Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad

Transkript

1 Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad

2 Forskningstema og spørsmål Utgangspunkt: Norge er et land i verden FNI ansvarlig i samarbeid med SSB, CICERO, FRISCH, TØI Vi skal forske på blant annet: Norges avtale med EU om felles oppfyllelse av 2030-målet i ikke-kvotepliktig sektor Hvordan vil avtalen påvirke byrdefordelingen mellom sektorer og sektorkoordineringen? EUs energipolitikk og klimapolitikk Hvordan og i hvilken grad påvirkes EUs og Norges klimapolitikk av EUs energipolitikk?

3 Snart fullverdig klima-medlem av EU Felles oppfyllelse med EU av 40% utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990 Kvotepliktig sektor deltatt i EU ETS siden 2008 Kraftproduksjon, petroleum, industri, luftfart Omfattet av EØS-avtalen og videreføres Samarbeide med EU om ikke-kvotepliktig sektor: 40% (45%) utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 2005 Norge og Island sendte EU forslag til samarbeidsavtale i mars Ikke-kvotepliktig sektor: transport, jordbruk, avfall, bygg

4 Avtalen med EU om ikke-kvotepliktig sektor Årlige utslippsbudsjett ; må kutte hvert år Står fritt til å bestemme hvordan utslippene skal kuttes Forankres i EØS-avtalens protokoll 31 (frivillig samarbeid utenfor de fire friheter) Avtaleteksten skal behandles i Stortinget (17. juni) Høring i Energi- og miljøkomiteen før avtalen legges fram for Stortinget Granavolden-plattformen: Øke kuttene i ikke-kvotepliktig sektor fra 40 til 45 prosent EU bør øke sitt 2030-mål fra 40 prosent kutt til 55 prosent Vi skal kutte 45% innen Det vil kreve enormt mye av oss. Ola Elvestuen, Dagsavisen

5 Vår planlagte studie Hvordan vil avtalen påvirke sektor-koordineringen og implementeringen av norsk klimapolitikk? Vanlige utfordringer: Manglende koordinering mellom sektorer og styringsnivåer (horisontalt og vertikalt) Overordnede klimamål/tiltak, ikke sektormål Større krav til samarbeid og koordinering Byrdefordeling mellom sektorer Tilgang på fleksible mekanismer Mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor Mellom innsatsfordelingen og skog/arealbruk Internt i innsatsfordelingen: Spare, låne, kjøpe?

6 Nye klimamål for EU?

7 Nye energimål for mål vedtatt høsten 2014 De to energimålene oppjustert i 2018 Fornybar: fra 27 til 32% Energieffektivisering: fra 27 til 32,5%

8 Øke energimål = øke klimamål? Ingen automatikk. Flere forsøk på omkamp (bl.a. post-paris) Omkamp om 2030-mål innenfor Parisavtale? Langsiktig strategi + oppdatering av NDC i 2020 Kommisjonen legger til grunn -45%, Europarlamentet ønsker -55% i 2030 Medlemslandene

9 Øke energimål = øke utslippskutt? EU-mål følges opp gjennom nasjonale energi- og klimaplaner Summen av nasjonale innmeldte tiltak ikke tilstrekkelig for å nå EUs energimål for 2030 Kommisjonens anbefalinger innen 30. juni Reviderte planer fra medlemsland innen 31.des

10 Øke energimål = øke utslippskutt? Vanskelig timing for å lokke/presse medlemsland til å gjøre mer eller nye muligheter? Midt i overgang mellom EUs «stortingsperioder» Utgående Kommisjon lage bråk på vei ut? Utfall av valg til nytt Europaparlament. Innkommende Kommisjon tid til/ønske om å følge opp? Endring i nasjonale preferanser for å gjøre mer? - Sosiale bevegelser og protester - Nasjonale valg (13 av 27 EU-land + tyske lokalvalg) - «Gruppepress» og forhandlinger blant medlemsland - Kobling til EUs strategiske prioriteringer