Partileder Jens Stoltenberg besøkte landsmøtet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Partileder Jens Stoltenberg besøkte landsmøtet"

Transkript

1 Nr 8/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Partileder Jens Stoltenberg besøkte landsmøtet

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr ReDAKTøren har ordet Omkamp om Arbeidsmiljøloven Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Landsmøte: Storstilt åpning side 4 Landsmøte 2013: Jens Stoltenberg holdt innledning side 6 Landsmøte 2013: Gjenvalg av politisk ledelse side 7 Landsmøte 2013: Vedtok nytt prinsipprogram side 8 Landsmøte 2013: Åpningstalen til forbundslederen side 10 Landsmøte i FLT Statens vegevesen side 14 Endringer i kontingent og forsikringer side 15 Addisco: Med øynene mot en mastergrad side 16 Rockwool satser på de ansatte side 18 I arbeidsmiljøets tjeneste side 20 Mer enn internett side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Gerd Kristiansen og statsbudsjettet: Usikker kurs for landet side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Kryssord side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om: Bank og forsikring side 34 Adgangen til bruk av midlertidige stillinger er et stridstema i norsk politikk. Den blå-blå-regjeringen har lovet at den vil endre arbeidsmiljøloven slik at bedriftene vil få større muligheter til å ansette folk i midlertidige stillinger. Det er å ta et skritt i feil retning. Det er bare et tidsspørsmål før det kommer et forslag om endring av loven. De blå-blå ønsker omkamp. De endringene som Bondevik II-regjeringen i sin forslo, og som ble reversert av Stoltenberg, vil komme. LO har sammenlignet sysselsettingen i Norge med andre land, blant annet Sverige. Mens åtte prosent av de sysselsatte i Norge er midlertidig ansatt, er 16 prosent det i Sverige. Reglene for midlertidige ansettelser er strengere i Norge enn i vårt naboland. Sverige kan likevel ikke skilte med en høyere sysselsetting enn Norge. LO trekker også fram forskning som viser sannsynligheten for at midlertidig ansatte får fast jobb etter ett år. En midlertidig ansatt nordmann vil ha 30 prosent sannsynlighet for fortsatt å være midlertidig ansatt, 55 prosent sannsynlighet for å være fast ansatt, og 5 prosent sannsynlighet for å være arbeidsløs. I Sverige er det annerledes: En midlertidig ansatt svenske vil ha 49 prosent sannsynlighet for fortsatt å være midlertidig ansatt etter ett år, 34 prosent sannsynlighet for å være fast ansatt, og 8 prosent sannsynlighet for å være arbeidsløs. Tallene er fra årene 2000 til 2007, altså før finanskrisen inntraff. LO tar denne statistikken til inntekt for at det ikke er lettere å få fast jobb når mulighetene for midlertidig ansettelser er flere. Kort sagt: LO dokumenterer at flere i midlertidig arbeid reduserer antallet faste stillinger, og ikke øker den totale sysselsettingen. Midlertidige stillinger erstatter altså faste jobber. At arbeidstakeren er sikret vern mot vilkårlige oppsigelser og betydelige rettigheter ved nedbemanning er et kjernepunkt i arbeidslivsordningen i Norge. Økt bruk av midlertidige ansettelser har stor betydning for samlete balansen mellom partene i arbeidslivet, og vil forskyve maktforholdet kraftig i arbeidsgivers favør. For den enkelte vil en midlertidig ansettelse oppleves som negativt på flere måter: En føler mindre økonomisk trygghet og vil vanskeligere kunne kjøpe bolig og oppta lån (bankene krever fast arbeid) En vil sjelden tjene opp tjenestepensjon En vil vanskeligere opptjene grunnlag for sykelønn, fødselspermisjon og dagpenger. Men for den blå-blå regjeringa teller det lite at den enkelte arbeidstaker blir rammet. Den nåvæende regjeringa handler ut fra ideologi, ikke fakta. Framfor å svekke Arbeidsmiljøloven bør det strammes inn på bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor. Det er dessverre fire år til neste valg og at vi kan komme dit. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglieww Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Storstilt åpning av FLTs 16. ordinære landsmøte Eikanger Bjørsvik Musikklag sørget for en pangåpning av landsmøtet, og var en flittig bidragsyter gjennom landsmøtets første dag, blant annet i samarbeid med Ole Hamre som introduserte «Folkofonen». Han hadde på forhånd spilt inn ulike ansatte og tillitsvalgte i FLT som sang ulike toner, og klippet dette sammen til et musikkverk for landsmøtet. Peter Hellberg fra Unionen i Sverige hilste landsmøtet på vegne av de utenlandske gjestene. Han benyttet innlegget til å berømme FLTs etter- og videreutdanningsordninger. Unionen har også som mål å innføre liknende ordninger for sine medlemmer, med inspirasjon fra FLT, kunne Hellberg fortelle. LOs 1. nestleder Tor Arne Solbakken hilste landsmøtet på vegne av de innenlandske gjestene. Han trakk også frem FLTs EVU-satsing som en inspirasjon for resten av fagbevegelsen. Solbakken adresserte også konfliktene rundt tarifftilhørighet der FLT har vært markante i debatten. På landsmøtets tredje dag kom både Arbeiderparti-lederen og LO-lederen og holdt innledninger. I tillegg var det muligheter for alle i salen til å stille spørsmål, en mulighet som FLT-medlemmene ikke lot gå fra seg. Landsmøtet fikk blant annet høre partileder Jens Stoltenbergs vurderinger rundt valget og den nye regjeringen. Gerd Kristiansen tok for seg hvordan LO nå skal forholde seg til en borgerlig regjering. Et nyrestaurert Kongressenter med alle tenkelige tekniske fasiliteter sto klar da 198 delegater fra alle avdelinger av FLT inntok plassene sine. I tillegg til gjester og besøkende var det 16. ordinære Landsmøte igang da forbundsleder Jonny Simmenes ønsket velkommen. Denne gangen var landsmøte lagt i helt nye rammer. Landsmøtekomiteen hadde leid inn ipad til hver delegat slik at avstemmninger og påmelding til talerlister etc., var digitalisert. Helt papirløst ble ikke landsmøte, men vi nærmer oss. Landsmøte fikk denne gangen ikke sine dagsreferater som alltid pleide å ligge rykende ferske om morgenen. Neida, hele Landsmøte er «streamet» og ligger på internett. Et lite lynkurs i bruken av ipad en og programvaren, var alt som skulle til for at alt gikk som smurt. For sikkerhets skyld gikk det tre innleide eksperter rundt i salen og ga hjelp til dem som måtte trenge det. Tre skjermer sørget for at landsmøtet fikk all den informasjon som var tilgjengelig. Talelister, PowerPoint-presentasjoner, filmsnutter og dekorasjoner var alt lagt inn digitalt. Bak scenen satt det 8 mann og sørget for at det tekniske fungerte, og at bilder og tekst kom inn der det skulle. Etter en times åpningskonsert, taler og en liten minnestund for de som er gått bort siden siste landsmøte, kunne man gå igang med dagsorden pkt 2: konstituering. Ole Hamre hadde laget musikk av støy. Sammen med Eikanger-Bjørsvik Musikklag og bilder fra tungindustri, ble det en original og fin opplevelse. Ole Hamre, norsk perkusjonist, komponist og musikkaktivist blir lagt merke til for humør, spilleglede og originalitet. Instrumentet «Folkofonen» kan ikke alle spille på - men det kan spille på alle. Den spiller av lyd og video av folk som synger en lang tone og oppleves som et orgel av menneskestemmer. Du ser og hører sang fra alle tenkelige varianter av folk. 4 5 lberg

4 Foto: tor berglie Besøk av Jens Stoltenberg og Gerd Kristiansen Gjenvalg av den politiske ledelsen Alle tre i den øverste ledelsen ble gjenvalgt. Forbundsleder Jonny Simmenes, 1. nestleder Ulf Madsen og 2. nestleder Arnstein Aasestrand ble klappet inn som fortsatte ledere av FLT. Det var også flere i forbundsstyret som fikk gjenvalg, men fire gikk ut. Det ble også plass til en yngre representant ved Line Hamborg Aufles fra Kongsberg på 21 år. Hun ble 2. varamedlem. Her er det nye forbundsstyret med varamedlemmer: Forbundsleder Jonny Simmenes, Bergen 1. nestleder Ulf Madsen, Kongsberg 2. Nestleder Arnstein Aasestrand, Oslo Lufthavn Gardermoen Forbindsleder Jonny Simmenes overakte partileder Jens Stoltenberg blomster. Sistnevnte besøkte sin vane tro landsmøtet og snakket om valget, om den nye regjeringen og deres allerede begåtte løftebrudd, om FLTs plass i LO og om arbeoiderbevegelsens fremtid. Tirsdag var det temadag om fremtidens arbeidsliv Resten av forbundsstyret: Forbundsstyremedlem Torill M. Aune, Trondheim, Forbundsstyremedlem Merethe Ø. Jonas, Porsgrunn Forbundsstyremedlem Trond Rødsjø, Mo i Rana Forbundsstyremedlem Lars Erik Fuglesang, Oslo Forbundsstyremedlem Lars Christian Nilsen, Kongsberg Forbundsstyremedlem Bjørn Nedreaas, Karmøy Forbundsstyremedlem Aud Marit Sollid, Oslo Varamedlemmer: 1. varamedlem Helge Stølen Reiestad, Jæren 2. varamedlem Line Hamborg Aufles, Kongsberg 3. varamedlem Terje Sagstad, Raufoss 4. varamedlem Ole M. Restad, Stathelle 5. varamedlem Edit Bjerkan, Kristiansund De ansatte vil også velge en representant og en vara som vil tiltre forbundsstyret. De fire første varamedlemmene vil få innkalling og delta på forbundsstyremøtene. Kontrollkomiteen Den vil bestå av tre med personlig vara. De tre som ble valgt er leder Aud Inger Kalseth fra Trondheim. Med seg fikk hun Atle Sandvik fra Sunndalsøra og Geir Aspheim fra Raufoss. Fire gikk ut av forbundsstyret Anita Pettersen, Sarpsborg Ranveig M. Johansen, Stavanger Tormod Pettersen, Innlandet Aud Inger Kalseth, Trondheim Anita Pettersen og Ranveig M. Johansen har sittet i forbundsstyret over flere perioder. Tormod Pettersen og Aud Inger Kalseth har kun en periode bak seg. Kalseth går derimot fra forbundsstyret til leder av kontrollkomiteen. Nestleder i UNI (Den internasjonale organisasjonen FLT er medlem av) Pav Akhtar 6 Jon Bing Tirsdag på landsmøte var det paneldebatt med temaet «fremtidens arbeidsliv» Marco Elsafadi, Pav Akhtar, Yvonne Fosser og konfransier Ole Andre Sivertsen. Tone Anker fra avd. 19, Herøya, Bjørn Petersen avd. 20 Larvik, og Odd Gunnar Torgimsby avd 21 Fredrikstad. Kari Bach Henningsen og Arve Skorstad fra avdeling 17 Trondheim. Tidligere nestleder i FLT Arlid Arnås besøker alltid landsmøtet og følger godt med. Avdeling 29 Kongsberg hadde investert i skjorter og syntest godt i «Landskapet» 7

5 Foto: tor berglie Sterk støtte for FLTs nye prinsipprogram FLTs prinsipprogram ble vedtatt på landsmøtets siste dag, og tar for seg organisasjonen i FLT, men også politikk rundt arbeidsliv, velferd, utdanning, næringspolitikk, ledelse, kultur og internasjonalt arbeid. Det var en god debatt på mandag, og nesten alle forslag ble enstemmig vedtatt. Det var hele 381 forslag til prinsipprogrammet, og mange avdelinger hadde jobbet godt med programmet i forkant av landsmøtet. Noen av de 198 delegatene, politisk ledelse, forbundsstyret, gjester og besøkende. Det var hele 381 forslag til prinsipprogrammet, og flere forslag fra avdelingene var det alt klart før landsmøte at forbundsstyret ville støtte. Men noen saker ble sendt til redaksjonskomiteen, som gikk for noen av forslagene. Tre forslag ble tatt opp til votering, men et overveldende flertall støttet redaksjonskomiteen. Dette var saker som gjaldt kraft, ny pensjonsavtale og helseforetakene. Landsmøtet ønsket enda sterkere fokus på studenter i programmet etter forslag fra avdeling 4 Oslo/Akershus. Det var også ønske om å tydeliggjøre fortsettelsen av tariffrådet etter forslag fra avdeling 29 Kongsberg, noe landsmøte også sluttet seg til. Det ble også tydeliggjort at FLT må være raske med å informere unge arbeidstakere om forbundet og LO. Det var også en god debatt rundt prinsipprogrammet på mandag, og mange benyttet anledningen til å ta opp sine hjertesaker eller rose forbundet for å alt ha støttet forslagene de hadde sendt inn. Advokatforsikring vedtatt. Det ble blant annet vedtatt at forbundet innfører advokatforsikring for alle medlemmer og en årlig bevilgning på kroner til Norsk Folkehjelp i Landsmøteperioden. Advokatforsikringen fra HELP vil gjelde som en kollektiv ordning fra Innføringen av advokatforsikringen er enda et skritt i retning av å tilby «trygghet» for medlemmene i både yrkes- og privatlivet. De forbudne som allerede har innført ordningen kollektivt kan fortelle at ordningen er meget godt mottatt av medlemmene. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres holdt en appell hvor hun pekte på hvor viktig den støtten FLT og fagbevegelsen ellers gir er for Norsk Folkehjelp sitt arbeid. Det ble vedtatt å gi kr i året til Norsk Folkehjelp i Landsmøteperioden. Mobil applikasjon. Landsmøtedelegatene vedtok med overveldende flertall at forbundet skal jobbe for å utvikle en app (mobil applikasjon), et verktøy som skal være til hjelp både for medlemmer og tillitsvalgte. Det ble også vedtatt med 106 mot 59 stemmer å opprette et fond der det avsettes et årlig beløp på størrelse med støtten som i dag gis til Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Utvikle en mobil applikasjon. Avdeling 93 Sandnes og Jæren ønsket å opp-rettholde forslaget om å utvikle en «App» for FLT. Dette mente forbundsstyret allerede var ivaretatt gjennom prinsipprogrammet, men landsmøtet sa seg uenig i det. FLT skal derfor utvikle en mobil applikasjon. Dette skal være til help både for medlemmer og tillitsvalgte i FLT. Appen bør ha en rekke forskjellig innhold og kunne benyttes ved rekruttering. Opprette et fond for kulturaktører. Avdeling 29 Kongsberg fremmet forslag om at FLT skal opprette et fond der det avsettes et årlig beløp på størrelsen som i dag gis til Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Dette ble vedtatt med 106 mot 59 stemmer. Alle kulturaktører som vil fremme og profilere FLT som sin hovedsponsor kan søke om støtte fra fondet. Retningslinjer for tildeling må fastsettes. For avdelingen var det i begrunnelsen viktig å få frem at EBML har imponert stort, men at støtten burde fordeles, og ikke kun tildeles én aktør. 8 Lars Fuglesang fra forbundsstyret var sentral under «Folkofonen» «Hver mann sin ipad». Og dermed et administrativt enklere landsmøte Bak senen og rundt om var det en anseelig stab som sørget for at alt gikk som det skulle 9

6 Forbundsleder Jonny Simmenes tale til landsmøtet Foto: tor berglie Eurokrisen Siden 2008 har vi vært igjennom en global finanskrise, som har blitt sammenlignet med de verste nedgangstidene siden 1930-årene. Kutt i offentlige tjenester som helse- og sosialtjenester angrep på arbeidstakeres rettigheter som kutt i lønn og pensjon sosial utro og kraftig økning i arbeidsledighet. I Europa var mer enn 26,4 millioner registrert ledige i 2. kvartal i år, og hele 5,5 millioner av disse var under 25 år. I Hellas og Spania var mer enn ¼ av befolkningen uten jobb, rundt 60 prosent av gresk og spansk ungdom arbeidsledig. Blant annet på grunn av god politisk styring så er vi delvis skjermet for de verste virkningene av finans- og ledighetskrisen her hjemme. Global økonomi Utflagging, nedleggelse og konkurser på grunn av lavere aktivitet i Europa har ført til at mange av våre medlemmer har vært nødt til å skifte arbeidsgiver eller gå arbeidsledig i perioder. Heldigvis så har ledigheten vært kortvarig for de fleste som har fått seg nytt arbeid relativt raskt. Dessverre så er det for tidlig å avblåse krisen, selv om mye tyder på at Europa er på vei ut av finanskrisen så har vi fortsatt en ledighets- og humanitær krise i Europa, og forskjellen mellom fattig og rik øker for hver dag. Valg 2013 På landsmøtet i 2005 og i 2009 kunne vi applaudere og gratulere oss med at vi hadde fått en regjering som arbeidet med oss og ikke mot oss. Når den rød/grønne regjeringen la frem sitt fagligpolitiske regnskap etter 8 år ved makten, kan vi konstantere at de leverte på en rekke viktige områder for fagbevegelsen. Sammen med fagbevegelsen stanset de angrepene på arbeidstakernes rettigheter, fikk i stand en solidarisk pensjonsreform, gjennomførte handlingsplaner mot sosial dumping, skapte nye arbeidsplasser 2 av 3 i privat sektor. Norge ble styrt trygt gjennom finanskrisen, og har i dag en trygg og sterk økonomi og en lav ledighet som våre venner i Norden og resten av Europa ønsker seg. De borgelige partiene gikk til valg i 2013 med ett mål å fjerne den rød/grønne regjeringen som hadde sittet med makten i 8 år. De brukte retorikk som: Ny kurs Et trygt og fleksibelt arbeidsliv Kvalitet og valgfrihet Gjøre Norge mer fremtidsrettet Nye ideer og bedre løsninger Nå er det tid på å omsette blåblå politikk. Jeg må innrømme jeg stusset på Erna og Siv da de samlet hele norges pressekorps for å fortelle om fjerning av forbud mot snoscooter-kjøring, proffboksing og Segway. I den politiske plattformen til Høyre og FrP er det lagt frem flere retningsvalg som gir grunn til bekymring, men også noen lyspunkter. Lyspunktene er at de vil legge trepartssamarbeidet til grunn. De vil styrke realfag, forskning og få en statlig finansiering av fagskoler. Dessverre vil de også mer enn det. De vil mye opp arbeidsmiljøloven med bruk av mer midlertidige ansettelser og bestemmelser om arbeidstid. De vil ha søndagsåpne butikker. De vil redusere pappapermen fra 14 til 10 uker. Statsminister Erna Solberg har varslet ikke overraskende at de ønsker en ny kurs og en rekke nye virkemidler. Hva dette betyr for oss, vil vi først merke når tilleggsbudsjettet legges frem om knappe to uker. Men en ting vil jeg si til Erna og Siv! Å frata arbeidstakerne deres rettigheter er ingen NY IDE det har arbeidsgivere og de borgelige drevet med i flere hundre år. Valget er derimot over, og vi i FLT gratulerer den blåblå regjeringen. Vi i FLT vil ha et ryddig forhold til regjeringen og vil fortsatt arbeide for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår, for rettferdighet og velferd. Hva har skjedd i FLT siste fire år? Det har skjedd mye i denne perioden. Vi har fokusert på kommunikasjon og tilgjengelighet service, synlighet og troverdighet. I løpet av perioden har vi innført ny teknologi for å forbedre saksbehandlingen og oversikten over våre medlemmer. - Vi har gjennomført flere medlemsundersøkelser og forbedret medlemmenes mulighet for direkte kommunikasjon med avdelingene og forbundet sentralt. - Vi har gjennomført tariffoppgjør med elektronisk uravstemming. - Vi har samlet tillitsvalgte fra hele landet i et Tariffråd. Et ledd for å få enda bedre og fremtidsrettede tariffavtaler, og styrke overenskomstenes betydning for våre medlemmers faglige rettigheter. - Vi har gjennomført flere kurs- og faglige konferanser enn noen gang tidligere og interessen og tilbakemeldingene fra deltakerne er svært positive. Kontakt med avdelinger og bedriftsgrupper har vært en prioritert oppgave for administrasjonen. Vi har derfor forsøkt å delta på ulike lokale møter og aktiviteter så mye som mulig denne perioden. Faglig arbeid gjøres ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt sammen med kolleger, i Norden, Europa og Globalt. I denne perioden har vi derfor deltatt aktivt og hatt ulike verv i inter nasjonale organisasjoner. - Våren 2010 passerte vi medlemmer 10 11

7 - Vi lanserte forbundets studentmedlemskap høsten Mai 2011 feiret forbundet sitt 60 års jubileum med den første utdelingen av FLTs utdanningspris til minne om Magnus Midtbø. - Første halvår 2012 passerte vi medlemmer. - I dag er vi på vei til medlemmer. Jeg vil for øvrig benytte anledningen til å takke medlemmer, tillitsvalgte, forbundsstyret, ansatte og alle dere som er med på å bringe forbundet fremover. Forbundets fremtid er lys om vi tar de rette valgene fremover! FLTs utdanningstilbud og stipendordning er et gullkantet medlemstilbud. Gjennom de siste 10 årene har vi brukt mer enn 120 millioner kroner på utdanning for FLTs medlemmer. Bare i løpet av dette året deltar rundt 700 medlemmer i FLT og medlemmer i andre LO forbund på kurs i Addisco. Enda flere FLT medlemmer har søkt og mottar stipend gjennom forbundets stipendordning i Vi utvikler stadig Addisco og kan ny tilby utdanning fra fagutdanning til mastergrad, og listen over kurstilbud gjennom Addisco er nå svært omfattende. Bare de siste 4 årene har Addisco lansert en rekke nye studietilbud, og er nå i samtaler med UiT vedrørende nytt tilbud om ingeniørutdanning. Et av de siste tilbudene Master in Project Management startet nå i høst. Dette er et studie som strekker seg over 4 år, og er i samarbeid med Stockholm universitet. Det var en fornøyelse å være tilstedet da 15 av FLTs medlemmer startet dette studiet i Stockholm for noen uker siden. Litt grovt regnet så anslår vi at Addisco studenter har tatt mer enn studiepoeng denne landsmøteperioden. I tillegg kommer FLT medlemmer som har tatt utdanning andre steder beregnet til studiepoeng. Dette blir altså studiepoeng levert i denne perioden. Dere kan jo forestille dere hvor mange studietimer våre medlemmer har lagt ned for å oppnå dette. Jeg vil for øvrig takke alle våre medlemmer som benytter seg av forbundets tilbud om etter- og videreutdanning. Dere er vårt beste argument for å fortsette å videreutvikle dette fantastiske medlemstilbudet. FLT har mange gode medlemsfordeler. På dette landsmøtet skal vi ta stilling til det flere andre LO-forbund har gjort, nemlig fordelen Advokatforsikring. Vi sier ofte at fagbevegelsen tilbyr trygghet. - Trygghet som arbeidstaker - Trygghet i forhold til utdanning og personlig utvikling - Trygghet dersom noe skjer i ditt hjem eller når du er på reise På landsmøtet 2002 deltok professor Frank Aarebrot i paneldebatt, som handlet om fagforening i fremtiden. Han sa blant annet følgende: det å utvikle virksomheten til å skape en trygghet i skillelinjene mellom arbeid og hjem og kjempe for kunnskapens verdi i samfunnet, det tror jeg er en måte å profilere seg på som kan ha fremtiden for seg. Han snakket også om å få et sett med telefonnumre med ekspertise som vi kan ringe til. Som gjør at vi får råd om hvordan vi kan takle enhver sak. Det er i dette perspektivet vi legger frem forslag om å innføre advokatforsikring, som har som formål å gi medlemmene juridisk råd og hjelp utover det vi i dag tilbyr innen arbeidsrettslige spørsmål. Vi skal få en grundig innføring av HELP senere i landsmøtet, og vi regner med at landsmøtet stiller alle spørsmål som er nødvendig for at vi kan fatte et godt vedtak. Forbundets organisasjon er under konstant endring I 2005 startet et prosjekt der det var uttalt flere mål, men hovedmålet var at alle medlemmer skal få den samme service og ytelse uavhengig av hvor de er bosatt og avdelingstilknytning. Tre av «supportgjengen» som var i salen for å tre støttende til der det trengtes. Jeg minner om at det ikke var generell misnøye blant medlemmene som var utgangspunkt for denne debatten, men et ønske fra landsmøte i 2005 om og få en effektiv og servicerettet organisasjon for våre medlemmer. I dag to perioder senere ser vi at avdelingene velger ulike virkemidler for å oppnå målet som sammenslåing av avdelinger bedre samarbeid mellom avdelinger innen regioner osv. Forbundet har gjennomført en rekke tiltak blant annet gjennom opplæring og deltakelse på møter med formål om å aktivisere avdelingene. Vi har imidlertid fortsatt utfordringer som vi må arbeide videre med. Forbundets organisasjonsdebatt og organisasjonsendring vil naturlig nok fortsette i periodene fremover. AFI medlemsundersøkelse. Som en del av organisasjonsdebatten og som oppfølging av de medlemsundersøkelser som ble utført i 1998 og 2004, gjennomførte forbundet i samarbeid med Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) en ny medlemsundersøkelse. Ikke overraskende for oss, men stikk i strid med dystre spådommer, så vi at forbundet har vokst de siste årene. Vi har ønsket å kartlegge årsak, og finne hva vi bør arbeide Bilde øverst: Leder av FLT Statens Vegvesen Alf Edvard Masternes og tre representanter på bildet under. med fremover for å fortsette og ikke minst øke veksten. Sentrale begreper i AFI sine konklusjoner er blant annet; Lojalitet Attraktivitet Struktur Holdning Grensedragning Vi får en grundig gjennomgang av de funn som AFI legger til grunn for sine konklusjoner senere dette landsmøtet, og håper på debatt også rundt denne rapporten. Fremtidens arbeidsliv. Vi inviterer også til å se nærmere på fremtidens arbeidsliv. Teknologi gir oss nye muligheter og utfordringer. I dag har vi telefon, internettilgang, kalender, epost, tv, radio, videokonferanse, sosiale medier og muligheter for oppkobling til hjem og jobb i lommen eller i vesken. Arbeidsgiver, kunder og omgivelsene forventer at vi er mer tilgjengelig ofte døgnet rundt. Spørsmålet blir da hvordan skiller vi mellom jobb og fritid/ferie? Hva skjer med normalarbeidsdagen? Hvordan kan jeg styre min egen arbeidsdag? Hvordan påvirker dette min helse? Hvordan vil dette utvikle seg i fremtiden? Dette er tema som vi håper vi kan få litt belyst og diskutert under tema Morgendagens arbeidsliv. Vi er opptatt av å høre hvilke utfordringer vi møter i fremtiden. Det er blant annet disse utfordringene forbundet må arbeide med fremover sammen med dere. Et landsmøte. På dette landsmøtet som alle tidligere landsmøter så vil debatten og meningsytringer være mange, og slik skal det være. Når vi gjør vedtak på dette landsmøtet som vi skal leve med og følge de neste fire årene så skal det være et vedtak til beste for forbundet og forbundets medlemmer. Et vedtak tilpasset dagens og fremtidens situasjon basert på fornuft og gode argumenter ikke på forutinntatte holdninger og gamle myter. Det er dere som sitter her i salen som nå har ansvaret for at dette forbundet kommer videre, og vi får et forbund for fremtiden. Ansvaret ligger nå i deres hender. Dere er med på å gjøre vedtak som berører alle av forbundets mer enn medlemmer. Ha et Godt Landsmøte! Virkninger av utestenging av FLT Leif Sande i Industri Energi hevder i FriFagbevegelse at «FLT feilberegner». Siden det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som står bak undersøkelsen og beregningene Sande kritiserer, så føler vi det riktig at AFI gir et svar. For det første er det feil at AFI på 90-tallet spådde at FLT ville få redusert medlemstall. Denne forutsigelsen kom fra Fafo i Denne feilinformasjonen stammer fra LO-Aktuelts første oppslag og er ikke Leif Sandes ansvar. AFIs oppdrag gikk nettopp på å finne hva som var bakgrunnen for at Fafos spådom ikke slo til. For det andre så har Leif Sande rett i at medlemsveksten til Tekna, NITO, og vi kan legge til Lederne, har vært formidabel. Disse forbundene har hatt en sterkere medlemsvekst enn FLT. FLT har imidlertid nesten fulgt konkurrentene fra Allikevel er det absolutt grunn til å stille spørsmål ved hvorfor medlemsveksten til FLT ikke har vært enda større. Vi gjør nettopp det og en viktig årsak er at FLT er utestengt fra største delen av offentlig sektor. Vi ser nemlig at organisasjonsgraden i offentlig sektor blant ledere er svært høy, mens LOs andel av de organiserte lederne er lav. I industrisektoren er derimot organisasjonsgraden lavere, mens LOandelen er relativt sterk. LO-forbundene i offentlig sektor klarer altså i begrenset grad å organisere ledere. Dette lykkes man (dvs først og fremst FLT) mye bedre med i industrisektoren. Ser vi nærmere på olje/gass/energi så er organisasjonsviljen også høy blant lederne der, og LOandelen er midt på treet. Det er altså et visst potensial for LO i denne sektoren, men ikke så stort som i offentlig sektor. AFIs konklusjon er at LO taper på å ikke la FLT organisere i offentlig sektor. Med et organisasjonstilbud til ledere og tekniske funksjonærer ville mange som i dag har gått til konkurrerende forbund utenfor LO, gått til FLT. Våre analyser viser at det er en andel ledere og tekniske funksjonærer som er skeptiske til LO, men som er positive til fagorganisering. Vi finner medlemmer som er medlem av FLT på tross av LO. Hadde ikke FLT hatt et organisasjonstilbud så hadde disse gått til et annet forbund utenfor LO. Det finnes også ledere og ingeniører i offentlig sektor som ikke føler seg hjemme i offentlig sektor-forbundene. Disse vil heller ha et organisasjonstilbud knyttet til sin profesjon eller yrkesrolle. Et tilstrekkelig attraktivt tilbud finnes ikke i dag, følgelig er LO-andelen blant de organiserte er lav. For balansens skyld gjør vi oppmerksom på at mange i FLT er medlem også på grunn av LO. FLTs medlemsmasse er altså delt i synet på LO. Denne uenigheten ser det ut til at FLT håndterer godt, for medlemsmassen er godt tilfreds med FLT. Vi har forståelse for at Leif Sande av hensyn til Industri Emergi ikke ønsker at FLT skal organisere i IEs organisasjonsområder. Det tjener ikke Industri Energi. Vi fastslår imidlertid at redusert utestenging av FLT ville tjent medlemstallet i LO som helhet og det er noe ganske annet og en viktig kunnskap for hele LO. Ann Cecilie Bergene og Arild H. Steen, Herøyabenken John Even Westby som tidligere var leder av avdeling 4 i Oslo stillte opp som pensjonistobservatør. Avdeling 14 Bergen. Teknikerene på Kongressenteret sørget for lys og lyd. Hele landsmøtet ble streamet og lagt ut på nettet. Stian Carstensen, Trude Kristin Klæboe og Frøydis Grorud var blandt kulturinnslagene på landsmøtet

8 B Kontingent og forsikring C D Gjenvalg av Alf Edvard Masternes E F Det ble gjenvalg på lederen i FLT Statens vegvesen. Etter at landsmøte vedtok ny modell for valgperiode ble han valgt for fire år. Det ble også gjenvalg på nest-leder Kjell Haukeberg og med seg som styremedlem ble Ronny Sleire valgt. Det ble valgt tre vararepresentanter i følgende rekkefølge: Odd Arild Arntzen, Grete Laeskogen og Gudmund Lunden. Som revisorer ble Haldis Kristiansen og Gunnar Gjæringen valgt. Leder av valgkomitéen de neste to årene ble Lars Fuglesang. Med seg fikk han Hans Aage Bjornes og Aase Dorthea Vagstad. Tekst: Kjetil Holm Klavenes Foto: Tormund Hansen SkinnarMO Alf Edvard Masternes og Kjell Haukeberg Berit Ingebrigtsen ble valgt til å representere FLT Statens vegvesen i FLTs landsråd, med Mariann Svingen og Bjørn R. Dybendal som vararepresentanter. Alf Edvard Masternes trakk frem at det var gjort mange gode vedtak på landsmøtet. Han takket for et godt samarbeid og for et godt faglig program på torsdag og fredag. Masternes fortalte at han hadde tenkt en del igjennom om han ville ta gjenvalg. - Da det viste seg at det ble endring av organisasjonsmodell fikk jeg motivasjon til å gå på som leder for fire år, sa Masternes. Handlingsprogram for Landsmøtet var tydelige på at handlingsprogrammet er et tillegg til prinsipprogrammet som ble vedtatt på FLTs landsmøte i slutten av oktober. Noe av det landsmøtet vedtok var å være mer synlige i Statens vegvesen og være en aktiv pådriver i Nasjonal Transportplan. Det vil også være en målsetting å knytte bedre kontakt med andre forbund i LO Stat, og andre organisasjoner innenfor Statens vegvesen. Det ble ved landsmøtets avslutning bestemt å bevilge kroner til flomofrene i Filippinene. Æresmedlem På landsmøtemiddagen ble Ottar Kaldhol overrekt æresmedlemskap i FLT Statens vegvesen. Han ble det andre æresmedlemmet i FLT Statens vegvesen sin historie. Begrunnelsen var at han over mange år hadde vært en svært viktig ressurs for de tillitsvalgte og ledelsen i FLT Statens vegvesen på mange områder, eksempelvis politikk, strategi, taler, organisasjon med mer. En rørt og overrasket Ottar Kaldhol takket for æren med å si at de siste årene med FLT Statens vegvesen hadde vært noe av det beste han hadde opplevd i yrkeslivet. Det varsles med dette om at Forbundet for Ledelse og Teknikk, har vedtatt å regulere forsikringspremien samt beløpsgrenser for kontingenten med virkning fra og med 1. januar Kontingenten består av kontingent til forbundet og avdelingskontingent. I tillegg kommer forsikringer. Kontingenten til forbundet sentralt er ikke endret. Beløpsgrensene for kontingenten, vedtektenes 21, er regulert (A -, B, - og C - Kontingent) Kategori Beløpsgrense fra 2014 A-kontingent Lønn/ytelser over Kr ,- B-kontingent Lønn/ytelser over Kr ,- C-kontingent Lønn/ytelser under Kr ,- Lønn/ytelse under kr pr. år må dokumenteres overfor forbundet for at kontingentreduksjon/ kontingentfastsettelse skal kunne innvilges. Forsikringspremien: LO Favør Kollektiv Hjemforsikring er regulert med kr. 2 pr. mnd (kr. 69,-) LO Favør Reiseforsikring. Det innføres aldersdifferensiert premie fra For medlemmer under 67 år er premien uendret, kr. 55,- pr. mnd. For medlemmer over 67 år reguleres premien til kr. 68,- pr. mnd. Til deg som er direktebetalende medlem; Vi gjør oppmerksom på at de av dere som har lagt inn kontingentbetalingen som et fast betalingsoppdrag gjennom bank eller nettbank, manuelt må huske å endre dette beløpet før forfall av januarkontingent Har du avtalegiro ber vi deg sjekke med banken at ny kontingentsats ikke overskrider maks beløp på avtalen, og eventuelt endre denne slik at betaling for januar går som normalt. Til deg som trekkes kontingent fra lønn; Vi vil sende ditt lønningskontor varsel om endringer fra 1/ Vi ber deg derfor følge med på din lønnslipp i januar om det er tatt hensyn til reguleringen. FLTs landsmøte vedtok å innføre advokatforsikring fra Informasjon om dette vil bli sendt ut til alle medlemmer innen kort tid. Premieøkning Fra 1. januar 2014 vil FLTs og andre LO forbunds medlemmer som er over 67 år måtte betale mer i premie for standard reiseforsikring. Sparebank1 som har besluttet dette, begrunner endringen med at denne gruppen har en høyere skadeutvikling enn andre aldersgrupper. De blir oftere syke på reise, og utgiftene er visstnok langt større for denne aldersgruppen enn for andre på grunn av dette. FLT har reagert på denne forskjellsbehandlingen basert på alder, og gitt uttrykk for at vi ønsker fortsatt samme premie for alle våre medlemmer. Dette er en beklagelig utvikling og det er enda mer beklagelig at «vårt eget» forsikringsselskap kaster seg på en slik utvikling. Etter min mening så bryter dette med den form for solidaritet som var grunnlaget for fagbevegelsen og de kollektive ordninger som fagbevegelsen har fremmet i alle år. Dessverre har vi ikke fått forståelse for vårt syn i LO og Sparebank1. På FLTs landsmøte ble det derfor bestemt at forbundet skal vurdere reiseforsikringen som fremtidig obligatorisk medlemsfordel. Vedtak i saken legges frem for landsrådet til anbefaling i løpet av Vi vil komme tilbake med mer informasjon når utredning og vedtak er gjort i forbundsstyret. Jonny Simmenes, forbundsleder 14 15

9 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie Student i særklasse Hun har jobbet i i Gilbarco Autotank i 25 år. Hun startet med å reparere elektronikk. Nå skal hun ta en master på Universitetet i Stockholm. Hvorfor Linda Raudeberg meldte seg inn i FLT? En kollega hadde fått støtte av forbundet til utdanning. Dermed var det gjort, Linda ble medlem og fikk støtte til å ta teknisk fagskole. Siden har det gått slag i slag. Addisco er et godt argument for å verve medlemmer kanskje det beste. jeg må få litt påfyll. Og så er jeg kanskje litt propell. - Og nå er det altså en mastergrad som venter ved Stockholm universitet som venter. - Ja, jeg har satt av fire år til det, en mastergrad i prosjektledelse. Og i tillegg til studiene må jeg forbedre engelsken min. All innlevering av oppgaver skjer på svensk eller engelsk så det blir verdensspråket for meg. Jeg har bestemt meg for å bli god der. Opp og fram - Studiene gjennom Addisco har hatt direkte betydning for deg i jobben. må far stelle heime, og jeg tenker på om jeg er en god mor. Jeg bruker jo ikke mye tid på husarbeid. - Det passer kanskje bra å ta studier ved Stockholm universitet siden du likevel er mye i nabolandet? - Jeg får samlingene i Stockholm til å passe inn, ja. Det går bra. FLT - Er det mange FLT-meldlemmer i Gilbarco Autotank? - Her i Oslo er det bare meg, men jeg tror jeg har en FLT-kollega i Bergen. Det er mange i bedriften som er med i Parat. - Men du er fornøyd med å ha valgt FLT? -Ja, selvsagt er jeg det. FLT har mye mer å gi enn bare å sørge for god lønn. Eller som det heter: Mer enn et fagforbund. - Er du aktiv i FLT? - Nei, jeg kan ikke si det. Men jeg var på årets kvinnekonferanse. Der ble det for mye politikk etter min mening, men det var jo moro å høre på Pikenes Jens. - Jeg tok personalpsykologi i Bergen, forteller Linda. Etter det fikk jeg et nyttt syn på livet og på jobben. Tidligere kunne jeg ikke tenke med å være leder, men nå ser jeg helt annerledes på det. Flere kurs Linda har tatt mange kurs i Addisco-regi, blant annet Total Kvalitetsledelse, Prosjektledelse og Lean-ledelse. Og noen til, sier Linda, jeg tror det er sju kurs til sammen. - Du har brukt mye tid på dette? - Jeg burde nok ha brukt mer tid, det blir ofte til at jeg utsetter studiene til siste liten. Men jeg liker å jobbe under stress, ja jeg må jobbe under stress for å yte mitt beste. Jeg har aldri strøket på en eksamen, men jeg har vel heller ikke fått toppkarakter hver gang. Men seriøs det er hun. - Jeg er for eksempel aldri ute på byen nå vi har hatt samlinger i Bergen. Jeg konsentrerer meg om studiene. Men jeg liker studiene, - Ja, ja. Det har jo vært mye nedbemanning i bedriften de siste årene. Mange funksjoner er blitt sentralisert og flyttet til Sverige. Vi var i sin tid 200 ansatte her i Norge, nå er vi bare 45 tilbake. Blant annet er all lagervirksomhet flyttet over grensen. Men jeg har kompetanse og føler meg attraktiv. - Ser du for deg at du kan miste jobben? - Nei, ikke nå. Men verden er i bevegelse. Noen firmaer forsvinner, andre kommer til. Så det kan jo skje også med meg. Studiene jeg tar er en slags forsikring og prosjektledelse og LEAN er en god kombinasjon etter min mening. Det er en fredag Ledelse og Teknikk besøker Lina på jobben hennes som ligger på Holmlia i Oslo. Det går i vafler når det nærmer seg ukeslutt. Hun begynt med å hente kaffe og vafler. Nå er hun i gang med runde to. Så snakker hun litt om hvordan det er å være mor til to 9 og 14 år og være mye bortreist. - Jeg reiser jo ganske mye, ikke minst fordi jeg nå har ansvar for en avdeling som ligger i Sverige. Da Gilbarco Autotank har om lag 4000 ansatte verden over. Firmaet produserer pumper og kortterminaler til petroleumssektoren Pumper i Tyskland, terminaler i italia. Gilbarco er eid av det amerikanske investeringsselskapet Danaher Corporation. Hovedkvarteret ligger i Greensboro, North Carolina, USA

10 Det jobber 13 glade FLT-ere hos steinullprodusenten Rockwool i Moss. Glade fordi de har en arbeidsgiver som gir dem muligheter, tar vare på sine ansatte og som er opptatt av å legge forholdene til rette ved sykdom. Stort mer kan man vel ikke forlange. Selv ikke i Moss. Rockwool satser på sine ansatte - Det som fanget meg da jeg begynte her for seksten år siden, var tryggheten. Jeg oppdaget at hvis man vil noe i Rockwool, da får man muligheter til det. Og da jeg så infernoet i tappeovnen, da ble jeg bare kjempefascinert. Jeg har jo alltid likt naturfag. Der skal jeg jobbe, tenkte jeg, forteller FLT-er Martin Pedersen (37), tidligere LO-leder i Moss og medlem av IE. Snart starter han med ingeniørstudier på nettet, det hele betalt av De to FLT-erne Øystein Olsen (klubbleder) og Martin Pedersen har begge jobbet lenge hos Rockwool. Og de lover å bli der. Lenge. arbeidsgiver. Etterpå blir det påbyggingsstudier via Addisco, lover han. Nesten ikke sykefravær Pedersen og kollega og klubbleder Øystein Olsen (38), som har vært her i nitten år, roser sin egen bedrift for arbeidsmiljøet og en rekke tiltak som er satt i gang. Bedriftskulturen er preget av at hver enkelt ansatt blir sett, lagt til rette for og gitt muligheter, sier de. - Først var nok lønna viktigst da jeg startet her som ung gutt, for selve jobben jeg ble satt til var en ordentlig møkkajobb. Men samtidig var det noe med samholdet, ordnede forhold, tryggheten, og lønna som kommer når den skal komme. Jobben har absolutt blitt bedre etter hvert. Og så gror man fast og blir skremt bare ved tanken på å begynne på noe annet, sier Øystein Olsen. Rockwool er flink til å tilpasse funksjonene til de menneskene som skal jobbe her. Forgjengeren min jobbet seg opp fra golvet til en jobb som strategisk innkjøper hos Rockwool International i Danmark. Det bare viser at her har man mange muligheter og at Rockwool har troen på den enkelte. De to understreker at forholdet til ledelsen er uformelt og at selve arbeidsmiljøet er veldig godt. De berømmer seniorpersonalkonsulent og FLTmedlem Kjell Børnich (61) for å ha bidratt mye til at forholdene er så bra. Børnich har vært her i 42 år og er ansvarlig for opplæring, IA-arbeid, ansettelser og personalarbeid. Jeg synes at Rockwool er en veldig kreativ, tålmodig og motiverende arbeidsgiver. Folk oppmuntres hele veien. Er det noen som sliter med noe, er bedriften raskt ute og prøver å hjelpe til. Bedriften er også flink på det sosiale planet, avdelingene gjør ting sammen, det samme gjelder skiftene. Vi har nesten ikke sykefravær, forteller Børnich engasjert. Godt fagligpolitisk samarbeid De 13 FLT-erne ved Rockwool i Moss er fordelt på fire tekniske funksjoner og ni arbeidsledere. Olsen er arbeidsleder og har ansvaret for 16 personer som jobber dagtid. Ansvaret hans innebærer også kontroll av bindemiddelet som brukes i produksjonen, varemottak og etterbehandling av produktene. Pedersen har det faglige ansvaret for prosesskjemien, det betyr reaktoren som lager bindemiddelet og smelteovnen som smelter stein. Det sist ankomne medlemmet i FLT-klubben er Anders Skallerud (30). Han har vært arbeidsleder i bare syv måneder og har ansvaret for 13 personer på sitt skift. For tiden bruker han og mange andre mye tid på å sette seg inn i Lean filosofien som Rockwool ønsker å bruke i produksjonen. -Da jeg Tekst: ble arbeidsleder, ble jeg «haiet inn» i FLT rimelig Terje Hansteen kjapt. Så de gjør jobben sin, ler han. Klubblederen Foto: tror at det i alle fall kan bli snakk om ett medlem til Terje Hansteen i klubben. Martin Pedersen - Hva er det viktigste ved å stå tilknyttet FLT? - Jeg tenker først og fremst på utdanningsmulighetene, sier Pedersen som var fødselshjelper da FLT-klubben ble stablet på beina i Vi som i dag er i FLT, var tidligere med i både Lederne og i IE. Det fagligpolitiske samarbeidet var den egentlige grunnen til å gå inn i FLT, og vi så for oss et samarbeid mellom en FLT klubb og IE-klubben her. Og det har vi fått til. FLTerne forsvinner absolutt ikke i mengden. Fagforeningsbevisstheten? Tja, den skifter alt etter hvordan tidene er. Det heter seg jo at det er vanskelig å holde soldatene motivert i fredstid. - FLT er et passe stort forbund, IE blir for uoversiktlig, tilføyer klubblederen. Jeg føler dessuten at det er roligere forhold i FLT enn i IE. I løpet av min periode i FLT har forbundet vært innom ved et par anledninger. I begge tilfellene har det handlet om uoverensstemmelser i tolkning av overenskomster. Tror på framtida Rockwool har to fabrikker i Norge, i henholdsvis Moss og Trondheim. I Moss startet det hele i 1987 da Rockwool kjøpte opp femti prosent av virksomheten til Elkem, og seks år senere hadde de tatt over alt. I dag er de rundt 120 ansatte og produserer mer enn de gjorde da de var flere ansatte, takket være stadige automatiseringer. Råvarene, ulike steinslag, kommer fra Hurum, Island og Nord Norge. Det produseres jevnt og trutt året rundt, med topper før sommeren og før vinteren. Markedet er stabilt, og det blir jobbet overtid både i Moss og i Trondheim. Bedriften merker en økende miljøbevissthet blant boligbyggere, og det er bra med tanke på produksjonen. Folk vil rett og slett ha mer steinull i veggene. Steinull brukes også alt mer i dyrking. - Vi er mer aktive i proffmarkedet enn i forbrukermarkedet, og vi har også alt større andel i oppgradering av gamle hus. Om ti år er vi nok fortsatt en viktig aktør, fordi vi har en produksjon som etterspørres for å få ned energikostnadene. For lavenergihus og plussenergihus har vi mange gode produkter. Vi hadde nylig et møte med Nærings og handelsdepartementet, og de mener også at vi har et viktig produkt med tanke på energi i framtida, sier fabrikksjef Erik Ølstad. Blir færre ansatte Ølstad legger ikke skjul på at han tror at de kommer til å bli færre ansatte etter hvert. Det er ganske enkelt snakk om å få ned kostnadsnivået for å kunne møte konkurransen fra andre produsenter. Se bare på Sverige. Vi er prosent dyrere på lønn i forhold til nabolandet, poengterer han. Fra første januar neste år, forutsatt godkjenning fra Moss kommune, vil Rockwool gå over fra olje til naturgass (NLG). Det er også et virkemiddel for å få kostnadene ned. Rundt 10 millioner har blitt investert i gassanlegget. Siden 2000 har konsernet investert 550 millioner kroner i den norske virksomheten. Den årlige omsetningen i Norge ligger på 700 millioner kroner

11 36 år i arbeidsmiljøets tjeneste Arbeidsmiljøloven bygger på en lang sosial tradisjonen der fagforeningsbevegelsen har kjempet fram de arbeidstakerrettigheter vi i dag nyter godt av. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for en god arbeidsplass. Utviklingen har ikke gått av seg selv, og kampen er ikke vunnet en gang for alle. Foto: Tor berglie Vår tids arbeidsmiljølovgivning hviler på en lang sosial tradisjon. Sjøfolks rettigheter til å fratre arbeidet av velferdsmessige grunner, og hvor en annen kvalifisert person skulle inntre som vikar ble allerede lovfestet ved Magnus Lagabøtes bylov fra Den ble vedtatt i Bergen. Håndverkernes stilling hadde stor betydning i den før- industrielle tid. I 1682 ble det fastsatt regler som bl.a. regulerte oppsigelsesfrister, krav på attest og lærlingkontrakter. Bergverksloven av 1683 fastsatte regler om sykelønn og legehjelp for skadde bergmenn. Industrialiseringen på 1800-tallet medførte svært dårlig arbeidsforhold og mye barnearbeid i fabrikkene i hele Europa. I Norge ble kvinner og barn nikotinforgiftet i tobakksfabrikkene og svovelforgiftet i fyrstikkindustrien. Arbeiderne organiserte seg, og fagforeningsbevegelsen begynte å skyte fart. En bevegelse som har hatt avgjørende betydning for vanlig arbeidsfolks ve og vel og for den velferdsstaten vi har i dag. Arbeiderkommisjon Regjeringen Johan Sverdrups arbeiderkommisjon på 1800-tallet var viktig. Kommisjonens medlemmer var: en amtmann, brukseier, fogd, gårdbruker, toldrorskarl, statsfysikus, stiftsamtmann, grosserer og to statsoppnevnte representanter for arbeiderne. Det første kjente eksempelet på at arbeidstakerne fikk representasjon i et offentlig oppnevnt organ. Bakteppe for kommisjonen var at borgerskapet ville å unngå revolusjon blant de organiserte arbeiderne. Det var derfor om å gjøre å lede den gryende arbeiderbevegelsen inn i sunne og sindige spor Kommisjonen ga oss den første arbeidervernloven, eller lov om tilsyn med arbeide i fabrikker mv. i Bedre arbeidervern Utviklingen av det lovfestede arbeidervernet må sees i sammenheng med den innflytelsen arbeidstakerne har fått på sine lønns- og arbeidsforhold gjennom fagforeningene og tariffavtalesystemet. Fagbevegelsen har gjennom dette kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, også spørsmål knyttet til arbeidervern og arbeidsmiljø. Behovet for bedre arbeidervern var stort i 1950-årene. Arbeiderne ved Bjølvefossen fabrikker i Hardanger var for eksempel kun utstyrt med gummistøvler og caps. Det var deres arbeidstøy. For å kjøle ned beina under arbeidet helte mange kaldt vann i støvlene. En ny og bedre arbeidervernlov ble vedtatt i Den inneholdt blant annet nye regler om utvidet ansvar for arbeidsgiver på arbeidsplasser med flere arbeidsgivere, om det organiserte vernearbeidet, adgang til å påby legekontroll og om oppsigelsesvern for sykemeldte arbeidstakere LOs krav utvidet arbeidsmiljøbegrep En viktig begivenhet som dannet bakteppet for arbeidsmiljøloven av 1977, skjedde på LO-kongressen i LO hadde gjennomført en undersøkelse om arbeidsmiljø og arbeidsskader som viste at hele 85 prosent av de fagorganiserte opplevde ett eller flere arbeidsmiljøproblem på arbeidsplassen. 22 prosent mente at de var rammet av sykdom eller skade som følge av dette. Etter en omfattende debatt før og under kongressen ble nye formuleringer vedtatt: Miljøarbeid i videste forstand er spørsmål om helsearbeid. En bedring av den enkeltes miljøsituasjon er den mest effektive form for forebyggende arbeid, idet miljøpåvirkninger spiller en helt avgjørende rolle for den enkeltes helsesituasjon. En skal i denne sammenheng legge merke til at det ikke bare er fysiske og kjemiske påvirkninger som spiller en avgjørende rolle for den enkeltes helsetilstand, men også alle de faktorer i selve arbeidssituasjonen som kan ha innflytelse på den enkeltes mentale tilværelse. For første gang ble det forebyggende helseaspektet formulert og det ble fremmet krav om et utvidet arbeidsmiljøbegrep. Det skulle omfatte alle de ulike faktorene i arbeidssituasjonen som har betydning for den enkeltes helse, og gjelde for alle arbeidstakere, eldre, syke, og de med tilpassningsproblemer i arbeidssituasjon. Videre at alle som ønsket et arbeid i det ordinære arbeidslivet skulle få det, uavhengig av helsemessige forutsetninger. Dette resulterte blant annet til at bedriftsintern attføring ble en integrert del av fagforeningsarbeidet. På mange måter kan vi si at LO fulgte opp Lagabøtes sosiale tenkning fra 1276 men med en vesentlig forskjell. Bedriftsintern attføring var for alle, mens Lagabøtes lov kun gjaldt for sjøfolk. Arbeiderpartiet og LO gikk sammen om et fellesprogram for bedre arbeidsmiljø i Dette dannet grunnlaget for 77-loven. I forbindelse med dette arbeidet var det flere høringsrunder i de enkelte fagforeninger og klubber. AOF utga et debatthefte på ca eksemplarer. Mellom 1500 og 2000 arbeidsgrupper deltok i arbeidet. Arbeidsmiljøloven Løpende utviklingsarbeid mot et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, der partene skal samarbeide om å løse felles problemer, er grunnleggende verdier i arbeidsmiljøloven. Alle parter og myndigheter skal med! Dette har betydd mye for utviklingen av arbeidsplassdemokratiet i Norge, og blir aldri umoderne. Andre land misunner oss dette. I internasjonale sammenhenger vil mange gjerne høre om partssamarbeidet i Norge. Hvordan dette virker både nasjonal og lokalt. Dette kan imidlertid være vanskelig å forklare. For eksempel kan samarbeidsland i Asia ha store problemer med å forstå noe som er en selvfølge for oss - at verneombudet skal velges av og blant de ansatte, eller av de ansattes organisasjoner og ikke utpekes av bedriften. Utfordringer representasjon og innflytelse Selv om vi har kommet langt, har vi likevel mange utfordringer. Medbestemmelsesordningene må hele tilden utvikles i samsvar med endringene i arbeidslivet. Flest mulig arbeidstakere må være dekket av ordningene uavhengig av størrelse på virksomhet, bransje og ulike eier- og tilknytningsformer. I dag fører nye eierdannelser og styringsformer til at avgjørelser tas på steder der arbeidstakerne ikke er representert. Arbeidstakere blir omstilt til selvstendige næringsdrivende eller konsulenter, mens de i praksis gjør akkurat det samme som før omstillingen fant sted. Enkelte virksomheter ser nok dette som en gyllen sjanse til å frasi seg hele eller deler ar arbeidsgiveransvaret. En Fafo-rapport fra 2009 viser at norske arbeidstakere har langt større innflytelse på egen arbeidssituasjon enn de har på virksomhetens mål, strategier og dens oppbygging. Det er bra å få bekreftet at langsiktig systematisk arbeid virker og at den enkelte arbeidstaker har fått større innflytelse på egen arbeidssituasjon men dette er ikke nok. Det bør etableres medbestemmelsesarenaer og ordninger i ulike eierog tilknytningsformer. For eksempel i konsern (konsern - Arbeidsmiljøutvalg og Hovedverneombud). Slike ordninger vil ha stor betydning for arbeidstakernes innflytelse nettopp i forhold til virksomhetens overordnede mål og strategier. Arbeidsgiverorganisasjonene er i mot dette. Det er derfor bra at regjeringen i stortingsmelding nr 29 ( ) arbeidslivsmeldinga tar til ordet for et utvidet HMS-ansvar i konsernforhold og franchiseforhold. Ny teknologi, økt overvåking og nye miljøkrav gjør også at det er behov for en oppgradering av verneombudets rolle i det totale HMS-arbeidet. Vernetjeneste i enkelte sårbare bransjer Deler av arbeidslivet er i dag organisert utenfor den tradisjonelle virksomheten og/eller i bransjer uten organiserte forhold på begge sider. For eksempel innenfor privat service og tjenesteyting som renhold og hotell og restaurant. Dette er bransjer med mange små virksomheter med skiftende eierkonstellasjoner, få ressurser og manglende prioritering av HMS. Dette er særskilte forhold som gjør at arbeidsmiljølovens vanlige bestemmelser om verneombud og arbeidsmiljøutvalg ikke anvendes i praksis. Vernetjenesten må derfor organiseres på en annen måte, noe arbeidsmiljøloven legger til grunn ved etablering av regionale verneombud. Arbeidsmiljøloven under press Arbeidsmiljøloven har vært gjenstand for mye diskusjon og politisk uenighet opp igjen årene. For eksempel var det på 1970-tallet en stor debatt om verneombudets stansingsrett. Høyresiden hevdet at en slik rett ville stoppe hele arbeidslivet. Slik gikk det ikke. Tvert i mot så brukes stansingsretten med vett og forstand der det åpenbart er en farlig situasjon som ikke kan avverges på annen måte. Et annet eksempel var ved lovrevisjonen i 2005/2006 (Bondevik II - regjeringen). Loven ble endret. Det innebar en betydelig utvidelse av adgangen til å ansette midlertidig. Debatten gikk høyt. Regjeringen Stoltenberg omgjorde heldigvis dette angrepet på faglige rettigheter da den kom til makten samme år. Det er viktig å ikke skru tiden tilbake, hvor arbeidsfolk måtte stå med lua i handa, slik høyrekreftene vil. Midlertidig ansettelser handler dypest sett om klasseskille og likestilling. Klasseskille fordi det rammer mange som har lite fra før. En midlertidig ansatt har for eksempel vanskeligheter med å få lån til egen bolig. Likestilling fordi det rammer flest kvinner. Mange av disse i lavtlønnsyrker innen helse og sosial og varehandel. Arbeidsmiljøloven vokste fram av en tro på at det var mulig å omforme arbeidsplassen ut fra arbeidstakernes behov og ikke ut fra kapitalens. Nå er dette under press. Det siste året har vi sett mange utspill fra arbeidsgivere og høyresiden om å endre loven. De vil svekke arbeidstakernes rettigheter. Særlig i forhold til arbeidstid, midlertidig ansettelser og utleie/innleie

12 Tekst: Øystein Hagen Foto: tor berglie Mer enn Internett Jeg blar i en bokstabel. Ved siden av sitter en gjeng unge innvandrergutter. De kommer til biblioteket for å bruke datamaskinene og nettet etter skoletid, og for å finne bøker å lese. Etter sterke mediereaksjoner har kulturbyråden i Oslo forsikret at nedleggelse er uaktuelt foreløpig. Et par uker før valget proklamerte Oslos byråd for kultur og næring Hallstein Bjercke (V), storstilt satsing på folkebibliotek, og framhevet det planlagte hovedbiblioteket i Bjørvika. Med dette flaggskipet vil Deichmann ikke bare forbli Oslos mest besøkte kulturinstitusjon, med enda flere enn de 2,4 millioner besøk i året som Oslobiblioteket har nå, mente han. Har du lest denne boka, eller? Men denne, da? Gutten sjenerer seg ikke å spørre. Leser jeg virkelig så mye som jeg gir inntrykk av? Han tar seg tid til å snakke med meg fordi nett og PC går så innmari treigt. Hva skal en ta seg til mens en venter på at sidene laster ned? Leselyst og vitebegjær stimulerer til å søke kunnskap. Vi har noe å være sammen om, han og jeg, som bru mellom ung og gammel. Folkeopplysning Norsk bibliotekforening feirer 100 i år. Bibliotekhistorien i Norge går lenger tilbake. I middelalderen hørte bibliotek- og arkivarbeid til i klostrene. Med Guthenbergs trykkpresse ble bøkene billigere og mer tilgjengelig. For å finne sporene av menneskenes første biblioteker må vi til Midtøsten omtrent 3000 år før vår tid Det eldste biblioteket fantes i byen Nippur i Babylonia, i byen ved Eufrat i landet som nå heter Irak. Bøkene, som eentlig var brente leirtavler, kan sees i British Museum i London.. Nesten slike år gamle teglsteinsbøker er funnet, Gutten på biblioteket har sannsynligvis røtter i de geografiske områdene der historiens første biblioteker oppsto, tenker jeg. Folkebiblioteket er et soleklart produkt av folkeopplysningstida, og refereres gjerne tilbake til opplysningsfilosofene i England og Frankrike på 1700-tallet. I Norge var Henrik Wergeland og Eilert Sund ivrige forkjempere for bibliotektanken. Revolusjonene i Frankrike og Amerika inspirerte folkeopplyserne i Norden, og kulturengasjementet i arbeiderbevegelsen. Johan Falkberget ivret for at fagforeningene skulle samle bøker til egne biblioteker. Fagorganisesasjonene burde stimulere leselyst og vitebegjær i arbeiderklassen, og lage egne boksamlinger. Bøker ga kunnskap, som var og er uunnværlig i klassekampen. Arbeiderbevegelsen forsto tidlig at det gir selvbevissthet og forhåpninger det å vite noe. På mange arbeidsplasser der arbeiderne organiserte seg etablerte foreningene egne interne blioteker og lesesirkler. Noen av dem finnes fortsatt. Da LO i 1905 satte igang arbeidet med å etablere seg i eget hus inviterte organisasjonen Det Norske Arbeiderparti til dugnad for å bygge opp arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ArbArk, som det heter nå, flyttet inn sammen med de øvrige da Folkets Hus ble åpnet 8. februar Mørkemann fra Minerva Lov om folkebibliotek, som kom i 1985, slår fast at alle kommuner skal ha folkebibliotek. Loven gir bare teoretisk garanti. I en tredjedel av norske kommuner har folkebiblioteket mindre enn én fast ansatt. Den nye regjeringens satsing på sammenslåing av kommunene, om så med tvang, kan også slå negativt ut for bibliotekene. Sentralisering, og avgrensning av digital tilgang, stenger ute de brukergruppene som bruker bibliotekene mest. Kulturredaktør Kristian Meisingset i det konservative tidskriftet Minerva skrev for noen måneder siden at digitaliseringen etterlater bibliotekene på den historiske skraphaug. Så lenge bliotekene finnes er det vanskelig for andre, private aktører å etablere seg i markedet, mente han. Innstramminger og krav om økt egeninntjening vil stenge ute brukergrupper med svakest betalingsevne. Det er også fare for barkebrød tilværelse for kommunale folkebiblioteker nåri mindre kommuner blir slått sammen til storkommuner. Meisingset møter motstand, heldigvis. Den blåblå regjeringen har lovet å bevare bibliotekene som et sted for gratis boklån. Likevel er ikke det til hiner for at den borgerlige byregjeringen i Oslo legger ned biblioteksfilialer. Men er det lurt? I forrige århundre siterte bibilotekstilhengerne gjerne Theodore Roosevelt, som sa: «Nest etter kirken og skolen er det folkebiblioteket som er den virksomste arbeider i den gode saks tjeneste i Amerika.». For og framtida Roosevelt har fortsatt rett. Deichmanske bibliotek jobber iherdig med å modernisere biblioteket. Det betyr ikke bare at papirmedier blir komplettert med AV-medier og digitalt distribuert innhold. Det er også lagt mye arbeid i å skape attraktive og inkluderende aktiviteter i tllknytning til bibliotekfilialene, kanskje særlig i filialene på Oslos østkant og i Jeg søker redaksjonelt stoff på Deichmann på Tøyen, en av opprinnelig 13 filialer av Deichmannske bibliotek rundt om i Oslo. Kulturetaten i Oslo har foreslått å legge ned fire av dem. Groruddalen. Folkebibliotekene har blitt en møteplass mellom lokalaktiviteter og det digitale verdenssamfunnet, Et prestisjepreget sentralbibliotek vil neppe bli det. Bibliotekfilialen på Furuset er trukket inn i Groruddalssatsingen, og har kommet langt i å etablere biblioteket som møteplass. Ungdom som bor med familien i trangbodde leilgheter finner ro til å gjøre lekser på biblioteket. Der kan de bruke nettet og finne noen å spørre om hjelp. På mange konferanser og årsmøter i biblioteksbransjens jubileumsår drøfter de utfordringene for bibliotekene. Vi må finne tilbake til ideen om framskrittet, sier professor Francis Sejersted. Hvor skal vi lete? Spør på biblioteket

13 Tillitsvalgtseksjonen Av Kjetil Holm Klavenes Medlemstall pr: Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på Totale antall medlemmer Yrkesaktive Fullt betalende Andel menn ift yrkesaktiv andel kvinner ift yrkesaktiv 3118 Studenter 432 Pensjonister 5943 Antall menn Antall kvinner 3778 Arbeidsledere NHO 2622 Arbeidsledere utenfor NHO 153 Arbeidsledere NAVO 2 Tekn-funksjonærer NHO 5843 Tekn-funksjonærer utenfor NHO 368 Tekn-funksjonærer VIRKE 1 Tekn-funksjonærer Praktisering 15 Arbeidsledere Praktiseringsavt 1 Arbeidsledere U/NHO Praktiseri 1 Hotell- og Restaurant NHO Reis 139 Hotell- og Restaurant u/ NHO R 23 Byggfag NHO 51 Glassbransjen GF Arbeidsledere 2 Glassbransjen GF Tekniske funk 8 SAMFO Arbeidsledere 14 SAMFO Tekniske funksjonærer 3 AMB - Attføringsbedrift tekn. 842 Utenfor AMB 8 ASVL 736 Utenfor ASVL 1 OBOS 35 Landbruket LA - Tekniske Funks 1 OVK med staten - NVF 758 OVK med staten - Forsvaret Utvalgte paragrafer fra juleloven Norske arbeidstakere er ikke de eneste som har sin egen arbeidsmiljølov. Det har også nissene. Vi tillater oss å sitere noen paragrafer fra Juleloven og Juleforskriften fastsatt av Direktoratet for nisse- og juletilsynet. Juleloven 9, Diskriminering: Julenissevervet skal ikke diskriminere kjønn, rase eller religion. At du ikke har vært snill i år, regnes ikke som diskriminering. Julenissen skal ha et kjønn (men ingen vet hvilket) og omtales som han. Av rase er Julenissen nisse, og religion kan andre styre med. Om nødvendig skal Julenissen kvotere inn ett medlem av et kjønn slik at det alltid skal være minst ett kjønn representert av kjønnet slik at ingen representerte kjønn har mindre enn 100% andel av kjønnet representert av Julenissen. Universell utforming av nissemottak er fint, Nissens økende omfang og sledens utforming tatt i betraktning. Ikke nødvendig, men fint. Juleforskriften 13, Julehandel: All julehandel må foregå etter en plan. Gavene skal være kortreiste og økologisk forsvarlige. De skal være bærekraftige, men ikke så bærekraftige at den som bærer dem, får belastninger. Julegater og kjøpesentre er forpliktet til å legge til rette for handlende kvinners menn på en slik måte at oppholdet blir personlig og faglig utviklende. Dette kan gjøres ved at det er tv, radio og musikk og pub, bibliotek, biljardbord og andre steder for varierte aktiviteter i umiddelbar nærhet av eller helt integrert med barnas lekerom. Juleforskriften 14, Innleide nisser: Midlertidige nisser og vikarjulenisser som blir innleid fra land i EØS-området etter de nye reglene, skal tilbys verdige arbeidsforhold. Nissetariffen er ved særlov alminneliggjort fra 1. søndag i advent SKH Restplasser Det er noen ledige plasser igjen på Superkurshelgen januar Nyt Sørmarkas kjøkken, møt ansatte og tillitsvalgte i FLTs administrasjon og ikke minst mange andre FLT-medlemmer fra hele landet! Kursene vi tilbyr er: Ny i FLT introduksjonskurs primært for nye medlemmer Kurs om lover og avtaler Kurs om forhandlingskunnskap Kurs om organisasjonsarbeid Student i FLT Kurs i tre moduler om salg og markedsføring for ververe i regi av Addisco Påmeldingsskjema på og konferanser. Kontakt gjerne organisasjonsavdelingen v/elisabeth Mogård. Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen FLT student Forbundet for Ledelse og Teknikk organiserer sivilingeniører, ingeniører, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og tekniske funksjonærer innen ulike bransjer i privat sektor. Om du vet om noen som studerer ved tekniske linjer eller ledelsesstudier som kan føre til slike stillinger så anbefal FLT student. FLT er tilknyttet LO og det gir en rekke fordeler for våre studentmedlemmer. For studenter koster medlemskapet kr. 250 i halvåret. For dette får de: Reiseforsikring Kollektiv hjemmeforsikring på innbo og løsøre, med rett til å tegne andre rimelige forsikringer Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk» tilsendt åtte ganger i året Jobbsøkerkurs og andre kurs i LOs regi LOfavør fordeler For studenter som betaler skatt gjennom arbeidsforhold kan medlemsskapet bli trukket fra på skatten. Studentene får også en flott velkomstgave. De som verver et studentmedlem får en kinobillett per vervet medlem. Og sjelden har det vært flere godfilmer på kino i slutten av desember og på nyåret! Anbefalt nettside: FLT-fjernsyn på youtube Har du lyst til å se åpningen på årets landsmøte en gang til, eller lurer du på noe som ble sagt på talerstolen? Da kan du se alt når du vil på vår «kanal» på youtube. Der finner du blant annet Landsmøte 2009 og 2013 i sin helhet, samt mange andre konferanser og arrangementer forbundet har avholdt de siste årene. Videoene kan enkelt lenkes opp på avdelingens nett- eller facebooksider, og gir et godt innblikk i hva forbundet driver med. Dette kan for eksempel være nyttig i forhold til rekruttering av nye medlemmer, eller i markedsføring av kurs. Se mer på com/fltfjernsyn Rett på tråden Line Aufles, 21 år Verv i FLT: 2.vara i forbundsstyret. Leder av ungdomsgruppa i avd. 029 Kongsberg, med observatørplass i avdelingsstyret. Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble medlem av FLT fordi det var forbundet som var mest naturlig å være medlem av da jeg tok min utdannelse. Det var også viktig for meg at forbundet jeg skulle være medlem av var et LO-forbund. Dette er min forsikring i arbeidslivet. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Mitt første møte med organisasjonsverden var gjennom LOs ungdomsutvalg i Buskerud, der jeg tilfeldigvis ble dratt med. Deretter har det ballet på seg. Jeg trives godt med å være med på det som skjer og å være med på å gjøre andres arbeidshverdag så bra som mulig. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært utrolig mye, både gjennom kurs og konferanser, forhandlinger, LOs sommerpatrulje, egne erfaringer underveis, erfarne tillitsvalgtes erfaringer, ved å delta på landsmøtet og ved hverdagslige diskusjoner. Jeg vil anbefale folk som har muligheten til å bli tillitsvalgt til å ta sjansen. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Jeg mener at rekrutering er mer enn bare verving. Muligheten til å utvikle seg selv er et godt lokkemiddel. Spesielt som ung er det attraktivt med kurs og konferanser og ikke minst Addisco. Dette tror jeg kan gjøre at folk vil være med videre og bli tillitsvalgte og engasjerte. Hva bør FLT markere seg på fremover? FLT bør satse på ungdommen. Vi er et forbund med relativt høy gjennomsnittsalder, og vi har mye potensiale når det gjelder å få med flere unge. Jeg kunne tenke meg at det ble laget egne vervebrosjyrer spesielt tilrettelagt for unge arbeidstakere, på samme måte som vi har for studentene. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Det er vanskelig å velge bare en sak, men noe som engasjerer meg veldig er boligpolitikk. Som ung i dag er det den største utfordringen etter at man har fått seg jobb. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi er allerede ganske gode på dette, men jeg mener at vi kan bli enda bedre på å ha stands på fagskoler, høgskoler og andre steder der det er potensielle FLT-medlemmer. Det er her de fleste av våre fremtidige medlemmer er. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg er veldig glad i musikk og liker å dra på konserter og festivaler. Det er også hyggelig å være sammen med familien og med mine venner

14 Tekst: Gerd KriSTiANSen Foto: Tor berglie SCANPIX En usikker kurs for landet Den blå-blå regjeringens første statsbudsjett byr ikke på dramatiske endringer, men tendensen går klart i retning av økte forskjeller på folk gjennom: Skattelettelser som langsiktig går utover innsatsen på viktige velferdsområder Størst skattelettelser for dem som har mest Kutt overfor de arbeidsledige En familiepolitikk som bremser likestillingen mellom kvinner og menn Det som ytterligere kan øke forskjellene i samfunnet er svekket styringsgrep og derigjennom mer utrygge arbeidsplasser. Den rødgrønne regjeringens tiltredelsesbudsjett startet med: Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar budsjettpolitikk basert på handlingsregelen, og legger opp til samme bruk av oljeinntekter i 2006 som foreslått av Bondevik II-regjeringen. Den nye regjering starter med å bryte enigheten om at foreslått bruk av oljepenger i et fremlagt budsjett ikke endres av de øvrige partier. Dette for å unngå en konkurranse partiene imellom om å tolke økonomiske utsikter med sikte på å bruke mest mulig. Hvis dette er starten på et styringsgrep som svikter fra en mindretallsregjering i en krevende parlamentarisk situasjon, er det grunn til bekymring for norske arbeidsplasser. Det er særlig uttrykk for manglende styringsevne at hele lettelsen går til skattelettelser som har liten positiv virkning for næringslivet. Den går i hovedsak til personer og mest til dem som har mye fra før. Lavere lønte får en lettelse på kroner, de med millioninntekter får titusener. Bekymringen styrkes av regjeringens antydninger om å svekke myndighetenes styring av banker og andre finansinstitusjoner, samtidig som det gis skattelettelser i bolig markedet. Sporene fra andre land og 1980-tallets Norge skremmer. Begrunnelsen for økt bruk av oljeinntekter representerer også et brudd med tradisjonene og er tidligere aldri benyttet av de partier som har vært enige om handlingsregelen. Langsiktig betydning vil det også ha hvordan regjeringen håndterer samarbeidet med organisasjonene i arbeidslivet, lønnsdannelsen og inkluderingsutfordringen i arbeidslivet. Norge ligger bedre an her enn andre land, men det kommer ikke av seg selv. Et krevende hovedoppgjør til våren er bare en av begivenhetene på denne ferden. LO merker seg at regjeringen reduserer avgått regjerings forslag til skattestimulans for fagorganisering, men er lettet over at begge regjeringspartier har frafalt tidligere forslag om fjerning. LO er bekymret over signalene knyttet til regulering av maktforholdene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men gir honnør for at en vil tenke seg om via et større utredningsarbeid når det gjelder arbeidstid. Når det gjelder enkeltområdene i forslaget, vil LO og våre forbund komme nærmere tilbake til dette etter hvert. I denne omgang vil i særlig grad beklage at innsatsen overfor de arbeidsledige reduseres. Det kuttes i lønnsgarantiordningen og permitteringsregelverket svekkes. Barnehager nedprioriteres i forhold løftet som har kommet de siste åtte åra. Det siste kommer sammen med en reversering av de progressive tiltak som er gjort i foreldrepermisjonen i form av fedrekvote. Det er en stor skuffelse at en lenge etterlengtet utvidelse av studiestøtten tas bort og at kulturløftet brytes. Svekkelsen av arbeidsmarkedspolitikken vil særlig å utover bransjer som trues av konjunktursvikt og permitteringer i en situasjon der arbeidsledigheten øker og mangelen på inkludering i arbeidslivet er vår største samfunnsutfordring. Regjeringen innfører et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen på 30 kroner. Det gir manglende forutsigbarhet og er dårlig industri-politikk og dårlig klimapolitikk. LO-leder, Gerd Kristiansen LO-leder Gerd Kristiansen sammen med FLTs forbundsleder Jonny Simmenes under FLTs Landsmøte 2013 Støre raste mot budsjettet Målt mot løftene til velgerne er dette budsjettet preget av løftebrudd. Regjeringen må ty til økt oljepengebruk for å finansiere forslag om skattekutt. Forslagene i budsjettet går i retning av økte forskjeller, sier finanspolitisk talsperson Jonas Gahr Støre. I lys av de alternative budsjettene og alle valgløftene mener Støre dette et budsjettforslag preget av tilbaketog og markante løftebrudd. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke hatt fire dager på å lage dette budsjettet, de har hatt åtte år. I Stortinget ligger deres alternative budsjetter og i velgernes minne ligger valgløftene, var hans kommentar etter at statsbudsjettet forelå

15 ADDISCO tilbyr følgende kurs og utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. LEAN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse (eller tilsvarende). Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i Teknologiledelse gir innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, og ha forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Studiet styrker din kompetanse innen ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere er 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Mer om våre kurs på Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole. Fag 1 - Personalledelse, 7,5 sp Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Fag 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi, 7,5 sp Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale sider i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan Addisco og Stockholm universitet lanserer nytt studietilbud til FLT medlemmer MASTER IN PROJECT MANAGEMENT (IT). Som medlem i FLT med tariffavtale har du nå muligheten til å skaffe deg en utdanning som tilførerer deg etterspurt kompetanse og gjør deg attraktiv i næringslivet. Du lærer bl.a. økonomi, prosjektledelse, strategi, ledelse og kommunikasjon på toppnivå. Utdanningen er lagt opp etter kjent Addiscometodikk med helgesamlinger i kombinasjon med nettstudier. Studiet består av 12 fag (inklusiv prosjektoppgave) og strekker seg over 4 år. Fagpersoner og foreleserne er hentet fra øverste hylle hos Stockholms universitet og samlingene er lagt til universitetets campus i Stockholm. Opptakskravet er 3 årig Bachelorgrad. Etter gjennomført og bestått studie vil du oppnå Master of Science. Det er også muliget for å søke opptak via Special Entry (realkompetanse), men du vil da ikke ha rettigheter til Mastertittel. Da studiet er på engelsk stilles det krav til språkkunnskaper, du må avlegge en IELTS språktest, og minimumscore er 6.5. Nytt studie 2013 Fagplan Kursenhet Sp. Semester Practical project management 7,5 Høst 13 Business strategy and IT-projects 7,5 Høst 13 Leadership in projects I 7,5 Vår 14 Leadership in projects II 7,5 Vår 14 Information and Communication in IT-projects 7,5 Høst 14 IT project methodology 7,5 Høst 14 Controlling IT projects 7,5 Vår 15 Business law 7,5 Vår 15 Scientific methods 7,5 Høst 15 Scientific writing 7,5 Høst 15 Workplace training 15 Vår 16 Master thesis 30 Høst 16 og vår 17 Oppstart er planlagt i starten av september, det er meget begrenset med plasser. Er du interessert? For mer informasjon om studiet og søknadsskjema, send e-post til så tar vi kontakt 28 29

16 FLTs KRYSSORD SJIK- ANEN FLT- MÅL FOR 2014 SAM- LING UVÆR MØBEL GENU- INT STIL- LINGEN SLETTE CRUISE- SKIPET VEKT UTYSK- ENE AVIS- ENE KLARTE RETN. NAVAR SØTE KILDER BELEGG Vinneren av forrige nummers kryssord er: Torstein Kalhagen 1832 Askim STIVNE SVI FAG- AK- GI UT- SESS TRYKK- GLIS VERG- TØY VERK ENE TALL TALL ÅRE SAR- KASME HOLDE MUNN ANLEG- GENE GIFTE- MÅLET FORME TIRRET SEKS VOKSER VIND TETT- STED DYR BOK- HANDEL URT TALL PENE HASTET BOKS- ENE KLÆR- NE FLUOR VERK- TØY MÅL- MANN BEVE Ȥ 萯 EN UNGD.- ORG. HASTIG- HET KAVER TRÆR- NE SEIRE PLANTE STIER. OPP- HAVENE PÅ SLEDE ILD- STED PARTI ARG DEL AV DØGN TYNN TVIL HODE- PLAG- GET BLIR ENIGE TIGGE URAN ØY KORN- SORT Strengere kontroll med innleie Fra i sommer fikk fagforeningene adgang til å reise søksmål mot ulovlig innleie. Denne retten er politisk omstridt og kan derfor bli fjernet av den nye regjeringen. I forbindelse med innføringen av vikarbyrådirektivet kom det krav fra fagbevegelsen om at fagforeninger må få søksmålsadgang ved brudd på arbeidsmiljøloven. Bakgrunnen var behov for sterkere kontroll med bestemmelsene om innleie av arbeidskraft. Dette førte til et nytt ledd i paragraf 17-1 i arbeidsmiljøloven, der søksmålsretten er for fagforeninger med tilknytning til innleievirksomheten: (5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf , kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i Denne retten omtales både som kollektiv og representativ søksmålsadgang. Tidligere måtte den innleide arbeidstakeren selv forfølge brudd på innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ett viktig argument for en kollektiv søksmålsrett er at det kan være vanskelig for den enkelte å gå til sak på egen hånd. I forbindelse med et seminar om håndheving av arbeidsmiljøkriminalitet, regi av Arbeidsdepartementet, ble det laget en oppsummering av Fafo Vil det blir endringer med ny regjering? Da saken ble behandlet i Stortingets arbeids- og sosialkomité våren 2013, mente medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blant annet at forslaget om såkalt kollektiv søksmålsrett byter mot grunnleggende prinsipper for sivilrettslige søksmål, ikke minst at den enkelte selv skal samtykke til at egen sak reises. ART. SKOLE- RER FEM GUTTE- NAVN UNDER- LAG ALDER- EN VE SVI ØV VULKAN SKREKK GRISER TÆRE BIDRA FOR- GUDE UNIKT MEDLEMSTILBUD! LAND MARK- ENE LIKE FUGL- ER R O G V A Å U P Ø U T D A N N I N G S P R I S S U R T I L L I T S M A N N S T I T T E L B E R E T B E P O E T K I R U N A STEM- MER KAPI- TALIST GLO DRIKK DELTA MAN BYRÅ TELE EN DEL VAK- KER SÅRET HEVET Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 5. januar FEMTI PÅ- LEGG SPAR 1077,- som medlem av et LO-forbund! ice.net R90 router perfekt for hytta, huset, bilen og båten. NYHET! ice.net Mini en router som passer i lomma. B A R E R R Y E R K L O D E R V I N R O D E R R O E R E O V L A N T E R N E N E F O R M A N T E I S O A S E R E T T S T I Y R T R A V I S S T A K E N M Å R H A I L E E N D E S O N I N G D U S T I E R O E R N L E I E S K J E R R A N I E S E N E S P E O R U K R A I N A O O R I O N Bruk BLOKKBokstavER Navn: Adresse: Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på. I N N U R T E R N E K M Y N T Ø B T D I M S U N G A M G E N K A L A S V A E R O S E P E N E L E S E R E A R T E N L Ø S N E S Løsning fra nr Postnr: E-post: Sted: Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe eller bestill på ice.no/lofavor 30

17 Ønske om klimakonsensus hindrer handling Klimaforsker mener ønsket om konsensus er med på å polarisere klimadebatten og skape de ekstreme uenighetene. Christian Lund, Kommunikasjonsrådgiver Fram til vår tid har været blitt bestemt av krefter utenfor menneskers kontroll. Hva skjer når det ikke lenger er gitt? Klimatologen og geografen Mike Hulme har hatt konfliktene i klimadebatten tettere på kroppen enn de fleste. For å komme videre i dagens debatt mener han vi må analysere de kulturelle betydningene av klimaendringene: hva står på spill i våre liv? Den store utfordringen i dag er å få en mer opplyst debatt om klimaendringer. For å få til det er det ikke tilstrekkelig med mer kunnskap om hva som skjer. Kunnskap i seg selv er ikke en tilstrekkelig motivasjon for å endre adferd. Vi må forstå hva denne kunnskapen betyr for våre liv her og nå, sier Hulme. Da ble hans e-poster til forskerkollegaer hacket på ulovlig vis og forskerne ble beskyldt for å manipulere data og holde tilbake vitenskapelig materiale. Hulme holdt nylig åpningsforedraget på Forskningsrådets SAMKULkonferanse. Kilde: Granskar arven etter miljøet Livsstilen til forferdrane dine kan vere viktigare enn du trur. Njord V. Svendsen, kommunikasjonsrådgivar Miljø kan endre genetiske eigenskapar, men går endringane i arv? Og korleis skjer det? Det vil ei gruppe forskarar ved Nifes no prøver å finne ut. - Vi veit at påverknad frå miljø for eksempel i form av gift- og næringsstoff i kosten, kan endre korleis genar blir uttrykt. No ønskjer vi å finne ut meir om konkrete endringar som følgjer med til neste generasjon og korleis det skjer, seier forskingssjef, Mari Moren. For å kome nærare svar på desse spørsmåla, skal forskarane undersøke korleis genuttrykk i sebrafisk endrar seg i takt med eksponering for ulike dosar og kombinasjonar nærings- og giftstoff. Sebrafisk er eit mykje brukt forsøksdyr som og kan egne seg til å studere desse prosessane. Resultat frå forskinga på sebrafisk skal brukast til å undersøke genuttrykk i prøver av oppdrettslaks og -torsk. Også celleprøver frå menneske inngår i prosjektet. Dei endringane gift- og næringsstoffa skaper i sebrafisken kan spegle endringar som kan oppstå hos andre artar, også i måten mennesket sine genar blir uttrykt. I tillegg til å gi oss informasjon om fordelaktige og skadelege effektar bestemte gift- og næringsstoff kan ha på menneske, håper vi å finne ut noko om, og korleis dei endringane av eigenskapar blir overført frå foreldre til barn. For nokre tiår sidan var oppfatninga at eigenskapar enten vart definert av genar eller miljø. I dag er det ei etablert sanning at miljø kan påverke korleis genar blir definert eller avlest, såkalla epigenetiske endringar. No er ein interessert i å sjå om desse endringane kan gå i arv. Korleis gener blir uttrykte, eller slått av og på, har vist seg å vere meir samansett enn ein før trudde, seier Moren. Utanpå sjølve DNA-molekylet finst det eit lag, eit tilbehør, som bestemmer kor og når sjølve genkoden blir avlest. Når vi studerer sebrafisk, vil vi finne ut i kva grad det er endringar i dette tilbehøret som er årsak til endringar i det genetiske uttrykk. Vi ønskjer med andre ord å identifisere dei epigenetiske endringane som er årsaka av nokre næringsstoffer og av giftstoffer og om desse kan gå i arv, seier Moren. Styres av magefølelsen i dramatiske situasjoner Bjørnar Olav Leknes, kommunikasjonsrådgiver Politiet er tradisjonelt veldig opptatt av regler, instrukser og sjekkpunkter. Men i krevende oppdrag ser vi at det skjer noe rart, sier masterstudent Høgskolen i Nord-Trøndelag Anders Sjøtrø. Da erstattes strukturen av kroppsliggjort kunnskap og erfaring, og begrep som magefølelse, teft, intuisjon og taus kunnskap blir en vesentlig del av oppdragsløsningen, forteller han. Kroppsliggjort kunnskap er en type kunnskap som sitter i kroppen når den først er lært, for eksempel svømming og sykling. Både Sjøtrø og hans medstudent Per Ivar Olsen erfaring som innsatsledere ved Sør-Trøndelag Politidistrikt. De to har dybdeintervjuet seks innsatsledere ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Studien tar for seg seks dramatiske fortellinger fra det innsatslederne selv ser på som de aller mest krevende oppdrag de har ledet. Blant oppdragene innsatslederne forteller om er en trafikkulykke som viste seg å være et drap, biljakt på en drapsmann, og pågripelsen av en skytedesperado som forskanset seg i et hyttefelt. Alle informantene er klare på at magefølelsen overstyrer de mer formelle tilnærmingene i vanskelige situasjoner. Samtlige har da et påfallende lite bevisst forhold til instrukser, lover og regler, sier Olsen. Felles for alle historiene er innsatsledernes opplevelse av usikkerhet, utilstrekkelighet og fravær av kontroll. Øystein Rennemo, førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Jeppe Carlsen Foto: Tor Berglie Magefølelsen oppleves som viktigere enn planverk og instrukser når det koker som mest for politiets innsatsledere. Funnene i masteroppgaven er slettes ikke unike for innsatsledere i politiet, skal vi tro Øystein Rennemo, førsteamanuensis i administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Dette er absolutt ikke unikt for politiet, men det er veldig bra at man også i politiet vier større oppmerksomhet rundt disse kunnskapsprosessene. Men det finnes mye forskning som understreker dette i andre sammenhenger og bransjer. Rennemo mener samtidig det er riktig å betrakte magefølelse som en form for kunnskapsledelse. Det er i alle fall riktig å si at magefølelse er en viktig, men trolig underforstått del av kunnskaps- og kunnskapsledelsesprosesser. Vår vestlige forståelse av kunnskapsprosesser opphøyer rasjonelle og logisk tenkende prosesser, og løsriver disse fra kropp og natur. Dette kunnskapssynet gir liten eller ingen plass til kroppens rolle i kunnskapsprosessene, sier Rennemo. Hensikten med studien er i følge Sørtrø og Olsen å utvikle en bedre forståelse av innsatslederfaget og innsatslederrollen i et kunnskapsperspektiv. Dette mener de har avgjørende betydning både for utvikling av de menneskene som bekler disse stillingene, og organisasjonen de er en del av. Bakgrunnen for dette tema er en nysgjerrighet hos oss som politimenn og studenter over hvilken kunnskap som benyttes når krevende oppdrag skal løses og virkelighetens kompleksitet viser seg, sier Sørtrø. Vi snakker ikke om de hverdagslige hendelsene, men de oppdragene som skiller seg ut, og hvor man ikke kan være sikker på om det ender godt. Hvem bestemmer været? Hulme peker på at vi ikke kommer videre i klimadebatten dersom vi ikke setter spørsmålet inn i en større sammenheng. Han ser på klimaspørsmålet som et miljømessig, kulturelt og politisk fenomen som er i ferd med å endre vår tenkning om oss selv, samfunnet og menneskenes plass på jorda. Derfor må kulturperspektivet inn i forskningen og debatten. Vi kan for eksempel stille oss spørsmålet: Hvem og hva er det som bestemmer været vårt. Fram til vår tid har det for oss mennesker vært bestemt av gudene eller krefter utenfor vår kontroll. Hva skjer med vårt verdensbilde når det ikke lenger er gitt? Klimaendringene har forandret vår forståelse av framtiden. Det ser vi ikke minst i metaforen om et ugjenkallelig tipping point som stadig dukker opp i diskusjonen. Det er et bilde på at vi nærmer oss et punkt der utviklingen er irreversibel, og vi kun kan håpe på å redusere skadene. Men hva gjør det med vår evne til å handle at synet på en dyster framtid rykker stadig nærmere? Helsetiltak virker bedre på jenter enn gutter Mange barn ønsker å ta sunne valg hvis de bare får muligheten. Men forskerne finner ikke en fasit som fungerer for alle barn. Andreas Birger Johansen, webredaktør Forskerne klarte å påvirke barns vektutvikling, fysisk aktivitet, inaktivitet og kosthold, men endte ikke opp med en fasit. I studien vår klarte vi i størst grad å påvirke jentene. De fikk lavere BMI, var mer i fysisk aktivitet, og satt mindre stille, forteller May Grydeland, doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Grydeland er i sluttspurten av sitt doktorgradsarbeid som er en del av studien Helse, ernæring, inaktivitet og aktivitet (HEIA). Målet er å bidra til sunn vektutvikling hos barn i overgangen til ungdomsalder. Forskerne har klart å påvirke barns vektutvikling, fysisk aktivitet, inaktivitet og kosthold. Men de har ikke endt opp med en fasit. Vi har ikke funnet én måte å nå alle på. Vi ser for eksempel at de med lavest sosioøkonomisk posisjon, altså de med foreldre som har lav utdannelse, ikke blir påvirket i gunstig Brasils suksess i Amazonas I Amazonas er avskoging av regnskogen redusert med 75 prosent på ti år. Asle Rønning, journalist Brasil har oppnåd resultater i forhold til å redusere avskoging i Amazonas som ingen trodde var mulig for ti år siden. (Foto: istockphoto) Brasils innsats for å stoppe hogst av regnskogen i Amazonas er en av de få suksessene verden så langt kan vise til når det gjelder å få ned utslippene av klimagasser. På ti år, fra 2004 og fram til i dag, har årlig avskoging i de delene av regnskogen som ligger i Brasil gått ned med 75 prosent. Gjennomsnittlig ble det i perioden ryddet nærmere kvadratkilometer per år. Det tilsvarer et område litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke, hvert år. I dag er nivået av avskoging under 5000 kvadratkilometer årlig. retning av de tiltakene vi igangsatte i studien, sammenliknet med de andre, forklarer Grydeland. Tilbake i 2005 så professor Knut Inge Klepp ved Universitetet i Oslo en urovekkende utvikling i barns vekt. Man så en tendens til flere overvektige barn, og det var grunnlaget for at HEIA-studien ble startet. En gruppe forskere laget en rekke tiltak som skulle påvirke barn mellom 11 og 13 år på fire områder: de skulle bli mer fysisk aktive, sitte mindre stille, spise mer frukt og grønt og bytte ut sukkerholdig drikke med vann. Målet var å forbygge en økning i BMI altså få en sunnere vektutvikling. Barnas lærere skulle sette tiltakene ut i livet. Forskerne så på hvilke tiltak som har hatt effekt tidligere, og satte sammen en tiltakspakke som skulle prøves ut blant skolebarn i alderen 11 til 13 år. Tiltakene ble satt i gang på 12 skoler i to skoleår mellom 2007 og Til sammen samlet de inn data fra ca barn. Selv om vi klarte å påvirke adferden hos en del, var det grupper vi ikke nådde fram til, deriblant overvektige barn og gutter som sitter mye i ro foran en skjerm, sier May Grydeland. Skog lagrer store mengder karbon. Når skogen hogges frigjøres dette som CO2. Derfor er det godt nytt for klimaet når hogsten bremses. I 2004 tilsvarte utslippene forårsaket av avskoging i Brasil tretti ganger Norges samlede utslipp av klimagasser. Dette ifølge tall som ble lagt fram tidligere denne uka på et seminar i Oslo i regi av CICERO Senter for klimaforskning og Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo. Innleggene på seminaret kan leses her. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie 32 33

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Billån Har spart i nesten ett år og skal kjøpe min første bil. Har du noen tips å komme med, som kan være økonomisk gunstig for meg? Fredrik MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG Jeg har et par gode tips, men først vil jeg rose deg for sparingen. Bra jobba! Gjennom fordelsprogrammet LOfavør har du flere fordeler som er veldig nyttig å kjenne til for deg som er ung og snart stolt bileier. Først vil jeg nevne LOfavør billån med gode betingelser. Vi snakker da om lave omkostninger og gebyrer, lang nedbetalingstid og inntil 100 prosent finansiering. I tillegg får du en god rente. For det andre har LOfavør en super bilforsikring med egen ungdomsavtale for bileiere under 23 år. Vanligvis er forsikring dyrere for unge bilførere, men her får du tilbake ungdomstillegget i forsikringen hvis du kjører skadefritt i fem år. For flere detaljer kan du kontakte din lokale Sparebank 1 eller gå inn på Magne Gundersen Bankkort eller kredittkort? Jeg skal kjøpe en flybillett på nett. Bør jeg bruke bankkort eller kredittkort når jeg skal betale? Cecilie L. Jeg anbefaler at du bruker kredittkort når du handler på nett. Da er du godt beskyttet mot useriøse selgere, og du kan klage i ettertid til kredittkortselskapet. Betaling med kredittkort kan gi deg en ekstra sikkerhet ved at kortselskapet ofte kan hjelpe deg med å få pengene refundert dersom leverandør av varen eller tjenesten går konkurs. Magne Gundersen Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! Salg av bolig Vi skal selge boligen vår på nyåret, og lurte på om jeg som LO-medlem har noen fordeler ved salg av bolig? Eva N. Ja visst har du fordeler, og nå er de faktisk enda bedre enn før. LO-medlemmer får nå hele kr i avslag ved salg av bolig eller hytte gjennom EiendomsMegler 1. Det er et bra tilbud fra en megler med kontorer over hele landet og som kjenner ditt lokale boligmarked godt. For å få rabatten må du vise medlemskort eller oppgi medlemsnummer før du skriver under kontrakten med megleren. Lykke til med salget! Magne Gundersen Salg av bolig Vi skal selge boligen vår på nyåret, og lurte på om jeg som LO-medlem har noen fordeler ved salg av bolig? Eva N. Ja visst har du fordeler, og nå er de faktisk enda bedre enn før. LO-medlemmer får nå hele kr i avslag ved salg av bolig eller hytte gjennom EiendomsMegler 1. Det er et bra tilbud fra en megler med kontorer over hele landet og som kjenner ditt lokale boligmarked godt. For å få rabatten må du vise medlemskort eller oppgi medlemsnummer før du skriver under kontrakten med megleren. Lykke til med salget! Magne Gundersen Foto: Hallvard Bræin STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 Norsk Bonde- og Småbrukarlag fyller 100 år Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en faglig og næringspolitisk organisasjon, med det formål å fremme folket i landbruket sine faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser. Norsk Bonde- og Småbrukarlag bruker hvert år betydelige ressurser på jordbruksforhandlingene. Organisasjonen deltar i forhandlingene for å: Bidra til en positiv utvikling i inntekt og sosiale kår for jordbruksbefolkningen Motvirke bruksavgangen Bidra til en rettferdig fordeling av de økonomiske virkemidlene mellom ulike bruksstørrelser, produksjoner og distrikter De viktigste sakene for Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved de siste års jordbruksforhandlinger har vært: Fortsatt bruk av strukturdifferensierte virkemidler Økt støtte til beiting i utmark Økt støtte til næringsutvikling på landsbygda med utgangspunkt i gardens totale ressursgrunnlag Arbeide for de minste brukenes rett og mulighet til å motta produksjonstilskudd, samt fjerning av bunnfradrag Økt satsing på velferdsordningene i jordbruket Dekke innenlands forbruk av mørkt kjøtt gjennom å styrke økonomien i disse produksjonene Utnytte de muligheter som eksisterer innenfor WTOregelverket Aktiv bruk av utmarka Arbeidet for å sikre retten til fortsatt bruk av utmarka er en sentral oppgave for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette gjelder retten til beite for husdyr, retten til å disponere jakt- og fiskerettigheter og andre rettigheter knyttet til utmarka. Arbeidet med å utvikle verneområder som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping, har svært høy prioritet. Dette må skje gjennom endringer av verneformålet og definisjon av jordbruk til også å omfatte jakt,fiske og småskala turisme.

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl FLT Statens vegvesen Landskonferanse 15. september 2012 Kirkenes DELEGATER Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl Region midt Samir Jelin Erna Varhaugvik Kjell Egil Kvarmesbakk

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Musikernes fellesorganisasjon Forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar 2011

Musikernes fellesorganisasjon Forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar 2011 Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar 2011 F:\01 MFO\04-1 Egen organisasjon\00 Vedtekter og programmer\egne vedtekter\mfo Kontingentreglement 110101.docx Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Dagsordens pkt. 9) Forslag til prinsipprogram for perioden 2014-2017

Dagsordens pkt. 9) Forslag til prinsipprogram for perioden 2014-2017 Dagsordens pkt. 9) Forslag til prinsipprogram for perioden 2014-2017 En må se i heftet Forslag til debatt nytt prinsipprogram 2014-2017 når en går igjennom dette dokumentet. Se innstilling fra forbundsstyret

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Hva har vi gjort for deg? Faglig regnskap for landsmøteperioden 2010 2013

Hva har vi gjort for deg? Faglig regnskap for landsmøteperioden 2010 2013 Hva har vi gjort for deg? Faglig regnskap for landsmøteperioden 2010 2013 2 Landsmøteperioden 2010-2013 i tall 3 000 medlemmer har deltatt på kurs og konferanser i regi av forbundet 4 652 har likt og kommentert

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no

du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no 2 innhold Side 3: Hvem er vi Side 5: ALT-området Side 7: Hvorfor bli medlem Side 9: Vi kan hjelpe deg Side 11: Medlemskap i LO Side 13: Solidaritet

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF N O P E F på flyteriggene Faktafolder fra NOPEF NOPEF - fagforbundet for ansatte i oljeindustrien Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund er det desidert største og mest innflytelsesrike fagforbundet for

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET 2011 ADK Øst Fellesforbundet ADK Øst Adresse: Møllergaten 24 Postnr.: 0179 OSLO Telefon: 915 89 814 E-mail: kristian.kristiansen@fellesforbundet.no Kurskatalog for Fellesforbundet

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Årsmøtereferat 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Møtereferat Emne Side 2 av 6 Møtenr. Årsmøtereferat Tekna Kristiansund avdeling Dato Kl. Sted 29.01.2009 19.00 Dødeladen Café & Kultursted

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer