PROTOKOLL FRA TELEFONMØTE I ARBEIDSUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 05. FEBRUAR 2013

Transkript

1 PROTOKOLL FRA TELEFONMØTE I ARBEIDSUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 05. FEBRUAR 2013 Fra AU deltok: Per Jan Kvalsvik, Leif Midtflø. Forfall: Leif-Egil Grytten (sakene ble drøftet på telefon i forkant av møtet, og Grytten gav sin tilslutning til forslagene til vedtak). Fra administrasjonen deltok: Ole Morten Sorthe, Janita Arhaug Møtet tok til kl SAKSLISTE: AU 1/13 AU 2/13 AU 3/13 LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKELØYVE ÅRSMØTE 2013 I KRISTIANSUND- VALG AV HOTELL ILANDFØRINGSPLIKTEN PÅ SMÅSKATE SAK 1/13 (AU) LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKELØYVE Høringsnotat fra Fiskeri- og kystdepartementet datert 6. november Vedtak: «Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til foreliggende høringsnotat fra Fiskeriog kystdepartementet datert 6. november 2012 hvor en foreslår endringer i forskrift av 12. desember 2003, om leveringsplikt for fartøy med torsketrål. Innledende kommentarer Innledningsvis vil arbeidsutvalget vise til bakgrunnen for etablering av «industrieide» torsketrålere, nettopp var å skape moderne, helårlige og lønnsomme fiskeindustri arbeidsplasser i Nord Norge, og spesielt i Finnmark. Forløpet strekker seg helt tilbake til Finduskonsernet som startet med tråldrift alt på 1950 tallet, med stilltiende tillatelse fra myndighetene 1 omgikk kravet om en «fiskereid» flåte. Når fiskeindustrien fikk dispensasjon fra deltakerloven til å kunne eie fiskefartøyer utover fra 1960 tallet var dette begrunnet ut fra hensynet til stabil råstofftilførsel, helårlig sysselsetning og «moderne» industriarbeidsplasser. Hensynet til lønnsomhet var ikke særlig vektlagt, da Fiskeriavtalen kunne dekke opp det økonomiske underskuddet. Etter vår mening var også hensynet til å skape og bevare arbeidsplasser i fiskeindustrien også sterkt vektlagt da Aker Seafoods ASA, og for så vidt også Nergård As, på 1990 tallet og utover fikk dispensasjon fra Deltakerloven til å kunne ta over de «industrieide» trålerne i denne perioden. 1 Finnstad, Bjørn-Petter: Finotro. Statseid fiskeindustri i Finnmark og Nord-Troms fra plan til avvikling, Tromsø 2005, side

2 Arbeidsutvalget vil også påpeke at dagens eiere av de fartøy som er omfattet av leveringsforpliktelser er fult innforstått med de forpliktelser som en slik leveringsplikt innebærer. Dette gjenspeilte seg også i prisingen av rettighetene når de ble omsatt, ved at de rettigheter som er/var omfattet av forpliktelser var betydelig lavere priset enn rettigheter som ikke hadde slike forpliktelser. I så måte må det på prinsipielt grunnlag være rom for å kunne sanksjonere overfor de fartøy/eiere som ikke oppfyller sine forpliktelser. Arbeidsutvalget synes det er relevant, spesielt i denne sak, å kunne drøfte problemstillingen om det er mulig å kunne skape lønnsomme fiskeriindustriarbeidsplasser basert på konseptet «vertikalt integrerte fiskeriselskaper» med høy bearbeiding og sysselsetning. I de siste tiårene har det norske kostnadsnivået økt betraktelig og antall industriarbeidsplasser er kraftig redusert, så også i fiskeindustrien. At det er vanskelig å skape lønnsomhet i norsk filetindustri skyldes i hovedsak det høye norske kostnadsnivået og i liten grad mangel på råstoff. I 2012 sto filetproduktene (fersk og frosset) for 11% av torskeeksporten (produktvekt) mot tilsvarende tall på 15% i 2011, hvilket er en relativ liten andel av den totale fiskeeksporten av torsk. Som det fremgår av høringsnotatet s. 9 så konkluderer NOFIMA med at det er produksjonen av fersk filet som har båret lønnsomheten i norsk filetbedrifter. Arbeidsutvalget synes derfor det er betimelig å sette fokus på om «det er liv laga» å produsere filet av et trålråstoff som er 6-10 dager gammelt, eller om fiskerinæringen samlet sett er bedre tjent med at denne industrien får sin råstofftilførsel fra kystflåten. Arbeidsutvalget er ikke i tvil om at om en skal ha en filetindustri i Norge så må denne basere seg på produksjon av ferskfilet. I den sammenheng er råstofftilførsel fra trålere ikke det optimale, og en kan derfor reise spørsmålet om det heller kan være formålstjenlig at hele eller deler av dette kvantumet torsk og hyse skulle tilfalle andre flåtegrupper. På generelt grunnlag så finner arbeidsutvalget det betimelig og også kunne reise problemstillingen om det er mulig å kunne skape lønnsomme filetindustri i Norge, basert på flere desentraliserte produksjonsanlegg med egne tilknyttende trålere. Etter vår mening er et slikt ønske basert på en planøkonomisk tenkning og teori, som for lengst er forkastet i et moderne økonomisk samfunn. Etter vår mening bærer departementets forslag bærer i stor preg av en planøkonomisk tenkning som vanskelig lar seg gjennomføre. Arbeidsutvalget vil påpeke at en løser ikke Finnmark sine «problemer» med å stramme inn leveringsforpliktelsene, slik det er foreslått i høringsnotatet. Arbeidsutvalget vil i den sammenheng påpeke at myndighetene på den ene siden ikke kan forvente at fiskerinæringen skal ta ansvar for egen lønnsomhet og på den andre siden blir pålagt produksjonsformer som helt klart ikke er lønnsomme. Etter vår mening er denne planøkonomiske tenkningen avleggs og lite fremtidsrettet. Når det gjelder utfordringene for deler av fiskeindustrien i Nord Norge, og Finnmark spesielt, så er det ikke mangel på råstoff som er utfordringen, men heller utfordringen med å kunne skape lønnsomme og etterspurte produkter som også skaper god sysselsetning. Etter arbeidsutvalgets mening bør en heller ta en bred diskusjon på om konseptet med vertikalt integrerte selskaper er bærekraftig og fremtidsrettet. 2

3 Om det skal være sånn at dette trålerråstoffet, som i 2013 utgjør vel tonn, skal bidra til å skape sysselsetning ved de tilgodesette anleggene, så bør en heller gi industrien råderetten til å kunne styre sine trålere med hensyn på tilstand og leveringstidspunkt. Om det er så at denne industrien ikke kan nyttiggjøre seg av frossent råstoff, og heller produsere fra fersk råstoff, så må det være industriens ønsker og behov som skal ha forrang. Arbeidsutvalget vil også tillate seg å stille spørsmål om det er hensiktsmessig å behandle denne saken på dette tidspunktet. Dette året blir utfordrende når det gjelder å finne omsetting til den rekordhøye torskekvoten, samtidig som det er utfordringer i mange viktige markeder. Utfordringene ser størst ut for kystflåten som er avhengig av å få levert daglig og i fersk tilstand. I så måte vil det være positivt for kystflåten om et størst mulig kvantum fra torsketrålerne blir ombordfryst og ender opp i det globale «frossenfiskmarkedet». Dette vil etter vår mening gi bedre rom for at kystflåten får bedre leveringsmuligheter, samtidig som industrien får et større kvantum dagfersk fisk som kan produseres inn mot ferskfiletmarkedet. Dette vil etter vår mening skape en «vinn vinn situasjon», som gagner hele fiskerinæringen, samtidig som norsk fiskerinæring får utnyttet sine komparative fordeler. På bakgrunn av overstående mener arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag at denne saken bør utsettes og at en heller tar en bred diskusjon på hele konseptet med leveringsforpliktelser. Om saken likevel blir behandlet så har arbeidsutvalget følgende kommentarer til departementets høringsforslag; 1. Tilbudsplikt Arbeidsutvalget viser til at tillatelsene i sin tid ble gitt for å sikre råstofftilførselen til gitte bedrifter/ regioner. Arbeidsutvalget har derfor ikke noe problem med å støtte departementet med at tilbudsplikten økes fra 80% på torsk og 60% på hyse til 100% for begge fiskeslag. I så måte får de tilgodesette anlegg/regioner en mulighet til å kunne sikre seg råstoff i tråd med intensjonen for ordningen. 2. Bearbeidingsplikt Arbeidsutvalget viser til intensjonen for ordningen og har en hvis forståelse med at en også må sette krav om at fisken også skal skaper aktivitet også på land i form av bearbeiding. I så måte er det derfor ikke urimelig at myndighetene også setter krav om at fisken faktisk skal bearbeides på tilgodesett anlegg. Arbeidsutvalget mener likevel at en ikke kan sette krav til at alt råstoffet skal pålegges å bli bearbeidet og tilrår at dagens krav på dagens krav på 70% blir videreført også for hyse. Arbeidsutvalget mener også at bearbeidingsplikten må gjelde den leveringspliktige fisken og at det ikke kan motregnes mot annen fisk, f.eks. ferskfisk fra kystflåten. 3. Leveringssted for fangst som omfatta av leveringsplikta Arbeidsutvalget mener at det som er viktig i denne saken er at fisken til slutt ender opp og blir bearbeidet ved tilgodesett anlegg. I så måte er det ikke så viktig hvor fisken blir fysisk landet. Arbeidsutvalget ser likevel noen fordeler med at en også setter krav til å fisken blir levert direkte på tilgodesett anleggs kai, ikke minst av kontrollhensyn på at leveringsforpliktelsen blir oppfulgt og støtter derfor departementets forslag. 4. Forhåndsinnmelding av leveringspliktig fangst 3

4 Arbeidsutvalget støtter departementets forslag om tidspunkt for melding av fangst til salgslag og svarfrister fra tilgodesette anlegg. Arbeidsutvalget ser at dette vil medføre økt arbeid og kostnader for salgslaget og forutsetter at innmeldingene skjer i kontortiden til salgslaget. 5. Kjøpeplikt for tilgodesette anlegg ved sammenfallende eierskap til fartøy og anlegg Arbeidsutvalget mener at vilkåret for tildelingen av tillatelsene er gitt under forutsetning av at fartøyene skulle sikre driften ved filetanleggene og mener at det da faller naturlig at disse anleggene også har en kjøperplikt på råstoffet. Arbeidsutvalget mener derfor at der det er sammenfallende eierskap mellom fartøy og anlegg så må der være både kjøpe og leveringsplikt. I de tilfeller at tillatelsen omhandler et geografisk område så må alle anleggene kunne kjøpe råstoffet på like vilkår. Om ikke de andre anleggene i området ønsker å kjøpe fangsten, så må «eieranlegget» ha kjøpeplikt. 6. Omfanget av kjøpsplikt Arbeidsutvalget viser til intensjonen bak ordningen med trålere med leveringsplikt og bakgrunnen for at en dispenserer fra en fiskereid flåte og finner det derfor naturlig at en har en rimelig høy kjøpsplikt. Arbeidsutvalget ser at der av praktiske hensyn ikke kan sette denne kjøpsplikten til 100%, men mener at 70% kan være et rimelig krav for omfanget av kjøpeplikt. 7. Fleksibilitet i produksjonen mellom anlegg med samme eier Arbeidsutvalget støtter forslaget fra departementet om at det på visse vilkår kan tillates en viss utveksling av råstoff mellom anlegg innenfor samme fylke der det er sammenfallene eierskap. Denne utvekslingen kan kun gjennomføres med forhåndstillatelse fra fiskerimyndighetene. 8. Fordeling av fangst på grunnlag av produkt Arbeidsutvalget støtter ikke forslaget om at salgslaget skal kunne fordele råstoffet til den mest arbeidsintensive produksjonen. Etter vår mening så ligger dette utenfor salgslagets kompetanse, likeledes som dette også bryter med intensjonen med fiskeindustriens mulighet til å kunne eie fiskefartøyer. 9. Innføring av ny avregningsfaktor for landing av fersk råstoff Arbeidsutvalget støtter departementet i at den norske filetindustrien har et stort fortrinn ved at de har tilgang på fersk råstoff av høy kvalitet og at det er uheldig at en stadig større andel av råstoffet blir fryst om bord i trålerne. Derfra til å gi ytterligere stimulanser til mer fersk leveranse ved å gi disse trålerne en lavere avregningsfaktor innebærer at andre trålere vil få lavere kvoter. Vi vil i den sammenheng påpeke at de industrieide fartøyene heller må levere fangstene i den tilstand som tilgodesett anlegg kan nyttiggjøre seg er et bedre alternativ. Om en likevel velger å benytte en annen avregningsfaktor må «kostnadene» dekkes opp av de andre fartøyene innenfor samme eierkonstellasjon /konsern, ved at de fartøyer som lever fryst får en høyere avregningsfaktor. Avsluttende kommentarer Arbeidsutvalget vil avslutningsvis poengtere at denne saken er ytterst komplisert og vil få konsekvenser for også andre deler av deler av norsk fiskerinæring. Etter arbeidsutvalgets mening må denne problemstillingen om leveringsplikt for torsketrålerne inngå i en større sakskompleks, da dette i bunn og grunn handler om hvordan fiskerinæringen skal 4

5 organiseres i fremtiden, og at en utfordrer. Arbeidsutvalget viser i den sammenheng til Sjømatmeldingen som er bebudet fremmet innen kort tid, og at disse problemstillingene bør behandles der. Arbeidsutvalget har også merket seg at dette nå er blitt en valgkampsak fremfor kommende Stortingsvalg. Arbeidsutvalget er lite tilfreds med at en såpass vanskelig og alvorlig sak skal være gjenstand for kortsiktige politiske gevinster. Arbeidsutvalget ber derfor departementet om å trekke saken og at den blir fremmet i et bredere perspektiv.» AU SAK 2/13 ÅRSMØTE 2013 I KRISTIANSUND VALG AV HOTELL Administrasjonen har innhentet tilbud fra de 3 største hotelltilbyderne i Kristiansund, Quality Hotel Grand, Thon Hotel Kristiansund og Rica Hotel Kristiansund, da det bare er disse som reelt kan huse en så stor forsamling som vårt Årsmøte, både når det gjelder innlosjering og konferansefasiliteter. Vedtak: «Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å legge Årsmøtet i 2013 til Thon Hotel Kristiansund, november 2013.» AU SAK 3/13 ILANDFØRINGSPLIKTEN PÅ SMÅSKATE Vedtak: «Møre og Romsdal Fiskarlag har fått henvendelse fra vårt lokallag Grytastranda og omegn Fiskarlag som ber oss å ta opp problemstillingen om ilandføringsplikten på en del arter, som tidvis forekommer som «uønsket bifangst». Felles for disse artene er at de ikke er kommersiell omsettbare og at det derfor påfører flåten merarbeid og økte kostnader ved ilandføring. I hovedsak består denne «uønskede bifangsten» av diverse arter av hai og skatearter. Tidvis så får flåten en relativ stor mengde med «småskate» på linen når de fisker i Norskehavet og Barentshavet. Både flåten og kystvakten er usikker på hvilken spesifikk art dette er, men høyst sannsynlig er det Kloskate (Amblyraja radiata) 2,3 og/ eller Rundskate (Rajella fyllae) 4,5. Det meste av denne «småskaten» er levedyktig når den kommer om bord, men likevel så pålegger Kystvakten i enkelte tilfeller flåten å ta om bord og prosessere denne «småskaten» og deretter bringe denne i land. Tydeligvis er selv kystvakten usikker på om det er et ilandføringspåbud på disse artene. Etter vår mening er det behov for en nærmere avklaring

6 Det er ingen kommersiell interesse for «småskate» og det er derfor ikke mulig å få den omsatt. I henhold til Forskrift om utøvelse av fiske i sjøen 48 er det ikke tillat å foreta utkast på denne arten. Etter hva vi kjenner til så kaser de fleste fartøyene ut disse skateartene, men at Kystvakten nå har begynt å slå ned på denne praksisen. De fartøyer som har tatt disse artene i land har måttet selv koste destruering av denne fangsten, med de unødvendige kostnadene dette påfører flåten både i redusert innfrysingskapasitet og unødige påførte ekstrakostnader. Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at det må kunne tillates å «kaste ut» disse artene av småskate, på lik linje med andre «ikke kommersielle» haiarter som f.eks. hågjell. Disse artene av skate er heller ikke oppført på Rødlisten for På bakgrunn av overstående ønsker Møre og Romsdal Fiskarlag at Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen 48 endres på det punktet som omhandler skate tolker slik at det skal bli mulig å kaste ut «småskater». Møre og Romsdal Fiskarlag foreslår derfor at ilandføringspliktige skater spesifiseres i forskrifta etter samme mønster som for hai, der det er presisert blåhai og pigghå. Møre og Romsdal Fiskarlag ber Norges Fiskarlag om å følge opp denne saken overfor fiskerimyndighetene.» Møtet avsluttet kl