Hest i bynære strøk Muligheter og utfordringer

Transkript

1 Muligheter og utfordringer Rapport fra forprosjektet Prosjektperiode: Januar - desember 2007 Bergen Kommune Hordahest Forsøksringen Veilaget på Bontveit Landbruksavdelingen

2 BAKGRUNN I 2006 var det anslagsvis 1500 hester i Bergen kommune. Dette gjør at hesten er overlegent det største grovforetende husdyrslag i kommunen! Til sammenligning fantes det bare 330 kyr og 2200 sau i Bergen dette året. Kun 200 av disse hestene var eid av bønder og tatt med i søknad om produksjonstillegg, resten er privathester Bergen kommune ved Helsevernetaten og Grønn etat har i samarbeid med Hordahest, Forsøksringen Hordaland og Idrettsetaten sett på mulige løsninger for problemet med ulovlig deponering av hestegjødsel. I et møte med Fylkesmannens landbruksavdeling der Mattilsynet også var tilstede, var det enighet om å starte et forprosjekt med tanke på å koble gjødselproblematikk og jordvern og skjøtsel av kulturlandskap. Det ble også tatt et initiativ fra Skogsveilaget på Bontveit og Hordahest. De ønsket å se på mulighetene for landbruksbasert næringsutvikling ved å koble den økende interessen for hest sammen med utbyggingen av et stort skogsveinett i området Bontveit/Samdalen. Området Totland, Kalandseid, Bontveitdalen og Hauglandsdalen ble valgt fordi dette området i Arbeidsgruppe for hest i Bergen ble definert som et område hvor det skulle legges tilrette for hest. Samtidig er det i dette området et godt utbygget skogsveinett som er finansiert av statlige og kommunale skogsveimidler, midler fra Travselskapet og Idrettsetaten. Veiene er bygget som flerbruksveier for skogsdrift, trening for hest og skigåing. Bergen kommune tok på seg ansvaret for forprosjektet og engasjerte Forsøksringen Hordaland til å lede det. Fylkesmannens landbruksavdeling løyvde kr ,- fra bygdeutviklingsfondet til forprosjektet. Hest i bynære strøk er et samarbeid mellom flere grunneiere på Bontveit, Hordahest, Bergen Kommune og Fylkesmannens Landbruksavdeling Hordaland. Prosjektets styringsgruppe har bestått av: Atle Almeland, grunneier Paul Særvold, grunneier Ove Frotvedt, Hordahest Kari Elster Moen, Bergen kommune (Grønn etat) Tormod Jacobsen, Bergen kommune (Grønn etat) Elin Borgen, Bergen kommune (Helsevernetaten) Ane Lyng, Norsk Inst. for Landbruksøkonomisk Forskning Olav Romarheim, Fylkesmannens Landbruksavdeling Trygve Torsteinsen, Forsøksringen Hordaland (Prosjektleder) doc - 2 -

3 FORMÅL Formålet med prosjektet ble definert slik: Belyse de mulighetene som et økende hestehold gir for: Næringsutvikling Kulturlandskapspleie Veibygging I tillegg skulle vi se på ulike løsninger på problemene særlig de større stallanleggene har med å disponere hestegjødsel og flis iht. gjeldende forskrifter. Bruk til gjødsel / jordforbedring o Spredeareal o Innblanding i anleggsjord o Kompostering Forbrenning/bioenergi Næringsutvikling. Det første mange tenker på når det gjelder næringsutvikling basert på hest, er tilbud om oppstalling. Det meste av hesteholdet i Bergen er lokalisert til store hestesentre som Bergen Travpark og Sletten ridesenter og andre. Det er i tillegg flere gårdbrukere som legger ned tradisjonelt husdyrhold, og som bygger om fjøset til hestestaller og leier disse ut til private hesteeiere. Dette markedet var i Bergen i 2006 på anslagsvis 500 hester, og det øker stadig. Bare i prosjektområdet står det nå oppstallet ca 120 hester på gårdsbruk, hvorav minst 100 finnes på gårdsbruk i aktiv drift. Vanlig pris, inkludert tilsyn og fôr, er gjerne mellom 3 og kr i måneden pr hest. Oppstalling alene utgjør dermed en potensiell brutto omsetningsverdi på over 20 millioner kroner i året for gårdbrukere i Bergen. Mange av de store stallene, som Bergen Travpark og Sletten ridesenter importerer fôret sitt selv direkte, og er dermed ikke interessante som marked for landbruket i Bergen. Derimot utgjør de mange små, som i dag kjøper fôr (mest høy) enten direkte fra bonden eller fra en grossist, et kjøpekraftig og stadig økende marked. Vi har beregnet at dette markedet i 2006 utgjorde ca tonn høy til en verdi av 4 5 millioner kroner. På gårdene blir det også tilbudt turridning / rideundervisning, og hest er en del av Inn på tunet tilbud. Hesteholdet danner og grunnlag for veterinærtjenester, hovslaging og salg av fôr og utstyr. Det meste av dette ligger utenfor landbrukets rekkevidde. Det en bør se doc - 3 -

4 nærmere på i et evt. hovedprosjekt, er mulighetene for å organisere / formidle utleie av beiteareal, håndtering av gjødsel og ikke minst produksjon og salg av fôr. Kulturlandskapspleie I prosjektområdet var det i 2006 i alt dekar jordbruksareal. Av dette er omtrent en firedel, eller dekar ute av drift, og nedgangen i tradisjonelt husdyrhold ser ut til å fortsette. Det vil derfor ikke være nok marked for salg av fôr til andre dyr enn hest. Det vil heller ikke finnes nok sau eller storfe til å holde beitearealene i hevd. Vi vil derfor påstå at nøkkelen til å holde kulturlandskapet i store deler av Bergen kommune i hevd vil avhenge av at vi klarer å utnytte det potensialet som hesteholdet i kommunen utgjør. Fôrproduksjon I prosjektområdet ble det sommeren 2007 produsert ca 160 tonn høyensilasje og 50 tonn høy til lokalt salg til hesteeiere, fordelt på 8 bruk og ca 350 dekar. Selv om potensialet langt fra er fullt utnyttet, verken med hensyn til areal eller til avling, utgjør dette en omsetning på kr, utenom produksjonstilleggene. Særlig viser dette med høyensilasje seg å være interessant for vestlandsbonden. De som mestrer teknikken kan produsere et fôr av god kvalitet uten store nyinvesteringer i bygninger eller teknisk utstyr, og både hest (og eiere) synes faktisk å foretrekke høyensilasje foran tørt høy. Av klimatiske årsaker er høytørker likevel aktuelt, men her vil det være viktig både å få til gunstige finansieringsordninger og ikke minst utrede muligheter for å bruke bygningen til andre formål. Beite Vi forsøkte å danne to beitelag i prosjektområdet, noe som viste seg å være svært vanskelig. Skepsisen til hest som beitedyr er utbredt, noe som både skyldes en del eksempler på store tråkkskader hvor beiter nærmest har fungert som luftegårder, og det at mange har areal som ikke er egnet til beite for store og tunge dyr. Men vi har eksempler fra prosjektområdet som viser at det er fullt mulig å drive godt beitebruk med hest. Gammel kunnskap sier at sambeiting med flere dyreslag er fordelaktig, og særlig viser det seg at kombinasjonen mellom hest og sau kan være gunstig. På Almeland har vi eksempler på at beiter som har vært brukt til både sau og hest, faktisk er mer produktive og ser bedre ut enn rene sauebeiter. Særlig er det tydelig at hesten beiter ned grovt gras og arter som sauen vanligvis vraker. Beiting med hest fra midten av juni til ut august, sammen med skiftebeiting og et areal på 7-8 dekar pr hest, har fungert svært bra. I et slikt beitesystem, vil ikke hesten alene ta opp mer enn % av tilveksten, og både gjødslingsmengder og tidspunkt avhenger dermed helt av bruken av andre dyreslag. En kombinasjon med sau er særlig gunstig doc - 4 -

5 Etterspørselen etter beite til hest er langt større enn tilbudet, men det å få til et vellykket hestebeite er nok langt lettere om en har både egnede og store arealer. Avtaler med eiere, styring av avbeitingen og ikke minst kostnader og arbeid med gjerdehold, er forhold som taler for samarbeid. Vi har erfart i forprosjektet at dersom en skal lykkes med å få til formalisert beitesamarbeid / beitebruksplaner med grunneiere som selv ikke driver med hest, er det nødvendig å basere dette på sau og la hesten komme i tillegg. Det må og være et mål å få de nødvendige formelle avtaler mellom bonde og hesteeier på plass, slik at flere hester blir med på å danne grunnlag for produksjonstilskudd. Veibygging I prosjektområdet er det de siste årene bygget 19 km skogsveier, og 14 km er under planlegging. Dette veinettet er åpent for allmennheten, og brukes også til turridning og andre aktiviteter med hest. Veiene gjør at bøndene i området kan tilby hesteeierne langt mer enn bare oppstalling og fôr, og gir dem et stort konkurransefortrinn. Denne veibyggingen går sin gang, uavhengig av dette prosjektet. Finansieringen kommer i stor grad fra statlige skogsveimidler, men også kommunen bidrar med betydelige midler. Både gjennom planleggingsarbeid, og gjennom direkte bevilgninger (Idrettsetaten og Grønn etat) og bidrag fra VA-etaten som har brukt veiskråningen til å få lagt ut kloakkslam fra renseanleggene i kommunen. Det vi må se nærmere på i et evt. hovedprosjekt er behovet for å utarbeide kjøreregler gjennom å utarbeide forskrifter og avtaler med forskjellig brukergrupper. Det er også behov for finansiering av en del mindre veistubber som ikke kan finansieres ut fra skogbrukshensyn, men som bidrar til å danne et sammenhengende skogsveinett. En slik utbygging må da begrunnes med andre hensyn, som friluftsinteresser, turveier/skiløyper, tilkomst til utmarksressurser og til hytter/støler Disse veiene er svært viktige for å videreutvikle hestebasert næring i Bergen. Ofte er det veiene som utgjør forskjellen mellom en enkel stallplass, og et langt mer mangesidig tilbud. Bare det å ha muligheten for å ri på tur på egen hånd er viktig for mange hesteeiere. I tillegg åpner det seg muligheter for organisert turridning i ulike former, og leirskoler med mer. Gjødselproblematikken. I følge normen produserer en mellomstor hest omtrent 9 tonn gjødsel og urin pr år, og det brukes minst 2 tonn strø (sagflis) i tillegg. Erfaringer fra større stallanlegg kan riktignok tyde på at gjødselmengden i gjennomsnitt er noe mindre, men 11 tonn totalt pr hest og år er et greitt utgangspunkt. Med hester i kommunen får vi dermed en total gjødselmengde på omtrent tonn eller godt og vel m 3. Disponering av hestegjødsel, særlig fra de større stallene, er et felt Bergen kommune har arbeidet med lenge. Det har lenge vært vanlig å deponere hestegjødsel og flis i utmark, en doc - 5 -

6 praksis som etter hvert skal strammes inn. Problemet har vært å få til et gjennomførbart alternativ. Pr i dag fins det 2 godkjente deponier, et på Sotra og ett på Fitjar, men begge har liten kapasitet. Dessuten tar BIR imot gjødsel til forbrenning i anlegget i Rådal men det er kun som et prøveprosjekt og prisen er foreløpig ekstremt høy. Til jordbruksformål Det finnes rikelig med ledig spredeareal i Bergen. Men en blanding av hestegjødsel og flis har liten eller ingen verdi som gjødsel, og det er vanskelig å få en bonde til å ta imot og spre dette uten betaling. Det er også kostbart å bygge store nok lagre til å romme ett års produksjon. Dermed er det ikke realistisk for alle de store å satse på å spre gjødselen på jordbruksareal. For de mindre derimot, er det både gjennomførbart og heller ikke uvanlig. Her bør hesteeiere (stalleiere) også kunne kreve at en fôrprodusent faktisk er villig til å ta imot gjødsel i retur som en del av handelen. Ikke alle har egnet spredeutstyr, men en spredevogn for fastgjødsel, f.eks. en Gafnerspreder, har stor kapasitet og egner seg godt for et maskinsamarbeid. En annen mulighet er innblanding i anleggsjord. Uten kompostering på forhånd er det begrensede mengder som kan brukes uten å få vekstproblemer. I dag er det kun ett anlegg i bergensregionen som har godkjenning for kompostering og innblanding i anleggsjord, og de tar imot all gjødsel fra Bergen travpark og har ikke kapasitet til mer. Kompostering Vi har ikke klart å finne komposteringsanlegg i Skandinavia som kun baserer seg på hestegjødsel. Det nærmeste er et stort anlegg på Jæren som i hovedsak komposterer husholdningsavfall og grøntavfall. De tar også imot hestegjødsel, og det utgjør ca 20 % av totalmengden. I Bergen går husholdingsavfall og grøntavfall i dag til forbrenning. Forsøksringen prøvde å få i gang et kurs i kompostering etter CMC-metoden i samarbeid med Jordbruksskolen i Aurland, men fikk ikke nok deltakere og kurset måtte dermed avlyses. Kompostering av hestegjødsel krever både kunnskap og investeringer opp imot 2 millioner kroner i bygninger og utstyr. En blir også sittende igjen med et sluttprodukt som må omsettes videre. En god kompost vil være langt lettere å få gitt vekk til landbruksformål, og det kan også blandes i anleggsjord i større mengder enn ubehandlet gjødsel. I beste fall kan den også selges til hageeiere, og priser på 300 kr pr tonn har vært oppnådd andre steder i landet. Hver enkelt stall kan umulig makte å kompostere sin egen gjødsel. En bør derfor i et evt. hovedprosjekt ha som målsetting å få i gang et større komposteringsanlegg i kommunen. Det kan gjøres gjennom opplæring i kompostering, hjelp til å få til nødvendige godkjenninger, finansiering og ikke minst forpliktende avtaler om leveranser til en akseptabel pris. Det fins allerede en aktør som har det alle meste som trengs for å sette i gang, og egentlig kun trenger avtaler om leveranse doc - 6 -

7 Forbrenning / Bioenergi Som en del av forprosjektet reiste en gruppe på studietur til Timrå kommune i Sverige. Her bygde kommunen i 1992 et ridesenter, til en kostnad på 30 millioner SEK. Anlegget leies ut til Timrå Rideklubb som har oppstallet 50 hester. I 2006 ble det bygget og satt i drift et mindre forbrenningsanlegg, basert på hestemøkk og flis. Dette var et pilotprosjekt, og et samarbeid mellom Universitetet i Luleå og Swebo AB, og byggekostnaden var 3,5 millioner SEK. Klimaet i Timrå er tørt og kaldt, og anlegget brukes til å varme opp ridehallen og tilstøtende bygninger. Årlige driftsutgifter er ca kr, og strømforbruket har sunket fra til SEK i året etter at anlegget kom i drift. Kommunen regner med å tjene inn forbrenningsanlegget på 5 år. Anlegget har vært i drift i 3 år, og med enkelte forbedringer underveis virker det optimalt nå. De benytter hestegjødsel og flis med maks. 60 % fuktighet Kan ta gjødsel og strø direkte fra hesteboks, men lagret gjødsel må tilsettes tørrstoff Kapasitet pr. år er m m3 gjødsel med flis m 3 tørrflis Kun stopp 1 mnd. om sommeren (Beiting) Oljefyring ved driftsstans Temperatur vann i fyrkjel; grader, i fyrrom grader PC-styrt krever ca 1 times arbeid pr. dag Anlegget leverer varme kun til egne bygninger, men har i tillegg kapasitet til 10 eneboliger. Utfordringer i forhold til satsing på forbrenning i Bergen Vårt klima gir oss både høyere fuktighet i massen, og større behov for tilsetting av tørrflis. Vi har også langt mindre behov for oppvarming av ridehaller, og blir dermed avhengig av å frakte vekk enten gjødselen eller varmen. Med dagens pris på elektrisk strøm, og mangel på støtteordninger er det vanskelig å få til lønnsom drift av forbrenningsanlegg og det er urealistisk å tro at hestenæringen selv kan bygge og drive et slikt. Det fins forbrenningsanlegg i Bergensregionen, og det bygges flere. På Jarlsberg travbane skal det bygges et forbrenningsanlegg, som hovedsakelig skal baseres på hestegjødsel. I Rådal tar de i mot gjødsel og flis i dag som et prøveprosjekt, men prisen er svært høy. BIR skal også bygge et biogassanlegg. Et hovedprosjekt bør ta sikte på å få til avtaler om utprøving av hestegjødsel med et av de mindre forbrenningsanleggene som er under bygging, og det samme med biogassanlegget. Her må en se på behovet for tørking, tilsetting av annet brennstoff, logistikk, og ikke minst pris doc - 7 -

8 Informasjonsmøter med grunneierne i prosjektområdet Her ønsket vi å presentere prosjektet, samt få til en meningsutveksling særlig rundt dette med bygging av skogsveier, og bruk av jordbruksareal til hestebeiter og fôrproduksjon. Vi informerte også om mulighetene som ligger i fellestiltak mht. arealutnyttelse, gjerdehold med mer. Vi må karakterisere begge møtene som vellykkete, både fordi vi hadde godt fremmøte (til sammen 50 personer), og fordi vi fikk overveiende positiv respons. Ikke uventet var det dette med veier som vakte størst interesse og var gjenstand for mest debatt. Sannsynligvis fordi det er det mest konkrete i prosjektet foreløpig. Det kom ikke så mange konkrete innspill, men vi så at dette med høyensilasje er minst like aktuelt som høytørking. Ellers ble dette med redusert trafikk som følge av at vi kan få flere innfallsporter til turveiene nevnt. Konklusjoner Hobbyhest i Bergen utgjør i dag et marked med en anslått brutto landbruksrelatert omsetning på 30 millioner kroner årlig. Dette markedet er ikke utnyttet fullt ut, og det er økende. Hest vil bli svært viktig for å opprettholde kulturlandskapet i Bergen. Problemene med lovlig disponering av hestegjødsel lar seg løse, men hesteeierne må akseptere en kostnad på 5000 pr dyr og år. Mye av dette kan gå tilbake til landbruket. Skogsveibyggingen (flerbruksveier) er en viktig del av en helhetlig satsing på å videreutvikle hest som næring doc - 8 -

9 Oppgaver for et hovedprosjekt (stikkord) Fôrproduksjon Informere om mulighetene som ligger i fôrproduksjon til hest o Informasjon og opplæring mht høyensilasje o Planlegging/finansiering av høytørker Plassering Bruk til andre formål organisere / formidle utleie av beiteareal formalisere beitesamarbeid / beitebruksplaner o Organisere / formidle spredeareal og håndtering av gjødsel o Flest mulig hester med på å danne grunnlag for produksjonstilskudd Skogsveier/turveier Utarbeide forskrifter og avtaler mellom forskjellig brukergrupper Finansiering av en del mindre veistubber Gjødsel Utprøving av hestegjødsel/ flis som overflategjødsel til eng Organisere / formidle spredeareal og håndtering av gjødsel Få i gang et større komposteringsanlegg Utprøving av hestegjødsel til forbrenning/ biogass under vestlandsforhold doc - 9 -

10 Noen nøkkeltall Antall hester i Bergen 1500 (øker stadig) Normalpris for oppstalling, ink fôr 3000 kr pr måned ( opptil 4000) Beiteleie 500 kr pr måned (opptil 1000) Fôrforbruk middelstor hest 240 kg høy pr måned (350 kilo høyensilasje) Pris på Høy 3,50 kr pr kilo (opptil 4,50) Pris på Høyensilasje 2,00 kr pr kilo (opptil 2,50) Mottak av møk til forbrenning 2500 kr pr tonn (spesialavfall) kr pr tonn (vanlig avfall m/årsavtale) Deponi på Fitjar 434 kr pr tonn Deponi på Sotra 800 kr pr tonn (liten kapasitet, 50 tonn/år) Kontainerleie og transport kommer her i tillegg. Anslått kostnad ved kompostering 500 kr pr tonn (alt inkl.) Mengde møk pr hest 9 tonn pr år (middelstor hest) Herav urin 2 tonn Strø (sagflis) i tillegg 2 tonn pr år (ofte mer) Spredearealkrav 2 dekar pr hest (dvs 5,5 t møk/strø pr da) 1 hest oppstallet kan danne grunnlag for søknad om produksjonstillegg på kr (2006) AK-tillegg for 6 da beite AK-tillegg for 9,4 da til slått Beitetilskudd kr evt RMP 1 hest i pensjon i beitesesong kan danne grunnlag for produksjonstillegg på kr AK-tillegg for 4 da beite AK-tillegg for 3,1 da til slått Beitetilskudd kr evt RMP doc