Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent

Transkript

1 1 Konjunkturrapport 21 Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent

2 2

3 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 2 Miljøstatus i petroleumsnæringen 28 Helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og drift på norsk sokkel 34 Arbeidsliv og kompetanse i petroleumsnæringen 38 Rapporten er basert på informasjon t.o.m 25. oktober 21

4 4

5 5 Forord Verdensøkonomien har i løpet av det siste året vist klare tegn til å komme til hektene igjen etter å ha lagt bak seg det kraftigste økonomiske tilbakeslag på flere tiår. Selv om veksten har økt, er problemene likevel ikke over. Store budsjettunderskudd og sterkt voksende statsgjeld etterfølges av smertefulle budsjettkutt i mange OECD-land. Vekstutsiktene for verdensøkonomien vil dermed i betydelig grad avhenge av utviklingen i Asia. Med et høyere aktivitetsnivå er også den globale veksten i energietterspørselen økende. Veksten i oljeetterspørselen vil i år kunne bli den sterkeste siden 24, og oljeprisen har gjennom 21 ligget noenlunde stabilt på et relativt høyt nivå. For gass finner vi de viktigste endringene på tilbudssiden. Produksjon av skifergass i USA til konkurransedyktige priser har sammen med økt tilbud av LNG, bidratt til lavere gasspriser. For en stor energieksportør som Norge gir dette blandede signaler. Årets konjunkturrapport har fått tittelen Fortsatt høy aktivitet men oljepolitikk på vent. Første del av tittelen reflekterer at følgene av finanskrisen for norsk sokkel har blitt langt mindre dramatisk enn tidligere ventet. Med lysere utsikter for verdensøkonomien og stabilt høyere oljepriser synes oljeselskapenes villighet til å sanksjonere nye prosjekter å være påtagelig mye større enn for bare ett år siden. Vår største utfordring er samtidig en oljepolitikk satt på vent. Produksjonen fra norsk sokkel faller raskt, og raskere enn myndighetene tidligere har lagt til grunn. Oljeproduksjonen har allerede falt med 4 prosent, og ifølge anslagene fra høstens nasjonalbudsjett vil den samlede petroleumsproduksjonen i 21 ligge 1 prosent lavere enn myndighetene la til grunn i nasjonalbudsjettet tre år tidligere. Med rekordhøy letevirksomhet gjør vi stadig nye funn, men med et leteareal som ikke er utvidet siden midten av 199- tallet forblir funnene gjennomgående små. Lave gasspriser, og større usikkerhet rundt fremtidig utvikling i globale gassmarkeder, representerer samtidig en krevende innledning på Norges fremtidige æra som gassnasjon. Petroleumsnæringen har i løpet av fire tiår vokst til å bli Norges viktigste næring. I løpet av denne perioden har næringen bidratt med bruttoinntekter på over 8 milliarder kroner målt med dagens priser. I dag har over 2 mennesker hele eller deler av sin inntekt knyttet til denne virksomheten. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås i 211 til 288 milliarder kroner. Dette tilsvarer summen av det staten vil bevilge til helse- og omsorgstjenester, overføringer til kommunesektoren samt distrikts- og regionalpolitikk neste år. Skal verdiskapningen i petroleumsnæringen fortsatt være en bærebjelke i den norske velferdsutviklingen trenger vi nytt leteareal. De lange linjene i petroleumspolitikken har vært basert på at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen skal produseres. I 211 er det igjen tid for en petroleumsmelding. Med syv år siden den forrige, er det langt på overtid. Norsk petroleumsnæring forventer en dyptgripende analyse av næringens plass i norsk økonomi og ikke minst hvilken fremtid vi har på norsk sokkel. Tiden er kommet for modige politiske beslutninger. «Skal verdiskapningen i petroleumsnæringen fortsatt være en bærebjelke i den norske velferdsutviklingen, trenger vi nytt leteareal»

6 6 «I løpet av det siste året har verdensøkonomien vist klare positive tendenser etter det sterkeste økonomiske tilbakeslaget på mange tiår» Sammendrag OLFs konjunkturrapport for 21 tar for seg utviklingen i verdensøkonomien og det globale energimarkedet. I tillegg gjøres det opp status for viktige fokusområder innen norsk petroleumsindustri: aktivitetsnivå, miljø, HMS og drift samt arbeidsliv. KREVENDE FERD MOT LYSERE TIDER I løpet av det siste året har verdensøkonomien vist klare positive tendenser etter det sterkeste økonomiske tilbakeslaget på mange tiår. Utviklingen gjennom høstmånedene har likevel vist at finanskrisen ikke er over, men snarere gått inn i en ny fase. Utfordringene fremover knytter seg til at drivkreftene i oppsvinget det siste året i betydelig grad har vært midlertidige. De mange finanspolitiske krisepakkene har bidratt til store budsjettunderskudd og sterk voksende statsgjeld, og følges nå opp av smertefulle budsjettkutt i mange OECD-land. Lageroppbyggingen, som har etterfulgt den kraftige nedbyggingen som fant sted frem mot sommeren 29, vil samtidig ikke vedvare. Etter en sterk utvikling ved innledningen på året i USA, falt veksten klart tilbake i andre kvartal. Vekstprognosene for inneværende år har gradvis blitt nedjustert gjennom høstmånedene, og utsiktene for 211 indikerer i beste fall et moderat svakere år enn 21. I Europa har veksten så langt i år vært sprikende. Mens landene i nord har vært preget av en oppsving, spesielt drevet av et sterkt tysk oppsving, har utviklingene lengre sør i Europa vært langt mindre lys. Asia har så langt hatt den sterkeste utviklingen, men også her er det tegn til en oppbremsing. Likevel, mot slutten av 21 synes vekstutviklingen for verdensøkonomien i økende grad å avhenge av utviklingen i Asia. Den globale veksten kan fortsatt overstige 4 prosent for inneværende år, men kan falle til rundt 3 ¾ prosent i 211, før den igjen øker til 4 ½ prosent fra 212. ØKT ETTERSPØRSEL ETTER OLJE OG GASSMARKEDER I ENDRING Utviklingen i energimarkedene i 29 var preget av betydelige regionale ulikheter og gjenspeiler utviklingen i verdensøkonomien. I OECD-området, hvor det økonomiske tilbakeslaget var sterkest, falt energietterspørselen med hele 5 prosent. Motstykket finner vi i Asia, hvor energietterspørselen gjennomgående økte på linje eller raskere enn BNP-veksten. Foreløpige beregninger fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår at Kina i 21 har overtatt USAs rolle som verdens ledende energikonsument.

7 7 Ulikheter i den regionale, økonomiske utvikling gjenspeiles også i sammensetningen av energietterspørselen. Fordelt på verdens dominerende energikilder viste etterspørselen etter både olje, gass og atomkraft nedgang i 29. Etterspørselen etter kull utviklet seg tilnærmet flatt, hvilket bidro til at kullets andel av den samlede energiforsyningen i fjor var på sitt høyeste nivå siden 197. Kapasitetsoppbyggingen av solog vindkraft viste på sin side fortsatt sterk vekst, understøttet av en kombinasjon av etablerte nasjonale støtteordninger i mange vestlige industriland samt en rekke finanspolitiske krisepakker vinklet mot fremming av fornybar energi. IEA anslår i sin oljemarkedsrapport for oktober en samlet vekst i oljeetterspørselen på 2,5 prosent i 21, til nær 87 millioner fat daglig. Dette vil i så fall bli den sterkeste årsveksten siden 24. Et scenario hvor veksten i verdensøkonomien holder seg rundt 4,5 prosent årlig i vil kunne løfte oljeetterspørselen til 92 millioner fat daglig mot slutten av perioden. Gass var den energikilden med sterkest nedgang i etterspørselen gjennom fjoråret, men det er likevel på tilbudssiden vi finner de største endringene. I USA har økt produksjon av skifergass gitt betydelig lavere importbehov for gass, noe som har resultert i et overskudd av LNG. Dette overskuddet har bare delvis vært mulig å omdirigere til øvrige deler av OECD-området og Kina. Skifergassen anslås i 22 å stå for om lag en fjerdepart av USAs samlede gassproduksjon. Det er usikkert hvilken betydning økt produksjon av ukonvensjonell gass vil få på det globale plan i årene fremover. Gass vil i fortsatt mange tiår utgjøre en vesentlig del av verdens samlede energiforsyning, og ut fra klimahensyn være en viktig energikilde i overgangen fra en fossil til en CO 2 -fri energifremtid. Usikkerheten rundt den videre utvikling i gassmarkedene og mange lands ambisiøse mål for utvikling av fornybar energi aktualiserer samtidig spørsmålet om hva som skal erstatte gamle, kulldrevne kraftstasjoner etter hvert som etterspørselen etter energi tar seg opp. Den fornybare industrien (hovedsaklig vind, sol og geotermisk energi) står i dag for under 2 prosent av verdens samlede elektrisitetsproduksjon til tross for flere år med høy vekstrate. Det vil ta flere ti år før disse energikildene kan gi en omfattende bidrag til verdens energiforsyning. Mye peker i retning av at atomkraften står foran en ny renessanse som følge av klimautfordringene, et økende energibehov og at det tar tid å erstatte fossile energikilder. FRA OLJE TIL GASS Den høye aktiviteten i petroleumsnæringen har vært en stabiliserende faktor i norsk økonomi gjennom de siste par årenes problemer i verdensøkonomien. Veksten i investeringene som vi har sett siden 24 ser ut til å fortsette. Oljeselskapenes villighet til å sanksjonere nye prosjekter er påtagelig mye større en for bare ett år siden. Det forventes at investeringene vil gå jevnt oppover i årene som kommer. Fra dagens nivå på rundt 142 mrd. kroner til 157 mrd. kroner i 214, før investeringene anslås å ville falle tilbake til 145 mrd. kroner i 215. Veksten i investeringer fremover henger først og fremst sammen med høyere utbygningstakt for nye felt. Petroleumssektorens rolle som vekstmotor i norsk økonomi vil dermed kunne fortsette. I følge Oljedirektoratets prognoser vil fallet i oljeproduksjonen fortsette i årene fremover. Halvveis inn i neste tiår vil den gjennomsnittlig dagsproduksjonen ha falt ned mot 1,5 mill. fat. Utsikter til stigende gassproduksjon vil innledningsvis fortsatt bidra til å dempe det samlede produksjonsfallet, men den sterke produksjonsveksten fra tidligere år viser klare tegn til å flate ut. Allerede i 211 vil vi produsere mer gass enn olje på norsk sokkel. LAVERE INNTEKTER TIL FELLESSKAPET De høye oljeprisene fra begynnelsen av tiåret og frem til midten av 28 har skjult de økonomiske konsekvensene av den synkende oljeproduksjonen i norsk økonomi. I 28 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten rekordhøye 416 mrd. kroner. Denne ble redusert til 28 mrd. kroner i 29 som følge av lavere oljepris. Til neste år er utsiktene at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten vil bli 265 mrd. kroner økende til 288 mrd. kroner i 211. I årene fremover vil handlingsregelen for bruk av oljepenger åpne for at stadig flere milliarder av inntektsstrømmen fra oljevirksomheten blir tatt i bruk på statsbudsjettet. Statens samlede inntekter fra virksomheten på norsk sokkel vil samtidig fortsette sin fallende bane, og vil ha kommet ned i om lag 2 mrd. i 22 målt i dagens priser. Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten kan imidlertid falle raskere enn antatt dersom gassprisen holder seg lav og det ikke gjøres nye større funn på norsk sokkel. HØY LETEAKTIVITET OG FORTSATT BETYDELIGE RESSURSER Den sterke veksten i leteaktiviteten de siste årene fortsatte også i 29, hvor hele 72 letebrønner ble ferdigstilt, som samlet resulterte i 28 funn. Forventningsverdiene av de utvinnbare ressursene i disse funnene er de høyeste siden 2, men ligger fortsatt klart under produksjonen samme år. Leteaktiviteten har holdt seg godt oppe også gjennom 21, og vil nærme seg 5 letebrønner. Interessen for de såkalte TFOrundene (Tildelinger i Forhåndsdefinerte områder) har de siste årene vært høy, særlig blant de mindre selskapene. I 21 mottok OD om lag 3 prosent flere søknader enn foregående år. Det er fortsatt betydelige ressurser igjen på norsk sokkel. De totale utvinnbare ressursene per anslås til 13,4 mrd. Sm 3 o.e. (oljeekvivalenter). Av dette er 5,3 mrd. Sm 3 o.e så langt utvunnet. Totale gjenværende utvinnbare ressurser er beregnet til 8,1 mrd. Sm 3 o.e. med et usikkerhetsspenn på mellom 5,3 og 11,7 mrd. Sm 3 o.e. Det store usikkerhetsspennet må særlig ses i sammenheng med at kunnskapen om ressursgrunnlaget i store deler av Barentshavet og Norskehavet fortsatt er begrenset. Delelinjeløsningen mellom Norge og Russland gir også fremtidige muligheter for økte olje- og gassforekomster. Det er derfor viktig at å komme raskt i gang med en nærmere kartlegging av ressursene på norsk side av delelinjen. GODE HMS-RESULTATER INTET HVILESKJÆR Deepwater Horizon-ulykken har i 21 satt sitt preg på den norske og den globale petroleumsnæringen. Elleve mennesker omkom i ulykken. Utblåsningen i etterkant førte til at store mengder olje slapp ut i havet. Ulykken understrekte med sitt omfang at næringen har en sterk egeninteresse i å unngå uønskede hendelser og ulykker. Derfor satte norsk olje- og gassindustri tidlig i gang en selskapsdrevet arbeidsgruppe i OLF-regi for å gå gjennom granskningsrapportene som kommer. Ved å samarbeide om gjennomgangen, blir det sikret at hele næringen kan dra systematisk lærdom av hendelsen for å hindre at noe tilsvarende ikke skjer på norsk sokkel. Selv om Petroleumstilsynets årlige undersøkelse av risikonivået på norsk sokkel (RNNP), nok en gang har vist at risikonivået er blitt redusert de siste årene, er ikke næringen tilfreds. Næringen har satt seg ambisiøse mål innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS). Det blir derfor hele tiden arbeidet målrettet for å bli enda bedre uavhengig om at pilene peker rett vei. SENTRALT MED FUNKSJONELT REGELVERK For OLF er det sentralt at hensynet til god ressursforvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser og operasjonelle forutsetninger blir bli ivaretatt ved regelverksarbeid og i tilsynssammenheng. HMSregelverket for næringen må fortsatt være basert på funksjonskrav og

8 8

9 9 effektiv bruk av kostnadseffektive industrinormer som standarder og retningslinjer. Næringen ser med forventning fram til at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om arbeidsmiljø og sikkerhet i et samlet norsk arbeidsliv. Tilnærmingen regjeringen har valgt, gjør at det vil bli lettere å se arbeidslivet under ett, noe som ikke minst er viktig for å unngå et regelverk som fører til økte kostnader på norsk sokkel. For å få til en så god Stortingsmelding som mulig, er det sentralt at partene får anledning til å påvirke innholdet gjennom reell involvering. KLIMA EN GLOBAL UTFORDRING Olje- og gassindustrien på norsk sokkel har gjennom mange år hatt stort fokus på å minimere sine utslipp til luft og sjø. De årlige og detaljerte miljørapporteringene viser at arbeidet gir resultater. Petroleumsnæringen i Norge har et ambisiøst mål om å være verdensledende innen miljø. Klimaforhandlingene i København i desember 29 ble ikke den viktige veiviseren for verdenssamfunnets videre klimaarbeid som mange hadde håpet på. Det neste forhandlingsmøtet er i Cancun, Mexico, i desember 21. Etter flere forberedende møter er det imidlertid ingenting som tyder på at det internasjonale samfunnet vil klare å lande en forpliktende avtale i Cancun. Forhåpentligvis vil møtet imidlertid kunne levere et sett politisk balanserte beslutninger som hindrer et gap i klimaarbeidet etter 212, og som sikrer kontinuitet i markedsmekanismene for karbon. Flere bedrifter i leverandørindustrien ble i 29 nødt til å nedjustere bemanningen, gjennom permitteringer, naturlig avgang og oppsigelser. Det var først og fremst den delen av industrien som jobber med nye prosjekter som ble rammet. I 21 har bemanningssituasjonen i stor grad stabilisert seg. Selv om utsiktene er ulike for de forskjellige segmentene ser man nå tegn på optimisme. Norske leverandørers internasjonale omsetning lå i 29 på 118 mrd. kroner i følge MENON-rapport nr. 9/21 skrevet på oppdrag fra olje- og energidepartementet. BEHOV FOR KOMPETENT ARBEIDSKRAFT Det vil i tiden som kommer være et stort behov for personer med realog teknologifaglig kompetanse. Flere ingeniører vil i de nærmeste årene gå av med pensjon, samtidig som søkertallene til ingeniørfagene har vært lave det siste tiåret. Av de få som velger real- og teknologifag finner vi svært få kvinner. I OLFs årlige profilundersøkelse kommer det frem at 48 prosent av gutter mellom 15 og 19 år i Norge kunne tenke seg en jobb i olje- og gassindustrien. Til sammenligning svarer under 17 prosent av jentene i den samme aldersgruppen ja på det samme spørsmålet. OLF gjennomfører selv, og i samarbeid med andre aktører, en rekke tiltak som skal vekke ungdommers interesse for real- og teknologifag, og senere, en jobb i næringen. At klimautfordringen er global, er noe som ofte blir glemt i den norske debatten. Fokus blir for ofte utelukkende på utslippsreduksjoner hjemme, selv om større kutt og bedre miljøløsninger kunne vært oppnådd ved å løfte blikket ut over landets grenser. Det er grundig dokumentert at den norske petroleumsnæringen lenge har arbeidet med tiltak for å redusere sine utslipp. Resultatet av tiltakene er en offshorenæring som er internasjonalt ledende i energieffektiv produksjon og lave CO 2 -utslipp per produsert enhet. DEEPWATER-ULYKKEN I PERSPEKTIV Analyser gjennomført av Petroleumstilsynet og Det Norske Veritas viser at gjennomførte tiltak i norsk petroleumsnæring har redusert sannsynligheten for akutte utslipp på norsk sokkel. Analysen fra DNV dokumenterer at sannsynligheten for utblåsning er redusert med mer enn 7 prosent de siste 2 årene. I samme 2-års periode var det 22 utblåsninger i Mexicogolfen, mot én i Nordsjøen (HPHT høyt trykk høy temperatur brønn på britisk sokkel i 1988), før egne prosedyrer og standarder ble innført for denne typen brønner. Basert på aktivitetsnivået har DNV beregnet sannsynligheten for utblåsninger i Mexicogolfen å være nær ti ganger høyere enn på norsk sokkel. Ulykken med Deepwater Horizon endrer verken sannsynligheten for at utblåsninger skal skje eller rate-/varighetsvurderinger for det aktuelle området i Lofoten-Barentshavet. Det er også grunn til å minne om Oljedirektoratets oppsummering fra 15. september av de petroleumsrelaterte forskjellene mellom Mexicogolfen og Lofoten-Vesterålen. Vurderinger av utslippsstørrelse må baseres på best mulig viten om lokale forhold, ikke på hendelser i andre deler av verden. GRYENDE OPTIMISME I ARBEIDSMARKEDET Vi har lagt bak oss en periode med noe usikkerhet og ser nå en svak vekst i sysselsettingen i petroleumsvirksomheten. Tall fra SSB (21) anslår at om lag 26 personer er sysselsatt i bedrifter tilknyttet norsk petroleumsvirksomhet. Dette tallet er basert på direkte og indirekte sysselsetting. I 29 hadde hele 415 av landets 43 kommuner bosatte som er sysselsatt i petroleumsnæringene.

10 1 «Mot slutten av 21 synes vekstutsiktene for verdensøkonomien i økende grad å avhenge av utviklingen i Asia» Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene Mot slutten av 21 synes det stadig klarere at det globale økonomiske oppsvinget etter resesjonen er i ferd med å miste farten. Store budsjettunderskudd og sterkt voksende statsgjeld etterfølges av smertefulle budsjettkutt i mange OECD-land. Inntil drahjelpen fra privat sektor tar seg tilstrekkelig opp vil vekstutsiktene for verdensøkonomien i betydelig grad avhenge av utviklingen i Asia. Så langt tyder ikke utviklingen på at verden står foran et nytt kraftig tilbakeslag, men vi skal trolig inn i 212 før veksten igjen nærmer seg førkrisenivå. Med et høyere aktivitetsnivå har også veksten i energietterspørselen tatt seg opp, og økningen i oljeetterspørselen vil i år kunne bli den sterkeste siden 24. For gass finner vi de viktigste endringene på tilbudssiden. I USA har produksjon av skifergass til konkurransedyktige priser gitt lavere importbehov for gass, og dermed et overskudd av LNG som bare delvis har vært mulig å omdirigere til øvrige deler av OECD-området og Kina. Lavere priser har samtidig åpnet nye markeder i Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika. Usikkerheten rundt den videre utvikling i gassmarkedene og mange lands ambisiøse mål for utvikling av fornybar energi aktualiserer samtidig spørsmålet om hva som skal erstatte gamle, kulldrevne kraftstasjoner etter hvert som etterspørselen etter energi tar seg opp. Løsningen vil måtte finnes i krysnings-feltet mellom klimahensyn og kravene til sikkerhet i energiforsyningen. Verdensøkonomien har i løpet av det siste drøye året vist klare tegn til å komme til hektene igjen etter å ha lagt bak seg det kraftigste økonomiske tilbakeslag på mange tiår. Godt understøttet av finanspolitiske krisepakker, en bedre fungerende banksektor og rekordlave renter i mange land har bredden i oppsvinget økt. Vendepunktet kom først i Asia, og fra slutten av fjoråret var veksten igjen positiv i USA. Til sist har også Europa meldt seg på, men så langt med klart høyere vekstrater i nord enn i sør. Utviklingen gjennom høstmånedene har likevel vist at finanskrisen ikke er over, men snarere har gått inn i en ny fase. Vekstprognosene for amerikansk økonomi har de siste månedene blitt nedjustert. Også i Europa ser andre halvår ut til å bli svakere enn første. Den høye arbeidsledigheten i OECD-området har vedvart, og vist seg vanskelig å slå tilbake. Utviklingen i privat etterspørsel har så langt vært for svak for å overta rollen som motor etter hvert som en

11 11 stadig mer presset finanspolitikk i mange land skriker etter avlastning. Tegn til en oppbremsing også i Asia er samtidig dårlig nytt for land hvor særlig eksportutviklingen har bidratt til å løfte veksttakten. Figur 1: Ledigheten holder seg høy i OECD-området Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5, Kilde: Reuters EcoWin Midlertidige drivkrefter Utfordringene fremover knytter seg i stor grad til det faktum at drivkreftene i oppsvinget vi nå har bak oss i betydelig grad har vært midlertidige. De mange finanspolitiske krisepakkene har bidratt til store budsjettunderskudd og sterkt voksende statsgjeld i mange OECD-land. Vårens gjeldskrise i flere Sør-Europeiske land illustrerer at grensen for finanspolitikkens mulighet til å holde aktiviteten oppe for mange lands vedkommende er i ferd med å nås. Smertefulle budsjettkutt er allerede gjennomført eller står for døren, spesielt i Europa. En annen viktig, men midlertidig faktor bak oppsvinget har vært ny lageroppbygging etter den kraftige nedbyggingen som fant sted fram mot sommeren 29. Heller ikke denne stimulansen til aktivitet vil vedvare. En videreføring av et lavt rentenivå fremstår dermed som det viktigste politiske virkemiddel i mange land. Verdens øyne har dermed i økende grad blitt rettet mot Asia, og regionens evne til å holde veksttakten i verdensøkonomien oppe. Fortsatt usikkerhet knyttet til prisutviklingen i boligmarkedet og vedvarende høy arbeidsledighet gjør sitt for å legge en demper både på disponibel realinntekstutvikling og forventet formues-utvikling. Blant lyspunktene finner vi fortsatt sterk vekst i næringslivets investeringer stimulert av kraftig dollar-svekkelse det siste halvåret. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi har ifølge Consensus Forecasts gradvis blitt nedjustert gjennom høstmånedene. Økonomien anslås likevel kunne vokse med nær 3 prosent i 21. Usikkerheten knyttet til 211 har samtidig blitt større. En bedre utvikling i arbeidsmarkedet er avgjørende for å dra i gang det private konsumet. Den økte spareraten gjennom de siste par årene vil på sikt også kunne bidra til å løfte konsumet. Det amerikanske budsjettunderskuddet har falt noe i løpet av det siste året, men myndighetene venter for regnskapsåret (som sluttet i oktober) at underskuddet likevel vil overstige 9 prosent av BNP. Med svakere økonomiske utsikter vil trolig større innstramminger bli satt på vent tross målsetting om reduksjon av underskuddet til 3 prosent i 212. Samlet indikerer dette at 211 i beste fall vil kunne bli et moderat svakere år enn 21. Vi må trolig inn i 212 før privat sektor igjen vil kunne bidra til å løfte veksttakten i amerikansk økonomi over 3 prosent. Figur 3: BNP-utvikling i USA Volumvekstrater 1, 7,5 5, 2,5-2,5-5, -7, Figur 2: Euroland finanspolitikken tynger Offentlig bruttogjeld og budsjettunderskudd i prosent av BNP Offentlig bruttogjeld Budsjettunderskudd ( h. akse) Kilde: Eurostat USA kortvarig oppbremsing? Etter en sterk utvikling gjennom vintermånedene, falt veksten i amerikansk økonomi klart tilbake i andre kvartal. En underliggende årsvekstrate på 1,7 prosent var mer enn en halvering sammenliknet med kvartalet før. Et års tid etter at oppsvinget startet kan nedgangen i veksten særlig knyttes til svakere eksport og at tidligere kvartalers positive lagereffekter har avtatt. Det private konsumet utgjør med sine 7 prosent av BNP en nøkkelfaktor knyttet til aktivitetsnivået i amerikansk økonomi. Detaljomsetningen tok seg godt opp mot slutten av 29, mens utviklingen så langt i år har vært klart mer moderat. Kilde: Reuters EcoWin Europa oppsving i nord Veksten i europeisk økonomi kom sterkt tilbake fram mot sommeren 21. Den underliggende veksttakten i eurosonen utgjorde 3,9 prosent i andre kvartal, mot mer beskjedne 1,3 prosent kvartalet før. Bak denne utviklingen finner vi i første rekke et bredt anlagt tysk oppsving. Med eksport og investeringer som viktigste drivkrefter utgjorde veksttakten i andre kvartal over 9 prosent. Dette utgjorde den sterkeste kvartalsveksten siden gjenforeningen i 199. Vekstratene i Storbritannia og Sverige var også langt over førkrisenivået. Også i Finland og blant flere av EUs ferskeste medlemsland viste andre kvartal dels klart sterkere utvikling enn tidligere. Tid for budsjettkutt Lengre sør i Europa var imidlertid utviklingen langt mindre lys. Gjeldskriseproblematikken har tvunget myndighetene både i Hellas og Spania til tøffe budsjettkutt. I Hellas ble tidligere kvartalers BNP-fall ytterligere forsterket i andre kvartal, mens den underliggende veksten i Spania var på beskjedne,8 prosent. Behov for betydelig finanspolitisk innstramming også i en rekke andre EU-land ventes gradvis å bremse den sterke europeiske utviklingen. Med styrkingen av euro mot dollar siden halvårsskiftet har også veksten i indstriproduksjonen stoppet opp, og gir signal om en svakere eksportutvikling. Med et visst overheng fra den gode utviklingen i andre kvartal vil både EU og eurosonen kunne vokse med rundt 1

12 12

13 13 ¾ prosent i 21. Usikkerheten for 211 knytter seg i særlig grad til hvor raskt det politisk vil være mulig å gjennomføre høyst nødvendige budsjettkutt. Signaler så langt kan tilsi en BNP-vekst på under 1 ½ prosent, før sterkere privat innenlandsk etterspørsel antas å løfte veksten til 2 prosent i 212 og 213. Figur 4: Europa sprikende vekstbilde Underliggende årsvekst i BNP. Prosent 1, 7,5 5, 2,5-2,5-5, -7, ,5-15, Hellas Tyskland Storbritannia Sverige Spania Kilde: Reuters EcoWin Asia i nøkkelrolle I likhet med de fleste OECD-land ble også Kina hardt merket av den globale nedgangskonjunkturen. Da lavere global etterspørsel rammet eksportrettet virksomhet mot slutten av 28 og inn i 29, falt veksten i kinesisk økonomi ned mot 6 prosent. Denne utviklingen ble møtt med rask reaksjon fra kinesiske myndigheter. Både finansog pengepolitikken ble dreid i ekspansiv retning. En stor andel av de finanspolitiske tiltakspakkene ble rettet mot infrastrukturprosjekter, og det ble igjen åpnet for omfattende kredittgivning gjennom statsbankene. Innretningen av tiltakene må ses i sammenheng med at den sterke økonomiske veksten gjennom de siste årene i stor grad har vært basert på investeringer og eksport, mens både privat og offentlig konsum har gitt klart mer begrensede bidrag. Disse tiltakene bidro til at veksttakten tok seg raskt opp igjen, til vel 9 prosent for fjoråret sett under ett. Den sterke utviklingen fortsatte inn i 21, og utgjorde for første halvår sett under ett solide 11 prosent. Veksten falt likevel noe fra første til andre kvartal. Noe av forklaringen til nedgangen er tiltakspakker i sluttfase, og lavere industriproduksjon som følge av ny vekstavmatning i verdensøkonomien. Politisk står valget mellom fortsatt stimulans av investeringer i en situasjon med overkapasitet i mange næringer, og et sterkt underliggende behov for å skape nye jobber. Kinesiske myndigheter har ved tidligere anledninger vist at de prioriterer sistnevnte. Selv om veksten fortsatt vil kunne dabbe noe av i andre halvår, anslås kinesisk BNP samlet sett å vokse med nær 1 prosent inneværende år. Usikkerheten knyttet til utviklingen i 211 har økt også for Kina. Globale utviklingstrekk anslås fortsatt å tynge, samtidig som myndighetene har behov for å unngå en bolig- og eiendomsboble. Veksten anslås likevel å holde seg på 8 ½ -9 prosent neste år, og vil trolig ligge på dette nivå også de nærmeste årene. Figur 5: Klarer Asias giganter å holde veksten oppe? Vekst i BNP fra samme kvartal året før. Prosent Kina India Kilde: Reuters EcoWin India har i mindre grad enn Kina blitt rammet av den globale nedgangskonjunkturen, da eksporten bare står for rundt 2 prosent av landets BNP. Mens Kina har blitt betegnet som verdens verkstedgulv har India utviklet seg til verdens servicesenter. En stor servicesektor står for mer enn halvparten av verdiskapingen i økonomien. Majoriteten av alle sysselsatte finner vi likevel i landbrukssektoren. Veksten i indisk økonomi har tatt seg opp gjennom 21, og utgjorde 8,8 prosent i andre kvartal. De siste månedene har det likevel vært en svakere utvikling industriproduksjonen. Inflasjons- og kostnadsveksten har samtidig vært høy, og den indiske sentralbanken har så langt i år økt signalrenten fem ganger. Myndighetene tror likevel at vekstmålet på 8 ½ -8 ¾ prosent for 21 er innen rekkevidde. I den utviklingsfase som indisk økonomi befinner seg, vil en veksttakt på dette nivå også kunne vedvare i Globalt på rett vei Mot slutten av 21 synes vekstutsiktene for verdensøkonomien i økende grad å avhenge av utviklingen i Asia. I OECD-området er oppsvinget etter resesjonen på hell, men med drahjelp fra Asia kan veksten i verdensøkonomien fortsatt overstige 4 prosent inneværende år. 211 ser ut til å bli det mest krevende året når prognosene for de nærmeste årene vurderes. Den globale veksten kan dermed falle til rundt 3 ¾ prosent, før den igjen øker til 4 ½ prosent fra 212. Figur 6: Verdensøkonomien på rett vei Prosentvis BNP-vekst fra året før Kilde: IMF og OLF (anslag)

14 14 «Gass vil ut fra klimahensyn være en viktig energikilde i overgangen fra en fossil til CO 2 -fri energifremtid» ENERGIMARKEDENE Utviklingen i energimarkedene gjenspeiler de betydelige utfordringene som har preget verdensøkonomien gjennom de siste årene. En negativ global BNP-vekst på,6 prosent i 29, bidro til en nedgang i verdens primære energietterspørsel på 1,1 prosent. Fallet var det første siden 1982 og det sterkeste siden 198. Utviklingen gjennom fjoråret var samtidig preget av betydelige regionale ulikheter både knyttet til økonomisk utvikling og energietterspørsel. I OECDområdet, hvor det økonomiske tilbakeslaget var sterkest, falt energietterspørselen i 29 med hele 5 prosent. Nedgangen i energietterspørselen var dermed klart større enn BNP-fallet, og til sitt laveste nivå på mer enn ti år. I Asia, hvor vendepunktet i økonomien kom raskest, økte energietterspørselen gjennomgående på linje med eller raskere enn BNP-veksten. Foreløpige beregninger fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår at Kina i 21 har overtatt USAs rolle som verdens ledende energi-konsument. Ulikheter i den regionale, økonomiske utvikling gjenspeiles også i sammensetningen av energietterspørselen. Fordelt på verdens dominerende energikilder viste etterspørselen etter både olje, gass og atomkraft nedgang i 29. Etterspørselen etter kull utviklet seg tilnærmet flatt, hvilket bidro til at kullets andel av den samlede energiforsyningen i fjor var på sitt høyeste nivå siden 197. Etterspørselen etter vannkraft, som foreløpig utgjør verdens viktigste kommersielle fornybare energikilde, vokste moderat i 29. Andre fornybare energikilder viste på sin side fortsatt sterk vekst, understøttet av en kombinasjon av etablerte nasjonale støtteordninger i mange vestlige industriland samt en rekke finanspolitiske krisepakker vinklet mot fremming av fornybar energi. Sol, vind og ulike typer bioenergi utgjør imidlertid fortsatt en svært begrenset andel av verdens samlede energiforsyning. Figur 7: Verdens primære energikonsum etter kilde Andeler i prosent av samlet konsum * 5 Olje 45 4 Kull Gass 15 1 Vannkraft 5 Atomkraft * Samlet konsum her definert som konsumet av olje, gass, kull, vannkraft og atomkraft. Alle kilder målt i oljeekvivalenter. Kilde: BP Olje lavere etterspørsel møtt med OPEC-kutt Fossile energikilder står fortsatt for en dominerende andel (8 prosent) av verdens energiforsyning. Den globale oljeetterspørselen falt i fjor med 1,2 millioner fat, til drøyt 84 millioner fat per dag. Nedgangen fra året før på 1,7 prosent er den sterkeste siden For fjerde år på rad falt etterspørselen i OECD-området. Nedgangen i fjor utgjorde 2 millioner fat per dag, og var betydelig både i Nord-Amerika og Europa. Utenfor OECD-området fortsatte etterspørselsveksten, men fjorårets økning på 86. fat per dag var likevel den svakeste siden 21. Det økte oljekonsumet kom i sin helhet i Kina, India og Midt-Østen. Den globale oljeproduksjonen falt samtidig raskere enn etterspørselen. En videreføring av OPECs produksjonskutt fra slutten av 28 bidro til en nedgang i tilbudet på om lag 2,5 millioner fat per dag gjennom fjoråret. Økt produksjon utenom OPEC, hovedsakelig i USA, bidro til at den samlede reduksjonen i tilbudet ble på drøyt 2 millioner fat daglig. Tilstrammingen i markedet som dette medførte bidro til at oljeprisen, som innledet året rundt 4 US dollar per fat, ved slutten av året nesten hadde doblet seg.

15 15 Figur 8: Oljekonsum i OECD-området Millioner fat/dag og andel av verdenskonsum Millioner fat per dag I prosent av samlet verdenskonsum (h. akse) Kilde: IEA Turbulent gassmarked Med en nedgang på 2,1 prosent var gass den energikilden som globalt sett stod for den sterkest nedgangen i etterspørselen gjennom fjoråret. Etterspørselen falt i alle regioner unntatt Midt-Østen og Sørøst-Asia. Konsumnedgangen i var sterkest i Russland (-6,1 prosent), men betydelig også i OECD-landene (-3,1 prosent). Reduksjonen i etterspørsel har falt sammen med en dramatisk økning av tilgjengelig gass fra ukonvensjonelle kilder (skifergass) i USA og store mengder LNG tilført verdensmarkedet fra ny produksjonskapasitet i bl.a. Midt- Østen og Afrika. Samlet har dette bidratt til et markert prisfall i spotmarkedene for gass. De lave prisene i spotmarkedet har på sin side ført til press på eksisterende olje-indekserte kontraktspriser. Bildet kompletteres av lavere eksport av konvensjonell gass fra Russland til Europa og fra Canada til USA. Fortsatt manglende balanse i gassmarkedene peker i retning av at en større andel av gassvolumene i tiden fremover vil handles i spotmarkedene, og svekke den tradisjonelle linken til oljeprisen. Usikkerheten knyttet til den fremtidige utvikling i gassmarkedene vil dermed vedvare. Kina holdt kullforbruket oppe Kullforbruket flatet i fjor ut etter en treårsperiode hvor det har stått for mer enn halvparten av økningen i verdens energietterspørsel. Forbruksnedgangen var sterkest i OECD-området (-1,4 prosent) og de tidligere Sovjet-statene (-13,3 prosent), men falt generelt i alle regioner med unntak av Sørøst-Asia og Midt-Østen. Kina stod alene for 95 prosent av forbruksøkningen. Fjorårets brudd i en kraftig vekstkurve for kullforbruket må delvis ses i sammenheng med svake globale konjunkturer, men også sterkere konkurranse fra lave gasspriser. Oljeetterspørselen tiltar igjen De kortsiktige etterspørselsutsiktene for olje har i løpet av det siste året styrket seg moderat i takt med bedrede vekstutsikter for verdensøkonomien. I IEAs oljemarkedsrapport for oktober 21 anslås den samlede veksten i oljeetterspørselen inneværende år til 2,5 prosent. Dette er trekvart prosentpoeng høyere enn det første anslaget for 21 gitt i rapporten for juli 29. Dette vil i så fall bli den sterkeste årsveksten i oljeetterspørselen siden 24. Usikkerhet preger fortsatt bildet Utviklingen i verdensøkonomien kan ifølge analysen tidligere i dette kapitlet tyde på at oppsvinget er i ferd med å miste farten, før økonomien igjen beveger seg tilbake mot en mer langsiktig veksttrend. Betydelige regionale forskjeller i vekstbildet fremover vil også bidra til å påvirke den samlede energietterspørselen. I IEAs Medium- Term Oil Market Report 21 lagt frem i juni presenteres utsiktene for oljeetterspørselen fram mot 215. IEA har også denne gang valgt å presentere to alternative baner for oljeetterspørselen basert på ulike forutsetninger for den økonomiske veksten fremover. Felles for begge baner er at etterspørselen fremover vil bli drevet av land utenfor OECD-området, og i første rekke av transportbehov. Uten klare forbedringer i energiutnyttelsesgraden, og en utvikling i retning av et mer diversifisert drivstofftilbud for kjøretøyer vil oljemarkedet kunne stramme seg til selv ved et samlet sett moderat vekstbilde for verdensøkonomien. Hovedscenario gir strammere oljemarked IEAs hovedscenario bygger på at veksten i verdensøkonomien vil kunne holde seg på nær 4,5 prosent årlig i perioden Utsikter til at oljeprisen vil holde seg oppe ventes å bidra til en årlig bedring i energiutnyttelsesgraden på 3 prosent. Dette vil kunne gi en gjennomsnittlig årlig økning i oljeetterspørselen på 1,2 millioner fat per dag (1,4 prosent) i prognoseperioden, til nær 92 millioner fat daglig i 215. I dette scenario vil oljeetterspørselen allerede i løpet av 21 være tilbake på førkrise-nivå. Med et noe lysere bilde for globale petroleumsinvesteringer enn anslagene fra fjorårets rapport, ventes en samlet økning av oljetilbudet på 5,5 millioner fat per dag fram til 215. Samtidig anslås et årlig produksjonsfall fra modne felt på 3,1 millioner fat daglig. Dette medfører at OPECs reservekapasitet vil begynne å falle fra 211, og være redusert til 3,6 millioner fat daglig i 215. Et slikt scenario vil gradvis kunne bidra til å trekke oljeprisen oppover, etter en relativt stabil utvikling gjennom det siste året. Figur 9: Oljeetterspørsel ved alternative vekstbaner Millioner fat per dag Kilde: IEA (MTOMR 21) Utfordringene er ikke over I lavvekst-scenariet legger IEA til grunn at det vil ta lenger tid før verdensøkonomien blir friskmeldt. De betydelige finanspolitiske stimulansene i mange OECD-land gjennom krisen må før eller siden reverseres, og med vedvarende sterk vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier øker farene for overoppheting med påfølgende tilstramminger i kredittmarkedene. Globalt BNP ventes i dette scenario å vokse med om lag 3 prosent årlig fram mot 215. En lavere oljeprisbane anslås å redusere bedringen i energiutnyttelsesgraden til 2 prosent årlig, som er på linje med utviklingen de siste 15 år. Den årlige økningen i oljeetterspørselen anslås å reduseres til 84. fat per dag (1, prosent), og ende på 9 millioner fat daglig i 215. Med en lavere oljeprisbane vil incentivene knyttet til investeringer i petroleumssektoren isolert sett bli svekket. Lavvekst- scenariet vil derfor inneholde mange av de samme utfordringene som i hovedscenariet, men også kunne bidra til at et fornyet press i oljemarkedet skyves noe lenger ut i tid.

16 16 Oljeetterspørsel, levestandard og subsidier IEAs scenarier tjener i første rekke som en illustrasjon på virkningen av alternative vekstbaner for verdensøkonomien, hvor hovedscenariet ligger nærmest analysen tidligere i dette kapitlet. Diskusjonene rundt globale vekstutsikter overskygges samtidig i stor grad av at veksten i oljeetterspørselen i årene fremover i hovedsak vil finne sted i fremvoksende økonomier. Asia vil være en dominerende aktør i etterspørselen etter oljeprodukter, mens Midt-Østen og Latin-Amerika følger raskt etter. I 215 anslås mer enn halvparten av konsumet av oljeprodukter å finne sted i land utenfor OECD-området. Bedring i levestandard har tradisjonelt vært den viktigste forklaringsfaktoren bak økning i det globale oljeforbruket. På veien ut av fattigdom erstattes bruk av lokalt innsamlet biobrensel gradvis av petroleumsprodukter og elektrisitet. Erfaringene viser at denne overgangen skyter fart når det gjennomsnittlige årsinntektsnivået i et land passerer 3-4 US dollar per capita. Statistikk for 29 fra Verdensbanken viser at Kina i dag befinner seg i dette inntektsbeltet, mens India kommer stadig nærmere. Statistikken, som omfatter hele 213 land, viser samtidig at innbyggerne i 8 land fortsatt har et gjennomsnittlig inntektsnivå som ligger under ligger 3 US dollar på årsbasis. Det laveste inntektsnivået finner vi i sørlige deler av Asia og Afrika sør for Sahara. Dette er folkerike områder, som med høyere levestandard vil øke sin etterspørsel etter olje- og gassprodukter og elektrisitet. Ifølge IEA bruker nær 2,5 milliarder mennesker energi fra tradisjonell biomasse til matlaging og oppvarming. Nær 1,5 milliarder mennesker mangler fortsatt tilgang til elektrisitet, og uten en mer systematisk og koordinert politikk for å avhjelpe problemet anslås fortsatt 1,2 milliarder å mangle denne tilgangen i 23. Med den nære sammenhengen mellom velferdsutvikling/fattigdomsreduksjon og energiforbruk har det for mange land vært ønskelig å fremskynde en overgang til en mer moderne energiforsyning. Ulike former for subsidiering av sluttbruk av energi finner en særlig i utviklingsland og fremvoksende økonomier, men også i mer velstående deler av verden finner vi eksempler. Ifølge IEA utgjorde den samlede subsidieringen av sluttbruk av fossile energi 557 milliarder US dollar i 28. Dette innbefatter også bruk av fossile brensler i produksjon av elektrisitet. Kombinasjonen av utsikter til vedvarende sterk vekst i etterspørselen etter energi fra land utenfor OECD-området og en generell målsetting om en effektiv bruk av energiressursene tilsier at denne subsidieringen bør avvikles. Beregninger utført av IEA basert på at subsidiene avvikles innen 22 anslås å kunne gi en reduksjon i det primære, globale energiforbruket på 5,8 prosent sammenliknet med en videreføring av dagens regime. Figur 1: Mennesker uten tilgang til elektrisitet og bruk av biomasse som varmekilde for matlaging Latin- Amerika Afrika Asia millioner Kilde: OECD/IEA Gassmarkeder i endring Gass var den energikilden med sterkeste nedgang i etterspørselen gjennom fjoråret, men de siste årene er det på tilbudssiden de største endringene har skjedd. Fra midten av 199-tallet og gjennom det neste tiåret vokste den globale handelen med LNG sterkere enn for noen annen karbonbasert energi. Bakgrunnen for denne utviklingen finner vi i USA, hvor energiforsyningssituasjon og selvforsyningsgrad var under press, og behovet for importert gass økte kraftig. Så sent som ved årtusenskiftet mente amerikanske myndigheter at nasjonal gassproduksjon var inne i en fallende trend, og betydelig import var nødvendig. Denne etterspørselen ble møtt med betydelig kapasitetsoppbygging for produksjon av LNG i Midt-Østen og Afrika, og også for LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest var avsetning på det amerikanske marked en viktig faktor bak etableringen. Totalt hadde denne oppbyggingen ved utløpet av 29 gitt 6 milliarder kubikkmeter (bcm) ny kapasitet, etterfulgt av ytterligere 2 bcm i første halvdel av 21. Den økte kapasiteten for produksjon av LNG har sammen med teknologiske fremskritt for boreteknologi og store funn av skifergass i Nord-Amerika fra bidratt til å endre bildet av fremtidig importbehovet av gass til USA. Skifergassen har bidratt til at USA i 29 passerte Russland som verdens største gassprodusent, og fallet i landets anslåtte gassreserver er reversert for første gang siden begynnelsen av 197-tallet. Mens IEA i World Energy Outlook 25 anslo USAs importbehov for LNG til 5 bcm både i 28 og 29, utgjorde den faktiske importen henholdsvis 9 og 13 bcm. Kjøpers marked, men hvor lenge? Lavere importbehov for gass i USA har resultert i et overskudd av LNG som bare delvis har vært mulig å omdirigere til øvrige deler av OECDområdet og Kina. Lavere priser har samtidig åpnet nye markeder i øvrige deler av Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika. Prisen på gass for umiddelbar levering synes å ha passert en bunn i 29, og har gjennom 21 økt sterkere i Europa enn i USA. Noe av forklaringen på denne utviklingen er en kald innledning på året i Europa, samt at LNG-boomen på langt nær er over. IEA forventer at den samlede produksjonskapasiteten for LNG vil vokse med 5 prosent i perioden Hvor lenge overflod av gass vil prege markedene vil imidlertid avhenge av mange faktorer. Etterspørselsutviklingen vil variere mellom regioner og anvendelsesområder, hvor også prisutvikling vil ha betydning som følge av en regionalt varierende link mot oljeprisen. Gassforbruk til kraftgenerering ventes å øke i alle regioner, mens anvendelse i husholdningene og tjenesteytende sektorer anslås å vise en flat utvikling. Etterspørselen etter gass i industrien viser fortsatt en fallende utvikling, og anslås ikke å være tilbake på 28-nivå før i 213. I OECD-området vil særlig Europa henge etter, og først i 213 være tilbake på samme forbruksnivå som i 27. Utenfor OECD-området ventes etterspørselen etter gass generelt å holde seg bedre oppe. Kina vil være en vedvarende drivkraft i etterspørselen, etter å ha startet med import av LNG så sent som i 26. I 29 ble to nye mottaksterminaler satt i drift (Fujihan og Shanghai), noe som underbygger utsikter til at årlig etterspørselsvekst vil holde seg over 1 prosent. Også India og nye markeder i Latin-Amerika og Midt- Østen ventes i økende grad å bidra til holde etterspørselen oppe. Hva blir skifergassens rolle? Produksjon av skifergass til konkurransedyktige priser har på kort tid endret forventningene om fremtidig importbehov av gass til USA. Potensialet er foreløpig uklart, men ifølge det amerikanske energidepartementet forventes skifergassproduksjonen maksimalt å dobles innen 23. Tilgangen på skifergass på global basis kan

17 17 imidlertid være betydelig, og interessen fra andre land for å kopiere den amerikanske suksessen er følgelig stor. Det er imidlertid mange skjær i sjøen. I likhet med annen energiproduksjon er kostnadsaspektet viktig. Dagens break-even-priser for felt i USA ligger fra 3 til 5 US dollar per MMBtu (million british thermal units-standard måleenhet for europeisk gass) forutsatt 1 prosent avkastning på kapitalen. Det langsiktige kostnadsbildet for produksjon av skifergass er foreløpig uklart. Kostnadsstrukturen sammenliknet med ordinære gassfunn skiller seg ut ved at de initielle kostnadene er langt lavere. Samtidig kan produksjonsnivået fra en skifergassbrønn falle med 6 prosent i løpet av de første seks månedene med produksjon. Et viktig spørsmål er derfor hvor stor del av skifergassen som vil kunne produseres til en konkurransedyktig pris. Skifergassproduksjonen i USA har blitt møtt med økende miljømessige bekymringer. Diskusjonene går i første rekke på bruk av kjemikalier i kombinasjon med store mengder vann, og eventuell negativ påvirkning av grunnvannskvaliteten. Det meste av skifergassproduksjonen i USA finner sted i områder med lav befolkningstetthet, og blir stimulert ved at grunneierne blir økonomisk kompensert for bruk av arealet. Spørsmålene rundt miljøproblematikken vil derfor trolig bli langt større i tettere befolkede områder, som Europa og Asia. Et gjennomgående innslag av offentlig eierskap til undergrunnen i Europa fjerner også noe av det privatøkonomiske incitamentet ved skifergassproduksjon. Skifergassen anslås i 22 å stå for om lag en fjerdepart av USAs samlede gassproduksjon. Hvilken betydning økt produksjon av ukonvensjonell gass etter hvert vil kunne få i øvrige deler av verden er foreløpig usikkert, men det er grunn til å tro at det vil ta lengre tid. Fallet i produksjon fra eksisterende konvensjonelle gassfelt utgjør globalt sett over 5 prosent på årsbasis. Sammen med de utsikter en ser for gassetterspørselen anslår IEA at hele 7 prosent av produksjonen om 2 år må komme fra nye felt. Det tilsvarer 3 ganger den amerikanske skifergassproduksjonen. Både gass og fornybar energi Gass vil fortsatt i mange tiår måtte utgjøre en vesentlig del av verdens samlede energiforsyning, og vil ut fra klimahensyn være en viktig energikilde i overgangen fra en fossil til CO 2 -fri energiframtid. Med de siste par årenes fall i gassprisene har gassens rolle i kraftsektoren vært økende, og i første rekke tatt markedsandeler fra kull. Dagens prisnivå i kombinasjon med et økt gasstilbud bidrar på kort sikt til å styrke gassens konkurransekraft i kraftsektoren. Usikkerheten rundt den videre utviklingen i gassmarkedene og mange lands ambisiøse mål for utvikling av fornybar energi innebærer samtidig usikkerhet knyttet til hva som vil erstatte gamle, kulldrevne kraftstasjoner etter hvert som etterspørselen etter energi tar seg opp. Løsningen vil måtte finnes i krysningsfeltet mellom klimahensyn og kravene til sikkerhet i energiforsyningen. Sterk fornybarvekst, men fortsatt marginal betydning Investeringsaktivitet og kapasitetsoppbygging knyttet til det vi kan kalle fornybar industrien (hovedsakelig vind, sol og geotermisk energi) fortsatte samlet sett den høye veksten også i 29, på tross av stramme kapitalmarkeder og svak utvikling i verdensøkonomien. God statistikk for utviklingen i installert kapasitet knytter seg i hovedsak til kommersielt omsatte energikilder, mens en blant annet for ulike typer biomasse foreløpig må støtte seg på langt mer usikre anslag. Sjenerøse offentlige støtteordninger har bidratt til at Europa og Japan har vært ledende i markedsutviklingen av fornybar energi, men både i USA og Kina er det i løpet av 29 foretatt betydelige investeringer i vindkraft. Til tross for flere år med høye vekstrater står geotermisk energi, vindkraft og sol i dag for beskjedne 1,7 prosent av verdens samlede elektrisitetsproduksjon. Det er derfor grunn til å understreke at selv med fortsatt sterk satsing på fornybare energikilder vil det ta flere tiår før de kan gi et omfattende bidrag til verdens energiforsyning. Figur 11: EU: Kapasitetsøkning for kraftgenerering 29 Kilde: EWEA Geotermisk- minst, men effektfull Geotermisk energi (utnyttelse av jordvarme) er en veletablert og moden energiform med lang historie, men har likevel vist vekstrater over den langsiktige trenden siden årtusenskiftet. Målt ved installert kapasitet er geotermisk energi for lengst passert av vindkraft, og i løpet av de par siste årene også av solenergi. Fordelen ved denne energiformen er imidlertid at den per installert effektenhet over tid leverer mer energi enn både sol og vind. Med 3,8 prosent vekst var geotermisk energi i 29 den av de ovennevnte energiformene med lavest kapasitetstilvekst. Det meste av tilveksten i fjor kom i USA og Indonesia, som til sammen stod for 79 prosent av økningen. Av en samlet kapasitet ved utgangen av 29 på 1,7 GW, er USA ledende med 3 GW, etterfulgt av Filipinene (1,9 GW) og Indonesia (1,2 GW). Geotermisk energi anvendes i dag kommersielt i mer enn 7 land, men foreløpig utnytter bare en drøy tredjedel av landene denne energien til å generere elektrisk kraft. Interessen for en slik anvendelse er imidlertid sterk økende i mange land. Kina med løft også for vindkraften Vindkraftindustrien ble ved inngangen til 29, og i likhet med annen kapitalintensiv industri, hardt rammet av krisen i verdensøkonomien og den påfølgende tilstrammingen i kapitalmarkedene. Resultatet for 29 ble ifølge Global Wind Energy Council (GWEC) likevel en kapasitetsøkning på 32 prosent eller 38 GW, til 158,5 GW. En viktig årsak til den sterke oppgangen gjennom 29 var en drøy fordobling av Kinas vindkraftkapasitet, til 25,8 GW. Kinas kapasitetsøkning passerte dermed USA, og for første gang var Asia verdens største regionale vekstmarked for vindkraft, med 15,4 GW ny kapasitet. Med Tyskland og Spania i ledelsen utgjør likevel Europa det største regionale markedet for vindkraftkapasitet, med 77 GW installert ved utgangen av fjoråret. Statlige støtteordninger utgjør fortsatt den viktigste enkeltfaktor bak den sterke veksten i vindkraftkapasiteten. Vindkraften har foreløpig størst betydning i Danmark, hvor den står for 2 prosent av elektrisitetsproduksjonen. I Spania står vindkraften for vel 12 prosent, og har dermed passert vannkraften. På tredjeplass finner vi Tyskland, med drøyt 6 prosent av elektrisitetsproduksjon fra vindkraft. Oppmerksomheten rundt offshore vindkraft er sterkt økende, med flere store vindparker under planlegging. Fjorårets installerte kapasitet offshore var imidlertid på moderate 7 MW.

18 18 GWEC anslår at Asia også de nærmeste årene vil være det klart raskest voksende marked for vindkraft. Kina, som nylig har innført feed-intariffer, anslås å lede utviklingen fram mot et globalt kapasitetsnivå på 49 GW i 214. I USA ventes en tilnærmet flat utvikling i kapasitet de nærmeste par årene, før veksten igjen tar seg opp. Europa ventes fram til 213 å ha den høyeste installerte vindkapasiteten. I 214 vil Asia overta denne rollen. Figur 12: Utvikling i global vindkraftkapasitet Gigawatt kumulert. Historisk utvikling og prognose Kilde: Clobal Wind Energy Council (GWEC) Når det ikke blåser Vindkraft har så langt inntatt rollen som ledene i den globale satsingen på fornybar energi. Med en stadig økende installert kapasitet, vil også behovet for nødvendig back-up fra konvensjonelle kraftverk bli mer fremtredende. Når vinden ikke blåser, må andre kraftkilder overta. I de fleste tilfeller vil dette enten være kull- eller gasskraftverk. De Groot / Le Pair 1) har analysert det tyske vindkraftsystemet, og fant at dette i gjennomsnitt for årene 2-27 hadde levert 17,5 prosent av den kapasiteten det var dimensjonert for. Tall fra det tyske energiselskapet E.ON viste for 24 en spredning i kapasitetsutnyttelsesgraden for selskapets vindmøllepark fra,2 til 38 prosent. Med begrensede muligheter for utbygging av ny vannkraft og ellers manglende evne til omfattende lagring av strøm, fremstår gasskraftverk som et klimamessig godt alternativ. Alle konvensjonelle kraftverk basert på fossile brensler har imidlertid en bestemt optimal kapasitet i sin driftssyklus. Når en avviker fra denne, svekkes effektiviteten. Mer brensel brukes og CO 2 -utslippene per produsert energienhet øker. Ved et betydelig innslag av vindkraft i den samlede energiforsyning vil dette problemet øke og redusere den initielle klimamessige gevinsten ved vindkraft. De Groot /Le Pair antyder at denne svingproduksjonen for kull- og gasskraftverk i det tyske systemet bidrar til at den klimamessige gevinsten ved vindkraften raderes ut. Et annet aspekt knytter seg til lønnsomheten ved svingkraftproduksjon fra kull- og gasskraftverk. I følge informasjon IEA har innhentet fra gasskraftindustrien, vil de fleste gasskraftverk i Europa måtte ha en årlig driftstid på minst 5 timer for å få dekket sine faste kostnader. Det finnes allerede eksempler på at svingproduksjon knyttet opp mot vindkraft har redusert driftstiden til under det halve. Økte klimagassutslipp knyttet til lite optimal drift av konvensjonelle kraftverk i kombinasjon med vindkraft, og konkurransesituasjonen for gasskraftverk som back-up for vindkraft er begge forhold som bør utredes nærmere. Solenergi - Tyskland leder an Den industrielle utnyttelsen av solenergi finner sted gjennom solcellepanelers direkte produksjon av strøm og termiske solanlegg, som gir grunnlag for både direkte oppvarming og strømproduksjon. Solcelleproduksjon utgjør foreløpig den dominerende delen av denne industrien. Kapasiteten målt ved installerte solcellepaneler økte med 47 prosent (7,3 GW) i 29, til 23 GW. Dette er lavere enn rekordveksten fra 28 på 7 prosent, men likevel tilstrekkelig til at kapasiteten ved utgangen av 29 var mer enn doblet siden utgangen av 27. Finanskrisen har kastet sin skygge også over solcelleindustrien, men den viktigste forklaringen til lavere vekst i 29 var likevel kutt i spanske tilskuddsordninger. Mens det i Spania ble gitt tilskudd til installasjon av 2,7 GW i 28, ble dette i 29 redusert til under,1 GW. Med fortsatt generøse tilskuddsordninger tok Tyskland i fjor over ledertrøyen, med tilførsel av 3,8 GW ny kapasitet. Dette utgjorde drøyt fem ganger mer enn Italia, som nest beste land på listen. Med,5 GW tok USA tredjeplassen for installert kapasitet i 29. Om lag 7 prosent (16 GW) av kapasiteten knyttet til solcellepaneler finnes i dag i Europa, med Tyskland (9,7 GW) som ledende. Tyskland ventes fortsatt å være det ledende marked på tross den planlagte nedjusteringen av feed-in-tariffen med 13 prosent fra kommende årsskifte. Utenfor Europa utgjør Japan det største markedet med 12,6 GW installert, etterfulgt av USA (1,6 GW) på tredjeplass. I løpet av 29 gjorde samtidig Kina sitt inntog på ti-på-topp listen for installert solcellekapasitet. 1) Kees De Groot/Cornelis le Pair: The hidden costs of wind generated electricity

19 19 Figur 13: Megawatt. Kumulert Utvikling i global solcellekapasitet Kina USA Resten av verden Japan EU Kilde: EPIA Ambisiøse solplaner European Photovoltaic Industry Association (EPIA) anslår i sin Set for 22 - studie at solcellepaneler i 22 vil kunne dekke opp til 12 prosent av EUs elektrisitetsbehov. Det understrekes samtidig at solcelleindustrien for å nå disse målene er avhengig av fortsatt gode, nasjonale støtteordninger og kostnadseffektivisering. I IEAs Technology Roadmap anslås solenergi å bli en viktig del av fremtidens kraftforsyning, med et betydelig potensial i så godt som alle verdens regioner. I sine analyser anslår IEA at solcellepaneler i 25 vil kunne stå bak rundt 11 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon. En tilsvarende andel elektrisitet anslås å kunne bli produsert av termiske anlegg. For sistnevnte anlegg vil lagring av varme på sikt kunne gi økt fleksibilitet, men blant større anlegg som så langt er bygget har så godt som alle en back-up for energiproduksjon basert på fossile brensler. Dette illustrerer at også omfattende bruk av solenergi vil innebære et økende behov for back-up fra fossil energi. Atomkraften foran ny renessanse? Klimautfordringen, et økende energibehov og det faktum at det vil ta tid å erstatte fossile energikilder i den globale energimiksen, har påny økt interessen for atomkraft. Mens atomkraft som energikilde i den vestlige verden fikk et tilbakeslag etter ulykkene ved Three Mile Island (1979) og Tsjernobyl (1986), har Øst-Europa og Asia i økende grad tatt over nybyggingen. Atomkraftens globale andel av elektrisitetsproduksjonen har dermed ligget konstant på rundt 16 prosent siden midten av 198-tallet. I dag opereres rundt 44 reaktorer i 3 land, med en samlet kapasitet på 376 GW. Ved utgangen av første halvår 21 var 61 nye reaktorer med en samlet kapasitet på 59 GW under bygging, med Kina, Russland og Sør-Korea som viktigste land. Figur 14: Atomreaktorer under bygging Kilde: European Nuclear Society Mens nybyggingstakten i vestlige land har vært lav, har betydelig kapasitetsøkning funnet sted gjennom oppgradering av eksisterende atomkraftverk. Flere land satser samtidig på å utvide driftstiden for sine reaktorer. Mens den svenske riksdagen etter en folkeavstemning i 198 besluttet å avvikle atomkraften innen 21, åpnet regjeringen i 29 for videreføring og mulighet for nye reaktorer ved eksisterende kraftverk. I Tyskland ble lederne av de tyske regjeringspartiene i september enige om gjennomsnittlig tolv års ytterligere levetid for landets atomkraftverk, hvilket betyr at noen av atomkraftverkene vil være operative til inn på 23-tallet. Basert på planer fra en rekke land både knyttet til nybygging og oppgradering av eldre kraftverk anslår Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) at det innen 22 vil være tilført minst 73 GW ny kapasitet, mens atomkraftverk i 23 anslås å kunne levere 87 GW. 24

20 2 «Den største usikkerheten knyttes til mangelen på uttrykt politisk støtte til en historisk forankret petroleumspolitikk» Aktivitetsnivået på norsk sokkel Gjennom vedvarende høy aktivitet har petroleumsnæringen vært en stabiliserende faktor i norsk økonomi gjennom krisen som har preget verdensøkonomien de siste par årene. Med lysere tider i internasjonal økonomi og stabilt høye oljepriser har oljeselskapenes vilje til å påta seg nye investeringer blitt markert høyere enn forventningene var for ett år siden. Petroleumssektorens rolle som vekstmotor i norsk økonomi vil dermed kunne fortsette. Det betyr imidlertid ikke at vi mangler utfordringer. Vår oljeproduksjon er snart halvert, og faller raskere enn myndighetene tidligere har forutsatt. Med rekordhøy letevirksomhet gjør vi stadig nye funn, men på et leteareal som ikke er utvidet siden midten av midten av 199-tallet er funnene gjennomgående små. Skal verdiskapingen i petroleumsnæringen fortsatt være en bærebjelke i den norske velferdsutviklingen trenger vi nytt leteareal. I snart syv år har næringen ventet på en ny petroleumsmelding. Tiden er kommet for modige politiske beslutninger. Petroleumsnæringen har i løpet av fire tiår vokst til å bli Norges viktigste næring. I løpet av denne perioden har næringen bidratt med bruttoinntekter på over 8 mrd. målt med dagens priser, og har de siste årene alene stått for rundt en fjerdepart av den samlede verdiskapingen i Norge. Et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel gjennom de siste årene har bidratt til at over 2 mennesker i dag har hele eller deler av sin inntekt knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Sammen med de betydelige olje- og gassinntektene som er tilført staten har dette bidratt til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi gjennom kriseår for verdensøkonomien. Figur 15: Oljevirksomheten - Norges viktigste næring Ulike næringer verdiskaping (bruttoprodukt) i prosent av samlet BNP Kilde: Statistisk sentralbyrå Utfordringer ved et veiskille Mot slutten av 21 er aktivitetsnivået i norsk økonomi på vei opp. Utsiktene for verdensøkonomien er gradvis i ferd med å bli lysere, mens oljeprisen synes å ha stabilisert seg på et relativt høyt nivå. Potensialet 1) Omfatter varehandel mv., hotell og restaurant, finansiell- og forretningsmessig tjenesteyting