Styreleder Robert Hansens tale ved åpningen av det 74. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 23. mai 2012

Transkript

1 Styreleder Robert Hansens tale ved åpningen av det 74. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 23. mai 2012 Innledning Stortingsrepresentanter, statssekretær, fylkesmann, representanter og gjester. Hjertelig velkommen til det 74. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag. Fiskaryrket er et fascinerende yrke. Det kan være både hardt og tøft, men havets rikdommer har til alle tider fristet kystens folk. Havet som er vår arbeidsplass, og som gir oss av sin rikdom, er mange ganger en krevende samarbeidspartner. Noen ganger krever det også livet. Det er også virkeligheten i det året vi har bak oss. Også tidligere tillitsmenn i våre styrende organer, er gått bort. Jeg vil nevne bl.a. følgende: Åge Elvheim døde i april i år. Han har vært medlem i salgsstyret fra 1980 til 1995 og han var medlem av styret etter sammenslåinga fra 1995 til Arne Bye omkom på havet i januar i år. Han satt i salgsstyret fra 1992 til 1995 og han var også styremedlem fra 1995 og han satt da også i AU til han gikk ut av styret. Han Oddmund Bye omkom på havet i september Han var medlem i representantskapet for Nordland fra 1981 til han gikk ut i Han er selvsagt mest kjent som tidligere leder av Norges Fiskarlag. Så da ber jeg forsamlinga reise seg å minnes de som jeg her har nevnt og andre kjente og kjære som er gått bort, med ett minutts stillhet. Driftsåret 2011 Sjøl om få kjenner seg igjen på gjennomsnittet og sjøl om vi vet at det er store forskjeller innenfor den store norske fiskeflåten, så må det være lov å hevde at 2011 ble et meget godt år for norske fiskere. Dette gjelder ikke bare innenfor Råfisklagets distrikt, men i alle høyeste grad også innenfor de pelagiske fiskeriene. Råfisklagets totale omsetningsverdi økte med nesten 1,3 milliarder kroner til hele 6954 millioner kroner i Dette utgjør en økning på nesten 23 %. Det er den høyeste omsetningsverdien vi noensinne har hatt i løpende kroner. For den norske flåten endte verdien på totalt 5779 millioner kroner, noe som representerer en økning på over en milliard kroner fra året før. Når man korrigerer for inflasjonen, så er dette det tredje beste året for norske fiskere innenfor Råfisklagets distrikt i alle fall når vi ser på brutto inntekter for flåten som helhet. Når vi tenker på den meget krevende perioden vi hadde fra andre halvdel av 2008 og gjennom 2009 og 2010 med en svært utfordrende situasjon i våre viktigste markeder, så er det oppløftende at vi synes å ha en utvikling som klart går i riktig retning når det gjelder totalverdien av fiskeriene våre. 1

2 Den positive utviklingen med hensyn til omsetningen er imidlertid først og fremst drevet av økt kvantum for spesielt torsk og hyse. Samtidig har vi i 2011 hatt en positiv prisutvikling på våre tre viktigste fiskeslag. Vi opplevde at vi var i en positiv markedstrend ved inngangen til På høsten før hadde det vært rimelig gode priser på ombordfryst fisk og vi visste at lagrene i Portugal var rimelig tomme. Samtidig visste alle at vi hadde økt torskekvota og at vi dermed hadde et større kvantum som skulle inn i markedene. Alt i alt mener jeg vintersesongen i 2011 ble gjennomført på en god måte med god flyt i omsetninga. Rett nok var det noe værhindring i deler av sesongen, men det var svært få problemer for flåten med å få avsetning på fisken. Erfaringa er at det er helt avgjørende å ha flyt i omsetninga i vintersesongen når torsken er mest tilgjengelig, ellers kan det bli en lang og krevende sesong for mange med dårlig lønnsomhet som resultat. I løpet av året klarte vi da også å få omsatt totalt tonn torsk, noe som er tonn mer enn året før. Det er ganske mange flere torskemåltid som skal inn i markedet det. Vi må tilbake til 1998 og årene før det på midten av 90-tallet for å finne høyere torskekvantum enn det vi hadde i Ved siden av et stort torskekvantum, har vi nok en gang omsatt et rekordstort hysekvantum. Med tonn hyse, fikk vi en oppgang på tonn fra året før som også var et rekordår. I driftsåret så vi en tendens til at en del industribedrifter kjøpte store fangster av hyse som ble produsert til saltfisk. Isolert sett er dette positivt for kystflåten fordi det gir en ekstra anvendelse, noe som sårt trenges. Men jeg er urolig for de signalene vi får om at kvaliteten på noe av den hysa som ble levert. Jeg skjønner godt den bekymringen en del fiskere har om at dette kan ha smitteeffekter over i ferskmarkedet, noe som kan være ødeleggende for de som betjener dette markedet. Det er gledelig at vi i 2011 hadde en positiv pristrend på alle de tre viktigste fiskeslagene. For fersk torsk økte snittprisen fra 2010 til 2011 med 15 %, for fersk sei økte den med 15 % mens man for den ferske hysa hadde en prisoppgang på nesten 4 %. Også for ombordfryst torsk, hyse og sei var det prisoppgang, men i prosent var den noe mindre enn for den ferske fisken. Årsmøtet i fjor sendt et klart signal om at man ville ha en endelig avklaring på vektgrensen for stor torsk i løpet av Denne vektgrensen ble øket fra 5 kg til 6,5 kg før vintersesongen Mange fiskere har vært opptatt av denne grensen. Forhandlingspartene i prisdrøftelsene fikk Nofima til å utrede hvor denne vektgrensen skulle gå. Rapporten fra Nofima ble fremlagt til prisdrøftelsene i september. Forhandlingspartene konkluderte da med at vektgrensen for stor torsk skulle settes til 6 kg. Jeg tror dette er en god konklusjon og jeg oppfatter at det etterpå har vært ro om denne vektgrensen. Det sentrale i denne sammenhengen er at minsteprisen i en vektklasse er et resultat av hvor vektgrensene går. Det er derfor ikke mulig å beregne om noen har vunnet eller tapt på de endrede vektgrensene, noe også rapporten fra Nofima underbygger. Så jeg mener som sagt at 2011 ble et godt år for fiskerne i Råfisklagets distrikt når vi ser dette samlet under ett. Det betyr ikke at ikke mye kan gjøres bedre. Jeg mener også at både torske- og hyseprisen er lav i forhold til det vi har erfart i tidligere tider. Men det er avgjørende å forstå sammenhengen mellom store kvoter, urolige 2

3 markeder og pris til fisker. Markedenes mekanismer er ubønnhørlig i så måte og all erfaring viser at høye kvoter kan medføre lavere pris. Da er det riktigere å fokusere på de totale verdiene vi skaper som et resultat av kvantum og pris på produktene. Fiskerne lever ikke av pris pr kilo for fisken, men av hvor mange kilo man får fiske til en gitt pris. Etter mitt syn og uten at det er mitt bord, mener jeg fortsatt at det må sees på og gjøres noe med de strukturordningene vi har og ikke har i kystflåten. Inngangen til sesongen 2012 Erfaringene med sammenhengene mellom kvotestørrelse, kvoteøkning og situasjonen i våre markeder fikk også stor betydning ved inngangen til inneværende år og vintersesong. Utover høsten 2011 økte uroen i de internasjonale markedene og særlig ble landene i eurosonen hardt rammet av en real-økonomisk krise. Land som bl.a. Hellas, Italia, Spania og Portugal måtte stramme inn livreima betraktelig samtidig som det i flere land var og fortsatt er en betydelig politisk uro. «Vil euroen overleve» var ei overskrift som man etter hvert ikke lot seg sjokkere over. Når vi så vet at flere av de landene som sleit mest med økonomien sin også er blant de viktigste eksportlandene vi har, så illustrerer det noen av de utfordringene vi møter i markedene. Dette skapte en betydelig usikkerhet blant en rekke av aktørene i og rundt torskenæringa. Med det sesongfiskeriet vi har hvor mer enn 80 % av den ferske torsken omsettes innen utgangen av april, er vi svært avhengig av at det er flyt i omsetninga i denne perioden. Vi kan kort sagt ikke tillate oss at produsenter eller eksportører sitter på gjerdet og avventer situasjonen i denne perioden. Da vil kystflåten bli skadelidende. Når vi forhandla minsteprisene for vinteren 2012, var både Råfisklaget og kjøpersiden opptatt av å forsøke å redusere den usikkerheten som rådet i og rundt torskenæringa. Markedene vet like godt som oss hvilke kvanta som skal på land de fire første månedene og et av de sentrale spørsmålene mange aktører stiller seg er hvorvidt Råfisklaget kan bli tvunget til å gå ned med minsteprisen i løpet av prisperioden? Derfor er det tvingende nødvendig å ha en minstepris som alle aktørene tror vil stå gjennom vintersesongen. Min vurdering er at det ikke er ønskelig å gå inn i en vintersesong med uenighet om pris. Dette innebærer selvsagt heller ikke at man skal dumpe prisene partene må vise ansvarlighet og det mener jeg vi gjorde. Jeg vil tillate meg å hevde at vi traff godt med opplegget for vinteren vi akkurat har bak oss. Det har vært en fantastisk sesong med god flyt i omsetninga, og alle fiskerne har fått avsetning for sine fangster. I løpet av to uker i mars omsatte Råfisklaget fisk for 730 millioner kroner. En av grunnene til dette er at aktørene har hatt tillit til den minsteprisen som det ble enighet om. En annen viktig grunn til at det 3

4 har gått så godt, er at det har vært god tilgjengelighet på fisk i et stort område slik at vi har fått utnytta all tilgjengelig mottakskapasitet og alle anvendelser. Til dere som hudfletta oss etter at vi hadde blitt enig med industrien om en minstepris for vinteren 2012 vil jeg si: Jeg er meget godt fornøyd med gjennomføringa av vintersesongen. Det ville sett helt annerledes ut om vi hadde tatt brudd og fastsatt en minstepris som for eksempel lå 50 øre høyere. For ikke å snakke om hvis vi skulle fulgt de verste kritikerne som ville ha minsteprisen en krone høyere. Det ville ha ført til usikkerhet i hele verdikjeden med påfølgende kjøpervegring og avsetningsproblemer. Det vi derimot har erfart er at omsetninga har gått som bare det. Inneværende sesong har vi hatt en stor overgang til levering av rund fisk med sløying på land. Dette er en flott tjeneste for mange båter, og hvis det gjøres rett kan det være en kvalitetsgevinst på å denne måten å håndtere fangstene på. Det er imidlertid en del signaler som gjør meg urolig: Vi hører om fisk som ikke bløgges, vi hører om fangsting som varer opp til ett par døgn før fisken leveres og vi hører om fangster som blir stående usløyd på land i alt for lang tid. No skal vi ha et eget kvalitetstema på dette årsmøtet, så jeg skal ikke dvele mer ved den saken. Men jeg vil gi uttrykk for at vi ikke er i mål på kvalitet. Arbeidet med ny råfisklov Norsk sjømatnæring er ei suksessnæring. Hvilke andre land kan vise til en like suksessfylt fiskerihistorie som den norske? Norske fiskere og fiskesalgslagene er sentral i denne suksesshistorien. I 2010 nedsatte fiskeriministeren ei arbeidsgruppe som skulle fremme forslag til en ny råfisklov. Arbeidsgruppen kom med sin rapport høsten 2011 og forslagene har vært ute på høring. Det er særlig ett tema i rapporten som vekker uro i blant fiskerne, og det er spørsmålet om retten til å fastsette minstepris på fiskernes produkter. Ett tynt flertall i arbeidsgruppen har foreslått at denne retten skal overlates til en oppmann når forhandlingspartene ikke blir enige i prisdrøftelsene. Oppmannens rolle blir å bestemme en minstepris ut fra ett av forslagene fra de to forhandlingspartene. La det være helt klart: Dette er ikke Råfisklaget enig i. Vi har sagt at vi kan åpne for å ha ei meklingsnemnd som kan tre inn ved uenighet, men at det fortsatt er den som selger et produkt dvs fiskerne som skal ha det endelige ordet mht til minsteprisen. Dette er et godt og grunnleggende prinsipp som har fungert i snart 75 år i Råfisklagets distrikt. Vi har en høyst oppgående fiskerinæring med en minst like samfunnsbyggende struktur som det man f.eks ser på Island. Hvorfor skal man endre på noe som har fungert så godt over så lang tid? Hvilke eksempler har man på at fiskerne har misbrukt sin rett til å fastsette minstepris? Fiskerne vet utmerket godt hvor avhengig man er av en oppegående fiskeindustri som kan ta imot fangstene. Dette bidrar bl.a. til at Norge har flere 4

5 fiskeindustribedrifter enn noen land det er naturlig å sammenligne seg med. Fiskerne og deres salgslag har i aller høyeste grad vist ansvarlighet under de rettigheter man har gjennom råfiskloven. Så kjære fiskeriminister: Hvorfor forandre noe som fungerer så godt? Vi mener det er avgjørende å ikke svekke salgslagenes rolle i arbeidet med å organisere et ryddig råvaremarked med like betingelser og like konkurransevilkår for store og små aktører. Vi avventer derfor spent statsrådens konklusjon når et nytt lovforslag skal fremmes, og vi velger å tro at konklusjonen vil være at fiskerne fortsatt skal ha det siste ordet. Både sunn fornuft og Soria Moria II tilsier det. Utsiktene fremover Vi fiskere driver vårt virke i en global økonomi som bare blir mer og mer åpen. Dette skaper mange både muligheter og utfordringer for oss som er så avhengig av å eksportere produktene våre. Vi er helt prisgitt at de markedene som skal kjøpe vår fisk er i stand til å ta unna all den fisken vi kommer på land med. Situasjonen i verdensøkonomien har vært krevende helt siden finanskrisa rammet oss i I perioder går man fra tvil til tro på at man er på bedringens veg for så å få et nytt tilbakeslag. Det som startet som bolig- og lånekrise i USA har senere forplantet seg til en nasjonal gjeldskrise i mange europeiske land. Og jeg tror ikke vi vet noe som helst om hvordan dette skal utvikle seg videre. Skal man se fremover så er det i forhold til markedene ett ord som dekker situasjonen og det er USIKKERHET. Ingen vet hvor mange år Portugal, Spania, Italia og andre europeiske land trenger for å rette ryggen og ingen vet helt sikkert om de har vært på bunnen. Men en ting vet jeg uten å være mørkemann og det er at denne situasjonen har påvirket og fortsatt vil påvirke oss. På den positive siden vil jeg framheve den gode forfatningen som våre fiskebestander er i. Gjennom økte kvoter på trosk og hyse har vi kunne kompensere for reduserte priser i viktige markeder. Ellers er det bare å håpe at forskerne gjennom sine anbefalinger har kontroll på og sikrer mattilgangen til våre fiskebestander. Oppsummert er jeg usikker på om vi på kort og mellomlang sikt kan forvente oss noen vesentlig prisoppgang på våre viktigste fiskeslag. I fjorårets tale minnet jeg om det driftsunderskuddet som Råfisklaget har gått med etter at årsmøtet reduserte lagsavgiften med 20 % for få år siden. Den meget krevende situasjon i våre finansmarkeder har redusert finansinntektene samtidig som driftsunderskuddet har økt som følge av redusert avgift. Dette har medført vi de siste årene ikke har vedlikeholdt realverdien av vår egenkapital selv om dette er et klart mål i vår strategi. 5

6 Styret har som jeg signaliserte i fjor, vurdert denne situasjonen og konkludert med at vi til neste årsmøte vil foreslå å øke lagsavgiften fra og med for å oppnå en bedre balanse i driftsøkonomien i organisasjonen. Vi mener dette er avgjørende for at Råfisklaget ikke skal få redusert handlefrihet. Jeg nevnte at vi omsatte fisk for 730 millioner kroner i løpet av to uker i mars. Dette medførte at vi rundt påsketider hadde et utestående mot våre fiskekjøpere på totalt 650 millioner kroner. Det kreves en solid økonomisk ryggrad så vel som gode nerver for å håndtere slike utestående beløp. Jeg har mistanke om at det var noen personer i laget som ikke sov godt alle netter i denne tiden. Vi er inne i FNs internasjonale samvirkeår. Råfisklaget er en samvirkeorganisasjon som er medlem i Samvirkesenteret sammen med flere andre samvirkeorganisasjoner. Jeg vil her trekke fram landbrukssamvirket som i likhet med oss representerer primærprodusenter av god norsk mat. Sjøl om vi i noen sammenhenger kan ha motstridende interesser, vil jeg legge vekt på at begge næringene har stor betydning for distriktene. Jeg mener bestemt at vårt rike oljesamfunn må ta seg råd til å gi landbruksnæringa rammebetingelser som sikrer norsk landbruksproduksjon og levedyktige bygdesamfunn. På årets årsmøte har vi satt på kartet flere av de dagsaktuelle tema jeg har vært inne på. Vi skal bl.a. drøfte sjømatmeldinga og herunder arbeidet med ny råfisklov. Videre skal vi kjøre en egen sak på kvalitet etter at vi fikk konkrete forslag på dette temaet på fjorårets årsmøte. I tillegg skal vi selvsagt se på oss sjøl med et kritisk blikk både mht organisering av styrende organer, vår egen virksomhetsrapport og de tradisjonelle årsmøtesakene som årsberetning og regnskap. Jeg tror det blir et meget spennende og innholdsrikt årsmøte. Avslutning Så vil jeg avrunde med å takke for innsats og samarbeid i året som gikk. Først og fremst takk til alle fiskerne som med sin innsats skaper grunnlag for aktivitet både i fiskerinæringa og i samfunnene langs kysten. Som jeg sa innledningsvis, så har landet kvantum av alle fiskeslag, økt betydelig i året som gikk. Det betyr at også aktiviteten i de kystsamfunnene som lever av de fangstene fiskerne lander, har økt. Jeg vil også takke de ansatte for deres innsats for fiskerne og fiskerinæringa. Råfisklaget er en personellavhengig organisasjon hvor kvaliteten på tjenestene i stor grad er avhengig av innsatsen og kvalitetene til de ansatte. Jeg vil sterkt hevde at både kvaliteten og innsatsen som de ansatte står for, er svært så god! Videre vil jeg takke Råfisklagets eierorganisasjoner, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Kystdepartementet, øvrige salgslag, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystvakta, fylkeskommunene og fou-miljøene for samarbeidet i året som er gått. Jeg vil også rette en takk til våre forhandlingsmotparter FHL og NSL for samarbeidet i året som har gått. Selv om vi er forhandlingsmotparter med de motsetningsforhold det naturlig innebærer, vil jeg understreke at dialogen med disse organisasjonene i det alt vesentligste er svært konstruktivt. 6

7 Til slutt vil jeg takke styret, de øvrige i arbeidsutvalget og administrasjonen for et ryddig og konstruktivt samarbeid i året som er gått. For øvrig viser jeg til styrets beretning og erklærer det 74. ordinære årsmøte for åpnet. 7