Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer"

Transkript

1 v Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/ Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer Helsedirektoratet viser til henvendelse fra Oslo universitetssykehus - Ullevål ved juridisk seksjon. Det stilles spørsmål om lagret biologisk materiale fra en avdød kan utleveres for gentesting i forbindelse med utredning av familiemedlemmer. Seksjon for kvalitet har vurdert problemstillingen i lys av behandlingsbiobankloven, bioteknologiloven, helsepersonelloven samt pasient- og brukerrettighetsloven. Deres vurdering er at materiale fra en diagnostisk biobank kan brukes til slike formål forutsatt at: - det ikke foreligger opplysninger om at avdøde ville motsatt seg slik bruk av opplysninger/materiale og - nærmeste pårørende til avdøde har gitt samtykke til slik bruk. Helsedirektoratet har fortolkningsansvar for de aktuelle lovene som regulerer dette, og er bedt om å vurdere problemstillingen og konklusjonen fra Seksjon for kvalitet ved OUS. Problemstillingen er kompleks, og Helsedirektoratet beklager at det har tatt tid å avklare spørsmålet. Helsedirektoratets konklusjon er at biologisk materiale fra avdøde under visse forutsetninger kan brukes ved genetisk utredning av familiemedlemmer. Hensynene som begrunner gentest av avdødes biologisk materiale vil i stor grad være sammenfallende med de som gjøres gjeldende ved utlevering av informasjon etter helsepersonelloven 24. Følgelig kan hensynene som tilsier utlevering av opplysninger etter en persons død gjøres gjeldende også for vurdering av re-analyse av avdødes biologiske materiale. Vurderinger etter helsepersonelloven 24 skal ta hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Det er naturlig å gjøre de samme vurderingene i forbindelse med utlevering av biologisk materiale til gentesting av pårørende. Etter direktoratets vurdering er forsvarlig helsehjelp i forbindelse med genetisk utredning av familiemedlemmer en tilstrekkelig vektig grunn til at materiale fra en avdød bør kunne gentestes. Forutsetningene er bl.a. at gentesting av materiale fra avdøde er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp til familiemedlemmet/ene; at det ikke er grunn til å tro at den avdøde ville ha motsatt Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester Avdeling bioteknologi og helserett Anne Forus, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

2 seg gentestingen; og at den avdøde var en person som ville blitt spurt om å avgi materiale til utredningen dersom han/hun var i live. Helsedirektoratet mener at genetiske undersøkelser av materiale fra avdøde i en slik sammenheng må betraktes som en genetisk undersøkelse i henhold til 5-1 b i bioteknologiloven, derfor kan undersøkelsene bare rekvireres av virksomheter som er godkjent etter bioteknologiloven 7-1, jf Det er kun et minimum av genetiske helseopplysninger som kan genereres og lagres i slike situasjoner. Grunnlaget for denne konklusjonen utdypes nærmere i det følgende. Problemstilling Gentesting av materiale fra avdøde slektninger kan være aktuelt i flere tilfeller, blant annet: - Når en person utredes for arvelig sykdom og det er ønskelig å avklare om sykdommen skyldes en nyoppstått mutasjon eller om den kan være nedarvet. - Ved prediktiv gentesting på bakgrunn av familiær opphoping av sykdom. - Når den aktuelle genfeilen er kjent: For å kartlegge sykdommens arvegang. Dette er aktuelt både ved diagnostisk og prediktiv gentesting, jf. punktene ovenfor. Henvendelsen fra OUS gjelder spørsmål om hjemmelsgrunnlag for å inkludere materiale fra avdøde slektninger i denne type utredninger. Det er relevant å vurdere regler som gjelder for utlevering av biologisk materiale og regler for gentesting av det biologiske materialet, herunder krav til samtykke. Helsedirektoratets vurdering Regler for bruk av biologisk materiale Samtykkeregler for personer som avgir biologisk materiale i forbindelse med diagnostikk og behandling følger av behandlingsbiobankloven 11. Bestemmelsen viser til de vanlige reglene om samtykke til helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-1 og 4-2. Reglene for samtykke på vegne av personer uten samtykkekompetanse gjelder tilsvarende. Samtykket etter 11 omfatter innhenting, oppbevaring og behandling av materialet, og i tillegg bruk av materialet i forebygging, kvalitetskontroll og metodeutvikling. Bruk av biologisk materiale i forbindelse med genetisk utredning av en slektning kan etter vår vurdering ikke regnes som kvalitetskontroll, forebygging eller metodeutvikling. Gentesting i forbindelse med helsehjelp til pårørende innebærer at materialet utleveres til bruk for et nytt formål. Behandlingsbiobankloven 13 regulerer endret, utvidet eller ny bruk av materiale i en behandlingsbiobank. Det følger av bestemmelsen at det skal innhentes nytt samtykke til dette, med mindre annet følger av helseforskningsloven 1. Utlevering av til bruk i genetisk utredning av en annen person er i utgangspunktet ikke forskning, dermed er ikke bestemmelsene i helseforskningsloven relevante. Europarådets protokoll om bruk av gentester i helsetjenesten 2 er en del av norsk regelverk, og ble ratifisert av Norge i mai Artikkel 15 i protokollen sier at gentesting av materiale fra avdøde 1 Hvis utredningen er et forskningsprosjekt kan REK med hjemmel i helseforskningsloven 28 bestemme at materialet kan utleveres. 2 Additional Protocol to the Convention on Human Rights and Biomedicine concerning Genetic Testing for Health Purposes, CETS No

3 familiemedlemmer i forbindelse med utredning av genetisk sykdom hos en person/pasient kan gjøres når det er innhentet samtykke eller autorisasjon slik landets regler krever. Norge har ratifisert protokollen uten reservasjoner. Et sentralt spørsmål er hva slags samtykke eller hjemmel som kreves etter norsk rett for gentesting av materiale fra avdøde i forbindelse med diagnostikk og behandling av en slektning, jf. artikkel 15 i Europarådets protokoll, jf. behandlingsbiobankloven 13. Høyesterettsdommer om utlevering av biologisk materiale fra avdød til ny bruk Høyesterett har behandlet to saker om utlevering av biologisk materiale. Begge sakene gjelder utleveringa av biologisk materiale til bruk utenfor helsetjenesten. Det spørsmålet vi vurderer her gjelder tilgang til biologisk materiale fra avdøde for bruk innenfor helsetjenesten og i tilfeller hvor personen ville ha blitt spurt om gentesting dersom han/hun var i live. Helsedirektoratet mener det er andre hensyn som gjør seg gjeldende her i og de ovennevnte Høyesterettskjennelsene er derfor etter vår vurdering ikke direkte anvendbare for den aktuelle problemstillingen. Tolkningsuttalelse fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av til HUNT Forskningssenter vurdert om om biologisk materiale fra en forskningsbiobank kan utleveres til bruk i helsehjelp. Departementet uttaler at: «Helseforskningsloven inneholder ingen bestemmelse som direkte sier noe om utlevering av biologisk materiale fra en forskningsbiobank til helsehjelp. Helseforskningsloven 27 omhandler krav til oppbevaring og behandling av materiale i en forskningsbiobank. Bestemmelsen sier ikke direkte noe om at biologisk materiale kan utleveres, men det følger av andre ledd at biologisk materiale fra forskningsbiobanker ikke kan utleveres i forsikringsøyemed, til arbeidsgiver, til påtalemyndighet eller til domstol. Etter departementets oppfatning må lovens 27 tolkes dit hen at utlevering til andre formål enn de som er nevnt i 2. ledd, for eksempel til helsehjelp, kan skje. Det vises blant annet til at behandling i øvrig relevant regelverk er definert å omfatte for eksempel utlevering, jf. helseregisterloven og personopplysningsloven. Forutsetningen for utlevering av materiale må være at slik utlevering er forsvarlig og at det skje[r] med respekt for giveren, jf. 27 første ledd. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle med henblikk på om disse vilkårene er oppfylt. Departementet viser også til 15 i helseregisterloven fra 2001, jf. helsepersonelloven 24: «Som støtte for utlevering uten avdødes samtykke, kan det også vises til helseregisterloven 15, jf. helsepersonelloven 24 hvor det følger at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for det. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Etter en konkret vurdering i den enkelte sak, mener departementet at de samme hensyn må kunne vektlegges i en vurdering vedrørende utlevering av biologisk materiale fra en forskningsbiobank til helsehjelp. Departementet uttaler at i tilfeller der giver av materialet er død må samtykket kunne erstattes av en godkjenning fra REK. Det er ikke aktuelt for problemstillingen fra OUS fordi materialet som skal utleveres hentes fra en diagnostisk biobank, ikke en forskningsbiobank

4 Utlevering av materiale fra diagnostisk biobank Spørsmålet fra OUS gjelder tilfeller hvor det ikke foreligger resultat fra genetisk undersøkelse av den avdøde, men det foreligger biologisk materiale som kan brukes til gentesting. Europarådets protokoll for genetiske undersøkelser åpner for at slik testing kan utføres. Spørsmålet om hvem som kan gi tillatelse til utlevering og gentesting av biologisk materiale fra en avdød er som nevnt ikke direkte regulert i helselovgivningen verken bioteknologiloven, behandlingsbiobankloven eller helsepersonelloven. Departementet har vist til at helsepersonelloven 24 kan gi hjemmel til å utlevere opplysninger om en avdød person dersom vektige grunner taler for dette, og finner støtte i denne analogien når de konkluderer i sitt brev fra En tilsvarende analogi for å vurdere om materiale fra avdød som er lagret i en diagnostisk biobank kan brukes til gentesting i forbindelse med utredning av avdødes slektning vil kunne være aktuell. Dersom det allerede var utført en gentest og helseopplysningene var registrert i avdødes pasientjournal, kunne helsepersonelloven 24 gitt hjemmel for utlevering hvis «..vektige grunner taler for dette». Avdøde personer har i utgangspunktet samme krav på personvern som de hadde mens de levde. Etter et persons død kan imidlertid andre hensyn og interesser veie vel så tungt og tilsi at opplysninger kan videreformidles. Opplysningenes art skal legges til grunn i vurderingen. Som beskrevet innledningsvis, kan det være nødvendig å innhente genetisk informasjon fra familiemedlemmer av flere grunner: det kan avklare om en genfeil/mutasjon er ny-oppstått eller nedarvet, og, hvis det er en prediktiv undersøkelse, bidra til å beregne risiko for at indekspersonen får den aktuelle sykdommen (penetrans). Genetisk informasjon er sensitive helseopplysninger. Avdødes interesse i at slektninger ikke skal få informasjon om avdødes genetiske egenskaper må veies mot muligheten opplysningene gir til å kunne gi forsvarlig helsehjelp til slektningen/indekspersonen. I slike situasjoner kan opplysningen fra en gentest av avdød være avgjørende for å gi forsvarlig helsehjelp til indekspersonen, og kunne etter vår vurdering vært utlevert med hjemmel i helsepersonelloven 24. Etter vår vurdering vil ikke bruk av biologisk materialet til gentesting i forbindelse med helsehjelp til familiemedlemmer bidra til å svekke tilliten til forskning eller helsetjenesten. Materiale fra avdøde personer som er innhentet i forbindelse med diagnostikk og behandling kan utleveres til forskning etter godkjenning fra REK, jf. helseforskningsloven 28. Det kan oppfattes som urimelig dersom slikt materiale ikke skal kunne utleveres for å yte helsehjelp til en slektning av den avdøde. En re-analyse av biologisk materiale kan generere flere helseopplysninger enn det som vanligvis dokumenteres i en pasientjournal i forbindelse med genetiske undersøkelser. Hensynene som begrunner gentest av avdødes biologisk materiale vil likevel i stor grad være sammenfallende med de som gjøres gjeldende ved utlevering av informasjon etter helsepersonelloven 24. Dette tilsier at helsepersonelloven 24 bestemmelse om utlevering av opplysninger etter en persons død kan gjøres gjeldende også for re-analyse av avdødes biologiske materiale. Det er helsepersonell som vurderer utlevering av opplysninger etter bestemmelsen. Tilsvarende vil behandlende helsepersonell være nærmest til å foreta avveiningen av om hensynene for re-analyse er tilstede og om opplysningene kan utleveres. Vurderinger etter helsepersonelloven 24 skal ta hensyn til avdødes - 4 -

5 antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Det er naturlig å gjøre de samme vurderingene i forbindelse med utlevering av biologisk materiale til gentesting av pårørende. Er genetisk undersøkelse av materiale fra avdød regulert i bioteknologiloven? Genetiske undersøkelser reguleres i kapittel 5 i bioteknologiloven. Gentesting av materiale fra en avdød i forbindelse med utredning av slektninger er ikke omtalt i forarbeidene til loven, men det framgår av bioteknologiloven 1-2 tredje ledd at «loven gjelder ikke for obduksjon som faller inn under lov av 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, obduksjon og avgivelse av lik m.m.» (nå obduksjonslova). Vi mener at denne avgrensingen ikke er anvendbar her siden materialet som skal testes allerede finnes i en diagnostisk biobank. Hensynene som gjelder for uttak av materiale i forbindelse med obduksjon er derfor ikke like relevante. Kapittel 5 i bioteknologiloven regulerer gentesting av fødte «m.m.» og har ingen annen tydelig avgrensing mot gentesting av materiale fra avdøde enn den som er nevnt over. Av lovens 5-2 fastsettes det at genetiske undersøkelser bare skal brukes til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål. Helsedirektoratet legger til grunn at gentesting av nære slektninger til indekspersonen er innenfor formålet. Dette framgår også av Europarådets protokoll om genetiske undersøkelser. Pasienten som utredes har selv oppsøkt eller er henvist til genetisk utredning. Dermed vil ikke reglene om oppsøkende genetisk virksomhet komme til anvendelse for helsepersonell som informerer pasienten om resultatet av undersøkelsen av avdødes materiale. Gentesting av materiale fra en avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer kan avdekke om avdøde har en genvariant som kunne gitt sykdom hvis han eller hun var i live, eventuelt bærertilstand for sykdom. Vi mener derfor at gentestingen må betraktes som en genetisk undersøkelse i henhold til bioteknologiloven 5-1 første ledd bokstav b. Formålet med gentesting av materiale fra avdød familiemedlem må være å gi indekspersonen forsvarlig helsehjelp. Eventuell gentesting av avdøde må ivareta de hensynene som bioteknologiloven skal sikre både overfor den som testes og for familiemedlemmer. Det er blant annet å sikre informasjon og genetisk veiledning for den som testes og familiemedlemmer som testen kan ha konsekvenser for, jf. 5-5, jf En følge av at bioteknologiloven gjelder er at genetisk undersøkelse av materiale fra en avdød kan bare rekvireres av virksomheter som er godkjent etter bioteknologiloven 7-1, jf Det er krav om skriftlig samtykke. I disse situasjonene mener vi at samtykket kan erstattes av at helsepersonell dokumenterer sin vurdering, tilsvarende de vurderinger som skal gjøres etter helsepersonellloven 24, jf. tolkningsuttalelsen fra departementet som vi har vist til tidligere. Det er også krav om genetisk veiledning. Det er naturlig at den som utredes (indekspersonen) (eller den som samtykker til utredningen på vegne av ham/henne) og nærmeste pårørende får tilbud om genetisk veiledning. Dersom det allerede hadde vært foretatt en genetisk undersøkelse av avdøde, ville det være denne helseopplysningen som er aktuell for videre bruk ikke noe mer. Dette taler for at det er svært begrenset hvilke genetiske helseopplysninger man kan generere og lagre når biologisk - 5 -

6 materiale fra avdød blir re-analysert. Dette også for å ivareta den avdødes personvern. Det vil ikke være anledning til å lagre mer informasjon enn det som er nødvendig for å utrede den aktuelle slektningen (indekspersonen). Dersom det er nødvendig å utføre en omfattende genetisk analyse for eksempel genomsekvensering vil det ikke være anledning til å lagre hele sekvensen, kun informasjon om varianter eller mutasjoner som er direkte relevante for den aktuelle utredningen av indekspersonen og som helsepersonellets vurdering omhandler. Konklusjon Helsedirektoratets konklusjon er at biologisk materiale fra avdøde under visse forutsetninger kan brukes ved genetisk utredning av familiemedlemmer. Hensynene som begrunner gentest av avdødes biologisk materiale vil i stor grad være sammenfallende med de som gjøres gjeldende ved utlevering av informasjon etter helsepersonelloven 24. Følgelig kan hensynene som tilsier utlevering av opplysninger etter en persons død gjøres gjeldende også for vurdering av re-analyse av avdødes biologiske materiale. Vurderinger etter helsepersonelloven 24 skal ta hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Det er naturlig å gjøre de samme vurderingene i forbindelse med utlevering av biologisk materiale til gentesting av pårørende. Etter direktoratets vurdering er forsvarlig helsehjelp i forbindelse med genetisk utredning av familiemedlemmer en tilstrekkelig vektig grunn til at materiale fra en avdød bør kunne gentestes. Forutsetningene er bl.a. at gentesting av materiale fra avdøde er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp til familiemedlemmet/ene; at det ikke er grunn til å tro at den avdøde ville ha motsatt seg gentestingen; og at den avdøde var en person som ville blitt spurt om å avgi materiale til utredningen dersom han/hun var i live. Helsedirektoratet mener at genetiske undersøkelser av materiale fra avdøde i en slik sammenheng må betraktes som en genetisk undersøkelse i henhold til 5-1 b i bioteknologiloven, derfor kan undersøkelsene bare rekvireres av virksomheter som er godkjent etter bioteknologiloven 7-1, jf Det er kun et minimum av genetiske helseopplysninger som kan genereres og lagres i slike situasjoner. Vennlig hilsen Gunhild J. Røstadsand e.f. seniorrådgiver Anne Forus avdelingsdirektør Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet - 6 -

7 - 7 -

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde Eks7 Pics DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 201001748 27.08.2010 Helseforskningslovens virkeområde Helse- og omsorgsdepartementet har ved

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for bioteknologi og generelle helselover Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 649 07/029-003 Deres ref: 07/235- Dato: 17. desember 2007 Genetisk re-analyse

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO. MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse

Detaljer

Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland

Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland V4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 19347692 DIREKTORATET FOR E-HELSE (1) Postboks 7000 St Olavs Plass 0130 OSLO Deres ref.: Vår ref.:

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

Høringssvar på forslag til forskrift om endring av forskrift 29. juni 2007 nr. 742 om genetisk masseundersøkelse

Høringssvar på forslag til forskrift om endring av forskrift 29. juni 2007 nr. 742 om genetisk masseundersøkelse Helse og Omsorgsdepartementet Postbok 8011 Dep 0030 Oslo Kvinne- og barneklinikken Vår ref.: Deres ref.: Saksbeh.: Dato: 200903103-/ 11.4.2011 Oppgis ved all henvendelse Høringssvar på forslag til forskrift

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m. v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/5822-8 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 21.10.2013 Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1651-13.06.2016 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - krav til informasjon til nyhenviste pasienter Departementet ønsker med dette brevet å informere om

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ANMAR Vår ref.: 10/793 Dato: 31.03.2011 Utkast til forslag til endringer i forskrift av 21. desember

Detaljer

Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger

Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger Mottakere: Helse- og omsorgsdepartementet Finans Norge Den norske legeforening Forbrukerrådet Vår ref.: 2013/105 Deres ref.: Dato: 22. mai 2013 Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger

Detaljer

Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av

Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av Helsedirektoratet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ELS Vår ref.: Dato: 3081 1 11.1 EPARTEMENT Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/1433-18 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 02.06.2015 Brevmaler for pasientbrev

Detaljer

Spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse

Spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref 16/30943 Vår ref 16/6528 Dato 23.06.2017 Spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/9416-2 Dato: 28.10.14 HØRING - FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Arkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009.

Arkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009. Helsedirektoratet Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO BARNE-OG LIKESTIWNGSDEP. Arkivkode 3)3,.c.)c Saksbehandle./,5' Vår Dato: 14.08.200 - Helsedirektoratets høringsuttalelse

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

En biobanklov til besvær?*

En biobanklov til besvær?* Norsk Epidemiologi 2004; 14 (1): 17-21 17 En biobanklov til besvær?* Anne Forus, Dr. scient, seniorrådgiver Avdeling for spesialisthelsetjenester, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Pb 8054

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Genetiske undersøkelser i forskning

Genetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref: 03/0043-649 Dato: 19. mars 2004 Genetiske undersøkelser i forskning Vi viser til brev av 19.08.03 der Sosial-

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/443 Vår ref.: 13/10923-5 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal, Siri Utkilen Dato: 26.03.2014 Høringsuttalelse: Forslag

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny forskrift om klinisk utprøving av legemidler på mennesker

Høringsuttalelse: Ny forskrift om klinisk utprøving av legemidler på mennesker Statens legemiddelverk Sven Oftedals vei 6 0950 OSLO Vår ref: Deres ref: 200703887- / NHT Dato: 19. november 2007 Høringsuttalelse: Ny forskrift om klinisk utprøving av legemidler på mennesker Bioteknologinemnda

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Svar - Regional sikkerhetsavdeling - Kontroll med brev, pakker mv.

Svar - Regional sikkerhetsavdeling - Kontroll med brev, pakker mv. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 18690250 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/13179-4

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING Sosial og helsedepartementet Postboks 8011 DEP 0030 OSLO Deres ref.: 99/03865 SAO/ØG Vår ref.: 99/114 002/rka/640 Dato: 7. september 1999 NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Lovfortolkning - psykisk helsevernloven - bruk av tvang ved arenafleksibel behandling av barn og unge i psykisk helsevern

Lovfortolkning - psykisk helsevernloven - bruk av tvang ved arenafleksibel behandling av barn og unge i psykisk helsevern v2.2-18.03.2013 Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Deres ref.: MJ/MB Vår ref.: 14/6253-2 Saksbehandler: Wenche Dahl Elde Dato: 22.12.2015 Lovfortolkning

Detaljer

Personvern, taushetsplikt og sosiale medier

Personvern, taushetsplikt og sosiale medier Personvern, taushetsplikt og sosiale medier Kompetansesenter for personvern Oslo universitetssykehus HF Helge Grimnes Personvernrådgiver Kompetansesenter for personvern Hjemme. på jobb Ikke bruk samme

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: AFO/INM Vår ref.: 09/1328 Dato: 27.04.2009 Helsedirektoratets høringsuttalelse til forslag til forskrift

Detaljer

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/443-13/ /RCA 31. mars 2014

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/443-13/ /RCA 31. mars 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/443-13/01369-2/RCA 31. mars 2014 Høring - Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Bioteknologirådet. Oppsøkende genetisk i nformasjonsvi rksom het. Evaluering av bioteknologiloven S 5-9

Bioteknologirådet. Oppsøkende genetisk i nformasjonsvi rksom het. Evaluering av bioteknologiloven S 5-9 è Bioteknologirådet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks Sorr Dep oo3o Oslo Vår ref.: zots/zs Dato: rr.o6.zo15 Oppsøkende genetisk i nformasjonsvi rksom het Evaluering av bioteknologiloven S 5-9 Bioteknologirådet

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Klage på vedtak på avslag på søknad om dispensasjon fra taushetsplikten i forbindelse med kvalitetssikring kvalitetsregisteret Gastronet

Klage på vedtak på avslag på søknad om dispensasjon fra taushetsplikten i forbindelse med kvalitetssikring kvalitetsregisteret Gastronet v2.2-18.03.2013 Prof.dr.med Geir Hoff v/gastronet sekretariat Syhuset Telemark HF 3710 Skien Deres ref.: Vår ref.: 12/7523-15 Saksbehandler: Gunhild J. Røstadsand Dato: 16.08.2013 Klage på vedtak på avslag

Detaljer

Nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten

Nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten Nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten Delrapport Juridiske og etiske vurderinger Delrapporten er en av fem delrapporter fra utredningens arbeidsgrupper og danner grunnlag for den

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Vår dato Vår referanse 15.10.2013 13/00959-2 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres referanse 13/2992 Saksbehandler: Caroline Ringstad Schultz Høringssvar - Forslag

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Rundskriv. Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Rundskriv. Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

TANKEVEKKER 1. De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen TANKEVEKKER 2. Merknad. Disposisjon. Lovgrunnlaget

TANKEVEKKER 1. De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen TANKEVEKKER 2. Merknad. Disposisjon. Lovgrunnlaget TANKEVEKKER 1 De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen Tor Hervig 171115 En mann melder seg som ny blodgiver. Han signerer samtykke for behandling av personopplysninger. Under intervjuet skjønner

Detaljer

Invitasjon til høring på revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodulerende behandling av multippel sklerose

Invitasjon til høring på revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodulerende behandling av multippel sklerose v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20453182 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/1065-30

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks

Detaljer

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter)

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) 1 Innhold Hva er personopplysninger? Hva er helseopplysninger? Hvorfor skal opplysningene sikres? Den registrerte har rettigheter (samtykke,

Detaljer

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Astrups gate 9 Deres ref.: 2010/0372 Saksbehandler: PEHAU Vår ref.: 11/201 Dato: 20.01.2011 6509 KRISTIANSUND N Lovtolkning - Pasientrettighetsloven 3-1 - Pasientens

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken)

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken) Oslo Universitetssykehus ved administrerende direktør Bjørn Erikstein NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 1. Innledning

Detaljer

Besl. O. nr. 83. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 55 ( ) og Ot.prp. nr. 74 ( )

Besl. O. nr. 83. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 55 ( ) og Ot.prp. nr. 74 ( ) Besl. O. nr. 83 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 83 Jf. Innst. O. nr. 55 (2007 2008) og Ot.prp. nr. 74 (2006 2007) År 2008 den 27. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om medisinsk

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Genetisk testing ved brystkreft - Endelig referat fra møte i Bioreferansegruppa 20 juni 2008

Genetisk testing ved brystkreft - Endelig referat fra møte i Bioreferansegruppa 20 juni 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Møte om: Rapport fra direktoratets arbeidsgruppe Referat Møteleder: Ragnhild Castberg Dato: 14.09.2008 Referent: Anne Forus og Kari Steig Saksnr: 2008006640 Tilstede:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer