Konjunkturrapport Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi

Transkript

1 1 Konjunkturrapport 28 Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi

2 2

3 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 2 Miljøstatus i petroleumsnæringen 3 Helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og drift på norsk sokkel 38 Arbeidsliv og kompetanse i petroleumsnæringen 44 Rapporten er basert på informasjon t.o.m. 24. oktober 28

4 4

5 5 Forord Årets konjunkturrapport fra OLF har fått undertittelen Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi. Rapporten har blitt til i løpet av en høst hvor foruroligende nyheter fra verdensøkonomien nærmest har stått i kø, og usikkerheten knyttet til framtidig utvikling har vokst. Et stadig høyere aktivitetsnivå på norsk sokkel har vært en viktig motor i norsk økonomi de siste årene. Finanskrisen verden står overfor medvirker til at den globale veksten nå bremses kraftig ned. Dette vil også sette norsk økonomi på prøve. Mange næringer sliter allerede tungt. Konsekvensene for norsk petroleumsnæring avtegner seg også gjennom lavere vekst i global etterspørsel etter olje og gass. Sammen med lavere oljepris og usikkerhet knyttet til videre petroleumsstrategi, viser dette tendenser som kan bli utfordrende for vår næring. Petroleumsindustrien er en viktig bærebjelke i landets økonomi. Investeringene ser ut til å stige ytterligere framover. Investeringsanslagene i denne rapporten er imidlertid basert på en oljepris rundt USD 7 per fat. Et vesentlig høyere eller et vesentlig lavere oljeprisnivå, kan i stor grad forrykke anslagene. Næringen står for over en tredjedel av statens inntekter, halvparten av Norges eksportinntekter og bidrar direkte og indirekte til mer enn 22. arbeidsplasser. Aktivitetsnivået i næringen vil fungere som robust stabilisator på kort sikt, men den positive utviklingen kan vanskelig videreføres uten solide bidrag fra norske beslutningstakere. Vi er i næringen stolt over å være verdens reneste petroleumsprodusent, med klimagassutslipp per produsert enhet på en tredjedel av gjennomsnittet blant verdens petroleumsprovinser. Dette er et faktum som dessverre overses for ofte i den norske klimadebatten. Med denne statusen følger også et klart ansvar for å forsyne det globale marked med energiprodukter som vil bidra positivt ut fra et miljøperspektiv. Eksport av gass til Europa vil i årene framover kunne bidra sterkt til å redusere bruken av kullkraft og således gjøre det mulig for EU å nå sine klimamål. Norge trenger også inntektene fra petroleumsindustrien for å realisere sine egne klimamål. Dagens leteaktivitet på norsk sokkel er høy, men funnene som gjøres er fortsatt små. Det siste store funnet på norsk sokkel var Ormen Lange i Ifølge Oljedirektoratet vil produksjonstoppen sannsynligvis nås i 215. Det er viktig å unngå at det etterfølgende produksjonsfallet skjer så raskt at den omfattende kompetansen som finnes i næringen, og som også vil utgjøre en grunnpilar i en systematisk satsning på fornybar energi, forvitrer. I tiden framover blir det viktigere enn noen gang å drive en ekspansiv petroleumspolitikk for å sikre verdiskaping, sysselsetting, kunnskapsmiljøene og statlige inntekter. De mest sentrale utfordringene for norsk petroleumsindustri forblir utsiktene til fallende produksjon og behovet for nye og lovende letearealer. Næringen beveger seg i et perspektiv hvor tiden mellom funn og produksjon ofte kan være så lang som 15 år. Beslutningene som fattes i dag må derfor være visjonære og framtidsrettede. Uansett ideologi og politisk ståsted må disse beslutningene også være informerte valg basert på faktakunnskap. Utfordringene kan løses, men da må norske politikere gripe de mulighetene de har i dag. «De mest sentrale utfordringene for norsk petroleumsindustri forblir utsiktene til fallende produksjon og behovet for nye og lovende letearealer»

6 6 «Mulighetene for framtidig produksjonsvekst og industrielle utviklingsmuligheter, avhenger i hovedsak av at det gjøres nye større funn» Sammendrag OLFs konjunkturrapport for 28, Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi tar for seg de seneste utviklingstrekk i verdensøkonomien og det globale energimarkedet, samt presenterer en analyse av aktivitetsnivået på norsk sokkel med investeringsprognose for perioden Videre gir rapporten status og beskriver utfordringene innen viktige områder for petroleumsnæringen: miljø, HMS (helse, miljø og sikkerhet) og drift på sokkelen samt de viktigste utfordringene innen arbeidsliv og kompetanse. Krisestemning i verdensøkonomien Utsiktene for verdensøkonomien har blitt kraftig forverret gjennom høstmånedene. Et drøyt år etter at subprime-krisen i boligmarkedet bidro med større usikkerhet og innledningen til et konjunkturelt omslag i amerikansk økonomi, er den finansielle krisen nærmest blitt verdensomspennende gjennom omfattende likviditetsproblemer i banksystemene og kraftig fall i aksjemarkedene. Dette har tvunget fram omfattende finansielle tiltakspakker og rentekutt både i USA og flere europeiske land, men ved sluttstrek for denne rapporten har roen fortsatt ikke senket seg over markedene. Store deler av OECD-området vil i tiden framover slite med svært lave vekstrater. Aktivitetsnivået har så langt holdt seg langt bedre oppe i Kina, India og andre vekstøkonomier, men veksten framover vil også her trekkes ned av sviktende aksjemarkeder og lavere eksport til USA og Vest-Europa. Mens den globale veksten i fjor utgjorde 5 prosent, vil veksten i år kunne falle til 3 ¾ prosent. Vårt anslag for 29 innebærer en ytterligere avdemping til 2 ¾ prosent, og vi må trolig vente til slutten av neste år før pilene igjen vender oppover. Oljemarkedet under press Verdens primære energikonsum vokste i fjor med 2,4 prosent Dette var noe svakere enn året før, men fortsatt høyere enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. For femte år på rad finner vi sterkest vekst i etterspørselen etter kull. Den globale oljeetterspørselen økte i fjor med 1,1 prosent, som er på linje med veksten de to foregående årene. Den økte etterspørselen kom på tross av vedvarende sterk vekst i oljeprisen, og kan særlig knyttes til markedene i Asia. Krisen i verdensøkonomien har også bidratt til et vendepunkt for energimarkedene. Oljeprisen som i juli nådde en topp på 147 dollar fatet, er så langt mer enn halvert. Med utsikter til klart svakere vekst i verdensøkonomien de nærmeste månedene vil også veksten i etterspørselen etter energi dempes. Det gir grunn til å vente oljepriser på et vedvarende lavt nivå i tiden framover, og trolig også større svingninger. Økningen i oljekonsumet de nærmeste årene vil i hovedsak bli drevet fram av voksende etterspørsel i land utenfor OECD-området. Når veksten i en samlet verdensøkonomi på ny tar seg opp, er det igjen grunn til å vente et stramt oljemarked. Et press i retning av høyere priser vil dermed igjen kunne oppstå. Energi og velferd henger sammen Høye energi- og matvarepriser, regionale konflikter og uventet rask is-smelting i nordområdene, utgjør noen av problemstillingene som i løpet av det siste året, har bidratt til

7 7 å forsterke oppmerksomheten rundt viktige spørsmål som forsyningssikkerhet for energi og klimautfordringer. I en verden hvor 1,6 milliarder mennesker fortsatt mangler tilgang til elektrisk strøm og hvor 4 milliarder mennesker bor i områder hvor biltettheten tilsvarer èn bil per 2 innbyggere, vil klimamål for de nærmeste tiårene måtte kombineres med ambisjoner og krav om en bedre levestandard. I rapporten Energy Technology Perspectives 28 har Det internasjonale energibyrået (IEA) gjennomført en omfattende analyse av hva som må til for å nå en målsetting om en global halvering av klimagassutslippene i perioden Disse beregningene illustrerer at det vil ta svært lang tid å fase ut fossil energi i verdens samlede energikonsum. Økte investeringer på norsk sokkel på kort sikt Et stadig høyere aktivitetsnivå på norsk sokkel, har vært en viktig motor i norsk økonomi gjennom de siste årene. I en periode hvor utviklingen i verdensøkonomien og krisen i finansmarkedene vil sette også norsk økonomi på prøve, ser investeringene i petroleumsnæringen på kort sikt ut til å kunne øke ytterligere, og dermed bidra som en stabiliserende faktor i norsk økonomi. Det betyr ikke at sektoren er uten utfordringer. Usikkerheten knyttet til viktige eksterne rammebetingelser for norsk petroleumsnæring, som prisutvikling for olje- og gass samt utviklingen i etterspørsel og tilbud av energi på verdensmarkedet, har de siste månedene økt betydelig. Med utgangspunkt i dagens pressede oljepris og et finansmarked hvor det har blitt vanskeligere å hente inn ny kapital, er det derfor grunn til å vente en konsolidering i næringen. Konjunkturrapportens investeringsanslag innebærer likevel på kort sikt et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Investeringsnivået i 28 er estimert til å lande på 126 milliarder kroner, økende til 136 milliarder kroner i 29, før det begynner å falle. Toppen i 29 skyldes mange små og mellomstore utbygginger som når toppfasen eller sluttfasen. Det aller meste av investeringer i 29 er kontrahert. Det anses derfor som svært sannsynlig at man faktisk vil få en investeringstopp dette året, til tross for dagens situasjon. Større usikkerhet fra 21 De store svingningene i oljepris og krisen i de globale finansmarkedene gjør det til en utfordring å etablere pålitelige investeringsanslag for siste del av prognoseperioden fra 21 til 212. Basert på beregningstekniske forutsetninger om en oljepris rundt USD 7 per fat anslås investeringene i 21 å ende på 12 milliarder kroner, mens vi for siste år i prognoseperioden (212) legger til grunn et anslag på 115 milliarder kroner. Det er samtidig viktig å understreke at et vesentlig lavere eller høyere oljeprisnivå i stor grad vil kunne forrykke disse anslagene. Stadig lavere oljeproduksjon Norges samlede olje- og gassproduksjon ligger i 28 fortsatt på et høyt nivå til tross for flere år med sterkt fall i oljeproduksjonen. Oljeproduksjonen i 27 utgjorde gjennomsnittlig 2,2 millioner fat daglig, som er en nedgang på hele 9. fat siden toppen ble passert i 2/21. Gassproduksjonen har samtidig mer enn tredoblet seg siden midten av 199-tallet, og utgjorde i 27 nær 9 milliarder Sm3. Gassens andel av totalproduksjonen var da kommet opp i 38 prosent. Den sterke økningen i gassproduksjonen har likevel ikke vært nok til å demme opp for fallende oljeproduksjon, og siden 24 har samlet norsk petroleumsproduksjon falt med nær 1 prosent. De mellomlangsiktige prognosene for utviklingen i petroleumsproduksjonen har de siste årene blitt gradvis nedjustert. Høstens produksjonsanslag for 28 ligger drøyt 18 prosent lavere enn anslaget for samme år presentert høsten 26. Forsinkelser er en del av dette bildet, men akselererende produksjonsfall ved eldre felt bidrar også. Forventninger om økt produksjon av gass etter hvert som Ormen Lange og Snøhvit når sitt fulle potensial, gjør at den samlede petroleumsproduksjonen på norsk sokkel anslås å øke med drøyt 9 prosent fram mot en ny og trolig endelig topp i 215. Produksjonen anslås deretter raskt å avta. Utsikter til raskt synkende produksjon relativt få år frem i tid, i kombinasjon med siste tiårs mangel på større funn, utgjør en betydelig utfordring for å opprettholde verdiskapingen og et bærekraftig aktivitetsnivå på norsk sokkel. Det gjenværende ressurspotensialet er fortsatt betydelig, men det er vanskelig å se at produksjonsfallet i tilstrekkelig grad vil kunne begrenses gjennom kommersialisering av mange små funn på modne deler av sokkelen. Mulighetene for fremtidig produksjonsvekst og industrielle utviklingsmuligheter, avhenger i hovedsak av at det gjøres nye større funn. Sannsynligheten for å gjøre slike funn er etter næringens syn størst i de områdene som i dag ikke er tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Norsk sokkel en del av klimaløsningen Flere kilder, herunder FNs klimapanel, Stern-rapporten og Det Internasjonale Energibyrået (IEA), erkjenner at det vil ta tid å erstatte karbonbaserte energikilder med fornybare og mer miljøvennlige løsninger. I et slikt perspektiv må norsk olje- og gassvirksomhet ses på som en del av klimaløsningen, og ikke som et problem. Bakgrunnen for dette er at produksjonen på norsk sokkel er verdens mest miljøvennlige, med klimagassutslipp per produsert energienhet på en tredjedel av gjennomsnittet for verdens olje- og gassprovinser. Norsk gass vil kunne erstatte kull og andre energibærere som har større klimagassutslipp. Klimaforliket på Stortinget innebærer en målsetting om at Norge skal være karbonnøytralt innen 23, forutsatt at internasjonale avtaler kommer på plass. Oljesektoren er gjennom kjøp av kvoter for alle klimagassutslipp i tillegg til innbetaling av CO2-avgift karbonnøytral allerede i 28. OLF mener at midlene, som etter prognosene vil gå med til å betale CO2-avgift i Kyoto-perioden , ville kommet miljøet bedre til nytte dersom de hadde blitt øremerket til miljøtiltak for eksempel gjennom opprettelsen av et miljøfond. Høyt miljøfokus Miljøet på havet blir nøye overvåket. Målsettingen er å dokumentere miljøtilstand og miljøutvikling i tid og rom, både som følge av naturlige endringer og av eventuell menneskeskapt påvirkning. Det er ikke påvist alvorlige miljøeffekter av dagens petroleumsvirksomhet, verken til sediment eller vannsøyle. Det har i flere tiår vært utført omfattende studier både i inn- og utland for å undersøke eventuelle effekter av seismikk. Resultatene er unisone. Seismikk er ikke skadelig for fiskebestandene. Ifølge Havforskningsinstituttet er den økte dødeligheten per dag for egg, yngel og larver som følge av seismikk,3-,5 prosent. Den naturlige dødeligheten er 5-15 prosent per dag. Omfanget er med andre ord mikroskopisk i forhold til naturlig dødelighet. I tillegg har man i Norge en føre-var tilnærming når det gjelder egg, yngel og larver. Myndighetene setter tidsbegrensninger for seismikk i gyteområder for viktige arter og i områder der det foregår konsentrerte gytevandringer.

8 8

9 9 Olje- og gassindustrien har i en tiårsperiode hatt stort fokus på å erstatte tilsatte miljøfarlige kjemikalier. Siden 22 er det investert om lag seks milliarder kroner for å redusere utslippene. Innsatsen har gitt meget gode resultater: Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier er i perioden redusert fra 4161 tonn til 24 tonn en reduksjon på mer enn 99 prosent. Høy aktivitet - redusert risiko Risikoen for at det skal skje en storulykke på norsk sokkel er redusert de siste årene tross rekordhøyt aktivitetsnivå. Et av de viktigste enkeltbidragene er OLFs gasslekkasjeprosjekt. Gjennom målrettet innsats har næringen redusert antall gasslekkasjer betydelig. I 28 ble arbeidet belønnet med Petroleumstilsynets HMS-pris. Samme år viste Petroleumstilsynets årlige rapport Risikonivå i petroleumsvirksomheten i at næringens innsats nytter ved at det samlede risikonivå har vist en signifikant reduksjon de siste årene. Forbedring av livbåter Utfordringene med frittfall-livbåtene på norsk sokkel vedvarte vintersesongen 27/28. Flere innretninger måtte stenge produksjonen som følge av svakheter ved noen livbåttyper. Gjennom hele året har derfor arbeidet med å få livbåtene opp på akseptabelt sikkerhetsmessig nivå hatt høy prioritet. På innretninger som har livbåter som ikke fyller de tekniske kravene, er det innført operasjonelle tiltak for å ivareta de ansattes sikkerhet. I tillegg blir det i november 28 gitt ut en egen OLFstandard for neste generasjon fritt fall-livbåter. Veksten har særlig vært sterk fra 25 med vel 2 prosent. For sysselsatte bosatt i utlandet er tilgjengelig tidsserie kortere, men også her har det vært sterk vekst de to siste årene. Tallene referert ovenfor omfatter bare deler av den spesialiserte leverandørindustrien. Samlet sett kan en anslå den direkte sysselsettingen i petroleumsvirksomheten til i overkant av 1 årsverk. Vekst i kvinneandelen To av ti ansatte i næringen er kvinner. Når over halvparten av landets realfagsstudenter er kvinner, må industrien jobbe for å synliggjøre seg overfor denne gruppen. Det at utdanningsnivået i næringen øker, synes å bidra til vekst i kvinneandelen da kvinnene som arbeider i næringen har gjennomgående høyere utdanning enn menn. Nær 49 prosent av kvinnene hadde utdannelse fra universitet og høyskole, mens den tilsvarende andelen for menn var 38 prosent. Målrettet kompetansesatsning OLF foretar årlige MMI undersøkelser hvor vi spør unge i alderen år om deres kunnskap om olje og gassindustrien og deres utdanningspreferanser. De aller fleste har lav kunnskap om industrien og viser liten interesse for relevante utdanninger. For å endre dette har OLF igangsatt flere tiltak som kan øke kunnskapen om industrirelaterte fag og industriens betydning for samfunnet. IO vil tiltrekke arbeidskraft Innføringen av integrerte operasjoner (IO) er en stille revolusjon på norsk sokkel. Ny teknologi og nye samarbeidsformer setter nye krav til næringen samtidig som det blir åpnet opp for store muligheter, ikke minst med tanke på økt verdiskapning. En annen sentral bieffekt av integrerte operasjoner, er at oljeog gassnæringen bruker teknologi og arbeidsformer som passer til kommende generasjoners forventninger til yrkeslivet. IO vil således bli et konkurransefortrinn i arbeidet med å skaffe næringen framtidens fagfolk. Kamp om kompetanse Konkurransen om arbeidskraften har vært ganske tilspisset innenfor en rekke fagområder, og særlig innenfor real- og teknologifagene. OLF har selv og i samarbeid med både myndigheter og andre aktører, en rekke rekrutteringsprosjekter rettet mot utdanningssøkende ungdom. Arbeidet har ført til en økning i søkere til petroleumsfag, særlig på høyere nivå. Høykonjunkturen som har preget norsk økonomi gjennom de siste årene har bidratt til en markert bedring i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsveksten har vært rekordhøy, og arbeidsledigheten har falt til nivåer vi må mer enn tjue år tilbake for å finne. Økt sysselsetting OLF har i samarbeid med Olje- og energidepartementet, tatt et initiativ overfor Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få på plass en sysselsettingsstatistikk som kan gi mer detaljert informasjon over utviklingen i arbeidsmarkedet i pertroleumsnæringen. I pilotprosjektet gjennomført i høst har vi valgt å avgrense oss til SSBs standard for næringsgruppering og det som er bransjens kjernenæringer: utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning samt rørtransport. Fra 2 til 27 økte sysselsettingen i disse næringene blant personer bosatt i Norge med rundt 8 personer eller nær 29 prosent.

10 1 «Økningen i oljekonsumet de nærmeste årene vil i hovedsak bli drevet fram av voksende etterspørsel i land utenfor OECD-området» Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene Utsiktene for verdensøkonomien har blitt kraftig forverret gjennom høstmånedene. Problemene i finansmarkedet, som startet med misligholdte boliglån i USA for mer enn et år siden, har spredt seg til Europa, og toppet seg gjennom omfattende likviditetsproblemer i banksystemene og kraftig tilbakeslag i aksjemarkedene. En verdensøkonomi allerede på vei mot lavkonjunktur vil slite med lave vekstrater, med tidligst håp om bedring mot slutten av 29. Den svake utviklingen påvirker også energimarkedene, og oljeprisen er så langt mer enn halvert fra toppen i juli. Når veksten i en samlet verdensøkonomi igjen tar seg opp, er imidlertid veien kort til ny stramhet i oljemarkedet. I framtiden vil verdens energibehov måtte dekkes på en måte som tilfredsstiller klimautfordringene vi står overfor. Overgangen fra høykarbon til lavkarbon energiforsyning, vil gi norsk oljeindustri betydelige utfordringer, men også betydelige muligheter. Utviklingen gjennom de siste månedene viser at den sterke vekstperioden verdensøkonomien har vært gjennom de siste årene, har kommet til veis ende. Et drøyt år etter at subprime-krisen i boligmarkedet bidro med større usikkerhet og innledningen til et konjunkturelt omslag i amerikansk økonomi, er den finansielle krisen nærmest blitt verdensomspennende gjennom omfattende likviditetsproblemer i banksystemene og kraftig fall i aksjemarkedene. Dette har lagt nye steiner til byrden i en situasjon hvor store deler av den industrialiserte verden allerede ved halvårsskiftet var inne i eller på vei inn i en lavkonjunktur. Aktivitetsnivået ser foreløpig ut til å ha holdt seg godt oppe i Kina, India og andre vekstøkonomier, men veksten framover vil også her trekkes ned av sviktende aksjemarkeder og lavere eksport til USA og Vest-Europa. Fig.1: Verdensøkonomien på vei mot lavkonjunktur Prosentvis økning i BNP fra året før 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, Kilde: IMF og OLF (anslag)

11 11 Finanskrise har også blitt tillitskrise Problemene i finansmarkedene gikk i september over i en dramatisk fase etter en serie bankfallitter, tvungne sammenslåinger og statlige redningsaksjoner både i USA og Europa. En omfattende tillitskrise mellom banker og fare for sammenbrudd i finansielle systemer, har tvunget fram omfattende tiltakspakker både i USA og flere europeiske land i et forsøk på å stabilisere markedene. Pakkene har ulik sammensetning og omfatter tiltak som lån til bankene, tilførsel av ny egenkapital, oppkjøp av råtne lån og skattelettelser. Flere land har også gått til det skritt å garantere for bankinnskudd uavhengig av innskuddene størrelse. Også pengepolitikken tas i bruk Problemene i finansmarkedene har det siste året falt sammen med et kraftig oppsving i inflasjonen. Den gjennomsnittlige prisveksten i OECD-området, som så sent som i fjor sommer var under 2 prosent har de siste månedene steget til over 4,5 prosent. Det er i første rekke høyere mat og energipriser som har bidratt til å løfte prisveksten, noe som i særlig grad har rammet utviklingsland og vekstøkonomier. Fallende råvarepriser gjennom høsten vil etter hvert trekke ned inflasjonstakten. Ikke minst i Europa har det likevel vært en avventende holdning til å kutte signalrentene med henvisning til eventuelle andreordenseffekter som måtte komme av den sterke prisveksten vi har lagt bak oss. Den vanskelige situasjonen i finansmarkedet førte 8. oktober likevel til et historisk samordnet rentekutt på,5 prosentenheter fra de seks sentralbankene i USA, Canada, England, Eurolandene, Sverige og Sveits. Andre land, herunder også Norge, har senere fulgt opp med rentekutt. Fig.2: Mat- og energipriser har løftet prisveksten Prosentvis tolvmånedersvekst i konsumprisene 1 Vekstprognoser nedjusteres I fjorårets konjunkturrapport la vi til grunn at vedvarende høy veksttakt i Asia og robust vekst i Europa, ville kunne demme opp for en forventet avdemping i amerikansk økonomi. Nedsiderisikoen ble imidlertid understreket, og med økende uro i finansmarkedene var det ikke vanskelig å se for seg verre scenarier for utviklingen. Forløpet gjennom de siste månedene viser at dette forbeholdet var på sin plass. Mens den globale veksten i fjor utgjorde 5 prosent, vil veksten i år kunne falle til 3 ¾ prosent. Vårt anslag for 29 innebærer en ytterligere avdemping til 2 ¾ prosent. Usikkerheten rundt den videre utviklingen er samtidig stor, og i beste fall må vi trolig vente til slutten av neste år før pilene igjen begynner å peke oppover. Oljemarkedet under press Verdens primære energikonsum vokste i fjor med 2,4 prosent Dette var noe svakere enn året før, men fortsatt høyere enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. For femte år på rad finner vi sterkest vekst i etterspørselen etter kull. Den globale oljeetterspørselen økte i fjor med 1,1 prosent, som er på linje med veksten de to foregående årene. Den økte etterspørselen kom på tross av vedvarende sterk vekst i oljeprisen, og kan særlig knyttes til markedene i Asia. Fig.3: En stadig større andel av verdens energibruk finner sted utenfor OECD-området Prosentandel av verdens samlede energiforbruk (omfatter olje, kull, gass, vannkraft og atomkraft ) Kilde: BP USA Eurolandene Kina India (varekurv, arbeidere i landbruket) Kilde: Reuters EcoWin Pessimismen råder fortsatt De ulike tiltakspakkene og rentekuttene til tross - ved sluttstrek for denne rapporten har roen fortsatt ikke senket seg over de globale finansmarkedene. De bakenforliggende problemene i finansnæringen, skapt av misligholdte lån, er fortsatt høyst reelle, og står samtidig i fare for å øke og trekke ut i tid gjennom sviktende boligmarkeder i en rekke europeiske land. Sviktende boligmarkeder vil sammen med høyere arbeidsledighet utløse et konsolideringsbehov i husholdningene, med lavere etterspørsel etter vare og tjenester som resultat. Dette er generelt dårlige nyheter for et næringsliv som allerede sliter med strammere kredittskruer og sviktende etterspørsel. Mot slutten av 28 er det derfor ikke overraskende at forventningsindikatorer både for husholdninger og næringsliv nå peker nedover i de aller fleste land. Oljeprisen nådde toppen i begynnelsen av juli, med 147 dollar fatet. Med økende problemer i verdensøkonomien var prisen mot slutten av oktober mer enn halvert. Det utgjør likevel en mer moderat nedgang sammenliknet med gjennomsnittet for fjoråret, på drøyt 72 dollar fatet. Er det dermed slik at energimarkedet i noen grad er skjermet som følge av at hovedscenen for verdens aktivitetsnivå og energibruk i økende grad flyttes mot folkerike land i Asia, eller er vi neste sektor på vei mot varig dårligere tider? Svaret på det spørsmålet er trolig både ja og nei, og avhenger av hvilket tidsperspektiv vi legger til grunn. Med utsikter til klart svakere vekst i verdensøkonomien de nærmeste månedene vil også veksten i etterspørselen etter energi dempes. Det gir grunn til å vente oljepriser på et vedvarende lavt nivå i tiden framover, og trolig også større svingninger. Økningen i oljekonsumet de nærmeste årene vil i hovedsak bli drevet fram av voksende etterspørsel i land utenfor OECD-området. Når veksten i en samlet verdensøkonomi på ny tar seg opp, er det igjen grunn til å vente et stramt oljemarked. Et press i retning av høyere priser vil dermed igjen kunne oppstå.

12 12 INTERNASJONAL ØKONOMI Amerikansk økonomi og finansielle system har stått overfor betydelige utfordringer siden problemene satte inn sommeren 27. Veksttakten fram mot sommeren i år har likevel holdt seg over den definerte grensen for lavkonjunktur (dvs. to påfølgende kvartaler med negativ vekst), og utgjorde 2,8 prosent i andre kvartal i år. Forklaringen på denne utviklingen ligger imidlertid hovedsakelig i betydelige, men tidsavgrensede, skattestimulanser som har gitt husholdningene et løft i kjøpekraften. Effektene av dette tiltaket ser nå i hovedsak ut til å være uttømt. Et mer varig vekstbidrag har kommet fra eksporten, men styrkingen av dollaren de siste månedene vil bidra til å dempe utviklingen også her. Mørk høst i USA Utviklingen gjennom høstmånedene har gått fra vondt til verre. Boligprisene fortsetter å falle, og nedgangen, som nå utgjør nær 2 prosent i mange områder, ser ikke ut til være tilstrekkelig til å snu en negativ trend i bruktboligomsetningen. Igangsettingen av nye boliger har samtidig falt til det laveste nivå på 17 år. Svakere etterspørsel fra husholdningene har også gått ut over den viktige bilindustrien, og bilsalget i høst har falt til sitt laveste nivå siden Svekkelsene i arbeidsmarkedet har skutt ytterligere fart. Den offisielle arbeidsledigheten utgjorde i september 6,1 prosent, men tar vi med alle som har gitt opp å søke jobb og dem som er tvunget til å jobbe deltid, er mer enn hver tiende amerikaner berørt. Pessimisme og svak konsumetterspørsel fra husholdningene i høst, har sitt speilbilde i lavere inntjening og sviktende investeringer i næringslivet. utviklet seg til en omfattende tillitskrise også utenfor USA, hvor banker nøler med å låne penger til hverandre i fare for å måtte ta nye tap. Forholdene for bedrifter og husholdninger med behov for finansiering, har de siste ukene nærmest blitt forverret fra dag til dag. Krisepakken endelig gjennom Det amerikanske finansdepartementets svært omdebatterte forslag om å opprette et fond på inntil 7 milliarder dollar til å kjøpe opp råtne bolig- og eiendomslån i bankene, ble til slutt klubbet gjennom i Representantenes hus tidlig i oktober. Senere har 25 milliarder av denne rammen blitt omdisponert til statlige egenkapitalinnskudd i problembanker. Det er foreløpig for tidlig å si hvilken effekt krisepakken vil kunne ha knyttet til stabilisering av markedene, og diskusjonene om behov for en oppfølgingspakke er allerede i gang. Sentralbankens rentekutt har foreløpig bidratt til at avstanden mellom bankens styringsrente og interbankrentene, har gått noe ned. Prognosene for amerikansk økonomi framover preges av stor usikkerhet. Vi legger til grunn at amerikansk økonomi vil vokse med 1 ½ prosent i år, for deretter å vise nullvekst i 29. Trolig må vi vente til 21 før pilene igjen peker oppover. Fig.5: Prosent 3,5 3, 2,5 2, USA: Rentespread 1) i interbankmarkedet Fig.4: Mørk høst i amerikansk arbeidsmarked 1,5 1,,5 1 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken Sysselsatte i millioner 117,5, -,5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,6 1) Én måneds interbankrente (Libor) fratrukket sentralbankens styringsrente. Kilde: Reuters EcoWin Arbeidsledighetsrate Kilde: Reuters EcoWin Sysselsetting, privat sektor (nonfarm) (h.akse) 17,5 12,5 97,5 Bråstopp i Europa Det kraftige omslaget i europeisk økonomi på vårparten i år kom overraskende. Forverring av internasjonale rammebetingelser, stadig høyere råvarepriser og økende kredittmarkedsproblemer bidro til at samlet BNP i EU27 var uendret fra første til andre kvartal. Tilsvarende tall for eurosonen viser en nedgang på,2 prosent. Fig.6: BNP-utvikling i eurosonen Volumvekstrater Finansmarked på vei mot sammenbrudd Problemene i finansmarkedet har forsterket seg betydelig gjennom høsten. Amerikanske banker har generelt lav kapitaldekning, og har hatt lite å stå imot med når høye misligholdsrater vedvarer. Krisen toppet seg i september, da amerikanske myndigheter måtte overta forpliktelsene til boliglånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac etter store tap og kraftig økende finansieringskostnader. Listen over fallerte finansinstitusjoner har senere blitt fylt på med tunge navn som Lehman Brothers, AIG og Washington Mutual, mens betydelige problemer også i Merrill Lynch og Goldman Sachs så langt har blitt løst uten direkte statlige inngrep. De store tapene som har kommet til overflaten, har samtidig bidratt til at finanskrisen har Prosent Kilde: Reuters EcoWin

13 13 Kjøpekraften som forsvant I mange europeiske land har en prisvekst, som har doblet seg det siste året, bidratt til å spise opp lønnsveksten. Med sviktende kjøpekraft har husholdningenes etterspørsel falt tilbake, og ikke blitt den vekstmotor en hadde håpet på i kjølvannet av en forventet svakere etterspørsel fra eksportmarkedene. En annen viktig faktor bak svekkelsen av europeisk økonomi er lavere investeringer, både i næringslivet og i boligmarkedet. Tall for detaljomsetning og konsumentforventninger tyder på at den svake utviklingen i eurosonen har fortsatt gjennom tredje kvartal. Også når det gjelder næringslivets forventninger er bildet ytterligere svekket både for vare- og tjenesteproduserende næringer. Svekkelsen av arbeidsmarkedet de siste månedene står dermed i fare for å bli forsterket. Boligmarkedet ny bør for bankene? Etter byggeboom og høy boligprisvekst de siste årene, har boligmarkedene i en rekke europeiske land møtt veggen som følge av høyere renter og strammere kredittvilkår. Problemene er så langt mest fremtredende i Spania og Storbritannia, men også i flere mindre land peker både boligpriser og byggeaktivitet nedover. Betydelige problemer også i en rekke europeiske banker har så langt blitt løst gjennom nasjonale tiltakspakker av ulik innretning og med betydelig omfang blant annet i Storbritannia og Tyskland. En fortsatt svak utvikling i europeiske boligmarkeder vil isolert sett kunne undergrave tiltakene som settes inn, og understreker behovet for en sterkere europeisk koordinering på tiltakssiden. Bremsene på også i Japan I Japan har den underliggende veksttakten falt betydelig siden slutten av fjoråret, og BNP falt med,7 prosent fra første til andre kvartal. Eksporten har lenge vært den viktigste drivkraften i økonomien, men påvirkes nå i stadig større grad av en lavere etterspørsel fra resten av verdensøkonomien. Prisveksten, som var negativ så sent som i fjor høst, har samtidig tatt seg opp til over 2 prosent. Sammen med en svakere utvikling i arbeidsmarkedet har dette bidratt til å undergrave husholdningenes kjøpekraft. Med svake utsikter for verdensøkonomien er det ventet at utviklingen i japansk økonomi vil svekkes ytterligere i tiden framover. Forholdene ligger likevel til rette for at tilbakeslaget vil bli mildere og av kortere karakter enn i øvrige deler av OECDområdet. Fig.8: Japan Næringslivets forventninger til den økonomiske utvikling ( Tankan ) Verdi over null innebærer overvekt av optimisme Fig.7: Euroland: Pessimismen råder Nettobalanser Indeks 2,5, -2,5-5, -7,5-1, -12,5-15, -17,5-2, -22, Kilde: Reuters EcoWin 6, 57,5 55, 52,5 5, 47,5 45, 42, Kilde: Reuters EcoWin Vekstøkonomiene utgjør siste skanse Mens konjunkturbildet i den vestlige industrialiserte verden har svekket seg betydelig gjennom 28, har veksttakten blant de største vekstøkonomiene (Kina, India, Russland og Brasil) gjennomgående holdt seg betydelig bedre oppe. Også i disse landene ser vi imidlertid negativ påvirkning fra svekkede eksportmarkeder, økte problemer i aksje- og kredittmarkedene og ikke minst høy inflasjon. Fremskynder rentekutt En stadig sterkere prisvekst gjennom det siste året, og fare for at denne ville dra i gang nye pris- og lønnsspiraler, bidro til at den europeiske sentralbanken (ECB) så sent som i juli valgte å heve styringsrenten til 4,25 prosent. Den raske forverringen i finansmarkedene bidro likevel til at ECB 8. oktober ble med på et koordinert rentekutt fra seks sentralbanker på,5 prosentpoeng. På tross av fortsatt høy konsumprisvekst ventes et nytt kutt allerede i november. Med uroen som hersker i finansmarkedet er det likevel trolig at boligmarkedsproblemene forverres ytterligere, med fare for spredning til flere europeiske land. Vi legger til grunn at veksttakten i eurosonen vil kunne avta ytterligere mot slutten av året, og gi en samlet årsvekst på 1 ¼ prosent for 28. Veksten vil trolig falle ned mot ¼ prosent i 29. Også blant vekstøkonomiene er det grunn til å vente en svakere utvikling framover, men med regionale forskjeller. Avmatningen er så langt sterkest blant land i Asia, hvor eksporten har vært en viktig motor for utviklingen. Veksten i Kina har vist en fallende trend siden midten av fjoråret, og anslås i tredje kvartal å ha kommet ned i 9 prosent. Med svakere eksportutsikter vil større deler av produksjonskapasiteten trolig rettes inn mot hjemmemarkedet. Vi tror derfor ikke at veksten i Kina vil falle under 8-9 prosent de nærmeste årene. I India domineres utviklingen av innenlandsk etterspørsel. Påvirkningen fra verdensøkonomien har derfor i første rekke kommet gjennom aksjemarkedene og en kraftig økning i konsumprisveksten, som igjen har tvunget fram tilstramminger i pengepolitikken. Veksttakten i økonomien utgjorde likevel nær 8 prosent i andre kvartal. Fallet i energi og matvareprisene gjennom høsten vil trolig motvirke en ytterligere avdemping av veksttakten.

14 14 «Med stigende oljepriser har kull de siste fem årene inntatt rollen som verdens hurtigst voksende energikilde» ENERGIMARKEDENE Vendepunktet for oljeprisen sist sommer avløser en seksårsperiode hvor prisen nærmest har blitt seksdoblet. Mot slutten av denne perioden finner vi også et klart oppsving i prisene på andre viktige energikilder som kull, gass og uran. Til tross for stadig høyere priser har verdens primære energikonsum (olje, kull, gass, atomenergi og elektrisitet basert på vannkraft) i siste femårsperiode vokst med et årlig gjennomsnitt på 3,1 prosent. Det er mer enn dobbelt så sterkt som i foregående femårsperiode. Asia topper forbruksveksten Bakgrunnen for denne utviklingen finner vi hovedsakelig i Sørøst Asia. Med sterk økonomisk vekst og bedring i levekårene, har den folkerike regionen i denne perioden bidratt med 2/3 av den globale veksten i energiforbruket. Flytting av tyngdepunktet i energietterspørselen mot Sørøst Asia har også gitt utslag i forbrukssammensetningen av energi. Regionen sitter på nær 1/3 av verdens kullreserver, mens den tilsvarende andelen for olje og gass er betydelig lavere (henholdsvis 3 og 8 prosent). Med stigende oljepriser har kull de siste fem årene inntatt rollen som verdens hurtigst voksende energikilde. Fig.9: Verdens energikonsum etter kilde Andeler i prosent av samlet konsum (olje, gass, kull, vannkraft og atomkraft i oljeekvivalenter) Strammere oljemarked i 27 Ifølge BP 1 vokste det globale oljekonsumet i fjor med 1,1 prosent. Det meste av konsumveksten i fjor kom i land hvor oljeprisene subsidieres, herunder produsentland i Midt-Østen, Sør- og Sentral-Amerika og Afrika. OECD-landenes oljeforbruk har de siste årene gått ned i takt med høyere oljepriser. I fjor falt forbruket med,9 prosent, eller nær 4 fat daglig. Siden 25 har oljeforbruket i OECD-landene dermed falt med nær 6 fat daglig. For første gang siden 22 falt verdens oljeproduksjon i fjor med,2 prosent, eller 13 fat daglig. Forklaringen til nedgangen var imidlertid et samlet produksjonskutt i OPEC på 35 fat daglig. Dette ble bare delvis motsvart av høyere oljeproduksjon i Angola og Irak samt økt produksjon av kondensat og NGL. Oljeproduksjonen utenom OPEC økte svakt i fjor (23 fat per dag), trukket ned av fortsatt produksjonsnedgang i OECD-området. Samlet ble dermed oljemarkedet noe strammere i løpet av 27. Produksjonen av biodrivstoff økte betydelig gjennom fjoråret, men står fortsatt for en svært liten del av det samlede drivstofforbruket. Stigende matvarepriser og arealkonflikter knyttet til matvareproduksjon er samtidig en del av dette bildet. Fig.1: Kinas bidrag til økningen i verdenskonsumet av råolje Prosentandel av økningen Prosent Olje 6 5 Kull 4 3 Gass 2 Vannkraft Atomkraft Kilde: BP/ Reuters EcoWin Kilde: BP 1 BP Statistical Review of World Energy 28

15 15 IEA ser dempet etterspørsel Det Internasjonale Energibyrået (IEA) la ved inngangen til 28 et relativt optimistisk syn til grunn for utvikling i verdens oljeetterspørsel inneværende år. Med tiltagende problemer i verdensøkonomien er imidlertid årsvekstanslaget for etterspørsel i 28 redusert fra 2,3 prosent i januar til,5 prosent i oktober. Nedjusteringen har i første rekke sammenheng med svakere etterspørsel i OECD-landene. Utsikter til svakere vekst i verdensøkonomien både i 28 og 29 ble reflektert i IEAs mellomlangsiktige prognoser 2, som ble presentert i juli i år. Global oljeetterspørsel i perioden fra ble her anslått å vokse med et årlig gjennomsnitt på 1,6 prosent. Dette er en klar nedjustering fra fjorårets rapport, og ble i første rekke trukket ned av forventede vekstrater for oljeetterspørselen på rundt 1 prosent både i 28 og 29. IEA la i rapporten til grunn at oljeetterspørselen gradvis vil kunne ta seg opp igjen fra 21. En anslått vekstrate på 1,9 prosent i 213 er i overkant av gjennomsnittsveksten siste tiår. Forverringen av finanskrisen gjennom høstmånedene, har bidratt til at utsiktene for verdensøkonomien nå fremstår som enda svakere i 28 og 29 enn det som er lagt til grunn for disse anslagene. Dette kan på kort sikt bety en enda svakere etterspørselsutvikling etter olje, men vil i noen grad kunne motvirkes av en antatt lavere bane for oljeprisen. Med en stadig lavere oljepris har produksjonskutt fra OPEC vært ventet, og på et ekstraordinært møte 24. oktober besluttet organisasjonen å redusere produksjonen med 1,5 millioner fat daglig med virkning fra 1. november. Fig.11: Veksttakt i verdens oljeetterspørsel Anslått årsvekst på ulike tidspunkt 2,8 2,4 2, 1,6 1,2,8,4, Prosent Kilde: International Energy Agency OECD-landene passeres Økningen i oljekonsumet i kommende femårsperiode antas hovedsaklig å bli drevet fram av voksende etterspørsel i land utenfor OECD-området. Markedene i Sørøst-Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika anslås å fronte utviklingen med en gjennomsnittlig årlig økning på 1,5 millioner fat per dag, tilsvarende 3,7 prosent. Sammenliknet med IEAs mellomlangsiktige rapport fra i fjor, er etterspørselsutviklingen i Latin-Amerika justert noe opp, mens oljeforbruket i Afrika ser ut til å kunne bli noe lavere. Nedgangen i OECD-landenes oljeforbruk anslås å fortsette både i 28 og 29, for deretter å flate ut. Svake konjunkturer bidrar til forbruket vil falle både i Europa og USA. Mot slutten av prognoseperioden anslås oljeforbruket i land utenfor OECD å være kommet nesten opp på samme nivå som i industrilandene. Tilbake i 1996 var den tilsvarende andelen av totalforbruket på 36 prosent. En videre trendframskriving viser at vi i 215 vil kunne ha et høyere oljeforbruk blant landene utenfor OECD enn blant landene innenfor. Fig.12: Veksten i oljekonsumet drives fram av land utenfor OECD-området Miliioner fat/dag OECD-landene Land utenom OECD Kilde: IEA (MTOMR 28) Transport viktigst Det meste av veksten i oljekonsumet over den neste femårsperioden vil bli konsentrert i transportsektoren. I OECDlandene vil denne delen av konsumet være den eneste som vokser, mens oljeanvendelse i andre sammenhenger ventes å avta. En fortsatt dreining fra industri til tjenesteproduksjon samt overgang fra olje og kull til gass, biobrensel og vind i elektrisitetsproduksjonen vil bidra til en slik utvikling. Forbruksveksten utenom OECD-området vil være mer sammensatt, og preget av vedvarende høy takt i industrialiseringen og sterk vekst i elektrisitetsbehovet, ikke minst som følge av økt kjøpekraft og en betydelig velferdsutvikling. Tilbudet vokser på kort sikt Utviklingen av ny kapasitet på tilbudssiden i oljemarkedet har de siste årene vært preget av prosjektforsinkelser og kostnadsvekst. En gjennomgang av større investeringsprosjekter som IEA har foretatt, anslår forsinkelsene til gjennomsnittlig om lag 12 måneder, mens prosjektkostnadene i løpet av få år har doblet seg. Bak denne utviklingen finner vi høyere råvarepriser, presset borekapasitet og en generell mangel på kvalifisert arbeidskraft. IEA har derfor valgt å senke den mellomlangsiktige utviklingsbanen for oljetilbudet sammenliknet med fjorårets rapport. Med bakgrunn i en stadig høyere investeringsaktivitet de siste årene anslås den globale produksjonskapasiteten likevel å vise en årlig økning på 1,5-2,5 millioner fat daglig i perioden fram til og med 21. I årene ventes veksten å dempes til under 1 million fat daglig. På kort sikt vil oljemarkedet bli mindre stramt, men det økte tilbudet fra ny kapasitet spises raskt opp av fallende produksjon fra modne felt. OPEC styrker stillingen Økningen av tilbudet i årene framover vil hovedsakelig komme fra OPEC-landene. Produksjonskapasiteten for råolje anslås i perioden samlet å øke med 2,5 millioner fat daglig, til 37,9 millioner fat. Økningen anslås i første rekke å komme fra Saudi-Arabia. I tillegg anslås en økning i produksjonskapasiteten av kondensat og NGL tilsvarende nær 2 millioner fat daglig, også her med størst bidrag fra Saudi-Arabia. Samlet innebærer dette at effektiv reservekapasitet i OPEC vil kunne øke fra dagens om lag 2,5 millioner til over 4 millioner fat i 29 og 21, men med utsikter til økende etterspørsel igjen falle tilbake til et lavt nivå innen utløpet av prognoseperioden. 2 IEA Medium-Term Oil Market Report, July 28

16 16 «Lavkonjunkturen verden er på vei inn, kan på kort sikt gjøre det vanskeligere å finansiere klimatiltak» Nordsjøen faller tilbake Avdempingen i produksjonsveksten vi har sett i land utenom OPEC det siste tiåret ser ut til å kunne forsterkes ytterligere i perioden Samlet produksjon for denne gruppen av land anslås nå til drøyt 51 millioner fat daglig i 213, noe som bare er marginalt over dagens produksjonsnivå. Veksten vil komme i Nord- og Latin-Amerika, land i den tidligere Sovjet- Unionen samt fra biodrivstoff. Produksjonsfallet i Europa, OECD Asia og land i Midtøsten utenom OPEC, vil kunne fortsette. Den svake utviklingen utenfor OPEC skyldes generelt ingen mangel på nye prosjekter (som ventes å bidra med totalt 16 millioner nye fat daglig innen utgangen av 213), men et årlig frafall av rundt 3 millioner fat daglig som følge av lavere produksjon fra eksisterende felt. I OECD Europa, som i hovedsak omfatter britisk og norsk produksjon anslås daglig produksjon å falle fra 4,6 millioner fat i 28 til 3,4 millioner fat i 213. For begge lands vedkommende er IEAs prognose i underkant av nasjonale myndigheters anslag. Fig.13: Kapasitetstilvekst i verdens oljetilbud Millioner fag/dag 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Land utenfor OPEC (inkl. biodrivstoff) OPEC NGL OPEC olje Kilde: IEA Energi og velferd henger sammen Høye energi- og matvarepriser, regionale konflikter og uventet rask is-smelting i nordområdene, utgjør noen av problemstillingene som, i løpet av det siste året, har bidratt til å forsterke oppmerksomheten rundt viktige spørsmål som forsyningssikkerhet for energi og klimautfordringer. I samme periode har utviklingen i verdens samlede energikonsum blitt mer karbonavhengig gjennom den sterke økningen i bruken av kull. I en verden hvor 1,6 milliarder mennesker fortsatt mangler tilgang til elektrisk strøm og hvor 4 milliarder mennesker bor i områder hvor biltettheten tilsvarer én bil per 2 innbyggere, vil klimamål måtte kombineres med ambisjoner og krav om en bedre levestandard. Høyere levestandard betyr mer bruk av energi. Hele verden må bidra Ifølge The United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) kan 6 prosent av alle klimagassutslipp knyttes til produksjon og bruk av energi. IPCC har, med blant annet dette som grunnlag, konkludert med at bare framtidsscenarioer som resulterer i 5 til 8 prosent reduksjon i globale CO2-utslipp innen 25 (fra 25-nivå), vil kunne avgrense den globale temperaturstigningen til 2,-2,4 grader Celsius. Det synes klart at en slik målsetting ikke kan nås ved tiltak i OECD-landene alene. Den store utfordringen ligger i at mer enn 2/3 av antatte businessas-usual utslipp i 25 vil komme i u-land og vekstøkonomier. Effektive klimatiltak må derfor ha en global forankring, og bygge på politisk samarbeid og en felles forståelse for utfordringene. Uttalelser fra G8-møtet i Heiligendamm i Tyskland i juni 27 må ses på som et initiativ til å ta ledelse i et slikt prosjekt: In setting a global goal for emissions reductions in the process we have agreed today involving all major emitters, we will consider seriously the decisions made by the European Union, Canada and Japan which include at least a halving of global emissions by 25.

17 17 IEA tar opp hansken fra G8 I rapporten Energy Technology Perspectives 28 har IEA gjennomført en omfattende analyse knyttet til å beskrive hvilke tiltak som vil være nødvendig for å nå en slik målsetting. Rapporten presenterer beregninger med bakgrunn i to hovedscenarier: ACT Map, hvor klimagassutslippene vil toppe på 34 gigatonn (Gt) i 23, for deretter å reduseres tilbake til 25-nivå (27 Gt) innen 25. Det mer ambisiøse BLUE Mapscenariet ser på tiltak som vil være nødvendige for å redusere klimagassutslippene med 5 prosent fra 25-nivå innen 25. I dette scenariet vil klimagassutslippene nå toppen allerede i løpet av det neste tiåret, og falle til 14 Gt i 25. Begge disse scenariene ses i forhold til et trendforlenget BASELINE scenario fra IEAs World Energy Outlook 27, hvor en videreføring av de siste års trender i energibruken ( business as usual ) vil kunne gi klimagassutslipp på hele 62 Gt i 25. Krevende tiltakspakke stor usikkerhet En målsetting om å bringe klimagassutslippene i 25 tilbake til dagens nivå anslås av IEA å være mulig ved globalt å ta i bruk alle tiltak som er oppnåelig innenfor en kostnadsramme på USD 5/ tonn CO2. En slik målsetting vil omfatte teknologi som allerede er kjent, men også teknologi som i dag er under utvikling. En halvering av globale utslipp innen 25 vil være ekstremt utfordrende. Marginalkostnadsgrensen for tiltak vil måtte løftes til USD 2/tonn. Utslippsreduksjon av et slikt omfang vil ikke være mulig å oppnå ved hjelp av dagens teknologi, og må følgelig baseres på en betydelig teknologioptimisme. Det kan i så måte synes som et paradoks at den globale summen av offentlig og privat forskning knyttet til energispørsmål i dag er lavere enn på 197- og 198-tallet. Usikkerheten knyttet til hvor krevende det vil bli å utvikle ny teknologi er samtidig stor, ikke minst i transportsektoren. IEA vil derfor ikke utelukke nødvendigheten av marginalkostnader for tiltak på opptil USD 5/tonn. Beregningene knyttet til BLUE Map scenariet anslår årlige kostnader tilsvarende 1,1 prosent av verdens samlede BNP fra nå til 25. Usikkerheten rundt et slikt tall er samtidig betydelig med tanke på de store endringene som forutsettes å finne sted i verdens energiforsyning og ringvirkninger av disse. Det hersker ingen tvil om viktigheten av å komme raskt i gang. Lavkonjunkturen verden nå er på vei inn, kan imidlertid på kort sikt gjøre det vanskeligere å finansiere klimatiltak. Fig.14: Prognoser for verdens energiforbruk Millioner tonn oljeekvivalenter Kull Olje Gass Atomkraft Biomasse Andre fornybare 25 Baseline 25 ACT Map 25 BLUE Map 25 Kilde: IEA Fossil energi fortsatt viktig Bruken av fossile energi vil i 25 være betydelig lavere i både ACT Map og BLUE Map enn i BASELINE-scenariet, med en anslått nedgang på henholdsvis 45 og 59 prosent. I absolutte termer, og fra 25-nivå øker imidlertid bruken av olje og gass med henholdsvis 1 og 68 prosent i ACT Map, mens bare kull viser nedgang (-15 prosent). Selv med de dramatiske endringer i energiforsyningen som ligger i BLUE Map, vil den samlede bruken av fossil energi bare gå ned med 13 prosent fra 25 til 25. Oljeforbruket i BLUE Map vil i 25 ligge 27 prosent lavere enn BASELINE, men fortsatt stå for hoveddelen av drivstoffkonsumet i ACT Map. Dette illustrerer at det vil ta tid å fase ut fossil energi i verdens samlede energikonsum. Transport en vanskelig nøtt Transportformål står bak mer enn halvparten av verdens samlede oljeforbruk, og nær 25 prosent av samlede energirelaterte klimagassutslipp. Siden 199 har sektoren økt sine CO2-utslipp med 36 prosent. Ifølge BASELINE-scenariet vil utslippene knyttet til transport kunne øke med ytterligere 3 prosent innen 23 og mer enn doble seg før 25. I ACT Map legges det vekt på å få til en stadig mer effektiv bruk av drivstoff samt at en klarer å overvinne både teknologiske og arealmessige problemer knyttet til produksjon av andre generasjon biodrivstoff. BLUE Map legger i tillegg vekt på at en kommersielt vil lykkes i å utvikle brenselcelle/ hydrogenteknologi samtidig som utvidet bruk av elektriske kjøretøyer utgjør en viktig faktor for å få ned utslippene. Skal transport gjøres bærekraftig i BLUE Map må en dermed ikke bare lykkes med å fjerne CO2-utslippene fra transport, men også fra kraftforsyningen til en stadig større elektrisk bilpark. Er biodrivstoff redningen? Bedring av drivstoffeffektiviteten utgjør en kostnadseffektiv måte å redusere CO2-utslippene på gjennom reduserte drivstoffkostnader. I tillegg må alternative drivstoffer tas i bruk for å nå utslippsmålene. Produksjon av biodrivstoff har gjennom omfattende subsidiering i mange land allerede økt betydelig, men fra et lavt nivå. Det siste året har imidlertid fokus hovedsaklig vært knyttet til problemene denne produksjonen medfører. Biodrivstoffproduksjon basert på matvekster er en del av forklaringen på den sterke økningen i matvareprisene. Produksjon av biomasse til drivstoffproduksjon tar også i bruk skog og mark som ved denne konvertering frigjør enorme mengder CO2. I Brasil, hvor biodrivstoff for tiden produseres mest kostnadseffektivt av sukkerrør, kan konvertering av steppeland med begrenset vegetasjon medføre en karbongjeld som tar 17 år å tilbakebetale. Tas regnskogområder i bruk kan vi i verste fall snakke om en tilbakebetalingstid på flere hundre år. Det er med andre ord ingen mangel på utfordringer når det skal utvikles et andre generasjons biodrivstoff, hvor et livsløpsregnskap for utslipp bør legges til grunn. Fra forskningshold er det foreløpig vanskelig å spore den store entusiasmen for hydrogen som energibærer for transport. Utviklingen har gått svært sakte framover. Med utsikter til høye produksjonskostnader, vil en kommersialisering ligge flere tiår fram i tid. De nærmeste 1-15 årene vil trolig plug-in hybridene ha større mulighet å gi et bidrag til å redusere CO2-utslippene, men da er det trolig en forutsetning at batteriteknologien blir betydelig bedre. Kraftsektoren spiller en nøkkelrolle Reduksjon av klimagassutslipp fra kraftproduksjon utgjør det viktigste virkemidlet for reduksjon av globale CO2-utslipp både i ACT Map og BLUE Map. En viktig del av utslippsreduksjonen vil komme gjennom energieffektivisering av bygninger, utstyr