A. Noe som kjennetegner en befolkningsgruppe; deres livsformer, trosforestillinger, normer og vaner, deres mentalitet (antropologisk)

Transkript

1 Wenche Waagen, NTNU

2 KULTURFORSTÅELSE A. Noe som kjennetegner en befolkningsgruppe; deres livsformer, trosforestillinger, normer og vaner, deres mentalitet (antropologisk)

3 Kultur som egen sektor; kan kjøpes, egne budsjetter og eget Kulturdepartement

4 KULTUR = ESTETISKE KUNSTUTTRYKK Musikk Billedkunst Arkitektur Brukskunst Dans Skulptur Tekst Teater Foto

5 Fra FNs barnekonvensjon, artikkel 31: Barn har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv.

6 Et forbyggende perspektiv på kunst/kultur: A. Kunst skal ytes: Å uttrykke seg gjennom kunst, lære et håndverk, synge i kor, spille i korps, spellemannslag, teaterlag, revylag, folkedansgrupper, lokale spel. B. Kunst skal nytes: Som publikummer. Å bli stimulert /beveget gjennom å betrakte/ lytte.

7 C Kunst/kultur som medisin. Bedre koordinering, smertestillende, beroligende / aktiviserende, bedre immunforsvar, sang i rehabilitering av slagrammede, depresjon, demens. Musikk og billedkunst i bearbeiding av traumatiserte unger m.m.

8 D. Kunst / kultur som sosial kapital Det største helseproblemet i vestlige land er å være sosialt isolert.

9 E. Kunst og kultur i opplæringen Ønsker vi en skole med et godt læringsmiljø og elever med god læringsevne? Ønsker vi en skole der elevene utvikler seg til HELE mennesker? Ønsker vi en skole der ungdommene gleder seg til å tilbringe dagen? Ønsker vi en skole hvor språkutviklingen stimuleres og empati utvikles?

10

11 VIRKNINGER OG BIVIRKNINGER AV KUNSTNERISKE LÆRINGSPROSESSER: Lærer å beherske kompleksiteten (kognitivt, emosjonelt, motorisk) Konsentrasjonsevnen trenes Mestring og selvbilde Bedre hukommelse Individ OG fellesskap ivaretas Innovasjonsevne og kreativitet

12

13 JENS QVORTRUP: CHILDREN AS BEEINGS og «CHILDREN AS BECOMINGS» fotoplatforma.pl

14

15 FORSØK MED UTVIDET MUSIKKUNDERVISNING I SVEITS 3-årig skoleforsøk med 50 klasser fordelt over skoleår For hver forsøksklasse var det med en kontrollklasse, lokalisert på samme skole Data ble samlet inn fra 100 klasser Forsøksklassene fikk 5 musikktimer hver uke i stedet for 2 Ekstratimene ble tatt fra matte, tysk, andrespråk eller naturfag.

16 Skoleprestasjoner: Gjennomgående klarte musikk-klassene seg noe bedre i matematikk og morsmål Leseferdighetene i musikk-klassene var bedre særlig på småskoletrinnet, og disse elevene hadde bedre språklig uttrykksevne Sosiale effekter: Musikk-klassene samarbeidet bedre og lyttet bedre til hverandre De utviklet større respekt for hverandres handlinger Det var bedre orden og disiplin i disse klassene Større motivasjon og trivsel Mindre mobbing og skulk i forsøksklassene

17 Tilsvarende forsøk i Tyskland over 6 år: Her fant man i tillegg at elevene i musikk-klassene var flinkere til på bygge kontaktnett og hadde flere venner reflekterte bedre over sosiale spørsmål og problemer i samfunnet enn de jevnaldrende i kontrollklassene.

18 Altså: God musikkundervisning har både fremmende og kompensatorisk virkning på unges kognitive utvikling!

19 Bamford, Anne (2008): * WOW- FAKTOREN : Globalt forskningskompendium - om kunstfagenes betydning i utdanning Waxmann Verlag GmbH. * Kunst- og kulturopplæringen i Norge

20 Making a world of difference A DICE resource for practitioners on educational theatre and drama. Drama improves Lisbon Key Competences in Education. DICE Consortium, 2010

21 5 NØKKELKOMPETANSER ble undersøkt: 1. Kommunikasjon i morsmål 2. Å lære å lære 3. Mellommenneskelig og flerkulturell kompetanse 4. Entreprenørskap 5. Kulturelt uttrykk + en 6.: En universell kompetanse knyttet til det å være menneske. Alle 6 er nødvendige for ungdoms personlige utvikling og framtidige yrkesliv

22 DICE: Ungdom som får teater/drama i opplæringen scorer på mange områder: - tryggere i lesing - tryggere i kommunikasjon - mer empatiske - mer aktive med å uttrykke sin mening - mer tolerante, større interkulturell forståelse - større humoristisk sans - gjør mer hjemmearbeid, deltar i flere kunstaktiviteter, mindre tv og pc-spill

23 Det vore bra om vi hade fler killar med, för de killar som deltagit i teater går nog ut i livet med andra förutsättningar än de som hållit på med hockey ( Anna Magnfors, teaterpedagog)

24 Kunstnerisk læringsprosesser utvikler HELE mennesket: Kognitiv læring: En mengde faktakunnskap knyttet til materialer /form /historie / sjangerkunnskap/ analyse / harmonilære / fysiologi m.m. Emosjonell læring: Uttrykke ens indre liv, oppleve, fantasere, tolke, formidle Ferdighetslæring: Lære håndverk, motorisk/kinestetisk kontroll, utføre noe, mestre Vilje/ Konsentrasjon: hardt arbeid, mengdetrening, fokus Holdninger: Lytte til medmusikere, utholdenhet, sosiale hensyn, kommunisere, demokratiske ferdigheter

25 3 dannende samfunnsinstitusjoner: SKOLE KULTURSKOLE BARNEHAGE

26 SATS PÅ KULTURSKOLEN Ivareta kjernevirksomheten Vektlegging av høye lærerkvalifikasjoner må fortsatt være basis for ansettelser K.lærere må være de som legger premissene. Autonomi og tillit. Langsiktighet og forankring i strukturer når det budsjetteres K.læreren trenger etter- og videreutdanning som Kunnskapsløftet har gitt vanlige lærere Støtte til mer systematisk utprøving, forskningstilnærming til sin metodikk, hjelp til publisering av erfaringer

27 Til pakningsvedlegget : Garantert medisinsk og kunstnerisk virkning Dosering: Jo mer, jo bedre Kan også brukes forbyggende Anbefales alle aldre, men særskilt til barn under 18 år Oppbevaring: Anbefales tilgjengelig for barn Utløpsdato: fins ikke Kan utmerket kjøre bil etter å ha anvendt det kunstneriske preparatet

28

29 filosof Kjell Johannessen: Påstandskunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap

30 STRINDA VG. SKOLE: Musikal/teaterensemble som programfag SPELTRADISJONEN ( lokalhistorie, manusarbeid, musikk, teater, dans, lys/lyd,koreografi Klassekor/Skolekor Drama som metode i alle fag Utstillinger/konserter Hvordan bruke kunstneriske verktøy i arbeidet mot læringsmål? Produktbasert opplæring Hvilke profesjonelle aktører kan være samarbeidspartnere?

31 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: * Kulturell kompetanse * Å kunne uttrykke seg kunstnerisk * Å kunne uttrykke seg muntlig * Å kunne lese * Å kunne uttrykke seg skriftlig * Å kunne regne * Å kunne bruke digitale verktøy

32 Susan Hallam: The power of music: Its impact on the intellectual, social and personal development of children and young people. INTERNATIONAL JOURNAL of Music Education 2010, 28:269 Frances H. Rauscher: Can Music Instruction Affect Children`s Cognitive Development? Clearinghouse on Elementary and Early Childhood Education.

33 Elliot W. Eisner: Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? NSEAD, 1998

34 Elliot W. Eisner: Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? NSEAD, 1998 Lindstrøm/Borg/Johansson/Lindberg: Kommunikation och lârande i slôjdpraktiker. Forskningsprogram till Vetenskapsrådet, Utbildningsvetenskapliga kommittèn mol%c3%a4r.htm

35 Erfaringen er som stillheten. Uttaler du deg om den, er den ikke lengre. Å si noe om å erfare musikk er å forene to uforenlige størrelser. Ja, det er virkelig som å danse om arkitektur (Andersson 2006)

36

37 ESTETISK KUNNSKAP = SANSEBASERT KUNNSKAP = EN ERFARINGSFORM

38 KUNST i OPPLÆRINGEN kan være MIDDEL, verktøy for språk, matte, historie, samf.kunnskap. Produkter eller Prosesser MÅL, langsiktig opplæring i kunstfaglige teknikker, materialer, former, håndverk, lære å spille/synge/danse. Utvikle talent