Lunner kommune ÅRSMELDING 2012

Transkript

1 Lunner kommune ÅRSMELDING 2012 Rådmannen, 22. mars

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold LESEVEILEDNING RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET SAMFUNNSUTVIKLING Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Regnskap pr. funksjon KOMMUNEORGANISASJON Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Regnskap pr. funksjon KULTUR Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Regnskap pr. funksjon OPPVEKST Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Regnskap pr. funksjon OMSORG Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Regnskap pr. funksjon TEKNISK Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg

3 7.3 Regnskap pr. funksjon SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING Status finans Regnskap pr. funksjon ÅRSBERETNING Økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold Økonomisk utvikling Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Forhold av betydning for økonomisk utvikling, vesentlig og sentral økonomisk informasjon Vesentlig avvik mellom driftsbudsjettet og driftsregnskapet Likestilling Miljø Arbeidsmiljø Interkommunalt samarbeid REGNSKAP ØVRIG INFORMASJON Status utviklingsprosjekter se for øvrig for forløpende oppdateringer Sluttregnskap per prosjekt Samletabell VEDLEGG 1 Årsberetning for Gavestyret LOS VEDLEGG 2 Årsmelding for Eldrerådet VEDLEGG 3 Årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne VEDLEGG 4 Arbeidsmiljøutvalget s årsrapport VEDLEGG 5 Regionrådets årsmelding

4 LESEVEILEDNING Som tidligere år vil dette dokumentet bli lagt ut på kommunens hjemmeside, slik at innbyggere og andre interesserte kan få innsikt i Lunner kommunes drift og prioriteringer. Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet og meget kortfattet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse i forhold til målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også i forhold til vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. I tillegg rapporteres KOSTRA-tall og økonomi. Kapittel 8 omhandler skatt og rammetilskudd. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til informasjon som fremkommer i årsregnskapet. Kommunens fortolkning av statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelser omtales i årsberetningen. Dette er særlig aktuelt i forhold til økonomiplanen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Forhold som påpekes i note kan beskrives nærmere i årsberetningen. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Se innholdsfortegnelsen for en nærmere spesifisering av dette. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Regionsrådets åsmelding og årsberetning fra gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. 4

5 1 RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET Kjære leser Lunner kommune som organisasjon går inn i 2013 med høy måloppnåelse og en drift i rimelig balanse. Det var heller ikke i 2012 avsatt midler til innbyggerundersøkelse. Kommunens organisasjon består av dyktige myndiggjorte medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og gir tjenester som innbyggerne setter pris på, dokumentert gjennom årlige bruker- og medarbeiderundersøkelser. Ansatte i Lunner kommune fortjener stor honnør for den innsatsen de gav for sin arbeidsgiver i har i hovedsak vært et stabilt år. Aktiviteten har for de fleste tjenesteområder vært tilsvarende budsjettet. Hovedutfordringen har vært knyttet til økt etterspørsel etter tjenester innen pleie og omsorg og særdeleshet hjemmebasert pleie. Sykefraværet har steget fra 8,4 % i 2011 til 9,3 % i 2012, dette vil kreve økt oppmerksomhet i 2013 I 2012 var det stor aktiviet innen arealforvaltningen knyttet til byggesøknader og store reguleringsplanarbeider som Bislingen, Rv4 og Sagparken. I tillegg var det omfattende arbeid med ny kommuneplan samtidig som man startet opp arbeidet med ny modell for revisjon av kommunedelplanen. Gjennom 2012 har det fortsatt vært en jevn økning av antall besøk hjemmetjenesten skal betjene pr uke. Fra 2012 ble hjemmetjenesten tilført kr 2 mill til etablering av innsatsteam og ytterligere styrking av hjemmetjenesten. For institusjonsplassene på Los var det noe overbelegg i Ved årsoppgjørsdisposisjonen ble det tilført midler til å gjøre alle lettplassene ved Nordstua til somatiske langtidsplasser. Dette betyr at Los nå har 57 somatiske langtidsplasser. Gjennom 2012 ble det i tillegg kjøpt 2 faste plasser ved Søster Ninas sykehjem, dette er redusert til 1 plass ved inngangen til Det er utviklet et nytt verktøy som måler tjenestemengde og som forklarer utviklingen innen pleie og omsorgsbehovet. Dette verktøyet vil være nyttig mht dimensjonering av Hjemmetjenester og Institusjonsplasser i fremtiden. Innenfor Tilrettelagte tjenester ble det i 2012 jobbet grundig med byggeprosjektet «Skoleveien» på Harestua. Dette skal påbegynnes i 2013 og vil stå ferdig i Nye brukere og mangel på tilrettelagte boliger har gjort at brukere i 2012 ble boende i avlastning til nye boliger står ferdig bygd. Kommunen har i noen tilfeller også måtte kjøpe privat instusjonsplass hvor det ikke har vært mulig å etablere et godt nok tilbud lokalt. Hovedfokuset for skolene har i 2012 fortsatt vært utviklingsprosjektet "Læringsmiljø Hadeland". For skoleåret er temaet utvikling av kompetanse i systematisk analyse av læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det er satt i gang et systematisk arbeid mellom PPT og skolene for å bedre henvisningsrutinene og kvaliteten i alle ledd. Tilsyn fra Fylkesmannen på rutinene våren 2012 ga noen avvik som ble rettet i innen oppsatt frist. Dette var også med på å sikre at nåværende rutiner er i henhiold til lov- og forskriftsverk. Rutinene blir nå en del av skolens totale kvalitetssystem og innlemmet i skolens årshjul. Effekten av systemet med leseveiledere på skolene synes etterhvert godt på småskoletrinnet og begynner også å vises oppover i trinnene. Voksenopplæringen opplever fortsatt økende aktivitet, noe som blant annet kommer som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger. Ved utgangen av året var det mellom 180 og 190 elever som fikk sin undervisning ved skolen. Prognosene viser en fortsatt vekst frem mot 5

6 mellom 200 og 220 elever i Voksenopplæringen har en utfordring med hensyn til å ha nok undervisningsareal. Gjennom 2012 har dette blitt løst ved lån av noen klasserom ved Lunner ungdomsskole. Innen barnehagesektoren er det er godt fokus på tidlig innsats på alle nivåer. Både inn språk og begrepslære samt sosisale og fysiske ferdigheter er det viktig at vi klarer å gi alle barn det beste utgangspunkt. Barnehageteamet som har vært i drift i 3,5 år har i tillegg til oppgaver knyttet til barn med spesielle behov også oppgaver knyttet til språkgrupper. Effekten av dette teamet er svært positive I august 2012 ble utebasen ved Eventyrskogen barnehage tatt i bruk. Dette ga 20 nye barnehageplasser. Disse plassene gjorde at kommunen nådde full barnehagedekning ved opptaket for Barneverntjenesten har også i 2012 hatt en økning i saker som er blitt fremmet for Fylkesnemnda for barnevern og sosialesaker. Det ble meldt i 81 meldinger i løpet av året. Det har innenfor Familie og oppvekst vært jobbet med å evaluere tiltaket med tverrfaglige ressursteam på hver enkelt skole, som ble opprettet i Tiltaket retter seg mot barn og unge med bekymringsfull adferd. Det er gledelig å se at antall fristoverskridelsen er på vei nedover, fra 21% i 2011 til 9% i Flyktningtjenesten bosatte i 33 flyktninger i Vedtaket var 29, men pga. at det ble bosatt en for lite i 2011, skulle det bosettes 30 på vedtak. Det ble bosatt 3 over vedtak og i tillegg kom 4 personer i familieinnvandring. Tilgang på boliger på leiemarkedet i aksen Lunner, Roa, Grua, Harestua var god i 1. halvår, noe som gjorde at bosetting i henhold til vedtak var ferdig 2. juli. Videre skal det arbeides med forslag til en bosettingsplan som sikrer og ivaretar bosetting under ulike situasjoner i boligmarkedet. Lunner kommune ble sammen med Gran kommune nominert til bosettingsprisen for Innen teknisk område har det vært stor aktivitet både innen drift og prosjektaktivitet i Prosjektering av omsorgsboliger i Skolevegen på Harestua, planlegging av infrastruktur ved Harestua senter er større prosjekter i planleggingsfase. I 2012 har det største prosjektet til gjennomføring vært ombygging og rehabilitering av nye Lunner ungdomsskole, dette prosjektet var i rute i henhold fremdriftsplan ved utgangen av året. I tillegg er det gjennomført en rekke mindre prosjekter, blant annet ny utebase ved Eventyrskogen barnehage. Videreføring, formalisering og utvikling av trepartssamarbeid gav kommunen oppmerksomhet gjennom ønske om erfaringsdeling på mange arenaer. Lunner kommune videreførte i 2012 et tjenesteovergripende utviklingsprogram LEA`N I LUNNER! Målet med programmet er å oppnå kvalitetsforbedring for å oppnå rom for det vi vil, bedret brukeropplevelse og engasjerte verdipraktiserende fornøyde medarbeidere. Lea n ble for 2012 tildelt årets arbeidsmiljøpris fra KLP. Dette kontinuerlige fornyingsarbeide gav også Fylkesmannens fornyingspris til prosjektet ipolitiker. Mye av det arbeidet som er påbegynt, foredlet og evaluert vil bli viderført i Ønsker du å følge dette arbeidet og andre nye prosjekter anbefaler vi kommunens nyopprettede kilde til informasjon på Tore M. Andresen, rådmann 6

7 2 SAMFUNNSUTVIKLING 2.1 Måloppnåelse Tema: Bosettingsmønster Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Styre bostrukturen i forhold til områder og Det skal tilrettelegges for vekst i befolkningen Befolkningsvekst >0,5% årlig 1,2% Antall nye boenheter tatt i bruk i 2012 var 39 (24 i 2011, 17 i 2010). Av de 39: typer boliger. Nordbygda: 12 Grua: 10 Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover Det skal være et variert tilbud av boliger. Bruksendre hytter i bygda slik at spredt boligbebyggelse kan ivaretas. Utbygging innen oppgitt område >80% av all ny BYA Vedtatte reguleringsplaner gir mulighet for etablering i eneboliger, tomannsboliger og leiligheter Bruksendre >5 hytter pr. år Ikke registrert Harestua: 17 Oppfylt Ledige byggeområder for ulik bebyggelse innen reguleringsplanene for Skolevegen, Grindvoll, Harestua sentrum, Voldstadsletta, Hadelandsparken, Liåker, Solheimstorget, Sørenga, Marthetunet, Håvelsrud, Jonsrud, Haneknemoen, Sveafeltet, Skoleberget, Skøien Søndre, Hasselbakken, Nordseth- Vestbygda, Helgelandsbråtan, Sand- Lindgård-Bakkehaugen, Frøyslie, Gruaenga, Roa syd, Roshov, Hyttabråtan 2 De sakene som kommer behandles i hht. kriteriene som kommunestyret har fastsatt i gjeldende kommuneplan, og i hht. andre lovog forskriftskrav. 7

8 Tema: Arealforvaltning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Styre bruk og utvikling av arealene i kommunen slik at bærekraft og livskvalitet ivaretas. Sikre landbrukets produksjonsarealer Ikke omdisponere A- eller B-jord Legge til rette for næringsinteresser Skape gode bomiljøer, jfr. målsettinger bosettingsmønster Opprettholde kulturlandskapet Utbygging skal skje ved fortetting. Nye sentrumsnære utbyggingsarealer skal ha høy utnyttelsesgrad Grenser mellom mulige utbyggingsområder og arealer med aktivt jordbruk Det skal til enhver tid være planavklarte arealer for næringsutbygging Avvik fra utfyllende bestemmelser og retningslinjer for dispensasjonspraksis < 5 pr. år Det skal ikke omdisponeres kulturlandskap utenom sentrums-nære områder Nye tomter skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) 2 2 daa omdisponert etter jordloven. Områderegulering Harestua har i seg omdisponering, men dette skal ikke KOSTRA-rapporteres før området inngår i detaljreguleringsplan Oppfylt 20 adm. og 6 politiske vedtak Oppfylt Ikke oppfylt Harestua sentrum, Hadelandsparken, Del av Roa sentrum, Haganskogen nord, Kvernhusmoen, Tangenmoen, Roa syd, Roshov, Del av Ødegården og Grua Auto, Stryken industripark De fleste dispensasjonssaker gjelder forhold som det er gjort prinsippavklaringer på tidligere. Nye forhold avklares politisk. Henger sammen med mål om å ikke omdisponere A- eller B-jord. Basert på tidligere politisk sak, har administrasjonen gitt tillatelse til å dele fra boligtomt som ligger på andre siden av veg i forhold til eksisterende boligtomter. Utnyttelsesgrad >30% Oppfylt Ivaretatt ved regulering av nytt sentrumsområde på Harestua. Det skal være min. 30 m buffersone mellom utbyggingsområde og arealer med aktivt jordbruk. Oppfylt Iverksatt for nye fradelinger, reguleringsplaner som ikke er i samsvar med kommuneplanen og satt som kriterie ved revisjon av kommuneplanen. 8

9 Tema: Miljøvern, friluftsliv, kulturminner, natur- og kulturlandskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ta vare på spesielle områder, fravær av forurensing. Stanse tap av biologisk mangfold Kartlegging av kommunens område og gjennomføring av tiltak jfr. Handlingsplan for biologisk Ikke igangsatt Ikke avsatt ressurser til å gjennomføre oppgaven i Oppfyller kravene i naturmangfoldloven ved beslutninger om tiltak. Ta vare på og evt. forbedre vannkvalitet. Ta vare på særlig viktige kulturminner. Veileder for byggeskikk for Hadeland og Land følges Særlig verdifullt kulturlandskap skal ivaretas Friluftslovens bestemmelser om retten til fri ferdsel i utmark skal vektlegges. mangfold Vanndirektivet er oppfylt. Nyere tids kulturminner i Myllaområdet er kartlagt. Igangsatt. Langt fra oppfylt. Ikke igangsatt Vurdering av utbygging av avløpsnett i kommunedelplan for Teknisk. 50% stilling som kontrollør av separate avløpsanlegg. 70% av anleggene er nå kontrollert. Kommunen bidrar til en 50% stilling som prosjektleder for vannområde Randsfjorden (fellesprosjekt) og prosjektleder for Leira/Nitelva (fellesprosjekt). Det pågår overvåkingsprosjekter og planlegging av tiltak. Ikke avsatt midler og personressurser til å gjennomføre oppgaven. Antall avvik < 10% Ikke målbar Veilederen er ikke spesifikk nok til at avvik kan måles. Kulturlandskap som er gradert og kulturlandskap vurdert som særlig verdifullt skal ikke omdisponeres. Stengsler i strandsonen i Myllaområdet er kartlagt og ulovlige stengsler er fjernet Ikke igangsatt Ferdig Ikke avsatt midler og personressurser til å gjennomføre oppgaven. I høringsforslaget til ny kommuneplan, legges det ikke opp til omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. Kulturlandskapet sikres som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) uten at det er gjort en spesifikk verdisetting på en skala fra særlig verdifullt til ikke-verdifullt. 9

10 Tema: Klima og energi Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legg til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø. Økt binding av co2 i skog Økt bruk av trevirke i bygninger Øke bruken i treverk i nye bygg med 5% Ikke målbart Det skal være miljøvennlige oppvarmingskilder både i bolig- og næringsbygg Øke bruken av lokalt virke til bioenergiformål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Kommunale tjenestesteder skal være miljøfyrtårnsertifisert Kommunal transport skal følge nasjonale mål om 10% elektrisk eller fornybart drivstoff Kommunen skal være proaktiv i forhold til reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk Øke med 40 planter pr. daa. Ikke oppnådd Jobbes kont. med holdningsendringer. Det igangsettes og er avsatt ressurser til eget pådriverprosjekt i Bruken av bioenergi i registrerte anlegg skal økes fra 12 GWh til 20 GWh innen 2014 Alle kommunale bioenergianlegg benytter lokale råvarer. Kommunale bygg skal redusere forbruk av energi med 20% innen 2012 (fra 2009) Innen 2014 skal alle tj.steder hvor det er mulig og hensiktsmessig være miljøfyrtårnsertifisert. Innen 2014 skal det være minst 15 ladepunkter for elektriske biler i kommunen. Minst 10% av kommunale tjenestebiler skal bruke fornybart drivstoff eller elektr. Øke sykkel- og gangveinett med 3% årlig Antall kollektivreisende økes med 3% årlig LUB 1,1 GWh. LOS, Harestua skole og Eventyrskogen barnehage til sammen 1,1 GWh Ja Ikke gjennomført, Igangsatt 4 ladepunkter etablert. Ingen biler For omfattende arbeid å skulle dokumentere bruk av treverk i alle bygg det blir gitt tillatelse til. Lunner Almenning leverer til alle anleggene En del av Teknisk plan Gjennomført for Eventyrskogen barnehage og Harestua barnehage. Spar Lunner, rådhuset, Roa stasjon og ny stasjon på Harestua. 0 % Ingen nyetableringer i

11 Tema: Geodata Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bruk av geografiske data til det beste for innbyggerne i kommunen, nå og i framtiden Godt grunnlag for å forta riktig valg i forhold til innbyggernes behov og kommunens økonomi. Antall tilbakemeldinger om feil i basene < 20 pr. år kartverk. Innbyggerne får dekket alle sine Geodatabehov innenfor felles WEBløsning for Gran, Jevnaker og Lunner. Alle boliger, hytter og relevante bygninger i kommunen skal ha en offisiell adresse Alle eiendomsgrenser skal være riktig registrert Geografisk informasjon nyttiggjøres i all relevant saks- og kundebehandling. Alle grunneiere skal kunne finne riktig planstatus for sin eiendom Automatisk ovf av data fra lokalt system til WEB-løsningen >5 baser Alle gatelys i gatelysbase med automatisk feilmelding Andel byggetillatelse på Internett. Byggsøk >20% Andel boliger, hytter og relevante bygninger registrert med offentlig adresse = 100% Andel eiendommer der eiendomsgrenser er kval.sikret>90%. Antall saks-/kundebehandlere som bruker geografiske data >20 ansatte Andel planer med omriss og egenskaper = 100% Oppfylt Oppfylt Ikke hensiktsmessig å rapportere feil i basene. Feilretting skjer fortløpende som feil meldes samtidig som det jobbes systematisk med feilretting basert på rapporter fra Statens 6 baser overføres automatisk. 7 stk. ett-trinnssøknader og 3 stk. søknader 5,9% uten ansvarsretter av totalt 170 innkomne søknader kom via byggsøk. I tillegg kom det inn 2 stk søknader om ferdigattest.. 98% Gjenstår 114 matrikkeladresser. 87,3% Det er veldig tidkrevende å kvalitetssikre de eldste eiendommene, da gamle skylddelingsforretninger er krevende å forstå. 15 ansatte De som har behov for kartdata sikres kontinuerlig tilgang til det. 92,2% 59 av de 64 reguleringsplanene som skal være digitale er det. Det vises til at kommunestyret har vedtatt å oppheve flere reguleringsplaner i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Disse reguleringsplanene er ikke med i tallene over. 11

12 Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikring av lokalsamfunnet i forbindelse med, og håndtering av, uønskede hendelser og ulykker. God krisehåndtering Årlig øvelse Gran og Lunner øvde, i samarbeid med fylkesmannen Jevnaker kommune. I tillegg har det vært gjennom-ført en lokal øvelse. Kriseplaner Oppdaterte kriseplaner Arbeid med revisjon av den kommunale beredskapsplanen ble igangsatt på slutten av året. Når hele eller deler av kriseledelsen/-staben har vært i aktivitet evalueres arbeidet. På denne måten er dette læring og utgangspunkt for å forbedre rutiner og planer. Ved tilsyn 15. november fikk vi avvik i forhold til at vi manglet evakueringsplan. Det er nå utarbeidet forslag til revidert planverk som tilfredsstiller lovverket. Det er i 2012 lagt vekt på å ta i bruk CIM som er et nasjonalt brukt støtteverktøy ved krisehåndtering. 12

13 Tema: Landbruk Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Opprettholde et levedyktig landbruk som ivaretar hensynet til produksjonsvolum, natur- og kulturlandskap. Økt lokal produksjon og økt lokalt forbruk av økologiske varer Bruk av økologiske varer i kommunal drift skal øke med 50%. Det totale areal som er drevet økologisk i Lunner er gått ned fra 458 daa i 2011 til 375 daa i Lunner barneskole etablerte et eget økologisk grønnsaksfelt i 2012, i tillegg til fortsatt egen skolehage. Lunner barneskole bruker økologiske varer i den grad de klarer å skaffe slike varer. I 2012 ble det arbeidet for å etablere lokal innkjøpsordning for lokalprodusert mat. Dette arbeidet førte ikke fram. Økoprosjektet «Jøtt godt» ble avsluttet Rammebetingelsene, regelverk og økonomi, for økologisk produksjon er slik at det er vanskelig å få bønder til å legge om til økologisk fra konvensjonell produksjon. Øke bruken av lokalt virke til bioenergi-formål Opprettholde sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer Alle kommunale bioenergi-anlegg benytter lokale råvarer. Det er etablert en ny Inn på tunet - næring pr. år. Lokalprodusert flis brukes i de tre kommunale anlegg. Det er ikke etablert nye «Inn på tunet»- bedrifter i Vi har ikke tall som kan si noe om endret forbruk av økologiske varer. I Lunner er det tre anlegg, hvorav to eies og driftes av Miljøvarme Hadeland og et av kommunen selv. Alle anleggene ble driftet med flis fra Lunner Almenning. Prosjekt «Inn på tunet» startet i I samarbeid med NAV, ble det startet et pilotprosjekt for «drop outs», der tre ungdommer har tilbud om aktivitet 2 dager pr. uke. Erfaringene fra prosjektet vil være med på å styrke eksisterende «Inn på tunet»- bedrifter. 13

14 Tema: Annen næring Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legge forholdene til rette for ny og eksisterende næring. Bredbånd Dekningsgrad 100% Ikke målbart Kommunen har gjennomført prosjekt der alle fikk mulighet til bredbånd. Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen Veksten i nye arbeidsplasser er større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere Se merknad Tall per Arbeidsplasser i kommunen: Nedgang på 12 Yrkesaktive bosatt i kommunen: Økning 70 Utviklingen frem til 2012 gikk i motsatt rettning av ønsket. Tema: Kommunale eiendommer Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forvalte kommunens bebygde og ubebygde eiendommer i henhold til politiske vedtak. Kommunen skal ikke eie eiendommer /bygninger som kommunen kan klare seg uten. Alt som er definert for salg er avhendet. Ingen eiendommer solgt i 2012, men ute i markedet. Avhending av eiendom skal skje til gjeldende markedspris. Effektiv arealutnyttelse. All solgt eiendom er solgt til høystbydende. Alle arealer har en planlagt bruk. Ingen salg foreløpelig Alle bygg har planlagt og effektiv utnyttelse I løpet av 2012 er oversikten over kommunens eiendommer oppdatert. Denne skal innarbeides og hensyntas i fbm rullering av kommuneplanens arealdel som skal vedtas høsten Salg av eiendommer skal avvente vedtatt kommuneplan. Kommunens bygningsmasse benyttes i dag fullt ut. Etterbruken av Frøystad er under planlegging. 14

15 2.2 Tilbakemelding på strategiske valg Tema: Generelt Strategiske valg Det åpnes for at arbeidet med kommunestruktur kan tas opp igjen. Lunner kommunes størrelse vil være begrensende i forhold til de krav som stilles om tjenester til innbyggerne. Spesielt gjelder dette faglighet og valg av hensiktsmessige løsninger. I dag løses dette, på stadig flere områder, med interkommunale samarbeider Tema: Bosettingsmønster Strategiske valg Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover Dette gjennomføres for å kunne ivareta jordvernhensyn og kulturlandskapet, samtidig som vi får til en god samordning mellom arealbruk, og infrastruktur Tema: Arealforvaltning Strategiske valg Ikke omdisponere A- eller B-jord Dette skal gjøres for å opprettholde landbruksområdene og den produksjonen som disse muliggjør Fradelingssaker innen landbruket skal ivareta ønsket om en variert bruksstruktur. Dette bidrar til å bevare kulturlandskapet og krever et kontinuerlig politisk skjønn Utnyttelsesgraden på sentrumsnære tomter skal være større enn 30%. Dette gir fordeler i forhold til infrastruktur, jordvern og bærekraftig utvikling. Det innebærer ikke at husene nødvendigvis skal bygges større, men at tomtene skal være mindre. Tilbakemelding Det er ikke utført noe administrative prosesser eller iniativ knyttet til dette i 2012 Tilbakemelding Områdereguleringsplan for Harestua sentrum ble vedtatt i I høringsforslaget til ny kommuneplan, er det avsatt betydelige arealer til bolig- og næringsutvikling på Grua og Harestua. Tilbakemelding I 2012 er det ikke omdisponert dyrket eller dyrkbar mark til utbyggingsformål. Det er omdisponert 2 daa dyrket mark i forbindelse med etablering av tilleggsnæring landbruk. I løpet av 2012 er det behandlet en klagesak som omhandler bruksstruktur. Fylkesmannen har stadfestet vedtak om at en liten landbrukseiendom ikke tillates delt i tre mindre landbrukseiendommer. Ivaretatt ved regulering av nytt sentrumsområde på Harestua. 15

16 Tema: Miljøvern, friluftsliv, kulturminner, natur- og kulturlandskap Strategiske valg Tilbakemelding Nyere tids kulturminner i Mylla-området skal Ikke avsatt midler og personressurser til å kartlegges. gjennomføre oppgaven. Mylla-området er under press i forhold til hytteutbygging. Det er derfor viktig at vi får registrert bevaringsverdige kulturminner i området. Grunneiere, lag og foreninger skal inviteres med på et samarbeid slik at eksisterende turveier, gutuer og gamle ferdselsårer kan registreres. Det er viktig at de gamle ferdselsveiene blir kjent. Dette fordi det gir innbyggerne en fin mulighet til å bruke naturen samtidig som det ikke er i konflikt med landbruksinteressene Kulturlandskap vurdert som særlig verdifullt skal ikke omdisponeres. Det er viktig at særlig verdifullt kulturlandskap bevares. Dette fordi kulturlandskapet er av stor verdi for kommunens innbyggere og kanskje det som i størst grad gir kommunen sitt særpreg Tema: Klima og energi Strategiske valg Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil En aktiv skogpolitikk skal føre til økt opptak og lagring av co2. Lunner består av ca.75% skog og det årlige opptaket er tre ganger utslippet. Dette opptaket kan øke gjennom økt plantetetthet i foryngelsesbestand og ved å velge rett treslag i forhold til jordbunnsforhold Det er igangsatt arbeid med dette regionalt og løypenettet vil bli tilgjengelig via webkart. I høringsforslaget til ny kommuneplan, legges det ikke opp til omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. Kulturlandskapet sikres som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) uten at det er gjort en spesifikk verdisetting på en skala fra særlig verdigfullt til ikke-verdigfullt. Tilbakemelding I høringsforslaget til ny kommuneplan legges det opp til bolig- og næringsutvikling i gangavstand til skoler og kollektivknutepunkt. Skogbrukets kontaktutvalg har dette løpende på sin dagsorden. Skogbrukskonsulentene ved landbrukskontoret fortsetter arbeidet med rett treslag på rett mark og økt fokus på foryngelse og ungskogpleie. Det er avsatt midler til å igangsette pådriverprosjekt i

17 Strategiske valg Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Plan- og bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres Det skal arbeides med Miljøfyrtårnsertifisering av de kommunale enhetene og oppmuntre eksterne bedrifter til dette. Det å miljøfyrtårnsertifisere egne enheter fører med seg energibesparende tiltak og bevissthet knyttet til bruk av ressurser. At eksterne bedrifter i kommunen blir miljøfyrtårnsertifisert kan også gi dem et konkurransefortrinn Det skal arbeides for at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi Kommunen skal påvirke befolkningens handlingsvilje i forhold å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslipp. Det opprettes et fond på kr ,- som disponeres av en klimagruppe til stimulerende tiltak (premier, støtteordninger). Det etableres fleksible kollektivordninger(ruslebuss/fleksiskyss). Samarbeide om regional busstransport slik at pendlerbussene som i dag snur ved fylkesgrensen Akershus går videre og snur ved Grua. Dette bidrar til bedre muligheter for pendlere og større muligheter for de som ikke disponerer egen bil Tilbakemelding Kommunen har bygd biobrenselanlegg som nærvarmeanlegg for Harestua skole, Eventyrskogen barnehage og Lunner omsorgssenter. Eventyrskogen og Harestua barnehage er sertifisert. Initiativ utfordres i utbyggingsavtaler. Innarbeidet i føringene for stedsutviklingen på Harestua. Prosjekt med klimapådriver reetablert. Ikke avsatt stimuleringsmidler. Henvendelser er gjort med bistand fra regionrådskontoret. Ikke endret praksis så langt. 17

18 Tema: Geodata Strategiske valg Det gode samarbeidet med Gran og Jevnaker kommuner innen geodata og webløsning videreføres. Gevinsten med samarbeid er både økonomisk effektive løsninger og at forvaltning og distribusjon av data kan skje på en mer effektiv måte. Felles prosjekter produserer større mengde data til en rimeligere pris for den enkelte kommune Geografisk informasjon skal nyttiggjøres i all relevant kunde- og saksbehandling. Det skal gjennomføres opplæring og gis informasjon om hvilke muligheter som finnes. Geografisk informasjon har tradisjonelt vært brukt innen tekniske fagområder. Det har imidlertid anvendelse på de fleste fagområder i kommunen og bør derfor brukes av flere områder Tilbakemelding Styringsgruppa har bestilt evaluering av prosjektet for å vurdere måloppnåelse og som kan danne grunnlag for videre samarbeid. Lunner jobber kontinuerlig med digitalt eiendomskart, adressering og innlegging av plandata. Dette er fagdatalag som betyr sikkerhet for innbyggeren (gateadresse) og som har juridisk betydning. Lunner har så godt som 100% dekning på gateadresser og reguleringsplaner er digitalisert og gjort tilgjengelige for publikum på det interkommunale webkartet. Lunner kommune deltar i et samarbeidsprosjekt (geovekst) hvor hensikten er å kartlegge og ajourføre tettstedene i Lunner. Prosjektet er planlagt med oppstart i Eksisterende data gir ikke riktig informasjon om kommunens tettsteder. Dette prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, Statens kartverk, Statens veivesen, Jernbaneverket, Hadeland Energi, Telenor og landbruket. Gjennom et geovekstsamarbeid reduseres kostnadene fra ca. 1 mill. kroner til kr 450 for Lunner kommune Lunner kommune deltar i hht. gjeldende geodataplan for Hedmark og Oppland. Tettstedsprosjektet for 2010 er gjennomført. 18

19 Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Strategiske valg Risiko og sårbarhet, herunder radonforekomster, skal vurderes i all planlegging, drift og forvaltning Vårt samfunn er sårbart i forhold til plutselige og uforutsette hendelser. Beredskapsmessige hensyn skal derfor ivaretas i all planlegging, for å hindre at unødvendige situasjoner oppstår. Dette for å sikre innbyggerne og andre som befinner seg i kommunen best mulig mot at kriser og ulykker skjer; altså samfunnssikkerhet og trygghet så langt det er mulig Det reetableres beredskapsråd i kommunen Beredskapsrådet skal være kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Rådet skal være et forum for utveksling av informasjon og koordinering av kommunens og andre berørte aktørers tiltak. Reglement og sammensetning legges fram for kommunestyret til vedtak. Det skal gjennomføres årlige øvelser. For å sikre vår evne til å håndtere kriser er det viktig at vi har erfaring og gode rutiner Tilbakemelding Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Hadeland ble vedtatt i kommunestyret 31.mai sak 46/12. Handlingsplanen er gjennomgått i forhold til å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal skje eller redusere konsekvensene dersom de allikevel skulle skje. I forbindelse med utarbeidelse av arealdelen til ny kommunepplan er det utført et omfattende arbeid med konsekvensutredninger av ulike tiltak. Beredskapsråd ble opprettet i Rådet gjennomførte sitt årlige møte i februar Hovedtema var Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland. Dokumentasjon på gjennomført møte og innhold i dette er referert for kommunestyret. Gjennomføres ved interkommunal øvelse hvert annet år. I 2012 øvde Gran og Lunner kommuner Jevnaker kommune. Dette i samarbeid med fylkesmannen og andre relevante instanser. Dette er en spilløvelse hvor det legges vekt på samspill mellom kommunal kriseledelse og politi/andre eksterne aktører, organisering, vurderingsog beslutningsevne, bruk av relevant planverk og strategier og rutiner i forhold til informasjon og kommunikasjon. POSOM (Kriseteamet) har vært i aktivitet ved en hendelse i

20 Tema: Landbruk Strategiske valg Lunner kommune skal øke forbruket av økologiske varer i kommunal drift, med 20 % innen utgangen av 2011 i forhold til 2009 Gjennom økt etterspørsel av økologiske varer, vil en stimulere til økt produksjon av økologiske varer. I tillegg vil kommunens holdning til økologiske varer bidra til å sette økt fokus på økologisk produksjon, økt bevissthet om lokal matproduksjon og miljøeffekten av kortreist mat, samt at Lunner er en del av en miljøregion og er en Grønn energikommune. I Lunner kommune skal Inn på tunet være en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene for barn, ungdom, eldre, psykiatri og psykisk utviklingshemmede. Gjennom økt bruk av tilbudene innen Inn på tunet, skapes arbeidsplasser inne landbruket, som igjen bidrar til opprettholdelse av landbruket i kommunen Det skal arbeides aktivt for å nyttiggjøre seg relevante støtteordninger. Dette krever at en har innsikt i de støtteordninger som finnes. Informasjon om dette må videreformidles til aktuelle søkere Tilbakemelding Vi har ingen tall som sier noe om utviklingen av forbruket av økologiske varer. Lunner Barneskole etablerte økologisk grønnsaksfelt i 2012, der grønnsakene skulle nyttes i skolens kjøkken. Prosjekt «Jøtt godt» har hatt en pådriverrolle for økt bruk av økologiske varer i kommunal drift og for Hadelands befolkning. Prosjektet har avholdt foredrag om hvorledes matens innhold påvirker kroppens funksjoner, for Hadeland Videregående skole, kommunalt ansatte og befolkningen på Hadeland. I samarbeid med 4H er det avholdt økologisk matskole for barneskoleelever. Ved utgangen av 2012 var det 6 tilbydere av «Innpå tunet»-tjenester i Lunner. I 2012 ble det etablert en offisiell godkjenningsordning for «Inn på tunet»- bedrifter. Tilbyderne har i ulik grad, ledig kapasitet. En stor utfordring for tilbyderne er manglende forutsigbarhet fra kjøper-siden. Det meste av tjenestekjøpet går på kortsiktige avtaler. Landbrukskontoret informerer gjennom: - Direkte kontakt med brukerne - Fagmøter - Hjemmesiden - Facebook - Landbruksposten - SMS-tjeneste 20

21 Tema: Annen næring Strategiske valg Vi skal på vår hjemmeside markedsføre muligheter for næringsetablering i form av næringsarealer og ledige næringslokaler som finnes i kommunen. Lunner kommune har stor grad av pendling ut av kommunen. På den måten eksporterer vi kompetansen ut istedenfor å bruke den til verdiskaping i egen kommune. I tillegg er pendling byrdefullt for mange av våre innbyggere Støtte etablering av en næringspark sør i kommunen. Vår beliggenhet tilsier at vi burde være attraktive i forhold til nyetableringer Det skal tilbys etablererveiledning i Lunner. Dette kan skje ved en videreføring av samarbeidet med Gran kommune. Dette skal støtte etablerere og bidra til næringsutvikling i kommunen Tilbakemelding Utvikling av nye hjemmeside er igangsatt hvor «Næring» får egen fane på startsiden. Her vil en slik oversikt utarbeides og den skal være lett tilgejnegelig. «Harestua Næringspark» er etablert hvor Stubbengmoen først skal utvikles. Samarbeidet med Gran er videreført for to nye år frem til Tema: Kommunale eiendommer Strategiske valg Eiendommer som skal avhendes markedsføres. Kommunen skal ikke eie eiendom som ikke er nødvendig i forhold til nåværende og fremtidig drift Tilbakemelding Ikke avhendtet areal avventer arbeidet med kommuneplanens arealdel pga behov for omregulering av formål. Enkelte eiendommer ansees som ikke avhendbar i det frie markedet og vil tilbys naboeiendommer etter en enkel verdivurdering evt mot omkostninger 21

22 2.3 Regnskap pr. funksjon Funksjon Just bud Oppr bud Avvik Nr. Beskrivelse Regn Regn Forvaltn utg i eiendomsforvaltn Tjenester utenf. Ord. Komm. tj. Omr Plansaksbehandling Bygge-, delings- og seksj.saker Kart og oppmåling Tilrettelegg. og bistand næringsliv Landbruksforvaltn og -næringsutv Naturforvaltning og friluftsliv Avviksforklaring: Funksjon 121 Sentral funksjon EI, merforbruk kr 160`skyldes i hovedsak større internkjøp Funksjon 285 Gjelder bidrag til Fylkeskommunen for vei til Furumo holdeplass. (Harestua) Prosjektet er ikke ferdigstilt, og kommunen har derfor ikke fått anmodning om utbetaling av pengene. Beløpet bør avsettes til fond. Funksjon 301 Merinntekt gebyr for reguleringsplaner (økt saksmengde). Funksjon 302 Gebyrsvikt på 314 på byggesak oppveid delvis av merinntekt på 47 på eiendomsopplysninger og bruk av bundet fond på 92. Funksjon 303 Merinntekt oppmålingsgebyr og refusjon lønn. Funksjon 325 Utgiften består av o Hadelandshagen kr 200 o Hadeland reiseliv kr 100 o Innovasjon Hadeland kr 35 o Etablererveileder kr 200 Avvik skyldes o Næringsutvikling, ikke spesifikk formål er budsjettert med kr 136 og ikke benyttet o Hadelandshagen gammelt vedtak på kr 37 ble ikke fjernet i budsjett 22

23 3 KOMMUNEORGANISASJON 3.1 Måloppnåelse Kommunen som demokratiarena Hensikt (formål) Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Engasjere og involvere kommunes innbyggere i det lokale folkestyret. Reell og kompetent styring. Politisk styring Mulighet for involvering av alle Gjennomføre program for folkevalgtopplæring. 5 åpne møter i løpet av året. Gjennomført for det nyvalgte k- tyret i Det har vært 6 åpne møter Gjennomført egen regi etter modell fra KS sitt Medarbeiderskapsprogram. Folkemøte om: Bislingen 27.7 RV og 6.3 Harestua stasjon Samarbeid mellom forvaltningen og befolkningen Likestilling Spørretime i tilknytning til hvert kommunestyremøte. Andel tjenestesteder som har samarbeidsutvalg med definert myndighet > 70% Antall treff på hjemmesida > 1000 pr. dag i gj.snitt Alle oppnevnte utvalg skal ha min. 40% representasjon av hvert kjønn. Ikke gjennomført. 11 av 20 tjenestesteder har innført dette. Gjennomsnitt på 798 treff pr døgn. 10 av 12 utvalg har min 40 % representasjon av hvert kjønn Grunneiermøter RV og 12.9 Det har ikke kommet spørsmål inn til spørretimen, så denne ble avviklet. Ikke relevant for alle tjenestesteder, som Skatteoppkrever, Arealavd., Eiendom & infrastruktur. Totale besøk er Unike besøk er Sidevisninger Returnerende besøk er 82,11 % Nye besøkende er 17,89 % Grunnet ny målemetode kan ikke dataene direkte sammenliknes med tidligere år. Helse og omsorgskomiteen og Valgnemnden oppfyller ikke kravet. 23

24 Hensikt (formål) Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Det skal gis informasjon Snittet i 2012 fra de politiske møtene har vært 61 Antall treff på overføring av kommunestyrene på web > 100 i snitt per møte i løpet av året Det har vært registert totalt 430 treff på web- TV i 2012 (unike ip-adresser 2897 treff totalt). Antall treff pr kommunestyre varierer fra 16 til 196. (Årets 3 første møter har vi ikke tall på) Arbeidsgiverpolitikk Hensikt (formål) Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi føringer for hvordan forholdet mellom lederne som Kommunen er en forsvarlig myndighetsutøver. Klager tatt til følge 3 % av totalt antall klager Klager mottatt = færre enn ambisjonen. arbeidsgivers Kommunen prioriterer Brukertilfredshet Ikke undersøkt. Ikke gjennomført representant, deres tjenesteyting til rett tid i 4,5 innbygger/brukerundersøkelse i medarbeidere og riktig mengde og kvalitet Netto driftsresultat i % av innbyggerne skal gjennom effektiv og Netto driftsresultat driftsinntektene : være. bærekraftig ressursbruk. 2 % Ledelse gjennom avklarte forventninger, anerkjennelse og myndiggjøring av medarbeidere Riktig balanse mellom forventningene både eksternt og internt med ressurssituasjonen. > 93 % av målgruppen har gjennomført MAS leder har fulgt opp det som ble avtalt i MAS 5,0 > 4,5 i gjennomsnitt score på brukertilfredshet 0,6%. (urevidert). = 59,5 % MAS = 4,8 Ikke undersøkt. En nedgang på 4,5 prosentpoeng fra Dette med utgangspunkt i svarene på medarbeiderundersøkelsen Uendret fra Resultat som landssnittet. Ikke gjennomført innbygger/brukerundersøkelse i

25 Folkevalgte organer og arbeidsgiverrollen Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gjøre tydelig kstyrets Folkevalgte styrer etter 90 % av ambisjonene Det rapporteres Jf. Årsmeldingen. overordnede myndighet og styringsansv., folkevalgte organers arb.giverrolle og ansvar for å vedta overordnede mål og strategier for arb.giverpol. mål, retningslinjer og resultater. Avklarte forventninger mellom politikk og administrasjon, god rolleforståelse og fungerende samhandlingsregler. i K-delplanene innfris Graden av gjennomførte politiske vedtak = 100 % fra komiteene. Se egen rapport til kommunestyret Det lages en rapport til hvert kommunestyre som viser fremdrift og gjennomføring. Resultatet i 2012 er at politiske vedtak gjennomføres. Det er kun vedtak med planlagt oppstart senere enn 2012 som ikke er iverksatt. Administrasjonsstruktur, daglig ledelse, utøvelse av arbeidsgiverrollen Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sette ut i praksis Lunner kommunes vedtatte arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag. To - nivå modell med myndiggjort linjeledelse, forsvarlig kontrollspenn og god støtte, utviklings og koordineringskompetanse i Overordnet ledelse scorer alt i alt 3,8 = 4,3 Samme score som i Toppledelsen scorer høyt i forhold til landsgjennomsnittet som er 3,8. stab. Gjennom medarbeiderne sørge for å produsere tjenester, yte service og drive forsvarlig forvaltning basert på en bærekraftig utvikling og innbyggernes behov. Skape resultater gjennom å involvere, inkludere, stille krav til og myndiggjøre medarbeiderne. Fornøyd med tilretteleggingen av jobben alt i alt > 4,6 Er med på å utarbeide målene for egen arbeidsplass 4,5 = 4,7 Samme resultat som i Målet er nådd. Scorer over landsgjennomsnittet (4,5). = 4,4 Nedgang fra Scorer nå som landsgjennomsnittet. Det er en stor jobb å gjøre for å involvere bedre de 98 ansatte som scorer 3 eller lavere på spørsmålet (99 i 2012). 25

26 Brukermedvirkning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad De som berøres av beslutninger, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjenestetilbud Brukerne skal involveres aktivt i egen sak, behandling og forbedring av tjenestetilbudet. Alle tjenestesteder (100 %) har arena for brukermedvirkning. Dette ivaretas i de ulike sektormøter på overordnet nivå. På tjenestenivå er dette ivaretatt på ulike arenaer som: se merknad Eldreråd og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne høres. Barnehager : Samarbeidsutvalg og foreldremøter. Skoler: Foreldremøter, Fau og K-Fau Omsorg: Brukermedvirkning i prosesser som bygging og organisering av tjenester. Pårørendeforeninger og støtteforeninger informeres. Medarbeidernes medvirkning, medarbeiderskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bred medvirkning og Motivere medarbeidere til Bidrar aktivt til å nå = 4,8 Målet er ikke nådd. Uendret fra medledelse, individuelle utviklings- og arbeidsmål og myndiggjøring skaper kvalitet, effektivitet, arbeidsglede, læring og utvikling som en naturlig og integrert del av ledelses- og organisasjonskulture n. å innta en aktiv, engasjert, selvstendig og medansvarlig rolle på arbeidsplassen. Myndiggjøring av medarbeiderne i lys av deres erfaringer, holdninger, verdier, delegasjon og tillit. sine avtalte mål i MAS 5,0 Er med på å utarbeide målene for egen arbeidsplass 4,5 Mulighetene for læring i jobben (alt i alt) 4,5 = 4,4 = 4,6 Målet er ikke nådd. Nedgang fra 2012 (4,5). Scorer som landsgjennom-snittet. Allikevel er det en stor jobb å gjøre for å involvere bedre de 98 ansatte som scorer 3 eller lavere på spørsmålet. Målet er nådd. En må allikevel vektlegge at andelen som scorer 3 eller lavere på spørsmålet om å lære noe nytt gjennom jobben er 12 % (71 medarbeidere mot 79 i 12012). Her er det fortsatt en jobb å gjøre med å legge forholdene bedre til rette. 26

27 Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Medarbeidersamtalen en individuell og målrettet utviklingssamtale satt inn i en yrkes- og livsfasetilpasset sammenheng 100 % av målgruppen har gjennomført MAS = 59,5 % Resultatet ligger langt under målet i forhold til de som har svart. Her må K-sjefene sette fokus i forventningsavklaringene med den enkelte tjenesteleder. Dette handler bla om å Bli sett, hørt og bli stilt krav til. Ansattes medbestemmelse, partssammensatt utvalg Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forholdet mellom partene bygger på gjensidig respekt, åpenhet, dialog og forutsigbarhet i alle forhold og på alle nivåer. Partssamarbeidet, herunder informasjon og drøfting, skal ivaretas uansett hvor og på hvilket nivå beslutningen tas. Min 95 % av planlagte onsdagsmøter gj.føres. Ikke oppfylt i Ingen formelle klager. Ingen klager på arb.givers plikt til å informere/drøfte saker med de tillitsvalgte Har sammenheng med gjennomføring av utviklingsprogrammet Lea`n. Hovedtillitsvalgte har imidlertid etterspurt informasjons-/drøftingsmøter i enkelte sammenhenger- Samspill folkevalgte, administrasjon og ansatte Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Få hele kommune - organisasjonen til å framstå samordnet og kraftfull i sin rolle som en forsvarlig forvalter, god tjenesteyter og samfunnsutvikler. Tillitsvalgte deltar i plan-, endrings-, reform-, omstillings- og implementeringsarbeid. Ingen formelle klager med påstand i manglende medbestemmelse Deltar aktivt. Det legges til rette for dette og de tillitsvalgte deltar. Noen ganger skjer innvolveringen seint. 27

28 Teknologi, anvendelse og utvikling Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ved riktig bruk av IKT vil vi oppnå økt produktivitet, høyere kvalitet og tilgjengelighet. Ta i bruk flest mulig elektroniske tjenester både internt og eksternt som gir god og effektiv forvaltning Andelen programvare som er siste versjon 80 % Vanskelig målbart. All programvare oppdatert i siste versjon. Tilrettelegging av elektroniske tjenester slik at de kan brukes av alle, alltid. Samhandling mellom den som leverer og bruker de elektroniske tjenestene Brukertilfredshet 6 ****** Har utstyr til å få gjort jobben 4,6 DiFi`s årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder ikke. Måling ikke utført i = 4,8 Målet er nådd. Landssnittet er 4,5. Bedre score enn i Det må i bemerkes seg at antallet som scorer 3 eller lavere er 67 mot 69 i Har betydning for effektivteten på oppgaveløsing. HMS, forebygging og inkludering Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø med fokus på nærvær og inkludering. Forebygge sykefravær gjennom fokus på nærvær, god ledelse og tilrettelegging Øke nærværet i kommuneorganisas jonen med i snitt 0,3 prosentpoeng per år i perioden = - 0,9 prosentpoeng Målet er ikke nådd. Sykefraværet har økt fra 8,4 % i 2011 til 9,3 % i Det bemerkes at langtidsfraværet nå er på vei opp igjen. Egenmeldt fravær er uendret fra 2012 (0,9 %).. Rekruttere arbeidstakere som har falt utenfor arbeidsmarkedet Rekruttere min 3 per år. 0 28

29 Kompetansestyring Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Til enhver tid sikre kommuneorganisasjonen nødvendig kompetanse både på kort og lang sikt. Sikre medarbeiderne gode muligheter for kompetanseheving. At 50 % av de ufaglærte medarbeiderne avlegger relevant fagprøve i perioden Antall ufaglærete synker kraftig. Antallet ufaglærte utgjør nå mindre enn 10 % av de fast ansatte. Sikre medarbeiderne kompetanseutvikling. Stillinger med lovkrav til utdanning/offentlig godkjenning besettes med kvalifisert personell. Sikre organisasjonen et godt omdømme som en god og attraktiv arbeidsgiver Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling 4,5 At 100 % av slike stillinger som er/blir varig ledig besettes med utdannet personell Anbefaler andre å søke jobb på arbeidsplassen 5,0 = 4,5 Målet er nådd. Framgang fra Vi scorer over landssnittet (4,2). Arbeidet med strategisk kompetanseutvikling er igang. 9 dispensasjoner KOSTRA/GIS førskolelærerstillinger. = 5,1 Målet ble nådd i Her ligger vi bra an. Landsgjennomsnittet er 4,9. En skal imidlertid være klar over at antallet som scorer 3 eller lavere øker til 35 (33 i 2012). Her er det fortsatt muligheter til forbedring. 29

30 Arbeidstidsordninger Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre arbeidstakerne en arbeidstid som ikke påfører dem og deres familie unødige helsemessige og sosiale belastninger og som samtidig sikrer arbeidsgiver tilgangen på kompetente medarbeidere når oppgaver skal løses og tjenester ytes. Ha arbeidstidsordninger som gjør det enkelt å dekke opp bemanningsbehovet. Legge til rette for individuelle tilpasninger og fleksible ordninger for alle medarbeidere. Nok tid til å gjøre jobben 4,0 Fornøyd med arbeidstidsordningen i jobben 4,7 virksomhet. Rett til heltid med mulighet til å arbeide deltid for den som ønsker det. Andelen med heltid av de fast ansatte økes årlig med 1 % Fornøyd med muligheten til en stillingsstørrelse tilpasset egne behov 4,7 = 4,2 Andelen som scorer 3 eller lavere synker fra 30,4 % (164) i 2012 til 25,6 % (150) i Landssnittet er 3,9. Når hele 150 medarbeidere scorer 3 eller lavere på spørsmålet så indikerer dette at mange strever i arbeidshverdagen. = 4,8 Målet er nådd. Lavest scorer barnetrinnet i grunnskolen og turnusområdene. Best score har administrasjon og teknisk 367 er nå ansatt i 100 % stilling. En økning på 6,1 % fra = 4,9 Målet er overoppfylt. Fra 2011 til 2012 økte antall heltidsansatte med nto 21. I 2009 arbeidet 260 heltid. Målet er nådd med unntak for turnusområdene (Los og TT). Målet er nådd. Gjenstår fortsatt en stror jobb for å avskaffe «uønsket» deltid. 30

31 Likestilling og ikke-diskriminering Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling uavhengig av kjønn, medlemsskap i arbeidstakerorganisasjon, funksjonshemming, alder, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, seksuell legning, politisk syn, religion eller livssyn. Kvinner og menn skal være likestilt mht ansettelse og heltidsstilling, avansement, lønns- og arbeidsvilkår og til personlig og faglig utvikling. Hindre at arbeidsmarkedet internt i kommuneorganisasjonen forblir kjønnsdelt. Kvinner skal minst ha samme prosentvise lønnsutvikling som menn. Kvinner har hatt en prosentvis høyere lønnsutvikling enn menn fra 2011 til Utviklingen går feil vei med en årlig nedgang på 1 % eller mer. Bidra til et inkluderende arbeidsliv Det skal rekrutteres flere menn til yrker innen omsorg og oppvekst. Mål: 1 % årlig økning i andelen menn totalt. Arbeidsplassen oppleves integrerende 5,0 Dette skyldes innretningen på de sentrale og lokale lønnsforhandlingene i 2012 med prioritering av 1. linjeledere og høgskoleutdannede lokalt. Kvinners månedsfortjeneste har økt med 6,3 % mot en økning for menn på 5,6 %. Dette gjelder både omsorg og oppvekst. = 5,0 Målet er nådd, men vi ligger under landsgjennomsnittet på 5,1. Her er det fortsatt en jobb å gjøre innenfor pleie- og omsorg, noen barnehager og teknisk virksomhet. 31

32 Lønn, lønnsutvikling og lønnsfastsettelse Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Lønn er godtgjøring for den arbeidsplikt som følger av arbeidsavtalen, et incitament til arbeidsinnsats for oppnåelse av arbeids - og utviklingsmål og et virkemiddel både for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Lønnsfastsettelse skal skje i åpenhet og skal oppfattes som rettferdig. Lønnsfastsettelsen skal kobles opp mot en individuell lønnssamtale. Lønns- og arbeidsvilkår samlet skal ikke hindre rekruttering av eller muligheten til å beholde kompetente medarb. Fornøyd med måten din individuelle lønn blir fastsatt på 3,5 Turnover fast ansatte 7% Lunner kommune skal ha et konkurransedyktig lønnsnivå og arb.vilkår. Kriterier for lønnsfastsettelse skal gi lønnsmessig uttelling for ansv, kompetanse og res.oppn Relativt lønnsnivå 100 Kriteriene skal utgjøre minst 70 % av rammen i lokalt lønnsoppgjør = 3,9 Målet er nådd. Det er fortsatt store muligheter til å gjøre forbedringer spesielt oppvekstområdet. = 5,2 Tallet er snitt tall for de 3 seineste årene. = 98,3 Tallet referer til relativt lønnsnivå per Tallet for 2012 foreligger enda ikke. Oppfylt Livsfasetilpasset personalpolitikk Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Prinsipielle, generelle retningslinjer for arbeidet med de menneskelige ressurser i organisasjonen rettet mot medarbeidernes ulike livsfaser og individuelle behov. Personalpolitikken skal ligge i forkant av utviklingen Få eldre arbeidstakere til å stå i arbeid til de når aldersgrensen. Fornøyd med egen arbeidssituasjon (helhetsvurdering) 4,8 Andelen som tar ut AFP 20% av aldersgruppen godt an. Satse på yngre medarbeidere Øke inntaket av lærlinger med minst 1/år til 12 i 2014 = 4,8 Alle tjenesteområder ligger på eller over landssnittet på 4,6. Barnehagene har en jobb å gjøre for å komme opp på snittet for Lunner kommune. = 28 %. Målet er ikke nådd. 28 % av aldersgruppen (62 64) år er på AFP i Snittet i KLP er 40 % og i SPK 50 %. Lunner ligger således Ikke oppfylt. Stor utfordring å få rekruttert lærlinger til Helsefagarbeider faget. Veldig mange dropper ut av utdanningsløpet. 32

33 Lunner kommunes omdømme Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre lokaldemokratiet gjennom at befolkningen har tillit til folkevalgte, administrasjon og medarbeidere. Øke medarbeidernes tilfredshet med og stolthet over egen arbeidsplass. Stolthet over egen arbeidsplass (alt i alt) 5,0 Framstå som en profesjonell informant, tjenesteyter og arbeidsgiver Styrke kommuneorganisasjonen s legitimitet Overordnet ledelse bidrar til å skape et positivt bilde av kommunen ute blant innbyggerne 3,9 Stemmer avgitt ved kommunevalget i 2011 økes til 65 % av de stemmeberettigede. = 5,1 Alle tjenestemåder logger over lands snittet på 4,9. = 4,3 Landsgjennomsnittet er 3,9. Her har det vært en meget positiv utvikling de seineste årene. Ikke kommunevalg i Ved kommunevalget i 2011 var valgdeltagelsen 65,3% Skape en kommuneorganisasjon med sunn økonomi og økonomisk handlefrihet Øke medarbeidernes tilfredshet i jobbsituasjonen Befolkningsøkning > 0,5 % Netto driftsresultat 2,0 Anbefaler andre å søke jobb på sin arbeidsplass 5,0 1,2 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene : 0,6%. (urevidert tall) Oppnådd i perioden I 2011 godt regnskapsmessig mindreforbruk, men dette skyldes netto bruk av avsetninger. = 5,1 Målet er nådd. Ref kommentrarer foran. 33

34 3.2 Tilbakemelding på strategiske valg Kommunen som demokratiarena Strategiske valg Det skal utarbeides opplæringsprogram for folkevalgte. Dette skal utarbeides for valgperioden med årlig vurdering av tiltakene. Det er nedsatt et utvalg av politikere som foreslår godtgjøring til folkevalgte. Dette utvalget skal også utarbeide forslag til opplæringsprogram. Dette programmet utarbeides for valgperioden, men tiltakene vurderes årlig for å fange opp aktuelle temaer. For inneværende valgperiode utarbeides opplæringsprogrammet innen Det skal gjennomføres åpne møter i tilknytning til revidering av kommunedelplanene. På denne måten gir vi informasjon, involverer innbyggerne og gir dem mulighet til å komme med innspill vi ellers ikke ville fått. Kommunen skal være pådrivere i forhold til private utbyggere når det gjelder informasjon og åpne møter. Kommunen har kompetanse og praktisk erfaring som kan lette informasjonsflyten mellom private utbyggere og innbyggerne. Det skal legges ut informasjon på hjemmesida før, under og etter gjennomføring av møter i kommunestyret, formannskap og utviklingsutvalg På denne måten skaper vi større engasjement og er et supplement til pressen Årlig tiltak rettet mot vår vennskapskommune i Estland, Keila Et viktig område å satse på hvor kommunen kan samarbeide med lag og foreninger i Lunner kommune Tilbakemelding Ble igangsatt og gjennomført etter kommunevalget i Kommunedelplanene skal revideres i Aktiv hjemmeside, deltakelse på åpne møter som på Harestua og inntreden på nye sosiale media som kommunens Facebook side og bruk av blogg og twitter. Det har vært en økende utlegging av informasjon på hjemmesiden i Ikke vært gjort tiltak på dette i

35 Arbeidsgiverpolitikk Strategiske valg Sette ut i live gjeldende arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag innenfor rammene av lovog avtaleverk og vedtak i politiske organer. Når vi handler som vi sier så oppfattes vi som seriøse. Det skaper tillit og legitimitet. KKO nyttes aktivt som plan- og styringsinstrument for å nå ønsket utvikling både som arbeidsgiver, tjenesteprodusent, forvaltningsorgan, samfunnsutvikler og demokratiarena. Ved å gjennomføre det vi planlegger når vi de mål og resultater vi etterstreber. Folkevalgte organer og arbeidsgiverrollen Strategiske valg Gjennomføre kommunestyrets vedtak om styrings-/planstruktur og politisk organisering. Viktig at det er etablert fungerende partssammensatte utvalg som ivaretar ansattes rett til medbestemmelse både på administrativt og politisk nivå i en organisasjon der det overordnede arbeidsgiveransvaret er erkjent og akseptert som et ansvar for kommunestyret. Etablere - og utvikle arenaer for god styringsdialog, læring og samhandling mellom politisk og administrativt lederskap. Tillit, avklarte roller og god dialog mellom administrasjonen og folkevalgte er en forutsetning for et fungerende lokaldemokrati og en effektiv og målrettet administrasjon. Tilbakemelding I løpet av 2010 ble det gjennomført opplæring/ veileding av alle ledere med rådmannens myndighet hvor fokus var praksisforklart arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag. Prosessen Lea n som startet opp i 2011 og som ble videreført i 2012 søker å forankre dette i alle nivåer og deler av organisasjonen Gjennomfører det som er planlagt og prioritert. Tilbakemelding Utført. Til politikere å vurdere 35

36 Administrasjonsstruktur, daglig ledelse, utøvelse av arbeidsgiverrollen Strategiske valg Tilbakemelding Lederne deler sitt lederskap med medarbeiderne. Kunnskapsorganisasjonen kan ikke ledes av lederne alene. Ledere som deler sitt lederskap med medarbeiderne får tilgang til et lederskap mye større enn det de selv makter. Kvalitet, effektivitet, arbeidsglede, læring og utvikling skapes gjennom medledelse og myndiggjøring Aktivt fortolke egne omgivelser, identifisere nye muligheter og nye samarbeidspartnere. Det er særs viktig at administrativ ledelse aktivt fortolker omgivelsene og formidler kommunens egenart, kvaliteter og muligheter på en slik måte at kommunen oppfattes som en attraktiv samarbeidspartner. Utfordre egen organisasjon gjennom å arbeide systematisk med utvikling, lagring, deling og bruk av kunnskap. Det er særs viktig at den administrative ledelsen sørger for utviklingen av kommunenes forvaltning og tjenesteproduksjon, og at disse utvikles og etterlever politiske mål Utarbeide langsiktige strategier for utvikling av organisasjon og lokalsamfunn gjennom gode prosesser. Vi er helt avhengige av at ledere og medarbeidere er koblet på virksomhetens mål, verdier og utviklingsprosesser. Det unike oppdraget innebærer samhandling mellom tre parter: de folkevalgte, administrasjon/medarbeidere og innbyggerne. Denne samhandlingen kan beskrives som et skapende spenningsfelt for helhetlig utvikling av lokalsamfunn og kommuneorganisasjon. Dette fordrer dialog og kunnskapsdeling på arenaer som er preget av forståelse for ulike roller, av gjensidig respekt, tillit og aksept for nye løsninger Videreutvikle en flat administrativ ledelsesstruktur med et forsvarlig kontrollspenn. Det blir viktig å ivareta de sterke sider ved en flat administrasjon, samtidig som antall medarbeidere den enkelte leder direkte leder gjør det mulig å se og bli sett Dette skjer nå i enda større grad gjennom satsingen på Lea n og medarbeiderskap. 2/3 av alle ansatte har nå deltatt. Programmet ble startet i 2011 Kommunen har fokus på utviklingsledelse og vil i tiden fremover foredle eksisterende drift gjennom Lea n og der metodene medarbeiderskap, lean og arbeidet med å bruke kompetanse strategisk. Tildelingen av Fylkesmannens fornyingspris for 2012 og KLP sin arbeidsmiljøpris er signaler på at viktig utviklingsarbed pågår. Trepartsarbeid, Lea n og økt bevistgjøring av medvirkning plass i drift og utvikling er tilnærming i Det er gjennomført en økt prioritering i hele organisasjonen rettet mot dette. Lea n i form av medarbeiderskap er en slik videreutvikling. I tillegg foregår det kontinuerlig en evaulering av struktur for å finne frem til den enhver tid beste balansen mellom kontroll, delegering, styring og utvikling/forvaltning. Her kan nevnes organisasjonsutviklingen innen Stab, «Eiendom og infrastruktur» og Psykiatri. I tillegg har og vil arbeidet med kommunens samhandlingsreform bli preget av dette. 36

37 Brukermedvirkning Strategiske valg Det skal opprettes brukerstyrer og/eller dialogmøter. Brukernes behov, erfaringer og kunnskap skal settes i fokus. Opprette nettbaserte arenaer for medvirkning. Viktig at brukerne skal ha mulighet til å utøve sin medvirkning hele døgnet hele året. Gir mulighet til kommunikasjon når behovet oppstår. Rask tilbakemelding. Styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene. Særlig viktig at brukere som trenger andre til å ivareta sine behov, har representanter som kan målbære sine behov og krav til tjenester. Involvere brukerne aktivt i egen sak/behandling og i forbedring av tjenestene på et tidligst mulig tidspunkt Viktig at brukerne selv blir involvert både i saksforberedelse og behandling med klargjøring av egne behov, løsningsalternativer, medvirkning i og medbestemmelse over egen livssituasjon så lenge behovet består. Videreutvikle og bruke metoder og verktøy for systematisk innhenting av brukernes erfaringer og nytte dette aktivt i forbedringsarbeidet Særlig viktig at det opprettes rutiner, arenaer og/eller system der brukernes egne erfaringer blir systematisert som innspill i forbedring og utvikling av tjenestene. La medarbeidere delta i forskning/etterutdanning på brukeropplevelser og brukermedvirkning. Dette er en kunnskap det er særs viktig at medarbeiderne får tilgang på i arbeidet med å utvikle og forbedre tjenester hvor brukerne settes i fokus. Lære opp brukere og medarbeidere i individuell plan/individuell opplæringsplan. En forutsetning både for brukermedvirkning, medarbeiders mestring, ivaretakelse av lovkrav og for målrettet gjennomføring av individrettede tiltak. Tilbakemelding Brukergruppene får større fokus gjennom utviklingsprosjektet Lea n. Det ses på muligheten av å etablere et kommunalt FAU i bhg, tilsvarende som på skole. En rekke nye områder har begynt med brukerundersøkelser. Lunner kommune har slettet flere av sine Facebook sider, og fremstår nå gjennom en side. Aktiviteen der er økende. Tilsvarende blogger rådmannen og det twittres på vegne av kommunen. Det er satt i gang et arbeid for å fornye kommunens hjemmeside som vil bli sluttført i 2013 Efaring fra 2012 gjør at vi i 2013 vil arbeide med å sikre økt grad i medvirkning i alle prosesser i kommunen, det være seg drift eller investeringer. Brukergruppene vil få større fokus gjennom utviklingsprosjektet Lea n. Brukergruppene får større fokus gjennom utviklingsprosjektet Lea n. Opplevd kvalitet fanges delevis opp gjennom en rekke brukerundersøkelser. Ikke gjennomført i 2012 I fase 3 av Lea n vil kommunen ha lært opp veiledere som vil støtte medarbeidere og ledere med utarbeidelsen og bruken av strategiske kompetanseplaner. Dette arbeidet er startet opp i Er implementert i kommunens deltakelse i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. 37

38 Medarbeidernes medvirkning, medarbeiderskap Strategiske valg Tilbakemelding Gjennomføre KS sitt utviklingsprogram Medarbeiderskap. Det gode samspill mellom leder/medarbeidere og mellom medarbeider/bruker er avgjørende viktig for forsvarlig forvaltning og god tjenesteproduksjon. Ved deltagelse i utviklingsprogrammet Medarbeiderskap oppmuntres og kvalifiseres (motiveres) medarbeiderne til å ta en aktiv, engasjert, reflektert og medansvarlig rolle i virksomheten. De får også tilgang til verktøy som seinere kan nyttes i utviklingsarbeid. Medarbeiderne blir sett, hørt, stilt krav til og anerkjent. Viktig å vise omsorg og omtanke for andre, at medarbeiderne blir lyttet til, at ledere stiller krav til sine medarbeidere og at medarbeiderne får anerkjennelse når mål realiseres og forventninger oppfylles. Medarbeiderne er kommuneorganisasjonens viktigste ressurs. Medarbeidersamtalen blir en målrettet utviklingssamtale i en livsfasetilpasset kontekst. Viktig for å få klarlagt individuelle behov, avtalt utviklings- og arbeidsmål for den enkelte medarbeider og synliggjøring av tiltak. Lønnssamtalen innarbeides som en fast del av forhandlingsordningen. Samtalen er en tariffbestemt samtale hvor arbeidsgiver og medarbeider diskuterer hvilke tiltak som kan iverksettes for at medarbeider skal kunne oppnå en ønsket lønnsutvikling. Utviklingsprogrammet er startet opp. Gjennomføres over 4 år. Til nå har 450 medarbeidere gjennomført medarbeiderskapskurs. Det er gjennomført 22 lean prosesser og etablert kontinuerlig foredlingsarbeid bla gjennom tavlemøter. Dette følges opp gjennom mearbeideierskapskurs, lean prosesser i det daglige arbeid, medarbeidersamtaler og annen kommunikasjon. Medarbeidersamtalen er gitt en strategisk plass i arbeidet med seniorer og kompetansestyring. Innarbeides som en fast aktivitet i årshjulet for forhandlingsordningen. 38

39 Ansattes medbestemmelse, partssammensatt utvalg Strategiske valg Tilbakemelding De ansattes medbestemmelse skal være Kommunen inviterer til utvidet deltakelse fra noe mer enn minimumsbestemmelsene i lov- tillitsvalgte. og avtaleverk om representasjon og Kommunestyret har opprettet et 3- tillitsvalgtordning partsorgan som også er planutvalg for Både lov- og avtaleverk åpner for at partene kommunedelplanen for kan avtale andre ordninger for kommuneorganisasjonen. Organet er også partssamarbeid enn det kommuneloven partssammensatt utvalg i medhold av omtaler som partssammensatt utvalg gitt at kommunelovens 25 og styringsorgan for dette lar seg gjennomføre innenfor rammen IA-arbeidet og Lean. De ansatte møter av lokaldemokratiet. De ansattes medbestemmelse ivaretas gjennom partssamarbeid, deltagelse i lovbestemte utvalg, administrative ad hocutvalg, ukentlig kontaktforum og tillitsvalgtordningen. Tillitsvalgte deltar fra planstart i alt plan-, omstillings-, endrings- og implementeringsarbeid. De ansattes rett til medbestemmelse er en demokratisk rett. Partene har en gjensidig plikt til å opprettholde og utvikle et godt samarbeid. Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd. Tidlig innvolveringer skaper åpenhet, tillit og virker konfliktdempende. med 3 representanter i organet. Tillitsvalgte deltar i uformelt kontaktforum, utvidet kontaktmøte og gjennom tillitsvalgtordningen. Tillitsvalgte skal delta fra planstart i plan-, omstillings-, endringsog implementeringsarbeid. Partsarbeidet foregår i informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter i hh til lovog avtaleverk. Samspill folkevalgte, administrasjon og ansatte Strategiske valg Tilbakemelding Trepartssamarbeidet videreføres som en Trepartssamarbeidet er videreført gjennom avtalt fast og forpliktende samarbeidsmodell. opprettelsen av tre-partsorganet. Organet Tidlig involvering i plan-, utviklings-, har eget reglement og er opprettet gjennom omstillings-, endrings- og en avtale mellom partene som er godkjent implementeringsarbeid skaper forankring, av kommunestyret. grunnlag for felles forståelse, arbeid mot felles mål og et bredere mangfold avløsningsalternativer. Trepartssamarbeidet gjennomføres innenfor rammen avhovedavtalens bestemmelser og utfordrer ikke det lokale folkestyret. 39

40 Teknologi, anvendelse og utvikling Strategiske valg Gjennomføre gjeldende IKT - strategiplan for Lunner kommune. Planen konkretiserer hvordan vi kan gjøre det og det planlagte oppnås ved å gjennomføre planen. Tilbakemelding Det benyttes en del fri programvare der dette lar seg gjennomføre. Eksempelvis ved automatisert klargjøring av alle PC er (Fog) og inventarforvaltning (GLPI). Sentral overvåking av infrastruktur og serverpark (Nagios) er etablert og under stadig utbygging. I tillegg kjøres oppslag i historiske lønnsdata på Linux. Gjennomføring av Grønn IT følger målene i form av økt grad av virtualiserte servere (flere servere i samme «boks»). Det er i 2012 gjort betydelige erfaringer, og modellen er fulgt opp med investeringer i 2012, planlagt for utrulling i Ny plattform for sikker ekstern samhandling med kommunale systemer er etablert. Vil bli rullet ut med flertrinns autentisering i Dette vil bl.a. ha betydning for mobile arbeidsplattformer innen helse og omsorg. Andelen stasjonære PC er er i hht til strategiplan på vei ned. Mht bærekraftig utvikling gjenbrukes utstyr så lenge det er mulig i virksomheten. Utrangert utstyr avhendes på miljøstasjon. Opprette IKT- brukerforum Viktig å etablere en møteplass hvor ledelse, medarbeidere og innbyggere/brukere kan møte hverandre for å utveksle erfaringer, ideer til forbedringer med mer. Lunner kommune har høy oppetid. Vi har likevel hatt noe nedetid. Graving ved rådhuset i august medførte kabelbrudd, og det kommunale nettet var ute av drift i 4 timer. Hendelsen avdekker sårbarhet. Virksomheten blir stadig mer kompleks, og uforutsette driftsforstyrrelser oppstår. Dette har blitt løst fortløpende og relativt hurtig. IKT - forum der rådmann. kommunalsjefer, leder for IKT og Informasjonsforvaltningen deltar, har tre møter i året. Her trekkes opp de viktige strategiske valgene for IKT i Lunner kommune Skole IKT har eget brukerforum Det er fortsatt ikke opprettet IKT - brukerforum der innbyggere/brukere deltar. 40

41 Strategiske valg Lunner kommune samhandler elektronisk internt og eksternt på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte. Økt utnyttelse av IKT som samtidig ivaretar persondatasikkerheten bidrar til en effektiv administrasjon, forvaltning og tjenesteyting. Bruken av elektroniske kommunikasjonskanaler bidrar til økt medvirkning og effektiv kommunikasjon med innbyggere, brukere og næringsliv. Elektroniske kommunikasjonskanaler sparer transport - og behandlingskostnader. All IKT-satsing gjennomføres etter felles rammebetingelser (standarder). Utnytte mulighetene til generalisering, standardisering og rasjonalisering ved automatisering og for å unngå dobbeltarbeid. Tilbakemelding Lunner kommune kommuniserer i hovedsak elektronisk med eksterne aktører. Innkommende post i elektronisk form er økende. Forbruket av kopipapir er på vei ned. Portoutgifter går ikke tilsvarende ned. Dette skyldes sansynligvis at Posten endret rammebetingelsene for brevpost. I tillegg til vekt er volum nå en beregningsfaktor. Kommunestyremøter på nett er oppgradert, og spesielt er lyden forbedret. Tilknytning til Norsk Helsenett ble etablert i I 2012 samhandler pleie-og omsorgstjenestene med fastlegene gjennom dette. Lunner kommune er klar for ytterligere kommunikasjon i NHN når mulighetene kommer. Sykehuset Innlandet klargjøres i 2013 Generelt nytter Lunner kommune allmenne standarder som MS Windows og/eller web nettleser teknologi. Arkiv/publiseringsstandard på dokumenter er pdf. I 2012 ble det vedtatt at Lotus Notes fases ut til fordel for MS Outlook. Begrunnelsen for dette er et enhetlig grensesnitt i MS Office. Videre utvikler ikke lenger andre programleverandører løsninger for Lotus Notes, slik at endringen tvang seg fram. En investering i maskinvare og konsulentbistand, mens brukerlisenser allerede er dekket i Microsoft-avtalen. Overgangen ble gjort 2. uke For skolen som er det største volumområdet på PC-er, er det utviklet og gjennomført svært effektive rutiner for vedlikehold og gjenoppretting av elev og lærer PC. Dette systemet er i 2012 innført også for administrative maskiner. Sentralt datasenter med de siste teknologier innenfor sentral databehandling så vel drifts-, utviklings-, og energieffektivt (virtualisering), har vist seg svært effektivt. IKT har investert videre på denne teknologien i 2012, og iverksetter ytterligere sanering av foreldet teknologi i

42 Strategiske valg Lunner kommune gir innbyggerne mulighet til å velge kommunikasjonskanal, men prioriterer den digitale kanalen. Kommunen skal fortsette å tilby ulike kommunikasjonskanaler, men vektlegger særlig tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon med innbyggerne. Øke bruken og utnyttelsen av IKT-verktøy gjennom økt IKT-kompetanse. IKT-kompetanse er grunnlaget for bruk og utnyttelse av IKT-verktøy både blant medarbeidere og innbyggere/brukere. HMS, forebygging og inkludering Strategiske valg Gjennomføre kartlegging og risikoanalyse for alle tjenestesteder. En avgjørende forutsetning som må være oppfylt for å kunne drive et målrettet og forebyggende HMS - arbeid. Organisatoriske løsninger med samsvar mellom arbeidsoppgaver, bemanning og kompetanse. Uten et slikt samsvar oppstår slitasje - og mestringsproblemer, fravær og utstøting. Arbeidsgiver har et generelt ansvar for å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Forebygge vold og trusler, trakassering og diskriminering. Det er en menneskerett å kunne leve sitt liv uten bli utsatt for overgrep. Gjennomføre vedlikeholdsplan. En av hensiktene med planen er prioritering av tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Røykeforbud i alle kommunale bygg og i kommunale transportmidler (eide og leide). Røyking kun tillatt på anviste plasser på kommunens utearealer. Holdningsskapende, forebyggende og ivaretagende tiltak for enkeltindividet og mennesker imellom. Tilbakemelding Lunner kommune gir innbyggerne mulighet til å velge kommunikasjonskanal, men i pakt med e-kommune jobbes det mot en vridning mot det digitale. Digital kommunikasjon blir prioritert. Det er i 2012 besluttet at all rekruttering skal skje digitalt. Arbeidssøkere kan få bistand etter behov. Fra IKT brukerstøtte er det gitt kurs/opplæring i bruk av MS Outlook for alle som har ønsket det. Tilsvarende er det gitt(enkeltvis eller i grupper) opplæring i bruk og publisering på Lunner kommunes hjemmesider. IKT brukerstøtte gir kontinuerlig veiledning til våre interne brukere. Systemansvarlige for fagsystemer gir opplæring til sine brukere. Kollegaveiledning. For politikerne er det gjennomført eget opplæringsprogram. Tilbakemelding Gjennomført i barnehagene, E&I og skolene. Søkes løpende oppnådd gjennom justeringer av eksisterende organisatoriske løsninger og kontinuerlig utviklings- og forbedringsarbeid. I 2012 har det vært spesielt fokus på medarbeiderskap, rutiner og opplæringstiltak. Planen foreligger. Innført røykeforbud i alle kommunale bygg. Fast røykeplass utenfor Rådhuset opprettet. 42

43 Strategiske valg Forebygge rusproblematikk. Viktig at kommunen har holdningsskapende tiltak både innad og utad. Arbeidsgiver har AKAN- tilbud til sine medarbeidere. Kompetansestyring Strategiske valg Det legges til rette for organisasjonsrelevant etter-/videreutdanning av medarbeiderne. Behovet for både vedlikehold og spissing av kompetanse vil øke i årene framover for eksempel med bakgrunn i reformer, utvidelse av tjenestetilbud og krav fra brukere av tjenester. Særlig viktig at fag utenfor de områder staten bevilger øremerkede midler til blir prioritert. Kommuneorganisasjonen er proaktiv og har handlingsberedskap for kompetansestyring. Det utarbeides bemannings- og kompetanseplaner. Arbeidsgiver ivaretar gjennom en forpliktende, planlagt og styrt prosess, både dagens kompetansebehov (type og mengde) og har en strategi for å møte framtidens behov. Viktig at medarbeideres behov for grunnopplæring ivaretas, for eksempel lese- og skriveferdigheter, datakunnskap/ferdigheter og fagbrev innenfor omsorg, oppvekst og admin. Rekrutteringsmodulen i ansattsystemet tas i bruk. Vil effektivisere og profesjonalisere arbeidet med rekruttering og kompetansestyring. Arbeidstidsordninger Strategiske valg Utprøve turnusordninger som gjør det attraktivt å arbeide ubekvemt herunder innføre tidskontoordning. Avgjørende viktig for å få bemannet helkontinuerlig drift med kompetente medarbeidere i stillingsstørrelser som ikke skaper uønsket deltidsarbeid. Er også viktig for å oppnå kvalitet på den tjenesten som brukerne mottar. Konvertere vikarmidler til fastlønnsstillinger. Øker den faste bemanningen. Gir mulighet til økte stillingsstørrelse for deltidsansatte. Medfører mindre adm.. Skaper rom for fleksible løsninger. Tilbakemelding Kommunen har akan tilbud til sine ansatte. Tilbakemelding Skje gjennom utarbeidelse av kompetanseplaner. Strategisk kompetansestyring er en del av utviklingsprosjektet Lea n. Strategisk kompetansestyringsplan er under utarbeidelse. Planen er forankret i Kommuneplan, Kommunedelplan KomOrg og Arbeidsgiverdokumentet. Kommer som en følge av arbeidet med dimensjonering av kompetansebehov. Jf. arbeidet med kompetansestyring/-planer. Kommunen har anskaffet et verktøy for å skaffe tilveie grunndata for å kunne analysere framtidig kompetansebehov. Arbeidet med å oprasjonalisere rekrutteringsmodulen er i gang. Tilbakemelding Arbeidet er utsatt. Lite anvendt i praksis. 43

44 Strategiske valg Tilretteleggingstiltak for eldre og gravide som arbeider turnus. Viktig for å unngå sykefravær og/eller tidlig pensjonering. Avskaffe uønsket deltidsarbeid. Viktig at arbeidsgiver tilbyr hele stillinger med mulighet til å velge deltidsstilling for den som ønsker det. For mange er stillingsstørrelsen avgjørende for å ha sikkerhet for et forutsigbart nivå på inntekten og for å kunne ha livskvalitet i hverdagen. Likestilling og ikke-diskriminering Strategiske valg Gjennomføre medarbeiderundersøkelser som kartlegger medarbeidernes tilfredshet. Gir viktige indikasjoner på om vi er på rett vei til å nå våre mål og om det kan være nødv å sette inn utviklings- og/eller forbedringstiltak på omr arbeidsorg., arbeidsvilkår, ledelse eller trivsel. Inkludere fremmedkulturelle, funksjonshemmende og andre minoriteter i arbeidsfellesskapet. Viktig oppfølging av arbeidslinjen og bidrag til integrering i lokalsamfunnet. Lage rutiner for bruk av tolk. Viktig for å sikre god kommunikasjon og samforståelse mellom etnisk norske, offentlige myndigheter og innvandrere, flyktninger og asylsøkere. Opplæring i mangfoldsledelse Viktig med kunnskap hos lederne om hvordan lede en virksomhet med mangfold i etnisitet. Dette med bakgrunn i arbeidskraftpotensialet og behovet for rekruttering av arbeidskraft. Tilbakemelding Gjennomføres på den enkeltes arbeidsplass i dialog med leder. Laget rutine for å ivareta gravide. Vurderes fortløpende. Tilbakemelding Medarbeiderundersøkelser blir gjennomført årlig og fulgt opp både overordnet og på det enkelte tjenestested/avdeling. Blir gjennomført og fulgt opp. Etablert for relevante tjenesteområder Ikke igangsatt Lønn, lønnsutvikling og lønnsfastsettelse Strategiske valg Kriterier for lønnsfastsettelse skal være kjønnsnøytrale. Hensynet til likebehandling og ikkediskriminering veier tungt. Forutsetning for at lønnsfastsettelse skal oppleves rettferdig og rimelig. Lønnspolitiske retningslinjer ivaretar likestillings- og ikkediskrimineringsmål. Alle medarbeidere skal ha muligheten til å kunne konkurrere om lokale lønnstillegg på like vilkår. Tilbakemelding Lønnspolitisk plattform er under evaluering. Kriteriene for lønnsfastsettelse er kjønnsnøytrale. Er ivaretatt. 44

45 Strategiske valg Kommuneorganisasjonen har et konkurransedyktig nivå på lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsnivå og øvrige arbeidsvilkår vil være viktig både for å kunne beholde kompetente medarbeidere og for å kunne rekruttere nye i kampen om arbeidskraften. Viktig at lønn er et akseptert virkemiddel i denne kampen. Lønn nyttes som virkemiddel for å forsterke ønsket resultatoppnåelse. Arbeidsgiver erkjenner at lønn er et så kraftig virkemiddel at det kan påvirke atferd og resultatoppnåelse i ønsket retning. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Ny kompetanse som deles med kolleger og brukere er viktig for utviklingen av den lærende organisasjon og for oppnåelse av brukertilfredshet. Det er derfor viktig at denne kompetansen gir lønnsmessig uttelling når den blir anvendt. Åpenhet og rettferdighet er grunnleggende byggesteiner i Lønnspolitisk plattform. All lønnsfastsettelse skjer med bakgrunn i kjente kriterier, avstemte forventninger og tydelige prioriteringer hvor resultatet fastsettes i forhandlinger mellom likeverdige parter. Resultatene kommuniseres i åpenhet Tilbakemelding Nivået for høgskoleutdannede generelt sett må styrkes. På kort sikt må begynnerlønnen for høgskolegruppene heves ytterligere. Nyttes for ledere på alle nivåer. Kommunen har etablertr og praktiserer et system som gir rimelig uttelling for de som skaffer seg relevant spisskompetanse, etter- /videreutdanning Dette blir fulgt opp. Livsfasetilpasset personalpolitikk Strategiske valg Sikre et godt arbeidsmiljø med til rette-leggende tiltak, utviklingstiltak og individuelle planer Arbeidsgivers ansvarlighet, holdninger og omsorg for medarbeiderne kommer til uttrykk ved et lederskap som ivaretar medarbeidernes behov for trygghet, fellesskap, utvikling og velferd i arbeidssituasjonen. En arbeidsgiver som også anerkjenner medarbeidernes rett til fritid og familieliv. Bevisstgjøring og åpen kommunikasjon i hele organisasjonen om personalpolitikken. Viktig for at personalpolitikken skal kunne bli satt ut i live på en forutsatt måte og for hvordan medarbeiderne oppfatter, opplever, profilerer ogomtalerarbeidsplassen utad blant familiemedlemmer, venner, medier oa. Tilbakemelding Dette blir fulgt opp på en en ansvarsfull og god måte av lederne. Dette er fulgt opp ved: - gjennomgang av praksis vedr velferdspermisjoner, egenmeling egen sykdom, egenmelding barns sykdom ol. - evaluering av seniorpolitikken - evaluering av lønnspolitikken 45

46 Strategiske valg Gjennomføre seniorpolitikken i hh til vedtatte mål, tiltak og retningslinjer. Viktig å få seniorene til å stå lengre i arbeid. Beholder deres kompetanse og tiltakene kan ha betydning for deres helse. Samtidig sparer arbeidsgiver utgifter til tidligpensjon (AFP) og reduserer utgifter til nyrekruttering. Lunner kommunes omdømme Strategiske valg Ambisjonene skal tilpasses ressursgrunnlaget og kommuniseres tydelig både internt og eksternt. Både adm og folkevalgte /folkevalgte organer har ansvar for ikke å skape urealistiske forventinger blant innb. og at det stilles urealistiske krav til medarb. Gjennomføre innbygger/brukerundersøkelse hver 2. år. Viktig å få kartlagt bruker/innbyggertilfredsheten med kommunens tjenester og bruke denne til resultatmåling over tid. Framstå som en profesjonell informasjonspartner overfor media etablere et åpent og aktivt samarbeid. Arbeidsgiver tar selv initiativ til å informere mediene i alle typer saker. Arb.giver tilstreber gjennomsiktighet og meroffentlighet. Profilere kommunen som en attraktiv arb.plass. Arbeidsgiver må jamnlig ta initiativ for å nå fram til innbyggeren/omverdenen med goderesultater og historier ved egeninformasjon, motivering av egne medarbeidere og kontakt med medier. Utvikle og etterleve etiske retningslinjer (Implementere miljøperspektivet i etiske retningslinjer). Et kontinuerlig arbeid på området er vesentlig for å oppnå høy etisk bevissthet blant ledere og andre medarbeidere, hindre korrupsjon og uønsket atferd, styrke ytringsfriheten og skape et godt omdømme. Tilbakemelding Seniorpolitikken for aldersgruppen (62 64) år er satt ut i live. I 2012 har 34 seniorer hatt redusert stilling med lønnskompensasjon, 6 lønnstillegg og 5 deltok på seniortur til Spania. Seniorpolitikken er evaluert. Jf. Egen sak til kommunestyret våren Hovedkonklusjonene i evalueringen for aldersgruppen (62 66) år er: Tiltakene bidrar til at seniorene står lengre i sin stillingsstørrelse. Sykefraværet er redusert vesentlig. Det er ingen økt utstøting til uføretrygd. God omdømmebygging. Tilbakemelding En permanent politisk og administrativ utfordring. Slik undersøkelse blir tidligst gjennomført i Være i forkant og skrive egne nyhetssaker som publiseres på hjemmesidene/facebook/blogger slik at media fanger interesse for saken. Vise til disse sakene når man er i kontakt med media for å understøtte fakta og betydningen av saken. Gjennom mediaomtale, sosiale medier og ansattes egen omtalle og stolthet for egen abeidsplass formidles dette. Er tema i utviklingsprogrammet Lea`n i Lunner. Den er nedsatt en arbeidsgruppe for å få laget etiske retningslinjer. 46

47 Strategiske valg Skape en kommuneorganisasjon med en sunn økonomi og økonomisk handlefrihet. En vesentlig/avgjørende faktor for å unngå negativt ressursfokus og for å få rettet blikket framover. Yte kommunale tjenester med høy brukertilfredshet. Avgjørende viktig for å trygge og styrke kommuneorg. legitimitet både som demokratiarena, forvaltningsmyndighet og tjenesteyter. Gjøre arbeidsplassene attraktive gjennom et godt og utviklende fagmiljø. Viktig at det skapes organiske og utviklende arbeidsfellesskap med tverrfaglighet og samarbeid. Særs viktig er dette på fagområder som dekkes av en eller få fagpersoner. Oppleves fagmiljøet som godt og utviklende har dette stor betydning for muligheten til å bli oppfattet som en attraktiv arbeidsplass/arbeidsgiver. Tilbakemelding En politisk prioritering Se årsmeldingen for de ulike tjenesteområdene Medarbeidere bekrefter kommunen som en arbeidsplass de er stolt av hvor de mestrer arbeidsoppgavene og møter faglige utfordringer. 3.3 Regnskap pr. funksjon (alle tall i 1000 kr.) Funksjon Just bud Oppr bud Avvik Nr. Beskrivelse Regn Regn Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Div. fellesutgifter Interkommunale samarbeider Avviksforklaring: Funksjon 100 Merforbruk på Møtegodtgjørelse 200, og Tjenestefrikjøp 180 Funksjon 120 Mindreforbruk knyttet til vakanser og sykelønnsrefusjoner kr 550 LK s andel mindreforbruk skatteoppkrever kr 550 Resterende, se tilsvarende merforbruk 180 Funksjon 180 Se tilsvarende mindreforbruk 120 samt 66 i merforbruk på Overformynderi 47

48 4 KULTUR 4.1 Måloppnåelse Bibliotek Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon Brukerne skal ha tilgang til et rikt utvalg av medier tilpasset brukernes behov Biblioteket skal tilby bøker, lydbøker, filmer, tidsskrifter, musikk og elektroniske medier Bibliotekkatalog Statistikk utlån Biblioteket skal bidra til å skape leselyst og evne til å innhente informasjon Brukertilfredshet >4 i forhold til utvalg Alle førskolebarn og skoleelever har besøkt biblioteket i løpet av et år. Antall aktive lånere økes. Bokbestand er i Det er en nedgang på 6604, men kan forklares med at vi har oppgradert Mikromarc og ryddet opp i katalogen. Totale bokutlån er økende i ( i 2010 til i 2011.) Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i Alle som jobber på biblioteket har fått positive kommentarer om utvalg. Særlig for lydbøker og utstillinger. Vi har hatt besøk av 1 trinn på Harestua skole og alle på 3 trinn i Lunner gjennom den kulturelle skolesekken. Vi har ikke besøkstall og sammenlikne med fra Besøket var i 2012 (Vi har satt opp besøkstellere) Biblioteket skal være tilgjengelig for alle Biblioteket skal ha universell utforming. Brukertilfredshet >4 i forhold til at åpn.tider er tilpasset befolkningens behov Iht. lov og forskrifter Brukerundersøkelse Det er ikke gjort utbedringer eller tilpasninger i 2012 som i vare tar kravet. Det utredes nye lokaler på Roa i 2013 Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse. 48

49 Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Biblioteket skal være en møteplass for kulturelle aktiviteter Det tilbys 3 arrangementer for barn og 3 arrangementer for voksne i løpet av året. Målsettingen er satt med tanke på nytt hovedbibliotek og annen bemanning. Biblioteket har gjennomfør 2 senior-surfkurs i samarbeid med eldrerådet for 10 deltakere pr gang. Man har også drevet veiledning av klasser på dagtid når biblioteket var bemannet. (ca 7 pr uke) Barn og unge Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Barn og unge skal ha tilgang på kultur- og fritidstilbud som gir mulighet for varierte aktiviteter, deltagelse og sosiale møteplasser både gjennom offentlige/kommunale og frivillige tiltak. Barn og unge med spesielle behov skal ha et tilrettelagt likeverdig kultur- og fritidstilbud på lik linje med andre. Alle barn og unge skal gis minimum ett fritidstilbud. Ungdomsklubben skal ha minst to åpne kvelder pr. uke. Oppnådd Ungdom mellom år skal ha et organisert fritidstilbud og selv kunne påvirke innholdet i dette. Øke oppslutningen i klubben med 10% i forhold til forrige år. Brukertilfredshet med tilbud i ungdomsklubben =/> 4 Målet er ikke oppnådd. Ungdomsklubben er stengt pga manglende vedlikehold fra eier. Nye lokaler er ikke etablert/funnet. Klubben har opplevd en drastisk nedgang grunnet stenging av lokaler. Ingen bruker-unders. er gjennomført. *Hunde-kjøring *Helsedansen *Idrett for alle i samarbeid med Civitan. Kulturkontoret har prioritert å følge opp og motivere klubb-arbeiderne og barn/unge. Kulturkontoret har brukt mye tid på å få på plass en ny arena for klubbtilbud. Det er initiert målarbeid med påfølgende aktivitetsplaner for klubben, der ungdom involveres. Arbeidet gjøres i forbindelse med friminutter og fritimer i skolen. Arbeidsplass er i gangen på Frøystad.. 49

50 Barn og unge forts. Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ungdom skal ha et variert fritidstilbud i skolenes høst- og vinterferier Min. 5 aktivitetstilbud i hver av ukene. Vinter- og høstfestivalene 2012 er gjennomført med variert program. Ungdom skal i større grad involveres i planleggingen og gjennomføringen. Ungdom skal gis arrangementer med trygge rammer og voksen tilstedeværelse. Oppslutning på arrangementene min. 70% i forhold til kapasitet. Det gjennomføres min. 3 større arrangementer i løpet av året. Arrangementene er rusfrie Fravær av uro natt til 1. og 17. mai Halvparten av aktivitetene har hatt ca. 70 % oppslutning. Resterende aktiviteter har hatt noe lavere oppslutning. Oppnådd. *Natt til 1. mai *Natt til 17. mai i samarbeid med Ungdomsklubben Lidskjalv Vannfestivalen *Potetfestivalen Alle arrangementene er rusfrie og vi opplever svært lite/ingen problematikk med rus mot våre arr. Vi har over en lengre periode sett at disse arrangementene har hatt en forebyggende effekt i forhold til den tidligere problematikken, særlig knyttet til natt til 17.mai og viderefører tiltaket. 50

51 Kulturskolen Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Barn og unge gis en kulturskoleopplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Utvikle elevenes kunstneriske og skapende evner og fremme deres forståelse og opplevelse av kunst Fra skoleåret 10/11: Korps: Korpsene har førsteprioritet ved tildeling av timer og korpsenes behov Oppnådd. Skolekorpset i Lunner har god dekning av dirigent- og lærertjenester gjennom Hadeland kulturskole. Slagverkslærer ble ansatt og korpset har nå dekning på alle instrumenter og dirigenter. Men dette må kontinuerlig vurderes utfra korpset rekruttering og behov for tjenester fra kulturskolen. og kultur. kartlegges derfor - Individuell undervisning i korpsinstrumenter 32 elever. hvert år. - Direksjon av hovedkorps, juniorkorps og aspirantkorps. Utvikle elevenes evner og anlegg ut fra den enkeltes forutsetninger, slik at de kan få en meningsfylt og stimulerende fritidsaktivitet Andre tilbud: Kulturskolen disponerer bevilgningene og tildeler elevplasser ut fra søkermassen. Bevilgningene økes med 20% i løpet av 4-årsperioden. Oppnådd og overoppfylt Ikke oppnådd. Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU) har fra fått instruktøravtale gjennom kulturskolen. FABU har i dag 30 skuespillere som får undervisning samt 30 skuespillere på venteliste. Elevene i Lunner får tilgang til hele tilbudet i kulturskolen. Noe av tilbudet gis i Gran. - Visuell kunst: 5 elever på to ulike grupper á 90 min. - Band: 2 elever i ett band á 60 minutter. - Barnekor: 2 elev på gruppe á 60 minutter. - Fix-fax: drama for utviklingshemmede, 4 elever på gruppe á 90 minutter. - Enkeltundervisning (sang, piano, cello, fiolin, gitar, keyboard, bass): 38 elever. Totalt 113 elever på semesterundervisning. Til sammen 54,2 årstimer á 60 minutter fordelt på: Korps: 29,15 t Teatergruppe, 4,3 t Ordinært kulturskoletilbud: 20,75 t I tillegg 24 elever på kortere kurs. 51

52 Kulturvern og museer Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Videreutvikle og styrke museenes rolle som formidler av lokal historie og tradisjoner Opprettholde aktivitet i museene som kommer allmennheten til gode Tilskudd til museer minst på nivå med kommunegruppe 7 i KOSTRA Ikke oppnådd. Budsjettet for 2012 ble ikke økt. Kultur- og kunstformidling Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre barn, unge og eldre profesjonelle kunst- og kulturopplevelser. Delvis oppnådd. Alle elever i grunnskolen skal møte mangfoldet innen det profesjonelle kunstog kulturområdet. Eldre i omsorgssituasjon skal ha varierte kunst- og kulturopplevelser av god kvalitet. Alle elever i grunnskolen skal delta i og oppleve scenekunst, litteratur, visuell kunst, og lokalkultur/historie minimum 5 tilbud pr år. Alle eldre i omsorgssituasjon skal gis minimum to kunstog kulturopplevelser måned. Målet er oppnådd. Kostnader knyttet til transport har økt, dette gir derfor noen færre lokale produksjoner ble et år tilnærmet Budsjettet er halvert i forhold til tidligere års budsjett. Dette vil føre til en reduksjon av kulturtilbud fra Den kulturelle spaserstokken i kommende år. 52

53 Idrett Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre at alle i Lunner kommune gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet på et nivå som passer den enkelte. Gi alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet muligheter for dette. Minimum opprettholde dagens nivå på tilskudd til lag/foreninger og stimulere til samarbeid om aktivitet/anlegg. Oppnådd. Budsjettet for 2012 ble opprettholdt på nivå. Stimulere til fysisk aktivitet ved å synliggjøre turmuligheter i bo- og nærmiljøet (gang/ sykkelveier, stier, gutuer, skiløyper m.v.), i samarbeid med lag og foreninger. Temakart via Internett er etablert. Delvis oppnådd. Prosjektet er innarbeidet i Kommunedelplan for kultur. Som første del av prosjektet er det gjennomført Barnetråkk ved alle skolene i kommunen. Neste trinn i prosjektet tar for seg temakart via internett, registreringsarbeidet er igangsatt og utleggelse vil bli gjennomført i Utvikle nettverk og styrke tverrfaglig samarbeid som fremmer fysisk aktivitet. Opprette minimum ett tverrfaglig nettverk for eksempel skole/helse/kultur Lunner kommune skal oppnå status som FYSAK-kommune Kulturkontoret er ikke kjent med at det er opprettet nettverk for å styrke det tverrfaglige samarbeidet i forbindelse med fysisk aktivitet. Kulturkontoret er så langt ikke involvert i arbeid med å oppnå status som FYSAKkommune. Sikre områder, arealer og anlegg til idrett og fysisk aktivitet Boområdene og barneskolene skal ha minimum ett tidsriktig nærmiljøanlegg. Ivaretas gjennom Kommuneplanens arealdel. 53

54 Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legge til rette for et kulturliv med stor bredde og aktivitet. Bidra til samarbeid mellom lag/foreninger Opprette kulturråd eller tilsvarende samarbeidsforum (jfr. Ikke oppnådd. Kulturråd er ikke reetablert. Idrettsrådet) Synliggjøring av kulturlivet i kommunen via Internett Opprette kulturkalender og oppdaterte lister over lag/foreninger Ikke oppnådd. Det er ikke opprettet egen kulturkalender, men lag/foreninger oppfordres til å benytte kulturkalenderen under hadeland.net. Kulturelle lag/foreninger skal ha gratis lokaler til sine aktiviteter Skolelokaler stilles til gratis disposisjon Devis oppnådd. Det er mangel på egnede gratis lokaler for bl.a. korps. 54

55 Frivilligsentral Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Initiere, mobilisere og samordne frivillig innsats Det skal rekrutteres frivillige fra ulike aldersgrupper De frivillige skal være i alle aldre fra år Frivillinghetssentralen har årsmøte i utgangen av mars, og sentralens Årsberetning vil bli lagt frem for politikerne. Det skal ytes frivillig hjelp og gis tilbud til alle aldersgrupper Frivilligsentralen skal fungere som en møteplass for frivillige ytere og brukere Bidra til integrering og brobygging mellom ulike nasjonaliteter i samfunnet. Bidra til samordning av frivillig innsats Mottakere av hjelp skal være representert innenfor alle aldersgrupper I løpet av et års drift skal frivilligsentralen ha etablert aktiviteter som skaper møteplassen. Rekruttere frivillige og yte hjelp/gi tilbud til flere nasjonaliteter Rutiner for driften av frivilligsentralen er utarbeidet 55

56 4.2 Tilbakemelding på strategiske valg Bibliotek Strategiske valg Hovedbiblioteket lokaliseres til ny ungdomsskole på Roa (tidligere Hadeland videregående skole). Filialer opprettholdes som kombinasjonsbibliotek på Grua og Harestua i tilknytning til skolene. Hensiktsmessige lokaler i ny ungdomsskole på Roa med utsikter til gode synergieffekter i nærmiljøet; Lunner barneskole, Grua skole, rådhuset og nabokommunene Gran og Jevnaker. Dette skal være et kunnskapssenter for skoleelever og befolkningen generelt for innhenting av informasjon og god tilgang til teknologi/medier og kulturelle aktiviteter Ved planlegging av nytt hovedbibliotek skal det legges vekt på bl.a.: Lett tilgjengelighet for folkebibliotekets brukere og elever Tilbakemelding Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram den at ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullering av Kommunedelplan Kultur. Biblioteket flytter ikke med ungdomsskolen Se foregående punkt. Tilrettelegge for ulike brukergrupper (voksne, ungdom, barn) Lokaler som kan benyttes til kulturelle arrangementer Legge til rette for at biblioteket kan fungere som en møteplass Ha plass til å fronte bøker og andre medier (synliggjøre tilbudet) Det er viktig at bibliotekets behov for lokaler og utstyr blir ivaretatt ved planlegging av ny ungdomsskole på nåværende videregående skole. Biblioteket fortsetter som egen tjeneste i Lunner kommune. Dette innebærer at vi pr. i dag ikke ønsker en felles bibliotektjeneste med Gran kommune i form av et formalisert interkommunalt samarbeid. Vi viderefører samarbeidet på nåværende nivå, jfr. regional bibliotekplan. Biblioteket skal være et tilbud til beste for brukeren og det er derfor viktig med nærhet Dvs. vi samarbeider med Gran bibliotek med lån fra hverandres samlinger, felles transportordninger, felles utlånsreglement. Regionplan for Hadeland er rullert for perioden

57 Barn og unge Strategiske valg Godt innarbeidede tilbud, som Opprøret og Ungdomsklubben opprettholdes. Dette er godt besøkte lavterskeltilbud som er et viktig bidrag i forebyggende arbeid. Dette koordineres av kulturkontoret i nært samarbeid med klubbene og frivillige organisasjoner. Det skal i løpet av planperioden vurderes mulighetene til å etablere en møteplass for ungdom også på Grua eller Harestua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Dette kan relaliseres ved omdisponering av midler. Ungdomshuset Kløvertun oppgraderes/vedlikeholdes for å opprettholde dagens aktiviteter. Ved utarbeidelse av Vedlikeholdsplan skal ungdomshuset Kløvertun prioriteres. Dette slik at aktivitetene kan gjennomføres i trygge og hensiktsmessige lokaler. Ungdomshuset skal være en aktivitetsarena, hvor organisasjoner som driver aktivitet rettet mot barn og unge kan leie lokaler gratis. Kulturkontoret står for koordineringen av utleie. Å involvere frivillige gir stor uttelling. Det er derfor rimelig at det ikke tas leie. Det bør etableres et brukerstyre/husstyre for huset som kan være med å markedsføre huset som aktivitetsarena, utarbeide planer for drift, bruk og utvikling. Det er viktig at ungdommen er med på å ta initiativ og beslutte om det som gjelder dem selv. Kulturkontoret må ivareta sekretariatet for brukerstyret/husstyret. Det skal legges til rette for andre kulturaktiviteter på ungdomshuset Kløvertun på dagtid. Det er viktig at kapasiteten på Kløvertun utnyttes godt. Det vil i liten grad påvirke faste kostnader som påløper. Tilbakemelding Opprøret ble i 2012 gjennomført i samarbeid Gran frivilligsentral, Ungdomsklubben Lidskjalv. Kløvertun har fått redusert besøk. Dette pga langtids sykmeldinger i personalgruppa og senere pga stenging av lokalene. Enkeltarrangement med større oppslutning. Ny personalgruppe etablert. Viktig å følge opp med veiledning av ungdomsarbeidere. Utarbeide mål og aktivitetsplan, og gjennomføre en kartlegging blant aktuelle brukere. I 2012 drives det ungdomsklubb på Harestua skole, med ukentlig tilbud fra høstferien fram til ca. 1. mai. I tillegg gis det helgetilbud og tilbud om turer. Vinterfestivalen, høstfestivalen og Aktiv sommer er også en del av tilbudet som gis. Det vurderes oppfølging av aktivitetsanlegget på Grua. Skate, ballbinge og Gruakollen - skibakken. Kløvertun ble sommeren 2012 stengt pga av manglende vedlikehold. Det er ikke funnet nye egnede lokaler Se punktet over. Se punktet over. Ingen brukere på dagtid i Huset er pr. d.d. lite funksjonelt, dårlig vedlikeholdt m.v. 57

58 Strategiske valg Tilbud som høst og vinterfestival skal benytte lokale arenaer i nærmiljøet som bla. Bergverksmuseet og Solobservatoriet. Dette bidrar til å gjøre lokale tilbud kjent for ungdommen og vi benytter nærmiljøet. Det skal arbeides aktivt for at barn og unge med spesielle behov skal ha et integrert tilrettelagt tilbud i de ordinære kultur- og fritidstilbud. Det er viktig at barn og unge med spesielle behov får samme muligheter som barn og unge generelt. Kulturskolen Strategiske valg Lunner kommune skal gi kulturskolen egnede lokaler til sin undervisning i alle deler av kommunen. Det er pr. i dag mangel på egnede lokaler, særlig på Harestua. Tilbakemelding Gjennom Den kulturelle skolesekken gis fast tilbud om ekskursjon til Bergverksmuseet for 5. trinn. Er benyttet i høst- og vinterfestivalen/ aktiv sommer, men vurderes som en del av helhetstilbudet. Fritidstilbudene er generelt lagt til rette for bred deltakelse, men noen tilbud er spesifikt tilrettelagt. Det er imidlertid et ubenyttet potensiale for tiltak for barn og unge med hjelpebehov i regi av tverrfaglige nettverksgrupper. Tiltak forutsetter formalisering av nettverk, samt økonomiske midler. Tilbakemelding I dag finnes ingen tilrettelagte lokaler for Kulturskoleundervisning i Lunner kommune. Det er behov for etablering av tilrettelagte lokaler til kulturskolen, f.eks. akustiske tiltak, lagringsplass, spesialrom for visuell kunst, arbeidsrom for lærere. Det diskuteres i øyeblikket (februar 2013) muligheter for kulturskolen ved det gamle Frøystadanlegget i sambruk med Voksenopplæringen og ved nye Lunner ungdomsskole (gamle Hadeland vgs på Roa) i sambruk med skolen. Lunner kommune skal arbeide for at bredden i tilbudet utvides. De ulike sjangere og tilbud bør spenne fra middelalder fram til vår tid. Det kan bidra til å øke mangfoldet i kommunen. Det må etablerers lokaler for kulturskole og korps på Harestua og Roa. Kulturskolen har etterspurt deltagelse og inkludering i relevante arbeidsgrupper og utvalg i forbindelse med etterbruk av Frøystadanlegget og etablering av ungdomsskolen i gamle Hadeland vgs-s lokaler på Roa. Dette har ikke skjedd, til tross for gjentatte henvendelser. Fra etableres nye undervisningstilbud i slagverk og drama. En ytterligere utvidelse av tilbudet vil kreve økte budsjetter/økt kjøp av tjenester. 58

59 Strategiske valg Der det er hensiktsmessig, skal prioriteres gruppeundervisning. Dette for at flest mulig skal få et undervisningstilbud Tilbakemelding Der det er naturlig, blir dette allerede gjort. Kulturvern og museer Strategiske valg Det skal arbeides for å skaffe ressurser til arbeid med plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan) Muligheter for å søke eksterne midler til dette formålet skal utnyttes. Lunner kommune skal være en pådriver for å utvikle Bergverksmuseet. Dette skal bidra til å synliggjøre lokal identitet og gjøre bruk av denne. Markedsføring av Bergverksmuseet og tilrettelegging av arenaer for arrangementer. Lunner kommune skal initiere samarbeid mellom ulike kulturinstitusjoner som for eksempel Randsfjordmuseene, Solobservatoriet, Granavollen og særlige bygningsmiljøer, samt ulike aktører innen næringsliv/reiseliv og aktuelle frivillige organisasjoner. Dette skal skape aktivitet og utvikling rundt formidling av sterke tradisjoner på Hadeland. Det utredes muligheten for å etablere et Nordmarksmuseum på Harestua eller i tilknytning til Bergverksmuseet. Dette skal gjenspeile den sterke Nordmarkstradisjonene gjennom 1000 år Tilbakemelding Ut over utbetaling av fastsatt årlig driftstilskudd til Randsfjordmuseene, omfatter ikke det interkommunale samarbeidet mellom Lunner og Gran kommuner (Kulturkontoret for Lunner og Gran) ansvar for kulturvern og museer. Omfattes ikke av det interkommunale samarbeidet mellom Lunner og Gran kommuner, da det ikke er midler til stilling på området. Omfattes ikke av det interkommunale samarbeidet mellom Lunner og Gran kommuner, da det ikke er midler til stilling på området. Omfattes ikke av det interkommunale samarbeidet mellom Lunner og Gran kommuner, da det ikke er midler til stilling på området. 59

60 Kultur- og kunstformidling Strategiske valg I forbindelse med utbygging av Sagtomta på Harestua ønsker kommunen en dialog med Lunner Allmenning om utnyttelse av eksisterende bygningsmasse til kulturelle formål. På folkemøte på Harestua i forbindelse med utarbeiding av denne planen kom det fram ønske fra lokale kulturkrefter om en arena for kulturaktiviteter. En idrettshall legger til rette for mange ulike former for bruk slik et allaktivitetshus også kan fungere. Ved å etablere en idrettshall slik det er beskrevet i vedlegg 11.3 Notat vedr. gymsal/idrettshall på Harestua, kan det samtidig gi rom for at skolen får en større plass som allaktivitetshus gjennom hele dagen hele året. Det gjør at skolen åpnes opp i større grad enn i dag for et mangfold av bruk og at dagens gymsal gjøres om til et amfi for å kunne presentere ulike kulturelle uttrykk. Dermed vil man også ha redusert den interessekonflikt sambruk av hallen ville kunne medføre. Dette skal sikre innbyggerne tilgang tilkulturarenaer. I planperioden legges det til rette for løsninger som sikrer en fleksibel bruk av hallen. Tilbakemelding Kulturkontoret har vært delaktig i arbeidet med utvikling av idrettsanlegg på Harestua. Det forventes også at en i det videre arbeidet med arenaer til kulturelle formål vil delta. Kulturkontoret deltar aktivt i prosjektgruppa som arbeider med planlegging av idrettshall på Harestua. 60

61 Idrett Strategiske valg Det etableres kunstgressbaner uten undervarme på Frøystad og ved Harestua skole. Fotball er den mest utbredt aktiviteten i kommunen. Kunstgressbane vil utvide døgnet og sesongen i forhold til brukstid. Det forutsettes at det inngås avtaler med aktuelle idrettslag om finansiering, drift og bruk av banene. Etablering av kunstgressbane sees i sammenheng med energiløsninger for områdene. Initiativtakerne til kunstgressbanene oppfordres til å samarbeide og utveksle informasjon. Det etableres idrettshall på Harestua. Planlegging skjer med utgangspunkt i planens vedlegg. Kr 500 skal settes av til å ruste opp gamle gymsalen til bruk for andre kulturformål. Aktiviteter som er forebyggende og har en positiv virkning i miljøet. Et sentrum må være levende, - det må bo folk i sentrum og det må være aktiviteter i sentrum. Dette underbygger Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Det skal utredes mulige områder/eiendommer som bør sikres til friluftsformål. Dette skal sikre allmennheten god tilgang. Det er viktig at kommunen nyttiggjør seg aktuelle tilskuddsordninger Tilbakemelding Nødvendige avtaler (finansiering, drift og bruk) med Harestua IL og Lunner Fotball er inngått. Søknader om spillemidler er sendt både for 2012 og Er gjennomført. Lunner kommune har stått som utbygger av begge banene og har samarbeidet med initiativtakerne. Kulturkontoret deltar aktivt i prosjektgruppa som arbeider med planlegging av idrettshall på Harestua. Kulturkontoret stiller seg til disposisjon som samarbeidspartner. 61

62 Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Strategiske valg Kulturkontoret skal ta initiativ til reetablering av et kulturråd eller tilsvarende. Legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører innen kulturformidling. Lunner kommune deltar i regionalt samarbeid om temakart. Dette gir stor uttelling i forhold til kostnadene fordi kommunene samarbeider og regionrådet bevilger partnerskapsmidler. Temakartet kan suppleres med lokal veiviser Det tas initiativ til å etablere felles Kulturkalender for Gran og Lunner kommune. Gran og Lunner er et felles kulturområde. Kulturkalenderen må være tilgjengelig fra kommunenes hjemmesider. Kulturkontoret skal ha som en viktig oppgave å bistå lag og foreninger i forhold til å skaffe økonomiske ressurser. Kulturkontoret har god kunnskap om hvilke muligheter som finnes Tilbakemelding Kulturlivet selv valgte å legge ned kulturrådet, det vil derfor være naturlig å kartlegge ønske/behovet før en evt. reetablering initieres. Gran musikkråd har gjort et initiativ uten resultat. Kulturkontoret tar et nytt initiativ i Lunner deltar i prosjektet Temakart Hadeland. Det er søkt eksterne midler (skjønnsmidler, partnerskapsmidler) til gjennomføringsarbeidet. Ikke initiert, pr. d.d. henvises det til avisen Hadeland sin kulturkalender (både på nett og i papirutgaven) Det etterstrebes at de ansatte - til enhver tid er oppdatert på de mulige tilskuddsordninger som finnes, og bistår fortløpende som faglige rådgivere. 62

63 4.3 Regnskap pr. funksjon Funksjon Regn Just bud Oppr bud Regn Avvik Nr. Beskrivelse Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett og tilsk andres idr anlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Den norske kirke Andre religiøse formål Avviksforklaringer: Generelt netto mer/mindrefakturert Gran går i null vedrørende disse funksjoner Funksjon 370 Mindre forbruk som skyldes noe mindre forbruk på lønn og høyere sykelønnsrefusjon enn budsjettert. 63

64 5 OPPVEKST 5.1 Måloppnåelse Tjeneste: Helsestasjonstjeneste Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Være pådrivere i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid knyttet til barn og unge i alder 0-20 år, samt vordende foreldre Alle gravide skal få tilbud om konsultasjon hos jordmor fra tidlig i svangerskapet Minst 70% gravide kommer til jordmor før uke 20 Alle førstegangsfødende får tilbud om foreldreforberedende kurs via jordmor eller lege. > 75% av de førstegangsfødende deltar på foreldreforberedende kurs. Kurset oppleves som nyttig Noen 1.gangs gravide sier de ikke er blitt informert fra fastlege om tilbudet, men tilfeldig fått høre fra venner at det er jordmor på helsestasjon. Noen kommer derfor seinere i gang hos jordmor enn de hadde ønsket. Gode tilbakemeldinger om nyttig kurs fra alle deltakerne via evalueringsskjema et de fyller ut siste kvelden. Det vurderes å endre tidspunkt for kurset i 2012 for å nå fler Fortsatt må enkelte av legene i LK minnes på at de skal oppfordre den gravide til å ta kontakt med Helsestasjonen for jordmoroppfølging og foreldreforberedende kurs! Vi opplever et stigende antall gravide som strever med psykiske problemer. Dette synliggjøres ved EPDS-kartlegging mot slutten av svangerskapet. 7 av kvinnene jordmor fulgte opp i 2012 skåret så høyt at de ble fulgt opp med støttesamtaler. Noen hadde behov for videre oppfølging på kontor for psykisk helse, men der har det vært venteliste slik at den ønskelige, raske kontakten ikke ble etablert. Oppfølging ble dermed tilbake hos jordmor og to viderehenvist DPS. Foreldreforberedende kurs er forandret fra tre kvelder à 2,5 timer til dagskurs på 4 timer. Godt frammøte av begge foreldre som opplever det nyttig. Det har vært 5 kurs i Jordmødrene i Gran og Lunner har jevnlig nettverksgrupper for gravide med behov for litt ekstra oppfølging. Deltakere fra begge kommunene. Jordmor og fysioterapeut startet høsten 2012 opp med svømmetrening/bevegelse i vann for gravide på Frøystad hver onsdag ettermiddag som en start på mer fokus rundt mosjon / aktivitet. 64

65 Tjeneste: Helsestasjonstjeneste forts. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gravide med behov for spesielle tiltak får etablert tidlig kontakt med helsesøster for særskilt oppfølging Etablerte rutiner for informasjonsutveksling mellom lege, barnevern, sosialtj., flyktningetj. og helsestasjon fungerer Alle barn mellom 0-5 år får oppfølging på helsestasjonen Bidra til at barn og ungdom i grunnskolen sikres en sunn fysisk og mental helse Alle foreldre med barn 0-5 år blir fulgt opp etter gjeldende helsestasjonsprogram og det reviderte nasjonale programmet Foreldreveiledning Alle elever i grunnskolen deltar etter program for skolehelsetjenesten. Minst 87% av elevene skal ha gj.ført anbefalt vaksinasjonsprogram Det er etablert god møtearena mellom jordmor og helsesøstre. Det er etablert sam-arbeidsmøter mellom helsest., BVtj og psyk.helse 100 % oppslutning om helsestasjonen fra familiene i LK Minimum 15 konsultasjoner pr barn i tiden 0-5 år etter anbefalt statlig veileder. To og fire-måneders grupper for alle, der fysioterapeut også deltar. Gruppene er nettverkskapende for mange av deltakerne. Det anbefalte programmet for skolehelsetjenesten, etter veileder fra sentralt hold, er gjennomført ved alle skolene i LK. Skolelegen disponeres til - En gang pr mnd. for å utveksle erfaringer. Bli orientert om nygravide og legge plan for oppfølging der det ser ut til at ekstra tiltak må til etter fødselen. -Tre møter i 2012 der en diskuterte generelle felles problemstillinger Det ble født 101 barn i Lunner i Mange har ekstra behov av ulike grunner, og følges opp med flere hjembesøk og flere konsultasjoner. Helsesøstrene foretar en ny EPDSkartlegging av mor ved 2 mndr etter fødsel. Også her fanges det opp noen som strever psykisk og som ikke kan sies være «bare» barseltårer, men må ha videre støttesamtaler, samt noen som henvises videre. Mye tid i 2012 med rapporter til barneverntj i forbindelse med mange omsorgsovertakelser og undersøkelsessaker. Mange av elevkontaktene, særlig i ungdomsskolen, dreier seg om støttesamtaler i forbindelse med dårlig selvbilde, føler seg ikke sett av foreldrene, utslitt etter ukependling mellom foreldrene etc. Dette er en merkbar økning siste 5-6 årene. Elevene oppsøker ofte helsesøster på eget initiativ. Individuelle samtaler etter at elevene i 5. og 65

66 Barn og ungdom får tilgang til helsepersonell på skolen Forebygge uønskede svangerskap og redusere spredningen av seksuelt overførbare infeksjoner. Helsesøster har fast tilstedeværelse/kontortid på alle grunnskolene i kommunen min 1d/uke Fravær av svangerskap blant elever i grunnskolen. Redusere antall smittetilfeller med 10%. oppgaver satt av helsesøstrene en dag pr uke gjennom hele skoleåret. Helsesøstrene er på hver skole minst en dag pr uke. Det er i 2012 ikke registrert noen gravide elever i grunnskolen. Men foretatt noen graviditetstester. 8. lager «min helsesirkel» har fokus på å styrke det de selv kan gjøre for å ha en god fysisk og psykisk helse. Bevisstgjøring rundt kost og mosjon, nettvett og søvn. Alle skolestartere er inne til en basisundersøkelse hos helsesøster og skolelege på våren. Alle i 9. klasse har kjønnsdelte gruppesamtaler med helsesøster og skolelege. Etterfulgt av foreldremøter. Meget gode tilbakemeldinger fra både elever og foreldre. Helsesøstrene følger tett opp elever som de siste årene er rammet av dødsfall i nær familie, og det er fortsatt oppfølging av rammede etter 22/7-11. Lunner barneskole har helsesøster to dager i uka og ved Lunner ungdomsskole har det vært helsesøster stort sett to dager i uka. Det oppleves både fra helsesøstrene og fra skolene at det er for lite helsesøsterressurs i skole. Vi er tvunget til å gjøre noen valg som igjen gjør at viktige oppfølginger som funn etter veiing (nasjonalt pålegg) der barn som ikke er syklig overvektige, men i faresonen ikke blir fulgt opp - både fordi ansvaret for / systemet for oppfølging ikke er på plass, og at vi ikke har ressurser nok. Har ikke sikre tall på smittetilfeller, men grunnskoleelever bruker ungdomshelsestasjonen for å få foretatt testing på bla. Klamydia. 66

67 Tjeneste: Barnevern Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barn og unge skal ivaretas helhetlig. Andel barnevernsaker som løses gjennom et tverrfaglig system > 50% Gjennomført Gi rett hjelp i rett tid. Fravær klagesaker som får medhold Overholde statlige frister for saksbehandling Av de meldinger som resulterer i tiltak løses en større andel i familien Antall barn barnevernet har i fosterhjem i 2012 er totalt 25. I tillegg har 15 ungdommer (18-23 år) ettervernstiltak. 1 klagesak (akuttsak) i 2012 hvor vi ikke fikk medhold Det har fra 2011 til 2012 vært en betydelig nedgang i antall fristoversittelser. Det har ikke vært avvik på fristoversittelser i 2012 Det er et tverrfaglig samarbeid rundt de fleste saker bl.a. gjennom deltagelse i ansvarsgrupper. Saker drøftes/løses i TRFO (tverrfaglig ressursteam familie og oppvekst) på ledernivå. Barneverntjenesten er også deltagende i tverrfaglig gruppe med helsestasjon og kontor for psykisk helse. Iht.25 barn i fosterhjem tilsier dette totalt 100 pålagte oppfølgingsbesøk pr år (hvert barn = 4 besøk) i tillegg til all annen oppfølging i det enkelte fosterhjemmet. Bv.tjenesten har fokus på å hjelpe de som trenger det til enhver tid, når de trenger det. Videre har bv.tj. et fokus på alltid å prøve andre løsninger før omsorgsovertagelse. 67

68 Barn og foreldre skal oppleve respektfull behandling Barn og foreldre skal oppleve barneverntjenesten som pålitelig Av de meldinger som resulterer i tiltak har et økende antall undersøkelsessaker endt med at barnevernet har fremmet sak for fylkesnemnda og Lunner kommune har overtatt omsorgen for barna. De saker som lar seg løse i familien blir som tidligere løst i familien. I 2012 er det registrert 81 ny meldinger til barneverntjenesten. Barn / foreldre > 4,7 Ikke gjennomført Barnevernet har ikke kunnet prioritere å gjennomføre brukerundersøkelser Barn / foreldre > 4,5 Ikke gjennomført Barnevernet har ikke kunnet prioritere å gjennomføre brukerundersøkelser 68

69 Tjeneste: Pedagogisk psykologisk tjeneste Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bidra til å sikre barns rettigheter til likeverdig opplæring. Gi konkret anbefaling i forhold til banets behov for tilrettelegging, faglig og sosialt. (Se utredningsrapporter og sakkyndige utredninger). 90 % av foreldresamtalene gjennomføres innen 2 måneder fra henvisningen er åpnet. Se årsberetningen Endret samarbeidsmodell mht. førhenvisningsfase. Gi hjelp på et tidligst mulig tidspunkt i barnets liv/gi hjelp raskest mulig når vanskene har oppstått. Gi barnehagens og skolens personale økt kartleggingskompetanse samt økt kompetanse til å bruke kartleggingsresultatene aktivt i planlegging og tilrettelegging av.barnets opplegg, faglig og sosialt Hovedtyngden av henvisninger er barn i barnehagealder og årstrinnene 1-5. Redusere antall henvisninger for barn med moderate lese, skrive- og matematikkvansker. Dette er oppnådd. 45 av 75 nyhenviste er barn i barnehagealder og årstrinnene 1-5. Dette er oppnådd, som et resultat av nye henvisningrutiner og etablering av lese- og skrivenettverk. Gi barn/foreldre og barnehagens/skolens personale konstruktive verktøy for mestring av hverdagens utfordringer. Redusere antallet barn/foreldre/ fagpersoner som ber om veiledning i forhold til barns faglige- og sosioemosjonelle vansker av moderat karakter. Se årsberetningen 69

70 Tjeneste: Barnehage Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi et trygt omsorgs- og læringstilbud, i samarbeid med barnets hjem, som fremmer barnets utvikling. Trivsel Utvikling av basisferdigheter. Trivselsscore > 5 Andel barn som tilegner seg ferdigheter i tråd med Score rett under til rett over ambisjonen, dvs fra 4,8 til 5,3 Andelen ligger over 80% Individuell språkutvikling. Effektiv ressursutnytting. Åpningstid tilpasset foreldrenes behov. rammeplanen>80% Andel barn som når avklart mål på språkutvikling > 80%. Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk (produktivitetsindikator) tilsvarende landsgjennomsnittet. Tilgjengelighetscore > 4 Andelen ligger over 80% Lunner 2012:10934 t Landet : Gruppe 7: Score på fra lavest 4,0 til høyest 4,9 Brukerundersøkelsen våren 2011 viste at trivselsscoren lå i området fra 4,8 til % 5,3 i de forskjellige kommunale barnehagene. Ved bruk av Alle med skjema kan vi se at andelen ligger over 80%. Vi bruker språkverktøyene Alle med og Tras i alle barnehagene. Ved hjelp av disse verktøyene ser vi at andelen ligger over 80%. Effekten av barnehageteamets innsats i samarbeid med barnehagene gir en ønsket effekt i fht denne måloppnåelsen. Ingen verdier oppgitt for landet. Gran hadde i t og Jevnaker t. Resultatet viser foholdsvis stor forskjell i score ved de ulike barnehagen. 70

71 Tjeneste: Skole Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikre barn og unges rettigheter til en likeverdig opplæring av høy kvalitet. Oppnå definerte læringsmål for den enkelte elev. 5. trinn: Lesing: 75,5 (77,5-70,2) Ambisjon: 74,9 Nasjonalt nivå: 72,4 Andel elever på nivå 2 eller bedre for barnetrinn og nivå 3, 4 og 5 for u-trinn, er 5 % bedre enn gj.snitt for de 3 siste år på nasjonale prøver. Regning: 69,4 (65,7-64,7) Ambisjon: 71,8 Nasjonalt nivå: 74,3 Ambisjonsnivået er nådd. Kommunen har etablert seg over nasjonalt nivå i lesing. Tiltakene som har vært i gangsatt de siste fire årene, med blant annet leseveiledere, ser ut til å ha gitt resultater. Ambisjonsnivået er ikke nådd. Det har likevel vært en jevn bedring i ferdighetsnivået de siste årene. Matematikk og realfag er prioritert satsingsområde innen etter- /videreutdanning av lærere for Engelsk: 67,3 ( X 73,3) Ambisjon: 67,6 Nasjonalt nivå: 73,7 8. trinn: Lesing: 74,6 (75,7-63,4) Ambisjon: 73,5 Nasjonalt nivå: 71,9 Det ble ikke gjennomført Nasjonale prøver for engelsk i 2011, pga datakrasj hos Utdanningsdirektoratet. Det er fremdeles et stykke opp til nasjonalt nivå. Engelsk for småskoletrinnet er prioritert satsingsområde innen etter-/videreutdanning av lærere for Nivået har bedret seg betydelig og er over landsgjennomsnittet. Arbeidet med lesing på barnetrinnet viser seg nå på ungdomstrinnet. Regning: 73,7 (72,1-66,7) Ambisjon: 73,3 Nasjonalt nivå: 72,1 Regning viser god fremgang de to siste årene og er nå over nasjonalt nivå. 71

72 Engelsk: 64,7 (56,7-63,9) Ambisjon: 70,7 Nasjonalt nivå: 70,4 I engelsk bekymrer de svake resultatene og det er et stykke opp til nasjonalt nivå. Det satses mer på engels på barnetrinnet, med bla tilbud om videreutdanning. Alle elever skal ha et trygt og trivelig skolemiljø Andel elever som scorer over kritisk grense på utvalgte indikatorer i de obligatoriske kartleggingstestene > 80%. Lesing trinn 1. trinn: Andel over kritisk grense = 93,5 (94,5 86,2) 2. trinn: Andel over kritisk grense = 92,5 (89,6 93,0) 3. trinn: Andel over kritisk grense = 90,3 (89,9 87,6) Tallene i parentes er fra 2010 og 2011 Trivselsindikator > 4,5 Trivsel: 7. trinn: * Sosialt: 4,4 (4,4) Nasjonalt nivå: 4,4 * Med lærer:4,1 (4,0) Nasjonalt nivå: 4,1 10.trinn: * Sosialt: 4,4 (4,4) Alle trinn har nådd ambisjonsnivået. Det har i løpet av de siste årene vært en veldig positiv utvikling innen leseferdighetene på småskoletrinnet. Vi ser at ferdigheten nå er stabilt høy på første trinn og fortsatt øker på 2. og 3. trinn. Vi er nå inne i det fjerde året med jobbing etter vedtatt plan for lese- og skriveopplæring, og det er satset tungt i skolene med egne leseveiledere på hver skole som holder fokus på det systematiske arbeidet med leseopplæringen. I 2012 har disse fått oppdatert sin kompetanse og det er også utdannet en ny. Resultatene viser at skolene i Lunner er i ferd med å lykkes med å gi elevene en god grunnleggende leseopplæring. Dette bør gi gode resultater oppover i klassetrinnene i årene som kommer. Elevundersøkelsen (forrige år i parentes): Trivsel registreres nå både i forhold til medelever og lærer. Det er tilnærmet uforandret eller en svak bedring og litt under ambisjonsnivået. Ungdomstrinnet ligger over nasjonalt nivå 72

73 Nasjonalt nivå: 4,3 * Med lærer:4,0 (3,9) Nasjonalt nivå: 3,8 og scorer spesielt godt på trivsel med lærer. Gjennom tilpasset opplæring sikre at elevene opplever variert og motiverende undervisning Elevene har utviklet digital kompetanse Mobbeindikator = 1 Motivasjonsindikator > 4,5 og veiledningsindikator > 4,0 Gjennomføre vedtatt IKT-plan Mobbing: 7. trinn: 1,6 (1,7) Nasjonalt nivå: 1,4 10.trinn: 1,4 (1,5) Nasjonalt nivå: 1,4 Motivasjon: 7.trinn: 4,2 (4,1) Nasjonalt nivå: 4,2 10.trinn: 3,9 (3,9) Nasjonalt nivå: 3,8 Veiledning: 7.trinn: 3,3 (3,2) Nasjonalt nivå:3,4 10.trinn: 3,2 (3,3) Nasjonalt nivå: 3,1 For både barnetrinn og ungdomstrinn har det vært framgang i forhold til mobbing. På ungdomstrinnet er en nå på nasjonalt nivå. Det jobbes bevisst og systematisk på alle skolene med elevens adferd. Prosjektet Læringsmiljø Hadelands har hatt fokus på klasseledelse og relasjonskompetanse. Forskning viser at dette har betydning for elevers adferd. Resultatet er hentet fra elevundersøkelsen våren Ambisjonsnivået er ikke nådd. Det har likevel vært en bedring på nesten alle trinn og en ligger godt an i forhold til nasjonalt nivå. Prosjektet Læringsmiljø Hadeland har hatt fokus på god elevvurdering og tilbakemeldingskultur i Det er et mål at dette skal få betydnign for motivasjon og før til at elevene får bedre veiledning. Utstyr: Barnetrinn Ungdomstrinn Mål iflg rullert IKT-plan: 2 elever pr. pc 1 elever pr. pc Pr (fjoråret i parentes): Lunner u-skole: 1,4 (2,0) elever pr pc Lunner barneskole: 2,8 (3,1) elev pr pc Grua skole: 2,9 (2,9) elev pr pc. (Har fått 25 nye maskiner i starten av Snitt blir da 2,1) 73

74 Harestua skole: 1,4 (1,9) elever pr pc. (Gjennomsnitt fra trinn.) Det tilføres nye maskiner hvert år ut fra fast plan. De brukes til å øke tettheten og til å bytte ut gamle og utslitte pc-er. Kvaliteten på PC-parken er god men storinnkjøp for 4-5 år siden gjør at det nå er mange maskiner som nærmer seg utskifting. IKT-planen ble rullert våren 2012 og det ble bla lagt inn et ambisjonsnivået fom høsten 2012 på full dekning med en maskin pr elev på ungdomstrinnet og 2 elever pr PC på barnetrinnet. Det er fortsatt foretatt innkjøp av utstyr som flere pc-er, projektorer, elektroniske tavler (Smart-board) og annet periferutstyr, pluss at det brukt midler på å få montert utstyret på en god og hensiktsmessig måte. Kutt på driftsbudsjettet for skole-ikt gjør at utskifting og innkjøp av utstyr må reduseres noe. Flest mulig elever skal gjennom tilpasset opplæring ha tilfredsstillende utbytte Andel elever med spesialpedagogisk vedtak er tilsvarende nasjonalt nivå Andelen grunnskoleelever i Lunner kommune med enkeltvedtak (rett til Programvare Bruken av læringsplattformen It s learning er stadig i utvikling. Det gjøres nå forsøk med å gi foreldre egne passord slik at informasjon om elevenes resultater også kan gis direkte til foreldrene. Andel elever med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp økte fra 8,8 til 9,0 og har dermed så vidt passert nasjonalt nivå. 74

75 av den ordinære undervisningen spesialpedagogiske ressurser etter opplæringsloven 5.1), var i ,0 % (8,8 %). Nasjonalt nivå var 8,6 %. Det er satt i gang et systematisk arbeid mellom PPT og skolene for å bedre henvisningsrutinene og kvaliteten i alle ledd. Tilsyn fra Fylkesmannen på rutinene våren 2012 ga noen avvik som ble rettet i innen oppsatt frist. Dette var også med på å sikre at nåværende rutiner er i henhiold til lov- og forskriftsverk. Rutinene blir nå en del av skolens totale kvalitetssystem og innlemmet i skolens årshjul. Tjeneste: Skolefritidsordning (SFO) Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Et frivillig aktivitetstilbud til barn på 1. til 4. klassetrinn som trenger omsorg og tilsyn utenom skoletiden og til barn med særlige behov på 1. til 7. klassetrinn. Åpningstider tilpasset foreldrenes behov Foreldre og barn skal oppleve tilbudet som trygt Foreldrenes tilfredshet med åpningstidene > 4,5 Foreldrenes opplevelse av tilbudet som trygt => 5,0 Kommunens snitt: 5,5 på morgentidspunkt og 5,1 på lukketidspunkt Kommunens snitt: 4,5 Gjennomført Barn i SFO skal kunne få tilbud om leksehjelp Alle som ønsker det skal få tilbud om leksehjelp i tilknytning til SFO. Det igangsettes en egen leksehjelpordning fra høsten Det gjennomføres brukerundersøkelse annet hvert år sist gang våren Tallene gjelder derfor for Svarprosent var 43. Det ble gjort et godt arbeid med å tilrettelegge men det er utfordrende å få opp prosenten, Det er nå tilbud om frivillig leksehjelp ved alle skoler fra trinn. 75

76 Tjeneste: Voksenopplæring (VO) 2012/13 Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi voksne som har rett på grunnskoleopplæring tilpasset opplæring i de fag det er behov for. Alle som har behov for grunnskoleopplæring skal kjenne til tilbudene som finnes og motiveres for deltakelse Etablerte rutiner for at samarbeid med NAV, OPUS o.a. aktuelle samarb.partnere fungerer Fungerer etter intensjonen Gi voksne som har rett på spes.underv. tilpasset opplæring som bidrar til å bedre livskvaliteten for den enkelte. Styrke nyankomne innvandreres mulighet til utdanning og deltakelse i yrkesog samfunnslivet. Gjennomføre eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne Gi spesialundervisning der dette medfører nye kunnskaper og ferdigheter som bidrar til økt livskvalitet NIR-registrerte innvandrere melder seg opp til nasjonale norskprøver for fremmedspråklige NIR-registrerte innvandrere som skal Øke deltakerantallet i forhold til foregående år Gjennomføre utarbeidede IOP er. 70 % av de oppmeldte skal bestå norskprøve 2 eller 3 Alle som kommer inn på Hadeland vgo I 10/11 tok VO inn 19 gr.skoleelever, hvorav 3 fra Lunner. I 2012 har vi elever, hvorav.. er bosatt i Lunner. Skoleåret 12/13 har VO 3 voksne elever fra Lunner med spesialpedagogiske behov. Antall beståtte prøver i 2012*: Muntlig 2 = 65stk, (86 % bestått) Skriftlig 2 = 51stk ( 88% bestått) Muntlig 3 = 13stk, (77% bestått) Skriftlig 3 = 13stk, ( 62% bestått) Høsten 2012 kom 8 av 9 tidligere Det er innført 2 -årig grunnskole fra og med august 2011, i tillegg til eksamensrettet løp. Alle grunnskolelevene bosatt i Lunner er fremmedspråklige. Skoleåret er tilbudet på tre nivåer i matematikk, to nivåer i engelsk og ett i naturfag og samfunnsfag samfunnskunnskap. Behovet er økende, men søkerne er svakere. Det tildelte timetallet er i tråd med anbefalingen fra PPT. Resultatet er samlet sett noe lavere enn den nasjonale ambisjonen på 70 % bestått skriftlig og 90 % muntlig prøve. Sammenlignet med andre Oppland kommuner ligger vi over snittet. Her ligger vi under. Vi melder flere opp til prøvene, men det er også flere som stryker på skriftlig enn tidligere, særlig på Norskprøve 3. Vo har ikke statistikk over hvordan det har gått med skolens elever i andre skoleslag. 76

77 begynne på videregående skole har tilstrekkelig norskkunnskaper til å fullføre og bestå. NIR-registrerte innvandrere skal ha god kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv eller Opus skal fullføre Alle skal få nødvendig undervisning på eget morsmål grunnskoleelever inn på vdg skole. Ikke alle hadde bestått Norskprøve 3 skriftlig. I 2012 fikk 95 % av introdkuksjonsdeltakerne tilhørende i Lunner undervisn. i 50 t samf.kunnskap på eget morsmål Videregående krever ikke Norskprøve 3 ved inntak Voksenopplæringen kjøper denne tjenesten av Oslo Voksenopplæring, når vi ikke selv greier å skaffe kursholdere. I 2012 arrangerte vi selv kurs for kongolesere og eritreere. * Gran og Lunner sett under ett, 40 % av elevene er fra Lunner. 77

78 Tjeneste: Flyktningtjeneste Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bosette og kvalifisere flyktninger til deltakelse i samfunnet Flyktninger skal i jobb eller ordinær utdanning 50% har nådd målsettingen innen det har gått 6 mnd. etter endt introduksjonsprogram 65 % av de som avsluttet introduksjonsprogram i 2012 nådde målsettingen innen 6 Deltidsarbeid er medregnet under arbeid. Det viser at deltakerne har fått en fot innenfor arbeidslivet og er helt eller delvis økonomisk selvstendig. Flyktningene skal kunne nyttiggjøre seg det kommunale tjenestetilbud på linje med øvrige innb. Flyktningbarn/-unge skal kunne være deltakere i fritidsaktiviteter 70% har nådd målsettingen innen integreringsperioden på 5 år. Flyktningtjenesten får ikke negative tilbakemeldinger vedr. kommunale tjenester 75% av barn og unge fra skolepliktig alder t.o.m. 18 år skal i integreringsperioden delta i organisert aktivitet mnd. 73 % av de i integreringsperioden har nådd målsettingen Ingen registrerte 61 % av barn fra skolealder t.o.m. 18 år deltar i organisert aktivitet Deltidsarbeid er medregnet under arbeid. Det viser at deltakerne har fått en fot innenfor arbeidslivet og er helt eller delvis økonomisk selvstendig. 67 % av de som ikke var med på fritidsaktivitet var 6-7 år gamle. Vi oppfordrer hele tiden til at barna skal være på fritidsaktiviteter og informerer om støtteordningen vi har. Men det er vanskelig for foreldre uten bil å levere og hente barn på aktiviteter. Noen synes også det er belastende å måtte spørre norske hele tiden om barnet deres kan sitte på. 78

79 5.2 Tilbakemelding på strategiske valg Tema: Generelt Strategiske valg For å skape best mulig oppvekstvilkår for barn og unge og for at disse skal få størst mulig utbytte av de kommunale tjenestene, skal følgende prinsipper ligge til grunn for kommunens tjenesteproduksjon: Tidlig innsats Forbygging skal prioriteres Maksimal effekt av innsats Bedret livskvalitet Større mulighet for ønsket utvikling Helhetlige tilbud Tverrfaglig samarbeid Hensiktsmessige arenaer for formelt samarbeid Velfungerende samarbeidsrutiner Tilbakemelding VÅRS-kurs er nå tilbudt foreldre ved alle barnehager, også de private, i LK. Gode tilbakemeldinger om nyttige kurskvelder. Veien videre legges i En av helsesøstrene foretar nå en forskning rundt disse kursene i forbindelse med sin masteroppgave - som hun regner er ferdig til november Foreldreveiledning gjennom Trygge foreldre kan viser seg er etterspurt. 21 familier fikk veiledning, fra en til seks samtaler enten via oppmøte på helsestasjonen el v/ hjembesøk. Spennende er at foreldre tar tidlig kontakt, før de store utfordringene er der, og gir gode tilbakemeldinger på nytteverdien. Tema: Helsestasjonstjenesten Strategiske valg Det gis tilbud om deltakelse i PIS-grupper for elever med skilte foreldre Erfaringer med samtalegrupper for elever i barne- og ungdomsskolen som har skilte foreldre har vist seg å være til god støtte og bidratt til selvhjelp i situasjoner som kan være vanskelige. Det gis tilbud om helsestasjon for ungdom hele året, som interkommunalt tilbud i samarbeid med Gran kommune Helsestasjon for ungdom er viktig som et gratis, tilgjengelig tilbud som kan oppsøkes uten timebestilling. Erfaringene med interkommunalt samarbeid med Gran kommune er god Det igangsettes et tiltak for tidlig innsats gjennom prosjektet Trygge foreldrene kan. Målsettingen med dette prosjektet er å bedre barn og unges psykiske og fysiske utvikling ved å etablere ulike veiledningstiltak som myndiggjør og trygger foreldre i foreldrerollen Tilbakemelding PIS-gruppe er gjennomført for 9. trinn på Lunner ungdomsskole. Ved Harestua U-skole er det programmet «Alle har en psykisk helse» det har vært fokus på. Dette følges opp med åpningstider mandag og torsdag Sommeråpning er mandager til annonsert tidspunkt. Helsesøstre og jordmødre fra begge kommunene skifter på å drifte HFU. En innleid lege er tilgjengelig mandagene. Videreføres i Flere VÅRS-kurs- ledere utdannes innenfor ansatte i FO i løpet av

80 Tema: Barnevern Strategiske valg Det skal arbeides for en interkommunal barneverntjeneste på Hadeland En interkommunal barneverntjeneste skaper større fagmiljø, mindre sårbarhet ved fravær, Hadeland er en felles barne- og ungdomsregion (for eksempel en videregående skole og et handelssentrum). Et interkommunalt samarbeid kan omfatte alle tre Hadelandskommunene eller Gran og Lunner kommuner. En interkommunal barneverntjeneste vil få en økt utfordring i forhold til samhandling med barnehage, skole og andre tjenester. Bemanningen styrkes, særlig i forhold til forebyggende arbeid og tiltaksarbeid Økt antall kompliserte saker betinger styrket bemanning i forhold til dagens nivå. Styrket fokus på forebyggende arbeid vil på sikt redusere antall barnevernsaker. Foreldreveiledning (se forslag under helsestasjon) Tema: Pedagogisk psykologisk tjeneste Strategiske valg Bemanningen styrkes, særlig i forhold til å kunne ivareta sine kompetanse- og utviklingsrettede oppgaver i forhold til skoler og barnehager. Økt antall saker binder PPT opp i utredningsarbeid. En styrking av tjenesten gir muligheter for veiledning og utvikling av skoler og barnehager og setter de i stand ti, på egen hånd, å sette inn innsats tidlig Tilbakemelding Dette er ikke igangsatt. Barneverntjenesten fikk i 2011 statlige midler til opprettelse av en 100 % fagstilling fra 1.april. Økningen skjedde i 2011 og ble videreført i Barneverntjenesten har hatt god nytte av stillingen i et år med økning av både omsorgsovertakelser og plasseringer. Barneverntjenesten har også hatt en økning i saker som er blitt fremmet for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I tillegg er det i 2012 vært en økning av saker som ankes videre til tingretten etter at saken er behandlet i fylkesnemnda. Gjennomføres i regi av helsestasjon gjennom foreldreveiledningsprogrammet Trygge foreldre kan. I 2011ble det sett på muligheten for å benytte det som et tiltak i barneverntjenesten, noe som er benyttet noe i Tilbakemelding Tjenesten ble styrket med 1 fagstilling fra , men ble først besatt 1. august. 80

81 Tema: Barnhage Strategiske valg Det skal ved planlegging av utbyggingsområder planlegges tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehager Det er i loven hjemlet rett til barnehageplass. Dette må ivaretas når nye utbyggingsområder planlegges. Bemanningsnormen i barnehagene økes i forhold til dagens nivå. Muligheter for økt bemanning i Lunners barnehager må vurderes fortløpende. Det er ved planens vedtak rom for å øke bemanning, styrke styrerfunksjonen og opplegget knyttet til barn som har behov for spesialpedagogiske tiltak. Det skal fortsatt satses på kompetansehevende tiltak. Det prioriteres kompetanseheving som gjennomføres etter en helhetlig plan på regionalt nivå. Det skal etterstrebes å rekruttere menn til barnehagene. Det er viktig at barn har voksne rollemodeller av begge kjønn. Det gjennomføres systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter. Som et ledd i å sikre tidlig innsats i forhold til lese- og skriveferdigheter, jfr. lese- og skriveopplæringsplanen for Lunner kommune. Dette skal øke barnas språkforståelse. Tilsvarende program utarbeides i forhold til tallog regneforståelse Tilbakemelding Blir ivaretatt i forhold til blant annet utbyggingsplanene ved Harestua, tomt for ny barnehage er avsatt. Nytt barnehagebygg med 160 plasser. I plan og budsjettprosessen vil det bli lagt opp til at denne barnehagen vil bli åpnet i august Det er avsatt et område for barnehagetomt i forb. med utbygging av Hadelandsparken på Grua. Dette er gitt som innspill til rullering av kommuneplanens arealdel. Kommunens bemanningsnorm ligger på ca 2,7 ansatte pr 18 barn over 3 år på 41 timer åpningstid. I kommuneplanen er det et mål om at normen skal økes til 3 ansatte pr de samme forutsetninger som over. I desember vedtok kommunestyret et budsjett som vil redusere dagens bemanning med 4% Gjennom hele 2012 har det vært felles kompetansehevende tiltak som er gjennomført i et fellesskap mellom Hadelandskommunene. Det pågår for tiden desentraliserte studier innen førskolelærerfaget, dette er i 2012 inne i sitt siste år. Det har videre vært avholdt en del felles samlinger for alle barnehageansatte på Hadeland med eksterne forelesere, tema er kvalitet i barnehagen med fokus på Rammeplanen. Pr er det ingen fast ansatte menn i de kommunale barnehagene. Imidlertid har det gjennom året som for 2011 vært noen menn som har vikarstillinger slik at vi ved utgangen av året har 3 til 4 menn i systemet. Utfordringen med å rekruttere menn er sammensatt. Faktorer kan være at dette ikke er et trasisjonelt yrke for menn, lønn er en annen vesentlig faktor. Lese og skriveopplæringsplanen ble implementert fra og med 1 august Barnehagene bruker i denne forbindelse kartleggingsverktøyene Alle med og Tras Det kommunale barnehageteamet har spesielt fokus på dette området og jobber etter en årsplan sammen med barnehagenes pedagogiske bemanning. 81

82 Tema: Grunnskole Strategiske valg Implementere og videreutvikle et helhetlig forsvarlig system for kvalitetssikring og tilpasset opplæring i skolen ut fra i opplæringsloven, jfr. Kvalitetskommuneprogrammet. Herunder Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Lunner kommune, rutiner for overganger fra barnehage til grunnskole og videregående skole, systematisk utvikling og oppfølging av elevenes læringsmiljø og et program for skolebasert vurdering. Opplæringsloven pålegger kommunene å etablere et slikt helhetlig system for oppfølging av kvaliteten i skolene. Det vil sikre skoleeier mulighet til å avdekke og følge opp områder som trenger tiltak samt spore opp velfungerende tiltak som kan spres til andre. Det vil gå inn som en integrert del av kommunens mål- og rapporteringssystem og være et av de områdene som har fokus gjennom Kvalitetskommuneprogrammet. Tilsvarende plan for kvalitetssikring av tall- og regneopplæring planlegges. Tilbakemelding Det er etablert et forsvarlig system for oppfølging av skolene i Lunner. Systemet fokuserer på utvikling av kvalitet på tjenesten og sikring av lovlighet. Ulike områder innen skolenes virksomhet vil systematisk bli gjenstand for et felles vurderingsarbeid som bla består i rapportering gjennom målkart, ledersamtaler, faste skoleledermøter og skoleadministrasjonens årlige skolebesøk. Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen ble iverksatt fra høsten leseveiledere er utdannet og jobber nå på barnetrinnet med fokus på trinn. En ny er utdannet i 2012 og de andre har fått oppdart kunnskapen sin. Dette har medført en bedre og mer målrettet innsats innenfor lesing og resultatene har vist en god framgang i leseferdighetene de siste årene. Det er etablert runtiner for overgang mellom barnehage og skole og mellom grunnskole og vidergående skole. På rektor og rådgivernivå er det faste regionale møteplasser mellom ungdomstrinn og vidergående skole. Det regionale 4-årige prosjektet Læringsmiljø Hadeland er i løpet av 2012 på vei inn i sitt andre år. Det setter fokus på de områdene forskning viser har mest betydning for elevenes læringsmiljø lærerens evne til klasseledelse, god relasjonell kompetanse og elevvurdering med en god og riktig tilbakemeldingskultur. I 2012 ble et nytt årshjul for prosessen rundt vedtak om spesialundervisning utviklet i samarbeid med PPT. Dette er nå gjort til en del av kvalitetssikrignssystemet. Videreutvikle pedagogisk bruk av skolenes digitale verktøy Vedtatt IKT-plan må følges opp. Viktig å gjennomføre tiltak som kan bidra til å holde trykket oppe på dette området. Sikre IKT-kontakter på skolene. Eksisterende IKT plan ble rullert i Planen ble tydeliggjort på målsettinger for elevenes kompetanse i bruk av IKT. Ambisjonsnivået for PC-tetthet i skolene ble økt til 1-1 på ungdomnstrinn og 2-1 på barnetrinnet innen Det er avsatt årlige investeringsmidler som gjør at en trolig vil oppfylle IKT-planens standard for maskintetthet innen utgangen av planperioden. Samtidig blir det byttet ut og supplert maskiner på en god måte. Det avholdes jevnlige møter med IKT-kontaktene 82

83 Sikre at skolen har personale med riktig kompetanse, ut fra skolenes behov, gjennom systematisk arbeid med rekruttering og kompetanseutvikling. Personale med god kompetanse er et vesentlig bidrag til å få grep på tilpasset opplæring. Den nasjonale styringen blir sterkere og kommunen må utnytte de føringer som legges fra nasjonalt hold. Videre gjennomføring av Kunnskapsløftet og ønske om tidligst mulig innsats forutsetter målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseutvikling. på skolene. Det har ikke vært øknonomi til å øke IKT-kontaktenes ressurs som pr i dag ikke står i forhold til det reelle behovet. Læringsmiljø Hadeland er hovedsatsingen innen kompetanseutvikling i skoleverket. I et samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Høgskolen i Hedmark ved Senter for praksisrettet utdanningsforsking og Karrieresenteret OPUS Hadeland er det satt i gang et målrettet utviklingsarbeid for alle skolene på Hadeland der alle skoleledere, lærere og andre medarbeidere involveres. For var temaet elevvurdering og for er temaet utvikling av kompetanse i systematisk analyse av læringsmiljøet i den enkelte klasse. Siste året vil ha fokus på skole/hjemsamarbeid. I tillegg gis det støtte til videre- og etterutdanning innen prioriterte fagområder og skoleledelse. Rekruttering av lærere har til nå gått relativt greit, men en merker færre søkere år for år. Annonsering gjøres nå tidligere enn før. 83

84 Tema: Grunnskole forts. Strategiske valg Videreutvikle og kvalitetssikre systemet for spesialpedagogiske vedtak Sikre at alle elever i kommunen med spesielle behov får en likeverdig behandling uavhengig av hvilken skole de går på. Det skal være fokus på at problemstillinger avdekkes og innsatsen settes inn så tidlig som mulig. I denne sammenhengen betyr det at en over tid flytter ressursbruken fra ungdomsskoletrinnene til barnehage og de første trinnene i barneskolen. I en overgangsperiode vil dette medføre økt resursbruk totalt, da en både må iverksette tidlige tiltak og samtidig sikre et godt tilbud til de som i de nærmeste årene går på ungdomsskolen. Dette må hensyntas i budsjettarbeid de kommende årene selv om det ikke ligger inne i denne planen med konkrete beløp. Utvikle en ordning hvor alle elever i Lunner skal ha mulighet til å kunne evaluere sin egen lærer. Som et ledd i å styrke dialogen mellom elev og lærer, samt styrke elevmakten i skolen bør elever ha mulighet til å kunne gi en skriftlig og anonym tilbakemelding om hvordan man oppfatter faglig os sosialt. Resultatene bør være med i en videre vurdering av situasjonen mellom hjem, skole og elev. Tilbakemelding Det er satt et større fokus på systemrettet arbeid innenfor PPT. Det er igangsatt en gjennomgang av hvordan skoler og PPT jobber med elever med spesielle behov. Det er satt fokus på teorigrunnlaget for dette arbeidet ved å jobbe med å flytte fokus fra den enkelte eleven og over til den sammenhengen eleven er i i sin skolegang. I samarbeid vil PPT, skoler og skoleadministrasjonen jobbe videre med dette inn mot skoleåret for å gå gjennom alle rutiner og systemer som dette området omfattes av. Dette vil være en del LEAN-prosessen i PPT og skolene. Dette avventes og ses i sammenheng med Læringsmiljø Hadeland og sentrale forskrifter om vurdering. 84

85 Tema: Voksenopplæring Strategiske valg All voksenopplæring samlokaliseres til Frøystad når Lunner Ungdomsskole flytter til nåværende Roa vgs. (Jfr. vedtak i Lunner kommunestyre) Dette vil bidra til å styrke personalets muligheter for faglig samarbeid og sikre at skolens ledelse får bedre mulighet til løpende kontakt med hele personalet. Videreutvikle personalets kompetanse når det gjelder undervisning av minoritetsspråklige elever. Personale med god faglig og sosial kompetanse når det gjelder undervisning av fremmedspråklige vil bidra til å kvalitetssikre opplæringa. Synliggjøre mål og delmål for elevene, og utvikle gode rutiner for jevnlig vurdering av den enkelte elev. Dette vil bidra til at alle elever får en bedre forståelse av målet med undervisninga og hva som kreves for å nå målet. Forhåpentligvis vil dette føre til at elevene i større grad tar ansvar for egen læring. Tilbakemelding Våren 2011 ble det opprettet brukergrupper. Voksenopplæringens behov for større lokaler og samlokalisering ble behandlet i dette arbeidet. Saken om disponering av Frøystad ble utsatt høsten Etter reviderte planer vil VO kunne ta i bruk anlegget november Det er viktig for tjenesten at flyktningtjenesten også flytter etter, da det tette samarbeidet om deltakerne er et suksesskriterium for begge tjenestesteder. I skoleåret 2012/13 tar tre lærere videreutdanning i norsk 2 (30 st.p), en tar masterprogram i organisasjon og ledelse ved HiHe og to tar videreutdanning i tegnspråk. Dette inngår i rutinene hos voksenopplæringen som en naturlig del av den individuelle oppfølgingen av den enkelte elev. 85

86 Tema: Flyktningtjeneste Strategiske valg Bemanning økes med 1,5 årsverk i 2009 knyttet til vedtak om økning av bosetting i både Gran og Lunner kommuner Utrede om og evt. hvordan kommunen kan bidra til å skaffe boliger til flyktinger Med økt antall flyktninger vil det kunne være behov for at kommunen skal kunne tilby egne boliger til disse. Det private markedet er uforutsigbart og kan medføre at kommunen selv bør kunne tilby noen boliger. Lunner boligstiftelse er en samarbeidspartner når det gjelder boliger og må således tas med i denne sammenheng. Det skal drives aktivt informasjonsarbeid ut mot frivillige lag og foreninger for å få flere barn og voksne til å bli aktive deltakere på disse arenaene At flyktinger blir aktive i lag og foreninger bidrar til at disse blir lettere integrert i lokalsamfunnet. Det skal satses på mer informasjon til flyktninger om arbeidslivet, rettigheter og plikter, gjennom samarbeid med ulike aktører. Som eksempler kan nevnes bedrifter og yrkesorganisasjoner. Det er viktig at flyktninger kjenner både rettigheter og plikter i arbeidslivet, og at de på denne måten kan få en aktiv rolle på sine arbeidsplasser. Tilbakemelding Bemanningen ble økt med 1 årsverk i I årsmeldingen for 2011 ble økningen rapportert, men det var med virkning fra Men siden 2004 har antall årsverk økt med 45 %: Fra 5,5 til 8 årsverk. Til sammenligning så har vedtaket om antall bosatte flyktninger siden 2004 samlet for Gran og Lunner økt med 186 %; fra henholdsvis 10 i Lunner og 12 i Gran til 30 og 33 i I tillegg har kommunene samlet tatt i mot 58 personer i familieinnvandring i perioden (48 i Gran og 10 i Lunner). Det er ikke foretatt noen utredning i Imidlertid fortsetter utfordringene med å skaffe boliger til flyktninger. Tross det klarte flyktningtjenesten å bosette 3 over vedtak i Flyktningtjenesten samarbeider med Lunner boligstiftelse i Lunner, og med bolignettverket i Gran. En boligsosial handlingsplanen er utarbeidet i Gran. Det samme bør gjøres i Lunner. Det opprettes kontakt mot lag og foreninger der vi ser at flyktninger har interesser og motivasjon for deltagelse i lagets/foreningens aktivitet. Generelt forsøkes det også å oppfordre lag og foreninger til å invitere og inkludere flyktninger. Informasjon om både arbeidsliv, rettigheter og plikter er en naturlig del av Flyktningtjenestens arbeid. Opplæring skjer i informasjonsmøter om temaer rundt arbeidslivet i samarbeid med ulike aktører som NAV, fagforeninger, osv. I tillegg, har voksenopplæringen satt i gang et kurs med arbeidsrettet norsk og språkpraksis, og en del flyktninger deltar på jobbsøkerkurs som vi kjøper av Hapro. 86

87 Strategiske valg Det skal gjennomføre seminarer om aktuelle tema, for eksempel kjønnslemlestelse, vold i familien, ytringsfrihet, likestilling og ære. Det er viktig å øke kunnskapen til flyktningene i forhold til tema som kjønnslemlestelse, vold i familien, ytringsfrihet, likestilling og ære. Dette fordi praksis i noen av de land hvor flyktningene kommer fra er annerledes enn det som er lovlig eller vanlig akseptert i det norske samfunn.. Disse seminarene gjennomføres i samarbeid med andre tjenester i kommunen Tilbakemelding Disse temaene er vektlagt i det generelle arbeidet rundt våre flyktninger, gjennom informasjonsmøter, voksenopplæringens undervisningsopplegg og de 50 obligatoriske timene med samfunnskunnskap. 5.3 Regnskap pr. funksjon Funksjon Regn Just bud Oppr bud Regn Avvik Nr. Beskrivelse Førskole Grunnskole Styrket tilbud førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidstilbud Forebygging - skole og helsest Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Introduksjonsprogram Avviksforklaringer: Funksjon 201: Mindreforbruk ca kr 100`drift av kommunale barnehager. Mindreforbruk sentrale funksjoner kr 60` Funksjon 202 Mer forbruk på Lunner barneskole på kr som skyldes for høy bemanning Mindre forbruk på K-sjef Skole som skyldes, mindreforbruk opplæring kr 300, økte refusjoner fra staten kr 325, høyere refusjon fra andre kommuner kr 455, samt manglende overføring til skolene kr Funksjon 211: Mindreforbruk overføring til private barnehager kr 145` Funksjon 213 Mindreforbruket skyldes i hovedsak noe høyere inntekter som følge av større integrering enn planlagt. I tillegg noe lavere utgifter til lønn. Funksjon 215 Mindreforbruket skyldes noe økte brukerbetalinger Funksjon 232 Merforbruket skyldes huskostutgifter til E&I kr 282, og må sees sammen med funksjon 190 Interne overføringer Helsestasjonens rammetilskudd på kr 200 til «Trygge foreldre kan» er inntektsført på f840 Statstilskudd Funksjon 244 Merforbruket skyldes høye utgifter til juridisk bistand og sakkyndig utredning i forbindelse med forberedelse av saker til fylkesnemda og økt omfang av saker i rettssystemet. Funksjon 251 Merforbruket skyldes økt ettervern for barn over 18 år Funksjon 252 Merforbruket skyldes at antall fosterhjemsplasseringer er høyere enn forventet, samt at kommunen har hatt plassering i barnevernsinstitusjon, som tilsammen gir et merforbruk på 1,5 mill kr. 87

88 Funksjon 275 Overskuddet kr 1 400`skyldes i hovedsak større integrering enn planlagt. I tillegg skjedde flere av bosettingene sent i året. 88

89 6 OMSORG 6.1 Måloppnåelse Tjeneste: Omsorg i institusjon Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Tilbud for personer med behov for 24 timers bistand, som ikke kan bo i eget hjem Tilbud om korttids- og avlastningsopphold for de som har behov Tilbud for korttidsopphold innen 3 uker, for avlastning innen 4 uker Tilbud om langtidsopphold til de som har behov Individuelt tilbud ihht kvalitetsforskriften Brukerinnflytelse Max 3mnd ventetid (etter fattet vedtak) Alle har tilbud om enerom Påvirke tilbudet/ innhold > 3,5 Tilfredshet i forhold til aktivitetstilbud > 2,5 Alle som søkte om slike opphold og som hadde behov for det fikk dette innen ambisjonen på henholdsvis 3 og 4 uker i Dette klarte vi pga kjøp av plasser ved Søster Ninas sykehjem Ingen med behov ventet mer enn 3 mnd. etter vedtak i Alle har enerom. Ingen undersøkelse gjennomført i 2012 I store deler av 2012 har det vært 6 7 pasienter med behov for institusjonsplasser mer enn det som det har vært kapasitet til ved Lunner omsorgssenter. Dette har blitt løst ved å kjøpe 4 plasser ved Søster Ninas sykehjem frem til sommeren 2012 og to plasser ut året i I tillegg har det gjennom året vært i snitt 3 pasienter i overbelegg på Lunner omsorgssenter. Ambisjonen om max 3mnd ventetid ble innfridd pga at korttidsplasser i perioder ble benyttet til pasienter med vedtak om langtidsopphold. Alle pasienter har enerom, men ikke alle med eget bad. 89

90 Tjeneste: Omsorg i institusjon forts. Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Brukerne skal få kvalitativt gode tjenester Kvalifisert bemanning hele døgnet jfr. vedtatt standard. Gjennom året har bemanningen vært kvalifisert i hht vedtatt standard. 40 % av årsverkene med høgskoleutdanning og 50 % av årsverkene med fagutdanning. Alle pasienter skal ha individuell tiltaksplan Fravær av avvik når det gjelder medisinering I 2012 var 34,8 % av bemanningen høgskoleutdannet og 58 % hadde fagutdanning. Pasientene har tiltaksplaner. Det arbeides imidlertid med å forbedre disse både mht rutiner og oppfølging. Det er registrert 87 avvik ifht medisiner i Dokumentasjon er en av satsningsområdene i 2013 med bla kurs ( obligatoriske Profil kurs og øvrige interne kurs) Ingen av de registrerte avvikene i 2012 fikk noen form for alvorlige følger. Alle registrerte avvik er fulgt opp. Tilfredshet med tjenestene > 3 Ingen undersøkelse gjennomført i

91 Tilsynslegetjeneste som sikrer forsvarlig oppfølging av den enkeltes helsetilstand Tilgjengelig legetjeneste 20 min/uke pr. pasient, - totalt 60 t/mnd I 2012 var det 10 timer tilsynslege og 5 timer med turnuskandidat pr uke. Det vil si 40 timer tilsynslege og 20 timer turnuskandidat pr mnd. Dette gir ca. 18 min/uke pr. pasient. I omsorgsplanen er det lagt inn en økning til 15 timer pr uke fra Videre en økning til 20 timer pr uke fra 2014 og 25 timer pr uke fra 2016 dersom det ikke ansettes sykehjemslege/geriater i full stilling fra Tjeneste: Demensomsorg Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi individuelt tilpasset tilbud til Gi et spesialisert og kvalitativt godt 35 % av de ansatte har spesialkompetanse Vi er ikke oppe på denne ambisjonen. Det arbeides målrettet med å utdanne flere innenfor området: pasienter med demenssykdom i og utenfor omsorgstilbud innenfor demens Flere sykepleiere har videreutdanning innenfor demensområdet institusjon Gruppe nr. 2 har gjennomført studieopplegget innenfor demensomsorgens ABC, og gruppe nr. 3 starter opp høsten 2013 Videre er Lunner kommune, ved Lunner omsorgssenter med i et nasjonalt prosjekt SAMAKS som bidrar til økt kompetanse innenfor utredning og behandling av mennesker med demens. I tillegg gir deltakelse i prosjektet økt kompetanse i utarbeidelse av rutiner i forhold arbeidet med denne pasientgruppen 91

92 Alle som har behov for avlastning, skal ha jevnlig tilbud Tilrettelagt dagtilbud for alle med behov inntil 5 dager per uke Bruker- /pårørendeinnflytelse Tilbud innen 3 uker Alle med behov får tilbudet Påvirke tilbudet/ innhold > 3,5 Tilfredshet i forhold til tjenestetilbudet >3,5 Alle som har søkt og har hatt behov har fått dette tilbudet innen 3 uker i Alle registrerte med behov har fått tilbud. Ingen undersøkelse gjennomført i 2012 Det er gitt et tilbud til alle som har søkt, men dette er ikke rullerende og forutsigbart slik behovet er i dag. Tilbudet er utvidet fra to til tre dager i 2012 på bakgrunn av statlig tilskuddsmidler Tjeneste: Hjemmebaserte tjenester Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bistand som bidrar til at personer med behov for pleie etc blir boende i eget hjem/ utenfor institusjon Trygghet/ forutsigbarhet Alle opplever tilstrekkelig trygghet og forutsigbarhet ifht mottatt tjeneste > 3 Undersøkelse gjennomført i Ingen kriterier i undersøkelsen i henhold til dette punktet. Tilgjengelighet til tjenesten > 3,5 Fravær av søknader om institusjonsplass hvor søker ikke fyller vilkårene for institusjonsplass Undersøkelse gjennomført i Resultat 5,1. Svarprosent 97 % Det har ikke vært søknader der søker ikke har et reelt behov. Gjennom de senere år har antall brukere som mottar hjemmetjenester økt jevnt. I 2012 har denne økningen fortsatt. Det ble gitt en økning fra annet halvår på kr 2 mill (halvårsvirkning) I budsjett for 2012 er det bevilget kr 2 mill (helårsvirkning) Hjemmetjenesten er ytterligere styrket med kr 2 mill gjennom midler bevilget fra samhandlingsreformen. I tillegg til etablering av et innsatsteam er hjemmetjenesten generelt styrket gjennom disse midlene. 92

93 Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Kvalitativt godt tilbud Kvalifisert bemanning hele døgnet jfr. vedtatt standard. Gjennom året har bem. Vært kvalifisert i hht. Vedtatt standard. 40 % årsverk med høgskoleutd. og 50 % årsverk med fagutd. Andel pasienter hvor tiltak i individuell tiltaksplan gjennomføres > 80% I 2012 var 44,6 % av bem.høgskoleutdannet og 41,8 % hadde fagutd. Andel pasienter med individuell tiltaksplan som gjennomføres ligger over 80 % Andelen høyskoleutdannede var høyere i 2012 enn i Dette skyldes utvidelse av hjemmetjenesten generelt samt anskaffelse av innsatsteam og kreftkoordinator. Brukerinnflytelse Alle som har behov for det skal gis støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse, avlastning og omsorgslønn Brukernes helhetlige inntrykk av tjenesten >3 I hvilken grad har du opplevd å påvirke innholdet i tjenesten du mottar > 3,5 Ingen klager som gis medhold av fylkesmannen Undersøkelse gjennomført i Resultat 4,9 Svarprosent 97 % Undersøkelse gjennomført i 2012 Resultat 4,3 Svarprosent 97 % 93

94 Tjeneste: Omsorg i bolig (TT) Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Mennesker med nedsatt funksjonsevne (fysisk og eller psykisk) får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Så lenge de kan nyttiggjøre seg tilbudet. Tilbud til de som har behov Individuelle tiltaksplaner følges opp Riktig administrasjon av medikamenter Ingen på venteliste Ingen avvik To på venteliste til Omsorgsbolig. Alle har tiltaksplaner Påvirkning på egen hverdag Differensiert dagtilbud for alle Begge får pr i dag tilbud (langtidsplass i Institusjon) ved avlastningen på Haugentoppen, frem til nye boliger er klare eller det blir ledige plasser i eksisterende boligfellesskap. Tiltaksplanen er individuelt tilpasset Ingen avvik Ingen alvorlige avvik Innføring av Multidose og dobbeltkontroll ved legging av dosett har bidratt til at alvorlige Avvik ikke har forekommet. Det har forekommet avvik ved utlevering fra dosett, ingen alvorlige avvik. >3,5 Ikke gjennomført brukerundersøkelse i Undersøkelsen er under revidering, og forventes å være klar høsten 2013.* Andel brukere som benytter dagtilbudet >80 % 78 % benytter dag Tilbudene i kommunen. Det er 9 personer som Ikke benytter dagtilbud av ulike årsaker Noen er pensjonister mens andre benytter seg av tilbud som for eksempel, Lupro, Grønn omsorg. Nye og unge bruker inn i dagtilbudet, fra VGS. Dagens tilbud ved Frøystad er ikke i stand til å ivareta et differensiert tilbud til alle. Trivsel i dagtilbudet >3 Ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2012 Andel medarbeider med høyskoleutdanning >40 % Andelen høyskole- Utdannede er i % Vanskelig å beholde og rekruttere høgskoleutdannede. 94

95 Tjeneste: Psykisk helse Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser, skal fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv Trygghet og forutsigbarhet Tilgjengelighet til tjenesten 24 timer Udekket behov for omsorgsbolig < 5 personer Ikke oppnådd Antall personer som i dag venter på omsorgsbolig er 4. Aktivitetstilbud som bidrar til sosial trening og styrket egenomsorg Andel brukere som benytter dagaktivitetstilbud > 30% Oppnådd. Kontoret for psykisk helse: Behov for tilgjengelighet dag/ kveld/ helg kom som et resultat av utredningen samordning av psykisk helsetjeneste. Ble ikke prioritert i budsjett Brukermedvirkning Tilbud 5 dager pr. uke Påvirkning av tjenestetilbudet >3,5 Ikke oppnådd. Se merkand Dagens tilbud er 3 dager pr uke. Bruker undersøkelse er gjennomført, men så få har svart at det ikke kan sies å være et representativt utvalg Tjeneste: Differensiert dagtilbud Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi brukerne en meningsfull hverdag, som bidrar til forebygging og sosialisering. Gir dagtilbud tilpasset ulike gruppers behov. Antall differensierte tilbud > 4 Det er ikke nådd. Pr i dag har kommunen 4 ulike dagtilbud. 95

96 Tjeneste: Sosialtjeneste Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Økonomisk rådgivning Bidra til å redusere fattigdom gjennom økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogrammet Alle som er brukere av tjenesten og ber om individuell plan skal få det. >3,5 i forhold til opplevd respektfull behandling Tid fra henvendelse til saksbehandling starter < 14 dager Alle som henvender seg skal få sin sak ferdigbehandlet innen 4 uker 100 % måloppnåelse 98 % opplever å bli møtt med respekt. Gjennomført Gjennomført. Tjeneste: Rus Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forebygge og redusere misbruk av rusmidler Overholdelse av alkoholbestemmelsene Ingen avvik knyttet til salg og skjenking av alkohol til mindreårige og synlig berusede personer Oppnådd Resultatet fra brukerundersøkelsen i mai 2012 Minimum 90 % NAV Hadeland har saksbehandlingstid på 3 uker når det gjelder økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet. Minimum 90 % av søknadene er behandlet innen 3 uker. 96

97 6.2 Tilbakemelding på strategiske valg Tema: Plasser for langtidspasienter Strategiske valg Lunner kommune skal ha ett sykehjem, beliggende slik som i dag som en del av Lunner omsorgssenter. I forhold til kommunestørrelse og innbyggertall er et sykehjem i kommunen nok. Det er store krav både i forhold til kompetanse og teknologi, og et slikt tilbud bør derfor være samlet et sted. Endre 11 plasser for pasienter med lett pleiebehov til 4 somatiske langtidsplasser i Behovet i dag er ordinære somatiske langtidsplasser. De som var brukere av plasser med lav bemanning har i dag behov for ordinære somatiske plasser. Dette er pr. i dag 7 pasienter. Innen dagens bemanning er det rom for å drifte 4 somatiske langtidsplasser. Dette gir totalt 50 plasser på sykehjemmet. Det vises til ovenstående punkt. Resterende 7 plasser kan i 2012 vurderes benyttet til kortids-/avlastnings-/trygghetsplasser. Å kunne tilby slike plasser ved behov skaper mindre trykk på langstidsopphold i institusjon. Det er viktig å kunne vurdere behovet fortløpende slik at en kan tilpasse tjenestene etter det reelle behovet. Det etableres et flerbruksrom for å ivareta palliativ omsorg, smittevern og sterk skjerming. Dette krever omdisponering av rom og noe ombygging. Kostnader må beregnes for budsjettering i I henhold til Kvalitetsforskriften skal kommunen kunne ivareta pasienter innen nevnte områder. Dette er viktig både i forhold pasientene selv, pårørende og miljøet forøvrig. Tilbakemelding I forbindelse med rullering av kommunedelplan omsorg for ble det ble det vedtatt å bygge nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger. Lokalisering er pr utgangen av 2012 ikke vedtatt. Dette er det planlagt en prosess i forhold til med en tilhørende høringsrunde. Det er et mål om at lokaliseringsvedtaket fattes i april Dimensjoneringen av et nytt sykehjem vil være avhengig av hvilke tjenester som blir lagt til et helsehus i samarbeid med Gran kommune i Gran sentrum. Endelig vedtak på dette vil foreligge i løpet av Denne endringen er gjennomført. I 2012 ble ytterligere 7 plasser endret fra lettplasser til somatiske langtidsplasser. Dette betyr at alle 11 plasser for pasienter med lett pleiebehov er omgjort til somatiske langtidsplasser. Gjennom 2012 har trykket på institusjonsplasser vært stabilt høyt. I tillegg har det gjennom høsten 2012 vært et overbelegg på 1 til 2 pasienter. I 2012 har det vært behov for å kjøpe 2 plasser ved Søster Ninas sykehjem i Jevnaker. Se pkt ovenfor Foreløpig ikke beregnet. Flerbruksrom til dette formålet må vurderes nærmere sett ut fra et faglig behov og også ses i sammenheng med den helhetlige planlegging og prosjektering av et nytt sykehjem. 97

98 Tema: Avlastning/barnebolig Strategiske valg Barnebolig og avlastning skal bygges i regi av Lunner kommune. Dette skal gi til sammen 8 plasser, 6 plasser til avlastning og 2 plasser til barnebolig. Dette dekker behovet vi har i dag for barneboliger og avlastning. Dette reduserer behovet for å benytte privat avlastning. Byggestart våren 2013 for barneboliger/avlastning og omsorgsboliger. Enheten skal erstatte boenheter i Røyskattlia/barneboliger og avlastning på Haugentoppen. Dette gir et økt tilbud ved at nye brukere kommer inn. Det budsjetteres kun driftsutgifter til 1 barnebolig fra Dagens Røyskattlia omdisponeres av Lunner Boligstiftelse. Avlastning skal gis døgnkontinuerlig hele året. Dette medfører en økning av tilbudet ved at det gis avlastning både på høytidsdager og hele sommeren. Rettigheten i forhold til avlastning er prøvd gjennom klagesaker. Tilbakemelding Prosessen med utbygging av Skoleveien på Harestua er i gang. Tiltaket er iverksatt for hele året. Tema: Rehabilitering Strategiske valg Rehabilitering utredes som et interkommunalt samarbeid. Lunner kommune vurderes som for liten til å ha en egne rehabilieringsavdeling. Interkommunalt samarbeid bør utredes, om mulig som en del av samhandlingsreformen Tilbakemelding Rehabilitering er et av områdene som vurderes lagt til et helsehus i samarbeid med Gran kommune lokalisert til Gran sentrum. Endelig vedtak i fht dette fattes i løpet av

99 Tema: Hjemmebaserte tjenester Strategiske valg Hjemmebaserte tjenester skal prioriteres. Det skal prioriteres å gi tjenester som hjemmebaserte tjenester der dette er hensiktsmessig. Dette er laveste effektive tjenestenivå og bidrar til at den enkelte kan bli boende lengst mulig i eget hjem. En evt. økning skal skje etter administrativt vedtatt bemanningsnorm Avlastning skal primært gis i kommunal avlastning og i tilbud under Inn på Tunet (Grønn Omsorg). Avlastning gitt i kommunal regi er en tjeneste hvor vi har god oversikt over innholdet i tjenesten. Inn på Tunet kan utvikles til et godt supplement til dette. Det kan søkes prosjektmidler til å utvikle et slikt samarbeid Det skal utredes om Brukerstyrt personlig assistent (BPA) skal være en kommunalt organisert tjeneste eller om vi som i dag skal kjøpe tjenesten. Det vurderes i denne sammenhengen hvor tjenesten bør være organisert. Det bør vurderes om den org. vi i dag har er kostnadseffektiv. Kjøp av tjenesten krever bruk av anbud Støttekontakt-tilbudet skal i større grad organiseres for grupper knyttet til aktiviteter, og det skal utvikles et samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette skal bidra til at den enkelte bruker utvikler selvstendighet i forhold til sosiale arenaer/ aktiviteter Det utredes etablering av et forebyggende team. Dette vil også kunne ha en funksjon som ivaretar oppgaver som kunne legges til en helsestasjon for eldre. Dette vurderes i sammenheng med samhandlingsreformen. Forebygging vil bidra til en bedret livskvalitet og at behovet for kostnadskrevende tjenester utsettes Tilbakemelding Som nevnt under pkt 6.1 Hjemmebaserte tjenester,så ble det i 2011 foretatt en styrking av tjenesten med halvårsvirkning på kr 2 mill. I 2012 ble hjemmetjenesten ytterligere styrket med kr 2 mill i samhandlingsmidler i form av flere årsverk. Blant annet til økt grunnbemanning og merkantil stilling samt vaktmesterressurs. I tillegg er det etablert et innsatsteam bestående av ulike faggrupper. Kommunal avlastning er begrenset, ved nye avlastningsvedtak vurderes Inn på Tunet og andre private aktører i større grad enn private hjem som tidligere. Dette er ikke utført pga manglende ressurser til en slik utredning. Det har vært vanskelig å sette sammen grupper da behovene er så forskjellige. Det er pr. d.d. 1 slik gruppe. Det foregår en løpende vurdering om å opprette grupper ved nye støttekontakt vedtak. Innsatsteamet som er etablert i 2012 fyller deler av oppgavene i fht det som er tiltenkt et forebyggende team. Imidlertid er dette ikke videre utredet helsestasjon for eldre i løpet av 2012, men etablering av et seniorsenter er et av områdene som vurderes lagt til et helsehus i samarbeid med Gran kommune lokalisert til Gran sentrum. Endelig vedtak i fht dette fattes i løpet av

100 Strategiske valg Transport. Biler må anskaffes slik at en sikrer riktig antall og fornyelse av bilparken. Det skal utredes om biler skal kjøpes eller leases. Det bygges carporter for bilene i hjemmetjenesten. For å få en effektiv hjemmetjeneste er det viktig at en har gode biler i tilstrekkelig antall. Bilene bør kunne brukes uten stor forberedelse, noe som gir mer tid til tjenesteyting. Dette er bakgrunnen for å bygge carporter Tilbakemelding Rullering av avtale om bilanskaffelse skal skje i løpet av Carporter for 12 biler ble bygget i 2012 Tema: Omsorg i bolig Strategiske valg Behovet for og plassering av omsorgsboliger/trygghetsboliger, samt behovet for bofellesskap demente, inkl. dagtilbud for demente hjemmeboende, skal utredes innen neste rullering av planen Utrede behovet for og drift av ulike typer boliger, for eksempel rus, psykiatri med mer. Sees i sammenheng med samhandlingsreformen. Dagens løsning er kjøp av private plasser som koster mer enn tilbud i egen regi. Tilbakemelding Utredningen ble lagt frem som politisk sak i mai Videre ble utredningen tatt med som et grunnlag i arbeidet med reform i Lunner, og tas med inn i den videre planleggingen og prosjekteringen av nytt sykehjem og tilhørende omsorgsboliger Det vurderes administrativt å utarbeide en boligsosial handlingsplan. Tema: Psykisk helse Strategiske valg Det utredes etablering av et samordnet tilbud innen psykisk helse som inneholder boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse. Arbeidet skal koordineres med Samhandling om pleie, omsorg og helse på Hadeland, Samhandlingsreformen og reguleringsplan for Harestua. Frist for arbeidet settes til 1. mai 2011, slik at dette kan hensyntas ved rullering av planen. Samlokalisering har både fordeler i forhold til effektiv ressursbruk og tilgjengelighet/utviklingav tjenestetilbudet. Et samlet tilbud vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet for våre innbyggere med behov for denne tjenesten. Det å samle tjenestetilbudet bidrar til et godt og større fagligmiljø som letter rekruttering av fagpersoner og mulighet for ønsket stillingsstørrelse. Tilbakemelding I 2011 startet opp et arbeid med en psykiatriutredning hvor man så bl.a. på behovet for ulike typer tjenester. Denne utredningen ble ferdigstilt og lagt frem som politisk sak i mai Videre ble utredningen tatt med som et grunnlag i arbeidet med reform i Lunner. Det vil i løpet av 2013 bli ferdigstilt en administrativ utredning av organiseringen av psykisk helsetjeneste. Imidlertid må dette ses i sammenheng i den videre fremdrift i samhandling med Gran kommune da psykiatri er et av områdene som vurderes lagt til et helsehus i samarbeid med Gran kommune lokalisert til Gran sentrum. Endelig vedtak i fht dette fattes i løpet av

101 Tema: Differensiert dagtilbud Strategiske valg Dagaktivitetstilbudet for eldre og uføre ved Bergo-senteret ses i sammenheng med dagaktivitetstilbud på Los, alt. Frøystad, og evt. på Harestua. Et dagtilbud kan være et godt forebyggende tiltak som bidrar til en meningsfull hverdag og utsette behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Tilbakemelding Gjennom 2012 har det vært en marginal økning av antall pasienter som får et tilbud ved dagaktivitetssenteret på Los grunnet statlige tilskuddsmidler. En evt økning av dagaktivitetstilbudet ved Bergosenteret vil bli vurdert og sett i sammenheng med etableringen av Lunnertunet dagaktivitetssenter. Ved å flytte dagens dagaktivitetstilbud innen psykiatri fra Bergosenteret til Lunner vil det frigis dager til dagaktivitetstilbud til eldre og uføre ved Bergosenteret. Dagtilbudet, fortrinnsvis til psykisk utviklingshemmede, på Frøystad skal utvides i takt med økt behovet i brukergruppa. Antall brukere i denne gruppa øker med ca. 1 person i året. Dette er yngre brukere som har andre behov for aktivitet enn nåværende brukere. Frøystadanlegget vil kunne gi muligheter til å gi et godt dagtilbud. Det utredes dagtilbud innen Inn på tunet (grønn omsorg) Dette skal bidra til et mer differensiert tilbud slik at tilbudet blir bedre og kan favne flere. I budsjett for 2013 er Frøystadtunet vedtatt utbygd. Prosjektet inneholder 15 omsorgsboliger med fellesarealer og rehabilitering og utvidelse av eksisterende dagaktivitetssenter. Ikke utredet i Tema: Sosialtjeneste Strategiske valg Videreføre prosjektet med ungdomkontakt på Hadeland Dette for å forebygge rus, spillavhengighet, psykiske problemer hos ungdom og unge vokse med påfølgende behov for sosiale tjenester. Videreføre prosjektet med boveiledere i sosialtjenesten Dette for å øke boevnen til personer med lav boevne, noe som fører til færre utkastelser og varige botilbud for den enkelte. Tilbakemelding Prosjektet har ikke vært videreført i 2012, men Sosialtjenesten har 3 (snart 4) personer som jobber spesielt med ungdom. Boveilderprosjektet er ikke videreført, men sosialtjenesten har gjort om en merkantil stillingshjemmel til veilederstilling. Denne stillingen skal primært jobbe med bolig. 101

102 Tema: Rusarbeid Strategiske valg Det utredes behov for tiltak rettet mot rus og rusrelatert kriminalitet. Frist for arbeidet: 15. mars Det er behov for å gjøre en analyse av status for området slik at en kan utarbeide gode og hensiktsmessige tiltak Det nedsettes en arbeidsgruppe som består av personer fra gruppene Omsorg, Kultur og Oppvekst, fra administrasjonen og evt. andre ressurspersoner (politi, rusomsorg og lignende). Dette for å utarbeide en ruspolitisk handlingsplan for Lunner. Denne gruppen må ha et mandat som er så vidt at en her kan ta inn den totale tanken med forebygging i forhold til både ruskriminalitetsforebygging. I dette arbeidet kan en starte tilnærmingen til politisk forankring for kommunes totale SLT-arbeid Spisse kontrollene og se på mulighetene for at disse kan gjennomføres sammen med andre instanser som for eksempel skatteetaten, politiet og mattilsynet. Større muligheter for å avdekke avvik Tilbakemelding Viser til arbeidet med Ruspolitisk handlingsplan. Arbeidet med Ruspolitisk handlingsplan er ferdig, og tiltakene ble tatt med inn i kommunedelplanenes rulleringsarbeid for Ingen av tiltaken i fbm dette ble prioritert inn. I 2012 ble det gjennomført dobbelt så mange kontroller som i 2011, uten at det er blitt avdekket flere avvik. Det er ikke gjennomført kontroller i samarbeid med andre instanser. Tema: Legetjenesten Strategiske valg Tilsynslegefunksjonen økes fra 10 til 15 t/uke fra 2011, til 17,5 t/uke fra 2012 og til 20 t/uke fra Dette for å gi et kvalitativt riktig legetilsyn til sykehjemspasientene. Dette bidrar bl.a. til færre sykehusinnleggelser. Tema: Fysioterapitjeneste Strategiske valg Fysioterapitjenester skal være sentrale elementer i alt forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. Forebygging er et sentralt område i Samhandlingsreformen. Forebygging er også viktig i forhold til å redusere framtidas behov for pleie- og omsorgstjenester. Ifølge våre framskrivinger av befolkningen, vil antall eldre over 80 år være økende fra For å møte dette må forebygging settes inn nå Tilbakemelding I forbindelse med Balanse 2010 ble dette redusert til 10 timer. Tiltaket ble ikke tatt inn i budsjett 2012 Tilbakemelding Kommunen kjøper forebyggende fysioterapitjenester innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste, tilrettelagte tjenester og på sykehjemmet. Rehabilitering er et av områdene som vurderes lagt til et helsehus i samarbeid med Gran kommune lokalisert til Gran sentrum. Endelig vedtak i fht dette fattes i løpet av

103 Tema: Ergoterapitjeneste Strategiske valg Ergoterapitjenester skal være sentrale elementer i alt forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. Forebygging er et sentralt område i Samhandlingsreformen. Forebygging er også viktig i forhold til å redusere framtidas behov for pleie- og omsorgstjenester. Ifølge våre framskrivinger av befolkningen, vil antall eldre over 80 år være økende fra For å møte dette må forebygging settes inn nå Tilbakemelding Ergoterapi er et viktig fagområde i det etablerte innsatsteamet ved Los. Rehabilitering er et av områdene som vurderes lagt til et helsehus i samarbeid med Gran kommune lokalisert til Gran sentrum. Endelig vedtak i fht dette fattes i løpet av Regnskap pr. funksjon Funksjon Regn Just bud Oppr bud Regn Avvik Nr. Beskrivelse Annet forebyggende helsearb Aktivisering eldre og funksjonshem Diagnose, behandling, rehabilitering Råd, veiledning og sosialt foreb. 242 arb Tilbud til personer med 243 rusproblemer Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Medfinansiering somatiske 255 tjenester Kommunale sysselsettingstiltak Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og 283 opprettholdelse av egen bolig Boligbygging og fysiske 315 bomiljøtiltak Avviksforklaringer: Funksjon 233 Gjelder i hovedsak prosjekt Samhandlingsreformen. Skjønnsmidler til samhandlingsreformen, kr 600`er ført på funksjon 840. Reelt betyr dette at prosjektet vedr samhandlingsreformen har et positivt avvik på ca kr 300` Funksjon 234 Gjelder i hovedsak dagsenteret på Frøystad med mindreforbruk på kr 108` Funksjon 241 Mindreforbruket gjelder i hovedsak fysioterapitjenesten. Funksjon 242 Mindreforbruk flyktningtjenesten kr 150' o overføring som andre kommuner har krav på ved flytting av flyktninger i integreringsperioden, kr 220'. Mindreforbruk på kr 229` innenfor sosialkontortjenesten, lavere utgifter til sosialhjelp enn budsjettert. 103

104 Funksjon 253 Merutgift tilrettelagte tjenester med kr 2 200` o Merutgift barneboliger kr 2 000` o Merutgift avlastning kr 450` o Mindreforbruk for øvrig i tjenesten kr 250` Merutgift Lunner omsorgssenter med kr 480` skyldes i hovedsak overbelegg av pasienter Merutgift Eiendom og Infrastruktur med kr 420` skyldes drifting av bygg. Merutgift kr 265`som følge av konsulenttjenester som skulle vært ført på funksjon 233 Pensjon, merforbruk kr 340` som ses i sammenheng med premieavvik f170 Ikke budsjettert inntekt kr 925` midler fra staten til Øyeblikkelig hjelp (samhandlingsreformen) Funksjon 254 Merutgifter pensjon kr 450` som ses i sammenheng med premieavvik f170 Merforbruk LOS kr 700' høyt aktivitetsnivå på hjemmetjenesten. Merutgift Eiendom og Infrastruktur med kr 450` skyldes drifting av bygg. Mindreforbruk tilrettelagte tjenester kr 2 400` knyttet til boliger Funksjon 255 Til grunn for budsjettet på kr 7 027` lå prognose basert på tall fra 2010 og 2011 fra Helsedirektoratet. Pr dags dato er ikke årsaken til merforbruket kjent. Årsaken er at det i 2012 er foretatt flere behandlinger enn forutsatt. Detaljer og type behandlinger skal undersøkes. Funksjon 281 Lavere utgifter til sosialhjelp enn forventet totalt sett. Pga bosetting av flyktninger tidlig i året, ble utgiftene her noe høyere enn forventet, mens den generelle sosialhjelpen ble lavere enn budsjettert. 104

105 7 TEKNISK 7.1 Måloppnåelse Tjeneste: Vannforsyning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Å levere forskriftsmessig tilfredsstillende drikkevann innenfor forsyningsområdene Nok vann Ambisjonen oppnådd i Tilfredsstillende kvalitet Tilstrekkelig sikkerhet Økonomisk effektiv Vann til alle Alle eksisterende abonnenter skal være sikret nok vann til sitt normale forbruk. Restriksjoner i hagevanning aksepteres. Redusere utlekking. Kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften skal oppfylles. Uforutsette avbrudd skal utbedres innen 12 timer. Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7. Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforskyning =/> KOSTRA-gruppe 7 Arbeidet med å redusere utlekking foregår i en kontinuerlig prosess. Ingen avvik registrert i 2012 Ett uforutsett avbrudd i 2012 Kr 937 Gruppe 7: kr ,5% Gruppe 7: 81,4% Avbrudd i Lunner sentrum. Ble utbedret innen 12 timer Gran kr 1062 Gran 89,5% 105

106 Tjeneste: Avløp Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Å transportere og behandle kloakken fra abonnentene på en måte som gir minst mulig ulempe for omgivelsene og miljøet. All kloakk som tas imot skal renses tilfredsstillende. Det skal ikke forekomme utslipp av urenset kloakk. Kravene i utslippstillatelsene skal oppfylles. Kravene er oppfylt i 2012 Økonomisk effektiv Kloakk til alle Fravær av tilbakeslagsskader i hus. Redusere innlekking med 10%. Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7. Andel av befolkningen tilknyttet kommunal kloakk =/> KOSTRAgruppe 7 Ingen registrerte tilbakeslagsskader i hus i Det arbeides systematisk for å redusere innlekking. Kr 1575 Gruppe 7: kr ,9% Gruppe 7: 81,5% Det har vært noen utfordringer knyttet til renseprosessen ved det nye renseanlegget på Harestua. Dette handler om innjustering av anlegget. Gran kr 1377 Gran 76,9% 106

107 Tjeneste: Veger Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Opprettholde den tekniske verdien på vegene og sikre framkommelighet og trafikksikkerhet. Veganleggene skal ikke forringes. Bevilgning på nivå med sammenligningsgruppen i KOSTRA Best mulig framkommelighet innenfor gitte økonomiske rammer Vegbelysning i tråd med vedtatte retningslinjer. Vegbelysningen har en forsvarlig kvalitet. Vegene skal brøytes etter avsluttet snøfall eller under snøfall når snødybden passerer 10 cm. Snøfall mindre enn 5 cm brøytes ikke. Politisk vedtatte retningslinjer i løpet av Oppfylle forskriftskravene til elektriske anlegg -10% Bevilgningene ligger ca 10-12% under sammenligningsgruppen Ingen registrerte avvik på brøyting i 2012 Retningslinjer ble vedtatt i 2012 Avvik Tjeneste: Trafikksikkerhet Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Etablere sikre veger og gode holdninger slik at Alle har kunnskap om trafikksikkerhet Alle skoleelever og foreldre skal ha tilgang til informasjon fra Informasjon er tilgjengelig på kommunens hjemmeside en unngår at noen blir drept eller hardt skadd i trafikken. Andel elever med skoleskyss kommunen om trafikksikkerhet. Kostnader til skoleskyss skal ikke være høyere enn gjennomsnittet i Oppland Korrigerte brt driftsutgifter til skoleskyss pr elev som får skoleskyss: Kr 9004 Oppland: Ingen verdier oppgitt. Gruppe 7: kr 7987 Retningslinjer ble utarbeidet i fbm rullering av teknisk plan for 2013 Arbeidet med å rette avvik fra forskriftskravene er godt i gang og om lag havlparten av avvikene er lukket Gran: kr 7718 Jevnaker: kr 8147 Økningen fra 2011 skyldes i hovedsak takstøkning og noe økt utgift til skolesvømming. 107

108 Tjeneste: Bygningsmessig vedlikehold Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Opprettholde den tekniske verdien på kommunens bygningsmasse. Vedlikehold skal utføres planmessig. Vedlikeholdstiltak ikke hjemlet i vedlikeholdsplan < 40% Vedlikeholdsplanens handlingsdel vedtatt i fbm rullering av teknisk plan for Økt bevilgning ikke vedtatt og få tiltak fra Brukertilfredshet Score på medarb.unders. i forhold til fysiske arbeidsforhold (hele kommunen) =/> landsgjennomsnittet planen gjennomført Medarbeiderundersøkelsen for 2012 viser et snittscore i Lunner på 4,1. Snitt landet var på 4,2 Tjeneste: Renhold Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bidra til bedre inneklima og trivsel, samt bevaring av verdier. Renhold i henhold til kvalitetsstd (målt kval) Score min 3 på kvalitetsrapport Renh. utført ihht. bestemt frekvens (målt kval) Renh. utført til brukerens tilfredshet Gjennomføring av planlagt renhold > 96% (opplevd kval) Effektiv ressursfordeling Ressursbruk =/< offentlige nøkkeltall Fysiske arbeidsforhold (medarbeidertilfredshet) 18 tilbakemeldinger -8 kvalitetsrapp.hvor av 8 under ambisjon. - 4 mail fra skoler. -4 mail fra barnehager - 2 avviksrapp. Fra LOS og 2 mail.- ikke målbar iht. ambisjon Innenfor ambisjonen. Kvalitetsrapporter fra bruker kjøres ikke etter fast intervall, men blir for det meste kun sendt ved kvalitetsbrist. Avviksrapp. LOS viser misforhold mellom forventning fra personalet ved LOS og tilbud fra renhold.feks. søler du kaffe og lignende, så tørker du opp, skal ikke vente på renholder. Åpent vindu i vaskeriet. System for registrering ikke satt i verk. Ingen klager Klager mottatt Klager særlig i forbindelse med vikarer. + Klage på en nyansatt. Score min. 4,5 på medarbeiderundersøkelse Off. nøkkeltall fins ikke. Ikke gjennomført i Enkelt regnestykke utført som viser en bedre ressurs enn nøkkeltall funnet hos andre off. instanser. 108

109 Tjeneste: Vaktmestertjeneste Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Drift av bygg og anlegg på en slik måte at de fungerer optimalt i forhold til tjenesteproduksjon og arbeidsmiljø. Tekniske anlegg skal fungere tilfredsstillende. Drift av bygg og anlegg skal utføres på en slik måte at disse ikke forfaller ut over det som Driftsstans pga. tekniske feil < 2 pr. år pr. anlegg. Tilstandsgrader skal ikke forverres. Ambisjonen oppnådd i 2012 En ambisjon som er vanskelig å måle konkret. En objektiv vurdering er at ambisjonen er kommer av alder. overholdt i 2012 Brukertilfredshet, se målsetting bygningsmessig vedlikehold. Målsetting innfridd. Tjeneste: Lån og tilskudd til egen bolig Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bidra til at prioriterte grupper kan Flest mulig som fyller kriteriene for lån- og Ingen klagesaker hvor klageren får medhold. Ingen klager hvor klageren har fått medhold i skaffe og beholde nøktern bolig støtteordninger skal få dette innvilget. Kommunen skal ikke Tap på lån < 0,4% av Ingen tap på lån i ha tap på startlån. Brukere skal oppleve å bli behandlet på en respektfull måte. lånemassen Brukertilfredshet > 4 Ikke gjennomført brukerundersøkelse innenfor dette området i Kun noen få mindre stans som vaktmestertjenesten har utbedret i løpet av kort tid. Byggteknisk forfall kan ikke klares å taes inn under vaktmesteroppgaver pga. forfallet er for stort. De ordinære driftsoppgavene ansees ivaretatt. Dette er også takket være at vaktmestertjenesten har hatt personer som har vært utplassert i samarbeid med NAV og Hapro 109

110 Tjeneste: Brann/redning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Å sikre tilstrekkelig beredskap mot brann og ulykke for innbyggerne Å kunne yte rask, effektiv og relevant hjelp i nødsituasjoner. Oppfylle dimensjoneringsforskriftens krav. Dimensjoneringsforskriftens krav er oppfylt. Tilfredsstillende tjenester til en lavest mulig pris. Lunner skal være blant de 20 billigste kommuner i landet målt i kr. pr. innbyggere Lunner: 496 kr/innbygger. Oppland: 695 kr/innb. Grp 7: 496 kr/innb. Landet: 624 kr/innb. Felles brannvesen med Gran. Alle stillinger er besatt. Kostra viser i utgangspunktet ikke hvem de 20 billigste kommune er. Målenheten er for funksjon

111 7.2 Tilbakemelding på strategiske valg Vannforsyning og avløp Strategiske valg Prosjekter som er vedtatt i gjeldende tiltaksplan gjennomføres. Dette innebærer en gebyrøkning. Prosjektene er delvis igangsatt. De kommunale avgiftene skal ikke økes for å finansiere infrastruktur i tilknytning til hytteområder. Gebyrnivået er slik at det ikke er ønskelig med økning knyttet til slike prosjekter. Slike prosjekter må være selvfinansierende. Tilbakemelding Alle prosjekter som er omfattet av gjeldende tiltaksplan er iverksatt iht fremdrift. Ingen tilknytning av hytteområder i 2012 Lunner kommune skal ha en dialog med grunneiere slik at næringsarealer legges til rette med hensyn til infrastruktur. Dersom det skal lykkes å etablere mer næringsvirksomhet og arbeidsplasser i kommunen er det viktig at næringsarealer er tilrettelagt for rask etablering. Vannmiljø Strategiske valg Utbygging foretas i samsvar med kommunestyrets høringsuttalelse til Forvaltningsplan for vannregionen der man har bedt om at tiltakene utsettes til Dette begrunnes i at gebyrnivået vil bli uforholdsmessig høyt dersom utbyggingen skal skje raskere. I 2011 og 2012 har det vært betydelig aktivitet og dialog med Lunner almenning, Oppland fylkeskommune og Jernbaneverket i fbm etableringen av Harestua senter og ny togstasjon på Harestua. I 2012 ansatte kommunen bo og næringskonsulent. Det er opprettet en bred kontaktflate mot eksisterende næringsliv, og også en del kontakt med mulige nyetablerere. Tilbakemelding Lunner kommune fikk i 2011 gjennomslag for å utsette kravene gitt i forvaltningsplan for vannregionen til etter Renovasjon Strategiske valg Kommunen skal påse at det er forsvarlig renovasjon offentlige områder og kommunen skal følge opp regelverket med hensyn til forsøpling på privat grunn. Lunner kommune ønsker at det offentlige rom, utfartsparkeringer, badeplasser mv. har tilstrekkelig renovasjon. Dette for at områdene skal være trivelige å oppsøke. Tilbakemelding Inngått avtale med HRA fungerer iht. forsvarlig renovasjon iht. regelverket. 111

112 Veger Strategiske valg Veger i nye utbyggingsområder skal reguleres til private veger. Dette på grunn av at kommunen ikke har økonomi til å ta på seg økte kostnader i denne sammenhengen. Antall veglysanlegg skal reduseres etter gitte retningslinjer og anlegge/overta nye etter samme retningslinjer. Dagens vegbelysning er noe tilfeldig i forhold til at etablering har skjedd uten noen plan og helhetlig prioritering. Trafikksikkerhet Strategiske valg Det skal prioriteres å skape sammenhengende gang- og sykkelvegnett, særlig i tilknytning til veger som benyttes som skoleveger. Å få til sammenhengende nett der det mangler korte strekninger innimellom, gir stor uttelling i forhold til kostnadene. Det bidrar både til trygge skoleveger og gir innbyggerne bedre muligheter for trygg mosjon/turgåing. Det skal arbeides aktivt fra politisk hold i forhold til Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune i forhold til å få gjennomført prioriterte trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Erfaringer viser at aktivt engasjement politisk gir resultater. Kommunen skal, i samarbeid med andre relevante instanser, gjennomføre informasjonskampanje i forbindelse med skolestart. Det skal alltid vurderes holdningsskapende tiltak i stedet for eller i tillegg til fysiske tiltak. Holdningsskapende arbeid er viktig i forhold til trafikksikkerhet, miljø og helse. Holdningsskapende arbeid kan være et økonomisk rimelig tiltak for å skape større trafikksikkerhet. Det etableres en tverrfaglig gruppe hvor for eksempel politiet, Trygg Trafikk, helsemyndigheter, skole og andreaktuelle kommunale representanter jobber tverrfaglig i forhold til trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet berører alle og samtidig er det enkelte grupper som er mer utsatte enn andre. Som eksempler kan nevnes myke trafikkanter, unge sjåfører, personer som bruker medikamenter. Dette skaper behov for tverrfaglig arbeid. Tilbakemelding Nye retningslinjer vedtatt i fbm rullering av teknisk plan for Tilbakemelding Trafikksikkerhetstiltak er gjennomført som følger de 2 siste år: Schoing svingen ble fullført i Busslomme Pyntesletta er også etablert i Gangveg Kalvsjø-Heimly er gjennomført i 2011 Utvidelse av trafikkfarlig bru i Vestbygda gjennomført i Politisk ledelse har arbeidet med dette i gitte fora samt daglig teknisk ledelse. Dette er ikke gjennomført ennå på grunn av at det ikke har vært avsatt ressurser til å jobbe med dette. Dette er ikke etablert ennå på grunn av at det ikke har vært avsatt ressurser til å jobbe med dette. 112

113 Park og idrett Strategiske valg Det offentlige rom skal være pent og vedlikeholdes for å holde god standard. Kommunen skal aktivt være pådriver og bidra til å anlegge og vedlikeholde fellesarealer i tettstedene. Dette bidrar til trivsel i det offentlige. At det er pent rundt oss virker forebyggende i forhold til hærverk og uønsket bruk av områdene. Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Lunner kommune ser på utforming av uteområder som en del av det gode liv i Lunner. Lunner kommune skal arbeide for at Nye Harestua stasjon legges til rette med sykkelstativ, benker, turkart og lignende. Dette jfr. opparbeidelse av utomhusområder. Det bør legges til rette for å krysse jernbanelinja mot øst. Nye Harestua stasjon blir et naturlig utgangspunkt for de som ønsker å bruke friluftsområdene og besøke steder sør i Lunner. Idrettsanlegget på Frøystad skal, dersom det blir bestemt at det ikke skal etableres kunstgressbane på området, rustes opp og vedlikeholdes. Det skal søkes samarbeid med idrettslag i forhold til bruk og drift av anlegget. Lunner ungdomsskole har behov for uteområdene på Frøystad etter at skolen flytter til Hadeland videregående skole avd. Roa. Tilbakemelding Frøystadanlegget fikk i 2012 nytt gruslag på løpebanen, anlegget fremstår nå mer helhetlig. I forbindelse med overtakelsen av Roa vdg skole og ombygging til nye Lus så er standarden på uteområdet betydelig hevet, dette omfatter også parkeringsaralene ved rådhuset. Ved planleggingen av flyttingen av Lunner ungdomsskole til Roa vdg skole er det vektlagt at utearelaer både skal være funksjonelle og tiltalende. Funksjonellle mht skoledrift og tiltalende fordi anlegget ligger sentralt på Roa. Dette ble, jfr punktet ovenfor gjennomført i Ivaretas. Kunstgress etablert i Erfaringene med anlegget høsten 2011 viser at det blir store vannansamlinger på løpebanen rundt og at anlegget med det ikke fremstår så tiltalende som planlagt. Nødvendige tiltak bør utredes. Både dreneringssystemer og grusen på løpebanen ble utbedret i Anlegget fremstår nå helhetlig. 113

114 Bygningsmessig vedlikehold Strategiske valg Det utarbeides Vedlikeholdsplan (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer. Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området bør styrkes, men dette må skje etter en helhetlig vurdering av kommunebudsjettet. Lunner kommune skal vurdere om det er økonomisk interessant å konkurranseutsette hele eller deler av tjenesten og innhente sammenligningsgrunnlag for aktuell tjenesteproduksjon. Det skal vurderes om enkelte større oppgaver bør settes ut på anbud. Lunner kommune skal til enhver tid sikre at vi har effektiv drift. Planlegging og gjennomføring av vedlikeholdet på Frøystad starter så raskt som mulig. Oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 45/08. Vedlikeholdet skal skje etter en helhetlig planlegging av bruken av anlegget. Vedlikeholdsplanen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk. Viser til Kommunedelplan Samfunnsutvikling hvor det er vedtatt en målsetting om 20% redusert forbruk av energi i perioden Brann/redning Strategiske valg Kommunestyret har vedtatt samlokalisering av nødetater (politi, brann, ambulanse) i felles, nytt bygg i Gran sentrum. Tilbakemelding Vedlikeholdsplan foreligger og ble vedtatt i fbm rullering av teknisk plan for Eiendom og infrastruktur benchmarker i egen regi sine tjenester og sørger for at de er konkuransedyktige. Dette utføres i forbindelse med flytting av U.skolen til Roa vg. skole. Eget prosjekt. Etter planen skal disse arbeidene starte opp våren Det er blitt konvertert til vannbåren varme ved Los og Harestua skole/eventyrskogen. De nye omsorgsboligene i Skolevegen på Harestua er prosjektert i 2012, omsorgsboligene vil få vannbåren varme. Tilbakemelding Byggestart sommeren Ferdigstilling sommeren

115 7.3 Regnskap pr. funksjon Funksjon Regn Just. Bud Oppr bud Regn Avvik Nr. Beskrivelse Adm.lokaler Interne serviceenheter Føskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Botilbud i institusjon Kommunalt disponerte boliger Kommunal næringsvikrsomhet Kommunale veger, nyanl Kommun. veger, miljø og traf.sikr Forebygg. brann o..ulykker Beredsk. Brann o.a. ulykker Produksjon av vann Distribusjon av vann Renseanlegg Avl.nett/innsaml.avl.vann Tømming slamavsk., septik og lignende Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Avviksforklaring: Funksjon 130 Mer refusjon investeringer grunnet renovering yttervegg rådhuset, kr 810` Mindreforbruk drift samlet, kr 440` Funksjon 190 Utgifter innen teknisk, vedlikehold og lærlingordningen budsjetteres på 190 men regnskapsfører der de reelt sett hører til. Fordeling mellom funksjoner ikke kjent på budsjetteringstidspunktet. Funksjon 221 Merforbruk lønn vedlikehold kr 240` Merforbruk renhold kr 140` og vaktmestertjeneste 400. Sees i sammenheng med budsjett på funksjon 190 Mindreforbruk øvrig drift kr 200` Funksjon 222 Merutgift sentrale funksjoner avskrivninger, premieavvik med mer kr 270` Mindre inntekt mva refusjon kr 100` Mindreforbruk energi kr 650` Funksjon 261 Mindreinntekt mva refusjon kr 1 330` Merforbruk øvrig drift 100` Mindreforbruk energi kr 420` Funksjon 265 Mindreinntekt mva refusjon kr 507` Merforbruk øvrig drift kr 140` Mindreforbruk energi kr 55` Merinntekt leie kr 230` Funksjon 333 Merutgift til generelt sommer og vintervedlikehold kr 170` Funksjon 334 Mindreforbruket skyldes i hovedsak energi. Funksjon 338 Merforbruk forebygging (feieng av piper og ettersyn) ses i sammenheng med mindreforbruk funksjon 339 Funksjon 339 Mindreforbruk ses i sammenheng med funksjon 338 Funksjon 340, 345, 350, 353, 354 Selvkostområder. Resultat styres av sentrale bestemmelser om rente og avskrivninger som legges til grunn i selvkostregnskapet. Funksjon 381 Mindreinntekt mva refusjon kr 1 100` og mindreutgift energi kr 400` 115

116 8 SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING 8.1 Status finans Tekst Saldo Rente Kommentarer Kasse beholdning i kassene på rådhuset og LOS Sp b 1 Ringerike Hadeland drift ingen begrensning på uttak Sp b 1 Ringerike Hadeland ocr Dnb, gamle konti Skogavgift Sp b 1 Ringerike Hadeland dir. remmitering avregning Lindorff og Startlån Sp b 1 Ringerike Hadeland procasso ocr Sp b 1 Ringerike Hadeland forskuddstrekk Sum finansielle omløpsmidler tømmes 2 hver måned i forb m skattetrekkoppgjør Innskuddsrente i DnB NOR ASA fastsettes basert på 3 md NIBOR + 1,25%. Likviditetssituasjonen gjennom året har vært stabilt god. Det har ikke vært foretatt plasseringer i løpet av året. Tekst Snitt Saldo rente Kommentarer Husbanken, form lån, flytende rente ,02 % se under Husbanken, form lån fast rente ,48 % utløp Husbanken, inv lån, flytende rente ,74 % Husbanken, inv lån, fast rente 0 0,00 % Kommunalbanken, flytende rente ,31 % p.t. rente Kommunalbanken, fast rente ,35 % Utløp KLP, flytende rente ,78 % p.t. rente KLP, fast rente ,41 % Utløp 50% 4,11% 2013, 50% 4,71% 2016 Sum langsiktig lånegjeld Andel fastrente 31 % økonomireglement mellom 1/3 og 2/3 Andel flytende rente 69 % økonomireglement mellom 1/3 og 2/3 Husbankens flytende rente beregnes med grunnlag i statens innlånsrente på lån med kort gjenstående løpetid (0-3 md statskasseveksler). Ved utlån fra Husbanken legges det til en rentemargin på 0,5 prosentpoeng. Renten blir justert hvert kvartal. Gjennomsnittlig innlånsrente i første kvartal er grunnlaget for utlånsrenten i tredje kvartal osv. Husbanken vil dermed være på etterskudd i forhold til markedet til enhver tid. 116

117 Vi har en høy andel av vår lånegjeld i Kommunalbanken etter at vi refinansierte kr 85 mill fra Kommunekreditt til Kommunalbanken i begynnelsen av Som følge av den globale finanskrisen var Kommunekreditt siden høsten 2008 ikke konkurransedyktige i forhold til rentebetingelser. Kommunekreditt er overtatt av KLP. Låneopptak skjer ved anbudsprosesser og tildeles etter gunstigste betingelser. Lånegjelden har i løpet av året øket fra kr 359 mill til kr 444 mill. 8.2 Regnskap pr. funksjon Funksjon Regn Just bud Oppr bud Regn Avvik Nr. Beskrivelse Premieavvik Amortisering tidl. års premieavvik Skatt på inntekt og formue Statstilskudd/sektortilskudd Spes. Statstilskudd flyktninger Avskrivninger Renter/utbytte/lån (skjema 1A) Interne finansieringstransaksjoner Årets regnskapsmessige resultat Avviksforklaring: Funksjon 170 og 171 Premieavvik er forskjellen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad. Avviket på funksjon 170 må sees i sammenheng med merforbruk pensjon på de ulike tjenestene. Funksjonene 800 og 840 Funksjonene må ses i sammenheng Frie inntekter høyere enn statlige signaler og beregninger i KS-modellen Funksjon 850 Høyere statstilskudd flyktninger enn budsjettert. Dette skyldes bosetting av noen flere flyktninger enn forventet, samt at budsjettet gjenspeiler årets aktivitet og oppjusteres ikke i fht anslag integreringstilskudd Funksjon 870 Netto renteutgifter kr 2 261' høyere enn budsjettert. Avsetning renter til selvkostfond kr 121' lavere enn budsjettert Utbyttet kr 247 høyere enn budsjettert, Hadeland kraft kr 1 020, kr 120 mer enn budsjett og ikke budsjettert utbytte Gjensidigestiftelsen på kr 127 Funksjon 880 Overføring til investeringsregnskapet kr lavere enn budsjettert fordi mva-kompensasjon på investeringsprosjekter ble tilsvarende lavere budsjettert. 117

118 9 ÅRSBERETNING 9.1 Økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold Driftsregnskapet for 2012 gjøres opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 8,9 mill. Dette resultatet kan i grove trekk forklares med følgende forhold: Merinntekt skatt og rammetilskudd utgjør til sammen kr 2,5 mill, hhv kr 1 mill kr på skatt og kr 1,5 mill på rammetilskudd. Det har vært et netto mindreforbruk i driften på tjenestestedene på ca kr 7 mill. Det største mindreforbruket er på Flyktningetjenesten med kr 3,2 mill hvorav nærmere kr 2 mill skyldes høyere integreringstilskudd enn forutsatt. Videre er det mindreforbruk på bruk av energi på kr 2 mill. Det har også vært mindreforbruk på en del tjenestesteder pga at det ikke er satt inn vikarer ved sykefravær/permisjon og vakanser. LOS og en av skolene har hatt et større meforbruk. Tilsvarende har det på sentrale støttefunksjoner som Økonomi, Personal og Arkiv ikke vært satt inn vikar tross langtidsfravær. Selv om det har vært vist stor smidighet og innsats fra berørte ansatte har det medført manglede ressurser til planlagte prosjekter og omstillinger. Barneverntjenesten har hatt et merforbruk på kr 2,2 mill. Hovedgrunnen er fortsatt et høyt ansatt omsorgsovertakelsessaker som medfører utgifter advokat og sakkyndige, samt utgifter til fosterhjem. Stadig flere saker ankes til Tingretten, som betyr økte kostnader for kommunen. Barnevernet har også hatt en øktning i utgifter til ettervern for barn over 18 år Det har vært et merforbruk på samhandlingsreformen når det gjelder medfinansiering sykehusene på kr 1,5 mill. Finans viser en merutgift på kr 1,9 mill. Årets låneopptak samt opphørte fastrenteavtaler som førte til at lånegjeld med fastrente gikk noe under 1/3. Det har ikke forekommet vesentlige avvik fra finansreglementet gjennom året. Årets pensjonskostnader ble kr 1,6 mill høyere enn budsjettert. Dette inkluderer inntektsføring av årets premieavvik med netto kr 10,6 mill og amortisering av tidligere års premieavvik med kr 1,8 mill. Årets inntektsføring av premieavvik gir en tilsvarende kostnad fordelt over de neste 10 år. 9.2 Økonomisk utvikling Analyser og regnskapstall bygger på endelig regnskap. Regnskapstall rapportert i KOSTRA bygger på foreløpige regnskapstall per 15 februar, og det kan derfor være noen avvik. Endelige KOSTRA-data vil først foreligge i juni. Likviditet Likviditetsgrad 1 angir forholdet mellom totale omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og den bør være større enn 2. Vår verdi er nå 2,2. Dersom vi korrigerer for premieavvik er vår likviditetsgrad 1,9 - altså under anbefalt nivå. 118

119 Likviditetsgrad 2 angir forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. Denne bør være større enn 1. Vår verdi er nå 1,3. Som grafen viser er begge størrelsene svekket etter I realiteten har det ikke vært noen svekkelse i løpet av 2007 og Låneopptak til investeringer vedtatt for 2007 og 2008, ble ikke tatt opp før året etter. I 2009 og 2010 ble det vedtatte låneopptaket gjennomført i året, og grafen viser dermed reell størrelse. Vi ser en svekkelse av likviditeten i Den er reell og knyttet til at det har vært en netto bruk av fond i året. Noe økning igjen i Likviditeten er fortsatt god, men dersom kommunens fond og ubrukte lånemidler disponeres vil kommunen komme i en vanskelig likviditetssituasjon. Dette kan ses i sammenheng med premieavviket som i balansen er en kortsiktig fordring, men som i realiteten må avskrives over en 15-års-periode. Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Arbeidskapitalen, som er uttrykk for disponibel likviditet, er definert som omløpsmidler kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen ble i løpet av 2012 økt med kr 35 mill, og ubrukte lånemidler ble økt med kr 38 mill. Den store økningen i ubrukte lånemidler skyldes i hovedak låneopptak på kr 29 mill til vedtatt idrettshall Harestua skole som først kommer i gang til neste år. Som grafen under viser, ble ubrukte lånemidler i prosent av arbeidskapitalen vesentlig redusert i 2007 og Justert for de sene låneopptakene, var ubrukte lånemidler i prosent av arbeidskapitalen 58 % i 2007 og 50% i I 2009 er det en ytterligere nedgang til 41 % og i 2010 til 37 %. Stabilt fra 2010 til I 2012 er ubrukte lånemidler i prosent av arbeidskapitalen 59 %. Det betyr at det i stor grad er ubrukte lånemidler som sørger for likviditeten? 119

120 Ubrukte lånemidler i prosent av arbeidskapitalen 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 62,6 59,3 41,0 34,2 36,6 36,9 29,9 27,0 22,6 17,7 17,

121 Soliditet Gjeldsgrad = gjeld/egenkapital. Jo lavere gjeldsgraden er, jo mer solid er kommunen. Som vi ser av grafen under har gjeldsgraden vært tilnærmet uendret de siste årene. Det er imidlertid en markant økning i 2011, og videre en kraftig økning også i Økningen i 2012 skyldes i hovedsak at lånegjelden har økt med kr 129 mill. Økningen i 2011 skyldtes redusert egenkapital som følge av at kapitalkonto ble redusert med kr 70 mill pga en kraftig økning i pensjonsforpliktelser knyttet til nye regler for regnskapføring pensjon. Netto investeringer i anleggsmidler blir finansiert ved bruk av lån, frigjorte midler i løpet av året samt endring i arbeidskapitalen. Som vist under er en stor andel av investeringene finansiert med fremmedkapital. I 2005 og 2006 har det imidlertid vært en vesentlig bruk av fond i forbindelse med kjøp og ombygging av Lunner barneskole. Dette er hovedsakelig midler som ble avsatt i forbindelse med salg av HE-aksjer. Solide overskudd de siste årene har muliggjort en svakt øket egenkapitalfinansiering. Vi ser også resultater av at mva kompensasjon investeringer nå benyttes som egenkapital i investeringsprosjektene i steden for å finansiere drift som tidligere. I 2012 er imidlertid egenkapitalfinansieringen noe lavere igjen, og utgjør bare 11% av finansieringen. 121

122 Frigjøring av midler Med frigjøring av midler mener vi primærmidler (netto driftsresultat) pluss sekundærmidler (summen av salg av fast eiendom, aksjer og utstyr, mottatte avdrag på utlån samt ekstraordinære avdrag). I 2006 og 2007 har vi hatt høy frigjøring av midler grunnet spesielle forhold. I 2007 i hovedsak pga. salg av fast eiendom til Lunner boligstiftelse, mens det i 2006 i det vesentlige skyldtes høy investeringsmoms og salg av fast eiendom. Fra har vi hatt god frigjøring av midler uten slike spesielle forhold. Dette skyldes sunnere drift ved at inntektene har økt mer enn utgiftene. I 2011 har vi en kraftig reduksjon knyttet til at netto driftsresultat er kr 10 mill lavere enn i 2010, samt noe lavere mottatte avdrag på utlån. I 2012 er frigjorte midler på samme nivå som i Primærmidler (netto driftsresultat) er imidlertid redusert, mens sekundærmidlene i form av netto avdrag formidlingslån har økt tilsvarende. Frigjorte midler er vist i figuren nedenfor. Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser kr 595 mill er ikke med som langsiktig gjeld i diagrammet. Vi hadde i 2007 og 2008 en reduksjon av langsiktig gjeld i forhold til Dette var ikke reelt pga at låneopptak for disse årene ikke ble tatt opp før i januar året etter. 122