Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Fredag Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Kommunestyret: Marthe Karlsen, Stasjonsbakken 10, 9060 Lyngseidet og Marte Ludvigsen, 9068 Nord-Lenangen Formannskapet: Raade Willassen, Solheim fritidsgård, 9064 Svensby Levekår: Driftsutvalget: Hanne Rodahl Johansen, Hovedveien 26, 9062 Furuflaten Ann-Hilde Teigen, Lattervik, 9064 Svensby (Ikke saker unntatt off. til noen av disse) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Gruppeleder for flertallsgrupperinga, Irene Sørensen (kun til formannskapet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 127/09 Delegert sak DS 133/09 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen/Karnes IL DS 134/09 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Rottenvik Grendelag DS 135/09 Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling for julebord DS 136/09 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngstuva Sportsklubb DS 137/09 DS 138/09 DS 139/09 DS 140/09 Svar på søknad om godtgjøring av kursavgift og opphold ved gjennomføring av studiet "kysten og gården som læringsrom" Vedtak om organisert beitebruk, Kjosen-Fastdal sauesankelag - Lyngen kommune Vedtak om organisert beitebruk, Jægervatnet og Russelv sankelag - Lyngen kommune dtak om organisert beitebruk, Lyngsalpene sauesankelag - Lyngen kommune 2009/ / / / / / / /8943 DS 141/09 Søknad om del av grunneiendom 2009/9491 DS 142/09 DS 143/09 DS 144/09 Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jørn-Tore Johansen 108/165 - Melding om tiltak - Uthus - Willy Johansen 67/98 - Melding om tiltak - Ecoteck as, midlertidig bygning PS 128/09 Reguleringsplan for Gbnr 75/5, " Langgård" - merknadsbehandling PS 129/09 PS 130/09 PS 131/09 PS 132/09 Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket-organisert beitebruk."vegetasjonskartlegging Kvalvikelva sør-furuflaten" Søknad om SMIL tilskudd til organisert beitebruk- utmarksgjerde Lattervikskjæret. Søknad om konsesjon for erverv av gnr 112 bnr 35 i Lyngen. Søknad om konsesjon ved erverv av 112/60 i Lyngen 2009/ / / / / / / /10003 PS 133/09 Antakelse av konsulent 2009/10075 Side 3

4 PS 134/09 MIT-FabLab - digitalt senter 2009/10256 PS 135/09 Veilys til Lyngen Havfiske, Johansen Maskin og Johansen Gatekjøkken 2009/10250 Side 4

5 PS 127/09 Delegert sak Side 5

6 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Lyngen/Karnes IL 9060 LYNGSEIDET Att. Dan Håvard Johnsen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 199/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen/Karnes IL Saksopplysninger: Lyngen/Karnes il søker om ambulerende skjenkebevilling når de skal arrangere julebord for Lyngen kommunes ansatte lørdag Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Lyngen/Karnes il arrangerer for Lyngen kommune sine ansatte, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Lyngen/Karnes il v/bevillingsansvarlig Dan Håvard Johnsen, f , gis i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 (rusbrus, øl, vin og brennevin) ved arrangementet: Julebord for Lyngen kommunes ansatte tidspunkt: Lørdag fra kl kl sted: Polleidet idrettshus Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten og har forutgående påmelding. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 6

7 For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Med hilsen Eva Marianne Holm sekretær Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av bevilling og regler for skjenking av alkoholholdig drikk Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 7 Side 2 av 2

8 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Rottenvik Grendelag v/ingrid Henriksen Rottenvik 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 198/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Rottenvik Grendelag Saksopplysninger: Rottenvik Grendelag søker om ambulerende skjenkebevilling når de skal arrangere julebord for bygdefolket lørdag Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Rottenvik Grendehus arrangerer for sine medlemmer, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Rottenvik Grendehus/bevillingsansvarlig Ingrid Henriksen, f , gis i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Julebord tidspunkt: Lørdag kl kl sted: Rottenvik Grendehus Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten og har forutgående påmelding. For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 8

9 Med hilsen Eva Marianne Holm Sekretær Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av bevilling og skjenking av alkohol Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 2 av 2 Side 9

10 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Lenangsøyra I.L 9064 SVENSBY Att. Svein-Tore Olsen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 200/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 U Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling for julebord Saksopplysninger: Lenangsøyra I.L søker om ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) når de skal arrangere julebord for bygdefolket den Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Lenangsøyra I.L arrangerer for bygdefolket, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Lenangsøyra I.L v/bevillingsansvarlig Svein-Tore Olsen, f , gis i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Julebord tidspunkt: Lørdag kl kl sted: Bygdetun Grendehus Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten og har forutgående påmelding. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 10

11 For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Med hilsen Eva Marianne Holm sekretær Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av bevilling og regler for skjenking av alkohol Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 11 Side 2 av 2

12 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Lyngstuva Sportsklubb 9068 NORD-LENANGEN Att. Geir Pedersen Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 202/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 U Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngstuva Sportsklubb Saksopplysninger: Lyngstuva Sportsklubb v/geir Pedersen søker om ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) når de skal arrangere julebord for bygdefolket og lokale bedrifter lørdag den Vurderinger: I hht. alkohollovens 4-5 kan Lyngen kommune innvilge ambulerende skjenkebevillinger til sluttede lag. Et sluttet lag er en avgrenset gruppe som har tilknytning til vert eller hverandre. Da dette er et arrangement som Lyngstuva Sportsklubb arrangerer for bygdefolket og lokale bedrifter, innvilges ambulerende skjenkebevilling for anledningen. Vedtak: Lyngstuva Sportsklubb v/bevillingsansvarlig Geir Pedersen, f , innvilges i hht. alkohollovens 4-5 ambulerende skjenkebevilling for alkohol i gruppe 1 og 2 (rusbrus, øl og vin) ved arrangementet: Julebord for bygdefolket og lokale bedrifter tidspunkt: Lørdag kl kl sted: Lyngstuva Sportsklubb sitt klubbhus Det forutsettes at arrangementet holdes lukket for allmennheten og har forutgående påmelding. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 12

13 For øvrig vises til vedlagte retningslinjer og alkohollovens forskrift (nr av kapittel 1 og 2) om skjenkebestemmelser. Med hilsen Eva Marianne Holm Sekretær Vedlegg 1 Regler for tildeling av bevilling og skjenking av alkohol Kopi til: Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Side 13 Side 2 av 2

14 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Gunn Marit Berglund Elvebakken 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 196/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / Svar på søknad om godtgjøring av kursavgift og opphold ved gjennomføring av studiet "Kysten og gården som læringsrom" Viser til søknad av ang. dekning av utgifter til studiet Kysten og gården som læringsrom. Du fikk tilskudd fra næringsfondet i 2007 på kr ,- og i 2008 tilsagn om ytterligere kr ,- til videreføring av arbeidet med gårdsbarnehage. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende vedtak: Da næringsfondet tidligere har tildelt kr ,- til prosjektet gårdsbarnehage avslås søknaden fra Gunn-Marit Berglund om dekning av utgifter til studiet Kysten og gården som læringsrom. Utgiftene til dette studiet kan brukes som en del av dokumentasjonen for å få utbetalt tilskuddet på kr ,- som det tidligere er gitt tilsagn om til etableringen av gårdsbarnehage. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Lyngen formannskap. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Bjørg Skogvang konsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 14

15 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Kjosen-Fastdal sauesankelag V/ Frank Valø Kjosen 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 205/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 V Vedtak om organisert beitebruk, Kjosen-Fastdal sauesankelag - Lyngen kommune Saksopplysninger: Viser til deres søknad om organisert beitebruk av , samt medlemslista for laget som vi har mottatt elektronisk. Tilskudd til organisert beitebruk kan gis til godkjente sankelag som har sau, geit og storfe på beite i utmark og tidligere kulturmark minst 8 uker i året, jfr. forskrift om tilskott til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms, 5. Formålet med tilskuddet er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark og tidligere kulturmark, samt redusere tap av dyr på beite gjennom organisert beite gjennom organisert tilskudd, sanking og andre fellestiltak i beiteområdet. Melkende kyr og geiter er ikke omfatta av denne ordninga. Vurderinger: Sankelaget beiter i hovedsak i Kjosen og fra Lyngseidet og nordover til Koppangen. De er 11 medlemmer. Noen av medlemmene er med i andre sankelag da de har delt flokken mellom beiteområdene. Totalt ble det sluppet 3320 sau og lam i beiteområdet. Tapsprosenten er på 7,41 %. Dato for gjennomsnittlig beiteslipp er og hovedsankedato er nesten 3 måneder. Tilsynsdager er oppgitt til: 20,5 Lyngen kommune har gjennomgått søknaden og har gjort følgende Vedtak: Med hjemmel i Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms innvilges søknaden i samsvar med godkjente opplysninger i søknaden og medlemslista. Søknad og medlemsliste er sendt Fylkesmannen i Troms tidligere. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 15

16 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Troms, Landbruksavd Pb TROMSØ Side 16 Side 2 av 2

17 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Jægervatn/Russelv sankelag V/ Hans H. Robertsen Jægervatn 9064 SVENSBY Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 206/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 V Vedtak om organisert beitebruk, Jægervatnet og Russelv sankelag - Lyngen kommune Saksopplysninger: Viser til deres søknad om organisert beitebruk av , samt medlemslista for laget som vi har mottatt elektronisk. Tilskudd til organisert beitebruk kan gis til godkjente sankelag som har sau, geit og storfe på beite i utmark og tidligere kulturmark minst 8 uker i året, jfr. forskrift om tilskott til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms, 5. Formålet med tilskuddet er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark og tidligere kulturmark, samt redusere tap av dyr på beite gjennom organisert beite gjennom organisert tilskudd, sanking og andre fellestiltak i beiteområdet. Melkende kyr og geiter er ikke omfatta av denne ordninga. Vurderinger: Sankelaget beiter i hovedsak fra Jægervatnet og utover halvøya til Russelv. Laget har 11 aktive medlemmer med beitedyr i området. Totalt ble det sluppet 2050 dyr på beite og laget mistet 134 dyr, tapsprosent på 6,54. Dato for gjennomsnittlig beiteslipp er og hovedsankedato er vel 3 måneder. Tilsynsdager er oppgitt til 1-2 dager pr medlem i uka med en total egeninnsats på 81 dagsverk. Lyngen kommune har gått gjennom søknaden og har gjort følgende Vedtak: Med hjemmel i Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms innvilges søknaden i samsvar med godkjente opplysninger i søknaden og medlemslista. Søknad og medlemsliste er sendt Fylkesmannen tidligere. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 17

18 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Troms, Landbruksavd. Pb TROMSØ Side 18 Side 2 av 2

19 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Lyngsalpene sauesankelag V/ Andre S. Nilsen Kvalvik 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 207/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 V Vedtak om organisert beitebruk, Lyngsalpene sauesankelag - Lyngen kommune Saksopplysninger: Viser til deres søknad om organisert beitebruk av , samt medlemsliste for laget som vi har mottatt elektronisk. Tilskudd til organisert beitebruk kan gis til godkjente sankelag som har sau, geit og storfe på beite i utmark og tidligere kulturmark minst 8 uker i året, jfr. forskrift om tilskott til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms, 5. Formålet med tilskuddet er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark og tidligere kulturmark, samt redusere tap av dyr på beite gjennom organisert beite gjennom organisert tilskudd, sanking og andre fellestiltak i beiteområdet. Melkende kyr og geiter er ikke omfatta av denne ordninga. Vurderinger: Sankelaget beiter fra Lyngseidet og sørover, inkludert brukere fra Storfjord kommune. Laget består av 22 aktive medlemmer. Noen av medlemmene er med i andre sankelag da de har dyr på beite i flere beiteområder. Totalt ble det sluppet 4667 sau og lam i beiteområdet med et tap på 350 dyr, tapsprosent på 7,50. Dato for gjennomsnittlig beiteslipp er og hovedsankedato er vel 3 måneder. Tilsynsdager er oppgitt til 17. Lyngen kommune har gått gjennom søknaden og har gjort følgende Vedtak: Med hjemmel i Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms innvilges søknaden i samsvar med godkjente opplysninger i søknaden og medlemslista. Søknad og medlemsliste er sendt Fylkesmannen i Troms tidligere. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 19

20 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Troms, Landbruksavd Pb TROMSØ Side 20 Side 2 av 2

21 Lyngen kommune Administrasjonssjefen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 204/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2009/ / / Søknad om del av grunneiendom Saksopplysninger: Wiggo Slettland søker om deling av parsell med påstående våningshus på gnr 72 bnr 5 i Lyngen. Erverver er Asbjørn Slettland. Omsøkt parsell ligger i LNF- område. Vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 93 og jordloven 12 innvilges Wiggo Slettland delingstillatelse for 1,5 dekar med påstående våningshus. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Even Kristiansen jordbrukssjef Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 21

22 Vedlegg 1 72/5 - Søknad om deling av grunneiendom - Wiggo A. Slettland Kopi til: Edmund Skog Side 2 av 2 Side 22

23 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Jørn-Tore Johansen Lenangsøyra 9064 SVENSBY Delegert vedtak Delegert utvalg formannskap - nr. 203/09 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2009 K Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jørn-Tore Johansen Saksopplysninger: Det vises til brev av der det søkes om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av ved og utstyr til egen hytte ved Stortind/Vassbotn ved Jægervatnet. Søknaden gjelder for Jørn Tore Johansen etter inntegnet trase fra Vangen (118/27) til hytta i perioden 1/ / Vurderinger: Hytta ligger mer enn 2,5 km fra brøytet veg, og det er derfor hjemmel til å dispensere til formålet. Hytta ligger like innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde. Motorisert ferdsel er generelt forbudt i Lyngsalpan landskapsvernområde, jfr. 3, pkt 5.1. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til snøscootertransport av materialer, til hytter, klopper mv. og til brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Kjøretraseene skal tegnes inn på eget kart (jfr. Forskriftens 3, pkt 5.3, d.). Søknaden omfatter lite motorferdsel innenfor grensene til verneområdet da hytta ligger like innenfor grensen. Forvaltningsmyndighetene for verneområdet har i forslag til forvaltningsplan for verneområdet lagt rammene for dispensasjon til omsøkte formål. Det bes om at det ved aktivitet og ferdsel tas hensyn til at området er vernet som landskapsvernområde, og at motorferdselen holdes til et minimum. I medhold av gitte fullmakter i kommunens arbeids- og delegeringsreglement er saken behandlet administrativt og det er fattet følgende: Vedtak: Det gis med hjemmel i Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid Suodjemeahcci 3, pkt 5.3 d, samt Nasjonal Forskrift 5 c og e, dispensasjon til frakt av utstyr og ved til hytte ved Stortind/Vassbotn ved Jægervatnet. Dispensasjonen gjelder for inntil 5 turer Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 23

24 til frakt av utstyr og 1 dags kjøring av ved i tidsrommet 1 / / Vedlagte kjørebok må fylles ut før kjøringen tar til, og sendes Lyngen kommune etter endt snøscootersesong. Slede må være påmontert og grunneiers tillatelse må innhentes innen kjøringen kan finne sted. Med hilsen Oddrun Skjemstad rådgiver Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jørn-Tore Johansen 2 Kart 3 Kjørebok scootersesongen 2009/2010 Kopi til: Storfjord kommune Hatteng 9046 OTEREN Lensmannen i Lyngen 9143 SKIBOTN Fylkesmannen i Troms Pb TROMSØ Tromsø kommune Rådhuset 9299 TROMSØ Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta TRONDHEIM Balsfjord kommune Rådhuset 9050 STORSTEINN ES Side 24 Side 2 av 2

25 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Willy Johansen 9068 NORD-LENANGEN Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / / /165 - Melding om tiltak - Uthus - Willy Johansen SVAR PÅ MELDING Tillatelse til arbeid etter plan- og bygningsloven 86a Saksnr: Behandlet i: 195/09 Delegert utvalg formannskap Byggested: Straumen/Russelv Gnr/Bnr: 108/165 Tiltakshaver: Willy Johansen Adresse:, Tiltakets art: Uthus Bruksareal: m² Meldingen: I medhold av plan- og bygningsloven 86 a godkjennes melding mottatt om mindre byggearbeid på eiendommenfor oppføring av uthus/vinterhage. Det vises for øvrig til meldingens vedlagte tegninger og situasjonskart. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3 og det er ikke registrert noen merknader i saken. Tiltaket: Tiltakshaver er ansvarlig for at arbeidet blir forskriftsmessig og fagmessig utført og for nødvendige sikkerhetstiltak under arbeidets utførelse. Forhold til annen myndighet og lovverk er tiltakshavers ansvar og er bygningsmyndighetene uvedkommende. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 25

26 Oppstart av arbeid: Ved oppstart av byggearbeidet må dette snarest opplyses til bygningsmyndighetene for registrering i vårt saksregister. Ferdigstillelse: Når arbeidet er ferdig, må ferdigmelding sendes til bygningsmyndighetene. Reviderte planer: Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringen meldes på nytt og endringen være godkjent før den gjennomføres. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf. plan- og bygningsloven 96 første ledd. Ved all kontakt med Byggesaksavdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2009/9726. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Kopi til: Arvid Johansen 9068 NORD-LENANGEN Side 26 Side 2 av 2

27 Lyngen kommune Administrasjonssjefen Ecotech as Hovedvn FURUFLATEN Att. Tor Petter Christensen Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ / / /98 - Melding om tiltak - Ecoteck as, midlertidig bygning SVAR PÅ MELDING Tillatelse til arbeid etter plan- og bygningsloven 86a Saksnr: Behandlet i: 197/09 Delegert utvalg formannskap Byggested: Furuflaten, kai Gnr/Bnr: 67/98 Tiltakshaver: Ecotech Adresse:, Tiltakets art: Hall Bruksareal: m² Meldingen: I medhold av plan- og bygningsloven 86 a godkjennes melding mottatt dato om midlertidig byggearbeid på eiendommen for Midlertidig hall. Det vises for øvrig til meldingens vedlagte tegninger og situasjonskart. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3 og det er ikke registrert noen merknader i saken. Tiltaket: Tiltakshaver er ansvarlig for at arbeidet blir forskriftsmessig og fagmessig utført og for nødvendige sikkerhetstiltak under arbeidets utførelse. Forhold til annen myndighet og lovverk er tiltakshavers ansvar og er bygningsmyndighetene uvedkommende. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 27

28 Oppstart av arbeid: Ved oppstart av byggearbeidet må dette snarest opplyses til bygningsmyndighetene for registrering i vårt saksregister. Ferdigstillelse: Når arbeidet er ferdig, må ferdigmelding sendes til bygningsmyndighetene. Reviderte planer: Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringen meldes på nytt og endringen være godkjent før den gjennomføres. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf. plan- og bygningsloven 96 første ledd. Ved all kontakt med Byggesaksavdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2009/9857. Med hilsen Rolf Krag avdelingsingeniør byggsak Direkte innvalg: Side 28 Side 2 av 2

29 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 128/09 Lyngen formannskap Reguleringsplan for Gbnr 75/5, " Langgård" - merknadsbehandling Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Reguleringskart 2 Reguleringsbestemmelser Rådmannens innstilling - Formannskapet imøtekommer merknaden og stanser behandlingen av reguleringsplanen. - Formannskapet vil vurdere å viderebehandle reguleringsplanen, dersom begge partene (tiltakshaver og grunneier) fremmer et forslag begge er enige om. Saksopplysninger Arvid Langgård har fremmet en privat reguleringsplan for Langgårdfjæra. Reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser er utarbeidet av Mats A. Langgård. Det foreligger ingen reguleringsbeskrivelse av området. Reguleringsområdet ligger ca. 8 km sør for Lyngseidet og har atkomst mot riksveg 868. Avstanden fra riksvegen til reguleringsområdet er ca. 600 m i østlig retning. Reguleringsområdet kan nås fra 2 retninger via en ringveg : Den nordligste delen er privateid, den sørligste er kommunal. Reguleringsområdet består dels av dyrka mark (øvre del, ca. 2,5 da) og dels av kortvokst løvtrær. I nordlig- og nedre del av området ligger et naust, godkjent i Øst for reguleringsområdet ligger et lite nes som benyttes til friluftsområde/badeplass i dag. Side 29

30 Området er regulert til formålene forretning, friluftsområde, felles avkjørsel og felles parkering. Eksisterende naust inngår i forretningsområdet. I kommuneplanens arealdel er området vist som forretning og selv om detaljreguleringen viser tilleggsformål (friluftsområde, felles avkjørsel og felles parkering), må reguleringsplanen sies å være i tråd med kommuneplanens arealdel. Det var tiltakshaver som ga innspill til nevnte arealbruk under arealplanarbeidet i Innspillet ble bygd inn i arealdelen og byggeområdet forretning er derfor klarert i forhold til landbrukshensyn. Eiendommen var på dette tidspunktet sameie og det framkom ingen merknader til arealplanen fra søsknene, sannsynligvis fordi de ikke var oppmerksomme på tenkt arealbruk. Det vil framgå av beskrivelsen at søsknene protesterte på arealbruken (nåværende forslag). En annen faktor som kompliserer saken er at eiendommen i ettertid (2007) ble overtatt av ny eier, som ikke ønsker reguleringen i nåværende form. Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Innen fristens utløp var det innkommet følgende merknader: Nr. Navn Dato 1 Fylkesmannen i Troms fylkeslandbruksstyret Nils Einar Samuelsen (ny eier av eiendommen) Herborg Langgård m.fl. (+ 5 personer) Marita Langgård m.fl. (+ 5 personer) Tormod Skogheim ( ) Ludvik Fjelltun Reindriftsforvaltningen i Troms ( ) Sametinget ( ) Statens vegvesen I videre beskrivelse gis en kort vurdering/innstilling til vedtak for hver enkel merknad. Merknadene er ikke gjengitt i sin helhet, men originalmerknadene kan fås ved henvendelse til administrasjonen i Lyngen kommune. Merknad nr. 1 Fylkesmannen i Troms ( ) Fylkeslandbruksstyret i Troms fremmer ingen innsigelser eller merknader til reguleringsplanen for utleiehytter på deler av eiendommen gnr 75/5 i Lyngen kommune. Administrasjonssjefens vurdering: Landbruksavdelingen skriver at de ikke finner det nødvendig å legge saken fram for fylkeslandbruksstyret, (jfr. delegasjonsfullmakten), da planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen skriver at driften ved anlegget ikke vil redusere landbrukets driftsmuligheter på tilgrensende arealer. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. Side 30

31 Merknad nr. 2 Nils Einar Samuelsen ( ) Nils Einar Samuelsen har overtatt eiendommen etter oppstarten av reguleringsplanarbeidet og ønsker at eiendommen skal nyttes til jordbruks- og boligformål. Han mener at framlagte reguleringsplan vil være til stor ulempe og til hinder for å drive landbruk. Eieren påpeker at det ikke er han som har satt i gang regulering av området til hytteformål. Reguleringsplanen er satt i gang av andre som ikke er delaktig i drift av eiendommen, og eier vil da heller ikke kunne tilpasse utleie, trafikk o.s.v etter drifta på gården. Foruten at planen berører en stor del av det beste jordarealet på eiendommen, vil utleiehytter bli benyttet av mange ukjente som ikke kjenner til stedets kultur og miljø. Han frykter at interessemotsetninger kan oppstå. Etter eiers syn overskrider reguleringsplanen både kommunens arealplan og punkter i kjøpekontrakt. Oppsummering av ulike punkter i merknaden: a) Det bes om at landbruksmyndighetene tar stilling til reguleringsplanen i forhold til jordbruksdrift av eiendommen. b) Søknad om hyttetomter er tidligere avslått pga. jordbrukshensyn. c) Reguleringsplanen er for lite detaljert i forhold til hvordan hytteområdet er tenkt benyttet (eks. punkt 2.3, felles grøntareal) og til hvilket formål. d) Eier stiller spørsmål hvorfor hver enkelt hytte skal ha eget gårds- og bruksnummer. e) Arealet som er planlagt er etter eiers beregninger over 5 daa. f) I henhold til arealplan er reguleringsplan for nær sjø og fjære i sydlig del av området til at det kan drives alminnelig ferdsel i området. g) Vei må anlegges og det må søkes om godkjent vei til området. h) Adkomst til reguleringsområdet er i dag en sti som ikke er egnet for biltrafikk. i) Eksisterende vei som er beregnet for kjøretrafikk går på nordsiden av eiendommen Langgård. l) Tiltaket vil føre til mer støy for eier og fastboende i området gjennom hele året (både på ørkendagene og i helgene). Administrasjonssjefens vurdering: Administrasjonen tolker merknadene å være inndelt i 2 hovedområder: 1. I utgangspunktet ønsker eieren at området skal nyttes til landbruks- og boligformål, ikke til fritidsboliger. 2. Hvis reguleringsplanen likevel skal iverksettes, fremmes spørsmål om arealets størrelse, egne gårds- og bruksnummer, støyforhold, atkomstforhold og allmenn ferdsel langs strandlinja. Dette innebærer at dersom man imøtekommer grunneiers merknad i punkt nr. 1, vil pkt. 2 (og øvrige merknader) være unødvendig å ta stilling til. Side 31

32 Vedr. punkt 1: Den nye eieren påpeker at reguleringsplanen vil være til stor ulempe og til hinder for å drive landbruk og mener at reguleringsplanen overskrider så vel kommuneplanens arealdel som punkter i kjøpekontrakt. Vedr. arealdelen. Administrasjonen har forståelse for at utbyggingen kan være en ulempe for landbruksdrift, men den framsatte reguleringsplanen er ikke i strid kommuneplanens arealdel. Dette gjelder både arealets størrelse (ca. 5,4 da) og lokalisering av området. Vedr. nytt eierforhold. Det er en forholdsvis sjelden at det ikke er samsvar mellom tiltakshaver og grunneierens synspunkter ved fremming av private reguleringsplaner. Dette skyldes eiendomsovertakelse etter at initiativet til planen ble igangsatt. I dette tilfellet ønsker altså grunneieren at området ikke skal bygges ut. Det hender at kommunen benytter seg av ekspropriasjonshjemmel for å gjennomføre reguleringsplaner, selv om grunneier ikke ønsker det. Dette gjelder som regel viktige samfunnsmessige forhold som for eksempel erverv av eiendom til skoler, barnehager, veger med mer. I dette tilfellet er samfunnsmessig betydning liten og administrasjonen tilrår derfor ikke at vi fremmer en reguleringsplan som er på tvers av grunneierens ønske. Vedr. kjøpekontrakt. Kommunen behandler planforslaget i medhold av plan- og bygningsloven og kjenner ikke til hva som er avtalt i kjøpekontrakten. Det kan se ut som om det i kjøpekontrakten er avtalt at grunneier skal avse grunn til tiltakshaver. Administrasjonen tilrår uansett ikke behandling av reguleringsplanen, før partene er enige om innholdet i kjøpekontrakten. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak punkt 1: - Formannskapet imøtekommer merknaden og stanser behandlingen av reguleringsplanen. - Formannskapet vil vurdere å viderebehandle reguleringsplanen, dersom begge partene (tiltakshaver og grunneier) fremmer et forslag begge er enige om. Dersom formannskapet imøtekommer merknadene i punkt 1, har punkt 2 (og de øvrige meknadene) ingen betydning. Administrasjonssjefens vurdering - punkt 2 (a-l): 2a) Det bes om at landbruksmyndighetene tar stilling til reguleringsplanen i forhold til jordbruksdrift av eiendommen. Administrasjonssjefens vurdering og innstilling til vedtak: Merknaden omhandler jordbrukshensyn og etterkommes ikke da fylkeslandbruksstyret har godkjent området som byggeområde i kommuneplanens arealdel (se merknad nr. 1 fra fylkeslandbruksstyret). 2b) Eier viser til tidligere søknad om hyttetomter som har blitt avslått av fylkeslandbrukskontoret på grunn av at det vil være til hinder for å drive jordbruk, vei vil gå over dyrket mark og er ulempe for framtidige generasjoner. Side 32

33 Administrasjonssjefens vurdering: Søknaden det vises til ble gjort tidlig på 1980-tallet. Jordbrukshensyn er siden vurdert av fylkeslandbruksstyret i forbindelse med arealplanarbeidet i Området er godkjent området som byggeområde (se vurdering i merknad nr. 1). Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da man forholder seg til den siste uttalelsen fra landbruksmyndighetene (i forbindelse med arealplanarbeidet 2005). 2c) Reguleringsplanen er for lite detaljert i forhold til hvordan hytteområdet er tenkt benyttet (eks. punkt 2.3, felles grøntareal) og til hvilket formål. Administrasjonssjefens vurdering: Administrasjonen er enig i at reguleringsplanen er noe uklar, da den ikke sier noen ting om forretningskonseptet. Kartet viser bygging av 3 frittstående bygninger pluss omdisponering av tidligere naust til forretning (blå farge på kartet). I reguleringsbestemmelsene er byggeområdet definert som hytter og skiller seg ikke ut fra bestemmelser som er vanlig for fritidsbebyggelse. Felles grøntareal (pkt. 2.3) framkommer i reguleringsbestemmelsene, men ikke i tittelfeltet på kartet (her brukes begrepet friluftsområde ). Dette skaper uklarhet og må endres før eventuell sluttbehandling i kommunen. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. 2d) Eier stiller spørsmål hvorfor hver enkelt hytte skal ha eget gårds- og bruksnummer. Administrasjonssjefens vurdering: Forretningskonseptet er lite utredet og det er uvanlig å lage egne gårds- og bruksnummer til ulike tomter i ett forretningsforetak. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Hele forretningsområdet bør ha ett gårds- og bruksnummer. 2e) Arealet som er planlagt er etter eiers beregninger over 5 da. Administrasjonssjefens vurdering: Arealstørrelsen er på 5,4 da og i tråd med kommuneplanens arealdel. Maksimalstørrelse på 5,0 da refereres trolig til kjøpekontrakt. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da arealstørrelsen er i tråd med kommuneplanens arealdel. 2f) I henhold til arealplan er reguleringsplan for nær sjø og fjære i sydlig del av området til at det kan drives alminnelig ferdsel i området. Administrasjonssjefens vurdering: Administrasjonen er enig i at alminnelig ferdsel langs stranda ikke må stenges og tilrår at dette sikres gjennom utforming av reguleringsbestemmelsene. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Det må utformes et punkt i reguleringsbestemmelsene som sikrer alminnelig ferdsel gjennom området. 2g) Vei må anlegges og det må søkes om godkjent vei til området. Administrasjonssjefens vurdering: Dersom reguleringsplanen godkjennes, godkjennes også vegen som vist på reguleringsplanen. Vegen fra riksvegen til reguleringsområdet er en kommunal veg. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis. Vegen godkjennes hvis reguleringsplanen godkjennes. Når vegen skal realiseres må det søkes om byggemelding på vanlig måte. 2h) Adkomst til reguleringsområdet er i dag en sti som ikke er egnet for biltrafikk. Side 33

34 Administrasjonssjefens vurdering: Dersom reguleringsplanen godkjennes, har man også godkjent den nye vegtraseen. Vegen, som i dag er en sti, vil da bli opparbeidet til kjørbar stand. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da stien er regulert til kjøreveg. 2i) Eksisterende vei som er beregnet for kjøretrafikk til stranda går på nordsiden av eiendommen Langgård. Administrasjonssjefens vurdering: Eksisterende kjøreveg til fjæra ligger ca. 200 m mot nord og er ikke hensiktsmessig å benytte for det regulerte området. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da den viste atkomsten til reguleringsområdet er hensiktsmessig (kortere og billigere). 2l) Tiltaket vil føre til mer støy for eier og fastboende i området både gjennom hele året. Administrasjonssjefens vurderinger: Selv om administrasjonen skjønner bekymringen, er utbyggingen forholdsvis liten til å medføre mye støy. Administrasjonen mener også at det må være i næringens egeninteresse at støynivået ikke blir sjenerende og at dette reguleres gjennom retningslinjer for bruk av området. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da eventuell støy må reguleres gjennom retningslinjer som er vanlig å bruke for utleiehytter og campingplasser. Merknad nr. 3 Herborg Langgård, Egil Langgård, Aslaug Langgård, Kaia Langgård, Inger Langgård og Ranghild Oppheim ( ) Det var tiltakshaver som i forbindelse med utarbeidelsen av arealdelen ga innspill om ønsket arealdisponering. Verken dagens eier eller søsknene hadde merknader til arealdelen (sannsynligvis fordi de ikke var oppmerksomme på tenkt arealbruk), men protesterer på arealbruken når planen nå fremmes som reguleringsplan. Flertallet av søsknene ønsker at eiendommen skal drives som landbruksareal og videreføres innen familien. Det vil framgå at mange av merknadspunktene er de samme som ble vurdert i forrige merknad fra grunneieren. Det reises følgende merknader: 3a) På begynnelsen av 80-tallet ble det søkt om hyttetomter i Langgårdfjæra. Den gang ble det gitt avslag på grunn av jordbrukshensyn og at det ikke var anlagt veg ned til fjæra. Administrasjonssjefens vurderinger og innstilling: Merknaden etterkommes ikke. Jfr. vurdering gjort i pkt. 2b. 3b) Det stilles spørsmål hvorfor hver hytte trenger eget gårds- og bruksnummer, da alle skal brukes som utleiehytter. De frykter for at dette kan føre til at det blir mange grunneiere å forholde seg til for både hovedbruket og de som bor i området. Administrasjonssjefens vurderinger og innstilling: Merknaden etterkommes. Jfr. vurdering gjort i merknad 2d. Side 34

35 3c) Atkomsten ned til fjæra er en sti i dag og kan ikke defineres som vei. Administrasjonssjefens vurderinger og innstilling: Merknaden etterkommes ikke. Jfr. vurdering gjort i merknad 2h. 3d) Eventuell ny atkomst må legges over dyrka mark. Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Merknaden omhandler jordbrukshensyn og etterkommes ikke da fylkeslandbruksstyret har godkjent området som byggeområde. Jfr. vurdering gjort i merknad nr. 1. 3e) På kartet kommer det ikke fram hva som er dyrka mark. Det vil bli tatt betraktelig mer av jordbruksarealet enn tidligere avtalt. Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Administrasjonen antar at tidligere avtalt relaterer seg til kjøpekontrakt og kan dermed ikke gi vurderinger om dette. Av kartet ser det ut til at ca. halvparten av reguleringsplanen omfatter dyrka mark og utgjør ca. 2,5 da. Merknaden omhandler imidlertid jordbrukshensyn og etterkommes ikke, da fylkeslandbruksstyret har godkjent området som byggeområde (Jfr. vurdering gjort i merknad nr. 1). 3f) Våningshuset brukes i store deler av året som samlingsplass for familien og økt biltrafikk forbi huset vil være til stor sjenanse. Administrasjonssjefens vurderinger: Selv om administrasjonen skjønner at økt biltrafikk forbi våningshuset ikke er ønskelig, er utbyggingen forholdsvis liten og vil neppe generere mer trafikk enn det som vanligvis aksepteres i kommunen. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da utbyggingen ikke fører til trafikksjenanse utover det som er normalt i byggeområder. 3g) Veien ned til Langgård er i dag i dårlig forfatning og vil ikke klare ytterlig økt trafikk. Hvem vil være ansvarlig for event. utbedring? Administrasjonssjefens vurderinger: Vegen inngår ikke i reguleringsplanen og merknaden oppfattes som et spørsmål. Langgårdvegen er en kommunal veg og Lyngen kommune vil derfor være ansvarlig for drift og utbedring. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Lyngen kommune er ansvarlig for drift og vedlikehold. 3h) Veien fra Langgård til Skogheim er privat veg er heller ikke beregnet for stor trafikk. Økt trafikk langs denne veien vil være til sjenanse for de som bor der. Administrasjonssjefens vurderinger: Vegstrekningen ligger utenfor reguleringsplanen og tas som en orientering. Så lenge vegen er en privat veg er det vanlig at faste brukere av vegen er ansvarlige for utbedringer og vedlikehold. Det er forholdsvis beskjeden trafikk på vegen i dag, sammenliknet med øvrig vegnett i kommunen. Administrasjonen mener derfor at økt trafikk fra 4 utleiehytter bør aksepteres. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Da veien er en privat veg er ansvaret for vedlikehold og drift privat (faste brukere av vegen). Leder for teknisk etat orienterer at Lyngen kommune tar sikte på å omklassifisere vegen fra privat- til offentlig veg i løpet av , Side 35

36 uavhengig av om nåværende reguleringsplan blir godkjent eller ikke. Kommunen ønsker da å utbedre vegen i henhold til trafikkmengde. 3i) Langgårdfjære er aktivt benyttet til friluftsområde for familien og andre og man er redd for at utbyggingen vil legge store hindringer i bruken av fjæra. Administrasjonssjefens vurderinger: Områdene som brukes til friluftsliv i dag er sikret i kommuneplanens arealdel (øst for reguleringsområdet). Eventuell hindringer for framtidig bruk kan muligens knyttes til atkomst. Administrasjonen tilrår at man sikrer at den planlagte vegen ned til utleiehyttene kan brukes av allmennheten gjennom utforming av reguleringsbestemmelsene. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden tas delvis til følge. Man sikrer allmenn bruk av området i reguleringsbestemmelsene. Merknad nr. 4 Marita Langgård, Berit Langgård, Elisabeth Bue, Anette Samuelsen, Hilde Valø og Rita Larsen ( ) Det vil framgå at mange av merknadspunktene er de samme som ble vurdert i de 2 forrige merknadene. Det reises følgende merknader: 4a) Eiendommen skal benyttes til jordbruk og boligformål for eier av eiendommen. Reguleringsplanen vil slik den framstår være en stor ulempe og til hinder for å drive landbruk slik det er tenkt i dag. Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Grunneier har fremmet samme merknaden. Merknaden imøtekommes delvis. Jfr. merknad nr. 2, punkt 1. 4b) Det vises til tidligere søknad om hyttetomter, som har blitt avslått av fylkeslandbrukskontoret på grunn av at det vil være til hinder for å drive jordbruk og at vei vil gå over dyrket mark. Administrasjonssjefens vurderinger og innstilling: Merknaden etterkommes ikke. Jfr. tidligere vurdering gjort i pkt. 2b. 4c) En stor del av reguleringsplanen går på dyrket mark og vil dermed ta mye av eiers beste jordbruksareal. Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Merknaden omhandler jordbrukshensyn og etterkommes ikke da fylkeslandbruksstyret har godkjent området som byggeområde (Jfr. tidligere vurdering gjort i merknad nr. 1). 4d) Per i dag er det ikke anlagt vei som tilsier økende trafikk på eksisterende adkomst i dag. Adkomst som benyttes er en sti og er ikke egnet for biltrafikk. Administrasjonssjefens vurderinger og innstilling: Merknaden etterkommes ikke. Jfr. tidligere vurdering gjort i merknad nr. 2h. 4e) Eksisterende vei ned til fjæra for Eiendommene Langgård og Kvalvik, går i skillet mellom eiendommene Langgård og Heiskel på nordsiden av eiendommen Langgård. Det er denne veien som skal benyttes til ferdsel med bil til fjæra. Side 36

37 Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Merknaden etterkommes ikke. Jfr. tidligere vurdering gjort i merknad nr. 2i. 4f) Det stilles spørsmålstegn med at hver hytte skal ha eget gårds- og bruksnummer. Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Merknaden etterkommes. Jfr. tidligere vurdering gjort i merknad 2d. 4g) Eier av eksisterende våningshus, som benyttes til boligformål per i dag, ønsker ikke at en eventuell framtidig vei skal gå like utenfor huset Administrasjonssjefens vurdering og innstilling: Merknaden etterkommes ikke. Jfr. tidligere vurdering gjort i merknad 3f. 4h) Friluftsområdet nedenfor hyttefeltet benyttes mye i dag som badeplass og andre aktiviteter. Det vil være en ulempe med mange eiere, økende trafikk og støy. Administrasjonssjefens vurderinger: Områdene som brukes til friluftsliv i dag er sikret i kommuneplanens arealdel (øst for reguleringsområdet). Administrasjonen mener området skal brukes av allmennheten og at støy/sjenanse ikke bare kan knyttes til utleiehyttene (se også vurderingene gjort i merknadene 2l og 3i). Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden imøtekommes ikke, da aktiviteten fra utleiehyttene antas å være beskjeden i forhold til øvrig bruk av området. 4i) Vei til eiendommen må vedlikeholdes og er per i dag ikke i slik stand at den kan håndtere stor trafikk til og fra eiendommen. Administrasjonssjefens vurderinger: Vegen inngår ikke i reguleringsplanen. Langgårdvegen er en kommunal veg og Lyngen kommune vil derfor være ansvarlig for drift og utbedring i forhold til trafikkmengden. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da dagens standard ikke kan legge til grunn for framtidig bruk. Lyngen kommune vil være ansvarlig for framtidig drift og vedlikehold. 4j) Godtar ikke at området blir regulert til hytteområde, som vi frykter blir solgt ut til private eiere. Administrasjonssjefens vurdering: Administrasjonen er enig i at området ikke skal framstå som et hytteområde med private eiere. I arealdelen er området vist som forretning, dvs. at området kan utbygges med eks.vis utleiehytter - ikke fritidsboliger. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke, da føringene i arealdelen ikke tillater privat fritidsbebyggelse i reguleringsområdet. Merknad nr. 5 Tormod Skogheim ( og ) 5a) Ønske om at den sørligste adkomsten benyttes og at dette skiltes ved riksveg b) Dersom den nordligste adkomst skal benyttes, kreves det at det stiftes en veiforening og at veien opprustes før reguleringsplanen blir godkjent. 5c) Langgårdfjæras" funksjon som bygdefolkets badeplass i det videre planarbeidet må ivaretas. Side 37

38 5d) Den sørligste delen av byggeområdet består av til dels bløt leire, i alle fall i overflaten. Grunnforholdene i dette området bør kartlegges før utbygging. Administrasjonssjefens vurderinger: Da nevnte vegtrase ikke inngår i planforslaget, er det begrenset hva som kan styres gjennom kart og reguleringsbestemmelser. Administrasjonen har imidlertid forståelse for innspillene. Det er naturlig at man primært benytter den sørligste atkomsten, da vegen er en kommunal og har færre boligtilknytninger enn den nordligste atkomsten (som er en privat veg). Det er normalt hensiktsmessig å stifte vegforening for private veger, men dette må opprettes gjennom privatrettslige avtaler og ikke gjennom plan- og bygningsloven. Lyngen kommune har imidlertid planer om å omklassifisere nevnte veg til kommunal veg og dette er sannsynligvis gjennomført før event. gjennomføring av planforslaget (se tidligere vurdering pkt. 3h). Det framgår av tidligere beskrivelse at Langgårdfjæra skal sikres som bygdefolkets badeplass (se tidligere vurdering pkt. 3i). Det er tiltakshaver som er ansvarlig at det foretas grunnundersøkelser før utbygging. Dette kan sikres i reguleringsbestemmelsene. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknadene etterkommes med unntak av kulepkt. 2. Merknad nr. 6 Ludvik Fjelltun ( ) Det vises til Skyldelingsforretning 2. oktober 1935, hvor det fremgår det at eiendommen Fjelltun, g.nr 75, br.nr 16 er tildelt sjøtomt 10 m x 10 m i øst fra hovedbølets bebyggelse. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for området, kreves det at nevnte sjøtomt blir innarbeidet i reguleringsplanen. Administrasjonssjefens vurdering: Administrasjonen kjenner ikke detaljene i skyldelingsforretningen, men det var på denne tiden ganske vanlig at eiendommer som ikke hadde tilknytning til strandlinje fikk tildelt areal til oppsetting av naust. Administrasjonen tilrår at det innarbeides tomt for naust i området. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Merknad nr. 7 Reindriftsforvaltningen i Troms ( ) Reindriftsforvaltningen viser det til at reguleringen er i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og har ikke merknader til planforslaget. Administrasjonssjefens vurdering: Tatt til orientering. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. Merknad nr. 8 Sametinget ( , og ) Sametinget har ingen merknader til reguleringsplanen, men viser til Lov 9. juni 1978, nr. 50 om kulturminner (kml. ) 8 og 9: Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanse og melding sendes Sametinget og Troms Fylkeskommune omgående. Det forutsettes at nevnte pålegg formidles til den som skal utføre arbeidet i marken. Side 38

39 Administrasjonssjefens vurdering: Sametinget gjorde kommunen oppmerksom på at området måtte befares og at tiltakshaver måtte akseptere kostnadsoverslaget. Området ble befart og Sametingets merknader er angitt ovenfor. Administrasjonen tilrår at pålegget om hensynet til eldre aktivitet utformes som reguleringsbestemmelse. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Det påføres nytt punkt i reguleringsbestemmelsene: Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanse og melding sendes Sametinget og Troms Fylkeskommune omgående. Merknad nr. 9 Statens vegvesen ( ) Statens vegvesen har ingen merknader til regulering av området til 4 utleiehytter og friluftsområde, men ønsker at planen viser hvordan tilknytning til riksvegen skal lokaliseres og utformes. Statens vegvesen stiller krav om at det ikke igangsettes utbygging i området, før det er forelagt oss formell avkjørselssøknad til reguleringsområdet. Behandlingen av avkjørselssøknaden gjøres med hjemmel i veglovens bestemmelser. Administrasjonssjefens vurdering: Statens vegvesen krever en formell avkjørselssøknad for å sikre at kryssløsningen mot riksvegen er akseptabel. Søknad om avkjørsel er en enkel formalitet og administrasjonssjefen tilrår at merknaden etterkommes. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Vurdering Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: V18 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 129/09 Lyngen formannskap Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket-organisert beitebruk."vegetasjonskartlegging Kvalvikelva sør-furuflaten" Henvisning til lovverk: Søknaden er behandlet i henhold til: Forskrift om tilskudd til SMIL tiltak i jordbruket av Retningslinjer og saksbehandlingsrutiner i forbindelse med tilskudd innen jordbruk behandla i formannskapet den Rådmannens innstilling I medhold av forskrift for SMIL- tilskudd innvilges Lyngsalpene sausankelag kr 68000,- til vegetasjonskartlegging fra Kvalvikelva sør-furuflaten. Vilkår: Arbeidsfrist settes til Ved krav om sluttutbetaling skal det fremlegges godkjent regnskap for tiltaket og ferdigattest. --- slutt på innstilling --- Saksopplysninger Side 45

46 Budsjett Kostnad Finansiering Tekst a kr/daa km2 Sum kr Tekst kr Vegetasjonskartlegging Skog og landskap Fjell Tilskudd FMLA Skog SMIL Side 46

47 Vurdering Side 47

48 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: V18 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 130/09 Lyngen formannskap Søknad om SMIL tilskudd til organisert beitebruk- utmarksgjerde Lattervikskjæret. Henvisning til lovverk: Søknad er behandlet i henhold : Forskrift om tilskudd til SMIL tiltak i jordbruket av Retningslinjer og saksbehandlingsrutiner i forbindelse med tilskudd innen jordbrukbehandlet i formannskapet den Vedlegg 1 Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Jægervatnet/Russelv sankelag 2 Kostnade Rådmannens innstilling I medhold av forskrift for SMIL-tilskudd av årets tildeling innvilges Jægervatnet /Russelv sausankelag kr 98234,- til utmarksgjerde, Lattervikskjæret. Vilkår: Tilskuddet dekkes med kr 98234,- av årets tildeling. Tilskuddet utbetales når det foreligger ferdigattest og godkjent regnskap Arbeidsfrist settes til Saksopplysninger Det vises til søknad om tilskudd til utmarksgjerde, hvor det søkes om SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket) tilkudd til organisert beitebruk fra Lattervikskjæret Utmarksgjerdet er med bakgrunn i vedtak 1/2005 jordskifteretten. Side 48

49 Vurdering Godkjent kostnadsoverslag utarbeidet av jordkifteretten 1/2005 jf vedlegg. Godkjent kostnadsoverslag kr ,- Tilskudd 50 % av godkjent kostnadsoverslag kr ,-* 50 % = kr 98234,- Tilskudd utgjør kr 98234,- Side 49

50 Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon Telefaks Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority 1. Grunnopplysninger Organisasjonsnr. (9 siffer) Foretakets/organisasjonens navn esr TS S-723 (./ssz-.1,k/ - V Ar, Fødselsnr. (11 siffer) lo.o Adresse Telefon. Kommunenr. /g3 Kontonr. (11 siffer) ala 2. Pros'ekt/tiltak Det søkes om tilskudd til fl Kulturlandskapstiltak fl Forurensningstiltak A-1 14-r Mobiltelefonnr. Søknadstype Hovedsøknad EI Tilleggssøknad Kort om formålet med prosjektet/tilt4et E 4:(74./1-7 Ettervn Postnr. 106 E-postadresse Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Registrert for merverdiavgift Ja fl Nei Poststed LSVfl Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt 21"Investeringstiltak for organisert beitebruk Søkertype Enkelttiltak Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Sendes kommunen der prosjektet/tiltaket skal utføres Fomellomnqvn -4 J5 Løpenr. El Fel lesti Ita k Antall deltakere ~-24,5-ært 4.ted-,*spie tfyllende beskrivelse av prosjektet/f et 02fina,47v 21- L * -epz.,/~9.de/-)q, ca 3, 74/91, Når er prosjektet/tiltaket planlagt ferdig? Bruksmåte, vedlikehold og oppfølging etter at prosjektet/tiltaket er avsluttet 3. Områdets/objektets status Områdets planstatus i kommuneplanen oz-c4he ~1~W- li:t/ufi Dersom noen av punktene nedenfor er aktuelle i tilknytning til prosjektet/tiltaket, sett kryss n Området er regulert til spesialområde etter plan- og bygningsloven. I tilfelle, til hvilket formål? E Området/objektet er fredet eller foreslått fredet etter naturvernloven. I tilfelle, hvilken fredningsform? fl Området/objektet er fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven n Området/objektet ligger innenfor eller er foreslått å ligge innenfor sikringssonen for automatisk fredet kulturminne Annet status på området/objektet (se felt 7) Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om evt samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon SLF-430 B Side 1 av 4 Side /februar 2005

51 4. Kostnadsoverslag og søknadsbeløp Spesifisert kostnadsoverslag inklusiv eventuell egeninnsats (merverdiavgift skai framgå av oppsettet) St. gc4-4,,;fi4 afry.»rd--7k,-)-)74 deg/vi søker om engangstilskudd på 2y5-567/ kr Dersom det er andre flnansieringskilder, oppgi navn, adresse og beløp for disse 5. Søkerens merknader og underskrift Antall vedlegg Hvilke vedlegg /r,s1 -fr~h Dz,,,f--S<,y Søkeren er ansvarlig for å: gjøre seg kjent med forskrift om tilskudd til spesielle miljetiltak i jordbruket, gjøre seg kjent med aktuelle lover og regler i tilknytning til prosjektet/tiltaket, gi fullstendige og korrekte opplysninger i søknaden, inkl, aktuelle vedlegg, gi nødvendige opplysninger til kommunen som grunnlag for behandling av søknaden, utbetaling av tilskudd eller i forbindelse med kontrolltiltak, dokumentere alle kostnader tilknyttet prosjektet/tiltaket som det søkes om tilskudd til, dokumentere kontakt med kulturminne-/naturvernforvaltningen i de tilfellene det er aktuelt, gjennomføre prosjektet/tiltaket innen arbeidsfristens utløp, skriftlig anmode kommunen om utbetaling av tilskudd innen arbeidsfristens utløp, betale tilbake tilskudd, helt eller delvis, dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for innvilging av tilskudd. Merknader Sted og dato Unde krift - 6. Kommunens påtegning Kommunenr. Type prosjekt/tiltak, jf. flerårig tiltaksstrategi Kommunenavn Er søkeren berettiget produksjonstilskudd i jordbruket? fl Ja p Nei Prioritering av prosjekt/tiltak i forhold til flerårig tiltaksstrategi For rapportering i fagsystemet, omsøkt prosjekt/tiltak gjelder (sett kun ett kryss) p Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt fl Biologisk mangfold p Gammel kulturmark fl Tilgjengelighet/opplevelseskvalitet fl Freda og verneverdige bygninger fl Andre kulturminner/-miljøer P Miljørettet omlegging i kornområdene fl lnvesteringstiltak for organisert beitebruk fl Høytørkeanlegg p Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus fl Hydrotekniske anlegg n Klimaplanting/leplanting fl Landskapsplanting fl yegetasjonssoner fl Fangdammer og våtmarker fl Andre forurensningstiltak SLF- 430 B Side 2 av 4 Side 51

52 Søknaden E Innvilges som omsøkt Merknader Innvilges med endring Innvilging av tilskudd Avslås E Avvises Godkjent kostnadsoverslag kr Eventuelle merknader God kjent tilskuddsgrunnlag kr Tilskuddssats Innvilget engangstilskudd kr Fastsatt arbeidsfrist Sted og dato Stempel og underskrift Eventuelt forlenget arbeidsfrist er fastsatt til Eventuelle merknader Forlenget arbeidsfrist Sted og dato Stempelog underskrift Hva ble kontrollert Kontroll Dato for kontroll Resultat av kontrollen Sted og dato Stempel og underskrift Hva ble kontrollert Kontroll Dato for kontroll Resultat av kontrollen Sted og dato Stempel og underskrift Dato for skriftlig anmodning fra søker om utbetaling Dato for ferdiggodkjenning av arbeidet Tilskudd på kr Eventuelle merknader FerdIggodkjenning Dato for godkjenning av sluttregnskapet anvises for utbetaling fra fylkesmannen Sted og dato Stempel og underskrift SLF- 430 B Side 3 av 4 Side 52

53 7. Rettledning for utfylling av skjema Alle som søker om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, inklusiv investeringstiltak for organisert beitebruk, skal fylle ut dette skjemaet. Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Felt Grunnopplysninger er nødvendige i forbindelse med registrering av søknaden, og for å lette saksbehandlingen. Organisasjonsnummer skal oppgis. Unntak fra dette er eiere av landbrukseiendom som kan benytte felt for fødselsnummer. Dersom eiere av landbrukseiendom har organisasjonsnummer, skal dette benyttes. Felt 2 Kryss av for aktuelt prosjekt/tiltak som det søkes om tilskudd til. Ved flere prosjekt/tiltak, benytt ett skjema pr prosjekt/tiltak. Det gis normalt ikke tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. For tilleggssøknad må det komme tydelig fram hva tilegget er, og hvorfor kostnadene har blitt større. Tiltak som gjennomføres av beitelag og andre organisasjoner, skal regnes som enkelttiltak. Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket skal inneholde omfang, tilstand (for eksempel med hensyn til biologisk mangfold, bygninger eller andre kulturminner), framdriftsplan, arbeidsbeskrivelser, tegninger, skisser, og liknende. Hvis De trenger mer plass, bruk eget vedlegg. Frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er 3 år fra hvert tilskudd blir innvilget, med mindre kommunen setter en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Felt 3 Kommunen kan gi opplysninger om områdets planstatus i kommuneplanen. Eksempler på annen status på området/objektet er områder/objekter som: er prioritert i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, er registrert og klassifisert i kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er prioritert i eventuell kommunal eller regional kulturminneplan, ligger i tilknytning til nasjonal turistvei, har betydelig interesse for allmennheten, har avrenning til sårbare vannområder i henhold til regionalt miljøprogram, har særskilte behov med hensyn til ressursbevaring (for eksempel erosjonsutsatte områder). Felt 4 Kostnadsoverslaget skal være spesifisert, og merverdiavgift skal framgå av oppsettet. Eventuell egeninnsats skal inngå i kostnadsoverslaget. Hvis De trenger mer plass, bruk eget vedlegg. Det kan innvilges engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag for planleggings- og tilretteleggingsprosjekt, og for særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold. Normalt bør det også i slike prosjekt/tiltak forutsettes medvirkning fra andre kilder (egeninnsats eller delfinansiering fra andre interessenter eller samarbeidspartnere). For øvrige kulturlandskaps- og forurensningstiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Kommunen står fritt til å sette lavere tilskuddsprosent for de ulike prosjektene/tiltakene. Det gis normalt ikke tilskudd til maskiner eller annet løst teknisk utstyr. Kostnader med planlegging, organisering og gjennomføring av prosjektet/tiltaket kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. Dette gjelder blant annet materialkostnader, arbeidskostnader og kostnader med utarbeiding av nødvendige planer. Felt 5 Følgende kan være aktuelt å vedlegge søknaden: oversiktskart, som viser beliggenhet i kommunen, detaljkart (for eksempel økonomisk kartverk), som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av det aktuelle tiltaket, fotografier/tegninger, som viser arealer, bygninger, bygningsmiljøer og/eller objekter som det søkes tilskudd til, miljøplan trinn 2 (for foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket), dokumentasjon av fredningsstatus etter naturvernloven og kulturminneloven, for bygninger: kostnadsoverslag fra bygningskyndig, beskrivelse av bygning og bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi, skriftlig godkjenning/avtale fra grunneier (gjelder søkere som ikke eier landbrukseiendom), skriftlig godkjenning fra aktuelle grunneiere (gjelder lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle berørte grunneiere i et prosjekt), avtale om gjennomføring av fellestiltak, skriftlig godkjenning fra alle søkerne i et fellestiltak om at organisasjonsnummer eller fødselsnummer til en av søkerne kan benyttes, skriftlig godkjenning fra berørte naboer før igangsetting av tiltak, opplysninger om egen eller leid beiterett. Den som forplikter foretaket, laget, foreningen, mv., skal underskrive søknaden. Søknad om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal undertegnes av den som skal motta tilskuddet på vegne av deltakerne i prosjektet. Søknad om tilskudd til miljøtiltak på landbrukseiendom skal undertegnes av eieren eller andre som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket (med skriftlig samtykke fra grunneier). For fellestiltak skal bare en av deltakerne stå som søker og undertegne søknaden på alle deltakernes vegne (med skriftlig samtykke fra de andre deltakerne). SLF-430 B Side 4 av 4 Side 53

54 Jordskiftesak 1/2005 Lattervikskjæret - Gjerdekostnader Enhetspriser Gjerdestolper 8 cm Netting 100 m pr rull Overtråd 4mm slett Materiell Arbeid 8 t r 50 m Enhetspris Enhet 30 kr stk 680 kr rull 3,06 kr meter 1 kr meter kr meter Merknad Eksimva Ekslmva Eks1 mva Ekslmva Stol eavstand: Kostnad r lø emeter : 1,5 meter Inkl 57,78 kr mva Tilbudet er basert på samlet innkjøp av 2500 meter netting. Enhetsprisen vil ikke endre seg ved marginale endringer i lengde. Timepris egeninnsats er satt til kr 120,- Gjerdelengde er 3343 meter på kartet. Har lagt på 10% nedenfor. Gjerdekostnader: Felås (5 m) inkl frakt og strømapparat Totalpris: Pris / meter Meter Kostnad 57, ,3 Kr Kr Kr Side 54 frt'&7:,q9"bi"

55 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 112/35 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 131/09 Lyngen formannskap Søknad om konsesjon for erverv av gnr 112 bnr 35 i Lyngen. Henvisning til lovverk: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven innvilges Daniel Høiseth konsesjon for erverv av gnr 112 bnr 35 i Lyngen. Side 55

56 Vilkår: Det pålegges varig driveplikt for eiendommen. Begrunnelse: Ervervet vil en påregnelig drifts og arronderingsmessig gevinst. Saksopplysninger Eiendom: 112/35, Lyngen kommune Areal: Digitalt oppmålt til å være ca 39 daa Bygningsmasse: Det er ingen bygninger på eiendommen Hjemmelshaver: Sameie Erverver: Daniel Høiseth Formålet med ervervet: Han vil kjøpe arealet, som pr dags dato ligger brakk, og benytte det som tilleggsjord. Eiendomstypen: Landbrukseiendom Drift i området: Husdyrhold og planteproduksjon Området bruket ligger i har middels jord- og skogbruksvilkår Overdragelsessum: kr 15000,- Daniel Høiseth er sønn av Bjørn Ove Høiseth. Det blir foretatt generasjonsskifte på bruket 112/10. Drifteenheten består av 112/10 i tillegg til flere andre eiendommer i nærheten (112/14, 112/41, 112/56). Driften på bruket e basert på melkeproduksjon med eget påsett og har behov for mer areal. Daniel Høiseth ønsker å erverve parsellen 112/35 av sin far som ikke oppfylte konsesjonsvilkåret for samfunnsmessig forsvarlig pris. Han vil ved å kjøpe denne eiendommen styrke arealgrunnlaget på gården og det vil gi en sikre en driftsmessig god løsning i og med at han ønsker å sammenføye omsøkte parsell med 112/10. Bosettingen avtar i området Eiendommen ligger i Sør-Lenangen, ca 45 km fra Lyngseidet som er kommunesenter. Det registreres stor etterspørsel etter tilleggsjord i kommunen. Eiendommen ligger i et LNF A område i kommuneplanen. I disse områdene vil spredt boligog ervervsbebyggelse bli underlagt en streng vurdering. Vurdering Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Etter endringer i konsesjonsloven i 2001 ble statens forkjøpsrett tatt bort. Dette betyr at kommunen ikke automatisk skal sende varsel til naboer om at det er eiendomssalg på gang. Side 56

57 Aktuelle kjøpere som er interessert i tilleggsjord må selv melde sin interesse til kommunen som så kan legge dette inn i vurderingen om konsesjon skal gis. Praksis tilsier at det skal svært mye til at konsesjon blir nektet på dette grunnlag særlig for større eiendommer. Landbruksforvaltningen skal likevel på et selvstendig grunnlag vurdere om hele eller deler av eiendommen eventuelt skulle egne seg bedre som tilleggsjord en som selvstendig eiendom. I denne aktuelle saken må det være klart at hensynet til eiendommens ressursgrunnlag, konsesjonssøkerens forutsetning og eiendommens beliggenhet tilsier at den egner seg som tilleggsjord til nabobruk i drift. Konsesjonssøkeren Daniel Høiseth. Det drives i dag med husdyrdrift, sau og melkeproduksjon. I forhold til konsesjonsloven stiller krav om skikkethet, må det sies at konsesjonssøkeren vil ha gode forutsetninger til å drive og utvikle denne eiendommen. Ved konsesjonsbehandlingen skal en altså legge vekt på å oppnå en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruks- og matdepartementet har i ulike rundskriv gitt visse retningslinjer for prisvurdering av landbrukseiendommer. For jord- og skogarealer skal avkastningsverdi legges til grunn. Ved avkastningsverdi skal det for tiden nyttes en kapitaliseringsprosent på 4 som tilsvarer en kapitaliseringsfaktor på 25. I følge konsesjonssøknaden oppgis kjøpesummen til kr 15000,- Kommunen har foretatt en uavhengig prisvurdering basert på retningslinjene og kommet til en samlet pris på kr Følgende hovedpunkter i prisvurderingen ligger til grunn: Markslag Dekar Sum kr Overflatedyrket mark, 18,3 Innmarksbeite Skog, middels, 5,7 uproduktiv skogsmark Jorddekt fastmark 10,9 Sum 39, ,- Avtalt pris er i samsvar med anslått riktig konsesjonspris. I denne sammenheng vil det være mest riktig å nytte svært forsiktige anslag på den samlede verdikomponenten siden konsesjonslovens intensjon er å sikre en forsvarlig prisutvikling. Tallene blir høye bl.a. på bakgrunn av den lave kapitaliseringsrente som skal nyttes i denne type verdsetting. En stor del av verdsettingen er basert på skjønn. Aktør Eiendomsmegling AS henvendte seg til kommunen vedr.spørsmålet om riktig pris for omsøkte eiendom. Der ble det orientert om kommunens oppfatning av konsesjonstaksten. Vi er for tiden inne i en sterk prisutvikling på landbrukseiendommer som er med på å senke egenkapitalandelen i landbruket. Dette kan bli en utfordring for landbruket etter som prognoser for renteutvikling framover er stigende rente. Side 57

58 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: V60 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 132/09 Lyngen formannskap Søknad om konsesjon ved erverv av 112/60 i Lyngen Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven av 28 nov 2003, med endringer 19 juni Konsesjonslovens formål: 1. Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Side 58

59 Administrasjonssjefens innstilling: I medhold av konsesjonsloven avslås: Navn Adresse Andel Ingrid Elisabeth Solvang Furuflaten 22, 5212 Søfteland 1/6 Ann Kristine Solvang Eikhaugen 48 C, 5212 Søfteland 1/6 Hjørdis Lovise Solvang Lerkeveien 27, 5212 Søfteland 1/6 Asbjørn Solvang Lerkeveien 27, 5212 Søfteland 1/6 Carmen Rosa Solvang Lerkeveien 22, 5212 Søfteland 1/18 Wicky Maria Solvang Opdalsveien 631, 3748 Siljan 1/18 Isabel Solvang Tofte Olvikvegen 11, 5414 Stord 1/18 Antonio Solvang Traneveien 206 1/18 Jan Helge Solvang Vesterlio 12, 5212 Søfteland 1/18 Ragnar Victor Solvang Moldmyro 20, 5212 Søfteland 1/18 Konsesjon for part av eiendommen Solvang gnr 112 bnr 60 i Lyngen. Begrunnelse Sameie anses å være uheldig for eiendommens helhetlig ressursforvaltning, mht lovens intensjonen om å tilgodese samfunnsinteressene bl.a ved å gi landbruksnæringa langsiktige driftsvilkår. Vedlegg 1 112/60 - Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eiendom - Carmen Solvang Problemstilling: Søkerne søker konsesjon for ubebygd eiendommen 112/60. Søkerne vil ikke oppfylle vilkåret bo og driveplikt og må derfor søke konsesjon på eiendommen. Eiendommen eies av uskiftet boet etter Odin Solvang. Ingen av søkerne bor i Lyngen kommune. Konsesjonssøker redegjorte i telefonsamtale planene for eiendommen. De har som formål å erverve eiendommen til ferie og fritidsformål. Det ble foreslått fra administrasjonen at de kunne søke om fradeling av parsell til fritidsformål å selge den øvrige del av eiendommen som tilleggsareal til nabobruk i drift. Det var ikke interesse for denne løsningen og de opprettholder den opprinnelige søknaden. Saksopplysninger Carmen Rosa Solvang søker på vegne av etterlatte om konsesjon for eiendommen Solvang gnr 112 bnr 60 i Lyngen. Formålet med ervervet er feriested/hytte. Eiendommen består av 2 parseller, parsell 1 ligger nedenfor fylkesveien og parsell 2 ligger på oversiden av fylkesveien. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er definert som LNF- område, uten tillatelse til spredt utbygging. Parsellen 1 inngår i LB 12 område, hvor det kan oppføres 2 bolighus i planperioden. Erverver: Navn Adresse Part Side 59

60 Ingrid Elisabeth Solvang Furuflaten 22, 5212 Søfteland 1/6 Ann Kristine Solvang Eikhaugen 48 C, 5212 Søfteland 1/6 Hjørdis Lovise Solvang Lerkeveien 27, 5212 Søfteland 1/6 Asbjørn Solvang Lerkeveien 27, 5212 Søfteland 1/6 Barnebarn Carmen Rosa Solvang Lerkeveien 22, 5212 Søfteland 1/18 Wicky Maria Solvang Opdalsveien 631, 3748 Siljan 1/18 Isabel Solvang Tofte Olvikvegen 11, 5414 Stord 1/18 Antonio Solvang Traneveien 206 1/18 Jan Helge Solvang Vesterlio 12, 5212 Søfteland 1/18 Ragnar Victor Solvang Moldmyro 20, 5212 Søfteland 1/18 Areal: Tall i dekar Prod. skog Annet markslag Ikke klassifisert Sum grunneiendom 112/60/ Sum Parsell 2 Parsell 1 Vurdering Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Eiendomsstrukturen i Lyngen preges av mange små bruk, hvor av mange av eiendommen eies i sameie eller eierne ikke er bosatt i kommunen. Det har i de siste årene har været gjennomført flere gode rasjonaliserings tiltak med hensyn til helhetlig ressursforvaltning. Landbruksnæringa har fått ivaretatt framtidige generasjoners behov. Ressursene blir disponert på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelses ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Eiendommen ligger på Lenangsøyra og består skogsmark og annet areal. Landbruksnæringen i området har dyrket naboparsellene med godt resultat. Side 60