Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: Etter møtet med Fylkesmannen Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Gruppeleder for flertallsgrupperinga, Irene Sørensen (kun til formannskapet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 28/10 Delegert sak DS 32/10 Søknad om skjenkebevilling 2010/620 DS 33/10 Søknad om ambulerende skjenkebevilling 2010/1186 DS 34/10 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen Havfiske & Tursenter DS 35/10 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen Karnes IL DS 36/10 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngsalpan Skuterforening 2010/ / /1576 DS 37/10 Tilskudd fra kommunalt næringsfond X 2010/345 DS 38/10 Søknad om økonomisk støtte 2010/781 DS 39/10 DS 40/10 DS 41/10 DS 42/10 DS 43/10 DS 44/10 DS 45/10 DS 46/10 DS 47/10 Støtte til bokutgivelse om rekefiskets og rekeindustriens historie i Nord-Troms Søknad om tilskudd til kjøp av steinplukker - Jan- Tore Aronsen og May-Kjellaug Pettersen Søknad om tilskudd til brønnboring for vann til driftsbygning - May Kjellaug Pettersen Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Lyngdalshytta AL Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Kyrre Bakkelund Svar angående søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Sigurd Pedersen Svar på søknad om dispensasjon for kjøring med snøscooter til turboleiren og Jægervasshytta Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Ernst Lund. Svar angående søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Anne Bakkelund 2009/ / / / / / / / /75 DS 48/10 Søknad om scooterdispensasjon 2010/75 DS 49/10 DS 50/10 DS 51/10 DS 52/10 Svar på ny søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Troms Turlag Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Lyngen Menighet Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Svein-Erik Hansen Svar på søknad om dispensasjon - Lyngen Røde Kors Hjelpekorps 2010/ / / /75 Side 3

4 DS 53/10 DS 54/10 DS 55/10 DS 56/10 DS 57/10 DS 58/10 Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Ronald Isaksen Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - transport av ved og trekking av skiløype - Furuflaten IL Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - trekking av skispor til Lyngsdalen - Furuflaten IL Svar på søknad om dispensasjon til frakt av ved til egen hytte Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Steinar Jegervatn 74/63 - Søknad om tillatelse til tiltak - Bjørnar Jensen DS 59/10 101/38 og 44 - Søknad om tillatelse til tiltak - William Hansen 2010/ / / / / / /990 DS 60/10 Ferdigattest 2009/3702 DS 61/10 Ferdigmelding og kontrollerklæringer 2009/8916 DS 62/10 110/86 - Ferdigmelding 2009/8741 DS 63/10 82/31 - Ferdigmelding - Viro Tre AS 2010/582 PS 29/10 Samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste 2010/145 PS 30/10 PS 31/10 Søknad om tilskudd til investering fra Odd Steinar Høyvik Transport AS Veilys til Lyngen Havfiske, Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken X 2010/ /10250 PS 32/10 Klage på avslag 2009/4918 PS 33/10 PS 34/10 PS 35/10 Klage på avvising av søknad om dispensasjon for fradeling av "Kristofferstua" Høring-Forslag om endring i Forskrift om nydyrking. Forskrift for SMIL og NMSK midler for Nord- Troms regionen / / /1964 Side 4

5 PS 28/10 Delegert sak Side 5

6 Lyngen kommune Rådmannen U.L Trollvasstind Tindevangen 9064 SVENSBY Att. Leif Jarle Bårdsen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 32/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 U Svar på søknad om skjenkebevilling Saksopplysninger: Ul Trollvasstind søker om skjenkebevilling for en enkelt anledning (åpent arrangement) i forbindelse med premiere for Trollrevyen 20. mars 2010 og ekstra forestilling 31. mars Etter revyforestillingen er det påfølgende fest med varm mat/dans. Vurderinger: I henhold til alkohollovens 1-6, 2. ledd kan slik bevilling innvilges for en enkelt bestemt anledning. I Edruskapspolitisk plan har Lyngen kommune vedtatt at slike arrangement må kunne profileres mot kultur eller næringsliv for å få innvilget skjenkebevilling. Da dette er et kulturelt arrangement, innvilges søknaden i år som tidligere år. Vedtak: Ul Trollvasstind v/bevillingsansvarlig Jan Øyvind Berg, f , innvilges i hht. Alkohollovens 1-6, 2. ledd, skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Premiere for Trollrevyen 2010 Ekstra forestilling tidspunkt: Lørdag 20. mars 2010 fra kl til kl Onsdag 31. mars 2010 fra kl til kl sted: Tindevangen. For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 6

7 Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Eva Marianne Holm sekretær Direkte innvalg: Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av bevilling og regler for skjenking Kopi til: Alkontroll AS Postboks TROMSØ Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 7 Side 2 av 2

8 Lyngen kommune Rådmannen Jægervatnet IL Tomasjordveien TOMASJORD Att. Berit Jegervatn Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 39/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling Saksopplysninger: Jægervatn idrettslag v/berit Jegervatn søker om ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) når de skal arrangere afterskiparty for deltagere med følge lørdag den i forbindelse med turrennet Vasarløpet. Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Jægervatn idrettslag arrangerer for deltagere med følge, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Jægervatn idrettslag v/bevillingsansvarlig Berit Jegervatn, f , innvilges i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Afterskiparty etter Vasarløpet for deltagere med følge tidspunkt: Lørdag kl kl sted: Jægervatn grendehus. Det er en forutsetning at arrangementet holdes lukket for allmennheten. For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 8

9 Med hilsen Eva Marianne Holm sekretær Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av bevilling og regler for skjenking av alkohol Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Alkontroll AS Postboks TROMSØ Side 2 av 2 Side 9

10 Lyngen kommune Rådmannen Lyngen Havfiske & Tursenter 9068 NORD-LENANGEN Att. Miriam Johansen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 38/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen Havfiske & Tursenter Saksopplysninger: Lyngen Havfiske & Tursenter v/miriam Johansen søker om ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 2 og 3 (øl, vin og brennevin) da de skal ha et lukket arrangement med matservering for en gruppe som avholder kurs-/aktivitet på rorbuanlegget mandag den Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Lyngen havfiske og tursenter arrangerer for en kurs- og aktivitetsgruppe på rorbuanlegget, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Lyngen havfiske og tursenter v/bevillingsansvarlig Miriam Johansen, f ,78, innvilges i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 (rusbrus, øl, vin og brennevin) ved arrangementet: Lukket arrangement med matservering for kurs-/aktivitetsgruppe tidspunkt: Mandag kl kl sted: Rorbuanlegget sine kurs/konferanselokaler på brygga Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten og har forutgående påmelding. For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 10

11 Med hilsen Eva Marianne Holm sekretær Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av bevilling og regler for skjenking Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Alkontroll AS Postboks TROMSØ Side 2 av 2 Side 11

12 Lyngen kommune Rådmannen Lyngen/Karnes il v/hanne Christine Karlsen 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 61/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen Karnes IL Saksopplysninger: Lyngen/Karnes IL søker om ambulerende skjenkebevilling for lukket fest med trubadur for medlemmer og bygdefolk lørdag 3. april 2010 fra kl til kl Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Lyngen/Karnes idrettslag arrangerer for medlemmer og bygdefolk, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Lyngen/Karnes il v/bevillingsansvarlig Hanne Christine Karlsen, f , innvilges i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Lukket påmeldingsfest for medlemmer og bygdefolk tidspunkt: Lørdag kl kl sted: Geitnes klubbhus. Det er en forutsetning at arrangementet holdes lukket for allmennheten. For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 12

13 Med hilsen Eva Marianne Holm Sekretær Vedlegg 1 Regler for tildeling av bevilling og retningslinjer for skjenking av alkohol Kopi til: Alkontroll AS Postboks TROMSØ Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 2 av 2 Side 13

14 Lyngen kommune Rådmannen Lyngsalpan Scooterforening v/linda Johansen 9068 NORD-LENANGEN Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 60/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngsalpan Skuterforening Saksopplysninger: Lyngsalpan Scooterforening søker om ambulerende skjenkebevilling for øl og vin når de skal arrangere restaurantaften for sluttet lag etter trafikalt bakkeløp lørdag Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Lyngstuva Sportsklubb arrangerer for sine medlemmer og deltagere i bakkeløpet, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Lyngsalpan Scooterforening v/bevillingsansvarlig Linda Johansen, f , gis i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Restaurantaften for sluttet lag etter trafikalt bakkeløp tidspunkt: Lørdag 3. april 2010 fra kl kl sted: Lyngstuva Sportsklubb sitt klubbhus. Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten. For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 14

15 Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Eva Marianne Holm sekretær Vedlegg 1 Regler for tildeling av bevilling og retningslinjer for skjenking av alkohol Kopi til: Alkontroll Postboks TROMSØ Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 15 Side 2 av 2

16 Lyngen kommune Rådmannen Midnight Sun Mountain Guides Skagesundveien TROMSØ Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 40/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ / Søknad om økonomisk støtte Saksopplysninger: High Camp Lyngen arrangeres for 6. gang i 2010, april. Midnight Sun Mountain Guides arrangerer High camp Lyngen i samarbeid med Norges største friluftsmagasin Fri Flyt. Vurderinger: Arrangementer er blitt et svært populært treff for toppturentusiaster fra hele landet og som virkelig har satt Lyngsalpene på kartet blant ski- og brettentusiaster. Å ha dette faste arrangementet i Lyngen bidrar positivt når det gjelder å markedsføre Lyngen som reiselivsmål. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende vedtak: Søknaden imøtekommes med kr ,-. Beløpet utbetales til kto Lykke til med årets arrangement! Klageadgang Vedtaket kan påklages til Lyngen formannskap. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Bjørg Skogvang konsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 16

17 Lyngen kommune Rådmannen Nord-Troms Museum Bjørklysvingen SØRKJOSEN Att. Nina Einevoll Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 42/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / Støtte til bokutgivelse om rekefiskets og rekeindustriens historie i Nord-Troms Viser til søknad av om støtte til bokutgivelse om rekefiskets og rekeindustriens historie i Nord- Troms. Vurderinger: Bokprosjektet har et regionalt lokalhistorisk utgangspunkt som strekker seg fra en beskrivelse av det tidlige rekefisket og rekeindustrien i Nord-Lenangen og Lyngen via Skjervøy og Havnes i Nordreisa til reinfjord i Kvænangen. Bokprosjektet setter søkelys på en hittil ubeskrevet del av nord norsk fiskerihistorie der Nord-Troms som region har spilt en særskilt rolle. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende vedtak: Søknaden om støtte til bokprosjektet innvilges med kr ,-. Tilskuddet fra næringsfondet vil bli utbetalt når prosjektet er gjennomført og dokumentasjon for utgiftene er oversendt Lyngen kommune. Vi ber også om å få oppgitt kontonummer tilskuddet skal utbetales til. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Lyngen formannskap. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Bjørg Skogvang Konsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 17

18 Side 18 Side 2 av 2

19 Lyngen kommune Rådmannen May-Kjellaug Pettersen/ Jan-Tore Aronsen Jægervatnet 9064 SVENSBY Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 44/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ / Søknad om tilskudd til kjøp av steinplukker - Jan-Tore Aronsen og May- Kjellaug Pettersen Viser til søknad av ang. tilskudd til kjøp av steinplukker Sten-Peter 4m. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt, og det er fattet følgende vedtak: Søknad om tilskudd til steinplukker avslås pga. lite penger i næringsfondet. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Lyngen formannskap. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Bjørg Skogvang konsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 19

20 Lyngen kommune Rådmannen May Kjellaug Pettersen Jægervatnet 9064 SVENSBY Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 66/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 V Søknad om tilskudd til brønnboring for vann til driftsbygning - May Kjellaug Pettersen Viser til deres søknad om tilskudd til brønnboring for vann til driftsbygning av I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende vedtak: May-Kjellaug Pettersen tildeles kr ,- i tilskudd fra næringsfondet til brønnboring for vann til driftsbygning. Lyngen kommune har tidligere gitt tilsvarende beløp i tilskudd til brønnboring etter vann. Tilsagnet er gyldig fram til , deretter faller tilskuddet bort. Tilskuddet fra næringsfondet vil bli utbetalt når prosjektet er gjennomført og dokumentasjon for utgiftene er oversendt Lyngen kommune. Vi ber også om å få oppgitt kontonummeret tilskuddet skal utbetales til. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Lyngen formannskap. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Bjørg Skogvang Konsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 20

21 Side 21 Side 2 av 2

22 Lyngen kommune Rådmannen Lyngsdalshytta AL Bekkstrandveien FURUFLATEN Att. Aud Sørensen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 41/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Lyngdalshytta AL Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av utstyr og ved til felleshytte i Lyngsdalen. De søker om å få 10 turer til hytta og ønsker dispensasjon for følgende personer: Lasse Dahlhaug, Johannes Grønnvoll og Jo Steinar Westgår. Antall turer begrunnes i at hytta er under restaurering, og at dette arbeidet gjøres på dugnad. Taket er i ferd med å skiftes. Det skal også gjøres en ombygging inne i hytta, samt at annekset skal restaureres. Restaureringsarbeidet vil ta tid i og med at det gjøres på dugnad og når folk har tid til det. Det skal også kjøres opp ved og gass. Lyngsdalshytta ligger ca 1 km innenfor grensene til Lyngsalpan landskapsvernområde. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3 d) I forslag til forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde er det bestemt at det kan tillates inntil 2 dagers kjøring til dette formålet. Vurderinger: Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensene til verneområdet da hytta ligger like innenfor grensen (ca 1 km). Søkeren har påvist et reelt behov i og med at hytta skal renoveres og det er behov for transport av materialer. I forslag til forvaltningsplan for verneområdet er det foreslått at felleshytter kan få dispensasjon til 2 dagers kjøring, men i kortere byggeperioder kan antall turer/dager økes. Det ble også gitt dispensasjon til 10 turer i Grunnen til at restaureringen tar så lang tid er at det gjøres på dugnad. Det vurderes også dit hen at det ikke vil være negative konsekvenser om det gis 10 turer i stedet for 2 dager. Hytta ligger også innenfor en Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 22

23 av innfallsportene til verneområdet. Det bes likevel om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til at området er vernet som landskapsvernområde og at motorferdselen reduseres til et minimum. Kjøring til foreningshytter omfattes ikke av Nasjonal forskrift 5 c. Det må i tilfelle gis en dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6, særlig behov. Bestemmelsene etter denne paragrafen er streng og følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: o Søkeren må påvise et særlig behov o Behovet må ikke knytte seg til turkjøring o Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte og o Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Bruk av snøscooter til frakt av utstyr til hytta anses som å være et reelt behov som ikke knytter seg til turkjøring. Lyngen kommune kjenner ikke til forhold som tilsier at det ikke skal kunne gis en dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet og det er fattet følgende Vedtak: Det gis i medhold av 3, pkt 5.3 d, Verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde, og 6, Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, dispensasjon til Lyngsdalshytta AL V/ Aud Sørensen til å frakte utstyr til hytta. Dispensasjonen gjelder for inntil10 turer i perioden for o Jo Steinar Westgår o Lasse Dalhaug o Johannes Grønnvoll Dato Tur Dato må påføres med penn før turen tar til ellers er ikke dispensasjonen gyldig. Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen finner sted. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Side 23 Side 2 av 2

24 Med hilsen Hans Karlsen Ordfører Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Lyngdalshytta AL Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Direktoratet for Naturforvaltning Pb TRONDHEIM Side 3 av 3 Side 24

25 Lyngen kommune Rådmannen Kyrre Bakkelund Dramsveien TROMSØ Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 46/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Kyrre Bakkelund Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av ved til egen hytte ved Stortind på Jægervatnet. Det vises også til telefonsamtale der søknaden utvides til også å gjelde transport av utstyr til hytta. Søknaden gjelder for Kyrre Bakkelund (ZR 5134) i tidsrommet Hytta ligger like innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde. Vurderinger: Lyngsalpan landskapsvernomåde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3 d). I forslag til forvaltningsplan for Lyngsalpan er det lagt opp til at eiere av hytter kan få dispensasjon til inntil 5 turer til hytta. Det kan også tillates inntil 2 dagers kjøring med ved. Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensene til verneområdet da hytta ligger like innenfor grensen. Det bes likevel om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til at området er vernet som landskapsvernområde og at motorferdselen reduseres til et minimum. Det kan gis dispensasjon etter nasjonal forskrift 5c da hytta ligger mer enn 2,5 km fra brøytet veg. Det vurderes dit hen at den motoriserte ferdselen i liten grad berører verneområdet eller er i Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 25

26 strid med verneformålet, og derfor kan innvilges. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugàissàid suodjemeahcci 3, pkt 5.3.d og Nasjonal forskrift 5 c dispensasjon til frakt av utstyr etter inntegnet trase fra parkering ved Jægervatnet til egen hytte ved Stortind. Dispensasjonen gjelder for inntil 5 turer i perioden Tur Dato Det gis også dispensasjon til 2 dagers kjøring med ved inn til hytta i samme tidsperiode. Dag Dato 1 2 Dato må påtegnes med penn innen turen tar til for at dispensasjonen skal være gyldig. Grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Søknaden innvilges. Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Dispensasjonen gjelder bare på is og snødekt mark Snøskuter skal som hovedregel være påmontert slede. Vi må minne om at det etter verneforskriften er ønskelig at motorferdselen i landskapsvernområdet begrenses til et minimum Kjøretøyet kan ikke brukes til annen kjøring ved opphold på hytte. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82- Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Oddrun Skjemstad Rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Kyrre Bakkelund 2 Kart Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 26 Side 2 av 2

27 Lyngen kommune Rådmannen Sigurd Pedersen Kittistien KVALØYSLETTA Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 34/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar angående søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Sigurd Pedersen Saksopplysninger: Det vises til søknad om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av ved av Det søkes om dispensasjon til frakt av ved etter inntegnet trase mellom Snøscooterløypa og egen eiendom 111/18. Søknaden gjelder i tidsrommet Vurderinger: Transport av ved utover det som er direkte hjemlet i forskriftens 3 anses som en kurant dispensasjonsgrunn. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Nasjonal forskrift 5 e dispensasjon til frakt av ved etter inntegnet trase mellom snøscooterløypa og eiendom 111/18. Dispensasjonen gjelder for Sigurd Pedersen i tidsrommet Grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøring kan finne sted. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 27

28 Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Sigurd Pedersen Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 2 av 2 Side 28

29 Lyngen kommune Rådmannen Troms Turlag Postboks TROMSØ Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 43/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon for kjøring med snøscooter til turboleiren og Jægervasshytta Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til frakt av ny ovn til Jægervasshytta. Det søkes om at traseen kan gå via Turboleiren da det også skal monteres en ovn i lavvoen der. Det søkes om dispensasjon til en tur i tidsrommet dags dato til Vurderinger: Jægervasshytta ligger helt i grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde. Lyngsalpan landskapsvernomåde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3 d). Det er i forslag til forvaltningsplan foreslått at det kan gis dispensasjon til 2 dagers kjøring av utstyr og ved til felleshytter, bygdelagshytter og turlagshytter. Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensen til verneområder sa hytta ligger helt på grensen. Det bes likevel om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til av området er vernet som landskapsvernområde og at motorferdselen reduseres til et minimum. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 29

30 Kjøring til turlagshytta omfattes ikke av Nasjonal forskrift 5 c. Det må i tilfelle gis en dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6, særlig behov. Bestemmelsene etter denne paragrafen er streng og følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: o Søkeren må påvise et særlig behov o Behovet må ikke knytte seg til turkjøring o Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte og o Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Bruk av snøscooter til frakt av ovn til hytta anses som å være et reelt behov som ikke knytter seg til turkjøring. Lyngen kommune kjenner ikke til forhold som tilsier at det ikke skal kunne gis en dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde og Nasjonal forskrift 6 dispensasjon til å frakte ovn til Jægervasshytta via Turboleiren. Dispensasjonen gjelder for en tur med kjøretøy som har registreringsnummer: ZC 4249 i tidsrommet dags dato til Dato for kjøring: Dato skal påføres med penn innen kjøringen tar til ellers er ikke dispensasjonen gyldig. Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Det må ikke forekomme annen kjøring ved opphold på hytta. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Side 30 Side 2 av 2

31 Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Hans Karlsen Ordfører Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon for kjøring med snøscooter til turboleiren og Jægervasshytta Kopi til: Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 31 Side 3 av 3

32 Lyngen kommune Rådmannen Ernst Lund 9068 NORD-LENANGEN Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 45/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Ernst Lund. Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon etter Nasjonal forskrift 5b, kjøring for funksjonshemmet. Ernst Lund ønsker å kjøre med sønnen, Eivind Lund, for å gi han stimulans og avveksling. Legeerklæring er fremlagt i 2002, og er fortsatt gjeldende. Det er ønskelig å kjøre fra Lund via Russelv og opp Russelvdalen og fra Lenangsøyra til Jægervatn, jfr. vedlagt kart. Vurderinger: Funksjonshemmede er en gruppe som står i særstilling med tanke på behov for transport. Det er i dette tilfellet hensiktsmessig og gi en flerårig dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende vedtak: Vedtak: Det gis i medhold av Nasjonal forskrift 5b, dispensasjon til kjøring med funksjonshemmet. Dispensasjonen gjelder for inntil seks (6) dager pr år på de angitte strekninger, jmfr vedlagt kart. Dispensasjonen gjelder i 4 år, t.o.m. sesongen Siste mulige dag for kjøring i sesongen er 4. mai. Det oppfordres til å benytte eksisterende snøscooterløyper i Lenangen og på Svensby dersom det er ønskelig med mer kjøring Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 32

33 Tur Dato tur dato tur dato tur dato Dato må påføres med penn innen turen tar til ellers er ikke dispensasjonen gyldig. Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark. Dispensasjonen gjelder ikke innenfor grensene til Lyngsalpan landskapsvernområde. NB. Grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Ernst Lund m.fl. Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 33 Side 2 av 2

34 Lyngen kommune Rådmannen Anne Bakkelund Furuhaugen TVERLANDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 35/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar angående søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Anne Bakkelund Saksopplysninger: Det vises til søknad av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av utstyr til egen hytte til egen hytte ved Stortind, Jægervatnet i Lyngen kommune. Søknaden gjelder etter inntegnet trase over isen, evt på land et stykke dersom isen er usikker. Søknaden gjelder i perioden Hytta ligger like innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsverneområde. Vurderinger: Lyngsalpan landskapsvernomåde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3 d). I forslag til forvaltningsplan for Lyngsalpan er det lagt opp til at eiere av hytter kan få dispensasjon til inntil 5 turer til hytta. Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensene til verneområdet da hytta ligger like innenfor grensen. Det bes likevel om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til at området er vernet som landskapsvernområde og at motorferdselen reduseres til et minimum. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 34

35 Det kan gis dispensasjon etter nasjonal forskrift 5c da hytta ligger mer enn 2,5 km fra brøytet veg. Det vurderes dit hen at den motoriserte ferdselen i liten grad berører verneområdet eller er i strid med verneformålet, og derfor kan innvilges. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci 3, pkt 5.3 d og Nasjonal forskrift 5 c dispensasjon til frakt av utstyr etter inntegnet trase fra Jægervatnet til egen hytte ved Stortind. Dispensasjonen gjelder for inntil 5 turer i perioden Tur Dato Dato må påtegnes med penn innen turen tar til for at dispensasjonen skal være gyldig. Grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Søknaden innvilges. Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Dispensasjonen gjelder bare på is og snødekt mark Snøskuter skal som hovedregel være påmontert slede. Vi må minne om at det etter verneforskriften er ønskelig at motorferdselen i landskapsvernområdet begrenses til et minimum Kjøretøyet kan ikke brukes til annen kjøring ved opphold på hytte. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82- Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Anne Bakkelund Kopi til: Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta TRONDHEIM Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 35 Side 2 av 2

36 Lyngen kommune Rådmannen Ytre Lyngen elgvald v/oddmund Iversen 9064 SVENSBY Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 36/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om scooterdispensasjon Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter for elgtelling i området til Ytre Lyngen storvald. De har i sin driftsplan at de skal foreta telling av elg den siste helga av mars. På grunn av hensyn til påskeutfart utsettes telling til første helga etter påske. Det søkes derfor om dispensasjon for lørdag og søndag Vurderinger: Det finnes ingen direkte hjemmel til dette formålet i Motorferdselloven, men dette kan vurderes som et særlig behov og kan dispenseres etter nasjonal forskrift 6. Bestemmelser etter 6 er imidlertid streng og følgende bestemmelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte og Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere ferdselen til et minimum. Elgtellingen vil kunne karakteriseres som et særlig behov som har et akseptert nytteformål. Det er ikke turkjøring. Noe av kjøringen kan foretas på eksisterende snøscooterløyper i områdene. Det er et mål å redusere motorferdselen i utmarka til et minimum. Telling må derfor i størst mulig grad gjøres med bruk av ski og ved bruk av eksisterende snøscooterløyper. Tellingen bør foregå varsomt og kjøring utenfor scooterløypene bør fortrinnsvis skje etter skogsveger i området. Deler av jaktområdet er vernet som landskapsvernområde og det er ikke noen direkte hjemmel til å dispensere til bruk av snøscooter til dette formålet. Det er ønskelig å holde motorferdselen til et Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 36

37 minimum innenfor verneområdet. Det vurderes derfor slik at det ikke gis dispensasjon til å kjøre innenfor grensene til landskapsvernområde. Området på Forholta kan best dekkes under tellingen ved at en kjører inn skogsveg på vestsiden av Jægervatnet og bruker kikkert over til andre siden. En vil da se spor og evt. dyr som befinner seg på østsiden av vatnet. Scooterløypene i Nord- Lenangen kan benyttes til telling i det området. Det er også et naturreservat i området, Stormyra naturreservat. Det må ikke kjøres innenfor grensene til dette naturreservatet. Vinteren er flaskehals for viltet og dyrene må ikke stresses og forstyrres unødig. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Nasjonal forskrift 6 dispensasjon til bruk av snøscooter til elgtelling i Ytre Lyngen Storvald. Dispensasjonen gjelder for lørdag og søndag Kjøringen må foregå så skånsomt som mulig og fortrinnsvis foregå etter eksisterende skogsveger. Viltet må ikke uroes unødig. Det må ikke kjøres innenfor grensene til Lyngsalpan landskapsvernområde eller Stormyra naturreservat. Dispensasjonen gjelder for: Tor Eriksen, Egil Ås, Geir Kåre Eliassen, Odd-Einar Eriksen, Steinar Jægervatn, Johann-Almar Heggelund, Guttorm Thomassen og Oddmund Iversen. Søknaden innvilges Grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen tar til. Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Hans Karlsen Ordfører Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om scooterdispensasjon Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 2 av 2 Side 37

38 Lyngen kommune Rådmannen Troms Turlag Postboks TROMSØ Att. Jon Morten Hansen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 55/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på ny søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Troms Turlag Saksopplysninger: Det vises til e-post av der det søkes om å få utvidet dispensasjon av med en tur. Troms turlag søkte om, og fikk innvilget, en tur for frakt av nyinnkjøpt ovn til Jægervasshytta. Denne turen er nå foretatt, og noe av utstyret til ovnen passet ikke. Det søkes derfor om en ny tur for å få fraktet og montert dette. Vurderinger: Jægervasshytta ligger helt i grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde. Lyngsalpan landskapsvernomåde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3 d). Det er i forslag til forvaltningsplan foreslått at det kan gis dispensasjon til 2 dagers kjøring av utstyr og ved til felleshytter, bygdelagshytter og turlagshytter. Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensen til verneområder sa hytta ligger helt på grensen. Det bes likevel om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til av området er vernet som landskapsvernområde og at motorferdselen reduseres til et minimum. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 38

39 Kjøring til turlagshytta omfattes ikke av Nasjonal forskrift 5 c. Det må i tilfelle gis en dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6, særlig behov. Bestemmelsene etter denne paragrafen er streng og følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: o Søkeren må påvise et særlig behov o Behovet må ikke knytte seg til turkjøring o Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte og o Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Bruk av snøscooter til frakt av ovn til hytta anses som å være et reelt behov som ikke knytter seg til turkjøring. Alle søknader om motorferdsel i utmark skal vurderes opp mot Naturmangfoldlovens 8-12, jfr. Naturmangfoldloven 7. Lyngen kommune kjenner ikke til at det er forhold som tilsier at det ikke kan tillates en tur med snøscooter for å frakte utstyr til Jægervasshytta. Det vil ikke bli noen stor belastning eller miljøforringelse på økosystemet av å gi en slik dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde og Nasjonal forskrift 6 dispensasjon til å frakte ovn til Jægervasshytta via Turboleiren. Dispensasjonen gjelder for en tur med kjøretøy som har registreringsnummer: ZC 4249 i tidsrommet dags dato til Dato for kjøring: Dato skal påføres med penn innen kjøringen tar til ellers er ikke dispensasjonen gyldig. Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Det må ikke forekomme annen kjøring ved opphold på hytta. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Side 2 av 2 Side 39

40 Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen HansKarlsen Ordfører Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Ny søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Troms Turlag001H.pdf Kopi til: Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 40 Side 3 av 3

41 Lyngen kommune Rådmannen Lyngen Menighet Parkveien LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 56/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Lyngen Menighet Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter i forbindelse med gudstjeneste på Lyngsdalshytta fredag Søknaden gjelder frakt av folk og utstyr opp til hytta. Lyngsdalshytta ligger like innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde. Vurderinger: Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr 3, pkt 5.1. Arrangementer som dette er ikke omtalt i verneforskriften, eller i forslag til forvaltningsplan. Naturmangfoldloven 48 åpner imidlertid for at det kan gis en dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlig samfunnsinteresse gjør det nødvendig. Det er to vilkår for å kunne gi en dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge to må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig og 2. tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 41

42 I dette tilfellet vil en dispensasjon være en forbigående forstyrrelse som ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig, og det vil ikke stride mot vernevedtakets formål. Lyngsdalen er foreslått som en av innfallsportene, og det er lettere å få gi dispensasjon i en innfallsport eller en brukssone enn i vernesonen. Det vil i dette tilfellet også være nødvendig med en dispensasjon fra Lov om Motorferdsel. Etter Nasjonal forskrift 6 kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorisert transport når det foreligger særlige grunner. Bestemmelsen etter denne paragraf er streng. For å kunne dispensere etter denne bestemmelsen må følgende betingelser være oppfylt: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Majoriteten av deltakere på gudstjenesten skal komme seg opp til hytta på ski, men det vil kunne være gamle og bevegelseshemmede som ønsker å kunne komme seg ut i terrenget, og kunne delta på gudstjeneste på Lyngsdalshytta. Slik kjøring kan ikke sies å være turkjøring som ikke kan tillates. Dette er et begrenset arrangement der de fleste skal komme seg opp på egen hånd, men de som ikke greier det skal få et tilbud til å komme seg til Lyngsdalshytta og få delta på gudstjenesten. Etter en samlet vurdering gjøres følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Naturmangfoldloven 48 (erstatter 4, verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde) og Nasjonal forskrift 6 dispensasjon til Lyngen menighet til å benytte 3 snøscootere til frakt av utstyr og bevegelseshemmede til gudstjeneste på Lyngsdalshytta fredag Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Navn på førere: Scooter 1: Scooter 2: Scooter 3: Navn på førere må føres inn i skjemaet innen kjøringen kan finne sted. Hver fører må ha kopi av dispensasjon på seg. Det bes om at skredfare vurderes før en tar seg inn i området. Med hilsen Hans Karlsen Ordfører Oddrun Skjemstad rådgiver Side 2 av 2 Side 42

43 Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Lyngen Menighet Kopi til: Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 3 av 3 Side 43

44 Lyngen kommune Rådmannen Svein Erik Hansen Rederiveien TROMSØ Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 57/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Svein- Erik Hansen Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av utstyr til egen hytte på Arnenga. Det søkes også om dispensasjon til å frakte ved fra egen eiendom til bilveg, ved som skal fraktes til egen bolig i Tromsø. Det søkes også om dispensasjon til frakt av to små barn til hytta, barnebarn på 1,5 år og 3 mnd. Vurderinger: Vedkjøring anses som en kurant dispensasjonsgrunn og det er mer hensiktsmessig å benytte snøscooter enn bruk av barmarkskjøretøy. Det finnes ingen direkte hjemmel etter nasjonal forskrift å innvilge dispensasjon til å frakte utstyr til hytta da den ligger nærmere enn 2,5 km fra brøytet veg, jfr. 5c. Utstyr kan imidlertid tas med samtidig som en frakter ved. Det er ingen hjemmel for å dispensere til frakt av personer til hytta. Det anses at også de kan sitte på når en skal frakte ved. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Nasjonal forskrift 5 e dispensasjon til frakt av ved fra Arnenga til vegen ved Futnes. Det anses som at utstyr til hytte og personer med babyer kan tas med til Arnenga når en skal hente ved. Dispensasjonen gjelder for Svein Erik Hansen i perioden Søknaden innvilges delvis Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 44

45 Klageadgang Vedtaket kan påklages til [Klikk her og skriv klageinstans]. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Svein-Erik Hansen Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 45 Side 2 av 2

46 Lyngen kommune Rådmannen Lyngen Røde Kors Hjelpekorps Kvalvik 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 53/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon - Lyngen Røde Kors Hjelpekorps Saksopplysninger: Det vises til e-post av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter i øvelsessammenheng i Lyngsalpan landskapsvernområde. Søknaden gjelder for Lyngen Røde Kors Hjelpekorps i helgene i følgende uketall: 12 17, , jfr. vedlagt søknad. Det søkes om å ha beredskapsløyper i påsken i de mest brukte dalførene slik at det går fort å komme seg i terrenget dersom det skulle være nødvendig, jfr. gul avmerking på kartet: Det søkes også om å ha beredskap i forbindelse med High Camp i Lyngen, samt øvelser. Vurderinger: Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Øvelses- og beredskap for Røde kors og lignende er ikke direkte omtalt i verneforskriften. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 46

47 Naturmangfoldloven 48 åpner imidlertid for at det kan gis en dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlig samfunnsinteresse gjør det nødvendig. Det er to vilkår for å kunne gi en dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge to må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis: 1. tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig og 2. tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. I dette tilfellet vil en dispensasjon være en forbigående forstyrrelse som ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig og det vil ikke stride mot vernevedtakets formål. I utgangspunktet skal det være slik at all øvingsvirksomhet og forberedende redningstjeneste skal foregå utenfor verneområder, jfr. brev av til Fylkesmennene fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er ikke mulig å trene utenfor verneområdet i dette tilfellet, verneområdet dekker hele fjellmassivet. I og med at ferdselen i verneområdet har økt såpass som den har i de siste årene, er det viktig at vi har et godt trent redningsapparat dersom ulykken skulle være ute. Det er også veldig viktig at redningsmannskapene er kjent i området slik at ikke også de utsetter seg for fare. Ved å ha en beredskapsløype vil kanskje redningsmannskapene komme seg så raskt ut i terrenget at liv kan reddes for eksempel dersom noen blir tatt av skred. Det er i forslag til forvaltningsplan lagt opp til at søknader om øvelseskjøring og beredskapsløyper skal foregå etter en plan godkjent av politiet, og skal sendes via politimesteren. Saksbehandler i Lyngen kommune har i telefonsamtale med Lyngen lensmannskontor avklart de ikke har anmerkning til søknaden, og stiller seg positiv til at dispensasjon gis i dette tilfellet da det er viktig at mannskap får øvet i området. Dette tilfellet anses derfor å være særlig tilfelle som ikke strider mot formålet med vernet. Det vil i dette tilfellet også være nødvendig med en dispensasjon fra Lov om Motorferdsel. Etter Motorferdsellovens 6 kan kommunen gi tillatelse til bruk av luftfartøy når det foreligger særlige grunner. For å kunne dispensere etter denne bestemmelsen må følgende betingelser være oppfylt: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Betingelsene for å kunne gi en dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. Søker har påvist et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte. Det dreier seg om å ha sikkerhet for de mange som beveger seg i våre fjellområder. Alle søknader om motorferdsel i utmark skal vurderes opp mot Naturmangfoldlovens 8-12, jfr. Naturmangfoldloven 7. Det vil ikke bli varige spor i terrenget. Det vurderes dit hen at dispensasjon ikke vil føre til miljøforringelse av økosystemet i området, Etter en samlet vurdering gjøres følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48 (erstatter verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde 4) dispensasjon til Lyngen Røde Kors Hjelpekorps (LRKH) til å opprette Side 47 Side 2 av 2

48 beredskapsløyper og ha øvelser i henhold til plan, jfr. vedlagt søknad. Det gis også en dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. Dispensasjonen gjelder for scootergruppen til LRKH etter plan i søknad. Dispensasjonen gjelder i henhold til LRHK sin plan i perioden Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark. Det gjøres oppmerksom på at grunneier har rett til å nekte motorferdsel på sin eiendom, jfr. Motorferdselloven 10. Grunneier tillatelse må innhentes. Det bes om at Lyngen kommune får en rapport på kjøring i verneområdet etter sesongslutt. Dette for statistikk på motorferdsel i verneområdet. Med hilsen Hans Karlsen Oddrun Skjemstad Ordfører rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon - Lyngen Røde Kors Hjelpekorps Kopi med vedlegg til: Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 48 Side 3 av 3

49 Lyngen kommune Rådmannen Ronald Isaksen Uranusveien TOMASJORD Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 33/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Ronald Isaksen Saksopplysninger: Det vises til søknad om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av utstyr til egen hytte. Kjøringen skal foregå etter inntegnet trase fra eiendom 118/5 til egen hytte på 118/74. Vurderinger: Etter Nasjonal forskrift 5 c kan det gis dispensasjon til hytteeier for transport av bagasje mellom bilveg og hytte der hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, og det ikke er mulighet for leiekjøring. Traseen det søkes om er ca 2,8 km. Det er ikke mulig å benytte leiekjøring i dette området. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis i medhold av Nasjonal forskrift 5c dispensasjon til Ronald Isaksen til å benytte snøscooter til transport av utstyr til egen hytte. Dispensasjonen gjelder for inntil 5 turer i perioden 9/ Tur Dato Dato må påtegnes med penn før turen tar til ellers er ikke dispensasjonen gyldig Kjelke må være påmontert. Søknaden innvilges. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 49

50 For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Ronald Isaksen Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 50 Side 2 av 2

51 Lyngen kommune Rådmannen Furuflaten IL 9062 FURUFLATEN Att. Johannes Grønvoll Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 48/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - transport av ved og trekking av skiløype - Furuflaten IL Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til trekking av skispor fra Furuflaten til felleshytte (Rullebu) ved Lomvatnet i Storfjord kommune. Søknaden gjelder i perioden Skisporet skal gå etter inntegnet trase fra Furuflaten. Det søkes også om en tur til frakt av ved. Saksbehandler i Lyngen kommune snakket med leder for utviklingsavdelingen, John Egil Ottosen, i Storfjord kommune. Saksbehandler i Lyngen kommune fikk delegert myndighet til å foreta saksbehandling for Storfjord kommune i dette tilfellet. Trekking av skisporet vil bli foretatt i Lyngsalpan landskapsvernområde. Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vurderinger: Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til oppkjøring av skiløyper med beltekjøretøy på vinterføre i regi av idrettslag, j.fr. 3, pkt 5.3 g. I forslag til Forvaltningsplan er det lagt opptil at trekking av skispor til de åpne hyttene i verneområdet anses som en kurant sak. Det samme gjelder skispor i innfallsportene. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 51

52 Trekking av skispor for allmennheten er direkte hjemlet i Nasjonal forskrift 3 e når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Lyngen og Storfjord kommuner ser på søknaden som en melding i forhold til Lov om motorferdsel. Det kan gis en dispensasjon til frakt av ved etter Verneforskriften 3, pkt 5.3 d og etter Nasjonal forskrift 5 e. I forslag til forvaltningsplane er det lagt opp til at det kan gis dispensasjon til 2 dagers kjøring til transport av ved og utstyr til felleshytter. Alle søknader om motorferdsel i utmark skal vurderes opp mot Naturmangfoldlovens 8-12, jfr. Naturmangfoldloven 7. Lyngen kommune kjenner ikke til at det er forhold som tilsier at det ikke kan tillates å trekke skispor i dette området. Det vil ikke bli noen stor belastning eller miljøforringelse på økosystemet av å gi en slik dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel Verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde 3, pkt 5.3 g dispensasjon til Furuflaten IL å trekke skispor etter inntegnet trase fra Furuflaten i Lyngen kommune til felleshytte (Rullebu) ved Lomvatnet i Storfjord kommune. Det gis også en dags dispensasjon til frakt av ved opp til hytta: Dag dato 1 Dato må påtegnes med penn for at dispensasjonen skal være gyldig. Dispensasjonen gjelder for Furuflaten idrettslag og kjøretøy med registreringsnummer ZC 2228 i perioden Vedtaket vil ikke føre til stor belastning eller miljøforringelse på økosystemet i området, jfr. Naturmangfoldlovens 8 til 12. Søknaden innvilges. Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan ta til. Løypetråkker må være påmontert scooter. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Side 52 Side 2 av 2

53 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - transport av ved og trekking av skiløype - Furuflaten IL Kopi til: Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Direktoratet for naturforvaltning pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Storfjord kommune Hatteng 9046 OTEREN Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 53 Side 3 av 3

54 Lyngen kommune Rådmannen Furuflaten IL 9062 FURUFLATEN Att. Johannes Grønvoll Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 49/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - trekking av skispor til Lyngsdalen - Furuflaten IL Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til trekking av skispor for allmennheten til Minneplata, Dalbotn i Lyngsdalen i Lyngen kommune. Søknaden gjelder for Furuflaten IL og snøscooter med registreringsnummer ZC 2228 i perioden Skisporet vil gå inn i Lyngsalpan landskapsvernområde. Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet medvernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vurderinger: Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til oppkjøring av skiløyper med beltekjøretøy på vinterføre i regi av idrettslag, j.fr. 3, pkt 5.3 g. I forslag til Forvaltningsplan er det lagt opp til at trekking av skispor til de åpne hyttene i verneområdet anses som en kurant sak. Det samme gjelder skispor i innfallsportene. Lyngsdalen er foreslått som en av innfallsportene. Trekking av skispor for allmennheten er direkte hjemlet i Nasjonal forskrift 3 e når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Lyngen kommune ser på søknaden som en melding i forhold til Lov om motorferdsel. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 54

55 Alle søknader om motorferdsel i utmark skal vurderes opp mot Naturmangfoldlovens 8-12, jfr. Naturmangfoldloven 7. Lyngen kommune kjenner ikke til at det er forhold som tilsier at det ikke kan tillates å trekke skispor i dette området. Det vil ikke bli noen stor belastning eller miljøforringelse på økosystemet av å gi en slik dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis i medhold av verneforskrift for Lyngsalpan landskapsvernområde dispensasjon til Furuflaten idrettslag og snøscooter med registreringsnummer: ZE 2228 til å trekke skispor for allmennheten fra Furuflaten til Dalbotn i Lyngsdalen. Dispensasjon gjelder fra Vedtaket vil ikke føre til stor belastning eller miljøforringelse på økosystemet i området, jfr. Naturmangfoldlovens 8 til 12. Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan ta til. Løypetråkker må være påmontert scooter. For alle dispensasjoner gjelder følgende: Fører skal ha med og framvise på forlangende: original dispensasjon med kartfestet rute, dette brev med oversikt over kjøring, grunneiers tillatelse, førerkort og vognkort. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag av 10. juni 1977 nr Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Er det noe du ønsker nærmere informasjon om, kan du gjerne ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - trekking av skispor til Lyngsdalen - Furuflaten IL Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 55 Side 2 av 2

56 Lyngen kommune Rådmannen Linda Wilhelmsen Gausdalsvegen TROMSØ Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 58/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon til frakt av ved til egen hytte Saksopplysninger: Det vises til e-post av , samt telefonsamtale der det søkes om dispensasjon til frakt av ved fra vegen i Lattervika til egen hytte ca 1 km fra veien. Vedfraktingen skal foregå etter vegtraseen som brukes sommerstid. Vurderinger: Transport av ved utover det som er hjemlet i Nasjonal forskrift anses som en kurant dispensasjonsgrunn. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis med hjemmel i Nasjonal forskrift 5e dispesasjon til bruk av snøscooter til frakt av ved fra veg til egen hytte ca 1 km fra Lattervika. Dispensasjonen gjelder for inntil 3 turer i perioden Tur: Dato: Dato må være påført med penn før kjøringen tar til for at dispensasjonen skal være gyldig Søknaden innvilges Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 56

57 Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon for frakt av ved Kopi til: Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 2 av 2 Side 57

58 Lyngen kommune Rådmannen Steinar Jegervatn Tomasjordveien TOMASJORD Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 59/10 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ /2010 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Steinar Jegervatn Saksopplysninger: Det vises til søknad av der det søkes om dispensasjon etter Nasjonal forskrift 5c, transport av utstyr til egen hytte og 5e, transport av ved. Hytta ligger i Forholtbukt og kjøringen skal foregå fra Kobbenes. Hytta ligger like innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde og det vil også kreves en dispensasjon fra verneforskriften til Lyngsalpan landskapsverneområde. Vedkjøringen skal foregå fra Jægervatnet og på vestsiden av vannet og vil ikke berøre landskapsverneområdet. Søknaden gjelder for Steinar Jægervatn og kjøretøy med registreringsnummer ZC 4411 fra nå og ut sesongen Vurderinger: Lyngsalpan landskapsvernomåde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon og formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel er forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3 d). I forslag til forvaltningsplan for Lyngsalpan er det lagt opp til at eiere av hytter kan få dispensasjon til 5 turer til hytta. Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensene til verneområdet da hytta ligger like Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 58

59 innenfor grensen. Det bes likevel om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til at området er vernet som landskapsvernområde og at motorferdselen reduseres til et minimum. Det kan gis dispensasjon etter nasjonal forskrift 5c da hytta ligger mer enn 2,5 km fra brøytet veg. En kan i medhold av nasjonal forskrift 5e gi en dispensasjon til å kjøre ved. Alle søknader om motorferdsel i utmark skal vurderes opp mot Naturmangfoldlovens 8-12, jfr. Naturmangfoldloven 7. Lyngen kommune kjenner ikke til at det er forhold som tilsier at det ikke kan tillates en tur med snøscooter for å frakte utstyr til hytta på Forholt. Det vil ikke bli noen stor belastning eller miljøforringelse på økosystemet av å gi en slik dispensasjon. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende Vedtak: Det gis i medhold av Verneforskrift for Lyngsalpan 3, pkt 5.3 d og Nasjonal forskrift 5c dispensasjon til å frakte utstyr etter inntegnet trase til egen hytte i perioden , jfr. kart. Dispensasjonen gjelder for Steinar Jægervatn. Tur Dato Dato må påføres med penn innen turen tar til ellers er ikke dispensasjon gyldig. Kjøringen må foregå etter inntegnet trase og det må ikke forekomme annen kjøring ved opphold på hytta. Det gis også en dispensasjon etter nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Dispensasjonen gjelder etter inntegnet trase fra Jægervatnet til skogsteigen på vestsiden av vatnet, jfr. kart. Søknaden innvilges For begge dispensasjoner må grunneiers tillatelse innhentes innen kjøringen tar til og snøscooter skal ha slede påmontert. Dispensasjonen gjelder bare på snødekt mark. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Steinar Jegervatn 2 Kart Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Direktoratet for naturforvaltning Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Side 59 Side 2 av 2

60 Lyngen kommune Rådmannen Lundvoll Maskinstasjon AS 9060 LYNGSEIDET Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ / / /63 - Søknad om tillatelse til tiltak - Bjørnar Jensen TILLATELSE I ETT TRINN BYGGETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av NN kommunestyre i sak 00/2457. Saksnr: Behandlet i: 47/10 Delegert utvalg formannskap Byggested: Ørnes Gnr/Bnr: 74/63 Tiltakshaver: Bjørnar Jensen Adresse:, Ansvarlig søker: Lundvoll Maskinstasjon Adresse:, Tiltakets art: neddykket molo Bruksareal: m² VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmei i plan- og bygningsloven (pbl) 93 og 95 godkjennes søknad om tillatelse i ett trinn mottatt Lyngen kommune for oppføring/anlegging av neddykket molo i sammenheng med etableringa av småbåthamn. Neddykket molo skal erstatte flytemolo. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsrett og kontrollerklæringer. Godkjenning av foretak foransvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 98, jfr. 98a, gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 60

61 Foretak Godkjenningsområde Lundvoll Maskinstasjon AS UTF/KUT <fylling av molo> tiltaksklasse < 1> Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i pbl 93b og 98 jfr. godkjenningsforskriften (GOF) 16, gis lokal godkjenning av foretak og ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Foretak Godkjenningsområde Lundvoll Maskinstasjon AS SØK tiltaksklasse < 1> Fritak fra nabovarsling: Etablering av småbåthamna er varslet Tiltaket: Neddykket molo Plassering i horisontalplanet: Som vist på kart Kontrollform: Godkjennes som omsøkt Ansvar: Godkjennes som omsøkt SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Etablering av småbåthamn med flyte molo er godkjent Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. Sikkerhet i bruk: Det vises til bestemmelsene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven kap. VII, kap. VIII og kap. X om personlig og materiell sikkerhet, miljø og helse, og brukbarhet. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent kart for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Side 61 Side 2 av 2

62 Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at slutt kontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf 33 og 34 i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Ved endringer i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at rammetillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf plan- og bygningsloven 96 første ledd. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2010/1104. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Kopi til: Bjørnar Jensen Elvebbakken 9060 LYNGSEIDET Side 62 Side 3 av 3

63 Lyngen kommune Rådmannen Ing Arnt Larsen Industrivegen FURUFLATEN Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ / /38 og /38 og 44 - Søknad om tillatelse til tiltak - William Hansen TILLATELSE I ETT TRINN BYGGETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av Lyngen kommunestyre i sak 00/2457. Saksnr: Behandlet i: 50/10 Delegert utvalg formannskap Byggested: Koppangen Gnr/Bnr: 101/38-44 Tiltakshaver: William Hansen Adresse:, Ansvarlig søker: Ing Arnt Larsen Adresse:, Tiltakets art: Fritidsbolig Bruksareal: m² VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmei i plan- og bygningsloven (pbl) 93 og 95 godkjennes søknad om tillatelse i ett trinn mottatt Lyngen kommune for oppføring av fritidsbolig. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger stemplet NN kommune Dato2, situasjonskart stemplet NN kommune Dato3 og godkjente søknader om ansvarsrett og kontrollerklæringer. Godkjenning av foretak foransvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 98, jfr. 98a, gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 63

64 Foretak Godkjenningsområde Lundvoll Maskinstasjon AS SØK tiltaksklasse < > PRO/KPR <beskriv ansvarsområdet nøye> tiltaksklasse < > UTF/KUT <beskriv ansvarsområdet nøye> tiltaksklasse < > Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i pbl 93b og 98 jfr. godkjenningsforskriften (GOF) 16, gis lokal godkjenning av foretak og ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Foretak Godkjenningsområde Ing Arnt Larsen SØK tiltaksklasse < 1> PRO/KPR <fritidsbolig>tiltaksklasse <1 > UTF/KUT <fritidsbolig> tiltaksklasse <1 > Lyngen Rør PRO/KPR <V/A> tiltaksklasse < 1> UTF/KUT <V/A> tiltaksklasse < 1> Godkjenning av personlig ansvarsrett/selvbygger: Med hjemmel i GOF 17 gis personlig ansvarsrett etter pkt. 1 til: <navn på personen) for følgende godkjenningsområder og fag, alt. personlig ansvarsrett som selvbygger til <navn på person> for følgende godkjenningsområder og fag. Kontrollform: Godkjennes som omsøkt Ansvar: Godkjennes som omsøkt SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Tidligere godkjent til formålet Dispensasjoner: Gitt Nabovarsling: Utført Atkomst/avkjørsel: Tidligere godkjent Vannforsyning og avløp: Som omsøkt Side 64 Side 2 av 2

65 Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. Sikkerhet i bruk: Det vises til bestemmelsene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven kap. VII, kap. VIII og kap. X om personlig og materiell sikkerhet, miljø og helse, og brukbarhet. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent kart for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at slutt kontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf 33 og 34 i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Ved endringer i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at rammetillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf plan- og bygningsloven 96 første ledd. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2010/990. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Kopi til: William Hansen Malmvegen KROKELVDALEN Side 65 Side 3 av 3

66 Lyngen kommune Rådmannen Signar Sigvaldsen Storsteinnes 9064 SVENSBY Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / / FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl 99 nr. 1 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av Lyngen kommunestyre i sak 00/2457. Saksnr: Behandlet i: 51/10 Delegert utvalg formannskap Byggested: Svensby Gnr/Bnr: 123/40 Tiltakshaver: Anita Johannsesen Adresse:, Ansvarlig søker: Signar Sigvaldsen Adresse:, Tiltakets art: Fritidsbolig Bruksareal: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 99 gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert fra ansvarlig søker registrert i Lyngen kommune. I den innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 33 og 34. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2009/3702. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 66

67 Lyngen kommune Rådmannen Torgeir Bakkehaug 9060 Lyngseidet Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / / FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl 99 nr. 1 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av Lyngen kommunestyre i sak 00/2457. Saksnr: Behandlet i: 54/10 Delegert utvalg formannskap Byggested: Furuflaten Gnr/Bnr: 67/58 Tiltakshaver: Eli K Dalhaug Adresse:, Ansvarlig søker: B.m. Torgeir Bakkehaug Adresse:, Tiltakets art: Bolig Bruksareal: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 99 gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert < > fra ansvarlig søker registrert i Lyngen kommune. I den innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 33 og 34. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2009/8916. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Kopi til: Eli K. Dalhaug 9062 FURUFLATEN Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 67

68 Lyngen kommune Rådmannen Norvegg AS Lenangsstraumen 9068 NORD-LENANGEN Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / / FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl 99 nr. 1 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av Lyngen kommunestyre i sak 00/2457. Saksnr: Behandlet i: 52/10 Delegert utvalg formannskap Byggested: Nord-Lenangen Gnr/Bnr: 110/86 Tiltakshaver: Ronny Myreng Adresse:, Ansvarlig søker: Norvegg AS Adresse:, Tiltakets art: garasje Bruksareal: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 99 gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert fra ansvarlig søker registrert i Lyngen kommune. I den innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 33 og 34. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2009/8741. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 68

69 Lyngen kommune Rådmannen Viro Tre As 9060 LYNGSEIDET Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2010/ / / /31 - Ferdigmelding - Viro Tre AS FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl 99 nr. 1 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av Lyngen kommunestyre i sak 00/2457 Saksnr: Behandlet i: 37/10 Delegert utvalg formannskap Byggested: Karnes Gnr/Bnr: 82/31 Tiltakshaver: Hulda Larsen Adresse:, Ansvarlig søker: Viro Tre Adresse:, Tiltakets art: Bruksareal: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 99 gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert < dato> fra ansvarlig søker. I den innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 33 og 34. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2010/582. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 69

70 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/145-3 Arkiv: B20 Saksbehandler: Hans Petter Myrland Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/10 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste for Balsfjord, Storfjord og Lyngen 2 Vedtekter for interkommunal PP-tjeneste for Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommuner Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune viderefører dagens samarbeid med Storfjord og Lyngen kommuner når Troms Fylkeskommune går ut av samarbeidet Samarbeidet reguleres av vedlagte samarbeidsavtale. 2. Lyngen kommunestyre godkjenner vedtektene for Interkommunal PP-tjeneste for Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommuner. Saksopplysninger Troms Fylkeskommune har sagt opp dagens samarbeidsavtale om den eksisterende interkommunale PP kontoret som er lokalisert til Balsfjord. Før Balsfjord var klar til en drøftelse om videreføringa av ordningen ble det tatt kontakt med Tromsø kommune om et mulig samarbeid. Tromsø kommune ga i desember 2009 beskjed om at det på nåværende tidspunkt ikke var aktuelt å inngå et slikt samarbeid. Dermed gjenstår de tre kommunene Balsfjord, Lyngen og Storfjord som mulige deltakere i en framtidig interkommunal ordning. Det har derfor vært gjennomført drøftinger både i styret for PP-tjenesten og på rådmannsnivå i de tre kommunene. Side 70

71 Vurdering Drøftingene mellom de tre kommunene har hatt to hovedområder. Det første gjaldt organisasjonsform. Her har vi vurdert både en videreføring av dagens samarbeid med interkommunalt styre i henhold til kommuneloven 27c og en administrativ vertskommunemodell etter kommuneloven 28b. Det siste vil innebære at kommunestyrene i de to samarbeidskommunene delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen og forutsetter derfor enighet. Rådmannen i Lyngen kommune har meddelt at Lyngen ikke ønsker denne modellen og det var derfor ikke mulig å gå videre på dette. Deres begrunnelse er at de fortsatt ønsker den direkte innflytelsen som deltakelse i styret innebærer. Rådmennene i Storfjord og Balsfjord ser fordelene med en slik forenklingen som en administrativ vertskommune utgjør og som da evt. vil bli en egen enhet i Balsfjord kommune noe som vil kunne gi PPT bedre tilgang til støttefunksjoner innenfor personal og økonomi. Det andre hovedområdet gjaldt kostnadsfordeling. I dag fordeles dette etter antall førskolebarn og grunnskoleelever i de tre kommunene. Det er også vurdert en modell der kostnadene fordeles etter antall aktive saker den enkelte kommune har i PPT. Rådmannens vurdering er at det vil gjøre kostnadene for uforutsigbar slik at det anbefales at dagens kostnadsnøkkel videreføres. Side 71

72 SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE FOR BALSFJORD, STORFJORD OG LYNGEN KOMMUNER 1 Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommuner er etablert som et interkommunalt PP-kontor i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 27. De samarbeidende kommunene er: B alsfj ord kommune Storfjord kommune Lyngen kommune Balsfjord konmmne er vertskommune for PP-tjenesten med kontorsted Nordkjosbotn Tjenesten målsetting og organisasjon skal være i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer, reglement og støtte opp under kommunenes mål og satsingsområder for opplæringen på det spesialpedagogiske området. Egne vedtekter for PP-styret er fastsatt i samsvar med kommunelovens Styret er sammensatt av de respektive kommunenes administrasjonssjef eller den som utpekes i hans/hennes sted. Ansatte har en representant i styret. Styret velger selv leder og nestleder for 2 år av gangen. 3 Den interkommunale PP-tjenesten for Balsfjord, Storfjord og Lyngen skal dekke aldersgruppen 0-16 år og voksne som har rettigheter etter Opplæringslovens Kap.4. 4 Den enkelte kommune fastlegger sitt tilskudd til PP-tjenesten innen oktober forut for budsjettåret. Laveste forholdsmessige tilskudd styrer på denne måten totalbudsjettet for PPtjenesten. Utgiftene ved kontorets virksomhet fordeles mellom kommunene og fylkeskommunen etter en fordelingsnøkkel som avhenger av hvor mange barn som hver enkelt samarbeidspartner har ansvaret for. Fordelingen av utgiftene mellom kommunene skjer på grunnlag av barnetall i aldersgruppene 4 6 år og elevtall i grunnskolen pr 01.oktober. Reiser til kontoret av foreldre, barn eller andre holdes utenom budsjettet. 5 Vertskommunen er ansvarlig for regnskapsføring og revisjon. Vertskommunen forskotterer driften av kontoret i sin helhet og deltakerkommunenes andeler av utgiftene innbetales a konto kvartalsvis. Endelig refusjonsoppgjør foretaes når endelig revidert regnskap foreligger. 6 Kommuner som ønsker å gå ut av samarbeidet må si opp avtalen skriftlig med minst ett års varsel. Ett-årsfristen regnes fra førstkommende årsskifte etter at den er meddelt styret og samarbeidskommuner. Side 72

73 VEDTEKTER FOR INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE FOR BALSFJORD, STORFJORD OG LYNGEN KOMMUNER Følgende vedtekter er fastsatt for styret for Den interkommunale PP-tjenesten i Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommuner.. 1 Styret blir sammensatt og utpekt på den måte som framgår av samarbeidsavtalens 2 2 Styret vedtar forslag til økonomiplan og budsjett for tjenestens virksomhet og vedtar detaljbudsjett innenfor de rammer kommunene fastsetter. Styret har ansvaret for PP-tjenestens drift innenfor de overnevnte rammer Styret utøver arbeidsgiveransvaret. Styret kan vedta å opprette og nedlegge stillinger i forbindelse med budsjettvedtak. Styret kan ikke ta opp lån eller forplikte kommunene økonomisk på lignende måte Styret behandler og vedtar årsmelding Styret fører tilsyn med at virksomheten ved kontoret foregår etter de retningslinjer som er trukket opp og fastsatt i samarbeidsavtale, vedtekter og vedtak. Utskrift av møtebok sendes samarbeidskommunene og revisjonen i vertskommunen. 3 Leder treffer for øvrig de avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisasjon innenfor den delegasjon som er gitt fra styret. Leder er sekretær for styret Leder utarbeider årsmelding, forslag til budsjett og forslag til virksomhetsplan. Virksomhetsplanen skal inneholde prioriterte tiltak innenfor det systemrettede området. Forslagene behandles av styret og sendes samarbeidskommunene. Styret utarbeider og vedtar delegasjonsreglement for leder. 4 Styret avholder møter etter den møteplan styret fastsetter og eller når styrets leder eller et flertall av styrets medlemmer finner det nødvendig. Side 73

74 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: T51 Saksbehandler: Bjørg Skogvang Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/10 Lyngen formannskap Veilys til Lyngen Havfiske, Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 E-post fra Innovasjon Ytre Lyngen datert Saksprotokoll sak 135/09 i Lyngen formannskap 3 E-post fra Lyngen Havfiske, Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken datert Rådmannens innstilling Tidligere innstilling til vedtak opprettholdes søknad om utbygging av veilys til Lyngen Havfiske, Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken kan ikke imøtekommes. Saksopplysninger I e-post datert søker Lyngen Havfiske, Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken om at Lyngen kommune bygger veilys ned til Lyngen Havfiskes anlegg i Nord-Lenangen. Bygges veilysene vil både Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken dra nytte av en slik utbygging. Formannskapet vedtok i sak 135/09 at saken skulle oversendes Innovasjon Ytre Lyngen for behandling. Innovasjon Ytre Lyngen fattet følgende vedtak i sak 05/10: Søknaden avslås på bakgrunn av at dette ikke oppfattes som et innovativt nyskapningsprosjekt og oversendes formannskapet for ny behandling. Styret ber om at saken realitetsbehandles i Lyngen formannskap. Side 74

75 Vurdering Selv om det foreslås en kostnadsdeling på 60 % til kommunen og 40 % på bedriftene så vil kommunens utlegg bli tett på kr ,-. Hittil har sammenlignbare eiendommer som har ønsket belysning måtte påkoste dette selv. Det er bare i sammenheng med offentlig utbygging at belysning er medtatt, for eksempel kaier og havneområder i offentlig eie. Rådmannen vil heller ikke tilrå at det brukes kommunale næringsmidler til en slik utbygging. Ut fra tidligere praksis og framtidig presidens så kan ikke rådmannen tilrå at søknaden imøtekommes. Side 75

76 Side 76

77 Side 77

78 Side 78

79 Side 79

80 Side 80

81 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 108/90 Saksbehandler: Rolf Krag Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/10 Lyngen formannskap Klage på avslag Henvisning til lovverk: Pbl Vedlegg 1 Klagen 2 Delegert vedtak av /90 - søknad om byggetillatelse - Bernt Hole Rådmannens innstilling Lyngen kommune opprettholder vedtaket av og videresender saka til Fylkesmannen for sluttbehandling. Saksopplysninger Bernt Hole søkte (før ny plandel ble satt i kraft ) om tillatelse til oppføring av fritidsbolig på 108/90 i Lyngen. Parsellen ligger i område som i arealplanen er BB4. Her skal teknisk forskrift for skred (pbl) følges. Parsellen er godkjent for boligbygging, men ligger innefor 333 års grensa for skred. Før eventuell tillatelse til fritidsbygg må dispensasjon vurderes, og forebygging mot skredfaren må være tilfredsstilt. Vurdering Det kan ikke gis dispensasjon eller tillatelse til tiltak på parsellen uten at skredforskriften er tilfredsstilt. Det foreligger ikke særlige grunner for en dispensasjonsvurdering. I klagen sier klager at han søkte om byggetillatelse også på 108/86, denne er ikke kommet til Lyngen kommune. Side 81

82 Til Fylkesmannen i Troms, Strandveien 13 postb.6105, 9291 Tromsø. Klage på vedtak på byggesøknad i forbindelse med oppføring av fritidsbolig. Viser til byggesøknad til Lyngen Kommune 23.april 2009 hvor jeg søkte om byggetillatelse på tomt 108/90 og 108/86 for oppføring av fritidsboliger. Det tenktes brukt samme plantegning på begge tomtene. Siden jeg er eier av disse tomtene og vi har tilknytning til plassen var det ideelt og kunne benytte seg av disse. Ved siste skatteligning er tomtene oppført med ligningsverdi henholdsvis Kr ,- og kr.1000,- Eiendomsskatteseddel fra Lyngen kommune viser en verditakst for eiendomsskatt på tomt 108/90 med kr ,- og for tomt 108/86 med kr ,- Dersom det er noen verdi og eie disse tomtene må det være mulig og benytte disse til fritidsbruk. Det er derfor av stor verdi for oss og kunne benytte noe av fritiden akkurat her hvor vi tidligere har hadt tilknytning i 17 år. Det er fra Lyngen kommune ikke redegjort i detab hva som er hovedgrunnene til avslagene av byggesøknadene.det henvises imidlertid til at den ene tomta 108/90 er" innafor skredfare linje 333 års-skred." Det bør ikke kunne være en god nok grunn for avslag siden en fritidsbolig hovedsakelig blir mest benyttet i en årstid hvor skredfare er utelukket. Det bor jo fastboende folk i området gjennom hele året. På grunnlag av dette søker jeg hermed om dispensasjon fra skredfaren og oppføring av fritidsbolig på tomta. Når det gjelder tomt 108/86 som ligger utafor skredfarelinje søker jeg hermed om tillatelse til oppføring av fritidsbolig. Lyngen kommune antyder at bygging på denne tomta må søkes og vurderes dispensasjon. Av hvilken grunn er ikke oppgitt. Søknad om dispensasjon til fordel for oppføring av fritidsbolig blir herved innsendt. Håper på en snarlig avgjørelse. Med hilsen Bernt Hole Adr. Rødsvingelveien 14, 9516 Alta Alta Vedlegg: en plantegning av fritidsbolig. : kopi av søknad. : kopi av vedtak. : kopi av eiendomsskatteseddel 2 stk. Kopi av dette brev til Lyngen kommune. Side 82

83 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Bernt Hole Rødsvingelveien ALTA Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 68/09 Deres ref: Vår ref Arkivkode Dato 2009/ / /90 - søknad om byggetillatelse - Bernt Hole Saksopplysninger: Innkomne søknad er et brev med anmodning om tillatelse til oppføring av hyttebygg på 108/90 og tegninger av hytte. Omsøkte ligger i byggeområde for bolig, BB 4, i vår arealplan, bestemmelsene er: Boligområde (BB) I områder merket BB6,-10,-14,-15,-16,-19,-20,- 21,-22,-23,-24 og -25, kan søknadspliktige tiltak ikke iverksettes, før området inngår i en reguleringsplan (bokstav a). I boligfeltene på Karnes B22-24 skal første området være utbygd med 70 %, før neste område tas i bruk (bokstav b). I områder hvor det ikke kreves reguleringsplan skal nybygg og tilbygg/påbygg gis en god estetisk utforming og i størst mulig grad underordne seg eksisterende byggeskikk (bokstav b). I områder hvor det ikke kreves reguleringsplan, bør lekeplasser plasseres i tilknytning eller i sammenheng med andre ubebygde og vegetasjonsbærende arealer. Det er ikke stilt krav om reguleringsplaner i områder som i stor grad er utbygd. Ved behandling av søknader i områdene BB4 skal teknisk forskrift for skred (plan- og bygningsloven) følges. Lyngen kommune har mange SEFRAK-bygninger hvor både takform og terrengtilpasning er karakteristisk. Bestemmelsene om god estetisk utforming knytter seg først og fremst til denne byggeformen. Det gjøres også oppmerksom på at tomta er innafor skredfare linje, 333 års-skred. Vurderinger: Eventuell bygging på denne tomta trenger tiltak for sikring mot skred og for fritidsbebyggelse må det eventuelt søkes på og vurderes dispensasjon. Eventuell tillatelse til bygging betinger også at ansvarsrett etter bestemmelsene i og til plan og bygningsloven dekkes tilfresstilles. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 83

84 Vedtak: Lyngen kommune viser til bestemmelser i og til plan og bygningsloven, pbl 93, 93b, 94 og saksbehandlingsforskriften. Søknaden tilfredsstiller ikke bestemmelser. Lyngen kommune gir ikke tillatelse til bygging av fritidsbolig på 108/90. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Side 84 Side 2 av 2

85 Til Lyngen Kommune, Teknisk etat. Lyngseidet. Søknad om byggetillatelse på tomt g.nr.108 br.nr.90 i Lyngen. Søker med dette om tillatelse til oppføring av hyttebygg på min tomt g.nr.108 br.nr.90 I Nord-Lenangen. Jeg ber om forslag til utførelse av avløp og septik etter gjeldende regler og krav. Legger ved plantegning av tenkte bygg. Jeg forventer at søknaden blir hurtig behandlet Med hilsen Bernt Hole Adr. Rødsvingelvden Alta Alta Side 85

86 2.73- SJV..)oV VF Kok Cde Ve6Ze.L31-utt nord L: Side 86 /

87 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 118/3 Saksbehandler: Rolf Krag Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/10 Lyngen formannskap Klage på avvising av søknad om dispensasjon for fradeling av "Kristofferstua" Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 118/3 - Ny søknad om fradeling av tomt - grunner for å berge Kristofferstua 2 Kart. 3 Kart. Rådmannens innstilling Klagen fra May-Kjellaug Pettersen på avvisning av ny behandling av søknaden om tillatelse til deling av inntil 3 da tomt til Kristofferstua inne ved Jægervatnet, avvises og sendes fylkesmannen til endelig behandling. Saksopplysninger Brevet av kaller hun ny søknad. Brevet må behandles som klage på avvising av behandling av søknad om inntil 3 da tomt til Kristofferstua, gjort som delegert vedtak Søkeren meldte innafor fristen for klage om at slik ville komme medio juni. Dette ble godkjent av kommunen pr tlf. May-Kjellaug Pettersen søkte om fradeling av 5 da rundt Kristofferstua. Denne søknaden ble avslått av Lyngen kommune, avslaget ble stadfestet av Fylkesmannen. I brev av søkte hun igjen, nå på en tomt på inntil 3 da. Vedtaket av var: Lyngen kommune viser til ovenstående og avviser søknaden/søknaden om dispensasjon fra May Kjellaug Pettersen på fradeling av tomt til Kristofferstua, 118/3, ved Jægervatnet. Side 87

88 Og ovenstående/begrunnelsen var (til vedtaket av ): Lyngen kommune kan ikke se at det er noen nye forhold/særlige grunner i dagens søknad i forhold til søknaden av 19. september 2007, bortsett fra at arealet er redusert til 3 da. Avslaget på deling og avvising av klagen på samme, som fikk endelig stadfesting av Fylkesmannen i brev av , var ikke begrunnet i arealets størrelse. Vurdering Når et kommunalt vedtak er stadfestet av Fylkesmannen trenger kommunen ikke å behandle ny søknad på samme. Men det kan klages på avvising av behandling av slik søknad. I rundskriv fra Landbruks- og matdep. Av , M-6/2003 står det: Fornyet behandling av tidligere avgjorte saker Kommunen avgjør om en søknad skal tas opp til realitetsbehandling. Søknader som tidligere er avgjort av overordnet organ kan ikke tas opp til realitetsbehandling på nytt med mindre det er kommet til nye momenter av betydning for saken eller det har gått lang tid siden saken sist ble behandlet. Som hovedregel bør en sak kunne tas opp til ny behandling dersom det har gått mer enn 10 år siden forrige behandling. Dersom kommunen finner at det ikke er grunnlag for å imøtekomme anmodningen om ny behandling av en tidligere avgjort sak, skal anmodningen avvises. Kommunens avvisningsvedtak kan påklages til fylkeslandbruksstyret på vanlig måte. Selv om søknaden av inneholder gode argumenter for dispensasjon er de fleste med ved forrige behandling av søknaden/klagen i Argumentene ansees ikke å være gode nok som særlige grunner for ny behandling av søknaden. Side 88

89 Org.nr May-Kjellaug Pettersen Jægervatnet Tlf Mob Svensby, Lyngen kommune 9060 LYNGSEIDET Att. Rolf Krag 118/3 Ny Søknad om fradeling av tomt med påstående bygning May-Kjellaug Pettersen - SÆRLIGE GRUNNER FOR Å BERGE "KRISTOFFERSTUA Særlige grunner for fradeling Vi var 7 søsken, med aldersspredning på 20 år mellom den eldste og yngste. Vår bror Knut-Anton Brynildsen var yngst, og hadde odelsrett til eiendommen kjøpte Knut-Anton gården og prisen på eiendommen ble satt veldig lavt for at han skulle være i stand til å ta nødvendige innvesteringer. Det ble diskutert om den enkelte av oss skulle få tildelt hyttetomter som en del av arveoppgjøret. Vi kom frem til at det ikke ville tjene gården og gikk bort fra det. For å ivareta vårt behov for å ha en samlingsplass utafor gården ble det utformet en bruksavtale om Kristofferstua. Vi skulle bidra med arbeidskraft mens Knut-Anton skulle ta kostnadene med renovering og vedlikehold av stua. På grunn av vårs brors økonomi, tok vi kostnadene med årlig vedlikehold av Kristofferstua. Sommeren 1991 hadde vi planlagt en stor dugnadshelg for å renovere sylla under bygningen omkom vår bror i en fragisk ulykke på Jægervatnet. I løpet av tiden som er gått har vi bare tatt nødvendig "brannslukking". Familien ønsker å berge denne delen av familiehistorien, og jeg ser ingen annen utveg, enn å få fradelt en parsell med "Kristofferstua", slik at mine søsken og jeg har sikkerhet for de kostnadene som vi påtar oss, ved å renovere "Kristofferstua ". Jeg kjøpte gården i Kulturlandskap: Fra gammelt av foregikk det utmarkslått i området rundt Jægervatnet. Foret ble lagret i høyløer, og i løpet av vinteren når isen var sikker ble det fraktet med hest og slede til bygda. I dag er det kun denne bygningen og tuftene fra det som en gang var, som forteller denne historien. På sikt ønsker vi å føre opp de bygninger som i tillegg til "Kristofferstua" er en del av familiens-, gårdens, bygdas historie. Familien ønsker å ta vare på dette for å vise etterkommerne denne delen av gårdens historie. Side 89

90 Generasjonsskifte. I løpet av de nærmeste årene vil det bli generasjonsskifte på gården. Det er et sterkt ønske fra neste eier om at arveoppgjøret blir ryddet opp før gjennomføringen av generasjonsskifte starter opp. Med bakgrunn i denne redegjørelse mener jeg at det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon for fradeling av parsell på inntil 3 da med påstående bygning. Positiv behandling imøteses. Med vennlig hilsen Den fradelte parsellen vil sammen med bygningene fortelle en viktig del av historien.. Parsellen vil ikke bli fritt omsettelig. Det tinglyses forkjøpsrett tilbake til hovedbruket. "Kritsofferstua" skal ikke endres/påbygges. Fradelingen vil ikke svekke eiendommens avkastningsevne. Området rundt "Kristofferstua" vil bli brukt til beite på samme måte som i dag. På grunn av beliggenheten egner dette seg ikke til annet bruk. ;JKj gllaeluga-pae ''' en Side 90

91 Side 91

92 Side 92

93 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: V00 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/10 Lyngen formannskap Høring- Forslag om endring i Forskrift om nydyrking. Henvisning til lovverk: Forskrift for nydyrking. Rådmannens innstilling Lyngen kommune støtter delvis forslaget om endringer i Forskrift om nydyrking. Forslaget innebærer bl.a forbud mot nydyrking av myr med areal over 2 daa og minst 30 cm tykt torvlag. Det må derimot opprettes en ny i forskriften som omhandler muligheten for å søke dispensasjon fra forbudet ut fra gitte kriterier slik som : Eiendommens muligheter til å skaffe tilleggsjord på annen måte enn nydyrking Eiendommens muligheter for dyrking av fastmark Muligheter for dyrking av myr ved omgraving, der store deler av myrlaget graves ned med blanding av mineral jord og myr. Saksopplysninger 1. Innledning I St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, er det vist til at et virksomt tiltak for å redusere framtidige utslipp av CO2 fra jordbruksjord er å stanse nydyrking av myr. I tillegg fører nedbrytingen av organisk materiale til at nitrogen frigjøres. Noe av dette vil lekke ut som lystgass. Stanses nydyrkingen, reduseres utslippet fra myrjorda fordi jorda gradvis omdannes, og til slutt blir mengden organisk stoff så lav at arealet defineres som mineraljord og tapet av organisk materiale er like stort som tilførselen. I stortingsmeldingen foreslo departementet på bakgrunn av dette at klimahensyn bl.a. skulle tas inn som en del av målsettingen med nydyrkingsforskriften på linje med biologisk mangfold, kulturminner og næringshensyn. Departementet følger nå opp dette, og sender på høring et forslag om endringer i nydyrkingsforskriften. Side 93

94 2. Nydyrking av myr og klimagassutslipp Nydyrking av myr vil alltid føre til betydelig klimagassutslipp i en periode etter at nydyrkingen er foretatt. Bioforsk har beregnet det årlige CO2-utslippet fra dyrket myr til mellom 2 og 3 tonn per dekar, noe som er mellom ganger større enn CO2-bindingen i naturlig myr. Nedbrytingen vil fortsette til hele torvlaget er brutt ned, eller til dyrkingen har opphørt og grunnvannet er hevet til opprinnelig nivå. Det konkrete utslippet på den oppdyrkede myra reduseres imidlertid over tid på grunn av naturlig omdanning av jordstrukturen etter at nydyrkingen er gjennomført. Tidligere dyrket myr som er tatt ut av produksjon kan fortsatt slippe CO2 og lystgass i lang tid etter at dyrkingen har opphørt. Den sikreste måten for å begrense utslippene er derfor å unngå nydyrking av myr. Det er spesielt viktig å unngå dyrking av dyp myr. Ett dekar myr med 2 meter tykt torvlag inneholder ca. 150 tonn karbon, og vil kunne slippe ut mer enn 500 tonn CO2 og flere hundre kilo lystgass før torvlaget er brutt ned og jorda er omdannet til mineraljord. Fra grunn myr med en halv meter torvlag og ellers samme egenskaper vil de framtidige utslippene bare være en fjerdedel. Det finnes betydelige arealer av dyrkbar myr i Norge. Av det arealet som er klassifisert som potensiell dyrkbar jord i økonomisk kartverk utgjør myr ca. 30 % eller ca 2,5 millioner dekar. KOSTRA-rapporteringen viser ikke hvorvidt tillatelsene til nydyrking etter nydyrkingsforskriften gjelder myr. Det er likevel grunn til å anta at en del av disse tillatelsene gjelder myr, jf. at det i 2008 ble gitt tillatelse til nydyrking av 100 dekar i såkalte A-områder for biologisk mangfold og 300 dekar i B-områder for biologisk mangfold. Tilsvarende tall for 2007 var 0 dekar og 1000 dekar. 3. Nydyrkingsforskriften og klimagassutslipp Med hjemmel i jordloven 11 annet ledd kan det for å unngå skade på natur- og kulturlandskap fastsettes forskrift om nydyrking. Det kan fastsettes forbod mot nydyrking, og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet. I forarbeidene til bestemmelsen er det gitt eksempler på hvilke skader forskriften tar sikte på å redusere eller unngå: Døme på dette er landskapsbiletet, lokalklima, gamle kulturmarkstyper (slåttemark, hagemark m.m.) og biotopar.. Opplistingen er ikke uttømmende. Klimaendringer, enten endringene skjer globalt, nasjonalt eller lokalt, er endringer som kan føre til store skader for biologisk mangfold. Selv om eksemplet i forarbeidene bare nevner endringer i lokalklima, omfatter bestemmelsen sett i lys av dagens kunnskap om globale klimafølger også skade i form av økt klimagassutslipp som oppstår som følge av nydyrking av myr. Departementet mener etter dette at risiko for økt klimagassutslipp omfattes av jordloven 11 annet ledd, og foreslår at dette kommer tydelig til uttrykk i forskrift om nydyrking ved at det i 1 nytt tredje punktum (formålsbestemmelsen) fastsettes at det skal tas hensyn til om den nydyrkingen saken gjelder kan ha følger for klimaet. Det foreslås at definisjonen av nydyrking i forskriften 3 endres slik at søknadsplikten i noe større grad enn i dag fanger opp areal som har gått ut av drift, og da særlig myr. Forslaget innebærer at gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unyttet i over 20 år, eller som på grunn av manglende vedlikehold av drenering har gått over til å bli myr, skal regnes som nydyrking. Side 94

95 Det foreslås videre at det ved avgjørelse av søknad om tillatelse til nydyrking skal fastsettes i 5 et nytt tredje punktum som innebærer at det skal tas særlig hensyn til om tiltaket kan medføre klimagassutslipp. Forslaget innebærer at faren for klimagassutslipp blir et av flere momenter som skal vurderes i forbindelse med slik søknad. Krav om avveining av klimamessige forhold følger også av Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene vedtatt 4. september 2009, som forutsetter at kommunen ved myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak etter annen lovgivning, skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Departementet har ovenfor under punkt 2 vist hvilke klimamessige ulemper som oppstår ved nydyrking av myr. Eiere som har behov for tilleggsjord for å styrke driften sin bør i en slik situasjon stimuleres til å foreta slikt vedlikehold, eventuelt å sikre seg tilleggsjord framfor å nydyrke myr. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i nydyrkingsforskriften innføres et forbud mot nydyrking av myr. Departementet vil i den forbindelse presisere at myr ut over rent klimamessige forhold også er en arealtype som generelt har stor betydning for biologisk mangfold. Det finnes dessuten mange kulturminner i myr. Forslaget om forbud mot nydyrking av myr vil dermed uavhengig av spørsmålet om klimagassutslipp kunne gi positiv effekt for biologisk mangfold og kulturminner. Etter departementets mening bør forbudet mot nydyrking av myr ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre klimahensyn. Fordi omdanningsperioden med høyt CO2-utslipp varierer avhengig av tykkelsen på myra, bør derfor forbudet bare gjelde for myr slik dette er definert av Norsk institutt for skog og landskap i AR5 Klassifikasjonssystem. Myr må således defineres som areal med myrvegetasjon og med minst 30 cm tjukt torvlag. Instituttet skriver om dette i AR5: Hovedregelen er at areal klassifiseres som myr, basert på en vurdering av vegetasjonen, torvlaget og de naturlige dreneringsforholdene på stedet. Disse faktorene må en se i sammenheng. En vurdering som for eksempel bare bygger på vegetasjonen eller dybde av torvlaget kan være misvisende. Generelt gjelder kravet til myr at torvlaget skal være minst 30 cm. Man kan finne areal med myrvegetasjon som har tynnere torvlag. Dette gjelder særlig i høyereliggende områder og i hellende terreng langs kysten. I slike tilfeller kan man fravike kravet til torvlag på minst 30 cm. Minsteareal for registrering av myr er 2 dekar. I lite produktive områder er minstearealet 5 dekar. Forslaget går fram av utkast til endring i nytt 6 første ledd i forskriften. Det foreslås samtidig en endring i 9 annet punktum som tydeliggjør at risikoen for økt klimagassutslipp skal vurderes for større områder uavhengig av eiendomsgrenser. Forslagene vil føre til at rundskriv M-19/97 om nydyrking vil bli omskrevet. 5. Økonomiske konsekvenser Det er vanskelig å kvantifisere kostnadene ved å stanse nydyrking av myr. Det er betydelige kostnader knyttet til nydyrking for den enkelte grunneier. Samtidig vil det også være kostnader for den enkelte grunneier ved å skaffe seg alternativt areal. I St.meld. nr. 39 ( ) er det vist til at det både vil være miljøkostnader knyttet til oppdyrking av myr og samfunnsgevinster gjennom økt norsk matproduksjon. Det er ikke Side 95

96 gjennomført en helhetlig analyse av samfunnskostnadene av tiltaket, men kostnaden antas å være lav. 6. Høringsfrist Som vedlegg 2 følger departementets forslag til endringer i nydyrkingsforskriften, og eventuelle merknader til forslaget bes sendt departementet innen 30. april Vurdering Nydyrking i Lyngen År Godkjent for nydyrking I forhold til antall gårdsbruk er det relativt mye areal som søkes nydyrket hvert år. Det er ofte de med minst areal, samt i forbindelse med utvidelse av driftsomfang. Ser vi på godkjente arealer for de siste 4 årene er det hovedsakelig skogsmark/myr som dyrkes. Vi har et ekspansivt grovforbasert landbruk, og det er stor konkurranse om dyrkaarealene i hele kommunen. Vi har 58 % leiejordsandel. Dyrkingsaktiviteten tilsier at e det er lite areal som er ledig. Utgangspunktet for forslaget om forbud mot nydyrking av myr, er å redusere framtidige utslipp av dyrka myr. Lyngen kommune ser to hensyn det er viktig å vurdere i sammenheng med eventuelt forbud mot nydyrking av myr over 30 cm torvlag. 1. Hensynet til utviklingsmuligheter i landbruket i regionen. En stor del av arealet som blir godkjent nydyrket i Lyngen kommune de siste årene består av skogsmark/myr. Vi har mange næringsutøvere som ønsker å modernisere driftsbygningene og øke driftsomfanget, tilgangen på dyrkamark er av sentral betydning. Det anses at dyrkamark i Lyngen er et knapphetsgode og et eventuelt forbud vil redusere mulighetene for grovforbaserte landbruksnæringen. Forbudet slik det er foreslått vil svekke distriktslandbruket overlevingsevne. 2. Globale og lokal miljøhensyn. Klimagassutslipp er en global utfordring som også landbruksnæringa må ta på alvor. Som nevnt foran avgir nydyrking og bruk av dyrket mark store mengde klimagass. Et forbud vil redusere klimagassutslippene fra landbruket. I denne sammenheng er det viktig at landbruksnæringa er med på å redusere global klimagassutslippene og derved forbedre det lokale miljøet. Konklusjon/tilrådning Utslipp fra dyrka myr utgjør en del av landbrukets klimagassutslipp og det bør settes i verk tiltak for å redusere klimagassutslippene. Et forbud mot nydyrking som beskrevet, vil imidlertid medføre urimelige konsekvenser for den enkelte næringsutøver og svekke distriktslandbruket. Det bør tilrettelegges for dispensasjonsmuligheter fra forskriften, etter gitte kriterier. Side 96

97 Side 97

98 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: V18 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 35/10 Lyngen formannskap Forskrift for SMIL og NMSK midler for Nord-Troms regionen Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Forskriftene har følgende formål: a. Formålet med tilskuddet til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. b. Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane, hest og annet lett utstyr for transport av virke som reduserer belastningen på naturmiljøet. Det kan også gies tilskudd til prosjekter som retter seg mot aktiviteter i skog som er innenfor forskriften. Eksempelvis aktivitetsfremmende prosjekter. Saksbehandlingsrutiner: Behandling av tilskudd under kr ,- delegeres til administrasjonen. Behandling av tilskudd over kr ,- behandles politisk. Side 98

99 Vedlegg 1 Strategiplan for SMIL og NMSK midler for Nord-Troms regionen Saksopplysninger Stortingsmelding nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå overførte en rekke oppgaver innen landbruksforvaltningen til kommunene. Blant annet fikk kommunene vedtaksmyndighet i saker som omfattes av Forskrift om spesielle miljøtiltakene i landbruket (SMIL-midler) og forskrift om nærings - og miljømidler i skogbruket (NMSKmidler). Forskriftene har følgende formål: c. Formålet med tilskuddet til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. d. Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Tilskuddene forvaltes etter Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet den 4. februar 2004 med hjemmel i 3 og 18 i Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23. (Vedlegg 1 og 2). Fylkesmannen fordeler SMIL og NMSK-midlene årlig i en samlet ramme til kommunene. Vedtak om tildeling av tilskudd etter forskriftene fattes av kommunen. Kommunene skal fastsette overordna retningslinjer for prioritering av søknader. Nord Troms kommunene skal i denne sammenheng legge forskriftene med retningslinjene til høring hos de aktuelle faglag i landbruket for å drøfte nye strategier og retningslinjer. I forbindelse med arbeidet med strategier og retningslinjer ( ) for SMIL- og NMSK midler ble det avholdt møte med de ulike faglagene. I løpet av dette møtet ble hovedlinjene for retningslinjene for fordeling av tilskuddsmidlene bestemt. Det ble da skissert at tilskuddene både innen jord- og skogbruk fortrinnsvis skulle tildeles tiltak med stort næringspotensiale og at fellestiltak der flest mulig får nytte av tilskuddene prioriteres. I og med at kommunene i Nord Troms utarbeider felles forskrift med tilhørende retningslinjer videreføres til å gjelde også den kommende strategiplanen for SMIL/NMSK midler ( ). Fellesregler for SMIL/NMSK tilskudd: 1. Prosjekt med størst miljø- og verdiskapningspotensiale prioriteres høyest. 2. Fellestiltak prioriteres foran enkelttiltak. 3. Søknadsfrist: 4. Felles saksbehandlingsregler, søknadsfrister og tilskuddsatser Side 99

100 Det er ønskelig med en rullering av hvilke tiltak som har hovedprioritet når ny tiltaksplan skal fastsettes. Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Kvænangen har vedtatt følgende prioriteringer for kommende periode. Prioriterte tiltak i jordbruket i perioden : Tiltak som sikrer kulturlandskapsverdiene, tilgjengelighet, fremmer samarbeidstiltak og tiltak som reduserer forurensing. Vurderingskriterier Tilskuddssatsene vurderes ut fra miljøeffekt, områdets kulturlandskapsverdier, om det er et fellestiltak og lokal prioritering. Det oppfordres til søkning på større sammenhengende prosjekter som har tydelig og synlig miljøeffekt. SMIL - søknader som i ettertid kan gi RMP tilskudd (regionalt miljøprogram) til årlig drift/skjøtsel prioriteres. Prioriterte tiltak i skogbruket i perioden : Tiltak som sikrer avvirkning, foryngelse, ungskogpleie og tynningstiltak. Vurderingskriterier Ved prioritering mellom ulike områder og bestand, legges i utgangspunktet skogfaglige kriterier om forventa verdiøkning av tiltaket til grunn. Prosjekter med størst næringspotensiale prioriteres. Så langt det passer, skal en også ta hensyn til om tiltaket har positiv betydning for andre interesser som friluftsliv, beite og kulturlandskap. Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Ordningen har og som formål til å fremme bruk av lokale tradisjoner og ressurser. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale strategier og målsetninger. Rådmannens vurdering: Miljøtilskudd i landbruket er et lite, men viktig bidrag for å nå målene. Målene skal først og fremst nås gjennom forvaltning av aktuelle lover og forskrifter. Strategien for bruken av midlene er følgende: En felles strategi for SMIL- og NMSK midlene i Nord-Troms region skal være med på å forenkle samarbeid og å bistå hverandre i saksbehandlingen av søknader. Det skal igjen være med på å effektivisere arbeidet og styrke resultatet. Når midlene blir tildelt kommunene skal det ut en felles annonse i lokalavis med felles søknadsfrist. Kommunene skal samarbeide aktivt med grunneiere for å få til en best mulig prioriteringsliste i hver enkelt kommune. Kommunene skal jobbe aktivt for å gjøre de ulike tilskuddsmidlene bedre kjent for eiere av landbrukseiendommer og andre aktuelle søkere. Strategien og de lokale prioriteringslister skal være lett tilgjengelig på hver enkelt kommunes hjemmeside, slik at produsenter, lag og foreninger har lett tilgang på den og ser hva som kan søkes midler til. I tillegg skal det holdes landbrukskafe våren 2010 med en gjennomgang av denne strategien. Side 100

101 Vedtaksmyndigheten uansett søknadssum skal delegeres til den aktuelle avdelingen i kommunen som saksbehandler søknadene. Dette for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen. Jordloven, skogbruksloven og tilhørende forskrifter er delegert til avdeling for utvikling i Nord-Troms region. Søknader om SMIL- og NMSK midler skal behandles i henhold til forskrifter for Nærings- og miljøtiltak i skogbruket og forskrifter for Spesielle miljøtiltak i jordbruket, samt nevnte lovverk. Vilkår for SMIL midlene Det er tre ulike grupper som har mulighet til å søke om SMIL- og NMSK midlene. Disse gruppene er: Foretak eller privatperson som driver en landbrukseiendom og er berettiget produksjonstilskudd (jordbruksforetak). Dersom søkeren ikke eier eiendommen tiltaket skal gjennomføres på, må han ha tillatelse fra eieren til å gjennomføre tiltaket. Foretak eller privatperson som eier en landbrukseiendom, men som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak. Dette gjelder lag/foreninger som gjennomfører prosjekt/tiltak i fellesskap, eksempelvis beitelag, grunneierlag, grendelag, bekkelag, historielag, velforeninger, mv. Det kan eksempelvis være aktuelt at ideelle organisasjoner søker om tilskudd til frilufts- og ferdselstiltak, eller til prosjekter/tiltak som gjelder skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold eller kulturminner. Alle som søker om tilskudd skal være registrert i Enhetsregisteret. Unntatt fra dette er eiere av landbrukseiendom som ikke har et registrert jordbruksforetak. Disse kan benytte fødselsnummer. For foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, og som søker om SMIL-midler, skal miljøplan trinn 2 foreligge. Det kan settes vilkår for innvilgning av tilskudd til det enkelte prosjekt og tiltak. Frist for gjennomføring av tiltak ved innvilget søknad blir satt av den enkelte kommune med gjennomføringsfrist opp til 3 år. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. NMSK midlene Tilskudd kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog. Grensen på 10 daa kan fravikes hvis søknaden gjelder tiltak i samarbeid mellom flere eiendommer. Kommunen kan sette vilkår for utbetaling av tilskudd til det enkelte tiltak, men vilkårene må være i samsvar med tiltakets formål. Ved fellestiltak må det foreligge en skriftlig avtale mellom Side 101

102 deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med tiltakets gjennomføring, og eventuelle vilkår som blir knyttet til senere oppfølging og vedlikehold. Frist for gjennomføring av tiltak etter 4, 6 og 7 er maksimalt 2 år, og for 5 og 8 maksimalt 3 år. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen opp til 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Virkeområde Virkeområdet for SMIL- og NMSK midlene er hovedsakelig landbrukseiendommer som kan nyttes til jord- og/eller skogbruksformål. SMIL midlene skal stimulere til tiltak som fremmer natur- og kulturminneverdiene i landbruket sitt kulturlandskap og redusere forurensning fra landbruket. Tiltaket skal være utover det en kan vente av vanlig landbruksdrift. NMSK midlene skal stimulere til økt verdiskapning i skogbruket. Samtidig skal miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen bli ivaretatt og videreutviklet. Tilskudd Til alle tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag i henhold til gjeldende forskrifter og rundskriv. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis tilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Kommunen står i følge Statens Landbruksforvaltning og forskriften for SMIL og NMSK-midler fritt til å sette lavere tilskuddsprosent for de ulike tiltakene. Grunnlaget for tilskudd er godkjent kostnadsoverslag for det planlagte tiltaket. I tilskuddsgrunnlaget kan det tas med alle kostnader med gjennomføring av tiltaket, dvs. materialkostnader, arbeidskostnader og kostnader med utarbeiding av nødvendige planer. For enkelte tiltak kan det være aktuelt å yte tilskudd for å sikre årlig skjøtsel. Eksempler på dette er skjøtsel for å ivareta biologisk mangfold, spesielt verdifulle og verneverdige kulturlandskap, eller skjøtsel for å sikre god etablering av nye plantinger av tre og busker (miljøplantinger). Tilskudd til slike årlige tiltak må gis som et engangstilsagn og utbetales årlig etter hvert som arbeidet gjennomføres. Det kan ikke gis tilsagn om tilskudd til årlige skjøtselstiltak ut over en periode på inntil tre år. Dersom skjøtselen skal videreføres utover de tre årene, må det søkes for en ny periode. SMIL-midlene kan sees i sammenheng med RMP-midlene (regionalt miljøprogram) for søkere som er berettiget produksjonstilskudd. Det skal normalt ikke gis tilskudd til maskiner eller annet løst teknisk utstyr. Behandling av SMIL- og NMSK tilskudd under kr ,- delegeres til administrasjonen. Behandling av tilskudd over kr ,- behandles politisk. Side 102

103 Tilskuddsordninger Kulturlandskapstiltak Det kan gis tilskudd til kulturlandskapstiltak som gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting ivaretar natur- og kulturminneverdier i landbrukets kulturlandskap. Forskriften omfatter bl.a. tiltak som: - Ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold. Eksempler er rydding/istandsetting av gamle beiter som er ute av bruk, restaurering/tilbakeføring av gamle slåtteenger, stell av åkerholmer og kantsoner m.m. Tilskudd kan gis med inntil 70 % av kostnadsoverslaget. - Tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne. Eksempler er opparbeidelse av sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkling av adkomst til utmark og strandsoner. Tilskudd kan gis med inntil 70 % av kostnadsoverslaget. - Ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger, gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting etter kulturminnefaglige retningslinjer. Eksempler på kulturminner er alle slags verneverdige bygninger på gårdstun og i inn og utmark, fra våningshus og driftsbygninger til naust, ulike sjåer, sommerfjøs m.m. Gravhauger, rydningsrøyser, steingjerder, gamle ferdselsveier m.m. Tilskudd kan gis med inntil 70 % av kostnadsoverslaget. - Fremmer organisert beitebruk i utmark. Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk skal medvirke til bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift i beitelagene og hindre tap av beitedyr. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. For å oppnå en effektiv og målrettet bruk av midler til dette formålet, bør tiltak i regi av beitelag prioriteres. Det er aktuelt å gi tilskudd til følgende tiltak: Sperregjerder, dvs. gjerder som hindrer beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Normalt bør det ikke gis tilskudd til reine inngjerdinger. Andre aktuelle tiltak er: ferister, bruer, tilsynshytter, sanke- og skilleanlegg, rydding/utbedring av drifteveier, kortere kjørevei fram til skilleanlegg, saltsteinautomater, transportprammer, sankefeller, og lignende. - Tun-plan. Gårdstunet er et viktig element i kulturlandskapet. Det kan gis tilskudd til (profesjonell) utarbeidelse av tun-plan for gårdsbruk. Denne skal ta for seg miljøhensyn med plassering av bygninger, veier og plassering av alle viktige funksjoner med at gårdsbruk skal være funksjonelt og estetisk flott bosted og trygg arbeidsplass. Side 103

104 Regional kulturminneforvaltning (Fylkeskommunen) kontaktes ved søknader om istandsettelse av freda og verneverdige bygninger eller skjøtsel av kulturminner. Arbeid må utføres i henhold til godkjenning/tilråding fra kulturminnemyndighet. Sametinget skal kontaktes dersom det aktuelle tiltaket berører freda samiske kulturminner. Forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Forskriften omfatter bl.a. følgende tiltak: - Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg. - Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp. - Dammer i kulturlandskapet (rense og miljøeffekt). - Miljøplantinger og økologiske rensetiltak. - Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt For å få til en mer helhetlig og samordnet innsats og for å bidra til prosesser som sikrer bredest mulig involvering og forankring i miljøarbeidet, kan det gis tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Tilskudd kan gis med inntil 100 %. Formålet med slike prosjekter er å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder for eksempel knyttet til et vassdrag eller ei grend. Grunneiere, lag og foreninger, kommuner og eventuelt andre berørte parter kan delta i nevnte prosjekter. Lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle grunneierne et prosjekt/tiltak berører, må sørge for skriftlig godkjenning fra de aktuelle grunneierne før søknaden godkjennes. Dette er viktig for å sikre at de tiltakene som kommer fram i planleggingsprosjektet, faktisk kan gjennomføres. Side 104

105 Det kan innvilges engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Normalt bør det imidlertid også i slike prosjekter forutsettes medvirkning fra andre kilder, for eksempel i form av dugnads-/egeninnsats eller delfinansiering (spleiselag) fra andre interessenter eller samarbeidsparter Skogbrukstiltak Skogbruk er ei langsiktig næring. Planting er et viktig tiltak for å sikre framtidig behov for trevirket i kommunen og i fylket for øvrig. Ungskogpleie og tynning er tiltak tidlig i omløpet som ofte har stor betydning for skogens videre utikling med større produksjon som øker det økonomiske verdigrunnlaget, fremkommelighet og utseendemessig. Tiltak i skogbruket omfatter: - Skogkultur - Skogsveier - Miljøtiltak - Drift i vanskelig terreng - Andre tiltak - Tilskudd beregnes av totalkostnad uten moms. Kapittel Tiltak sats 4. skogkultur Planting Inntil 70 % Avstandsregulering /rydding Inntil 70% Stammekvisting Inntil 70% Spesielle skjøtselstiltak Inntil 70% Skjermhogst Inntil 200 kr/daa Tynning manuelt arbeid Inntil 400 kr/daa Tynning maskin/prossesor Inntil 200 kr/daa 5 skogsveger Nybygging Inntil 70% Ombygging Inntil 70% 6 miljøtiltak Merkostnader ved skjøtselstiltak for å ivareta miljøverdier Inntil 70% Bevaring av biotoper (gjelder ved 10 års avtaler) Inntil 300 kr/daa Dekking av merkostnader ved spesielle miljøhensyn Inntil 60 kr/kbm 7 taubane, hest o a. Utdrift av skogsvirke med taubane, hest o a. Inntil 60 kr/kbm 8 andre tiltak Utviklingstiltak/prosjekter rettet mot skog Inntil 70% Side 105

106 Forskrift for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen Kvænangen, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen og Kåfjord/Gáivuona kommune Dette er strategiplanen for landbrukets nærings- og miljøarbeid i Nord-Troms kommunene. Planen er utarbeidet i samarbeid med faglagene innen jord- og skogbruk og vedtatt i Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen kommune. Strategien omfatter tiltak både innenfor jordbruk og skogbruk. Strategien gjelder for midler knyttet til: - Forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). - Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Side 106

107 Innhold BAKGRUNN NYE RETNINGSLINJER FOR HOVEDUTFORDRINGER I LANDBRUKET EIENDOMSSTRUKUREN I NORD TROMS KULTURLANDSKAP OG KULTURMINNER FRILUFTSLIV NÆRINGSVIRKSOMHET SKOGBRUK MILJØMÅL STRATEGIER VILKÅR SMIL MIDLENE NMSK MIDLENE VIRKEOMRÅDE AKTUELLE TILSKUDDSORDNINGER KULTURLANDSKAPSTILTAK FORURENSNINGSTILTAK PLANLEGGINGS- OG TILRETTELEGGINGSPROSJEKT SKOGBRUKSTILTAK TILSKUDD VEDLEGG: FORSKRIFT FOR SMIL MIDLER FORSKRIFT FOR NMSK MIDLER Side 107 2

108 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå overførte en rekke oppgaver innen landbruksforvaltningen til kommunene. Blant annet fikk kommunene vedtaksmyndighet i saker som omfattes av Forskrift om spesielle miljøtiltakene i landbruket (SMIL-midler) og forskrift om nærings - og miljømidler i skogbruket (NMSK-midler). Forskriftene har følgende formål: a. Formålet med tilskuddet til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. b. Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Tilskuddene forvaltes etter Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet den 4. februar 2004 med hjemmel i 3 og 18 i Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23. (Vedlegg 1 og 2). Fylkesmannen fordeler SMIL og NMSK-midlene årlig i en samlet ramme til kommunene. Vedtak om tildeling av tilskudd etter forskriftene fattes av kommunen. Kommunene skal fastsette overordna retningslinjer for prioritering av søknader. Nord Troms kommunene skal i denne sammenheng legge forskriftene med retningslinjene til høring hos de aktuelle faglag i landbruket for å drøfte nye strategier og retningslinjer. I forbindelse med arbeidet med strategier og retningslinjer ( ) for SMIL- og NMSK midler ble det avholdt møte med de ulike faglagene. I løpet av dette møtet ble hovedlinjene for retningslinjene for fordeling av tilskuddsmidlene bestemt. Det ble da skissert at tilskuddene både innen jord- og skogbruk fortrinnsvis skulle tildeles tiltak med stort næringspotensiale og at fellestiltak der flest mulig får nytte av tilskuddene prioriteres. I og med at kommunene i Nord Troms utarbeider felles forskrift med tilhørende retningslinjer videreføres til å gjelde også den kommende strategiplanen for SMIL/NMSK midler ( ). Ved etablering av strategier og retningslinjer for SMIL/NMSK-midler ( ) ble følgende overordna mål og strategier vedtatt: Storfjord kommune: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Det legges vekt på at tilskuddet fremmer miljøgoder for allmennheten og danner grunnlag for miljøvennlig produksjon, næringsutvikling og bruk av tradisjonsrike driftsformer, materialer og håndverk. Det legges også vekt på at tiltakene samlet kan bidra til å utvikle aktive bygder ved å fremme godt samvirke mellom landbruket og samfunnet forøvrig. Side 108 3

109 Lyngen kommune: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Ordningen har og som formål til å fremme bruk av lokale tradisjoner og ressurser. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale strategier og målsetninger. Nordreisa kommune: For spesielle miljøtiltak i jordbruket skal de økonomiske virkemidlene bidra til å motvirke gjengroing, tap av biologisk mangfold, forfall av gamle bygninger og kulturminner, arbeid for å redusere rovdyrtapene, og bedre allmennhetens muligheter til ferdsel og opplevelser i kulturlandskapet. For nærings- og miljøtiltak i skogbruket skal de økonomiske virkemidlene bidra til å stimulere til utvikling av økt kvalitetsskog, kvalitetsfremme tiltak i skogen som på lang sikt gir økt lønnsomhet, og skogsveibygging for å sikre adkomstmuligheter til drivverdige skogsområder. Kvænangen kommune: Etter tidligere endret bruk av beiteområder står kulturmarka og kulturlandskapet i enkelte områder i fare for gjengroing. Det samme gjelder stier og gamle ferdselsårer. Dette gjelder særlig i distrikter hvor gårdsbruk er nedlagt, men også i tidligere beiteområder i nærhet av gårdsbruk i drift. Å identifisere og ta vare på de viktigste kulturlandskapsverdiene er en stor utfordring. Det er også en stor utfordring å synliggjøre de verdiene kulturlandskapet har for biologisk mangfold, friluftsliv og turisme. Det er en stor utfordring å skaffe kompetent arbeidskraft til gjennomføring av tiltakene. Forutsigbarhet og kontinuitet innenfor skogbruket må økes for å skape gode nok rammevilkår for de som kan være interessert i å satse. En målrettet satsing på kompetanseheving er også viktig. Grunneierne i Kvænangen har i liten grad oppdaterte skogbruksplaner. Dette medfører at vi har for dårlig oversikt over behovet for skogkultur og mulighetene for avvirkning. Planleggingsaktiviteten må økes betraktelig. 1 Nye retningslinjer for Fellesregler for SMIL/NMSK tilskudd: 1. Prosjekt med størst miljø- og verdiskapningspotensiale prioriteres høyest. 2. Fellestiltak prioriteres foran enkelttiltak. 3. Søknadsfrist: 4. Felles saksbehandlingsregler, søknadsfrister og tilskuddsatser Det er ønskelig med en rullering av hvilke tiltak som har hovedprioritet når ny tiltaksplan skal fastsettes. Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Kvænangen har vedtatt følgende prioriteringer for kommende periode. Side 109 4

110 Prioriterte tiltak i jordbruket i perioden : Tiltak som sikrer kulturlandskapsverdiene, tilgjengelighet, fremmer samarbeidstiltak og tiltak som reduserer forurensing. Vurderingskriterier Tilskuddssatsene vurderes ut fra miljøeffekt, områdets kulturlandskapsverdier, om det er et fellestiltak og lokal prioritering. Det oppfordres til søkning på større sammenhengende prosjekter som har tydelig og synlig miljøeffekt. SMIL - søknader som i ettertid kan gi RMP tilskudd (regionalt miljøprogram) til årlig drift/skjøtsel prioriteres. Prioriterte tiltak i skogbruket i perioden : Tiltak som sikrer avvirkning, foryngelse, ungskogpleie og tynningstiltak. Vurderingskriterier Ved prioritering mellom ulike områder og bestand, legges i utgangspunktet skogfaglige kriterier om forventa verdiøkning av tiltaket til grunn. Prosjekter med størst næringspotensiale prioriteres. Så langt det passer, skal en også ta hensyn til om tiltaket har positiv betydning for andre interesser som friluftsliv, beite og kulturlandskap. 2 Hovedutfordringer i landbruket 2.1 Eiendomsstrukuren i Nord Troms Eiendomsstrukturen i Nord Troms preges mye av mange små eiendommer som går fra fjord til fjell, og som i stor grad er utformet i fiskebondens aktivitet. En stadig større andel av arealene leies i dag bort til bønder basert på muntlige eller skriftelige avtaler. Utfordringene med jordleie er å sikre forutsigbare arronderingsmessige driftsvilkår og leietid. I og med at færre aktive bønder blir igjen i bygdene så får de større og større vedlikeholdsansvar for bl.a gjerdehold og flere små enheter og høste. 2.2 Kulturlandskap og kulturminner Landbruket har ei lang historie i Nord Troms kommunene og var preget av næringskombinasjoner. Antallet aktive landbruksforetak er dessverre blitt kraftig redusert de siste tiår. En stor del av jordbruksarealene på nedlagte landbrukseiendommer leies ut til gårdsbruk i drift. Dette er med på å opprettholde drift av produktive arealer. Nedlagte bruk har også ført til en nedgang i antallet dyr på beite, noe som igjen fører til gjengroing av utmarksarealer. Gjengroingen kan føre til at arealene forringes for bruk til friluftsliv dersom de ikke kultiveres for jord- eller skogbruks formål. De landbrukseiendommer som i dag ikke er i aktiv drift representerer en viktig del av kommunenes kulturhistorie. Det finnes områder med stort biologisk mangfold i jordbrukslandskapet. Disse områdene står i fare for å gå tapt ved gjengroing av kulturlandskap og ved at tungdrevne områder ikke blir brukt i jordbruksøymed og blir mindre attraktivt for allmennheten. Kulturlandskapet er en viktig ressurs for bygdene, kulturlandskapet og er pr definisjon et landskap som er formet av menneskers aktivitet og utnyttelse opp igjennom historien. Det Side 110 5

111 forteller hvordan man har utnyttet naturressursene for å kunne overleve under ulike samfunnsforhold. Faktorer som er avgjørende for verdien av landbrukets kulturlandskap: Kulturhistorie- historiske spor av kulturminner i landskapet for ulike tidsepoker som når det sees i sammenheng forteller oss en del om hvordan landskapet ble brukt. Biologi / økologi verdien henger sammen med graden av biologisk mangfold. Næring - et verdifullt kulturlandskap kan brødfø de som driver jorda og skogen gjennom produksjon av mat og fiber og trevirke. Estetikk og landskapsopplevelse - karaktertrekk og særtrekk. Begrepet kulturlandskap omfatter således en helhet av bruksverdier, naturverdier, kulturverdier og opplevelsesverdier. Kulturlandskapet i Nord Troms ligger på den gamle strandflaten og har i de fleste tilfeller en tilknytning til havet. Som i andre kystkommunen har det vært tradisjon for å kombinere jordbruk og fiske. 2.3 Friluftsliv Skogområdene, kystområdene og til dels jordbruksområdene er viktige for friluftslivet. Hverdagsfriluftslivet stiller også krav til tilrettelegging i bolignære turområder. I mange områder ligger boligområdene omkranset av landbruksområder. Dette gjør det spesielt viktig å ta vare på de grønne korridorene som kan skape forbindelseslinjer mellom bebyggelsen og turområdene rundt. Økende befolkning på grunn av nye boligfelt og øvrig utbygging vil gi økt belastning på enkelte jordbruksområder. Hestesport og ridning er utbredt alle kommunene og er ei næring i vekst. Hest er viktig som en del av ungdomsaktiviteter og friluftsliv. Lyngshesten Lyngshesten er en av de viktigste identitetsbærerne i regionen. Lyngshest har aner tilbake til de små hestene som nordmenn brukte i tidlig middelalder og stammer sannsynligvis også fra de gamle og lettbente steppehestene. Den er en sterk og nøysom hest med gode ben og hover. Den ble satt til arbeid på gården eller ute på marka og var vant til å jobbe hardt. De senere årene har rasen vokst i popularitet over hele landet. Dagens hester har utmerkede bruksegenskaper. Hesterasen er fin som «førstegangshest» og kan brukes i alle ridegrener. 6 Side 111