Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 77. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 20. mai 2015

Transkript

1 Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 77. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 20. mai 2015 Innledning Stortingsrepresentanter, fylkesmann, fylkesordfører, representanter og gjester. Fiskaryrket er et fascinerende yrke. Det kan være både hardt og tøft, men havets rikdommer har til alle tider fristet kystens folk. Havet som er vår arbeidsplass og som deler med oss av sin rikdom, er mange ganger en krevende samarbeidspartner. For enkelte krever det også livet. Dette er den harde virkelighet også i det året vi har bak oss. Også tidligere tillitsmenn i våre organisasjoner er gått bort det siste året. Tidligere styremedlem Wilfred Andreassen døde 20. mars i år. Han var medlem av Råfisklagets styre i perioden fra 1971 til I denne funksjonen så vel som i annet virke gjorde han en utmerket jobb for fiskerne og fiskerisamfunnene. Jeg vil også nevne fylkesmann og tidligere departementsråd Jørn Kroghs alt for tidlige bortgang 3. mars i år. Han Jørn hadde lang fartstid både i fiskernes organisasjoner og i Fiskeridepartementet og han øvde stor innflytelse og respekt gjennom sine gode kunnskaper og sin lune og saklige væremåte. For øvrig - ingen nevnt og ingen glemt. Så da ber jeg forsamlinga om å reise seg og minnes de som jeg her har nevnt og andre kjente og kjære som er gått bort, med ett minutts stillhet. Driftsåret 2014 Det er sikkert ikke alle som kjenner seg igjen, men vi har altså lagt bak oss et helt fantastisk år ble det beste året noensinne for norske fiskere som leverer fisk i Råfisklagets distrikt når vi ser på verdiene som skapes. Med en total førstehåndsverdi på 7,9 milliarder kroner fikk vi en oppgang fra året før på 1,6 milliard eller 25 %. Verdien er den aller høyeste i Råfisklaget noensinne når vi ser det i løpende kroner. Det er jo svært! Oppgangen fra året før kom som følge av flere forhold: For det første har vi hatt en prisoppgang på alle de viktigste fiskeslagene og reka. For det andre har vi hatt verdenshistoriens største landinger av torsk i Råfisklagets distrikt, og for det tredje har den utenlandske flåten omsatt mer fisk og skalldyr hos oss. For den norske fiskeflåten var 2014 et rekordår når vi ser det både i løpende kroner og i realverdi. Totalverdien for de norske landingene endte på 6,5 milliarder kroner noe som var over en milliard mer enn året før. Men da må vi ha med oss at 2013 var et meget krevende år med store utfordringer både for fiskerne og for våre kunder. Vinteren ble jo ellers preget av et helt fantastisk vær og sjøl om man kjente det på kroppen var det nærmest en fryd å være på havet store deler av vinteren. Mange 1

2 snakker om det beste været i manns minne! Vi husker også at flåten under 11 meter hadde et fritt fiske til langt ut på våren og at hele kystflåten for første gang på mange år, fisket alle kvotene sine. Når jeg avrunder med at vi etter flere år med nedgang, endelig fikk økning i rekelandingene igjen samtidig som vi hadde den beste kvalsesongen siden gjenoppstarten av kvalfangsten, må det være dekning for å si at 2014 ble et meget godt år! Vintersesongen 2015 Inngangen til 2015-sesongen ble preget av en forutsett nedgang i torskekvoten samtidig som markedsutviklingen gjennomgående var positiv gjennom Valutasituasjonen med en relativt svak norsk krone, bidro selvsagt også til at vi alle trodde på en fortsatt positiv prisutvikling inn i denne vinteren. Minsteprisene på torsk, hyse og sei har da også blitt økt gjennom prisdrøftelsene i Men i desember-drøftelsene fikk vi nok en gang brudd i drøftelsene da industrien ikke ville være med på mer enn en marginal økning på torsken. For første gang gjennomførte vi mekling i henhold til den nye loven, og jeg opplever at Råfisklaget et stykke på vei fikk medhold i denne meklingen. Vi er imidlertid meget skuffet over industriens manglende forhandlingsvilje, når de gang etter gang kommer skranglende med noen 25-øringer inn i prisdrøftelsene. Jeg er helt sikker på at de bruker den politiske situasjonen med bl.a. Tveteråsutvalget som et påskudd til å fremprovosere uenighet og brudd i drøftelser som i utgangspunktet burde være rimelig enkle. Vintersesongen 2015 har da også blitt en stor suksess på tross av bruddet i prisdrøftelsene. Som følge av bl.a. dårlig vær med mindre tilførsler av fisk og et meget godt sug i markedene, har fiskeflåten gjennomgående fått en prisoppgang på 39 % for den ferske torsken i vinter sammenlignet med forrige vinter. Og prisene som industrien har betalt har ligget milevis over det industriens forhandlere kunne tilby i forhandlingene i desember Markedskreftene har med andre ord fungert denne gangen med et positivt fortegn. Årets sesong kan tjene som godt eksempel på hvor mye det svinger i vår næring. Mens vi i fjor hadde tidlig innsig og flatt hav ble det i år et seinere innsig og vedvarende dårlig vær og slingring. Dette påvirket naturlig nok også landingstallene. På et stadium i februar i år lå årets torskekvantum hele tonn bak fjorårets landinger. Slike svingninger skaper selvsagt store utfordringer for hele verdikjeden men de er en naturlig del av fiskeriene og det er noe vår næring må leve med. Denne typen svingninger gjør at fleksibilitet er en av hovedegenskapene fiskerinæringa må ha for å sikre lønnsomhet. Dette til forskjell fra f.eks laksenæringa hvor man kan basere seg på jevne tilførsler hver dag hele året. Jeg vil også understreke at slike svingninger kan man ikke «vertikalt integrere» seg bort i fra slik noen synes å tro! 2

3 Kvalitet Råfisklaget sin rolle er i utvikling. Også i år er vi tilført nye oppgaver på vegne av næringa. Fra årsskiftet ble vi tildelt en rolle knyttet til kontroll av kvaliteten på fiskeråstoff og den oppgaven har vi nå høstet de første erfaringene med. Kvalitetskontrollen utfører vi med hjemmel i fiskesalgslagsloven og den gjøres i nært samarbeid med Mattilsynet. Det er Råfisklagets folk som gjør kontrollene på kaia og i båtene og som rapporterer til Mattilsynet når det avdekkes grove avvik. Jeg må innrømme at jeg var litt spent når vi gikk i gang med denne kontrollen, men det foreløpige inntrykket er at dette har fungert godt. Ikke minst er det viktig at samarbeidet med fiskerne som jo er våre egne medlemmer, har gått greit fra starten av. Det er mitt ønske at Råfisklagets kontrollører mest av alt skal fungere som veiledere og rådgivere i kvalitetsspørsmål for fiskerne og industrien, samtidig som man selvsagt må reagere og rapportere åpenbare brudd på kvalitetsregelverket. Kanskje mest av alt er det viktig at vi får et mest mulig objektivt datagrunnlag knyttet til kvalitetsbedømmelsen på fisken. Jeg tror nok vi alle er klar over at mye kan gjøres bedre på dette området og vi er klar over at kvaliteten svinger i takt med naturen og konjunkturene. Samtidig er det for enkelt å komme med løse påstander om at kvaliteten er for dårlig uten at det er forankret i konkrete tall og undersøkelser. Jeg synes også at forskningsmiljøene som uttaler seg på dette området, må sikre seg et godt nok datagrunnlag og lengre tidsserier før man kommer med bombastiske utsagn knyttet til stikkprøver i enkelte år. Jeg ser konturen av ei vellykket verdikjedesatsing på kvalitet gjennom fiskerinæringens SKREI-prosjekt og jeg er stolt av at Råfisklagets kvalitetsfolk bidrar med kontroll av at SKREI-standarden håndheves hele veien fram til konsumenten. Jeg blir glad og stolt når jeg hører om stor oppmerksomhet rundt skreien i europeiske storbyer. At det serveres SKREI i EU-parlamentet må vi ta som et meget godt signal og det gir god drahjelp. Samtidig tror jeg vi kan øke kvantumet som SKREI-merkes betydelige ut over de tonn vi eksporterer i år. Kanskje kan vår SKREI få samme merkevareposisjon som dyr vin og eksklusiv skinke? Politiske rammebetingelser Den fiskeripolitiske debatten har de siste to årene vært preget av arbeidet i sjømatindustriutvalget og NoUen som ble presentert før jul i fjor. Dette temaet blir jo drøftet i den første saken på årsmøtet og jeg skal ikke gå tungt inn i debatten her. Imidlertid vil jeg berømme FHL, eller Norsk Sjømat som det heter nå, som har fått etablert en sannhet om at fiskeindustrien i Norge tjener alt for lite penger. Jeg mener at dette er en sannhet med visse modifikasjoner. For det første viser tallene fra Statistisk Sentralbyrå for perioden at fiskeindustrien som helhet har en rentabilitet omtrent på samme nivå som resten av norsk industri. Konvensjonell sektor har sågar en rentabilitet som ligger klart over resten av industrien. Igjen er det filetindustrien som har de svakeste tallene, men også her vet vi at det er store variasjoner med noen filetbedrifter som går med overskudd i alle år mens andre 3

4 melder underskudd nær sagt hvert eneste kvartal. Burde man ikke sett litt nøyere på hva som skiller de som lykkes fra dem som mislykkes og så prøvd å lære av dem som har overskudd? Jeg må si det er gledelig at vi har fått et så stort engasjement i den fiskeripolitiske debatten som vi har hatt det siste året og som vi sannsynligvis vil ha videre framover høsten. Det er flott at kommuner, fylker, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner står fram med meninger om hva slags fiskerinæring vi ønsker oss i framtida. Fiskeridebatten har heldigvis blitt mye bredere enn det relativt snevre perspektivet som Tveteråsutvalget la opp til. I den pågående debatten er det oppløftende at Råfisklagets syn på å sikre fiskesalgslagsloven og deltakerloven har fått en meget bred støtte. Det er påfallende få uttalelser som støtter Tveteråsutvalgets flertall og deres forslag om svekkelse av disse lovene. Jeg håper fiskeriministeren lytter til den massive tilbakemeldingen hun har fått i disse spørsmålene. Det er viktig at framtidas fiskeripolitikk forankres i et bredt politisk flertall i Stortinget. Forutsigbarhet og langsiktighet må være nøkkelord i så måte. Det er også gjennomført en høring om bl.a. reduksjon i eksportavgiften og dermed en reduksjon i aktivitetsnivået til Norges Sjømatråd. Dette vil jeg advare sterkt imot! Jeg mener Sjømatrådet har vært en stor suksess for norsk fiskerinæring og jeg er meget skeptisk til å svekke Sjømatrådets aktivitetsnivå. Tvert imot er det viktig å ha et langsiktig utviklingsperspektiv på det norske markedsarbeidet og det er i gode tider vi bør berede grunnen for kommende tiders svingninger. Forholdet til FHL Jeg har tidligere nevnt forholdet til våre forhandlingsmotparter i fiskeindustrien i forbindelse med prisdrøftelsene foran årets vintersesong. Jeg sitter med et meget bestemt inntrykk av at forhandlingsklimaet med industrien og i særdeleshet FHL har en tendens til å forverre seg når det er valgår eller når det er diskusjon om fiskerinæringens rammevilkår slik vi har nå. Nå vil jeg understreke at under de siste prisdrøftelsene som fant sted i begynnelsen av mai, så var forhandlingsklimaet meget godt og det var gode og reelle forhandlinger i så måte. Men jeg kan ikke fri meg fra en følelse av at FHL i mange sammenhenger taler med to tunger når de omtaler salgslagene. På den ene siden snakker de om samspill og samarbeid i verdikjeden, men på den annen side angriper de vitale interesser for fiskerne. Som for eksempel i deres høringsuttalelse til Sjømatindustriutvalgets innstilling hvor FHL har lagt hovedvekt på kritikk av salgslagene og systemene rundt dem. Det oser omkamp i stor stil når de viser til utvalgsarbeidet i forkant av den nye fiskesalgslagsloven som grunnlag for nye forslag til svekkelse av loven. Og når FHL snakker om at førstehåndsomsetningen må ha nødvendig legitimitet hos industrien så ser jeg for meg at dette først vil skje den dagen salgslagene har null makt og ingen innflytelse. Dit skal vi ikke komme! 4

5 FHL var jo også kjapt frampå og bidro til mistenkeliggjøring av Råfisklagets og de øvrige salgslagenes bruk av kommunikasjonsbyrå i arbeidet knyttet til de politiske rammebetingelsene i fiskerinæringa. FHL og deres advokater var ualminnelig tilgjengelig for Dagens Næringsliv da de klarte å lage et nummer av at salgslagene samarbeidet med First House i forbindelse med bl.a. innstillingen fra sjømatindustriutvalget. Det blir nærmest latterlig å hevde at salgslagene ikke skal ha rett til å arbeide for å påvirke de politiske rammebetingelsene som salgslagene og den øvrige fiskerinæringa har. Det kommer Råfisklaget til å fortsette med og vi vil ha oss frabedt at FHL skal fare rundt og mistenkeliggjøre hvordan dette arbeidet skal foregå. Jeg merket meg at dette var gjort til et poeng i lederens åpningstale på FHLs årsmøte i Bodø tidligere i år. Råfisklaget trur på samarbeid mellom aktørene i hele verdikjeda for å sikre fiskerinæringas videre utvikling. Men dette samarbeidet må være tuftet på gjensidig respekt, ryddighet og etterrettelighet. Vi ser fram til å videreutvikle dette samarbeidet når den pågående debatten om fiskerinæringas rammebetingelser er gjennomført. Fram til da frykter jeg at vi må leve med dette spillet som pågår fra industriens side. Utsiktene framover Under fjorårets tale sa jeg at jeg var på grensen til «fundamentalistisk optimist» og jeg må bare si at jeg ikke har blitt noe mindre fundamentalistisk i løpet av det her året. Med den pris- og verdiutviklingen vi har sett sammenholdt med de prognosene vi i dag har for den videre kvoteutvikling, så tror jeg utsiktene er meget gode for de kommende 2-3 år. Lenger fram er det vanskelig å si noe konkret om fordi det alltid svinger i denne næringa. Svingningene er det normale og man vet aldri når den neste brottsjøen kommer for vi vet at naturen og markedene alltid kan ha en overraskelse på lur. Men akkurat no med det vi vet akkurat no: Det ser lyst ut for de kommende 2-3 år. Da er det viktig at vi bruker denne gode perioden til å bygge sterke systemer, produkter og markeder som vi kan ha nytte av når motgangen en gang kommer for den kommer. Jeg ser mange positive trekk rundt oss. Et slikt positivt eksempel er utviklingen i det norske markedet. Det torskekvantumet som omsettes i Norge kan snart sammenlignes med det torskekvantumet som går med til en samlet tørrfiskproduksjon i Lofoten. Det er mange flere og bedre fiskeprodukter tilgjengelig for norske konsumenter i dag enn det var bare for få år siden. Jeg vil berømme Sjømatrådet for deres satsing på det norske markedet og jeg vil berømme de produsentene herunder Norway Seafoods som har bidratt til å skaffe til veie nye og attraktive produkter for salg hos varekjedene. Veldig bra! Så kommer det nye muligheter i havet. I fjor økte verdien av snøkrabben til over 100 millioner kroner, og denne veksten fortsetter i år. Her ligger det en stor mulighet for videre utvikling både i tilknytning til landing av levende krabbe og innenfor ombordproduksjon. 5

6 Som gammel rekefisker synes jeg det er spesielt gledelig at vi ser at den positive trenden fra i fjor fortsetter både når det gjelder pris og landinger. Så jeg er fortsatt fundamentalistisk optimist og det akter jeg å være til det motsatte er bevist! Det snakkes så mye om omstillingsbehovet i norsk næringsliv i takt med at oljenæringa får redusert betydning for Norge. Jeg mener jo at vi fortsatt har en del år på oss men fiskerinæringa er i alle fall klar: Vi skal fortsette å skape store nasjonale verdier i et evighetsperspektiv hvis vi bare sørger for å holde kontroll på fiskeressursene våre! Avslutning Så vil jeg avrunde med å takke for innsats og samarbeid i året som gikk. Først og fremst takk til alle fiskerne som med sin innsats skaper grunnlag for aktivitet både i fiskerinæringa og i samfunnene langs kysten. Jeg vil også takke kundene våre i fiskeindustrien for den innsatsen de gjør for å ta unna produktene våre i en hektisk sesong. Ingen vet bedre enn fiskerne hvor avhengig vi er av en oppgående fiskeindustri langs hele kysten. I denne sammenhengen vil jeg spesielt nevne de mange tilreisende sesongarbeiderne som kommer til Norskekysten hver eneste sesong. Norsk fiskerinæring hadde ikke klart seg uten den store innsatsen fra utenlandsk arbeidskraft og det bør være en nasjonal plikt å sørge for at alle har gode og verdige arbeidsforhold under sitt arbeid i Norge enten det er i fiskeindustrien eller om bord i fiskebåtene. Råfisklaget er en personellavhengig organisasjon hvor kvaliteten på tjenestene i stor grad er avhengig av innsatsen og kvaliteten til de ansatte. En stor takk til alle de ansatte for deres innsats for fiskerne og fiskerinæringa! Videre vil jeg takke Råfisklagets eierorganisasjoner, Norges Fiskarlag, Nærings- og Fiskeridepartementet, øvrige salgslag, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystvakta og fou-miljøene for samarbeidet i året som gikk. Jeg vil også rette en takk til våre forhandlingsmotparter Sjømat Norge, NSL og Fiskekjøpernes Forening for samarbeidet i beretningsåret. Dette samarbeidet har vært konstruktivt og verdifullt selv om vi fra tid til annen naturlig nok kan være uenig om ett og annet. Vi ser fram til større enighet om framtidige utfordringer for næringa. Til slutt vil jeg takke styret, de øvrige i arbeidsutvalget og administrasjonen for et ryddig og konstruktivt samarbeid i året som er gått. For øvrig viser jeg til styrets beretning og erklærer det 77. ordinære årsmøte for åpnet. 6