GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER

Transkript

1 GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER KONJUNKTURRAPPORT 2012

2 1 Verdensøkonomiens utvikling Intro Eurolandene USA Asia Kina India Globalt Utsikter for energimarkedene Intro Forbruksvekst Olje Gass Kull Atomkraft Fornybar energi Perspektiver mot Aktivitetsnivået på norsk sokkel Intro Produksjonsutvikling Leteaktivitet og funn Ressurser Kunnskap og fokus Boring Tildelingsrunder Inntekter og formue Investeringsnivå Kostnadsutvikling Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Vi representerer i overkant av 100 medlemsbedrifter. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon.

3 Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) gir hvert år ut en egen konjunkturrapport. Formålet med rapporten er blant annet å gi en samlet oversikt over norsk olje- og gassvirksomhet og verdens energimarkeder samt forsøke og se inn i glasskulen i forhold til hva fremtiden vil bringe. Året vi er i ferd med å legge bak oss har vært preget av stor optimisme i norsk olje- og gassnæring mer olje og gass er funnet, investeringene går opp og aktiviteten øker. Samtidig regjerer uroen i store deler av verdensøkonomien. Norsk olje og gass Konjunkturrapport 2012, for øvrig den sjuende i rekken, tar blant annet opp disse perspektivene, og har derfor fått tittelen «Gode utsikter, globale utfordringer». God lesning, Gro Brækken Administrerende direktør Norsk olje og gass

4 4 SAMMENDRAG Verdensøkonomien står igjen foran en nedjustering av vekstutsiktene. Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon. Problemer skapt av betydelig gjeldsbelastning i flere sør-europeiske land, krav om ytterligere budsjettkutt og rekordhøy arbeidsledighet vil ta tid å rette opp. Statsfinansene utgjør også en betydelig utfordring i USA, hvor det så langt ligger an til en økonomisk oppbremsing. I tillegg har den svake utviklingen i OECD-området med økende tyngde rammet eksporten fra vekstøkonomiene i Asia. Samlet innebærer dette at veksten i verdensøkonomien i 2012 vil kunne falle til svakt i overkant av 3 prosent, med utsikter til bare marginal bedring i Vi må trolig til 2015 før vi igjen ser en global vekst på rundt 4 prosent. KULL PÅ TOPP Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket henger nøye sammen. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har hvert prosentpoeng vekst i globalt BNP gitt 2/3 prosent vekst i energiforbruket. Avdempingen av veksten i verdensøkonomien i 2011 bidro til at veksten i det globale energiforbruket ble halvert fra året før, og endte på 2,5 prosent. Bredden i vekstavmatningen omfattet alle energityper og alle regioner. For tredje gang på fire år kan veksten i energiforbruket i sin helhet knyttes til land utenfor OECDområdet, med Kina i spissen. Blant de fossile energikildene hadde kull den sterkeste forbruksøkningen i Kull har toppet denne listen åtte av de ti siste årene. Til tross for år med sterk underliggende vekst er fornybarandelen i den globale energiforsyningen fortsatt lav. Summen av kommersielle kilder som vind, sol, geotermisk, biomasse, biodrivstoff og avfall/søppel til forbrenning står fortsatt for bare 2 prosent av verdens energiforsyning. Balanseforholdet mellom fossil og fornybar energi vil de nærmeste årene endre seg lite.

5 5 Utviklingen i energimarkedene fram mot midten av århundret vil imidlertid i stadig sterkere grad måtte tilpasses klimautfordringen. Internasjonalt er det bred politisk enighet om at forebygging av klimaendringer gjør det nødvendig å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader Celsius. Med denne forutsetning anslår Det Internasjonale Energibyrået (IEA) at fossile energikilder i 2050 fortsatt vil måtte bidra med drøyt 45 prosent av verdens energiforsyning. FULL GASS INNEN PETROLEUM Petroleumsnæringen har gjennom høy aktivitet bidratt til å opprettholde en fortsatt sterk utvikling i norsk økonomi de siste årene. Petroleumsressursene på norsk sokkel har lagt grunnlaget for en høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig næring som direkte og indirekte bidrar til nær arbeidsplasser. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger som følge av statens bruk av oljeinntekter. Norsk olje og gass Konjunkturrapport 2012 har fått tittelen «Gode utsikter, globale utfordringer». På mange måter beskriver tittelen en situasjon som petroleumsnæringen allerede noen år har levd under. Med vedvarende høye oljepriser er optimismen i næringen fortsatt stor. Sammen med nye funn legger dette grunnlaget for et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel også de nærmeste årene. INVESTERINGSNIVÅET ØKER Investeringsanslagene som blir presentert i denne rapporten er høyere enn i fjorårets rapport. Målt i faste 2012-kroner anslås investeringene på norsk sokkel å kunne øke fra 184 milliarder kroner i 2012 til 205 milliarder kroner i Prosentvis årlig volumvekst er forholdsvis moderat gjennom perioden, men det er verdt å merke seg at 2012-investeringene ligger rundt 30 milliarder kroner over 2011-nivået. Det betyr at veksten starter fra et allerede høyt nivå. Nordsjøen utgjør fortsatt et tyngdepunkt for investeringene, men Norskehavet og Barentshavet anslås gradvis å få større betydning. Svekket verdensøkonomi og vedvarende innslag av geopolitisk uro gjør også markedsutsiktene for olje og gass mer usikre. Investeringsprognosene bygger på en forutsetning om olje- og gasspriser i nærheten av dagens nivå. En mer usikker situasjon gjør det samtidig nødvendig for aktørene på norsk sokkel å ha en bevisst holdning til kostnadsutviklingen i årene framover. Beregninger i rapporten anslår at det generelle kostnadsnivået på norsk sokkel i 2017 vil være om lag 27 prosent høyere enn i Kostnadene på sokkelen vil dermed fortsatt kunne øke klart mer enn den forventede konsumprisutviklingen i Norge, men samtidig være klart lavere enn kostnadsutviklingen de siste årene fram mot starten av finanskrisen.

6 verdens- økonomiens utvikling

7 Verdensøkonomien 7 Verdensøkonomien står igjen foran en nedjustering av vekstutsiktene. Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon, mens USA foreløpig ligger an til en oppbremsing. I tillegg har en svak utvikling i OECD-landene med økende tyngde rammet eksporten fra vekstøkonomiene i Asia.

8 8 VERDENSØKONOMIEN 1.1 INTRO På bakgrunn av svakere finanspolitiske stimulanser og ny runde med gjeldskrise under oppseiling falt veksten i verdensøkonomien tilbake fra 5,1 prosent i 2010 til 3,8 prosent i Med et omfattende konsolideringsbehov på offentlige budsjetter og fortsatt høy arbeidsledighet i OECD-området har privat sektor i liten grad evnet å ta over som drivkraft i den økonomiske utviklingen. Mot slutten av 2012 er det igjen tid for nedjustering av globale vekstutsikter, og dermed også større usikkerhet knyttet til den videre utvikling i energietterspørsel og -priser. FIGUR 01 BNP-UTVIKLING I EUROSONEN Volumvekstrater % 5,0 Kilde: Reuters EcoWin 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5-10, Vekst fra samme kvartal året før Underliggende årsvekst basert på sesongjusterte tall

9 VERDENSØKONOMIEN EUROLANDENE NY RESESJON I EUROLAND Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon. Etter nullvekst i første kvartal, viste andre kvartal et fall i BNP på 0,7 prosent til et nivå 0,4 prosent under samme kvartal i Italia noterte sitt fjerde kvartal med negativ vekst, mens Frankrike har hatt tre påfølgende kvartaler med nullvekst. Veksten i Tyskland var fortsatt positiv, men falt fra en underliggende årsvekst på 2 prosent i første kvartal til 1,1 prosent i andre kvartal. EU-kommisjonens forventningsindikator for eurosonen (ESI-indeksen), som sammenfatter forventninger fra både industri, tjenesteytende næringer og privat konsumutvikling, har fortsatt å falle gjennom tredje kvartal, og indikerer at bunnen fortsatt ikke er nådd. 1,1% VEKSTTAKT I TYSKLAND I ANDRE KVARTAL TYNGENDE GJELDSPROBLEMER De betydelige gjeldsproblemene i flere sør-europeiske land utgjør en viktig forklaring til den svake utviklingen. Situasjonen i Hellas er fortsatt uavklart, til tross for omfattende budsjettkutt og krisehjelp. Høy arbeidsledighet og en svak økonomisk utvikling i kombinasjon med budsjettkutt som rammer ulikt, har bidratt til at motstanden mot ytterligere tilstramminger har økt kraftig. Også spansk økonomi sliter tungt med fallende innenlandsk etterspørsel, rekordhøy arbeidsledighet og et budsjettunderskudd som til tross for betydelige og stadig mer upopulære kutt av IMF fortsatt anslås å utgjøre så mye som 7,5 prosent av BNP for I juni meldte Spania seg som fjerde land med behov for økonomisk støtte fra EU. Landet mottok tidligere i høst tilsagn om 100 milliarder Euro i støtte fra EU for rekapitalisering av bankene etter kollapsen i eiendomsmarkedet. Som eurosonens fjerde største økonomi vil en spansk bankkrise raskt kunne spre seg til andre land. Usikkerheten rundt den videre økonomiske utviklingen i Spania er fortsatt stor, og det er ventet at landet også vil ha et behov for å søke om nødlån fra det europeiske krisefondet EFSF/ESM. Spanske og italienske statsrenter falt noe tilbake etter redningspakken for de spanske bankene, men ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Ved ny uro i finansmarkedene vil også Italia kunne komme i en situasjon hvor landet trenger krisehjelp. Erfaringer fra det siste året viser at det har vært politisk krevende å få på plass effektive krisehåndteringsmekanismer. I begynnelsen av september besluttet imidlertid den europeiske sentralbanken at den kan kjøpe ubegrenset med statsobligasjoner fra medlemsland i økonomisk krise. Den tyske forfatningsdomstolen konkluderte senere med at dette ikke var i strid med den tyske grunnloven. Før sentralbanken kan kjøpe et kriselands statsobligasjoner, og på den måten gi en avlastning på rentesiden, må landet ha inngått en bindende reformavtale for finanspolitikken med EUs krisefond. Sentralbankens beslutning bidrar til at det tas et viktig skritt i retning av en finanspolitisk union, og ble i utgangspunktet godt mottatt i finansmarkedene. Det gjenstår imidlertid å se klare effekter av dette tiltaket. Erfaringer fra det siste året viser at det har vært politisk krevende å få på plass effektive krisehåndteringsmekanismer.

10 10 VERDENSØKONOMIEN figur % Rentenivå for 10-åRs statsobligasjoner Kilde: Reuters EcoWin Hellas Spania Italia Storbritannia USA Tyskland Japan

11 VERDENSØKONOMIEN 11 REKORDHØY LEDIGHET OG PRESSEDE BUDSJETTER Et fallende konsum i husholdningene i eurosonen understrekes av et arbeidsmarked som har svekket seg markert siden midten av 2011, og hvor arbeidsledigheten så langt i år har ligget over 11 prosent. Dette er det høyeste nivå som noen gang er registrert i eurosonen, og varierer fra drøyt 5 prosent i land som Tyskland og Nederland til rundt 25 prosent i Spania og Hellas. En svært presset budsjettsituasjon i mange land, med målsetninger om årlige budsjettkutt i størrelsesorden 1-1½ prosent av det nasjonale bruttonasjonalproduktet (BNP) de nærmeste årene, gjør det samtidig vanskeligere å finne rom for vekstfremmende tiltak. Med en styringsrente på 0,75 prosent er det heller ikke mye å gå på i pengepolitikken, men ytterligere rentekutt vil trolig tvinge seg fram. For året som helhet legger vi til grunn et fall i BNP på ½ prosent i eurosonen, mens det i 2013 ligger an til en vekstrate så vidt over null. Vi må trolig til 2016 før vi igjen vil kunne se en vekstrate på over 2 prosent. 25 % ARBEIDSLEDIGHET I SPANIA OG HELLAS figur03 % 25,0 rekordhøy ArbeidSLedighet i eurolandene Ledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Reuters EcoWin 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5, Samlet arbeidsledighetsrate Ledighetsrate, personer under 25 år

12 12 VERDENSØKONOMIEN 1.3 USA figur % OPPBREMSING I USA 25,0 03 rekordhøy ArbeidSLedighet i eurolandene Ledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Reuters EcoWin 22,5 Veksten i amerikansk økonomi tok seg opp gjennom siste halvdel av fjoråret, hovedsakelig drevet fram av vekst i husholdningenes etterspørsel. Etter en underliggende veksttakt for BNP i fjerde kvartal 2011 på over 4 prosent utgjorde veksten i andre kvartal ,3 prosent. Lavere vekst i det private konsumet må ses i sammenheng med en svakere sysselsettingsutvikling enn forventet, og hvor arbeidsledigheten fortsatt ligger rundt 8 prosent. 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 En svakere realinntektsutvikling i husholdningene har samtidig blitt besvart med et 0 løft i spareraten. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt har fortsatt å avta, noe som trolig innebærer at konsumveksten framover i stor grad vil avhenge av utviklingen i arbeidsmarkedet. Bedriftenes investeringer i maskiner og utstyr har vært økende siden slutten av 2009, men også her er det nå tegn til en mer moderat utvikling. Den svake utviklingen i Europa tynger eksporten, og ISMindeksen for ordreinngang i industrien har vist en fallende trend siden mai. En BNPvekst i tredje kvartal på 2 prosent peker imidlertid så langt ikke i retning av en ny lavkonjunktur for USAs vedkommende, men snarere en noe lavere veksttakt fremover Samlet arbeidsledighetsrate Ledighetsrate, personer under 25 år Den svake utviklingen i Europa tynger eksporten, og ISMindeksen for ordreinngang i industrien har vist en fallende trend siden mai. figur % usa SPArerAte i husholdningene Personlig sparing i prosent av disponibel inntekt Kilde: Reuters EcoWin

13 VERDENSØKONOMIEN 13 BUDSJETTKRANGEL KAN GI BRÅSTOPP Statsfinansene utgjør fortsatt en betydelig utfordring. USAs budsjettunderskudd i prosent av BNP utgjorde 10,1 prosent i Statsgjelden har samtidig passert 100 prosent av BNP. Utfordringene ligger i første rekke i en fastlåst politisk tautrekking i kongressen mellom demokrater og republikanere om hvordan budsjettunderskuddet skal bringes ytterligere ned. Republikanerne sier nei til skatteøkninger, mens demokratene nekter å godta utgiftskuttene som er foreslått fra den republikanske siden. Hvis enighet ikke oppnås, vil budsjettinnretningen for 2013 følge en toårig budsjettavtale inngått i kongressen på tampen av 2010 (betegnet som «Fiscal Cliff»). Her var det enighet om å avslutte tidligere innførte skattekutt, samtidig som det vil åpne for kutt i blant annet forsvarsutgifter og økonomisk støtte til arbeidsledige. Blir dette resultatet, vil amerikansk økonomi kunne gå mot bråstopp. Samlet anslås skatteøkninger og kutt i offentlige budsjetter å utgjøre mellom 4 og 5 prosent av BNP, og dermed gi fallende BNP for USA i Med så vidt store konsekvenser for økonomien, er det sannsynlig at en politisk løsning med samlet sett mindre innstrammende effekt vil komme på plass. Amerikansk økonomi ventes derfor å kunne vokse med rundt 2 prosent både i 2012 og 2013, for deretter gradvis å ta seg opp til rundt 3 prosent mot slutten av prognoseperioden. 10,1 % USAS BUDSJETTUNDERSKUDD I PROSENT AV BNP (2011) Statsgjelden i USA har passert 100 prosent av BNP. FIGUR 05 USA BUDSJETTUNDERSKUDD OG BRUTTOGJELD I prosent av BNP. Historisk utvikling og prognose % -6 Bruttogjeld Budsjettunderskudd Bruttogjeld (høyre akse) Kilde: IMF Fiscal Monitor July 2012

14 14 VERDENSØKONOMIEN 1.4 ASIA SVAKERE I FRAMVOKSENDE ØKONOMIER Med en stadig svakere utvikling i Europa og dempet veksttakt i USA, har det så langt i år vært klare tegn til en svakere utvikling også i blant flere av Asias fremvoksende økonomier. Unntakene finner vi så langt i Sørøst-Asia, hvor land som Malaysia, Filippinene og Indonesia fortsatt viser robust vekst.

15 VERDENSØKONOMIEN figur KINA indeks EKSPORTMOTOREN RAMMET india Sviktende optimisme i næringslivet Composite business optimism index Kilde: Dun & Bradstreet, India Veksten i kinesisk økonomi utgjorde 7,4 prosent i tredje kvartal, som er det svakeste nivå siden andre kvartal En gradvis svakere utvikling gjennom de siste sju kvartaler må imidlertid også ses i sammenheng med nødvendige innstramminger i eiendomsmarkedet etter år med kraftig vekst. Den kinesiske eksporten er i særlig grad rammet av den svake utviklingen i eurosonen, som tradisjonelt har vært det viktigste eksportmarkedet. Til tross for vekstavmatningen viser offisielle tall fortsatt en arbeidsledighet på rundt 4 prosent, og husholdningenes inntekts- og konsumvekst har hatt en høy takt også inn i Med en andel av BNP på nær 50 prosent utgjør investeringene imidlertid fortsatt økonomiens dominerende vekstmotor. I Japans høyvekstperiode på tallet var investeringsandelen på sitt høyeste oppe i 36 prosent. Etter hvert som velstanden øker i det kinesiske samfunnet vil investeringsandelen mest sannsynlig gå ned og skape rom for høyere konsumvekst. Når myndighetene de siste månedene har satt inn tiltak både i finans- og pengepolitikken for å løfte veksten i samband med høstens utskiftinger i politisk ledelse, ser det likevel ut til at nye infrastrukturprosjekter blir prioritert. Vi legger til grunn en samlet BNP-vekst i 2012 på 7 ¾ prosent, før veksten igjen kan ta seg noe opp i Resten av prognoseperioden anslås veksten i investeringene gradvis å avdempes til fordel for en noe høyere veksttakt i det private konsumet. BNP-veksten vil dermed kunne ligge mellom 7 og 8 prosent, som er noe lavere enn de siste årene ,4 % VEKST I KINESISK ØKONOMI I TREDJE KVARTAL Den kinesiske eksporten er i særlig grad rammet av den svake utviklingen i eurosonen. figur % utvikling i kinesisk eksport Prosentvis endring fra samme måned året før Kilde: Reuters EcoWin

16 16 VERDENSØKONOMIEN 1.6 INDIA MANGELFULLE REFORMER Tilbakeslaget i Asias andre stormakt, India, har på sin side vært mer markert. Veksten både i første og andre kvartal 2012 har ligget under 5,5 prosent. Tilbakeslaget har vært særlig sterkt i industrisektoren, hvor et høyt rentenivå og lavere vekst særlig i Europa har rammet både produksjon og investeringer. Veksten har samtidig bremset opp i tjenestesektoren og landets omfattende landbrukssektor, og husholdningenes kjøp av biler og annen konsumkapital har så langt i år vært fallende. Styringsrenten ble i april kuttet fra 8,5 til 8 prosent, men en vedvarende høy prisvekst gjør det samtidig vanskelig for myndighetene å gjennomføre ytterligere rentekutt. Vekstpotensialet for indisk økonomi er i utgangspunktet stort, men lider under manglende investeringer knyttet til infrastruktur samt mangelfulle reformer på tilbudssiden i økonomien. Underskuddet på offentlige budsjetter utgjorde nær 6 prosent av BNP i budsjettåret fra mars 2011 til mars 2012, og foreløpig er det bare utsikter til moderat nedgang i inneværende budsjettår. Med ny finansminister på plass siden juli, synes det nå å være polisk stemning for ytterligere kutt i subsidier og økt satsing på vekstfremmende tiltak på tilbudssiden av økonomien. Indisk økonomi anslår å kunne vokse med 5 ¾ prosent inneværende budsjettår, mens veksten i 2013 kan bli ett prosentpoeng høyere. Landet anslås fra 2014 å være tilbake på en langsiktig underliggende veksttakt på 7,5 8 prosent. Vekstpotensialet for indisk økonomi er i utgangspunktet stort, men lider under manglende investeringer knyttet til infrastruktur samt mangelfulle reformer på tilbudssiden i økonomien. figur indeks india Sviktende optimisme i næringslivet Composite business optimism index Kilde: Dun & Bradstreet, India

17 VERDENSØKONOMIEN FIGUR GLOBALT % GLOBAL VEKSTUTSIKTER NEDJUSTERES USA BUDSJETTUNDERSKUDD OG BRUTTOGJELD I prosent av BNP. Historisk utvikling og prognose Bruttogjeld En samlet vurdering av de globale vekstutsiktene kan generelt tyde på en noe svakere utvikling enn anslått i vår 2011-rapport. Eurolandene vil som følge av gjeldsproblemer og et betydelig konsolideringsbehov trolig vokse klart under trend i flere år framover. Med et fortsatt svakt arbeidsmarked vil det også ta noe lengre tid før USA er tilbake på sin langsiktige vekstbane. Til sist har en svak utvikling i OECDlandene med økende tyngde rammet vekstøkonomiene i Asia. Samlet innebærer dette at veksten i verdensøkonomien i 2012 vil kunne falle til svakt i overkant av 3 prosent, og med bare marginal bedring i Vi må trolig til 2015 før vi igjen når en global vekst på rundt 4 prosent Vi må trolig til 2015 før vi igjen når en global vekst på rundt 4 prosent Budsjettunderskudd Bruttogjeld (høyre akse) Kilde: IMF Fiscal Monitor July 2012 FIGUR % 6 08 VERDENSØKONOMIEN VEKSTEN NEDJUSTERES Prosentvis BNP-vekst fra året før Kilde: IMF og Norsk olje og gass (anslag)

18 utsikter for Energi- markedene

19 Energimarkedene 19 Veksten i det globale energikonsumet var i fjor på linje med vekstraten for siste tiårsperiode, men var samtidig en halvering av veksten fra året før var også året hvor den gjennomsnittlige oljeprisen for første gang i historien oversteg 100 US dollar per fat. Med Europa på sparebluss, vil utviklingen i energimarkedene de nærmeste årene i økende grad preges av etterspørselen i land utenfor OECD-området.

20 20 ENERGIMARKEDENE 2.1 INTRO GLOBALT ENERGIFORBRUK Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket henger nøye sammen. Figur 09 viser utviklingen i den globale sammenhengen fra 1965 og fram til i dag. I perioden fram til rundt 1980 var det et en-til-en-forhold mellom utvikling i global verdiskaping målt ved prosentvis vekst i BNP og den tilhørende veksten i det globale energiforbruket. Med framvekst av stadig mer omfattende tjenestemarkeder, økende frihandel og effektivisering av produksjonsprosesser, har denne sammenhengen gradvis blitt mer avdempet. I den påfølgende tyveårsperioden bidro hver prosent økning i BNP likevel med mer enn 0,8 prosent økning i energiforbruket. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har hver prosent vekst i globalt BNP gitt 2/3 prosent vekst i energiforbruket. Dagens situasjon preges av at mange folkerike land arbeider målbevisst med en målsetting om å løfte sitt folk ut av fattigdom og fram mot en bedre hverdag. Tilgang på energi utgjør fortsatt en grunnleggende forutsetning for å nå dette målet. Dagens situasjon preges av at mange folkerike land arbeider målbevisst med en målsetting om å løfte sitt folk ut av fattigdom og fram mot en bedre hverdag. figur Volumindekser 1965 = 100 global økonomisk vekst og tilhørende vekst i energiforbruket Kilde: IMF, BP og Angus Maddison dataset Globalt energiforbruk * Global økonomisk vekst * Nye fornybare kilder (vind, sol, geovarme mv.) med i tallene fra 1990

21 ENERGIMARKEDENE figur Volumindekser 1965 = 100 FORBRUKSVEKST global økonomisk vekst og tilhørende vekst i energiforbruket ASIA LEDER FORTSATT AN Kilde: IMF, BP og Angus Maddison dataset Avdempingen av veksten i verdensøkonomien bidro til at veksten i det globale energiforbruket i 2011 endte på 2,5 prosent 1. Dette er om lag på linje med vekstraten siste tiårsperiode, men samtidig en halvering av veksten fra året før. Bredden i vekstavmatningen omfattet alle energityper og alle regioner. For tredje gang på fire år kan veksten i energiforbruket i sin helhet knyttes til land utenfor OECD-området. Den samlede økningen var på 5,3 prosent, hvorav Kina alene stod for 71 prosent av veksten. Energiforbruket i OECD-landene falt i 2011 med 0,8 prosent, med særlig bidrag fra lavere etterspørsel i Japan. Det betyr at de siste årenes dreining av tyngdepunktet i energietterspørselen bort fra OECD-landene og mot vekstøkonomiene i Asia fortsetter. 2,5% VEKST I DET GLOBALE ENERGIFORBRUKET I Globalt energiforbruk * Global økonomisk vekst * Nye fornybare kilder (vind, sol, geovarme mv.) med i tallene fra 1990 figur Millioner tonn oljeekvivalenter utvikling i energikonsumet * i og utenfor oecd-området Kilde: IEA OECD-landene Land utenfor OECD * Omfatter all kommersielt omsatt energi inkl. moderne fornybare kilder benyttet i elektrisitetsproduksjon 1 BP Statistical Review of World Energy 2012

22 22 ENERGIMARKEDENE 2.2 FORBRUKSVEKST KULL TOPPER FORBRUKSVEKSTEN Blant de fossile energikildene har kull den sterkeste forbruksøkningen i Kull har toppet denne listen i åtte av de siste ti årene. En markedsandel for kull i den globale energiforsyningen for 2011 på 30,3 prosent er den høyeste siden Det er likevel blant de fornybare energikildene vi finner den sterkeste prosentvise økningen gjennom det siste tiåret. I 2011 var økningen i forbruket av vannkraft 1,6 prosent, mens andre kommersielle fornybare kilder hadde en økning på 13,2 prosent. Til tross for sterk underliggende vekst er fornybarandelen i energiforsyningen fortsatt lav. Fossil energi dekket i prosent av den globale energietterspørselen. Summen av kommersielle kilder som vind, sol, geotermisk, biomasse, biodrivstoff og avfall/søppel til forbrenning står fortsatt bare for rundt 2 prosent av verdens energikonsum. Tar vi med vannkraft, øker andelen til 8,5 prosent. Sammenlikningen av ulike energityper er her basert på hvor mye fossil energi som går med til å produsere en gitt mengde elektrisitet. Blant fossile energikilder har kull toppet veksten åtte av de ti siste år. figur 11 verdens energikonsum etter kilde markedsandeler i prosent av samlet konsum % 40 Kilde: BP Olje Kull Gass Vannkraft Atomkraft Andre fornybare

23 ENERGIMARKEDENE 23 TILBUDSSIDESKIFT BIDRO TIL PRISENDRINGER Produksjonen av alle fossile energikilder vokste i fjor sterkere enn etterspørselen ble likevel et krevende år i energimarkedene. Urolighetene knyttet til den arabiske våren og jordskjelv/tsunamitragedien i Japan bidro til regionale kapasitetspress på tilbudssiden med usikkerhet rundt leveransesituasjonen i flere markeder. Den gjennomsnittlige oljeprisen (Brent) oversteg i 2011 for første gang USD 100/fat. Gassprisene i Europa og Asia løftet seg som følge av økningen i oljeprisen, mens økt produksjon av skifergass bidro til at prisen falt i Nord-Amerika. Kullprisene økte i alle regioner. Gjennomsnittlig oljepris oversteg i 2011 for første gang USD 100/fat.

24 24 ENERGIMARKEDENE 2.3 figur OLJE verdens energikonsum etter kilde markedsandeler i prosent av samlet konsum % SVAK VEKST I OLJEKONSUMET Kilde: BP Den historisk høye oljeprisen bidro til at veksten i oljekonsumet i 2011 ble lavere enn for andre fossile energikilder. Økningen fra 2010 utgjorde 0,6 millioner fat/dag, til 88 millioner fat/dag. Oljekonsumet i OECDlandene gikk ned med 0,6 millioner fat/dag (-1,2 prosent). Konsumet har dermed falt fem av de seks siste årene, og var i 2011 det laveste siden I land utenom OECDområdet økte oljekonsumet med 1,2 millioner fat/dag (+2,8 prosent). Forbruksøkningen var igjen sterkest i Kina. Økningen fra året før på 0,5 millioner fat/dag (+5,5 prosent) var likevel under gjennomsnittet for siste tiår. Den globale oljeproduksjonen økte i 2011 med 1,1 millioner fat/dag en økning i Olje overkant av konsumveksten. Så godt som hele produksjonsøkningen kom fra OPEC. 5 0 Produksjonsøkning i Saudi-Arabia (1,2 millioner fat/dag) samt sterk vekst også i Forente Arabiske Emirater, Kuwait og Irak motvirket bortfall av 1,2 millioner fat/dag som følge av konflikten i Libya. Produksjonen utenfor OPEC endret seg lite fra 2010 til Produksjonsvekst i USA, Canada, Russland og Colombia ble motvirket av produksjonsfall på britisk og norsk sokkel. Den globale handelen med olje fortsatte på sin side veksten. Et samlet volum for 2011 på 54,6 millioner fat/dag var 1,1 millioner fat/dag (2 prosent) høyere enn året før. Handel med olje stod dermed bak 62 prosent av det globale konsumet Kull Gass Vannkraft Atomkraft Andre fornybare Den historisk høye oljeprisen bidro til at veksten i oljekonsumet i 2011 ble lavere enn for andre fossile energikilder. figur Millioner fat per dag utvikling i globalt oljekonsum millioner fat per dag Kilde: BP Totalt OECD-land Land utenfor OECD

25 ENERGIMARKEDENE 25 VEKSTEN I OLJEETTERSPØRSELEN NEDJUSTERES På tross av fallende markedsandel i det globale energikonsumet gjennom siste tiårsperiode, utgjør olje fortsatt den viktigste energikilden med en markedsandel i 2011 på 33 prosent. Med svakere global vekst som bakteppe har årsvekstanslagene for oljeetterspørsel i 2012 og 2013 gradvis blitt nedjustert i IEAs månedlige oljemarkedsrapport. IEAs nylig fremlagte mellomlangsiktige rapport for global oljeetterspørsel 2 preges av fortsatt svake utsikter for verdensøkonomien. Det samlede oljeforbruket anslås å øke fra 89 millioner fat daglig i 2011 til 95,7 millioner fat dalig i Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på 1,2 prosent (1,1 millioner fat daglig), som er gjennomsnittlig 0,6 millioner fat daglig lavere enn tilsvarende analyse fra desember % MARKEDSANDEL FOR OLJE I OLJE UTGJØR FORTSATT DEN VIKTIGSTE ENERGIKILDEN UTSIKTER TIL ET MINDRE STRAMT OLJEMARKED Den globale produksjonskapasiteten for olje anslås fra 2011 til 2017 å øke med 9,3 millioner fat daglig, og utgjøre 102 millioner fat daglig ved slutten av perioden. Produksjonskapasiteten i OPEC anslås i løpet av perioden å øke med 3,34 millioner fat daglig, hvor Irak alene ventes å stå for drøyt halvparten av økningen. Produksjonen i land utenfor OPEC ventes å øke med 4,7 millioner fat daglig i perioden fra 2011 til 57,5 millioner fat daglig i Om lag 80 prosent av økningen anslås å komme fra nordamerikansk tight oil og canadisk oljesandproduksjon. Produksjonen av NGL anslås å øke fra 12 millioner fat daglig i 2011 til 14,5 millioner fat daglig i OPEC-land og land utenfor OPEC vil begge stå for om lag halvparten av økningen. Oljeetterspørsel og -tilbud sett under ett innebærer at OPECs reservekapasitet på relativt stramme 2,8 millioner fat daglig i 2011 vil kunne doble seg fram mot IEA Medium-Term Oil Market Report 2012

26 26 ENERGIMARKEDENE 2.3 OLJE

27 ENERGIMARKEDENE 27 FIGUR Antall atomreaktorer REGIONALE FORSKJELLER BESTÅR ANTALL ATOMREAKTORER I DRIFT Per utgangen av 2011 etter antall driftsår Kilde: IAEA Bak en globalt sett svakere etterspørselsutvikling består imidlertid de regionale etterspørselsforskjellene mellom nyindustrialiserte land/vekstøkonomier på den ene siden og økonomisk modne OECD-land på den annen side. Land utenfor OECD-området ventes i denne perioden å stå for hele økningen i oljeetterspørselen. Et daglig forbruk på 42,4 millioner fat i 2011 anslås i 2017 å ha kommet opp i 50,3 millioner fat. Dette representerer en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på 2,9 prosent (1,3 millioner fat daglig). OECD-landene anslås på sin side å fortsette den fallende trenden i oljeforbruket som startet på midten av forrige tiår. En etterspørsel på 46,6 millioner fat daglig i 2011 anslås i 2017 å være 0 redusert til 45,4 millioner fat, hvilket innebærer en gjennomsnittlig årlig fall på 0,4 prosent eller fat daglig. Samlet innebærer dette at oljeforbruket i land utenfor OECD allerede fra 2014 vil være høyere enn oljeforbruket i OECD-landene. Kina har gjennom siste tiårsperiode toppet den globale etterspørselsveksten etter olje, med en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på 7 prosent. Landet ventes som følge av sin størrelse å stå for en viktig del av etterspørselen også i årene framover, men andre land i Asia (spesielt India og Indonesia) ventes etter hvert å vise sterkere etterspørselsvekst. Etterspørselsveksten Antall driftsår ventes tilbakelagt å holde seg høy også blant økonomier i tidligere Sovjetunionen og i Midtøsten Kina har gjennom siste tiårsperiode toppet den globale etterspørselsveksten etter olje, med en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på 7 prosent. FIGUR Millioner fat per dag UTVIKLING I GLOBALT OLJEKONSUM Millioner fat per dag Kilde: IEA OECD-land Land utenfor OECD

28 28 ENERGIMARKEDENE 2.4 GASS GASSFORBRUK UNDER TREND Verdens gassforbruk økte i 2011 med 2,2 prosent. Konsumveksten var under trend i alle regioner unntatt Nord-Amerika, hvor lave priser bidro til robust vekst i etterspørselen. Utenom Nord-Amerika finner vi den sterkeste konsumveksten i Kina (+21,5 prosent), Saudi-Arabia (+13,2 prosent) og Japan (+11,6 prosent). Denne veksten ble gradvis motvirket av et fall i EU-landenes gasskonsum på 9,9 prosent. Det sterke fallet i EU må ses på bakgrunn av et sammenfall av svak økonomisk utvikling, høye gasspriser, gjennomsnittstemperatur over normalen, økt kullforbruk samt en stadig mer omfattende innfasing av fornybare energikilder. Den globale produksjonen av gass økte i 2011 med 3,1 prosent. Den sterkeste volumøkningen finner vi i USA (+7,7 prosent), hvor sterk vekst i skifergassproduksjonen bidro til å opprettholde landets rolle som verdens ledende gassprodusent. Produksjonen økte også i Qatar (+25,8 prosent), Russland (+3,1 prosent) og Turkmenistan (+40,6 prosent), som mer enn kompenserte for et produksjonsfall i Libya og Storbritannia på henholdsvis 75,6 og 20,8 prosent. Handelen med gass økte med relativt moderate 4 prosent i 2011, hvorav økningen for rørgass ble mer beskjedne 1,3 prosent. Handelen med LNG økte på sin side med 10,1 prosent, hvor Qatar stod for det meste av økningen. Av det globale gassalget utgjorde LNG 32,3 prosent i LNG-forbruket økte i fjor sterkest i Japan og Storbritannia. Økningen i Japan må særlig ses i sammenheng med nedstengingen av atomreaktorer som følge av jordskjelv-/tsunami-katastrofen og den påfølgende Fukushima-ulykken. 32,3% AV DET GLOBALE GASSALGET I 2011 VAR FRA LNG Handelen med gass økte med relativt moderate 4 prosent i 2011, hvorav økningen for rørgass ble mer beskjedne 1,3 prosent. GASSMARKEDER I FORANDRING Utviklingen gjennom det siste året har vist store regionale forskjeller i gassmarkedene både knyttet til produksjon og forbruk. På produksjonssiden utgjør den økte tilgangen på skifergass det største skift på tilbudssiden på flere tiår. Ukonvensjonell gass representerte 16 prosent av samlet gassproduksjon i 2011, hvor økningen de siste årene i stor grad har funnet sted i Nord- Amerika. Gass utgjør samtidig en viktig global handelsvare som ikke har et globalt marked med globale priser. Spredningen i regionale gasspriser fortsatte i I USA falt prisene til under USD 2 per Million British Thermal Units (MBtu), mens europeiske spot og kontraktspriser stabiliserte seg på et nivå mellom USD 8-10 per MBtu. Prisene i Japan nådde i andre halvdel av 2011 opp i USD 17 per MBtu.

29 Energimarkedene 29

30 30 ENERGIMARKEDENE 2.4 GASS ASIA NOK EN GANG Gass vurderes av IEA å bli en stadig viktigere energikilde i årene framover. I den mellomlangsiktige analysen 3 fra IEA til 2017 fra juni i år, anslås det globale gassforbruket å vokse med totalt 17 prosent, eller gjennomsnittlig 2,7 prosent årlig i perioden Dette er på linje med forbruksveksten siste tiårsperiode. Land utenfor OECD-området anslås å stå for 69 prosent av veksten fra mot Asia vil dominere forbruksutviklingen. Den sterkeste veksten i gassforbruket ventes å finne sted i Kina, hvor oppfølging av landets tolvte femårsplan underbygger en anslått årlig vekstrate i prognoseperioden på hele 13 prosent. Kina ventes i 2013 å være tredje største forbruker av gass i verden. Den nest sterkeste veksten ventes i prognoseperioden ventes å finne sted i Nord- Amerika, hvor den største endringen fra 2011-rapporten er det fundamentale skiftet i forventet gassforbruk i USA i årene framover. Gassforbruket i USA vokser for tiden i alle sektorer med unntak av boligsektoren. Kraftproduksjon utgjør en nøkkelfaktor, hvor gasskraft tar markedsandeler fra kull, og bidrar til reduserte klimagassutslipp. Midtøsten har som følge av sitt ressursgrunnlag historisk sett har vært et av de raskest voksende forbruksmarkeder for gass, og ventes i årene fremover å være tredje raskest voksende forbruksmarked. Med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på om lag 3 prosent anslås regionens etterspørsel å vokse raskere enn produksjonen i årene framover. Forbruksutviklingen i Latin-Amerika og Afrika kjennetegnes av utsikter til sterkt varierende forbruksutvikling fra land til land i årene framover. Russland og europeiske land utenom OECD anses som modne markeder knyttet til gassforbruk, hvor etterspørselsveksten de nærmeste årene forventes å være svak. 17% ANSLÅTT VEKST I DET GLOBALE GASSFORBRUKET I PERIODEN Kina ventes i 2013 å være tredje største forbruker av gass i verden. EUROPA PÅ SPAREBLUSS I Europa ventes en svak makroøkonomisk utvikling og økende tilgang på fornybar energi å legge klare begrensninger på utviklingen i gassforbruket de nærmeste årene. Høye gasspriser sammenliknet med USA ventes de nærmeste årene fortsatt å medføre en konkurranseulempe for europeisk industri. Fra et klimaperspektiv er det også uheldig at høye gasspriser har bidratt til økt bruk av kull i europeisk kraftforsyning. Veksten i europeisk gassforbruk ventes framover å ta seg opp etter en uvanlig mildt 2011, mens gjennomsnittlig årlig vekstrate i prognoseperioden vurderes til å ligge på moderate 1,3 prosent. 3 IEA Gas Medium-Term Market Report 2012

31 ENERGIMARKEDENE 31 GASSPRODUKSJONEN HOLDER TRITT Den globale produksjonen av gass ventes av IEA i å øke med gjennomsnittlig 2,6 prosent årlig, og dermed holde følge med etterspørselen. Gassproduksjonen ventes i denne perioden å øke i alle regioner unntatt Europa. Den sterke produksjonsveksten i Nord-Amerika de siste årene forventes etter hvert å avdempes som følge av lave gasspriser, og hvor produksjonskapasitet i økende grad flyttes over mot skiferolje og tight-oil. USA ventes likevel å bli netto eksportør av gass i denne perioden. Gassproduksjonen i Russland ser ut til å kunne økes med rundt 15 prosent i prognoseperioden. Sterkt produksjonsfall fra eldre gassfelt gjør at en netto produksjonsøkning av slikt omfang avhenger av betydelige investeringer, noe som igjen innebærer at gassetterspørsel i eksportmarkedene må være til stede. Veksten i gassproduksjonen i Midtøsten ventes å avta mot 2017 og økningen vil hovedsakelig gå med til å dekke økt etterspørsel i egen region. Den svakeste utviklingen ventes i Europa, hvor gassproduksjonen i 2017 anslås å være 6 prosent lavere enn i Den sterke produksjonsveksten i Nord- Amerika de siste årene forventes etter hvert å avdempes som følge av lave gasspriser. figur14 milliarder kubikkmeter utvikling i globalt gasskonsum Kilde: IEA OECD-land Land utenom OECD EU27

32 32 ENERGIMARKEDENE 2.5 KULL KINA BAK HALVE KULLFORBRUKET Verdens kullforbruk økte i fjor med 5,4 prosent, og var dermed det fossile brenslet med sterkest vekst i Veksten i det globale kullforbruket målt i energiinnhold utgjorde dermed nær fem ganger veksten i konsumet av fornybar energi. Kullforbruket utenfor OECD-området økte med 8,4 prosent, trukket opp av en økning i Kina på 9,7 prosent. OECD-landenes samlede kullkonsum falt med 1,1 prosent, hvor lavere forbruk i USA og Japan i stor grad motsvarte et økende forbruk i Europa. Kina stod også i 2011 for om lag halvparten av verdens kullforbruk, og stod alene for 69 prosent av den globale veksten i etterspørselen fra ,7% ØKNING I KULLFORBRUKET I KINA I 2011

33 Energimarkedene 33

34 34 ENERGIMARKEDENE 2.6 ATOMKRAFT ATOMKRAFT I MOTBAKKE Tiltroen til atomkraft som sikker energiform har fått et kraftig tilbakeslag etter den alvorlige ulykken ved Fukushima Daiichi-anlegget i Japan som følge av jordskjelv/tsunamikatastrofen våren Til sammen 13 reaktorer er pensjonert siden Fukushimaulykken, hvorav tolv ifølge Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) som en direkte følge av den. Foruten de fire reaktorene i Fukushima Daiici-anlegget, omfatter dette åtte tyske reaktorer og én britisk, sistnevnte etter en funksjonstid på over 40 år. Konsekvensen av dette ble at produksjonen av atomkraft i 2011 falt med 4,3 prosent. Dette er den sterkeste nedgangen registrert for noe enkelt år siden atomkraft ble tatt i kommersiell bruk på midten av 1950-tallet, og må ses på bakgrunn av markerte produksjonsfall i Japan (-44,3 prosent) og Tyskland (-23,2 prosent). Atomkraft utgjør imidlertid i dag en viktig del av kraftforsyningen i mange land. Tyskland har besluttet å avvikle landets kjernekraftanlegg innen 2022, mens Japan ifølge de siste politiske signaler tar sikte på å fase ut samtlige av sine 50 reaktorer innen Også Sveits og Italia har valgt å søke mot alternative energiformer. På den annen side ser mange land med økende kraftbehov, ikke minst i Asia, fortsatt atomkraft som en viktig del av framtidens kraftforsyning. Det er derfor vanskelig å forutse hvilke langsiktige konsekvenser Fukushima-ulykken vil kunne få for denne energiformen. En manglende satsing på atomkraft vil samtidig kunne gjøre det vanskeligere å nå framtidige klimamål TYSKLAND HAR BESLUTTET Å AVVIKLE LANDETS KJERNE- KRAFTANLEGG INNEN 2022 En manglende satsing på atomkraft vil kunne gjøre det vanskeligere å nå framtidige klimamål. FIGUR15 Per utgangen av 2011 etter antall driftsår Antall atomreaktorer 35 ANTALL ATOMREAKTORER I DRIFT Kilde: IAEA Antall driftsår tilbakelagt

35 ENERGIMARKEDENE 35 IAEA NEDJUSTERER VEKSTEN Tall fra IAEA viser at det i løpet av 2011 ble knyttet sju nye atomreaktorer til det globale kraftnettet. Tre av disse ble satt i drift i Kina, mens India, Iran, Pakistan og Russland bidro med én hver. I fjor ble det imidlertid bare igangsatt bygging av to nye reaktorer, i Pakistan og India, mot hele 15 året før. Dette illustrerer et krevende år hvor flere selskaper har trukket seg ut eller sendt signaler om at de ønsker å trekke seg ut av virksomheten. Det var 435 atomreaktorer i drift ved utgangen av En samlet kapasitet på 369 GW innebærer en nedgang på om lag 10 GW, tilsvarende nær 3 prosent fra IAEA har i etterkant av Fukushima-ulykken nedjustert sine prognoser for framtidig kapasitetsvekst fram mot 2030 med i størrelsesorden 7 8 prosent. Anslått kapasitet i 2030 er nå 501 GW i lavalternativet, mens høyalternativet representerer en vekst til 746 GW. Dette tilsvarer en økning i antallet reaktorer i drift på om lag 90 i lavalternativet, mens høyalternativet anslår økningen til 350. Samtidig kan det forventes en betydelig fornyelse i reaktorparken i løpet av denne perioden. Hovedtyngden av dagens operative reaktorer har vært i drift mellom 25 og 30 år. Ved utgangen av første halvår 2012 var til sammen 62 reaktorer under bygging i totalt 14 land, hvor Asia i likhet med de siste årene dominerer. 435 ATOMREAKTORER I DRIFT VED UTGANGEN AV 2011

36 36 ENERGIMARKEDENE 2.7 FORNYBAR ENERGI BLANDET UTVIKLING FOR FORNYBARE KILDER Veksten for fornybare energikilder har vist en variabel utvikling gjennom det siste året. Den globale produksjonen av biodrivstoff stagnerte i 2011 med en økning på bare 0,7 prosent, tilsvarende fat oljeekvivalenter/dag. Mindre behov av etanol for innblanding i bensin i USA og en dårlig sukkeravling i Brasil bidro til den svakeste vekstraten siden Fornybare energikilder benyttet i kraftproduksjon vokste på sin side med 17,7 prosent i 2011, som er på linje med vekstraten året før. Det viktigste vekstbidraget kom fra vindkraft, som i fjor økte med 25,8 prosent. Solenergi vokste enda kraftigere (+86,3 prosent), men fra et lavere nivå. Vannkraft utgjør fortsatt, og på tross av etter hvert mange år med høye vekstrater for kilder som sol og vind, en klart dominerende andel av det fornybare energikonsumet. En vekstrate i 2011 på 1,6 prosent var imidlertid en klar nedgang fra året før, og var også lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode. 25,8% VEKST I VINDKRAFT GA DET VIKTIGSTE VEKSTBIDRAGET BLANT FORNYBARE KILDER I FJOR FORNYBAR MELLOMLANGSIKTIGE PERSPEKTIVER Tilgangen på fornybar energi har vokst betydelig de siste årene. Dette til tross for en periode preget av svak økonomisk utvikling i mange land, subsidiekutt i viktige markeder og økt geografisk konkurranse. Klimahensyn tilsier at fornybar energi vil få en stadig viktigere rolle i årene framover. De beste vindparkene produserer allerede elektrisitet til priser som er sammenliknbare med konvensjonelle kraftverk basert på fossile kilder. Sterk konkurranse og fallende priser i markedene for solcellepaneler har bidratt til et omfattende frafall av aktører, men også produksjonskostnader for kraft som nærmer seg grid-paritet i de mest solfylte markedene. En stadig høyere fornybarandel i energiforsyningen åpner samtidig for nye utfordringer knyttet til grid-problematikk og nødvendig systemintegrasjon med fossile energikilder. Det gir et økende behov for å se ulike fornybare energikilder i sammenheng og hvordan utviklingen vil kunne bli framover. IEA har i 2012 gitt et viktig bidrag til økt innsikt ved for første gang å presentere en samlet rapport 4 for fornybare energikilder, hvor det også gis prognoser for utviklingen over de neste fem år. Rapporten tar for seg åtte ulike teknologier: Vannkraft, bioenergi, vindkraft (landbasert og offshore), solenergi (solcellepaneler og termiske solanlegg) og havenergi. Tilgangen på fornybar energi har vokst betydelig de siste årene. 4 IEA Renewable Energy Medium-Term Market Report 2012

37 Energimarkedene 37

38 38 ENERGIMARKEDENE 2.7 FORNYBAR ENERGI FLEST NYE TWh FRA VANNKRAFT Denne første versjon av IEA-rapporten fokuserer på fornybar energi i kraftsektoren, og anslår at den globale energiproduksjonen fra fornybare kilder vil kunne øke fra 4540 TWh i 2011 til nær 6400 TWh i I gjennomsnitt gir dette en årlig vekst på 5,8 prosent, mot 5,0 prosent i perioden Vannkraft utgjør i dag den dominerende kilden for fornybar kraftforsyning, med en markedsandel på 80 prosent. Med en anslått gjennomsnittlig årlig vekstrate på 3,1 prosent vil det fram til 2017 tilføres til sammen 734 TWh ny vannkraftproduksjon. Målt i absolutte størrelser anslås vannkraft dermed å gi det sterkeste bidrag blant fornybare kilder i denne perioden. 80% MARKEDSANDEL GJØR VANN- KRAFT TIL DEN DOMINERENDE KILDEN FOR FORNYBAR KRAFTFORSYNING figur16 TWh MelloMlangsikTige PersPekTiver for fornybar kraftproduksjon Kilde: IEA Vannkraft Bioenergi Vindkraft Solenergi Geometrisk energi Havenergi

39 ENERGIMARKEDENE 39 SOL OG VIND MED STERKEST PROSENTVEKST Den sterke veksten for fornybare energikilder utenom vannkraft anslås å fortsette på tross av kraftige kutt i statlige incentivordninger i EU-land. Om lag halvparten av denne energien utgjøres i dag av vindkraft. Med en anslått årlig vekstrate på 15,6 prosent vil vind styrke sin relative markedsposisjon. Landbasert vind anslås i 2017 å være en del av kraftforsyningen i over 70 land, mens elleve land ventes å ha tatt i bruk offshore vindkraft. Solenergi i form av tilført energi fra solcellepaneler og termiske solanlegg utgjør i dag beskjedne 1,5 prosent av den fornybare kraftforsyningen. Utsikter til god tilgang på paneler og komponenter ventes å bidra til fortsatt fallende priser på mellomlang sikt. Økende attraktivitet på etterspørselssiden følges imidlertid av svake marginer og konsolideringsbehov på produksjonssiden. Med IEA-rapportens anslag om en gjennomsnittlig årlig vekst på 28,5 prosent vil sol i 2017 kunne bidra med nær 5 prosent av den fornybare kraftforsyningen. IEA ser økende bruk av plantemateriale og avfall til kraftproduksjon i dedikerte anlegg som viktigste bidrag til en gjennomsnittlig årlig vekst i bruken av bioenergi på 9,5 prosent i perioden Økende bruk av biobrensel i kombinasjon med kull i årene framover gir imidlertid også sitt bidrag til at bioenergi i 2017 vil kunne stå for vel 8 prosent av samlet fornybar kraftforsyning. Kraft fra geotermiske kilder og havenergi anslås av IEA i 2017 fortsatt å ha marginal betydning i global fornybar kraftforsyning. 70 LAND ANSLÅS Å HA LAND- BASERT VIND SOM EN DEL AV KRAFTFORSYNINGEN I 2017 UTSIKTER TIL STADIG STØRRE UTBREDELSE IEAs rapport om fornybar energi bygger på en bred analyse av totalt 15 geografiske markeder. Det gir mulighet til å ivareta landog teknologispesifikke forhold av betydning for utviklingen. Mens utbygging av vannkraftressurser i stor grad vil avhenge av naturgitte forhold i hvert enkelt land, viser rapporten at innslaget av fornybar energi utenom vannkraft får stadig større geografisk utbredelse utover tradisjonelt subsidierte markeder i Europa. Av en samlet anslått økning av global fornybar kraftkapasitet på 710 gigawatt (GW) i perioden , forventes nærmere 40 prosent av økningen å komme i Kina, med USA, India, Tyskland og Brasil på de neste plassene. I 2017 anslås land utenfor OECD å stå for 65 prosent av vannkraftproduksjonen, mens landenes andel av kraftproduksjonen utenom vannkraft anslås til nær 40 prosent. I 2017 anslås land utenfor OECD å stå for 65 prosent av vannkraftproduksjonen.