HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

Transkript

1 Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger

2 Innhold Muligheter for ulike deler av næringen Politisk bakteppe: Direktiver og meldinger hva skjer? Krav som kommer en opprydning? Enovas nye avtale Hvor skal vi? Foto: FutureBuilt Foto: GK

3 Noen vits i å energieffektivisere? Noe marked i det?

4 Energimiksen må endres Til tross for stor fornybar energiproduksjon i Norge, fremdeles stor andel av fossil i bruken Noen utslipp er vanskelig å fjerne, energisektoren må derfor overoppfylle 4% av dette fra bygg og fjernvarme

5 Nye kraft- og effektkunder?

6 Ikke likegyldig når utslippskuttene gjennomføres

7 Vi trenger sektorovergripende klimatiltak. Nå.

8 Viktig for næringslivet? Estate Magasin nr. 1 / mars 2011

9 Ny undersøkelse Eiere av næringseiendom: 9 av 10 er villige til å energieffektivisere dersom leietager ønsker å være med på finansieringen gjennom høyere husleie Leietakere av næringseiendom: 6 av 10 er villig til å betale en høyere husleie dersom man sparer tilsvarende mye eller mer på energiregningen Øker med 1/10 dersom leietaker får garanti om besparelsen

10 En viktig nøkkel: Grønne leieavtaler Myndighetene nøler - bransjen tar ansvar Nøkkelen til høynet miljøstandard i eksisterende bygg i løpende leieforhold Bygger videre på standard husleieavtaler Avtalekonseptet er nå tilgjengelig

11 Tre avtalekonsepter + brukeravtale 1. Gjeldende standardavtaler endres slik at de i noen grad åpner for at UL kan foreta moderate miljøforbedringer 2. Grønt vedlegg til standardavtale som regulerer økonomi og praktisk gjennomføring av miljøforbedringer 3. Et helt nytt avtalekonsept som egner seg hovedsakelig i ènbrukerbygg der både eier og leietager har høye miljømessige ambisjoner forpliktende >> under utvikling Parallelt med alle: Grønn brukeravtale Omhandler påvirkning av miljøet under bruk: Bruk, adferd og utskifting av inventar og utstyr

12 Fremtidens bygg er allerede bygget Guro N

13 Noen forbildeprosjekter Bellona-bygget Siemens-bygget Klæbu kommune Et av Norges smarteste bygg - 33 prosent - 30 prosent Elverum kommune Lier kommune STX Langsten - 24 prosent - 18 prosent - 22 prosent

14 Potensial for energieffektivisering 10 TWh 40 TWh Basert på Arnstadutvalget: Energieffektivisering i bygg (2010). Innebærer riving, nybygg, totalrehab og «enøk»

15 Byggebransjen: Muligheter Riktige tjenester til hvert bygg Hvilken informasjon kan man stole på? Tverrfaglige energitjenester? God kvalitet Riktig pris Livsløpskostnader, inntjening Brukervennlig, serviceavtaler Selge på bedre komfort, ikke gå ut over komfort

16 Byggebransjen: Heve kvalitet og produktivitet Timeverksproduktiviteten i næringer SSB Med timeverksproduktiviteten menes hvor mye hver arbeider produserer per time

17 VEIEN TIL NULLUTSLIPP GÅR GJENNOM RENE ENERGIBÆRERE Hydrogen Elektrisitet Varme CO2 CO 2 samles og deponeres!

18 EU-politikk påvirker og vil påvirke

19 EU Energy Road Map 2050 Bakteppe: Utslippsreduksjon innen 2050: 80%. Baselinescenariet inkluderer «Energy Efficiency Plan». Mao ambisiøst utgangspunkt 2050: Ulike scenarier Opp til 41% energibehovsreduksjon sammenliknet med 2005/2006 (alle sektorer)

20 EU-direktiver Bygningsenergidirektivet (2000) Revidert bygningsenergidirektiv (2011) Energitjenestedirektivet (2006) Energieffektiviseringsdirektivet (2012) Økodesigndirektivet V Energimerking av produkter V V TEK10 Energimerkeordningen Nesten-null i 2020 Komponentkrav Kartlegge finansiering Energimerkeordningen Bedre markedet for energieffektivitet Handlingsplaner ~15% Nasjonal målsetting Nasjonale handlingsplaner Energileverandørene: spare 1,5 % av salg 3 % av statlig areal Strømmålere og kontroll av forbruk

21 EU Energy Road Map 2050 Nye og eksisterende bygg Nesten-nullenergi må bli norm Plusshus Strengere krav til nye, energieffektive produkter Smarte målere og automasjon: Kontroll på forbruk Energipriser som insentiv til atferdsendring Nye finansieringsmodeller er avgjørende: Tilgang på kapital for den enkelte By- og områdeplanlegging trekkes frem

22 Foto: Terje Pedersen, ANB Norske myndigheters mål og signaler

23 2 meldinger og en Enovaavtale <

24 Klimaforlik og bygningsmelding Målsetting «Regjeringa meiner Enova er eit velfungerande verkemiddel for å fremje ei miljøvenleg omlegging av energibruk (..) Regjeringa vil vidareføre Enova som pådrivar for ei miljøvenleg energiomlegging av bustader og næringsbygg» Husbankens grunnlån TEK: Passivhusnivå (2015) nesten-0 (2020) Komponentkrav Støtte/ finansiering Krav Nybygg Rehab Enøk

25 Klimaforlik og bygningsmelding Målsetting Kompetanseheving og -overføring, Bygg 21 Det offentlige som pådriver og forbilde Energimerkeordningen Kompetanse Skape etterspørsel Enovas forbildeprosjekter Husbankens grunnlån TEK: Passivhusnivå (2015) nesten-0 (2020) Rehab- TEK? «virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering» Komponentkrav Støtte/ finansiering Krav Nybygg Rehab Enøk

26 Klimameldingen 1. Utfasing av all oljefyr i husholdningene 2. Utfasing av olje som grunnlast i næringsbygg og fjernvarme 3. Det offentlige skal gå foran 4. PassivhusNIVÅ i 2015, Nesten-nullenerginivå i Komponentkrav 6. Satsing på energieffektivisering >>> Forventning om at Enova spisses mot #1, 2 og 6

27 Enovaavtalen mål om at Enova skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 1/4 TWh innen utgangen av Særlige vilkår for energiomlegging: Særskilt ordning for konvertering fra fossilt Støtte opp om utvikling av mer energieffektvive bygg Herunder eksisterende bygg Også finansiere en satsing på boliger

28 Klimameldingen Hva menes med passivhusnivå?

29 MISFORSTÅELSE PassivhusNIVÅ vs. PassivhusSTANDARD Krav om energinivå Arnstadutvalget: «Passivhusnivåer her ment åuttrykke et energinivåsom kan oppnås påulike måter og gjennom ulike bygningskonsepter.» Byggemåte med spesifikke krav -U-verdier - Lekkasjetall - Varmegjenvinning

30 PassivhusNIVÅ Krav om energinivå Rammekrav Tiltakskrav Dynamisk beregningsmetode, Standardisert - Netto energibehov? - Levert energi? Minimumskrav

31 Mange misforståelser om passivhuskonseptet

32 Dokumentasjon av erfaringer trengs Brukertilfredshet, inneklima og komfort Faktisk energibruk - byggavhengig - adferdsavhengig

33 Ventilasjon krever kunnskap og riktig bruk uansett konsept ( )

34 Løsninger utvikles bransjen tar ansvar

35 Markedsmuligheter: AMS - Måling og visualisering vs

36 Brukervennlig og pen styring Danfoss

37 Det store strømkuttet - Kampanje rettet mot leietakere i næringseiendom

38 Si ja til Det store strømkuttet dere også!

39 NULLUTSLIPPSSAMFUNNET Ny næring En fremtidsrettet næring gir konkurransefortrinn i fremtiden! 2050 Rene energibærere Effektiv energibruk Utslippsfri produksjon

40