Lunner kommune ÅRSMELDING 2011

Transkript

1 Lunner kommune ÅRSMELDING 2011 Rådmannen, 31. mars

2 INNHOLDSFORTEGNELSE LESEVEILEDNING RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET SAMFUNNSUTVIKLING Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon KOMMUNEORGANISASJON Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon KULTUR Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon OPPVEKST Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon OMSORG Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon

3 7 TEKNISK Måloppnåelse Tilbakemelding på strategiske valg Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING Status finans Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Regnskap pr. funksjon ÅRSBERETNING Økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold Økonomisk utvikling Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Forhold av betydning for økonomisk utvikling, vesentlig og sentral økonomisk informasjon Vesentlig avvik mellom driftsbudsjettet og driftsregnskapet Investeringsregnskapet Likestilling Miljø Arbeidsmiljø Interkommunalt samarbeid REGNSKAP ØVRIG INFORMASJON Status utviklingsprosjekter Sluttregnskap per prosjekt Samletabell VEDLEGG 1 Årsberetning for Gavestyret LOS VEDLEGG 2 Årsmelding for Eldrerådet

4 VEDLEGG 3 Årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne VEDLEGG 4 Arbeidsmiljøutvalget s årsrapport VEDLEGG 5 Regionrådets årsmelding

5 LESEVEILEDNING Som tidligere år vil dette dokumentet bli lagt ut på kommunens hjemmeside, slik at innbyggere og andre interesserte kan få innsikt i Lunner kommunes drift og prioriteringer. Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet og meget kortfattet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse i forhold til målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også i forhold til vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. I tillegg rapporteres KOSTRA-tall og økonomi. Kapittel 8 omhandler skatt og rammetilskudd. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til informasjon som fremkommer i årsregnskapet. Kommunens fortolkning av statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelser omtales i årsberetningen. Dette er særlig aktuelt i forhold til økonomiplanen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Forhold som påpekes i note kan beskrives nærmere i årsberetningen. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Se innholdsfortegnelsen for en nærmere spesifisering av dette. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Regionsrådets åsmelding og årsberetning fra gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. 5

6 1 RÅDMANNENS VURDERING AV ÅRET Kjære leser 2011 har i hovedsak vært et stabilt år. Aktiviteten har for de fleste tjenesteområder vært tilsvarende budsjettet. Hovedutfordringen har vært knyttet til økt etterspørsel etter tjenester innen pleie og omsorg og særdeleshet hjemmebasert pleie. Sykefraværet er rimelig stabilt, 8,4 % i 2010 og 8,4 % i Fra timer etter at Utøyatragedien var et faktum ble tjenestesteder i Lunner kommune involvert. Leder av kriseteamet møtte på Sundvollen før midnatt 22. etter anmodning om hjelp fra Hole - uten at kommunen på det tidspunktet var direkte involvert og det ikke forelå opplysninger om at innbyggere i Lunner var rammet. I 06-tida 23. orienterte leder øvrige kriseteammedlemmer som stilte opp på Sundvollen hotell tidlig lørdag 23. for å bistå medlemmene fra Norsk folkehjelp som hadde vært på Utøya. Oppfølging av disse og familiene deres ved forskjellige møteplasser (helsestasjonen, Bergosenteret og hjemme hos berørte) med praktisk bistand og samtaler. Det var tett oppfølging av familien til den omkomne hver dag den første tiden (flere uker) fra helsesøster og personell fra psykisk helse. Mange andre aktiviteter i Familie og oppvekst måtte settes på vent. Lunner kommune har avventet utfallet av anke på en erstatningssak innen barnevern. Kommunen ble i Høyesterett gitt medhold i anke og dommen fra Gjøvik tingrett som entydig var i Lunner kommunes favør ble gjort rettskraftig. I 2011 var det stor aktiviet innen arealforvaltningen knyttet til byggesøknader og store reguleringsplanarbeider som Bislingen, Rv4 og Sagparken. I tillegg startet kommunen opp arbeidet med ny kommuneplan. Gjennom 2011 har det fortsatt vært en jevn økning av antall besøk hjemmetjenesten skal betjene pr uke. Antallet har økt fra omlag 200 besøk i vårhalvåret til omlag 220 ved utgangen av året. Det ble gitt en tilleggsbevilgning på kr 2 mill for annet halvår som har avhjulpet situasjonen noe. For institusjonsplassene på Los har det vært et markant økt trykk i Lettplassene med lav bemanning har gjennom året vært belagt av somatiske langtidspasienter. Situasjonen høsten 2011 har vært slik at det har vært et overbelegg på 2 til 3 pasienter, i tillegg til dette har det vært nødvendig å kjøpe plasser ved Søster Ninas sykehjem i Østre Jevnaker. Det er utviklet et nytt verktøy som måler tjenestemengde og som forklarer utviklingen innen pleie og omsorgsbehovet. Dette verktøyet vil være nyttig mht dimensjonering av Hjemmetjenester og Institusjonsplasser i fremtiden. Innenfor Tilrettelagte tjenester har man i 2011 fått på plass et avslatningstilbud som er tilgjengelig hele året, i motsetning til tidligere hvor dette var stengt blant annet i helg og høytidsdager. Brukerne av dagtilbudet har fått mer stabilitet, ved at det nå er noe fast personell ved dagtilbudene. Det har vært et økende behov blant kommunens innbyggere å få på plass Individuell plan, og mange av disse har behov for et tilbud om Varig tilrettelagt arbeid. Hovedfokus for skolene har i 2011 fortsatt vært utviklingsprosjektet "Læringsmiljø Hadeland". Fra høsten 2011 har temaet vært elevvurdering under overskriften "Vurdering for læring i et godt læringsmiljø". Systematisk og god tibakemelding til elevene på hvor de står og hvordan de kan komme videre, står sentralt. Effekten av systemet med leseveiledere på skolene synes etterhvert godt på småskoletrinnet og begynner også å vises oppover i trinnene. Det 6

7 er økt tilflytting av fremmedspråklige elever både gjennom bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandring. Utfordringen er å gi disse elevene gode norskkunnskaper så raskt som mulig. Det er derfor startet et arbeid med utprøving av egen innføringsklasse ved Lunner barneskole for å oppnå dette. Voksenopplæringen opplever fortsatt økende aktivitet, noe som blant annet kommer som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger. Ved utgangen av året var det mellom 170 og 180 elever som fikk sin undervisning ved skolen. Prognosene viser en fortsatt vekst frem mot mellom 200 og 220 elever i I august 2011 ble det innført 2 årig grunnskolenivå med formål om at flere av elevene skal oppnå et bedre grunnlag før videreutdanning og evt jobb. Innen barnehagesektoren er det er godt fokus på tidlig innsats på alle nivåer. Både inn språk og begrepslære samt sosisale og fysiske ferdigheter er det viktig at vi klarer å gi alle barn det beste utgangspunkt. Barnehageteamet har vært i drift i 2,5 år nå og vi begynner å se klare resultater av denne innsatsen som retter seg inn mot enkeltvedtak samt med språk og begrepsforståelse generelt. I august 2011 ble nybygget ved Eventyrskogen barnehage tatt i bruk. Dette ga 25 nye barnehageplasser. Disse plassene gjorde at kommunen nådde full barnehagedekning ved opptaket for Gamleskolen barnehage har fått oppgradert sitt uteareal samt at påbygget som ble påbegynt i 2010 ble ferdigstilt i Barneverntjenesten fikk i 2011 statlige midler til opprettelse av en 100 % fagstilling fra 1.april. Økningen har ført til en nedgang i avvik fra 2010 til Barneverntjenesten har hatt god nytte av stillingen i et år med økning av både omsorgsovertakelser og plasseringer. Barneverntjenesten har også hatt en økning i saker som er blitt fremmet for Fylkesnemnda for barnevern og sosialesaker. Flyktningkontoret bosatte i flyktninger i Lunner, hvilket betyr at det er bosatt i henhold til vedtak. I tillegg er det bosatt 5 mindreårige flyktninger i bofellesskap. Boligmarkedet er stramt men bosetting har latt seg løse på en god møte gjennom året. Det har vært brukbar tilgang på leiemarkedet i aksen Roa, Grua, Harestua. Videre skal det arbeides med forslag til en bosettingsplan som sikrer og ivaretar bosetting under ulike situasjoner i boligmarkedet. Høsten 2010 ble det vedtatt en økning i mottak av flyktninger, 27 i 2011, 29 i 2012 og 31 i Dette vil utfordre både bosetting i tillegg til at antall elever i Voksenopplæringen vil vokse. Lunner Frivilligsentral ble igangsatt høsten Sentralen har kontor på Bergosenteret. Offisiell åpning av sentralen var 18. januar Responsen så langt har vært veldig positiv. Innen teknisk område skjedde det en større administrativ sammenslåing dette året. Fra 1 mai ble Eiendomsavdelingen og Teknisk drift sammenslått til et nytt tjenestested under navnet Eiendom og Infrastruktur. Det nye er organisert slik at de totale ressurser innenfor området utnyttes bedre. Av større prosjekter kan nevnes at det nye renseanlegget på Harestua ble ferdigstilt i løpet av året. Det betyr at alt avløp fra Grua og Harestua renses samlet på et sted i et nytt og forskriftsmessig anlegg. Renseanlegget er bygget med en kapasitet til å ta mot utbyggingen på Harestua senter med både boliger og senter. I 2011 er det også gjennomført tiltak mht trafikksikkerhet. Gangvegen mellom Kalvsjø og Heimly er det største prosjektet i denne sammenheng. Lunner kommune gjennomførte i 2011 et tjenesteovergripende utviklingsprogram LEA`N I LUNNER! Målet med programmet er å oppnå kvalitetsforbedring for å oppnå rom for 7

8 det vi vil, bedret brukeropplevelse og engasjerte verdipraktiserende fornøyde medarbeidere. I 2011 ble programmet forankret gjennom to ledersamlinger hvor det deltok 75 ledere, rådgivere og andre ressurspersoner fra kommuneorganisasjonen. KS-K ble engasjert til å utdanne interne veiledere og ressurspersoner. Gjennomføringen av medarbeiderskapskurs internt i organisasjonen. Det ble gjennomført 6 kurs med til sammen 119 medarbeidere fra 8 forskjellige enheter/avdelinger i kommuneorganisasjonen. Kursene fortsetter i 2012 og Når det gjelder verktøyet Lean (prosessforedningsverktøy) ble det utdannet 17 ressurspersoner herav 12 veiledere til å forestå gjennomføringen av lean prosess i samtlige avdelinger som hadde gjennomgått medarbeiderskapskurs. Det er gjennomført leanløp og etablert kontinuerlig forbedringsarbeid i 7 av de 8 enhetene/avdelingene. Lunner kommune ble etter søknad tatt opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Programmet pågår i perioden Kommunen deltar i nettverk med 6 andre kommuner for å arbeide med Strategisk kompetanseutvikling. Arbeid er igangsatt med å lage en Strategisk kompetansestyringsplan. Denne blir fulgt opp med kompetanseutviklingsplaner (handlingsprogram) for alle nivåer og tjenestesteder i kommuneorganisasjonen. Lunner kommune som organisasjon går inn i 2012 med høy måloppnåelse og en drift i balanse. Siden det ikke er blitt avsatt penger til og gjennomført brukerundersøkelser i kommunen i 2011, er det vanskelig å dokumentere graden av måloppnåelse på enkelte punkter. Kommunens organisasjon består av dyktige myndiggjorte medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og gir tjenester som innbyggerne setter pris på, dokumentert gjennom årlige bruker- og medarbeiderundersøkelser. Ansatte i Lunner kommune fortjener stor honnør for den innsatsen de gav for sin arbeidsgiver i Tore M. Andresen, rådmann 8

9 2 SAMFUNNSUTVIKLING 2.1 Måloppnåelse Tema: Bosettingsmønster Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Styre bostrukturen i forhold til områder og typer boliger. Det skal tilrettelegges for vekst i befolkningen Befolkningsvekst >0,5% årlig Harestua. Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover Det skal være et variert tilbud av boliger. Bruksendre hytter i bygda slik at spredt boligbebyggelse kan ivaretas. Utbygging innen oppgitt område >80% av all ny BYA Vedtatte reguleringsplaner gir mulighet for etablering i eneboliger, tomannsboliger og leiligheter Bruksendre >5 hytter pr. år 1,4% Antall nye boliger som er tatt i bruk var 24 i 2011 mot 17 i I stor grad bygd på Ikke registrert Oppfylt Ledige byggeområder for ulik bebyggelse innen reguleringsplanene for Voldstadsletta, Hadelandsparken, Liåker, Solheimstorget, Sørenga, Marthetunet, Skolevegen, Jonsrud, Haneknemoen, Sveafeltet, Skoleberget, Skøien Søndre, Hasselbakken, Nordseth-Vestbygda, Hellgelandsbråten, Sand-Lindgård-Bakkehaugen, Frøyslie, Gruaenga, Grindvoll, Roa syd, Roshov, Hyttabråtan. 1 De sakene som kommer behandlesi hht. kriteriene som kommunestyret har fastsatt i gjeldende kommuneplan, og i hht. andre lovog forskriftskrav. 9

10 Tema: Arealforvaltning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Styre bruk og utvikling av arealene i kommunen slik at bærekraft og livskvalitet ivaretas. Sikre landbrukets produksjonsarealer Legge til rette for næringsinteresser Ikke omdisponere A- eller B-jord Det skal til enhver tid være planavklarte arealer for Oppfylt Skape gode bomiljøer, jfr. målsettinger bosettingsmønster Opprettholde kulturlandskapet Utbygging skal skje ved fortetting. Nye sentrumsnære utbyggingsarealer skal ha høy utnyttelsesgrad Grenser mellom mulige utbyggingsområder og arealer med aktivt jordbruk næringsutbygging Avvik fra utfyllende bestemmelser og retningslinjer for dispensasjonspraksis < 5 pr. år Det skal ikke omdisponeres kulturlandskap utenom sentrums-nære områder Nye tomter skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) 0 Hverken nye reguleringsplaner elller delingstillatelser som medfører omdisponering. Haganskogen nord, Tangenmoen, Roshov, Roa syd, Del av Ødegården og Grua Auto, Stryken industripark, Hadelandsparken. 26 De fleste dispensasjonssaker gjelder forhold som det er gjort prinsippavklaringer på tidligere. Nye forhold avklares politisk. Oppfylt Oppfylt Henger sammen med mål om å ikke omdisponere A- eller B-jord. Utnyttelsesgrad >30% Oppfylt Ivaretas ved regulering av nytt sentrumsområde på Harestua. Det skal være min. 30 m buffersone mellom utbyggingsområde og arealer med aktivt jordbruk. Oppylt Iverksatt for nye fradelinger, reguleringsplaner som ikke er i samsvar med kommuneplanen og satt som kriterie ved revisjon av kommuneplanen. 10

11 Tema: Miljøvern, friluftsliv, kulturminner, natur- og kulturlandskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ta vare på spesielle områder, fravær av forurensing. Stanse tap av biologisk mangfold Kartlegging av kommunens område og gjennomføring av tiltak jfr. Handlingsplan for biologisk Ikke igangsatt Ikke avsatt ressurser til å gjennomføre oppgaven i Ta vare på og evt. forbedre vannkvalitet. Ta vare på særlig viktige kulturminner. Veileder for byggeskikk for Hadeland og Land følges Særlig verdifullt kulturlandskap skal ivaretas Friluftslovens bestemmelser om retten til fri ferdsel i utmark skal vektlegges. mangfold Vanndirektivet er oppfylt. Nyere tids kulturminner i Myllaområdet er kartlagt. Igangsatt. Langt fra oppfylt. Ikke igangsatt Vurdering av utbygging av avløpsnett i kommunedelplan for Teknisk. 50% stilling som kontrollør av separate avløpsanlegg. 60% av anleggene er nå kontrollert. Kommunen bidrar til en 50% stilling som prosjektleder for vannområde Randsfjorden (fellesprosjekt) og prosjektleder for Leira/Nitelva (fellesprosjekt). Fått utsettelse for gjennomføring av bygging av avløpsledning i Oppdalen fra vannregionmyndigheten. Ikke avsatt midler og personressurser til å gjennomføre oppgaven. Antall avvik < 10% Ikke målbar Veilederen er ikke spesifikk nok til at avvik kan måles. Kulturlandskap som Ikke igangsatt Ikke avsatt midler og personressurser til å er gradert og gjennomføre oppgaven. Kan innarbeides som kulturlandskap hensynssoner ved revisjon av vurdert som særlig kommuneplanens arealdel. Nødvendig verdifullt skal ikke kartlegging ikke planlagt. omdisponeres. Stengsler i strandsonen i Myllaområdet er kartlagt og ulovlige stengsler er fjernet Ferdig 11

12 Tema: Klima og energi Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legg til rette for bærekraftig Økt binding av co2 i skog Øke med 40 planter pr. daa. energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø. Økt bruk av trevirke i bygninger Øke bruken i treverk i nye bygg med 5% Ikke målbart I tillegg til LUB kommer 12 GWh til. Det skal være miljøvennlige oppvarmingskilder både i bolig- og næringsbygg Øke bruken av lokalt virke til bioenergiformål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Kommunale tjenestesteder skal være miljøfyrtårnsertifisert Kommunal transport skal følge nasjonale mål om 10% elektrisk eller fornybart drivstoff Kommunen skal være proaktiv i forhold til reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk Bruken av bioenergi i registrerte anlegg skal økes fra 12 GWh til 20 GWh innen 2014 Alle kommunale bioenergi-anlegg benytter lokale råvarer. Kommunale bygg skal redusere forbruk av energi med 20% innen 2012 (fra 2009) Innen 2014 skal alle tj.steder hvor det er mulig og hensiktsmessig være miljøfyrtårnsertifisert. Innen 2014 skal det være minst 15 ladepunkter for elektriske biler i kommunen. Minst 10% av kommunale tjenestebiler skal bruke fornybart drivstoff eller elektrisitet Øke sykkel- og gangveinett med 3% årlig Antall kollektivreisende økes med 3% årlig Ja Ikke gjennomført, Igangsatt 3 ladepunkter etablert. Ingen biler Ikke % målt For omfattende arbeid å skulle dokumentere bruk av treverk i alle bygg det blir gitt tillatelse De 12 GWh kommer fra Harestua skole (2010/2011) Eventyrskogen bhg (Våren 2011) Los (Desember 2011) Lunner Almening lever til alle anleggene En del av Teknisk plan Gjennomført for Eventyrskogen barnehage Det blir vurdert å lease tjenestebiler i 2012, til erstatning for kjøring med privatbiler. Disse vil event. være Plugin hybrid. Etablert gangvei mellom Kalvsjø og Lunby 12

13 Tema: Geodata Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bruk av geografiske data til det beste for innbyggerne i kommunen, nå og i framtiden Godt grunnlag for å forta riktig valg i forhold til innbyggernes behov og kommunens økonomi. Antall tilbakemeldinger om feil i basene < 20 pr. år kartverk. Innbyggerne får dekket alle sine Geodatabehov innenfor felles WEBløsning for Gran, Jevnaker og Lunner. Automatisk ovf av data fra lokalt system til WEB-løsningen >5 baser Alle gatelys i gatelysbase med automatisk feilmelding Oppfylt Oppfylt Ikke hensiktsmessig å rapportere feil i basene. Feilretting skjer fortløpende som feil meldes samtidig som det jobbes systematisk med feilretting basert på rapporter fra Statens 6 baser overføres automatisk Alle boliger, hytter og relevante bygninger i kommunen skal ha en offisiell adresse Alle eiendomsgrenser skal være riktig registrert Geografisk informasjon nyttiggjøres i all relevant saks- og kundebehandling. Alle grunneiere skal kunne finne riktig planstatus for sin eiendom Andel byggetillatelse på Internett. Byggsøk >20% Andel boliger, hytter og relevante bygninger registrert med offentlig adresse = 100% Andel eiendommer der eiendomsgrenser er kval.sikret>90%. Antall saks-/kundebehandlere som bruker geografiske data >20 ansatte Andel planer med omriss og egenskaper = 100% 2,3% 4 søknader av totalt ,7% Gjenstår 116 matrikkeladresser. 87% Det er mer tidkrevende å kvalitetssikre de eldste eiendommene, da gamle skylddelingsforretningene er krevende å forstå. 15 ansatte De som har behov for kartdata sikres kontiuerlig tilgang til det. 86,6% 58 av 67 reguleringsplaner er digitale 13

14 Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sikring av lokalsamfunnet i forbindelse med, og håndtering av, uønskede hendelser og ulykker. God krisehåndtering Årlig øvelse Deler av kriseledelsen/- staben har vært i aktivitet i tilknytning til reelle Når hele eller deler av kriseledelsen/-staben har vært i aktivitet evalueres arbeidet. På denne måten er dette læring og utgangspunkt for å forbedre rutiner og planer. Kriseplaner Oppdaterte kriseplaner hendelser. Plan for kommunal kriseledelse og Plan for mental førstehjelp er revidert i Tema: Landbruk Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Opprettholde et levedyktig landbruk som ivaretar hensynet til produksjonsvolum, natur- og kulturlandskap. Økt lokal produksjon og økt lokalt forbruk av økologiske varer Bruk av økologiske varer i kommunal drift skal øke med 50%. Det totale arealet som er drevet økologisk i Lunner kommune har gått ned fra 613 daa i 2010 til 458 daa i Øke bruken av lokalt virke til bioenergi-formål Opprettholde sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer Alle kommunale bioenergi-anlegg benytter lokale råvarer. Det er etablert en ny Inn på tunet - næring pr. år. Råstoff fra Lunner og Gran Almenning brukes i alle anleggene Målet er ikke nådd Det er utarbeideet varslingskort. Vi mangler plan for å håndtere lengre strømavbrudd og evakueringsplan. Det jobbes fortsatt med å opprette en ny innkjøpsordning for lokale og økologiske varer. Harestua skole og Lunner barneskole er blant skolene på Hadeland som bruker økologiske matvarer i sin servering. Lunner barneskole jobber med å opprette en økologisk skolehage. Tre anlegg. Miljøvarne Hadeland drifter LOS og Harestua anleggene, mens kommunen selv drifter LBS anlegget Dette jobbes det med i prosjektet «Kom Inn på tunet på Hadeland» som ble etablert i

15 Tema: Annen næring Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Legge forholdene til rette for ny og eksisterende næring. Bredbånd Dekningsgrad 100% Ikke målbart For kommunen Det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen Veksten i nye arbeidsplasser er større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere Tema: Kommunale eiendommer Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forvalte kommunens bebygde og ubebygde eiendommer i henhold til politiske vedtak. Kommunen skal ikke eie eiendommer /bygninger som kommunen kan klare seg uten. Alt som er definert for salg er avhendet. Ingen eiendommer solgt i 2011 Avhending av eiendom skal skje til gjeldende markedspris. Effektiv arealutnyttelse. All solgt eiendom er solgt til høystbydende. Alle arealer har en planlagt bruk. Ingen salg Alle bygg har planlagt og effektiv utnyttelse I løpet av 2011 er oversikten over kommunens eiendommer oppdatert. Denne skal innarbeides og hensyntas i fbm rullering av kommuneplanens arealdel som skal vedtas høsten Salg av eiendommer skal avvente vedtatt kommuneplan. Kommunens bygningsmasse benyttes i dag fullt ut. Under planlegging er etterbruken av Frøystad som etter planen skal få sitt vedtak i kommunestyret i mars

16 2.2 Tilbakemelding på strategiske valg Tema: Generelt Strategiske valg Det åpnes for at arbeidet med kommunestruktur kan tas opp igjen. Lunner kommunes størrelse vil være begrensende i forhold til de krav som stilles om tjenester til innbyggerne. Spesielt gjelder dette faglighet og valg av hensiktsmessige løsninger. I dag løses dette, på stadig flere områder, med interkommunale samarbeider Tema: Bosettingsmønster Strategiske valg Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover Dette gjennomføres for å kunne ivareta jordvernhensyn og kulturlandskapet, samtidig som vi får til en god samordning mellom arealbruk, og infrastruktur Tema: Arealforvaltning Strategiske valg Ikke omdisponere A- eller B-jord Dette skal gjøres for å opprettholde landbruksområdene og den produksjonen som disse muliggjør Fradelingssaker innen landbruket skal ivareta ønsket om en variert bruksstruktur. Dette bidrar til å bevare kulturlandskapet og krever et kontinuerlig politisk skjønn Utnyttelsesgraden på sentrumsnære tomter skal være større enn 30%. Dette gir fordeler i forhold til infrastruktur, jordvern og bærekraftig utvikling. Det innebærer ikke at husene nødvendigvis skal bygges større, men at tomtene skal være mindre. Tilbakemelding Iniativ har vært avventende i forhold til valget høsten 2011 Tilbakemelding I 2011 er det ikke vedtatt nye reguleringsplaner som i vesentlig grad påvirker dette men det arbeides med ferdigstillesle av områdereguleringsplan for Sagparken på Harestua. Tilbakemelding Ikke omdisponert i Målsettingen viser seg å være ullen fordi ulike politikere tolker det ulikt. Bl.a. mener enkelte at 30% kan bebygges innenfor allerede regulerte felt med lavere utnytting dvs. de kan bygge større bolig uten at dette genererer flere boenheter. Flere boenheter sentralt burde vært målsettingen. Andre politikere mener at 30% skal gjelde for sentrumsnære områder som det igangsettes regulering på nå og videre framover. 16

17 Tema: Miljøvern, friluftsliv, kulturminner, natur- og kulturlandskap Strategiske valg Tilbakemelding Nyere tids kulturminner i Mylla-området skal Ikke igangsatt kartlegges. Mylla-området er under press i forhold til hytteutbygging. Det er derfor viktig at vi får registrert bevaringsverdige kulturminner i området. Grunneiere, lag og foreninger skal inviteres med på et samarbeid slik at eksisterende turveier, gutuer og gamle ferdselsårer kan registreres. Det er viktig at de gamle ferdselsveiene blir kjent. Dette fordi det gir innbyggerne en fin mulighet til å bruke naturen samtidig som det ikke er i konflikt med landbruksinteressene Kulturlandskap vurdert som særlig verdifullt skal ikke omdisponeres. Det er viktig at særlig verdifullt kulturlandskap bevares. Dette fordi kulturlandskapet er av stor verdi for kommunens innbyggere og kanskje det som i størst grad gir kommunen sitt særpreg Tema: Klima og energi Strategiske valg Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil En aktiv skogpolitikk skal føre til økt opptak og lagring av co2. Lunner består av ca.75% skog og det årlige opptaket er tre ganger utslippet. Dette opptaket kan øke gjennom økt plantetetthet i foryngelsesbestand og ved å velge rett treslag i forhold til jordbunnsforhold Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som Det er igangsatt arbeid med dette regionalt og vil bli et kartlagt. Vurdering av hvilke områder som er særlig verdifullt kulturlandskap og som evt. bør avsettes som hensynssone gjøres i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Tilbakemelding Kommunestyret har gjort vedtak i forbindelse med kommuneplanprosessen som skal bidra til reduksjon av biltrafikk. Skogbrukets kontaktutvalg har dette løpende på sin dagsorden. Skogbrukskonsulentene ved landbrukskontoret fortsetter arbeidet med rett treslag på rett mark og økt fokus på foryngelse og ungskogpleie. Kommunen har bygd biobrenselanlegg som nærvarmeanlegg for Harestua skole, Eventyrskogen barnehage og Lunner omsorgssenter. 17

18 forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Plan- og bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres Det skal arbeides med Miljøfyrtårnsertifisering av de kommunale enhetene og oppmuntre eksterne bedrifter til dette. Det å miljøfyrtårnsertifisere egne enheter fører med seg energibesparende tiltak og bevissthet knyttet til bruk av ressurser. At eksterne bedrifter i kommunen blir miljøfyrtårnsertifisert kan også gi dem et konkurransefortrinn Det skal arbeides for at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi Kommunen skal påvirke befolkningens handlingsvilje i forhold å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslipp. Det opprettes et fond på kr ,- som disponeres av en klimagruppe til stimulerende tiltak (premier, støtteordninger). Det etableres fleksible kollektivordninger(ruslebuss/fleksiskyss). Samarbeide om regional busstransport slik at pendlerbussene som i dag snur ved fylkesgrensen Akershus går videre og snur ved Grua. Dette bidrar til bedre muligheter for pendlere og større muligheter for de som ikke disponerer egen bil Eventyrskogen barnehage er sertifisert. De andre enhetene fortsetter suksessivt etter. Iniativ utfordres i utbyggningsavtaler. Innarbeides i føringene for stedsutviklingen på Harestua Ikke gjennomført Henvendelser er gjort med bistand fra regionrådskontoret. Ikke endret praksis så langt. 18

19 Tema: Geodata Strategiske valg Det gode samarbeidet med Gran og Jevnaker kommuner innen geodata og webløsning videreføres. Gevinsten med samarbeid er både økonomisk effektive løsninger og at forvaltning og distribusjon av data kan skje på en mer effektiv måte. Felles prosjekter produserer større mengde data til en rimeligere pris for den enkelte kommune Geografisk informasjon skal nyttiggjøres i all relevant kunde- og saksbehandling. Det skal gjennomføres opplæring og gis informasjon om hvilke muligheter som finnes. Geografisk informasjon har tradisjonelt vært brukt innen tekniske fagområder. Det har imidlertid anvendelse på de fleste fagområder i kommunen og bør derfor brukes av flere områder Lunner kommune deltar i et samarbeidsprosjekt (geovekst) hvor hensikten er å kartlegge og ajourføre tettstedene i Lunner. Prosjektet er planlagt med oppstart i Eksisterende data gir ikke riktig informasjon om kommunens tettsteder. Dette prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, Statens kartverk, Statens veivesen, Jernbaneverket, Hadeland Energi, Telenor og landbruket. Gjennom et geovekstsamarbeid reduseres kostnadene fra ca. 1 mill. kroner til kr 450 for Lunner kommune Tilbakemelding Lunner jobber kontinuerlig med digitalt eiendomskart, adressering og innlegging av plandata. Dette er fagdatalag som betyr sikkerhet for innbyggeren (gateadresse) og som har juridisk betydning. Analyseverktøy er tatt i bruk til bl.a. å få oversikt over hvor Lunners befolkning bor og brukes i kommuneplanrevisjonen. Lunner kommune deltar. 19

20 Tema: Samfunnssikkerhet og beredskap Strategiske valg Risiko og sårbarhet, herunder radonforekomster, skal vurderes i all planlegging, drift og forvaltning Vårt samfunn er sårbart i forhold til plutselige og uforutsette hendelser. Beredskapsmessige hensyn skal derfor ivaretas i all planlegging, for å hindre at unødvendige situasjoner oppstår. Dette for å sikre innbyggerne og andre som befinner seg i kommunen best mulig mot at kriser og ulykker skjer; altså samfunnssikkerhet og trygghet så langt det er mulig Det reetableres beredskapsråd i kommunen Beredskapsrådet skal være kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Rådet skal være et forum for utveksling av informasjon og koordinering av kommunens og andre berørte aktørers tiltak. Reglement og sammensetning legges fram for kommunestyret til vedtak. Det skal gjennomføres årlige øvelser. For å sikre vår evne til å håndtere kriser er det viktig at vi har erfaring og gode rutiner Tilbakemelding Det er under utarbeiding ny Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland. Arbeidet startet høssten 2011 ved at Hadelandskommunene leide inn Brannvernog beredskapsrådgiver 1 til dette arbeidet. Rådmennene er styringsgruppe og beredskapsansvarlige og lensmannen i Lunner og Gran er prosjektgruppe. Ny ROSanalyse skal være ferdig seinest Beredskapsråd ble opprettet i Det har vært gjennomført årlige møter i rådet. Det har i forbindelse med utarbeiding av ROS-analyse kommet opp spørsmål o Hadelandskommunene bør ha felles beredskapsråd. Det er ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Gjennomføres ved interkommunal øvelse hvert annet år. I tillegg gjennomfører Lunner kommune varslingsøvelse for kommunal kriseledelse. Lunner ble i stor grad berørt av 22.7, og i den forbindelse var deler av kriseledelsen/-staben i aktivitet. POSOM (Kriseteamet) hadde stor aktivitet i denne sammenhengen og er aktiv i forbindelse med andre hendelser gjennom året. 20

21 Tema: Landbruk Strategiske valg Lunner kommune skal øke forbruket av økologiske varer i kommunal drift, med 20 % innen utgangen av 2011 i forhold til 2009 Gjennom økt etterspørsel av økologiske varer, vil en stimulere til økt produksjon av økologiske varer. I tillegg vil kommunens holdning til økologiske varer bidra til å sette økt fokus på økologisk produksjon, økt bevissthet om lokal matproduksjon og miljøeffekten av kortreist mat, samt at Lunner er en del av en miljøregion og er en Grønn energikommune. I Lunner kommune skal Inn på tunet være en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene for barn, ungdom, eldre, psykiatri og psykisk utviklingshemmede. Gjennom økt bruk av tilbudene innen Inn på tunet, skapes arbeidsplasser inne landbruket, som igjen bidrar til opprettholdelse av landbruket i kommunen Det skal arbeides aktivt for å nyttiggjøre seg relevante støtteordninger. Dette krever at en har innsikt i de støtteordninger som finnes. Informasjon om dette må videreformidles til aktuelle søkere Tilbakemelding Prosjekt Jøtt Godt!-økologisk mat fra Hadeland har i 2011 hatt fokus på informasjonsarbeid knyttet til kosthold, matlaging og økologi. Lunner barneskole har startet planlegging og oppstart av en økologisk skolehage. Det jobbes med å etablere en ny nettbasert innkjøpsodning for kjøp av lokale og økologise produkter. Når det gjelder økt økologisk produksjon, er det gjennomført fagmøter/kurs om økologisk kornproduksjon og økologisk grønnsakproduksjon. Statens landbruksforvaltning og regionrådet har innvilget tilskudd slik at Jøtt Godt! kan fortsette i Enkelte tilbud fungerer svært godt. Flere ønsker å drive Inn på Tunet, men det er fortsatt en utfordring å få stabilitet med hensyn på både kjøp og salg av tjenestene. Hadelandskommunen har i 2011 startet prosjektet «Kom inn på tunet Hadeland», hvor hovedmålet er å øke bruken av Inn på tunet tjenester i Hadelandskommunene. Landbrukskontoret informerer gjennom: - Hjemmesiden - Facebook - Landbruksposten - SMS-tjeneste Spesielt i 2011; eget infoskriv om erstatning for avlingssvikt. 21

22 Tema: Annen næring Strategiske valg Vi skal på vår hjemmeside markedsføre muligheter for næringsetablering i form av næringsarealer og ledige næringslokaler som finnes i kommunen. Lunner kommune har stor grad av pendling ut av kommunen. På den måten eksporterer vi kompetansen ut istedenfor å bruke den til verdiskaping i egen kommune. I tillegg er pendling byrdefullt for mange av våre innbyggere Støtte etablering av en næringspark sør i kommunen. Vår beliggenhet tilsier at vi burde være attraktive i forhold til nyetableringer Det skal tilbys etablererveiledning i Lunner. Dette kan skje ved en videreføring av samarbeidet med Gran kommune. Dette skal støtte etablerere og bidra til næringsutvikling i kommunen Tema: Kommunale eiendommer Strategiske valg Eiendommer som skal avhendes markedsføres. Kommunen skal ikke eie eiendom som ikke er nødvendig i forhold til nåværende og fremtidig drift Tilbakemelding Er igangsatt, se regionrådets sider og resultater av det regionale prosjektet Nært og naturlig. Kommunen har opprettet egen næringskommite. Samarbeidet med Gran er videreført. Tilbakemelding Ikke avhendtet areal avventer arbeidet med kommuneplanens arealdel pga behov for omregulering av formål 2.3 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Befolkningssammensetning i Lunner kommune Pr I alt I% > Harestua Grua Nordbygda * 41* Sum

23 (ureviderte tall per 16/3/2012) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel kvinner 49,9 49,8 49,9 50,4 50,6 49,7 49,8 Andel menn 50,1 50,2 50,1 49,6 49,4 50,3 50,2 Andel skilte og separerte år 11,9 12, Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,7 68, Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,4 82,5 82,5 82,5 82,5 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 76,3 78,1 78,1 78,1 78,1 78,6 78,4 Levendefødte pr innbyggere 9,0 10,1 8,5 9,2 11,6 11,5 11,4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,6 57,5 45,3 67,4 73,0 75,6 Andel arbeidsledige år 1,3 2,1 1,6 1,5 2,6 2,0 1,9 Andel arbeidsledige år 1,5 1,5 1,7 1,6 1,6 1,7 1,8 Befolkningsutvikling I alt > Endring Veksten i 2011 på 122 personer utgjør en vekst på 1,4%. Dette representerer et fødselsoverskudd på 11 personer og en netto innflytting på 112 personer. Sammenligner vi alderssammensetningen i Lunner med de to andre hadelandskommunene ser vi følgende: Lunner skiller seg ut fra de andre to kommunene ved at vi har forholdsmessig flere i yrkesaktiv alder og færre eldre. Dette gir utslag i forhold til de tjenester kommunen skal yte og det inntektsgrunnlaget som ligger til grunn. Lunner er i Oppland en skattesterk kommune, men får som følge av kriteriene i inntektssystemet lavere rammetilskudd. Framskriver vi med middels befolkningsutvikling en sammensetning i 2012 vil vi få en utvikling hvor antall barn blir redusert og antall eldre i gruppen år øker. Dette er en start i forhold til det vi kan kalle en eldrebølge i Lunner kommune. Så må det bemerkes at vedtak om større utbyggingsområder vil kunne endre denne prognosen 23

24 Arealforvaltning (Kostratall) Gran Jevnaker Prioriteringer Netto dr.utg. til fysisk planlegging, kulturminner, natur- og nærmiljø pr. innbygger i kroner Netto dr.utg. til naturforvaltning og friluftsliv pr. innbygger i kroner Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Saksgebyret for privat forslag til reg.plan, jfr, PLB 30, i kroner Saksgebyret for oppføring av enebolig, jfr. PLB 93 pkt. a, i kroner Std. Gebyr for komb. kart og delingsforetn. Tilsv. en boligtomt 750 m 2 Kr. Dekningsgrader Lengde av tilrettelagte turstier og løyper for sommerbruk Km pr innbyggere Grp. 7 Landet u/oslo Næring og landbruk (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Antall Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Avvirkning av industrivirke for salg m Jordbruksbedrifter Jordbruksareal i drift i alt (dekar) Pendling Se SSB Folke- og boligtelling 2001 på 24

25 2.4 Regnskap pr. funksjon Funksjon Just bud Oppr bud Avvik Nr. Beskrivelse Regn Regn Forvaltn utg i eiendomsforvaltn Plansaksbehandling Bygge-, delings- og seksj.saker Kart og oppmåling Tilrettelegg. og bistand næringsliv Landbruksforvaltn og -næringsutv Naturforvaltning og friluftsliv Avviksforklaring: Funksjon 121 Merforbruk vedlikehold av ikke bebygde kommunale eiendommer. Lunner Kommune eier mange dekar med ubebodde eiendommer rundt omkring og de fleste ligger som "grønt" områder innimellom tettbebyggelse. I fjor måtte vi sette i gang å få ned trær ol for det var ikke pga sikkerhets hensyn mulig å la dette stå og forfalle lenger Funksjon 301 Mindreforbruk kommuneplanrevisjon. Det vil bli foreslått avsetning til disposisjonsfond av ubrukt bevilgning slik at arbeidet kan finansieres i 2012 Funksjon 303 Positivt avvik oppmåling kr 170. Området har lave gebyrinntekter ifht. utgifter, men en del av underdekningen ble finansiert fra selvkostfond Geovekst mindreforbruk i drift kr 150 pga budsjettert både i investering og drift regnskapsført i investering Funksjon 325 Utgiften består av o Hadelandshagen kr 63 o Hadeland reiseliv kr 100 o Innovasjon Hadeland kr 35 o Etablererveileder kr 54 o Askeladden kr 10 Avvik skyldes o Etablererveileder budsjettert med kr 200. Dvs avvik kr 150 o Ikke benyttet kr 65 til næringsutvikling sør i kommunen o Ikke nytt formål kl 150 tidligere reservert til Solobservatoriet Funksjon 329 Avvik skyldes av budsjett 2011 var basert på budsjett 2010, og det var i 2010 en vakans slik at kostnadene da var unormalt lave Funksjon 360 Naturforvaltning mindreforbruk kr 110 pga høyere bruk av bundet fond kr 60' og mindreforbruk edb kr 30' Vannbruksplan for Randsfjorden var budsjettert med nettoutgift kr 20' men er i regnskapet korrekt nettoinntekt kr 20' til dekning av våre adm-kostnader på området 25

26 3 KOMMUNEORGANISASJON 3.1 Måloppnåelse Kommunen som demokratiarena Hensikt (formål) Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Engasjere og involvere kommunes innbyggere i det lokale folkestyret. Reell og kompetent styring. Politisk styring Mulighet for involvering av alle Alle k-styrerepr har gjennomført program for folkevalgtopplæring. 5 åpne møter i løpet av året. Er gjennomført for det nyvalgte kommunestyret. Ikke registrert. Gjennomført egen regi etter modell fra KS sitt Medarbeiderskapsprogram. Samarbeid mellom forvaltningen og befolkningen Spørretime i tilknytning til hvert kommunestyremøte. Andel tjenestesteder som har samarbeidsutvalg med definert myndighet > 70% Ikke gjennomført. 11 av 20 tjenestesteder har innført dette. Det har ikke kommet spørsmål inn til spørretimen, så denne ble avviklet. Ikke relevant for alle tjenestesteder, som Skatteoppkrever, Arealavd., Eiendom & infrastruktur. Likestilling Det skal gis informasjon fra de politiske møtene Antall treff på hjemmesida > 1000 pr. dag i gj.snitt Alle oppnevnte utvalg skal ha min. 40% representasjon av hvert kjønn. Antall treff på overføring av kommunestyrene på web > 100 i snitt per møte i løpet av året Gjennomsnitt på 1498 treff pr døgn. Oppfylles ved valget. Snittet i 2011 har vært 27 Antall treff i 2011: Alle utvalgt er ikke valgt pr Det har vært registert totalt 216 treff på web- TV i Antall treff pr kommunestyre varierer fra 10 til

27 Arbeidsgiverpolitikk Hensikt (formål) Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gi føringer for Kommunen er en forsvarlig Klager tatt til følge Klager mottatt = hvordan forholdet mellom lederne som myndighetsutøver. 3% av totalt antall klager færre enn ambisjonen arbeidsgivers representant, deres medarbeidere og Kommunen prioriterer tjenesteyting til rett tid i riktig mengde og kvalitet Brukertilfredshet 4,5 innbyggerne skal være. gjennom effektiv og bærekraftig ressursbruk. Netto driftsresultat 1,2% 2 % Ledelse gjennom avklarte forventninger, anerkjennelse og myndiggjøring av medarbeidere Riktig balanse mellom forventningene både eksternt og internt med ressurssituasjonen. > 93 % av målgruppen har gjennomført MAS leder har fulgt opp det som ble avtalt i MAS 5,0 > 4,5 i gjennomsnitt score på brukertilfredshet = 64% MAS = 4,8 Ikke gj.ført innbygger/brukerundersøkelse Ikke gj.ført innbygger/brukerundersøkelse Folkevalgte organer og arbeidsgiverrollen Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Gjøre tydelig kstyrets overordnede myndighet Folkevalgte styrer etter mål, retningslinjer og 90 % av ambisjonene i K-delplanene innfris Det rapporteres fra komiteene. og styringsansv., folkevalgte organers arb.giverrolle og ansvar for å vedta overordnede mål og strategier for arb.giverpol. resultater. Avklarte forventninger mellom politikk og administrasjon, god rolleforståelse og fungerende samhandlingsregler. Graden av gjennomførte politiske vedtak = 100 % Se egen rapport til kommunestyret Det lages en rapport til hvert kommunestyre som viser fremdrift og gjennomføring. Resultatet i 2011 er at politiske vedtak gjennomføres. 27

28 Administrasjonsstruktur, daglig ledelse, utøvelse av arbeidsgiverrollen Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Sette ut i praksis Lunner kommunes vedtatte arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag. To - nivå modell med myndiggjort linjeledelse, forsvarlig kontrollspenn og god støtte, utviklings og koordineringskompetanse i Overordnet ledelse scorer alt i alt 3,8 = 4,3 Toppledelsen scorer høyt i forhold til landsgjennomsnittet som er 3,9. stab. Gjennom medarbeiderne sørge for å produsere tjenester, yte service og drive forsvarlig forvaltning basert på en bærekraftig utvikling og innbyggernes behov. Skape resultater gjennom å involvere, inkludere, stille krav til og myndiggjøre medarbeiderne. Fornøyd med tilretteleggingen av jobben alt i alt > 4,6 Er med på å utarbeide målene for egen arbeidsplass 4,5 Brukermedvirkning Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad De som berøres av beslutninger, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjenestetilbud Brukerne skal involveres aktivt i egen sak, behandling og forbedring av tjenestetilbudet. Alle tjenestesteder (100%) har arena for brukermedvirkning. = 4,7 Målet er nådd. Scorer over landsgjennomsnittet (4,6). En må allikevel merke seg at Tid nok til å gjøre jobben scorer i snitt kun 4,0. Hele 164 ansatte scorer 3 eller lavere på det nevnte spørsmålet. = 4,5 Målet er nådd. Scorer over landsgjennomsnittet. Allikevel er det en stor jobb å gjøre for å involvere bedre de 99 ansatte som scorer 3 eller lavere på spørsmålet. Dette ivaretas i de ulike sektormøter på overordnet nivå. På tjenestenivå er dette ivaretatt på ulike arenaer som: se merknad Barnehager : Samarbeidsutvalg og foreldremøter. Skoler: Foreldremøter, Fau og K-Fau Omsorg: Brukermedvirkning i prosesser som bygging og organisering av tjenester. Pårørendeforeninger og støtteforeninger informeres. 28

29 Medarbeidernes medvirkning, medarbeiderskap Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Bred medvirkning og Motivere medarbeidere til Bidrar aktivt til å nå = 4,8 Målet er ikke nådd. medledelse, individuelle utviklings- og arbeidsmål og myndiggjøring skaper kvalitet, effektivitet, arbeidsglede, læring og utvikling som en naturlig og integrert del av ledelses- og organisasjonskulture n. å innta en aktiv, engasjert, selvstendig og medansvarlig rolle på arbeidsplassen. Myndiggjøring av medarbeiderne i lys av deres erfaringer, holdninger, verdier, delegasjon og tillit. sine avtalte mål i MAS 5,0 Er med på å utarbeide målene for egen arbeidsplass 4,5 Mulighetene for læring i jobben (alt i alt) 4,5 = 4,5 = 4,5 Målet er nådd. Scorer over landsgjennomsnittet. Allikevel er det en stor jobb å gjøre for å involvere bedre de 99 ansatte som scorer 3 eller lavere på spørsmålet. Målet er nådd. En må allikevel legge vekt på at andelen som har scoret 3 eller lavere på spørsmålet om å lære noe nytt gjennom jobben øker til 14,4 % (79 ansatte). Her er det en jobb å gjøre med å legge forholdene Medarbeidersamtalen en individuell og målrettet utviklingssamtale satt inn i en yrkes- og livsfasetilpasset sammenheng 100 % av målgruppen har gjennomført MAS Ansattes medbestemmelse, partssammensatt utvalg Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Forholdet mellom partene bygger på gjensidig respekt, åpenhet, dialog og forutsigbarhet i alle forhold og på alle nivåer. Partssamarbeidet, herunder informasjon og drøfting, skal ivaretas uansett hvor og på hvilket nivå beslutningen tas. Min 95 % av planlagte onsdagsmøter gj.føres. Ikke oppfylt i Ingen direkte klager. Ingen klager på arb.givers plikt til å informere/drøfte saker med de tillitsvalgte bedre til rette. = 64% Resultatet ligger langt under målet. Her bør K-sjefene sette fokus i forventningsavklaringene med den enkelte tjenesteleder. Dette handler bla om å Bli sett og bli stilt krav til. Har sammenheng med gjennomføring av utviklingsprogrammet Lea`n. Hovedtillitsvalgte har imidlertid etterspurt informasjons-/drøftingsmøter i enkelte sammenhenger- 29

30 Samspill folkevalgte, administrasjon og ansatte Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Få hele kommune - organisasjonen til å framstå samordnet og kraftfull i sin rolle som en forsvarlig forvalter, god tjenesteyter og samfunnsutvikler. Tillitsvalgte deltar i plan-, endrings-, reform-, omstillings- og implementeringsarbeid. Ingen klager med påstand i manglende medbestemmelse Deltar aktivt. Det legges til rette for dette og de tillitsvalgte deltar. Teknologi, anvendelse og utvikling Hensikt Målsetting Ambisjon Resultat Merknad Ved riktig bruk av IKT vil vi oppnå økt produktivitet, høyere kvalitet og tilgjengelighet. Ta i bruk flest mulig elektroniske tjenester både internt og eksternt som gir god og effektiv forvaltning Andelen programvare som er siste versjon 80 % Vanskelig målbart. Tilrettelegging av elektroniske tjenester slik at de kan brukes av alle, alltid. Samhandling mellom den som leverer og bruker de elektroniske tjenestene Brukertilfredshet 6 ****** Har utstyr til å få gjort jobben 4,6 Difi = 5 stjerner Med unntak av MS Office er all programvare oppdatert i siste versjon. 850 pc i skole har oppdatert MS Office. Det gjenstår 150 i adminitrasjon. Tilgjengeligheten er god. = 4,7 Målet er nådd. En må imidlertid merke seg at andelen som scorer 3 eller lavere øker til 12,7% (69 ansatte). Kan ha betydning for effektivteten. 30