av 3 alternativ som arbeidsgruppen skal vurdere (det er ikke angitt hvem arbeidsgruppen er - den samme som prosjektgruppen?), er det bare ett som inneholder fortsatt AMK-sentral i Finnmark, og da bare én. Høringsutkastets forslag til ambulanseplan bygger på, og anbefaler at Finnmark beholder minimum én AMK-sentral, og at driftsorganisasjon og medisinsk faglig ansvar samlokaliseres med AMK-sentralen. Videre sies det i pkt , siste avsnitt, at: Dersom AMK legges utenfor Finnmark, vil også det medisinskfaglige ansvaret og ledelsen av den prehospitale tjenesten bli lagt utenfor fylket. En slik omorganisering vil også kunne få innvirkning på logistikkmønsteret ved at flere pasienter transporteres ut av Finnmark. Brukerutvalget vil på det sterkeste hevde at dette ikke må skje. Utvalget viser her til det som bl.a. anføres i pkt Fremtidig internt samarbeid om pasientlogistikk, i andre avsnitt: Det å legge AMK-sentral med 113 funksjonen utenfor Finnmark vil således bryte den helhetlige interne tiltakskjeden innen akuttmedisinsk behandling. Dette vil igjen kunne medføre at et økende antall pasienter vil bli sendt ut av fylket. Videre viser Brukerutvalget til det som skrives f.o.m. 2dre linje i 4de avsnitt, samme pkt : En vesentlig del av de pasientene som legges inn på institusjonene som hører inn under Helse Finnmark HF blir innlagt akutt. Det å 3

4 kunne styre pasientlogistikken vil få konsekvenser for hvor pasientene blir innlagt. Å legge AMK-sentralene utenfor Finnmark vil få konsekvenser for driftsgrunnlaget for sykehusene og tilbudet til befolkningen. Det konkluderes derfor med følgende: Her angis 3 bollepunkt. Bollepunkt 2 lyder: - Dersom AMK-sentralene flyttes ut av fylket, vil dette kunne få negative følger for helsetilbudet i Finnmark. Brukerutvalget mener AMK-sentralene må bli i nærmiljøet, der operatør har best mulig oversikt over leger, behandlingstilbud og beredskap til enhver tid Finnmark er et stort fylke i utstrekning med en stor samisk befolkning. Det er derfor viktig at der er samisktalende personell ved sentralene. Det er det ikke i dag. Kompenserende tiltak må iverksettes dersom samisktalende personell ikke er tilgjengelig. Fare for misforståelser ved anrop AMK-sentral vil bli større, jo lengre avstanden er mellom bruker og sentral. I kap. 2 Organisering og drift av ambulansetjenesten er det som pkt utarbeidet oversikt over Struktur med 1 AMK og 1 Avdeling/Driftsorganisasjon for Prehospitale tjenester. Brukerutvalget savner en tilsvarende fremstilling for dagens struktur med 2 AMK-er og tilliggende avdeling for prehospitale tjenester, samt angivelse av totalkostnad for de ulike organisasjonsmodellene. Dette ville gitt et bedre utgangspunkt for valg av struktur. Konklusjon: Brukerutvalget ønsker primært at dagens tilbud med 2 AMK-sentraler opprettholdes. Blir dette ikke tatt til følge i den videre behandling av Høring Ambulanseplan , mener Brukerutvalget at AMK-tilbudet må bli i Finnmark på den måte dette best kan skje og med samisktalende personell Overordnede mål for tjenesten I avsnittet Mål: Sikre befolkningen rask, god og sikker helsehjelp ved behov for øyeblikkelig hjelp vil Brukerutvalget når det gjelder bollepunkt 5 presisere at tiltaket her med Lokale førstehjelpere ikke bare må bli et organisert prosjekt i utvalgte prøveområder, men et fast organisert tilbud for befolkningen i ytterdistrikter uten veiforbindelse til sykehus. Brukerutvalget mener at ansvar/myndighet må være tillagt bestemt angitt lokal(e) førstehjelper(e) som skal kunne varsle, gi livreddende førstehjelp og kunne bruke akuttmedisinsk utstyr ( hjertestarter, utstyr for blødningskontroll og hindre nedkjøling). Vedkommende må ha fått fullgod opplæring i bruk av 4

5 medisinskteknisk utstyr og også ha tilgang til slikt utstyr. I områder der man for eksempel er avhengig av ambulansebåt, kan det ta tid før båten når frem til anløpssted, og også ta tid før pasienten har mulighet å nå frem dit. Verdifull tid går tapt, og ordningen med fast lokal førstehjelper kan i slike tilfeller være det alternativet som blir livreddende. Selv om Redningshelikopter fra 330 skvadronen på Banak blir tilkalt, kan det også her gå verdifull tid tapt, for eksempel ved ugunstige værhold. 2.4 Kompetanse og bemanning Her sies det bl.a. at ny ambulanseplan har som hovedmål å gi pasienter som trenger helsehjelp et bedre tilbud allerede fra det øyeblikket spesialisthelsetjenesten representert ved ambulansepersonellet møter pasienten. En velfungerende ambulansetjeneste er avhengig av god fagkompetanse hos ambulansearbeiderne. Dette kapittelet beskriver hvordan en skal nå målene med å utvikle nødvendig fagkompetanse. I pkt Krav til kompetanse hos ambulansearbeider, avsnitt Kjøre- og redningsteknisk kompetanse, i de 2 siste avsnitt her, side 28, kunne det med fordel vært henvist til pkt. og side for lettere å finne frem til det som sies Om realkompetanse, se under avsnitt Opplæring. (Ønsket tilføyelse: pkt., side). Det samme gjelder Tiltak for å bevare eller å øke kompetansen. Se under avsnittet opplæring, etterutdanning og videreutdanning. (Ønsket tilføyelse: pkt., side). Det som for øvrig anføres i planen i delen 2.4 Kompetanse og bemanning når det gjelder ambulansearbeidere, alt fra krav til kompetanse, mål for kompetanseheving, bruk av virkemidler for å nå målene, og beskrivelse av ulike ordninger for lærlinger, vikarer, fagutdanning og muligheter for videreutdanning samt krav til Sertifisering av ambulansepersonell gir oss brukere trygghet for en god prehospital tjeneste, samtidig som det også er med å heve respekten for ambulansepersonellet og å sikre dem bedre og trygge vilkår i utvirking av yrke. Samlet årlig kostnad for foreslåtte utdanningstiltak per år fra 2008 er i punkt oppgitt å bli kroner Kvalitet og styring I pkt Krav til biler, utstyr og stasjon, avsnitt Reserveambulanser går det frem at for å sikre at det til enhver tid er operative ambulanser i drift, skal det i hvert av de 4 ambulanseområder i Finnmark være én reserveambulanse 5

6 som skal brukes i forbindelse med driftsavbrudd og planlagt vedlikehold av de faste ambulansene, Ved større ulykker og katastrofer skal denne bemannes. Brukerutvalget finner dette som et meget godt tiltak. 2.6 Samordning og nye muligheter I pkt Dagens bruk av transportmidler til pasienttransport, avsnitt Taxi og minibuss, går det frem at dersom pasienten ikke er i stand til å bruke offentlige transportmidler eller det ikke går buss, båt eller fly, blir det rekvirert taxi eller minibuss, og at samordning av slik transport skjer gjennom kjørekontoret. Brukerutvalget henviser til uttalelse Nye forslag til samordning av syketransporten i Finnmark vedtatt av Brukerutvalget og oversendt Styret i Helse Finnmark HF og Styret i Helse Nord HF Her går det frem at Når det gjelder maxitaxi, er dette et lite egnet transportmiddel for pasientene, og at I Troms er det for øvrig ikke tillatt å bruke maxitaxi eller minibuss. Her er også regelen at det ikke skal være mer enn 4 pasienter i hver bil. Uttalelsen legges ved. Nye henvendelser fra Berlevåg sier at for å komme til øyelege i Lakselv er turen én vei 41 mil, tur/retur 82 mil, like langt som strekningen Bergen Stockholm. Til hjertespesialist i Karasjok er det 32 mil fra Berlevåg, 64 mil tur/retur. Maxitaxi har vist seg å være et lite velegnet transportmiddel for syke og eldre på disse strekningene Brukerutvalget kjenner til at i Helse Finnmark er det nå anbudsutsetting for biler med opp til 16 seter for syketransport. I Helse Midt-Norge har det vært anbudsutsetting for bare mindre biler til syketransport i Nord-Trøndelag. De mener dette passer bedre ute i distriktene og gjør reisene mer bekvemme for pasientene. Anbudsinnbydelsen fra Helse Finnmark er lite tilpasset for at taxi/mindre biler kan ta del i anbud for dermed blant annet å kunne være et tilgjengelig supplement til ambulanseoppdrag ved samtidskonflikter og til syketransport for øvrig. Uten utsikter til mulige oppdrag også innen syketransport vil det snart ikke være drosjer igjen i distrikter med lavt befolkningsgrunnlag, og dermed vil et tilbud med 24 timers beredskap for persontransport falle bort Nye muligheter for pasienttransport Helseekspress ville være et fint tilbud for transport av pasienter fra distriktene som skal inn til sykehus og tilbake i forbindelse med behandling eller undersøkelse. Dette er et godt tilbud, men i planutkastet skrives det: Den 6

7 største utfordringen for å kunne opprette tilsvarende ordninger i Finnmark, er at fylket har et lite befolkningsgrunnlag sammenliknet med distriktene i Buskerud. 3.0 Lokalisering, beredskap Stasjonsstruktur biler og aktivitet i Finnmark 2005 I tabellen, kolonne Totalt, er sum totalt antall utførte oppdrag oppgitt å være 12667, korrekt tall er Siste bollepunkt i avsnittet: Følgende kriterier er lagt til grunn for forslag om ny basestruktur, side 50, lyder: Det er på grunnlag av antall oppdrag pr. stasjon samt faglige vurderinger Brukerutvalget finner ordet Det som en noe ubestemt angivelse og er usikre på hva ordet står for. Menes det her: Forslag til basestruktur i Finnmark for perioden er gitt på grunnlag av antall oppdrag pr. stasjon samt faglige vurderinger? At Stasjonene skal rustes opp i løpet av planperioden er en god forsikring, og også et nødvendig tiltak Lakselv ambulansestasjon I avsnittet Vaktordning, andre linje står følgende: Etter avtale kan ambulansearbeider utføre arbeidsoppgaver på Nordkapp helsesenter. Her menes det vel ikke Nordkapp, men Lakselv helsesenter Vurdering/tilråding Avsnitt; Forslag til organisering av båtambulansetjenesten i Vest- Finnmark Prosjektgruppa tilrår her: Basene i Øksfjord, Hammerfest og Måsøy opprettholdes. Videre fremmes det forslag om å avvikle ambulansebåttjenesten i Ytre Altafjord. Dette området foreslås dekket av ambulansebåten i Øksfjord. Videre: Oppsummering Bollepunkt 4 side 77 lyder: Ambulansetjenesten i Ytre Altafjord avvikles slik den er i dag og området betjenes av stasjonen i Loppa. 7

8 Brukerutvalget vil til ovennevnte forslag bemerke: - Området Ytre Altafjord betjenes i dag av driftsmodellen samfunnsbåt som i tillegg til å drive ambulanse- syketransport og transport av helsepersonell også har andre samfunnsoppgaver som for eksempel rutegående transport. Skal Ytre Altafjord fra 2008 betjenes av ambulansebåten i Loppa kommune, som da som primærområde skal dekke både Loppa kommune og Ytre Altafjord, i alt 597 innbyggere, blir dette et svært stort og værhardt område å dekke. Brukerutvalget savner her statistikk for årene 2004 og 2005 over antall utrykninger spesifisert for områdene Loppa kommune og Ytre Altafjord, slik det er oppgitt for området i Tanafjorden (Nervei, Laggo og Langfjorden). Antall innbyggere vil i Ytre Altafjord i helger og ferietider gjelde flere personer enn de fastboende og derfor føre til risiko for økt antall syke, uhell/skader i forhold til det som er beregnet ut fra antallet fastboende og som må tas hånd om av ambulansetjenesten. - Hensyntagen til anførte momenter vil gi brukere og helseforetak et bedre grunnlag for å vurdere hvilken organisering som vil gi best ivaretaking og størst trygghet for brukerne, dagens ordning eller forslaget om at området dekkes av ambulansebåten i Øksfjord. - Brukerutvalget mener forslagene fremmet av prosjektgruppa når det gjelder ambulansetjenesten i Ytre Altafjord bør bli gjenstand for videre vurdering. Dette kan også være forberedt for drøfting på det møtet der kommunene og fylkeskommunen vil bli invitert til et samarbeidsmøte for å avklare endelig organisering etter st ambulanseplanen har vært ute til høring. Jfr. bollepunkt 5 i Oppsummering. Når det gjelder kapittel 3.0 Lokalisering og beredskap for øvrig, har Brukerutvalget ingen kommentarer, og har heller ikke fått innspill om andre vurderinger enn de som her er lagt frem av utvalget. Sluttkommentarer: Brukerutvalget synes pkt. 8

9 1.4 Definisjoner og begrepsavklaringer, sidene 18, 19 og 20, er en fin og nødvendig oversikt over de begreper som er brukt i planutkastet. Dette gjelder også organisasjonskartet, side 21, i pkt. 2.1 Dagens organisering. Brukerutvalget savner imidlertid en side i planutkastet som angir hva ulike forkortninger i store bokstaver står for. Eksempel: AHLR AMK PHT osv. Avansert hjerte- lungeredning Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Prehospital trombolyse Medisinskteknisk utstyr Brukerutvalget synes det er viktige presiseringer som blir lagt frem i Ambulanseplanen når det gjelder krav til at et økt behandlingstilbud vil kreve bedre utstyr og bedre muligheter for kommunikasjon mellom ambulansearbeider og spesialist. Videre at utstyret i ambulanseenhetene må utvikles og nytt utstyr implementeres. Likeså når det gjelder krav til utstyr/ medikamenter/annen utrustning angitt i pkt , bl.a. at helseforetaket har standardisert med Zoll M defibrillator i alle biler og at dette også vil gjelde for båtambulansen der båt/sykelugar skal ha samme utstyr, og der Brukerutvalget også forutsetter at dette må bli tilgjengelig for lokal førstehjelper. Som det fremgår av punkt Økonomiske vurderinger vil det koste dyrt å realisere de tiltak som er nevnt i Planforslag Ambulanseplan Helse Finnmark HF Planen er god, men vil det bli bevilget nok midler til realisering av denne uten at det går ut over andre etablerte helsetilbud i Helse Finnmark HF eller til kutt i disse? Brukerutvalget mener at i så fall må brukere og ansatte i Helseforetak Finnmark få klar beskjed om dette, og det må da foretas en nøye avveiing og vurdering av hvilke tiltak som er viktigst å beholde. En god ambulansetjeneste slik planen forutsetter, betinger også at våre to lokalsykehus må opprettholdes med de funksjoner de har i dag. Evaluering Brukerutvalget ser det som positivt at planen som tidligere nevnt, forventes evaluert i forbindelse med årsmeldingene. Dette vil gjøre det mulig å endre tiltak samt avverge videreføring av eventuelt uheldige, ofte uforutsette, konsekvenser ved gjennomføring av tiltak. 9

10 Realisering Brukerutvalget håper det beste for en realisering av planen, der også utvalgets kommentarer blir vektlagt. Vennlig hilsen Brukerutvalget i Helse Finnmark HF Karen Kleven /sign. leder Vedlegg: Brukerutvalgets uttalelse av vedr. nye forslag til samordning av syketransporten i Finnmark 10