Konjunkturrapport Optimisme i norsk petroleumsnæring. men mørkere utsikter for verdensøkonomien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturrapport 2011. Optimisme i norsk petroleumsnæring. men mørkere utsikter for verdensøkonomien"

Transkript

1 Konjunkturrapport 2011 Konjunkturrapport 2011 Optimisme i norsk petroleumsnæring men mørkere utsikter for verdensøkonomien 1

2 2

3 Innhold Forord 4 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 7 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 33 Rapporten er basert på informasjon t.o.m. 31. oktober

4 Forord Verdensøkonomien preges igjen av usikkerhet. Det internasjonale konjunkturoppsvinget vi så Med stadig høy arbeidsledighet i OECD-landene lar også etterspørselen fra privat sektor vente har euro-landene fått på plass rammene for en omforent gjeldsavtale. Det gjenstår imidlertid fortsatt der. Vår analyse legger derfor til grunn at det vil ta tid før den globale veksten igjen er tilbake på den langsiktige trenden. Utviklingen i energimarkedene gjenspeiler i stor grad den generelle utviklingen i verdensøkonomien. årsvekstrate siden Økningen i energikonsumet var også i fjor sterkest blant vekstøkonomiene fortsatt høy aktivitet i Asia holder oljeprisen seg fortsatt på et relativt høyt nivå. OLFs konjunkturrapport 2011 har fått tittelen «Optimisme i norsk petroleumsnæring men mørkere utsikter for verdensøkonomien». Observante lesere vil legge merke til at årets utgave ikke inneholder inngå i en ny OLF-publikasjon som lanseres i

5 høye energipriser og nye betydelige funn både i Nordsjøen og Barentshavet gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. For første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 har vi så langt i 2011 trolig gjort klart større funn enn antatt årsproduksjon på sokkelen. Analysene presentert i denne rapporten viser at aktivitetsnivået på sokkelen vil være høyt og vedlikeholdes og oppgraderes. Det er godt nytt for norsk økonomi i en situasjon hvor mørke skyer igjen truer verdensøkonomien. Direkte og indirekte sysselsetter virksomheten på norsk sokkel over verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet. Petroleumsnæringen er en langsiktig næring som er avhengig av klare styringssignaler fra politiske og at forståelsen for næringens behov og betydning for norsk økonomi er til stede. Næringen støtter myndighetenes syn om at utfordringene knyttet til å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel av nye områder. Oljemeldingens tittel slår fast at petroleumsvirksomheten er en næring for framtida. være en bærebjelke i norsk økonomi. Da må vi i fellesskap ha mot til å satse! 5

6 «Etter en mellomperiode med god vekst av mørke skyer»

7 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene veksten i OECD-området er i ferd med å bremse opp samtidig som en stadig mer Med et stramt marked som bakteppe nådde oljeprisen i 2010 sitt nest høyeste årsnivå i oljeprisens historie. Fortsatt høye vekstrater i Asia har samtidig bidratt til at oljeprisen i stor grad har holdt stand gjennom Energimarkedene forsøker å gi svar på i dette kapitlet. 7

8 stadig tydeligere tegn til et stemningsskifte og ny vekstavmatning i internasjonal økonomi» at privat sektor etter hvert ville kunne overta som viktigste drivkraft i utviklingen. både industriproduksjon og internasjonal handel har stoppet opp. Nå ser vi både forventede og ikke- måtte før eller senere ta slutt. Det samme måtte en forvente av det sterke sykliske oppsvinget 8

9 Figur 1: OECD-landene på vei mot dårligere tider Kilde: Reuters EcoWin svakere. Den private etterspørselen har i utilstrekkelig grad vist evne til å aksle rollen som motor en nødvendig nedtrapping. Den underliggende BNP-veksten i første halvdel av 2011 var i underkant av fortsatt høy gjeld var likevel økt kjøpelyst i husholdningene viktigste bidrag til å løfte veksten til Figur 2: Vedvarende høy arbeidsledighet i OECD-området Kilde: Reuters EcoWin 9

10 av svak vekst i næringslivets investeringer. Arbeidsmarkedet utgjør en betydelig utfordring også i Europa. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i euro-landene har økt markert i etterkant av synes så langt å være representert av et vedvarende oppsving i Baltikum og fortsatt høy aktivitet i Norden. Førstnevnte trolig som en gjenopphenting fra det kraftige tilbakeslaget disse landene gikk gjennom etter 2008-krisen. Nordens åpne økonomier vil fremover og i økende grad bli berørt av fremstår igjen som det svakeste ledd i verdensøkonomien. Figur 3: BNP-utvikling i Eurosonen Volumvekstrater i prosent Kilde: Reuters EcoWin 10

11 vekstrater i OECD-området vil mye likevel avhenge av landenes evne til å erstatte tapt eksport med økt innenlandsk etterspørsel. Consensus Forecasts har i løpet av de siste månedene justert ned rad negativ vekst i tremånedersperioden fra april til juni. Den svake utviklingen gjennom første månedene har det imidlertid vært tegn på at en gjenopphenting er på gang. Både detaljomsetning og hvert som gjenoppbyggingen skyter fart. Figur 4: Også vekstanslagene for 2012 justeres ned Anslag for BNP-vekst i prosent gitt til Consensus Forecast på ulike tidspunkt i 2011 Kilde: Consensus Forecasts 11

12 dominert nyhetsbildet denne høsten. Det som startet som en privat gjeldskrise knyttet til subprime- har for mange land kostet dyrt i form av økt gjeldsbelastning. For første gang på over 70 år tok fra toppgraderingen AAA til AA+. Finansmarkedenes bekymring for at de såkalte Piigs-landene Motytelsen er bidrag til en styrking av bankenes egenkapital. I tillegg skal krisefondets kapasitet Figur 5: Fortsatt lang vei å gå mot bærekraftige budsjettbalanser Budsjettunderskudd i prosent av BNP Kilde: IMF 12

13 Figur 6: Offentlig bruttogjeld i et utvalg av land Prosent av BNP på sikt en varig løsning på gjeldskrisen. Den viktigste forutsetning for å nå dette målet gjenstår imidlertid fortsatt; de store budsjettunderskuddene må ned. At politisk handlekraft i seg selv er viktig 13

14 «Det globale forbruket av gass økte i 2010 med den høyeste vekstraten siden 1984» usikkerhetsmoment når utsiktene for verdensøkonomien skal vurderes. Mest trolig vil disse utslagene vil trolig bli mindre enn etter 2008-krisen. Fra 2013 forventes denne regionen å være Figur 7: Verdensøkonomien sliter igjen Prosentvis BNP-vekst fra året før 14

15 Utviklingen i energimarkedene gjenspeiler i stor grad den generelle utviklingen i verdensøkonomien. godt understøttet av nasjonale krisepakker og lave renter. Etterspørselen etter energi tok seg i var økningen sterkere enn gjennomsnittet for de siste årene. Bredden i forbruksutviklingen var Blant de fossile energikildene var etterspørselsveksten også i gass. Kull står også for den sterkeste forbruksveksten når siste tiårsperiode ses under ett. Det Figur 8: Verdens energikonsum etter kilde Markedsandeler i prosent av konsumet Kilde: BP Fossile energikilder utgjør imidlertid fortsatt den klart dominerende andel av verdens energiforsyning. norsk vannkraftproduksjon i et normalår. Det samlede globale energiforbruket i 2010 utgjorde 1 15

16 nye befolkningsgrupper ut av fattigdom må en imidlertid forvente at betydningen av tradisjonell fornybarsatsingen. for ulike energityper var likevel varierende. Oljeprisen holdt seg store deler av året i området 70- på sin side fra region til region. Økende innslag av skifergass bidro til å holde gassprisen nede veksten i oljekonsumet i 2010 ble lavere enn for andre fossile energikilder. Økningen fra 2009 var veksten i forbruket. Produksjonsøkningen fordelte seg noenlunde likt mellom land i og utenfor OPEC-samarbeidet. Økningen i OPECs produksjon kom på tross av at kuttene som ble gjennomført ledende produsentland i Også i andre asiatiske land var økningen i gassforbruket høyt i fjor. Med en global produksjonsøkning bidro økt produksjon av skifergass til at landet beholdt sin rolle som verdens største gassprodusent. knyttes særlig til økt eksportkapasitet fra Qatar mot voksende markeder i Asia. Nær en tredjepart prosent av den globale etterspørselen etter gass.

17 utgjør i dag om lag 30 prosent av all energi som forbrukes på global basis. Det er på mange måter tredjedeler av forbruksveksten fra året før. Forbruksøkningen var samtidig høy også i andre deler av å forklare at kullprisene i Europa økte. Atomkraft har som en CO 2 -fri energiform blitt møtt med fornyet interesse de siste årene. Om lag 14 prosent av verdens kraftkonsum dekkes i dag ved hjelp av atomkraft. Den tilsvarende andel i energiformen. Forbruket av atomkraft økte på global basis med 2 prosent i Tre fjerdedeler uklart hvilken rolle atomkraften vil spille i fremtidens energiforsyning. fornybare kilder har de siste årene hatt klart sterkere vekstrater. Produksjonen av biodrivstoff økte i viktigste bidraget kom fra ny vindkraft. 17

18 av 2010 og inn i 2011 stadig høyere vekstanslag for utviklingen i oljeetterspørselen i Denne nedjustering i takt med en vedvarende høy oljepris og stadig mer foruroligende signaler om utviklingen i verdensøkonomien. IEAs månedsrapport for oktober 2011 anslår veksten i oljeetterspørselen halvt prosentpoeng siden i vår. Anslag for utviklingen i verdensøkonomien og prisforventninger for olje og gass utgjør begge viktig faktorer i IEAs mellomlangsiktig analyser av utsiktene for olje- og gassmarkedene 2 Oljeprisforutsetningene i dette scenarioet bygger på en utvikling hvor prisen etter hvert vil kunne høyere oljeprisbanen må ses i sammenheng med at oljemarkedet i hovedscenario anslås å kunne men vil likevel innebære utsikter til vedvarende begrenset reservekapasitet i oljemarkedet. IEAs analyse anslås i sin helhet å komme fra land utenfor OECD-området. Kina anslås alene å stå unna 53 prosent. Den sterke økningen i etterspørselen må ses i sammenheng med at bidraget fra inntekstvekst per capita i disse landene vil dominere over et isolert sett negativt bidrag fra vedvarende høy oljepris samt forventninger om en gradvis nedtrapping av pris-subsidier i sluttbrukerleddet. tredjedeler av veksten. Diesel er i ferd med å bli et stadig viktigere som drivstoff i mange Asiatiske 18 2

19 Figur 9: Utvikling i oljeetterspørselen i og utenfor OECD-området Den daglige oljeetterspørselen i OECD-området forventes å vise et gjennomsnittlig årlig fall på oljeprisbane. Fallende etterspørsel etter bensin ventes i noen grad å bli motvirket av høyere økende gassbruk på bekostning av fyringsolje. 19

20 til 2013 før produksjonen igjen nærmer seg et normalt nivå. Den resterende produksjonsøkningen illustrerer at en økende andel av verdens oljetilbud i fremtiden vil komme fra ukonvensjonelle kilder. Figur 10: Oljeetterspørsel ved alternative vekstbaner Millioner fat per dag Med bakgrunn i den regionalt til dels markerte svekkelsen vi har sett av verdensøkonomien det siste av de regionale utviklingstrekkene beskrevet i hovedscenario er imidlertid relativt robuste også når den globale veksten trekkes ned. IEA har i sitt «lav-bnp» scenario sett nærmere på hvilke konsekvenser et kraftig økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien vil kunne få for olje- og gassmarkedene. Den gjennomsnittlige årlige 20

21 Erfaringene fra de siste månedene viser at utslagene på oljeprisen av en stadig svakere økonomisk utvikling til nå har vært langt mindre enn under krisehøsten Utslagene på oljeprisen av et enn i hovedscenarioet. Også i Lav-BNP scenariet vil den økonomiske utviklingen i Asias vekstøkonomier være mest gjøre det lettere for myndighetene å redusere fortsatt omfattende energisubsidier på sluttbrukerleddet. Den største usikkerheten rundt den fremtidige økonomiske utviklingen knytter seg i første rekke til «Frykten er stor for at en manglende 21

22 gassressurser tilgjengelig for minst 75 års forbruk på dagens nivå» hakk i hel. Mens gassetterspørselen i land utenfor OECD-området ble trukket opp av økonomisk globalt sett har et ressursgrunnlag for konvensjonell gass som med dagens forbruk vil kunne vare det gassressurser tilgjengelig for minst 75 års forbruk på dagens nivå. til et globalt tilbudsoverskudd i gassmarkedene i Dette ble delvis absorbert av den sterke etterspørselsveksten i IEA anslår at gassforbruket vil kunne øke fra nær 3300 milliarder europeisk sammenheng vil den planlagte utfasingen av atomkraften i Tyskland innen 2022 trolig sin rolle. 22

23 i tillegg hensyn til tre nye utviklingstrekk. Først at gass i Kinas tolvte femårsplan (for perioden atomkraftens problemer samtidig har medført at IEA legger til grunn et svakere bidrag enn tidligere anslått fra denne energiformen. Til sist anslår IEA at gassens betydning i transportsammenheng kan fra 21 til 25 prosent. Land utenfor OECD-området vil i denne perioden stå for mer enn 90 prosent av Figur 11: Utsikter til økt markedsandel for gass i det globale energikonsumet Prosentandeler Kilde: IEA 2-gradersmålet vil utstrakt bruk av gass i verdens energiforsyning derfor parallelt måtte innebære en 23

24 «Vekstraten i vindkraftkapasitet var i 2010 den laveste siden 2004 og den nest laveste i siste tiårsperiode» Vindkraft har de siste årene stått for den sterkeste veksttakten blant fornybare energikilder var vekstraten på nær 24 prosent fra året før likevel den laveste siden 2004 og den nest laveste stagnasjonen tydelig. Tyskland var ved utgangen av 2010 fortsatt det europeiske land med høyest Utviklingen av vindkraftkapasiteten gjennom første halvdel av 2011 viderefører trenden fra En Kina er også så langt i år dominerende utbygger med 43 prosent av tilført kapasitet. Veksten har mer moderat enn det vi har sett i senere år. Forverrende nasjonale rammebetingelser for vindkraften fremheves som forklaringsfaktor. 24

25 Figur 12: Utvikling i global vindkraftkapasitet prosent av verdens samlede elkraftkonsum. 25

26 knyttet til utviklingen i markedene for solcellepaneler. Ifølge European Photovoltaic Industry Association Figur 13: Utvikling i global solcellekapasitet Kilde: EPIA som et segmentert marked for solenergi. I noen grad har manglende nasjonale støtteordninger og

27 Belgia og til dels også Frankrike har en betydelig andel mindre anlegg i husholdningssektoren. Usikkerheten knyttet til globale vekstutsikter påvirker også markedene for solindustrien. Euro-krise i en periode hvor fortsatt støtte er nødvendig for videreført vekst. En strammere økonomisk utvikling vil samtidig kunne medføre en hardere prioritering mellom ulike fornybare energikilder. Tyskland har ned i tråd med kostnadsutviklingen i sektoren. Den franske regjeringen har på sin side besluttet EPIA har i sine prognoser fram mot 2015 valgt å presentere to ulike scenarier: «The moderate energimiksen. I det moderate scenariet anslås den samlede kapasiteten for solcellepaneler på global situasjon preget av fallende etterspørsel etter solcellepaneler og et kraftig prisfall for silisium. 27

28 kort tid endret perspektivene for en videre utvikling av en energiform som med de siste årenes klimafokus har fått fornyet tillit. Det tok lang tid for næringen å komme ut av skyggene skapt av Fukushima-ulykken har allerede fått betydelige konsekvenser. Tyskland besluttet relativt raskt en effekt forsvant fra kraftnettet. Det ble videre fattet en beslutning om avvikling av tysk kjernekraft innen ulykken er disse planene lagt på hyllen. Figur 14: Atomreaktorer under bygging Kilde: IAEA 28

29 eksempel. På kort sikt har effekten av nedstengte reaktorer i Tyskland vært økt forbruk av kull og fornybarandel i sin kraftforsyning på om lag 15 prosent. Alt i alt vil nedstenging av kjernekraftanlegg på kort sikt medføre økte klimagassutslipp. Det vil samtidig ta lang tid å erstatte nedstengte reaktorer med fornybar energi. Konsekvensene av atomulykken i Fukushima vil dermed gjøre det vanskeligere å nå ambisiøse klimamål. «Fukushima-ulykken har allerede fått betydelige konsekvenser» 29

30 FNs internasjonale klimapanels spesialrapport om fornybare energikilder og reduksjon av IPCC slår i den innledende setningen i pressemeldingen for rapporten fast at nær 80 prosent av vil kunne dekkes ved hjelp av fornybare energikilder. Dette må kunne karakteriseres som vært at fornybar energi kan bidra med så lite som 15 prosent av verdens energikonsum i analysert. Det mest optimistiske av disse anslår at så mye som 77 prosent av verdens samlede energietterspørsel i 2050 vil kunne dekkes av fornybar energi. De tre andre scenarioene viser Figur 15: Fornybarandel i global energiforsyning Prosentandel Kilde: IPCC 30

31 Bakgrunnen for de store variasjonene henger selvfølgelig sammen med hvilke forutsetninger som konsumbanen i samme periode viser en økning på 48 prosent. Figur 16: Utvikling i verdens energikonsum med basis i ulike modeller Exajoule Kilde: IPCC knyttet til fornybare energikilder og fremtidig nivå på ulike støtteordninger. Bredden av de øvrige scenarioene som er presentert i rapporten kan bidra til en ytterligere klargjøring av hvilket potensial vi kan forvente at fornybar energi vil kunne utgjøre i tiårene fremover. I mer enn halvparten av økende til 27 prosent i Middelverdien fra IPCC på 27 prosent fornybarandel i 2050 indikerer at fossil energi rundt midten av dette århundre fortsatt vil måtte besørge en dominerende del av verdens samlede energiforsyning. 31

32 tiår fremover kunne være en bærebjelke i norsk økonomi» 32

33 Aktivitetsnivået på norsk sokkel Optimismen preger for tiden Norges viktigste næring. Betydelige funn både i vil overstige den årlige produksjonen fra sokkelen. Petroleumsmeldingen som frem konstaterer vi at hovedlinjene i petroleumspolitikken ligger fast. Utsikter til et økende investeringsnivå på norsk sokkel i årene fremover er godt nytt for fellesskap ha mot til å satse! 33

34 Petroleumsnæringen har gjennom førti års aktivitet på norsk sokkel vokst frem til å bli Norges viktigste skattenivå og statens direkte eierskap bidrar til at hoveddelen av verdiskapingen på sokkelen tilfaller sterk økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet til at norsk økonomi kom gjennom krisen uten store problemer. Med petroleumsnæringen som viktig motor har vi blitt «annerledeslandet» med positivt fortegn. Ved fremleggelsen av årets konjunkturrapport domineres globale nyheter igjen av stadig mørkere være forberedt. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 vil hver åttende utgiftskrone være en i verdensøkonomien eskalerer. Figur 17: Størstedelen av verdiene fra norsk sokkel tilfaller det norske folk (et talleksempel) NOK 500 Drifts- og kapitalkostnader: NOK 80 NOK 40 NOK 380 Kilde: KonKraft høye energipriser og nye betydelige funn gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. Også på denne måten kan næringen gi sitt bidrag til å opprettholde et høyt virksomhetsnivå og lav arbeidsledighet i norsk økonomi. 34

35 Petroleumsmeldingen som ble lagt fram i juni skal også få sin del av æren for en høy grad av optimisme i petroleumsnæringen. Næringen har ventet lenge på nødvendige politiske signaler departementet viser gjennom meldingen god forståelse for næringens betydning for samfunnet og behovet for langsiktighet. Vi er også svært tilfredse med at meldingen så klart peker på at fakta og petroleumsfaglige kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av våre petroleumsressurser. EN POLITIKK FOR FREMTIDEN Fallende produksjon og begrensede nye funn de siste årene har bidratt til at enkelte har valgt å se på petroleumsnæringen som en næring uten fremtid. Utviklingen gjennom 2011 peker i retning av at det fortsatt kan være betydelige ressurser å hente både i modne og så langt umodne deler av norsk sokkel. Næringen støtter myndighetenes syn om at utfordringene om å opprettholde imidlertid ikke store nok til å hindre fallende produksjon etter På veien nordover trenger derfor i norsk økonomi. Da må vi i felleskap ha mot til å satse! Norsk oljeproduksjon har vært preget av klar nedgang gjennom det siste tiåret. Mens produksjonen det sterkeste blant verdens oljeprovinser. Mens Norge i 2001 var den sjette største oljeprodusenten den norske oljeproduksjonen hovedsakelig til eksport. Blant største oljeeksportører har Norge hatt 35

36 «Norge i dag er verdens tredje største eksportør av olje og gass til verdensmarkedet» Figur 18: Oljeproduksjon på norsk sokkel Millioner fat per dag Kilde: Oljedirektoratet utviklingen i gassproduksjonen bidrar til at Norge i dag er verdens tredje største eksportør av olje og

37 Produksjonen fra norsk sokkel har falt ytterligere inn i Ved utgangen av september var det 3 3 sokkel dermed kunne endre seg lite de nærmeste årene. Figur 19: Petroleumsproduksjonens utvikling de nærmeste årene 3 o.e. Prognose fra Faktahefte 2011 Kilde: Oljedirektoratet 37

38 statsbudsjettet i 2012 vil være en oljekrone» Funnutviklingen inn i 2011 har vært svært positiv. For første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 har vi i 2011 allerede gjort større funn enn antatt årsproduksjon på sokkelen. Det største ressursgrunnlaget anslås å inneholde mellom 1700 og 3300 millioner fat oljeekvivalenter. Dette anslaget være det tredje største oljefunn som er gjort siden oljealderen ble innledet på norsk sokkel. Det er imidlertid ikke bare i Nordsjøen det er gjort store funn i år. I vår ble det gjort et betydelig gass i et nytt område av Barentshavet. Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom OD har i sine langsiktige prognoser så langt anslått at produksjonen på norsk sokkel vil kunne holde større andel av forventet produksjon. 38

39 Figur 20: Fremtidsbaner for petroleumsproduksjon på norsk sokkel gitt på ulike tidspunkt 3 o.e. «En næring for framtida om petroleumsvirksomheten» skisserer regjeringen tre viktige forhold for å realisere en slik målsetting: Økt utvinning fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn økonomisk aktivitet i Nord-Norge. Næringen knytter samtidig store forventninger til den igangsatte kunnskapsinnhentingen om muligheten for å gjøre betydelige funn i disse områdene som stor. En vil gjennom en åpning for petroleumsvirksomhet ytterligere kunne legge grunnlag for økonomisk aktivitet i Nord-Norge samt styrke Norges rolle som stabil energileverandør til verdensmarkedet. Figur 21 nedenfor viser Oljedirektoratets langsiktige produksjonsbane supplert med et par mulige alternative produksjonsbaner hentet fra ODs fremtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet. Den 39

40 2007 til 2009 vil legges ut for salg til oljeselskapene mot slutten av Det vil gjøre industrien beslutningsgrunnlag enn om OD alene skulle sitte med data og kunnskap om disse områdene. OD produksjonspotensial for norsk sokkel. Figur 21: Produksjonsbaner for norsk sokkel hvilke muligheter åpner seg? 3 o.e.? Kilde: Oljedirektoratet 40

41 men har de siste årene ligget stabilt på rundt 280 milliarder kroner årlig. I Nasjonalbudsjettet 2012 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 588 kroner i 2011 og 575 kroner til neste år. For 3 3 Figur 22: Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten Milliarder 2012-kroner Kilde: Finansdepartementet dermed være en oljekrone. 41

42 Næringens rolle i norsk økonomi går imidlertid langt utover inntektene som tilføres staten. Etterspørselsimpulsene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skaper i tillegg mange petroleumsvirksomheten er det over mange år bygd opp en høykompetent leverandørindustri som har Business Economics har anslått at leverandørindustrien til oljevirksomheten i 2009 eksporterte etter olje og gass. Petroleumsnæringen er også svært viktig for de mange skipsverftene langs kysten. Beregninger fra Norsk Industri fra august 2011 viser at av en samlet kontraktsverdi for skip med levering fra norske verft i perioden 2011 til 2013 utgjorde skip til petroleumsvirksomheten hele 84 prosent. Figur 23: Leveranser av skip fra norske verft basert på kontraktsverdi Kilde: Norsk Industri Leteaktiviteten på norsk sokkel har økte betydelig de siste årene. Fra et historisk lavnivå rundt midten 42

43 Figur 24: Avsluttede letebrønner på norsk sokkel Antall Kilde: Oljedirektoratet Leteaktiviteten har i 2011 igjen tatt seg opp. Ved utgangen av oktober var det ferdigstilt 48 Figur 25: Ressurser i funn fordelt på funnstørrelser 3 o.e. Kilde: Oljedirektoratet 43

44 viktig redskap for å sikre høy utvinningsgrad og at ressurser ikke går tapt i de modne områdene av norsk sokkel. De årlige TFO-rundene har også en viktig funksjon gjennom å sikre ressursuttak i områder med kort gjenværende levetid på infrastrukturen. Rammeverket rundt ordningen er at forvaltningsplanen ble vedtatt. I november 2008 inviterte regjeringen til høringsinnspill om erfaringene med TFO-ordningen. Det kom og ansattes organisasjon en videreføring. Miljøorganisasjonene er ikke uventet svært kritiske til har uttalt seg negativt. Petroleumsmyndighetene er positive til ordningen. Regjeringens konklusjon i juni 2011 innebærer en videreføring av TFO-ordningen. til de mange nye og små selskapene med ønske om ny eller utvidet aktivitet på norsk sokkel. Ved leteaktivitet i modne områder vil en normalt forvente å gjøre mindre funn som i mange tilfeller ikke kan rettferdiggjøre en selvstendig utbygging. Figur 26: TFO-runder Antall blokker utlyst Antall selskaper som har søkt Kilde: Olje- og energidepartementet 44

45 blokker eller deler av blokker sammenliknet med området i TFO TFO-området i Norskehavet søknadsfristens utløp 14. september hadde Olje- og energidepartementet mottatt søknader fra 43 3 o.e. fra 3 3 o.e. 3 o.e. fra 2009 til Dette skyldes i hovedsak reduksjon i anslagene for de uoppdagede ressursene. I 2010 gjennomførte OD en oppdatering av de uoppdagede ressursene i Nordsjøen og Norskehavet. En oppdatering for 3 3 ressurser i Nordsjøen. Dette illustrerer for det første utsikter til en kommende oppjustering av helhet fortsatt preges av stor usikkerhet. I ODs ressursregnskap uttrykkes dette ved en spennvidde 3 o.e. Figur 27: Ressursregnskap for norsk sokkel per (12,8 Mrd. Sm 3 o.e.). Kilde: Oljedirektoratet 45

46 utvinningsgrad en klarer å oppnå. Med dagens vedtatte planer er den gjennomsnittlige 3 samtidig bidra til å forlenge driften på norsk sokkel. Næringen er innforstått med at utfordringen om å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel må møtes både med tiltak for økt utvinning og mer leting. På mange felt gjøres det i dag investeringer med det formål å øke ressursuttaket. investeringer er økt til hele 80 år. Økt utvinning fra feltene vil i årene fremover kreve en betydelig diskutere rammebetingelser som gjør økt utvinning lønnsom for selskapene. Investeringsanalysen for norsk sokkel vi presenterer i dette kapitlet innebærer en høyere investeringsbane enn vi presenterte i fjorårets rapport. Investeringene målt i faste 2011-priser fremover. Usikkerheten mot slutten av prognoseperioden kan også ses i samband med usikkerhet milliarder i 2011 forventes en sterk stigning til 175 milliarder i 2012 alle tall er reelle kroner målt usikkerheten i anslag langt frem i tid en del prosjekter vi i dag vet lite om vil antageligvis være på

47 Tabell 1: Investeringsanslag for etter aktivitet. Milliarder 2011-kroner. Totalinvestering Leting Utbygging Felt i drift Rørledning og landanlegg Fjerning Fjerning ,8 27,7 34,8 78,8 8,8 2,8 2, ,7 30,2 56,6 76,9 7,5 3,5 3, ,5 30,0 61,8 80,9 7,3 1,6 1, ,3 30,4 68,0 77,2 8,1 1,6 1, ,8 30,1 64,2 74,4 8,6 2,4 2, ,4 30,2 58,9 65,7 9,1 1,6 1,6 Omtrent halvparten av investeringene forventes å komme i den nordlige delen av Nordsjøen. resterende 10 prosent forventes investert i Barentshavet. Disse andelene holder seg nokså jevne enn tidligere. Figur 28: Investeringsprognose for norsk sokkel fordelt etter type påløpt kostnad Milliarder 2011-kroner Kilde: Econ Pöyry 47

48 snart fullført. Det store antallet felt i tidlig konstruksjonsfase overskygger langt på vei de prosjektene Investeringsanslagene tilsier et svært høyt aktivitetsnivå rundt Dette kan skape press i markedet for leverandørtjenester og kan potensielt øke kostnadene eller presse kapasiteten på leverandørtjenester så mye at en del marginale prosjekter vil bli utsatt. En slik utvikling vil være nært korrelert med oljeprisen. Om vi kommer i en situasjon med betydelig høyere leverandørkostnader prosjekter utsettes. men timing og omfang er foreløpig svært usikkert. Anslagene legger til grunn at utbyggingen vil denne utbyggingen endres vesentlig vil det kunne få store konsekvenser for investeringsanslagene mot slutten av perioden. Ved rask utbygging vil det både kunne øke investeringsnivået og tvinge frem en forskyvning av andre prosjekter på grunn av manglende kapasitet. Betydelige investeringer er planlagt på mange av sokkelens største felt. Kompressorer på Trollfeltet Produksjonsboringen domineres de neste årene av de store feltenes kontinuerlige behov for nye Produksjonsboring på eksisterende felt er forventet å stige fra rundt 50 milliarder i 2011 til noe over 48

49 brønnrammer vil dette potensielt øke investeringene ytterligere. gjennomsnittlig boretid per brønn kan det blir en utfordring å nå dette målet. Det er knappheten på rigger som gjør at investeringene i leteboring ikke stiger ytterligere ikke mangel på gode prosjekter. utover anslaget er i tråd med Oljedirektoratets forventninger til antallet letebrønner i løpet av året. Riggratene er sammen med effektiv utnyttelse av riggene sentralt for brønnkostnadene. Figur 29 seg rimelig konstante de neste årene. Økningen i faktisk riggrate mot slutten av perioden kommer Figur 29: Gjennomsnittlig dagsrate for halvt nedsenkbare rigger Kilde: Econ Pöyry Med konstant antall letebrønner og stabile riggrater forventes letekostnadene å ligge stabilt på rundt 30 milliarder kroner årlig fra 2012 og ut prognoseperioden. 49

50 stor investeringsvilje» investeringene fordelt på mange relativt små prosjekter. 50

51 Figur 30: SSBs investeringstelling for oljevirksomheten Milliarder kroner Anslag gitt året før investeringsåret I Anslag gitt samme år I og enkelte forsinkede prosjekter har gjort at investeringskostnadene skyves ut i tid relativt til oljeselskapenes planer. Avviket på leteboring skyldes at OLF legger til grunn et lavere antall økt betydelig. Denne økningen henger sammen med fast track -utbygginger som har vært planlagt på kort tid prosjekter som i dag har godkjent PUD var for et år siden på tidlig konseptstadium. gjorde dette OLFs 2010-estimat 10 milliarder høyere enn endelig telling. Også i fjorårets rapport tegnet 2014 seg som et toppår der mange store både nye og ombyggingsprosjekter nærmet seg slutten. Med sommerens store funn kan dette ende opp som en pessimistisk analyse om de nye funnene utvikles raskt. 51

GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER

GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER GODE UTSIKTER, GLOBALE UTFORDRINGER KONJUNKTURRAPPORT 2012 1 Verdensøkonomiens utvikling 06 1.1 Intro...08 1.2 Eurolandene...09 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Kina... 15 1.6 India... 16 1.7 Globalt...

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Gode utsikter, Globale utfordringer

Gode utsikter, Globale utfordringer Gode utsikter, Globale utfordringer konjunkturrapport 2012 1 Verdensøkonomiens utvikling 06 1.1 Intro...08 1.2 Eurolandene...09 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Kina... 15 1.6 India... 16 1.7 Globalt...

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden

Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden konjunkturrapport 213 1 Verdensøkonomiens utvikling 6 1.1 Intro...8 1.2 Eurolandene... 1 1.3 USA...12 1.4 Asia... 14 1.5 Globalt... 17 2 Utsikter for

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

N O R S K O L JE OG GASS

N O R S K O L JE OG GASS KREVENDE TIDER KONJUNKTURRAPPORT 215 1 Verdensøkonomiens utvikling 8 1.1 Intro... 1 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 16 1.4 Asia... 18 2 Utsikter for energimarkedene 22 2.1 Intro... 24 2.2

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring?

Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring? 1 Konjunkturrapport 29 Lys i enden av tunnelen også for norsk petroleumsnæring? 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Konjunkturrapport 2008. Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi. Sammendrag

Konjunkturrapport 2008. Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi. Sammendrag 1 Konjunkturrapport 2008 Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi Sammendrag 2 3 Forord Årets konjunkturrapport fra OLF har fått undertittelen Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi. Rapporten

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent

Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent 1 Konjunkturrapport 21 Fortsatt høy aktivitet, men oljepolitikk på vent 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

TID FOR KONSOLIDERING

TID FOR KONSOLIDERING TID FOR KONSOLIDERING KONJUNKTURRAPPORT 214 1 Verdensøkonomiens utvikling 6 1.1 Intro...8 1.2 Anglosaksiske land...12 1.3 Eurolandene... 14 1.4 Asia... 16 2 Utsikter for energimarkedene 18 2.1 Intro...

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Stavanger 30. juli 2010 Fra Petoro: Tor Rasmus Skjærpe (fungerende adm.dir.) Marion Svihus (økonomidirektør) Sveinung Sletten (informasjonsdirektør) 1.halvår: Økt gassalg,

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk Nr. 4 213 Aktuell kommentar Pengepolitikk Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? En analyse basert på Norges Banks regionale nettverk Av Anna Sandvig Brander,

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Industriseminar -Utfordringer for felt i produksjon av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Følgevirkninger av sterk asiatisk vekst Globalt: Økt oljeetterspørsel balanseres ennå av tilbud, men oljeprisen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON

3 KVARTAL 2014 - PRESENTASJON Stavanger 4. november 2014 Fra Petoro: Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef KPI-er Lavere priser og mindre gassalg ga redusert kontantstrøm

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Konjunkturrapport 2008. Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi

Konjunkturrapport 2008. Utfordringer. i en kriserammet. verdensøkonomi 1 Konjunkturrapport 28 Utfordringer i en kriserammet verdensøkonomi 2 3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 2 Miljøstatus

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Hovedpunkter våren 2013

Hovedpunkter våren 2013 For Nord-Norge To utgaver i året siden 1995 Presenterer kunnskap om Nord-Norge som underlag for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn Referansedokument regionalt og nasjonalt Samarbeid med Innovasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser. Står vi foran en krise i oljenæringen? SpareBank 1 SR-Bank Markets. Kontaktmøte oljeservice 29.

Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser. Står vi foran en krise i oljenæringen? SpareBank 1 SR-Bank Markets. Kontaktmøte oljeservice 29. SpareBank 1 SR-Bank Markets Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser Står vi foran en krise i oljenæringen? Kontaktmøte oljeservice 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer