Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 79. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 31. mai 2017

Transkript

1 Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 79. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 31. mai 2017 Innledning Stortingsrepresentanter, statssekretær, fylkesordfører, representanter og gjester. Hjertelig velkommen til det 79. ordinære representantskapsmøte i Norges Råfisklag. Minneord: Også i året som har gått har det vært ulykker på havet som krevde livet til noen av våre yrkesbrødre. Andre har gått bort av mer naturlige årsaker mens sjøstøvlene sto i gangen. Ingen nevnt og ingen glemt! Jeg vil be forsamlingen reise seg og minnes disse og andre kjente og kjære, med ett minutts stillhet. Jeg skal først være litt personlig og ta dere med på en vanlig arbeidsdag i januar. I vintersesongen som normalt starter opp ikke så lenge etter at siste raketten har gått i været, står vi vanligvis opp i 3-tida og går på havet i halv-fire tida. Det er mørkt og svart når vi starte dagen og det det er stort sett mørkt og svart også når vi kommer på land. Mange dager er det dårlig vær med mye slingring men det hender jo en sjelden gang at det er en godværsdag med stilla og lys i horisonten. Det er bestandig bror min, han Kjell, som står i rorhuset på utturen, mens vi andre skorer oss av som best vi kan nede i lugaren mens vi løser verdensproblemer og diskutere fiskeriet. Vi har cirka halvannen times gange til våres heimehav som er Havbrobakken i østerkanten av Malangsgrunnen. Her møter vi mange andre båter fra 3-4 fiskevær i området. I vintersesongen etter torsken, så drifte vi med garn og normalt så bruker vi en 5-7 timer på haling, tining av fisken, greiing og setting. Fangsten kan variere mellom 8 og 8 tonn ut fra ka tid vi i er i sesongen. På landveien er det ofte min tur til å føre skuta. Jeg må jo innrømme at et slikt sjøvær det kjennes i en halvgammel kropp og det er ikke fritt for at man av og til kan drømme seg tilbake til de dager da man disponerte større farkost med mere stabile forhold. Men man kjenner jo at det grunnleggende er det samme og at vi alle bokstavelig talt er i samme båt. Det er jo andre utfordringer når man drifter med stort havgående fartøy. Som ung trålskipper husker jeg avtalen jeg hadde med min da 4-5 år gamle sønn som sto i pysjamasen på kjøkkenbordet og venta på at han pappa skulle lyse på kjøkkenvinduet hjemme når vi starta turen ut fra Tromsø med «Rosvik». Det var ikke fritt for at det kunne være en liten klump i magen når man visste at det kunne være opptil 6-7 uker før man så mor Norge og familien igjen. Vel, vel det var andre tider. 1

2 Når vi kommer på land, så sett fiskekjøperen, han Oskar, på trucken og venter på oss. Han har gjerne mobilen i ei hand og rattet i den andre. Han ønsker oss alltid velkommen av havet og fisken landes rund for sløying på land. Det her er et stort framskritt i våres hverdag. Når det er gjort, skriv han Kjell under sluttseddelen og dagens økt nærmer seg slutten. Og da som før når jeg drifta i havfiskeflåten, tar Råfisklaget over: Vi trenger ikke å bekymre oss for om han Oskar er kredittverdig og kan gjøre opp for seg. Vi treng ikke tenke på rapportering til myndigheter om landa fangst. Vi har et system med minstepriser som sikrer oss hvis vi bare blir enig om øvrige leveringsbetingelser. Alt dette håndterer Råfisklaget for oss. I sesongen leverer vi fangster daglig for ca kroner mens før som trålskipper kunne verdiene være oppe i 8-10 millioner kroner. Men de grunnleggende tjenestene fra Råfisklaget er de samme. Har dere tenkt på hvordan det her hadde arta seg hvis 5000 fiskebåter hver for seg skulle sjekke om kjøperen var kredittverdig og følge opp at dem fikk pengene som dem skulle ha? Før et kaos og før et kvelds- og helgearbeid! På det meste i vinter, så skyldte Råfisklaget fiskerne over 1 milliard kroner samtidig som fiskeindustrien skyldte Råfisklaget over 700 millioner kroner. Det kreves et solid økonomisk fundament og sterk likviditet for å håndtere et slikt utestående. Tenkt dere om vi sjøl skulle håndtere dette. Systemet vi har er fantastisk og det er samfunnsøkonomisk meget rasjonelt. Og det gjør at han Kjell og jeg og alle andre fiskerne kan konsentrere oss om det vi er best på nemlig å gå på havet og få fisk mens Råfisklaget ordner resten! Driftsåret 2016 «Oppturen fortsetter» kan brukes som overskrift for driftsåret Det her ble det tredje «all-time-high» året på rad for den norske fiskeflåten som leverer sin fangst innenfor Råfisklagets omsetningsordninger. Med en totalverdi på 11,5 milliarder kroner ga 2016 tidenes høyeste omsetningsverdi for Råfisklaget. Det ga ei økning på 1,8 milliarder kr eller 19 % fra året før. For den norske fiskeflåten endte totalverdien på 9,1 milliarder kroner og det her var 1,3 milliarder eller 17 % høyere enn året før. Prisoppgangen på torsk og økte landinger både fra den norske og den utenlandske fiskeflåten var hovedårsaken til den sterke verdiøkningen. Av alle de viktigste fiskeriene i Råfisklagets virksomhet, var det bare rekenæringa som hadde en tydelig tilbakegang i fjor med nedgang både i pris og kvantum. Med de her fantastiske tallene bekrefter vi den positive trenden næringa har vært i etter

3 Vintersesongen 2017 Hvis jeg skulle beskrive årets vintersesong med ett ord, så ville jeg valgt «værpreget». Nå er det jo slik i all utendørsidrett at været kan sette sitt preg på aktiviteten men jeg tror det må være lov å si at i år har det vært vel mye av den sorten. Fiskeriet har slått inn ulikt i de forskjellige regionene avhengig av værsituasjon, innsig og tilgjengelighet på skreien. Slik vil det alltid være det ene året er ikke det andre likt. Totalt sett har vi hele vintersesongen ligget noe bak landingstallene fra fjoråret. Når det gjelder landingene av fersk torsk så ser vi at det bare er Øst-Finnmark og Lofoten som har økning i forhold til 2016, mens øvrige regioner har en liten nedgang. En prisoppgang på fersk torsk på om lag 9 % samtidig som totalkvoten er uendret, gjør også denne vinteren til en verdimessig fest for fiskeflåten. Det har vært betalt i underkant av kr 23 pr kilo for fersk torsk i vinter sammenlignet med litt under kr 21 i fjor. Jeg er noe mer usikker når det gjelder den økonomiske uttellingen for fiskeindustrien. Jeg registrerer at mange aktører gir uttrykk for pressede marginer og tall i eksportstatistikken kan tyde på at industrien ikke henter ut like gode gevinster når fiskeprisene øker. Vår næring har i sin natur svingninger hele tiden og det vil gi ulikt utbytte til de forskjellige leddene i næringen basert på markedsforhold. Også for seien og hysa har sesongen vært noe annerledes enn fjoråret. I fjor måtte vi regulere hysefisket i mars, men dette ble det ikke behov for i år da landingene ble vesentlig lavere enn mange hadde beregnet. Som sagt: Den ene sesongen er ikke den andre lik og dette er noe av det som karakteriserer fiskerinæringa. Dynamiske minstepriser Under prisdrøftelsene i desember 2015 ble partene enige om at vi skulle forsøke å se på om det fantes metoder for en noe mer dynamisk fastsettelse av minsteprisen. Bakgrunnen var jo bl.a. erfaringene fra Sildelaget med denne typen forsøk på NVGsilda. Samtidig var det et ønske å ta ned både ressursbruken og konfliktnivået knyttet til minsteprisene og prisdrøftelsene. Jeg må jo her i ei lita forsamling tørre å innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med. Etter at ei intern arbeidsgruppe med folk både fra Råfisklaget og industrien hadde jobbet med diverse mulige modeller, ble vi i september 2016 enig om ei prøveordning med dynamisk minstepris for torsk. Prøveordninga ble senere videreført inn i Vi etablerte senere dynamisk minstepris også for kongekrabbe og for sei. Jeg må si at de foreløpige erfaringene med dynamisk minstepris er meget positive. Vi ser at de modellene vi har etablert er rimelig robuste og stabile i og med at vi bruker flere parametere inn i modellen. No kan man si at vi er inne i en god markedsmessig 3

4 periode og det gir god drahjelp. Men for seien er jo bildet litt andreledes og vi er inne i en fallende tendens som følge av markedsutfordringer og økte kvoter i Nordsjøen. Det er viktig for meg å understreke den gode dialogen med Sjømat Norge, NSL og Fiskekjøpernes forening i utviklingen av disse modellene for dynamisk minstepris. Fra sentrale politikere har jeg fått klare signaler om at dette har bidratt til å ta ned det politiske konfliktnivået rundt minsteprisene og fiskesalgslagsloven. Vi vil fortsatt prøve ut modellene i noen tid, men slik det ser ut no tror og håper jeg disse løsningene har kommet for å bli. Politiske rammebetingelser Det har jo vært forholdsvis hett på den fiskeripolitiske arena det siste året. Heldigvis har hovedsakene ligget utafor det som er Råfisklaget sentrale interesser. Pliktsystemet og Eidessen-utvalget er hovedsakene og her er det faglagene mer enn salgslagene som har sterke meninger. Jeg konstaterer at fiskesalgslagene har kommet godt ut etter Stortingets behandlingen av Stortingsmelding nr 10 om en konkurransekraftig sjømatindustri. Det ble bl.a. nedsatt et såkalt ekspertutvalg som skulle se på forenklinger og forbedringer innen førstehåndsomsetningen. Forslagene fra ekspertgruppen har vi nå til oppfølging i tett dialog med Sjømat Norge. Vi opplever for tiden et relativt sett lavt konfliktnivå rundt fiskesalgslagsloven når det gjelder Råfisklagets omsetning. Men vi følger med uro de angrepene som kommer på Sildelaget både fra enkeltaktører og fra organisasjoner i fiskeindustrien. Vi legger til grunn at den felles forståelsen som er etablert mellom fiskesalgslagenes samarbeidsråd, Fiskarlaget og Sjømat Norge om å videreutvikle og forbedre omsetningsordningene innenfor rammen av dagens fiskesalgslagslov, fortsatt gjelder og at motparten forholder seg til den. Så får vi leve med at det kan komme helt useriøse utspill fra enkeltaktører og at interessene på industrisiden i mange sammenhenger kan være meget sprikende. Mange har påpekt at fiskerinæringen ikke trenger flere utvalg men at vi må få forutsigbarhet og langsiktighet i rammebetingelsene, og jeg slutter meg helt til dem. Jeg ser med stor uro på de proteksjonistiske trekkene vi ser rundt oss i verdensøkonomien i dag. La det være helt klart: Få har tjent mer på globaliseringen av verdensøkonomien enn norsk fiskerinæring og næringa vår vil kunne bli sterkt rammet av økt proteksjonisme. Jeg blir også urolig når sterke krefter her hjemme argumenterer for å si opp EØSavtalen. Det vil jeg kalle å spille poker med de viktigste rammebetingelsene for fiskerinæringa. Bare som ett eksempel: Hvordan hadde tilgangen på arbeidskraft vært for fiskeindustrien uten en EØS-avtale? Råfisklaget vil som tidligere fastslått, slutte fullt opp om arbeidet i Sjømatalliansen med å bedre fiskerinæringens handelsbetingelser. 4

5 Kvalitet Men vi må også sette søkelyset på de forholdene vi sjøl kan gjøre noe med. I denne sammenhengen er det naturlig å tenke på kvalitet som jo også er satt på agendaen under årsmøte. For å sikre et best mulig økonomisk utbytte for næringa som helhet og for å sikre vår framtidig posisjon i den globale konkurransen, er det avgjørende at vi kan levere produkter av best mulig kvalitet. La det være klart: Svært mange fiskere leverer fiskeråstoff av utmerket kvalitet det har jeg med sjølsyn konstatert rundt om på kaiene. Blant annet er det de siste årene kommet en rekke nye båter som er utrustet for å sikre best mulig kvalitet på fisken. Men fortsatt er det alt for mange aktører både på sjøen og i industrien som gjør en for dårlig jobb. På havet syndes det bl.a. mht bløgging og utbløding, oppbevaring og manglende bruk av is. I fjor sommer og tidlig høst ble det for eksempel stor oppmerksomhet på det fisket som foregikk etter hyse og torsk oppe i Barentshavet innenfor den såkalte ferskfiskordningen. Jeg vil først understreke at dette fiskeriet kan foregå både på en god og en dårlig måte. Mange valgte å drifte med fokus på å sikre best mulig kvalitet på det som ble landet. Dessverre var det også en del som valgte å bryte på land store fangster av rund hyse og torsk av svært dårlig kvalitet. Dette rammer hele næringa og renommeet til norsk fisk med langsiktige skadevirkninger. Jeg registrerte hva Sjømatrådets utsending i England sa under fjorårets torskefiskkonferanse: Han var mer redd for konsekvensen av dårlig kvalitet på norsk hyse enn han var for Brexit. De som tar shortcuts både mht til kvalitet og på andre måter, de utnytter fellesskapets ressurser til egen kortsiktig vinning. Dette kan ikke aksepteres og jeg forventer at både Råfisklagets kontrollører så vel som Mattilsynets og Fiskeridirektoratets kontroll har økt oppmerksomhet på dette i sitt arbeid. Så er det mange som etterspør bedre systemer og kontroll for å bedre kvaliteten. Men jeg mener dette koker ned til den enkelte aktørs holdninger. Det er den enkelte fisker som bestemmer hva han skal fiske og levere og det er den enkelte kjøper som velger hva han vil kjøpe og distribuere i markedet. Dette individuelle ansvaret skal man aldri komme bort fra! Utsiktene fremover Som jeg sa innledningsvis så er vi inne i en meget god periode for norske fiskere og for fiskerinæringa. Situasjonen i havet er meget god totalt sett med gode kvoteutsikter for de kommende år. Det er en krevende oppgave å holde styr på størrelsene på fiskebestandene og hvordan disse vil utvikle seg fremover, men alt i alt vil jeg si at utsiktene gjennomgående er positive for våre viktigste bestander. 5

6 Etter noen år med meget god utvikling i landingene av snøkrabbe, ser vi nå at det er utfordringer knyttet til tilgjengelige fangstområder etter at russerne strammet inn tilgangen i sine områder. Det blir spennende å følge utviklingen videre her. Også på markedssiden ser det gjennomgående positivt ut. Europa utvikler seg positivt etter flere krevende år og sjøl om de strever med en del indre uenighet så er suget etter fisken vår fortsatt sterkt. Brexit skaper selvsagt en usikkerhet men foreløpig har dette slått sterkest ut mht valuta ved at pundet er svekket. Vi skulle selvsagt gjerne hatt Russland mer aktivt på kundelista men her må vi nok fortsatt ei tid leve med at storpolitiske forhold som folkeretten vil overstyre våre mer materielle ønsker. Det er selvsagt gledelig at handelsforholdene med Kina nå er på bedringens vei og jeg tror at dette åpner enda flere muligheter for norsk fiskerinæring særlig når vi får kineserne til å spise fisken vår og ikke bare produsere den. Det er fortsatt mørke skyer over markedene i Vest-Afrika og Brasil, men vi har sett enkelte tendenser til lette også her. Valutasituasjonen er jo helt avgjørende for ei eksportnæring som fiskerinæringa. Vi har kommet godt gjennom denne vinteren og faktisk sett at norskekrona har svekka seg utover seinvinteren. Det er godt nytt for fiskerinæringa med en eksportandel på ca 95 %, men dårlig nytt for nordmenn som skal feriere i utlandet. Råfisklaget prioriterer helt klart hensynet til de første! Når vi vet at bare 2 % av verdens matvarebehov i dag dekkes av sjømat, må det være i seg sjøl et stort potensiale for framtidig vekst. Dette bør gi grunnlag for optimisme i sjømatnæringa. Jeg vil i denne sammenhengen også berømme fiskeriministeren og hans departement for det høye aktivitetsnivået med reiser for bl.a. å åpne nye markeder for norsk sjømat. Avslutning Jeg starta med å fortelle litt om mitt daglige liv som fisker. I tillegg har jeg jo vært så heldig å få være med som tillitsvalgt i Råfisklaget i mange år. Og jeg må bare si at jeg er meget stolt over den jobben Råfisklaget gjør for oss fiskerne, for fiskerinæringen og for samfunnet for øvrig. Den her jobben er bygd på mange års, for ikke å si generasjoners, innsats av fiskere, tillitsvalgte og ansatte. Nye tjenester som utviklingen på sosiale medier, varslingstjenester på SMS, bedre prisinformasjon og før nevnte dynamiske minstepriser er gode eksempler på at Råfisklaget evner å utvikle seg i takt med nye muligheter og behov. Jeg vil hevde at innovasjonsevnen i organisasjonen er meget stor. Så vil jeg avrunde med å takke for innsats og samarbeid. 6

7 Først og fremst: Takk til alle fiskerne som med sin innsats skaper grunnlag for aktivitet både i fiskerinæringa og i servicenæringene langs kysten. Det er ikke nok å ha store fiskebestander vi må også ha en fiskeflåte og fiskere som er i stand til å høste av disse ressursene på en slik måte at verdiene tas vare på. Jeg vil også takke de ansatte for deres innsats for fiskerne og fiskerinæringa. Råfisklaget er en organisasjon der tjenestene som leveres er svært avhengig av folkan som jobber der og vi er avhengig av alle ansatte for at Råfisklagets skal framstå som en tjenlig organisasjon for fiskerinæringa og samfunnet for øvrig. Videre vil jeg takke Råfisklagets eierorganisasjoner, Norges Fiskarlag, Nærings- og fiskeridepartmentet, øvrige salgslag, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystvakta og fou-miljøene for samarbeidet i året som gikk. Jeg vil også rette en takk til våre forhandlingsmotparter Sjømat Norge, NSL og Fiskekjøpernes Forening for samarbeidet. Til slutt vil jeg takke styret, arbeidsutvalget og administrasjonen for et godt og konstruktivt samarbeid i året som er gått. For øvrig viser jeg til styrets beretning og ser fram til gode debatter og konstruktive vedtak, og erklærer med dette det 79. representantskapsmøtet i Norges Råfisklag, for åpnet. Takk for oppmerksomheten! 7