Gode utsikter, Globale utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode utsikter, Globale utfordringer"

Transkript

1 Gode utsikter, Globale utfordringer konjunkturrapport 2012

2 1 Verdensøkonomiens utvikling Intro Eurolandene USA Asia Kina India Globalt Utsikter for energimarkedene Intro Forbruksvekst Olje Gass Kull Atomkraft Fornybar energi Perspektiver mot Aktivitetsnivået på norsk sokkel Intro Produksjonsutvikling Leteaktivitet og funn Ressurser Kunnskap og fokus Boring Tildelingsrunder Inntekter og formue Investeringsnivå Kostnadsutvikling norsk olje og gass (tidligere oljeindustriens landsforening) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. vi representerer i overkant av 100 medlemsbedrifter. norsk olje og gass er en landsforening i nho, næringslivets Hovedorganisasjon.

3 Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) gir hvert år ut en egen konjunkturrapport. Formålet med rapporten er blant annet å gi en samlet oversikt over norsk olje- og gassvirksomhet og verdens energimarkeder samt forsøke og se inn i glasskulen i forhold til hva fremtiden vil bringe. Året vi er i ferd med å legge bak oss har vært preget av stor optimisme i norsk olje- og gassnæring mer olje og gass er funnet, investeringene går opp og aktiviteten øker. Samtidig regjerer uroen i store deler av verdensøkonomien. Norsk olje og gass Konjunkturrapport 2012, for øvrig den sjuende i rekken, tar blant annet opp disse perspektivene, og har derfor fått tittelen «Gode utsikter, globale utfordringer». God lesning, Gro Brækken Administrerende direktør Norsk olje og gass

4 4 Sammendrag Verdensøkonomien står igjen foran en nedjustering av vekstutsiktene. Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon. Problemer skapt av betydelig gjeldsbelastning i flere sør-europeiske land, krav om ytterligere budsjettkutt og rekordhøy arbeidsledighet vil ta tid å rette opp. Statsfinansene utgjør også en betydelig utfordring i USA, hvor det så langt ligger an til en økonomisk oppbremsing. I tillegg har den svake utviklingen i OECD-området med økende tyngde rammet eksporten fra vekstøkonomiene i Asia. Samlet innebærer dette at veksten i verdensøkonomien i 2012 vil kunne falle til svakt i overkant av 3 prosent, med utsikter til bare marginal bedring i Vi må trolig til 2015 før vi igjen ser en global vekst på rundt 4 prosent. kull på topp Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket henger nøye sammen. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har hvert prosentpoeng vekst i globalt BNP gitt 2/3 prosent vekst i energiforbruket. Avdempingen av veksten i verdensøkonomien i 2011 bidro til at veksten i det globale energiforbruket ble halvert fra året før, og endte på 2,5 prosent. Bredden i vekstavmatningen omfattet alle energityper og alle regioner. For tredje gang på fire år kan veksten i energiforbruket i sin helhet knyttes til land utenfor OECDområdet, med Kina i spissen. Blant de fossile energikildene hadde kull den sterkeste forbruksøkningen i Kull har toppet denne listen åtte av de ti siste årene. Til tross for år med sterk underliggende vekst er fornybarandelen i den globale energiforsyningen fortsatt lav. Summen av kommersielle kilder som vind, sol, geotermisk, biomasse, biodrivstoff og avfall/søppel til forbrenning står fortsatt for bare 2 prosent av verdens energiforsyning. Balanseforholdet mellom fossil og fornybar energi vil de nærmeste årene endre seg lite.

5 5 Utviklingen i energimarkedene fram mot midten av århundret vil imidlertid i stadig sterkere grad måtte tilpasses klimautfordringen. Internasjonalt er det bred politisk enighet om at forebygging av klimaendringer gjør det nødvendig å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader Celsius. Med denne forutsetning anslår Det Internasjonale Energibyrået (IEA) at fossile energikilder i 2050 fortsatt vil måtte bidra med drøyt 45 prosent av verdens energiforsyning. full Gass innen petroleum Petroleumsnæringen har gjennom høy aktivitet bidratt til å opprettholde en fortsatt sterk utvikling i norsk økonomi de siste årene. Petroleumsressursene på norsk sokkel har lagt grunnlaget for en høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig næring som direkte og indirekte bidrar til nær arbeidsplasser. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger som følge av statens bruk av oljeinntekter. Norsk olje og gass Konjunkturrapport 2012 har fått tittelen «Gode utsikter, globale utfordringer». På mange måter beskriver tittelen en situasjon som petroleumsnæringen allerede noen år har levd under. Med vedvarende høye oljepriser er optimismen i næringen fortsatt stor. Sammen med nye funn legger dette grunnlaget for et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel også de nærmeste årene. investeringsnivået øker Investeringsanslagene som blir presentert i denne rapporten er høyere enn i fjorårets rapport. Målt i faste 2012-kroner anslås investeringene på norsk sokkel å kunne øke fra 184 milliarder kroner i 2012 til 205 milliarder kroner i Prosentvis årlig volumvekst er forholdsvis moderat gjennom perioden, men det er verdt å merke seg at 2012-investeringene ligger rundt 30 milliarder kroner over 2011-nivået. Det betyr at veksten starter fra et allerede høyt nivå. Nordsjøen utgjør fortsatt et tyngdepunkt for investeringene, men Norskehavet og Barentshavet anslås gradvis å få større betydning. Svekket verdensøkonomi og vedvarende innslag av geopolitisk uro gjør også markedsutsiktene for olje og gass mer usikre. Investeringsprognosene bygger på en forutsetning om olje- og gasspriser i nærheten av dagens nivå. En mer usikker situasjon gjør det samtidig nødvendig for aktørene på norsk sokkel å ha en bevisst holdning til kostnadsutviklingen i årene framover. Beregninger i rapporten anslår at det generelle kostnadsnivået på norsk sokkel i 2017 vil være om lag 27 prosent høyere enn i Kostnadene på sokkelen vil dermed fortsatt kunne øke klart mer enn den forventede konsumprisutviklingen i Norge, men samtidig være klart lavere enn kostnadsutviklingen de siste årene fram mot starten av finanskrisen.

6 verdens- økonomiens utvikling

7 Verdensøkonomien 7 Verdensøkonomien står igjen foran en nedjustering av vekstutsiktene. Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon, mens USA foreløpig ligger an til en oppbremsing. I tillegg har en svak utvikling i OECD-landene med økende tyngde rammet eksporten fra vekstøkonomiene i Asia.

8 8 Verdensøkonomien 1.1 intro På bakgrunn av svakere finanspolitiske stimulanser og ny runde med gjeldskrise under oppseiling falt veksten i verdensøkonomien tilbake fra 5,1 prosent i 2010 til 3,8 prosent i Med et omfattende konsolideringsbehov på offentlige budsjetter og fortsatt høy arbeidsledighet i OECD-området har privat sektor i liten grad evnet å ta over som drivkraft i den økonomiske utviklingen. Mot slutten av 2012 er det igjen tid for nedjustering av globale vekstutsikter, og dermed også større usikkerhet knyttet til den videre utvikling i energietterspørsel og -priser. figur 01 BNP-utVikliNg i eurosonen Volumvekstrater % 5,0 Kilde: Reuters EcoWin 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5-10, Vekst fra samme kvartal året før Underliggende årsvekst basert på sesongjusterte tall

9 Verdensøkonomien eurolandene ny resesjon i euroland Gjennom 2012 har det blitt stadig klarere at eurolandene er på vei inn i en ny resesjon. Etter nullvekst i første kvartal, viste andre kvartal et fall i BNP på 0,7 prosent til et nivå 0,4 prosent under samme kvartal i Italia noterte sitt fjerde kvartal med negativ vekst, mens Frankrike har hatt tre påfølgende kvartaler med nullvekst. Veksten i Tyskland var fortsatt positiv, men falt fra en underliggende årsvekst på 2 prosent i første kvartal til 1,1 prosent i andre kvartal. EU-kommisjonens forventningsindikator for eurosonen (ESI-indeksen), som sammenfatter forventninger fra både industri, tjenesteytende næringer og privat konsumutvikling, har fortsatt å falle gjennom tredje kvartal, og indikerer at bunnen fortsatt ikke er nådd. 1,1% veksttakt i tyskland i andre kvartal tyngende Gjeldsproblemer De betydelige gjeldsproblemene i flere sør-europeiske land utgjør en viktig forklaring til den svake utviklingen. Situasjonen i Hellas er fortsatt uavklart, til tross for omfattende budsjettkutt og krisehjelp. Høy arbeidsledighet og en svak økonomisk utvikling i kombinasjon med budsjettkutt som rammer ulikt, har bidratt til at motstanden mot ytterligere tilstramminger har økt kraftig. Også spansk økonomi sliter tungt med fallende innenlandsk etterspørsel, rekordhøy arbeidsledighet og et budsjettunderskudd som til tross for betydelige og stadig mer upopulære kutt av IMF fortsatt anslås å utgjøre så mye som 7,5 prosent av BNP for I juni meldte Spania seg som fjerde land med behov for økonomisk støtte fra EU. Landet mottok tidligere i høst tilsagn om 100 milliarder Euro i støtte fra EU for rekapitalisering av bankene etter kollapsen i eiendomsmarkedet. Som eurosonens fjerde største økonomi vil en spansk bankkrise raskt kunne spre seg til andre land. Usikkerheten rundt den videre økonomiske utviklingen i Spania er fortsatt stor, og det er ventet at landet også vil ha et behov for å søke om nødlån fra det europeiske krisefondet EFSF/ESM. Spanske og italienske statsrenter falt noe tilbake etter redningspakken for de spanske bankene, men ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Ved ny uro i finansmarkedene vil også Italia kunne komme i en situasjon hvor landet trenger krisehjelp. Erfaringer fra det siste året viser at det har vært politisk krevende å få på plass effektive krisehåndteringsmekanismer. I begynnelsen av september besluttet imidlertid den europeiske sentralbanken at den kan kjøpe ubegrenset med statsobligasjoner fra medlemsland i økonomisk krise. Den tyske forfatningsdomstolen konkluderte senere med at dette ikke var i strid med den tyske grunnloven. Før sentralbanken kan kjøpe et kriselands statsobligasjoner, og på den måten gi en avlastning på rentesiden, må landet ha inngått en bindende reformavtale for finanspolitikken med EUs krisefond. Sentralbankens beslutning bidrar til at det tas et viktig skritt i retning av en finanspolitisk union, og ble i utgangspunktet godt mottatt i finansmarkedene. Det gjenstår imidlertid å se klare effekter av dette tiltaket. Erfaringer fra det siste året viser at det har vært politisk krevende å få på plass effektive krisehåndteringsmekanismer.

10 10 Verdensøkonomien figur % Rentenivå for 10-åRs statsobligasjoner Kilde: Reuters EcoWin Hellas Spania Italia Storbritannia USA Tyskland Japan

11 Verdensøkonomien 11 rekordhøy ledighet og pressede budsjetter Et fallende konsum i husholdningene i eurosonen understrekes av et arbeidsmarked som har svekket seg markert siden midten av 2011, og hvor arbeidsledigheten så langt i år har ligget over 11 prosent. Dette er det høyeste nivå som noen gang er registrert i eurosonen, og varierer fra drøyt 5 prosent i land som Tyskland og Nederland til rundt 25 prosent i Spania og Hellas. En svært presset budsjettsituasjon i mange land, med målsetninger om årlige budsjettkutt i størrelsesorden 1-1½ prosent av det nasjonale bruttonasjonalproduktet (BNP) de nærmeste årene, gjør det samtidig vanskeligere å finne rom for vekstfremmende tiltak. Med en styringsrente på 0,75 prosent er det heller ikke mye å gå på i pengepolitikken, men ytterligere rentekutt vil trolig tvinge seg fram. For året som helhet legger vi til grunn et fall i BNP på ½ prosent i eurosonen, mens det i 2013 ligger an til en vekstrate så vidt over null. Vi må trolig til 2016 før vi igjen vil kunne se en vekstrate på over 2 prosent. 25 % arbeidsledighet i spania og hellas figur03 % 25,0 rekordhøy ArbeidSLedighet i eurolandene Ledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Reuters EcoWin 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5, Samlet arbeidsledighetsrate Ledighetsrate, personer under 25 år

12 12 Verdensøkonomien 1.3 usa figur % oppbremsing i usa 25,0 03 rekordhøy ArbeidSLedighet i eurolandene Ledige i prosent av arbeidsstyrken Kilde: Reuters EcoWin 22,5 Veksten i amerikansk økonomi tok seg opp gjennom siste halvdel av fjoråret, hovedsakelig drevet fram av vekst i husholdningenes etterspørsel. Etter en underliggende veksttakt for BNP i fjerde kvartal 2011 på over 4 prosent utgjorde veksten i andre kvartal ,3 prosent. Lavere vekst i det private konsumet må ses i sammenheng med en svakere sysselsettingsutvikling enn forventet, og hvor arbeidsledigheten fortsatt ligger rundt 8 prosent. 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 En svakere realinntektsutvikling i husholdningene har samtidig blitt besvart med et 0 løft i spareraten. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt har fortsatt å avta, noe som trolig innebærer at konsumveksten framover i stor grad vil avhenge av utviklingen i arbeidsmarkedet. Bedriftenes investeringer i maskiner og utstyr har vært økende siden slutten av 2009, men også her er det nå tegn til en mer moderat utvikling. Den svake utviklingen i Europa tynger eksporten, og ISMindeksen for ordreinngang i industrien har vist en fallende trend siden mai. En BNPvekst i tredje kvartal på 2 prosent peker imidlertid så langt ikke i retning av en ny lavkonjunktur for USAs vedkommende, men snarere en noe lavere veksttakt fremover Samlet arbeidsledighetsrate Ledighetsrate, personer under 25 år Den svake utviklingen i Europa tynger eksporten, og ISMindeksen for ordreinngang i industrien har vist en fallende trend siden mai. figur % usa SPArerAte i husholdningene Personlig sparing i prosent av disponibel inntekt Kilde: Reuters EcoWin

13 Verdensøkonomien 13 budsjettkrangel kan Gi bråstopp Statsfinansene utgjør fortsatt en betydelig utfordring. USAs budsjettunderskudd i prosent av BNP utgjorde 10,1 prosent i Statsgjelden har samtidig passert 100 prosent av BNP. Utfordringene ligger i første rekke i en fastlåst politisk tautrekking i kongressen mellom demokrater og republikanere om hvordan budsjettunderskuddet skal bringes ytterligere ned. Republikanerne sier nei til skatteøkninger, mens demokratene nekter å godta utgiftskuttene som er foreslått fra den republikanske siden. Hvis enighet ikke oppnås, vil budsjettinnretningen for 2013 følge en toårig budsjettavtale inngått i kongressen på tampen av 2010 (betegnet som «Fiscal Cliff»). Her var det enighet om å avslutte tidligere innførte skattekutt, samtidig som det vil åpne for kutt i blant annet forsvarsutgifter og økonomisk støtte til arbeidsledige. Blir dette resultatet, vil amerikansk økonomi kunne gå mot bråstopp. Samlet anslås skatteøkninger og kutt i offentlige budsjetter å utgjøre mellom 4 og 5 prosent av BNP, og dermed gi fallende BNP for USA i Med så vidt store konsekvenser for økonomien, er det sannsynlig at en politisk løsning med samlet sett mindre innstrammende effekt vil komme på plass. Amerikansk økonomi ventes derfor å kunne vokse med rundt 2 prosent både i 2012 og 2013, for deretter gradvis å ta seg opp til rundt 3 prosent mot slutten av prognoseperioden. 10,1 % usas budsjettunderskudd i prosent av bnp (2011) Statsgjelden i USA har passert 100 prosent av BNP. figur 05 usa BudsjettuNderskudd og Bruttogjeld i prosent av BNP. Historisk utvikling og prognose % -6 Bruttogjeld Budsjettunderskudd Bruttogjeld (høyre akse) Kilde: IMF Fiscal Monitor July 2012

14 14 Verdensøkonomien 1.4 asia svakere i framvoksende økonomier Med en stadig svakere utvikling i Europa og dempet veksttakt i USA, har det så langt i år vært klare tegn til en svakere utvikling også i blant flere av Asias fremvoksende økonomier. Unntakene finner vi så langt i Sørøst-Asia, hvor land som Malaysia, Filippinene og Indonesia fortsatt viser robust vekst.

15 Verdensøkonomien figur kina indeks eksportmotoren rammet india Sviktende optimisme i næringslivet Composite business optimism index Kilde: Dun & Bradstreet, India Veksten i kinesisk økonomi utgjorde 7,4 prosent i tredje kvartal, som er det svakeste nivå siden andre kvartal En gradvis svakere utvikling gjennom de siste sju kvartaler må imidlertid også ses i sammenheng med nødvendige innstramminger i eiendomsmarkedet etter år med kraftig vekst. Den kinesiske eksporten er i særlig grad rammet av den svake utviklingen i eurosonen, som tradisjonelt har vært det viktigste eksportmarkedet. Til tross for vekstavmatningen viser offisielle tall fortsatt en arbeidsledighet på rundt 4 prosent, og husholdningenes inntekts- og konsumvekst har hatt en høy takt også inn i Med en andel av BNP på nær 50 prosent utgjør investeringene imidlertid fortsatt økonomiens dominerende vekstmotor. I Japans høyvekstperiode på tallet var investeringsandelen på sitt høyeste oppe i 36 prosent. Etter hvert som velstanden øker i det kinesiske samfunnet vil investeringsandelen mest sannsynlig gå ned og skape rom for høyere konsumvekst. Når myndighetene de siste månedene har satt inn tiltak både i finans- og pengepolitikken for å løfte veksten i samband med høstens utskiftinger i politisk ledelse, ser det likevel ut til at nye infrastrukturprosjekter blir prioritert. Vi legger til grunn en samlet BNP-vekst i 2012 på 7 ¾ prosent, før veksten igjen kan ta seg noe opp i Resten av prognoseperioden anslås veksten i investeringene gradvis å avdempes til fordel for en noe høyere veksttakt i det private konsumet. BNP-veksten vil dermed kunne ligge mellom 7 og 8 prosent, som er noe lavere enn de siste årene ,4 % vekst i kinesisk økonomi i tredje kvartal Den kinesiske eksporten er i særlig grad rammet av den svake utviklingen i eurosonen. figur % utvikling i kinesisk eksport Prosentvis endring fra samme måned året før Kilde: Reuters EcoWin

16 16 Verdensøkonomien 1.6 india mangelfulle reformer Tilbakeslaget i Asias andre stormakt, India, har på sin side vært mer markert. Veksten både i første og andre kvartal 2012 har ligget under 5,5 prosent. Tilbakeslaget har vært særlig sterkt i industrisektoren, hvor et høyt rentenivå og lavere vekst særlig i Europa har rammet både produksjon og investeringer. Veksten har samtidig bremset opp i tjenestesektoren og landets omfattende landbrukssektor, og husholdningenes kjøp av biler og annen konsumkapital har så langt i år vært fallende. Styringsrenten ble i april kuttet fra 8,5 til 8 prosent, men en vedvarende høy prisvekst gjør det samtidig vanskelig for myndighetene å gjennomføre ytterligere rentekutt. Vekstpotensialet for indisk økonomi er i utgangspunktet stort, men lider under manglende investeringer knyttet til infrastruktur samt mangelfulle reformer på tilbudssiden i økonomien. Underskuddet på offentlige budsjetter utgjorde nær 6 prosent av BNP i budsjettåret fra mars 2011 til mars 2012, og foreløpig er det bare utsikter til moderat nedgang i inneværende budsjettår. Med ny finansminister på plass siden juli, synes det nå å være polisk stemning for ytterligere kutt i subsidier og økt satsing på vekstfremmende tiltak på tilbudssiden av økonomien. Indisk økonomi anslår å kunne vokse med 5 ¾ prosent inneværende budsjettår, mens veksten i 2013 kan bli ett prosentpoeng høyere. Landet anslås fra 2014 å være tilbake på en langsiktig underliggende veksttakt på 7,5 8 prosent. Vekstpotensialet for indisk økonomi er i utgangspunktet stort, men lider under manglende investeringer knyttet til infrastruktur samt mangelfulle reformer på tilbudssiden i økonomien. figur indeks india Sviktende optimisme i næringslivet Composite business optimism index Kilde: Dun & Bradstreet, India

17 Verdensøkonomien figur globalt % Global vekstutsikter nedjusteres usa BudsjettuNderskudd og Bruttogjeld i prosent av BNP. Historisk utvikling og prognose Bruttogjeld En samlet vurdering av de globale vekstutsiktene kan generelt tyde på en noe svakere utvikling enn anslått i vår 2011-rapport. Eurolandene vil som følge av gjeldsproblemer og et betydelig konsolideringsbehov trolig vokse klart under trend i flere år framover. Med et fortsatt svakt arbeidsmarked vil det også ta noe lengre tid før USA er tilbake på sin langsiktige vekstbane. Til sist har en svak utvikling i OECDlandene med økende tyngde rammet vekstøkonomiene i Asia. Samlet innebærer dette at veksten i verdensøkonomien i 2012 vil kunne falle til svakt i overkant av 3 prosent, og med bare marginal bedring i Vi må trolig til 2015 før vi igjen når en global vekst på rundt 4 prosent Vi må trolig til 2015 før vi igjen når en global vekst på rundt 4 prosent Budsjettunderskudd Bruttogjeld (høyre akse) Kilde: IMF Fiscal Monitor July 2012 figur % 6 08 VerdeNsøkoNomieN VeksteN Nedjusteres Prosentvis BNP-vekst fra året før Kilde: IMF og Norsk olje og gass (anslag)

18 utsikter for Energi- markedene

19 Energimarkedene 19 Veksten i det globale energikonsumet var i fjor på linje med vekstraten for siste tiårsperiode, men var samtidig en halvering av veksten fra året før var også året hvor den gjennomsnittlige oljeprisen for første gang i historien oversteg 100 US dollar per fat. Med Europa på sparebluss, vil utviklingen i energimarkedene de nærmeste årene i økende grad preges av etterspørselen i land utenfor OECD-området.

20 20 EnErgimarkEdEnE 2.1 intro Globalt energiforbruk Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket henger nøye sammen. Figur 09 viser utviklingen i den globale sammenhengen fra 1965 og fram til i dag. I perioden fram til rundt 1980 var det et en-til-en-forhold mellom utvikling i global verdiskaping målt ved prosentvis vekst i BNP og den tilhørende veksten i det globale energiforbruket. Med framvekst av stadig mer omfattende tjenestemarkeder, økende frihandel og effektivisering av produksjonsprosesser, har denne sammenhengen gradvis blitt mer avdempet. I den påfølgende tyveårsperioden bidro hver prosent økning i BNP likevel med mer enn 0,8 prosent økning i energiforbruket. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har hver prosent vekst i globalt BNP gitt 2/3 prosent vekst i energiforbruket. Dagens situasjon preges av at mange folkerike land arbeider målbevisst med en målsetting om å løfte sitt folk ut av fattigdom og fram mot en bedre hverdag. Tilgang på energi utgjør fortsatt en grunnleggende forutsetning for å nå dette målet. Dagens situasjon preges av at mange folkerike land arbeider målbevisst med en målsetting om å løfte sitt folk ut av fattigdom og fram mot en bedre hverdag. figur Volumindekser 1965 = 100 global økonomisk vekst og tilhørende vekst i energiforbruket Kilde: IMF, BP og Angus Maddison dataset Globalt energiforbruk * Global økonomisk vekst * Nye fornybare kilder (vind, sol, geovarme mv.) med i tallene fra 1990

21 EnErgimarkEdEnE figur Volumindekser 1965 = 100 forbruksvekst global økonomisk vekst og tilhørende vekst i energiforbruket asia leder fortsatt an Kilde: IMF, BP og Angus Maddison dataset Avdempingen av veksten i verdensøkonomien bidro til at veksten i det globale energiforbruket i 2011 endte på 2,5 prosent 1. Dette er om lag på linje med vekstraten siste tiårsperiode, men samtidig en halvering av veksten fra året før. Bredden i vekstavmatningen omfattet alle energityper og alle regioner. For tredje gang på fire år kan veksten i energiforbruket i sin helhet knyttes til land utenfor OECD-området. Den samlede økningen var på 5,3 prosent, hvorav Kina alene stod for 71 prosent av veksten. Energiforbruket i OECD-landene falt i 2011 med 0,8 prosent, med særlig bidrag fra lavere etterspørsel i Japan. Det betyr at de siste årenes dreining av tyngdepunktet i energietterspørselen bort fra OECD-landene og mot vekstøkonomiene i Asia fortsetter. 2,5% vekst i det globale energiforbruket i Globalt energiforbruk * Global økonomisk vekst * Nye fornybare kilder (vind, sol, geovarme mv.) med i tallene fra 1990 figur Millioner tonn oljeekvivalenter utvikling i energikonsumet * i og utenfor oecd-området Kilde: IEA OECD-landene Land utenfor OECD * Omfatter all kommersielt omsatt energi inkl. moderne fornybare kilder benyttet i elektrisitetsproduksjon 1 bp Statistical review of World energy 2012

22 22 EnErgimarkEdEnE 2.2 forbruksvekst kull topper forbruksveksten Blant de fossile energikildene har kull den sterkeste forbruksøkningen i Kull har toppet denne listen i åtte av de siste ti årene. En markedsandel for kull i den globale energiforsyningen for 2011 på 30,3 prosent er den høyeste siden Det er likevel blant de fornybare energikildene vi finner den sterkeste prosentvise økningen gjennom det siste tiåret. I 2011 var økningen i forbruket av vannkraft 1,6 prosent, mens andre kommersielle fornybare kilder hadde en økning på 13,2 prosent. Til tross for sterk underliggende vekst er fornybarandelen i energiforsyningen fortsatt lav. Fossil energi dekket i prosent av den globale energietterspørselen. Summen av kommersielle kilder som vind, sol, geotermisk, biomasse, biodrivstoff og avfall/søppel til forbrenning står fortsatt bare for rundt 2 prosent av verdens energikonsum. Tar vi med vannkraft, øker andelen til 8,5 prosent. Sammenlikningen av ulike energityper er her basert på hvor mye fossil energi som går med til å produsere en gitt mengde elektrisitet. Blant fossile energikilder har kull toppet veksten åtte av de ti siste år. figur 11 verdens energikonsum etter kilde markedsandeler i prosent av samlet konsum % 40 Kilde: BP Olje Kull Gass Vannkraft Atomkraft Andre fornybare

23 EnErgimarkEdEnE 23 tilbudssideskift bidro til prisendringer Produksjonen av alle fossile energikilder vokste i fjor sterkere enn etterspørselen ble likevel et krevende år i energimarkedene. Urolighetene knyttet til den arabiske våren og jordskjelv/tsunamitragedien i Japan bidro til regionale kapasitetspress på tilbudssiden med usikkerhet rundt leveransesituasjonen i flere markeder. Den gjennomsnittlige oljeprisen (Brent) oversteg i 2011 for første gang USD 100/fat. Gassprisene i Europa og Asia løftet seg som følge av økningen i oljeprisen, mens økt produksjon av skifergass bidro til at prisen falt i Nord-Amerika. Kullprisene økte i alle regioner. Gjennomsnittlig oljepris oversteg i 2011 for første gang USD 100/fat.

24 24 EnErgimarkEdEnE 2.3 figur olje verdens energikonsum etter kilde markedsandeler i prosent av samlet konsum % svak vekst i oljekonsumet Kilde: BP Den historisk høye oljeprisen bidro til at veksten i oljekonsumet i 2011 ble lavere enn for andre fossile energikilder. Økningen fra 2010 utgjorde 0,6 millioner fat/dag, til 88 millioner fat/dag. Oljekonsumet i OECDlandene gikk ned med 0,6 millioner fat/dag (-1,2 prosent). Konsumet har dermed falt fem av de seks siste årene, og var i 2011 det laveste siden I land utenom OECDområdet økte oljekonsumet med 1,2 millioner fat/dag (+2,8 prosent). Forbruksøkningen var igjen sterkest i Kina. Økningen fra året før på 0,5 millioner fat/dag (+5,5 prosent) var likevel under gjennomsnittet for siste tiår. Den globale oljeproduksjonen økte i 2011 med 1,1 millioner fat/dag en økning i Olje overkant av konsumveksten. Så godt som hele produksjonsøkningen kom fra OPEC. 5 0 Produksjonsøkning i Saudi-Arabia (1,2 millioner fat/dag) samt sterk vekst også i Forente Arabiske Emirater, Kuwait og Irak motvirket bortfall av 1,2 millioner fat/dag som følge av konflikten i Libya. Produksjonen utenfor OPEC endret seg lite fra 2010 til Produksjonsvekst i USA, Canada, Russland og Colombia ble motvirket av produksjonsfall på britisk og norsk sokkel. Den globale handelen med olje fortsatte på sin side veksten. Et samlet volum for 2011 på 54,6 millioner fat/dag var 1,1 millioner fat/dag (2 prosent) høyere enn året før. Handel med olje stod dermed bak 62 prosent av det globale konsumet Kull Gass Vannkraft Atomkraft Andre fornybare Den historisk høye oljeprisen bidro til at veksten i oljekonsumet i 2011 ble lavere enn for andre fossile energikilder. figur Millioner fat per dag utvikling i globalt oljekonsum millioner fat per dag Kilde: BP Totalt OECD-land Land utenfor OECD

25 EnErgimarkEdEnE 25 veksten i oljeetterspørselen nedjusteres På tross av fallende markedsandel i det globale energikonsumet gjennom siste tiårsperiode, utgjør olje fortsatt den viktigste energikilden med en markedsandel i 2011 på 33 prosent. Med svakere global vekst som bakteppe har årsvekstanslagene for oljeetterspørsel i 2012 og 2013 gradvis blitt nedjustert i IEAs månedlige oljemarkedsrapport. IEAs nylig fremlagte mellomlangsiktige rapport for global oljeetterspørsel 2 preges av fortsatt svake utsikter for verdensøkonomien. Det samlede oljeforbruket anslås å øke fra 89 millioner fat daglig i 2011 til 95,7 millioner fat dalig i Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på 1,2 prosent (1,1 millioner fat daglig), som er gjennomsnittlig 0,6 millioner fat daglig lavere enn tilsvarende analyse fra desember % markedsandel for olje i olje utgjør fortsatt den viktigste energikilden utsikter til et mindre stramt oljemarked Den globale produksjonskapasiteten for olje anslås fra 2011 til 2017 å øke med 9,3 millioner fat daglig, og utgjøre 102 millioner fat daglig ved slutten av perioden. Produksjonskapasiteten i OPEC anslås i løpet av perioden å øke med 3,34 millioner fat daglig, hvor Irak alene ventes å stå for drøyt halvparten av økningen. Produksjonen i land utenfor OPEC ventes å øke med 4,7 millioner fat daglig i perioden fra 2011 til 57,5 millioner fat daglig i Om lag 80 prosent av økningen anslås å komme fra nordamerikansk tight oil og canadisk oljesandproduksjon. Produksjonen av NGL anslås å øke fra 12 millioner fat daglig i 2011 til 14,5 millioner fat daglig i OPEC-land og land utenfor OPEC vil begge stå for om lag halvparten av økningen. Oljeetterspørsel og -tilbud sett under ett innebærer at OPECs reservekapasitet på relativt stramme 2,8 millioner fat daglig i 2011 vil kunne doble seg fram mot iea medium-term oil market report 2012

GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER

GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER KONJUNKTURRAPPORT 2012 1 Verdensøkonomiens utvikling 06 1.1 Intro...08 1.2 Eurolandene...09 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Kina... 15 1.6 India... 16 1.7 Globalt...

Detaljer

Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden

Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden konjunkturrapport 213 1 Verdensøkonomiens utvikling 6 1.1 Intro...8 1.2 Eurolandene... 1 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Globalt... 17 2 Utsikter for

Detaljer

N O R S K O L JE OG GASS

N O R S K O L JE OG GASS KREVENDE TIDER KONJUNKTURRAPPORT 215 1 Verdensøkonomiens utvikling 8 1.1 Intro... 1 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 16 1.4 Asia... 18 2 Utsikter for energimarkedene 22 2.1 Intro... 24 2.2

Detaljer

TID FOR KONSOLIDERING

TID FOR KONSOLIDERING TID FOR KONSOLIDERING KONJUNKTURRAPPORT 214 1 Verdensøkonomiens utvikling 6 1.1 Intro...8 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 14 1.4 Asia... 16 2 Utsikter for energimarkedene 18 2.1 Intro...

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent

Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent 1 Konjunkturrapport 21 Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Konjunkturrapport 2011. Optimisme i norsk petroleumsnæring. men mørkere utsikter for verdensøkonomien

Konjunkturrapport 2011. Optimisme i norsk petroleumsnæring. men mørkere utsikter for verdensøkonomien Konjunkturrapport 2011 Konjunkturrapport 2011 Optimisme i norsk petroleumsnæring men mørkere utsikter for verdensøkonomien 1 2 Innhold Forord 4 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

1. Internasjonal økonomi

1. Internasjonal økonomi Konjunkturtendensene Økonomiske analyser 3/. Internasjonal økonomi Internasjonalt er vekstbildet sammensatt. Veksten er fortsatt moderat i de fleste OECD-land. I Europa ser vi en klar tendens til at land

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring?

Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring? 1 Konjunkturrapport 29 Lys i enden av tunnelen også for norsk petroleumsnæring? 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP-vekst. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 - Handelspartnerne Japan Anslag EU-kom) - -,5 -,5 kv. kv. kv. kv. kv. kv.

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

1. Internasjonal økonomi

1. Internasjonal økonomi Konjunkturtendensene Økonomiske analyser 6/1 1. Internasjonal økonomi Den økonomiske veksten har avtatt markert hos Norges handelspartnere det siste året. Euroområdet er inne i sin andre resesjon siden

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

1. Internasjonal økonomi

1. Internasjonal økonomi Konjunkturtendensene Økonomiske analyser /1 1. Internasjonal økonomi Norges handelspartnere er samlet sett fortsatt i en klar konjunkturnedgang. Veksten har avtatt markert, ikke bare i Europa og USA, men

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Konjunkturrapport 2008. Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi

Konjunkturrapport 2008. Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi 1 Konjunkturrapport 28 Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 2 Miljøstatus

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015 HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer