Genetisk testing ved brystkreft - Endelig referat fra møte i Bioreferansegruppa 20 juni 2008

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Genetisk testing ved brystkreft - Endelig referat fra møte i Bioreferansegruppa 20 juni 2008"

Transkript

1 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Møte om: Rapport fra direktoratets arbeidsgruppe Referat Møteleder: Ragnhild Castberg Dato: Referent: Anne Forus og Kari Steig Saksnr: Tilstede: Fra Bioreferansegruppa Cathrine Bjorvatn, Øivind Braaten, Vidar von Düring, Torstein Egeland, Torbjørn Moe Eggebø, Ellen-Marie Forsberg, Marit Halvorsen, Tom Tanbo, Dag Inge Våge, Karen Helene Ørstavik Spesielt inviterte deltakere Reino Heikkilä Stavanger US/Helsedir, Stein Kaasa, NTNU/Helsedir, Gro Nylander, Rikshospitalet Fra Helsedirektoratet Avd bioteknologi og generelle helselover Ragnhild Castberg, Bente Bryhn, Vibeke Dalen, Anne Forus, Kari Steig, Gunhild Røstadsand, Elisabeth Tennebø Rekier, Bård Soløy Ødegaard Kopi av referatet til Harm-Gerd Blaas, Anne Husebekk, Bjørn Hoffmann, Kirsti Ytrehus Hans Petter Aarseth, Leif Nordbotten Genetisk testing ved brystkreft - Endelig referat fra møte i Bioreferansegruppa 20 juni 2008 Faglige innlegg Øyvind Braaten - Cathrine Bjorvatn - Gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft Presentasjonene legges ved referatet. Om rapportens problemstillinger og konklusjoner v/reino Heikkilä Presentasjonen er vedlagt referatet. I det følgende gis en oppsummering av noen spørsmål og kommentarer knyttet til innlegget og rapporten/arbeidsgruppa. De ulike innspillene /momentene er forsøkt sortert tematisk. Formål med tiltaket og målgruppe Redusere forekomst av kreft og bidra til tidlig diagnose hos risikopersoner. Målgruppen er pasienter med nylig påvist bryst eller eggstokkreft.

2 Spørsmål om hvorfor tiltaket ikke også skal omfatte kvinner som har hatt kreft. Det kan være en fordel å inkludere pasienter som har vært syke tidligere, blant annet pga oppfølgingsdata, men dette ville være et helt annet prosjekt med et mye større volum. Behandlingsmessige konsekvenser og overlevelse Rapporten er uklar på hva slags behandlingsmessige konsekvenser gentesting får for de kvinnene som har fått kreft. Hvilke råd som skal gis til slektningene er heller ikke helt tydelig. Det er et dilemma at man kan få et dårlig svar (påvist mutasjon) uten å få klare råd om eventuelle videre tiltak. Resultat av gentesten har ikke behandlingsmessige konsekvenser for pasienter med kreft i eggstokkene. Spørsmål om de risikerer å få brystkreft før de eventuelt dør av eggstokkreft. Gentesting kan ha behandlingsmessige konsekvenser for pasienter med påvist brystkreft både i forhold til oppfølging og mulig profylaktisk kirurgi (fjerne det andre brystet og eggstokker). Det er den prediktive verdien for familiemedlemmene som er hovedformålet med testen. For kvinnene som ikke har direkte behandlingsmessig nytte av gentestingen, kan det føles som en gevinst at de kan bidra til å forebygge kreft hos familiemedlemmer. Det er nylig rapportert at friske kvinner med påvist BRCA1 mutasjon viser at de som fjerner bryst og eggstokker profylaktisk ved henholdsvis 30 og 35 års alder har tilsvarende leveutsikter som befolkningen ellers (ref presentasjon og artikkel fra Norum et al 2008). Overlevelse for kvinner som har hatt brystkreft og som får påvist mutasjon i BRCA1 påvirkes ikke i særlig grad av profylaktiske inngrep, sannsynligvis fordi de har mikrometastatisk sykdom. Spørsmål om dette kan påvirkes ved adjuvant terapi. Informasjon til familiemedlemmer Det er kvinnen selv som har ansvaret for å informere familiemedlemmer (men hun kan be en lege om å gjøre dette for seg). Dette kan føles som et stort ansvar. Det viser seg i praksis at de aller fleste kvinner som får påvist BRCA 1/2 mutasjon informerer sine slektninger (ref P Møller og B Hagen). Det er ulike oppfatninger om når (tid) man eventuelt skal drøfte dette med sine familiemedlemmer, særlig dersom informasjonen skal gis til barn. Dette bør kanskje ikke gjøres før barna har fylt 18 år, men på den annen side forstår barn tidlig. Erfaring tilsier at en kvinne informerer til sin søster, mor og datter, ikke lenger ut i slekten. Genetisk veiledning og tidspunkt for gentesting av pasienter med påvist brystkreft Belastning ved informasjonen må veies opp mot fordelen av færrest mulig kirurgiske inngrep 1. 1 Dersom pasienten har kjent BRCA1/2 mutasjon vil kirurgen sannsynligvis planlegge fjerning av hele brystet med etterfølgende rekonstruksjon. Hvis man ikke kjenner status kan det bli snakk om flere inngrep først brystbevarende kirurgi, deretter radikal kirurgi og rekonstruksjon. 2

3 Det kan være belastende for en kvinne å få beskjed om at hun er mutasjonsbærer i tillegg til at hun har fått påvist bryst- eller eggstokkreft. Det finnes erfaring fra at disse kvinnene kan føle at de mister den støtten i familien under kreftsykdommen som de ellers ville ha hatt, siden de friske kvinnene kan få nok med egen bekymring for mulig BRCA 1/2 mutasjon. Dersom svar på gentesten skal foreligge før behandlingen starter kan det medføre at det blir for kort tid til å gi god genetisk veiledning. Dette kan være uheldig siden genetisk veiledning ofte er prosesser som strekker seg over tid med flere samtaler. På den andre side viser erfaring fra fosterdiagnostikk at det noen ganger er nødvendig med kortere tidsrammer for genetisk veiledning. Spørsmål om alle tester for arvelig kreft er prediktive. Svaret er at gentester for kreftsyndromer, hvor en påvist mutasjon også kan si noe om risiko for å utvikle kreft i et annet organ eller en annen type kreft (sett fra pasientens ståsted) skal behandles som en prediktiv gentest i henhold til bioteknologiloven. Dette kan være vanskelig i praksis, og reflekterer kanskje at lovgiver er på etterskudd i forhold til den medisinske utviklingen. Penetrans, sensitivitet og sykdomsrisiko for ulike mutasjoner Det er data som tyder på at penetrans av mutasjoner som påvises ved testing basert på familiehistorie kan være forskjellig fra mutasjoner som påvises ved testing av alle med nyoppdaget (insident) brystkreft uten familieforekomst. Det kan også være større forskjell i penetrans mellom familier enn mellom ulike mutasjoner. Kommentarer til de enkelte spørsmålene fra notatet. Uklarheter i spørsmålene er presisert, ellers henvises til notatet som ble sendt ut før møtet. De ulike momentene er oppsummert, men for de fleste punktene er det ikke trukket klare konklusjoner. Generelt sett er rapporten uklar når den omtaler konsekvenser av tiltaket for pasienter med påvist bryst- eller eggstokkreft og deres familiemedlemmer. Dette må komme tydeligere fram. Videre kommer det ikke klart fram hvilke konsekvenser en påvist BRCA 1/2 ville få for familiemedlemmene. Målgruppe Det blir vanskelig å nekte kvinner som tidligere har hatt kreft gentest. I prinsippet skal helsevesenet gi det beste til alle. Det bør ikke gis tilbud om gentesting til kvinner som har hatt brystkreft uten at det samtidig gis informasjon om mulig oppfølging/tiltak for de som får påvist mutasjon. Mulighetene må være reelle, og det bør utarbeides retningslinjer rettet mot ulike scenarier. Det må gis informasjon om mulighetene, for eksempel gjennom media. Personlig informasjon til den enkelte kan virke skremmende, og man kan ikke oppsøke tidligere pasienter direkte. Bred informasjon om mulighet for gentesting kan også føre til stor pågang fra tidligere pasienter, og dette kan ødelegge prosjektet. Mulig at denne type informasjon må tones ned. 3

4 Målgruppen kan avgrenses til pasienter med insident kreft dersom tiltaket organiseres som et forskningsprosjekt. Dersom det er noe mer enn det må alle som ønsker det få tilbud, og slektningene til de som får påvist mutasjon. Det er uansett viktig å knytte forskning til prosjektet slik at man får eksakt kunnskap. Det er viktig å stille de spørsmålene man ønsker svar på før prosjektet settes i gang. Målgruppen bør være kvinner med nyoppdaget kreft, og tiltaket må være knyttet til et prosjekt. Dersom tidligere pasienter på eget initiativ skal inkluderes kan dette skape sosiale ulikheter bl.a. fordi det erfaringsmessig er personer med høyere utdanning som vil oppsøke et slikt tilbud. Prosjekt kan senere (etter 5 år) vurdere om også tidligere pasienter skal inkluderes. Familiær opphoping av kreft er grunnlaget for dagens tilbud. Alle som henvender seg får en samtale med lege/veileder. Genetisk veiledning Genetisk veiledning er en tidkrevende prosess, og problemstillingen er kompleks. Det bemerkes at medisinsk genetikk er en egen spesialitet fordi man jo nettopp trenger spesialkompetanse i bl.a. genetisk veiledning. Det er ikke sikkert at behandlende gynekolog/onkolog kan sette av nok tid til å gi god veiledning. Informasjon om gentesting må ikke gis i en sjokkpreget fase hvor pasienten ikke helt vet hva hun (han) sier ja til. På den andre siden har gynekologer og onkologer erfaring med vanskelige samtaler, og evne til omsorg er viktig i kreftbehandlingen. Kanskje bør det utpekes dedikerte personer til å gi denne veiledningen. Noe forkortet veiledningsprosess i forkant. Behov for opplæring, og dette krever tid og ressurser (også penger). Ideelt sette burde veiledning utføres av genetiker, men det går ikke. Spørsmål om det kan være en fordel at veiledning av familiemedlemmer gis av fastlege, som familiemedlemmer kjenner og har et forhold til. Ja fastlegen kjenner pasienten, men er ikke spesialist. Det er behov for skriftlig informasjonsmateriale både til pasientene og til de som skal gi veiledningen. Eventuell opplæring av veilederne må i tillegg til den genetiske kunnskapen, bestå av den emosjonelle siden av veiledningen. Informasjonen som gis må kvalitetssikres. Informasjon til pasientene må være enkel å forstå. Det må tas høyde for i den skriftlige informasjonen at det vil være ulik grad av reell forståelse avhengig av hvilken bakgrunn pasienten har. Pasienter som får påvist mutasjon trenger oppfølging av spesialist (medisinsk genetisk avdeling). Er testregimet robust nok Gentesten tar bare bort noe av risikoen, og dette må tas inn i veiledningen. Det må informeres godt om kompleksiteten i dette. Brystkreft av annen årsak enn BRCA mutasjon, kan også forekomme i familier med påvist BRCA mutasjon. Testen har ganske høy prediktiv verdi, og sensitivitet og spesifisitet er akseptabel når man sammenlikner med andre gentester. inklusjon av nye mutasjoner må vurderes både ut i fra sensitivitet, spesifisitet og mulighet for å tolke resultatene. 4

5 Presisering videre utredning: for pasienter med påvist bryst eller eggstokkreft med en familiehistorie som taler for arvelig kreft, men hvor mutasjon ikke er identifisert, kan negativ hurtigtest utløse behov for utvidet gentest (sekvensering/mlpa). Hva med risiko for falske positive resultat? Er denne lav nok? Hvilke tester skal tilbys pårørende? Hurtigtest? Ved negativt svar, utvidet gentest (sekvensering/mlpa)? Er rapporten tydelig nok i forhold til behandlingsmessige konsekvenser for pasienter med insident brystkreft som får påvist mutasjon? Rapporten gir inntrykk av at behandlingsmessige konsekvenser for den enkelte pasient i liten grad berøres av testresultatet. Hva det egentlig innebærer å delta/ta en slik test, kommer ikke klart fram. Gentesting som bare får behandlingsmessige konsekvenser for noen få må ikke føre til at behandlingen for alle utsettes. Det kan være belastende for pasientene. Resultatet av gentest kan få konsekvenser for brystkreftpasienter som får påvist mutasjon (i BRCA1) fordi de kan bli anbefalt profylaktisk kirurgi (se tidligere). Spørsmål om oppfølging: er MR godt nok? Alternative undersøkelser/behandlinger er ikke godt nok belyst. Mulighet for forebygging er svært viktig. Spørsmål om tilbud om gentest også gjelder menn som får påvist brystkreft. Rapporten omtaler ikke problemstillingen, men det er naturlig at disse også inkluderes. Styringsgruppen må se på dette. Ved BRCA2 mutasjon får 6-9 % av mutasjonsbærende menn brystkreft. Menn med BRCA1/2 mutasjon har også økt risiko for prostatakreft. Deltagelse i prosjektet får forskjellig konsekvenser for pasienten selv, og for deltakende slektninger. Dette må komme tydelig fram. Spørsmål om organisering Viktig å avklare hvem som skal utføre analysene. Det kan være uforsvarlig å analysere (og tolke resultater) med få tester, noe som taler for å bruke utenlandsk laboratorium. På den andre siden er det viktig å opprettholde/bygge opp kompetanse i Norge. Prosjektet er planlagt å være tidsbegrenset, men det kan være vanskelig å avslutte når det først er satt i gang. Grensene for å legge ned prosjektet må derfor være klare på forhånd slik at det ikke gis uttrykk for at prosjektet reelt sett er permanent. Kanskje ikke gjøre prosjektet så veldig spesielt men knytte dette opp mot eksisterende systemer. Litt uklart hva som egentlig menes med prosjektorganisering. Opplysningene må samles slik at det kan anvendes for forskning. Dette gjelder både helseopplysningene og det biologiske materialet. Psykososiale aspekter er viktig. Dersom prosjektet organiseres som et forskningsprosjekt kan det settes kriterier for inklusjon, og prosjektet kan avsluttes. Det er også nødvendig at problemstillingene man søker svar på er definert på forhånd, med hovedmål og delmål. Prosjektet må kunne evalueres. Sentral styring er viktig. 5

6 Organisering som forskningsprosjekt er viktig for å ha klare inklusjonskriterier, kunne stoppe prosjektet og sikre en sentral styring. Dersom prosjektet organiseres som forskningsprosjekt, må ikke dette utelukke andre fra å kunne genteste seg. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av å organisere nettopp dette tiltaket som forskningsprosjekt. Hva med andre helsetiltak, andre kreftformer? Må forvente at gentesting for andre kreftformer kommer i kjølvannet av dette. Forskningen blir en observasjonsstudie. Prosjektet må da godkjennes av en etisk komité. Det er en problemstilling at forskningen blir en inngangsport til en test man ønsker. De som ikke ønsker å delta i forskningen bør også få tilbud om testing. Referansegruppa anbefaler at tiltaket organiseres som et forskningsprosjekt en observasjonsstudie med en styringsgruppe 6

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Tilbud om gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft

Tilbud om gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår rejf: 07/016-641 Deres rejf: 08/6640 Dato: 07.11.2008 Høringssvar Tilbud om gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft Vi viser til brev fra

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer

Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer v4-29.07.2015 Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/7384-3 Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: 02.02.2016 Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Rapport avgitt 13.06.2008

Rapport avgitt 13.06.2008 Gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft og ved vurdering av forebyggende fjerning av eggstokkene. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Rapport avgitt 13.06.2008 1 Forord En

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING Sosial og helsedepartementet Postboks 8011 DEP 0030 OSLO Deres ref.: 99/03865 SAO/ØG Vår ref.: 99/114 002/rka/640 Dato: 7. september 1999 NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger

Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger Mottakere: Helse- og omsorgsdepartementet Finans Norge Den norske legeforening Forbrukerrådet Vår ref.: 2013/105 Deres ref.: Dato: 22. mai 2013 Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger

Detaljer

Deres ref. 95/04198 HA 3 EK/kms Vår ref. 95/105-26/rka/640 Dato:18.november 1996

Deres ref. 95/04198 HA 3 EK/kms Vår ref. 95/105-26/rka/640 Dato:18.november 1996 Statsråd Gudmund Hernes Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref. 95/04198 HA 3 EK/kms Vår ref. 95/105-26/rka/640 Dato:18.november 1996 Lov om medisinsk bruk av bioteknologi

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Nordnorske kvinners erfaringer etter å ha fått påvist genfeil i BRCA1/BRCA2

Nordnorske kvinners erfaringer etter å ha fått påvist genfeil i BRCA1/BRCA2 slette bildet og Nordnorske kvinners erfaringer etter å ha fått påvist genfeil i BRCA1/BRCA2 Nina Strømsvik, Marion Myklebust, and Eva Gjengedal Kompetansesenter for arvelig kreft Medisinsk genetisk avdeling

Detaljer

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for bioteknologi og generelle helselover Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 649 07/029-003 Deres ref: 07/235- Dato: 17. desember 2007 Genetisk re-analyse

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m.

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24280486 Helse- og omsorgsdepartementet (11) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/13738-5

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft

Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft WorkShop, NSHG nov 2010 Tromsø Genetisk veiledning Torunn Fiskerstrand & Cathrine Bjorvatn Plan for WorkShop Kort innledning m/cathrine Summegrupper Presentasjon

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Opplysninger om presymptomatisk gentest ved søknad om helseforsikring til forsikringsselskap

Opplysninger om presymptomatisk gentest ved søknad om helseforsikring til forsikringsselskap Rådet for legeetikk Den Norske Legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Vår ref: Deres ref: 08/4723 Dato: 07.05.09 Opplysninger om presymptomatisk gentest ved søknad om helseforsikring til forsikringsselskap

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med 113 000medlemmer og 25 000 frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge

Detaljer

Åpent møte 7. januar 2009. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Åpent møte 7. januar 2009. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Åpent møte 7. januar 2009 R A P P O R T Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda Publisert 25.09.2009 www.bion.no ISBN

Detaljer

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Ref. 97/81-4/rka/640 Dato 27. september 1997. Om adgang til å drive oppsøkende genetisk virksomhet - høringsnotat

Ref. 97/81-4/rka/640 Dato 27. september 1997. Om adgang til å drive oppsøkende genetisk virksomhet - høringsnotat Sosial- og helsedepartementet Sykhusavdelingen P.b. 8011 Dep 0030 OSLO Ref. 97/81-4/rka/640 Dato 27. september 1997 Om adgang til å drive oppsøkende genetisk virksomhet - høringsnotat I brev av 9. juli

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

Nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for kreftbehandling

Nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for kreftbehandling Nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for kreftbehandling 26.03.2010 Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling 1 Oppdraget Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

4. september 2014. Sakspapirer:

4. september 2014. Sakspapirer: SAK 51/06/14 Møteprotokoll for rådsmøtet 4. september 2014 - Utkast til referat for rådsmøtet 4. september 2014 - Brev til Helse- og omsorgsdepartementet datert 04.09.2014: Skal enslige få assistert befruktning?

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Folkehelseinstituttets MIDIAprosjekt er anbefalt stanset svar fra Rådet for legeetikk ved dets leder Trond Markestad.

Folkehelseinstituttets MIDIAprosjekt er anbefalt stanset svar fra Rådet for legeetikk ved dets leder Trond Markestad. 28 Folkehelseinstituttets MIDIAprosjekt er anbefalt stanset svar fra Rådet for legeetikk ved dets leder Trond Markestad. REDIGERT AV KARIN FRYDENBERG Kritikk fra Utpostenredaktør er sendt til vurdering

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Vurderingen refusjon for bittskinne er for tiden til behandling i Helsedirektoratet.

Vurderingen refusjon for bittskinne er for tiden til behandling i Helsedirektoratet. Møtesaksnummer 17/09 Saksnummer 09/41 Dato 31. mars 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av saker tidligere behandlet av Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse

Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse Notat fra Kunnskapssenteret februar 2008 Bakgrunn: I 2006 var det 24 488 nye krefttilfeller i Norge. Én av

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

NIPT etisk dilemma på lab en?

NIPT etisk dilemma på lab en? NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Å vite eller ikke vite

Å vite eller ikke vite Norges offentlige utredninger 1999: 20 Å vite eller ikke vite Gentester ved arvelig kreft Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 20. mars 1998. Avgitt til Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte

Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte Møtereferat Dato: 08.01.2016 Kl: 11.30 15.30 Sted: Tou scene, Stavanger Sola: Ole Ueland (ordfører),

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010 1 Sluttrapport Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010 Prosjekttittel: Nærheten på prøve Prosjektnummer: 2009/3/0047 Innholdsfortegnelse: Side 2-3 Side 3-4 Side 4-5

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Krever genetiske data særbehandling?

Krever genetiske data særbehandling? Krever genetiske data særbehandling? Heidi Beate Bentzen Senter for rettsinformatikk, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hva er et genom? Hva er et genom? Genom: En organismes komplette sett

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 dep 0030 Oslo Dato: 21. juni 2011 Deres ref.: Vår ref.: Høring - HPV- test i sekundærscreening Undertegnede

Detaljer

Referat fra møte i referansegruppen for RHABU. Møtetid: Torsdag kl Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2.

Referat fra møte i referansegruppen for RHABU. Møtetid: Torsdag kl Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 15.10 kl 10.00-15.00 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Nina Kløve, Cathrine Utne Sandberg, Anita

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Regulering av genetiske selvtester

Regulering av genetiske selvtester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/24 Deres ref.: Dato: 24. februar 2015 Regulering av genetiske selvtester Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 5 Bioteknologirådet

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer