Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt i Jondalen.

Transkript

1 INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver området BOLIG 1B G/Bnr: 138/6,13,14 Moen og 137/17 Nygård Thore og Ellen Baklid og Odd Aril Midtgard Grunneiere Thore og Ellen Baklid og Odd Aril Midtgard ønsker å tilrettelegge for boligtomter på sine eiendommer, gbnr. 136/6, 13, 14 og 137/17. Eksisterende bebyggelse i tilknytning til området omfatter gårdstun og eneboliger. På motsatt side av fylkesvei 37 ligger Jondalen skole og barnehage. Fylkesveien har fartsgrense på 60 km/ t på strekningen forbi området. Det er etablert busslommer ved avkjørsel til skolen. Områdene er i hovedsak hogstflater eller områder med hogstmoden skog. tiltaket Området er nordvendt og terrenget er slakt sørvendt. Tiltaket berører ikke dyrka mark utover en veikryssing. Områdene antas å gi tomter for ny boligbebyggelse. Tomtene er planlagt med mer enn 1 dekar pr. tomt. Hovedadkomst til tomtene foreslås sentralt i området via eksisterende boligavkjørsel. Ved en utbygging vil en til tre av de øvrige eksisterende avkjørsler kunne saneres og legges om felles adkomst. Det legges opp til at myke trafikanter kan benytte internt veisystem med gangveistrekning frem til fylkesvegen ved kryss til skolen, hvor det foreslås opphøyd gangfelt. Busslommer er etablert ved fylkesveien ved kryss til skolen og lenger sør i tilknytning til området. Området har god tilgang til friluftsområder, idrettsanlegg og skoleanlegg. Planstatus Kart over området Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område med åpning for spredt boligbebyggelse. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt i Jondalen.

2 Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi registrert etter Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er middels bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal eller regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Arealet omfatter hogstflater eller hogstmoden skog. Området har middels bonitet. (-) Dyrka mark berøres bare ved en kort veikryssing, eventuelt kan veien legges i kanten av jordet. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tykk moreneavsetning. Det er ikke masser som gir fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører vesentlig silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. I videre detaljplanlegging må det settes krav om at et bekkedrag gjennom området avsettes til grønnstruktur. Det er en rest av et steingjerde i området som kan bevares. For øvrig er det ikke andre kjente kulturminner i området, jfr. Askeladden. Tiltaket har begrenset påvirkning på omgivelsene, utbygging vil øke trafikken på tilførselsveinettet med i årsdøgntrafikk (ådt). Trafikktall fra 2012; ådt Utbyggingsområdet har god avstand til hovedveien og vil ikke være utsatt for trafikkstøy. Tiltaket vurderes ikke å ha øvrig forurensningsmessig innvirkning. (+) Tiltaket legger til rette for boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett, i områder uten vesentlig trafikkstøy eller annen forurensning. Universell utforming vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Arealet ligger i tilknytning til skogsområder med turmuligheter. Tiltaket bygger ikke ned muligheter for å utøve rekreasjon og friluftsliv. Området har fine turmuligheter. Det er traktorveier oppover lia bak området mot Knutefjell. Ved idrettsplassen på andre sida av Jondalselva er det lysløype. Negative konsekvenser Næringsliv og Lite beslutningsrelevans. sysselsetting Transport og Avstand til Jondalen skole er meter. Videre er

3 kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi det i overkant av 10 km til Kongsberg sentrum (knutepunktet) og 8 km til dagligvarehandel på Skavanger. (+) I forhold til skole og barnehage er tiltaket innenfor gang-/ sykkelavstand. (-) Kollektivdekningen utgjøres i hovedsak av skolebuss, i tillegg til Rjukanekspressen. I forhold til arbeidsplasser og dagligvarehandel er tiltaket bilbasert. (+) Det legges opp til å benytte en av de eksisterende avkjørslene i området. Kryssområdet har tilfredsstillende utforming og gode siktforhold. Det er redusert fartsgrense forbi området, 60 km/t, og busslommer er etablert ved innkjøring til skolen og langs fylkesvei 37 i tilknytning til området. En til tre av de øvrige avkjørsler kan saneres i forbindelse med utbyggingen. (-) Det er ikke gang- og sykkelvei langs fylkesvei 37 i området, og området har ikke trafikksikker kryssing av fylkesveien. Men det foreslås opphøyd gangfelt. (+) Tiltaket gir en begrenset utbygging og vil skje over tid. Det er kapasitet på Jondalen skole. (+) Det er viktig for kommunen å kunne tilby boligtomter også utenfor sentrumsområdene. En utbygging styrker Jondalen som nærsenter og bygger opp under kommunens utbyggingsstrategi. (+) Tiltaket bygger ikke ned arealer som benyttes til lek i vesentlig grad. På Moen søndre del er det et markert høydedrag som kan ivaretas ved utnytting til lek og oppholdsareal. Idrettsanlegg og ballbaner er lokalisert i tilknytning til skole og idrettsanlegg innenfor gang- og sykkelavstand fra området. Tiltaket gir en begrenset utbygging og vil skje over tid. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Dersom utbygging skjer i privat regi og med privat vann- og avløpsanlegg og private løsninger for vei og trafikksikkerhet, vil det være positive konsekvenser for kommunal økonomi Alternativer: Forslaget bidrar til å styrke Jondalen som nærsenter. Gjennom silingsprosessen er dette innspillet i Jondalen det eneste som kommunen vurderer bidrar til å styrke Jondalen som nærsenter. (+) 13 (-) 7 Samlet vurdering: En utbygging her styrker Jondalen som nærsenter og bygger opp under kommunens utbyggingsstrategi. Foreslått utbyggingsområde ligger i nær tilknytning til skole, barnehage og idrettsanlegg. I forhold til trafikksikkerhet vurderes dette som tilfredsstillende forutsatt at det legges opp til etablering av interne veier og opphøyd gangfelt over fylkesvei 37. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under forutsetning av: Det må i detaljplanleggingen settes krav om gang- og sykkelvei innen planområdet, samt opphøyd gangfelt over riksvei 37. Fartsgrensa må settes til 50 km/t. I videre detaljplanlegging må det settes krav om at et bekkedrag gjennom området avsettes til grønnstruktur. Det er videre en forutsetning at en utbygging skjer i privat regi og uten kommunal deltakelse.

4

5 INNSPILL Nr: Eiendom området tiltaket Planstatus Kart over området Bolig Raumyr 15B Ny adkomst Kampestad vest G/Bnr: 8233/2 m.fl. PK Hus har fremmet innspill til kommuneplanen for atkomst til Kampestad Vest. Kampestad Vest ligger i gjeldende kommuneplan avsatt til boligformål, men uten spesifisert atkomst til området. Hensikten med innspillet er å søke ny atkomst til boligområdet på Kampestad Vest. Området ligger i tilknytning til allerede regulerte boligområder. Atkomsten baserer seg på en tilknytning til eksisterende adkomst ved Østenløkka. Området ligger i dag inne i gjeldende kommuneplan, avsatt til boligformål. Kun adkomst til området behandles her. Figur: Kartutsnitt av ny adkomstvei. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Atkomsten legges parallelt med jernbanelinja og vil i så måte ikke påvirke naturmiljøet i området. Atkomsten vil krysse jordbruksareal i området. Kryssingen er heldig da den ikke medfører store oppdelinger av jordbruksarealet, kun et mindre område i sør vil bli påvirket av atkomstløsningen. Dette arealet ligger i tilknytning til jernbane og eksisterende bebyggelse langs Bevergrendvegen. Området hvor det er aktuelt å plassere atkomstvegen til Kampestad Vest består hovedsakelig av breelvavsetninger langs jernbanelinja, mens det lenger sørøst hovedsakelig er bart fjell. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. Landskapsmessig ligger forholdene til rette for å kunne etablere en atkomstveg med god linjeføring. Atkomstvegen vil ha behov for en skjæring i nord og må legges på en fylling i sør for å kunne få en god linjeføring. Forholdene er ikke mer utfordrende enn hva som normalt er tilfellet for etablering av atkomstveger i skrånede områder. -

6 Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Plasseringen av atkomstvegen vil medføre at overordnet grønnstruktur blir ivaretatt. Det er ikke registrert kulturminner innenfor området, jfr. Askeladden. Atkomstvegen vil medføre økt trafikk i kryss og de første ca. 60 meter av Østenløkka. Da denne atkomstvegen kun fører til 18 tomter, vil støyøkningen ikke være av stor betydning. Ved en reguleringsplanprosess vil det bli utført en støyanalyse som kartlegger om det vil være behov for tiltak på eksisterende bebyggelse som følge av utbyggingen på Kampestad Vest. En utbygging i området vurderes ikke å medføre andre kjente forurensningsmessige konsekvenser. Ved å etablere en atkomstveg fra Østenløkka og sør til Kampestad Vest vil en åpne for nye forbindelser, også for syklende og gående. Denne forbindelsen vil medføre reduserte avstander og vil på den måten bidra til økt tilrettelegging for miljøvennlig og fysisk bevegelse mellom nye områder. Atkomstvegen vil ikke ødelegge sammenhengende grøntområder og vil derfor ikke gi noen negative konsekvenser for folkehelsen. Atkomstvegen vil kunne utformes med en maksimal stigning på ca. 8 % for deler av strekningen. Dette innebærer at krav om universell utforming vil kunne løses. Plasseringen av atkomstvegen vil ikke medføre endringer i tilgrensende rekreasjonsareal, da denne er plassert i forbindelse med jernbanelinja. Vegen vil ikke krysse eksisterende rekreasjonsareal. Atkomstvegen vil imidlertid kunne åpne for nye forbindelser til rekreasjonsarealer i nord og sør. - - Lite relevant. Kampestad Vest ligger i gangavstand til Kongsberg Knutepunkt og sykkelavstand til andre sentrumsfunksjoner. Området for boligutvikling på Kampestad Vest ligger relativt lavt i forhold til andre boligområder på Raumyr og har i så måte svært gode gang- og sykkelforhold til resten av byen. Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Atkomstvegen vil medføre at boliger på Østenløkka får bedret sykkel- og gangforhold i retning skole/byen, da de slipper å benytte Bevergrendvegen som gang- og sykkelveg. Kollektivtrafikken i området er delvis god. En utbygging av Kampestad Vest vil imidlertid forbedre dekningsgrunnlaget og vil være et ledd i økt kollektivdekning i området. Atkomstvegen vil knytte seg på ved Østenløkka og vil ha atkomst via krysset Østenløkka/Bevergrendvegen. Krysset har potensiale for en sikker utforming i forhold til siktlinjer og linjeføring, og vil kunne løses ved enkel fjerning av vegetasjon og mindre konstruksjoner (deler av et gjerde). PK Hus etablerer kontakt med hjemmelshavere av berørte eiendommer for å sikre at atkomstvegen får en sikker utforming. Det kan bli etablert bredt fortau langs atkomstvegen. Dette -

7 Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi vil åpne for sikker og trygg ferdsel mellom boligområder. Atkomstvegen vil være et positivt bidrag til forbedring av skoleveg for personer bosatt nord for Kampestad Vest. Området tilhører Raumyr barneskolekrets. Etter utbygging av ny skole er det kapasitet på Raumyr. Kampestad Vest ligger i tilknytning til vedtatt plan for 369R og anses som en naturlig utvidelse av et allerede aktuelt utbyggingsområde. Teknisk infrastruktur i vedtatte plan 369R er prosjektert for å dekke Kampestad vest. Plassering av atkomstvegen vil imidlertid kunne knytte boligområder på Raumyr sammen med mindre boligområder lenger nord. Atkomstvegen vil medføre at noe grøntareal går tapt. Arealet er imidlertid svært begrenset og er ikke å anse som et verdifullt areal for barn og unge. Atkomstvegen vil heller være et godt bidrag for å lette tilgjengeligheten til større/andre rekreasjonsområder på Raumyr. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket er en privat utbygging som ikke påvirker kommunal investeringer. En utbygging i området vil gi økte driftskostnader i form av vedlikehold av grøntarealer (lekeplasser) og veier. Tiltaket vil gi inntekter i form av påkoblingsavgifter til VA. Alternativer: Det er tidligere drøftet ulike forslag til atkomstveg. Alternative forslag er blitt forkastet, da dette er å anse som den mest fordelaktige løsningen. (+) 2 (-) 11 Samlet vurdering: Innspillet anbefales lagt inn i høringsforslaget. Atkomstvegen er å anbefale fordi den gir ringvirkninger til allerede etablerte boligområder. Blant annet vil den bedre skolevegen og tilgjengeligheten fra Østenløkka i nord til boligområdet på Raumyr i sør.

8 INNSPILL Nr: Eiendom området tiltaket Bolig Raumyr 16B KAMPESTAD MIDTRE OG ØST NORDRE G/Bnr: 8303/1 M.FL. Og 8206/1 M.FL. PK Hus AS og AS Kongsberg Tomteselskap har sendt inn et innspill til kommuneplanen for eiendommene på gbnr. 8303/1 (med flere) og 8206/1 (med flere). Området ligger på Kampestad, nord og øst for eksisterende boligområder/vedtatte reguleringsplaner. Terrenget er enkelte steder bratt, men området vurderes likevel løsbart for å kunne tilrettelegge for gode boligområder. Skissen for planforslaget omfatter et område på 101,5 dekar, og det antas ca. 60 nye enheter. Opprinnelig innspill viser frittliggende småhusbebyggelse, men utbyggerne ser potensialet for en variert utbygging. En mer konsentrert utbygging med f.eks. terrasseleiligheter vil kunne være naturlig enkelte steder der terrenget er utfordrende. Dette vil sikre en variert alderssammensetning innenfor området, og vil ikke føre til brå økning i behov for skolekapasitet. En utbygging innen planområdet vil være en videreutvikling av vedtatt reguleringsplan for 369R Kampestad boligområde. Adkomsten til planområdet er lagt til via regulert kryss i vedtatt reguleringsplan for Kampestad boligområde. Videre adkomst ligger i et naturlig søkk og følger et gammelt vegfar, hvor en tar av fra Frogs vei. I gjeldende kommuneplan er grensa for byggeområde og markagrensa den samme i dette området. Grensa er lagt på kote Grensa er lagt akkurat i overgangen mellom platået og den svært bratte skråninga. Planområdet ligger opp til kote + 250, noe som er omtrent 100 meter høyere enn Lågen. Vedtatte tilgrensende reguleringsplan 369R har boligområde opp til kote 250. Planstatus Kart over området Ligger i sone B. Området i nordøst ligger i gjeldende kommuneplan som LNF-område og innenfor bymarka. Området Kampestad midtre ligger i gjeldende kommuneplan som LNFområde. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt på Kampestad. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold I henhold til registreringer i direktoratet for naturforvaltnings naturbase ( er det ikke notert funn av verneverdig natur, arter, kulturlandskap eller friluftsområder.

9 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon (-) Tiltaket vil redusere leveområdene for dyre- og plantelivet i begrenset grad. Området består av skog med lav til middels bonitet og vurderes å ha relativt liten verdi som skogsbruksområde. Det er ikke dyrket mark innen området. Hele området har delvis bart fjell og tynt løsmassedekke. Det er ikke registrert andre naturressurser, elvenett el. innenfor planavgrensningen. Det er ikke registrert løsmasseressurser i området. Terreng og grunnforhold gir ikke fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. (-) Landskapet er bratt enkelte steder. Dette kan gi store terrenginngrep. Området er ikke brattere enn allerede vedtatte plan. Det er utført helningsanalyser der for bratt areal er tatt ut til grønnstruktur. (+) I forhold til silhuettformer er det gjennom planskissen utført en enkel analyse av planområdet som konkluderer med at boligbygging i planområdet ikke medfører silhuettformer i landskapet. Selv om deler av planområdet har en beliggenhet opp til kote vil det likevel ikke medføre silhuettformer eller virke dominerende i terrenget. Dette skyldes at planen er avgrenset der hvor terrenget gjør en endring fra kupert til bratt terreng. Uansett ståsted, vil det ikke bli silhuettvirkninger, da det er høyere bakenforliggende terreng for hele området. Utbygging av det nordøstre hjørnet har betydelige konsekvenser for landskap og friluftsliv, da adkomstveien vil bli en barriere for forbindelsene ut i skogen/marka. Denne delen av arealet tas ut på grunn av negative konsekvenser for landskap, friluftsliv og transport. Denne delen anses i stor grad å bli bilbasert. Området inngår i løkkelandskapet som et verdifullt kulturlandskap. Området er befart av Buskerud fylkeskommune, og innspillsområdet er anbefalt som utbyggingsområde sett opp mot andre viktigere deler av løkkelandskapet. (-) En utbygging i området vil medføre økt trafikk langs Frogs vei og kunne påføre etablert bebyggelse ved dette vegnettet økt støybelastning. Støyrapport vedlagt vedtatte plan 369R har tatt høyde for utvidelsen som innspillet representerer, og tiltak beskrevet i denne er allerede iverksatt. En utbygging i området vurderes ikke å medføre andre kjente forurensningsmessige konsekvenser. (+) For folkehelsa har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder som stimulerer til økt fysisk aktivitet. Planområdet generelt, og terrengstrukturer spesielt, legger godt til rette for en variert og sammenhengende grøntstruktur. En utbygging vil tilrettelegge for aktivitet, og med et variert tilbud av leke- og grøntarealer. Deler av området er bratt og gir utfordringer knyttet til universell utforming. Dette vurderes å være lite beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Innenfor og utenfor det aktuelle planområdet finnes det i dag et større stinettverk som gir gode muligheter for tilgjengelige friluftsområder. I tillegg er områdene i nord og øst skogkledde, noe som gir mulighet for friluftsliv og rekreasjonsarealer like utenfor bolighuset

10 Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Innspillsområdene vil videreføre grøntstrukturen til allerede vedtatte plan, og hovedstinett, samt flere smett, opprettholdes. I tillegg avsettes flere store grøntarealer. (-) Kryssing av stier med bilveier er en negativ konsekvens. Vegen i til tomtene i nordøst er prosjektert på terreng ved stikryssing (hovedsti vist i gjeldende plan), og det er kun 17 tomter som har adkomst nord for stikryssingen. Det vil derfor bli relativt liten trafikk på denne blindvegen. Vegen er her nedklassifisert fra samleveg til adkomstveg/boliggate. Hovedstien i dette området krysses allerede av veg i vedtatte plan, og ny veg vil ikke forsterke barrierevirkningen. Det er avsatt en bred korridor til stien, og i innspillsområdet er det ikke foreslått utbygging sør for stien. Lite beslutningsrelevant. (-) Gange: Korteste gangavstand til sentrum (knutepunktet) er i overkant av 2 km. Avstanden vurderes å være for langt unna knutepunktet til å kunne defineres som gangavstand. Sykkel: Det er sykkelavstand til sentrum, en høydeforskjell på opptil 90 høydemeter tilsier imidlertid lav sykkelandel. Det er bare internt i boligområdet det er kupert, resten av sykkelvegen til sentrum er tilnærmet flat. Kollektivtrafikk: Området har delvis kollektivdekning. Konklusjon: Området er tildels bilbasert. (+) Deler av området kan betjenes med buss. Flere boenheter vil nok øke muligheten for videreutvikling av bussfrekvensen i området. Det er regulert kollektivholdeplass/snuplass for buss i gjeldene plan, langs adkomstvegen til innspillsområdet. (+) Området kan knyttes til gangveinett som er eksisterende fra Frogs vei. Området ligger ikke i nærhet til større infrastruktur og vil således ikke være berørt av trafikken på disse. I forhold til trafikksikkerhet bør det vurderes å etablere gangvei gjennom planområdet, på de interne hovedveiene. (-) Løsningen forutsetter at gang-/ sykkeltrafikk fra området krysser Frogs vei i plan. Kryssingen har gode siktforhold.(+) Området kan knyttes til gangveinett som er eksisterende fra Frogs vei. Området ligger ikke i nærhet til større infrastruktur og vil således ikke være berørt av trafikken på disse. I forhold til trafikksikkerhet bør det vurderes å etablere gangvei gjennom planområdet, på de interne hovedveiene. (-) Løsningen forutsetter at gang-/ sykkeltrafikk fra området krysser Frogs vei i plan. Kryssingen har gode siktforhold. Trafikksikker skolevei er sikret gjennom ekstra bredt fortau langs samleveg i gjeldende plan,samt gang- og sykkelvei langs Frogs vei og videre på internveger og gs-veger til Raumyr skole. Grønnstruktur, turveger og stier i gjeldende plan legger også opp til gode alternative skoleveger Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen (-) Området tilhører Raumyr barneskolekrets. Etter utbygging av ny skole er det kapasitet på Raumyr. Tiltaket ligger i sone B bygger opp om kompaktbyprinsippet. Utbyggingen vil være en videreutvikling av vedtatt reguleringsplan for 369R +

11 bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Kampestad boligområde. Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. Området er ikke kjerneområde for lek/fritidsaktivitet for barn og unge. En utbygging vil gi flere lekeplasser, samt en kulturpark som et positivt bidrag til barn og unge. Tiltaket gir en begrenset utbygging og vil skje over tid. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (-) Tiltaket er en privat utbygging som ikke påvirker kommunal investeringer. En utbygging i området vil gi økte driftskostnader i form av vedlikehold av grøntarealer (lekeplasser) og veier. + - Alternativer: Planen er en naturlig utvidelse av vedtatt reguleringsplan på Kampestad hvor det her er lagt opp til adkomst til dette nye området. Området vurderes å være et godt alternativ som gir en sammenhengende boligbebyggelse på Kampestad. (+) 8 (-) 14 Samlet vurdering: Innspillet anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Terrenghåndteringen er viktig og det er viktig å få en bebyggelsestruktur tilpasset terrenget. Bare deler av området er egnet for frittliggende eneboligtomter. Utbygging av det nordøstre hjørne har betydelige konsekvenser for landskap og friluftsliv da adkomstveien vil bli en barriere for forbindelsene ut i skogen/marka. Denne delen av arealet tas ut på grunn av negative konsekvenser for landskap, friluftsliv og transport. Denne delen anses i stor grad å bli bilbasert. Det må forutsettes at det foreligger trafikksikker skolevei.

12 INNSPILL Nr: Eiendom området tiltaket Bolig Raumyr 18 B Kampestadlia Sør G/Bnr: 8300/1 m.fl. Planområdet omfatter eiendommen på gbnr. 8300/1 samt del av eiendommene gbnr. 8298/1, 8305/1 og 8299/1. Planområdet er på ca. 26,6 mål, og ligger i lia øst for Tollumløkka, i Vålahagan. Tomten ligger i en vestvendt skråning med gode solforhold, nærhet til marka og ca. 1 km fra Raumyr barneskole med tilhørende idrettsplass og ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum med nærmeste dagligvarebutikk. Området stiger ca meter og opp til høydekote 250. Det er ingen eksisterende bygninger innenfor området. Planområdet består i hovedsak av barskog og lyngvegetasjon. Sør på området går det sti fra boligområdene opp til marka. Det er ønske om å legge til rette for utbygging av en kombinasjon av konsentrert og frittliggende boliger med tilhørende grønstruktur, lekeplass og infrastruktur. Det planlegges ca boenheter. Det legges opp til at tetthet, høyder, veiføringer og lignende vil inneha omtrent samme forhold som planen Kampestad boligområde. Hovedadkomsten til planområdet vil foregå via en tilknytning til Vo07 i ny reguleringsplan (Kampestad boligområde). Denne adkomsten ligger til rette for en videreføring sydover. Denne veien opparbeides som offentlig vei med tilhørende gangog sykkelvei, i henhold til bestemmelsene i ny plan for Kampestad. Hovedadkomstveien knyttes til Frog svei. Planstatus Kart over området Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende (bymarka). Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt Kampestadlia Sør (mørkegult).

13 Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er av lav bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Området består av skog med lav bonitet og vurderes å ha relativt liten verdi som skogbruksområde. Det er ikke dyrket mark innen området. Hele området har delvis bart fjell og tynt løsmassedekke. Det er ikke registrert andre naturressurser, elvenett el. innenfor planavgrensningen. Det er ikke registrert løsmasseressurser i området. Terreng og grunnforhold gir ikke fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. Landskapet preges av den skogkledde åsen. Området er kupert, og stiger med ca. 40 meter innenfor planavgrensningen. Arealene ligger høyt og hele området er vestvendt med gode solforhold. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Det må påregnes terrenginngrep for å etablere adkomstvei og annen teknisk infrastruktur. (+) Innen området planlegges det å bevare eksisterende stinett i sør og det legges opp til grøntkorridorer gjennom området. Tomtene har vært en del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp, men består i dag av mye furuskog. Det er foretatt en kartlegging av planområdet Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune 2011 utført av Bäckaby Landskap. Løkkene 19, 20 og 21 i denne registreringen ligger innenfor planavgrensningen, og inneholder rydningsrøyser av ulike størrelser. (-) Ved utbygging av området vil noen av kulturminnene gå tapt. (+) Det legges opp til å ivareta deler av kulturlandskapet ved å lage grønnkorridorer, lekeplasser og lignende der hvor løkkene finnes. Enkelte steingjerder kan muligens innarbeides som eiendomsgrenser. (-) Utbyggingen vil gi økt trafikk, og vil føre til økt belastning på nærmiljøet i forhold til støy og luftforurensning. Begrenset trafikkmengde medfører noe begrenset trafikkstøy/støv. Foreslått virksomhet vil i seg selv ikke

14 Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon være forurensende. Tiltaket vurderes ikke å ha øvrig forurensningsmessig innvirkning. (+) Tiltaket legger til rette for boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett i områder uten vesentlig trafikkstøy eller annen forurensning. Deler av området er bratt og gir utfordringer knyttet til universell utforming. (+) Området er svært kupert. En utvikling av området, med etablering av blant annet gang- og sykkelvei, vil kunne legge bedre til rette for god tilgjengelighet til området enn hva det er i dag. Tiltaket bygger ned friluftsområder. Ikke beslutningsrelevant. Adkomsten på området ønskes løst med to separate veier, tilknyttet vei Vo07 og veien øst for denne i vedtatt plan for Kampestad boligområde. Dette for å unngå store terrenginngrep og skjæringer, da topografien på tomten er utfordrende. (-) En utbygging av området vil medføre en del trafikk avhengig av hvor mange boenheter som bygges, samt hvilken type boliger som utvikles. Området ligger ca. 2 km fra Kongsberg sentrum, og grenser til planlagt utbyggingsområde på Kampestad. Gange: Avstanden vurderes å være for langt unna knutepunktet til å kunne defineres som gangavstand. Sykkel: Det er sykkelavstand til sentrum, en høydeforskjell på ca høydemeter tilsier imidlertid noe lavere sykkelandel. Kollektivtrafikk: I Kampestadplanen reguleres det inn en buss-snuplass langs Vo03. Det er ellers busstopp i Frogs vei ved Kompetansesenteret. Det er en snarvei fra planområdet ned til busstoppet. Konklusjon: Området vil være delvis bilbasert med en del kollektivreisende og syklende/gående, avhengig av hvor godt busstilbudet blir Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet (+) I Kampestadplanen reguleres det inn en busssnuplass langs Vo03. Flere boliger i nærheten til busstoppet vil øke kundegrunnlaget og bidra til bedre tilbud. Snarvei til bussholdeplassen ved Kompetansesenteret forbi Tollumløkka, ca. 250 meter. Det er ca meter til planlagt holdeplass i Kampestadplanen. (+) Området kan tilknyttes Vo07 i ny reguleringsplan (Kampestad boligområde). Denne adkomsten ligger til rette for en videreføring sydover. Denne veien skal opparbeides som en offentlig vei med tilhørende gang- og sykkelvei, i henhold til bestemmelser i ny plan for Kampestad. Det er i tillegg ønskelig å forlenge, samt tilknytte seg vegen øst for veien Vo07 i planen for Kampestad boligområdet. Dette for å unngå store terrenginngrep og skjæringer. Adkomstveien til boligområdet vil bli via ny vei i Kampestadplanen. Her skal det etableres gang- og sykkelvei. Når det gjelder skolevei, antas det at barna vil gå noen snarveier ned til Tollumløkka, og inn Raumyrveien. Dette er boliggater uten fortau, men med lite trafikk. (+) Området ligger i Raumyr barneskolekrets som etter utbygging av ny skole har tilstrekkelig kapasitet. +

15 , barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi (+) Utbygging i området vil forsterke tyngden av sentrumsnær boligmasse i Kongsberg Øst, samt bygge videre på vedtatt plan for Kampestad boligområde. (-) En økt utnyttelse vil føre til nedbygging av området, men ikke grøntområder som vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. Områdene som planlegges bygget ut, er ikke kjerneområde for lek/fritidsaktivitet for barn og unge. Alternativ energi til el, må tilføres med lokale energikilder. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Utbygging medfører ikke behov for kommunale tilskudd da infrastruktur i stor grad etableres gjennom utbygging på Kampestad. Utbygger bekoster utbygging av området. (-) Tiltaket medfører økt antall brukere innenfor helse- og oppvekst tjenester. Utbygging av infrastruktur i området gir økte driftsutgifter for kommunen Alternativer: Området ligger i sone B og bygger opp om kommunens utbyggingsstrategi. Samlet vurdering: Kampestadlia sør er en utvidelse av nylig vedtatt reguleringsplan for Kampestadlia boligområde. Det må tilrettelegges for samme formål, utnyttelsesgrader, høyder og andre føringer som ligger i denne planen. (+) 11 (-) 11 Området ligger i sone B og bygger opp om kommunens utbyggingsstrategi. Området ligger i et allerede etablert boligområde, nær friluftsområder, god orientering i forhold til solforhold, samt at utbyggingen kan knyttes opp til planlagt infrastruktur. En samlet vurdering av konsekvenser konkluderer med at innspillet anbefales lagt inn i høringsforslaget med følgende forutsetninger: Det legges opp til grøntstrukturer som ivaretar viktige kulturminner. Utbyggingen gjøres på en mest mulig skånsom måte hvor boligtyper tilpasses terrenget.

16 INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver området tiltaket BOLIG 23B RØDSHØGDA G/Bnr: 8352/1, 8350/1 m.fl. Bjarne Bøhmer og Tom Erik Frømyr Bjarne Bøhmer og Tom Erik Frømyr ønsker å tilrettelegge for boligtomter på eiendommene gbnr. 8352/1, 8350/1 m.fl. Området er på ca 400 dekar. Terrenget er småkupert. Et høydedrag sentralt i området utgjør et vannskille og drenerer både mot øst, nord og vest. Hovedturløype fra Madsebakken til Kjennerudvannet og friluftsområdene innenfor går gjennom området og er mye benyttet. Øvrig areal brukes i begrenset grad til friluftsliv. Planskissen viser område for barnehage samt områder for boligbebyggelse i tre delområder. Areal for bolig er i skissen delt inn i områder for frittliggende og konsentrert boligbebyggelse, med utgangspunkt i egnethet for boligtype. Det er i skissen lagt opp til boenheter, men uten at dette er fordelt på delområdene eller på type bolig. Gangavstand til sentrum (knutepunktet) er med korteste vei i overkant av 2 km. Hovedadkomst til området er fra Gamleveien. Adkomsten vil ligge i tilknytning til gangveg/ fortau og bussholdeplass for mulig planlagt trasé for buss fra Madsebakken til Gamleveien. Gangvei er i planskissen planlagt langs hovedveisystemet inn i området. Det er tenkt planfri kryssing mellom vei og hovedturløype dersom adkomst til delområde 3 etableres via hovedavkjørsel fra Gamleveien. Det er eksisterende bebyggelse langs Gamleveien i tillegg til Steneplassen lokalisert ved Lurdalsveien. Mulige traseer for vann og avløp er vurdert fram til nytt kommunalt ledningsnett som etableres langs Gamleveien. Planstatus Ligger i sone C. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område, der deler er avsatt til bymark/viktige friluftsinteresser.

17 Kart over området Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt på Rødshøgda. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Det er MiS-registreringer i vestre del av området i Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. Registreringen omfatter eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon. Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Det er ikke registrert naturtyper eller lignende i området, og ingen registreringer på artsdatabanken. Området brukes av elg og rådyr, men er ikke knyttet til særlige habitatkrav for hjorteviltet. (-) Tiltaket vil redusere leveområdene for dyre- og plantelivet. Området har lav og middels bonitet skogbruksmark. Det er ikke dyrka mark i området i dag. Tiltaket vurderes å ha begrenset konsekvens i forhold til jord- og skogbruksinteresser. Berggrunnen i området utgjøres av amfibolitt/ glimmergneis i vestre del og øyegneis i østre del. Nordre del har delvis bart fjell og tynt løsmassedekke i søndre del mot Gamleveien tynn morene. Det er ikke registrert løsmasseressursser i området. Arealet er ikke avmerket på aktsomhetskart for steinspran og ras. Det er ikke flomutsatt. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. Landskap og (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for + -

18 grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettsteds- utvikling/for- landskapsbildet i området. (+) Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører vesentlig silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. I planskissen tilrettelegges det for grønne strukturer både i retning nordsør og øst-vest. Dette gir sammenhengene grønnkorridorer gjennom området. (+) Det er en rekke steingjerder i området og rester av hustufter innenfor Hornløkka sentralt i området. Steingjerder kan bevares ved at disse benyttes som eiendomsgrenser eller lagt inn i grønne strukturer. Horneøkka er i planskissen bevart som grøntområde. (-) Utbyggingen vil gi økt trafikkstøy for boliger langs fylkesveinettet frem til E134 (Gamleveien og Lurdalsveien). Økning i ådt basert på 4 turer pr. boenhet vil være På grunn av kø på E134 må det antas at også Eikerveien vil bli belastet. Arealer tett på Gamleveien ligger i gul støysone (ådt i dag < 1000). (+) Begrenset trafikkmengde medfører noe begrenset trafikkstøy i/ved området. Utbygging av kommunale vann- og avløpsledninger langs Gamleveien bedrer forurensningsmessige forhold. Tiltaket vurderes ikke å ha øvrig forurensningsmessig innvirkning. (+) Tiltaket legger til rette for boligområder med god + tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett i områder uten vesentlig trafikkstøy eller annen forurensning. (+) Utbedring av turløype tilrettelegger for at flere kan benytte denne; barnevogn, ski og sykkel etc. (-) Utbyggingen medfører at friluftsområder nedbygges Deler av området ligger innenfor bymarka. (+) Grønn korridor for hovedturløypa bevares og tilrettelegges. Lite beslutningsrelevans. (-) Gang: Korteste gangavstand til sentrum (knutepunktet) er i overkant av 2 km og området ligger i randsonen for kompaktbyen. Avstanden vurderes å være for langt unna knutepunktet til å kunne defineres som gangavstand. Sykkel: Det er sykkelavstand til sentrum, en høydeforskjell på ca 125 høydemeter tilsier imidlertid lav sykkelandel. Kollektivtrafikk: Området har delvis kollektivdekning. Konklusjon: Området er bilbasert. (+) Deler av området kan betjenes med buss. Flere boenheter vil nok øke muligheten for videreutvikling av bussfrekvensen i området. Området ligger i sone C. (+) Området kan knyttes til gangveinett som er eksisterende/under opparbeidelse helt frem til skole/ barnehage ved Madsebakken, og til sentrum via etablert gangvei-/ fortau langs Eikerveien. (-) Løsningen forutsetter at gang- og sykkeltrafikk fra området krysser Gamlevegen i plan. Kryssingen har gode siktforhold. Kan medføre ytterligere trafikk på Eikerveien. (-) Tiltaket medfører flere brukere på skole i området Madsebakken/Raumyr. Kapasiteten er begrenset på Madsebakken skole og Raumyr skole i dag. Ny skolestruktur vurderes, og det skal bygges ny 3 parallell skole på Raumyr innen få år. Etter utbygging er det kapasitet på Raumyr. (+) Barnehage og ballplass/skileik er planlagt innenfor området. (+) Utbygging i området vil forsterke tyngden av boligmasse i Kongsberg Øst og bygger videre på

19 hold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi infrastrukturtiltak som er etablert ved utbygging av Madsebakken Nord/ Hindtåsen, eller som etableres gjennom planene for Frydenberg - Tjernsløkka og Frydenbergåsen. (-) Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. Området er ikke kjerneområde for lek-/ fritidsaktivitet for barn og unge. Nettet bygges for tiden ut i retning området med bakgrunn i utvikling av boliger på Frydenberg og Frydenbergåsen. (+) Utbygging medfører ikke behov for kommunale tilskudd, da infrastruktur i stor grad er etablert i tidligere utbygginger. (-) Utbygging av infrastruktur i området gir økte driftsutgifter for kommunen, da en slik utbygging krever et stort kommunalt veinett i forhold til antall boliger Alternativer: I forhold til alternativer vurderes forslaget opp mot andre alternativer for boligbebyggelse i kommunen. Området ligger i sone C utkast til ny kommuneplan. (+) 16 (-) 14 Samlet vurdering: Området anbefales legges inn i høringsforslaget som byggeområde for bolig under forutsetning av: at det tilrettelegges for buss for de deler av området som har mer enn 400 meter til dagens bussholdeplasser. at den gjennomgående skiløypa opparbeides og at det anlegges bare planfrie kryssinger mellom skiløypa og bilveier. at det gjøres tiltak slik at Eikerveien ikke belastes med ytterligere biltrafikk. at Hornløkka med tilhørende steingjerder ivaretas og gjøres tilgjengelig for almenheten. at det avsettes areal til barnehage. at området planlegges med en variert boligtypesammensetning. at framdriften i utbyggingen tilpasses barneskolekapasiteten i området.

20 INNSPILL Nr: Eiendom området Bolig Bingeplass 29B Bingeplass G/Bnr: 8303/1 m.fl. og 8206/1 m.fl. Grunneiere PK-Eiendom, Bingeplass Utvikling AS (Gulhaugen/Schjerden) og Statskog ønsker å utvikle deler av eiendommene 117/21, 117/9, 117/4, 117/17 og 117/7 til boligformål. En liten del av arealet tilhører KKE, avgrensningen er avklart. Totalt utgjør innspillsområdet rett under 70 dekar. Det er varslet oppstart av reguleringsplan for et areal på ca. 258 daa. Av dette arealet utgjør ca. 128 daa. boligformål. Det aktuelle innspillsområdet ligger på Bingeplass, både sør og nord for varslet reguleringsplanområde. Selve planområdet består i dag av skog og tydelige terrengformasjoner. Ikke jordbruksareal. Det er per i dag ingen bebyggelse innenfor planområdet. tiltaket Terrenget består av tydelige terrengformer som oppleves som ulike platåer med skråninger mot Lågen. Innspillsområdet ønskes avsatt til boligformål i kommende kommuneplan. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til LNF-formål. Hensikten med innspillet er å kunne utvide arealet avsatt til boligformål. En utvidelse av reguleringsplanområdet vil blant annet kunne innebære en bedre tilrettelegging for gang- og sykkelveg og tilgang til overordnet grønnstruktur. Planstatus Kart over området I gjeldende kommuneplan er området avsatt til LNF-område. Tilgrensende areal er avsatt til boligformål og innspillsområdet ses i sammenheng med dette. Kartutsnittet viser hele innspillet vedr. Bingeplass Tema Konsekvenser Positive konse- Negative konse-

21 kvenser kvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Det er ikke registreringer innenfor området i direktoratet for naturforvaltning sin naturbase eller på artsdatabanken. Tiltaket bygger ned leveområder for dyre og planteliv, men vil på grunn av foreslått utvikling i omkringliggende områder (Sydbyen) fremstå som et mindre egnet område for dyre- og planteliv. Området består av skog og har middels og høy bonitet. Det er ikke dyrka mark i området i dag. Tiltaket vurderes å ha begrenset konsekvens i forhold til jord- og skogbruksinteresser. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU elveavsetninger. Det vil være aktuelt å etablere terrasseleiligheter i områder med svært bratt terreng. Dette kan være et positivt bidrag for å binde grunnforholdene i området. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små, og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. En utbygging av Bingeplass vil ikke medføre store endringer for elvelandskapet. Registreringer som er gjort viser at elvelandskapet er forholdsvis igjengrodd og synligheten begrenset. Ved å bevare et grøntbelte langs Lågen, hvor vegetasjonen også blir bevart, vil det grønne og frodige elvelandskapet bli bevart i stor grad. Sikten fra Lågens vestside er begrenset da det også her er mye trær og vegetasjon som skjermer mot elven. Bingeplass har store terrengformasjoner, men disse er lite synlige fra elvekanten og fra vestsiden. Dette skyldes at det her er mye trær som hindrer at de karakteristiske terrengformasjonene kommer til syne. Ved en utbygging i terrenget vil noe vegetasjon måtte fjernes og derav kommer terrengformasjonene tydeligere frem. Dette er å anse som et positivt tiltak, da stedets karakter blir tydeliggjort. I innspillet er det avsatt overordnet grøntstruktur, mer detaljert avgrensning og feltintern grønnstruktur vil være et aktuelt tema på reguleringsplannivå. Det vil være viktig å få til en grøntstruktur som binder sammen elvebredden og omkringliggende grøntområder i nord, sør og øst for Gomsrudvegen. Det er blant annet tenkt en grønnbuffer mellom areal avsatt til boligformål og næringsarealet i sør. I tillegg vil det være viktig å tilrettelegge for grøntområder som er av ulike terrengformer. Dette vil være positivt for å kunne tilrettelegge for varierende og spennende rekreasjonsareal. Dette vil komme beboere både i og omkring området, samt brukere av barnehagen til gode. Tiltakshaver legger opp til en tett dialog med bystikomitéen. Eksisterende sti langs Lågen er i dag mye brukt, og går sammenhengende forbi området og til Labro. Ved utarbeidelse av en reguleringsplan for området vil det være fokus på å ivareta eksisterende stier og tilrettelegge for en grønnstruktur som sikrer gode rekreasjonsarealer. Innenfor innspillsområdet er det ikke gjort funn av kulturminner. Det skal reguleres til næringsformål langs Gomsrudvegen. Denne bebyggelsen vil fungere som en støyskjerming for bakenforliggende bebyggelse og innspillsområdet vil i så måte ikke være støyutsatt

22 Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Innenfor varslet reguleringsplan legges det opp til en grønnstruktur som hindrer påvirkning mellom ulike formål. Dette vil også være et aktuelt tiltak der hvor innspillsområdet for bolig grenser til annet formål (næring). (+) For folkehelsa er det av betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder, noe som vil kunne stimulere til økt fysisk aktivitet. Planområdets beliggenhet til Lågen gir gode muligheter for å tilrettelegge for nærhet til rekreasjonsarealer. Området vil i liten grad være bilbasert, da det er korte avstander og flatt terreng inn mot sentrum. Universell utforming vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Planområdets beliggenhet til Lågen gir gode muligheter for å tilrettelegge for nærhet til rekreasjonsarealer. Det må legges opp til grønn buffer mot Lågen som sikrer tilgang til friluftsområder. Ellers ligger området nær gode frilufts- og turmuligheter på Gamlegrendåsen. (+) Boligutbygging gir generell sysselsettingseffekt, spesielt i byggeperioden. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Gange: Korteste gangavstand til sentrum (Knutepunktet) er ca. 3,5 km og avstanden til teknologiparken er ca. 1,3 km. Avstanden vurderes å være for langt unna knutepunktet til å kunne defineres som gangavstand, men er i grenseland i forhold til teknologiparken. Sykkel: Med avstand til sentrum (knutepunktet) på ca. 3,5 km og få høydemeter vurderes dette å være innenfor sykkelavstand. Kollektivtrafikk: Nærmeste busstopp er 550 meter unna, noe som tilsier lav bussandel. Ved utvikling av Bingeplass vil det kunne være aktuelt å tilrettelegge for bussholdeplass i forbindelse med området. Dette vil lette tilgangen på kollektivmulighetene. Sett i sammenheng med utviklingen av Sydbyen vil det være aktuelt med en økt kollektivfrekvens langs Gomsrudvegen. En utvikling av Bingeplass vil derfor være et positivt bidrag for å kunne støtte opp om en effektiv areal- og transportutvikling i kommunen. (+) Deler av området kan betjenes med buss. Flere boenheter vil nok øke muligheten for videreutvikling av bussfrekvensen i området. Adkomst inn til Bingeplass er langt inn i gjeldende kommuneplan. Atkomsten er plassert omtrent midt i reguleringsplanområdet. Lokaliseringen av atkomsten er gjort av Statens vegvesen, og er det beste alternativet i forhold til sikt og trafikksikkerhet. Statens vegvesen har i tillegg uttalt at aktuell kryssløsning skal utformes som et T- kryss. Adkomst til innspillsområdene vil løses via reguleringsplanen som utarbeides nå. Det vil der legges til rette for videre utvikling ved adkomst til innspillsområdene. Gjennom detaljplanlegging kan området knyttes til eksisterende gang- og sykkelvei. Mellom bolig og friluftsområdet, parallelt med Lågen, vil det bli aktuelt å tilrettelegge for gang- og sykkelveg. Dette + +

23 Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) vil kunne løses kun dersom innspillsområdet blir lagt inn i kommuneplanen. Dette skyldes muligheten for å knytte seg til eksisterende gang- og sykkelnettverk i nord. Nærmeste barneskole er Gamlegrendåsen. Denne har begrenset kapasitet. Utbyggingen må sees i sammenheng med ny skolestruktur. Ved etablering av Sydbyen er det også vurdert å avsette areal til skole/offentlig formål. Dersom det blir aktuelt med ny skole her, vil dette være en aktuell skolestruktur for Bingeplass. Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi For å unngå en stor belastning over kort tid på Gamlegrendåsen skole, vil en trinnvis utbygging, sammen med varierte boligtyper, kunne være et aktuelt tiltak. Planområdet ligger i nær tilknytning til Gamlegrendåsen, som er et større boligfelt. I tillegg er området lokalisert sør for Kongsberg sentrum, et område som fremstår som et utviklingsområde i følge gjeldende kommuneplan. (-) Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. (+) Området vil gi boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og gode uteoppholdsmuligheter internt i området. Det er gangavstand til skole med ballbaner og lekeareal. Det kan avsettes traseer til fjernvarmeledninger langs vegnettet i området. Dette vurderes som del av detaljreguleringen. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Utbygging medfører ikke behov for kommunale tilskudd. Tiltaket vil medføre økt skatteinntekt og kommunale avgifter til kommunen ved økt innflytting. (-) Tiltaket medfører økt antall brukere innen helse- og oppvekst tjenester. Utbygging av infrastruktur i området gir økte driftsutgifter for kommunen. Alternativer: Området har god beliggenhet og bygger opp under målsettingene i kompaktbyen. Både skole, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner er innenfor gang- eller sykkelavstand (+) 13 (-) 8 - Samlet vurdering: Området nord for tidligere avsatt område anbefales lagt inn i høringsforslaget. Det sørlige området anbefales ikke som del av planforslaget pga at dette gir liten boligmasse i forhold til terrenginngrep, samt nærhet til Røysa. Området nord er på 22,8 dekar. Det er ikke spesifisert antall boenheter innen dette området, men som en grov retningslinje kan benyttes ca. 23 enheter (ca. 1 enhet pr. dekar). Utbygging her vurderes å kunne ivareta tilfredsstillende trafikksikkerhet ved å knyttes til eksisterende gang- og sykkelvei. Gjennom videre detaljplanlegging må det legges opp til grønn buffer mot Lågen som sikrer tilgang til friluftsområder. Det må videre sikres grøntkorridorer gjennom området og tilstrebes grønnstruktur mellom formålene.

24 INNSPILL Nr: Eiendom området tiltaket Planstatus Kart over området BOLIG 36B Dyrgravveien Elgfaret G/Bnr: 117/7 m.fl Kongsberg Tomteselskap ønsker å tilrettelegge for boligutvikling på eiendommene gbnr. 7717/21 og 7719/20. Kongsberg Tomteselskap er eier av begge eiendommene. Eiendommene ligger innenfor et etablert boligområde på Skavanger. Landskapet er flatt og lett kupert og med skrin skog og fjell i dagen. Det ene området er på ca. 7,7 dekar og ligger langs Dyrgravveien. Her planlegges 5 eneboligtomter på ca. 0,7-0,8 dekar hver. Det andre området ligger langs Elgfaret og er på ca. 6,6 dekar. Her legges det opp til konsentrert småhusbebyggelse med ca. 6 enheter. Tomta i øst, Elgfaret er tidligere avsatt til barnehage. Infrastruktur som vei og VA ligger i umiddelbar nærhet og krever ingen store terrenginngrep for å bygges ut. Friområde og tomt for barnehage. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt på Skavanger. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er en lav til middels bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området.

25 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Området berører ikke jord- eller skogbruksinteresser. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU breelvavsetning. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt ikke påvirkes som følge av en utbygging her. Landskapet er flatt og lett kupert og med skrinn skog og fjell i dagen og krever ingen store terrenginngrep for å bygges ut. Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. (-) Det er funnet steingjerder på deler av området i Dyrgravveien. Det søkes å ta vare på noe av dette. Ut ifra kjent kunnskap vurderes ikke området å være i konflikt med kulturminner/ kulturmiljøer utover steingjerder som er funnet. Området er sjekket opp i mot Askeladden. (-) En utbygging i disse to områdene vil gi økning i ådt på ca , noe som vil gi en økt støybelastning. En utbygging i området vurderes ikke å medføre andre kjente forurensningsmessige konsekvenser. (+) For folkehelsa har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder som medfører økt fysisk aktivitet. Tiltaket legger til rette for boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett i området. Universell utforming vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Det anlegges korridorer for fri ferdsel ut i marka der det i dag er stier, slik at adkomsten til marka opprettholdes tilnærmet som i dag. Lite beslutningsrelevant. (-) Gange: Korteste gangavstand til sentrum (knutepunktet) er i overkant av 2 km. Avstanden vurderes å være for langt unna knutepunktet til å kunne defineres som gangavstand. Sykkel: Det er sykkelavstand til sentrum. Kollektiv: Det er bussbetjening gjennom området. (+) Konklusjon: Området er i sykkelavstand fra sentrum og kan betjenes med buss. (-) Tiltaket gir en økning i ådt på og vurderes ikke å påvirke trafikksikkerheten i vesentlig grad. Det er ikke gangvei innen planområdet. Adkomsten vil være eksisterende veinett hvor trafikksikkerheten vurderes som tilfredsstillende. (+) Området vil sokne til Skavanger skole. Utbyggingen er liten og det er kapasitet ved skolen til dette tiltaket. (+) Tiltaket vil være en fortetting innen eksisterende boligfelt

26 Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi (-) Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som vurderes å ha særlig verdi for barn og unge. (+) Det legges opp til grønnkorridorer i området som sikrer områder for rekreasjon og friluftsaktiviteter. Det er lekeplass og strøklekeplass innen boligområdet. Tiltaket gir en begrenset utbygging og vil skje over tid. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Utbygging medfører ikke behov for kommunale tilskudd da infrastruktur i stor grad er etablert i tidligere utbygginger. Tiltaket vil medføre økt skatteinntekt til kommunen ved økt innflytting. (-) Tiltaket medfører økt antall brukere innenfor helse- og oppvekst tjenester. Utbygging av infrastruktur i området gir økte driftsutgifter for kommunen Alternativer: Området på Skavanger er i stor grad utbygd. Områdene er ikke i bruk i dag og vurderes å være godt alternativ for fortetting innenfor dette området. (+) 10 (-) 6 Samlet vurdering: Innspillet legges inn i høringsforslaget. En utbygging på disse eiendommene er en fortetting innen eksisterende boligområde som vurderes å være lite konfliktfylt.

27 INNSPILL GUDES GATE Nr: 40B Eiendom G/Bnr: 7316/1 og 7403/15 Tiltakshaverne MG prosjekt i samarbeid med Arkitek ønsker å tilrettelegge for området boligområde på eiendommene, gbnr. 7316/1 og 7403/15 ved Gudes gate. Kongsberg kommune er grunneier. Området har en sentral beliggenhet på en furumo i tilknytning til Lågen. Området er lokalisert sentralt i forhold til Kongsberg teknologipark. Adkomst foreslås via Gudes gate og deler av adkomstveg til Ulleberg garasjelag. Mellom eksisterende bebyggelse og platået som foreslås utnyttet til bolig er det et lavereliggende område. Høydeplatået er en furumo ca moh, et flatt platå før terrenget faller bratt av ned mot Sellikdalen i nord og Lågen i øst, meter lavere nede. Området har middels til høy bonitet og er del av en større breelvavsetning langs Lågen, fra sentrum til områdene sør for Kongsgårdsmoen. tiltaket Planstatus Kart over området Det er eksisterende bebyggelse i området langs Gudes gate og Harriet Backers gate, i tillegg til garasjebebyggelsen rett vest for området som foreslås til boligformål. Det er også eksisterende bebyggelse forholdsvis tett på Gudes gate inn mot området. Område foreslått til boligformål omfatter ca. 25 dekar. Det legges opp til både eneboliger/ kjedede eneboliger, enkelte med utleiedel med bakgrunn i nærheten til teknologiparken, konsentrert småhusbebyggelse som rekkehus eller flermannsboliger samt mulighet for ungdomsboliger. Ligger i sone B. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område.

28 Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi registrert etter Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er en middels til høy bonitet blåbær granskog uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Området består av skog og har middels og høy bonitet. Det er ikke dyrka mark i området i dag. Tiltaket vurderes å ha begrenset konsekvens i forhold til jord- og skogbruksinteresser. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU breelveavsetninger. Det er ikke registreringer i aktsomhetskart. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Terrengforholdene tilsier at en utbygging vil være synlig fra områdene på østsida av Lågen. (+) I planskissa legges det opp til grønne strukturer gjennom området. (+) Det er ikke kjente kulturminner i området, med unntak av et steingjerde som følger bunnen av det lavereliggende området like øst for etablerte garasjer. Dette steingjerdet er i kartgrunnlaget ringet inn med kulturminnegrense. Området er sjekket opp i mot Askeladden. (-) En utbygging av ny E134 i Sellikdalen vil sannsynligvis medføre økt bakgrunnsstøy i området, selv om denne sannsynligvis ikke vil overskride grenseverdiene. Til gjengjeld vil trafikken på dagens hovedvegnett reduseres med anslagsvis 45 % - noe som reduserer støyen fra denne retningen. En utbygging i området vil påføre bebyggelsen langs Gudes gate økt trafikkstøy. Denne bebyggelsen vil imidlertid også få betydelig redusert støy fra hovedvegen i forbindelse med redusert trafikk. (+) For folkehelsa har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder, noe som stimulerer til økt fysisk aktivitet. Forslaget til utnytting av området ivaretar brede grøntkorridorer med turvegnett, men vil redusere omfanget av nærturarealer for eksisterende bebyggelse sett i forhold til dagens situasjon. Terrenget gir mulighet for universelt utformede boligområder. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. + -

29 Friluftsliv og rekreasjon Det er turveinett og stier/løyper langs Lågen nedover mot Veungsdalen og Kongsgårdmoen. (+) Det er foreslått å opprettholde stien langs kanten av platået i nord. Stien ligger like utenfor området som berøres av utbygging av ny E 134. Stisystemet i nordvest opprettholdes og vil ikke berøres av planforslaget. Likedan opprettholdes stiene ned til Lågen og videre sørover fra området. Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge En ny stiforbindelse opprettes i grøntområdet ved steingjerdet som en forbindelse mellom nordvest og stiene mot sør. Nytt vegsystem i området vil erstatte de øvrige interne stiene. Med denne løsningen opprettholdes romslige grøntbelter og muligheter for gjennomgang. Lite relevant. (+) Gange/Sykkel: Gang- og sykkelavstand til Wennersborg skole og teknologiparken er ca. 1 km via gangveg langs Sandsværveien og ca. 3 km til knutepunktet. Det er videre gang- og sykkelavstand til både skole og andre servicefunksjoner uten vesentlig høydeforskjell. Kollektivtrafikk: Området har god bussdekking. Konklusjon: Området kan i stor grad betjenes med gangog sykkel og har godt busstilbud dekning. (-) Det er ikke fortau/gangvei langs Gudes gate. Det er opphøyd gangfelt på Sandsværveien ved Gudesgate. (+) Gangsti kan etableres via Harriet Backers gate over lekeareal mot ny rundkjøring ved Sandsværveien og videre mot Wennersborg skole og teknologiparken. Privat vei nord for Gudes gate bør kunne benyttes som gangvei. Trafikken på Sandsværveien vil bli sterkt redusert med utbygging av ny E 134. (+) Området vil sokne til Wennersborg skole hvor det pr. i dag er noe ledig kapasitet. Det er nærlekeplass i umiddelbar tilknytning til området. (+) Nærheten til Kongsberg teknologipark, til sentrum og til skole/ barnehage tilsier at området er svært aktuelt sett i forhold til vedtatt utbyggingsstrategi. At området er beliggende på tilnærmet samme høydenivå som teknologiparken og sentrum, bidrar også til at bilbruken kan reduseres til et minimum og intensjonene i kompaktbyprinsippet oppfylles. (-) Tiltaket bygger delvis ned grøntområder. (+) Foreslått løsning avsetter gode grøntstrukturer som kan benyttes til lek og opphold rundt boligformålet Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (-) Tiltaket er en privat utbygging som ikke påvirker kommunal investeringer. En utbygging i området vil gi økte driftskostnader i form av vedlikehold av grøntarealer (lekeplasser) og veier. Alternativer: Det er få alternative boligområder nær sentrum og som i tillegg ligger så nær Teknologiparken. På denne siden av byen er dette et godt alternativ. Innspillet bygger (+) 13 (-) 7

30 opp om kommunens utbyggingsstrategi. Samlet vurdering: Området har god beliggenhet og bygger opp under målsettingene i kompaktbyen. Både skole, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner er innenfor gang- og sykkel avstand. Det er gjennomført en utredning i forhold til alternative adkomstløsninger frem til området. Gudes gate, som foreslås som adkomstveg, har ikke kommunal standard i forhold til bredde og det er ikke fortau/ gangveiløsning i området. Gangsti kan etableres nordover via Harriet Backers gate over planlagt lekeareal, dette vil avhjelpe situasjonen i Gudes gate. Det vurderes at dette er en tilfredsstillende løsning. Innspillet anbefales legges inn i høringsforslaget med følgende forutsetning: Det skal sikres trygg gang- og sykkelveiforbindelse til skolen og til Sandsværveien. I forbindelse med utbygging skal det gjennomføres opprustingstiltak på regulert strøkslekeplass i Harriet Backersgate. Dette følges opp gjennom detaljplan. Bebyggelsen bør trekkes litt inn på platået av hensyn til landskap, tilgjengelighet, eksisterende stier og stabilitet.

31 INNSPILL SAGGRENDA Nr: 46B Herleiv Velde Eiendom G/Bnr: 8646/1 området Grunneier Herleiv Velde ønsker å tilrettelegge for boligområde på sin eiendom, gnr bnr. 1 i Saggrenda. Området er sørvendt med gode solforhold og utsikt mot Skrimfjellene. Området ligger nær naturområder. Arealet er del av en sammenhengende sørvendt liskråning. Terrenget innen området er småkupert, men uten særlig markante høydedrag. I området ved bekkedraget er det tettere blandingsskog. I øvre del av området samt vest for adkomstvegen er det i hovedsak spredt furuskog og en del fjell i dagen. Eksisterende bebyggelse i området er i all hovedsak lokalisert sør for jernbanen. Etablert adkomstveg krysser under jernbanen ved gamle Saggrenda stasjon rett sør for området. tiltaket Planstatus Kart over området Grunneier har også areal avsatt til boligformål sør for jernbanen, kalt Saggrenda nord. Området ble tatt inn i kommuneplanens arealdel ved siste rullering, vedtatt i desember Skissen for planforslaget omfatter et område på i overkant av 50 dekar. Området ligger nord for jernbanen. Det er i skissen lagt opp til boenheter. Avstand til dagligvarehandel er litt over 2 km fra området. Avstand til Kongsgårdsmoen skole og barnehage er ca. 4 km, via gangveg med undergang under E 134. Det er ca. 8 km til Kongsberg sentrum. Adkomst må skje via Bergmannsveien og etablert undergang under jernbanen. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt i Saggrenda.

32 Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Det er ikke registreringer innenfor området i direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. I artsdatabanken er det registrering av solblom i nedre del av området ved bekkedraget. Øvrige registreringer i og i tilknytning til området er livskraftige arter. (-) Tiltaket vil redusere leveområdene for dyre- og plantelivet lokalt. (-) Området har middels bonitet og noe begrenset verdi som skogbruksområde. Det er ikke dyrket mark innen området. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU moreneavsetninger. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. (+) Området ligger i sammenhengende sørvendt liskråning. Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører vesentlig silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. Et bekkedrag i nedre del av området er naturlig å ivareta både terrengmessig og som en kvalitet for området. (+) Det er ikke steingjerder eller andre kjente kulturminner innenfor området. Området må registreres for kulturminner før utbygging. Området ligger som en kile inn i vernet kulturminneområde. Området er sjekket opp i mot Askeladden. (-) Utbygging i området vil medføre økt trafikk langs tilførselsvegnettet og kan påføre etablert bebyggelse økt støybelastning. Området ligger innenfor støysonen for Sørlandsbanen og i støysonen til skytebanen på Heistadmoen. En utbygging i området vurderes ikke å medføre andre kjente forurensningsmessige konsekvenser. (+) For folkehelsa har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder som medfører økt fysisk aktivitet. Det er god tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett i området. (-) Støy i området vil ha negativ innvirkning på folkehelsa. Universell utforming vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant. Det vurderes å være begrenset bruk av områdene til friluftsliv med unntak av etablert veinett frem til turstien utenfor området i øst. (+) Området har turområder like utenfor døra med etablerte stier rett utenfor eiendommen. Knutefjell med stier, renner og kulturminner er innenfor rekkevidde og et flott område for turgåere. Boligutbygging gir generell sysselsettingseffekt, spesielt i byggeperioden. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (-) Sykkel: Området er beliggende 4 km avstand til skole/ barnehage. Dette er en grense for hva som kan regnes som sykkelavstand. Avstanden til Arsenalet med arbeidsplasser er ca 3 km med muligheter for bruk av sykkel. Høydeforskjellen på ca. 100 høydemeter tilsier imidlertid lav sykkelandel

33 Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Det er ca. 1,5 km til bussholdeplass for Timeekspressen. Kollektivtrafikk: Området kan ikke dekkes med buss. Konklusjon: Området er bilbasert. (-) Siste del opp mot området har ikke gangvei og en må gjennom en smal undergang. Dette er ikke gunstig i forhold til trafikksikkerhet. Tiltaket medfører en økning i årsdøgntrafikk i størrelsesorden 200 basert på 4 turer pr. boenhet pr. døgn. (+) Området vil sokne til Kongsgårdsmoen skole hvor det er ledig kapasitet. (-) Området ligger i sone C. Området vil være en forlengelse av etablert boligbebyggelse i Saggrenda, men brutt av en jernbanelinje. (-) Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. (+) Utbygging i området vil ikke ta i bruk områder som benyttes særlig av barn og unge. Området vil gi boligene god tilgjengelighet til friluftsområder og gode uteoppholdsmuligheter internt i området. Det er store ballbaner og etablert badeplass innenfor rekkevidde uten bruk av hovedveisystem. Tiltaket gir en begrenset utbygging og vil skje over tid. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. (-) Tiltaket er en privat utbygging som ikke påvirker kommunal investeringer. En utbygging i området vil gi økte driftskostnader i form av vedlikehold av grøntarealer (lekeplasser) og veier Alternativer: Det er allerede regulert 100 eneboligtomer i Saggrenda. I Saggrenda vurderes området Bjønnehøgda som mindre konfliktfylt. Det vurderes at eksisterende regulerte tomter, samt området Bjønnehøgda er tilstrekkelig for å møte boligbehovet i Saggrenda. (+) 8 (-) 17 Samlet vurdering: Området ligger i sone C. Med bakgrunn i en høydeforskjell på ca. 100 meter fra sentrale arbeidsplasser og avstander til skole og til sentrum, vil området i sin helhet være bilbasert. Det kan ikke påregnes buss helt frem til området. Saggrenda er et etablert boligområde og utbyggingen vil bygge opp under dette. For å øke trafikksikkerheten må det gjennomføres en utbedring av undergang under jernbanen og det må tilrettelegges for gangmulighet gjennom området som allerede er avsatt til boligformål ned til bussholdeplass ved gruvetoget. Området ligger innenfor støysonen til skytebanen på Heistadmoen. Området anbefales ikke på grunn av konsekvenser for transport og at området ligger inne i gul støysone fra Heistadmoen. Siste del opp mot området har ikke gangvei og en må gjennom en smal undergang. Dette er ikke gunstig i forhold til trafikksikkerhet. Det er også avsatt rikelig med andre områder for boligbygging i Saggrenda som er bedre lokalisert i forhold til transport.

34 INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver området SAGGRENDA - BJØNNESLØKKA 47B G/Bnr: 8651/1 Statskog Grunneier Statskog ønsker å tilrettelegge for boligområde på sin eiendom, gnr bnr. 1 i Saggrenda. Områdene er sørvestvendt med gode solforhold og utsikt mot Skrimfjellene. Området omfatter to høydedrag som deles på midten av et lavereliggende søkk hvor det går en skogsbilveg og et bekkedrag. Ei kraftlinje følger i hovedsak dette draget. Terrenget faller kraftig av mot jernbanen i nord hvor det er et vassdrag med en demning som ikke lenger er i bruk. Det er god tilgjengelighet til naturområder og områder egnet for friluftsliv. Området er nylig hugget ut og det er i hovedsak småskog i området. Området ligger inntil regulert område (097 Saggrenda Øst, vedtatt 1979) Adkomst til områdene er foreslått gjennom videreføring av Sakkerhusveien via ny vei gjennom Saggrenda Øst som i gjeldende kommuneplan er avsatt til boligformål. Eksisterende bebyggelse i området er i all hovedsak lokalisert sør og vest for området. tiltaket Området er nær tilgjengelig natur- og friluftsområder. Badeplass ved Saggrendadammen, samt turløypenett mot Knuten og i retning Funkelia er innenfor kort avstand. Området som foreslås til boligformål omfatter to parseller på til sammen i underkant av 100 dekar på del av eiendommen, gbnr. 8651/1, og bygger videre på dagens avsatte område, Saggrenda Øst samt eksisterende bebyggelse i området. Det antas at en blanding av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse er aktuelt innenfor det totale arealet avsatt til boligformål. Det er anslått ca. 90 til 200 enheter, men intern plassering og fordeling av boligtyper er ikke avklart. Planstatus Ligger i C-området. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område.

35 Kart over området Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt på Bjønnehøgda. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registreringer innenfor området i direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. På artsdatabankens artskart er det vist registreringer i tilknytning til området, men av livskraftige arter. Tiltaket er vurdert opp mot naturmangfoldloven (-) Tiltaket vil redusere leveområdene for dyre- og plantelivet lokalt. (-) Området har middels bonitet og noe begrenset verdi som skogbruksområde. Det er ikke dyrket mark innen området. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU moreneavsetninger. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. (+) Området omfatter to høydedrag som ligger forholdsvis høyt og fritt, men med god ryggdekning i det bratte lisida nord for jernbanen. Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører vesentlig silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. Avgrensing av foreslåtte byggeområder ivaretar sentral grønnstruktur i området. Mot jernbanen i nord ligger to murer som er bygget som dam. Dammen heter Reichenstrost- eller Pukkverksdam. Dammen ble bygget rundt 1780 og tjente som suppleringsvannkilde til Øvre Gnabe Gottes pukkverk, som lå i området der smeltehytta + -

36 nå ligger. Murere står nå igjen som kulturminner og benyttes som stiforbindelse til stasjonsområdet. Dette området berøres ikke av foreslått utbygging. Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg (-) Det er ikke øvrige kjente kulturminner i dette området, men hoveddelen av arealene nord for jernbanen er vist som kulturvernområde. Området er sjekket opp i mot Askeladden. (-) En utbygging i området vil medføre økt trafikk langt + -- tilførselsveinettet og kunne påføre etablert bebyggelse ved dette veinettet økt støybelastning. Området ligger i støysonen til skytebanen på Heistadmoen. (+) En utbygging i området vurderes ikke å medføre andre kjente forurensningsmessige konsekvenser. (+) For folkehelsa har det betydning at det finnes nær tilgang til + -- grøntarealer og friluftsområder som medfører økt fysisk aktivitet. Tiltaket legger til rette for boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett i området. (-) Støy i området vil ha negativ innvirkning på folkehelsa. Universell utforming skal vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (-) det går stier gjennom området som benyttes til + - gjennomgang mot turstier opp mot knutefjell nord for jernbanen. (+) Området har fine turområder like utenfor døra med etablerte stier rett utenfor eiendommen. Knutefjell med stier, renner og kulturminner er innenfor rekkevidde og et flott område for turgåere. Jernbanen går i tunnel under et høydedrag ved deler av området og stien krysser jernbanen i dette området med sikring av traseen. Lite beslutningsrelevant. (-) Sykkel: Tiltaket vil medføre en økning i årsdøgntrafikk i størrelsesorden basert på 4 turer per boenhet per døgn. Området er beliggende 4 km avstand til skole/ barnehage. Dette er en grense for hva som kan regnes som sykkelavstand. Sykkelvstanden til Arsenalet med arbeidsplasser er i overkant av 2 km med muligheter for bruk av sykkel. Høydeforskjellen på ca. 100 høydemeter tilsier imidlertid lav sykkelandel. Kollektivtrafikk: Det er 1 km til bussholdeplass for Timeekspressen, men bare noen m til lokalbuss ved Skogskolen. Området kan i noen grad dekkes med buss. Konklusjon: Området er bilbasert. (+) Det er gangveg fra Saggrenda helt fram til Kongsgårdsmoen skole med undergang under E134. Adkomst til området knyttes (via tidligere godkjent område for utbygging) til Sakkerhusveien som har etablert fortau Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse (+) Området vil sokne til Kongsgårdsmoen skole hvor det i dag er ledig kapasitet. (-) Området ligger ikke innenfor Kompaktbyen og er ikke i henhold til utbyggingsstrategien til kommunen. Området vil være en forlengelse av eksisterende bebyggelse i Saggrenda. Barn og unge (-) Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som + -

37 Energi-forsyning Konsekvenser for kommunal økonomi vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. (+) Området vil gi boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og gode uteoppholdsmuligheter intern i området. Det er ballbaner og badedam innenfor rekkevidde fra området. Det er relativt stor utbygging som gjør at det kan vurderes å avsette traseer for fjernvarmeledninger langs vegnettet i området, og slik at alternativ energiforsyning kan vurderes. Utover dette må det dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger.dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (-) Tiltaket er en privat utbygging som ikke påvirker kommunal investeringer. En utbyggging i området vil gi økte driftskostnader i form av vedlikehold av grøntarealer (lekeplasser) og veier. Alternativer: Av to alternativer i Saggrenda vurderes dette alternativet som det beste. Området som foreslås til boligformål omfatter to parseller på til sammen i underkant av 100 dekar på del av eiendommen, gbnr. 8651/1, og bygger videre på dagens avsatte område, Saggrenda Øst samt eksisterende bebyggelse i området. (+) 10 (-) 13 Samlet vurdering: Området er lokalisert utenfor kompaktbyen og er ikke i henhold til utbyggingsstrategien til kommunen. Med bakgrunn i en høydeforskjell på ca. 100 meter fra sentrale arbeidsplasser og relativt lange avstander til skole og til sentrum, vil området i sin helhet være bilbasert. Det kan ikke påregnes rundsløyfe for buss innenfor planområdet. Saggrenda er et etablert boligområde med kvaliteter som ballbaner, badedam og god tilgang til friluftsområder. Området kan tilrettelegges med tilfredsstillende trafikksikkerhet internt i området og knyttes til etablert gangsystem i Sakkerhusveien som kan følges helt fram til Kongsgårdsmoen skole. Trafikken på dagens veinett vil reduseres med etablering av ny E 134. Området ligger i støysonen til skytebanen på Heistadmoen. Det foreslås at området legges inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Det settes rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen om at forhold knyttet til støy fra Heistadmoen må løses før arbeidet med reguleringsplan kan starte opp.

38 INNSPILL HOSTVEDT Nr: 23B Tysklandveien Eiendom G/Bnr: 56/62 Beskrivelse Grunneier Rolf Sending ønsker å dele fra en tomt til boligformål på sin eiendom, gnr. 56 av området bnr. 62 i Hostvedt, ved Tysklandveien. Tomta er en naturlig utvidelse av de etablerte boligene ved Tysklandveien. Eksisterende bebyggelse i området er lokalisert i tilknytning til Tysklandveien eller med adkomst videre fra denne. På motsatt side av fylkesvei 40 ligger Sending Auto. Fylkesvei 40 har fartsgrense på 60 km/ t på strekningen forbi området. Det er etablert busslommer ved kryss med Tysklandveien og sør for Sending Auto tvers over veien. tiltaket Planstatus Kart over området Arealet som foreslås som boligtomt utgjør begynnelsen på høydedraget som eksisterende bebyggelse er lokalisert på. Området er sørvestvendt med gode solforhold. Tomta er lokalisert på et høydedrag som i dag er grasbakke og vil føye seg naturlig til dagens utbygging i området. Terrenget utgjør en liten topp på tomta, denne tas ned slik at høyden tilsvarer nabotomtene. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område med spredt ervervsbebyggelse. Figur: Kartutsnitt av forslag til ny tomt Tysklandsveien. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Det er ikke registreringer innenfor området i direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. På artsdatabanken er det registreringer av nær truede og sårbare fuglearter (tårnseiler, rosenfink) i området nord for Tysklandveien. Utbyggingen på tomta vurderes imidlertid ikke å medføre negative konsekvenser for fuglelivet i området. Tiltaket er vurdert opp mot naturmangfoldloven Arealet er i dag grasbakke/ beiteareal. Tiltaket vurderes å ha begrenset verdi som jordbruksareal. Det er ikke dyrka mark i området i dag. Det er ingen kjente geologiske ressurser i området. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tykk marin avsetning. Det er ikke masser som gir fare for skred eller ras og begrenset arrondering av terrenget vurderes å være uproblematisk. Vannressurser Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til

39 Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy grunnvann eller nedbørsfelt ikke påvirkes som følge av en utbygging her. (+) En så begrenset utbygging vil i liten grad ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Tomta senkes til et høydenivå lik bebyggelsen ellers. Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører vesentlig silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. Det er ikke steingjerder eller andre kjente kulturminner i området. Området vurderes ikke å være i konflikt med kulturminner/kulturmiljøer. Området er sjekket opp mot Askeladden. (-) Området er innenfor gul støysone på støyberegninger utarbeidet av Statens vegvesen. - - Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Tiltaket vurderes ikke å ha øvrig forurensningsmessig innvirkning. Tiltaket gir en liten utbygging og vurderes ikke å være særlig relevant i forhold til folkehelse. Tiltaket gir en liten utbygging og vurderes ikke å være særlig relevant i forhold til universell utforming. (+) Arealet ligger i nær tilknytning til skogsområder med turmuligheter. Tiltaket bygger ikke ned muligheter for å utøve rekreasjon og friluftsliv. Lite beslutningsrelevans. (-) Avstand til Efteløt skole er ca. 6 km. Videre er det ca. 12 km til sentrum og ca. 6,5 km til dagligvarehandel på Rudsmoen. Tiltaket er bilbasert. - Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Det er etablert skoleskyssordning fra området i dag men få avganger gjør at en i liten grad kan basere seg på buss som transportmiddel. (+) Det legges opp til å benytte eksisterende avkjørsel, som i 2008 ble godkjent for utvidet bruk av Statens vegvesen. Det er ikke nye opplysninger som skulle tilsi at dette forholdet er endret siden Kryssområdet har tilfredsstillende utforming og gode siktforhold. Det er redusert fartsgrense forbi området, 60 km/t. Det er etablert busslommer 200 meter fra tomta ved avkjørsel til området. (-) Det er ikke gang- og sykkelvei i området. Tiltaket gir en liten utbygging og vurderes ikke å være særlig relevant i forhold til skolekapasitet i området. (+) Det er viktig for kommunen å kunne tilby boligtomter også utenfor sentrumsområdene. Det er en kjensgjerning at folk har varierte bostedpreferanser. Området ved Tysklandveien er del av et lite tettsted med boliger, bensinstasjon og tilknytning til kollektivtilbud. En del eksisterende boliger i området sikrer et bomiljø og mulighet for felles ordninger for skyss osv. Tiltaket gir en liten utbygging og bygger ikke ned arealer som benyttes til lek. Det er en gras-slette som kan benyttes til lekeareal med mulighet for ballspill nord for tomta inntil Tysklandveien. Tiltaket gir en liten utbygging og vurderes ikke å være relevant i forhold energiforsyning. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses lokale gjennom tiltak som varmepumpe eller lignende

40 Konsekvenser for kommunal økonomi innretninger. (+) Utbygging medfører ikke behov for kommunale tilskudd da infrastruktur i stor grad er på plass. Vann og avløp må løses gjennom private anlegg. Det er mye løsmasser i området og godt egnede forhold for infiltrasjonsanlegg Alternativer: Forslaget gjelder enkelttomt i Hostvedt og er eneste innspill her. Det er ikke vurdert andre alternativer i området. (+) 8 (-) 8 Samlet vurdering: Området er innenfor gul støysone på støyberegninger utarbeidet av Statens vegvesen. Det vurderes at tilfredsstillende støyforhold kan oppnås ved lokale tiltak, eventuelt felles med naboeiendommen(e) i sør. Området anbefales legges inn i høringsforslaget under forutsetning av: Det må gjennomføres en konkret støyvurdering for tomten før utbygging som dokumenterer at støyforholdene ivaretas.

41 INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver området tiltaket Planstatus Kart over området EFTELØT 52B Sommerstad Gnr: 82 bnr. 1, 2, 3, 4 5 og 16 Andre Frellumstad Lia Området ligger øst for riksvei 40 og Lågen, rett sør for Efteløt bru. Det er 19 km til næringsparken på Kongsberg og 500 meter til Efteløt barneskole. Området er vestvendt og ligger i slakt skrånede terreng. Det er utsikt mot sørvest og nordover med Lågen rennende forbi. Nærmeste dagligvarebutikk og post ligger på Skollenborg. Det er fra tiltakshaver sin side utarbeidet en meget enkel skisse. Det er beskrevet et areal for utbygging på ca. 300 dekar som omfatter en utbygging på ca. 150 enheter. Innspillet gir ikke grunnlag for å vurdere konsekvenser ved utbygging. Relevante tema for utbygging er ikke utredet. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Figur: Kartutsnitt av avgrenset område. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, 8. Kunnskapsgrunnlaget. biologisk mangfold Det er i området naturbase ingen kjente sårbare naturtyper i planområdet. I forhold til artsdatabanken er det observert en rekke nær truede arter fuglearter som tårnseiler, stær, strandsnipe, rosenfink, lerkefalk, hønsehauk og varsler i området. Alle observasjonene er imidlertid knyttet til at fuglene er fløyet forbi eller observert i trær eller på bakken i området. Det er ikke observert hekkelokaliteter for disse artene i området. Området er heller ikke anført som viktig oppholdssted for skjul eller matsøk. 9. Føre var prinsippet. Området består av blandingsskog og barskog på middels bonitet samt noe dyrket mark. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere

42 kartlegging og registreringer av truede eller sårbare arter. 10. Samlet belastning. En endret bruk til boligbygging vil i dette området ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Kostnader skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Det forutsettes at en eventuell omdisponering og framtidig bruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Naturressurser Området består av skog av høy bonitetet og en del innmark. - (jord og skogbruk) Geologiske forhold Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU elveavsetninger. Vannressurser Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. Landskap og Tema som går på landskap og grøntstruktur er ikke utredet. grøntstruktur Kulturminner og Det er ikke steingjerder eller andre kjente kulturminner i kulturmiljø området. Området vurderes ikke å være i konflikt med kulturminner/kulturmiljøer. Forurensning og Tema som går på forurensning er ikke utredet. støy Folkehelse Tema som går på folkehelse er ikke utredet. Universell Ikke beslutningsrelevant. utforming Friluftsliv og Tema som går på friluftsliv og rekreasjon er ikke utredet. rekreasjon Næringsliv og Ikke beslutningsrelevant. sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energi-forsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Det er drøye 20 km til Kongsberg sentrum og få avganger med buss til sentrum. Sykkel: Avstand til Kongsberg sentrum og arbeidsplasser gjør at lokaliseringen ikke egner seg for buss. Kollektivtrafikk: Lav frekvens av buss gjør at området ikke kan basere seg på kollektivtrafikk. Konklusjon: Området er i sin helhet bilbasert. Det er ikke trafikksikker skolevei til området. Det er ikke gang- og sykkelvei langs riksveien frem til skolen. Det er ikke beskrevet hvordan trafikksikkerheten løses. Omfang av utbygging er lite utredet. Det er ikke grunnlag for å vurdere denne utbyggingen opp i mot skolekapasitet. Det er pr. i dag ledig skolekapasitet på Efteløt skole. Det er ønskelig å styrke Efteløt som nærsenter. Området ligger nær skolen, men det vurderes at Lågen er en barriere for å tettstedsutvikling. Tema som går på barn og unge er ikke utredet. Men det er beskrevet at tiltakshaver ønsker å avsette plass til lekeplasser innen området. For å komme frem til skoleområdet må barna gå langs riksvei. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tema som går på kommunal økonomi er ikke utredet, annet enn at det er beskrevet at boligområdet koples til kommunens renseanlegg og vannverk på andre siden av veien. - -

43 (-) Tiltaket medfører økt antall brukere innenfor helse- og oppvekst tjenester. Utbygging av infrastruktur i området gir økte driftsutgifter for kommunen. Alternativer: Det vurderes at området på Efteløtmoen er et bedre alternativ for styrking av nærsenter. Samlet vurdering: Omfang av utbygging er lite utredet. Det er en rekke uløste problemstillinger knyttet til forslaget. Det er ikke trafikksikker skolevei. Innspillet anbefales ikke. (+) (-)

44 INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver området tiltaket Bolig 53B Efteløtmoen boligfelt G/Bnr: 45/2 m.fl Opplysningsvesenets Fond og Konsberg Tomteselskap Grunneier Opplysningsvesenets Fond søker i samarbeid med Kongsberg Tomteselskap å tilrettelegge for utvikling av boligområde på eiendommen, gbnr. 45/2 på Efteløt. Området ligger sentralt på Efteløt med gangavstand til skole, samfunnshus og idrettsanlegg. Terrenget er tilnærmet flatt og består av skog og er på 23 dekar.. Det er i dag regulert boligområde på Efteløt med 29 eneboligtomter. På bakgrun av god respons for å kjøpe disse tomtene, er det ønske om å utvide boligfeltet videre i nordvestlig retning på arealet mellom Numedalslågen og fylkesvei 40. Område foreslått til boligformål omfatter ca. 23 dekar og det planleges for eneboligtomter, ca. 18 tomter. Adkomst til området er fra fylkesvei via adkomst til regulert område. Planstatus Kart over området Ligger i C-området. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område med åpning for spredt boligbebyggelse. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt boligfelt på Efteløtmoen. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Vurdering natrurmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi registrert. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er en høy bonitet furuskog og uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og

45 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. (-) Området har høy bonitet og består av furuskog av høy kvalitet. Det er ikke dyrka mark på eiendommen. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU elveavsetninger. Terrenget gir ikke fare for skred eller ras. En høydeforskjell på 15 meter fra planlagt utbyggingsområde og ned til Lågen sikrer området mot å være flomutsatt. Terrenget i området tilsier at endringer i forhold til grunnvann eller nedbørsfelt vil være små og tiltaket har ikke vesentlig betydning for disse temaene. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører vesentlig silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. I videre detaljplanlegging er det viktig å ta vare på grøntkorridorer gjennom området. Det er ikke steingjerder eller andre kjente kulturminner i området. Området vurderes ikke å være i konflikt med kulturminner/kulturmiljøer. Området er sjekket opp i mot Askeladden. (-) Tiltaket har begrenset påvirkning på omgivelsene, men støy som følge av økt trafikk på internveiene vil gi en økt støybelastning. Tiltaket vurderes ikke å ha øvrig forurensningsmessig innvirkning. (+) For folkehelsa har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder, noe som medfører økt fysisk aktivitet. I skogen er det sti og lysløype som blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Universell utforming vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Arealet ligger i områder som i dag er skog. Ved å ta vare på sti og lysløype, samt tilrettelegge for grøntkorridorer, vurderes det som mulig å utøve nærfriluftsliv og rekreasjon i området. - Lite beslutningsrelevans. Det er gangavstand til skole, samfunnshus og idrettsanlegg. Videre er det ca. 7 km til barnehage på Hostvedt. Det planlegges forøvrig barnehage innen eksisterende reguleringsplan for området. Det er ca. 20 km til Kongsberg sentrum (knutepunktet) og ca. 15 km til dagligvarehandel på Hvittingfoss. Det er etablert bussholdeplasser som betjener området, hyppighet av bussavganger er lav. (+) I forhold til skole og barnehage er tiltaket innenfor gang/ sykkelavstand. (-) I forhold til arbeidsplasser og dagligvarehandel er tiltaket bilbasert. Konklusjon: Området er bilbasert. (+) Det er gang- og sykkelvei fra eksisterende boliger og frem til skolen. Trafikksikkerheten ivaretas ved at området knyttes til dette og at det dermed blir sammenhengene gang- og sykkelvei frem til skolen Sosial (+) Området vil sokne til Efteløt skole hvor det i dag er

46 infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi ledig kapasitet. (+) Det er viktig for kommunen å kunne tilby boligtomter også utenfor sentrumsområdene. En utbygging styrker Efteløt som nærsenter og bygger opp under kommunens utbyggingsstrategi. (-) Tiltaket bygger ned grøntområder, men ikke områder som vurderes å ha vesentlig verdi for barn og unge. (+) Området vil gi boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og gode uteoppholdsmuligheter internt i området. Det er gangavstand til skole med ballbaner og lekeareal. Tiltaket gir en begrenset utbygging og vil skje over tid. I forhold til muligheter for alternativ energiforsyning, må dette eventuelt løses gjennom lokale tiltak som varmepumpe eller lignende innretninger. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Det er kommunalt vannforsyningsanlegg i området og kommunalt renseanlegg med ledig kapasitet Alternativer: Forslaget bidrar til å styrke Efteløt som nærsenter. En utbygging her styrker Efteløt som nærsenter og bygger opp under kommunens utbyggingsstrategi. (+) 11 (-) 7 Samlet vurdering: Foreslått utbyggingsområde ligger i nær tilknytning til skole, barnehage og idrettsanlegg. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget.

47 Innspill Nr: Eiendom, tiltakshaver området Bolig Raumyr G/Bnr: 8306/1 og 8217/1 Kommunen ønsker å tilrettelegge for utvikling av boliger på del av eiendommene, gbnr. 8306/1 og 8217/1 på Raumyr. Adkomst etableres fra Olavas vei. tiltaket Planstatus Kart over området Det foreslåtte området er på totalt ca. 11 dekar, fordelt på to områder. Området ligger inntil eksisterende bebyggelse ved Olavas vei. Det er to områder som ønskes utvikles til bolig. Arealet i nord er på ca. 7,5 dekar mens arealet i sør er på ca. 3,7 dekar. Totalt ca. 11 dekar. Mellom disse områdene er det lagt inn grønnkorridor som skal sikre tilgang til nærfriluftsområder. Ca. 11 enheter. Ligger i C-området. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område med vekt på friluftsliv. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt områe for bolig på Raumyr. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er lav til middels bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og

48 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. (-) Området har lav til middels bonitet. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tynn morene. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. Landskapet preges av den skogkledde åsen og området - er delvis bratt. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Det må påregnes terrenginngrep for å etablere adkomstvei og annen teknisk infrastruktur. (+) Mellom utbyggingsområdene er det lagt inn grønnkorridor som skal sikre tilgang til nærfriluftsområder. Områdene har vært del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp, men består i dag av mye furuskog. Dette arealet har ikke høyest verdi for bevaring i kommunens verdivurdering av løkkelandskapet. (-) Ved utbygging av området vil noen av kulturminnene gå tapt. (+) Det legges opp til å i vareta deler av kulturlandskapet ved å lage grønnkorridorer, lekeplasser og lignende der hvor løkkene finnes. Enkelte steingjerder kan muligens innarbeides som eiendomsgrenser. Omfanget av utbygging er liten og det vurderes at ikke tiltaket vil gi støy eller andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. (-) For folkehelsa har det betydning at det finnes tilgang til - grøntarealer og friluftsområder nær boligområdene. Området er benyttet for rekreasjon og friluftsliv for beboere på Raumyr. Ikke beslutningsrelevant. Mellom disse områdene er det lagt inn grønnkorridor som skal sikre tilgang til nærfriluftsområder. Ikke beslutningsrelevant. Adkomsten er fra Olavas vei med ca 2 km til sentrum. Og mindre enn 1 km til barneskole. + Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker Gang: Avstanden vurderes å være for langt unna knutepunktet til å kunne defineres som gangavstand. Sykkel: Det er sykkelavstand til sentrum, høydeforskjeller begrenser sykkelbruk. Kollektivtrafikk: Det er kort vei til buss stopp. Konklusjon: Området vil være delvis bilbasert med en del kollktivreisende og syklende/gående, også avhengig av hvor godt busstilbudet blir. Området vil få en sentral beliggenhet,med kort vei til Raumyr skole og sentrum. (+) TraTrafikksikkerheten vurderes ivaretatt gjennom weksisterende veiforbindelser, via Olavas vei.

49 veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge (+) Område ligger i Raumyr barneskolekrets som etter utbygging har tilstrekkelig kapasitet. Tiltaket er en fortetting innen eksisterende boligbebyggelse på Raumyr. Området er brukt som friluftslivsområde i dag, og er også benyttet av barn og unge. Det er kort vei til skole med lekeområder og ballplass. Det legges opp til sandlekeplass innen planområdet. + Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Alternativ energiforsyning må vurderes som del av den videre prosessen. Tema energiforsyning vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket vil være en privat utbygging uten offentlig tilskudd. Alternativer: I forhold til alternativer vurderes områet som sentralt på Raumyr. Tiltaket er en fortetting innen eksisterende boligbebyggelse på Raumyr. (+) 8 (-) 5 Samlet vurdering: Området har sentral beliggenhet på Raumyr, inntil eksisterende bebyggelse og legges inn i kommuneplan.det forutsettes at området bygges ut med bebyggelse tilpasset terrenget.

50 INNSPILL Bolig Kongsberg Syd/Skrubbmoen Nr: Eiendom området Skrubbmoen Syd/Skrubbmoen G/Bnr: 8233/2 m.fl. I Kongsberg kommunes utbyggingsstrategi er Kongsberg Syd/ Skrubbmoen vedtatt som fremtidig utviklingsområde for byen. Her skal det utvikles en ny bydel med store boligarealer og med tilhørende nærservice og infrastruktur. Området ligger nært hovedveinett og jernbane, og med nærhet til flere eksisterende funksjoner som ungdomsskole, idrettsanlegg ogdagligvareforretning. Store deler av arealet ligger i skogsområdet nord og øst for jernbanetraseen, i forlengelsen av Kongsbergs største boligområde; Gamlegrendåsen. I tillegg er de flatere områdene på vestre delen av Skrubbmoen inkludert i denne utbyggingsretningen. Sør og vest for jernbanen ligger mye av arealet på dyrka mark. Området vest for fylkesvei 87 ligger i sone B. Resten ligger i sone C. Området i øst Styrstu Skollenborg Arealet inngår i et større sammenhengende skogsområde som i dag brukes til både skogsdrift, beitemark for storfe, jakt og friluftsliv. Det går flere turstier gjennom området, og særlig de høyest liggende områdene brukes mye. Området i vest Rud Laugerud - Sliperimoen Ned mot Lågen og den sørlige delen Sliperimoen er det flate skogsarealer. Arealet på Sliperimoen har tidligere vært godkjent som næringsformål. tiltaket Området mellom FV 87 og jernbanen Størsteparten av arealet som ligger mellom fylkesvei 87 og jernbanen er i dag i bruk til næringsformål. Her ligger blant annet en byggevareforretning, et håndverkssenter, Felleskjøpet med flere. Disse arealene er tidligere godkjent som byggearealer og konskvensutredes ikke videre. Utredningsområdet ligger 4 5 km sør for Kongsberg sentrum. Området er delt i to hovedområder av fylkesvei 87 Gomsrudveien og jernbanen: Østlig område (Styrstu Skollenborg) og vestlig område (Rud Laugerud Sliperimoen). I nord grenser området inntil Gamlegrendåsen boligområde og Kongsberg miljøstasjon. I sør avgrenses området mot Skollenborg stasjon, Rudsmoen og fylkesvei 40. I vest avgrenses området mot Lågen, og mot øst grenser det inntil store sammenhengende skogsområder. Utbygging av Sydbyen vil bidra til å binde eksisterende bydeler i sør bedre sammen gjennom nye forbindelseslinjer. Sydbyen blir en ny bydel, men med god sammenheng mot eksisterende bebyggelse på Gamlegrendåsen, Rudsmoen og Kongsgårdsmoen. Området er på ca dekar og vil gi plass for ca til boenheter. Vannforsyning Løsningen er basert på framføring av vann fra kommunens grunnvannsanlegg på Bikjen/Bevertangen. Anlegget dimensjoneres for å kunne forsyne tilstrekkelige vannmengder til ordinært vannforbruk og brannvann på hht 20 l/s og 50 l/s i henhold til PBL. Utbygging av et nytt høydebasseng for kommunen inngår som en viktig del av utbyggingen. Dette bassenget vil være en integrert del av feltutbyggingen og gi stabilt trykk og økt sikkerhet for både Sydbyen og hele Kongsberg vannverk. Planlagt volum på nytt basseng er på 100 m3. Plassering av basseng og dimensjonering av overføringsledninger er verifisert ved hjelp av hydraulisk nettmodell (Epanet). Utbyggingen av vannforsyningen bygger på relativt ny 400 mm PE100 ledning som kommunen allerede har lagt ned i gang- og sykkelveien langs Gomsrudsveien. Avløp Nytt ledningsnett for området bygges ut etter separat system prinsippet. Alt spillvann i området skal overføres til Kongsberg renseanlegg. Det er lagt vekt på å overføre alt spillvannet inn på overføringsledningen rett vest for Laugerud i stedet for å føre store deler av dette sør mot sørlige deler av Skrubbemoen.

51 Overvann I dag er hoveddelen av det aktuell utbyggingsområdet jomfruelig terreng bestående av skog, myr, jorder m.m. Planstatus Området ligger i gjeldende kommuneplan som langsiktigs utbygginsomtråde uten rettsvirkning. Kart over området Figur: Kartutsnitt av forslag til ny utbyggingsretning Kongsberg Syd/Skrubbmoen. Tema Konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Det er gjort undersøkelser i DNs naturbase og artsdatabanken. (-) Av kjente naturverdier i og nær området, er det særlig tre som er verdt å merke seg fordi de har nasjonal eller regional verdi: Lokalitet 45: Skollenborg nord. Naturbeitemark/kulturlandskap med flere rødlistede arter blant annet safransmåfingersopp. Nasjonal verdi, må ikke omdisponeres eller påvirkes. Lokalitet 13. Bråten øst. Kalkskog med rødlistede artsobservasjoner med regional verdi. I randsonen til utredningsområdet. Bør ikke omdisponeres eller påvirkes. Lokalitet 14: Laugerud nord. Rikere sumpskog. Regional verdi. Ligger inne i utredningsområdet. Kun 3 registrerte områder i Kongsberg. Verdifulle naturtype som om mulig bør ivaretas. Positive konsekvenser 0 Negative konsekvenser --

52 Naturressurser (jord og skogbruk) Lokalitet 45 ligger i randsonen for utbyggingsområde og blir ikke direkte berørt. Lokalitet 14 (rikmyr) ligger delvis innenfor området og blir noe berørt. Lokalitet 13, 14A (rikmyr) ligger rett på utsiden av planområdet og blir derfor ikke direkte berørt. Når det gjelder 14 (sumpskog regional) skal denne ivaretas gjennom videre reguleringsplanarbeid. (-) Det er tre landbrukseiendommer som har jordbruksareal som grenser til planområdene i vest. Det er om lag 360 dekar fulldyrka mellom Gomsrudveien og de to planområdene vest for veien. Jorda er klassifisert som god eller særs god jord i Skog og landskap Planområdet i sørvest består for det meste av dyrkbar mark med skog av høy bonitet, området i nordvest delvis av dyrkbar mark og skog av høy bonitet. Erfaringsvis vil en slik etablering medføre at et 1,5-2 meter bredt belte av den tilgrensende dyrka marka gå ut av drift, totalt om lag dekar. Etablering av boligområder her kan legge sterke begrensninger på eventuelt fremtidig husdyrhold. Dersom en legger inn en buffersone på 2 meter mellom dyrka mark og boligtomtene der opprinnelig vegetasjon bevares, vil ulempene for jordbruket avdempes betydelig. Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Det østlige området består for det meste av skog av middels god skog med en del lommer med god skog. Av jordbruksareal øst for veien er det kun 8 dekar innmarksbeite innenfor planområdet. Et mindre område er klassifisert som dyrkbar mark. Området blir brukt delvis som utmarksbeite til storfe av èn bruker. (+) Sand- og grusmassene vest for jernbanene representerer en løsmasseressurs. Totalt volum er ca 12 mill. m3. Massene er dominert av sand med begrenset verdi, og utnyttbart volum er beregnet til ca 1,7 mill. m 3 (NGU 1996). Avsetningen er klassifisert som viktig i sandog grusregistret (NGU). Planlagt utbygging vil i praksis båndlegge hele løsmasseressursen. I forhold til kommunens kjennskap til grus- og sandavsetninger i området, er det grunnvann under de dyrkede arealene på Rud og Laugerud. Det bør undersøkes nærmere omkring kvalitet og mengde, og hvorvidt utbygging på områdene østenfor vil kunne få negativ innvirkning på mengde og kvalitet av grunnvann. Som del av områdeplan bør det derfor gjennomføres en undersøkelse som avdekker om en utbygging i området vil få negativ innvirkning på mengde og kvalitet av grunnvann. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. (+) Landskapsforholdene og terrenget bryter ikke siluetten på østre området (åsen). Området ligger ikke i elvelandskapet og er derfor ikke i konflikt med dette. Elvelandskapet er ivaretatt og langt inn som grøntområde. I videre detaljplanlegging er det viktig å ta vare på grøntkorridorer gjennom området. (-) Innenfor utredningsområdet ligger det fortsatt synlige spor etter gamle Styrstu teglverk som ble anlagt på 1730tallet. Dete er ikke funnet kjente registrereringer automatisk freda kultminner, jfr. Askeladden.

53 Forurensning og støy Fordi området ligger tett på en av innfartsveiene til Kongsberg, fylkesvei 87 Gomsrudveien og nær jernbanelinja, er det gjort en støyvurdering av områdene. Dette er en viktig premiss for kvaliteten på området, og gir føringer for utbygging. Trafikk: Fremskrevet situasjon (År 2040) Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Skollenborgveien Lågendalsveien Gomsrudveien Grosvoldveien Tabell 1: Underlagsdata for veitrafikk, fremskrevet situasjon år Tallene er hentet fra figur 4.5 i «Planbeskrivelse E134 Damåsen Saggrenda» (datert ). (-) Støyberegningene viser at området øst for jernbanen i liten grad blir støyutsatt. Området mellom jernbanen og fylkesvei 87 Gomsrudveien og et belte på vestsiden av fylkesvei 87 Gomsrudveien, vil bli støyutsatt og kreve støyskjerming dersom de skal bygges ut til boligformål. 0 -

54 Fig 9: Støyberegning veitrafikk fremskrevet situasjon med ny E134, ÅDT år Jernbane: Underlagsdata for togtrafikk for dagens situasjon er basert på tall fra Trafikktall 2010 oversikt av Jernbaneverket. Togtyper, hastigheter og årsmidlet antall togmeter i de forskjellige døgnperioder fremkommer som vist i tabell 2 nedenfor. Togtypene har forskjellige støyspektre og dette er tatt hensyn til ved at de faktiske egenskapene for togtypene er modellert inn i beregningsmodellene med riktig lokomotivtype og lengder for togsettene. Togtype Togmeter dag Togmeter kveld Togmeter natt Hastighet BM BM BM

55 EL Gods EL Tabell 2: Benyttede togtrafikktall, innhentet fra «Trafikktall 2010 oversikt» av Jernbaneverket. Fig 10: Støyberegning togtrafikk antall togmeter pr døgn tilsvarende år Støyberegningen viser at områdene i liten grad er påvirket av støy fra jernbanen. Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Tiltaket vurderes ikke å ha øvrig forurensningsmessig innvirkning. (+) Tiltaket legger til rette for boligområder med god tilgjengelighet til friluftsområder og løypenett i områder uten vesentlig trafikkstøy eller annen forurensning. Universell utforming vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. (+) Både områdene på vestsiden og østsiden av jernbanen vil ha god tilgjengelighet til fine turområder med ulike kvaliteter. Gjennom en utbygging på begge sider med planfri kryssinger av hovedveier, vil hele området være knyttet sammen med gang- og sykkelveier som gjør det enkelt å bruke turveisystemet både på Gamlegrendåsen, Skollenborg og langs Lågen

56 De viktigste stiene i og ut av området er registrert og tatt inn i løsningsskissene. Det er viktig at disse sammenhengene blir ivaretatt ved utbygging. Friluftsområdene er allerede mye i bruk i dag, og vil få økt bruk gjennom en utbygging av Sydbyen. De nordligste områdene vil være enkelt å koble sammen med eksisterende lysløype på Gamlegrendåsen, som det kan være aktuelt å utvide sørover i forbindelse med utbygging i Sydbyen. Områdene i vest vil ha tilgang til lysløypene på Kongsgårdsmoen via gangbroen over Lågen, eventuelt med etablering av lysløype også langs østsiden av Lågen mot utbyggingsområdene. Gangbroa over Lågen vil også gi en turvegforbindelse fram til Veungsdalen. Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon (-) Sliperimoen er et viktig nærfriluftsområde for beboerne på Rudsmoen og mye benyttet som dette. Utvikling av en ny bydel med boligbygging, skole, nærservice og med tilhørende infrastruktur vil gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet for hele kommunen. Kollektivtrafikk: Sydbyen er definert som en egen ny bydel, og kommunen har ikke forutsatt at området skal henge sammen med Gamlegrendåsen trafikkmessig. Gode forbindelser for gående og syklende mellom områdene er viktig, men bilatkomst skal løses separat. En viktig premiss for trafikkløsningen er å lage rasjonelle veilinjer som kan sikre mulighet for god bussbetjening. Det er vanskelig å framskrive hva slags busstilbud det vil være mulig å ha i området, siden realisering av en full utbygging ligger frem i tid. Frekvens vil avhenge av både kostnad og kundeunderlag. Pr. i dag er busstilbudet i Kongsberg 80 % finansiert av Buskerud Fylkeskommune. Til sammenlikning er det i Drammen 50/50. Området ligger 4 5 km unna kollektivknutepunktet i Kongsberg sentrum. Med så pass lang avstand kan buss bli et mer foretrukket transportmiddel enn i boligområdene som ligger nærmere sentrum. God frekvens og raske linjer har stor betydning for attraktivitet. 400 meter regnes som maksimal akseptert avstand til busstopp. De fleste boligområdene vil kunne ligge innenfor en slik avstand til pendelrute i Sydbyen. Store høydeforskjeller kan likevel gjøre at områdene som ligger lengst unna ikke prefererer buss, når avstanden er opp mot 400 meter. For områdene som ligger lengst nord og nærmest Gamlegrendåsen, vil trolig bussrutene her være et alternativ, forutsatt at det etableres gode gangveier mellom bydelene. I videre planlegging av området, bør tettere boligformer prioriteres der det ligger godt til rette for bussbetjening. Gang- sykkelveier: Sydbyen ligger godt til rette for å bruke sykkel eller gå til de store arbeidsplassene i Næringsparken og på Arsenalet (ca. 2,5 km). Det er nylig etablert sammenhengende gang- og sykkelvei langs fylkesvei 87 fra Rudsmoen og helt inn til sentrum. Med den nye gangbrua, Bølgen ved Gomsrud, over til

57 Næringsparken vil Sydbyen være godt knyttet sammen med byen største arbeidsplass for de som vil gå og sykle. Også mot Kongsgårdsmoen og Arsenalet er det sammenhengende gang- og sykkelvei som går videre til Saggrenda og til sentrum. Det er forutsatt at alle samleveiene bygges med separat gang- og sykkelvei, og at kryssløsningene mot fylkesvei 87 har planfri kryssing (underganger) for gående/syklende. Gangbro over Lågen: Det er viktig å binde Sydbyen sammen med Kongsgårdsmoen hvor det ligger ungdomsskole, idrettshall og nærmiljøanlegg med lysløyper og planer om ytterligere utvikling av idrettsanlegget. Prinsippskissene viser egnet plassering av gangbro over Lågen, og to mulige trasévalg videre frem mot skole og idrettsanlegg. Kryssingen er lagt med tanke på å få mest mulig rasjonelle ganglinjer frem til Kongsgårdsmoen, kortest mulig brospenn og egnet areal med omtrent like høyder på begge sider av Lågen. Det er stor høydeforskjell fra Lågen og opp til platået på Kongsgårdsmoen (ca. 40 meter), og det er vanskelig å få til stigningsforhold som er bedre enn 1:10. Det vil si at gangveien ikke vil ha universell utforming med de traséene som er foreslått. For å oppnå stigningsforhold ned mot 1:20, måtte traséen gjøres vesentlig lengre for å ta høydeforskjellene. Det er vanskelig å gjøre dette uten å komme i konflikt med/ krysse etablert lysløype (uheldig i forhold til brøyting vinterstid), og det er en ulempe hvis traséen oppleves som "omvei" i stedet for å gå i en rettere linje. Slik traséene er foreslått, vil de i sin helhet ligge sør for lysløypa slik at man unngår kryssing. Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebygge Barn og unge I forbindelse med utredning av alternative utbygginsgretninger, TØI 200x, er konklusjon at kun Kompaktbyen er ideell i forhold til transportarbeide og mulighet for miljøvennlig transport. De alternative utbyggingsretningene Bevergrenda og Gamlegrendåsen øst er vurdert på samme nivå av TØI som Kongsberg syd/ Skrubbmoen. Det skal bygges ut en ny bydel hvor trafikksikkerhet og trafikksikker skolevei må vurderes som del av områdeplan. Det furutsettes at dette blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom dette arbeidet. Det vurderes at forhold rundt trafikksikkerhet og trafikksikker skolevei er løsbart. Utvikling av ny bydel på Skrubbmoen Syd vil kreve ny skole når utbyggingen får et visst omfang. Kongsgårdmoen skole har kapasite ttil å løses første del av barneskolebehovet Det skal bygges ut en ny bydel med boligbebyggelse, skole, nærservice og med tilhørende infrastruktur. Det er eksisterende bebyggelse på Rudsmoen. + 0 Det skal bygges ut en ny bydel hvor forhold til barn og unge må vurderes som del av områdeplan. Det vurderes at dette er forhold som er løsbart og at barn og unges interesse ivaretas gjennom videre planlegging. + 0

58 Energiforsyning Strøm: Området er tidligere vurdert av EB nett i en mulighetsstudie fra Utdraget nedenfor er hentet direkte fra dette notatet: Utbyggingsområdet Skrubbemoen ligger plassert mellom Gomsrud transformatorstasjon og Labro transformatorstasjon. Området ligger gunstig i forhold til forsyning fra Labro som også har kraftproduksjon. Det er kort avstand fra Labro til utbyggingsområdet som er gunstig i forhold til nye kabler/ kabeltrase frem til utbyggingsområdet. Kabeltrase fra Gomsrud kan etableres langs gangvei eller langs Lågen EB nett har en 66 kv linje som krysser Lågen i området hvor ny gangbro er vist på prinsippskissene. Det er planer om å bygge om denne til 132 kv. Statens strålevern har satt et anbefalt utredningsnivå for magnetfelt ved nye bygg og høyspentanlegg til et årsgjennomsnitt på 0,4 µt. For 132kV linje med en last på 400A er det oppgitt en avstand på 40 meter fra ytterste fase for å komme under verdien på 0,4 μt. På prinsippskissene er avstand fra midt linje til grense utbyggingsområde ca. 50 meter. Utbyggingsområdet vil med dette ligge i tilstrekkelig avstand med tanke på magnetfelt. Ved detaljert plassering av gangbroen over Lågen, bør den tilpasses minst 4 meter unna mast for 66 / 132 kvlinjen. Broen bør ikke legges i spennet der linjen krysser elva. Konsekvenser for kommunal økonomi Energibrønner: Det antas at det er betydelig mektighet av vannførende løsmasser i området mellom Laugerud og Lågen, dvs. den vestligste delen av planområdet, men det er ikke utført boringer i dette området som kan verifisere antagelsen. Det forutsettes at kommunen tar kostnader for overordna teknisk infrastruktur. Utbyggingen vil på sikt generere behov for ny barneskole. Alternaiver: I Kongsberg kommunes utbyggingsstrategi er Kongsberg Syd / Skrubbmoen vedtatt som fremtidig utviklingsområde for byen. Her skal det utvikles en ny bydel med store boligarealer og med tilhørende nærservice og sosial infrastruktur. Dette alternativet er vurdert opp i mot Bevergrenda og Gamlegrendåsen øst. Samlet vurdering: Området som utbyggingsområde er ikke ideelt på grunn av at deler av dette er bilbasert og at det ligger inntil dyrka mark. Totalt sett er utbyggingsretning sør/øst det alternativet som gir minst samlede negative konsekvenser. Området anbefales under følgende forutsetninger: Det avsette 2 meter buffersone mellom dyrka marka og byggeområdene. Avgreningen av byggeområdet gjøres slik at dyrka mark på vestsiden av fylkesvei 87 ikke bygges ned. Som del av områdeplan må det gjennomføres en undersøkelse som avdekker om en utbygging i området vil få negativ innvirkning på mengde og kvalitet av grunnvann. De nevnte lokalitetene (lokalitet 45 - Skollenborg nord, Lokalitet 13 Bråten øst og Lokalitet 14 - Laugerud nord) skal ikke bygges ned og må ivaretas i det videre reguleringsplanarbeidet. Det skal utarbeides en områdeplan for helhetlig utbygging. (+) 15 (-) 12

59 INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver området tiltaket Planstatus Kart over område FRITIDSBOLIG 2F SKRIM OMHOLTFJELL G/Bnr: 42/5 Henning Pedersen Henning Pedersen ønsker å tilrettelegge for fritidsbolig ved Omholtfjell på Skrim. Området er på ca. 12 dekar og lokalisert inntil vei på to kanter (øst og nord). Veien på Østsiden er i dag adkomstvei til Omholtseterknatten Hyttefelt, og vil også bli adkomstvei til Fjellseterlia Hyttefelt (jf R343). Terrenget er grunnlendt og består av lav bonitet skog. Feltet ligger nede i terrenget med høydedrag omkring seg på alle kanter bortsett fra nord-nordøst. Vest for feltet går en viktig skiløype. Avstand til dagens skiløype er ca 50 meter. Avsatt område er på ca 12,5 dekar. Det planlegges for høy standard med innlagt vann og vann. Det legges opp til høy sanitær teknisk standard med innlagt vann og vannklosett. Det skal bores etter vann. Avløp føres til eksisterende renseanlegg som har kapasitet. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område. Figuren viser området. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er en lav bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen

60 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Området er lav bonitet og vurderes å ha liten verdi med hensyn til skogbruk. Det er ingen kjente geologiske ressurser i området. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tynn moreneavsetning. Terreng og grunnforhold gir ikke fare for skred eller ras. Grunnforholdene i området tilsier at grunnvann og nedbørsfelt ikke påvirkes som følge av en utbygging her. (+) Landskapsforholdene og terrenget tilsier at utbyggingen ikke medfører silhuettvirkning eller negativ fjernvirkning av området. Det er ikke steingjerder eller kjente kulturminner i området, jfr. Askeladden. Ut ifra kjent kunnskap vurderes ikke området å være i konflikt med kulturminner/ kulturmiljøer. Tiltaket vurderes ikke å ha støy eller annen forurensningsmessig innvirkning. Det er heller ikke støy fra omgivelsene. Tema folkehelse vurderes å ikke være beslutningsrelevant for dette tiltaket. Det legges ikke opp til universell utforming. Dette anses ikke å være beslutningsrelevant for dette tiltaket. Arealbruksendringen berører ikke muligheter for å fremdeles utøve friluftsliv og rekreasjon i området. For utviklingen på Skrim er det viktig med flere brukere. Dette styrker grunnlaget for et godt sti- og løypenett tilgjengelig for allmennheten. I tillegg bedrer dette grunnlaget for gode tjenester til hytteeierne som vedlikehold av veier, gode avløpsløsninger til lavest mulig pris og lokal verdiskaping. Etablert veisystem i området benyttes. Betydningen av utbyggingen vurderes som liten. Adkomstveien fra Digerhaug parkering er ikke åpen for allmenn ferdsel med bil, men er låst med bom. Eventuelle trafikksikkerhetstiltak på Digerhaugveien tas opp i reguleringsplan. På Digerhaugveien er det tidligere gjennomført sikringstiltak langs veien. Tema sosial infrastruktur vurderes å ikke være beslutningsrelevant for tiltaket. I forhold til tettstedsutvikling er dette området knyttet opp i mot områder med allerede etablert/planlagt hyttebebyggelse og etablert infrastruktur. Arealbruksendringen berører ikke barn og unges oppvekstvilkår. Ledningsnettet på Skrim Omholtfjell er gjenstand for oppgradering. Det er primært de eldre delene av

61 Konsekvenser for kommunal økonomi strømnettet som ikke har stor nok kapasitet. Til dette området må det uansett legges nye strømkabler fra Digerhaug Parkering - alternativt fra Fjellseterlia utbyggingsområde dersom det bygges ut parallelt. Alternativ energi er ikke vurdert. Tema energiforsyning vurderes å ikke være beslutningsrelevant for tiltaket. Kommunen engasjerer seg lite innen områdene for fritidsbebyggelse utover at det tas betalt for kommunale tjenester og at hytteeierne pålegges eiendomsskatt. Alternativer: Alternative områder i forhold til hyttebebyggelse er vurdert som del av silingsprosessen. Dette området ved Omholtfjell på Skrim er valgt fordi det ligger inntil eksisterende hyttebebyggelse og i et område som er prioritert for utbygging. (+) 2 (-) 0 Samlet vurdering: Tiltaket har lite utstrekning og gjelder bare en utbygging på ca. 12,5 dekar. Innspillet vurderes å være lite konfliktfylt og foreslås legges inn i høringsforslaget.

62 INNSPILL Adkomst Esco Nr: 2N ESCO Kongsberg AS Eiendom G/Bnr: 8513/2 Kongsberg Esco AS ønsker at trase for ny atkomstvei til næringsområdet deres på Gomsrud tas området inn i kommuneplanens arealdel. Bedriften har i dag en dårlig atkomstvei med en bratt bakke ned fra Gamle Gomsrudvei. Særlig om vinteren er den bratte bakken og krysset et problem for de største bilene. Inn- og utkjøring for de største bilene kan bare skje fra nord på grunn av kryssutformingen. Dette betyr at all trafikk med store biler, og mye av personbiltrafikken, knyttet til fabrikkområdet går gjennom bolig- og nærmiljøområdet på Gomsrud. tiltaket Kongsberg Esco AS ønsker ny adkomst til virksomheten. Bakgrunnen for dette er å få en bedre adkomst til fabrikken og bedre trafikksikkerheten langs Gamle Gomsrud vei ved at trafikken kan gå sørover i stedet. Det legges i høringsforslaget ut 2 alternative adkomstmuligheter. Dette er adkomst langs Lågen og adkomst ved EB nett sin eiendom opp til Gomsrud vei. Forslag til adkomst ved EB nett sin eiendom legges på Esco sin eiendom, et areal som allerede er regulert til næringsformål. Dette alternativet konsekvensutredes ikke. Planstatus Kart over området Alternativet langs Lågen blir bygget på mur, slik at den ikke kommer i konflikt med Lågen. Adkomsten vil berører boligeiendom i sør som ikke er positive til tiltaket. Ca. 200 meter vei. Figuren viser området Esco Kongsberg AS. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. Det er likevel et spørsmål om det er elvemuslinger langs elvebredden. Dersom tiltaket berører Lågen, må dette utredes i detaljplanleggingen. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er lav bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser.

63 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av Lågen. Alternativet langs Lågen berører ikke jord- eller skogbruksinteresser. Grunnforholdene langs Lågen er her ifølge løsmassekart fra NGU Bresjø- innsjøavsetning. Det legges opp til mur som ikke vurderes å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. Dersom tiltaket berører Lågen, må det vurderes om dette påvirker vannstanden. En mur langs Lågen vil være godt eksponert fra vest. Dette vurderes som en negativ konsekvens og må få spesiell fokus i arbeidet med reguleringsplanen. Det må som del av reguleringsplanen utarbeides en landskapsanalyse hvor muren og dens eksponering får spesiell fokus. Det er ikke mulig å gå eller sykle langs Lågen på denne strekningen i dag. Det er ikke steingjerder eller kjente kulturminner i området, jfr. Askeladden. Ut ifra kjent kunnskap vurderes ikke området å være i konflikt med kulturminner/ kulturmiljøer. Trafikken forflyttes fra Gamle Gomsrudvei til adkomsten langs Lågen. Dette gir bedre støyforhold langs Gamle Gomsrudvei. Det må vurderes om en flytting av veien vil påvirke støyforholdene på andre siden av Lågen, i vest. Det må som del av reguleringsplan gjennomføres en utredning av støy som ser på disse forholdene. - + Det vurderes at adkomstvei langs Lågen slik denne er beskrevet ikke vil medføre andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. Folkehelse Ikke beslutningsrelevant. Universell Ikke beslutningsrelevant. utforming Friluftsliv og Tema friluftsliv og rekreasjon vurderes ikke å være rekreasjon beslutningsrelevant for tiltaket. Næringsliv og Ny adkomst inn til området vil bidra til å sikre drift av + sysselsetting virksomheten på eksisterende lokalisering. Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) I reguleringsplan 372R E134 Damåsen-Saggrenda vurderes det å flytte rundkjøringen ved Gamle Gomsrudvei 50 meter sørover. Det vil medføre en annen kopling mellom Gamle Gomsrudvei og E 134. Vegvesenet vil trolig ikke akseptere egen arm fra Esco og inn på rundkjøringen. Det er ikke utredet hvordan dette løses. - Det vurderes at trafikksikkerheten bedres vesentlig ved at + eksisterende trafikk som belaster Kongsberg Esco langs Gamle Gomsrudvei forflyttes. Gamle Gomsrudvei blir vesentlig mer trafikksikker ved at tungtransporten forflyttes. Dette gir sikrere vei for beboerne i området og skolebarna. Ikke beslutningsrelevant. Tettsteds- Ikke beslutningsrelevant.

64 utvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Tiltaket vil ikke påvirke barn og unges oppvekstvilkår. Energi-forsyning Ikke beslutningsrelevant. Konsekvenser for kommunal økonomi Utbyggingen skjer privat uten offentlig tilskudd. En adkomst langs Lågen vil være en privat vei som ikke påvirker kommunal økonomi. Samlet vurdering: Høringsforslaget til kommuneplan legges ut med 2 alternative adkomstmuligheter til Esco Kongsberg AS med de negative følgende adkomst langs Lågen kan gi. (+) 6 (-) 5 De to alternativene er adkomst langs Lågen og adkomst ved EB netts eiendom opp til Gamle Gomsrud vei. Forslag til alternativ ligger dels på på Esco sin og dels på EB nett sin eiendom, et areal som allerede er regulert til næringsformål.

65 INNSPILL Nr: Eiendom, tiltakshaver området Næring 3 N Stengelsrud Uttaksområde grusmasser G/Bnr: 143/1 Kjell Fulsås i Stengelsrud ferdigbetong Stengelsrud ferdigbetong ved Kjell Fulsås ønsker å tilrettelegge for uttak av grus på sin eiendom, gnr. 143 bnr. 1 på Stengelsrud. I områdene ved Sevlemoen er store deler av naturlige grusmasser tatt ut og områdene er nå avsatt til industriområde. På vestsida av veien er det imidlertid en vesentlig grusressurs som ikke er tatt ut. Arealene tilhører Statskog. Det er boligbebyggelse vest for området mot Jondalselva. Minste avstand til bebyggelse er ca. 225 meter. På industriområdet Sevlemoen er betongblandeverket den eneste bebyggelsen. Minste avstand til Jondalselva er ca. 250 meter fra foreslått uttaksområde. Minste avstand til nærmeste bekk er ca. 130 meter. Adkomst til området i dag er via vei til Auensplass. Området er i hovedsak en flat mo hvor furuvegetasjonen har vært dominerende. Området er nylig uthugget. tiltaket Området avgrenses av Fylkesvei 40 mot øst og utgjør et naturlig skille i grunnforhold mot vest og nord. I nord er det i tillegg ei høyspentlinje som begrenser arealet. Det er i tilknytning til etablert høyspentlinje avsatt et areal til mulig utvidelse av kraftnettet. Dette legger begrensninger på eventuell byggeaktivitet i området men vurderes ikke å berøre et uttak av masser såfremt området istandsettes på en hensiktsmessig måte i etterkant av ferdig uttak. Omfanget av arealet som antas å kunne utnyttes til uttak av grusmasser er på ca. 16 dekar. Det er tatt graveprøver i området og det ble funnet grusmasser ned til minst 8 meters dybde flere steder i området. Uttaksmengde i området antas å være mellom m 3. Planstatus Kart over området Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt masseuttak.

66 Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi registrert etter Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er en middels bonitet blåbær granskog uten kjente miljøverdier av nasjonal eller regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging eller undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Området har middels bonitet. Tiltaket er av liten utstrekning og vurderes å ha begrenset negativ konsekvens for skogbruksnæringen. Det er ikke dyrket mark innen området. (+) Området er vist på NGU sine kartsider som en viktig grusressurs. Det er grusmasser av høy kvalitet i området. Dette er grusmasser som kan benyttes til betongproduksjon og er særlig etterspurt i markedet. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha negative konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Uttak av grusmasser vil medføre at området blir ei grop. Det er hensiktsmessig å fylle igjen uttaksområdet med rene masser før tilrettelegging for etterbruk. Det må legges inn et areal til skjermbelte mot fylkesvei 40 på 20 meter. Topplag med jord kan legges opp som voll mot veien for å skjerme for innsyn. Vollen bør plantes til. Ved anlegg av voll mot veien vil det være begrenset innsyn til området. Det er ikke steingjerder eller kjente kulturminner i området, jfr. Askeladden. Ut ifra kjent kunnskap vurderes ikke området å være i konflikt med kulturminner/ kulturmiljøer. (-) Uttak i området vil medføre noe støy i forbindelse med uttak og transport av masser. Støynivået vil bli pålagt å være innenfor miljøverndepartementets retningslinjer Uttak vil ikke medføre andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. Folkehelse For folkehelse har det betydning at det finnes tilgang til grøntarealer og friluftsområder nær boligområder. Vi kjenner ikke til at det aktuelle området er i aktivt bruk som rekreasjonsområde. Støy fra tiltaket kan redusere rekreasjonsverdien i nærliggende område. Dette vurderes som minimalt, da massene ikke skal bearbeides på området. Universell Universell utforming vurderes ikke å være

67 utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi beslutningsrelevant for tiltaket. Området er lite brukt som friluftslivsområde i dag. Arealet ligger tett på hovedvegen og er ikke et naturlig oppholdssted for rekreasjon og friluftsliv. (-) Likevel vil naturområder gå tapt her og mulige rekreasjonsmuligheter vil bli redusert. Tiltaket vil styrke etablerte arbeidsplasser ved Stengelsrud ferdigbetong hvor det i dag er sysselsatt 3 årsverk. Det er planlagt å transportere massene over fylkesvegen til etablert betongblandeverk på Sevlemoen. Tiltaket vil medføre økt trafikk til området, og behov for kryssing av fylkesvei 40 for å frakte massene til betongverket på Sevlemoen. Veinettet til og fra området har god standard og kapasitet. Det skal etableres ny adkomst til industriområdet på Sevlemoen i tråd med vedtatt reguleringsplan for området. Det er busslomme ved avkjørsel til området som blir benyttet av de få beboerne i området (3 bolighus). Det planlegges at adkomsten til masseuttaket vil være felles de første 50 meter med disse bolighusene. For å ivareta trafikksikkerheten forutsettes det imidlertid at adkomsten til masseuttaket tar direkte av ved innkjøringen til boligfeltet for å unngå felles adkomstvei med boligfelt. Alternativt må det vurderes om det skal etableres egen adkomst til masseuttaket. Det er her rett strekning langs riksvei 40 og god sikt i begge retninger. Det vurderes at trafikksikkerheten for området ikke vil svekkes i særlig grad som følge av tiltaket. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til skolekapasitet i området. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til tettstedsutvikling i området. Utbygging i området vil ikke ta i bruk områder som benyttes i særlig grad av barn og unge. Det må gjennom reguleringsplan for området vurderes hvordan trafikksikkerheten i forhold til skolebarn skal ivaretas. Dette er vurdert under tema «trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg». Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til energiforsyning i området. Utbygging medfører ikke behov for kommunale tilskudd. Det vil ikke bli etablert bebyggelse i området som har behov for vann og avløpsløsninger. Alternativer: I forhold til alternativer er det få andre områder som har grusmasser av så høy kvalitet som dette arealet. Dette er grusmasser som kan benyttes til betongproduksjon og er særlig etterspurt i markedet. Når dette vurderes opp i mot transport, er det ingen andre områder enn dette som vurderes som aktuelt da Stengelsrud ferdigbetong ligger nært dette arealet. (+) 4 (-) 6 Samlet vurdering: Området er vist på NGU sine kartsider som en viktig grusressurs. Det er grusmasser av høy kvalitet i området som kan benyttes til betongproduksjon.

68 Området har gode adkomstforhold og er lokalisert i tilknytning til hovedvei, og ligger nær anlegg for videreforedling til betong og allerede godkjente industriområder. En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Området bør derfor tilbakeføres til landbruk eller eventuelt tilrettelegges for industri i samsvar med industriområdene i øst etter uttak. Uttak av grusmasser medfører noe støy. Aktiviteten i området er begrenset til bruk av maskiner, gravemaskin, dumper etc. Massene vil bli fraktet over veien til betonganlegget innenfor planen for Sevlemoen. Ny adkomst til industriområdet i tråd med reguleringsplanen skal etableres i nær framtid, og det må vurderes i det videre planarbeidet hvordan en best løser utfordringen knyttet til kryssing av fylkesveien. Utfordringer knyttet til kryssing av fylkesveien vurderes gjennomførbart. Veinettet til og fra området har god kapasitet og det skal etableres ny adkomst til industriområdet på Sevlemoen i tråd med vedtatt reguleringsplan for området. På fylkesvei 40 forbi området er det rett strekning og fartsgrense på 60 km/t. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Det må gjennomføres en støyvurdering for uttaket som del av reguleringsplanen. Det må legges inn et areal til skjermbelte mot fylkesvei 40 på 20 meter. Topplag med jord bør legges opp som voll mot veien for å skjerme for innsyn og vollen bør plantes til. For å ivareta trafikksikkerheten må adkomsten til masseuttaket ta direkte av ved innkjøringen til boligfeltet, alternativt må det vurderes om det skal etableres egen adkomst til masseuttaket.

69 Innspill Nr: Eiendom, tiltakshaver området Næring 5N Diseplass G/Bnr: 133/2 og 5 Bever Utvikling AS Bever Utvikling AS ønsker å tilrettelegge for utvikling av næring på Diseplass. Foreslått område er del av gnr. 133 bnr. 2 og del av gnr. 133 bnr. 5. Begge eiendommene omfattes av tinglyst opsjonsavtale med Bever utvikling AS. Området ligger ca. 3 km øst for Kongsberg sentrum, ved Aas kafê. En mindre del av området ligger mellom dagens og nye E 134, mens størstedelen av arealet ligger sør for ny E 134. Området er i stor grad dekket av barskog og det er noen mindre bekkedrag og myrer. Aas kafê ligger i den vestre delen av området. Småbruket Diseplass er fraflyttet og ligger litt lenger øst. Fremtidig hovedvei, ny E 134 går gjennom eiendommene og deler planområdet i to. Langs E 134 ligger et restriksjonsområde med en bredde på 400 meter. Adkomst inn til området vil skje fra ny E 134. tiltaket Planstatus Kart over området Det foreslåtte området er på 292 dekar. Planområdet øst for ny E 134 ønskes etablert til næringsformål hovedsaklig C-næringer. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. I den sydlige delen av området ligger en skravur som viser at friluftsliv er dominerende. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt næringsområde Diseplass Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser

70 Naturmiljø, Det er MiS-registreringer i vestre del av området i biologisk mangfold Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. Registreringen omfatter eldre barskog som omfatter området «Haurevatna» og skogsarealet mellom disse og eksisterende E Haurevatna ligger sør for planområdet (store og lille Haurevann). I følge artsdatabanken er det rødlistearter innen området. Safranfingersopp er en sårbar art, mens soppene gramskjellpigg og hvit krølltopp er livskraftige. Videre er det vist en trekkvei for elg ca. 1 km øst for avkjøringen Majorplassen/Diseplass. (-) Tiltaket vil redusere leveområdene for dyre- og planteliv i området. Naturressurser (-) Området har lav til middels bonitet. Tiltaket vurderes å ha (jord og skogbruk) middels negativ konsekvens for skogbruksnæringen. Det er dyrket mark innen området, ca. 3,5 dekar som er oppgitt å ha god jordkvalitet (kilde: skog og landskap). Geologiske forhold Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU moreneavsetninger. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Vannressurser Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha negative konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Terrenget i området er småkupert og vegetasjonen består i stor grad av barskog. Terrenget ligger m.o.h. For å redusere fjernvirkningen, må det anlegges skjermbelte mot ny E 144. Topplag med jord kan legges opp som voll mot veien for å skjerme for innsyn. Vollen bør plantes til. Ved anlegg av voll mot veien vil det være begrenset innsyn til området. Småbruket Diseplass ligger innenfor området. Dette er en gammel husmannsplass fra 1700 tallet. Våningshuset med eldste del fra 1816 er mye ombygd. Bryggerhus og driftsbygning er autentiske. Småbruket er SEFRAKregistrert, men i svært dårlig forfatning. Bygningsmiljøet/tunet vurderes å ha liten verneverdig verdi og bør kunne rives. (-) Etablering av næringsområde nær ny E 134 vil medføre støybelastning. Forventet trafikkbelastning i 2040 er ådt på Det legges til grunn at støyberegninger for ny E 134 forbi området kan benyttes. Dersom det bygges skjermbelte (voll) mot riksveien, vil dette også kunne virke som en støyskjerm (i tillegg til å redusere fjernvirkninger av en utbygging). - - Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Uttak vil ikke medføre andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. (-) For folkehelsa har det betydning at det finnes tilgang til grøntarealer og friluftsområder nær boligområdene. Området er viktig for rekreasjon og friluftsliv for beboere på Gamlegrendåsen og byens befolkning forøvrig. (+) Det legges opp til universell utforming i det videre planarbeidet. Området er mye brukt som friluftslivsområde i dag. Det er flere turstier i området rundt Haurevanna som er mye benyttet både sommer og vinter. Mellom Aas kafê og Majorplassen går det en grusvei som er viktig adkomst til - - -

71 Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energi-forsyning Konsekvenser for kommunal økonomi områder hvor det utøves friluftsliv og aktiviteter knyttet til Stall-K ridesenter og hundeklubben. (-) Viktige naturområder og rekreasjonsmuligheter kan gå tapt. (+) Selv om området avsettes til område for C-næringer, kan en utvikling av Diseplass gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet i kommunen. (+) Adkomstmulighetene er gode, med adkomst fra ny E 134. Området vil få en sentral beliggenhet, inntil ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. Området vil ikke ha betjening med bybuss. (+) Trafikksikkerheten vurderes ivaretatt gjennom utarbeiding av reguleringsplan for ny E 134, reguleringsplan 372R E134 Damåsen-Saggrenda. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til skolekapasitet i området. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til tettstedsutvikling i området Området er mye brukt som friluftslivsområde i dag, og er også benyttet av barn og unge. (-) Viktige naturområder også for barn vil gå tapt, selv om avstanden fra Gamlegrendåsen vurderes å være noe stor for lekeområder for barn. Alternativ energiforsyning må vurderes som del av den videre prosessen. Tema energiforsyning vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket vil være en privat utbygging uten offentlig tilskudd. 0 Alternativer: I forhold til alternativer, må forslaget vurderes opp mot andre områder som kan benyttes til C næring og som ligger i samme del av kommunen. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen nordøst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene legges ut som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. Samlet vurdering: Området har sentral beliggenhet, inntil ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. En utvikling av Diseplass kan gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet i kommunen. Området har gode adkomstforhold direkte fra ny E 134 og trafikksikkerheten vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom utarbeiding av ny reguleringsplan for ny E 134, reguleringsplan 372R E134 Damåsen-Saggrenda. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Formålet for området er C-næringer. For å redusere fjernvirkningen og redusere støy fra riksveien, må det anlegges skjermbelte mot ny E 134. (+) 9 (-) 14

72 Innspill Nr: Eiendom, tiltakshaver området Næring 6 N Toppen Næringsområde G/Bnr: 134/2 Toppen Eiendom AS Toppen Eiendom ønsker å tilrettelegge for videreutvikling av områdene på Toppen for næring. Området utgjør del av eiendommen gnr. 134 bnr. 2. Området eies av Per Henning Ruud, som Toppen Eiendom har avtale med. Området ligger ca. 2 km øst for sentrum. Området som følger eiendomsgrensene avgrenses som vist på kart nord for dagens næringsområde på Toppen og sydøst for vegen til Majorplassen. Det har kommet inn et justert innspill hvor området foreslås delt inn i 3 deler: Del 1: Nord for Drammensveien: - Nord for nåværende næringsområde på Toppen avgrenset av veien til Basserudåsen motorbane i øst - 55 dekar. - Området mellom Drammensveien og veien til Basserudåsen motorbane - 55 dekar. Del 2: Mellom Drammensveien og planlagt E dekar. Del 3: Mellom planlagt E134 og ca. 180 m øst for vegen til Majorplassen 44 dekar. Arealet som ligger på mellom 220 til 250 moh. er for en stor del bevokst med furuskog, men det er hogd mye i den delen som ligger mellom Basserudåsen motorbane, adkomstvegen til motorbanen og E134. Det er også hogd mye på naboeiendommer. Boniteten er lav til middels. Planlagt E134 vil gå gjennom innspillsområdet. Adkomst til den nordre delen vil sannsynligvis skje ved at det etableres en ny avkjøring fra det nåværende næringsområdet iht gjeldene kommuneplan. Denne vil kunne erstatte avkjøringen til Basserudåsen motorbane og gi adkomst både til motorbanen og det planlagte næringsområdet. De to delområdene sør for E134 kan knyttes til denne via veien til Majorplassen. tiltaket Planstatus Det foreslåtte området fra utbygger er på totalt ca. 223 dekar. Det er ønske om å legge til rette for næringsetablering i de delene av området som er egnet til det. Dette betyr at næringsetableringen må ta hensyn til planlagte vegprosjekter, landskapselementer m.m. Det er ønskelig å etablere næring som kan supplere høyteknologiindustri, både med logistikk og produksjon. I tillegg ønsker man å vurdere en proffpark for bygge- og anleggsnæringen. Det foreligger ikke ønske om detaljvarehandel. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område med friluftsinteresser. Det er båndlagt en korridor for E134. Innenfor området inngår en del i reguleringsplan for ny E134, som også omfatter en del av det øvrige vegnettet. Det er satt av anleggsbelter hvor arealene skal tilbakeføres til LNF. Det bør vurderes om deler av disse arealene kan omreguleres slik at det legges til rette for næring når veganlegget er avsluttet. En mindre del av arealet inngår i reg. plan 184 Gang- og sykkelveg til Soho. Her er også dagens adkomst til Basserudåsen innregulert. Denne bør omreguleres hvis det skal etableres ny felles adkomst.

73 Kart over området Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt næringsareal på Toppen. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, Det er ikke registreringer innenfor området i direktoratet for biologisk mangfold naturforvaltning sin naturbase. Naturressurser (jord og skogbruk) Tiltaket vil berøre arealer mellom inngrep, og vil dermed i liten grad redusere leveområdene for dyre- og plantelivet lokalt. Det går en liten bekk gjennom området. (-) Området har lav og middels bonitet. Tiltaket vurderes å ha liten konsekvens for skogbruksnæringen. En del av området er nylig hugget ut. Det er ikke dyrket mark innen området. Geologiske forhold Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU moreneavsetninger. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Vannressurser Landskap og grøntstruktur Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Inngrepene vil skje i arealer som ligger inneklemt mellom andre inngrep og infrastruktur, og har liten verdi som grønnstruktur. Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Området er eksponert og vil ligge langs inngangsporten til Kongsberg. Det er noe krevende terreng med høydeforskjeller innen området. God terrengtilpasning og god estetisk utforming er derfor viktig. Dette er krevende i dette området. Terrenget i området er altså småkupert og vegetasjonen består i stor grad av barskog. Det er registrert steingjerde, skjerp og rydningsrøyser i eller like ved planområdet. Objektene er ikke fredet. Det er ikke vurdert hvilken verdi kulturminnene har eller hvordan de vil bli påvirket av den planlagte utviklingen. (-) Etablering av næringsområde her vil komme i konflikt med støysone for motorsportbanen. Det må vurderes om det er nødvendig å etablere støyskjerm mot denne. Tiltaket i seg selv (C næringer) vurderes ikke å generere

74 Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon støy. Det vurderes at en utbygging her til næringsformål ikke vil føre til andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. (-) For folkehelse har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder som medfører økt fysisk aktivitet. Tiltaket vil ikke ha negativ innvirkning på folkehelse, da arealene som tas ut ikke er vesentlig benyttet som tureller oppholdsområder. (+) Det legges opp til universell utforming i det videre planarbeidet. (-) Området er lite brukt som friluftslivsområde i dag. Arealet ligger tett på hovedvegen og er ikke et naturlig oppholdssted for rekreasjon og friluftsliv. Når den nye E134 kommer vil arealene rundt denne bli lite attraktive for friluftsliv og rekreasjon. Sti ved Toppen krysser i ytterkant i området i nord. Veien til Majorplassen og sti i terrenget i den sydlige delen blir brukt til friluftsliv/rekreasjon. Det går skiløype gjennom området. (+) Selv om området avsettes til område for C-næringer, kan en utvikling av Toppen gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet i kommunen. (+) Området vil få god tilgjengelighet med bil, siden det vil ligge nær planlagt kryss på E134. God kollektivbetjening forutsetter at det opprettes en bussrute mellom Kongsberg sentrum og planområdet. + + Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energi-forsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Adkomster og avkjøringer er antydet i innspillet, uten at dette er nærmere drøftet. Dette må imidlertid vurderes nærmere som en del av planprosessen. (+) Trafikksikkerheten vurderes ivaretatt gjennom utarbeiding av reguleringsplan for ny E134, 372R E134 Damåsen-Saggrenda. Drammensveien vil med ny riksvei avlastes og generere mindre trafikk. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til skolekapasitet i området. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til tettstedsutvikling i området. Utbygging i området vil ikke ta i bruk områder som benyttes i særlig grad av barn og unge. Alternativ energiforsyning må vurderes som del av den videre prosessen. Tema energiforsyning vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket vil være en privat utbygging uten offentlig tilskudd. Alternativer: (+) 6 I forhold til alternativer må forslaget vurderes opp mot andre områder som vurderes å (-) 5 benyttes til C næring og som ligger i samme del av kommunen. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen nordøst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene legges ut som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. Samlet vurdering: Området har sentral beliggenhet, nær ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest og nær sentrum. En utvikling av Toppen området kan gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet i kommunen.

75 Det vurderes at tilfredsstillende adkomstmuligheter inn til områdene på Toppen kan etableres. Alle del-områdene tilhørende Toppen anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetning: Arealene skal brukes til C-næringer. Arealet mot nord avgrenses av skiløype. Det avsettes buffersone på 20 meter mot denne. Det må avsettes nødvendig buffersoner mot veg. Det forutsettes god estetisk utforming, skjerming og at det gis en utforming som hensyntar beliggenheten som inngangsport til Kongsberg. Arealet er som følge av dette redusert til totalt 146 dekar.

76 Næring Nr: Eiendom, tiltakshaver området Trollerudmoen Trollerudmoen G/Bnr: 110/55 og 7 Arnfinn Olav Tveita, Jorunn Bråten og Anne-Karin Bråten Grunneierne Arnfinn Olav Tveita, Jorunn Bråten og Anne-Karin Bråten ønsker å avsette eiendommene, gbnr 110/55 og 110/7 til bilservicerelatert formål. Den utløsende faktor for forslaget er den nye reguleringsplanen for E134 hvor det anlegges ny riksvei rett inntil eiendommene og hvor områdene rundt Kongsgårdsmoen /Trollerudmoen de nærmeste årene vil gjennomgå en transformasjon. Området fremstår som en nokså flat slette på grus. I nordøst avgrenses området av en skråning ned mot gang- og sykkelvei og dagens E134 mot Kongsberg. Inntil området ligger 3 eneboliger, fordelt på 2 steder. Det går ikke bekker igjennom området. tiltaket Det foreslåtte området er på totalt 14,2 dekar hvor 4,3 dekar ligger innenfor reguleringplan for ny E134. Det er altså 9,9 dekar som ligger i LNF område. De 2 rundkjøringene på Kongsgårdsmoen vil bli et trafikknutepunkt i denne delen av kommunen. Her vil trafikken fra Lågendalen møte E134. Trafikk til og fra den nye næringsparken på Arsenalet vil i stor grad kjøre av og på E134 her. I forbindelse med reguleringsplan for ny E134 er det regulert område for pendlerparkering på 2,2 mål (P2- brun farge). Området P2 skal nyttes til parkeringsplasser for minst 50 biler, fortrinnsvis for reisende med buss. I tillegg er det i den samme reguleringsplanen anlagt 4,3 dekar til vegserviceanlegg (S3 lilla farge), herunder bensinstasjon. Dette arealet kommer i tillegg til den planlagte parkeringsplassen. Planstatus Det er ønske om å kunne etablere vegservicefunksjoner innen området. Dette kan omfatte parkeringsplass for overnattingsgjester for caravaner/bobiler med mulighet for septikktømming for disse, motell, vegkro, gatekjøkken og bilutleie. Tiltakshaver ønsker også å kunne etablere bilglassverksted og hurtigverksted for kjøretøy. Deler av området ligger innenfor reguleringsplan for ny E134. Resterende del ligger i LNF område. Kart over området Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt areal på Trollerudmoen

77 Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, Vurdering etter naturmangfoldloven: biologisk mangfold 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Vegetasjonstypen i det berørte området er av middels til høy bonitet uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området vil få en utvikling med etablering av ny E134 og en utvikling av ny bebyggelse. En slik utbygging vurderes å ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode: Det forutsettes at en eventuell omdisponering og endret arealbruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Naturressurser Området består av middels til høy bonitet. (jord og skogbruk) Det er noe bartre i området i form av yngre gran og furu. Størstedelen av området er nylig hogd. Området vurderes ikke å være viktig for skogbruksdrift. Geologiske forhold Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tynn moreneavsetninger. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Vannressurser Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vurderes å ha små konsekvenser for landskapsbildet lokalt i området. Området vil ligge nær inntil ny E134 og skal være område for vegservice. Det er ikke steingjerder eller kjente kulturminner i området. Ut ifra kjent kunnskap vurderes ikke området å være i konflikt med kulturminner/ kulturmiljøer. Området vil ligge innen støysonen til ny E134. Det vurderes ikke at tiltaket i seg selv vil generere vesentlig støy. Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, Det vurderes at en utbygging her til anlegg for vegservice ikke vil føre til andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. Med ny E134 inntil dette området er ikke dette beslutningsrelevant. (+) Det legges opp til universell utforming i det videre planarbeidet. Ikke beslutningsrelevant. (+) En etablering av ulike bilservice funksjoner vil gi sysselsettingseffekt som følge av etablering av ny riksvei. (+) Adkomstmulighetene er gode, med adkomst fra ny E134. Det er ønske om å benytte samme adkomst som etableres i forbindelse med pendlerparkeringen. (+) Trafikksikkerheten vurderes ivaretatt gjennom utarbeiding av reguleringsplan for ny E134. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til skolekapasitet i området

78 fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energi-forsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til tettstedsutvikling i området. Utbygging i området vil ikke ta i bruk områder som benyttes i særlig grad av barn og unge. Alternativ energiforsyning må vurderes som del av den videre prosessen. Tema energiforsyning vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket vil være en privat utbygging uten offentlig tilskudd. Samlet vurdering: Området har sentral beliggenhet, inntil ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. En utbygging vurderes å ha små konsekvenser for landskapsbildet. Adkomsten inn til området vurderes som god. (+) 7 (-) 1 Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Det kan etableres vegservicerelaterte virksomheter innen området som parkeringsplass for overnattingsgjester for caravaner/bobiler med mulighet for septikktømming for disse, motell, vegkro, gatekjøkken og bilutleie.

79 Næring Nr: Eiendom, tiltakshaver området Basserudåsen næringsområde Basserudåsen næringsområde G/Bnr: 132/3, 12, 13 og 16 Kommunen ønsker å vurdere tilrettelegging for et nytt næringsområde, øst for Basserudåsen. Området består av eiendommene gbnr. 132/16 tilhørende Kongsberg kommune, gbnr. 132/3 tilhørende motorbanen og gbnr. 132/12 og 13 tilhørende Petter Laugerud. Deler av området er tidligere sendt inn som innspill til kommuneplan; Minde vest med Martin Raaen som grunneier den gangen. Området er lettkupert og består av lavbonitet furumark med noe myr. Foruten furuskog består området av boligbebyggelse. tiltaket Planstatus Det foreslåtte området er på ca. 132 dekar. Området er tenkt avsatt til C-næringer, og vurderes som alternativ til næringsområdene Toppen og Diseplass. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Kart over området Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt næringsareal på Basserudåsen. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser

80 Naturmiljø, 8. Kunnskapsgrunnlaget. biologisk mangfold Det er i området jf. artsdatabanken funnet sårbare sopper, blant annet safran-småfingersopp, i området utenfor planområdet. I følge naturbase er det et regionalt viktig vilttrekk gjennom området. Avbøtende tiltak i forbindelse med ny E134 vil gi viltet nye trekkmuligheter. 9. Føre var prinsippet. Vegetasjonstypene i det berørte området er lavbonitet furumark. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og registreringer av truede eller sårbare arter. 10. Samlet belastning. En reduksjon av viltets trekkmuligheter vil erstattes av nye trekkmuligheter lengre øst. En endret bruk vil derfor i dette området ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Kostnader skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Det forutsettes at en eventuell fradeling og framtidig bruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Naturressurser Området består av lavbonitet furumark med noe myr. Det er (jord og skogbruk) ikke dyrket mark innen området. Geologiske forhold Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tynn moreneavsetninger. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Vannressurser Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. Landskap og (-) En utbygging vurderes å ha små konsekvenser for grøntstruktur landskapsbildet lokalt i området. Området ligger for seg selv uten særlig bebyggelse rundt og vil ikke være særlig eksponert i forhold til omgivelsene. Terrenget i området er småkupert og vegetasjonen består i Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy stor grad av furuskog. Det er ikke steingjerder eller kjente kulturminner i området. Ut ifra kjent kunnskap vurderes ikke området å være i konflikt med kulturminner/ kulturmiljøer. (-) Etablering av næringsområde her vil komme i konflikt med støysone for motorsportbanen. Det må vurderes om det er nødvendig å etablere støyskjerm mot denne. Tiltaket i seg selv (C næringer) vurderes ikke å generere særlig støy. - - Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Det vurderes at en utbygging her til næringsformål ikke vil føre til andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. (-) For folkehelse har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder som medfører økt fysisk aktivitet. Tiltaket vil ikke ha negativ innvirkning på folkehelse, da arealene allerede ligger i støysone for støy. (+) Det legges opp til universell utforming i det videre planarbeidet. (-) Området er lite brukt som friluftslivsområde i dag. Området er lite attraktivt til bruk for friluftsliv og rekreasjon. Det går sti gjennom området fra eiendommen Drammensveien 199 og opp til motorbanen, som er lite benyttet. (+) Selv om området avsettes til område for C-næringer, kan en utvikling av Basserudåsen næringsområde gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet i kommunen. (+) Adkomstmulighetene er gode, med adkomst fra ny E 134 via ny rundkjøring. Området vil få en sentral beliggenhet, nær ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. Området vil

81 Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energi-forsyning Konsekvenser for kommunal økonomi ikke ha betjening med bybuss. Som adkomst inn til området benyttes eksisterende adkomst inn til boligeiendommen, Drammensveien 199 eller adkomst via innkjøringen til motorbanen. (+) Trafikksikkerheten vurderes ivaretatt gjennom utarbeiding av reguleringsplan for ny E 134, reguleringsplan 372 E134 Damåsen-Saggrenda. I denne reguleringsplanen er det lagt inn gang- og sykkelvei frem til eiendommen Drammensvei 199. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til skolekapasitet i området. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til tettstedsutvikling i området. + Utbygging i området vil ikke ta i bruk områder som benyttes i særlig grad av barn og unge. Alternativ energiforsyning må vurderes som del av den videre prosessen. Tema energiforsyning vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket vil være en privat utbygging uten offentlig tilskudd. Alternativer: (+) 9 I forhold til alternativer må forslaget vurderes opp mot andre områder som vurderes å (-) 4 benyttes til C næring og som ligger i samme del av kommunen. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen nordøst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene legges ut som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. Samlet vurdering: Området har sentral beliggenhet, nær ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. Området vil få en sentral beliggenhet, nær ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. Det vurderes at tilfredsstillende adkomstmuligheter inn til området kan etableres, enten en velger adkomsten gjennom eiendommen Drammensveien 199 eller adkomst via innkjøringen til motorbanen. En utbygging vurderes å ha små konsekvenser for landskapsbildet området. Området ligger for seg selv uten særlig bebyggelse rundt og vil ikke være særlig eksponert i forhold til omgivelsene. Området er lite attraktivt til bruk for friluftsliv og rekreasjon. Boligeiendommen, Drammensveien 199 må inngå som del av næringsområdet. Dette er avklart med eier. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget.

82 Innspill Nr: Eiendom, Tiltakshaver området Næring Fredriksdal Gnr bnr. 1 og gnr bnr. 1. Kommunen ønsker å tilrettelegge for næringsområde på Fredriksdal. Området ligger ca. 5 km vest for Kongsberg sentrum og beliggende mellom boligbebyggelsen i Veungsdalen og Kongsgårdsmoen (Sandveien nærmest). Området består av jordbruksareal, barskog/lauvskog av høy til middels bonitet og eksisterende masseuttak i sør. tiltaket Planstatus Kart over området Det foreslåtte området er på ca. 140 dekar. Området er tenkt avsatt til B-næringer, hovedsakelig Teknologibedrifter som supplement til Arsenalet. Området ligger strategisk plassert med kort avstand til Arsenalet. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område og område for steinbrudd. Figur: Kartutsnitt av forslag til nytt næringsareal for B næringer Fredriksdal. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold 8. Kunnskapsgrunnlaget. Det er i området jf. artsdatabanken noen nær truede insektarter i et område mot Sandveien som vil bli berørt av utbyggingen. I følge naturbase er det et regionalt viktig vilttrekk gjennom området som binder Lågen sammen med skogsområdene i vest. Ved en eventuell framtidig omdisponering av området må det settes igjen en viltkorridor på minst 50 meter med utmark. 9. Føre var prinsippet. Vegetasjonstypene i det berørte området er barblandingsskog med høy bonitet og dyrket mark. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og registreringer av truede eller sårbare arter. - -

83 Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Det forutsettes at en framtidig omdisponering av området ikke reduserer kvaliteten på vilttrekket gjennom området. 10. Samlet belastning. En reduksjon av viltets trekkmuligheter vil redusere viltets leveområde og således gi økt skade på naturmiljø og økosystem. 11 og 12. Kostnader skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Det forutsettes at en eventuell fradeling og framtidig bruk ikke medfører avrenning til og forurensning av vassdrag. Eventuelle kostnader med avbøtende tiltak for viltet forutsettes dekket av tiltakshaver. (-) I forhold til Fredriksdal er det 2 gårder som har jordbruksareal som blir berørt. Dette er eiendommene, gnr bnr. 1 med 21 dekar dyrka mark og gnr bnr. 1 med totalt 33 dekar dyrka mark. Gårdseiendommen, gbnr. 7391/1 vil miste all dyrka marka. Her er jorda av svært god kvalitet. Gårdseiendommen, gbnr. 7392/1 vil miste 19 dekar som består av om lag like mye svært god og god jord. Dyrka marka er ikke del av et større sammenhengende jordbruksområde og konsekvensene av tiltaket vurderes derfor lokalt og er derfor av mindre betydning. Totalt 40 dekar jordbruksareal går tapt. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU breelvavsetning. Terreng og grunnforhold vurderes ikke å gi fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (-) En utbygging vil ha negative konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Terrenget i området er småkupert jordbruksareal hvor området er delvis dyrka mark. (-) Det er rett utenfor planavgrensningen i sør registrert flere funn, alle gjelder bergverk-gruveanlegg. Disse vurderes til ikke å være verneverdige og at arealforslaget ikke vil gi konsekvenser for disse. (-) Tiltaket i seg selv (B næringer) vurderes ikke å generere støy. Uttak vil ikke medføre andre kjente forurensingsmessige konsekvenser. (-) For folkehelsa har det betydning at det finnes tilgang til grøntarealer og friluftsområder nær boligområdene. Området vurderes ikke å være viktig for rekreasjon og friluftsliv for beboerne i Veungsdalen og på Kongsgårdsmoen. (+) Det legges opp til universell utforming i det videre planarbeidet. Området er i liten grad benyttet som friluftslivsområde i dag. Det er stort søkk som skiller planområdet og beboerne i Veungsdalen og det er stor høydeforskjell som skiller planområdet og beboerne på Kongsgårdsmoen. Dette gir en barriere som bruk for nærfriluftsområde og rekreasjon. (+) Området vil være viktig supplement for B-næringer med hovedsakelig etablering av Teknologibedrifter. En utvikling av området vil gi god sysselsettingseffekt og styrke næringslivet i kommunen. (+) Det er tenkt å benytte eksisterende adkomst til eiendommen, gnr bnr. 16. Adkomstmulighetene vurderes som gode med tilfredsstillende siktforhold. Området vil få en sentral beliggenhet, nær Arsenalet

84 Nærmeste busstopp er i Veungsdalen, ca meter fra området. God kollektivbetjening forutsetter at det etableres bussbetjening innenfor planområdet. Med konsentrasjon av arbeidsplasser vurderes dette å være mulig. Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning Konsekvenser for kommunal økonomi Gang- og sykkelvei langs riksveien. Ny E134 vil redusere trafikken langs riksveien forbi planområdet. (-) Trafikksikkerheten vurderes ivaretatt gjennom videre detaljplanlegging. Det er gang- og sykkelvei langs riksveien, men på motsatt side av denne. (+) Det forutsettes at det etableres trafikksikker kryssing for gående og syklende og at det etableres gangvei/fortau langs adkomstveien innen planområdet. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til skolekapasitet i området. Tiltaket vurderes ikke å være relevant i forhold til tettstedsutvikling i området. + - Arealbruksendringen berører i liten grad barn og unges oppvekstvilkår. Alternativ energiforsyning må vurderes som del av den videre prosessen. Tema energiforsyning vurderes ikke å være beslutningsrelevant for tiltaket. Tiltaket vil være en privat utbygging uten offentlig tilskudd. Alternativer: I forhold til alternativer må forslaget vurderes opp mot andre områder som vurderes å benyttes til B næringer. Området ligger strategisk plassert med kort avstand til Arsenalet og vurderes i så måte å være et godt alternativ. (+) 8 (-) 10 Samlet vurdering: Området er tenkt benyttet som B-næringer, hovedsakelig teknologibedrifter. Adkomstmulighetene vurderes som gode med tilfredsstillende siktforhold i begge retninger langs riksveien. Ny E134 vil redusere trafikken langs riksveien forbi planområdet. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Det må etableres trafikksikker kryssing over eksisterende riksvei for gående og syklende som knyttes til eksisterende gang- og sykkelvei. Det må etableres gangvei/fortau langs adkomstveien innen planområdet. Det må gjennomføres avbøtende tiltak for å ivareta vilttrekket gjennom området.

85 INNSPILL Nr: Eier området tiltaket Planstatus Kart over området OFFENTLIG PRIVAT TJENESTEYTING Efteløt Opplysningsvesenets fond Området er på ca. 20 dekar og består av dyrka mark. Kongsberg kommune ønsker å sikre arealet mellom kirken og skolen på Efteløt. Kommunen vurderer dette arealet som viktig for videre utvikling av nærsenter og senterfunksjoner på Efteløt. Det foreslås at området avsettes til offentlig privat tjenesteyting. Eksisterende adkomst fra kirken kan benyttes. FigurenOmrådet er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Figuren viser området for privat offentlig tjenesteyting i Efteløt, ca. 20 dekar. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Området benyttes til kornproduksjon hvor det er lite artsmangfold. Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Området består av jordbruksareal av svært høy kvalitet, men uten kjente miljøverdier av nasjonal og regional verdi. Ut fra kunnskap om naturtypen og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Ingen merknader. Teigen er på 20 dekar med lettdrevet jord av svært god kvalitet, følge gardskart. Det er tilgang på vann fra Lågen og jorda egner seg godt til dyrking av både korn og grønnsaker. Arealet ligger på et avgrenset område mellom eksisterende skole og kirke i sør, riksveien i vest, - -

86 Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Folkehelse Universell utforming Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Transport og kommunikasjon Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker veg Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse Barn og unge Energiforsyning gravhauger i nord og skog og dyrka jord i øst. Jorda eies av Opplysningsvesenets fond og drives og forpaktes av Ola Morseth sammen med resten av jorda til prestegården. Landbruksmyndighetene mener dette dessverre er et godt eksempel på en uheldig "bit for bit" nedbygging av dyrka marka. Landbruksmyndighetene mener dette vil være starten av en fremtidig omdisponering av hele jordbruksområdet rundt Sandsvær kirke, totalt om lag 400 daa av den beste dyrka marka i kommunen. Området er dessuten en del av et helhetlig kulturlandskap bestående av kirken, prestegården, gravhaugen og dyrka marka. Landbruksmyndighetene ber om at en i stedet starter utviklinga av Efteløt sentrum der det er skog. Slike arealer er det mye av, både vest og nord for dette helhetlige kulturlandskapet. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU elveavsetninger. Terrenget gir ikke fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (+) En så begrenset utbygging vil i liten grad ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Landskapet består lokalt av jordbruksareal som går tapt ved utbygging. Området ligger imidlertid mellom allerede utbygde områder, avsatt til offentlig formål. Det er derimot registrert flere kullgroper og kullmine. Det vurderes at disse arkeologiske minnene vil kunne ivaretas gjennom deltaljplanleggingen. Området er sjekket opp i mot Askeladden. Det vurderes at tjenesteytende næring ikke vil ha ha støyeller forurensningsmessig innvirkning. Et tiltak med offentlig privat tjenesteyting vurderes å styrke Efteløt som nærsenter; tema folkehelse vurderes ikke å være særlig relevant i forhold til dette. Universell utforming skal vurderes ved den videre planlegging av tiltaket. Et tiltak med offentlig privat tjenesteyting vurderes å styrke Efteløt som nærsenter; tema friluftsliv og rekreasjon vurderes ikke å være særlig relevant i forhold til dette. Tiltaket planlegges for å styrke Efteløt som nærsenter. Dette vil være positivt i forhold til lokal verdiskapning. Transport og kommunikasjon må vurders i forhold til type utbygging. Det er imidlertid en målsetting å styrke Efteløt som nærsenter. Bussbetjening med regionabusser. Trafikksikkerheten ivaretas gjennom detaljsplanlegging. Det er gang- og sykkelvei langs riksvei 40. Ike beslutingsrelevant. En utbygging styrker Efteløft som nærsenter og bygger opp under kommunens utbyggingsstrategi. Utbygging i området vil ikke ta i bruk områder som benyttes av barn og unge. Alternativ energiforskyning må vurderes som del av den videre prosessen. Dette vurderes ikke å være beslutningsrelevant. +

87 Konsekvenser for kommunal økonomi Konsekvenser for kommunal økonomi vil avhenge av type utbygging og grad av kommunal deltakelse. Alternativer: En utvikling av området vil styrke Efteløt som nærsenter og dette området vurderes å ha den beste beliggenheten i forhold til dette mellom kirken og skolen på Efteløt (+) 5 (-) 4 Samlet vurdering: Området er konfliktfylt i forhold til jordbruksinteresser. Området anbefales derfor ikke nå.

88 INNSPILL Offentlig Nr: Hedenstad kirke Eiendom G/Bnr: 110/4 Området er på ca. 1,7 dekar og består av dyrka mark. området Dette området skal legges til eiendommen, gnr. 110 bnr. 31 og kirkeområdet. Det tiltaket nye arealet på ca. 1,7 dekar skal benyttes til menighetshus og ligger nord for kirken. Eksisterende adkomst inn til kirken skal benyttes. Planstatus Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Kart over området Figur: Kartutsnitt av Hedenstad kirke med tilleggsareal i nord. Tema Konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Naturmiljø, biologisk mangfold Naturressurser (jord og skogbruk) Geologiske forhold Vannressurser Landskap og grøntstruktur Området benyttes til kornproduksjon hvor det er lite artsmangfold. Vurdering naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget: Det er i området, jmf. artsdatabanken og naturbase ingen kjente sårbare naturtyper, truede arter eller kulturlandskap med regional og nasjonal verdi. 9. Føre var prinsippet: Området består av dyrket mark. Ut fra lokalkunnskap om naturtype og det biologiske mangfoldet i området vurderes det ikke å være behov for ytterligere kartlegging og undersøkelser. 10. Samlet belastning: Området har i dag veier og bebyggelse, og en utvikling av ny bebyggelse vil ikke medføre vesentlig økt skade på naturmiljøet og økosystemet i området. 11 og 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmedtode: Ingen merknader. Det er dyrka mark på eiendommen hvor det dyrkes korn. Dette arealet er avgrenset og ligger i et hjørne av dyrka marka. Det vurderes at tiltaket vil ha små konsekvenser for drifta på gården. Grunnforholdene er ifølge løsmassekart fra NGU tykk havavsetning. Terreng og grunnforhold gir ikke fare for skred eller ras. Terrenget i området tilsier at tiltaket ikke påvirker grunnvann eller nedbørsfelt i vesentlig grad. (+) En så begrenset utbygging vil i liten grad ha konsekvenser lokalt for landskapsbildet i området. Landskapet består av jordbruksareal som går tapt på dette konkrete arealet. Planlegt menighetshus bygges inntil allerede bebygget område (kirke). Å bygge menighetshus her vurderes landskapsmessig å være