NBEFs årsmøtekonferanse 2011 Ny stortingsmelding om bygningspolitikk

Transkript

1 NBEFs årsmøtekonferanse 2011 Ny stortingsmelding om bygningspolitikk Foredrag av direktør Tore Strandskog, Norsk Teknologi Drammen, 31. mars 2011 Heis Integrasjon Ventilasjon Elektro Automatisering Kjøling - Energi Tele/data

2 Historisk dokument? Første gang man kommer med en egen stortingsmelding om bygningspolitikk Meldingen skal etter planen leveres til Stortinget høsten 2011 Store forventninger oppdemmet behov mange ønsker (også politisk) Fragmentert bygningspolitikk mange offentlige (og private) aktører Samarbeid i verdikjeden utrolig viktig Hierarkisk tankegang Store produktivitets- og kompetanseutfordringer Teknologiutfordringer og muligheter Tilbudskompetanse innkjøpskompetanse Klarer myndighetene å levere? The way to hell is paved with good intentions Vi må over i handlingsfasen utredningsfasen er over Europas politikk betydning for Norge I energipolitikken er det 2 hovedproblemstillinger: Redusere klimagassutslipp Forsyningssikkerhet Klimapakken EU % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering -Fornybardirektivet -Kvotehandelsdirektivet -Handlingsplan (2006) -Bygningsenergidirektivet -Energitjenestedirektivet Grønne elsertifikater Kvotehandel -Energimerkedirektivet -Økodesigndirektivet -

3 Direktiver omsettes i nasjonalt regelverk Eksempel, EUs bygningsenergidirektiv har gitt: Nye energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ( og ) Nye bygg skal bruke mindre energi Alternativ energiforsyning for varme Tetthetstesting og dokumentasjon Ny energimerkeforskrift ( ) Energiattestering (energimerking) av bygg Energivurdering av tekniske installasjoner Bygningsenergidirektivet Europeiske føringer på bygningspolitikken EUs revisjon av Bygningsenergidirektivet (tekniske installasjoner, og kostnadseffektivitet, PEF) Revisjon av TEK Revisjon av Energimerkeordningen Når kommer Energitjenestedirektivet? Økodesigndirektivet

4 Politisk status for energieffektivisering Norge har ingen nasjonale mål for energi effektivisering Vi har ingen egne handlingsplaner for energieffektivisering Enova har nesten ingen egne handlingsplaner for energieffektivisering (unntak krisepakken) Få egnete økonomiske og politiske virkemidler (spesielt mot eksisterende bygningsmasse) Norge er kort og blant de dårligste i Europa på energieffektivisering Norge har lite fokus på energieffektivisering Danmark Sverige Finland Norge

5 Hvorfor er vi så dårlige? Politisk sett (til nå) har energiomlegging vært viktigere enn energieffektivisering Ensidig fokus på CO2-vekting av el og konvertering bort fra el Lite fokus på kostnadseffektivitet Fokus på forsyningssikkerhet men holder argumentet i dag? Spesielle næringsinteresser (landbruk/bio) overskygger evnen til å tenke rasjonelt og energifaglig Energieffektivisering Dr Fatih Birol, FNs klimamøte på Bali: Hvis Kina hadde innført ordinære vestlige effektivitetsstandarder for klimaanlegg og for kjøleskap, ville Kina årlig (fra 2015) kunne ha spart elektrisitet tilsvarende det kinesiske vannkraftverket Tre kløfter. Tre kløfter vannkraftverket i Kina vil produsere 85 TWh per år. Til sammenlikning produserer Norge 120 TWh vannkraft per år.

6 Energibruk i norske kontorbygg Kilde: Enova. Bygningsnettverkets energistatistikk. Bygget vist på forrige foil Hvorfor slike store forskjeller? Svar: Ingen vet sikkert Kan vi gjøre noe med det? Svar: Ja, sier alle Hvor stort er egentlig potensialet? Svar: Stort, men ingen vet sikkert hvor stort. Sannsynligvis minst 20-30% av energiforbruket. Gjelder det alle typer bygg? Svar: Ja, og i industrien og en rekke andre type anlegg og samfunnsinstallasjoner Uheldige (og uriktige) markedsmessige konsekvenser Eks. Oslo Kommune / Undervisningsbygg Idekonkurranse varmeanlegg i 62 skoler skal kvitte seg med gammel oljefyr Effekt av CO2-faktorer i konkurransegrunnlag: I lønnsomhetsberegninger får varmepumper får en (beregnet og fiktiv) merkostnad på ca 21 øre/kwh. Uakseptabel konkurransevridning

7 Statsbyggs klimagassregnskap Statsbygg har laget en egen klimabane for EU Kalkulator regner gjennomsnitt av CO2-innhold i produksjonen over 60 år Elektrisiteten regnes derfor å ha et CO2-innhold på 267 gram CO2/kWh Konklusjon: Det er mer klimavennlig å bruke gass direkte enn elektrisitet! gco2/kwh CO2-innhold EU-referanse Gjennomsnitt Kilde: Statsbygg/Civitas Elektrisiteten er løsningen -ikke problemet Skal vi nå energi- og klimamålsetningene må det leveres CO2-fri energi til sluttbruker Norsk kraftproduksjon er i hovedsak CO2-fri EUs kvotehandel gir direkte insentiver til utslippsreduksjoner og vil i 2050 eliminere utslipp fra kraftproduksjon i Europa I fremtiden skal vi bruke mindre energi, men mer elektrisitet I motsetning til Norge mener EU at dette gjelder alle sektorer, også oppvarming av bygg Kilde: Europakommisjonen - A Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in 2050

8 Energieffektivisering av bygg mot KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering ( ) Mål om å spare 10 TWh innen 2020, 40 TWh innen 2040 Forslag til 24 relativt konkrete tiltak, Hovedtrekk fra rapporten: Eksisterende bygningsmasse er viktigst volummarkedet: Lavenerginivå ved totalrehabilitering i 2015 (2014) Passivhusnivå ved totalrehabilitering i 2020 (2018) Skjerpende krav til nybygg: Passivhusnivå i nybygg fra 2015 (2014) Nesten null energibygg 2020 (2018) Sterkere fokus på tekniske installasjoner. Forutsigbare og rettighetsbaserte støtteordninger. Kan utløse et nytt marked, vurdert til ca. 80 milliarder kroner. Tiltak - utdanning: Forslag 22: Utvikling av tiltakspakke for grunnutdanning (yrkesfag, ingeniør- og arkitektfag) med fokus på energieffektivisering Forslag 23: Utvikling av tiltakspakke for etterutdanning for utførende og prosjekterende og heving av kommunenes tilsynskompetanse Viktige konklusjoner Anbefalt nasjonalt mål for energieffektivisering det er viktig Vekting av eksisterende bygningsmasse det største potensialet Tøffe myndighetskrav vedr. lavenergihus, passivhus og nesten nullenergihus Det offentlige må gå foran tøffere krav Krever en annen type virkemiddelbruk: Enova i endring Hvite sertifikater Energifunn skattelette for investeringer innen energieffektivisering Skjerpe unntaket for tilknytningsplikt for fjernvarme skyte spurv med kanoner Teknologinøytralitet i virkemiddelbruken Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere Bidrag til bedre klima stort kommersielt marked

9 Arnstad-utvalget videre prosess Konkret handlingsplan bred enighet! Anbefalt forslag politisk behandling gjenstår Arnstad-utvalgets konklusjoner må holdes varme EUs lavkarbondiett Lanserte veikart for lavkarbonøkonomi i 2050 (8. mars) Plan for energieffektivisering Kutte utslippene med 80 % i 2050 Nærmest utslippsfri kraftsektor (klimakvoter viktigst - ETS) Utslipp bygninger kuttes med 90 % i 2050 Alle nybygg fra 2021 er nesten-null-energi-bygg 30 % klimakutt hvis det blir en internasjonal klimaavtale

10 EUs mål/tiltak energieffektivisering Nasjonal målsetning: Intet bindende mål i 2011, men dette kan bli aktuelt i 2012 dersom EU-land i sum ikke ser ut til å nå 20 %- målsetningen i Det som er interessant her er at EU da vil utforme nasjonale mål etter samme prinsipper som fornybardirektivet. Dette innebærer at Norge vil kunne få et nasjonalt krav som vil ligge langt over 20 % og vil være det strengeste/ høyeste i hele Europa. Offentlige anskaffelser: Krav til renovering av 2 % av bygningsmassen årlig. Videre legges et spesielt fokus på økt bruk av energisparekontrakter. Energitjenestemarkedet: Utvikling av markedet skal påskyndes gjennom opprettelse av et offentlig organ som skal drive kompetansebygging, informasjonsspredning, utforming av standardkontrakter, liste med leverandører etc. Videre er det interessant at offentlig støtte (les Enova her hjemme) skal bidra med likviditet og garantistillelser i dette markedet dette er jo akkurat som den modellen vi har foreslått. Energiproduksjon: Krav til CHP og utnyttelse av varme (fjernvarme) ved nye kraftvarmeverk. Dette er relevant for Norge ettersom det ikke er aktuelt å etablere gasskraft i bynære strøk. Hvite sertifikater: Kommisjonen vil anbefale alle medlemsland å etablere et nasjonalt system for hvite sertifikater. Dette anses å være et kostnadseffektiv virkemiddel til å utløse besparelser, særlig i husholdninger. Nytt energisparedirektiv: Det skal utformes et nytt direktiv som vil inneholde mange av forslagene i handlingsplanen.

11 Andre viktige utfordringer Inneklimakvalitet tette bygg Kompetansebehov stimulere utviklingen av kompetansetilbud BuildingSMART og åpen BIM Velferdsteknologi leverandør og innkjøpskompetanse Det offentlige må gå foran stille krav Konkurranse- og teknologinøytralitet Herjet av medgang? Tekniske bransjer har ikke merket finanskrisen så sterkt som fryktet Lever godt på tradisjonelle installasjoner Innovatørene Museumsvokterne Hybridene Etablere interessegrupper El-løftet utvikle spisskompetanse Kan ikke bare vente på offentlige penger Tilhenger av strenge, men forutsigbare, myndighetskrav Inkompetansens høyborg?