ÅRSBERETNING Offentlig skogstatistikk fra fylkesmannen i Østfold

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2013 Offentlig skogstatistikk fra fylkesmannen i Østfold 1

2 2 Forsidebilde: Europas høyeste einer? Idd i Halden Baksidebilde: Åpning av Råde Fjernvarme sitt nye bioenergianlegg Alle foto: Skogselskapet i Østfold Layout: Judith Pløen Trykk: MERKUR-TRYKK AS, Oslo

3 INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2014 Årsmøte vil bli holdt på Folkenborg museum i Eidsberg kommune, tirsdag 3. juni. Fagprogrammet starter kl Kaffe og wienerbrød serveres fra kl Veibeskrivelse: Folkenborg ligger rett syd for Mysen sentrum på to sider av fylkesvei 692 ca. 1,9 km fra jernbaneovergangen ved Felleskjøpet i Mysen. TEMA Hvem er hvem i skogbruket? Det siste året har vi fått flere aktører i Østfold. Hvem skal skogeieren velge som samarbeidspartner. Skogeierandelslagene og andre som kjøper tømmer får anledning til å presentere seg. Østfoldmesterskap i skogsti. Omvisning på Folkenborg museum. Vi får se Norges største samling av hestevogner. Vi får også se mye gammel landbruksredskap. Årsmøtemiddag, lapskaus og is. ÅRSMØTE KL Saksliste for årsmøte: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av møteleder 3. Valg av to personer til å underskrive årsmøteprotokollen 4. Godkjenning av årsmeldingen 5. Godkjenning av regnskapet 6. Valg 7. Fastsettelse av medlemskontingent 8. Utmerkelser Vi ønsker flere e-postadresser. Vi vil oppfordre alle som har e-postadresse om å sende den til ocl@skogselskapet.no. Det gjør det enklere for oss i administrasjonen å komme i kontakt med medlemmene. 3

4 4

5 INNLEDNING Skogselskapet har som mål å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning, økt verdiskapning og langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. Dette er dagsaktuelle mål etter som flere og flere får ett mer distansert forhold til bruk av skogressursene. Skogselskapets informasjonsarbeid, særlig mot barn og unge, er viktige oppgaver hvor elever og lærere får ett direkte innblikk i hvorfor skog er viktig som fornybar ressurs, klimaregulator og som rekreasjonsarena. Det som kanskje er enda viktigere er samspillet mellom forvaltning, bruk og rekreasjon. Skogen skal brukes. Den gir oss utallige produkter som kan erstatte bruk av olje i framtiden. Skogselskapet i Østfold arbeider for økt verdiskapning. Gjennom satsingen på bioenergi, skal nå Skogselskapet i Østfold levere fyringsflis til Østfold Energi sitt nye fjernvarmeanlegg på Mysen. Østfold Energi sine to bioenergianlegg i fylket vil komme til å forbruke ca 5500 fastkubikkmeter massevirke av furu årlig. Dette er gledelig med tanke på at vi etter nedleggelsen av Peterson i Moss må eksportere alt massevirke av furu ut av Østfold og landet. Denne nysatsingen gir økt lokal verdiskapning og arbeidsplasser i fylket. Skogselskapet i Østfold sin satsing på ungskogpleie og planting er fremdeles høy. Produksjonsmessig har Østfold mye gode boniteter, avvirkningen er jevnt høy og det står totalt ca. 100 millioner på skogfondskontoene til skogeierne. Det er ett umettelig behov for skogkultur. Med mye gode boniteter skjer ting svært fort. På høye boniteter må man være raskt ute med tett planting og ungskogpleien må ofte gjennomføres to til tre ganger for å få kvalitetsskog. På dårligere boniteter holder det noen ganger bare med en gjennomrydding. Samtidig er den gode marka 5 ganger så mye verdt som den dårlige. I Østfold har vi mye gode boniteter, som må skjøttes til riktig tid for å utnytte produksjonspotensialet. Skogselskapet i Østfold sin satsing på skogkultur er med på å sikre tilgang til gode skogplanter, kvalifisert arbeidskraft og høyere aktivitet i skogen har vært et aktivt år for Skogselskapet i Østfold og styret vil takke våre ansatte for godt samarbeid og stor innsats gjennom året. Samtidig vil vi takke våre samarbeidspartnere som har bidratt til å opprettholde og utvikle innsatsen på ulike aktiviteter. Nils Anders Kollerød Styreleder 5

6 STYRETS ARBEID GJENNOM ÅRET STYRETS SAMMENSETNING: Leder fram til årsmøte Ny leder Nestleder fram til årsmøte Ny nestleder Styremedlem Styremedlem Ny styremedlem Varamedlem Varamedlem Otto Gabestad Nils Anders Kollerød Nils Anders Kollerød Ole Ludvig Gjøby Jan Egil Nygaard Grethe Walle Svenn Anstensrud Ragnhild Helle Birger Braadland Det er avholdt 4 styremøter og behandlet 21 saker. De viktigste hendelsene har vært: ADMINISTRATIVT: Per Evensen har sagt opp sin stilling som skogbrannvakt på Linnekleppen. Anne. aktivitet SKOGBRANNOVERVÅKINGEN Det må ansettes ny skogbrannvakt. Vi utlyser stillingen på nyåret med mål om å ansette en ny skogbrannvakt for resten av avtaleperioden. FLISPRODUKSJON OG TERMINALEN Vi fikk invitasjon av Østfold Energi om å delta i konkurransen om levering til deres nye varmesentral på Mysen. Det ble lagt ned mye arbeid i kalkulering av pris på både heltre og stammevirke. Denne konkurransen vant vi og fikk levering for to år fra oktober 2014 til oktober SKOGPLANTING OG UNGSKOGPLEIE Entreprenørvirksomheten er øket fra forrige år og lønnsomheten er bedret. Avtale om kjøp av skogplanter fra Sønsterud Skogplanter AS er forlenget fram til Tilsvarende er leveranse til Havass Skog SA avtalt for samme periode. Det er også avtalt leveranse av gran til juletrær fra Skogplanter Midt-Norge AS 6

7 EIENDOMMENE På Prestebakke vil man ta vare på husene på Bekmoen og Bråtane ved å legge nye enkle tak for på den måten å prøve å redde dem fra store skader. Arbeidene ble stoppet da man fant at skadene og kostnadene med istandsetting på Bekmoen var mye større en antatt. Skogselskapet har deltatt på alle info- og ledersamlinger i regi av Det norske Skogselskap. Det har vært betydelig aktivitet i organisasjonssaken som pågår, Det norske Skogeselskap har en utfordring med å finne felles rammer som passer alle fylkesskogselskap. Imidlertid har man nå kommet dit hen at man vil gjøre avtale om samarbeide på et felles minimum der alle kan enes. ANSATTE: Daglig leder Skog og Infokonsulent Brannvakt Prosjektansatt Ole Brække Ole- Christian Løchen Per Evensen Kåre Ødemark EGNE EIENDOMMER HASLEM SKOG I Haslem er det ikke utført arbeider BOGSTYKKE Det er sluttavvirket etter planen nord på Bogstykket på senvinteren med optimale driftsforhold med passe mengde snø og mellom 5 og 10 kuldegrader i lange perioder. Svulling i veien gjorde at vi ikke kom fram med lassbærer på delen i sør. Derfor ble halve arealet og halve volumet stående igjen. Vi har nå en plan for hvordan vi skal takle svulling på et senere tidspunkt. Det ble avvirket 423 kbm. OMBUSTVEDT SKOG Det ble forhåndsryddet 36 da og utført avstandsregulering på 24 da. PRESTEBAKKE SKOG Det ble sluttavvirket 1176 kbm. Det ble plantet skogplanter. Forhåndsryddet 71 daa og avstandsregulert 71 da. Flaterydding på 54 da og grøfterensk på 1400 meter. Det er utført lettere vegvedlikehold med grusing og skraping. På høsten tynnet vi 1182 kbm. Da ble det noe sporskade på basvegen som ble rettet opp med en gang etter hogst. 7

8 JULETRÆR Det er solgt ca. 280 stk. juletrær hvorav 30 stk fjelledelgran. Juletrær av gran omsettes gjennom Viken Juletre BA. Men i år ble også et parti solgt direkte til oppkjøper. Noen få trær ble også solgt fra kontoret i Busterudkleiva. Forsker Kjell Andreassen fra Skog og landskap demonstrerte resultatene av forskjellig intensitet i avstandsregulering under årsmøtet. ÅRSMØTE I SKOGSELSKAPET - HASLEM 4. JUNI 2013 Årsmøtet ble holdt i Haslemskogen i Rakkestad. Haslem ble valgt som årsmøtested fordi Skogselskapet har eid skogen i 100 år. Det var 25 fremmøtte til fagprogrammet og årsmøteforhandlinger. Vi var som vanlig heldige med været. Innledningsvis fikk årsmøtedeltagerne kaffe og wienerbrød. Leder Otto Gabestad ønsket velkommen. Skogbrukssjef Knut Østby ønsket velkommen til Rakkestad kommune og informert om tilstanden i skogen i Rakkestad. Han kunne også fortelle om skogshusværet som ble bygget i skogen til skogskoleelevens praksis. Huset var ikke revet, men solgt og flyttet fra Haslem og ned i et boligfelt nær Rakkestad sentrum. 8

9 FAGPROGRAM Første post på programmet var Haslemskogen som forsøksskog. Norsk institutt for skog og landskap anla i 1984 (den gang Skogforsk) et produksjonsforsøk i gran i hogstklasse II på bonitet G23. Her ble det lagt ut 3 felt med forskjellig intensitet i avstandsregulering, 160 trær/daa, 250 trær/daa og ett felt var urørt. Feltet var nå 42 år og hadde blitt tynnet i Forsker Kjell Andreassen fra Skog og landskap loset forsamlingen trygt gjennom forsøksresultatene, og så på effektene av de forskjellige behandlingene. Daglig leder, Ole Brække, holdt ett innlegg om Haslemskogen gjennom 100 år. Historien og skogutviklingen ble gjennomgått. Skogen er svært produktiv med mye høye boniteter. Den var i dårlig forfatning og uthugget ved overtagelsen, men ble satt i produksjon med grøfting og planting. Østfoldmesterskapet i Skogsti var avslutningen på fagprogrammet. Her skulle deltakerne gå en sti på 10 poster med faglige oppgaver og utfordringer. Etter at samtlige hadde forflyttet seg gjennom skogstien, opp til årsmøteplassen og levert svararket, ble det klart at ingen fikk 10 poeng på skogstien. Derimot var det fem deltakere som hadde 9 poeng. Det ble derfor hasteinnført en finaleomgang. I finalen var oppgaven å beregne volum av et furutre med bark. Konkurransen var hard og tilspisset, men med noe variasjon i resultatene. Nils- Anders Kollerød kom nærmest og beregnet treet til 723 liter, mens fasiten var 744 liter. Han kan derfor nok et år titulere seg som Østfoldmester i Skogsti. Deretter ble det servert lapskaus med is til dessert. Årsmøtet startet kl Innkalling og saksliste ble godkjent. 2. Otto Gabestad ble valgt til møteleder. 3. Konrad Strekerud og Håkon Taraldrud ble valgt til å underskrive protokollen. 4. Årsberetningen for 2012 ble gjennomgått og vedtatt. 5. Regnskap for 2012 ble gjennomgått og vedtatt. 6. Valg. Valgkomiteen var representert ved Inger Synnøve Haugaard. Valget ble enstemmig i følge valgkomiteens innstilling. 9

10 STYRETS SAMESETNING ETTER VALGET: Nils Anders Kollerød, Aremark, styreleder for 1 år Ole Ludvig Gjøby, Rakkestad, nestleder for 1 år Jan Egil Nygaard, Askim, styremedlem gj. Sittende for 3 år Valgt 2011 Grethe Walle, Rygge, styremedlem gjenvalgt for 3 år Valgt 2010 Svenn Anstensrud, Skiptvet, styremedlem ny VARAMEDLEMMER 1. Ragnhild Helle, Spydeberg gj. valg for 1år 2. Birger Braadland, Halden gj. valg for 1 år REVISOR Hans Kristian Guslund, Pricewaterhouse Coopers AS REPRESENTANTER TIL DNS LANDSMØTE I 2013 OG 2014: Leder med vararepresentant nestleder Daglig leder med vararepresentant informasjonskonsulent VALGKOMITEEN: Gunnar Grislingås, Marker valgt 2011 Sven Martinsen, Våler valgt 2012 Otto Gabestad, Sarpsborg valgt for 3 år GODTGJØRELSE TIL STYRET: Styremedlemmene gis en godtgjørelse på kr ,- for møter av varighet inntil 4 timer, kr for møter over 4 timer. Det gis kjøre- og diettgodtgjørelse etter statens regulativ. Styreleder gis i tillegg et honorar på kr pr. år. 7. Medlemskontingent og infoavgift opprettholdes på kr 250 pr år. 8. Utmerkelser. Det var ingen kandidater i år. Årsmøtet ble avsluttet kl Nils Anders Kollerød takket for tilliten som nyvalgt leder og takket Otto Gabestad for hans innsats som leder i Skogselskapet. Deretter ønsket han forsamlingen vel hjem. Nils- Anders Kollerød Konrad Strekerud Håkon Taraldrud 10

11 Avtroppende Styreleder Otto Gabestad ble takket for god innsats. AKTIVITETEN 2013 PRESSEMELDINGER/MEDLEMSINFO Skogselskapet i Østfold har i 11 år gitt ut nyhetsbrevet Skognytt, der vi har skrevet om aktuelle nyheter relatert til skog og natur. I løpet av 2013 ble det utgitt 3 utgaver av Skognytt. Tiden er inne for å videreutvikle informasjonsflyten vår. Vi opplever at nyheter i enda større grad er blitt ferskvare enn de var da Skognytt ble etablert for 11 år siden. Utviklingen i digitale og sosiale medier har medført at nyheter spres raskt og effektivt på andre måter enn månedlige nyhetsbrev. Skogselskapet i Østfold har derfor valgt å endre Skognytt til Skogfakta fra og med Skogfakta skal sendes ut til Østfoldpressen 4 ganger i året. Skogfakta skal ha et mer faktabasert informasjonspreg enn Skognytt. Det vil si at vi kan gå dypere ned i materien og utgi gode skog- og naturbaserte fagartikler som forhåpentligvis er interessante for pressen og allmennheten. Vi vil fremdeles sende ut aktuelle nyheter til pressen, men dette skal heretter foregå mens nyhetene fremdeles er ferske, ved hjelp av Facebook, Twitter, hjemmesidene våre og direkte som epost. 11

12 Skoleskogdag i Fredrikstad. Medlemsinfo ble sendt ut 3 ganger i Medlemsinfoen blir sendt ut når vi har samlet nok informasjon vi mener er relevant for medlemmene og uten faste intervaller. Vi får stadig gode tilbakemeldinger på medlemsinfo. I løpet av 2013 har Skogselskapet i Østfold blitt intervjuet på radioen over 10 ganger, vært på tv og omtalt flere ganger i lokalavisene i fylket. BARN OG UNGE I løpet av 2013 har SiØ besøkt 65 skoleklasser med totalt 1279 elever i Østfold. Vi har hatt med elever fra første til tiende trinn i Sarpsborg, Fredrikstad, Rygge, Eidsberg, Rakkestad og Halden. Skoleskogdagene har vært mer variert enn før, da vi i tillegg til skogplanting også har fokusert på produkter fra skogen. Elevene har lært om skogen som ressurs, skogplanting, hvordan trær vokser, ungskogpleie, tynning, hogst, friluftsliv, hvilke produkter vi kan få fra tømmerstokken, skogbranner og tjærebrenning. Skogselskapets skoleskogdager er fremdeles en populær aktivitet. Flere skoler melder seg på år etter år og disse følger vi opp med tilpassede opplegg. I flere år har vi fått midler fra Panasonic via Skogbrukets kursinstitutt for å gjennomføre skoleskogplanting. Dette har vært ett tilskudd pr utsatt plante. Nå har Skogbrukets kursinstitutts avtale med Panasonic opphørt og vi står uten finansiering av skoleskogplantene. Skoleskogdagene og arbeidet mot barn og unge er noe av det viktigste Skogselskapet driver med og vi vil 12

13 jobbe framover med å skaffe nye finansieringsmuligheter for skogplantene slik at skoleelever fremdeles skal kunne få lære om fotosyntesen og planting av trær. I løpet av 2013 har SiØ også vært på en skoleskogdag i Drammen og en i Oslo. Dette har vært større arrangementer med behov for mye personell. Til gjengjeld har vi fått god hjelp av andre fylkesskogselskap, skogbrukssjefer og Borregaard til å gjennomføre en stor skoleskogdag i Fredrikstad. PLANTEOMSETNING Det ble solgt skogplanter av vanlig gran, furuplanter, planter til juletrær og 6900 løvplanter. Dette er en svak oppgang fra forrige år. Igjen var det for lite planter fra Sønsterud og vi kjøpte inn noe planter fra Sverige. Denne gangen valgte vi planter behandlet med Conniflex. Det er lim som er overdrysset med sand Dette påføres på plantas rothals. Dette liker ikke gransnutebillen. Det skal bli spennende og se om dette giftfrie alternativet er godt nok til å hindre snutebillen i å drepe planten. Totalt solgte vi planter i ENTREPRENØRVIRKSOMHETEN SKOGKULTUR Vi har stabil arbeidskraft gjennom vår Estiske kontakt. Vi hadde en liten nedgang i aktiviteten i Det er ønsket jevnest mulig aktivitet. Derfor markedsførte vi oss litt i Dette gav svært gode resultater og guttene hadde fullt engasjement hele perioden de var her. Det ble satt ut planter og ryddet i skogen timer. Igjen en liten nedgang på planteaktiviteten med en betydelig oppgang på rydding/forhåndsrydding. Det dukker stadig opp spørsmål om vi kan utføre andre oppdrag en planting og ungskogpleie. Derfor var tre av guttene med på Aktivt skogbrukskurs i bruk av motorsag. Da kan vi påta oss oppdrag hvor man må benytte motorsag også. Vi har en liten juletreproduksjon på Prestebakke vi bruker også Estlenderne til å stelle juletrær så dette kan de. I fjor hadde vi vårt første oppdrag på klipping og frisering av juletrær utenom egen eiendom. PRODUKSJON AV BIOENERGI/FYRINGSFLIS Denne våren gikk avtalen med Østfold energi ut. Gjennom flere forhandlinger gjennom sommeren ble vi enige om tre nye år forlenging av avtalen for levering til Torpum varme sentral. Vi fikk også avtale på levering av flis til Mysen varmesentral i innkjøringsperioden fra april til oktober I november fikk vi forespørsel fra Råde fjernvarme om vi kunne levere flis. De har derfor fått flere leveranser. Deres mål er selvfølgelig å forsyne anlegget med flis fra egne eiendommer, men målet deres også er helt klart at dette skal være økonomisk bærekraftig slik at de om nødvendig kan kjøpe inn flisa. 13

14 Vi ble invitert av Østfold energi om å delta i konkurranse om levering til Mysen varmesentral for perioden oktober 2014 til oktober Denne konkurransen vant vi med liten margin. Leveringen til Mysen varmesentral vil omfatte ett årlig anslått volum på 4000 fastkubikkmeter tømmer. Nå begynner engasjementet vårt i bioenergi begynt å få litt omfang. Så det er en svært spennende tid vi går i møte. BIOENERGIPROSJEKTET Prosjektet «formidling av kunnskap om flisproduksjon for økt bruk og satsing på fornybare ressurser» har gått over en periode på to og ett halvt år. Opprinnelig skulle prosjektet gå over to år, men for å få gjennomført en avsluttende bioenergitur valgte vi å la prosjektet løpe ut hele Prosjektet har vært eid av Skogselskapet i Østfold (SiØ) med en styringsgruppe bestående av Grethe Walle (styremedlem i SiØ) og Jan Egil Nygaard (Fylkesmannen i Østfold). Styringsgruppa har hatt 3 møter. Det er utarbeidet årsrapporter for 2011 og 2012 samt en sluttrapport. Vi mener vi har oppnådd mye med prosjektet, mange flere har nå fått god kjennskap til bioenergi som energiform og hvilke muligheter som finnes i lokal foredling av lokale skogressurser til energi. Vi har ved hjelp av flisterminalen økt kunnskapen om flisproduksjon, hvor mye energi som egentlig finnes i tømmerstokken og hvor mye flis vi får av en kubikkmeter tømmer. Gjennom påvirkning og informasjon har vi forsøkt å få til økt utbygging av bioenergi i Østfold. Dette har helt klart vært det vanskeligste med prosjektet og krever mye mer ressurser enn det vi har hatt til rådighet. AKTIVITETER Bioenergiprosjektet ble avsluttet Skogselskapet i Østfold har vært engasjert i det nasjonale rekrutteringsprosjektet Velg Skog 14

15 Hogst ved Linnekleppen vinteren RAPPORT FRA LINNEKLEPPEN 2013 Enda en skogbrannsesong er avsluttet på Linnekleppen, og det har i år vært kontinuerlig vakt her i 105 år, og som det eneste i sitt slag i hele nord Europa! Men slik har det ikke alltid vært. I førsten av 1930-tallet var det i de 8 østlandsfylkene 61 vakttårn, og i 1947 var det fortsatt like mange tårn i drift. Vil sitere meteorologen, professor W. Bjerknes som arbeidet for å bedre værvarsling en her i landet hvor han brukte skogbrannvakttårnene, han sier: Mit første arbeid blev å besøke brandvaktstårnene, ganske som jeg hadde besøkt marinens signalstasjoner i Det blev intressante reiser til steder hvor turister sjelden kommer. Bestigningen av brandtårnene fant jeg ikke alltid like behagelig. Den foregår på temmelig luftige trapper eller stiger. Øverst kommer man inn i et lite bur oppe over tretoppene. I rummet er der plass til en seng, et bord, et par stoler. Der finnes nogen hyller til et primusapparat og litt kjøkkentøi. Utstyret er ikke luksuriøst, men jeg 15

16 har inntrykk av noget tiltagende komfort i de nyere tårn. Her sitter da vakten og ser utover landskapet den hele dag, og selv om natten reiser han sig med passende mellemrum av sengen for å se ut. Det er vaktmannens liv dag efter dag, uke efter uke. Det er ikke noget underholdende arbeid. Men disse vaktmenn er nyttige borgere av vort land. De sparer landet for store summer om året. Det har ikke forandret seg noe vesentlig på alle disse årene, men tilbake til nåtid. Sommeren i år har værmessig vært så mangt med mye vind og kjølig men også med tørkeperioder. Eks. søndag 16. juni +7 grader og sludd, 17. juni årets første dag med +20 grader, 22.juni regn, storm +11, 10. juli skriver jeg, en av de verste uværsnettene jeg har hatt i løpet av de 12 årene jeg har vært her med regn, torden og voldsomme stormkast, ingen søvn i natt. Men dagen etter ble det fint og en tørkeperiode på flere uker. Juli har vært den tørreste måneden på de årene jeg har vært her med bare 35mm nedbør. Selv om det var en lang tørkeperiode var det ikke mange branntilløp. Under slike forhold er folk stort sett flinke til å ta hensyn til skogbrannfaren, men det er noen gjengangere som ikke bryr seg og brenner sin søppel uansett hvordan situasjonen er. Meldte branner fra Linnekleppen i år er en skogbrann ved Fredrikstad, 2 søppelbranner i Askim med en ukes mellomrom på samme gård. 2 søppelbranner i Rakkestad med 2 dagers mellomrom også på samme gård! Så det var ikke stort å melde på brannfronten i år heller. Det har vært tre år med veldig få skogbranner nå, og bra er vel det. Det har også vært noe mindre besøk i år, dette har nok også med været å gjøre. Men på en uke i juni var det 9 skoleklasser og 1 barnehage her, så da var det livat. Jeg håper at alle som har med brannvern, turisme, folkehelse, historie og kultur i fylket å gjøre være med å bevare dette stedet for framtiden! Takk for i år! Hilsen Per Evensen, skogbrannvakt. 16

17 SKOGBRANNOVERVÅKING FRA FLY Rygge flyklubb gjennomfører overvåking for oss etter fastsatte rutiner. Skogbrannflyet flyr en fast runde over hele fylket og deler av Akershus i de periodene det er skogbrannfare. BRANNOVERVÅKING MED FLY 2013 Oppdrag Dato Tid Komentarer :00 Oppkalt av Brann02. Beordret å gå mot Nordre Sandsøy. Hvaler. Røyk :00 Ingen observasjon :55 Ingen observasjon :15 Kom. med Brann02. Radiotest. Trouble med radio. For uke :55 Ingen observasjon :50 Ingen observasjon :05 Ingen obsevasjon :00 Skogselskapet ønsket 2 runder denne dagen. Meget høy brannindeks :20 Se over :10 Ingen observasjon. Flere brannmenn med på de turer som nå følger :00 Se over :55 Brann02. Røyk ved Tomter :55 Røyk ved Akrehus grense. Kalking fra helikopeter :55 Ingen observasjon :30 Ingen observasjon :30 Ingen observasjon. Avtalt 1/2 brannrunde med Skogselskapet :00 Ingen observasjon :55 Ingen observasjon :30 Ingen observasjon :25 Ingen observasjon :55 Ingen observasjon :55 Ingen observasjon :05 Ingen observasjon. Teknisk flyving for uke :00 Ingen observasjon :55 Radiotest igjen. Snakket en del med Brann02 (ABØ) :15 Brannopservasjon. ABØ kontaktet :30 Brannobservasjon. Brann02 kontaktet via Tårnet på Rygge :00 Ingen observasjon. Vanlig brannrunde. Meget tørt :55 Ingen obsevasjon. Meget tørt :00 Skogselskapet ønsket 2 runder denne uken. Siste tur for

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 SKOGTILSTANDEN I ØSTFOLD 2013 Skogtilstanden i Østfold Av fylkesskogmester Bård Skrøvset HOGST Det ble avvirket ca kubikkmeter tømmer til industrien (inkluderer også volum gjennom energiflisordningen) I tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Dette er et normalt avvirkningsnivå i Østfold. 25

26 I august ble Södra Skog Tofte lagt ned. Av større massevirkemottakere på Østlandet er det kun Borregaard og Saugbruks tilbake. På tross av dette steg avvirkningen utover høsten, brukbare eksportpriser på skurtømmer er hovedårsaken. FORYNGELSE Planteantallet har i år vært knapt planter (belastet skogfondet), i det alt vesentlige pluggplanter av gran. Mangel på tilgjengelige planter på våren må ta noe av skylden. Dette er for lite med tanke på avvirkningsnivået. Det viser de årlige resultatkontrollene for foryngelse. I Østfold er vi heldige som har, i norsk sammenheng, prosentvis stor andel skogareal egnet for naturlig foryngelse. Gitt dagens lave plantetall er det veldig viktig at foryngelses hogster som legger opp til naturlig foryngelse utføres på de riktige stedene (vegetasjonstype) og til rett tid (frøår). Siste gode frøår på gran var 2006/2007. UNGSKOGPLEIE Ungskogpleieaktiviteten i 2013 var høy, dekar. Det er det beste resultatet siden Gunstige vinterforhold har nok bidratt positivt. Det er estimert et behov på ca dekar ungskogpleie årlig for å sikre framtidsskog med god kvalitet, uten å ta hensyn til etterslepet. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på ungskogpleie. Alle kommunene prioriterer ungskogpleie høyt ved prioritering av økonomisk virkemiddelbruk. Skogfond med skattefordel (85 %) til formålet i tillegg gjør det svært gunstig å drive med ungskogpleie, enten det er som arbeid i egen skog eller at arbeidet settes bort. Det er gjennomgående god tilgang på arbeidskraft til formålet. Av Østfold NMSK-pott på kr 3,3mill. gikk 91,2 % av potten til ungskogpleie. SKOGOVERVÅKNING Det er viktig og fortsatt å ha fokus på skoghygiene og kontroll. Det er så vidt mye ynglemateriale tilgjengelig for granbarkbillene at varme gunstige forsomre raskt kan gi populasjonene et oppsving som kan forvolde skade på stående skog. Det var en nedgang i granbarkbille fangstene i Østfold på 35% fra 2012 til Populasjonene må sies å være svært lave, i gjennomsnitt biller pr felle. Det kreves flere tørre forsomre og ytterligere økte billebestand for å få alvorlige skader. Klimaendringene kan gjøre at billene får 2 kull med biller som overlever på en sommer slik det er lenger sør i Europa, dette vil øke risikoen for masseangrep betydelig. Norsk institutt for skog og landskap, i samarbeid med skogbrukssjefene i kommunene, har et pågående forsøk for å undersøke om dette er i ferd med å skje. 26

27 Figur: Barkbillebestand i Østfold ANDRE SKADEINNSEKTER/-SOPP Askeskuddsjuken er i stadig utvikling og andelen angrepne trær ser ut til å øke fortsatt. Spredningen i Norge fortsetter nordover på Vestlandet og har høsten 2013 nådd 2 kommuner på Sunnmøre. Mindre angrep av rød furubarveps er observert i Aremark og Marker. Lokkrust og furuas knopp- og grentørkesopp har stedvis gjort skade i ungskog og juletrefelter av gran. Det er toppene som skades av begge soppsykdommene. Lokkrusten dreper øvre halvdel av siste årsskudd og det blir typisk krokete. Furuas knoppog grentørke dreper hele siste årsskudd samt ca halve nest siste årsskudd. Det er ikke unormalt at begge opptrer i samme felt/bestand. I de hardest angrepne bestandene er over halvparten av toppene skadd. SKOGBRANN Det var ingen store skogbranner i

28 KOMMUNENES SKOGADMINISTRASJON AREMARK, MARKER OG RØMSKOG Marker kommune, Plan- og miljøkontoret i Aremark, Marker og Rømskog Postboks 114, 1871 Ørje Skogbrukssjef: Kjell Ove Burås E-post: kjell.ove.buras@marker.kommune.no HOBØL, SPYDEBERG OG ASKIM Spydeberg kommune, Landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim Stasjonsgata 35, 1820 Spydeberg Skogbrukssjef Vegard Aarnes E-post: vegard.aarnes@spydeberg.kommune.no EIDSBERG Eidsberg kommune, Nærings- og miljøavdelingen Ordfører Voldens vei 1, 1850 Mysen Rådgiver, Skog- og viltforvaltning: Espen Carlsen E-post: espen.carlsen@eidsberg.kommune.no Saksbehandler: Torhild Filtvedt E-post: torhild.filtvedt@eidsberg.kommune.no FREDRIKSTAD OG HVALER Fredrikstad kommune, Arealplanavdelingen Postboks 1405, 1602 Fredrikstad Skogkonsulent: Øivind Ringstad E-post: oiri@fredrikstad.kommune.no HALDEN Halden kommune, Landbruksseksjonen Svenskegaten 6, 1776 Halden Fagkonsulent: Torbjørn Fosser E-post: torbjorn.fosser@halden.kommune.no RYGGE, RÅDE OG MOSS Landbrukskontoret i Rygge, Råde og Moss Larkollveien 9, 1570 Dilling Skogbrukssjef: Bjørn Pettersen 28

29 Landbruksrådgiver: Harald Urstad E-post: RAKKESTAD Rakkestad kommune, Landbrukskontoret Postboks 264, 1890 Rakkestad Skogbrukssjef: Knut Østby E-post: SARPSBORG Sarpsborg kommune, Seksjon miljø, landbruk og friluftsliv Postboks 237, 1702 Sarpsborg Landbruksrådgiver: Egil Holme E-post: SKIPTVET Skiptvet kommune, Virksomhet for næring og teknikk Postboks 115, 1806 Skiptvet Næringssjef: Knut Bjørnstad E-post: TRØGSTAD Trøgstad kommune, næring og miljø Postboks 34, 1861 Trøgstad Rådgiver: Espen Carlsen E-post: VÅLER Våler kommune, Natur og miljøetaten Rådhuset, 1592 Våler Skogbrukssjef: Sven Martinsen E-post: 29

30 AVVIRKET M 3 (FAST MÅL) UTEN BARK 2013 TIL INDUSTRIEN Kommune Gran m 3 Furu m 3 Ved m 3 I alt m 3 Bruttoverdi Aremark kr Askim kr Eidsberg kr Fredrikstad kr Halden kr Hobøl kr Hvaler kr Marker kr Moss kr Rakkestad kr Rygge kr Rømskog kr Råde kr Sarpsborg kr Skiptvet kr Spydeberg kr Trøgstad kr Våler kr Sum kr

31 NATURLIG FORYNGELSE OG PLANTING 2013 Kommune Naturlig Planting Såing Supplering Areal forynget Sum Planteforbruk Sum Kostnader foryngelse Sum daa daa stk daa stk daa 1000 stk. kr Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Sum

32 UNGSKOGPLEIE 2013 Omkostn. Omkostn. Omkostn. Statsbidr. Kommune Mekanisk Kjemisk Sum mekanisk kjemisk Sum mekanisk daa daa daa kr kr kr kr Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Sum

33 GRØFTING 2013 Kommune Suppleringsgrøfting Grøfterensk Sum grøfting meter kostnad kr/m meter kostnad kr/m meter kostnad Aremark kr kr Askim Eidsberg kr kr Fredrikstad kr kr Halden kr kr Hobøl 600 kr kr Hvaler Marker kr kr Moss 500 kr kr Rakkestad kr kr Rygge 400 kr kr Rømskog kr kr Råde Sarpsborg kr kr Skiptvet kr kr Spydeberg kr kr Trøgstad 800 kr kr Våler kr kr Sum 1895 kr kr kr

34 KUNSTIG KVISTING 2013 Kommune Kvistet areal i daa Kostnad Tilskudd Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Sum

35 SKOGFOND PR 31. DESEMBER 2013 Kommune Utbetalt i 2013 Innestående pr Aremark kr kr Askim kr kr Eidsberg kr kr Fredrikstad kr kr Halden kr kr Hobøl kr kr Hvaler kr kr Marker kr kr Moss kr kr Rakkestad kr kr Rygge kr kr Rømskog kr kr Råde kr kr Sarpsborg kr kr Skiptvet kr kr Spydeberg kr kr Trøgstad kr kr Våler kr kr Sum kr kr

36 SKOGSBILVEIER FERDIGSTILT I ALLE I VEIKLASSE 3 Kommune Nyanlegg Ombygging lengde i m kostnad tilskudd lengde i m kostnad tilskudd Aremark Fredrikstad Halden Hobøl Marker Rakkestad Trøgstad Sum kr kr kr kr Kostnad pr meter nyanlegg kr 824 Kostnad pr meter ombygging kr

37 NOTATER 37

38 NOTATER 38

39 NOTATER 39

40 Returadr.: Skogselskapet i Østfold, Postboks 2078, Brødløs, 1760 Halden