Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 76. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 21. mai 2014

Transkript

1 Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 76. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 21. mai 2014 Innledning Stortingsrepresentanter, statsråd, fylkesmann, representanter og gjester. Hjertelig velkommen til det 76. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag. Fiskaryrket er et krevende og farlig yrke og noen ganger er prisen å betale så alt for høy. Så har også skjedd i det året som har gått. Det har vært ulykker som har krevd livet til noen av våre yrkesbrødre. Andre har gått bort mens støvlene sto i gangen, med andre ord en mer naturlig bortgang. I så henseende ønsker jeg å nevne Bjarne Mathisen fra Berlevåg som gikk bort i mars Han Bjarne var medlem i Råfisklagets salgsstyre fra 1975 og til Før det var han varamann til vårt representantskap fra 1964 til Han Bjarne var fra Finnmark men han hadde et stort hjerte for hele kysten vår. Han var en sterk og tydelig representant for kystflåten og han gjorde en solid innsats for fiskerne gjennom sitt verv i Råfisklaget For øvrig - ingen nevnt og ingen glemt. Så da ber jeg forsamlinga om å reise seg og minnes de som jeg her har nevnt og andre kjente og kjære som er gått bort, med ett minutts stillhet. Driftsåret 2013 «Mer arbeid for mindre inntekt» er etter mitt syn den kortfattede oppsummeringen av driftsåret Det vises da også tydelig i Råfisklagets omsetningstall hvor vi opplevde en samla nedgang i omsetninga på 591 millioner kroner fra Den totale omsetningsverdien endte på 6,3 milliarder kroner. For landingene fra den norske flåten endte totalverdien på 5,4 milliarder kroner, noe som er en nedgang på 380 millioner kroner fra året før. Nedgangen i omsetningsverdien kom som et resultat av at prisen på fersk torsk falt med totalt 27 % fra året før, samtidig som vi landa mindre hyse og sei. Kvotene på hyse og sei har jo som kjent gått ned. Torskelandingene fra den norske flåten endte på tonn, noe som er det største torskekvantumet i Råfisklagets historie. Men sjøl om vi landa over tonn mer torsk i 2013 dvs 32 % mer enn året før, så økte totalverdien av torsken med bare 112 millioner kroner eller i underkant av 4 %. Så for torsken kan vi si: Mye mer arbeid for marginalt mer inntekt. Driftsåret 2013 ble jo på alle måter preget av den enorme økningen i torskekvota med påfølgende prisfall. Urolighetene som fulgte i kjølevannet etter at Råfisklaget måtte gå med på en dramatisk reduksjon i minsteprisene for torsk, skal jeg ikke rippe opp i her. Det er historie som vi har lagt bak oss og no ser vi framover. Men jeg vil understreke at jeg fortsatt mener at den prisnedgangen vi tok på torsk ved inngangen til 2013 var helt nødvendig for å få en noenlunde grei gjennomføring av sesongen, noe for øvrig et enstemmig styre har vært enig om. 1

2 For de øvrige fiskeriene har det langt på vei vært «business as usual» med de periodiske svingninger i kvote, tilgjengelighet og marked som vi i fiskerinæringa er så vant til. Kanskje med unntak av reka hvor jeg observerer en meget bekymringsfull utvikling i landingene. På tross av at bestanden av reke i Barentshavet er god, så har landingene av fryste reker til pilling falt dramatisk som følge av lave fangstrater og prioritering av annet fiskeri. Vi står nå med så lave landinger av dette produktet at hele næringa står ved en skjebnetime. Jeg setter min lit til at gode priser som nærmer seg toppnivåene fra midten av 80-tallet på starten av dette året vil bidra til økt aktivitet i rekefisket. Dette trenger rekenæringa. Jeg vil også nevne den positive utviklingen i kvalnæringa. Etter flere år med tilbakegang, øyner vi nå konturene av oppgang både i markedssatsing og i antall dyr som landes. Vi må alle bidra til at denne positive utviklingen fortsetter. Vintersesongen 2014 «Men nå går alt så meget bedre», sa en gang tidligere statsminister Kåre Willoch, og det tror jeg skal få stå som innledning til inneværende vintersesong også. Etter den meget krevende 2013-sesongen, var det nok enkelte som hadde bange anelser. Men med god støtte fra bl.a. værgudene, i alle fall i starten av sesongen, så har dette blitt en eventyrsesong og vi har sett mange flere smilende fjes denne vinteren enn det vi så i fjor. Jeg tipper at det også er adskillig flere armer og rygger som verker etter årets vintersesong. Det virker på meg som om hele verdikjeda for torsken har vært mye bedre forberedt på det som skulle komme og dette synes å ha gitt positive resultater hele veien. Pr midten av mai så har vi landet i alt tonn mer torsk enn på samme tid i fjor og da må vi også huske at 2013 var det aller beste torskeåret vi noensinne har hatt. Norsk fiskeindustri har de siste to årene i takt med den økte torskekvota, valgt å eksportere en svært stor andel av torsken som fersk hel fisk til Europa. Denne trenden har forsterket seg inn i denne sesongen og jeg tror det har vært en riktig strategi. Selv om vi selvsagt skulle ønsket høyere priser både til fisker og til industri og eksportør, så virker ferskmarkedet mye mer robust og bedre forberedt i år sammenlignet med i fjor. I Råfisklaget ser vi også på utestående mot kjøperne at likviditeten har vært bedre i år enn i fjor. Sjøl om noen sikkert vil innvende at vi burde ha bearbeide denne ferskfisken sjøl her i landet, så mener jeg det er riktig av industrien å satse på å eksportere et betydelig volum fersk hel torsk. Vi må stikke fingeren i jorda og innse at med det norske kostnadsnivået og den enorme men naturlige sesongtoppen vi har på fersk torsk så er det ingen skam, men tvert imot hensiktsmessig at en del av råstoffet går ubearbeid ut av landet. Dette avlaster de tradisjonelle markedene og det er jo forresten slik oppdrettsnæringa har bygd sin suksess. Den lave prisen og de store volumene på torsken har selvsagt bidratt til at den har kommet ut til mange flere konsumenter enn før. Dette har bidratt til å bygge markeder 2

3 og jeg føler meg sikker på at vi vil ta ut gevinster i form av økt pris når tilførslene de neste årene stabiliseres eller går litt ned. Men jeg tror også at den økte markedssatsingen fra Sjømatrådet med støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet og salgslagene i 2013, også har bidratt til å få økt markedstrykk på torsken vår. Jeg vil i denne sammenhengen minne om at Råfisklaget sammen med øvrige salgslag og faglag, har foreslått å øke eksportavgiften for å sikre enda mer trykk i markedssatsingene. Jeg er også glad for de positive signalene vi ser i det norske markedet. Det er en tydelig økt tilgang på gode produkter i butikkene noe som selvsagt bidrar til å øke det innenlandske konsumet. Her om dagen leste jeg faktisk at norske forbruker kjøpte sjømat for 7,5 milliarder kroner. Det er jo en fantastisk verdi! Ingenting gleder meg mer enn å høre butikksjefer si at det i vinter har solgt mer torsk enn laks. Måtte bare den utviklingen fortsette. Norske forbrukere fortjener god tilgang på topp kvalitetsprodukter av villfanget sjømat. Ulovligheter Etter den turbulente 2013 sesongen oppsto det en rekke rykter om ulovligheter i torskefiskeriet. Det kom opp en rekke utsagn om at det ble jukset med kvantum på forskjellige måter på flere steder langs kysten vår. Dette må vi ta på aller største alvor. Koordinert med Fiskeridirektoratet og Kystvakta driver Råfisklaget et omfattende kontrollarbeid. Ved siden av ressurskontrollen har Råfisklaget en egen interesse i å sjekke at våre omsetningsbestemmelser blir fulgt. Når fiskere og kjøpere bryter våre bestemmelser skaper det ulike konkurransevilkår hvor de som driver fiskekriminalitet får fordeler og de lovlydige blir tapere. Utsagnene om fiskerikriminalitet bidrar til å svekke fiskerinæringas omdømme. Norge har holdt miljøfanen høyt i det internasjonale arbeidet, og dette kan møte oss i markedene. Også for rekrutteringa er dette en utfordring: Hvem vil inn og jobbe i ei næring hvor ryktene om ulovligheter florerer? Råfisklaget vil sammen med myndighetene og øvrige fiskeriorganisasjoner, gjøre alt vi kan for å komme ulovlighetene til livs. Vi vil bidra til å utvikle kontrollmetodene, disponere kontrollressursene og samordne oss med øvrige instanser. Næringa kan ikke leve med at dette negative inntrykket får feste seg. Jeg vil i denne sammenhengen berømme statsråden for en tydelig framtreden i dette spørsmålet og jeg har merket meg at ho fikk landingsforskriften på plass kort tid etter at ho ble oppmerksom på at det har vært jobbet med denne i alle fall siden Sånn kan det gjøres! Jeg vil hevde at det har vært en positiv trend på dette temaet i inneværende sesong sannsynligvis hjulpet av en bedret markedssituasjon, økt kontroll og bedre holdninger hos næringsutøverne. Råfisklaget får inn betydelig færre uro-meldinger og signaler fra fiskerne i år sammenlignet med i fjor. 3

4 Vi har imidlertid fortsatt et viktig uavklart spørsmål knyttet til landingen av rund torsk i vintersesongen. Vi ønsker en dialog med Fiskeridirektoratet om hvordan dette kan foregå i framtida med utgangspunkt i den teknologiske utviklingen og en tilpasning av regelverket for landing av rund fisk. Igjen: Råfisklaget ønsker å bidra konstruktivt for å få praktiske og lovlig metoder på plass. Og så vil jeg understreke at dette ikke først og fremst er et spørsmål om presse minsteprisen på rund torsk ytterligere ned slik noen hevder. Det vil utelukkende flytte problemet over på fiskeren som da får hele regninga. Kvalitet Vi i fiskerinæringa er vant til at det svinger. Vi har sykluser både i naturen og i markedene og med jevne mellomrom så treffer disse oss slik at vi nesten, men bare nesten, er nede for telling. Ofte rammes vi av forhold som det er vanskelig å gjøre noe med som f.eks valutasvingninger, tilbakeslag i markedene, fall i kvotene osv. Man kan se seg blind og fortvilet på forhold man ikke kan gjøre noe med. Da er det desto viktigere å gjøre noe på de områdene hvor vi har mulighet til å påvirke sjøl. Det er i denne sammenheng nærliggende å nevne kvalitet. Dette er et område hvor norsk fiskerinæring ennå har et stort forbedringspotensial når vi ser næringa under ett. Jeg vil under streke at mange gjør en utmerket jobb med hensyn til kvalitet, men jeg tror enda flere kan forbedre seg. Vi får inn alt for mange rapporter om fangster som landes ubløgget eller dårlig bløgget, fangster som oppbevares feil og fangster som står alt for lenge før de blir sløyd og tatt vare på. Her må alle ledd i næringa ta et ansvar! Og det starter med oss sjøl. En fisk som får skade i førstelinjebehandlinga, har ingen mulighet for å hente seg inn senere i verdikjeda. Det jeg lærte som ung fisker tidlig på 70-tallet om at «han tar seg i salt», gjelder definitivt ikke lenger. Dette går både på kunnskap og rett fangstbehandling og ikke minst utrustning og bemanning om bord. Spørsmålet er rett og slett om vi må vurdere å innføre en form for godkjenning av fiskebåter for å sjekke at disse er forsvarlig utrustet til å håndtere fangstene. I den nye fiskesalslagsloven er salgslagene tiltenkt en mer aktiv rolle i kvalitetskontrollen. I løpet av høsten vil det komme på høring et forslag til forskrift om dette, og vi ønsker selvsagt å påvirke innrettingen på denne forskriften. Vi forventer at hovedansvaret for kvalitetskontrollen blir liggende hos Mattilsynet, og at salgslagene først og fremst skal ha en støttende funksjon. De siste årene med historisk høye kvoter har norsk torskenæring orientert seg enda mer mot ferskmarkedet enn tidligere, og det gjør at kvalitetskravene blir strengere. Dette gjør at vi må skjerpe oss alle sammen! 4

5 Fiskesalslagsloven og politiske rammebetingelser 18. juni 1938 ble den aller første Råfiskloven vedtatt av Stortinget. Nesten på dagen 75 år senere, vedtok Stortinget en ny og modernisert råfisklov nå under navnet fiskessalgslagsloven. «Forandre for å bevare» er et godt gammelt verdikonservativt slagord. Når vi nå har fått en ny fiskesalslagslov til erstatning for råfiskloven som i mange år sto som en bauta som kystens grunnlov, så har vi gjort nettopp det: «Forandret for å bevare». Jeg håper den nye regjeringa tar med seg dette viktige grunnleggende slagordet i sitt politiske arbeid også knyttet til kystens og fiskernes betingelser. Alt for ofte har vi sett konsekvensene av arbeidet til markeringskåte og reformivrige politikere som har levd etter slagordet «Forandre for å forandre».. Vi vet at det kommer en NoU ut på høsten, og mange har forventninger til hva denne vil foreslå. Deler av industrien med FHL i spissen, ønsker nok en omkamp på fiskesalslagsloven. Her må det være all grunn til å gi seg tid til å høste erfaringer med hvordan den nye loven vil fungere. Fiskesalslagsloven ble som kjent enstemmig vedtatt av Stortinget i fjor vår. Salgslagene har makt, men vi forvalter den på en meget forsvarlig måte til beste for hele kysten og for hele verdikjeden. Både foran vintersesongen i 2009 og i 2013 var det som følge av markedsmessige utfordringer behov for å ta store nedganger i minsteprisene på torsk. Råfisklaget velger ikke minste motstands vei men handler ut fra langsiktige næringsmessige hensyn. Nettopp derfor har Norge en næringsstruktur med mange små og mellomstore selskaper spredt langs hele kysten vår, i motsetning til det mange andre fiskerinasjoner har. Men også tema knyttet til eierskap og struktur i fiskeindustri og flåte, vil sannsynligvis komme på dagsorden. Råfisklaget skal lytte nøye til det som kommer, og delta aktivt i debatten på de tema hvor det er naturlig for oss og delta. Vi vil være tydelig på at en fiskereid flåte må være det bærende prinsipp også i framtida. Jeg forutsetter at høyrestatsråden ikke har glemt gode og etablerte verdier knyttet til sjøleierdemokratiet som i alle fall tidligere var kongstanker i Høyre. Utsiktene framover Når det gjelder utsiktene framover, så er jeg fundamentalt optimistisk ja på grensen til en fundamentalistisk optimist! Vi ser at fiskebestandene våre i hovedsak er i god forfatning. Torsken på et historisk høyt nivå, hysa har riktignok hatt nedgang de siste tre årene, men er fortsatt over det historiske gjennomsnittet når vi ser på kvotestørrelsen. For seien er bildet kanskje mest urovekkende med flere års nedgang i kvota, men no ser vi jo masse seimort under kaiene så jeg tror også denne bestanden vil hente seg inn etter hvert. Uansett samlet sett er ressurssituasjonen for hvitfisk rimelig god i Barentshavet. Jeg synes også at utviklingen i kvantum av levendelagret torsk denne sesongen, er meget gledelig. Sjøl om dette kvantumet er relativt beskjedent i den store 5

6 sammenhengen, er mer enn dobling av kvantum fra fjoråret et stort skritt i riktig retning. Jeg tror og håper at denne utviklingen vil fortsette. På markedssiden mener jeg vi har vært på bunnen og at vi nå er på en oppadgående kurve for alle de viktigste fiskeslagene. Vi ser det tydelig på prisen for ombordfryst fisk hvor alle de viktigste fiskeslagene har en positiv priskurve og dette bidrar også til at markedsprisen på ferskt råstoff beveger seg oppover. Alle skulle sikkert ønske at oppgangen ville være raskere, men jeg tror at vi de kommende år vil se en gradvis oppgang i markedsprisen på de viktigste fiskeslagene hvis ikke noe uforutsette skjer eller rammebetingelsene endrer seg dramatisk. Sjøl om vi har lang tradisjon for å få oss en og annen overraskelse som for eksempel en selinvasjon på 90-tallet, en dramatisk sterk kronekurs i 2002/2003 og et kvotesjokk i 2013, så er jeg altså meget optimistisk med hensyn til den videre markedsmessige utviklingen for våre viktigste produkter. Det er tross alt i markedene verdiene skapes som skal gi grunnlag for fiskernes inntekter. Avslutning Året som har gått har vært svært spennende for meg etter at dere valgte meg som styreleder i fjor. Det var ikke helt uten betenkeligheter at jeg valgte å gå inn i dette viktige vervet. Men jeg vil si at erfaringene så langt bare har vært positive. Dette skyldes ikke minst en rekke aktører som har bidratt positivt både innenfor og utenfor Råfisklagets egne rekker. Sjøl om mye fungerer bra i Råfisklaget, så er det også klart at organisasjonen har en rekke områder hvor vi har utfordringer og må forbedre oss. For eksempel mener jeg vi har ei stor utfordring i å få alle fiskere til å forstå den store betydningen som Råfisklaget, fiskesalslagsloven og minsteprissystemet har for kysten vår. Her har vi en stor informasjonsoppgave for oss. Så vil jeg avrunde med å takke for innsatsen og samarbeidet i året som gikk. Først og fremst takk til alle fiskerne som med sin innsats skaper grunnlag for aktivitet både i fiskerinæringa og i kystsamfunnene. Jeg vil også takke fiskekjøperne langs kysten. De er fiskernes kunder og viktigste samarbeidspartner i verdikjeda som bringer sjømaten fram til markedet. Vintersesongen 2013 var uten tvil en av de tøffeste i Råfisklaget historie med en historisk høy kvote og en historisk lav pris. Året ble også spesielt på andre måter. To sentrale tillitsmenn og kontinuitetsbærere takket av etter mange års virke for fiskerne og kysten. Jeg tenker på tidligere styreleder Robert Hansen og tidligere nestleder Hilmar Blikø. Hjertelig takk til dere for mange års innsats for fiskerne og fiskerinæringa. Jeg vil også takke tidligere leder i Fiskarlaget Reidar Nilsen for hans innsats, samtidig som jeg ønsker ny leder Kjell Ingebrigtsen lykke til med sitt arbeid. Så vil jeg takke alle som bidro til ei flott markering av Råfisklagets 75-års jubileum under årsmøtet i fjor. Jeg synes det var ei storartet markering hvor svært mange, ikke minst de ansatte, våre gjester og årsmøtedelegater, bidro til ei flott feiring. 6

7 Råfisklaget er en personellavhengig organisasjon hvor kvaliteten på tjenestene i stor grad er avhengig av innsatsen og kvalitetene til de ansatte. En stor takk til alle de ansatte for deres innsats for fiskerne og fiskerinæringa! Videre vil jeg takke Råfisklagets eierorganisasjoner, Norges Fiskarlag, Nærings- og Fiskeridepartementet, øvrige salgslag, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystvakta og fou-miljøene for samarbeidet i året som gikk. Jeg vil også rette en takk til våre forhandlingsmotparter FHL og NSL for samarbeidet i beretningsåret. Dette samarbeidet har vært konstruktivt og verdifullt selv om vi fra tid til annen naturlig nok kan være uenig om ett og annet. Til slutt vil jeg takke styret, de øvrige i arbeidsutvalget og administrasjonen for et ryddig og konstruktivt samarbeid i året som er gått. For øvrig viser jeg til styrets beretning og erklærer det 76. ordinære årsmøte for åpnet. 7