s l u p p e n kunnskapspark

Transkript

1 p l a n p r o g r a m f o r R e g u l e r i n g s p l a n med konsek v e n s u t r e d n i n g s l u p p e n kunnskapspark Vedtatt arc arkitekter AS Nordregt Trondheim (tel) (faks)

2 Kjeldsberg Sluppen regulering For eiendommene 73/118, 73/120 og 73/114 Planprogram Prosjektnummer/oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Kjeldsberg Sluppen ANS Arkitekt: ARC Arkitekter v/sverre Clausen Rev. nr. 6 Dato Antall sider: 26 Rapport: 26 Vedlegg: 7 ARC Arkitekter Nordre gate TRONDHEIM Tlf: E-post:

3 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET FORMÅL KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING PLANOMRÅDET PLANOMRÅDETS AVGRENSNING DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET PLANFORSLAGET PLANFORSLAGET PLANALTERNATIVER PLANSTATUS/FORHOLD TIL ANDRE (OVERORDNEDE) PLANER/RAMMER GJELDENDE KOMMUNEPLAN GJELDENDE REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANER FYLKESDELPLANEN FOR TRANSPORT OG AREALBRUK, NY GIV TRANSPORTPLAN FOR TRONDHEIM RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING T-5/ ANDRE PLANARBEID/UTREDNINGER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV GRUNNFORHOLD TRAFIKKFORHOLD STØY- OG LUFTFORURENSNING FRILUFTSLIV OG TILGANG TIL UTEOMRÅDER DYRE- OG PLANTELIV/BIOLOGISK MANGFOLD BYLANDSKAP OG HOVEDGREP KLIMA/LOKALKLIMA ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSLIV BEFOLKNING OG SERVICETILBUD BEREDSKAP OG ULYKKESRISIKO VANNRESSURSER/FREDLYBEKKEN PLANLAGT GJENNOMFØRING OG KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN TEKNISK INFRASTRUKTUR KULTURMINNER OG MILJØER, SAMT SAMISK NATUR- OG KULTURGRUNNLAG LANDBRUK OG KULTURLANDSKAP UNIVERSELL UTFORMING PLANPROSESS FREMDRIFT PLANPROSESS SAMRÅD OG MEDVIRKNING KILDER/LITTERATURLISTE VEDLEGG REGULERINGSPLAN R0053N MED BESTEMMELSER REGULERINGSPLAN R0053Q MED BESTEMMELSER BEBYGGELSESPLAN R0053AE MED BESTEMMELSER UTDRAG: KOMMUNEPLANENS AREALDEL VARSEL OM IGANGSATT REGULERING MØTEREFERAT SAMRÅDSMØTE, SAMMENFATNING AV MERKNADER TIL PLANPROGRAM

4 1. Innledning Kjeldsberg Sluppen ANS ønsker å utarbeide en reguleringsplan for Sluppen Kunnskapspark. Ansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplanen er. ARC arkitekter AS har utarbeidet et planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for eiendommene 73/118, 73/120 og 73/114 på Sluppen i Trondheim. Programmet skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i seks uker i samsvar med forskrift. Ansvarlig myndighet for behandling av planprogram er Trondheim kommune. Etter høringen vil kommunen vurdere uttalelsene og fastsette endelig planprogram. Konsekvensutredningene vil bli ferdigstilt og presentert sammen med endelig planforslag, og bli behandlet som en del av planforslaget. Spørsmål om planprogrammet og reguleringsarbeidet kan rettes til: ARC arkitekter AS v/ Sverre Clausen, tlf Planprogrammet er revidert i juni

5 2. Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Formål Kjeldsberg Sluppen ANS planlegger å bygge en ny kunnskapspark på Sluppen. Full utbygging vil omfatte inntil nye m² næringsbygg (ca m 2 produksjonslokaler og m 2 kontorer) og gi om lag 2100 nye arbeidsplasser i området. Det knytter seg stor interesse til Sluppen-området på grunn av planene til Kjeldsberg Sluppen ANS og Trondheim Energi Eiendom. Områdets potensiale for en større og bedre utvikling av lar seg ikke forene med de gjeldende reguleringsplaner for området. Ved tidligere utbygginger i planområdet er det søkt om dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan som legger opp til en lav tomteutnyttelse (55%). Etter siste innsendte byggemelding på tomt 73/118 ble det stilt krav fra kommunen om utarbeidelse av ny reguleringsplan med en høyere tomteutnyttelse. Det ble også anbefalt at planområdet burde utvides til også å gjelde tomtene 73/120 og 73/114 for å få en mer helhetlig og solid reguleringsplan. Formålet med den nye reguleringsplanen er å legge grunnlaget for en ny utvikling som fremmer byutvikling i overensstemmelse med de målsetningene som ligger i overordnet plangrunnlag. Området er til sammen ca m 2 og er i dag næringsområder med produksjonsbedrifter og kontorer. Kommuneplanen legger blant annet føringer for at utbyggingstettheten på området bør ligge mellom 120%- 140% avhengig av avstand til hovedkollektivårer, og at det tillates maks. 1 P-plass pr. 100 m2 BRA kontorareal hvorav maks. 15% av tomtearealet kan benyttes til parkering på terrengnivå. Problematiske grunnforhold (nedlagt søppeldeponi og kvikkleire) reduserer byggbar grunn og gjør at det må bygges i høyden for å oppnå en tilfredsstillende utnyttelse på tomten. Foreliggende planskisse omfatter blant annet et høyhus på 20 etasjer som gir en tomteutnyttelse på opp mot 140 %. 2.2 Krav om konsekvensutredning Krav om konsekvensutredning Ny forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, med virkning fra , krever at det skal avklares behov for konsekvensutredning knyttet til reguleringsarbeid som er i henhold til kriteriene i forskriften. For Reguleringsplan for Sluppen kunnskapspark stilles krav om KU i medhold av forskrift om konsekvensutredning 3a og 4a og g. Det er tiltakets konsekvenser med hensyn til virkning av høyhus på bymiljøet og risiko for ras og konsekvenser av utbygging på forurenset grunn som ligger til grunn for kravet. Kravet om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides et planprogram for planarbeidet Planprogrammet Hensikten med planprogrammet er beskrevet i forskriftens 5. Programmet skal avklare premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal gi en beskrivelse av innholdet i planen og omfanget av planarbeidet, deriblant en beskrivelse av alternativer, problemstillinger som vil bli belyst og utredninger som anses nødvendig for å gi et samlet bilde av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet skal dermed sikre at forhold som kan ha betydning for vedtak om reguleringsplanene, blir tilstrekkelig utredet og belyst. Reguleringsplanen skal uavhengig av krav om KU tilfredsstille krav om fullstendig opplyst sak ved utlegging til offentlig ettersyn. 3

6 3. Planområdet 3.1 Planområdets avgrensning Planområdet ligger i Sluppen/Tempe-området, ved E6 - hovedinnfartsåren i sør til Trondheim by. Planområdet avgrenses av E6-Omkjøringsveien i nord og vest, Sluppenveien i syd og tomtegrensene til tilstøtende næringsområde i øst. Planområdet omfatter eiendommene GNR/BNR 73/118, 73/120 og 73/114 og er m². Illustrasjon 1: Planområdet. Bilde 1: Dagens situasjon i planområdet. 4

7 3.2. Dagens situasjon i planområdet Dagens arealbruk og bebyggelse Planområdet brukes i dag til kontor- og industriformål. Eksisterende bebyggelse omfatter forretnings-, lager- og kontorlokaler. Bebyggelsesstrukturen i området er preget av lav bebyggelse i 2-3 etasjer. I dag har området en bygningsmasse på anslagsvis m² BRA. Dette gir en tomteutnyttelse TU på 47% Grunnforhold Deler av planområdet ligger på en nedlagt kommunal søppelfylling som strekker seg fra planområdets vestre avgrensning og østover til området under Nidarvold skole (se illustrasjon 2). Tidligere utførte grunnundersøkelser 1 på området viser at fyllingen inneholder forbruksavfall og store mengder industriavfall med mye spesialavfall. Det ligger et avløpsrør/kulvert under fyllingen. Kulvertens løp varierer i dybde, men følger hovedsakelig søppelfyllingen. Kulverten er en del av det kommunale avløpssystemet. Underkapasitet fører til at kulverten fører ufortynnet kloakk ut i nidelven ved kraftig nedbør. (se mer pkt Alternativ med åpen/lukket Fredlybekk) Illustrasjon 2: søppelfyllingens utstrekning, kulvert og ikke byggbart område 15 m fra kulvert. Søndre del av planområdet ligger innenfor Nidarvold kvikkleiresone. Området er klassifisert i høyeste faregradsklasse og kan være rasfarlig Naturforhold, Grøntområder, vegetasjon Hoveddelen av planområdet som ikke benyttes til manøverareal, parkering eller bebyggelse er opparbeidet med gress og trær i randsonene. Planområdet omfatter ikke friområder, parker eller andre typer rekreasjonsareal Trafikale forhold Planområdet ligger inntil E6 og har svært god tilgjengelighet fra overordnet vegsystem. Området er til gjengjeld svært utsatt for støy og luftforurensning fra trafikk på E6 og Sluppenvegen. Området har i dag 3 avkjørsler fra Sluppenvegen og er tilknyttet Siemens-Nord med en intern vegforbindelse gjennom kulvert/undergang under E6. 1 Notat Grunnforhold Sluppen, GNR/BNR 73/118, Trondheim kommune,

8 4. Planforslaget 4.1 Planforslaget Arealbruk Området har en viktig strategisk plassering i forhold til kommunikasjonsårer og god tilgjengelighet. Planområdet ligger ved siden av E6 og er i kommuneplanens arealdel avsatt til erversområde. Området er godt egnet til kontorformål og eventuelt service i 1.etg. I foreliggende planskisse, datert , foreslås området regulert til kombinerte formål (område for kontorbebyggelse og industri/lager), offentlige trafikkområder (gang- og sykkelveg), spesialområde (trafo) og fellesområder (felles avkjørsel, felles gangareal, felles grøntanlegg). Det er tiltakshavers intensjon å legge til rette for lokalisering av virksomheter som driver med forskning og utvikling fremfor rene servicebedrifter i planområdet. Illustrasjon 3: Planskisse, datert Illustrasjonen viser ny bebyggelse farget. Arealbruken er i samsvar med målsetningene i kommuneplanen og eksisterende bruk av området. På bakgrunn av dette anses det ikke som nødvendig å utrede alternative utbyggingsstrategier på reguleringsplannivå Ny bebyggelse Intensjonen er å legge opp til en helhetlig utforming av Siemens Syd-området og videreføre ideologien bak bebyggelsen på Siemens Nord-området. Dette innebærer å bygge i høyden for å frigjøre areal på bakkeplan til grøntområder. I tillegg medfører problematiske grunnforhold at store deler av planområdet ikke kan bebygges. Det må derfor bygges i høyden for å oppnå en tilfredsstillende tomteutnyttelse. Vi arbeider med et scenario for tomta der vi bygger ny bebyggelse på eiendommen med muligheter for inntil nye m² næringsbygg (ca m 2 produksjonslokaler og m 2 kontorer). I disse planene inngår et høyhus på 20 etasjer samt ca. 700 parkeringsplasser på bakkeplan og i p-hus. (Se illustrasjon 4.) Tomteutnyttelsen vil kunne komme opp mot 140 %. Et høyhus i området vil fungerer som et orienteringspunkt/landemerke og dermed forsterker byens form og lesbarhet. Høyeste bebyggelse plasseres lengst nord i planområdet slik at områdene nord for høyhusbebyggelsen ikke er annen bebyggelse eller attraktive uteområder 6

9 Illustrasjon 4: Bebyggelse Forhold til bydelen og omgivelsene Planområdet ligger i kjernen av et 700 daa stort erversområde på Sluppen/Tempe. Erversområdet bærer preg av å være fragmentert og lite sammenhengende på tvers av veger og tomtegrenser. Det vil derfor være viktig å se på nye og gode sammenhenger/forbindelser ved omforming/fornyelse av erversområdet. Dette omfatter i hovedsak forbindelser til omliggende næringsområder, boligområder, skoler, barnehager, butikker og annet servicetilbud, samt viktige grøntområder. Nye trafikksikre forbindelser til/mellom eksisterende gang- og sykkelveger og sammenhengende grøntdrag bør vektlegges. Planområdet er tydelig avgrenset av vegene E6 i vest og nord, og Sluppenvegen i sør. Utformingen av planen har derfor mindre innvirkning på næringsarealene på nord-, vest og sørsiden av Sluppenvegen med unntak av utforming av eventuelle felles kryss. I øst er planområdet avgrenset av tomtegrensene til det tilstøtende næringsområdet. Det er i dag ingen sammenheng på tvers av tomtegrensene mellom planområdet og det tilstøtende næringsområdet i øst. Dette området er preget av store asfalterte arealer som benyttes til parkering, opplagring av kjøretøyer og gods. Området oppfattes som utilgjengelige og benyttes ikke av lokalbefolkningen til verken opphold eller gjennomgang. Området inneholder heller ingen kvaliteter for de ansatte. Det vil være viktig å se planområdet i sammenheng med en omforming av det tilstøtende næringsområdet i øst for å kunne skape en helhetlig og godt utformet bydel på Sluppen. Da tiltakshaver ikke rår over tomtene i det tilstøtende næringsområdet, må dette gjøres hovedsakelig gjennom å legge opp til en utvikling innenfor planområdet som kan videreføres ved omforming av næringsområdet i øst. Viktige miljøforbedrende tiltak: Sammenhengende gang- og sykkelvegnett i området. Sammenhengende grøntdrag med felles uteoppholdsareal og rekreasjonsområder som er skjermet fra støy- og luftforurensning. Samordning av adkomster og interne kjøreveger slik at antall avkjørsler fra Sluppenvegen reduseres. Avklaring av byggbare arealer for å sikre optimal utnyttelse av tomten. Ca. 250 meter øst for planområdet ligger et større område med flere viktige servicefunksjoner, deriblant Nidarvold barneskole, Sunnland skole, barnehager, matbutikk, hurtigmatrestaurant, bensinstasjoner, idrettsbaner osv. Et viktig grep i utformingen av planområdet vil være å legge til rette for en ny trafikksikker forbindelse for gående og syklende mellom planområdet og skole-, service- og boligområdet i øst. Forbindelsen som vist på skråfoto (se illustrasjon 5) vil være betraktelig mye kortere enn dagens forbindelse, og kan erstatte/supplere dagens gang- og sykkelveg langs Sluppenvegen ved ferdigstillelse. 7

10 Illustrasjon 5: Ny forbindelse mellom planområdet og service-området i øst. Det kan også være aktuelt å etablere en ny forbindelse i sør-øst mellom planområdet og grøntområdet som strekker seg sørover for å skape et sammenhengende nord-sørgående grøntdrag fra Siemens Nord til grøntområdet sør for Sluppen. Illustrasjon 6: Kart med avstand til omliggende boligområder, skoler, barnehager, butikker, grøntområder, bussholdeplasser og eksisterende gang-, og sykkelstier. 8

11 4.1.4 Forhold til søppelfylling Det kan ikke bygges over kulvert/avløpsrør på grunn av behov for tilgang ved vedlikehold. Ny bebyggelse over søppelfylling bør også begrenses med hensyn til å sikre tilstrekkelig utlufting av søppelfyllingen. Det er derfor ønskelig å benytte områdene over søppelfyllingen til parkering, vegareal og felles grøntareal. En mulig bruk kan også være et luftet åpent p-hus. Illustrasjon 7: Kart med veg og g/s-vegsystem (eksisterende og fremtidig), parksystem og trasé for åpen Fredlybekk Adkomst og interne vegforbindelser Planforslaget legger opp til to adkomster for kjøretøy til planområdet fra Sluppenvegen. Den søndre avkjørselen (se illustrasjon 7) til Gnr/Bnr 73/118 benyttes av både tungtrafikk og personbiler. Det er ønskelig å lede tungtrafikk til en ny adkomstveg langs planområdets vestre side slik at den eksisterende vegforbindelsen i området hovedsakelig benyttes av fotgjengere/syklister og personbilparkering. Den vestre benyttes som adkomst for kjøretøy til Gnr/Bnr 73/114 og 73/120. Den vestre avkjørselen utformes i samarbeid med Trondheim Energi Eiendom. Det åpnes også for at vegsystemet kan danne en ringveg i planområdet som gir større fleksibilitet og valgfrihet mht trafikkavvikling og adkomstmuligheter. Den interne vegforbindelsen mellom Siemens Nord og tidligere Siemens Syd er i dag lite brukt som offentlig vegforbindelse pga. områdets funksjon som industriområde. Vegforbindelsen er heller ikke vurdert som spesielt viktig mht. tilknytning mellom Tempe-området og Sluppen-området slik eier- og brukerforholdene er i dag. Vegforbindelsen bør likevel bevares med hensyn til fremtidige bruksendringer i Siemens Nord-området, og sett i lys av en omforming av hele Sluppen-området fra en bilbasert industripark til en tettere kontorby. Planforslaget legger derfor opp til at den interne nord-sørgående vegforbindelsen mellom Siemens Nord og tidligere Siemens Syd videreutvikles og opparbeides som del av det offentlige gang- og sykkelvegnettet i området. Dette innebærer også at vegforbindelsen sperres for kjøretøy. Det forutsettes at grepet videreføres på Siemens Nord ved senere omforming eller bruksendring i dette området. Planforslaget legger også opp til en ny bilfri intern øst-vestgående gang- og sykkelveg som binder sammen næringsområdet avgrenset av E6, Sluppenvegen og Bratsbergvegen (se illustrasjon 7). Den nye gang- og 9

12 sykkelvegen vil sammenfalle med deler av traséen til en eventuell åpen Fredlybekk, og vil binde området sammen med både Skole-, bolig- og næringsområdet øst for Bratsbergvegen. De delene av gang- og sykkelvegen som ikke omfattes av planområdet vil i hovedsak ligge i tomtegrensene og de delene av tomtene som ikke kan bebygges på grunn av søppelfylling/kulvert. Den nye vegforbindelsen sammenfaller også med eksisterende intern veg gjennom nabotomtene slik at forbindelsen kan opprettes uavhengig av tidspunktet for en omforming av det tilstøtende næringsområdet. Det forutsettes derfor at grepet videreføres på nabotomtene i øst ved senere omforming av disse områdene Uteområder/park Det søkes å initiere etablering av en felles fremtidig bydelspark for ansatte, besøkende og beboere på Sluppen som vist på illustrasjon 9 i planforslaget. Parken legges i senter av området avgrenset av E6, Sluppenvegen og Bratsbergvegen for å skjerme den fra støyende omgivelser og luftforurensning med bygninger og vegetasjon som buffersoner. Parken vil også fungere som et felles møtested for ansatte i området. Parken vil spre seg ut i flere grønne armer med et gang- og sykkelvegnett som binder den sammen med all virksomhet i området og de tilliggende bydelene. Parken vil i tillegg omfatte traséen for en eventuell åpning av Fredlybekken. Hoveddelen av bydelsparken, ca m 2, etableres innenfor planområdet og vil være et viktig tiltak for de ansattes velferd. Parken i sin helhet legges i et område som ikke kan bebygges på grunn av søppelfylling/kulvert, samt behov for å sikre avdrift av avgasser. Det forutsettes derfor at grepet videreføres på nabotomtene i øst ved omforming av disse områdene. 10

13 4.2 Planalternativer Følgende konkrete alternativer vil være gjenstand for utredning og diskusjon videre i plan- og utbyggingsprosessen: alternativ Alternativet innebærer en videreføring av gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner for planområdet. De 3 siste tiltakene på GNR/BNR 73/118 er allerede bygget på dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan. Alternativet vil medføre mangel på en helhetlig reguleringsplan for planområdet og søknader om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplaner i hver enkelt fremtidig byggesak Alternativ med/uten høyhus Alternativet med høyhus gir en høyere tomteutnyttelse og større arealeffektivitet. Dette er ønskelig da store deler av tomten ikke kan/bør bebygges av hensyn til dårlige grunnforhold. Et høyhus er også ønsket i dette området mht. byggets signaleffekt og funksjon som orienteringspunkt/landemerke i landskapsrommet. Alternativet vil imidlertid ha konsekvenser for områdets visuelle uttrykk og lokale klimatiske forhold, samt medføre utfordringer vedrørende grunnforhold/fundamentering. Alternativet uten høyhus vil medføre en mindre kontroversiell utbygging, men i større grad medføre bygging på uegnede grunnforhold som igjen fører til økt fare ifm. bygging på ustabil/forurenset grunn. Alternativet vil også i større grad medføre bygging på grønt-/rekreasjonsareal i området for å oppnå en tilfredstillende utnyttelsesgrad Alternativ med åpen/lukket Fredlybekk Alternativet med åpen Fredlybekk vil medføre en visuell berikelse til området og være et sentralt element i en helhetlig utforming av planområdets (og tilliggende områders) grøntstruktur. En åpen bekk bør ses i sammenheng med et fremtidig grøntdrag fra Sluppen, evt. helt fra elva, og opp til Strindamarka. I følge Driftsenheten er Fredlybekkens bekkelukking i dag en del av byens avløpssystem og fører både spillvann og overvann til Fredlybekken pumpestasjon ved nidelva før overføring til Høvringen renseanlegg. Under regn og/eller snøsmelting går det fra pumpestasjonen betydelige mengder fortynnet kloakk ut i Nidelva via overløp pga underkapasitet. Deler av Fredlybekken kulvert har også kapasitetsproblemer med kjelleroversvømmelser som resultat under ekstremregn. Den øvre halvpart av nedbørsfeltet er utbygd etter separatsystemet. (Dvs. et rør for overvann og et rør for spillvann). Dette overvannet som i utgangspunktet er rent kan føres til Nidelva i åpen bekk eller eget rør. En slik løsning vil altså løse to problemer: Overløpsutslipp til Nidelva, som er byens største enkeltutslipp av kloakk, og eliminere problemene med kjelleroversvømmelser for utsatte hus. Alternativet medfører derimot økte utfordringer vedrørende flomsikring, samt miljømessige utfordringer vedrørende åpen vannføring gjennom et område med forurensning i grunnen. Separering av overvann og spillvann vil begrense antall hendelser hvor stor vannføring medfører at forurenset spillvann slippes ut i Nidelva via overløp. Et eventuelt åpnet bekkeløp må utføres med bunntetting slik at vann ikke kan sige fra bekken og ned i søppelfyllingen. Vannsig kan føre til utvasking av forurensning. Deler av den planlagte åpne Fredlybekken er vanskelig å realisere pga konflikt med andre byggeformål. Blant annet ny E6/Sluppen bru, og fotballbane/barneskole på Nidarvold. Det er likevel mulig å realisere en åpen Fredlybekk i planområdet og det tilstøtende næringsområdet i øst. Alternativet med lukket Fredlybekk medfører at dagens tilstand hvor spillvann og overvann føres i kulvert opprettholdes. Kulverten ligger i forurenset grunn. Dette medfører at området uansett ikke kan bebygges pga ustabil/forurenset grunn og krav om fri tilgang til kulvert. (Ny bebyggelse må ligge minst 15 meter avstand fra kulvert på hver side.) 11

14 5. Planstatus/forhold til andre (overordnede) planer/rammer 5.1 Gjeldende kommuneplan Kommuneplanens arealdel For planområdet gjelder kommuneplanens arealdel (Vedlegg 4). Planområdet er i arealdelen definert som ervervsområde. I ervervsområder inngår alle typer næringsvirksomhet, også offentlig virksomhet kan inngå, men det er ikke åpnet for en utbygging av boliger i disse områdene. Deler av planområdet er avmerket i temakartet tilhørende kommuneplanens arealdel: Aktsomhetskart forurenset grunn. Temakartet med Forurensningsloven og Forurensningsforskriften gir rammebetingelser for planforslaget. (Forurensningsforskriftens Del 1, Kapittel 2. Opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider). Temaet omhandles i pkt. 6.1 Grunnforhold Deler av planområdet ar avmerket i temakartet tilhørende kommuneplanens arealdel: Kvikkleire faregradskart. Temakartet og NVEs Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2007), gir rammebetingelser for planforslaget. Temaet omhandles i pkt. 6.1 Grunnforhold Utdrag fra arealdelens retningslinjer og bestemmelser som omhandler planområdet: Pkt Tilrettelegging for næringsutbygging, legger opp til at rene virksomhetsområder skal ha en utbyggingstetthet mellom 120%-140% avhengig av avstand til hovedkollektivårer. Pkt Planlegging i ervervsområder, legger opp til at ervervsområder inntil 300 meter fra hovedkollektivårer (stamruter) bør ha en arealutnyttelse (TU) på minimum 120%. Planområdet ligger nærmere enn 300 meter til en hovedkollektivåre som vist i temakart 1. Pkt Krav til byggegrunn, viser til at NVE retningslinje Retningslinjer for planlegging og utbygging i faresoner langs vassdrag skal ivaretas. 7.1 Parkeringskrav, legger føringer for maks 1 P-plass per 100 m² kontorer, og maks 15% av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå.. Det gir en begrensning på ca. 400 parkeringsplasser på bakkeplan i planområdet. Det legges også opp til min. 0,7 sykkelplasser per 100m² Bra. kontor. 12 Bygging over søppelfylling/deponi, legger føringer for at bygninger over søppelfylling/deponi angitt på temakart Aktsomhetskart Nedlagte avfallsdeponi - våtorganisk avfall må være tette uten innlekkasje fra gass fra grunnen. I disse områdene tillates ikke etablering av nye boliger eller annen følsom bebyggelse. I følge arealdelens bestemmelser 2 gjelder kommuneplanens arealdel foran gjeldende reguleringsplan fra 1974, når det er motstrid mellom planene Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel beskriver utfordringer, mål og strategier for blant annet en bærekraftig utvikling av Trondheim by og for verdiskaping og næringsliv. 5.2 Gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner GNR/BNR 73/118 og 73/120 i planområdet er regulert til industriformål med en maksimal utnyttelse på 33% i følge gjeldende reguleringsplan 2. (Se vedlegg 2.) Endring av bebyggelsesplanen 3 for GNR/BNR 73/118 fra 1977 ble godkjent i 1993 på grunnlag av behov for en større arealutnyttelse. I denne bebyggelsesplanen tillates en TU på maksimalt 55%. (Se vedlegg 3). Det er oppført 3 nye bygg for lager/kontor på eiendommene etter søknad om dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan. GNR/BNR 73/114 i planområdet er regulert til forretnings- og kontorbebyggelse i følge gjeldende reguleringsplan 4. (Se vedlegg 1.) 1 Hovedkollektivårer, Temakart tilhørende kommuneplanens arealdel Reguleringsplan R0053Q med bestemmelser datert Bebyggelsesplan R0053AE med bestemmelser datert Reguleringsplan R0053N med bestemmelser datert

15 Illustrasjon 8: Oversikt gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner 5.3 Fylkesdelplanen for transport og arealbruk, Ny giv Intensjonen med fylkesdelplanen er å bidra til å avklare arealproblemstillinger av felles interesse i Trondheimsregionen. Fylkesdelplanen gir rammene for et forpliktende samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og statsetatene om etterlevelse av en felles areal- og transportpolitikk i Trondheimsregionen. I den foreliggende planen er det lagt spesiell vekt på å samordne arealbruksmønster og kollektivsystem. Planen inneholder prinsipper som er relevant for planleggingen av Sluppen-området. 5.4 Transportplan for Trondheim Transportplanen for Trondheim ble vedtatt i bystyret 8. februar Transportplanen fastlegger hovedlinjene i Trondheims transportpolitikk, med utgangspunkt i gjeldende byutviklingspolitikk der fortetting og transportbegrensende arealbruk tillegges stor vekt. Planen inneholder prinsipper som er relevant for planleggingen av Sluppen-området. 5.5 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 Retningslinjene legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene tar sikte på å redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal og transportplanlegging, å klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen og å peke på samarbeidsbehov og ansvar i gjennomføringen. 13

16 5.6 Andre planarbeid/utredninger Utviklingen av kommunedelplan for Tempe Arbeidet med kommunedelplan for Tempe er avsluttet uten at det har blitt sluttført en kommunedelplan. Områdets status som omformingsområde eller virksomhetsområde vurderes på nytt i rulleringen av kommuneplanens arealdel og ses i sammenheng med samlokalisering av universitetet. I forbindelse med kommunedelplanarbeidet ble det utarbeidet flere arbeidshefter: - Kommunedelplan Tempe - 3 planskisser, Trondheim kommune, Apr x TEMPE - ulike verdivalg med mulige konsekvenser, Plan B, Juli Tempeområdet - situasjonsanalyse, Trondheim kommune, oktober 2005 Relevante betraktninger fra kommunedelplanarbeidet, vedrørende den videre byutviklingen i Tempe-området, blir videreført dette planarbeidet E6/Ny Sluppen bro med tilliggende veisystem. Statens vegvesen er i gang med å utarbeide planer for nye Sluppen bro med tilliggende veisystemer. Planene omfatter også en ny rundkjøring og ny påkjøringsrampe til E6 på nabotomten GNR/BNR 73/208 vest for planområdet. Planene slik de foreligger i dag berører planområdet, men kommer ikke i konflikt med verken eksisterende eller ny bebyggelse. (Se illustrasjon 3.) Samråd med vegvesenet vedrørende avklaring av endelig trasé og eventuelle konsekvenser for planområdet vil videreføres i planarbeidet. Illustrasjon 9: Foreløpig plan for påkjøringsrampe og rundkjøring i tilknytning til E6 på Sluppen. Illustrasjonen viser påkrevd vegareal skravert (rødt) Høyhus i Trondheim Trondheim kommune har utarbeidet notatet Høyhus i Trondheim 1 (desember 2006). I notatet skilles det mellom 4 viktige landskapsrom i Trondheim kommune. Sluppen ligger i midtre landskapsrom og er i følge notatet et av to typiske høyhusområder i Trondheim. Det vurderes en videre utvikling med høyhus i området, og det pekes på at høyhus fortrinnsvis bør markere eller synliggjøre knutepunkter i byplanen. 1 Høyhus i Trondheim, Plan- og bygningsenheten i Trondheim kommune,

17 Kapittel 6.1 i veilederen inneholder en tabell med en sjekkliste for utredninnger som legges til grunn ved vurdering av høyhus i planområdet Fredlybekken åpen kulvert Trondheim byteknikk ønsker en oppgradering av avløp i området og ønsker å føre vannet i en åpen trasé. En åpen bekk kan bli en ressurs og berikelse i området. Trondheim Kommune har fått utarbeidet et hefte: Visualisering av Fredlybekken 1 som drøfter mulige trasèer for en åpen Fredlybekk. Det vil bli utarbeidet alternativer med og uten åpen kulvert ifm planarbeidet. Illustrasjon 10: fra Visualisering av Fredlybekken Ny energi- og miljøpark på Sluppen Trondheim Energi Eiendom AS utarbeider reguleringsplan for ny energi- og miljøpark på Sluppen. Planen omfatter ca m2 ny bebyggelse fordelt over tre byggetrinn. Det anslås at det på sikt kan lokaliseres 3000 nye arbeidsplasser i området. Planen grenser til planområdet for Sluppen Kunnskapspark og det vil være nødvendig å se disse to planene i sammenheng. 1 Visualisering av Fredlybekken, Asplan Viak,

18 6. Antatte problemstillinger og utredningsbehov I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som kan bli berørt, samt antatte problemstillinger som vil bli belyst i planen. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. I det følgende er de gitt en tematisk oversikt over problemstillinger, med mulige virkninger, hva som er kjent om forholdet, eventuelt tidligere utredninger og en beskrivelse av utredningsbehovet. Temaene er i hovedsak tatt fra forskrift om konsekvensutredning vedlegg II, bokstav c) og d), men supplert noe i forhold til de aktuelle problemstillingene i området. Følgende forhold bør utredes og følge ved planforslaget: 6.1 Grunnforhold Grunnforurensning og søppelfylling Mulige virkninger Deler av planområdet ligger på en nedlagt kommunal søppelfylling. Aktuelle problemstillinger i forbindelse med utbygging på søppelfyllingen er helsefare ifm gasslekkasje fra grunnen, samt stabilitets- og fundamenteringsproblemer. Kjent kunnskap/utførte utredninger Området er avmerket i temakart tilhørende kommuneplanes arealdel : aktsomhetskart for grunnforurensning. Tidligere utførte grunnundersøkelser 1 på området viser at fyllingen inneholder forbruksavfall og store mengder industriavfall med mye spesialavfall. Det er i forbindelse med dette planarbeidet gjennomført en detaljert kartlegging 2 av søppelfyllingens omfang og utstrekning som gir føringer for disponible byggearealer i planområdet. Rapporten konkluderer med å angi byggeområde over søppelfylling. Rapporten legges ved planforslaget Utredningsbehov Vi legger til grunn FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Del 1, Kap. 2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Utredningstema Sikker områdeavgrensning av søppelfyllingen. Søppelfyllingen i sin helhet vurderes i forhold til tilgrensende eiendommer for å sikre at området over fyllingen får tilstrekkelig utlufting. Metode/Materiale Vurderinger/utredninger utføres av miljøgeologisk sakkyndige. Det skal gjøres fysiske undersøkelser for å avklare søppelfyllingens eksakte avgrensning. Området over søppelfyllingen innarbeides som fareområde/spesialområde i plankartet og reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene skal inneholde krav om en tiltaksplan for forurensning i grunnen under søppelfyllingen som gir en beskrivelse på hva den består av og hvordan det skal håndteres ved en eventuell utbygging over søppelfyllingen. Undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan utføres av foretak med særlig faglig kompetanse. Temaet omhandles også i punkt 6.10 Beredskap og ulykkesrisiko. 1 Notat Grunnforhold Sluppen, GNR/BNR 73/118, Trondheim kommune, Geotekniske vurderinger og føringer, Rambøll,

19 6.1.2 Områdestabilitet og kvikkleire Mulige virkninger Søndre del av planområdet ligger innenfor Nidarvold kvikkleiresone. Området er klassifisert i høyeste faregradsklasse og kan være rasfarlig. Det er også fare for at planområdet kan ligge i utløpsområdet for kvikkleireskred fra høyereliggende områder. Kjent kunnskap/utførte utredninger Det er tidligere gjennomført en grunnundersøkelse 1 og en generell geoteknisk vurdering 2 ifm. bygging av tilbygg i Sluppenveien 11, Bygg 10, som ligger i søndre del av planområdet. Konklusjonen var at grunnforholdene omkring den aktuelle byggetomten var noe variable. Trondheim eiendom har fremmet en reguleringsplan for Sluplund. I den forbindelse har SWECO Grøner gjort en vurdering av områdestabilitet 3. NGI har gjort en tredjepartskontroll av det geotekniske grunnlaget for planen 4 og konkluderer med at ytterligere undersøkelser er nødvendig for å kartlegge utbredelsen av kvikkleire. Utredningsbehov Vi legger til grunn NVEs Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2007), og føringene gitt i kap. 6.3 Utredning av flom- og skredfare i reguleringsplan samt i vedlegg 2, Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire. Utredningstema Vurdering av områdestabilitet og rasfare i planområdet. Vurdering om planområdet kan ligge i utløpsområde for kvikkleireskred fra høyereliggende områder. Geotekniske vurderinger som gir føringer for utformingen av reguleringsplanen og utbygging på området. Dokumentasjon av at prosjekterte sikringstiltak gir tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred Metode/materiale Gjennomføres av geoteknisk sakkyndige Vurderinger og utredninger skal gjennomføres av miljøgeologisk- og geoteknisk sakkyndige. NS 3480 legges til grunn mht ekstern kontroll av geotekniske vurderinger/beregninger. Geotekniske vurderinger/utredninger i prosjektklasse 3 skal gjennomgå tredjepartskontroll. Eventuelle fareområder vil bli innarbeidet i reguleringsplankart, og fastsatt i bestemmelser og retningslinjer. Temaet omhandles også i punkt 6.10 Beredskap og ulykkesrisiko. 6.2 Trafikkforhold Mulige virkninger Planområdet ligger ved et trafikalt knutepunkt i Trondheim, like ved E6 og avkjøringen til omkjøringsvegen,. Tiltaket vil medføre et økt transportbehov til området og gi økt trafikk på det omliggende vegsystemet med eventuelle påfølgende kapasitetsproblemer. Manglende videreutvikling av den interne vegforbindelsen som offentlig gang- og sykkelveg kan forringe tilgjengeligheten både internt og til de omliggende områdene, samt kvaliteten av det overordnede gang- og sykkelvegnettet i området. Mangelfullt gang- og sykkelvegnett til planområdet fra Fossegrenda, Nardo og Risvollan gir området redusert tilgjengelighet for gående/syklende fra disse områdene. Planene vedrørende oppgraderingen av E6/Ny Sluppen bro med tilliggende vegsystem berører i dag planområdet, og endelig trasé er ikke avklart. Det er mindre fare for at disse planene vil komme i konflikt med planlagt ny bebyggelse. 1 Generell geoteknisk vurdering, Rambøll, Datarapport fra grunnundersøkelse, Rambøll, Leirfossvegen 9. Geoteknisk bistand. Notat fra SWECO Grøner as til Trondheim eiendom, Tredjepartskontroll, Leirfossvegen 9. Teknisk notat fra NGI,

20 Et høyt antall nye kontorarbeidsplasser, med påfølgende parkeringsbehov, kan i perioder føre til parkeringsunderdekning i området. Gangavstand fra aktuelle holdeplasser, og vegbarrierer, kan gjøre området mindre tilgjengelig ved bruk av kollektivtransport. Samordning og utvikling av avkjørsler og internt kjøremønster. Kjent kunnskap/utførte utredninger Det er i forbindelse med dette planarbeidet gjennomført en trafikkanalyse 1. Trafikkanalysen inneholder vurderinger vedrørende: Hvor mye trafikk tiltaket vil generere sett i sammenheng med kapasitetsberegninger for dagens vegsystem og fremtidig vegsystem. Parkeringskapasitet. Tilgjengelighet via overordnet og lokalt gang- og sykkelvegnett. Kollektivtilgjengelighet. Rapporten legges ved planforslaget. Utredningsbehov Utredningstema Konsekvenser av parkeringsunderdekning med forslag til tiltak. Vurdering ift parkeringsnorm. Metode/Materiale Gjennomføres av ekstern konsulent. Forslag til konkrete tiltak for bedret tilgjengelighet til planområdet ved bruk av kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger fra alle områder i kommunen. Utredningen bør i samarbeid med Trondheim kommune og Statens Vegvesen drøfte og konkludere med fremtidig utforming av nytt kryss i tilknytning til Sluppen bro E6. I tillegg bør utforming og status på intern adkomstveg, samt avklaring av internt kjøremønster og utforming av eventuelle nye avkjørsler til planområdet fra Sluppenvegen drøftes i samarbeid med kommunen og berørte aktører/grunneiere. Rekkefølge på utbyggingen av planområdet i forhold til utbyggingen av Sluppen bro - E6 (overordnet vegsystem) med vurdering av konsekvenser for planområdet. Utredningen bør i den grad det er nødvendig/hensiktsmessig ses i sammenheng med utviklingen av andre områder i bydelen. 6.3 Støy- og luftforurensning Mulige virkninger Planområdet er svært utsatt for støy og luftforurensning fra trafikk på E6 og Sluppenvegen. Dette medfører at bebyggelsen blir svært støyutsatt, samt at det kan medføre reduksjon av kvalitet på uteoppholdsareal og gang- /sykkelveger i planområdet. Kjent kunnskap/utførte utredninger E6-omkjøringsvegen har ifølge NVDB 1 en gjennomsnittlig trafikkbelastning på over ÅDT, og Sluppenvegen ca 8000 ÅDT. I temakartet Støysonekart, som følger med kommuneplanens arealdel, ligger 1 Trafikkanalyse til reguleringsplan på Sluppen, MultiConsult,

21 planområdet innenfor rød støysone. Dette innebærer et støynivå på over 65 db, og hovedregelen er at støyfølsom bebyggelse skal unngås i slike områder. Utredningsbehov Utredningstema Beregning av luft- og støyforurensning fra omliggende vegsystem. Vurderinger vedrørende støy- og luftforurensning som gir føringer for utformingen av reguleringsplanen og utbygging på området. Avbøtende tiltak for forbedret kvalitet på uteoppholdsareal og g/s-veger skal foreslås med hensyn til støy- og luftforurensning. Metode/materiale Gjennomføres av sakkyndige. Følgende forskrifter og retningslinjer legges til grunn for utredninger og vurderinger vedrørende støy: T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Del 3, Kap. 7 Lokal luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvalitet, vedtatt for Trondheim i bystyresak B-78/2006. Støyregulerende tiltak skal innarbeides i plankartet og i reguleringsplanens bestemmelser. 6.4 Friluftsliv og tilgang til uteområder Mulige virkninger Arealbeslag til veg, manøverareal, parkering og bebyggelse reduserer størrelsen på uteområder/grøntareal og begrenser dermed både tilgang og kvalitet på disse. Dette vil i hovedsak ramme ansatte i området, men også forbipasserende og beboere i Sluppen-området. En reduksjon av grøntareal vil også være negativt i forhold til områdets visuelle uttrykk, særskilt vedrørende opplevelsen av området fra tilliggende veisystemer. I tillegg ligger Sluppen-området foran en større omforming. Mangel på overordnet planlegging, kan medføre at muligheten for nye sammenhengende gang-/sykkelstier, grøntdrag og uteoppholdsområder blir redusert eller bortfaller. Utredningsbehov Utredningstema Kartlegging av eksisterende gang-/sykkelveger, friområder, friluftsliv, turmønster og bruk av uteområder i Sluppenområdet. Vurdering av nye mulige gang-/sykkelveger og turstier i forbindelse med en omforming av Sluppenområdet. Kartlegging av egnede/uegnede områder for uteopphold i planområdet og de tilstøtende næringsområdene i øst. Utarbeidelse av vurderinger/analyser som gir føringer for utformingen av reguleringsplanen og utbygging i området. Avbøtende tiltak skal foreslås om tilfredsstillende uteoppholdsarealer ikke kan opparbeides. Metode/Materiale Egen datainnsamling Utredning i samarbeid med tilgrensende tomteeiere, deriblant Trondheim Energi Eiendom og Trondheim kommune. Sammenstilling av innsamlet data og helhetlig vurdering med hensyn til blant annet lokalklimatiske forhold, (sol- og vindforhold) støy- og luftforurensning, topografi, grunnforhold og eksisterende/ny arealbruk. Beskrivelser, kart, illustrasjoner/prinsippskisser 1 Statens Vegvesen, Nasjonal Vegdatabank 19

22 6.5 Dyre- og planteliv/biologisk mangfold Mulige virkninger Eventuelle trekkveier for vilt kan påvirkes av utbyggingstiltak. Det er få gode sammenhengende grøntdrag gjennom Sluppen-området i dag, men ved en større omforming av området oppstår det muligheter for å skape nye sammenhengende grøntdrag. Det er viktig at det ikke sperres for disse mulighetene. Kjent kunnskap/utførte utredninger Temakart tilhørende kommuneplanens arealdel : Verdi - naturtyper DN_A-B-C, Verdi - naturtyper TK_B-C-D og Temakart tilhørende kommuneplanens arealdel : Viltkart Utredningsbehov Utredningstema Konsekvenser for vilt Kartlegging av mulige sammenhengende grøntkorridorer gjennom Sluppen-området Metode/materiale Vurdering i forhold til temakart. Sakkyndig Kart og beskrivelser. 6.6 Bylandskap og hovedgrep Høyhus og mulige virkninger Det er foreslått bygd et høyhus i planområdet. Bygging av høyhus medfører utfordringer vedrørende blant annet visuell virkning, tilpasning i bylandskapet og lokalklimatiske forhold. Kjent kunnskap/utførte utredninger Heftet Høyhus i Trondheim 1 inneholder en sjekkliste (pkt. 6.1, side 42) over konkrete utredningstema i forbindelse med oppføring av høyhus i Trondheim. Denne sjekklisten legges til grunn for innhold og omfang av utredninger vedrørende høyhus i planområdet. Utredningsbehov Utredningstema Identitet/merkevare/signaleffekt Bebyggelsesstruktur, landskap og høyhusets innvirkning. Nær- og fjernvirkning på bynivå og lokalt nivå Hovedalternativer for utbygging og konsekvenser vedrørende plassering av høyhus Utforming og materialbruk Metode/materiale Beskrivelse, tegninger Illustrasjoner på kart, 3D-tegninger, terrengmodeller Illustrasjoner på kart, 3D-tegninger, terrengmodeller og fotomontasjer Beskrivelse, tegninger, illustrasjoner på kart Beskrivelse, tegninger, illustrasjoner/prøver 6.7 Klima/lokalklima Mulige virkninger Høye bygninger kan kaste skygge over uteområder og eventuelt annen nærliggende bebyggelse. I tillegg kan ugunstig plassering av bygninger medføre forhøyet vindhastighet når vind blir presset mellom bygningene, og dermed gjøre uteområder uegnet for opphold over lengre tid. Kjent kunnskap/utførte utredninger Foreløpige solstudier viser at området som blir rammet av slagskyggen er trafikkområder (E6) og annet industriareal nord for planområdet. 1 Byplankontoret, Trondheim kommune (2006) Høyhus i Trondheim 20

23 Utredningsbehov Utredningstema Vurdering av sol-/skyggeforhold Vurderinger vedr vindforhold som gir føringer for utforming av reguleringsplanen og utbygging i planområdet. Lokalklimatiske vindberegninger vedrørende høyhus i planområdet. Ved ugunstige lokale vindforhold skal avbøtende tiltak foreslås. Metode/materiale Sol/skygge-analyse sakkyndig 6.8 Arbeidsplasser og næringsliv. Mulige virkninger Det legges opp til ca nye arbeidsplasser i planområdet. I tillegg er det kjent at Trondheim Energi Eiendom har planer om ca nye arbeidsplasser i tilstøtende område, Sluppenvegen 6-8. Planene for Sluppen-området vil samlet kunne ha konsekvenser for by- og samfunnsutviklingen i Trondheim. Det vil derfor være viktig å vurdere planene i forhold til gjeldende byutviklingsstrategier og en samfunnsmessig utvikling av hele Sluppenområdet. Utredningsbehov Utredningstema Kartlegging av konsekvenser i forhold til 2100 nye arbeidsplasser på Sluppen. Vurdering av planen i forhold til overordnede planer og retningslinjer for utvikling av Trondheimsregionen. Oversikt over offentlige og private tiltak som vil være nødvendig for gjennomføring av planen. Vurdering av ulike scenarioer for utbyggingsvolum (0- situasjon, full utbygging, halv utbygging) i forhold til konsekvenser for samfunn. Planens forhold til videreutvikling av NTNU. Metode/materiale Utredning i samarbeid med Trondheim Energi Eiendom, Trondheim kommune evt. ekstern konsulent Vurdering av planen i forhold til: T-5/93RPR Areal- og transportplanlegging. Fylkesdelplanen for arealbruk og transport. Transportplan for Trondheim Kommuneplanen Utredning i samarbeid med Trondheim Kommune Beskrivelser, illustrasjoner. Beregninger av planens omfang ift samfunn. 6.9 Befolkning og servicetilbud. Mulige virkninger En kraftig økning i antall arbeidsplasser i Sluppen-området kan medføre: Økt press på barnehagekapasiteten i området da mange ansatte vil ønske å benytte seg av barnehager nær arbeidsstedet. Behov for nær tilgang til matbutikker, bensinstasjoner, spisesteder og lignende. Økt tilflytting og utbygging i nærområdene, med påfølgende behov for servicetilbud. 21

24 Utredningsbehov Utredningstema Synliggjøring av behov og utfordringer som genereres som en følge av utbyggingen. Kartlegging av eksisterende servicetilbud i Sluppen- /Tempeområdet og tilgjengelighet til eksisterende servicetilbud fra planområdet. Kartlegging av eksisterende barnehagekapasitet og vurdering av behov for egen bedriftsbarnehage. Oversikt over offentlige og private tiltak som vil være nødvendig for gjennomføring av planen. Metode/materiale Datainnsamling, beskrivelser Datainnsamling, beskrivelser og illustrasjoner Vurdering av eksisterende kapasitet, beregning av ytterligere belastning ved full utbygging. Vurdering av behov gjøres i samråd med Trondheim kommune. Utredning i samråd med Trondheim kommune Beredskap og ulykkesrisiko DSB - Direktoratet for Samfunnssikkerhet- og Beredskap anbefaler utarbeidelse av en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med reguleringsplaner. For å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer er det en forutsetning å kartlegge risiko og sårbarhet for disse uønskede hendelsene. Utredningsbehov En ROS-analyse angir metoder for å kartlegge risiko og sårbarhet innenfor gitte rammer og analysemetoder. Det blir angitt sannsynlighet for de ulike hendelsene og det blir gjort en vurdering av ulike tiltak for å begrense skadeomfanget ved slike hendelser. Relevante utredningstemaer i forbindelse med dette planarbeidet: Aktuelle utredningstema (listen er veiledende) Skade/bortfall infrastruktur Brannberedskap Trafikk og ulykker, hendelser på veg Arbeidsulykker ifm industrivirksomhet Kvikkleire, rasfare Forurensning i grunn, helsefare, sjenerende lukt etc. Kulvert/Fredlybekk, varierende vannstand/flomfare Sabotasje virksomhet Metode/materiale Sammensetting av en tverrfaglig arbeidsgruppe og utarbeidelse av resultat/sluttrapport Vannressurser/Fredlybekken Mulige virkninger Det er et ønske fra kommunens side om å realisere planene om en åpen Fredlybekk av flere hensyn, se pkt Alternativ med åpen/lukket Fredlybekk. Utbygging i planområdet eller i tilgrensende områder kan sperre muligheten for en realisering av disse planene. En videreføring av dagens situasjon med lukket Fredlybekk vil medføre fortsatt kapasitetsproblemer med kjelleroversvømmelser og utslipp av fortynnet kloakk i Nidelva. Realisering av Fredlybekken kan medføre fare for flom og miljømessige utfordringer vedrørende åpen vannføring gjennom et område med forurensning i grunnen. Kjent kunnskap/utførte utredninger Asplan Viak har på oppdrag fra Trondheim kommune utarbeidet heftet: Visualisering av Fredlybekken. (2003) Heftet viser aktuelle traséer og løsninger for planområdet. Trasé for åpen Fredlybekk vil i hovedsak sammenfalle med den kommunale avløpskulverten som løper i bunnen av den nordligste søppelfylte ravinen. 22

25 Det er gjennomført en kartlegging 1 av avløpskulvertens løp, dybde og størrelse, samt avklaring av kommunale krav til fri tilgang for reparasjon/vedlikehold. Området over avløpskulverten kan ikke bebygges. Båndlagt areal vil ha en sideavstand fra kulvert lik dybden på kulverten pluss 1 meter, med minste totalbredde på 20 meter. Kulverten ligger med en dybde på opptil 15 meter. Båndlagt område innarbeides i plankartet og reguleringsbestemmelsene Utredningsbehov Spørsmålet om å føre deler av overvannet separat i åpent system, dvs. reetablere Fredlybekken på deler av strekningen, er ikke avklart og må vurderes opp mot alternativ bruk av arealene. Det vil i løpet av planprosessen tas stilling til om reguleringsplanen skal legge opp til en åpen Fredlybekk. Dette gjøres i samråd med Trondheim kommune. Det er uansett viktig at planforslaget ikke stenger muligheten for at en åpen Fredlybekk kan realiseres i fremtiden dersom det av ulike grunner ikke lar seg gjøre på det nåværende tidspunkt. Utredningstema Metode/materiale Vurdering av midlertidige alternativer til arealbruk i Beskrivelser, visualiseringer og planer påvente av en eventuell realisering av Fredlybekken. Kartlegging av nøyaktig trasé og bredde for åpent bekkeløp. Kartlegging av nødvendige tiltak for å sikre at åpen Fredlybekk kan gjennomføres over tid. Avbøtende tiltak med hensyn til underkapasitet på Teknisk sakkyndig avløpssystemet ved en videreføring av dagens situasjon med lukket Fredlybekk. Evt. utforming av åpent bekkeløp og krav til tekniske løsninger. Avklares i samarbeid med Trondheim kommune og landskapsarkitekt/teknisk sakkyndig. Planer og illustrasjoner utarbeides av landskapsarkitekt. Tekniske løsninger utarbeides av sakkyndige Planlagt gjennomføring og konsekvenser i anleggsperioden Gjennomføring Planene til Kjeldsberg Sluppen ANS og Trondheim Energi Eiendom for Sluppenområdet omfatter et samlet utbyggingsvolum på opp mot m 2. Planene for oppgraderingen av E6 (ny påkjøringsrampe), åpning av Fredlybekken, sammenhengende parkområder, samt mulig omforming av næringsområdet øst for planområdet har innvirkning på planleggingen. Flere av planene er også uklare mht gjennomføringstidspunkt. Det vil være et behov for å avklare situasjonen i forhold til mulig utbyggingsrekkefølge og opparbeidelse av infrastruktur og grøntstruktur, samt avklaring av en tidsplan for gjennomføring. Støy- og luftforurensning og anleggstrafikk i de ulike byggeperiodene, konsekvenser for gang- og sykkeltrafikk, lokaltrafikk og sikkerhet Planområdet brukes i dag i liten grad av gående og syklende. Planforslaget legger derimot opp til en etablering av nye gang- og sykkelveger i og utenfor planområdet. Det vil være et behov for å avklare konsekvenser for gang-/sykkeltrafikk i anleggsperioden mht til at utbyggingen vil foregå etappevis over en lengre tidsperiode. Utredningsbehov Utredningstema Forslag til trinnvis utbygging med prinsipper for rekkefølgekrav ved hvert utbyggingstrinn og plan for gjennomføring av anleggsperioden. Konsekvenser for gang- og sykkeltrafikk, lokaltrafikk i anleggsperioden. Metode/materiale Beskrivelser, kart Ekstern konsulent/sakkyndig 1 Geotekniske vurderinger og føringer, Rambøll,