Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden"

Transkript

1 Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden konjunkturrapport 213

2 1 Verdensøkonomiens utvikling Intro Eurolandene USA Asia Globalt Utsikter for energimarkedene Intro Olje Gass Kull Atomkraft Fornybar energi Perspektiver mot Aktivitetsnivået på norsk sokkel Intro Produksjonsutvikling Leteaktivitet og funn Ressurser Kunnskap Produksjonsprognose Tildelingsrunder Inntekter og formue Investeringsnivå Kostnadsutvikling Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Vi representerer i overkant av 1 medlemsbedrifter. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon.

3 lag for 25. arbeidsplasser. Et resultat av dette er at lavkonjunkturen blant våre handelspartnere bare i begrenset grad har smittet over på Norge. Årets konjunkturrapport har fått tittelen «Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden». Konjunkturnedgangen i de tradisjonelle industrilandene ser ut til å ha nådd bunnen, men oppgangen vi har foran oss ser foreløpig ut til å bli moderat. Utfordringene i Asias folkerike økonomier har samtidig blitt tydeligere. For energimarkedene betyr dette fortsatt usikre perspektiver. Siden 26 har vi årlig gjennomført et dypdykk i utviklingstrekk ved verdensøkonomi og globale energimarkeder, og sett nærmere på situasjon og framtidsutsikter for vår industri som på under 5 år har vokst fram til å bli Norges viktigste næring. Petroleumsnæringen har igjen lagt bak seg ytterligere et år preget av høy aktivitet. Høy leteaktivitet de senere år har gitt resultater, funnutviklingen har vært god, og stadig nye utbyggingsprosjekter samt viktige oppgraderinger av eksisterende felt krever innsats fra en næring som direkte og indirekte gir grunn- På vår hjemlige arena bidro høstens stortingsvalg til at en konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble sendt ut i en ny fire års stillstand. Likevel kan petroleumsnæringen glede seg over at den nye Høyre/FrP-regjeringen har slått fast at olje- og gassvirksomheten i overskuelig fremtid vil være viktig for verdiskaping og teknologiutvikling i Norge. Næringen ser derfor fram til et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder tildeling av nye letelisenser. Det lover bra for aktivitetsnivået fremover. God lesning, Gro Brækken Administrerende direktør Norsk olje og gass

4 4 Sammendrag Fem år etter finanskrisen satte inn er konjunktursituasjonen i de etablerte industrilandene igjen i ferd med å bli lysere. Det amerikanske konjunkturoppsvinget fortsetter i moderat tempo tross budsjettinnstramninger og høstens politiske krise med statsgjeld og helsereformer i hovedrollen. Den lengste konjunkturnedgangen i eurolandenes historie ser samtidig ut til å være over, men veksten ligger likevel an til å bli svært moderat de nærmeste årene. Med fallende vekstrater er usikkerheten i verdensøkonomien i økende grad flyttet over mot Asia, hvor konjunkturene er svekket både av internasjonale og innenlandske forhold. Med økonomiske reformer på agendaen vil vi de nærmeste årene se mer moderate vekstrater også i denne regionen. Samlet innebærer dette at verdensøkonomien i år vil kunne vokse med rundt 3 prosent, og hvor vi må til 217 før vi igjen ser en global vekst på over 4 prosent. En fortsatt svak økonomisk utvikling og vedvarende høye oljepriser bidro til at 212 ble et år med avdempet vekst i energiforbruket. En vekst i det globale energikonsumet i fjor på 1,8 prosent, var klart under en gjennomsnittlig vekstrate siste tiårsperioden på 2,6 prosent. Hovedtyngden i etterspørselen kom i likhet med de siste årene fra Kina og India. Blant ulike energiformer falt veksttakten i fjor for alle fossile energikilder, mens nedgangen for atomkraft ble ytterligere forsterket. Også blant fornybare energikilder var veksten mer blandet. Olje fortsatt viktigst, men kull på fremmarsj Olje er fortsatt verdens viktigste energikilde. Utsiktene de nærmeste fem årene peker i retning av en årlig vekst i det globale oljeforbruket på 1,1 millioner fat/dag, til nær 97 millioner fat/dag i 218. Oljeetterspørselen i land utenfor OECD-området overgår allerede forbruket i OECD-området, og hele forbruksøkningen i årene fremover vil finne sted her. Oljekonsumet i OECD-landene ventes å falle gjennom hele prognoseperioden. Kull har det siste tiåret vært raskest voksende blant de fossile energikildene. Asias giganter har ledet an i forbruksutviklingen, og anslås før tiåret er omme å bidra til at kull passerer olje som den viktigste fossile energikilden. Verdens forbruk av gass økte i 212 med 2,2 prosent, noe som bidro til å opprettholde gassens markedsandel i det samlede energimarkedet. Den sterkeste etterspørselsveksten de nærmeste årene vil også for gass komme i land utenfor OECD-området. I OECD-landene vil etterspørselen fortsatt preges av de sprikende trendene vi har sett de siste par årene. Den sterkeste utviklingen vil komme i Nord-Amerika, mens gassforbruket i Europa bare vil øke beskjedent fram mot 218. Veksten for fornybare energikilder har de siste årene holdt seg godt oppe tross svekkede rammebetingelser. Vindkraft leder fortsatt an, men vekstratene for solenergi er høyere. Den lengste konjunkturnedgangen i eurolandenes historie ser ut til å være over, men veksten ligger likevel an til å bli svært moderat de nærmeste årene.

5 5 Fornybare energikilders andel av den globale kraftforsyningen ventes å akselerere i årene fremover. Vannkraften vil fortsatt være viktigst, men vi vil se nær dobling for vindog solkraft. Fornybar energi kan i 216 passere naturgassens rolle i kraftforsyningen, samt utgjøre det doble av atomkraftens kapasitet. Kull fortsetter likevel å dominere, og beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA) viser at karbonintensiteten i det globale kraftmarkedet i liten grad har endret seg i siste tyveårsperiode. Med høye oljepriser og god funnutvikling har aktivitetsnivået i petroleumsnæringen vært stigende gjennom de siste årene. Gjennom denne perioden har næringen således bidratt til at norsk økonomi har kunnet vise til gode vekstrater i en periode hvor våre handelspartnere har slitt med lavkonjunktur. Vedvarende høy aktivitet på sokkelen Norsk olje og gass Konjunkturrapport 213 har fått tittelen «Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden». Vi må også i årene fremover leve med en verdensøkonomi hvor veksttakten blir liggende under historiske nivåer. Med god funnutvikling, nye utbyggingsprosjekter foran oss og en vedvarende høy oljepris er det likevel grunnlag for et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Målt i faste 213-kroner anslås investeringene i år til 219 milliarder kroner, økende til 224 milliarder kroner i 214. Investeringene i årene anslås samtidig å bli liggende på rundt 2 milliarder kroner årlig. Etter mer enn 4 år med produksjon fra norsk sokkel er det gjenværende ressursgrunnlaget fortsatt betydelig. Samtidig er bare rundt 4 prosent av sokkelen, hvor en forventer det kan finnes petroleum, åpnet. Med snart et tiår med fallende produksjon fra sokkelen bak oss, står vi igjen ved et vendepunkt hvor produksjonen på ny er økende. Et viktig element for å sikre fremtidig verdiskaping gjennom aktivitet og lønnsom produksjon, er tilgang til nye letearealer. Kostnadsutviklingen er sammen med usikre energipriser næringens viktigste utfordringer. Petroleumsnæringen må ha fokus på kostnader for å stå bedre rustet mot lavere energipriser. Dette forsterkes av endringer i rammebetingelsene, som bidrar til at prosjekter gjennomgås på ny med tanke på effektivisering og kostnadskutt. Investeringsprognosene over bygger på en forutsetning om olje- og gasspriser som de nærmeste årene vil kunne ligge i nærheten av dagens nivå, men hvor usikkerheten hovedsakelig peker nedover. Etter sterk kostnadsvekst gjennom siste halvdel av forrige tiår ser vi nå ut til å være på vei inn i en periode med en mer moderat kostnadsutvikling. Beregninger i rapporten anslår at det generelle kostnadsnivået på norsk sokkel i 218 vil være om lag 19 prosent høyere enn i 213. Fornybar energi kan i 216 passere gassens rolle i kraftforsyningen, samt utgjøre det doble av atomkraftens kapasitet. Petroleumsnæringen må ha fokus på kostnader for å stå bedre rustet mot lavere energipriser.

6 verdensøkonomiens utvikling

7 Verdensøkonomien 7 Fem år etter finanskrisen satte inn er konjunktursituasjonen igjen i ferd med å bli lysere blant de etablerte industrilandene. Det amerikanske oppsvinget fortsetter i moderat tempo og konjunkturbunnen ser ut til å være passert i eurolandene. Med fallende vekstrater er usikkerheten samtidig flyttet mot Asia, men en hard landing kan trolig unngås gjennom reformer i den økonomiske politikken.

8 8 Verdensøkonomien 1.1 intro Den internasjonale konjunkturnedgangen som startet med finanskrisen i 28, og tiltak for å motvirke konsekvensene av denne, har i stor grad satt sitt preg på den økonomiske utviklingen de siste fem årene. Den globale veksten passerte så vidt 3 prosent i 212 tynget av tiltakende gjeldskrise i Europa, rekordhøy arbeidsledighet og et omfattende konsolideringsbehov på offentlige budsjetter som følge av store budsjettstimulanser for å motvirke krisen tidligere i konjunkturforløpet. Høsten 213 er situasjonen i ferd med å bli lysere blant de etablerte industrilandene. Veksttakten er tiltakende i Nord-Amerika, Japan og Storbritannia, mens konjunkturbunnen synes å være nådd i eurolandene. Veksttakten er samtidig på vei ned blant vekstøkonomiene, ikke minst i Asia. Faren for nye tilbakeslag i verdensøkonomien er derfor fortsatt til stede, men risikoen er i større grad knyttet til Asias utfordringer. Figur 15 1 industrilandene: lysere økonomiske utsikter underliggende årsvekst i bnp basert på sesongjusterte tall (prosent) Kilde: Reuters EcoWin eurolandene usa japan

9 Verdensøkonomien 9 Veksttakten er på vei ned blant vekstøkonomiene, ikke minst i Asia.

10 1 Verdensøkonomien 1.2 Figur Figur 15 1 eurolandene Europa over kneika 1 Etter seks påfølgende kvartaler med økonomisk nedgang i eurosonen viste andre kvartal en underliggende BNP-vekst på 1,2 prosent. Den lengste nedgangskonjunkturen i eurolandenes historie kan dermed være over. Den positive utviklingen kan i særlig grad knyttes til utviklingen i Tyskland og Frankrike, men også lengre sør i Europa (Italia, Spania) var nedgangen mindre markert Bedringen må i noen grad ses i sammenheng med at Den europeiske sentralbanken i september i fjor besluttet å åpne for korte lån til medlemsland med finansieringsproblemer, under forutsetning av at disse 3 2 industrilandene: lysere økonomiske utsikter underliggende årsvekst i bnp basert på sesongjusterte tall (prosent) landene forpliktet seg til å føre en bærekraftig budsjettpolitikk. Med mindre uro i finansmarkedene har det igjen blitt lettere tilgang på lån for bedrifter og husholdninger. Bedringen har i første rekke kommet i industrien, men også konsumforventningene har så langt i år vært stigende. Utenom eurosonen har særlig Storbritannia overrasket positivt. Veksttakten i andre kvartal utgjorde 2,7 prosent, med vekst både i industri, byggevirksomhet og tjenestesektoren. De siste månedene har også både eksport og husholdningsetterspørsel tatt seg opp eurolandene usa japan euroland: næringslivets ForVentninGer til den økonomiske utvikling igjen stigende (nettobalanser, positive svar Fratrukket negative) Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin Den lengste nedgangskonjunkturen i eurolandenes historie kan være over industrinæringer servicenæringer

11 Verdensøkonomien 11 Fortsatt langt igjen for eurosonen De fleste forventningsindikatorer peker i retning av en gradvis bedring i eurosonen, men hvor veksten samtidig ligger an til å bli moderat de nærmeste årene. Veksten i arbeidsledigheten har flatet ut de siste månedene, men utgjør fortsatt over 12 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig må gjeldsgraden videre ned, ikke minst i husholdningene. Med en sterkere euro og en oppbremsing i vekstøkonomiene kan også vekstbidraget fra eksporten bli begrenset i tiden fremover. Tilstramminger i budsjettpolitikken har de siste årene bidratt til å trekke ned BNPveksten med et drøyt prosentpoeng årlig, men ligger an til å virke nøytralt neste år. En kjerneinflasjon godt under inflasjonsmålet på 2 prosent borger samtidig for fortsatt lave styringsrenter. Vi legger derfor til grunn at et anslått BNPfall i eurosonen på ½ prosent inneværende år vil bli avløst av en vekst på nær 1 prosent i 214. Med gradvis økende innenlandsk etterspørsel som viktigste drivkraft anslås veksten mot slutten av prognoseperioden å ligge mellom 1 ½ og 2 prosent. 12% arbeidsledighet i eurosonen. Eurosonen er i gradvis bedring.

12 12 Verdensøkonomien 1.3 USA Fortsatt moderat USA-oppsving Det amerikanske oppsvinget fortsetter i moderat tempo i skyggen av finanspolitiske tilstramminger. Den underliggende veksttakten i andre kvartal utgjorde 2,5 prosent, mot 1,1 prosent det foregående. Det er i første rekke eksportsektoren som drar lasset, godt hjulpet av moderat konsumvekst, bedring i boligmarkedet og økt sysselsetting. I boligmarkedet, som var bakgrunn for finanskrisen i 28, lå prisene i andre kvartal i år 1 prosent høyere enn på samme tid i fjor ifølge den nasjonale Case-Shillerindeksen. Årsveksten for igangsettingen av nye boliger nærmer seg samtidig nivået før finanskrisen. Gjeldsnivået i husholdningene har i tillegg kommet ned på et mer bærekraftig nivå. Sysselsettingen har økt med vel 2 millioner i løpet av det siste året, og arbeidsledigheten som mot slutten av 29 utgjorde over 1 prosent av arbeidsstyrken, var i august kommet ned i 7,3 prosent. En del av nedgangen må samtidig ses i sammenheng med at stadig flere ledige har trukket seg ut av arbeidsstyrken. Oppsvinget i næringslivets investeringer har så langt vært svakt som følge av fortsatt ledig kapasitet i mange næringer. Lønnsomheten i næringslivet er samtidig stigende, og investeringsveksten ventes derfor gradvis å ta seg opp etter hvert som etterspørselen i økonomien øker. Den underliggende veksten i amerikansk økonomi utgjorde 2,5 prosent i andre kvartal. Figur usa: BoliGPrisutViklinG vekst Fra samme kvartal året Før (prosent) Kilde: Reuters EcoWin s&p Case-shiller, national FHFa, usa (purchase-only)

13 Verdensøkonomien 13 Kongressens innstramminger rammer veksten Innstrammingene i offentlig sektor har tiltatt markert i år. Skatteøkninger for høylønte og økt trygdeavgift tilsvarende nær ¾ prosent av BNP ble 1. mars fulgt opp av automatiske budsjettkutt som følge av politisk uenighet i Kongressen. Dette anslås samlet å redusere veksten i amerikansk økonomi inneværende år med et drøyt prosentpoeng. Innstramminger vil være nødvendig også de nærmeste årene, men bli mindre omfattende enn i år. Etter hvert høyere renter vil samtidig redusere drahjelpen fra pengepolitikken. Uten nye sjokk for økonomien ligger forholdene til rette for en gradvis bedring av vekstutsiktene for USA. En fastlåst situasjon i kongressen i oktober om 214-budsjettet fant det som må betegnes som en midlertidig løsning 17. oktober etter 16 dager med stengte føderale kontorer. Konflikten ser ikke ut til å påvirke vekstutsiktene i særlig grad, men tilliten til det politiske miljø har fått en knekk. Utsikter til en samlet BNP-vekst inneværende år på 1,7 prosent vil kunne løfte seg med ytterligere ett prosentpoeng i 214, og bli liggende rundt 3 prosent i Innstramminger vil være nødvendig også de nærmeste årene. Uten nye sjokk for økonomien ligger forholdene til rette for en gradvis bedring av vekstutsiktene for USA.

14 14 Verdensøkonomien 1.4 asia Lavere fart i kina Vekstøkonomiene i Asia har stått overfor stadig lavere vekstrater i skyggen av den svake utvikling i OECD-området. Oppbremsingen har fortsatt inn i 213. Veksten i Kinas BNP falt til 7,5 prosent i andre kvartal, som var det niende kvartalet med fallende vekstrater i løpet av de siste ti kvartaler. Konjunkturene er svekket både av internasjonale og innenlandske forhold. Den svake utviklingen i industrilandene har i økende grad rammet eksportindustrien, men bedring både i innkjøpssjefenes indeks (PMI) og tall for handelsoverskuddet bidro til at veksten økte til 7,8 prosent i tredje kvartal. Innenlands har år med en investeringsrate på nær 5 prosent av BNP vært viktigste bidragsyter til veksten. Myndighetenes subsidiering av innsatsfaktorer har lagt grunnlaget for stadig ekspanderende statsbedrifter, tiltakende overproduksjon og stadig lavere avkastning på kapitalen. Et stort volum av usolgte boliger har gjort sitt for å trekke ned etterspørselen av viktige industriprodukter som sement og stål. Også veksten i det private konsumet har så langt i år vært svakere enn året før. I motsetning til ved tidligere konjunkturtilbakeslag har Kinas nye regjering under ledelse av statsminister Li Keqiang foreløpig valgt å prioritere nødvendige økonomiske reformer foran kortsiktige stimulanstiltak. En bevegelse i retning av markedsdrevne priser er allerede iverksatt, og regjeringen har innført forbud mot oppføring av nye offentlige bygg de neste fem årene. Lavere investeringer og eksport må til for å skape rom for økt konsumetterspørsel i årene fremover. Lykkes denne politikken kan en hard landing unngås, men vekstratene i økonomien vil nødvendigvis bli lavere enn det vi har sett de siste årene. Den største risikofaktoren knyttet til vekstutsiktene for Kina er den kraftige veksten i kredittgiving som har funnet sted siden finanskrisen startet. Utfordringene ligger særlig i den såkalte skyggefinansieringen som blir tilbudt av kredittforetak utenom de statskontrollerte bankene. Manglende kontroll med, og begrensning av, denne finansieringen vil kunne gi grunnlag for fortsatt overproduksjon og bobler som sprekker. Med myndighetenes reformfokus er vårt hovedscenario likevel basert på at en hard landing for Kinas økonomi unngås. En BNP-vekst på 7,5 prosent inneværende år, anslås falle til 7 prosent i 214, og holde seg på dette nivå ut prognoseperioden. Den største risikofaktoren knyttet til vekstutsiktene for Kina er den kraftige veksten i kredittgiving som har funnet sted siden finanskrisen startet.

15 Verdensøkonomien 15 Figur Figur Nanjing Road, Shanghai usa: BoliGPrisutViklinG vekst Fra samme kvartal året Før (prosent) s&p Case-shiller, national Fallende Vekstrater For asias GiGanter vekst i bnp Fra samme kvartal året Før (prosent) Kilde: Reuters EcoWin FHFa, usa (purchase-only) Kilde: Reuters EcoWin kina india

16 16 Verdensøkonomien 1.4 asia India-reformer frigjør vekstpotensial Også India har de siste årene slitt med lavere etterspørsel fra sine handelspartnere, men strukturelle innenlandske forhold utgjør likevel viktigste forklaring til den svake utviklingen. En BNP-vekstrate i 212 på 5 prosent var den laveste på et tiår. En vekst på 4,8 prosent i første kvartal 213 ble avløst av en vekstrate på 4,4 prosent i andre kvartal trukket ned av svak utvikling i industrien. Landet har slitt med hyppige elektrisitetsbrudd som bidrar til å holde produksjonen nede og kostnadene oppe. Bedrifter som ønsker å ekspandere bremses av byråkratiske prosesser ved kjøp av eiendom samt høye kostnader knyttet til finansiering. Det private konsumet har vist en klart fallende trend det siste året, mens regjeringens kostnadsreformer iverksatt i september 212 har sendt det offentlige konsumet i samme retning. Uten særlig rom for manøvrering både i finans- og pengepolitikken, og betydelig kapitalutgang knyttet til vedvarende underskudd på landets driftsbalanse overfor utlandet, er ytterligere reformer på tilbudssiden i økonomien klart nødvendig for å frigjøre et klart vekstpotensial i indisk økonomi. Dette potensialet understøttes av utsikter til en voksende arbeidsstyrke de nærmeste årene. Med nødvendige effektivitetsforbedringer vil veksten i økonomien derfor raskt kunne ta seg opp igjen. Vi anslår imidlertid veksten til 4,5 prosent i 213 økende til drøyt 5 prosent i 214. Hvis reformer kommer på plass kan veksten mot slutten av prognoseperioden passere 7 prosent. Landet har slitt med hyppige elektrisitetsbrudd som bidrar til å holde produksjonen nede og kostnadene oppe. Figur FiGur 1 5 indisk utenriksøkonomi Gir utfordringer milliarder usd Kilde: Reuters EcoWin driftsbalanse Handelsbalanse, varer

17 Verdensøkonomien Figur FiGur Figur FiGur globalt Samlet gir den internasjonale analysen et bilde av den globale økonomiske utvikling som har klare likhetstrekk med resultatene fra tilsvarende analyse i fjorårets konjunkturrapport. Noe bedre utsikter for industrilandene motsvares av svakere utsikter for Asia. 6 indisk utenriksøkonomi Gir utfordringer milliarder usd Veksten i verdensøkonomien i 213 ser ut til å ende på rundt 3 prosent. Vi vil deretter kunne se en gradvis sterkere utvikling hvor veksten i 215 nærmer seg 4 prosent, for deretter å bli liggende rundt dette nivå de to påfølgende årene av prognoseperioden Verdensøkonomiens utvikling volumvekst i prosent Fra året Før driftsbalanse Kilde: Reuters EcoWin Handelsbalanse, varer Kilde: IFM og Norsk olje og gass (anslag) Veksten i verdensøkonomien i 213 ser ut til å ende på rundt 3 prosent

18 utsikter for Energimarkedene

19 Energimarkedene 19 Asia innehar en nøkkelrolle også når vi begir oss over i energimarkedene. Kull vil i løpet av dette tiåret aksle rollen som verdens viktigste energikilde. Fornybarveksten vil samtidig fortsette, og vil i 216 kunne passere gassens betydning som energikilde i kraftforsyningen. Veien mot fornybarsamfunnet og ambisiøse klimamål fremstår likevel som krevende når en samlet energiforsyning vurderes.

20 2 Energimarkedene 2.1 intro En fortsatt svak økonomisk utvikling og vedvarende høye oljepriser bidro til at 212 ble et år med avdempet vekst i energiforbruket. Ifølge BP vokste verdens samlede energikonsum i fjor med 1,8 prosent, som er klart under en gjennomsnittlig årlig vekst i siste tiårsperiode på 2,6 prosent. Både i OECD-området (EU, Nord-Amerika og Japan), men også i store vekstøkonomier som Kina, India og Brasil vokste energietterspørselen mindre enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Hovedtyngden av veksten i energietterspørselen kom i likhet med de siste årene fra fremvoksende økonomier, hvorav Kina og India i fjor stod for nær 9 prosent. Blant ulike energiformer falt veksttakten for alle fossile energikilder, mens nedgangen for atomkraft ble ytterligere forsterket. Etter en tiårsperiode med sterk vekst, var også resultatene for fornybare energikilder mer blandet. Utviklingen i energiprisene må også karakteriseres som blandet. Oljeprisen (Brent) økte svakt fra 211 til 212, men ikke nok til å kompensere for den generelle inflasjonsutvikling. Gassprisen økte i Europa og Asia, mens den falt i Nord-Amerika. Prisen på kull falt i alle regioner. På tilbudssiden var den amerikanske «skiferrevolusjonen» fortsatt det viktigste fenomenet. USA stod i 212 for den sterkeste økningen i olje- og gassproduksjonen på global basis, og samtidig den sterkeste økning i oljeproduksjonen på et enkelt år i landets historie. I dette kapitlet vil vi også se nærmere på utsiktene for det globale energikonsumet. Her vil vi i stor grad støtte oss på analyser fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA), som de senere år har etablert en serie med årlige mellomlangsiktige rapporter for hver av de viktigste energitypene olje, gass, kull samt fornybar energi. Årets rapporter dekker perioden , og tre av disse (kull unntatt) er produsert over et så vidt kort tidsrom at de alle er basert på en makro-økonomisk utvikling i tråd med IMFs World Economic Outlook fra april i år. Denne analysen bygger på en fortsatt krevende konjunkturutvikling på veien mot en høyere global veksttakt. Veksten i OECD-området ventes gradvis å ta seg opp, med USA i ledelsen, samtidig som vekstøkonomiene i Asia fortsatt klarer å holde etterspørselen oppe. Vår analyse av konjunkturutviklingen tidligere i kapitlet kan isolert sett tyde på en marginalt svakere økonomisk utvikling de første par årene av prognoseperioden, og rokker således ikke vesentlig ved IEAs konklusjoner. Ifølge BP vokste verdens samlede energikonsum i fjor med 1,8 prosent. 1 BP Statistical Review of World Energy June 213

21 Energimarkedene 21 Williston-bassenget dekker 38 kvadratkilometer og strekker seg over vestre og sentrale Nord-Dakota, østlige Montana, sørlige Saskatchewan i Canada og en del av nordvestlige Sør Dakota. Figur verdens energikonsum etter kilde andel i prosent av samlet konsum 1 Kilde: BP olje kull Gass vannkraft atomkraft annen fornybar 1 Samlet konsum her definert som konsumet av olje, gass, kull, atomkraft, vannkraft, vind, sol, geotermisk og biomasse/avfall målt i oljeekvivalenter.

22 22 Energimarkedene 2.2 Olje Oljeetterspørsel hemmet av høy pris Veksten i det globale oljekonsumet utgjorde 89. fat daglig i 212, som tilsvarer,9 prosent økning fra året før. Olje hadde dermed den svakeste forbruksutviklingen blant de fossile energikildene for tredje år på rad. En vedvarende høy oljepris bidrar til å forklare denne utviklingen. Den gjennomsnittlige oljeprisen (Brent) utgjorde 111,7 USD/fat i 212, som var,4 USD/fat høyere enn året før. Forbruksøkningen i 212 kan i sin helhet knyttes til land utenfor OECD-området. Økningen her var på 1,4 millioner fat/dag, med sterkest bidrag fra Kina (+47. fat/dag). Oljekonsumet i OECD-landene falt i fjor med 53. fat/dag. Dette til tross for en forbruksøkning i Japan på 25. fat/dag. Med dette har OECD-konsumet av olje falt seks av de syv siste årene. Oljens betydning i den globale energimiksen har gradvis svekket seg i takt med en stadig høyere pris. Med en markedsandel i 212 på 33,1 prosent er olje imidlertid fortsatt verdens viktigste energikilde. Den globale oljeproduksjonen vokste i 212 med 1,9 millioner fat/dag, hvorav tre fjerdedeler av økningen kom fra OPEC-land. Produksjonen var for andre år på rad rekordhøy i Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Qatar. Produksjonen i land utenfor OPEC økte i fjor med 49. fat/dag. Økt produksjon i USA (+1 million fat/dag), Canada, Russland og Kina motvirket nedgang i Sudan/Sør-Sudan samt Norge og Storbritannia. 111,7 USD/fat gjennomsnittlig oljepris (Brent) i 212. Kalundborg havn i Danmark.

23 Energimarkedene 23 Boredekket til Ocean Vanguard.

24 24 Energimarkedene 2.2 olje Figur Figur verdens energikonsum etter kilde andel i prosent av samlet konsum 1 Marginal nedjustering av veksten i oljeforbruket fremover IEA anslår en gjennomsnittlig årlig vekst i det globale oljeforbruket 2 på 1,1 millioner fat/dag til nær 97 millioner fat/dag i perioden , hvilket tilsvarer en årsvekst på 1,2 prosent. Dette innebærer en marginal nedjustering av forbruksutviklingen sammenliknet med fjorårets rapport olje kull Gass vannkraft atomkraft annen fornybar 2 IEA Medium-Term Oil Market Report 213 anslag for utvikling i globalt oljekonsum millioner fat per dag Kilde: BP Veksten vil være moderat i 213, og i tråd med en forventet sterkere økonomisk utvikling kunne ta seg noe opp i 214 og 215, før effektivitetsforbedringer og konkurranse fra andre energikilder igjen ventes dempe forbruksveksten noe igjen i I skrivende stund har oljeetterspørselen i land utenfor OECD-området allerede passert den samlede forbruksutviklingen i OECDlandene. Med en forventet årlig vekst i oljeetterspørselen på 1,4 millioner fat/dag (3, prosent) til 218 vil forbruksøkningen i årene fremover i sin helhet finne sted i land utenfor OECD-området. Den sterkeste absolutte økningen anslås å komme i Asia (+7. fat/dag), etterfulgt av Midtøsten (26. fat/dag). Afrika vil med en forventet gjennomsnittlig årlig forbruksøkning på 16. fat/dag stå for den tredje sterkeste veksten. Dette gir årlig vekst i Afrikas oljeforbruk på drøyt 4 prosent i perioden frem til 218, men økningen finner sted fra et relativt moderat forbruksnivå på 3,5 millioner fat/dag i Samlet konsum her definert som konsumet av olje, gass, kull, atomkraft, vannkraft, vind, sol, geotermisk og biomasse/avfall målt i oljeekvivalenter. Kilde: IEA 12 Verdens oljeforbruk anslås til 97 millioner fag/dag i Global oljeetterspørsel (venstre akse) reservekapasitet 1 (høyre akse) 1 Implisitt reservekapasitet i OPEC

25 Energimarkedene 25 Oljekonsumet i OECD-landene ventes fortsatt å falle. Årlig anslås nedgangen til 25. fat/dag (-,6 prosent). Vedvarende svak økonomisk vekst i Europa bidrar til å forklare den svake oljeetterspørselen, samtidig som etterspørselen også i USA ventes å utvikle seg svakt som følge av bedret drivstoffeffektivitet i kjøretøyer og forventet større innslag av gassdrift i tungtransporten. Transportsektoren utgjør viktigste drivkraft i den globale oljeetterspørselen. Transportsektoren viktigste drivkraft Transportsektoren utgjør den klart viktigste drivkraften i den globale oljeetterspørselen mot 218, ikke minst i Asia hvor privatbilismen er i sterk vekst og nærmest vil dobles i denne perioden. Også i lufttransport ventes forbruksutviklingen å ta seg opp, men med regionale variasjoner. Veksten i global handel og frakt på kjøl vil også bidra til å øke oljeetterspørselen i sjøtransport, men vil motvirkes av stadig mer drivstoffeffektive skipsmotorer. Oljetilbud på 13 millioner fat/dag i 218 Det globale tilbudet av olje (inkl. NGL og ikke-konvensjonell olje) ventes av IEA å øke med gjennomsnittlig 1,4 millioner fat/dag (1,4 prosent) i årene fremover, og utgjøre 13 millioner fat/dag i 218. Av en samlet økning på 8,4 millioner fat/dag i perioden ventes om lag 6 millioner fat/dag å komme fra land utenom OPEC, hvorav to tredjedeler skyldes utsikter til økt produksjon fra nord-amerikansk oljesand- og skifer. OPEC-landenes produksjonskapasitet anslås i perioden å øke med 1,75 millioner fat/dag til 36,75 millioner fat/dag. Høyere produksjon i Irak ventes mer enn å kompensere for redusert tilbud fra Iran. OPECs produksjonskapasitet anses i perioden å være noe lavere enn lagt til grunn i fjorårets rapport, hvor afrikanske produsentland står for mesteparten av nedjusteringen. Produksjonen av biodrivstoff anslås samtidig å øke svakt til 2,36 millioner fat i 218. USA bidrar til mindre stramt oljemarked Etter en produksjonsøkning av olje i USA på 1 million fat/dag i 212, den sterkeste økning noensinne for en produsent utenfor OPEC, anslås den samlede produksjonen å øke med ytterligere 2,8 millioner fat/dag (til 11,9 millioner fat/dag) fram mot 218. Den sterke veksten i oljetilbudet i USA bidrar dermed i stor grad til å motvirke lavere produksjon i en rekke andre regioner. OPECs reservekapasitet på i underkant av 5 millioner fat/dag i 212 vil dermed kunne passere 7 millioner fat/dag i 215, før den igjen faller noe tilbake. Oljeproduksjonen i USA økte med 1 million fag/dag i 212. Dette er sterkeste økning noensinne for en produsent utenfor OPEC.

26 26 Energimarkedene 2.3 gass Stabil markedsandel for gass i 212 Verdens forbruk av gass økte med 2,2 prosent i 212, noe som bidro til å opprettholde gassens markedsandel i det samlede energimarkedet. Forbruksveksten var i fjor over den langsiktige trenden både i Sør- og Sentral-Amerika, Afrika og Nord-Amerika, hvor USA stod for den sterkeste økningen målt i absolutte termer. Det nest sterkeste vekstbidraget kom fra land i Asia, herunder i særlig grad Kina og Japan. Den sterke økningen i bruk av gass i USA bidro til at gasskonsumet i OECDlandene i 212, for første gang siden 2, vokste raskere enn gasskonsumet i land utenfor OECD-området. Gassforbruket i Europa falt samtidig tilbake til 23-nivå. Nedgangen i Europa kan knyttes både til industri og kraftforsyning. En svak økonomisk utvikling, fortsatt økende fornybarandel og overgang til kull forklarer den svake utviklingen. Handelen med gass falt med 2 prosent i fjor, med nedgang både for LNG og rørgass. Asia stod også i 212 for den høyeste importen. Regionen økte sin andel av den regionale gasshandelen til 46 prosent i 212, mot 4 prosent året før, og står samtidig for hele 7 prosent av handelen med LNG. 2,2% økning i Verdens gassforbruk i 212. Las Raffan i Qatar.

27 Energimarkedene 27 Snøhvit er den første gassutbyggingen i Barentshavet. Store mengder naturgass føres til land og kjøles ned ved Hammerfest LNG på Melkøya, verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG.

28 28 Energimarkedene 2.3 gass Svakere utsikter for gassetterspørselen IEA anslår i årets mellomlangsiktige analyse for gassmarkedene 3 en samlet vekst i det globale gasskonsumet i perioden på 15,6 prosent, tilsvarende 2,4 prosent per år. Dette er en noe svakere utvikling enn i fjorårets rapport (2,6 prosent årlig vekst). Land utenfor OECD-området forventes å stå for 76 prosent av den økte etterspørselen. Den sterkeste veksten anslås også i årene fremover å komme i Kina, som med 12 prosent årlig vekst gjennom perioden ventes nær doble sitt konsum til 295 milliarder kubikkmeter. Også i Afrika, Midtøsten, øvrige deler av Asia og Latin-Amerika anslås etterspørselsveksten å holde seg godt oppe, men økende konsum avhenger i noen grad av innenlandsk produksjon og muligheter for import. Dette gjelder ikke minst Midtøsten, hvor forbruket anslås å vokse raskere enn produksjonen. Gassforbruket i OECD-området anslås i perioden til 218 å vokse med et årlig gjennomsnitt på 1,3 prosent, men utviklingen vil fortsatt preges av de regionalt sprikende trendene vi har sett de siste par årene. Den sterkeste forbruksutviklingen vil komme i Nord-Amerika, drevet fram av fortsatt lave gasspriser. Også i OECD-land i Asia (Australia og Israel) anslås forbruksveksten å holde seg godt oppe. Den sterkeste nedjusteringen sammenliknet med fjorårets rapport finner vi for Europa. 15,6% samlet vekst i det globale gasskonsumet i perioden , tilsvarende 2,4 prosent per år. Figur utvikling i globalt gasskonsum milliarder kubikkmeter Kilde: IEA oecd-land land utenom oecd kina 3 IEA Medium-Term Gas Market Report 213

29 Energimarkedene 29 Etter fallende gassetterspørsel i 211 og 212, og utsikter til en utflating av forbruket på rundt 5 milliarder kubikkmeter i 213, ventes kun en beskjeden økning i gassforbruket fram mot 218. Sterk vekst i fornybar energi og fortsatt konkurranse fra kull ventes særlig å redusere gassbehovet i kraftsektoren. Den globale gassproduksjonen vokste med om lag 2 prosent i fjor, som var nær ett prosentpoeng lavere enn året før, og også lavere enn snittveksten for siste tiårsperiode. Også i 212 finner vi det sterkeste vekstbidraget i USA, som med dette styrket sin rolle som verdens største gassprodusent. Også Saudi-Arabia, Qatar, Kina og Norge bidro til produksjonsøkningen i fjor, mens Russland stod for den sterkeste nedgangen. I perioden fra ventes den globale gassproduksjonen å øke med 15,3 prosent (2,4 prosent årlig) og nå nær 4. milliarder kubikkmeter. Dette er en svak nedjustering sammenliknet med fjorårets rapport fra IEA. Økningen i gasstilbudet ventes særlig å komme fra Nord-Amerika, Russland samt Stillehavs-regionen (hovedsakelig Australia). Videre produksjonsøkning i Kina anslås i løpet av perioden å gjøre landet til verdens fjerde største gassprodusent. Samtidig ventes produksjonsøkningen i øvrige deler av Asia, Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika å bli lavere i årene fremover enn tidligere lagt til grunn. Investorer har i den senere tid særlig fokusert på Øst-Afrika og de østlige deler av Middelhavet, hvor de fleste nye funn er gjort de siste tre årene. Det er imidlertid lite som tyder på vesentlige produksjonsvolumer fra disse områdene før etter 218. Skifergassrevolusjonen ruller videre, men geografisk spredning av aktivitet ser også her ut til å ta tid. I perioden fram til 218 vil aktiviteten fortsatt hovedsakelig finne sted i Nord-Amerika, men med utsikter til økende produksjon også i Kina og Australia. Ut over dette er det så langt politisk åpnet for fremtidig produksjon av ukonvensjonell gass i Polen og Storbritannia. I andre europeiske land (Tyskland, Frankrike, Bulgaria og Tsjekkia) dominerer foreløpig motstanden. Også i 212 finner vi det sterkeste vekstbidraget i USA, som med dette styrket sin rolle som verdens største gassprodusent. 4. milliarder kubikkmeter forventet global gassproduksjonen i 218. Boom for infrastruktur En av de viktigste utfordringene for å oppnå en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i gassmarkedene er mangelen på infrastruktur for gasstransport. Dette gjelder ikke minst USA, hvor den samlede gassproduksjonen i ventes å være 4 prosent høyere enn i Kina har de siste årene gjennomført storstilt utbygging av landets gassrørnett, og planlagt byggeaktivitet fram mot 215 vil være høy.

30 3 Energimarkedene 2.4 kull Kull på veksttoppen God tilgang på kull og et raskt økende behov for energi i Asias vekstøkonomier har bidratt til at nær halvparten av økningen i verdens energikonsum siden årtusenskiftet har vært basert på kull. En forbruksvekst i 212 på 2,5 prosent var godt under en gjennomsnittlig vekstrate på 4,4 prosent siste tiårsperiode, men likevel nok til å gjøre kull til den raskest voksende energikilden blant de fossile. Økningen i kullforbruket i 212 kan i sin helhet tilskrives økt forbruk i Kina, og for første gang i historien stod landet for mer enn halvparten av det globale forbruket. OECD-landenes kullforbruk falt med 3,9 prosent fra 211 til 212. Skifergassrevolusjonen i USA har i løpet av de siste tre årene bidratt til et markert skift fra kull til gass i energiforsyningen, og i 212 falt landets kullforbruk med nær 12 prosent. Det amerikanske kullet har ved hjelp av lav pris i stedet funnet veien til europeisk kraftforsyning, og i EU vokste kullforbruket i fjor med 3,4 prosent. Problemene knyttet til atomkraften bidro samtidig til en økning i Japans kullforbruk på 5,4 prosent i fjor. Den globale kullproduksjonen vokste i fjor med 2 prosent, hvor vekst i Kina (3,5 prosent) og Indonesia (9 prosent) motvirket et produksjonsfall i USA på 7,5 prosent. Kullets rolle i den globale energiforsyningen utgjorde 29,9 prosent i 212, som er det høyeste nivå siden 197. Økningen i kullforbruket i 212 kan i sin helhet tilskrives økt forbruk i Kina, og for første gang i historien stod landet for mer enn halvparten av det globale forbruket. Figur 4, 1 globalt kullkonsum etter region målt i milliarder tonn oljeekvivalenter Kilde: BP 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, asia (stillehavsregionen) afrika midtøsten europa og eurasia Sør- og sentralamerika nordamerika

31 Energimarkedene 31 1,2 milliarder nye tonn til 217 Kull ventes, til tross for en økende oppmerksomhet rundt klimapolitikk og bærekraft, å styrke sin posisjon i den globale energietterspørselen de nærmeste årene. IEA anslår i sin siste mellomlangsiktige rapport for kull 4 en samlet økning i verdens kullforbruk på hele 1,2 milliarder tonn fra 211 til 217. Økningen er på linje med dagens samlede kullkonsum i USA og Russland, og vil bidra til at kull i løpet av inneværende tiår passerer olje som den viktigste fossile energikilden. Asia sitter i førersetet for forbruksutviklingen også i årene fremover. Kina ventes i perioden å stå bak 7 prosent av etterspørselsveksten, mens Indias tilsvarende andel anslås til 22 prosent. Kull vil i løpet av inneværende tiår passere olje som den viktigste fossile energikilden. Kullkraftverk i Craig, Colorado, USA. 4 IEA Medium-Term Coal Market Report 212

32 32 Energimarkedene 2.4 kull Om lag to tredeler av verdens kullforbruk benyttes i kraftproduksjon.

33 Energimarkedene 33 Figur Figur 2 5 Et vendepunkt for kull ligger langt fram 2 Utsikter til vedvarende sterk vekst i kullforbruket er generelt dårlig nytt i et klimaperspektiv. Om lag to tredeler av verdens kullforbruk benyttes i kraftproduksjon. Et gjennomsnittlig kullkraftverk slipper ut ett tonn CO 2 per MWt kraft produsert, som er om lag det doble av et moderne gasskraftverk Kina er verdens største investor i fornybar energi, og har satt seg mål om at 15 prosent av kraftproduksjonen innen 22 skal komme fra atomkraft og fornybar energi. I mai kom signalene om at landet vil vurdere en absolutt utslippsgrense for klimagasser i forkant av klimasamtalene som vil finne sted i Paris i 215. Reduksjoner i utslipp vil kunne komme gjennom økende innslag av 11 utvikling i globalt gasskonsum milliarder kubikkmeter moderne kullkraftverk, overgang til andre energikilder og utsikter til en noe lavere økonomisk vekst i årene fremover. De fleste analyser av energisituasjonen i Kina ser det likevel som usannsynlig at landets kullforbruk vil toppe i løpet av inneværende tiår. Også når det gjelder India er det grunn til å tro at et vendepunkt i kullforbruket vil ligge langt fram i tid. Kull dekker i dag 55 prosent av landets samlede energibehov, og nær 7 prosent av kraftproduksjonen. Også her vil framtidens energibehov måtte dekkes av en kombinasjon av atomkraft, fornybar energi og i stor grad kull, og selv de oecd-land mest moderate land anslag utenom for oecd kullforbruket kina kan tyde på en markedsandel på rundt 4 prosent så sent som i kull dominerer i asias kraftproduksjon bruk av kull i prosent av samlet kraftproduksjon Kilde: IEA Kilde: World Bank Utsikter til vedvarende sterk vekst i kullforbruket er generelt dårlig nytt i et klimaperspektiv kina india indonesia

34 34 Energimarkedene 2.5 atomkraft Fukushima-brems for atomkraft... Energiproduksjonen fra atomkraft falt i 212 med 6,9 prosent, etter et fall på 4,2 prosent året før. Den viktigste årsaken til tilbakeslaget finner vi i Japan, hvor et produksjonsfall på 89 prosent fra 211 til 212 forklarer det meste av det globale fallet. Atomkraftsektoren i globalt perspektiv synes likevel å være i ferd med å stabilisere seg etter Fukushima-ulykken og etterfølgende problemer med lekkasje av radioaktivt kjølevann fra anlegget. men verden trenger flere reaktorer Det ble i 212 igangsatt bygging av syv nye reaktorer, mot bare 4 i 211. I 21, året før Fukushima-ulykken, ble imidlertid bygging av 16 reaktorer igangsatt. De fleste sikkerhetsevalueringer etter ulykken har konkludert med at langt de fleste reaktorer i drift vil kunne oppgraderes for å motstå ekstreme naturforhold og bortfall av primær kraftforsyning. Foreløpige beregninger kan tyde på en kostnad i størrelsesorden USD 1 2 per KW produksjonskapasitet for såkalte generasjon III-reaktorer. Konstruksjonen av nye atomreaktorer må likevel betydelig opp hvis togradersmålet skal nås. Ved slutten av 212 var totalt 437 reaktorer med en samlet kapasitet på 392 GW i drift. Fram mot 225 vil denne kapasiteten måtte økes med ytterligere 25 GW. Tyskland har besluttet å avvikle sin atomkraft innen 222, mens Japan foreløpig har besluttet å redusere sin avhengighet av energiformen. Det har også Frankrike, fra dagens nær 8 prosent av kraftforsyningen til 5 prosent i 225. Samtidig er det tatt en beslutning om å stenge landets eldste reaktorer i 216. Andre land har fortsatt aktive eller planlagte atomprogrammer. USA startet byggingen av fire nye reaktorer i 212, etter et opphold på 34 år. Kina stoppet godkjenningen av nye planlagte reaktorer i etterkant av Fukushima-ulykken, men har besluttet å videreføre tidligere planer, men basert på generasjon III-reaktorer og i kystnære strøk. Storbritannia har planer om bygging av inntil 8 reaktorer innen 225, med en samlet kapasitet på minst 1GW. Også Russland og India fortsetter sin utbygging, med planer om 15 2 GW hver innen 225. Ved utgangen av 212 var totalt 437 atomreaktorer i drift. Tyskland har besluttet å avvikle sin atomkraft innen 222.

35 Energimarkedene 35 Atomkraftverk nær Liverpool. Figur atomreaktorer under bygging per juli 213 Kilde: World Nuclear Association kina russland india sør-korea usa japan forente arabiske emirater slovakia pakistan frankrike finland brasil argentina

36 36 Energimarkedene 2.6 fornybar energi Fornybarvekst tross svekkede rammebetingelser Til tross for en svak økonomisk utvikling og svekkede rammebetingelser for fornybarvekst, ikke minst i Europa, holdt investeringene i fornybare energikilder seg fortsatt godt oppe gjennom 212, med en investeringsnedgang på bare 11 prosent fra rekordnivået i 211. For første gang siden 2 viste både produksjon og forbruk av biodrivstoff nedgang. Fornybar energi i kraftproduksjon (utenom vannkraft) vokste samlet med rundt 15 prosent i fjor. Dette var den laveste vekstraten siden 28, men økningen var likevel høyere enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Vindkraft stod alene for om lag halvparten av økningen, med sterkest bidrag fra Kina. Solenergi vokste i prosent enda sterkere, men fra et lavere nivå. I tillegg bidro vannkraft med en investeringsvekst på 4,6 prosent i 212. Dette var en klar økning fra året før, og et drøyt prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Dette var samlet sett likevel ikke nok til å demme opp for en økning i kullforbruket som i absolutte størrelser langt oversteg den økte tilgangen på fornybar energi. Dette førte igjen til at nivået på CO 2 -utslipp fra energibruk i 212 ble rekordhøye 31,6 milliarder tonn (Gt). For første gang siden 2 viste både produksjon og forbruk av biodrivstoff nedgang. Fornybare kilder passerer gass i kraftforsyningen i 216 Fornybare energikilders andel av den globale kraftforsyningen har vært økende gjennom de siste årene, og denne utviklingen ventes å akselerere i årene fremover 5. Fra venter IEA en samlet økning i kraftproduksjonen fra fornybare kilder på 41 prosent til 6.85 TWh. Vannkraft anslås fortsatt å dominere i energisammensetningen, og ventes alene å stå for 4 prosent av veksten i denne perioden. Vannkraft vil dermed også i 218 være klart dominerende blant fornybare energikilder, med en markedsandel på 67 prosent. Veksttakten for andre fornybare kilder (vindkraft, solenergi, bioenergi, geotermisk og bølgekraft) vil likevel være sterkere, fortsatt dominert av vind- og solkraft. Etter hvert som fornybar energi i kraftforsyningen vokser i absolutte termer, anslås denne energien i 216 å passere gassens rolle, utgjøre det doble av atomkraftens kapasitet og gi det nest viktigste bidraget til kraftforsyningen etter kull. Utsikter til 6.85 TWh fornybar kraftproduksjon i 218. Asia i førersetet også på fornybar Utbyggingen av ny fornybar energi skjer i økende grad i land utenfor OECD-området. I 218 ventes landene i denne gruppen å stå for 58 prosent av den fornybare energi- produksjonen, mot 54 prosent i 212. Kina ventes alene å stå for 4 prosent, tilsvarende 31 GW av veksten i den globale fornybare kraftkapasiteten fra IEA Medium-Term Renewable Energy Report 213

37 Energimarkedene 37 Nær dobling for vind- og solkraft De så langt globalt sett mest dynamiske sektorene, solenergi basert på solceller og landbasert vindkraft, vokste i 212 fortsatt sterkt, stimulert av fallende priser. Utbredelsen er samtidig i ferd med å få bredde utover tradisjonelle støttemarkeder i Europa. IEA anslår i årets fornybarrapport nær en dobling av kapasitet innen landbasert vindkraft i perioden fram mot 218. Vindkraft, som allerede i 212 var en viktig del av kraftforsyningen i mange land, anslås i 218 å omfatte 75 land med kapasitet på over 1 MW. Også for solenergi anslås veksten i kapasitet å bli høy fremover, men fra et lavere nivå. En anslått kapasitetsvekst på 214 prosent fra 212 til 218 tilsvarer en årlig vekstrate på 21 prosent. Land med mer enn 1 MW kapasitet av solenergi anslås i 218 til 65 opp fra 3 i 212. Bioenergi i form av både varme, kraftforsyning og biodrivstoff ventes også å utgjøre en stadig viktigere del av energiforsyningen i årene fremover. Økningen ventes likevel å bli klart mer moderat enn for vind og sol i perioden mot 218. Offshore vind, geotermisk energi og bølgekraft ventes samtidig å gi begrensede bidrag til energiforsyningen i denne perioden. Kapasiteten i landbasert vindkraft kan dobles mot 218. Figur utviklingen i kraftkapasitet fra fornybare kilder gigawatt Kilde: IEA vannkraft vind (landbasert) sol (Pv) geotermisk bioenergi vind (offshore) sol (CsP) bølgekraft

38 38 Energimarkedene 2.7 Figur figur perspektiver mot 25 atomreaktorer under bygging per juli Kraftproduksjonen fortsatt like skitten IEAs rapport Tracking Clean Energy Progress 213 illustrerer at veien mot fornybarsamfunnet og ambisiøse klimamål er krevende. Etter hvert modne teknologier som sol- og vindkraft utvikler seg på en bane i tråd med togradersmålet. En stadig økende bruk 1 av kull i global kraftforsyning utgjør samtidig en betydelig utfordring. 7 Rapporten peker også på at veksttakten for 5 en rekke teknologier som vil kunne bidra til 3 3 lavere energiforbruk og derved reduserte klimagassutslipp fortsatt er alarmerende lav, og så langt ikke i tråd med togradersmålet Kilde: World Nuclear Association kina russland india sør-korea usa japan forente slovakia pakistan frankrike finland brasil argentina arabiske samlede klimagassutslippene opp i 38 Gt emirater Som nyhet i årets rapport lanserer IEA The Energy Sector Carbon Intensity Index (ESCII). Indeksen viser karbonutslipp knyttet til hver energienhet produsert i kraftmarkedet. Resultatet er både urovekkende og alarmerende; karbonintensiteten i det globale kraftmarkedet har i svært liten grad endret seg i siste tyveårsperiode, til iea energy sector carbon intensity index (escii) indeks 21 =1 tross for en stadig mer massiv satsing på fornybar energi. Kampen for energieffektivisering og utsikter til fremtidige reduksjoner i klimagassutslippene fortones noe ulikt blant ulike sluttbrukersektorer. Noen sektorer har allerede kommet et stykke på vei, og hvor bruk av beste tilgjengelige teknologi kan ta utviklingen et godt stykke videre. I andre sektorer kreves det større teknologiske sprang. En videreføring av utslippsutviklingen gjennom de siste årene vil kunne bringe de innen 22, og en temperaturøkning som på lang sikt vil kunne øke med inntil seks grader. En utvikling i tråd med togradersmålet innebærer på sin side et om lag uendret utslippsnivå i denne perioden. En drøy tredjepart av kuttene legger IEA til grunn vil kunne tas i kraftsektoren. I hvilke sektorer skal øvrige kutt tas? Kilde: IEA Veksttakten for en rekke teknologier som vil kunne bidra til lavere energiforbruk og derved reduserte klimagassutslipp er fortsatt alarmerende lav Historisk 6 gr. C 4 gr. C 2 gr. C

GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER

GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER KONJUNKTURRAPPORT 2012 1 Verdensøkonomiens utvikling 06 1.1 Intro...08 1.2 Eurolandene...09 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Kina... 15 1.6 India... 16 1.7 Globalt...

Detaljer

N O R S K O L JE OG GASS

N O R S K O L JE OG GASS KREVENDE TIDER KONJUNKTURRAPPORT 215 1 Verdensøkonomiens utvikling 8 1.1 Intro... 1 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 16 1.4 Asia... 18 2 Utsikter for energimarkedene 22 2.1 Intro... 24 2.2

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Gode utsikter, Globale utfordringer

Gode utsikter, Globale utfordringer Gode utsikter, Globale utfordringer konjunkturrapport 2012 1 Verdensøkonomiens utvikling 06 1.1 Intro...08 1.2 Eurolandene...09 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Kina... 15 1.6 India... 16 1.7 Globalt...

Detaljer

TID FOR KONSOLIDERING

TID FOR KONSOLIDERING TID FOR KONSOLIDERING KONJUNKTURRAPPORT 214 1 Verdensøkonomiens utvikling 6 1.1 Intro...8 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 14 1.4 Asia... 16 2 Utsikter for energimarkedene 18 2.1 Intro...

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

N O R S K O L JE OG GASS

N O R S K O L JE OG GASS MOT BEDRE TIDER KONJUNKTURRAPPORT 2016 1 Verdensøkonomiens utvikling 12 1.1 Intro... 14 1.2 Anglosaksiske land... 16 1.3 Eurolandene... 20 1.4 Asia...22 2 Utsikter for energimarkedene 26 2.1 Intro...28

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?

Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien? Nr. juli 8 Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien? Hans Petter Wilse, spesialrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Hovedstyremøte 16. mars 2005

Hovedstyremøte 16. mars 2005 Hovedstyremøte. mars Den økonomiske utviklingen Euroområdet BNP-vekst fra samme kvartal året før Euroområdet Tyskland Frankrike Italia Spania - - okt. apr. okt. apr. okt. apr. okt. Kilde: EcoWin / Nasjonale

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Konjunkturer og pengepolitikk

Konjunkturer og pengepolitikk Konjunkturer og pengepolitikk Visesentralbanksjef Jarle Bergo Regionalt nettverk, region Øst. november Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land Storbritannia

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. April 2019 Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret april. BNP-vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 Euroområdet Japan Spania Tyskland Handelspartnerne -.kv..kv..kv..kv..kv..

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP - vekst Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før Storbritannia Japan, 8 Handelspartnere ),,, -, -, - ). kvartal = handelspartnere.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv.kv

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Veidekkes Konjunkturrapport

Veidekkes Konjunkturrapport Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2017 Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 Nr. 1 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk Visesentralbanksjef Jarle Bergo Vest-Norsk Sparebanklag, Bergen,. november Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Makrokommentar. November 2018

Makrokommentar. November 2018 Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke. - en hurtig og tabloid fremstilling. Hallgeir Isdahl

Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke. - en hurtig og tabloid fremstilling. Hallgeir Isdahl Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke - en hurtig og tabloid fremstilling Hallgeir Isdahl 14.09.10 2 3 Gjeninnhentingen blir annerledes Kina og sør-øst Asia blir mer dominant Kina er nå verdens

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent

Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent 1 Konjunkturrapport 21 Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring?

Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring? 1 Konjunkturrapport 29 Lys i enden av tunnelen også for norsk petroleumsnæring? 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk

Detaljer