Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014
|
|
- Hilde Gulbrandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen og hvordan er kommunesektoren berørt? 1. Bakgrunn I dette notatet beskriver vi først hovedelementene i EUs forslag til nytt klima- og energirammeverk og norske innspill til dette. Dernest gir vi en kort oppsummering av EØS EFTA-forumets uttalelser om rammeverket, uttalelser fra europeiske samarbeidsorganisasjoner og kontaktgruppens innspill til diskusjonen. Til slutt kommer vi med noen eksempler på hvordan elementene i rammeverket kan berøre norsk kommunesektor. Medlemmene av Europapolitisk forum inviteres til å utfylle og diskutere dette: 2. Hvordan ser lokale- og regionale myndigheter at kommunesektoren vil kunne bli berørt av EUs klima- og energirammeverk? 3. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette for norske kommuner og fylkeskommuner - og for norsk kommunesektor mer generelt? 4. Hvilke gode eksempler har regionale og lokale myndigheter å vise til når det gjelder å bidra til å nå utslippsmålene? Hvilke muligheter har kommuner og fylkeskommuner til å innføre mer bruk av fornybare energikilder og tiltak for energieffektivisering? Hvilke virkemidler har man for å gjennomføre tiltak på disse områdene? 5. Hvordan bør man organisere samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter for å få resultater? 6. Kan det nordiske samarbeidet spille en rolle i norske regionale- og lokale myndigheters arbeid med å bidra til å nå målene i EUs klima- og energipolitikk? 2. EUs klima og energirammeverk Europakommisjonen la 22. januar fram forslag til nytt klima- og energirammeverk for perioden fra 2020 til Dette ble drøftet på møtet i Det europeiske råd (European Council) mars På møtet i Det Europeiske råd den 23. oktober d.å. skal statsog regjeringssjefene ta stilling til målene som er foreslått av Europakommisjonen om et nytt klima- og energirammeverk fram mot En beslutning i Det Europeiske råd vil senere bli fulgt opp med forslag til regelverk og virkemidler innenfor de enkelte områdene. 1
2 Kommisjonen går inn for et bindende mål for reduksjoner i klimagassutslipp på 40 prosent sammenliknet med 1990-nivå, hvor alle utslippskutt skal gjennomføres i EU uten bruk av internasjonale kreditter. Dette er i tråd med veikartet som peker mot prosent utslippskutt i Som et bidrag til å oppnå 40 prosent utslippskutt foreslås en økning av den faste årlige reduksjonen i kvotemengden på 2,2 prosent fra 2021, mot dagens 1,74 prosent som gjelder frem til Som pakkens eneste lovforslag foreslås etablering av en markedsstabiliserende reserve i kvotemarkedet med virkning fra Kommisjonen foreslår å innføre et bindende 2030-mål om 27 prosent fornybar energi for EU samlet sett. Oppnåelse av fornybarmålet på EU-nivå skal sikres ved bruk av et nytt styringssystem og nasjonale energiplaner. Kommisjonen foreslår ikke egne fornybarmål for transportsektoren eller for andre sektorer etter Europakommisjonen la 23. juli fram en melding om energieffektivisering, som inngår som en del av 2030-rammeverket. Kommisjonen foreslår der et ikke-bindende mål på 30 % for 2030 for EU samlet sett. Kommisjonen peker på at det vil være viktig å øke innsatsen innen FoU og realisering av demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering for å lykkes med EUs langsiktige mål om utslippsreduksjoner. Det foreslås blant annet økt støtte, finansiert med inntekter fra auksjon av klimakvoter. 3. Norske innspill og posisjoner: Norge har ved flere anledninger levert innspill til 2030-rammeverket. Norge mener at EU bør fastsette ett ambisiøst og overordnet utslippsmål, i tråd med målet om å begrense global oppvarming til under to grader. Økt innsats for fornybar energi og energieffektivisering, vil bidra til å nå et utslippsmål. I posisjonspapiret (jf. vedlegg) pekes det også på at kvotehandelssystemet bør være det viktigste virkemiddelet i europeisk klimapolitikk, og at kvotesystemet bør styrkes både på kort og på lengre sikt. Det legges vekt på betydningen av CO2-håndtering, og at klima- og energirammeverket bør ha en tydelig satsing på CO2- håndtering. Norge er også opptatt av velfungerende energimarkeder, og bedre infrastruktur både for elektrisitet og gass. Det pekes også på betydningen av gass som erstatning for kull, og som back-up for uregulerbar fornybar kraft. Norge kan spille en rolle både som leverandør av naturgass og fornybar energi. 4. EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte, vedtok en uttalelse om EUs Klima- og energirammeverk 2030 under sitt møte på Island juni I uttalelsen ønsker Forumet forslaget velkommen og støtter målet om en reduksjon av klimagassutslipp på 40 % innen 2030 i EU. De er likevel spørrende til det lave ambisjonsnivået for fornybar energi. 2
3 Videre er Forumet kritiske til at forslaget i så liten grad anerkjenner den viktige rollen som lokale og regionale myndigheter har i å skape mer bæredyktige samfunn i Europa. Det er her man kan forme fremtidens samfunn bl.a. gjennom ansvar for arealplanlegging og tjenester som vann, avløp, avfallshåndtering, vei og offentlig kommunikasjon. Forumet ber til slutt om fortsatt støtte på europeisk og nasjonalt nivå til å omsette langsiktige strategier til handling lokalt og regionalt. Denne støtten kan være både av økonomisk art og/eller hjelp til kapasitetsbygging og utveksling av gode eksempler. 5. CPMR 1, CEMR 2 og EuroCities, BSSSC 3 og EUs regionkomite sine uttalelser 4 EUs klima og energipolitikk har stor betydning for lokale- og regionale myndigheter i Europa og derfor følger ulike europeiske organisasjoner for lokale- og regionale myndigheter EUs arbeid tett og har formidlet innspill til rammeverket fram mot 2030 (jf. eget vedlegg). Felles for uttalelsene til disse europeiske samarbeidsorganisasjonene, er at de ønsker ambisiøse mål velkommen, med bindende mål på nasjonalt nivå for både klimautslipp, fornybar energi og energieffektivisering. De etterlyser en ny styringsmodell for å gjennomføre politikken. De peker videre på at kommuner og regioner må med i kraft av sin kompetanse og sine ansvarsområder, at alle nivå må bidra for å nå målene, og at innbyggerne må trekkes med. Kommuners og regioners nærhet til innbyggerne og til utfordringene er viktig. Organisasjonene peker også på at det kreves rammebetingelser og insentiver for å stimulere til smartere investeringer. De viser til at erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler gjennom deltagelse i EUs programmer er viktig for å oppnå målene. 6. Kontaktgruppens innspill til EUs klima- og energirammeverk 2030 Energieffektivisering: Kunne en arbeidsdeling/spesialisering mellom regioner i Europa med tanke på å oppnå energieffektivisering i EUs samlede produksjonsapparat være et innspill fra norsk side? (Spørsmålet er aktuelt ved etablering av ny produksjonskapasitet (for eksempel jernpellets med gass som råstoff på Tjeldbergodden). Dette kan bidra til lavere globale utslipp og hjemhenting av produksjon til Europa. 7. Relevante punkter for kommunesektoren På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører. Blant disse står norske kommuner i en særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, innkjøper av varer og tjenester, tjenesteleverandør og lokal koordinator, har 1 CPMR (Conference of Perpheral and Maritime Regions) 2 CEMR (Conference of European Municipalities and Regions) 3 BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) 4 Et notat om hver av disse europeiske samarbeidsorganisasjonene sine uttalelser ligger ved dette notatet. 3
4 kommunene en nøkkelrolle i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder. Viktigst her er utslipp fra veitrafikk, men også utslipp fra bygninger, fjernvarme, jordbruk, skogbruk og avfallssektoren, kan påvirkes gjennom lokale og regionale tiltak («Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling», M ) a. Arealplanlegging Det er spesielt rollen som planmyndighet som gir kommunene mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen på klima- og energiområdet. Plasseringen av servicetilbud, boliger, arbeidsplasser og infrastruktur i forhold til hverandre, legger sterke føringer for hvordan transportbehovet kan dekkes og dermed for det lokale utslippsnivået. I et langsiktig tidsperspektiv blir betydningen av dette enda viktigere: Det vi bygger i dag vil stå i mange tiår. Hvordan vi disponerer arealene og utformer byer og tettsteder, vil derfor kunne ha betydning for klimagassutslippene i lang tid fremover. Spesielt i byområdene der det ventes en kraftig befolkningsvekst, er det viktig å legge opp til en kompakt utvikling. Det kan skje gjennom samlokalisering av funksjoner (boliger, arbeidsplasser, servicetilbud og grøntområder), og prioritering av kollektivtransport og myke trafikanter. Dette er nødvendig for å unngå "lock-in" av løsninger som ikke er bærekraftige («Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling», M ). b. Transportsektoren Over en tredjedel av de nasjonale klimagassutslippene kommer fra transportsektoren. Det er et mål at persontransportveksten i storbyområder skal skje med kollektiv, gange og sykkel. Gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging, kan transportbehovet reduseres og bilavhengigheten gå ned. Sammen med økonomiske virkemidler for utbygging av kollektive transportmidler, bedre tilrettelegging for miljøvennlige transportformer og lokale restriksjoner som parkeringsbestemmelser, kan utslippene fra veitrafikken reduseres betraktelig. c. Energieffektivisering Dette er en del av EUs 2030-rammeverk og ser ut til å ha fått økt oppmerksomhet. Nøyaktig hvordan dette vil kunne slå ut i Norge er det foreløpig for tidlig å si noe sikkert om. Arbeidet med energieffektivisering vil uansett være sentralt for kommunesektoren. Kommunesektoren kan bidra med energieffektivisering innen flere sektorer som for eksempel bygg, avfallsbehandling og transport. Innen bygg er nå f.eks. nesten 50 kommuner i gang med såkalte energisparekontrakter (EPC). Norge har en ambisiøs politikk for energieffektivisering, og har nasjonale virkemidler som Enova. Enova støtter tiltak blant annet i bygninger, husholdninger og industri. Kommunene har et samlet areal på sin boligmasse (barnehager, skoler, institusjoner, kulturbygg, idrettsbygg, administrasjonsbygg) på nesten kvadratmeter. 5Fylkeskommunene på nær kvadratmeter. Ser vi utslipps- og energimålene i sammenheng, er det likevel først og fremst innen transport 5 For eksempel har Oslo kommune og Trysil kommune har deltatt i flere av EUs programmer der strømsparing i bygg har vært temaet. Som et resultat av deltakelsen i disse innovasjonsprosjektene sparer de millionbeløp i strømutgifter. 4
5 kommunesektoren kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Under fem prosent av kommunesektorens bygningsmasse er oppvarmet med fossil energi. Flere kommuners bygg er helt fossilfrie. Kommuner og fylkeskommuner er også en betydelig eier av kraftselskap. Som eier kan de gi signal om investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter i nett og anlegg med tanke på energieffektivisering. Kommunene kan også benytte seg av de mulighetene som ligger innenfor EUprogramsamarbeid hvor Norge deltar, selv om dette ikke er en del av 2030-rammeverket. Dette gjelder forsknings- og innovasjonssamarbeidet Horisont 2020, Interreg eller andre sektorprogram. Horisont 2020 prioriterer for eksempel midler til energieffektivisering, og det pågår et utstrakt informasjonsarbeid knyttet til de regionale forskningsfondene rundt omkring i landet for å mobilisere kommunal sektor til å utnytte disse mulighetene til innovasjon og utvikling. Kommunene er i førstelinje i møtet med klimaendringene. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, blir det viktig at hensynet til endret klima blir integrert i ansvarsområdene til kommunene. Kommunene er planmyndighet, men vil være avhengig av informasjon fra andre som for eksempel NVE, (fylkes)geologer mfl, for å kunne ta godt nok hensyn til klimaendringer i fremtiden i sin planlegging. I 2030-rammeverket forslår Europakommisjonen et mål om 27 prosent fornybar energi for EU samlet sett. Det foreslås at det ikke innføres bindende mål for andel fornybar energi for hvert enkelt medlemsland. Kommunene spiller en rolle i utbygging av fornybare energikilder som vind og vann. De siste årene har det pågått et omfattende arbeid med energiomlegging i Norge. For eksempel har norske kommuner også etablert flere kraftvarmeselskaper som produserer varmt vann til oppvarming fra forbrenning av avfall og biomasse. Dette går til oppvarming av offentlige bygg, næringsbygg og boliger, og er en supplerende energikilde til elektrisitet. Fjernvarme er en bransje med rask vekst, mye innovasjon og stort mangfold. EU har en ambisiøs politikk for ytterligere utslippskutt frem mot 2030, i tråd med veikartet som peker mot prosent utslippskutt i Også Norge har en ambisiøs politikk for ytterligere utslippskutt, og er del av det europeiske kvotehandelssystemet (ETS). Norge har i flere innspill tatt til orde for en innstramming av kvotesystemet, bl.a. tiltak som kan øke prisen på utslipp, for å utløse den omstillingen og teknologiutviklingen som er nødvendig. Dette kan også indirekte påvirke kommunesektoren som vertskap for industribedrifter. 5
VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016
Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerKommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009
Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC
DetaljerHvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth
Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Hovedbudskap EU har de siste årene etablert en kraftfull europeisk energi-
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerGAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerKommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerEkspertutvalg for grønn konkurransekraft
Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerNy klimaavtale Norge - EU
Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
DetaljerEUs energi- og klimapolitikk i Norge
EUs energi- og klimapolitikk i Norge Ny forordning om styringsmekanisme for klima- og energipolitikk NVE Vindkraftseminar Drammen, 6. juni 2017 Paal Frisvold Agendasetting Klima- og energimål for 2020
DetaljerEUs nye klima og energipolitikk
EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerKS arbeid i Brussel. Ordførere i Trøndelag 12. september, Frode Lindtvedt. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
KS arbeid i Brussel Ordførere i Trøndelag 12. september, Frode Lindtvedt «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» 2 KS Europakontor i Brussel Åse Erdal, leder Overordnet EU/EØS-politikk Åse Aspås,
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerSatsing på bærekraftig industri i Norge
Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerEr regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?
Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.
SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/1240-1 Saksbehandler Ola Olsbu Innspill til EUs vinterpakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.03.2017 17/20 Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.03.2017 sak
DetaljerMøte med statssekretær Eli Blakstad
Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerEKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.
EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerTeknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner
DetaljerKristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas
TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling
DetaljerKommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
Detaljer25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerKlimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND
Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerKS og EU. Barnehage og skolenettverket i Trøndelag, 6. desember 2018 Åse Aspås, KS Trøndelag, hospitant KS Brusselkontor
KS og EU Barnehage og skolenettverket i Trøndelag, 6. desember 2018 Åse Aspås, KS Trøndelag, hospitant KS Brusselkontor «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS Europakontor i Brussel Åse Erdal,
DetaljerNy internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører
Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2018-2021 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerVelkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerEU og klima
EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerEuropapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016
Europapolitisk samarbeid orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016 Hvorfor deltar vi i europeisk samarbeid? Påvirkning av egne rammebetingelser og muligheter
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerHvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor
Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes
DetaljerKlimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
DetaljerSaksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi
Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-
DetaljerNorge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad
Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad Forskningstema og spørsmål Utgangspunkt: Norge er et land i verden FNI ansvarlig
DetaljerFremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006
Fremtidig INTERREG 2007-2013 Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 1 Forslag til ny regionalpolitikk 2007-2013 Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa og Gøteborg prosessene, dvs. økt konkurransekraft
DetaljerByr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen, 04.09.08 Innhold Hvordan påvirkes
DetaljerVeikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerForbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge
Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerMILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT
MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerEuropapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS
Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september 2016 Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Det utsendte bakgrunnsnotatet er omfattende. Det kan tjene
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerForventninger til energimeldingen
Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerKraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem
Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd
Detaljer