Konjunkturrapport Optimisme i norsk petroleumsnæring. men mørkere utsikter for verdensøkonomien

Transkript

1 Konjunkturrapport 2011 Konjunkturrapport 2011 Optimisme i norsk petroleumsnæring men mørkere utsikter for verdensøkonomien 1

2 2

3 Innhold Forord 4 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 7 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 33 Rapporten er basert på informasjon t.o.m. 31. oktober

4 Forord Verdensøkonomien preges igjen av usikkerhet. Det internasjonale konjunkturoppsvinget vi så Med stadig høy arbeidsledighet i OECD-landene lar også etterspørselen fra privat sektor vente har euro-landene fått på plass rammene for en omforent gjeldsavtale. Det gjenstår imidlertid fortsatt der. Vår analyse legger derfor til grunn at det vil ta tid før den globale veksten igjen er tilbake på den langsiktige trenden. Utviklingen i energimarkedene gjenspeiler i stor grad den generelle utviklingen i verdensøkonomien. årsvekstrate siden Økningen i energikonsumet var også i fjor sterkest blant vekstøkonomiene fortsatt høy aktivitet i Asia holder oljeprisen seg fortsatt på et relativt høyt nivå. OLFs konjunkturrapport 2011 har fått tittelen «Optimisme i norsk petroleumsnæring men mørkere utsikter for verdensøkonomien». Observante lesere vil legge merke til at årets utgave ikke inneholder inngå i en ny OLF-publikasjon som lanseres i

5 høye energipriser og nye betydelige funn både i Nordsjøen og Barentshavet gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. For første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 har vi så langt i 2011 trolig gjort klart større funn enn antatt årsproduksjon på sokkelen. Analysene presentert i denne rapporten viser at aktivitetsnivået på sokkelen vil være høyt og vedlikeholdes og oppgraderes. Det er godt nytt for norsk økonomi i en situasjon hvor mørke skyer igjen truer verdensøkonomien. Direkte og indirekte sysselsetter virksomheten på norsk sokkel over verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet. Petroleumsnæringen er en langsiktig næring som er avhengig av klare styringssignaler fra politiske og at forståelsen for næringens behov og betydning for norsk økonomi er til stede. Næringen støtter myndighetenes syn om at utfordringene knyttet til å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel av nye områder. Oljemeldingens tittel slår fast at petroleumsvirksomheten er en næring for framtida. være en bærebjelke i norsk økonomi. Da må vi i fellesskap ha mot til å satse! 5

6 «Etter en mellomperiode med god vekst av mørke skyer»

7 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene veksten i OECD-området er i ferd med å bremse opp samtidig som en stadig mer Med et stramt marked som bakteppe nådde oljeprisen i 2010 sitt nest høyeste årsnivå i oljeprisens historie. Fortsatt høye vekstrater i Asia har samtidig bidratt til at oljeprisen i stor grad har holdt stand gjennom Energimarkedene forsøker å gi svar på i dette kapitlet. 7

8 stadig tydeligere tegn til et stemningsskifte og ny vekstavmatning i internasjonal økonomi» at privat sektor etter hvert ville kunne overta som viktigste drivkraft i utviklingen. både industriproduksjon og internasjonal handel har stoppet opp. Nå ser vi både forventede og ikke- måtte før eller senere ta slutt. Det samme måtte en forvente av det sterke sykliske oppsvinget 8

9 Figur 1: OECD-landene på vei mot dårligere tider Kilde: Reuters EcoWin svakere. Den private etterspørselen har i utilstrekkelig grad vist evne til å aksle rollen som motor en nødvendig nedtrapping. Den underliggende BNP-veksten i første halvdel av 2011 var i underkant av fortsatt høy gjeld var likevel økt kjøpelyst i husholdningene viktigste bidrag til å løfte veksten til Figur 2: Vedvarende høy arbeidsledighet i OECD-området Kilde: Reuters EcoWin 9

10 av svak vekst i næringslivets investeringer. Arbeidsmarkedet utgjør en betydelig utfordring også i Europa. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i euro-landene har økt markert i etterkant av synes så langt å være representert av et vedvarende oppsving i Baltikum og fortsatt høy aktivitet i Norden. Førstnevnte trolig som en gjenopphenting fra det kraftige tilbakeslaget disse landene gikk gjennom etter 2008-krisen. Nordens åpne økonomier vil fremover og i økende grad bli berørt av fremstår igjen som det svakeste ledd i verdensøkonomien. Figur 3: BNP-utvikling i Eurosonen Volumvekstrater i prosent Kilde: Reuters EcoWin 10

11 vekstrater i OECD-området vil mye likevel avhenge av landenes evne til å erstatte tapt eksport med økt innenlandsk etterspørsel. Consensus Forecasts har i løpet av de siste månedene justert ned rad negativ vekst i tremånedersperioden fra april til juni. Den svake utviklingen gjennom første månedene har det imidlertid vært tegn på at en gjenopphenting er på gang. Både detaljomsetning og hvert som gjenoppbyggingen skyter fart. Figur 4: Også vekstanslagene for 2012 justeres ned Anslag for BNP-vekst i prosent gitt til Consensus Forecast på ulike tidspunkt i 2011 Kilde: Consensus Forecasts 11

12 dominert nyhetsbildet denne høsten. Det som startet som en privat gjeldskrise knyttet til subprime- har for mange land kostet dyrt i form av økt gjeldsbelastning. For første gang på over 70 år tok fra toppgraderingen AAA til AA+. Finansmarkedenes bekymring for at de såkalte Piigs-landene Motytelsen er bidrag til en styrking av bankenes egenkapital. I tillegg skal krisefondets kapasitet Figur 5: Fortsatt lang vei å gå mot bærekraftige budsjettbalanser Budsjettunderskudd i prosent av BNP Kilde: IMF 12

13 Figur 6: Offentlig bruttogjeld i et utvalg av land Prosent av BNP på sikt en varig løsning på gjeldskrisen. Den viktigste forutsetning for å nå dette målet gjenstår imidlertid fortsatt; de store budsjettunderskuddene må ned. At politisk handlekraft i seg selv er viktig 13

14 «Det globale forbruket av gass økte i 2010 med den høyeste vekstraten siden 1984» usikkerhetsmoment når utsiktene for verdensøkonomien skal vurderes. Mest trolig vil disse utslagene vil trolig bli mindre enn etter 2008-krisen. Fra 2013 forventes denne regionen å være Figur 7: Verdensøkonomien sliter igjen Prosentvis BNP-vekst fra året før 14

15 Utviklingen i energimarkedene gjenspeiler i stor grad den generelle utviklingen i verdensøkonomien. godt understøttet av nasjonale krisepakker og lave renter. Etterspørselen etter energi tok seg i var økningen sterkere enn gjennomsnittet for de siste årene. Bredden i forbruksutviklingen var Blant de fossile energikildene var etterspørselsveksten også i gass. Kull står også for den sterkeste forbruksveksten når siste tiårsperiode ses under ett. Det Figur 8: Verdens energikonsum etter kilde Markedsandeler i prosent av konsumet Kilde: BP Fossile energikilder utgjør imidlertid fortsatt den klart dominerende andel av verdens energiforsyning. norsk vannkraftproduksjon i et normalår. Det samlede globale energiforbruket i 2010 utgjorde 1 15

16 nye befolkningsgrupper ut av fattigdom må en imidlertid forvente at betydningen av tradisjonell fornybarsatsingen. for ulike energityper var likevel varierende. Oljeprisen holdt seg store deler av året i området 70- på sin side fra region til region. Økende innslag av skifergass bidro til å holde gassprisen nede veksten i oljekonsumet i 2010 ble lavere enn for andre fossile energikilder. Økningen fra 2009 var veksten i forbruket. Produksjonsøkningen fordelte seg noenlunde likt mellom land i og utenfor OPEC-samarbeidet. Økningen i OPECs produksjon kom på tross av at kuttene som ble gjennomført ledende produsentland i Også i andre asiatiske land var økningen i gassforbruket høyt i fjor. Med en global produksjonsøkning bidro økt produksjon av skifergass til at landet beholdt sin rolle som verdens største gassprodusent. knyttes særlig til økt eksportkapasitet fra Qatar mot voksende markeder i Asia. Nær en tredjepart prosent av den globale etterspørselen etter gass.

17 utgjør i dag om lag 30 prosent av all energi som forbrukes på global basis. Det er på mange måter tredjedeler av forbruksveksten fra året før. Forbruksøkningen var samtidig høy også i andre deler av å forklare at kullprisene i Europa økte. Atomkraft har som en CO 2 -fri energiform blitt møtt med fornyet interesse de siste årene. Om lag 14 prosent av verdens kraftkonsum dekkes i dag ved hjelp av atomkraft. Den tilsvarende andel i energiformen. Forbruket av atomkraft økte på global basis med 2 prosent i Tre fjerdedeler uklart hvilken rolle atomkraften vil spille i fremtidens energiforsyning. fornybare kilder har de siste årene hatt klart sterkere vekstrater. Produksjonen av biodrivstoff økte i viktigste bidraget kom fra ny vindkraft. 17

18 av 2010 og inn i 2011 stadig høyere vekstanslag for utviklingen i oljeetterspørselen i Denne nedjustering i takt med en vedvarende høy oljepris og stadig mer foruroligende signaler om utviklingen i verdensøkonomien. IEAs månedsrapport for oktober 2011 anslår veksten i oljeetterspørselen halvt prosentpoeng siden i vår. Anslag for utviklingen i verdensøkonomien og prisforventninger for olje og gass utgjør begge viktig faktorer i IEAs mellomlangsiktig analyser av utsiktene for olje- og gassmarkedene 2 Oljeprisforutsetningene i dette scenarioet bygger på en utvikling hvor prisen etter hvert vil kunne høyere oljeprisbanen må ses i sammenheng med at oljemarkedet i hovedscenario anslås å kunne men vil likevel innebære utsikter til vedvarende begrenset reservekapasitet i oljemarkedet. IEAs analyse anslås i sin helhet å komme fra land utenfor OECD-området. Kina anslås alene å stå unna 53 prosent. Den sterke økningen i etterspørselen må ses i sammenheng med at bidraget fra inntekstvekst per capita i disse landene vil dominere over et isolert sett negativt bidrag fra vedvarende høy oljepris samt forventninger om en gradvis nedtrapping av pris-subsidier i sluttbrukerleddet. tredjedeler av veksten. Diesel er i ferd med å bli et stadig viktigere som drivstoff i mange Asiatiske 18 2

19 Figur 9: Utvikling i oljeetterspørselen i og utenfor OECD-området Den daglige oljeetterspørselen i OECD-området forventes å vise et gjennomsnittlig årlig fall på oljeprisbane. Fallende etterspørsel etter bensin ventes i noen grad å bli motvirket av høyere økende gassbruk på bekostning av fyringsolje. 19

20 til 2013 før produksjonen igjen nærmer seg et normalt nivå. Den resterende produksjonsøkningen illustrerer at en økende andel av verdens oljetilbud i fremtiden vil komme fra ukonvensjonelle kilder. Figur 10: Oljeetterspørsel ved alternative vekstbaner Millioner fat per dag Med bakgrunn i den regionalt til dels markerte svekkelsen vi har sett av verdensøkonomien det siste av de regionale utviklingstrekkene beskrevet i hovedscenario er imidlertid relativt robuste også når den globale veksten trekkes ned. IEA har i sitt «lav-bnp» scenario sett nærmere på hvilke konsekvenser et kraftig økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien vil kunne få for olje- og gassmarkedene. Den gjennomsnittlige årlige 20

21 Erfaringene fra de siste månedene viser at utslagene på oljeprisen av en stadig svakere økonomisk utvikling til nå har vært langt mindre enn under krisehøsten Utslagene på oljeprisen av et enn i hovedscenarioet. Også i Lav-BNP scenariet vil den økonomiske utviklingen i Asias vekstøkonomier være mest gjøre det lettere for myndighetene å redusere fortsatt omfattende energisubsidier på sluttbrukerleddet. Den største usikkerheten rundt den fremtidige økonomiske utviklingen knytter seg i første rekke til «Frykten er stor for at en manglende 21

22 gassressurser tilgjengelig for minst 75 års forbruk på dagens nivå» hakk i hel. Mens gassetterspørselen i land utenfor OECD-området ble trukket opp av økonomisk globalt sett har et ressursgrunnlag for konvensjonell gass som med dagens forbruk vil kunne vare det gassressurser tilgjengelig for minst 75 års forbruk på dagens nivå. til et globalt tilbudsoverskudd i gassmarkedene i Dette ble delvis absorbert av den sterke etterspørselsveksten i IEA anslår at gassforbruket vil kunne øke fra nær 3300 milliarder europeisk sammenheng vil den planlagte utfasingen av atomkraften i Tyskland innen 2022 trolig sin rolle. 22

23 i tillegg hensyn til tre nye utviklingstrekk. Først at gass i Kinas tolvte femårsplan (for perioden atomkraftens problemer samtidig har medført at IEA legger til grunn et svakere bidrag enn tidligere anslått fra denne energiformen. Til sist anslår IEA at gassens betydning i transportsammenheng kan fra 21 til 25 prosent. Land utenfor OECD-området vil i denne perioden stå for mer enn 90 prosent av Figur 11: Utsikter til økt markedsandel for gass i det globale energikonsumet Prosentandeler Kilde: IEA 2-gradersmålet vil utstrakt bruk av gass i verdens energiforsyning derfor parallelt måtte innebære en 23

24 «Vekstraten i vindkraftkapasitet var i 2010 den laveste siden 2004 og den nest laveste i siste tiårsperiode» Vindkraft har de siste årene stått for den sterkeste veksttakten blant fornybare energikilder var vekstraten på nær 24 prosent fra året før likevel den laveste siden 2004 og den nest laveste stagnasjonen tydelig. Tyskland var ved utgangen av 2010 fortsatt det europeiske land med høyest Utviklingen av vindkraftkapasiteten gjennom første halvdel av 2011 viderefører trenden fra En Kina er også så langt i år dominerende utbygger med 43 prosent av tilført kapasitet. Veksten har mer moderat enn det vi har sett i senere år. Forverrende nasjonale rammebetingelser for vindkraften fremheves som forklaringsfaktor. 24

25 Figur 12: Utvikling i global vindkraftkapasitet prosent av verdens samlede elkraftkonsum. 25

26 knyttet til utviklingen i markedene for solcellepaneler. Ifølge European Photovoltaic Industry Association Figur 13: Utvikling i global solcellekapasitet Kilde: EPIA som et segmentert marked for solenergi. I noen grad har manglende nasjonale støtteordninger og

27 Belgia og til dels også Frankrike har en betydelig andel mindre anlegg i husholdningssektoren. Usikkerheten knyttet til globale vekstutsikter påvirker også markedene for solindustrien. Euro-krise i en periode hvor fortsatt støtte er nødvendig for videreført vekst. En strammere økonomisk utvikling vil samtidig kunne medføre en hardere prioritering mellom ulike fornybare energikilder. Tyskland har ned i tråd med kostnadsutviklingen i sektoren. Den franske regjeringen har på sin side besluttet EPIA har i sine prognoser fram mot 2015 valgt å presentere to ulike scenarier: «The moderate energimiksen. I det moderate scenariet anslås den samlede kapasiteten for solcellepaneler på global situasjon preget av fallende etterspørsel etter solcellepaneler og et kraftig prisfall for silisium. 27

28 kort tid endret perspektivene for en videre utvikling av en energiform som med de siste årenes klimafokus har fått fornyet tillit. Det tok lang tid for næringen å komme ut av skyggene skapt av Fukushima-ulykken har allerede fått betydelige konsekvenser. Tyskland besluttet relativt raskt en effekt forsvant fra kraftnettet. Det ble videre fattet en beslutning om avvikling av tysk kjernekraft innen ulykken er disse planene lagt på hyllen. Figur 14: Atomreaktorer under bygging Kilde: IAEA 28

29 eksempel. På kort sikt har effekten av nedstengte reaktorer i Tyskland vært økt forbruk av kull og fornybarandel i sin kraftforsyning på om lag 15 prosent. Alt i alt vil nedstenging av kjernekraftanlegg på kort sikt medføre økte klimagassutslipp. Det vil samtidig ta lang tid å erstatte nedstengte reaktorer med fornybar energi. Konsekvensene av atomulykken i Fukushima vil dermed gjøre det vanskeligere å nå ambisiøse klimamål. «Fukushima-ulykken har allerede fått betydelige konsekvenser» 29

30 FNs internasjonale klimapanels spesialrapport om fornybare energikilder og reduksjon av IPCC slår i den innledende setningen i pressemeldingen for rapporten fast at nær 80 prosent av vil kunne dekkes ved hjelp av fornybare energikilder. Dette må kunne karakteriseres som vært at fornybar energi kan bidra med så lite som 15 prosent av verdens energikonsum i analysert. Det mest optimistiske av disse anslår at så mye som 77 prosent av verdens samlede energietterspørsel i 2050 vil kunne dekkes av fornybar energi. De tre andre scenarioene viser Figur 15: Fornybarandel i global energiforsyning Prosentandel Kilde: IPCC 30

31 Bakgrunnen for de store variasjonene henger selvfølgelig sammen med hvilke forutsetninger som konsumbanen i samme periode viser en økning på 48 prosent. Figur 16: Utvikling i verdens energikonsum med basis i ulike modeller Exajoule Kilde: IPCC knyttet til fornybare energikilder og fremtidig nivå på ulike støtteordninger. Bredden av de øvrige scenarioene som er presentert i rapporten kan bidra til en ytterligere klargjøring av hvilket potensial vi kan forvente at fornybar energi vil kunne utgjøre i tiårene fremover. I mer enn halvparten av økende til 27 prosent i Middelverdien fra IPCC på 27 prosent fornybarandel i 2050 indikerer at fossil energi rundt midten av dette århundre fortsatt vil måtte besørge en dominerende del av verdens samlede energiforsyning. 31

32 tiår fremover kunne være en bærebjelke i norsk økonomi» 32

33 Aktivitetsnivået på norsk sokkel Optimismen preger for tiden Norges viktigste næring. Betydelige funn både i vil overstige den årlige produksjonen fra sokkelen. Petroleumsmeldingen som frem konstaterer vi at hovedlinjene i petroleumspolitikken ligger fast. Utsikter til et økende investeringsnivå på norsk sokkel i årene fremover er godt nytt for fellesskap ha mot til å satse! 33

34 Petroleumsnæringen har gjennom førti års aktivitet på norsk sokkel vokst frem til å bli Norges viktigste skattenivå og statens direkte eierskap bidrar til at hoveddelen av verdiskapingen på sokkelen tilfaller sterk økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet til at norsk økonomi kom gjennom krisen uten store problemer. Med petroleumsnæringen som viktig motor har vi blitt «annerledeslandet» med positivt fortegn. Ved fremleggelsen av årets konjunkturrapport domineres globale nyheter igjen av stadig mørkere være forberedt. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 vil hver åttende utgiftskrone være en i verdensøkonomien eskalerer. Figur 17: Størstedelen av verdiene fra norsk sokkel tilfaller det norske folk (et talleksempel) NOK 500 Drifts- og kapitalkostnader: NOK 80 NOK 40 NOK 380 Kilde: KonKraft høye energipriser og nye betydelige funn gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. Også på denne måten kan næringen gi sitt bidrag til å opprettholde et høyt virksomhetsnivå og lav arbeidsledighet i norsk økonomi. 34

35 Petroleumsmeldingen som ble lagt fram i juni skal også få sin del av æren for en høy grad av optimisme i petroleumsnæringen. Næringen har ventet lenge på nødvendige politiske signaler departementet viser gjennom meldingen god forståelse for næringens betydning for samfunnet og behovet for langsiktighet. Vi er også svært tilfredse med at meldingen så klart peker på at fakta og petroleumsfaglige kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av våre petroleumsressurser. EN POLITIKK FOR FREMTIDEN Fallende produksjon og begrensede nye funn de siste årene har bidratt til at enkelte har valgt å se på petroleumsnæringen som en næring uten fremtid. Utviklingen gjennom 2011 peker i retning av at det fortsatt kan være betydelige ressurser å hente både i modne og så langt umodne deler av norsk sokkel. Næringen støtter myndighetenes syn om at utfordringene om å opprettholde imidlertid ikke store nok til å hindre fallende produksjon etter På veien nordover trenger derfor i norsk økonomi. Da må vi i felleskap ha mot til å satse! Norsk oljeproduksjon har vært preget av klar nedgang gjennom det siste tiåret. Mens produksjonen det sterkeste blant verdens oljeprovinser. Mens Norge i 2001 var den sjette største oljeprodusenten den norske oljeproduksjonen hovedsakelig til eksport. Blant største oljeeksportører har Norge hatt 35

36 «Norge i dag er verdens tredje største eksportør av olje og gass til verdensmarkedet» Figur 18: Oljeproduksjon på norsk sokkel Millioner fat per dag Kilde: Oljedirektoratet utviklingen i gassproduksjonen bidrar til at Norge i dag er verdens tredje største eksportør av olje og

37 Produksjonen fra norsk sokkel har falt ytterligere inn i Ved utgangen av september var det 3 3 sokkel dermed kunne endre seg lite de nærmeste årene. Figur 19: Petroleumsproduksjonens utvikling de nærmeste årene 3 o.e. Prognose fra Faktahefte 2011 Kilde: Oljedirektoratet 37

38 statsbudsjettet i 2012 vil være en oljekrone» Funnutviklingen inn i 2011 har vært svært positiv. For første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 har vi i 2011 allerede gjort større funn enn antatt årsproduksjon på sokkelen. Det største ressursgrunnlaget anslås å inneholde mellom 1700 og 3300 millioner fat oljeekvivalenter. Dette anslaget være det tredje største oljefunn som er gjort siden oljealderen ble innledet på norsk sokkel. Det er imidlertid ikke bare i Nordsjøen det er gjort store funn i år. I vår ble det gjort et betydelig gass i et nytt område av Barentshavet. Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom OD har i sine langsiktige prognoser så langt anslått at produksjonen på norsk sokkel vil kunne holde større andel av forventet produksjon. 38

39 Figur 20: Fremtidsbaner for petroleumsproduksjon på norsk sokkel gitt på ulike tidspunkt 3 o.e. «En næring for framtida om petroleumsvirksomheten» skisserer regjeringen tre viktige forhold for å realisere en slik målsetting: Økt utvinning fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn økonomisk aktivitet i Nord-Norge. Næringen knytter samtidig store forventninger til den igangsatte kunnskapsinnhentingen om muligheten for å gjøre betydelige funn i disse områdene som stor. En vil gjennom en åpning for petroleumsvirksomhet ytterligere kunne legge grunnlag for økonomisk aktivitet i Nord-Norge samt styrke Norges rolle som stabil energileverandør til verdensmarkedet. Figur 21 nedenfor viser Oljedirektoratets langsiktige produksjonsbane supplert med et par mulige alternative produksjonsbaner hentet fra ODs fremtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet. Den 39

40 2007 til 2009 vil legges ut for salg til oljeselskapene mot slutten av Det vil gjøre industrien beslutningsgrunnlag enn om OD alene skulle sitte med data og kunnskap om disse områdene. OD produksjonspotensial for norsk sokkel. Figur 21: Produksjonsbaner for norsk sokkel hvilke muligheter åpner seg? 3 o.e.? Kilde: Oljedirektoratet 40

41 men har de siste årene ligget stabilt på rundt 280 milliarder kroner årlig. I Nasjonalbudsjettet 2012 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 588 kroner i 2011 og 575 kroner til neste år. For 3 3 Figur 22: Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten Milliarder 2012-kroner Kilde: Finansdepartementet dermed være en oljekrone. 41

42 Næringens rolle i norsk økonomi går imidlertid langt utover inntektene som tilføres staten. Etterspørselsimpulsene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skaper i tillegg mange petroleumsvirksomheten er det over mange år bygd opp en høykompetent leverandørindustri som har Business Economics har anslått at leverandørindustrien til oljevirksomheten i 2009 eksporterte etter olje og gass. Petroleumsnæringen er også svært viktig for de mange skipsverftene langs kysten. Beregninger fra Norsk Industri fra august 2011 viser at av en samlet kontraktsverdi for skip med levering fra norske verft i perioden 2011 til 2013 utgjorde skip til petroleumsvirksomheten hele 84 prosent. Figur 23: Leveranser av skip fra norske verft basert på kontraktsverdi Kilde: Norsk Industri Leteaktiviteten på norsk sokkel har økte betydelig de siste årene. Fra et historisk lavnivå rundt midten 42

43 Figur 24: Avsluttede letebrønner på norsk sokkel Antall Kilde: Oljedirektoratet Leteaktiviteten har i 2011 igjen tatt seg opp. Ved utgangen av oktober var det ferdigstilt 48 Figur 25: Ressurser i funn fordelt på funnstørrelser 3 o.e. Kilde: Oljedirektoratet 43

44 viktig redskap for å sikre høy utvinningsgrad og at ressurser ikke går tapt i de modne områdene av norsk sokkel. De årlige TFO-rundene har også en viktig funksjon gjennom å sikre ressursuttak i områder med kort gjenværende levetid på infrastrukturen. Rammeverket rundt ordningen er at forvaltningsplanen ble vedtatt. I november 2008 inviterte regjeringen til høringsinnspill om erfaringene med TFO-ordningen. Det kom og ansattes organisasjon en videreføring. Miljøorganisasjonene er ikke uventet svært kritiske til har uttalt seg negativt. Petroleumsmyndighetene er positive til ordningen. Regjeringens konklusjon i juni 2011 innebærer en videreføring av TFO-ordningen. til de mange nye og små selskapene med ønske om ny eller utvidet aktivitet på norsk sokkel. Ved leteaktivitet i modne områder vil en normalt forvente å gjøre mindre funn som i mange tilfeller ikke kan rettferdiggjøre en selvstendig utbygging. Figur 26: TFO-runder Antall blokker utlyst Antall selskaper som har søkt Kilde: Olje- og energidepartementet 44

45 blokker eller deler av blokker sammenliknet med området i TFO TFO-området i Norskehavet søknadsfristens utløp 14. september hadde Olje- og energidepartementet mottatt søknader fra 43 3 o.e. fra 3 3 o.e. 3 o.e. fra 2009 til Dette skyldes i hovedsak reduksjon i anslagene for de uoppdagede ressursene. I 2010 gjennomførte OD en oppdatering av de uoppdagede ressursene i Nordsjøen og Norskehavet. En oppdatering for 3 3 ressurser i Nordsjøen. Dette illustrerer for det første utsikter til en kommende oppjustering av helhet fortsatt preges av stor usikkerhet. I ODs ressursregnskap uttrykkes dette ved en spennvidde 3 o.e. Figur 27: Ressursregnskap for norsk sokkel per (12,8 Mrd. Sm 3 o.e.). Kilde: Oljedirektoratet 45

46 utvinningsgrad en klarer å oppnå. Med dagens vedtatte planer er den gjennomsnittlige 3 samtidig bidra til å forlenge driften på norsk sokkel. Næringen er innforstått med at utfordringen om å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel må møtes både med tiltak for økt utvinning og mer leting. På mange felt gjøres det i dag investeringer med det formål å øke ressursuttaket. investeringer er økt til hele 80 år. Økt utvinning fra feltene vil i årene fremover kreve en betydelig diskutere rammebetingelser som gjør økt utvinning lønnsom for selskapene. Investeringsanalysen for norsk sokkel vi presenterer i dette kapitlet innebærer en høyere investeringsbane enn vi presenterte i fjorårets rapport. Investeringene målt i faste 2011-priser fremover. Usikkerheten mot slutten av prognoseperioden kan også ses i samband med usikkerhet milliarder i 2011 forventes en sterk stigning til 175 milliarder i 2012 alle tall er reelle kroner målt usikkerheten i anslag langt frem i tid en del prosjekter vi i dag vet lite om vil antageligvis være på

47 Tabell 1: Investeringsanslag for etter aktivitet. Milliarder 2011-kroner. Totalinvestering Leting Utbygging Felt i drift Rørledning og landanlegg Fjerning Fjerning ,8 27,7 34,8 78,8 8,8 2,8 2, ,7 30,2 56,6 76,9 7,5 3,5 3, ,5 30,0 61,8 80,9 7,3 1,6 1, ,3 30,4 68,0 77,2 8,1 1,6 1, ,8 30,1 64,2 74,4 8,6 2,4 2, ,4 30,2 58,9 65,7 9,1 1,6 1,6 Omtrent halvparten av investeringene forventes å komme i den nordlige delen av Nordsjøen. resterende 10 prosent forventes investert i Barentshavet. Disse andelene holder seg nokså jevne enn tidligere. Figur 28: Investeringsprognose for norsk sokkel fordelt etter type påløpt kostnad Milliarder 2011-kroner Kilde: Econ Pöyry 47

48 snart fullført. Det store antallet felt i tidlig konstruksjonsfase overskygger langt på vei de prosjektene Investeringsanslagene tilsier et svært høyt aktivitetsnivå rundt Dette kan skape press i markedet for leverandørtjenester og kan potensielt øke kostnadene eller presse kapasiteten på leverandørtjenester så mye at en del marginale prosjekter vil bli utsatt. En slik utvikling vil være nært korrelert med oljeprisen. Om vi kommer i en situasjon med betydelig høyere leverandørkostnader prosjekter utsettes. men timing og omfang er foreløpig svært usikkert. Anslagene legger til grunn at utbyggingen vil denne utbyggingen endres vesentlig vil det kunne få store konsekvenser for investeringsanslagene mot slutten av perioden. Ved rask utbygging vil det både kunne øke investeringsnivået og tvinge frem en forskyvning av andre prosjekter på grunn av manglende kapasitet. Betydelige investeringer er planlagt på mange av sokkelens største felt. Kompressorer på Trollfeltet Produksjonsboringen domineres de neste årene av de store feltenes kontinuerlige behov for nye Produksjonsboring på eksisterende felt er forventet å stige fra rundt 50 milliarder i 2011 til noe over 48

49 brønnrammer vil dette potensielt øke investeringene ytterligere. gjennomsnittlig boretid per brønn kan det blir en utfordring å nå dette målet. Det er knappheten på rigger som gjør at investeringene i leteboring ikke stiger ytterligere ikke mangel på gode prosjekter. utover anslaget er i tråd med Oljedirektoratets forventninger til antallet letebrønner i løpet av året. Riggratene er sammen med effektiv utnyttelse av riggene sentralt for brønnkostnadene. Figur 29 seg rimelig konstante de neste årene. Økningen i faktisk riggrate mot slutten av perioden kommer Figur 29: Gjennomsnittlig dagsrate for halvt nedsenkbare rigger Kilde: Econ Pöyry Med konstant antall letebrønner og stabile riggrater forventes letekostnadene å ligge stabilt på rundt 30 milliarder kroner årlig fra 2012 og ut prognoseperioden. 49

50 stor investeringsvilje» investeringene fordelt på mange relativt små prosjekter. 50

51 Figur 30: SSBs investeringstelling for oljevirksomheten Milliarder kroner Anslag gitt året før investeringsåret I Anslag gitt samme år I og enkelte forsinkede prosjekter har gjort at investeringskostnadene skyves ut i tid relativt til oljeselskapenes planer. Avviket på leteboring skyldes at OLF legger til grunn et lavere antall økt betydelig. Denne økningen henger sammen med fast track -utbygginger som har vært planlagt på kort tid prosjekter som i dag har godkjent PUD var for et år siden på tidlig konseptstadium. gjorde dette OLFs 2010-estimat 10 milliarder høyere enn endelig telling. Også i fjorårets rapport tegnet 2014 seg som et toppår der mange store både nye og ombyggingsprosjekter nærmet seg slutten. Med sommerens store funn kan dette ende opp som en pessimistisk analyse om de nye funnene utvikles raskt. 51