NOTAT. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "28.04.2014 NOTAT. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler"

Transkript

1 NOTAT Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler

2 2 NOTAT DAMVAD.COM

3 DAMVAD Grensen 13 N-0159 Oslo Tel E-post: damvad.no NOTAT DAMVAD.COM 3

4 Innhold 1 Innledning og sammendrag Hensikt med notatet Bakgrunn og utfordringer Notatets tilnærming og oppbygging Oppsummering av sentrale problemstillinger 6 2 Dagens finansieringsmodell for universiteter og høyskoler Egenskapene ved dagens finansieringssystem Basisbevilgningen Utdanningsinsentivene Forskningsinsentivene Resultater og vurderinger av finansieringsmodellen Basiskomponenten Utdanningsinsentivene/ undervisningskomponenten Forskningskomponenten/ forskningsinsentivene 17 3 Finansiering av høyere utdanning i Danmark Hovedprinsipper for finansiering Finansiering av universitetene Finansiering av profesjonshøgskolene Rasjonale bak taxameterstyringen Sammenlikning med norsk modell 24 4 Sentrale problemstillinger videre Økt gjennomsiktighet i basiskomponenten Hva bidrar til økt kvalitet i utdanningen? Hvordan styrke kvalitet i forskning? Strategisk handlingsrom vs. resultatstyring 27 Kilder 28 4 NOTAT DAMVAD.COM

5 1 Innledning og sammendrag 1.1 Hensikt med notatet Hensikten med dette notatet er å gi en oversikt over hovedtrekkene i dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Notatet skisserer også sentrale problemstillinger og utfordringer som vil måtte inngå i varslede vurderinger og eventuelle justeringer av finansieringssystemet. Notatet danner grunnlag for videre diskusjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Det er et innspill til Kunnskapskonferansen 14. mai Bakgrunn og utfordringer handlingsrom, selv om loven i prinsippet gir dem større handlefrihet enn tidligere. Dagens finansieringsmodell bygger på noen førende hovedprinsipper som skal belyses nærmere i notatet. Et finansieringssystem vil alltid være preget av spenninger mellom kryssende hensyn. Den viktigste spenningen ligger i skjæringsfeltet mellom resultatbasert finansiering på den ene siden og behov for langsiktighet og stabilitet på den andre. Vektingen mellom og operasjonaliseringen av disse hensynene, og balansen mellom akademisk frihet og politiske føringer, er alle viktige og vanskelige dilemma. Finansiering av høyere utdanning i Norge gjennomgikk store endringer i forbindelse med Kvalitetsreformen og var gjeldende fra budsjettåret I årene før ble resultatbaserte innslag i økende grad innlemmet i finansieringen av universiteter og høyskoler. Utviklingen i Norge sammenfaller med utviklingen i de fleste europeiske land, hvor statlige virksomheter i mindre grad styres gjennom pålegg og i større grad gjennom insentiver og resultater. I forbindelse med Kvalitetsreformen ble universiteter og høyskoler også omdannet til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. De er dermed nettobudsjettert og kan planlegge sin økonomi i et flerårig perspektiv med strategiske, økonomiske avsetninger mellom budsjettår. Universiteter og høyskoler har i prinsippet stor frihet til å foreta egne prioriteringer innenfor den bevilgningen de mottar og sektormål fra departementet. Samtidig er handlingsrommet fra år til år begrenset av langsiktige forpliktelser i form av utgifter til lønn og investeringer. Departementet kan også øremerke midler til særlig prioriterte områder og tiltak. Institusjonene selv kan dermed oppleve begrenset Med Kvalitetsreformen innførte Regjeringen også kriterier for universitetsstatus som gjorde det mulig for høyskoler å søke om å bli universitet. I de påfølgende årene ble Universitetet i Nordland, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet for miljø og biovitenskap opprettet. Status som universitet har imidlertid ingen direkte konsekvenser for finansiering. Institusjonene konkurrerer om den samme forskningspotten, og får samme uttelling for uteksaminerte studenter uavhengig av universitetsstatus. Siden 2005 har kriteriene for forskningsresultater vært like for universiteter og høyskoler. Basisbevilgningen er typisk høyere ved universitetene, blant annet av historiske årsaker og som følge av særlige oppgaver. Sammensetningen av hele rammebevilgningen og variasjoner mellom institusjoner drøftes nærmere i notatet. Både før og etter omleggingen i 2002 har finansieringsordningen vært gjenstand for debatt og analyser. I forbindelse med evaluering av Kvalitetsreformen tok flere analyser for seg innretningen på og konsekvenser av finansieringsmodellen. I behandlingen av St. meld. 18 ( Lange linjer kunnskap gir muligheter) ble det besluttet å foreta NOTAT DAMVAD.COM 5

6 en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning (se også Innst. 372 S ). Et utvalg oppnevnt i august 2013 av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen skulle vurdere finansiering av høyere utdanning. Utvalget ble i november 2013 opphevet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Regjeringen har signalisert at den i løpet av våren 2014 vil oppnevne en ekspertgruppe som skal gjennomgå finansieringsmodellen. 1.3 Notatets tilnærming og oppbygging Dette notatet bygger på eksisterende utredninger, offentlige dokumenter og dokumentert offentlig debatt. Notatet skal gi en sammenfatning av innholdet i og bakgrunnen for dagens finansieringssystem, oppsummere erfaringer og problemstillinger, samt trekke paralleller til Danmark. Notatet skal videre peke på de mest sentrale dilemmaene og utfordringene fremover. Notatet har følgende oppbygging: Kapittel 2 presenterer hovedtrekk, bakgrunn og rasjonale for dagens finansieringsmodell, samt resultater og innvendinger 1.4 Oppsummering av sentrale problemstillinger Diskusjonene om finansieringssystemet peker særlig på fire nødvendige avklaringer: Den første gjelder graden av gjennomsiktighet i utregning av basisbevilgningen. Det er mange gode grunner til økt gjennomsiktighet i basisbevilgningen. Kunnskapsdepartementet har så langt avvist behovet for å brekke denne potten ned i målbare størrelser, og argumentert med politisk handlingsrom og fleksibilitet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at økt gjennomsiktighet reduserer politisk handlingsrom. Snarere kan et tydeligere beregningsgrunnlag legge til rette for en mer informert debatt om prioriteringer. Den andre problemstillingen er knyttet til kvalitet i undervisningen. Det er mange gode grunner til å belønne institusjonene for uteksaminerte kandidater, men likevel ikke en tilstrekkelig betingelse. Det er ikke åpenbart at dagens finansieringsmodell har bidratt til økt kvalitet eller gjennomstrømning i utdanningen. For å få et bedre grep om hva som påvirker måloppnåelse kreves et mer omfattende datagrunnlag som også inkluderer studentenes egne utdanningsinnsats og oppfølging ved lærestedene. Kapittel 3 presenterer den danske finansieringsmodellen, med bakenforliggende hensikter, erfaringer og konfliktlinjer Kapittel 4 oppsummerer i kulepunkts form noen sentrale utfordringer og dilemma for den videre utviklingen av finansieringsmodellen Den tredje er kvalitet i forskning. Midlene som fordeles gjennom RBO har underbygget et sentralt forskningspolitisk mål om å øke vitenskapelig publisering. Det er likevel liten endring å spore i kvaliteten på forskningen. Det bør vurderes nærmere om det er mulig å supplere med andre insentiver som belønner kvalitet. Den fjerde problemstillingen er prinsipiell og handler om hvilke målsettinger som oppnås best med hvilke redskap. Et bredt spekter av insentiver og målsty- 6 NOTAT DAMVAD.COM

7 ringsparametre påvirker adferd, men ikke nødvendigvis i ønsket retning. De særlige bevilgningene til SAK er et eksempel på hvordan særlige midler til strategisk viktige områder kan supplere et resultatbasert system. Fremtidige finansieringssystemer bør vurdere hvilken type resultater som best kan oppnås gjennom resultatbasert finansiering og hvilke som er mer hensiktsmessig å underbygge gjennom dialog og handlingsrom - med mulighet for særlige bevilgninger. NOTAT DAMVAD.COM 7

8 2 Dagens finansieringsmodell for universiteter og høyskoler 2.1 Egenskapene ved dagens finansieringssystem Dagens resultatbaserte finansieringssystem for universiteter og høyskoler ble innført i 2002, i forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning (St.prp. nr. 1 ( ) og Innst. S. nr. 1 ( )). Finansieringsmodellen representerte en omlegging i budsjettsystemet fra innsats til resultat. Før omleggingen var finansieringen i sterkere grad basert på detaljstyring fra departementet. Endringer i grunnbevilgning reflekterte endringer i aktivitetsnivå ved at departementet fastsatte studentmåltall i statsbudsjettet. Allerede fra 1992 ble det imidlertid innført noen resultatbaserte tildelinger. For universitetene ble det gitt tildelinger basert på antall avlagte vekttall og uteksaminerte hovedfags- og doktorgradskandidater. I 2000 utgjorde disse tre ordningene samlet om lag 10 pst. av bevilgningene til universitetene (NOU 2000:14 Frihet med ansvar). I 1998 oppnevnte daværende Kirke- undervisningsog forskningsminister Jon Lilletun et utvalg som skulle utrede høyere utdanning etter år 2000, ledet av Ole Danbolt Mjøs (Mjøsutvalget). Utvalget hadde blant annet som mandat å «vurdere korleis ein kan utvikle incitamentsstrukturen (m.a. finansieringsprinsipp i forhold til institusjonane og studiefinansieringa) med sikte på best mogleg ressursutnytting, samtidig som kvalitet i forskning og undervisning blir sikra». Mjøsutvalgets forslag la grunnlaget for Kvalitetsreformen, som ble presentert for Stortinget i St meld 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett. Endringene i finansieringssystemet ble behandlet i forbindelse med statsbudsjettet for Innføring av nytt finansieringssystem innebar en økt dreining fra styring basert på innsatsfaktorer til finansiering basert på oppnådde resultater innen utdanning og forskning. Det nye finansieringssystemet ble utformet slik at det skulle støtte opp under målsettingene i Kvalitetsreformen om økt kvalitet og gjennomstrømming i utdanningen og økt kvalitet i forskningen. En ønsket også at systemet skulle legge til rette for fleksibilitet slik at studietilbud kunne opprettes i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for arbeidskraft. Universiteter og høyskoler gikk fra å være ordinære forvaltningsorganer til å bli forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, noe som blant annet innebar et unntak fra bruttoprinsippet og overgang til nettobudsjettering. Universiteter og høyskoler mottar en rammebevilgning, og kan planlegge sin økonomi i et flerårig perspektiv med strategiske, økonomiske avsetninger mellom budsjettår. Finansieringssystemet er i hovedsak likt for alle institusjoner, uavhengig av type institusjon og av om de er statlige eller private. Den samlede rammebevilgningen til universiteter og høyskoler bevilges over kap. 260, post 50 for statlige universiteter og høyskoler og post 70 for private høyskoler. 1 Rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) består av tre deler: En basisbevilgning, og en resultatbasert finansiering (RBF) som består av utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene. Basisbevilgningen skal sikre langsiktighet og stabilitet mens de to siste skal belønne høy kvalitet og konsentrasjon i forskning samt kvalitet og effektivitet i utdanningen (St. prp , Frølich 2007). I utgangspunktet skulle basiskomponenten i snitt ut NOTAT DAMVAD.COM

9 gjøre 60 prosent av budsjettrammen, forskningskomponenten 15 prosent og undervisningskomponenten 25 prosent (St.prp ). Institusjonene står fritt til å forvalte bevilgningen i tråd med egne strategier og sektormål, uavhengig av om midlene er tildelt på bakgrunn av utdanningsresultater eller forskningsresultater. Sammensetningen av de tre komponentene er illustrert i tabell 2-1 (se også Frølich 2007). Det er viktig å understreke at finansieringsmodellen har utviklet seg også etter at Kvalitetsreformen ble vedtatt. Blant annet ble modellen evaluert i 2009 og mindre justeringer ble foretatt i statsbudsjettet for Etter evalueringsarbeidet i 2009 videreførte Regjeringen hovedprinsippene i finansieringsmodellen, men gjorde enkelte justeringer «For å stimulere til enda betre måloppnåing og meir og betre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren» (Prop. 1 S ( )). Endringer over tid er omtalt under de enkelte komponentene og oppsummeres i Tabell 2-2. Beregningsgrunnlaget for insentivene er nærmere angitt i departementets årlige «Orientering om forslag til statsbudsjettet for universiteter og høyskoler». NOTAT DAMVAD.COM 9

10 2.1.1 Basisbevilgningen Den langsiktige bevilgningen skal sikre stabilitet og tar utgangspunkt i en historisk fastsatt ramme. Basisfinansieringen skal sette institusjonene i stand til å utføre sine oppgaver innen utdanning, forskning og formidling slik dette er formulert i lovverk og andre politiske vedtak. Kostnader ved bredde i fagtilbud, distriktshensyn, drift, leie og vedlikehold av bygningsmasse, som varierer mellom institusjoner, skal dekkes av basisbevilgningen. I budsjettet for 2002 ble det lagt opp til at basiskomponenten skulle utgjøre om lag 60 prosent av den totale bevilgningen (St. prp ). Basisbevilgningen skulle være «eit uttrykk for ulik grad av særskilde oppgåver, distriktsomsyn og av ulike politiske prioriteringar over tid» (ibid, s. 14). I 2002 ble basisbevilgningen regnet som den delen av rammebevilgningen som gjensto når de resultatbaserte komponentene var trukket fra, og utgjorde omtrent 60 prosent. Slik sett ble 2002 et utgangsår for fremtidige basisbevilgninger. I basisibevilg- TABELL 2.1 Finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler Basisbevilgning Utdanningsinsentivene Forskningsinsentivene Hensyn Langsiktige perspektiver og stabilitet Kvalitet og effektivitet i forskningen Kvalitet og konsentrasjon i forskningen Andel 60 prosent 25 prosent 15 prosent Sammensetning Historisk sammensetning Kandidatmåltall Særlige oppgaver Bygningsmasse Øremerkede stillinger Justeringer for distriktshensyn Antall avlagte studiepoeng (SPE) Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter Antall doktorgradskandidater Tildeling fra EUs rammeprogram Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond Vitenskapelig publisering ("tellekantordning"). Beregningsgrunnlag 40% av differensiert kostnad for ulike fag (A- F) NOK 7500 for hver innreisende eller utreisende student (2014) Vektet beregning og årlige satser for hver av de fire indikatorene Kilde: St. prp , Frølich NOTAT DAMVAD.COM

11 ningen ligger spesifikke tidsavgrensede midler knyttet til utstyr til nye bygg. Departementet kan også øremerke midler til spesielle tiltak i budsjettsammenheng som en del av denne bevilgningen, for eksempel stipendiatstillinger Utdanningsinsentivene Utdanningsinsentivene beregnes på grunnlag av antall avlagte 60-studiepoengsenheter og antall innog utreisende utvekslingsstudenter. Den resultatbaserte undervisningsbevilgningen har ingen øvre grense. Samtidig er denne i noen grad forutsigbar på bakgrunn av studentopptak og historisk studieprogresjon. Utdanningsinsentivene består av to komponenter: Antall avlagte studiepoeng (SPE) Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter Uttellingen knyttet til avlagte studiepoeng beregnes på grunnlag av endring i antall avlagte 60-studiepoengsenheter (SPE). For at insentivstyrken skal være omtrent like sterk uavhengig av fag, er utdanningene delt inn i seks kategorier (A-F) med satser som gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet. Uttellingen tilsvarer 40 pst. av satsen for den aktuelle kategorien. Innplassering i en budsjettkategori skal reflektere forskjeller i kostnader for ulike studier. Det er likevel ikke slik at å flytte et fag fra en kategori til en annen kategori har konsekvenser for den totale rammebevilgningen. Departementet presiserer i flere dokumenter og på sine hjemmesider at «Innplassering i en høyere kategori gjøres budsjettnøytral dersom det ikke er gjort vedtak i Stortingets budsjettbehandling om at det følger friske midler med kategoriheving» 2. Det betyr at departementet i endringsåret justerer ned den langsiktige strategiske bevilgningen og tilsvarende opp den resultatbaserte uttellingen, slik at samlet budsjettramme forblir den samme. Universiteter og høyskoler får ikke uttelling for studiepoeng som norske studenter avlegger ved institusjoner i utlandet. Begrunnelsen er at det da er institusjonene i utlandet som har kostnader knyttet til undervisning, sensur og annen infrastruktur. Norske universiteter og høgskoler får imidlertid uttelling for studiepoeng avlagt av utvekslingsstudenter i Norge. Hvis nettoutvekslingen er positiv, det vil si at det er flere innreisende enn utreisende studenter, vil institusjonen tjene på dette gjennom uttellingen per studiepoeng. I tillegg kommer et mobilitetstilskudd på kroner (2014-sats) per innreisende og utreisende student i undervisningskomponenten (Prop. 1 S ( )) Noen mindre endringer ble gjort i undervisningsinsentivene i kjølvannet av evalueringen av finansieringssystemet (Prop. 1 S ( ), Vedlegg 4): Innplassering av videreutdanninger skal være på samme kategori som tilsvarende grunnutdanning. Studiepoeng som avlegges ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) skal rapporteres inn og telle med hos alle institusjonene som har sendt studenter til UNIS. 2 NOTAT DAMVAD.COM 11

12 2.1.3 Forskningsinsentivene Forskningsinsentivene omfordeler ressurser til institusjoner med gode forskningsresultater. Resultatbevilgningen til forskning avhenger av hvordan den enkelte institusjon utvikler seg relativt til sektoren for øvrig. Bevilgningen er en konkurransepott, og er et nullsumspill mellom institusjonene i sektoren. Indikatorene for forskningsinsentivene er: Antall doktorgradskandidater Tildeling fra EUs rammeprogram Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond Vitenskapelig publisering ("tellekantordning"). Publiseringsindikatoren («tellekantordningen») ble innført i 2006, og fra 2008 utvidet med et felles rapporteringssystem for universiteter, høyskoler, helseforetak og instituttsektoren (Sivertsen, 2008). Ved innføringen av systemet var det ulike indikatorsett for forskning for de to institusjonstypene. Fra og med 2006 ble både universiteter og høyskoler omfattet av et enhetlig indikatorsett for forskning, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Tildelingen er beregnet på grunnlag av institusjonenes rapporterte resultater for to år tilbake, slik at tildelingen for 2014 bygger på rapporterte tall for Ettersom rammen som omfordeles ligger fast, mens de rapporterte resultatene endres fra et år til neste, vil satsene variere fra ett år til det neste. Satsene for 2014 slik de fremgår av departementets orientering til institusjonene er presentert i tabell 2.2. Vektingen ble justert fra 2010 ved at vektingen av midler fra EUs rammeprogrammer ble redusert fra 20 til 18 prosent mot en økning fra 20 til 22 prosent for midler fra Forskningsrådet og regionale forskingsfond (Prop. 1 S , Vedlegg 4). TABELL 2.2 Forskningsindikatorer, satser og vekter Indikator Vekt Satser for 2014 Doktorgradskandidater, kandidater 0, per kandidat for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Midler fra EUs 0, per 1000 kroner rammeprogrammer for forskning Midler fra Forskningsrådet og Regionale forskningsfond Publiseringspoeng 0, per 1000 kroner 0, per publiseringspoeng Kilde: Kunnskapsdepartementet 2014: Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler I kjølvannet av evalueringen av finansieringssystemet i 2009 ble enkelte justeringer gjort i forskningsinsentivene: Institusjoner som ikke selv er akkreditert til å gi doktorgrader, men har tilsatte (stipendiater eller andre vitenskapelige ansatte) som disputerer ved en annen norsk institusjon som har akkreditering, får en uttelling på 20 pst. av den ordinære doktorgradsuttellingen. Kandidater fra stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid får uttelling i finansieringssystemet på lik linje med ordinære doktorgrader. 12 NOTAT DAMVAD.COM

13 Midler fra regionale forskningsfond gir uttelling i finansieringssystemet sammen med midler fra Norges Forskningsråd og vektingen av indikatoren øker fra 20 til 22 prosent av total uttelling. Inntektene skal inngå i rapporteringen i midler mottatt fra Norges forskningsråd. Midler fra Joint Technology Initiatives (JTI), ERA-NET og initiativ etter EU-traktatens artikkel 185 (tidl. art.169) omfattes i indikatoren for midler generert fra EUs rammeprogram. Det er nyttig å merke seg forskjellen på begrepene forskningskomponent og forskningsinsentiv. Da finansieringssystemet ble innført, omfattet forskningskomponenten både den strategiske forskningsbevilgningen (for eksempel midler til rekruttering og utstyr), mens forskningsinsentivene kun omfatter de fire indikatorene (tellekantsystemet fra 2006). I forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet i 2009 og fremleggelse av statsbudsjettet for 2010 endret Kunnskapsdepartementet begrepsbruk for å tydeliggjøre (i) skillet mellom resultatbasert finansiering og langsiktig strategisk finansiering og (ii) at kilden til finansiering er frakoblet bruken av midler, der institusjonene i disponering står fritt til å bruke ressurser i henhold til egne planer og prioriteringer. Departementet gikk dermed bort fra begrepene forskningskomponent og undervisningskomponent og innførte forskningsinsentiver og utdanningsinsentiver som betegnelse på den delen som er resultatbasert. Basiskomponenten omfatter dermed også de strategiske forskningsmidlene, herunder øremerkede stipendiatstillinger. Finansieringsordningen har endret seg over tid. Tabell 2.3 illustrerer noen viktige milepæler. TABELL 2.3 Tidslinje for endringer i finansieringssystemet Innføring av finansiering etter vekttall/ studiepoeng Omlegging av finansieringssystem i tre komponenter Likestilling av universiteter og høyskoler i beregning av forskningsinsentiver Innføring av tellekantordningen og overgang fra strategiske forskningsbevilgninger til fire objektive kriterier Ny resultatbasert omfordelingsmodell for budsjettåret 2006 Innlemming av regionale forskningsfond under indikator for uttelling i Forskningsrådet, uttelling for egne kandidaters doktorgrad evd annen institusjon mv År Resultater og vurderinger av finansieringsmodellen Finansieringssystemet har blitt grundig analysert og omtalt blant annet i Innst. S. nr. 150 ( ) Innstilling om Statusrapport for kvalitetsrefom i høyere utdanning, jf. St.meld. nr. 7 ( ) med samme tittel. Evalueringen av Kvalitetsreformen i 2007 gjorde ikke noen særskilt vurdering av finansieringssystemet, men en analyse av perspektiver på endringene ble gjennomført av NIFU i 2007 (Frølich 2007). Videre bestilte Kunnskapsdepartementet i 2007 en analyse fra forskere ved Universitetet i Bergen. Analysen er oftest omtalt som Vagstad-rapporten (Vagstad et al 2007). I 2007 nedsatte kunnskapsminister Øystein Djupedal et utvalg som skulle utrede strukturen i norsk NOTAT DAMVAD.COM 13

14 høyere utdanning. Utvalgets leder var Steinar Stjernø. Utvalgets utredning NOU 2008: 3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning inneholdt et kapittel om finansiering som styringsinstrument. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe som skulle vurdere handlingsrommet i universitets- og høyskolesektoren. Arbeidsgruppen, ledet av Marianne Harg, la frem sin rapport i Finansieringsordningen står sentralt i arbeidsgruppens vurderinger. En egen evaluering av finansieringsordningen fulgte i 2009 i regi av Kunnskapsdepartementet. Som grunnlag for arbeidet ble det gjennomført en analyse av effektene av finansieringssystemet i lys av målsettinger. Hovedfunn, innspill og konklusjoner, herunder endringer, ble presentert i St prp Som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning ble et ekspertutvalg oppnevnt for å «gi råd om bedre måloppnåelse i forskningspolitikken». Ekspertutvalget, ledet av professor Jan Fagerberg, avga sin utredning i mai 2011 (NOU 2011:6: Et åpnere forskningssystem). Det er problematisk å isolere virkningene av finansieringsreformen fra de andre endringene som inngår i Kvalitetsreformen (Frølich 2007). Vagstadrapporten konkluderer med at finansieringssystemet kombinerer styring og bruk av insentiver på en god måte, og at det fører til økt oppmerksomhet om resultater. På den annen side premierer resultatindikatorene kvantitet heller enn kvalitet, og økt kontroll og kvalitetssikring har ført til at aktørene i sektoren føler at de har fått redusert handlefrihet (Vag- stad et al 2007). Ifølge St meld ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning har insentivene i det nye finansieringssystemet hatt mange av de tilsiktede virkningene. Econ Pöyry kom til samme konklusjon i 2009 (Econ Pöyry 2009). Kunnskapsdepartementet konkluderte i 2009 med å videreføre hovedprinsippene i modellen, med kun små justeringer Basiskomponenten En innvending mot basiskomponentens beregningsgrunnlag har vært at den dels reflekterer historiske prioriteringer og dermed favoriserer de mer etablerte universitetene på bekostning av nye universiteter Stjernøutvalget var kritisk til flere sider ved finansieringsmodellen. Utvalget pekte blant annet på at basiskomponenten i stor grad er fastsatt av historiske forhold som ikke fullt ut lar seg brekke ned i forståelige komponenter. 3 Også OECDs landrapport om norsk høyere utdanning fra 2009 stilte spørsmål ved mangelen på gjennomsiktighet i beregningen av institusjonenes basisfinansiering (OECD 2009, s. 25). Vagstad-rapporten kritiserte basisbevilgningen for å være lite transparent. Tidligere vurderinger synliggjør kompleksiteten i en slik fordelingsnøkkel som måtte hensyn til blant annet utstyrsintensitet, skalaeffekter, beliggenhet og andre faktorer. I vedlegg til statsbudsjettet for 2010 presenterer Kunnskapsdepartementet disse innspillene og sine vurderinger av basiskomponenten. Departementet argumenterte med at en mer transparent sammensetning også ville ha blitt mer mekanisk og dermed ikke gitt rom for nødvendige politiske prioriteringer og skjønnsmessige vurderinger. Basiskomponenten ble dermed videreført i sin nåværende form. Fra de NOTAT DAMVAD.COM

15 fire nye universitetenes ståsted kan basiskomponenten i noen grad oppfattes som en fastlåsing av gammel struktur der de fire første universitetene får en høyere bevilgning. Det er med andre ord ingen automatikk i at universitetsstatus øker basisbevilgningen, men det er heller ingen spesifikk universitetsfaktor i basiskomponenten Stjernøutvalget pekte også på at basisbevilgningen ikke bør brukes til å kompensere for endringer i de resultatbaserte bevilgningene, da dette vil gjøre finansieringssystemet mindre tydelig og svekke insentivvirkningen av de resultatbaserte komponentene. Fortsatt er det slik at med mindre annet er eksplisitt vedtatt av Stortinget, vil flytting av et studie fra en kostnadskategori til en annen tilsvarende korrigeres i basisbevilgning. Arbeidsgruppen Handlingsrom for Kvalitet pekte på at institusjonenes handlingsrom reelt var redusert de senere årene ved at veksten i grunnbevilgning i stor og økende grad har vært øremerket og at nye, pålagte aktiviteter ikke har kompensert for standard lønns- og prisvekst (Kunnskapsdepartementet 2010). Arbeidsgruppen var særlig opptatt av i hvilken grad ulike finansieringskilder binder opp midler og reduserer institusjonenes handlingsrom. Eksempelvis pekte arbeidsgruppen på at øremerkede stillinger som ikke er fullfinansiert legger press på institusjonenes handlingsrom. Da arbeidsgruppens rapport ble lagt frem i 2010 lå satsene for en stipendiatstilling på NOK I budsjettet for 2014 lå satsen per nye rekrutteringsstilling er 1,1 mill. kroner i MNT-fag og kroner i øvrige fag (Prop. 1 S ( )). Ifølge arbeidsgruppen gjelder den samme problematikken for ekstern finansiering av forskningsaktivitet, der forskningsinsentivene legger opp til økt søknadsskriving mens mangel på fullfinansiering binder opp midler utover selve tildelingen Utdanningsinsentivene/ undervisningskomponenten I forbindelse med evaluering av Kvalitetsreformen i 2007 ble det påpekt at studieprogresjon var forbedret fra utgangspunktet i Antall avlagte studiepoeng på tvers av institusjoner økte fra 39 prosent i 2002 til 42,7 i 2007, ifølge tall fra DBH. Avlagte studiepoeng har siden sunket noe og i perioden har antall studiepoeng per år per student ligget stabilt omkring 40. I Econ Pöyrys analyse av effekter fra 2009 pekes det også på at utviklingen i studieprogresjon hadde stoppet opp (Econ Pöyry 2009). Av de som startet på høyere grads studier høsten 2000, fullførte 21 prosent ved universitetene innen normert tid. Ved høgskolene fullførte 47 prosent innen normert tid. Av de som startet høsten 2004, etter at Kvalitetsreformen var innført, fullførte 30,6 prosent innen normert tid ved universitetene og 30,2 prosent ved høgskolene. Det betyr at universitetene har hatt en forbedring i gjennomføringen av høyere grads studier, mens høyskolene har hatt en nedgang. Det er ingen entydige resultater på konsekvenser for strykprosent av den insentivbaserte finansieringen (St meld Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning). Antallet inn- og utreisende studenter har også økt etter innføringen av Kvalitetsreformen. Samme Stortingsmelding etterlyste imidlertid en sterkere forankret internasjonaliseringsstrategier ved institusjonene også utover studentutveksling. Ved innføringen av ny finansieringsmodell var det departementets hensikt at utdanningskomponenten også skulle inneholde et insentiv for uteksaminering av kandidater. Uttelling for kandidater skulle imidler- NOTAT DAMVAD.COM 15

16 tid innføres når ny gradsstruktur var innført. I Vagstad-rapporten blir det påpekt at den nåværende indikatoren for undervisningskomponenten antall avlagte 60-studiepoengsenheter ikke premierer gjennomstrømning og fullføring av studiene slik den erklærte hensikten er. Institusjonene kan øke studiepoengsproduksjonen ved å ta opp flere studenter og premieres for alle studiepoeng som blir avlagt, uavhengig av om studentene fullfører studiet. Videre premieres/straffes variasjon i antall avlagte studiepoeng likt uavhengig av om utgangspunktet var godt eller dårlig. Som et bedre mål for gjennomstrømning foreslår gruppen avlagte studiepoeng per student, mens antall kandidater vil være et mål på fullføring. Det Norske Vitenskapsakademi (DNVA) har også uttrykt bekymring over at undervisningskomponenten gir insentiver for å tiltrekke seg så mange studenter som mulig av en gitt og relativt stabil mengde, med risiko for overetablering av kurs (DNVA 2008: 34-35) I forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet i 2009 ble det vurdert om indikatoren for studiepoeng burde og kunne suppleres med indikatorene kandidater og/eller studiepoeng per student. Departementet vurderte imidlertid måleproblemene for store til å kunne innføre en slik indikator. For det første ville en kandidatindikator kunne slå negativt ut i distriktene fordi studenter ofte søker overflytting til sentrale strøk mot slutten av utdanningsløpet. For det andre mente departementet at en slik indikator kunne virke uheldig på ønsker om samarbeid og forhindre ønsket spesialisering og konsentrasjon ved å styrke insentiver for å holde på studentene. I forlengelse av innvendingene fra Vagstad-rapporten kan man også spørre seg om utdanningsinsentivene styrker undervisningens kvalitet. Det er mulig å tenke seg at insentiver til å ta opp og uteksaminere flest mulig studenter kan svekke kvaliteten. Et annet spørsmål er om insentiver til å uteksaminere kandidater gjør at institusjonene er fristet til å fire på kravene i sensur av eksamensoppgaver. St meld 7 Statusrapport for Kvalitetsrefom av høgre utdanning i Norge peker på at strykprosenten har gått ned men at nedgangen startet før innføring av ny finansieringsmodell, ikke gjelder alle fag, og videre også kan tilskrives bedre oppfølging i studiene. I sine konklusjoner fra evalueringsprosessen peker departementet på at god kvalitet vil lønne seg på sikt i form at søkertall og andre resultater, og dessuten at kvalitet uansett er et for komplekst begrep til fullt ut å fanges opp i en finansieringsmodell og må suppleres med organer som NOKUT. Flere institusjoner har problematisert at når uttelling for uteksaminerte kandidater skaper et etterslep i finansieringen fordi økt opptak med påfølgende uteksaminering først kompenseres etter avlagte studiepoeng. Myndighetene har på sin side avvist problematikken med henvisning til at institusjonene selv har mulighet til å disponere ressurser mellom budsjettår. Uttellingen gis i dag slik at institusjonene mottar 60 prosent ved opptak og 40 prosent ved uteksaminering. Forskerforbundet har tatt til orde for en omdisponering til men innspillet er så langt ikke tatt til følge. Stjernøutvalgets utredning (NOU 2008:3 Sett under ett) mente at undervisningskomponenten hadde hatt en negativ effekt på samarbeid, både mellom institusjonene og internt på den enkelte institusjon foredi institusjonene konkurrerer om de samme studentene. Departementet mente i sitt vedlegg til Statsbudsjettet for 2010 å ha observert det motsatte i form av allianser som styrker både den enkelte institusjon og gir bedre arbeidsdeling. Departementet pekte på at konkurranse over tid bidrar til mer samarbeid og at styrking av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) var ønskelig. 16 NOTAT DAMVAD.COM

17 Arbeidsgruppen Handlingsrom for Kvalitet anbefalte Kunnskapsdepartementet å stimulere SAK-prosesser økonomisk. I sin oppsummering av evalueringsprosessen tok også departementet opp ønsket om særlig stimulering av SAK gjennom budsjettmodellen. I forbindelse med evalueringen ble det for eksempel drøftet om utdanningsinsentivene burde premiere fellesgrader. Departementet vurderte det imidlertid igjen slik at fellesgrader er en aktivitet og ikke et resultat. De resultatbaserte indikatorene i finansieringssystemet skal utelukkende belønne resultater, selv om aktivitetene som sådan kan være ønsket. Det ble likevel understreket av SAK er en aktivitet og vanskelig lar seg måle som resultat, og at finansiering av SAK dermed bør inngå i den langsiktige strategiske bevilgningen og ikke som en resultatbevilgning. En bevilgning i 2010 på 50 millioner kroner ble gitt over basiskomponenten nettopp for å stimulere til økt SAK Forskningskomponenten/ forskningsinsentivene Også innen forskning er utviklingen siden innføringen av ny finansieringsordning blandet. Tallet på avlagte doktorgrader har økt etter at det resultatbaserte finansieringssystemet ble innført. Fra 2004 til 2008 har tallet på doktorgrader økt med 59 prosent (Prop. 1 S ). FoU-aktiviteten har de siste årene steget mer i universitetssektoren enn i instituttsektoren og i næringslivet både målt i antall sysselsatte, samlet FoU finansiering og finansering fra Forskningsrådet (FoU statistikkbanken, 2014). På samme måte som med utdanningsinsentivene er det vanskelig å fastslå i hvilken grad bedre resultater kan tilskrives finansieringsmodellen eller andre forhold. Økning i øremerkede stipendiatstillinger er blant annet en naturlig del av forklaringen. Kunnskapsdepartementet mener likevel at det er grunn til å tro at finansieringsmodellen har hatt en positiv effekt. Til tross for veksten i vitenskapelige publiseringer og doktorgrader viser dessuten analyser og evalueringer at produktiviteten og kvaliteten på norsk forskning, på en rekke indikatorer, ligger lavere enn land Norge normalt sammenlignes med. I tillegg er det store forskjeller mellom institusjoner. Dette var blant konklusjonene fra «Fagerbergutvalget» som i mai 2011 leverte utvalget leverte sin innstilling, NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem. Forskning er en sentral del av vurderingene som ligger til grunn for internasjonale rangeringer av universiteter. På internasjonale rangeringer som Times Higher Education, ARWU Shanghai-rangering og Leiden ligger Norske universiteter bak universiteter i Sverige og Danmark 4. Det har vært mye debatt om rangeringenes nytte og nøyaktighet. Rangeringene bygger på ulike kriterier, noe som medfører at universitetene vurderes ulikt. Det er likevel ofte slik at institusjoner som skårer virkelig høyt på en ranking, også kommer høyt ut på andre. I St. meld. St. ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter at selv om det er flere positive utviklingstrekk i norsk høyere utdanning og forskning, kan kvaliteten styrkes. Stortingsmeldingen varsler 4 På rangeringen til Times Higher Education i 2013 har Danmark tre, Sverige ett og Finland ett læresteder blant de 200 beste. Universitetet i Oslo er igjen inne blant de 200 beste, etter å ha falt ut av denne lista i fjor. Universitetet i Bergen stiger også, fra plassering mellom 226 og 250 til plassering mellom 201 og 225. NTNU holder stand mellom plass 251 og 275, mens Universitetet i Tromsø faller, fra plass mellom 301 og 350, til plass mellom 351 og 400. På Shanghai-rangering for 2013 fire universiteter innenfor topp 500 i verden. I denne rangeringen utmerker Sverige seg med hele 11 universiteter på topp 500-listen. Danmark har like mange på topp 500-listen som Norge, men de har to universiteter blant topp 100, mot Norges ene. NOTAT DAMVAD.COM 17

18 at søkelyset skal rettes mot den faglige utviklingen ved noen av de mest forskningsintensive universitetene, og sammenligne dem systematisk med de beste universitetene i Norden. Flere andre analyser i samme retning. Forskningsbarometeret (2013) viser for eksempel at norske artikler siteres godt over verdensgjennomsnittet og høyere enn EU-15. Det gjennomsnittlige antallet siteringer per vitenskapelige publikasjon har økt, men Norge kommer likevel dårligst ut på denne indikatoren blant sammenligningslandene i barometeret (Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike), nordiske universiteter (basert på rangeringen). Forhold som har betydning for forskningskvalitet herunder finansielle, institusjonelle og politiske ved den norske UH sektoren belyses. Det er ventet at analysen fremlegges innen sommeren Med introduksjonen av publiseringsindikatoren («Tellekantordningen») i 2004 ble Norge det første nordiske land som innførte en slik indikator som grunnlag for finansiering. Modellen har fra starten vært omdiskutert i Norge. Boksen under oppsummerer noen av innvendingene. Dette til tross for at indikatoren kun fordeler ca. to prosent av de samlede midler til sektoren (DCFA, 2014). I februar 2014 offentliggjorde Forskningsrådet i en analyse av det norske bidraget til fremragende forskning. Rapporten «Room for increased ambision? Governing Breakthrough research in Norway er skrevet av Mats Brenner (Universiteter i Lund) og Gunnar Öquist (Universitetet i Umeå). I rapporten sammenlignes vitenskapelige publikasjoner i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Sveits. Rapporten viser at Danmark, Nederland og Sveits kan kategoriseres som land som skårer veldig bra i en internasjonal sammenligning. Norge, Finland og Sverige skårer mindre godt, men fortsatt over verdensgjennomsnittet. Rapporten viser at Norge skårer lavest av landene når det gjelder antall publikasjoner i de aller høyest anerkjente («high-impact») tidsskrifter. Vagstad-rapporten problematiserte for eksempel at indikatoren kan motivere til vridning bort fra ressurskrevende publisering til lettere publisering, og anbefaler at det foretas stikkprøver. Rapporten understreker at insentivvirkningene for vitenskapelig publisering i like stor grad er knyttet til kulturbygging som til de belønningsmidlene som følger med (Vagstad et al 2007). Kunnskapsdepartementet blant annet tatt initiativ til gjennomføring av en ekstern analyse for å analysere hvorfor norske universiteter rangerer relativt sett dårligere enn universitetene i våre nordiske naboland og herunder styrker og svakheter ved de norske universitetene sammenlignet med andre 5 Med utgangspunkt i konkurransegrunnlaget for analysen. 18 NOTAT DAMVAD.COM

19 FIGUR 2.4 Eksempler på kritikk av publiseringsindikatoren Forskere publiserer kortere og flere artikler («salami-slicing») Indikatorene tar ikke hensyn til store forskjeller i publiseringsmuligheter og publiseringstradisjoner mellom ulike fagområder og at ulike institutter, avdelinger og forskere har ulike arbeidsformer og forventninger til å drive forskning vs. andre oppgaver. Ordningen er administrativ tung. Modellen betinger at et meget stort antall forskere involveres i fagutvalgenes bedømmelse av hvilke tidsskrifter som skal plasseres på nivå 1 og 2. Den anvender (forventet) journal impact i stedet for (faktisk) artikkel impact og derfor ikke tar høyde for individuelle forskjellen mellom artiklene. Den omfordeler for lite. Kritikken handler her om, at betydningen av publikasjonsindikatoren er forholdsvis liten i forhold til den samlede bevilging. Indikatoren medfører at det norske språk som forskningspråk forsvinner. Bakgrunnen er at tidsskrifter på nivå 2 utelukkende publiserer forskningsresultater som er skrevet på for eksempel engelsk For å redusere risiko for kvantitet foran kvantitet klassifiserer indikatoren publikasjoner i to nivåer. Et tredje nivå har vært drøftes og er en del av Regjeringsplattform for sittende regjeringen, men er ennå ikke avklart eller operasjonalisert. Universitets- og høgskolerådet (UHR) påpeker likevel selv i sitt forarbeid til utviklingen av tellekantordningen at En inndeling av publiseringskanaler i kvalitetsnivåer kan verken erstatte eller simulere kvalitative vurderinger av publikasjoner på individnivå, like lite som en overordnet finansieringsmodell kan erstatte evalueringer av og strategier for forskningen ved institusjonene. Publikasjoner av høy kvalitet blir noen ganger publisert i mindre anerkjente kanaler eller omvendt. Kanalen kan ikke brukes til å trekke konklusjoner om den enkelte publikasjon eller den enkelte forsker, og det er heller ikke meningen. (UHR, 2004, s. 35) Tellekantordningen ble evaluert i 2013 på oppdrag fra Universitets- og Høgskolerådet. Evalueringen fant at publikasjonsmengden har økt betraktelig siden ordningen ble innført. Økningen er størst ved de institusjonene som publiserte minst fra før. Slik sett har ordningen i praksis omfordelt noe midler fra de større og mer etablerte institusjonene til de mindre. Evalueringen finner ingen indikasjoner på at kvaliteten har gått ned som følge av insentivene. Forskere publiserer ikke kortere artikler eller at indikatoren ser ikke ut til å ha hatt en negativ effekt på samarbeid. Tellekantordningen har hatt noe betydning på individnivå for eksempel i ansettelsesprosesser og på lønn og forskningstid. Men her er det stor variasjon på tvers av institusjoner, internt på institusjoner, og over tid. Andelen av artikler som publiseres på norsk faller, men det har vært en vekst i antallet publikasjoner både på norsk og internasjonale språk som en følge av veksten i antall publikasjoner generelt. Siteringsgraden av norske publikasjoner er likevel relativt konstant (DCFA 2014). Enkelt sagt tyder evalueringen på at tellekantordningen ikke har hatt de fryktede negative konsekvensene, men at effekten for øvrig har vært på kvantitet og ikke kvalitet. Fagerbergut- NOTAT DAMVAD.COM 19

20 valget forslo i 2011 å supplere publikasjonsindikatoren med en indikator basert på publisering med en siteringsbasert indikator (NOU 2011:6, s. 37). Kvalitet i forskning betinger også rekruttering av gode forskere som kan publisere forskning av god kvalitet og samtidig styrke forskningsbasert undervisning ved institusjonene. En arbeidstidsundersøkelse blant ansatte ved norske høyskoler og universiteter viser at mange opplever frustrasjon knyttet til manglende tid til å drive sammenhengende forskning (Egeland og Bergene 2012).I følge Fagerbergutvalget kan en av grunnen være at forskningstiden ikke utnyttes godt nok. Utvalget skriver blant annet att «Det er ikke god ressursutnyttelse at ansatte som over tid ikke bidrar med forskningsresultater, skal ha samme forskningstid som andre som gjør vesentlig mer på dette feltet.» (NOU 2011: 6, s.37). Utvalget til orde for at forskertid skulle fordeles til forskere som faktisk publiserer. Uttelling for antall doktorgrader var opprinnelig forbeholdt institusjoner med rett til å tildele doktorgrad. Mange høyskoler bidrar imidlertid aktivt i doktorgradsutdanning uten selv å ha rett til å og doktorgrad. Fra 2010 premieres også disse gjennom at en institusjon sombidrar i doktorgradsutdanning kan få uttelling tilsvarende 20 prosent slik at samarbeid om doktorgradsutdanning totalt gir en uttelling på 120 prosent fordelt som 100 prosent til gradgivende institusjon og 20 prosent til samarbeidende institusjon (St prp , Vedlegg 4). Forskningsinsentivene ble også problematisert i evalueringsprosessen i 2009 i den forstand at tilslagsprosenten i Forskningsrådet er lav og enkelte stilte spørsmål ved om det var hensiktsmessig å oppmuntre til ytterligere søknadsskriving all den tid oppnådde forskningsmidler burde være insentiv nok i seg selv. Departementet ønsker likevel å videreføre relativt sterke insentiver for å delta i en viktig konkurransearenaen som Forskningsrådet representerer (St. prp , Vedlegg 4). Regionale forskningsfond ble også innlemmet i denne indikatoren fra Et spørsmål i evalueringen var om insentivordningen for EU-midler gjør små institusjoner for sårbare for svingninger. Forskningsinsentivene utløser om lag to kroner for hver krone fra EU-programmer. Til dette kommenterte departementet at når institusjonene er nettobudsjetterte kan de selv håndtere slike svingninger. En stadig større andel av norske forskningsmidler disponeres nå gjennom EU-systemet og bilaterale forskningsprogrammer og det er ventet at norske bidrag til internasjonale forskningsprogrammer vil være betydelige også i årene. I mai 2013 varslet regjeringen at Norge vil delta fullt i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Det er ventet at rammene for Horisont 2020 vil være om lag 50 prosent større enn ved tidligere deltagelse. Internasjonalisering ble dekket som et eget tema i forbindelse med Forskningsbarometeret Her påpeker Kunnskapsdepartementet at Norge er en nettobidragstyter, dvs. at Norge betaler mer inn til de europeiske forskningsprogrammer enn norsk forskningsmiljøer henter ut. Norge har lavere deltagelse enn andre bidragsland. Blant annet mottar den norske universitets- og høyskolesektoren (inkludert universitetssykehusene) mindre støtte fra EU enn tilsvarende sektor i de andre landene (normalisert ut fra FoU-størrelsen på denne sektoren i de ulike landene). Dette til tross for at internasjonalisering premieres i forskningsinsentivene. Det har vært et sterkt ønske fra Kunnskapsdepartementet om å premiere formidling av forskningsresul- 20 NOTAT DAMVAD.COM

21 tater gjennom finansieringsmodellen. En slik indikator har imidlertid vist seg vanskelig å operasjonalisere. I 2009 slo Kunnskapsdepartementet imidlertid fast at det ikke ville bli innført egne insentiv knyttet til formidlingsmålet. Departementet skrev istedet at man ville «vurdere å be institusjonane lage interne modellar for å stimulere til både allmennretta og brukarretta formidling» (Prop. 1 S ( ), Vedlegg 4). NOTAT DAMVAD.COM 21

22 3 Finansiering av høyere utdanning i Danmark Høyere utdanning i Danmark omfatter universiteter, profesjonshøgskoler, kunstneriske utdanningsinstitusjoner, maritime utdanningsinstitusjoner og yrkesrettede akademier. Hver enkelt institusjonstype har ulike finansieringssystemer. I dette kapittelet gjør rede for hovedprinsippene i finansieringen av universitetene og profesjonsutdanningene. 3.1 Hovedprinsipper for finansiering I Danmark er det gjennom en rekke større reformer gjort store endringer i finansieringen av høyere utdanning i senere tid. En sentral del av endringen består av at flere og flere midler har blitt konkurranseutsatte (Burson-Marsteller og DAMVAD ). Dette har skjedd samtidig med en markant økning av midlene det kan konkurreres om. Samtidig er basisbevilgningen holdt relativt stabil. Et viktig styringsverktøy av dansk høyere utdanning er det såkalte «taxametersystemet» (DEA ). Taxametersystemet ble etablert på slutten av tallet og ble opprinnelig utviklet for yrkesutdanningene i høyere utdanning (erhvervsutdanningene). I 1994 ble taxametersystemet, på ulike måter innført for hele den høyere utdanningssektoren. I forbindelse med og i årene etter 1994 har systemet blitt utvidet med flere komponenter. Det har også funnet sted viktige strukturelle reformer i dansk høyere utdanning. Her kan tre viktige forhold fremmes (Burson-Marsteller og DAMVAD 2013): Det har blitt gjennomført en finansieringsreform der universitetene fikk overdratt eierskapet til egen infrastruktur (primært bygninger). Det har blitt gjennomført en styringsreform der universitetene fikk et politisk oppnevnt styre med eksternt flertall, samt krav om ekstern leder med mandat til å ansette/avskjedige rektor ved universitetet. I 2007 ble det gjennomført en strukturreform slik at det ble etablerte nye og større universitetsenheter Finansiering av universitetene Universitetenes aktiviteter innenfor forskning og utdanning finansieres gjennom et såkalt «taxametertilskudd» til utdanning med tre forskjellige utdanningstakster. Utdanningsbevilgningen utgjør 25 prosent av universitetenes økonomi (Redegørelse ). Videre består den danske finansieringen av universitetene av basismidler til forskning, forskningsmidler fra forskningsråd, fond og lignende, samt midler til forskningsbaserte tjenester etter avtale med departementer («forskningsbasert myndighetsbetjening»). Universitetene finansieres hovedsakelig gjennom midler fra fire følgende kanaler (Burson-Marsteller og DAMVDA 2013, Uddanelses- og Forskningsministriet 9 ); Bevilgninger til utdanning: Utdanningsbevilgningen består hovedsakelig av taxametertilskudd. Universitetene får en fast bevilgning for hver student som består eksamen. Utover dette utbetales en fullføringsbonus. 6 Burson-Marsteller og DAMVAD (2013): Styring og ledelse ved universiteter. Rapport utarbeidet for Norges Forskningsråd. 7 DEA (2011): Taxametersystemet under lup. En analyse af taxameterstrukturens påvirkning af effektivitet og kvalitet for de videregående uddannelser. 8 Redegørelse. Om større sammenhæng i det videregående uddannelsessystem. April Regjeringen NOTAT DAMVAD.COM

23 Basismidler til forskning: Basismidlene går til løpende gjennomføring av institusjonenes grunnleggende forskningsaktivitet. Basismidlene utgjør grunnstammen i ressursene som universitetene har å bruke til forskningsaktivitet. Konkurranseutsatte forskningsbevilgninger: Dette er midler som for eksempel utlyses av forskningsråd, fond og så videre. Midlene er ofte knytet til spesifikke forskningsprogrammer og programmer, samt at de ofte er tidsbegrenset og forutsetter at universitetene må aktivt søke om midlene. Forskningsbaserte tjenester for departementer: Universitetene utfører konkrete oppgaver for departementer, basert på avtaler mellom det enkelte departement og universitetene. Departementenes bevilgning reguleres av finansloven. Undervisningstaxametret Fellesutgiftstilskudd Bygningstaxametret Øvrige driftsinntekter Særlige tilskudd Deltakerbetaling for utdanning Annen ekstern rekvirentbetaling Andre inntekter Et tema som har blitt diskutert mye i Danmark i forbindelse med finansieringen av profesjonshøgskolene er de ulike utdanningstakstene for ulike utdanninger. Det opereres med 30 utdanningstakstene og det er for eksempel stor forskjell på betalingene for lærerutdanningene, radiografutdanningene og sykepleierutdanningene. Mange mener at takstene ikke svarer til de reelle utgiftene institusjonene har med å tilby de ulike utdanningene. I tillegg har universitetene noen flere tilskudd og inntekter (eksempelvis generert på bakgrunn av kapitaltilskudd, administrative effektiviseringer, finansielle inntekter, utleie/fremleie med mer). I tilknytning til finansieringen av universitetene har det blant annet vært diskusjon rundt at taxametersystemet er output-basert. Mange institusjoner hevder at dette gir en usikker økonomisk styring av universitetene. Det er også hevdet at insentivene undergraver utvikling av kvalitet Finansiering av profesjonshøgskolene Profesjonshøgskolene mottar årlig et institusjonstilskudd på bakgrunn av geografisk dekningsområde og størrelse. Videre får høgskolene tilskudd til kvalitetsutvikling, systematisk kunnskapsbygging med mer. Hele prosent av statstilskuddet består imidlertid av taxametertilskudd (Redegørelse 2012). Taxametersystemet inneholder i alt 30 utdanningstakster. Inntekst- og finansieringssystemet til profesjonshøgskolene består av følgende åtte kanaler: Rasjonale bak taxameterstyringen Taxametersystemet kan både forklares ut fra et ønske om en effektiv økonomistyringen og en strategisk styring av institusjonene. Rasjonale bak ordningen kan oppsummeres som følgende (DEA 2011): Insentivstyring: Å etablere en resultatorientert styring gjennom tydelige insentiver. Omfordeling: Midler flyttes fra områder med nedgang i aktiviteten til utdanninger i vekst. Dette er ment å skulle bygge opp under det frie utdanningsvalg og en tilpasning til markedets behov. Desentralisering og institusjonell autonomi: Å underbygge desentralisering og institusjonenes uavhengighet blant annet ved at institusjonene med mange utdanninger vil ha mulighet til å tjene inn de de taper på én utdanning gjennom en utdanning i vekst, NOTAT DAMVAD.COM 23

24 samt ved at institusjonene skal kunne disponere og prioritere midlene i henhold til formålet. Sterkere budsjettstyring: Forhindre vedvarende budsjettoverskridelser gjennom blant annet å gi institusjonene større autonomi og ansvar. Rettferdighet og gjennomsiktighet: Alle institusjoner tildeles midler etter samme prinsipp og en aktivitetsbestemt bevilgning, samt at alle institusjoner får samme takst for samme slags studenter i hele landet. Forenkling i byråkratiet og administrasjonen: Taxametersystemet har blant annet ført til at man kan føre en sammenhengende styring av et kompleks område uten å måtte drive individuell styring av hver enkelt institusjon. Taxametersystemet legger også blant annet til rette for en direkte sammenheng mellom den politiske prioriteringene og den konkrete bevilgningen som medfører ekstra administrative beregninger eller omfordeling etter andre kriterier med innslag av forvaltningsmessig skjønn. 3.2 Sammenlikning med norsk modell To ttrender i reguleringen av høyere utdanningsinstitusjoner, og kanskje spesielt av universiteter og forskning: (i) økt selvstendighet og (ii) økt resultatbasert finansiering (Burson-Marsteller og DAMVAD 2013). Den norske finansieringsmodellen reflekterer også disse prinsippene. Likevel er de norske institusjonene lite selvstendige sammenliknet med Danmark og andre europeiske land når det kommer til økonomisk handlingsrom, blant annet ved at de som en del av statsforvaltningen kan instrueres på bruken av midler gjennom øremerking (ibid). Norske universiteter kan heller ikke ta opp lån eller drive en aktiv kapitalforvaltning, selv om flere av universitetene eier bygninger og eiendom. De norske universitetene er her i en særstilling i europeisk sammenheng. De norske universitetene er også i en særstilling ved at de har en ettårig horisont i sine budsjetter, noe som gjør at de har mindre grad av langsiktighet i budsjetteringen enn det man ser i mange andre land. Sammenligningen av landene viser videre at Norge, Danmark og Tyskland har klart størst prosent av den offentlige FoU-finansieringen i form av direkte bevilgning fra staten (ibid). Norge, og til dels Danmark, har også en beskjeden del av FoU-finansieringen til universiteter og høgskoler i konkurransearenaen. Samtidig må det kunne sies at både finansieringen av norsk og dansk høyere utdanning har utviklet seg i retning av å bli mer konkurranse-, insentiv- og output-basert. I Norge utgjør basisbevilgningen likevel en langt større andel av finansieringen av institusjonene enn det den gjør i Danmark (DEA 2011). I det norske systemet utløses det også midler til institusjonene per 60 fullførte studiepoeng, mens dette kun skjer ved fullførte bachelorer og kandidater i Danmark. Et annet forhold som er tatt inn i den norske modellen og ikke i den danske er at institusjonene belønnes både for inn- og utreise av utvekslingsstudenter. En åpenbar forskjell mellom landene er imidlertid at det i Danmark opereres med forskjellige systemer for finansieringen av de ulike institusjonene i høyere utdanning. I Norge opereres det med ett og samme system for høgskoler og universiteter. Finansieringen av fagskoler, som representerer yrkesrettet høyere utdanning, finansieres imidlertid ikke på 24 NOTAT DAMVAD.COM

25 samme måte som høgskolene og universitetene (Vox ). 10 Vox-speilet Voksnes deltakelse i opplæring. Vox 2013 NOTAT DAMVAD.COM 25

26 4 Sentrale problemstillinger videre I utformingen av en felles finansieringsmodell for svært ulike institusjoner er det mange hensyn som skal veies mot hverandre. Samtidig skal myndighetene på tvers av alle institusjonene balansere autonomi og akademisk frihet med utførelse av viktige samfunnsoppgaver og politiske prioriteringer. Mange av innvendingene som har vært fremmet i forbindelse med ulike analyser av den norske finansieringsmodellen har også blitt inngående drøftet av Kunnskapsdepartementet. De store prinsipielle innvendingene har i stor grad blitt avvist, mens en del små justeringer er gjort underveis. Finansieringsmodellen har vist seg robust i den forstand at den har overlevd tre regjeringer og flere politiske partier. Dette kapitlet oppsummerer noen sentrale problemstillinger som ikke er nye, men som vil kunne gjøre seg gjeldene i en ny diskusjon om finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler i Norge 4.1 Økt gjennomsiktighet i basiskomponenten Det er mange gode grunner til økt gjennomsiktighet i basisbevilgningen. Kunnskapsdepartementet har så langt avvist behovet for å brekke denne potten ned i målbare størrelser, og argumentert med nødvendig politisk handlingsrom og fleksibilitet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at økt gjennomsiktighet reduserer politisk handlingsrom. Snarere kan et tydeligere beregningsgrunnlag legge til rette for en mer informert debatt om prioriteringer. Eksempler på problemstillinger som allerede har vært løftet er: Grad av fullfinansiering for øremerkede rekrutteringsstillinger, herunder lønns- og priskompenasjon Distriktshensyn: I hvilken grad og til hvilken kostnad inngår slike hensyn? Institusjonskategorier: Er det ønskelig å skille mellom ulike typer universiteter? Vil det fortsatt være mulig for høyskoler å bli universitet? Vil finansieringsformen for universiteter og høyskoler forbli lik? Politiske prioriteringer: Særlige midler til å stimulere ønskede aktiviteter for eksempel knyttet til SAK. Er øremerkede satsinger og aktivitetsstyrte insitamenter i noen sammenhenger mer hensiktsmessig enn resultatmål? Langsiktighet: Hvordan kan modellen sørge for at institusjonene kan planlegge langsiktig til tross for årlige budsjetter? For enkelte aspekter ved finansieringsmodellen vil ulike løsninger ha svært ulike utslag avhengig av institusjonstype- og størrelse. Et helt sentralt spørsmål er forholdet mellom universiteter og høyskoler. Det er ingen automatikk i at nye universiteter får større tildelinger som universitet enn de fikk som høyskole. Nåværende regjering har annonsert stopp i opptak av nye universiteter og det er knyttet usikkerhet til videre praktisering av kriteriene for universitetsstatus. Samtidig, og avhengig av fremtidige institusjonskategorier, vil interesser og holdninger til utforming av basiskomponenten kunne variere mellom (i) «gamle» universiteter, (ii) nye universiteter (iii) aspirerende universiteter og (iv) andre høyskoler. 4.2 Hva bidrar til økt kvalitet i utdanningen? Det er ikke åpenbart at dagens finansieringsmodell har bidratt til økt kvalitet eller gjennomstrømning i utdanningen. For å få et bedre grep om hva som påvirker måloppnåelse kreves et mer omfattende 26 NOTAT DAMVAD.COM

27 datagrunnlag som også inkluderer studentenes egne utdanningsinnsats og oppfølging ved lærestedene. Midlene som fordeles gjennom RBO har underbygget et sentralt forskningspolitisk mål om å øke vitenskapelig publisering. Det er likevel liten endring å spore i kvaliteten på forskningen. Det bør vurderes nærmere om det er mulig å supplere med andre insentiver som belønner kvalitet. Det er særlig tre dimensjoner som kan komme til å stå sentralt i videre drøftinger av finansieringsmodell: Andre problemstillinger som kan vurderes nærmere er: Innplassering av enkeltfag: Sammenheng mellom innplassering og særlig prioriterte fag og sammenheng mellom eventuelle omplasseringer og basisbevilgningen. Dimensjonering: hvordan skal samfunnet, og institusjonene sørge for at vi får nok av relevante kvalifikasjoner? I hvilken grad skal myndighetene styre opptak og studieplasser og hvor god er kunnskapen om fremtidige kompetansebehov blant studenter, institusjoner og myndigheter? En nylig opprettet arbeidsgruppe i Kunnskapsdepartementet skal vurdere behov for modellverk og datagrunnlag for dimensjonering av kunnskapsbehov. Profesjonsutdanningene: Hvordan skal profesjonsutdanningene sikres gjennom finansieringsmodellen og hva innebærer satsing på lærere og andre profesjonsutdanninger for fremtidig finansiering? Har myndighetene andre virkemidler enn øremerkede rekrutteringsstillinger og kandidatmåltall? 4.3 Hvordan styrke kvalitet i forskning? Kvalitet vs kvantitet: Er insentivene gode nok når de så langt ser ut til å ha stimulert kvantitet mens kvalitet er konstant? Hvilke kanaler for forskningsfinansiering i og utenfor rammebevilgningen er best egnet til å styrke norsk forskning? Formidling: Er det grunn til å gjenoppta diskusjonen om formidlingsindikatorer eller er slike hensyn best ivaretatt av institusjonene selv? Arbeidsforhold og rekruttering: Hvordan kan finansieringssystemet støtte oppunder tid til forskning og rekruttering av gode forskere? 4.4 Strategisk handlingsrom vs. resultatstyring Et bredt spekter av insentiver og målstyringsparametre påvirker adferd, men ikke nødvendigvis i ønsket retning. De særlige bevilgningene til SAK er et eksempel på hvordan særlige midler til strategisk viktige områder kan supplere et resultatbasert system. Fremtidige finansieringssystemer bør vurdere hvilken type resultater som best kan oppnås gjennom resultatbasert finansiering og hvilke som er mer hensiktsmessig å underbygge gjennom dialog og handlingsrom med mulighet for særlige bevilgninger. NOTAT DAMVAD.COM 27

28 Kilder Brenner, M. og G. Öquist (2013): Room for increased ambition? Governing Breakthrough research in Norway Rapport til Forskkningsrådet Burson-Marsteller og DAMVAD (2013): Styring og ledelse ved universite-ter. Rapport utarbeidet for Norges Forskningsråd. DEA (2011): Taxametersystemet under lup. En analyse af taxameterstrukturens påvirkning af effektivitet og kvalitet for de videregående uddannelser. Dansk Center for Forskningsanalyse (2014): Evaluering av den norske publiseringsindikator. Januar 2014 Egeland, C. og C. Bergene (2012): Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren. AFI Rapport 1/2012 Frølich, N. (2007): Iverksetting av insentivbasert finansiering: Utviklingstrekk i lys av den nye finansieringsmodellen». NIFU-rapport 13/2007 Kunnskapsdepartementet (2013b) Notat om finansieringssystemet Kunnskapsdepartementet (2013c): Forskningsbarometeret 2013 Kunnskapsdepartementet (2013a): Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler pdf Kunnskapsdepartementet (2010): Rapport fra arbeidsgruppe Handlingsrom for kvalitet NOU 2008: 3 Sett under ett NOU 2000:18: Frihet under ansvar (Mjøsutvalgets utredning) NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem (Fagerbergutvalget) OECD (2009): OECD reviews of tertiary education. Norway Sivertsen 2008 Sivertsen, G. (2008). Den norske modellen. Forskningspolitikk, 1/2008, NOTAT DAMVAD.COM

29 St. prp. 1 ( ) St. prp. 1 ( ) Prop. 1 S ( ) Vedlegg 4: Evaluering av finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren ( ) Prop. 1 S ( ) med St meld 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen av høgre utdanning i Norge St.meld 20 ( ): Vilje til forskning St.meld. nr. 30. ( ). Klima for forskning St. Meld. St. ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter UHR (2004). Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR. Univeritets- og Høgskolerådet, forskning sluttrapport.pdf. Vagstad, S., T. S. Gabrielsen, O. Kaarbøe, K. E. Lommerud, A. E. Risa (2007): Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren - teoretiske vurderinger. Utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 19. mai 2007 Vox (2013): Voksnes deltakelse i opplæring. Vox-speilet NOTAT DAMVAD.COM 29

30 Sørkedalsveien 10 A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø 30 NOTAT DAMVAD.COM Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Forsknings insentiver

Forsknings insentiver Systembeskrivelse NMBUs budsjettmodell Budsjettmodellen ble vedtatt av Fellesstyret i mai 2013 og skal ha virkning fra og med budsjettåret 2015. Modellen er en mekanisme for å fordeles midler til instituttene

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG FOR HØYERE UTDANNING - STJERNØ-UTVALGET

INNSPILL TIL UTVALG FOR HØYERE UTDANNING - STJERNØ-UTVALGET Utvalg for høyere utdanning ved utvalgets leder, professor Steinar Stjernø Høgskolen i Oslo Deres ref: Vår ref: Vår dato: 10.09.2007, sl INNSPILL TIL UTVALG FOR HØYERE UTDANNING - STJERNØ-UTVALGET Forskerforbundet

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger. Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger. Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal SSØ, med

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 1 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Finansieringssystemet i høyere utdanning

Finansieringssystemet i høyere utdanning Finansieringssystemet i høyere utdanning hvordan påvirker det kvaliteten i sektoren? Temanotat 4/2014 Temanotat 4/2014 Finansieringssystemet i høyere utdanning hvordan påvirker det kvaliteten i sektoren?

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsdirektørens kontor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref Vår ref Dato 2014/6640-STVE 09.02.2015 Høring av rapporten Finansiering

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Separat vedlegg til sak: STY 64/14 Orientering om statsbudsjettet

Separat vedlegg til sak: STY 64/14 Orientering om statsbudsjettet Separat vedlegg til sak: STY 64/14 Orientering om statsbudsjettet Ekstraordinært styremøte nr. 4a/2014, 27.10.14 Orientering - foreløpig tildelingsbrev Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015

Detaljer

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler

Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler Orientering - foreløpig tildelingsbrev Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler Mål Finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringen

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø Vedtak: s innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2014 2015) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport (2014-2015) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hvorfor strukturreform i universitets- og høyskolesektoren? Samfunnet endrer seg

Detaljer

Arbeidsnotat 13/2014. Prosjektnr. 12820474. Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo. ISBN 978-82-327-0034-9 1894-8200 (online) www.nifu.no

Arbeidsnotat 13/2014. Prosjektnr. 12820474. Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo. ISBN 978-82-327-0034-9 1894-8200 (online) www.nifu.no Arbeidsnotat 13/2014 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183 Majorstuen, NO-0302 Oslo. Besøksadresse: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Prosjektnr. 12820474

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Diversitetens betydning...

Diversitetens betydning... Ingunn Moser Diversitetens betydning... i Diversitetens betydning i tidens strategiske trender -- en kommentar og refleksjon 1 Diversitetens begrunnelser: Her er det ulike perspektiver og tilnærminger:

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai UNIVERSITETS- OG HØYSKOLERÅDET FORSKNINGSUTVALGET Notatdato:16.05.07 Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai Til stede: Torbjørn Digernes, Haakon B. Benestad, Tore Guneriussen, Yngvild

Detaljer

Orientering om forslag til statsbudsjettet 2010 for universiteter og høyskoler

Orientering om forslag til statsbudsjettet 2010 for universiteter og høyskoler Orientering - Revidert Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan Viserektor for utdanning Universitetet i Bergen 1 Det er fire kriterier som blir brukt for beregning av resultatbaserte overføringer (RBO)

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning I forbindelse med innspillsmøte med Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler

Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler Orientering - foreløpig tildelingsbrev Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler Mål Finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringssystemet

Detaljer

Ole-Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal Høgskoledirektør

Ole-Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal Høgskoledirektør HØGSKOLEDIREKTØREN Dato: 09.02.15 Til Kunnskapsdepartementet Oslo Deres ref: 15/162 HØRINGSUTTALELSE: RAPPORT OM FINANSIERING AV UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Vi viser til brev av 8. januar i år hvor vi blir

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: John Erik Larsen 2006/1393 SØKNAD OM AKKREDITERING AV DOKTORGRADSSTUDIUM I GASS- OG ENERGISYSTEMER Saken i korte

Detaljer

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak S 10-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15.02.2013 Arkivref.: 2011/6172 EMP026/133 Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø I tråd med Kunnskapsdepartementets

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill

Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Oslo, 5. februar 2015 Det teologiske Menighetsfakultet (MF) takker for muligheten til å kommentere forslaget

Detaljer

S T Y R E S A K # 47/13. STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: BUDSJETT 2015: DEPARTEMENTETS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2015

S T Y R E S A K # 47/13. STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: BUDSJETT 2015: DEPARTEMENTETS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2015 S T Y R E S A K # 47/13 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: BUDSJETT 2015: DEPARTEMENTETS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret tar orienteringen om forslag til statsbudsjett 2015

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer