Innkalling til styremøte i Helse Møre og Romsdal

Transkript

1 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2015/ / HF Dykkar ref.: Dato: Innkalling til styremøte i Helse Møre og Romsdal Vi kallar med dette inn til: Tirsdag 24. februar kl Styreevaluering møterom på Quality hotel Waterfront, Ålesund kl. 20:30 Middag Onsdag 25. februar kl Styremøte med behandling av saker - Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF telefon Vi ønskjer alle vel møtt. Stein Kinserdal styreleiar sign Dag Hårstad konst.adm.direktør Kopi: Varamedlemmene Karsten Aak, Brukarutvalet Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE Onsdag 25. februar 2015 Saker til behandling: Sak Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 01/15 frå møte (utan saksframlegg) Sak Orienteringssaker Sak Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift Sak Statusrapportering pr Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Sak Styringsdokumentet Helse Møre og Romsdal HF 2015 Sak Årlig melding 2014 Sak Utkast til styrets årsberetning 2014 Sak Eventuelt Sak Godkjenning av protokoll nr. 02/15 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2015/08 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25.februar 2015 Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2015/728 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til orientering. Ålesund, 17. februar 2015 Dag Hårstad konstituert adm. direktør Vedlegg.

4 2 Saksutgreiing: 1. Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF v/berit Kvalsvik Teige 2. Prosjektorganisasjonen SNR. Munleg orientering v/espen Remme. 3. Protokoll frå foretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF 4. Protokoll frå styremøte i Helse Midt-Norge RHF Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Protokoll frå møte (vert lagt fram i møte) 6. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Protokoll frå møte (vert lagt fram i møte) 7. Oppfølging av styresaker status til styremøte 25. februar Varsel om revisjon internkontroll og risikostyring. 9. Rapport etter tilsyn Klinikk for psykisk helseverne DPS Sunnmøre døgnseksjon.

5 Forskingsmeldinga for Helse Møre og Romsdal 2014 PÅ LAG MED DEG FOR HELSA DI TRYGGLEIK RESPEKT KVALITET

6 Oppbygging av forskingsmeldinga Forskingsmeldinga for 2014 tek for seg forskingsaktiviteten i føretaket. Det betyr at andre sentrale ansvarsområde for Helse Møre og Romsdal HF (HMR), som innovasjon, utdanning, kompetanseutvikling og fagbibliotek ikkje får spesiell plass i meldinga. Meldinga omtalar følgjande hovudområde: Generelt 3 Samfunnsoppdraget 4 Overordna strategi 4 Ressursar til forsking 5 Organisasjon 5 Økonomi og statistikk 7 Forskingsaktivitet 9 Oversyn sentrale innsatsområde for forsking i HMN RHF 11 Status 13 Særskilde forskingsutfordringer 18 Anna 19 Nasjonale målsetjingar kva har HMR oppnådd? 20 Oppsummert 20 Framover 21 Det store biletet 22 Mål 23 FORKORTINGAR HMN Helse Midt-Norge RHF RHF Regionalt helseforetak HF Lokale helseforetak under parasollen RHF HMR Helse Møre og Romsdal HF HNT Helse Nord-Trøndelag DMF Det Medisinske Fakultet (ved NTNU) NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet AKF Enhet for anvendt klinisk forskning, lokalisert på DMF, NTNU HOD Helse- og omsorgsdepartementet Forskingsmeldinga for Helse Møre og Romsdal 2014 er skrevet av Berit Kvalsvik Teige, forskingssjef og forskingsrådgjevar Johan Barstad. Foto: Forside: everything possible Shutterstock.com. Side 3: VILevi Shutterstock.com. Side 7: Pressmaster Shutterstock.com. Side 13: 18percentgrey Dreamstime.com. Side 21: Alexander Traksel Dreamstime.com. Bakside: sfam_photo Shutterstock.com. Grafisk design: Britt Inger Håpnes 2 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

7 Generelt FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

8 Gjennom forsking (og innovasjon, utdanning og kompetansebygging) skal leiinga i Helse Møre og Romsdal HF (heretter HMR) leggje til rette for å utvikle/implementere forskingsbasert og framtidsretta kunnskap om helse- og omsorgstenestene. Forskingsarbeidet har høg kvalitet som mål og skal gjennomførast i samsvar med internasjonale/nasjonale lover og reglar. Nasjonale føringar, regionale strategiar, lokale handlingsplanar og andre vesentlege styringsdokument, t.d. Utviklingsplan 2030, skal også leggjast til grunn for arbeidet. Forskinga skal vere forankra i respekt for menneskerettane og menneskeverdet. Omsynet til velferd og integritet for deltakarar i forskingsprosjekta skal gå føre interessene i vitskap og samfunn. HMR, som er ein høvesvis ung organisasjon under parasollen Helse Midt-Norge RHF 1 (heretter HMN RHF/HMN), har utfordringar i det å leggje til rette for forsking og forskingsresultat. Spesielt gjeld dette i høve prioriteringar av lovpålagde oppgåver og der forsking og utdanning er sentrale element. Samfunnsoppdraget Kvalitativt gode helsetenester krev høg kunnskap om førebygging, diagnose og handsaming av sjukdom og ikkje minst: helseførebyggjande tiltak 2. Slik kunnskap er forankra i utdanning, innovasjon og forsking 3. Både for samfunnet og for den einskilte brukar er det bestemt at spesialisthelsetjenesten i Norge skal ha pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring som primære, lovpålagde oppgåver 4. Overordna føringar for forsking (og utdanning) er gitt i det årlege oppdragsdokumentet frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). For HMR sitt vedkomande blir oppdraget kanalisert gjennom HMN og dokumentet Styringskrav og rammer (2014) for Helse Møre og Romsdal HF. Overordna strategi HMN har eigen, overordna forskingsstrategi. Denne er nedfelt i Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse-Midt-Norge RHF Kvart av HF-a (dei lokale føretaka Helse Møre og Romsdal HF, Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF) i HMN har eigne handlingsplanar for forsking (eksempelvis Handlingsplan for forsking for Helse Møre og Romsdal ). Strategi- og handlingsplanane for forsking er under revisjon regionalt og lokalt i HMR. Målsetjinga er at planane skal vere styrehandsama i løpet av vår/haust Det er ikkje utarbeidd eigen strategiplan for innovasjon og utdanning/ kompetanseutvikling i HMN, men slike planar er under utarbeiding og skal styrehandsamast våren Dei lokale HF-a får då i oppgåve å utarbeide eigne handlingsplanar også for innovasjon og for utdanning/ kompetanseutvikling og leggje desse fram for handsaming i styret for det lokale føretaket. Per 2014 var samfunnsoppdraget til HMR frå eigar, HOD/HMN følgjande: Langsiktige mål: Auke omfanget av og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasientryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp. Auke innovasjonseffekten av innkjøp. Auke brukarmedverknaden i innovasjon og i dei ulike fasane av forskinga. Auke talet på pasientar som får tilbod om å delta i kliniske studiar. 1 Helse Møre og Romsdal som organisasjon vart etablert juli Ein fusjonerte då Helse Sunnmøre med Helse Nordmøre og Romsdal til Helse Møre og Romsdal. 2 Nylenna, M. (2014) Helsetjenesten i Norge. Et overblikk. Oslo: Gyldendal Akademisk; Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldinga. 3 Helse- og omsorgsdepartementet (2014) HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forskings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. 4 NOU 2005: 1 God forsking bedre helse; Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter; Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen 4 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

9 Mål for 2014: Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre kliniske multisenterstudiar av biotilsvarande legemiddel, ME (rituximab) og føflekkkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN-nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane 5. Ressursar til forsking Ifølgje Regional strategiplan for forskning og utvikling i HMN 6 skal forskingsinnsatsen aukast opp mot 3 prosent av ramma sett av til forsking. For å nå denne har HMN byrja ei opptrapping som det er gjort greie for i særfinansieringa. Midlane blir stilt til disposisjon gjennom årleg opptrapping. Frå HMN si side er det venta at føretaka innrettar seg etter styringssignala 7. For 2014 fekk HMR tildelt 18,3 mill. kroner til forsking og utdanning. Styringsdokumentet gir ikkje nærare definisjon av kor mykje som skal brukast på forsking eller på utdanning. Det er heller ikkje presisert kva som ligg i omgrepet utdanning 8. Organisasjon HMR dekkjer spesialisthelsetenester for ca innbyggjarar i totalt 36 kommunar i Møre og Romsdal fylke. I tillegg til flere mindre institusjonar består tenesta av fire sjukehus; Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund sjukehus. Føretaket har ca 200 ulike avdelingar og ca 64 poliklinikkar. Totalt 12 klinikksjefar leiar dei ulike klinikkane. Ulike stabsavdelingar skal støtte klinikksjefane/andre i den daglege drifta. I 2014 hadde HMR 6484 tilsette. Budsjett for føretaket for 2014 var 4.9 milliarder kroner. FoU-seksjonen FoU-seksjonen i føretaket, leia av forskingssjefen, har det administrative ansvaret for forsking, innovasjon, utvikling, utdanning, kompetanseutvikling og drift av tre fagbibliotek. FoU-seksjonen er del av Fagavdelinga som er leia av fagdirektøren. Som nemnt over, har HMR ein eigen handlingsplan som definerer innsatsområda for forsking i føretaket 9. Eit eige utval, Forskingsutvalet, gir råd om forsking direkte til direktøren. Forskingssjefen er leiar for utvalet. For områda innovasjon, utdanning, kompetanseutvikling og drift av fagbiblioteka er det som nemnt over, verken eigen strategi/handlingsplan eller eigne rådgjevande organ. Sentrale oppgåver for FoU-seksjonen I samarbeid med klinikksjefane skal FoU-seksjonen mellom anna: halde oversikt over og godkjenne klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar, kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre forskingsregister i HMR leggje til rette for at medisinsk- og helsefagleg forsking vert gjennomført på ein etisk og forsvarleg god måte i heile føretaket leggje til rette for forsvarleg organisering, igangsetting, gjennomføring, formidling, avslutning og etterforvaltning av forskingsprosjekt leggje til rette for at forskingsdata blir brukt på ein forsvarleg måte 5 Helse Midt-Norge (2014): Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaksmøte 13. februar Helse Midt-Norge (2009): Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF 7 Ibid (s, 8) 8 ibid 9 Handlingsplan for forsking for Helse Møre og Romsdal FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

10 syte for naudsynt forsikring av forskingsdeltakarar der dette ikkje blir dekt gjennom pasientskadeerstatninga rapportere om forskingsaktiviteten i føretaket leggje til rette for rapportering til regionale, nasjonale og internasjonale mynde- og interessehavarar. Forskingsutvalet Direktøren for Helse Møre og Romsdal har det øvste ansvaret for forsking i føretaket. Forskingsutvalet er ikkje eit besluttande, men eit rådgjevande organ. Utvalet skal ha minst 12 medlemmer. Forskingssjefen er, som nemnt over, leiar for utvalet. Sekretærfunksjonen er lagd til forskingssekretæren. Samansetjinga av utvalet skal ta omsyn til forskingskompetanse, interesse for forsking, kjønn og representasjon frå heile føretaket. Brukarutvalet nemner sjølv ut medlem til forskingsutvalet. Kun direktøren i føretaket har personleg vara. Sentrale oppgåver til forskingsutvalet er å: Ta initiativ til/gi råd som kan stette og stimulere forskingsarbeidet i HMR, og som er i samsvar med førande strategiar og handlingsplanar Gi råd om fordeling av forskingsmidlar/satsingsområde for forsking Gi råd/kome med innspel for å betre kvaliteten/satsinga på forsking o.a. Utvalet skal møtest minst to gonger i året. Leiar/sekretær kallar inn til møte. Saklister og protokoll frå møta er offentlege. Det er utarbeidd eigne retningsliner for utavlet sin funksjon og samansetjing. Samansetjing av Forskingsutvalet Teige, Berit Kvalsvik Forskingssjef/p.h.d HMR HF Ask, Daniel Fysioterapeut Brukarrepresentant Birkeland, Gro Avdelingsleiar Volda sjukehus Farup, Per Overlege/Professor NTNU/DMF/AKF 10 Hårstad, Dag Konst. adm. direktør HMR HF Ristesund, Helge (vara) Viseadm. direktør HMR HF Veddeng, Odd Jarle Fagdirektør/p.h.d HMR HF Hoff, Solveig Roth Overlege/p.h.d Ålesund sjukehus Hole, Torstein Klinikksjef/p.h.d Ålesund sjukehus Hovde, Tordis Seksjonsleiar Molde sjukehus Jonsbu, Egil Overlege/p.h.d DPS Molde Lian, Øystein Overlege/p.h.d Kristiansund sjukehus Lorvik, Ole Klinikksjef Klinikk for rus og avhengighetsbehandling, Molde Måseidvåg, Nina Iren Psykiatrisk sjukepleiar DPS Volda Roaldset, John Olav Overlege/p.h.d Avd. for sykehuspsykiatri, Ålesund Stokke, Inger Seksjonsleiar Kristiansund sjukehus Røyset, Bodil Forskingsrådgjevar HMR HF 10 AKF står for Enhet for anvendt klinisk forskning Det medisinske fakultet ved NTNU. AKF er eit kompetansesenter i Helseregion Midt-Norge og gir råd og rettleiing om forskingsmetodikk og statistikk og yter elles hjelp på fleire andre område som vedkjem forsking. 6 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

11 Økonomi og statistikk FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

12 Data frå NIFU sin rapport 11 om ressursbruk til forsking viser at HMR i 2013 brukte «berre» 0,21 prosent av bruttobudsjettet på forsking (jf. HMN sitt mål om å auke forskingsbudsjetta opp mot 3 prosent). Dette er det lågaste talet for noko helseføretak i landet. Til samanlikning brukte HNT 0,74 prosent til forsking og St. Olavs Hospital HF 2,21 prosent. Figur 1, som er utarbeidd av FoU-seksjonen i HMR, gir eit oversyn over ressursbruken på landsplan: Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Helse Bergen HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Stavanger HF St. Olavs Hospital HF Akershus universitetssykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Helse Nord-Trøndelag HF Nordlandssykehuset HF Sykehuset Østfold HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Helse Fonna HF Helse Finnmark HF Helse Førde HF Helgelandssykehuset HF Helse Møre og Romsdal HF 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % Figur 1 Driftskostnader til forsking, 2013 (vist som prosent av totale driftskostnadar) Kjelde: Wiig, O Figur 1 viser at det er store skilnader mellom helseføretaka. Føretak i RHF er viste med raud stolpe, føretak av om lag same storleik, målt i driftsbudsjett, som HMR er vist med gul stolpe. Landsgjennomsnittet har vi berekna til ca. 2,21 prosent. Vi ser at dei store universitetssjukehusa dominerer, med forskingsinnsats frå ca. 2 prosent og oppover. Mellom føretaka elles er det også store variasjonar. 11 Wiig, O. (2014) Ressursbruk til forsking i helseforetakene i NIFU-RAPPORT 28/2014. Oslo: Nordisk institutt for innovasjon, forsking og utdanning. 8 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

13 Tabell 1 under viser at heller ikkje jamstore føretak kjem ut likt kva gjeld budsjettdel til forsking. Tre av sjukehusa, som er jamstore med HMR, ligg alle på eit langt høgare innsatsnivå. HNT er mindre, men har likevel høgare forskingsprosent. Tabell 1 Driftsutgifter til forsking i prosent av totalt budsjett, Vist for Helse Møre og Romsdal HF og samanliknbarere helseføretak (Wiik, O. 2014) HF Forskingsbudsjett i % av totalt driftsbudsjett Helse Møre og Romsdal HF 0,21% (av 4.9 mrd i totalbudsjett) Helse Nord Trøndelag HF 0,74 % (av 2.5 mrd i totalbudsjett) Sykehuset Østfold HF 0,73 % (av 4.8 mrd i totalbudsjett) Sørlandet sykehus HF 1,13 % (av 5.5 mrd i totalbudsjett) Sykehuset Vestfold HF 1,34 % (av 4.0 mrd i totalbudsjett) Forskingsaktivitet Forskingsmidlar totalt til HMR Forskingsaktiviteten, særleg i mindre helseføretak, kan variere frå år til år. Dette kan skuldast varierande tilslag på søknader, mangel på aktuelle kandidatar, varierande framdrift, kapasitetsproblem knytte til ordinær drift o.a. Ein veit også at mindre HF kan ha større vanskar med å få til berekraftige forskingsmiljø enn større føretak som t.d. universitetssjukehus 12. Dette betyr at aktivitet må følgjast over lengre tid for å kunne seie noko om utviklingstendensar. I 2011 vart dei to helseføretaka i fylket slått saman til Helse Møre og Romsdal HF. Dette gjer at det kan vere vanskeleg å studere aktivitetsdata lenger attende fordi ein hadde litt ulike måtar å registrere forsking på. Tabell 2 og Tabell 3 nedanfor gjev eit oversyn over kor mykje av dei regionale forskingsmidlane som dei seinare åra er tildelt HMR og kor mykje av desse midlane som har blitt brukt på forsking. Tabell 2 Forskingsmidlar totalt til Helse Møre og Romsdal HF Tildelte frå HMN til HMR Tabell 3 Forsking, HMR. Budsjett og rekneskap samt budsjett for Budsjett Faktisk brukt Budsjett Faktisk brukt Budsjett Faktisk brukt Budsjett Haug, K.; Kaarbøe, O. H og Olsen, T. E. (red) (2009) Et helsevesen uten grenser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag; Sjå også 13 Resultatdel knytt til finansiering av forsking og overhead for lokalt utførte studiar er ikkje tatt med i budsjett, men går inn i forskingsfond. Eventuell bruk, kostnader og inntekter vert ført som del av vanleg FoU-aktivitet. FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

14 Disputasar og publisering av vitskaplege artiklar Dei synlege resultata frå forskinga er vanlegvis knytte til publisering i vitskapelege tidsskrift og til talet på nye doktorgrader. Tabell 4 nedanfor viser tala for dei siste åra. Der er ein del uvisse knytt til nokre av desse tala, bl.a. kva som er status for talet på tilsette med doktorgrad. Men vi veit at dei aller fleste av dei som tok doktorgrad i 2013 og 2014 framleis er tilsette i føretaket, og at vi berre har hatt ein liten avgang. Vi veit difor at talet på tilsette med doktorgrad er monaleg høgare enn i 2012, mest truleg opp mot nivået frå Ein kan vidare merke seg den store auken i publiseringspoeng frå 2012 til Dette viser at våre forskarar er aktive, og at det vert fokusert på publisering i tidsskrift som gjev god utteljing. Tabell 4 Vitskapleg publisering og doktorgrader, Helse Møre og Romsdal HF ( ) Tilsette HMR med PhD Ukjent 30 Phd-studentar i HMR i løp Disputasar Tal godkjende artiklar Av desse nivå Av desse nivå Publiseringspoeng 10,71 9,67 11,92 23,65 Ukjent 18 Doktorgradspoeng ,75 9 Ukjent Fram til 2013 gjaldt annleis registreringssystem for fagartiklar. Dette gjer det vanskeleg å samanlikne tala før og etter Endelege tal først tilgjengelege etter 1. mars Artiklar publisert i internasjonalt, høgt akta tidsskrift 17 Artiklar i godkjent fagtidsskrift 18 Ikkje ferdig registrert i CRIStin (Current Research Information System in Norway) 19 Tal ikkje tilgjengelege per dato 10 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

15 Forskingseffektivitet Talet på publiserte artiklar i fagfellevurderte vitskaplege tidsskrift vert rekna som eit av viktigaste måla på omfang og kvalitet innan forskinga. Det kan difor ha interesse å vise ei samanlikning mellom HMR, dei andre føretaka i RHF-et og nokre andre føretak på storleik om lag som HMR. Tabell 5 Forskingseffektivitet 2013 (tal godkjende vitskaplege artiklar per mill kr til forsking) 20 Driftskostnad Tal artiklar per til forsking Forsking i % Tal godkjende mill kr brukt (mill kr) av totalt budsjett artiklar til forsking Helse Møre og Romsdal HF 10,2 0,21 % 38 3,7 Helse Nord Trøndelag HF 18,3 0,74 % 56 3,1 St. Olavs Hospital HF 175,5 2,21 % 415 2,4 Helse Østfold HF 35,2 0,73 % 50 1,4 Helse Vestfold HF 53,6 1,34 % 75 1,4 Sørlandets sykehus HF 62,1 1,13 % 81 1,3 Oversikta syner at HMR er «mest effektiv» når det gjeld publiserte fagartiklar per million kroner brukt til forsking. HMR har ein liten og sårbar base med aktive forskarar. Den høge skåren reflekterer at ein stor del av forskingsaktiviteten er direkte kopla til at vanleg tilsette arbeider med doktorgrader og dermed artikkelproduksjon. Oversyn sentrale innsatsområde for forsking i HMN RHF Under er det gjort forsøk på å framstille nokre fleire samanlikningar på basis av Nasjonalt system for måling av forskingsaktivitet. 21 Tabell 6 er ein oversiktstabell basert på data frå dette systemet, og viser aktuelle målestorleikar i 2013 (som er siste året det er tilgjengelege tal for). Tabell 6 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med St. Olavs hospital og Helse Nord Trøndelag. (2013) St.Olavs HNT HMR Tal disputasar Tal godkjende artiklar Artiklar nivå 2 og 2A, (prosent av artiklar i alt) 20,6 17,9 18,4 Publiseringspoeng ,6 32,3 23,7 Internasjonalt samarbeid, prosentvis 23 35,6 41,1 28,9 20 Kjelde: Wiig, O. 2014, Nifu 21 Sjå td 22 Publiseringspoeng (P) for den enkelte publikasjon i helse- og instituttsektoren reknast ut på følgjande måte: = <publikasjonsform og kvalitetsnivå > * <forfattarandel> *<samarbeid> Totalt tal publiseringspoeng for ein institusjon får ein ved å summere over alle P 23 Dess meir internasjonalt samarbeid dess betre økonomisk utbyte får ein på publiserte artiklar FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

16 Tabell 7 samanliknar data frå det nasjonale systemet for dei fire siste åra (merk at berekningsgrunnlaget for ein del mål har blitt endra slik at ein ikkje utan vidare kan samanlikne). Tabellen viser at det er til dels store årlege variasjonar både i HMR og i dei andre føretaka i regionen når det gjeld forskingsinnsats. Tabell 7 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med St. Olavs hospital og Helse Nord Trøndelag ( ) Tal disputasar St.Olav HNT HMR , Tal godkjende artiklar St.Olav HNT HMR Artiklar nivå 2 og 2A, (prosent av artiklar i alt) St.Olav HNT HMR ,6 24, ,7 26,8 13, ,6 25,4 26, ,6 17,9 18,4 Publiseringspoeng St.Olav HNT HMR ,85 11,12 22, ,10 21,49 18, ,00 35,69 15, ,63 32,32 23,65 Internasjonalt samarbeid, prosent St.Olav HNT HMR ,8 33, ,4 46, ,9 33,9 18, ,6 41,1 28,9 12 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

17 Status FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

18 I årsmeldinga for HMR 2013 under punktet Framover vart fleire viktige satsingsområde for forsking både på kort og lang sikt flagga som viktige 24. Under blir det gitt ei systematisk framstilling av i kor høg grad ein har nådd måla. Mål: Auke forskingsaktiviteten i føretaket FoU-seksjonen har vore i ein særs vanskeleg tilsettesituasjon store delar av Dette skuldast alvorleg sjukdom og langtidssjukmelding av nøkkelpersonell. I høve forsking og innovasjon har ein totalt hatt tre personar (inklusive forskingssjefen) til å ta seg av alle oppgåvene alle i deltidsstillingar med spenn frå 20 til ca. 50 prosent. 1. august 2014 fekk ein utvida staben med ei stilling. Personen som er tilsett skal i hovudsak arbeide med å byggje opp ein strategi/ kunnskap om kvalitetssikring av forskinga i føretaket. Grunna den vanskelege situasjonen vart det heller lita tid til å arbeide med systematisk strategiarbeid av noko større slag. Mål: Vidareutvikle infrastruktursatsinga Gjennom såkalla infrastrukturmidlar har HMR etter råd frå Forskingsutvalet valt å satse på oppbygging av nokre sentrale forskingsmiljø. Per dato er dette ortopedimiljøet i Kristiansund (Klinikk for kirurgi Kristiansund sjukehus), Klinikk for rehabilitering og der nevrologimiljøet i Molde har utmerkt seg spesielt. Vidare har ein satsa på å byggje opp palliativmiljøet i føretaket under leiing av klinikksjefen for kirurgi i Molde. Vidare har ein under leiing av klinikksjefen for medisin satsa på å byggje opp forsking/forskingspost i klinikk for medisin ved sjukehuset i Ålesund. Status i dei nemnde miljøa: Ortopedimiljøet ved Kristiansund sjukehus Infrastruktursatsinga ved ortopedimiljøet på Kristiansund sjukehus er leia av overlege/p.h.d Øystein Lian. Per dato er miljøet godt gang med eit p.h.d-prosjekt. Fire andre protokollar er under utvikling. To, mogleg tre, av dei planlagde p.h.d-prosjekta er tenkt å ha utanlandsk prosjekt- samarbeid (Denver/Vail USA, Canada, Karolinska i Sverige). Miljøet har fått tett oppfølging frå FoU-seksjonen for å sikre kvalitet i prosjekta. Som del av infrastruktursatsinga er det tilsett ein klinisk prosjektmedarbeidar i halv stilling. Klinikk for rehabilitering/nevrologi ved sjukehuset i Molde Nevrologimiljøet i Molde, som er leia av overlege/p.h.d Rune Midgard, er aktive på forsking og forskarutdanning. Per dato er det sett i gang to p.h.d-prosjekt. Protokoll for eit tredje p.h.d-prosjekt er under utvikling. Her reknar ein med at søknad om p.h.d-stipend vil liggje føre våren/forsommaren Palliativ ved sjukehuset i Molde Per desember 2014 var det ikke kome noko forskingsprosjekt ut av denne satsingen, men det var (er) i gang samtaler med NTNU/DMF/ Sentre for European Palliative Care Research Centre. om deltaking i eit større følgjeforskingsprosjekt med utgangspunkt i eit prosjekt med tittel Orkdalsmodellen 25. Som del av dette prosjektet er det planlagd eit p.h.d-prosjekt for ein tilsett ved Molde sjukehus. 24 Forskingsmelding Helse Møre og Romsdal Se ntnu.edu/prc European palliative Care Research Centre for fleire opplysningar om prosjektet 14 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

19 Medisinsk klinikk HMR Medisinsk klinikk vart med vedtak i FU tildelt midlar tilsvarande 30% stilling slik at overlege, p.h.d, Dag Arne Lihaug Hoff, kunne arbeide vidare med utgreiing av det omsøkte infrastrukturtiltaket. Ein har i høve til mandatet utvikla ein handlingsplan for utforming av tiltaket som m.a. omfattar eit areal for forsking med eigen forskingspost, ein plan for krav til personell som skal arbeide i forskingsposten, og ikkje minst ein plan for korleis ein kan bruke denne strukturen som ein kompetanse i heile HMR. Mål: Vidareutvikling Protokollskulen Protokollskulen, som i sin tid vart introdusert av forskingsrådgjevar Bodil Røyset og professor Per Farup, DMF/AKF, er ein særs viktig arena for rekruttering av framtidige PhD-studentar/forskarar til føretaket. Tiltaket, som ikkje har hatt form som formell utdanning, er det no avtala skal inn i NTNU/ DMF sin kursportefølgje i eit partnarskap mellom HMR, HNT og NTNU/DMF. Frå hausten 2015 blir kurset studiepoenggivande (7,5 stp) og vil gå over to semester. HMR og HNT har det faglege ansvaret for utdanninga. Dei to føretaka skal også sørge for førelesarar (frå eigne føretak). Kurset, som vil få tittelen Frå idè til prosjektprotokoll, er lagt på masternivå. Kurset blir ope for andre, men HMR og HNT vil få tildelt eigne kvoter. NTNU skal vere ansvarleg for utlysning og påmelding. Opplæringa vil vere desentralisert. Det vil seie at ein legg opp til kurssamlingar i HMR, HNT og på NTNU/DMF sin campus i Trondheim Kvar deltakar vil få sin eigen fasilitator/mentor gjennom heile kurset. Desse vil sjølv ha doktorgrad og forskarerfaring frå klinisk forsking/helseforsking eller tilsvarande. Føremål med kurset er å utvikle høg kvalitet på p.h.d-protokollane. Mål: Sikker lagring av data FoU-seksjonen har hatt møte med HUNT-miljøet 26 om sikker lagring av data. Grunna kompleksiteten i prosjektet, og det faktum at det vil koste store summar å få til ein datalagringsavtale samt at ein ikkje har kapasitet i FoU-seksjonen til å ta dette prosjektet vidare, har forskingssjefen førebels valt å leggje prosjektet på is. Mål: Utvikle betre rutinar for oppfølgjing av forskingsprosjekt For å sikre betre rutinar for oppfølging av forskingsprosjekt er to sentrale tiltak sett i gang. For det første har HMR, saman med HNT og forskingsavdelinga ved St.Olavs Hospital HF, fått gjennomslag med HMN RHF om å få nytte same søknadssystem for forskingprosjekt som ein har implementert i Samarbeidsorganet (HMN og NTNU). Systemet, som vil ta til å gjelde f.o.m. juni 2015, har kvalitativt gode rutinar for søking, tildeling og oppfølging av forskingsprosjekt, postdoksøknadar og p.h.d-søknadar mm. Dette betyr at ein ikkje lenger tek sikte på å ha eigne utlysningar for forskingsprosjekt i HMR i same grad som ein har hatt til no. Nye retningsliner for korleis ein skal handsamae tildeling av forskingsmidlar i HMR f.o.m. juni 2015 vil bli snarleg utforma. FoU-seksjonen har sett i gong ei omfattande kartleggjing av pågåande forskingsprosjekt i føretaket, kven desse er finansiert av, tidsplan for prosjektet, kven som er prosjektleiar o.a. Mål: Kvalitetssikring av forskingsprosjekt HMR har tilsett eigen kvalitetssikrar/person som skal bistå i kvalitetssikring og monitorering av forskingsprosjekt (frå 1. august 2014). Vedkomande har fått i oppdrag å skaffe oversyn over pågåande 26 Sjå Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

20 prosjekt, følgje opp/gi råd i høve nye prosjekt, sørge for rutinar/system for kalitetssikring av forsking i føretaket samt drive kurs, opplæring/monitorering, nettverksbygging o.a. Vedkomande er i tillegg knytt til monitorering/ kvalitetsikring av det store ryggprosjektet som er initiert av ortopedisk avdeling ved Ålesund sjukehus (finansiert av Samarbeidsorganet). Då det er stor etterspørjing av personar som har kunnskap og kompetanse om monitorering av prosjekt, leigar HMR ut denne fagpersonen tilsvarande 20 prosent. Vedkomanade har tett samarbeid med NorCrin 27 og AKF. Mål: Betre tilgang til fag- og forskingslitteratur HMR og HNT har fått tildelt ein tidsavgrensa kvote på 10 såkalla null-stillingar eller gjestestillingar ved DMF/NTNU (5 år). Den som blir tilsett i desse stilliangane vil få uavgrensa tilgang på all infrastruktur inklusive bibliotektenesta ved NTNU. Då ein ønskjer å sjå desse stillingane inn i ein framtidig forskingsstrategi for føretaket, har ein avventa utlysning. Mål: Større uttelling artikkelpengar Det er utarbeidd retningsliner for tildeling av midlar etter artikkelproduksjon gjeldande for Helse Midt- Norge (unntatt St. Olavs Hospital). Reglane er jamnleg oppe til debatt. For tidsromet vart det slik utbetaling: Helseføretak Basis Nøkkel Produksjon Totalsum (prosent) (basis + produksjon) Helse MR av 215 (35,3%) Helse NT av 215 (53,5%) Rus Midt-Norge /no rus HMN av 215 (9,3%) Sjukehusapoteka M-Norge av 215 (1,9%) SUM Mål: Betre rutinar forskingsformidling FoU-seksjonen i gang med å utvikle nye heimesider. Dette for mellom anna å styrke forskingsformidlinga i føretaket. For å kome i mål har ein leigd inn ein profesjonell aktør. Prosjektet skjer i tett dialog med informasjonsavdelinga i føretaket. Målsetjinga er at dei nye heimesidene skal vere ferdige våren Mål: FoU-seksjonen meir synleg gjennom utetid Det er lagt planar om faste utetider på kvart av dei fire sjukehus samt faste besøk av rus, psykiatri og rehabiliteringsklinikkane. Grunna den vanskelege bemanningssituasjonen i FoU-seksjonen har ein ikkje nådd desse måla i Det vart også lagt planar om å møte klinikksjefane i eit felles Forskingsutvalsmøte i september Grunna den hektiske kvardagen til mange av klinikksjefane var det få som greidde å møte. Mål: Oppgradering av fagbiblioteka Fagbiblioteket i Kristiansund har fått ei ansiktsløfting av møteromet. Ny maling på veggene, gamle hyller/bøker er flytta ut, ein har fått nytt belegg på golvet samt nytt møtebord/stolar. Alt er betalt over 27 Sjå 16 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

21 sjukehuset sitt eige budsjett. Fagbiblioteket i Molde, som er svært mykje brukt, skal få ei lita ombygging. Dette skal gi rom til ein forskar som skal flytte heim frå Australia. Vedkomande er forskar ved NTNU, men vil ha kontor på sjukehuset i Molde. Bibliotekaren vil få sårt tiltrengt nytt kontor. Ein vil også kunne skjerme avdelinga som er nytta av p.h.d-studentar/masterstudentar. Med tanke på at det skal byggast nytt, felles sjukehus er ombygginga er gjort så billeg som mogeleg. Mål: Tildeling av II-stillingar betalt av Samarbeidsorganet Etter forhandlingar har HMR og HNT begge fått tildelt ein tidsavgrensa kvote på inntil fem II-stillingar ved NTNU/Det medisinske Fakultetet (DMF). Dei to føretaka sine forskingssjefar er i dialog med DMF om korleis desse stillingane skal nyttast. Stillingane vil bli sett i samanheng med forskingsstrategien til føretaket. Ein vonar å ha på plass kandidatar i løpet av våren Slik det ligg an, vil personalansvaret ligge til DMF og det faglege ansvaret til forskingssjefane/føretaka. Mål: PhD-satsinga i HMR Per dato har HMR 17 tilsette som er i p.h.d-løp. Dei fleste av desse er knytt til NTNU/DMF. Det er eit mål for HMR å få fleire inn i p.h.d-løp. Utfordringa blir å behalde alle dei som tek denne utdanninga eller utnytte kompetansen på ein god og berekraftig måte. Mål: Tettare samarbeid med NTNU/DMF/St.Olavs HF og HNT Innan forsking (og utdanning) har føretaket/fou-seksjonen eit svært godt samarbeid. Fleire felles prosjekt er på gang og då spesielt mellom HMR, HNT og NTNU/DMF. Dette er: Protokollskulen som blir studiepoenggivande frå hausten 2015 (sjå over) Fem II-stillingar som skal opprettast (sjå over) 10 gjesteforskarstillingar/o-prosent-stillingar som skal opprettast (sjå over) Tett samarbeid om felles infrasturktursatsingar gjennom AKF. Her er det oppretta eiga styringsgruppe med forskingssjefane i HF-a, forskingsdirektøren ved St.Olavs, prodekan for forsking ved DMF, ofl. Gruppa skal ha ei overordna rolle i å vidareutvikle AKF samt overvake at dei felles ressursane blir nytta på ein god måte Det er inngått avtalar om samarbeid om fleire forskingsprosjekt mellom DMF og miljøer på sjukehusa i Møre og Romsdal (sjå vedlegg) Mål: Etablere tettare samarbeid med høgskolane FoU-seksjonen har teke initiativ til/invitert kvar av høgskolane i Møre og Romsdal til møte der ein har hatt samarbeid om forsking (utdanning) som sak. Føretaket sit også i førarsetet i det lokale Samarbeidsorganet mellom føretaket, høgskolane og kommunane. Mål: Utvikle samarbeid med tekonologimiljø/eksterne forskings- og innovasjonsmiljø Lokalt Det er innleia samarbeid med Ålesund Kunnskapspark/Blue Maritime Cluster/Global Centre of Expertise der ein ser på mulegheitene for å utvikle felles, framtidige simuleringsprosjekt. Medisinsk klinikk er saman med FoU-seksjonen og utviklingsseksjonen partar i dette samarbeidet. Internasjonalt FoU-seksjonen har i samarbeid med blant anna ortopedimiljøet i HMR arbeidd for å knyte kontakt/ samarbeid med utanlandske forskings- og innovasjonsmiljø. I oktober 2014 arrangerte FoU-seksjonen ein studietur til Denver/Vail i Colorado. Studieturen var eit gjenbesøk etter at føretaket hadde besøk FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

22 av ein høgtståande ortoped i mai Ein valde å invitere med seg deltakarar frå NTNU/St. Olavs. Besøket, som gjekk over 5 dagar, hadde følgjande aktivitetar 28 : Besøk på Castle Rock Adventist Health Campus. Her deltok nokre av deltakarane i til saman to ortopediske operasjonar via videolink. Resten av gruppa fekk omvisning på sjukehuset (heilt nytt) og der det var lagt spesiell vekt på pasientflyt, turnusordningar, organisering av verksemnda, leiingsutfordringar o.a. Besøk på University of Colorado, Anschutz Medical Campus med blant anna besøk på Vascular and Cardiac Clinic CAPE (Center for Advancing Professionals Excellence eit av USA sitt fremste simuleringssenter innan medisin/helse) AHWC (Anschultz Health and Wellness Center/Center for Human Nutrion, eit nyetablert forskings- og treningssenter for overvektforsking) GAIT-lab (Center for Gait and Movement Analysis rehabilitering av barn/ortopedipasientar) «Kadaver-lab» (lab der studentar/legar trenar seg på å operere i/studere døde kroppar) Besøk på Denver University Center for Orthopaedic Biomechanics, Denver Besøk på Steadman Philippon Research Institute i Vail (rekna som verdsleiande innan sportsortopedi) Besøk på Steadman Clinick, Vail (her var fleire av legane med på operasjonssalen). Deltakarane var svært tilfredse med besøket. Det vart inngått ein «gentleman agreement» om vidare samarbeid. Så langt har ortopedimiljøa ved sjukehuset i Kristiansund og Ålesund vore i direkte kontakt med Steadman Vail om vidare samarbeid. Det er eit mål at to eller tre av p.h.d- kandidatane ved sjukehuset i Kristiansund skal ha lengre/kortare opphald i USA (sjå over). Ein arbeider med detaljar for desse besøka. Særskilde forskingsutfordringer Som nemnt over, er det på regionalt nivå under utvikling strategiplanar for forsking, innovasjon, utdanning og kompetansebygging. Her vert dei store linene for korleis HMN RHF vil satse på dei einskilde områda skissert. Det er venta at det vil bli lagt vekt på at forskingsaktiviteten skal auke samt at det skal satsast vidare for å auke kvaliteten på forskinga ute i HF-a. Men auka forskingsaktivitet er ikkje noko som kjem av seg sjølv. Ei heller auka kvalitet. Auke på dei to områda skjer helst som følgje av at fleire positive trendar verkar saman. Finansiering åleine er ikkje tilstrekkeleg, der må m.a. finnast kompetente forskarkandidatar, tilpassa og eigna organisasjons- og føretaksstrukturar, gode fagmiljø og godt utvikla forskingsnettverk både internt og i tilknyting til andre aktørar. I HMR arbeider ein aktivt for å leggje til rette for dette, m.a. gjennom satsinga på Protokollskulen og på infrastrukturmiljøsatsingane. Desse tiltaka har som mål å betre kvaliteten på søknadane frå HMR både for å auke tilslagsprosenten ved dei regionale utlysingane frå Samarbeidsorganet og elles hos andre finansieringskjelder. 28 Utan stor innsats frå den norske konsulen i Denver, Rita Ehrmann, samt ortoped/md. John Xenos, USA samt professor Lars Engebretsen MD PhD/Professor/Department of Orthopaedic Surgery/Oslo University Hospital and Faculty of Medicine University of Oslo/Cochair Oslo Sports Trauma Research Center/Head Scientific Activities, International Olympic Committee (IOC), Donna Unger, pluss mange fleire nøkkelkontaktar på kvar av institusjonane gruppa besøkte, hadde ein ikkje greidd å få til ein slik tur. Gruppa vart teken imot på ein svært god måte alle plassane ein besøkte. 18 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

23 Helse Møre og Romsdal på jumpoplass i forskingsinnsats Trass i at ein legg stein på stein, ligg HMR helt nedst på statistikken over innsats i forskning med 0,2 prosent (sjå fleire detaljar over). I den fasa HMR er inne i med dårleg økonomi, bygging av nytt sjukehus, strukturendringar og til dels utfordrande samarbeidsklima står leiinga i krysseld når budsjettet skal fordelast. Utvikling i kompetanse og forsking, innovasjon/teknologiutvikling, og det å jobbe kunnskapsbasert, vil vere sjølve motoren for verksemda som skal utøvast i framtidas Helse Møre og Romsdal. Det store spørsmålet er korleis dette kan gjerast på ein god og berekraftig måte? Utteljing frå Samarbeidsorganet sin forskingspott Heller ikkje i 2014 fekk HMR nokon stor fangst i søkerunda om prosjektmidlar frå Samarbeidsorganet. Eitt p.h.d prosjekt gikk inn pluss ein forskningssøknad frå ein kandidat som skal flytte heim til Molde frå Australia 1. august I tillegg var nokre av våre sjukehusmiljø med på søknader frå NTNU/miljø ved St. Olavs Hospital. Kvalitet på forskingsprosjektsøknader Det å få gjennomslag for forskningsmidlar krev høg kvalitet på prosjektsøknaden/forskingsprotokollen. Per dato er ein ikkje god nok på forskingssøknader/p.h.d-søknader i HMR. Ein vonar at satsinga på Protokollskulen skal føre til betre kvalitet på p.h.d-søknadene. HMR, HNT og NTNU/DMF har også intensjon om å utvikle eit studium der det skal leggjast vekt på å få fram kvalitativt gode forskingssøknader med spesiell vekt på EU-søknader. Ein vonar å kome i gang med dette arbeidet hausten Spreiing av forsking i HMR Ein veit lite eller ingen ting om korleis forskinga som vert produsert i føretaket vert delt eller brukt i det daglege arbeidet. FoU-seksjonen vil ha eit eige system på sine nye heimesider der ein opplyser om forsking/produserte forskingsartiklar i føretaket. Her vil dei tre fagbiblioteka få ei særskilt rolle med informasjonsspreiing. Prosjektleiing og økonomistyring Mange forskarar/p.h.d studentar skal balansere ein kvardag med klinisk arbeid og forsking. Det er ikkje alltid at kabalen går opp, og forskinga må leggjast på is for kortare/lengre perioder. Dette stiller krav til prosjektstyring og korleis ein kjem i mål med prosjektet både organisatorisk og økonomisk. FoU-seksjonen har registrert at det er behov for å leggje til rette for kurs i prosjektleiing og økonomistyring av forskingsprosjekt. Kombinerte forskar og LIS-stillingar/kliniske stillingar FoU-seksjonen har i samråd med Forskingsutvalet sett på mulegheitene for å få etablert såkalla D-stillingar der ein kan kombinere p.h.d-utdanning og LIS-opplæring. Ordninga er under utgreiing sentralt. I påvente av sentrale retningsliner har ein derfor lagt prosjektet på is. Anna Bruk av eigne p.h.d-utdanna/postdoktorar som rettleiarar FoU-seksjonen har hatt som mål å bruke eigne tilsette med p.h.d-grad som forelesarar/rettleiarar til p.h.d kandidatar. Hensikta er å byggje både kompetanse, nettverk og kultur for denne type arbeid. Per desember 2014 har ein. Likeså har ein knytt flere eigne tilsette som bi-rettleiarar til p.h.d-prosjekt (jf over der det blir framheva det arbeid nokre av føretaket sine tilsette gjer i høve infrastruktursatsinga). FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

24 Ein har ikkje gjort noka eiga evaluering av dette arbeidet, men det kan synest som dette er ein vinn vinn situasjon for den tilsette, for doktoranden og ikkje minst for FoU-seksjonen/føretaket. Samarbeid med ulike aktørar om EU-prosjekt HMR/FoU-seksjonen er med i eit partnarskap der ein har kome langt med å sy saman ein EU-søknad. Prosjektet er leia av Høskolen i Østfold og Høgskolen i Ålesund. Prosjektet har partnarar frå Sverige, Skotland samt fleire miljø i Norge. Samarbeid om «samhandlingsprosjekt» FoU-seksjonen har vore pådrivar for å få til prosjekt som har samhandling som fokus. Per dato jobbar ein saman med fleire partnarar, inklusive Høgskolen i Ålesund, for å få sydd saman eit følgjeforskingsprosjekt. Det er eit mål at søknad skal liggje føre i løpet av Samarbeid med brukerutvalet FoU-seksjonen har som mål å treffe medlemmane i brukarutvalet minst ein gong i året for å orientere om status på forsking, innovasjon og utdanning. Eit slikt møte fann stad våren Årsmeldinga pluss andre saker av interesse stod på dagsorden. Deltaking i eksterne råd, utval FoU-seksjonen v/forskingssjefen er valt inn i ulike råd og utval både regionalt og lokalt. Dette gir ein unik mulegheit til å kunne vere politikkpåverkar samt at ein byggjer viktige relasjonar med sentrale miljø på både forsking, innovasjon og utdanning. Nasjonale målsetjingar kva har HMR oppnådd? Oppdraget for HMR frå HOD/HMN for 2014 var dette: Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre kliniske multisenterstudiar av biotilsvarande legemiddel, ME (rituximab) og føflekkkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN-nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane 29. HMR har ikkje sjølv teke initiativ til slike prosjekt, men medisinsk avdeling ved sjukehuset i Ålesund, revmatologisk avdeling og kreftavdelinga ved same sjukehus er alle med i studiar som er nemnde over og som er initiert av NorCrin-nettverket 30. Oppsummert Helse Møre og Romsdal er på veg men mykje arbeid ligg føre før ein når forskingsmåla. Målsetjinga for 2015 må vere å kome seg ut av jumboplassen både når det gjeld innsats på forskingsfronten og når det gjeld tal produserte forskingsartiklar. Under prøver vi å formulere nokre mål for vidare satsingar innan forsking i føretaket i Helse Midt-Norge (2014) Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaksmøte 13. februar frå dagleg leiar NorCrin datert 23. jauar FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

25 Framover FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

26 Det store biletet Spesialisthelsetenesta er eitt av kunnskapssamfunnet sine sentrale kunnskapsnav og såleis eit viktig lokomotiv innan offentlege FoU-investeringar 31. Såkalla fagprofesjonelle organisasjonar som spesialisthelsetenesta kan definerast som brukar sin kunnskap og kompetanse på høgt nivå 32. Men den medisinskeog teknologiske utviklinga går rivande fort 33. Dette kjem til å stille enda større krav til vidareutvikling av tenesta, og ikkje minst: Det vil stille store krav til prioriteringar, god fagleg leiing samt kunnskap og kompetanse om endringane i kunnskapsøkonomien i eit lokalt, nasjonalt og internasjonalt helseperspektiv 34. Arbeidet med å gi norske borgarar tilbod om kvalitativt gode helsetenester går som ein raud tråd gjennom utviklinga av den norske velferdsstaten. Skritt for skitt har tiltak, reformer og endring av lov og regelverk gitt kvalitativt betre helseteneste for befolkninga 35. Og den norske befolkninga har god helse. Den norske befolkninga har også god utdanning 36 og kunnskap om rettar og mulegheiter til kvalitativt gode helsetenester 37. Spesialisthelsetenesta står overfor store utfordringar framover. Eldrebølge, kamp om kompetansen, nye sjukdommar og meir samansette diagnosar er nokre sentrale utfordringar 38. Spesialisthelsetenesta vil også vere under konstant press om å levere kvalitet og kompetanse til brukarane 39. Det er heller ikkje lenger slik at brukarar av tenesta utan vidare vil ta til takke med tenester frå nær-sjukehuset. Auka kunnskap om retten til tenester gir auka forventningar om kvalitet og tilgjenge til dei beste helseinstitusjonane. Vidare har fokus på globalisering og samarbeid over landegrenser sett spesialisthelsetenesta under press til også å leggje grunnlaget for fagleg kvalitet og høg kompetanse i eit meir globalt perspektiv. Brukarar ser ikkje lenger på landegrenser som hindringsfaktor for best moglege helsetenester. I dag kan brukarar med eit «klikk» orientere seg mot topp faglege miljø nasjonalt og internajonalt. Forskarar hevdar at spesialisthelsetenesteorganisasjonar ikkje vil overleve på halvgod utvikling og mangelfull forsking og kunnskapstileigning 40. Spesialisthelsetenesta er med andre ord i ein røyndom der ein ikkje kan rekne med å ha sitt hegemoni innanfor sin tradisjonelle, lokale sfære eller sitt eige land sine grenser. Større press på konkurranse om brukaren med nasjonale og internasjonale tilbydarar av helsetenester vil bli framtidas kvardag 41. Men dette er berre eine sida av utfordringane til spesialisthelsetenesta. Det å skulle bevege seg inn i globale marknader og det å skulle leve opp til omverda sine veksande krav om kvalitet og kompetanse på «høgaste nivå», vil krevje at organisasjonane også skal levere «vara». Dette betyr at leiinga skal leggje til rette for at tilsette skal søke/utvikle høgare fagleg kvalitet gjennom kunnskapsutvikling. Vidare vil det bli ei leiarutfordring å leggje til rette for at ny kunnskap vert teken i bruk/delt på ein konstruktiv og kritisk måte. Ifølgje Rasmussen 2014:15 42 bør ein kunnskapsarbeidar i dag ha som mål heile tida å kunne utføre arbeidet sitt litt betre enn ein gjorde i går. Ein skal vere i konstant utvikling og såleis tileigne seg dei endringane som 31 HelseOmsorg21 (s. 14) 32 Bjørnerheim, A. og Kvangarsnes, M. (2014) Læring og kompetanseutvikling i kommunehelsetenesta ein intervjustudie av kreftsjukepleiarar. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, nr , 10. årgang. 33 Grue, J. and Kolstø, A-B. Edit (2014) Medical Techonology Meeting Toorrows Health Care Challenges. Oslo: Det Norske Videnskaps - Akademi Norges Tekniske Vitenskapsakademi. 34 Rasmussen, S. B. (2014) Potentiale ledelse. Om strategisk ledelse i fagprofessionelle organisationer. Barelebo Forlag Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldinga 36 Teige, B. K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform: Rhetoric and Reality. Leeds: Leeds University Business School, UK. 37 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter; Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen; Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis 38 Nylenna, M. (2014) Helsetjenesten i Norge. Et overblikk. Oslo: Gyldendal Akademisk 39 NOU 2005: 1 God forskning bedre helse 40 Rasmussen, S. B. (2014) Potentiale ledelse. Om strategisk ledelse i fagprofesionelle organisationer. Barelebo Forlag. Nylenna, M. (2014) Helsetjenesten i Norge. Et overblikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. 41 ibid 42 ibid 22 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014

27 kunnskapsorganisasjonar i dagens samfunn har bruk for. I dette biletet ligg det at spesialisthelsetenesta i stigande grad må gjere topptunge, strategiske prioriteringar om utdanning/kompetanseutvikling, forsking, innovasjon/innovasjonsdriven forsking, som igjen blir implementert i organisasjonen på ein effektiv og berekraftig måte. Mål Tre sentrale område er viktige for å vidareutvikle kvaliteten i Helse Møre og Romsdal. Relasjonen mellom utdanning, forsking og innovasjon/innovasjonsdreven forsking. Mens ein ventar på endeleg fullføring av ny strategi- og handlingsplan for forsking (og innovasjon/utdanning) frå HMN RHF /HMR vil det være eit mål for HMR ved FoU-seksjonen: å syte for opplæringstiltak om forsking og forskingsformidling i heile organisasjonen å leggje til rette for endå meir forskingssamar beid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt å leggje til rette/utvikle kunnskap/kurs om artikkelskriving å leggje til rette for/utvikle kunnskap om/gi kurs om å utvikle større forskingssøknader å leggje til rette for/utvikle kunnskap om/gi kurs kurs om deltaking i EU-prosjekt å leggje til for/stimulere til tettare samarbeid med klinikkane og bidra med tilrettelegging av infrastruktur/tiltak, slik at ein kan byggje berekratige forskingsgrupper å bidra til/leggje til rette for større forskingssatsingar, gjerne i samarbeid med fleire klinikkar/miljø utanom føretaket å leggje til rette for faste utedagar på sjukehusa/institusjonane i føretaket i samarbeid med klinikksjefane halde oversyn over og godkjenne klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar og kvalitetsstudiar å vidareutvikle Protokollskulen/kurset Frå idè til prosjektprotokoll som frå hausten 2015 vil vere godkjent som eit 7,5 stp-givande kurs ved NTNU, Det medisinske fakultet. Det er vesentleg at ein byggjer kompetanse i eige forskarkorps ved å bruke personar med p.h.d- og postdokkompetanse som førelesarar og rettleiarar. Ein får då utvikla kompetanse på fleire frontar samtidig som ein legg grunnlaget for kultur- og nettverksbygging. Inn i dette konseptet må ein også knyte til seg tilsette på AKF og II-stillingar som ein har ved DMF å utvikle forskingsnettverk i eige føretak å vidareutvikle forskingssamarbeid med DMF/NTNU/St.Olavs/HNT/HMN, høgskolane i det regionale RFH-et, andreføretak mfl. å utvikle forskings- og innovasjonsdriven forsking med private aktørar innan teknologi, havbaserte produkt o.a. å arbeide målvedvite for internasjonalt samarbeid om forsking/innovasjonsdriven forsking å utarbeide strategiar og planar for implementering for monitorering/kvalitetssikring av forsking å utvikle ein heilskapleg stategi for forsking der måla må vere at ein på sikt skal ha ein forskings-motor i kvar av klinikkane. Eksempelvis kan ein tenkje seg ei opptrapping av slike stillingar frå 20 prosent og oppover alt etter behov og aktivitet i klinikken å leggje til rette for å byggje opp eit korps med kliniske prosjektmedarbeidarar. Her bør ein ha ein motor i kvar klinikk. Her kan ein tenkje seg ei gradvis opptrapping frå prosent-stillingar leggje til rette for systematisk nettverksbygging mellom forskarar/forskarmedarbeidarar og kliniske prosjektmedarbeidarar å leggje til rette for kombinerte stillingar med forsking/klinisk arbeid/spesialistutdanning å leggje til rette for inntil fem nye, kombinerte stillingar for forsking/klinisk arbeid/ii-stillingar ved DMF/NTNU Vidareutvikle gode system for kartleggjing/oppfølgjing av forskingsprosjekt/p.h.d-prosjekt. FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

28 24 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 VEDLEGG 1 Rapporteringskrav og årlig melding Helseføretaket skal rapportere på oppfølging av mål og styringskrav som er stilt i styringsdokument og føretaksprotokoll i årleg melding, jf. lov om helseforetak 34 og vedtektene 15. Det vert òg vist til eksplisitt stilte krav til rapportering som er omtala i vedlegg 1. All rapportering skal skje elektronisk til HMN.postmottak@helse-midt.no Helseføretaket har ansvar for å melde frå til eigar om vesentlege avvik i forhold til planlagt måloppnåing. Dette gjeld òg eventuelle avvik frå framdriftsplan og kostnadsrammer for større byggeprosjekt. Helse Midt-Noreg RHF minner òg om tidlegare stilte eigarkrav som framleis er gyldige for verksemda til føretaka, utan at desse er særskilt omtala eller at det er stilt krav om rapportering i Nærare om rapportering gjennom ØBAK 2015 Det skal rapporteras til Helse Midt-Norge RHF gjennom ØBAK (økonomi, bemanning, aktivitet og kvalitet) ØBAK 2015 og tilhøyrande informasjon skal som hovudregel vere behandla av styret før det blir sendt over til Helse Midt-Noreg RHF. Som eit minstekrav blir det lagt til grunn at styret mottek kopi av det som blir sendt til Gjennom ØBAK 2015 blir opplegget for rapportering ført vidare slik det er gjort tidlegare år, med nokre endringar. Det blir lagt til grunn at det resultatoppsettet som blir nytta ved rapportering til eigar òg blir nytta ved styrebehandling hos det regionale helseføretaket og i helseføretaksgruppa. Det skal rapporterast til eigar på den økonomiske utviklinga i helseføretaksgruppa kvar månad. Av omsyn til både ferieavvikling og behovet for oppdaterte resultat og prognosar for året, skal resultata for juni og juli rapporterast i same sending med frist 14. august Rapporteringsfrister Frist for innsending av årleg melding for 2015 er 31. januar Rapportar som skal leverast per tertial, sendes snarast mogleg og seinast innan 10 arbeidsdager etter utløpet av rapporteringsperioden. Skjema for rapportering av ØBAK 2015 skal være Helse Midt-Norge RHF i hende innan fristane som er sett opp i fristkalender på Virksomhetsportalen. Vedlegg 1 omfatter følgende 1a) Tabell med oversikt over rapporteringskrava og tidsfristar b)* Rapporteringsskjema ØBAK 2015 *Sendast berre elektronisk.

41 VEDLEGG 1a Oversikt over rapporteringskrav og tidsfrister 2015 Alle mål og styringskrav som er stilte i styringsdokument og føretaksprotokoll skal rapporterast gjennom "Årleg melding" med frist 31. januar Dei vil òg kunne bli tema i ordinære oppfølgingsmøtar. Mal for Årleg melding vert sendt ut på eit seinare tidspunkt. Nasjonale kvalitetsindikatorar rapporterast i tråd med etablerte løysingar og innan eigne fristar. Vesentlege avvik i forhold til planlagt måloppnåing, medrekna eventuelle avvik frå framdriftsplan og kostnadsrammer for større byggeprosjekt, skal rapporterast til HMN RHF. Rapportering på mål og krav gitt i «Styringskrav og rammer 2015» og foretaksprotokoll av 12. februar 2015 skal skje gjennom egen matrise i virksomhetsportalen, jf. kapittel 10 Oppfølging og rapportering i dokumentet «Styringskrav og rammer 2015.». Det skal rapporteres på følgende: Sak Resultatkrav Helse Møre og Romsdal HF skal: gå med overskot på minimum 76,6 millionar kroner sikre at årsresultat og investeringar samla ligg på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt avdekke alle risikoområda for å nå resultatkravet og sørgje for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkeleg omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarleg leiar på lågaste nivå Rapporteringsfrekvens 2. Tildeling av midlar Månadleg Tertialvis Tertialvis Særskilt rapportering Omtale i årleg melding X X X Raskare tilbake Månedlig x Kontantstrøm Tertialvis x Driftskreditt Helse Møre og Romsdal HF skal: drive verksemda innanfor ei driftskredittramme på 500 mill. kroner per 31. desember få moglegheit til å auke driftskreditten med 35,2 mill. kroner i 2015, men må leggje fram ein langsiktig plan for nedbetaling av driftskreditt i åra som kjem. Ein føreset at dette kjem inn i langtidsplanane og budsjetta til føretaket Månadleg X X 1

42 Sak Tiltaksrapportering Helse Møre og Romsdal HF skal rapportera på tiltak knytt til manglande måloppnåing og avvik på økonomi etter den til ein kvar tid gjeldande mal Budsjettert aktivitet på ISF og polikliniske refusjoner er i tråd med bestillinga. Rapporteringsfrekvens Månadleg 3. Aktivitet Månadleg Særskilt rapportering Omtale i årleg melding X X Psykisk helsevern i tråd med bestillinga. Månadleg X TSB i tråd med bestillinga. Månadleg X Mål 2015: 4. Pasientens helseteneste Gjennomsnittleg ventetid i Månadleg X spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Ingen pasientar skal vente meir enn eitt Månadleg X år. Ingen fristbrot skal skje. Månadleg X Helseføretaka skal bruke avtalar inngått med private aktørar for å nå dei oppsette måla for tilgang. Prosentdelen kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. Prosentdelen pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. Sjukehus som undersøkjer og behandlar kreftpasientar, skal ha forløpskoordinatorar med nødvendige fullmakter. Etablere og implementere fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer og ein felles regional metodikk. Arbeidet skal leiast av St. Olavs hospital HF og gjennomførast i tett samarbeid med andre helseføretak. Desse regionale pasientforløpa skal etablerast og implementerast Månadleg Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis 2 X X X X X

43 Sak (prioriterast): o psykose o rusakutt o for tidleg fødsel (forløpsansvarleg obstetrikar) o for tidleg fødde born (forløpsansvarleg neonatolog) Tiltak for å redusera variasjon i ventetider og effektivitet Rapporteringsfrekvens Tertialvis Etablere eit tverrfagleg diagnosesenter Tertialvis for pasientar med uavklarte tilstandar med nok kapasitet og kompetanse. Pasienterfaringar skal offentleggjerast Tertialvis og brukast systematisk i forbetringsarbeid. 5. Kvalitet og pasientsikkerhet Særskilt rapportering Plan for helseføretaket for å redusere ventetider, implementere standardiserte pasientforløp i tråd med nasjonale retningslinjer og regional metodikk, og identifisere og fjerne flaskehalsar slik at effektiviteten blir betra skal rapporterast til HMN RHF seinast 1. mars Omtale i årleg melding X X X Mål 2015: Bidra til at medisinske kvalitetsregister med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god datakvalitet. Formidle og kommunisere kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og publikum på eigna måte. Tertialvis Tertialvis X X 3

44 Sak Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal ein prioritere distriktspsykiatriske senter og barn og unge. Ein skal kunne registrere/måle veksten i kvart helseføretak. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det er samtidig forventa at produktiviteten målt som aktivitet per årsverk aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Helseføretaket skal rapportere om planar for korleis ein skal gjennomføre dette seinast 25. februar Pasientar i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarleg, kunne velje mellom ulike behandlingstiltak, medrekna medikamentfrie tilbod. Helseføretaka skal utarbeide plan for ei systematisk utprøving av eit medikamentfritt tilbod og rapportere til HMN seinast 25. februar. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. Betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette tenestane sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærare med kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Dette gjeld både for barn, unge og vaksne. Legespesialistar og psykologar er del av det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske senter. Bidra til å ta i bruk nasjonalt kartleggingssystem for sjølvmord i psykisk helsevern etter modell frå Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget fører vidare / justerer opp tiltak 29 i Rapporteringsfrekvens Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Særskilt rapportering Særskilt rapportering seinast 25. februar 2015 Særskilt rapportering seinast 25. februar 2015 Omtale i årleg melding 4 X X X X X

45 Sak «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( )» IS Prosentdelen årsverk ved distriktspsykiatriske senter aukar i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Leggje til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. I samarbeid med involverte partar skal ein gå gjennom avtalane om studenthelsetenesta slik at studentar får eit tilfredsstillande tilbod. Etablere rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidingar og tilsvarande, og at pasientar som blir behandla for somatiske lidingar også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Dette kan skje innanfor spesialisthelsetenesta eller i eit samarbeid med fastlege. Etablere strukturar og rutinar i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetat-regionane som sikrar at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utgreiing og behandling for psykiske lidingar og rusavhengnad. Samarbeid med Bufetat Midt-Noreg skal skje gjennom regionalt samarbeidsutval for barn og unge i Midt-Noreg. HMN RHF skal seinast 1. mai 2015 rapportere til departementet ein kortfatta status for arbeidet som viser kva som kan gjerast i 2015, og kva som bør gjerast på lengre sikt. Helseføretaka skal bidra i dette arbeidet. Etablere kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus og barneavdeling som dekkjer behovet for undersøkingar / rettsmedisinske undersøkingar og tilhøyrande oppfølging i samarbeid med andre. Rapporteringsfrekvens Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Særskilt rapportering Særskilt rapportering om status for arbeidet seinast 20. april. Omtale i årleg melding X X X X X X 5

46 Sak Rapporteringsfrekvens Særskilt rapportering Omtale i årleg melding Overta ansvaret for tilbod til barn, unge og vaksne som er utsette for seksuelle overgrep frå 1. januar Overtakinga skal førebuast i Dette vil mellom anna seie at ein må føre vidare dei robuste kommunale overgrepsmottaka ein har i dag, gjennom avtalar, og at ein må lage ein avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkingar. Helseføretaka må også setje i verk ein prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikkje blir førte vidare. Vi ber om ei særskild rapportering med plan for arbeidet før utgangen av 1. tertial Styrke tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til sjukehus. Sikre at kompetanse er tilgjengeleg for kommunane slik at dei kan gje tilbod til innbyggjarane som alternativ til behandling i spesialisthelsetenesta. Dokumentere at det blir arbeidd systematisk med HMS i føretaket. Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Særskilt rapportering seinast 20. april 2015 X X X X Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2015 målt gjennom GTTresultat (alvorsgrad F-I) samanlikna med Følgje opp og sørgje for at tiltakspakkane i Nasjonalt program for pasienttryggleik blir gjennomførte. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPE-saker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukt for å identifisere problemområde innanfor pasienttryggleik og for å identifisere tiltak som kan hindre at uønskte hendingar med alvorleg pasientskade gjentek seg. Kvalitetssikre legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. Integrated Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X X 6

47 Sak Rapporteringsfrekvens Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Sørgje for samanhengande Tertialvis legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. 6. Personell, utdanning og kompetanse Særskilt rapportering Omtale i årleg melding X Mål 2015: Samarbeidsorganet mellom RHF og universitet/høgskular blir nytta aktivt til planlegging av aktuelle utdanningar og saker som er knytte til utdanningsområdet. Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også i den nye spesialiteten i rus- og avhengnadsmedisin som er skal gjennomførast i tråd med rammeverket frå Helsedirektoratet. Utvikla strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstenester i regionen. Alle tilsette er involverte i oppfølginga av Medarbeidarundersøkinga 2014 og leiarar brukar undersøkinga som verktøy for resultatforbetring og utvikling av drifta. Standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråvær for tilsette skal takast i bruk. Skaffe oversikt over dei kortsiktige og langsiktige behova i føretaket ved tilsetjing av LiS-legar i fast stilling. Vidareutvikle arbeidet med bemanningsplanlegging. Betre metodikk og arbeidsprosessar dokumenterast med konkrete eksempel. Følgje statens eigarskapspolitikk med særskilt vekt på lønspolitikken. Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X X X X X X 7

48 Sak Rapporteringsfrekvens Særskilt rapportering Omtale i årleg melding 7. Forsking og innovasjon Mål 2015: Gjennomført førkommersielle prosjekt Tertialvis som ein del av oppfølginga av «fremje innovasjon og innovative løysingar i spesialisthelsetenesta gjennom offentlege innkjøp» frå For å auke nytta av offentleg finansiert Tertialvis klinisk forsking er det innført krav om grunngjeving dersom brukarmedverknad ikkje er del av planlegging og gjennomføring av klinisk forsking eller helsetenesteforsking. Etablere nasjonale forskingsnettverk Tertialvis innanfor område der det er behov for slike, som persontilpassa medisin, jf. rapport frå nasjonal utgreiing av persontilpassa medisin i helsetenesta frå Øvrige styringskrav 2015 X X X Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester Tertialvis X Sjukehusbygg HF Tertialvis X Samordning på tvers av regionane Tertialvis X Felles retningsliner for brukarmedverknad Tertialvis X Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Tertialvis X mellom anna; - Nettsider - HMN LØ - EPJ/PAS - Informasjonssikkerheit Miljø og klimaarbeid Tertialvis X Beredskap Tertialvis X Ambulanse Tertialvis X 8

49 Sak Rapporteringsfrekvens Særskilt rapportering Omtale i årleg melding Internkontroll og risikostyring Tertialvis X Deltaking i nasjonale og regionale utredningar/prosjekt X 9

50 Oppdrag som kun kjem frå føretaksprotokoll; SAK 5. Vidare arbeid med realisering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF skal vidareføre arbeidet i konseptfasen i tråd med dei føringar som går fram av vedtaket i styresak 83/14 frå Helse Midt-Noreg RHF og av føringar og vedtak i føretaksprotokoll datert 19. desember Avtale om naudsynt omstillingsprosess i føretaket i perioden Avtala om naudsynt forbetrings- og omstillingsarbeid for å bringe aktiviteten i Helse Møre og Romsdal HF i balanse med budsjettramme og resultatkrav skal leggjas til grunn for styret sitt arbeid i Rapporteringsfrekvens Tertialvis Tertialvis Omtale i årleg melding X X Styringsparametre og rapporteringskrav det skal rapporteras på: Styringsparametrar Mål Rapporteringsfrekvens Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta Omtale i årleg melding Under 65 dagar Månadleg X Prosentdel fristbrot 1 0 % Månadleg X Prosentdel kreftpasientar som blir registrerte i eit 70 % ved årsslutt Tertialvis X definert pakkeforløp 2 Prosentdel av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp 3 70 % ved årsslutt Tertialvis X Sjukehusinfeksjonar 2 gonger årleg X Prosentdel av gjeninnleggingar i løpet av 30 dagar (som omgåande hjelp), uavhengig av alder og diagnose Prosentdel av pasientar år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Prosentdel av pasientar med hjerneslag som blir lagde direkte inn på slageininga Tertialvis X 20 % Tertialvis X Tertialvis X 1 Blir i dag målt for pasientar med rettar. Ei ny pasient- og brukarettslov som blir innført i løpet av 2. halvår 2015, vil gje alle pasientar som har behov for spesialisthelseteneste, status som pasientar med rettar. 2 Pakkeforløp for kreft blir først innført på fire område: brystkreft, kolorektal kreft, lungekreft og prostatakreft. Desse fire inngår i kvalitetsindikatoren ved publisering i august Etter kvart som fleire pakkeforløp blir implementerte, vil desse gå inn i utrekningsgrunnlaget for indikatoren. Kvalitetsindikatoren måler berre implementerte pakkeforløp. 3 Som fotnote 3. 10

51 Rapporteringskrav Mål Rapporteringsfrekvens Omtale i årleg melding Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis distriktspsykiatriske senter og sjukehus Årleg X Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter Publiserast i 2015 X Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Pasienterfaring med sjukehus (innlagde pasientar; PasOpp) Publiserast i 2015 Publiserast i 2015 X X Pasienterfaring med døgnopphald i psykisk Publiserast i 2015 X helsevern for vaksne (resultat berre på nasjonalt nivå) Overleving 30 dagar etter innlegging på sjukehus Årleg X Tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i helseregionen) Redusert samanlikna med 2014 Årleg X Del gjeninnleggingar av eldre pasientar i løpet av 30 dagar etter utskriving Årleg X Tal alvorlege pasientskadar GTT (alvorsgrad F I) Redusert med 10 % i forhold til 2014 Tertialvis X Tal hendingsanalysar/årsaksanalysar utførde ved alvorlege pasientskadar 5 analysar i året Årleg X 11

52 Side 1 av 9 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl kl Møtested: Quality Airport Hotel Værnes (Stjørdal sentrum) Saksnr.: 09/15 20/15 Arkivsaksnr.: 14/495 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Brit Tove Welde Tore Kristiansen Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Rune Heggedal Ellen M. Wøhni Vigdis Harsvik Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Arthur Mandahl Fra administrasjonen møtte: Kst. adm. dir. Daniel Haga (permisjon sak 9/15 og deler av sak 10/15) Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for helsefag, forskning og utdanning Pepe Salvesen Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Anne Katarina Cartfjord Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene, med unntak av sak 17/15 lagt ut i styreadministrasjonen.

53 Side 2 av 9 Sak 17/15 Høring NOU 14:12 Åpen og rettferdig prioritering i helsetjenesten (Norheimutvalget) ble lagt ut i styreadministrasjonen Samme dag ble drøftingsprotokoller til sakene 11/15, 13/15, 14/15, 15/15 og 16/15 og vedlegg til orienteringssak vedr. AMUS 2014 lagt ut. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Dagen før styremøtet, onsdag 4. februar 15, var styret på besøk hos Hemit og fikk en orientering om organisasjonen. Adm dir Daniel Haga hadde permisjon fram til sak 10/15. I hans fravær fungerte direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik. Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Styremedlem Ellen Wøhni ba om en orientering om overtid og brudd på Arbeidsmiljøloven under eventuelt. Dette vil bli gitt i et senere møte Sak 09/15 Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Sak 10/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr desember Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. 2 Styret vedtar en omfordeling av basisrammen for 2014 med en økning i inntektsrammen til Ambulanse Midt-Norge HF tilsvarende resultatmessig underskudd i 2013 og 2014, mot en tilsvarende reduksjon i inntektsrammen til Helse Midt-Norge RHF Protokoll Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik ( i rollen som administrerende direktør) foreslo at man tilføyer ordet estimat foran 2014 i vedtakets pkt 2: 2 Styret vedtar en omfordeling av basisrammen for 2014 med en økning i inntektsrammen til Ambulanse Midt-Norge HF tilsvarende resultatmessig underskudd i 2013 og estimat for 2014, mot

54 Side 3 av 9 en tilsvarende reduksjon i inntektsrammen til Helse Midt-Norge RHF Videre foreslo styreleder Ola H. Strand at man tilføyer beløp for estimert underskudd i vedtakets punkt 2: 2 Styret vedtar en omfordeling av basisrammen for 2014 med en økning i inntektsrammen til Ambulanse Midt-Norge HF tilsvarende resultatmessig underskudd i 2013 og estimat for 2014, mot en tilsvarende reduksjon i inntektsrammen til Helse Midt-Norge RHF. Beløpet estimeres til 114 mill kr og behandles som intern disponering. Det ble stemt over vedtakspunkt 1 og forslag til endring til pkt 2 samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. 2 Styret vedtar en omfordeling av basisrammen for 2014 med en økning i inntektsrammen til Ambulanse Midt-Norge HF tilsvarende resultatmessig underskudd i 2013 og estimat for 2014, mot en tilsvarende reduksjon i inntektsrammen til Helse Midt-Norge RHF. Beløpet estimeres til 114 mill kr og behandles som intern disponering. Sak 11/15 Resultat- og investeringsbudsjett 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende resultatkrav for foretaksgruppen: (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF HMN Resultatkrav Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2015 i henhold til tabell: Investeringer (tall i tusen kr) 2015 Nye St Olavs Hospital Investeringer bygg IKT investeringer MTU Sykehusapoteket, 3 ARX roboter EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus Felleseide selskaper Prehospitale tjenester Sum

55 Side 4 av 9 3. Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på laveste nivå. Protokoll Styremedlem Brit Tove Welde fremmet forslag om følgende tillegg til vedtakspunkt 3. 3 Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på laveste nivå. Styret ber om å bli orientert om gjennomføring i forbindelse med tertialrapportering Det ble stemt over forslag til endring i pkt. 3 og øvrige pkt. samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret vedtar følgende resultatkrav for foretaksgruppen: (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF HMN Resultatkrav Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2015 i henhold til tabell: Investeringer (tall i tusen kr) 2015 Nye St Olavs Hospital Investeringer bygg IKT investeringer MTU Sykehusapoteket, 3 ARX roboter EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus Felleseide selskaper Prehospitale tjenester Sum Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på laveste nivå. Styret ber om å bli orientert om gjennomføring i forbindelse med tertialrapportering Sak 12/15 Oppfølging av oppdragsdokument og foretaksprotokoll 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet 2015 og protokoll fra fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 7. januar 2015 til etterretning.

56 Side 5 av 9 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning administrerende direktørs oppfølgingsregime. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. Protokoll Styreleder Ola H. Strand fremmet forslag om et tillegg til pkt 3: 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. I tillegg forelegges styret hvert tertial en samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til samtlige av eieres styringskrav. Det ble stemt over dette forslaget om tillegg sammen med øvrige pkt samlet. Alle punkt ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet 2015 og protokoll fra fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 7. januar 2015 til etterretning. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning administrerende direktørs oppfølgingsregime. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. I tillegg forelegges styret hvert tertial en samlet risikovurdering og tiltaksrapportering i forhold til samtlige av eieres styringskrav. Sak 13/15 «Styringskrav og rammer 2015» til helseforetakene i Midt- Norge Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for Helse Møre- og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for Sykehusapotekene Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og

57 Side 6 av 9 rammer 2015 for helseforetakene. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for Helse Møre- og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2015 for Sykehusapotekene Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og rammer 2015 for helseforetakene. Sak 14/15 Forprosjekt og Utbyggingsvedtak Akuttpsykiatri Østmarka Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til fremlagte forprosjekt Akuttbygg for psykiatri Østmarka. Utbyggingen av Akuttbygg for psykiatri Østmarka skal gjennomføres i tråd med forutsetningene i fremlagte forprosjekt, og innenfor en kostnadsramme (p85%) på 245 mill kroner (kostnadsnivå juli 2014). Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til fremlagte forprosjekt Akuttbygg for psykiatri Østmarka. Utbyggingen av Akuttbygg for psykiatri Østmarka skal gjennomføres i tråd med forutsetningene i fremlagte forprosjekt, og innenfor en kostnadsramme (p85%) på 245 mill kroner (kostnadsnivå juli 2014).

58 Side 7 av 9 Sak 15/15 Helsebygg Midt-Norge avtale vedr. overdragelse til Sykehusbygg HF Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF tar til orientering foreliggende avtaleutkast om virksomhetsoverdragelse av Helse Midt-Norge RHFs avdeling Helsebygg Midt-Norge til Sykehusbygg HF. Styret gir adm. dir. fullmakt til å fullføre prosessen med Sykehusbygg HF om virksomhetsoverdragelsen. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF tar til orientering foreliggende avtaleutkast om virksomhetsoverdragelse av Helse Midt-Norge RHFs avdeling Helsebygg Midt-Norge til Sykehusbygg HF. Styret gir adm. dir. fullmakt til å fullføre prosessen med Sykehusbygg HF om virksomhetsoverdragelsen. Sak 16/15 Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører. Protokoll Styreleder Ola H. Strand fremmet forslag om et tilleggs punkt: 2. Styret legger til grunn at kjøp av spesialisthelsetjenester hos private til enhver tid tilpasses gjeldende mål på tilgjengelighet Det ble stemt over dette punktet sammen med forslag til pkt 1 samlet. Begge ble enstemmig vedtatt.

59 Side 8 av 9 Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører. 2.Styret legger til grunn at kjøp av spesialisthelsetjenester hos private til enhver tid tilpasses gjeldende mål på tilgjengelighet Sak 17/15 Høring NOU 2014:12 Åpen og rettferdig - prioritering i helsetjenesten (Norheimutvalget) Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til at høringsuttalelsen utformes i samsvar med saksframlegget. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til at høringsuttalelsen utformes i samsvar med saksframlegget. Sak 18/15 Orienteringssaker Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Medieanalyse 3. kvartal PAS/EPJ status Unntatt off.het Offl 13 jfr fvl ledd - Regional plan psykisk helsevern Regional plan Tverrfaglig spesialistbehandling for rusmiddelavhengige (TSB) AMUS 2014

60 Side 9 av 9 Sak 19/15 Eventuelt Sak under eventuelt vedr. overtid og brudd på arbeidsmiljøloven vil bli orientert i et senere møte Sak 20/15 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet Stjørdal Ola H. Strand Paul Steinar Valle Vigdis Harsvik Liv Stette Tore Kristiansen Brit Tove Welde Rune Heggedal Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

61 Oppfølging av styresaker status til styremøte 25. februar 2015 Styremøte / /03 Tittel Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal strategi 2020 tilbod innan vaksenpsykiatri, ØNH- og auge-faget Merknad Punkt som ikkje er avklart: samling av sikkerheitspsykiatri Resten er avslutta. Styremøte Tittel Merknad /14 Handlingsplan for forsking Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal - Ferdig 2012/15 Handlingsplan for brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal - Ferdig Styremøte Tittel /33 Innføring av miljøleiing og miljøstyring i Helse Møre og Romsdal HF orientering om prosjektet Merknad ISO-sertifisert januar 2015 etter NS-NE 14001: Ferdig Styremøte Tittel /19 Styrking av lokalbasert rusbehandling i Nordmørsområdet Merknad Under oppfølging i HMR Opning av nytt tilbod. Formell opning 31.okt.2014 Ferdig Styremøte Sak 2013/52 Tittel Oppfølging internrevisjon iverksetting og lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Styremøte /03 Tittel Sal av bustader i Molde - fullmakt til å starte salsprosessen 2012/ /05 Framdrift utviklingsplanen i HMR og tidlegfase for nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Ferdig Også 2013/10, 2013/11, sak 2013/37, 2013/82, 2014/31, 2014/43, 2014/90 1

62 Styremøte Sak 2014/23 Sak 2014/33 Tittel Integrering av ambulansetenesta i Helse Møre og Romsdal HF Rapport fra forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Ferdig Styremøte Sak 2014/52 Styremøte Sak 2014/64 Sak 2014/65 Tittel Strategisk tilnærming - budsjett 2015 Tittel Høyringar Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF - Regionale konsekvenser, KU del 2 - Idèfase Tilleggsanalyser sjukehuset i Nordmøre og Romsdal pasientstraumar og befolkningsgrunnlag Merknad Under oppfølging i HMR Merknad Under oppfølging i HMR Ferdig Under oppfølging i HMR Ferdig Styremøte Tittel Sak 2014/71 Budsjett 2015 Sak ROS analyse interimfase før SNR 2014/72 spesialisthelsetjenester i Sak 2014/77 Nordmøre og Romsdal Sal av Helse Møre og Romsdal sin del av tidlegare Eide Psykiatriske Senter. unntatt off.l. 23 Merknad Under oppfølging i HMR Under oppfølging i HMR Under oppfølging i HMR I sluttfasen av overdragelse. Styremøte Sak 2014/90 Styremøte Sak 2015/03 Sak 2015/04 Tittel Idèfase Sjukehuset i Nordmøre OG Romsdal (SNR) Tittel Strategisk tilnærming til plan for omstillingsarbeid i Helse Møre og Romsdal Rekrutteringsprosess administrerande direktør Helse Møre og Romsdal HF Merknad Under oppfølging i HMR Ferdig Merknad Under oppfølging i HMR Under oppfølging i HMR 2

63 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr Helse Møre og Romsdal HF Administrerende direktør Postboks ÅLESUND Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2014/42-255/2015 Ellinor Wessel Pettersen, Internrevisjonen, tlf Varsel om revisjon og ønske om formøte Tema for revisjonen: Internkontroll og risikostyring i foretaksgruppen Internrevisjonen skal på vegne av styret i Helse Midt-Norge RHF bidra til forbedringer i risikostyring, internkontroll og virksomhetsstyring i helseforetakene og det regionale helseforetaket. I tråd med vedtatt aktivitetsplan for 2014 vil internrevisjonen gjennomføre en revisjon med temaet «internkontroll og risikostyring i foretaksgruppen». Bakgrunn og formål Krav om at foretakene skal ha etablert internkontroll og risikostyring som en del av sin virksomhetsstyring finnes både i regelverket og i administrative beslutninger. I henhold til Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten skal «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter». Forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten har nærmere regler om krav til innhold i internkontrollen. I protokoll fra foretaksmøte 23. januar 2008 mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse- og omsorgsdepartementet ble følgende krav stilt: «Styret skal påse at Helse Midt-Norge RHF har god intern kontroll og at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Risikofaktorer som kan medvirke til at målene til det regionale helseforetaket og helseforetaksgruppen ikke nås, skal identifiseres og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse skal iverksettes. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesmessig forankring i hele organisasjonen». Dette kravet er gjentatt i alle foretaksprotokoller fram til og med Det regionale foretaket har videreført kravet fra foretaksprotokollene til helseforetakene gjennom sine styringsdokumenter til foretakene. Formål med revisjonen er å bidra til at helseforetakene har et godt system for og god kunnskap om internkontroll og risikostyring for å sikre styring og kontroll i virksomheten.

64 Problemstillinger og metode Følgende problemstillinger vil ha fokus i revisjonen: I hvilken grad har foretakene etablert et rammeverk for internkontroll og helhetlig risikostyring? I hvilke grad har foretakene tilstrekkelig kunnskap om internkontroll og risikostyring? Med bakgrunn i ovenstående punkter - I hvilken grad er det behov for iverksetting av tiltak for å sikre et helhetlig rammeverk i tråd med gjeldende regelverk. (f.eks. prosess, system, ressursgruppe, kompetanse)? For å svare ut problemstillingene vil vi ha følgende metodiske tilnærming: 1) Formøte med aktuelle ledere samt forberedende møte med aktuelle personer i fagavdelingen 2) Gjennomføre spørreundersøkelse for å kartlegge følgende: Kunnskap om internkontroll og risikostyring på ledelsesnivå Rammeverk for internkontroll og risikostyring (med utgangspunkt i forskrift om internkontroll i helse og omsorgstjenesten 4) Spørreundersøkelsen vil omfatte ledere på alle fire ledelsesnivå, herunder relevante personer på stabsnivå som har lederfunksjoner. 3) Gjennomføre intervju. Det vil bli gjennomført intervju med et utvalg av ledere i klinikker og stabsfunksjoner. 4) Innhente og analysere relevant dokumentasjon. Følgende dokumentasjon kan være relevant: Organisasjonskart Mål og strategier Delegasjonsreglement Funksjonsbeskrivelser System for tilgang til relevant regelverk Opplæringsplaner System/retningslinjer for kartlegging av kompetansebehov Oversikter for gjennomførte opplæringstiltak for ulike personellgrupper Rutiner for innhenting og bruk av pasienterfaringer Dokumentasjon som viser innhenting/bruk av pasienterfaringer System for vurdering og håndtering av risiko Eksempler på gjennomførte risikovurderinger og håndteringen av disse System for registrering og håndtering av uønskede hendelser. Det er i tillegg ønskelig med eksempel som viser registrering og håndtering av uønskede hendelser for 2014 System for regelmessig gjennomgang av virksomheten og dokumentasjon av resultatene Annen dokumentasjon foretaket mener er relevant i forhold til formålet med revisjonen Det er ønskelig å få oversendt dokumentasjonen samlet og helst i elektronisk form. Når det gjelder EQS-dokumenter, er det tilstrekkelig å få oversendt ID-nummer og navn på dokumentet. Revisjonsprosjektet skal gjennomføres i de tre sykehusforetakene. Det er gjennomført revisjon i Helse Nord-Trøndelag høsten Som en del av planleggingen av revisjonen i helse Møre og Romsdal er det ønskelig med et formøte med ledergruppen. Vi ser for oss følgende tidsramme for revisjonen: Formøte 26. februar. På dette møtet vil internrevisjonen orientere om revisjonen og temaet «internkontroll og risikostyring», samt drøfte innretning og gjennomføring av revisjonen. Spørreundersøkelse uke 10 Revisjonsbesøk uke 13 Side 2

65 I etterkant av formøtet er det ønskelig å treffe aktuelle personer fra fagavdelingen. Hensikten med dette møtet er at internrevisjonen i en innledende fase av revisjonen kan få et overblikk over nåsituasjon i foretaket på området internkontroll og risikostyring, herunder gjennomgang av ovennevnte dokumentasjonsliste. Internrevisjonen ber om at det blir oppnevnt en kontaktperson i foretaket som vi kan kommunisere med i forbindelse med formøtet, innledende møte og den videre gjennomføringen av revisjonen. Vi ber om oppnevnelse av kontaktperson snarest og senest innen 26. januar Revisjonsteamet består av følgende personer: Ellinor Wessel Pettersen, revisjonsleder, Internrevisjonen i Helse Midt-Norge Per-Ove Godø, revisor, Internrevisjonen Helse Midt-Norge Tove Albrektsen, revisor, konsulentselskapet EY Kontaktperson fra internrevisjonen: Ellinor Wessel Pettersen, tlf , e-post; ellinor.wessel.pettersen@helse-midt.no Med vennlig hilsen Ellinor Wessel Pettersen internrevisjonssjef Side 3

66 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /5228/ASHA/734.3 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Seniorrådgivar Åse Hansen, Vår ref. Helse Møre og Romsdal HF Postboks ÅLESUND Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Rapport etter tilsyn - Helse Møre og Romsdal HF - Klinikk for psykisk helsevern DPS Søre Sunnmøre - døgnseksjon. Den gjennomførte Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilsyn med Helse Møre og Romsdal HF, DPS Søre Sunnmøre døgnseksjonen. Tilsynet er gjennomført i alle tre fylka i Midt- Norge av eit tilsynsteam samansett av representantar/ revisorar frå dei tre fylkesmannsembeta. I tillegg var det med ekstern fagrevisor. Ved tilsyn etter denne metoden byggjer fylkesmannen sine vurderingar på dei dokumenta vi får tilsendt eller går gjennom under tilsynet, gjennomgang av eit utval pasientjournalar, og intervju med tilsette. Etter at tilsynet er gjennomført blir det halde eit sluttmøte for å sikre at tilsynsteamet og den det er ført tilsyn med er einig om dei observasjonane som blir lagt fram stemme overeins med dei faktiske forhold. Sluttmøte ved DPS Søre Sunnmøre ga ingen indikasjon på usemje om dei funn som blei presentert. Førebels rapport blei sendt på e-post til kontaktperson for tilsynet den Fylkesmannen fekk tilbakemelding frå klinikksjefen i e-post av Det er på bakgrunn av tilbakemeldinga gjort endringar i rapporten vedr. dei organisatoriske forhold. Fylkesmannen har føljande kommentar : Det kjem fram i tilbakemeldinga at vi er einige om dei faktiske forhold, men at verksemda meiner at avviksformuleringa er strengt formulert. DPS Søre Sunnmøre har hatt utfordringar i leiinga og i rekrutteringa av behandlarpersonell, som igjen har ført til at roller blir opplevd som uavklarte. I slik situasjonar aukar risikoen for svikt. Fylkesmannen vil peike på at sjølv om det ligg føre prosedyrar og retningsliner så er det leiinga sitt ansvar å sørgje for kontrollsystem som sikrar at personalet både får naudsynt og tilstrekkeleg opplæring, og at retningsliner og etablerte prosedyrar blir følgt som forventa. F. eks medfører dette kontroll med at sjølvmordsrisikovurderingar blir utført og journalført i tråd med retningslinene. Tilsynet ved DPS Søre Sunnmøre avdekte eit avvik. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ber om at Helse Møre og Romsdal HF legg fram ein plan for korleis verksemda arbeider med å rett opp avviket. Planen skal innehalde: tidfesta oversikt over dei tiltak som blir sett i verk, og kven som er ansvarleg tilbakemelding på korleis leiinga vil følgje med på og kontrollere om tiltaka har ynskja effekt Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web:

67 side 2 av 2 Frist for å legge fram slik plan er sett til 15. februar Med helsing Christian Bjelke(e.f.) Fylkeslege/ direktør Åse Hansen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: Endeleg rapport Kopi med vedlegg til : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Statens Helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO

68 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling av vaksne ved Helse Møre og Romsdal HF Klinikk psykisk helsevern, Søre Sunnmøre DPS Adressa til verksemda: Kløvertunvegen 1, 6100 Volda Tidsrom for tilsynet: Kontaktperson i verksemda: Konst. seksjonsleiar Ronald Longva Samandrag Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag gjennomførte i perioden tilsyn med Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk for psykisk helsevern, Søre Sunnmøre DPS -døgnseksjonen. Bakgrunn for tilsynet er at det i Statens helsetilsyn er registrert fleire varselsaker frå regionen som handlar om sjølvmord/ sjølvmordsforsøk i perioden , jfr. Spesialisthelsetenestelova 3-3 og 3-3a Ved gjennomføring av dette tilsynet som er utført som systemrevisjon blei det undersøkt om verksemda/ føretaket gjennom systematisk styring og forbetring sikrar forsvarlege tenester ved vurdering av risiko for sjølvmord. Systemrevisjonen gjaldt følgjande område: Oppfølging, utgreiing og behandling Overgangsfasane tiltak / samarbeid med andre aktørar Dokumentasjon Kompetansebygging og vedlikehald Denne rapporten gjer greie for avviket som blir påpeika innanfor dei områda som blei revidert. Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 1 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

69 Avvik 1: Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk psykisk helsevern sikrar ikkje fagleg forsvarlege tenester til pasientar med sjølvmordsåtferd ved døgnseksjonen, DPS Søre Sunnmøre. Dato: Åse E. Hansen revisjonsleiar Ingrid Karin Hegvold revisor Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 2 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

70 Innhald Samandrag Innleiing Omtale av verksemda - spesielle forhold Gjennomføring Kva tilsynet omfatta Funn Vurdering av styringssystemet i verksemda Regelverk Dokumentunderlag Deltakarar ved tilsynet Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 3 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

71 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter systemrevisjon ved Helse Møre og Romsdal HF Klinikk psykisk helsevern, Søre Sunnmøre DPS døgnseksjonen i perioden Revisjonen går inn som ein del av den planlagde tilsynsverksemda hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal dette året, og blir gjennomført som eit regionalt tilsyn i samarbeid med Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag. Fylkesmannen har fullmakt til å føre tilsyn etter lov om statleg tilsyn med helse- og omsorgstenesta 2. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om verksemda tek hand om ulike krav i lovgivinga gjennom internkontrollen sin. Ein systemrevisjon blir gjennomført ved å granske dokument, ved intervju og andre undersøkingar. Rapporten handlar om avvik som er avdekte under revisjonen og gir derfor inga fullstendig tilstandsvurdering av det arbeidet verksemda har gjort innanfor dei områda som tilsynet omfatta. Avvik dreier seg om at krav som er gitt i eller i tråd med lov eller forskrift, ikkje er oppfylte Merknad er forhold som ikkje er i strid med krav som er fastsett i eller i tråd med lov eller forskrift, men der tilsynsorganet finn grunn til å peike på potensiale for betring. 2. Omtale av verksemda - spesielle forhold Klinikk for psykisk helsevern ved Helse Møre og Romsdal HF er leia av klinikksjef og delt inn i fire avdelingar som organiserer i alt 22 seksjonar. Dei distriktspsykiatriske sentra i helseføretaket er geografisk organisert i to avdelingar ; DPS Sunnmøre og DPS Nordmøre og Romsdal. Avdelingane er leia av avdelingssjefar som er underlagt klinikksjefen. I DPS Sunnmøre er tre av dei sju seksjonane lokalisert på Søre Sunnmøre; DPS Søre Sunnmøre døgnseksjon, DPS Søre Sunnmøre poliklinisk seksjon og DPS Søre Sunnmøre ambulant seksjon (AHT). Alle seksjonane er leia av seksjonsleiarar. Tilsynet omfatta DPS Søre Sunnmøre -døgnseksjonen -som er lokalisert i Volda. Døgnseksjonen som er ei opa eining med 16 senger er inndelt i to team med to teamkoordinatorar. Ein av teamkoordinatorane er peika ut til å tre inn for seksjonsleiar i denne sitt fråvær. Døgnseksjonen skal alltid ha sengekapasitet til å avlaste akuttfunksjonen som ligg i sjukehuset i Ålesund. Pasientar som kjem frå Ålesund blir tekne imot og vurdert av spesialist og miljøpersonalet ved innkomst måndag- torsdag før kl. 13. Tilvisingar som hastar blir tekne imot via AHT på dagtid, og pasientar utover dette skal til avdelinga i Ålesund. Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 4 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

72 Ved DPS Søre Sunnmøre er overlegestillinga vakant, vikar/psykiater er leigd inn i perioden , denne pendlar frå Danmark. Lege i spesialisering (LIS-lege) er nyleg tilsett og har avtale fram til Avdelinga har psykolog i engasjementstilling i perioden denne får ekstern rettleiing. Avdelingssjefen har kontor i Ålesund og er i Volda ca. 1 dag/ veke. Seksjonsleiar har vore sjukmeldt og er no tilbake i 40 % stilling, men utan seksjonsleiaransvar. Det er konstituert seksjonsleiar i denne funksjonen som er tilstade i Volda 4 dagar i veka (pendlar). Fylkesmannen er kjent med at det i klinikk for psykisk helsevern har vore / og fortsatt er utfordringar når det gjeld rekruttering av psykiater og psykologspesialistar. Helseforetaket har EQS som kvalitets-/avvikssystem. 3. Gjennomføring Tilsynet omfatta følgjande aktivitetar: Revisjonsvarsel blei sendt ut Opningsmøte blei halde Intervju 7 personar blei intervjua. Sluttmøte blei halde Oversikt over dokumentasjon som blei gjennomgått under revisjonsbesøket, er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. 4. Kva tilsynet omfatta Bakgrunnen for tilsynet er at det i Statens helsetilsyn er registrert fleire varselsaker frå regionen som handlar om sjølvmord/ sjølvmordsforsøk i perioden , jfr. Spesialisthelsetenestelova 3-3 og 3-3a Fylkesmennene i vår region har gått gjennom kvar enkelt sak, og i perioden har det kome inn 53 slike varselsaker frå denne regionen. Sjølvmord og sjølvmordsforsøk er alvorlige hendingar og ei stor påkjenning for alle involverte. Helsetenestane vil dessverre aldri fullt ut kunne hindre at dette skjer. Det er likevel eit viktig helsepolitisk mål å redusere talet på både sjølvmord og sjølvmordsforsøk blant pasientar i psykisk helsevern, og sikre at pasientar med sjølvmordsproblematikk får forsvarleg behandling. Derfor er det essensielt at tenestetilbodet fungerer og har god nok kvalitet. Ved gjennomføring av dette tilsynet blei det undersøkt om verksemda/ føretaket gjennom systematisk styring og forbetring sikrar forsvarlege tenester ved vurdering av sjølvmordsrisiko, under dette; Oppfølging, utgreiing og behandling Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 5 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

73 Overgangsfasane tiltak / samarbeid med andre aktørar Dokumentasjon Kompetansebygging og vedlikehald Hovudmålsettinga er å undersøkje om helseføretaket sørgjer for at tenestene er prega av god kompetanse og god kvalitet i arbeidet, og å bidra til betring av kvaliteten i helsetenesta. 5. Funn Avvik 1: Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk psykisk helsevern sikrar ikkje fagleg forsvarlege tenester til pasientar med sjølvmordsåtferd ved døgnseksjonen - DPS Søre Sunnmøre. Avvik frå følgjande krav frå styresmaktene: Lov om spesialisthelseteneste 2-1a, 3.ledd, 2-2, 3-2 Forskrift om journalføring 4 Forskrift om Internkontroll 4, jf lov om statleg tilsyn med helsetenesta 3 første ledd Kommentar: Fylkesmannen har brukt Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (Helsedirektoratet IS-1511) som eit viktig grunnlag i vurdering av kva som er faglig forsvarleg i denne samanheng. Verksemda har ikkje lagt fram gode faglege grunnar for å avvike frå retningslinene. Våre funn byggjer på følgjande observasjonar: Ustabilitet på leiarnivå gjør at ansvar og oppgåver blir opplevd som utydeleg - dette skaper usikkerheit i den daglege drift Administrativt ansvar er lagt til seksjonsleiar som har administrativt og fagleg ansvar for alle tilsette i seksjonen. Under tilsynet kom det fram usikkerheit om kva dette ansvaret innebar- det ligg ikkje føre funksjonsbeskriving eller instruks for stillinga Oppgåver som til vanleg ligg til seksjonsleiar sitt ansvarsområde er delegert til ansvarleg sjukepleiar/vernepleiar når seksjonsleiar/teamkoordinator er fråverande. Rollefordelinga mellom disse og ansvarsområda i denne delegerte funksjonen synes uavklart. Prosedyre ID 2336 er lang og uoversiktleg og synes ikkje å være tilpassa DPS Søre Sunnmøre Innhaldet i teamkoordinator si rolle/funksjon er ukjent for andre tilsette- manglar funksjonsbeskriving Uklare krav om rapportering til leiinga og lite tilbakemelding til tilsette I følgje prosedyre ID 8393 skal alle nye ved tilsetting eller innan ei veke (tidligare dersom vedkomande skal ha vakt) lærast opp i identifisering av sjølvmordsrisiko o Dette blir ikkje gjennomført Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 6 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

74 o Det er ikkje gjennomført systematisk opplæring, undervisning slik VP 2014 s.3 viser Det blir stadfesta at dei «Nasjonale faglige retningslinjene for forebygging av selvmord.» er kjent, men vi finn det i liten grad igjen i sjølvmordsrisikovurderingane i pasientjournalane Prosedyre ID 8352 Vurdering av selvmordsrisiko viser kva risikofaktorar ein bør sjekke ut, og at det skal dokumentarast ; at det er gjennomført ei vurdering, konklusjon og evt tiltak..prosedyren er lang og uoversiktleg og samsvarar ikkje med prosedyre ID Dokumentasjon suicidalvurderingar som er meir konkret på kva som skal dokumenterast i journal. Gjennomgang av journalar viser at o innhaldet i journalane er ikkje i tråd med denne prosedyren o det blir konkludert vedr. sm-risiko både ved inn- og utskriving, men sjølve innhaldet i kartlegginga/vurderinga er ikkje dokumentert Opplæring i journalføring er tilfeldig. Det er faste undervisningstimar for lege/ psykolog, men inga oversikt over kven som deltek Seksjonsleiar er fagleg overordna alle tilsette inkl. lege/ psykolog. Det er eit sakn at dei ikkje har avdelingsoverlege ved DPS Søre Sunnmøre. Bakvakt (spesialist) for heile avdelinga er i Ålesund. Denne er tilgjengeleg for personalet også utanom kontortid, og på helg og høgtid Skriftleg behandlingsplan er ikkje i bruk o Vidare behandling er av og til skissert i innkomstnotat o prosess og evaluering av tiltak/behandling kan være vanskeleg å spore I enkelte journalar manglar utskrivingsnotat ingen journalkontroll Verksemda har ikkje kompetanse plan det kan føre til at ein har liten oversikt og styring med kva kompetansebehov ein har i tida framover Verksemda har elektronisk kvalitetssystem (EQS ) Dette er kjent, men lite/ ikkje i bruk o tilsette får seint kjennskap til/ opplæring i systemet o prosedyrar blir ikkje følgt o ikkje system for å gjere nye-/ endring i prosedyrar kjent- må finne ut sjølv o det er ikkje etablert oppfølgings- og kontrollfunksjonar som skal sikre dette, eks. inga kjent forventing om kor ofte tilsette skal være innom EQS. Det er etablert system for avviksregistrering, men systemavvik synes lite meldt Den faglege verksemda er lite styrt den enkelte må sjølv vurdere og konkludere- Lite opplæring og kontroll Verksemda har ikkje gjennomført internrevisjonar, journalkontroll eller andre stikkprøver av praksis Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 7 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

75 6. Vurdering av styringssystemet i verksemda Alle verksemder som yter helsehjelp skal gjennom systematisk styring og kontinuerleg forbetringsarbeid sørgje for at helselovgivinga blir følgt. Fylkesmannen skal ved tilsyn sjå til at verksemda har etablert eit internkontrollsystem og at det blir ført kontroll med eigen verksemd på ein slik måte at det kan førebyggje svikt i tenestene. Krava til internkontroll skal sikre at daglege arbeidsoppgåver blir planlagt, organisert, utført og forbetra i samsvar med krav fastsatt i eller i medhald av helselovgivinga. Den ansvarlige for verksemda skal systematisk foreta overvaking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forventa og bidrar til kontinuerleg forbetring. Fylkesmannen er kjent med at det i heile klinikk for psykisk helsevern har vore / og fortsatt er utfordringar når det gjeld rekruttering av psykiater og psykologspesialistar, og ved DPS Søre Sunnmøre har det over tid vore stor ustabilitet i leiinga av seksjonen der ein ved fleire høve har hatt konstituering i funksjonen som seksjonsleiar. Dette er ein svært sårbar situasjon som medfører for høg risiko for svikt i oppfølging og behandling av pasientar i sjølvmordfare. Føremålet med krava i internkontrollforskrifta er å sikre fagleg forsvarleg praksis. Denne risikoen blir ytterlegare forsterka av at leiinga ikkje følgjer opp at vedtekne prosedyrar er kjent, forstått og blir følgt. Det blir meldt få systemavvik, og det er ikkje oversikt over sårbare områder i drifta. Det er ikkje kjent forventing om at tilsette evt. skal være innom EQS for å sjekke om det er endring/ nye prosedyrar. Fleire av prosedyrane synes å være tilpassa eit høgare nivå i organisasjonen. Leiinga si styring og kontroll er lite synleg, og tilsynet finn at rutinar for kvalitetskontroll, f.eks. journalkontroll ikkje er etablert. Det ligg inn under styring og leiing å ha system for kompetansesikring. Ansvaret omfattar både å gjere vurderingar/kartleggingar mht kompetansebehovet i verksemda, og å setje i verk aktive tiltak for sikre nødvendig kompetanse. Det blir ikkje gjennomført systematisk, obligatorisk undervisning i kartlegging og vurdering av sjølvmordsrisiko. Internkontrollen skal være eit hjelpemedel for styring og leiing av den daglege drift og er spesielt viktig og nyttig i kritiske fasar. God internkontroll krev medverknad frå dei tilsette og handlar om dei aktivitetar, jf 4 i forskrifta som skal sikre at verksemda sine dagleg oppgåver blir utført, styrt og forbetra i samsvar med krava i lovgivinga. Dette er særleg viktig på områder der pasientgruppene er sårbare, og der svikt kan få alvorlege følgjer. 7. Regelverk Følgjande regelverk er relevant i forbindelse med tilsynet: Lov om statlig tilsyn med helsetenesta 3 (plikt til internkontroll) Lov om spesialisthelseteneste Lov om helsepersonell Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Forskrift om internkontroll i sosial- og omsorgstenesta Forskrift om pasientjournal. Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 8 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

76 8. Dokumentunderlag Dokumentasjon frå verksemda knytt til den daglege drifta og andre viktige forhold som blei send over da revisjonen blei førebudd: Dokument 2: Organisasjonskart Klinikk psykisk helsevern Dokument 3: Virksomhetsplan Klinikk psykisk helsevern 2014 Dokument 4: Sluttrapport- Klinikk psykisk helsevern Dokument 5: Oversikt over undervisning høsten 2014 Dokument 6: Notat - døgnavdelinga sine oppgaver Dokument 7: Ansvarlig sjukepleier/vernepleier ved døgnseksjonene i klinikk for psykisk helsevern Dokument 8: Brukerstyrt innleggelse Dokument 9: Prosedyre for AHT senger i døgnpost Dokument 10: Liste over ansatte døgnseksjonen og Møter ved Volda DPS Dokument 11: Liste over avvik/ melding Dokument 12: EQS-Prosedyre Melding om pasientskade/ nesten uhell ID Dokument 13: Mestringsplan- hva gjør jeg hvis jeg får det vanskelig Dokument 14: EQS-Prosedyre oppfølging av etterlatte etter selvmord ID 3283 Dokument 15: EQS-Prosedyre Vurdering av selvmordsrisiko ID 8352 Dokument 16: EQS-Prosedyre Suicid i klinikk for psykisk helsevern ID 2692 Dokument 17: EQS-Prosedyre Oppfølging av pasienter med sm.risiko ID Dokument 18: EQS-Prosedyre dokumentasjon suicidalvurderinger ID Dokument 19: EQS-Prosedyre Opplæring i vurdering av selvmordsrisiko ID 8394 Dokument 20: EQS-Prosedyre Opplæring i kartlegging av selvmordsrisiko ID 8393 Dokument 21: EQS-Prosedyre Observasjon av pas. i forb.med sm.risiko ID 8192 Dokument 22: EQS-Prosedyre Melding om sm eller alv. Sm forsøk ID10463 Dokument 23: EQS-Prosedyre Overflytting av pasienter mellom seksjonene ID10678 Dokument 24: EQS-Prosedyre Konverterinsforbudet ID Dokument 25: EQS-Prosedyre Faglig ansvarlig for vedtak ID3750 Dokument 26: EQS-Prosedyre Varslingsrutiner ved pasientskade ID 3639 Dokument 27: EQS-Prosedyre Kvalitetsarbeid og kvalitetsråd ID2627 Dokument 28: EQS-Prosedyre Kvalitets og pasientsikkerhetsarbeidet ID 4645 Dokument 29: EQS-Prosedyre Debrief og oppfølging etter kritiske hendelser ID14969 Dokument 30: Velkommen til Vold DPS-Brosjyre Dokumentasjon som blei gjennomgått under revisjonsbesøket: Referat fra personalmøtet Referat fra personalmøtet Korrespondanse mellom verksemda og Fylkesmannen: Brev frå Fylkesmannen varsel om tilsyn E-post frå avdelingssjef dokumentasjon DPS Søre Sunnmøre E-post frå avdelingssjef oppnemnt kontaktperson E-post frå revisjonsleiar etterlyser funksjonsbeskrivelser E-post frå avdelingssjef svarer e-post av E-post frå avdelingssjef spørsmål vedr. samtale med leiinga/video E-post til kontaktperson: Program for tilsynsdagen Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 9 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

77 9. Deltakarar ved tilsynet Tabellen under gir ei oversikt over deltakarane på opningsmøte og sluttmøte, og over kva personar som blei intervjua. Namn Funksjon / stilling Opningsmøte Intervju Sluttmøte Ronald Longva Konst. seksjonsleiar x x x Bjørn L. Molnes Avdelingssjef x x x Sølvi Halsen Psyk. sjukepleiar x x x Olav Kandal Psykolog x x x Aud Rabben Simonsen Psyk. sjukepleiar x x x Sturla Sandvik LIS-lege x x Margunn J. Bjørke seksjonsleiar x x x Bassam Al. Abboud Psykiater-vikar x x x Tani Erstad teamkoordinator x Ronja-Helen Abrahamsen sjukepleiarstudent Karen O.Klepp Psyk. hjelpepleiar x Bjørg Lien Amdam Psyk. hjelpepleiar x Frå tilsynsorganet deltok: Revisor Ingrid Karin Hegvold Seniorrådgivar/ spl. FM Sør-Trøndelag Revisor Hanne S. Dyrstad Seniorrådgivar/jurist FM Nord-Trøndelag Revisjonsleiar Åse E. Hansen Seniorrådgivar/ psyk. spl. FM Møre og Romsdal Fagrevisor Fredrik Walby Sjefpsykolog/ forskar Diakonhjemmet sykehus/ Nasjonalt senter for selvmordsforskning Observatør Aud Frøysa Åsprang Seniorrådgivar Statens helsetilsyn x Foreløpig rapport frå tilsyn med det sjølvmordsførebyggjande arbeidet ved utgreiing og behandling 10 av vaksne. Helse Møre og Romsdal HF, Søre Sunnmøre DPS

78 Saksframlegg Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift Saksnr Utvalsnamn Møtedato 09/2015 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25. februar 2015 Saksbehandlar: Helge Ristesund Arkivreferanse: 2015/728 Forslag til vedtak: 1. Styret tek saka til orientering og er fornøgd med at adm. direktør set i verk naudsynte tiltak for å redusere belastninga helgestenginga av barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus påføre pasientar og pårørande. 2. Styret ber om å få seg førelagt ei eiga sak med grundig evaluering av driftsmodellen ved barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus til styremøte i juni Ålesund, Dag Hårstad konstituert adm. direktør

79 2 Saksutgreiing: Hensikten med denne saka er å gi ei samla oversikt til styret om det arbeid både styret og administrasjonen har gjort i samband med overgang til 5 døgnspost ved barneavdelinga i Kristiansund, positive og negative erfaringar så langt, og skissere korleis ein kan redusere ulemper for pasientar og pårørande. Bakgrunn for saka: Alternative driftsmodellar for det samla spesialisthelsetenestetilbodet i Møre og Romsdal vart første gong behandla i styret i Helse Møre og Romsdal i styresak 48/ Styret behandla då saka på bakgrunn av rapport frå eiga arbeidsgruppe som utgreidde mellom anna fleire alternative driftsmodellar for det somatiske tilbodet til barn og unge i fylket. Konklusjonen på denne styrebehandlinga var at avdelinga i Kristiansund stengde i 8 veker om sommaren samt påskehøgtida. Dette er gjennomført utan store vanskar. I samband med utviklingsplanarbeidet etablerte Helse Møre og Romsdal i 2013 på nytt arbeidsgrupper innan fleire område, mellom anna for tilbodet til barn og unge. Målet for arbeidet var å vurdere korleis helseføretaket i framtida skulle organisere tenestene for å få mest mogleg pasientbehandling ut av tilgjengelege ressursar. Faggruppa innan barn og unge var sett saman av legar, sjukepleiarar, vernepersonell og tillitsvalde frå dei barnemedisinske miljøa i Kristiansund og Ålesund. Noko av bakgrunnen for at ein vurderte ei endring i organiseringa var ein beleggsprosent på 50% ved begge dei somatiske barne- og ungdomsavdelingane i fylket, noko som er lågt sett i nasjonal samanheng. I talet for Kristiansund var også barn frå kirurgisk klinikk inkludert i grunnlaget. Til samanlikning har St. Olavs Hospital eit belegg på barnesengeposten på 85%, og gjennomsnittleg belegg ved norske barneavdelingar er omlag 60 % (Norsk Barnelegeforening 2014). Dette gav også Helse Møre og Romsdal eit signal om at ressursane ikkje var godt nok utnytta. Ein nasjonal trend er reduksjon i døgnsenger og meir dag- og poliklinisk behandling. Gjennomsnittleg liggetid i sengeavdeling er omlag to døgn. Eit anna moment var barnepopulasjonen i fylket. Helse Sør-Øst la i 2008 til grunn ein barnepopulasjon på for ei somatisk barne- og ungdomsavdeling. I 2013 var barnepopulasjonen i Nordmøre og Romsdal på , og totalt i fylket Utanom Møre og Romsdal, er det i Noreg berre Rogaland som har to barneavdelingar. Rogaland har i tillegg ein barnepopulasjon som er høgre, og den minste avdelinga dekker også delar av Hordaland. Rapporten frå arbeidsgruppa i 2013 viste tydelege skilnadar i døgnopphald i forhold til barnepopulasjonen mellom dei to avdelingane i føretaket. Analysane utført av Helse Midt-Noreg viste også at det var relativt få nattlege innleggingar ved begge avdelingane mellom kl , men færrast i Kristiansund. Samstundes var det ønskjeleg med meir kapasitet til poliklinisk behandling og dagbehandling for å ta ned ventetida og møte den medisinske utviklinga i fagområdet. 1 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal Oppfølging av strategi 2020.

80 3 Tilbodet til barn og unge og den ovannemnde rapporten vart styrebehandla i oktober og det vart utarbeidd ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) av driftsendringa. Arbeidsgruppa som gjennomførde ROS-analysen vart leia av kompetanse frå Helse Midt-Norge og det deltok også ekstern og uavhengig barnelege med erfaring frå Noreg, Sverige og USA. I styremøte 11. juni 2014 behandla styret på nytt driftsmodellar for barne- og ungdomsavdelinga. I medhald til vedtak i styresak 42/ vart sengeposten ved barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus omgjort til 5-døgnsdrift. Grunnlaget for omlegginga byggjer på mellom anna Strategi 2020, som gir viktige styringssignal for utvikling og endring i ressursbruk og for å sikre fagleg kvalitet. Sentrale styringssignal er i denne samanheng mellom anna: Flytte meir aktivitet frå døgn til dag Endre frå passiv vakt til dagbehandling Utgreie 5-døgnspostar Fakta om driftsmodellen: Driftsomlegginga gjeld frå veke 43 i 2014, og inneber at sengeposten er stengt for inntak av pasientar frå fredag kl. 15.oo til måndag kl I denne perioden må barn og unge som treng døgnopphald sendast til Ålesund sjukehus eller evt. til St. Olavs Hospital. Pasientar som ligg i avdelinga når ho stenger fredag ettermiddag må også overførast til eit av desse to sjukehusa dersom dei ikkje er utskrivingsklare. Parallelt med dette har ein overført noko legeressurs som tidlegare vart nytta på helg, til meir poliklinisk behandling i Kristiansund på vekedager og til å etablere dagbehandlingstilbod ved barnepoliklinikken i Molde. Tilbodet til barn og unge handlar i stor grad om samanheng i pasientforløpet frå primærhelseteneste til sjukehus. Samhandlingsreforma har gitt primærhelsetenesta ved fastlegar og kommunehelsetenesta eit utvida ansvar for alle barn.eit godt basistilbod i primærhelsetenesta blir støtta av sjukehustilbod når det er behov for det. I ei slik omlegging som er gjort ved barneavdelinga i Kristiansund, er primærhelsetenesta dermed viktig, og dialogen mellom nivå av stor tyding. Det har vore møte mellom samarbeidande etatar før omlegginga. Helseføretaket har utarbeidd ny prosedyre (basert på tilsvarande praksis frå Molde sjukehus) som gjeld både ved helgestenging om med barnelege i vakt. Prosedyren er kvalitetssikra og implementert før driftsomlegginga i veke 43 i 2014, og viser ansvarslinjer for ulike fag på helg. Det er i tillegg inngått avtale om støtte frå anestesiavdelinga ved Molde sjukehus i samband med transport til Ålesund, dersom helikopter og fly ikkje kan nyttast. I tillegg kan barn innleggast ved intensiveininga ved Molde sjukehus dersom transport til Ålesund ikkje er mogleg. Om kronisk sjuke barn Før omlegginga vart det sendt ut informasjon til kommunelegar, akuttmottak og foreldre til barn som har såkalla «open retur/innlegging». Dette gjeld i hovudsak barn med kroniske og alvorlege sjukedommar. Både barnehabiliteringa og legar frå barne- og ungdomsavdelinga følgjer opp desse 2 Styresak 63/2013 Vidare arbeid med utfordringsbiletet for Helse Møre og Romsdal HF 3 Statusrapport pr Aktivitet økonomi og kvalitet med tilhøyrande økonomisk tiltakspakke for resten av 2014.

81 4 pasientane. Det er laga behandlingsprogram med dosering av medikament til dei som vil kunne ha bruk for dette. Tilsvarande informasjon er gitt til aktuelle helseinstansar som legevakt og akuttmottak, og vil også vere tilgjengelig for vakthavande pediater i Ålesund. Ein pasient med spesielle utfordringar har også fått tilbod om helikopter frå heimen til Ålesund sjukehus tur/retur ved forverring av sjukdom. Klinikk for barn og unge har såleis utarbeidd opplegg for å sikre denne pasientgruppa og pårørande eit forsvarleg og føreseieleg tilbod ved helgestenginga. I tillegg har innbyggjarane fått generell informasjon om driftsomlegginga via media og annonse i lokalaviser. Erfaringar med driftsmodellen: Driftsmodellen har resultert i at fleire pasientar vert overført mellom sjukehusa. I samband med dette har det kome kritikk og tilbakemeldingar frå fleire hald, frå tilsette ved avdelinga i Kristiansund, legar i kommunane, kommunale legevakter, pårørande og politikarar på Nordmøre. Påpeikningane kan oppsummerast i nokre hovudområde: Behov for betre og meir avklara samarbeid mellom ulike aktørar som er del av tilbodet til barn på helg Overføring av pasientar frå avdelinga i Kristiansund til Ålesund blir opplevd som ei meirbelastning for de familiane det gjeld, og ein del pårørande og andre innbyggarar opplev redusert tryggleik for tilbodet. Overflyttinga har visse praktiske konsekvensar for drifta i Kristiansund på fredag og mandag Transport for overflytting mellom sjukehusa bør organiserast betre Helse Møre og Romsdal fikk tidleg tilbakemelding frå kommunal legevakt om at informasjon og koordinering kunne vore sett i gang tidlegare. Helseføretaket og kommunehelsetenesta hadde allereie første evalueringsmøte av modellen med 5-døgnsdrift. På møtet deltok legevakta i Kristiansund saman med akuttmottaket på sjukehuset. Nytt evalueringsmøte vart gjennomført , og her gjekk ein gjennom kommunikasjon og samarbeidsrutiner for å gjere desse tydelegare. Nokre av tilbakemeldingane følgjer ein opp i samband med denne styresaken og i seinare møte med kommunehelsetenesta. I perioden frå veke 43 i 2014 og til veke 7 i 2015 er totalt 17 pasientar overført frå Kristiansund til Ålesund sjukehus som følgje av 5-døgnsdrift. Omfanget er dermed mindre enn det som var stipulert i styresaka i juni I tillegg kjem 23 primærinnleggingar som delvis kunne gått til Kristiansund sjukehus, men som no vert direkte innlagt ved Ålesund sjukehus eller St. Olavs Hospital i helgane. I den aktuelle perioden er det gjennomført 6 polikliniske konsultasjonar av pasientar frå Nordmøre og Romsdal ved Ålesund sjukehus. Saka har fått stor merksemd i massemedia og sosiale media, og ein del pårørande og innbyggjarar er utrygge og opplever flyttinga mellom sjukehusa som belastande. Vi har og fått tilbakemelding om einskilde hendingar som brukarane har opplevd som ei særleg belastning, og som ein har forsøkt å ta tak i ved å forbetre rutinar og samarbeid. Ein 5-døgns driftsmodell er krevjande innan fagområde som har stor del omgåande hjelp, noko som er tilfelle innan pediatrien (70-75% omgåande hjelp). Spesielt gjeld dette i vinterhalvåret når det er mange infeksjonar. I tillegg er det meir komplisert å få modellen til å fungere godt der ein

82 5 ikkje har alternative senger internt på sjukehuset å flytte pasientane over til på fredag ettermiddag. Dette resulterer i fleire overflyttingar av pasientar, noko som både barna og deira pårørande kan oppleve som utfordrande. Det er eit klart ønske å redusere talet på slike overflyttingar. Eit anna aspekt ved driftsmodellen er situasjonen på måndag morgon, når avdelinga opnar igjen. Det er og vanskeleg å avgjere når i slutten av veka ein skal direkteinnlegge frå Nordmøre og Romsdal ved Ålesund sjukehus, for på den måten å redusere talet på overføringar. Det å starte måndag morgon utan pasientar i avdelinga i Kristiansund er også lite gunstig. Ambulansetenesta vert også belasta med overføring av pasientar, sjølv om omfanget er mindre enn det som var stipulert på førehand. Ambulansetenesta har sjølv meldt tilbake om at det er ønskjeleg med auka kompetanse i bilen for transport av sjuke barn. Vidare har det i fleire tilfelle vore omlasting frå ein ambulanse til ein annan; dette ønskjer ein å unngå så langt råd er av omsyn til pasient og pårørande. Sidan driftsomlegginga har Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund lykkast med å overføre meir behandling til dag og poliklinikk, noko som er med på å gi meir pasientbehandling ut av tilgjengelege ressursar. I tillegg er det etablert eit nytt dagbehandlingstilbod ved poliklinikken i Molde; dette var ikkje mogeleg å få til med den gamle organiseringa. Økonomiske konsekvensar: I styresak 42/2014 viser ein til at omlegging til 5-døgnspost i Kristiansund kan gjennomførast utan at det blir ei auke i kostnadar ved avdelinga i Ålesund. Ein viser og til at helseføretaket må gjennomføre auka omlegging frå døgn til dag i Kristiansund, på same vis som i Ålesund. Etter dette stipulerte ein i styresaka at om lag 100 barn pr. år må reise til Ålesund, og årlege transportkostnadar knytt til dette vart vurdert til om lag kr ,-. Netto innsparing ved tiltaket er sett til kr. 4 millionar. Det er vanskeleg å få ein detaljert oversikt over transportkostnadane til den einskilde pasient som i perioden frå veke 43 i 2014 og t.o.m. veke 7 i 2015 har reist frå Nordmøre og Romsdal til Ålesund sjukehus som følgje av helgestenginga. Eit overslag konkluderer med at transportkostnadane så langt er på om lag kr ,-. Det er då ikkje teke omsyn til evt. overtidskostnadar i ambulansetenesta. Så langt er tre pasientar transportert til Ålesund med ambulansefly og ein pasient med helikopter til Trondheim og to til Ålesund. All bruk til overføring av pasientar med luftambulanse har skjedd siste vekene. Sidan helseføretaket har fast årleg kostnad knytt til denne tenesta, er Helse Møre og Romsdal sine kostnadar til slik transport uavhengig av bruk. Samfunnsøkonomisk er det sjølvsagt ein stor kostnad knytt til luftambulansetenesta. Det mest kritiske ved bruk av luftambulanse til denne type overføringar av pasientar er likevel faren for redusert ordinær beredskap i fylket. Ut frå erfaringane så langt vil driftsomlegginga gi den forventa innsparinga på kr. 4 million kroner per år. Vidare arbeid med driftsmodellen: Helseføretaka har tydelege krav på seg om å organisere tenestene innanfor alle fagområde på ein slik måte at ein får mest mogleg pasientbehandling ut av tilgjengelige ressursar. Samstundes skal den faglege kvalitet vere forsvarleg. Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) regulerer rammene for det tilbodet vi skal gi.

83 6 Helse Møre og Romsdal har fått brev frå advokat som representerer foreldre til fleire sjuke barn på Nordmøre, med spørsmål om organiseringa av tilbodet på helg er i tråd med FN sin barnekonvensjon. Adm direktør konkluderer med at spesialisthelsetenestelova er i samsvar med barnekonvensjonen, og at tilbodet derfor må seiast å vere i samsvar med konvensjonen når det er i samsvar med lovverket. Helseføretaket har likevel forståing for at det opplevast som vanskeleg å få ein reduksjon i eit tilbod samanlikna med det ein har vore vand med å ha, og må ha fokus på kva ein kan gjere for å redusere ulempe for desse familiane. Vår faglege vurdering er at driftsomlegginga har vore forsvarleg og gir ei betre ressursutnytting, men at vi er klar over einskilde hendingar som brukarane har opplevd som ei belastning, og som våre og kommunane sine fagpersonar har meldt om. Ei slik omlegging treng noko tid for å gå seg til slik at samarbeidet flyt godt i alle ledd, men i tillegg må det vere eit mål å redusere tal overflyttingar ved at fleire barn kan bli igjen på helg ved Kristiansund sjukehus. Vidare ønskjer ein å legge betre til rette for transport når barn likevel må flyttast til anna sjukehus. Med bakgrunn i erfaringane så langt, vurderer adm. direktør allereie no å gjere justeringar av driftsmodellen. Målsettingane med desse tilpassingane er å redusere talet på barn som vert overført mellom sjukehusa, og dermed redusere belastninga både for pasientane og pårørande. Dersom pasienten har behov for enklare behandling (svikt i eitt organ), vurderer helseføretaket om det er mogleg med innleggingar ved anna avdeling ved sjukehusa i Kristiansund eller Molde. Behandlinga vil også då skje i samråd med barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund. Nokre sjuke barn og unge skal uansett til Ålesund sjukehus eller St. Olavs Hospital. Administrerande direktør har beslutta å styrke akuttberedskapen ved Kristiansund sjukehus gjennom å forsterke vaktordninga for anestesilegane, det vil seie at dei er fysisk til stades på døgnbasis ved sjukehuset. Målsettinga er å få dette på plass frå sommaren Dette vil støtte opp under tiltak for barnepasientar ved sjukehuset på helg, i tillegg til at det gir ei betre støtte til dei andre avdelingane. Helseføretaket vil også sjå på korleis ein kan styrke ambulansetenesta slik at ein unngår omlasting og sikrar rett kompetanse i ambulansen, slik at ein gir ei betre teneste til dei pasientane som det er rett å sende på helg. Tiltaka knytt til anestesi og ambulanse er generelle tiltak for styrking av det akuttmedisinske systemet som har vore ønska lenge. For å drøfte slike driftsomleggingar er det avtalt interne møte i veke 9. Dette er møte både internt i avdelinga ved Kristiansund sjukehus, mellom barne- og ungdomsavdelinga og kirurgisk klinikk på Kristiansund sjukehus og mellom barne- og ungdomsavdelinga og klinikk for prehospitale tenester. Adm. direktør og fagdirektør deltek på møta. Det er planlagt ei meir omfattande evaluering etter ½ års drift. Dette vil vere ei evaluering med representantar frå brukarar, sentrale fagfolk,, tillitsvalde og verneombod. I tillegg vil ein freiste å få med ekstern fagperson i dette arbeidet. Styret vil i styremøte få munnleg orientering om kva løysingar og tilpassingar som vert sett i verk.

84 Saksframlegg Statusrapportering pr Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 10/2015 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25. februar 2015 Saksbehandlar: Dag Hårstad Arkivreferanse: 2015/815 Forslag til vedtak: 1. Styret ser med bekymring på underliggende kostnadsnivå i januar og ber administrerende direktør intensivere arbeidet med å oppnå økonomisk balanse i Styret støtter arbeidet med utvikling av ledergruppen og meir vektlegging av prognosearbeid i den enkelte klinikk Ålesund, 18. februar 2015 Dag Hårstad konstituert adm. direktør Vedlegg: Statusrapport pr.31.januar 2015

85 2 Saksutgreiing: Viser til vedlagte statusrapport pr. 31.januar 2015.

86 Helseføretak: Helse Møre og Romsdal HF Periode: Statusrapport frå HF Generelt. Helse Møre og Romsdal er i ein svært krevjande situasjon med tillitsbrist, usikkerheit og ei rekkje konspirasjonsteoriar i kjølvatnet av beslutningsprosessen for nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal. Dette resulterer i ein stor energilekkasje i heile organisasjonen, som påverkar resultata på mange område. Styret og leiinga arbeider systematisk for å tette denne energilekkasjen, men tør ikkje ha ein prognose for når situasjonen kan normaliserast. 1 Helsefag 1.1 Kvalitetsindikatorar Ventetider Helse Møre og Romsdal har særleg merksemd på reduksjon av ventetid og fjerning av fristbrot. Vi ser ein reduksjon i ventetida frå januar 2014 til januar 2015 frå 71 til 70 dagar for avvikla pasientar. Dei fleste fagområda oppfyller målkravet på 65 dagar, men vi har utfordringar knytt til nokre somatiske fagområder. Av konkrete tiltak for å redusere ventetider og fristbrot er arbeid med «time direkte», lange legeplanar, utnytting av poliklinikkapasitet, reduksjon i talet på kontrollar samt jobbgliding mot sjukepleiedrevne poliklinikkar sentrale tillegg til tett dialog med avtalespesialistar for å kunne gje tilbod til pasientar som har venta lenge. Fristbrot Eit anna viktig innsatsområde er å auke kvaliteten i det pasientadminstrative arbeidet med fokus på rett koding og feilretting/rydding i ventelister. Vi ser i nokre høve at prioritering av pasientar som står i fare for fristbrot har gitt noko lengre ventetid for pasientar utan rett til prioritert helsehjelp. Eit av områda med stor utfordring har vore innan revmatologi, men ei ny legestilling her er på plass og vil gje positiv effekt på ventetid. Sjølv om det framleis er for mange fristbrot for pasientar som er tatt inn til behandling i januar og at det er en liten auke i talet på brot jamfør desember, ser vi ut i frå prognosar at talet på fristbrot for pasientar som framleis står på venteliste er fallande. Tabell nr 1: Ventetider pr Ventetider 2014 Gj.snittleg ventetid for avviklede pasientar i spesialisthelsetjenesten Mål Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Norsk pasientregister Under 65 dagar Andel fristbrot for rettigheitspasientar - for avviklede pasientar 0 % 3,9 % 4,1 % 0,2 % Norsk pasientregister

87 1.2 Aktivitet Somatikk Sørgje for og egen produksjon Tabell nr 2: Aktivitet somatikk pr Aktivitet somatikk 2015 Hittil i år Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,7 % ,0 % Sum egne pasienter behandlet i egen region Gjestepasienter - salg til andre regioner Totalt for året Sum DRG-poeng produsert i egen region ,4 % ,0 % Helse Møre og Romsdal har budsjettert med ein DRG-aktivitet for eigne pasientar på DRGpoeng i Dette er ei auke på 3,7 % i høve til resultatet i Dersom ein ser på veksten eksklusiv legemidlar ligg denne på om lag 3 %. Nokre kreftlegemidlar blei i 2015 innlemma i ISFordninga og utgjer soleis ikkje ein reel vekst i aktiviteten. Det er budsjettert med ein vekst på om lag 6 % i DRG-poeng innanfor dei kirurgiske områda i 2015, medan veksten i DRG-poeng for dei andre klinikkane ligg på 1,7 %. Dette har samanheng i at ein del av tiltaka innanfor kirurgiske område handlar om å utnytte reservekapasitet i klinikken til elektive pasientar. DRG-aktiviteten i januar ligg 2,7 % bak planlagt nivå for pasientar frå eigen helseregion. I høve til same periode i 2014 er det ein auke på 3,3 %. Det er berre kirurgisk klinikk i Molde og kvinneklinikken som ligg forran budsjett på aktivitet i januar, medan kirurgisk klinikk i Kristiansund og klinikk for barn og unge har til dels store prosentvise avvik i høve til budsjett Aktivitet PHV Tabell nr 3: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2015 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Polikliniske v-konsultasjoner % Utskrivninger (sum sykehus og DPS) % Oppholdsdøgn (sum sykehus og DPS) % Psykisk helsevern barn og unge: Polikliniske v-konsultasjoner % Utskrivninger % Oppholdsdøgn % Samlemål: PH-aktivitet % Innanfor fagområdet psykisk helsevern er det budsjettert med ein aktivitet tilsvarande bestillinga i styringsdokumentet. Dette inneber ein vekst innanfor v-konsultasjonar på 6 % og om lag same nivå på utskrivingar og opphaldsdøgn. Ved utgangen av januar ligg helseføretaket totalt sett noko forran periodisert mål for PH aktivitet. Det er høgare aktivitet enn planlagt for innlagte pasientar, medan ein ligg bak målet for v-konsultasjonar bådeinnanfor psykisk helsevern vaksne og psykisk helsevern barn og unge

88 1.1.2 Aktivitet TSB Tabell nr 4: Aktivitet TSB pr Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Aktivitet TSB 2015 Avvik Polikliniske v-konsultasjoner % Utskrivninger % Oppholdsdøgn % Samlemål: PH-aktivitet % I 2014 var kravet til aktivitet innanfor TSB budsjettert for høgt frå Helse Midt Norge si side. Styringskravet for 2015 er vidareført på om lag same nivå som resultatet for Aktiviteten på området ligg noko bak styringsmålet for januar månad. I føretaksprotokollen for Helse Møre og Romsdal er det klart uttrykt at det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rushandsaming enn for somatikk. Veksten målast mellom anna gjennom endringar i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Vi held no og ser på denne problemstillinga. Sidan det er lagt opp ein reel vekst på omlag 3 % i DRG-poeng innanfor somatikken betyr det i utgangspunktet at helseføretaket må ha tilsvarande vekst innanfor psykisk helsevern og TSB. Vi kjem tilbake til dette ved neste rapportering. 1.2 Raskare tilbake Helse Møre og Romsdal fekk gjennom styringsdokumentet 17,7 mill. kroner til «raskare tilbake» i Ein tek sikte på at løyvinga vil bli nytta fullt ut i Det er budsjettert med prosjekt innanfor kirurgi, rehabilitering og TSB.

89 1.3 Samhandling Utskrivningsklare pasientar somatikk Tabell nr 5: Utskrivningsklare pasientar somatikk tal pasientar og døgn Utskrivningsklare pasienter Antall pasienter Antall døgn Beregnet av inntekt Avvik antall døgn Januar (13) Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember - Samlet (13) I januar var det registrert 397 døgn og 82 pasientar knytt til utskrivingsklare pasientar. Det var eit avvik på 13 døgn i høve til det som var fakturert. Tallene for januar viser at det er Sykkylven kommune som nå skiller seg ut med flest døgn for utskrivningsklare pasienter ved Ålesund sjukehus. Videre er det Molde kommune som skiller seg ut med flest døgn for utskrivningsklare pasienter av bykommunene. Det er en tett dialog med begge aktuelle kommuner. 2 Økonomi 2.1 Resultat Innleiing hovudårsak til evnt avvik I januar er det eit negativt avvik frå budsjettet på 9,5 mill. kroner. Av dette er auke i pensjon i januar 4,2 mill. kroner slik at korrigert avvik blir 5,3 mill. kroner. Det er svikt i inntekter med 3,2 mill. kroner og meirforbruk på lønn med 7 mill. kroner, korrigert for pensjon er meirforbruket 2,8 mill. kroner. I hovudtrekk er det elles innsparing på varekostnader og litt på andre driftskostnader. Det er grunn til uro over inntektssvikten og meirforbruket på lønn. Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 76,6 mill. kroner i samsvar med resultatkrav frå eigar. Resultatkravet skal nyttast til finansiering av investeringar og innbetaling av eigenkapitalinnskot i KLP. Pensjonskostnader for 2015 er budsjettert etter aktuarutrekninga for juni 2014 med tillegg for prehospitale tenester som kom inn som ein ny klinikk for HMR frå På grunnlag av informasjon frå HMN har vi i rekneskapen for januar nytta aktuarutrekning frå januar 2015 som utgjer ein auke på 4,2 mill. kroner i høve til budsjettet i januar og 50,3 mill. kroner på årsbasis. Sjå nærare om pensjon under lønnsområdet.

90 2.1.3 Inntekter Samla inntektsbudsjett for HMR i 2015 er 5,940 mrd. kroner. Av dette utgjer basisramma 3,956 mrd. kroner eller 66,6 %. Dei pasientrelaterte inntektene utgjer 1,814 mrd. kroner som er 30,5 % av budsjetterte inntekter. I januar er det eit negativt avvik på inntektssida på 3,2 mill. kroner som hovudsak skriv seg frå dei pasientrelaterte inntektene. i Varekostnader Det er ei innsparing på 0,7 mill. kroner på varekostnader i januar. Det er innsparing i kostnader knytt til eigen aktivitet, medan det er høgare kostnader en budsjettert til gjestepasientar og medikament i somatikken. Innleie av helsepersonell frå firma er i samsvar med budsjett samla sett. På varekostnadssida er det gjort ein del anslag i januar da det manglar fakturaer på ein del områder Lønnskostnader Lønnsbudsjettet for HMR er i 2015 på 3,972 mrd. kroner. Som nemnt ovanfor vart det i budsjett 2015 lagt til grunn aktuarutrekning for juni Den nye aktuarutrekninga for HMR er 842,1 mill. kroner som er ein auke på 50,3 mill. kroner pr år. Vi har førebels ikkje fått ny aktuarutrekning for prehospitale tenester. Det er eit meirforbruk på 7 mill. kroner på lønnsbudsjettet for januar. Korrigert for auka pensjonskostnad med 4,2 mill. kroner blir avviket på 2,8 mill. kroner. Hovudgrunnen til avviket ligg på overtid og vikarbruk i samband med fråvær. Det er avvik på desse postane trass i at aktivitetsmålet ikkje er oppnådd. Det er jamt over brukt meir overtid enn budsjettert på alle klinikkar, og det er brukt meir overtid enn i same månad i 2014, korrigert for prehospitale tenester. Tala viser at det er ei stor utfordring og halde kostnadskontroll samtidig som ein skal oppnå planlagt aktivitet Andre driftskostnader Budsjettet for andre driftskostnader utgjer i 2015 om lag 987 mill. kroner. Det er ei innsparing på 2,2 mill. kroner på 6-postane og eit meirforbruk på 1,8 mill. kroner på 7-postane. Størstedelen av innsparinga ligg på klinikk for drift- og eigedom, medan meirforbruket skuldast ekstra kostnader i samband med pasientskadeerstatning der vi får om lag 15 mill. kroner meir kostnader enn budsjettert i Finansposter Det eit budsjett på 4,8 mill. kroner på finanskostnader og 7,9 mill. kroner på finansinntekt. I januar var det avvik på begge postar, til saman -0,35 mill. kroner. Resultat 2015 (Tall i tusen) Sum Tabell nr 6: Resultatavvik pr januar 2015 og hittil i år Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon

91 2.2 Prognose Førebels prognose for 2015 er sett lik resultatkravet for 2015 på 76,6 mill. kroner. Inngangshastigheita frå 2014 til 2015 er noko høgare enn kva som er tatt høgde for i budsjettet. I årsoppgjeret/januar kom det mellom anna fram nye opplysningar knytt til pasientskadeerstatning (forventa auke på 15 mill. kroner i høve til budsjett 2015), fylkesandelar (auke på 5 mill. kroner) og lågare positiv effekt av endring i DRG-vektene enn kva som førebels var utrekna i haust frå helsedirektoratet (5,5 mill. kroner). Vidare er det forventa at planleggingskostnadeneknytt til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil overstige særfinansieringa frå Helse Midt Norge for Det ligg også uløyste utfordringar knytt til budsjett i enkelte klinikkar. I 2015 er det ingen bufferpostar i budsjettet. Det er naudsynt med nye tiltak for å ta høgde for utfordringane skissert ovanfor. Vi er no inne i den første tida etter val av tomt for det nye sjukehuset i Normøre og Romsdal. Tomtevalet og situasjonen som oppsto rundt dette har ført til stor uro i organisasjonen. Dette er ekstra utfordrande i høve til dei naudsynte omstillingane helseføretaket må igjennom. Det økonomiske bilete vil også bli påverka av dette. Ein treng å tette den energilekkasjen som er næmt i innleiinga for å kunne få kraft nok til og kome i mål med omstillingane. Vi forventar ut frå situasjonen at dei første månadene kan peike i negativ retning. Det jobbas på fleire områder for å snu situasjonen. Det er spesielt satt fokus på leiing og kontinuerleg forbetringsarbeid. Ut frå inngangshastigheita frå 2014 og den vanskelege situasjonen i helseføretaket er i, er det difor betydeleg risiko knytt til eit resultat på line med styringskravet for Prosessen for å snu dette bilete går langs en kortsiktig og ein langsiktig akse. På kort sikt er arbeide med å intensivere innføring og oppfølging av kostnadsreduserande tiltak betre leiarforankra. På lang sikt er arbeide med leiarkultur og opplæring, og strategi for implemtering av kontinuerlig forbetring i heile organisasjonen under utvikling. Dette, er eit langsiktig arbeid som først vil gje resultat etter ei stund. 2.3 Arbeid med tiltak for økonomisk balanse Det er i samband med budsjettet for 2015 utarbeidd ein rekkje tiltak for å nå økonomisk balanse. For og følgje opp tiltaka er det også for 2015 laga eit system der ein i kvar enkelt klinikk har synleggjort tiltaka i eit rekneark der både tiltak, økonomisk effekt, kostnadsområde/ inntekt, periodisering og ansvarleg leiar på lågaste nivå er synleggjort. Det blir kvar månad rapportert på desse tiltaka for at ein skal sikre at gjennomføring går som planlagt. For å lukke avvik i høve til prognose/resultatkrav er det sett fokus på å jobbe enda meir med prognose. Hensikta er og synleggjere for den enkelte leiar i enda sterkare grad kva som må til dei neste månadene for og dekkje inn eventuelle avvik eller og synleggjere konsekvensane av endringar som ikkje er teke høgde for i budsjettet. Kontinuerleg forbetring og kvardagseffektivisering gjennom systematisk kvalitetsarbeid vil vere hovudstrategi framover. Under har vi lista opp dei områdane vi vil koble saman til å være føretakets raude tråd for å klare dei økonomiske utfordringane dei neste 7 åra. - Pasientforløp - Pasienttryggleiksprogrammet - Kvalitetskulturstrategi og Handlingsplan for kvalitet - HMS-strategi/struktur - Utvikle strategi for leiaropplæring - Brukarmedverknad - Investeringsprogram - Utvikle og implementere metodikk for forbetringstøtte (kontinuerlig forbetring) i heile føretaket

92 2.4 Likviditet Ved utgangen av januar hadde Helse Møre og Romsdal ein kassakreditt på 502,4 mill. kroner. 3 HR Tabell nr 7 Bemanning 2015 (Brutto månadsverk utbetalt) Faktisk Budsjett Denne periode Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Totalt Fråvær 696 (90) 696 Netto månadsverk utbetalt Bemanning og forbruk av timar (brutto månadsverk) i januar ligger på 412 stillingar høgre enn forbruk i januar Tala er inkludert dei 401 månadsverka som vart flytta frå Ambulanseføretaket til HMR frå 1. januar For januar ligg vi 19 årsverk lågare enn desember 2014 og likt med budsjett. Bruken av overtid og meirtid er hittil i år er auka samanlikna med forbruk pr. januar Ein stor del av veksten i bruk av overtid er knytt til ambulansedrifta (tilsette frå ambulanseføretaket). Redusert bruk av meirtid og overtid er eit planlagt tiltak. Tabell nr 8 Innleie 2015 Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Frå byrå Det er ein kostnad på 1,19 mill. kroner til innleie av vikarar frå byrå i januar. Budsjettet var på 1,15 mill. kroner. Tabell nr 9 Deltid 2015 Denne periode Des 2010 Endring Mål Avvik Gjennomsnittlig stillingsandel 89,4 % 87,2 % 2,2 % 89,8 % -0,3 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsandel 89,6 % Andel deltid 33,2 % 39,9 % -6,7 % Korrigert andel deltid 32,9 % Det er i januar ein andel deltid på 33,2 %. Målet for 2015 er andel deltid på 33 %. Den gjennomsnittlege stillingsstorleiken var i januar på 89,4 %. Målet er 89,8 %. Det er starta eit arbeid for å få registrert alle deltidstilsette som har ønske om auka stillingsstorleik.

93 Tabell nr 10 Denne periode Hittil Netto sjukefråvær (%) 2015 Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik (_SE) Eigenmelding 1,6 % 1,5 % 0,1 % 1,6 % (_SS) Sjukemelding 6,2 % 6,1 % 0,1 % 6,2 % Samla for føretaket: 7,8 % 7,6 % 0,2 % 7,8 % 7,8 % Sjukefråveret for januar i Helse Møre og Romsdal var på 7,8 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng over tal for januar Tal for samla sjukefråver for 2014 var 7,7 %, som er tilsvarande tal for Vårt mål var 7,0 %. Det var forventa ein risiko for auke i sjukefråvere for januar knytt til uro rundt styrevedtak om nytt sjukehus. Vi trur ikkje saka har gjeve store utslag i tal for sjukefråvere i januar. 4 Generell vurdering Helse Møre og Romsdal står føre store omstillingar i åra som kjem. Det jobbas nå med tiltaksplan og strategi for å tilfredsstille behovet for eigenkapital og økonomisk berekraft for helseføretaket i den komande langtidsperioden. Samstundes arbeidas det hardt for å nå dei styringskrava som er sett for Dette gjeld både innanfor kvalitet, økonomi og HR. Det står framleis igjen arbeid for å nå styringskrava for Arbeidet med forbetra pasientforløp er ein viktig nøkkel for både å auke aktiviteten, redusere ventelister og fjerne flaskehalsar slik at effektiviteten blir betre. Helseføretaket har fått i oppdrag og leggje fram ein eigen plan på området til 1. mars. Det ligg også utfordringar att i 2015 knytt til økonomi. Det jobbas med kontinuerlege forbetringstiltak på området. Viktigaste einskildfaktor er arbeid med utvikling av leiing og leiarskap, herunder ansvar for eige budsjett.

94 Saksframlegg Styringsdokument Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 11/2015 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25.februar 2015 Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2015/841 Forslag til vedtak: 1. Styret tar Styringsdokumentet for Helse Møre og Romsdal HF 2015 til vitande 2. Styret ber administrasjonen leggje særskilt vekt på: Økonomisk balanse Inkludere og forankre utfordringane Helse Møre og Romsdal HF står i, og arbeidet med kontinuerleg forbetring, knytt opp mot både kortsiktige og langsiktige styringskrav og rammer Ålesund, 18. februar 2015 Dag Hårstad konstituert adm. direktør Vedlegg: Styringsdokument 2015 Helse Møre og Romsdal HF

95 2 Saksutgreiing: Helse Midt-Norge gir gjennom styringskrav og rammer Helse Møre og Romsdal ein mest mogeleg samla styringsbodskap for Helse Møre og Romsdal skal utføre ei pålagde oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som vert stilte til disposisjon. Helse Midt-Norge føreset at Helse Møre og Romsdal ser oppgåvene som er gitt i dette dokumentet i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov og føreskrifter, oppdragsdokumentet for 2015 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2015 til Helse Midt- Noreg RHF. Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt eit budsjett (sak 74/14) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. I 2015 er overskotskravet for regionen samla på 340 mill. kroner. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å frigjere midlar frå drift til investering. Helse Møre og Romsdal HF må ha fokus på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt alltid er så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge inngjekk ein omstillingsavtale i november Avtalen viser til at HMR i perioden har behov for ei effektiviseringsforbetring pr. år på 1.8%, og at ein i 2015 skal gå med overskot på minimum 76.6 millionar kroner. Konst. administrerande direktør tek sikte på å leggje fram ein overordna plan for det vidare arbeidet med omstilling i helseføretaket. Planen vil basere seg på tydelege strategiar, kultur og godt leiarskap. Prosessen vil først starte med å fastsetje dei strategiske ambisjonane gitt av styrande dokument og tidlegare strategi- og utviklingsarbeid. Strategiane må tydeleggjerast i enda større grad enn i dag, og forankrast godt mellom både leiarar og tilsette. Såleis er det viktig med ei god involvering i prosessen for å skape eigarskap til oppgåvene. Utvikling av kultur skal skje gjennom involvering og forankring av både leiarnivåa, tillitsvalde, arbeidsmiljøutval, brukarutval i tillegg til styret. Godt leiarskap skal utviklast gjennom leiaropplæring og systematisk arbeid med utvikling av leiargruppene i føretaket. Sjølv om grunnsteinane i føretaksstrategien er på plass må vi i denne prosessen likevel gjere nokre strategiske vegval. Ein ser føre seg tre hovudområde i arbeidet: Kontinuerleg forbetring og kvardagseffektivisering gjennom systematisk kvalitetsarbeid Kostnadsreduksjonsprogram Strukturelle tiltak/funksjonsdeling Styringsdokumentet framhevar vidare følgjande fem område for særskilt fokus i 2015: Pasienttryggleik- færre pasientskader Ingen pasientar skal oppleve brót på fristar Ventetida skal ned Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi

96 3 Dei ulike styringskrava finn ein innanfor kategoriane ei helseteneste for pasienten, kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse, forsking og innovasjon, i tillegg til ander meir «generelle» styringskrav. Frå føretaksprotokollen av er det elles framheva: Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet Aktivitet: o Aktivitetstaket er fjerna, aktivitet utover budsjett vert finansiert med 50% ISF-refusjon o Psykisk helse og tverrfagleg spesialisert behandling skal vekse meir enn somatikk målt gjennom endringar i kostander, årsverk, ventetid og aktivitet Nytte Sjukehusbygg HF for alle byggeprosjekt som fell inn under krav til regional handsaming (30 mill. kr.) Operasjonalisering av HMN sin IKT-strategi og handlingsplan Internkontroll og risikostyring: mål om felles modell for heilskapleg styring i føretaksgruppa o Internrevisjonen vil kartlegge kunnskap og rammeverk kring risikostyring og internkontroll. Dette skal nyttast som «basis» for eit regionalt prosjekt som skal sjå på utvikling av systema for risikostyring med tidsramme Vidare arbeid med nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal o Vidareføring av konseptfasen i tråd med vedtaka i styresak 2014/83 frå HMN, og føretaksprotokoll av

97 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2015 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Føretaksmøte 12. februar

98 Innhald 1. Overordna føringar Generelle føringar Strategi Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Hovudområde for styring og oppfølging Fokus Tildeling av midlar Resultatkrav Fordeling av inntekter i Investeringsramme Endringar i driftskredittramma Aktivitet Ei helseteneste for pasienten Kvalitet og pasienttryggleik Personell, utdanning og kompetanse Forsking og innovasjon Andre styringskrav for Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester Sjukehusbygg HF Ekstern kvalitetssikring Samordning på tvers av regionane Felles retningslinjer for brukarmedverknad Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Miljø- og klimaarbeid Beredskap Ambulanse Internkontroll og risikostyring Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Styringsparametrar og rapporteringskrav Oppfølging og rapportering

99 1. Overordna føringar 1.1 Generelle føringar Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Noreg RHF gje Helse Møre og Romsdal HF ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Dette dokumentet skal klargjere premissane og rammene for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre dei pålagde oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til rådvelde. Helse Midt-Noreg RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF ser oppgåvene som er gjevne i dette dokumentet, i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, oppdragsdokumentet for 2015 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt- Noreg RHF og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Ein skal leggje vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseskilnader i aktuelle samfunnsgrupper, medrekna innvandrargrupper. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt, og god og likeverdig kommunikasjon. Ein skal bruke kvalifiserte tolkar når dette er nødvendig. Ein må også sjå til at retten og behovet samiske pasientar har for tilrettelagde tenester, blir teke hand om. Spesialisthelsetenesta skal utviklast slik at ho i større grad tek hand om behova, verdiane og preferansane til pasientane. Pasientane skal få styrkt moglegheitene for val av behandlingsstad. Pasientar og brukarar skal trekkjast aktivt inn i utviklinga av eiga behandling, og ein skal leggje vekt på brukarerfaringar i utforminga av tenestetilbodet. Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Det er ei utfordring at mange pasientar ventar unødig lenge på nødvendig behandling, også på helsetenester der det er ledig kapasitet hos private aktørar. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for meir bruk av private aktørar der dette bidreg til å redusere ventetidene på ein fagleg forsvarleg og kostnadseffektiv måte. Samhandlingsreforma utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasienten bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det føreset eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak / helseføretak og kommunane, og også med brukarane og organisasjonane deira. 3

100 Eit av dei viktigaste verkemidla for å gjennomføre forbetringar i helsetenesta ligg i å utvikle og ta i bruk teknologiske løysingar, både når det gjeld pasientbehandling og informasjonsdeling med pasientar og andre samarbeidspartnarar. Informasjonsdelinga vil omfatte heile pasientforløpet, inkludert primærhelsetenesta. Utvikling av ny elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system vil starta i Helse Midt-Noreg RHF vil arbeide for at anskaffinga skjer i samarbeid med eit utval kommunar og at den vil oppfylle dei målbileter og eventuelle konseptval som følgjer Helsedirektoratet sin utreiing av Stortingsmelding nr. 9 ( ) Én innbygger én journal. Kreftbehandlinga skal styrkast. Diagnosesenter er etablerte i 2014 og vil bli utvikla vidare i Pakkeforløp for kreft blir innførte i 2015 og vil bli monitorerte, jf. styringsparametrane i tabell 11. Leiarar i sjukehusa får ansvar for å identifisere eventuelle flaskehalsar i behandlingsforløpet. Som ledd i innføringa av pakkeforløp for kreft skal ein styrkje samarbeidet mellom sjukehus og fastlegar. Det skal setjast i gang ei forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske senter blir overført til nokre forsøkskommunar som har tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til dette. 1.2 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Noreg. Planen legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for regionen. For å nå hovudmåla i Strategi 2020 skal føretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiane «betre pasienttryggleik og kvalitet» og «effektivisering av drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiane skal setjast i verk gjennom sterkt fokus på å utvikle ei helseteneste som er tilpassa pasienten bruk av pasienten sine eigne ressursar standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosessar støtta av gode IKT-løysingar betre samhandling mellom einingar og nivå i helsetenesta vidareutvikling av tverrfaglege, kompetente og berekraftige fagmiljø systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik Strategi 2020 skal liggje til grunn for dei vidare omstillingsprosessane i helseføretaket. 1.3 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Desse nye strategiane og handlingsplanane frå Helse- og omsorgsdepartementet skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Nasjonalt helseregisterprosjekt «Gode helseregistre bedre helse». Handlingsplan Pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24-7». Strategi ( ) Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet) Handlingsplan for førebygging av sjølvmord og sjølvskading Nasjonal overdosestrategi «Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve» Nasjonal helseberedskapsplan. Versjon 2.0, fastsett 2. juni 2014 Desse nye strategiane, planane og føringane for Helse Midt-Noreg RHF skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: «Regional handlingsplan for private avtalespesialister i Helse Midt-Norge» (jf. styresak 38/14) 4

101 Prosjektrapport «Rehabilitering i Midt-Norge» Strategi for innkjøp av spesialisthelsetenester frå private aktørar (jf. styresak 16/15) Ein må rekne med at det i løpet av 2015 vil kome supplerande eller nye styringsbodskapar. Desse vil helseføretaka få gjennom føretaksmøte. 1.4 Hovudområde for styring og oppfølging Fokus 2015 Basert på den overordna styringsbodskapen frå eigaren og prioriteringane i Helse Midt-Noreg er det spesielt fem område som vil krevje eit gjennomgåande fokus på leiing i 2015: Pasienttryggleik færre pasientskadar Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar Ventetida skal ned Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi 2. Tildeling av midlar 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Noreg RHF har vedteke eit budsjett (sak 74/14) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. I 2015 er overskotskravet for regionen samla på 340 mill. kroner. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å frigjere midlar frå drift til investering. Helse Møre og Romsdal HF må ha fokus på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt alltid er så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2015: gå med overskot på minimum 76,6 millionar kroner sikre at årsresultat og investeringar samla ligg på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt avdekke alle risikoområda for å nå resultatkravet og sørgje for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkeleg omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarleg leiar på lågaste nivå 5

102 2.2 Fordeling av inntekter i 2015 Tildelinga nedanfor gjev rammer for den verksemda føretaket skal drive i Ein føreset at beløpet skal ta omsyn til samla løns- og prisvekst i Tabell 1 Inntektsramme i budsjettet for 2015 HMR HF Kap/post HMR Basisramme somatikk og PH Særfinansiering (basisramme) Sum basisramme Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) , Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basis, særfinansiering, KBF og aktivitetsbasert inntekt Tilskudd til turnustjeneste Sum bevilgning (ihht prop 1 S ( )) Raskare tilbake Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt inntil 17,671 mill. kroner til tilbod gjennom «Raskare tilbake». Sjå brev av 13. januar 2015 for nærare vilkår som er knytte til løyvinga. Kommunale tilbod for omgåande hjelp Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 31,68 mill. kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2015 blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd. Nukleærmedisin Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ta hand om den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved dei andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga fører vidare arbeidet med dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingane i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger i tillegg til ved eige sjukehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på ein fordelingsnøkkel, til kvart av dei to andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer kvart halvår per og Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eiga legedekning. 6

103 Tabell 2 Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2015 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 %) Behovsindeks somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,35 % St. Olavs Hospital 41,87 % Helse Nord-Trøndelag 20,78 % Sum kostnad 100,00 % Pasientopplæring Ressursen for opplæring av pasientar og pårørande, som er knytt til lærings- og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF, skal støtte opp under arbeidet i regional ressursgruppe for opplæring av pasientar og pårørande. Det vil bli sendt over ein handlingsplan for 2015 for ressursen for opplæring av pasientar og pårørande. Den regionale ressursgruppa for opplæring av pasientar og pårørande er oppnemnd som styringsgruppe. Helse Midt-Noreg RHF dekkjer i 2015 kostnader med inntil 1,318 mill. kroner. Midlane blir finansierte over kapittel Basisramme. Element i særfinansieringa I 2015 er desse elementa i Helse Møre og Romsdal HF finansierte særskilt over basisramma: Tabell 3 Særfinansiering Helse Møre og Romsdal HF 2015 Særfinansiering 2015 HMR Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift Kap Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) FoU HMN satsning Rusbehandling Pasienttransport og pasientreiser Ambulanse Luftambulanse Fusjonsstøtte HMR Rentekostnader langsiktige lån 921 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Plankostnader nytt sykehus HMR Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet Barn som pårørende Særfinansiering (basisramme) SUM Forsking Ny forskingsstrategi er under arbeid og skal vedtakast våren Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt: 18,865 mill. kroner i regional auke FoU, kap Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auken av FoU-midlar gjennomføre forskingsprosjekt som speglar av prioriteringane i Strategi 2020 og samhandlingsreforma. Eventuelle inntekter frå andre 7

104 finansieringskjelder til FoU skal kome i tillegg. Det er vidare sett av forskingsmidlar under Helse Midt- Noreg RHF. Desse vil bli fordelte av samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Noreg og universitetet etter søknad. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Helse Møre og Romsdal HF får særfinansiert midlar til tverrfagleg spesialisert rusbehandling for 2015 på til saman 143,4 mill. kroner. Av særfinansiert beløp er 0,773 mill. kroner tilskot til rusmeistringseiningar i fengsel. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar. Drift av pasientreisekontor Helseføretaket er tildelt særfinansiering til drift av pasientreisekontoret. Ambulanse Frå og med 1. januar 2015 vil ambulansedrifta vere integrert i sjukehusføretaka. Helse Møre og Romsdal HF får ei samla ramme på 335,4 mill. kroner til drift av ambulansetenesta i Av denne er 10,6 mill. kroner kompensasjon for auka pensjonskostnader, og 0,7 mill. kroner er knytte til kompensasjon for overtaking av stillingar frå sentral administrasjon i Ambulanse Midt- Noreg HF. Særtilskot HMR Helse Møre og Romsdal HF fekk i 2012 ei eingongsstøtte knytt til kostnader i samband med fusjonen av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. På bakgrunn av at arbeidet med utviklingsplanen har vore og framleis er krevjande for helseføretaket samtidig som driftssituasjonen er krevjande, har føretaket hatt eit særtilskot i 2013 og Særtilskotet blir ført vidare i 2015 med 53,8 mill. kroner. Det er planlagt å trappe ned særtilskotet slik at dette blir avvikla i løpet av 2 3 år. Plankostnader for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal For 2015 fører ein vidare tilskotet på 15 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i samband med arbeidet med ny sjukehusplan/utviklingsplan. Barn som pårørande Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt 2,052 mill. kroner som skal brukast slik: 1,449 mill. kroner til etablering/vidareutvikling av lågterskeltilbod til gravide, mødrer eller foreldre med rusproblem og/eller psykiske problem, frå barnet er født til det begynner på skulen 0,603 mill. kroner til forankring av arbeidet / kompetanseutvikling av barneansvarlege. Frå 2016 vil midlane til barn som pårørande bli lagde inn i basisramma og fordelte i høve til inntektsmodellen. Samhandling og oppgåvedeling Midlar til å understøtte prosjekt innan samhandling og oppgåvedeling er frå og med 2015 overført ramma til føretaket. 8

105 Det regionale helseføretaket har til og med 2014 finansiert 1/3 av drifta av samhandlingstiltak, som til dømes DMS. Midlar til samhandlingsprosjekt blir overførte til rammene for føretaka med ei innfasing over to år. Dette vil seie at halvparten av midlane blir særfinansierte i 2015, og at alle midlane frå 2016 blir overførte til den ordinære basisramma, fordelt i høve til inntektsmodellen. Rentekostnader for langsiktige lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 prosent av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 137,5 mill. kroner. Dette fører til ein netto reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 12,35 mill. kroner. Oppfølging av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik. Helse Møre og Romsdal HF får tildelt 1,811 mill. kroner til oppfølging av det regionale programmet for å setje i verk tiltakspakkane i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet. 2.3 Investeringsramme 2015 For tildeling av investeringsramme for 2015, sjå sak 11/2015, «Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett 2015». Tabell 4 Investeringsramme Investeringsramme HMR Bygg MTU EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus SUM Endringar i driftskredittramma I St. prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir mill. kroner lågare enn pensjonskostnaden i Basert på desse overslaga blir den samla ramma for driftskreditt redusert med mill. kroner frå mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Helse Midt-Noreg RHF sin del av denne justeringa utgjer 344,3 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt- Noreg RHF få driftskredittramma si nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidlegare vedtak om fordeling av driftskredittramma i høve til ordinær inntektsfordeling. Samla vil Helse Midt-Noreg RHF si ramme for driftskreditt bli nedjustert med 584,3 mill. kroner i 2015, frå 2 064,3 mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Departementet kan om nødvendig fordele om ubrukt driftskreditt mellom dei regionale helseføretaka etter føregåande forankring i dei fire regionale helseføretaka. Driftskredittramma blir justert kvar månad. Driftskredittramma vil bli endeleg vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2015 er kjend. Driftskredittrammene for føretaka blir rekna ut med bakgrunn i inngåande saldo på driftskreditt, likviditet frå resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringar, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad, og salsinntekter. Den tildelte ramma føreset derfor at drift og investeringar blir haldne innanfor dei budsjetterte rammene i Sjølv om føretaket ikkje har behov for driftskreditt, vil det likevel vere nødvendig å halde seg innanfor ramma av dei tildelte midlane til drift og investeringar. Dette er for å sikre at dei vedtekne planane for regionen på kort og lang sikt skal kunne gjennomførast. Helse Møre og Romsdal HF skal drive verksemda innanfor ei driftskredittramme på 500 mill. kroner per 31. desember

106 få moglegheit til å auke driftskreditten med 35,2 mill. kroner i 2015, men må leggje fram ein langsiktig plan for nedbetaling av driftskreditt i åra som kjem. Ein føreset at dette kjem inn i langtidsplanane og budsjetta til føretaket Det tek atterhald om at driftskredittramma kan bli endra gjennom året som følgje av endring i pensjon eller endring i Helse Midt-Norge RHF sin driftskredittramme. 3 Aktivitet Ressursrammene som samla sett blir stilte til rådvelde i dette dokumentet, legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga ved Helse Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF omfattar tenester til folkesetnaden i Helse Midt Noreg og til pasientar som er busette i dei andre helseregionane. I 2015 skal denne aktiviteten utgjere totalt DRG poeng. I tillegg vil folkesetnaden i Helse Midt Noreg delvis få dekt tenestene sine ved helseføretak i andre RHF. For pasientar som er busette i opptaksområdet til Helse Møre og Romsdal HF er tenestene som blir tilbydde av andre RHF, rekna til DRG-poeng i Tabell 5 Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015 HMN RHF inkl. private Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Møre og Romsdal HF-område St. Olavs hospital HF-område Nord-Trøndelag HF-område Effekt overgangsordning finansieringsmodell a) Sum DRG-poeng for pasientar busette i HMN, behandl i eigne HF og private b) HF i andre regionar Bestilling av sørgje-for-aktivitet Sørgje-for-aktivitet i HMN Endring DRG-poeng, bestilling Prosentvis endring, bestilling ,7 % 0,3 % 1,3 % 0,7 % 1,1 % Totalt Psykisk helsevern Aktivitetsforventninga for psykisk helsevern i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og basistilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for psykisk helsevern. Aktivitetsforventningane er vidare utforma på grunnlag av signala i statsbudsjettet for 2015: Psykisk helsevern skal vekse meir enn somatikk, målt i kostnader, aktivitet og ventetider. Ein skal leggje meir vekt på utovervende og ambulante tenester i det psykiske helsevernet. Samansetjinga av tenestene skal tilpassast lokale forhold når det gjeld behov. Ein legg til grunn ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Helseføretaka i Midt-Noreg rapporterer kvart tertial om utskrivingar, opphaldsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, og aktiviteten blir vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard 10

107 oppfølgingssamtale på minutt» 1. For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til PHaktivitet. Tabell 6 viser både bestilt og faktisk i PH-aktivitet i 2014 og den forventa auken i aktivitet for Tabell 6 Samla PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i Det er lagt opp til ein samla auke i psykisk helsevern-aktivitet på 2,8 prosent i Helse Midt-Noreg frå 2014 til For Helse Møre og Romsdal HF skal aktiviteten svare til PH-aktivitetspoeng. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventa å auke, og i tabell 7 og 8 er auke i v-konsultasjonar per helseføretak spesifisert for høvesvis tenester for barn og unge og for vaksne. Tabell 7 Psykisk helsevern for barn og unge: PH- aktivitet 2014 og forventa aktivitet i Tabell 8 Psykisk helsevern vaksne: PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i I tråd med framlegg til statsbudsjett for 2015 skal helseføretaka auke omfanget av utovervende og ambulante tenester. Forventa aktivitetsauke er i denne saka knytt til polikliniske tenester målt som v- konsultasjonar. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Aktivitetsforventninga for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka og opptrappinga i samla ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innanfor TSB er det ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, 1 V-konsultasjonar står for vekta konsultasjonar. I staden for berre å summere førstegangskonsultasjonar, undersøking og behandling, oppfølgingssamtale per telefon osb. direkte, brukar ein takstane som relative vekter. Alle typar konsultasjonar blir dermed «rekna om» til «utgreiing og behandling» (som har vekta 1), og ein kallar dei v- konsultasjonar. 11

108 basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og tilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for TSB. Aktivitetsforventningane er baserte på ein forventa vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, på same måten som for psykisk helsevern for vaksne, og aktiviteten blir også her vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard oppfølgingssamtale på minutt». For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til TSB-aktivitet. Det er lagt opp til ein samla auke i TSB-aktivitet i Helse Midt-Noreg på 6 prosent. Dei private institusjonane er inkluderte i måltalet for St. Olav. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det særleg poliklinisk aktivitet som er forventa å auke. Med bakgrunn i integreringsprosessen i 2014 vart ein tentativ forventa aktivitetsvekst fordelt mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Bestillinga av aktivitet til Helse Møre og Romsdal HF viste seg å vere noko for høg i 2014, og det er derfor forventa ein aktivitetsnedgang i høve til bestilling Tilsvarande er det forventa ein høgare vekst ved St. Olavs Hospital HF, som delvis kjem av kapasitetsauke hos private. Utover dette er det forventa ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Tabell 9 viser tal for bestilling i 2014, faktisk aktivitet i 2014 samt forventa TSB-aktivitet i Tabell 9 TSB-bestilling 2014 og forventa aktivitet i Ei helseteneste for pasienten Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Valfridom for pasientar. Gode og effektive pasientforløp. Pasientar, brukarar og pårørande skal oppleve å få god informasjon og opplæring. Pasientar og brukarar er aktivt med på å utforme eige behandlingstilbod (individnivå). Erfaringane frå pasientar og brukarar blir brukte aktivt i utforminga av tenestetilbodet (systemnivå). Mål for 2015: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Ingen pasientar skal vente meir enn eitt år. Ingen fristbrot skal skje. Helseføretaka skal bruke avtalar inngått med private aktørar for å nå dei oppsette måla for tilgang. Prosentdelen kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. 12

109 Prosentdelen pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. Sjukehus som undersøkjer og behandlar kreftpasientar, skal ha forløpskoordinatorar med nødvendige fullmakter. Etablere og implementere fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer og ein felles regional metodikk. Arbeidet skal leiast av St. Olavs hospital HF og gjennomførast i tett samarbeid med andre helseføretak. Desse regionale pasientforløpa skal etablerast og implementerast (prioriterast): o psykose o rusakutt o for tidleg fødsel (forløpsansvarleg obstetrikar) o for tidleg fødde born (forløpsansvarleg neonatolog) Gjennomføre tiltak som reduserer variasjon i ventetider og effektivitet mellom sjukehusa, og som bidreg til eit likeverdig tenestetilbod, og at ressursane blir utnytta best mogleg (jf. m.a. Riksrevisjonen si undersøking av effektivitet i sjukehus (Dokument 3:4 [ ]) og tal for ventetid frå Norsk pasientregister (NPR). Tiltaka skal sikre læring mellom avdelingar og sjukehus ut frå kunnskap om beste praksis, og særskilt vurdere kva konkrete tiltak som er nødvendige, med særleg merksemd mot å redusere ventetider og auke effektiviteten ta i bruk faglege retningslinjer og standardisere pasientforløp identifisere flaskehalsar i pasientbehandlinga og konkrete tiltak for å løyse opp desse finne tiltak for betre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved poliklinikkar, operasjonsstover og utstyr blir utnytta betre gjennom døgnet, og finne ut korleis ein kan nytte private aktørar meir målretta for å redusere ventetider og løyse opp i flaskehalsar Dei konkrete tiltaka skal danne grunnlag for ein plan for helseføretaket for å redusere ventetider, implementere standardiserte pasientforløp i tråd med nasjonale retningslinjer og regional metodikk, og identifisere og fjerne flaskehalsar slik at effektiviteten blir betra. Planen skal vise korleis ein målretta vil bruke private aktørar for å nå målet om ei gjennomsnittleg ventetid for avvikla på mindre enn 65 dagar, ingen fristbrot for avvikla, og at ingen skal vente meir enn eitt år. Planen må ta høgd for endringar i pasient- og brukarrettslova frå 1. september Helseføretaket skal sende planen sin til Helse Midt- Noreg RHF seinast 1. mars Planen for helseføretaket skal vidare danne grunnlag for ein regional plan. Begge planane skal sendast til HOD seinast 1. april. Etablere eit tverrfagleg diagnosesenter for pasientar med uavklarte tilstandar med nok kapasitet og kompetanse. Pasienterfaringar skal offentleggjerast og brukast systematisk i forbetringsarbeid. 5 Kvalitet og pasienttryggleik Langsiktige mål: Betre og tryggare helsehjelp, auka overleving og mindre variasjon i behandlingsresultat mellom sjukehusa. Helseføretaka skal støtte opp under den kommunale helse- og omsorgstenesta, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. Helseføretaka skal leggje nasjonale faglege retningslinjer til grunn for tilbodet. 13

110 Ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Pasientskadar skal reduserast med 25 prosent før utgangen av 2018, målt ut frå GTTundersøkinga for Omstillinga innanfor psykisk helsevern blir fullført. Der lokale forhold tilseier dette, skal ein leggje distriktspsykiatriske senter til grunn for nøkkelstrukturen i dei framtidige tenestene innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det skal leggjast til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. Helseføretaka skal lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Kvalitets- og HMS arbeid skal sjåast i samanheng, eksempelvis i høve til å fylgje opp tilsyn/revisjonar og lukke avvik. I samarbeid med Sjukehusapoteka HF gjennomført og vidareutvikla klinisk farmasi med hovudmodulane legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgangar og legemiddelsamtalar. Mål for 2015: Bidra til at medisinske kvalitetsregister med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god datakvalitet. Formidle og kommunisere kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og publikum på eigna måte. Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal ein prioritere distriktspsykiatriske senter og barn og unge. Ein skal kunne registrere/måle veksten i kvart helseføretak. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det er samtidig forventa at produktiviteten målt som aktivitet per årsverk aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Helseføretaket skal rapportere om planar for korleis ein skal gjennomføre dette seinast 25. februar Pasientar i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarleg, kunne velje mellom ulike behandlingstiltak, medrekna medikamentfrie tilbod. Helseføretaka skal utarbeide plan for ei systematisk utprøving av eit medikamentfritt tilbod og rapportere til HMN seinast 25. februar. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. Betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette tenestane sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærare med kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Dette gjeld både for barn, unge og vaksne. Legespesialistar og psykologar er del av det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske senter. Bidra til å ta i bruk nasjonalt kartleggingssystem for sjølvmord i psykisk helsevern etter modell frå Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget fører vidare / justerer opp tiltak 29 i «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( )» IS Prosentdelen årsverk ved distriktspsykiatriske senter aukar i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Leggje til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. I samarbeid med involverte partar skal ein gå gjennom avtalane om studenthelsetenesta slik at studentar får eit tilfredsstillande tilbod. Etablere rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidingar og tilsvarande, og at pasientar som blir 14

111 behandla for somatiske lidingar også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Dette kan skje innanfor spesialisthelsetenesta eller i eit samarbeid med fastlege. Etablere strukturar og rutinar i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetat-regionane som sikrar at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utgreiing og behandling for psykiske lidingar og rusavhengnad. Samarbeid med Bufetat Midt-Noreg skal skje gjennom regionalt samarbeidsutval for barn og unge i Midt-Noreg. HMN RHF skal seinast 1. mai 2015 rapportere til departementet ein kortfatta status for arbeidet som viser kva som kan gjerast i 2015, og kva som bør gjerast på lengre sikt. Helseføretaka skal bidra i dette arbeidet. Etablere kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus og barneavdeling som dekkjer behovet for undersøkingar / rettsmedisinske undersøkingar og tilhøyrande oppfølging i samarbeid med andre. Overta ansvaret for tilbod til barn, unge og vaksne som er utsette for seksuelle overgrep frå 1. januar Overtakinga skal førebuast i Dette vil mellom anna seie at ein må føre vidare dei robuste kommunale overgrepsmottaka ein har i dag, gjennom avtalar, og at ein må lage ein avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkingar. Helseføretaka må også setje i verk ein prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikkje blir førte vidare. Vi ber om ei særskild rapportering med plan for arbeidet før utgangen av 1. tertial Styrke tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til sjukehus. Sikre at kompetanse er tilgjengeleg for kommunane slik at dei kan gje tilbod til innbyggjarane som alternativ til behandling i spesialisthelsetenesta. Dokumentere at det blir arbeidd systematisk med HMS i føretaket. Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2015 målt gjennom GTT-resultat (alvorsgrad F-I) samanlikna med Følgje opp og sørgje for at tiltakspakkane i Nasjonalt program for pasienttryggleik blir gjennomførte. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPEsaker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukt for å identifisere problemområde innanfor pasienttryggleik og for å identifisere tiltak som kan hindre at uønskte hendingar med alvorleg pasientskade gjentek seg. Kvalitetssikre legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Sørgje for samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. 6 Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål: Nok kvalifisert personell og kompetanse, og planleggje for betre utnytting av dei samla personellressursane som er tilpassa aktiviteten. Utdanningsoppgåver er tekne hand om med god systematikk, kvalitet og i tråd med behov Bidra til berekraftig utvikling i spesialisthelsetenesta ved å rekruttere, behalde og utvikle kompetanse hos medarbeidarane. Sikre felles kompetanseutvikling og leggje aktivt til rette for kompetansedeling i samarbeid med utdanningssektoren og kommunane. Den lovpålagde rettleiingsplikta overfor kommunane bidreg til å auke kompetansen i kommunane i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. Leiarar på alle nivå sikrar ein bemanningsplanlegging som er tilpassa aktiviteten både på kort og lang sikt. 15

112 Mål for 2015: Samarbeidsorganet mellom RHF og universitet/høgskular blir nytta aktivt til planlegging av aktuelle utdanningar og saker som er knytte til utdanningsområdet. Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også i den nye spesialiteten i rus- og avhengnadsmedisin som er skal gjennomførast i tråd med rammeverket frå Helsedirektoratet. Utvikla strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstenester i regionen. Alle tilsette er involverte i oppfølginga av Medarbeidarundersøkinga 2014 og leiarar brukar undersøkinga som verktøy for resultatforbetring og utvikling av drifta. Standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråvær for tilsette skal takast i bruk. Skaffe oversikt over dei kortsiktige og langsiktige behova i føretaket ved tilsetjing av LiS-legar i fast stilling. Vidareutvikle arbeidet med bemanningsplanlegging. Betre metodikk og arbeidsprosessar dokumenterast med konkrete eksempel. Følgje statens eigarskapspolitikk med særskilt vekt på lønspolitikken. 7 Forsking og innovasjon Langsiktige mål: Auke omfang og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking, global helseforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og aktiv medverknad frå brukarar. Auke innovasjonseffekten av innkjøp. Auke talet på pasientar som får tilbod om deltaking i kliniske studiar. Mål for 2015: Gjennomført førkommersielle prosjekt som ein del av oppfølginga av «fremje innovasjon og innovative løysingar i spesialisthelsetenesta gjennom offentlege innkjøp» frå For å auke nytta av offentleg finansiert klinisk forsking er det innført krav om grunngjeving dersom brukarmedverknad ikkje er del av planlegging og gjennomføring av klinisk forsking eller helsetenesteforsking. Etablere nasjonale forskingsnettverk innanfor område der det er behov for slike, som persontilpassa medisin, jf. rapport frå nasjonal utgreiing av persontilpassa medisin i helsetenesta frå Andre styringskrav for 2015 Regjeringa vil skape ei helseteneste for pasienten og flytte makt slik at pasienten blir ein aktiv og likeverdig partnar. Kvaliteten i helsetenesta varierer for mykje, og for mange opplever unødvendig venting. Erfaringar frå arbeidet med standardiserte pakkeforløp på kreftområdet har synleggjort krava til heilskapleg leiing med evne til å samordne og integrere arbeidsprosessar og faggrupper. Dette er viktig for å kunne møte pasientar med behov for samansette tenester på tvers av fagområde og einingar. Føretaka skal halde seg til krav og føringar som følgjer av eigarskapspolitikken til regjeringa (jf. St.meld. 27 [ ] Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Føretaka skal føre ein ansvarleg 16

113 arbeidsgjevarpolitikk som også bidreg til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida, og forsikre seg om at tilsette hos leverandørar, også i andre land, har forsvarlege vilkår. Pasienttryggleik og kvalitet er eit ansvar for leiarar på alle nivå. Styra skal ha ei aktiv rolle for å sikre at den samla driftsstyringa omfattar betre oppfølging av faglege retningslinjer, standardisering på fleire område og erfaringsoverføring basert på beste praksis. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å gjennomføre ein årleg gjennomgang av kvaliteten i helseføretaka etter ein modell som Helse Nord skal vidareutvikle. Helseføretaka vil bli del av dette arbeidet etter nærare vurdering frå Helse Midt-Noreg RHF. 8.1 Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester Helseføretaket skal sørgje for at pasientadministrative rutinar og system sikrar at ein følgjer dei nye pasientrettane som kjem med endringane i pasient- og brukarrettslova, ordninga med fritt behandlingsval og pakkeforløp for kreft. Endringar i pasient- og brukarrettslova trer i kraft i løpet av andre halvår Helse Møre og Romsdal HF skal; ta i bruk reviderte prioriteringsrettleiarar i bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med dagleg oppdaterte data i Norsk pasientregister. Kunnskap om kostnader på pasientnivå (KPP) er viktig også i samband med innføring av fritt behandlingsval. Måling av kostnader på pasientnivå (KPP) innanfor somatikk skal vere innført i alle helseføretak seinast 1. januar Dei regionale helseføretaka er bedne om å utarbeide ein plan for innføring av KPP innanfor somatikk i alle helseføretak seinast 1. april Helse Møre og Romsdal HF skal; bidra i planarbeidet og i arbeidet med kostnadsvekter for Sjukehusbygg HF Vi viser til etableringa av Sjukehusbygg HF i 2014 og føringane frå Helse- og omsorgsdepartementet om bruk av Sjukehusbygg HF. Helse Møre og Romsdal HF skal; bruke Sjukehusbygg HF for alle byggjeprosjekt med ei kostnadsramme som tilseier regional behandling av investeringsvedtaket, for tida 30 mill. kroner. Dette gjeld også for prosjekt som allereie er under gjennomføring. 8.3 Ekstern kvalitetssikring Prøveordning med ekstern kvalitetssikring av sjukehusprosjekt er gjord permanent. 8.4 Samordning på tvers av regionane Det er eit mål for regjeringa å effektivisere spesialisthelsetenesta gjennom meir standardisering, betre samordning og organisering på tvers av regionane der det er tenleg. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om - å gå gjennom styringsmodellen for dei felles eigde selskapa med sikte på meir einskapleg styring. - å sørgje for at det finst strategiar og planar for dei enkelte selskapa slik at potensialet ved felles organisering og eigarskap kan utnyttast optimalt. 17

114 - å leggje fram ein plan for etablering av felles eigd føretak for samordning av innkjøp seinast 15. september 2015, jf. «modell A» i «Utredning av nasjonal innkjøpsfunksjon sluttrapport». Føretaket skal vere etablert 1. januar Regionale ressursar og einingar skal innlemmast i føretaket seinast 31. desember Helse Sør-Aust RHF vart bede om å leie arbeidet Helse Møre og Romsdal HF bes om; å merke seg oppdraga Helse Midt-Noreg RHF har fått innanfor vidareutvikling av samordning på tvers av regionane. å bidra med ressursar i planarbeidet med etablering av felleseigd føretak for samordning av innkjøp etter nærare vurdering av Helse Midt-Noreg RHF. 8.5 Felles retningslinjer for brukarmedverknad Helseføretaka har ulike rutinar og praksisar for brukarmedverknad på systemnivå. Dette gjeld til dømes for rutinar ved oppnemning av brukarutval og brukarmedverknad i styret. Brukarmedverknad på systemnivå er eit viktig verkemiddel for å sikre at stemmene til pasientar og pårørande blir høyrde i den pasientretta helsetenesta. Prinsipp og rutinar for brukarmedverknad bør derfor vere einskapleg på tvers av helseføretak. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å etablere felles retningslinjer og einskapleg praksis for brukarmedverknad på systemnivå for regionale helseføretak og helseføretak seinast 1. juni Det er føresett at arbeidet skjer i samarbeid med brukarutvala. Helse Møre og Romsdal HF skal; bidra i ei felles evaluering av retningslinjer og praksis for brukarmedverknad på systemnivå. 8.6 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å: - bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med organisering og styrkt verkemiddelbruk for å auke gjennomføringsevna på IKT-området. - etablere digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og innbyggjarar, inkludert samordning av nettsidene til helseføretaka på same plattform som - sørgje for at det er etablert løysingar for elektronisk kommunikasjon mellom sjukehus og med andre aktørar i helse- og omsorgstenesta. - sørgje for effektiv overvaking og forvaltning av IKT-system og nødvendig infrastruktur. - samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innanfor spesialisthelsetenesta, slik at IKTtiltak i størst mogleg grad blir realiserte på nasjonalt nivå. Ein må også sørgje for at Nasjonal IKT HF tek ei aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak. - sikre at det blir gjort felles innkjøp i samband med nye IKT-løysingar ved AMK-sentralane. - implementere elektronisk oppgjersløysning for h-reseptar i løpet av Helse Midt-Noreg RHF vil samordne arbeidet innan dei ulike områda og Helse Møre og Romsdal HF vil bli beden om å bidra på relevante område. Nettsider Helse Midt-Noreg er nasjonal pilot for å etablere nettsider for helseføretaka på same plattform som Helse Møre og Romsdal HF skal; utvikle og lansere sine nye nettsider i tråd med framdrifts- og prosjektbeskriving for dette oppdraget. 18

115 Operasjonalisering av Helse Midt-Noreg sin IKT-strategi og handlingsplan Saman med helseføretaka i regionen skal Helse Midt-Noreg RHF fortsette arbeidet med operasjonaliseringa av regionen sin vedtekne IKT-strategi med tilhøyrande handlingsplan. I dei kommande åra vil det vere særleg stor aktivitet innan to programområder. I programområde «Logistikk og økonomi» skal Helse Midt-Noreg RHF og helseføretaka implementere en integrert logistikk- og økonomiløysning i perioden Løysinga skal i første implementering dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal vere standardiserte på tvers av alle føretaka, og ein skal etablere ei felles forvaltning av det nye systemet. Ei vellukka implementering krev at organisasjonen i forkant går gjennom kva konsekvensar nye økonomi- og logistikkprosessar bør få for oppgåvedeling og organisering. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre nok merksemd og kapasitet til å gjennomføre dei oppgåvene som det lokale innføringsprosjektet har ansvaret for. sikre god involvering og kommunikasjon med dei som blir påverka av innføring av LØ. sørgje for godt samarbeid og vidfemnande erfaringsutveksling med andre innføringsprosjekt. bidra med kapasitet og kompetanse i oppbygging av forvaltningsorganisasjonen. I programområde «pasientbehandling og samhandling» førebus anskaffing og implementering av nytt pasientadministrativt system og ny elektronisk pasientjournal (PAS/EPJ). Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at anskaffinga skal kunngjerast i 2015 og at anskaffinga skjer i samarbeid med et utval av kommunar i Midt-Norge. Anskaffinga skal legge til grunn et målbilde som er i tråd med det nasjonale målbildet som vert utarbeidd gjennom utgreiinga av St. meld. 9 ( ) Én innbygger én journal. Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å avgje nødvendig personell. Informasjonstryggleik mv. Rapporten frå Riksrevisjonen frå 2014 om kontroll med forvaltninga av statlege selskap for 2013, peikar på fleire avvik. Enkelte av avvika kan ein knytte både til dei elektroniske pasientjournalane og dei pasientadministrative systema. Dei regionale helseføretaka er i føretaksmøte 7. januar 2015 bedne om å etablere system og rutinar som sikrar effektiv og gjennomsiktig oppfølging og lukking av avvika som er påpeikte av Riksrevisjonen, og rapportere kvart tertial til departementet frå dette arbeidet. Det skal rapporterast særskilt om avvik som ikkje er lukka. Føretaksmøtet viste også til tidlegare styringskrav om etablering av system, og om styret sitt ansvar for oppfølging. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver til helseføretaket. Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gjev større moglegheiter for informasjonsutveksling mellom verksemdene og mellom helsetenesta og innbyggjarane. Dei regionale helseføretaka er bedne om å bidra i det nasjonale arbeidet med informasjonstryggleik, inkludert arbeidet med tenester for autentisering (identitetsforvaltning), autorisering (tilgangsstyring) og logganalyse (avdekking av ulovlege oppslag i behandlingsretta helseregister). I dette ligg også kvalitetssikring og bruk av innhaldet i relevante administrative register i sektoren, mellom anna Adresseregisteret. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver til helseføretaket. 19

116 8.7 Miljø- og klimaarbeid Helse Møre og Romsdal HF bes om; å føre vidare arbeidet i tråd med tilrådingane i rapporten «Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten, statusrapport », og med ei heilskapleg og samordna tilnærming til dei nasjonale miljømåla. å sikre at det blir sett relevante miljøkrav ved innkjøp, og at det blir gjort målingar/registreringar som dokumenterer omfanget av innkjøp der det er stilt miljøkrav. å bidra i arbeidet vidare med å utvikle konkrete miljøindikatorar som er eigna for resultatmåling. å intensivere tiltaka for å sikre målsetjinga om utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlege bygg før Regjeringa har som målsetjing å sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlege bygg før Mange helseføretak har planar for utfasing av oljefyr i bygga sine, og det er forventa at talet bygg med oljefyr er redusert til 50 før 2018 for heile landet. å bidra til å utarbeide ei regional oversikt over gjenverande oljefyrar og planlagd tidspunkt for utskifting. 8.8 Beredskap Helsedirektoratet skal leie eit prosjekt som skal utarbeide oversikt over risiko og sårbarheit i helseog omsorgssektoren, og på grunnlag av oversikta, gje departementet tilråding om førebyggjande og beredskapsmessige tiltak. Prosjektet skal levere førebels status til departementet seinast 1. juni 2015 og sluttrapport seinast 1. september Dei regionale helseføretaka er bedne om å vere med i prosjektet. Helse Møre og Romsdal HF skal; bidra i dette arbeidet etter nærare vurderingar frå Helse Midt-Noreg RHF. 8.9 Ambulanse Helse Møre og Romsdal HF skal; bidra til ei einskapleg utvikling av ambulansetenesta i Midt-Noreg. Som ein del av dette skal helseføretaket samarbeide tett med felles servicefunksjon for ambulansetenesta i Midt- Noreg, spesielt om fagleg utvikling og innkjøp/forvaltning av bilar og utstyr Internkontroll og risikostyring I perioden har føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg arbeidd med å etablere system for risikostyring for å førebygge, hindre og avdekkje avvik. Styra skal i same periode minimum ein gong årleg ha gjennomført ein samla gjennomgang av tilstanden i helseføretaka med omsyn til risikovurdering, korleis ein følgjer opp internkontroll og tiltak for å følgje opp avvik. Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at føretaksgruppa i perioden vidareutviklar etablerte system for risikostyringa slik at det etablerast ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen. Helse Midt-Noreg RHF vil lære av tilsvarande arbeid som går for seg i dei tre andre helseregionane. I løpet av 2015 vil internrevisjonen i Helse Midt-Noreg RHF gjennomføre ein revisjon i helseføretaka der dei i fyrste fase kartlegg: 1) kunnskap om risikostyring og internkontroll på leiingnivå 2) rammeverk for risikostyring og internkontroll i føretaka 20

117 Basert på gjennomført kartlegging vil det bli utarbeidd rapportar som beskriv «nå-situasjonen» i føretaksgruppa. Rapportane for sjukehusføretaka vil ligge føre medio Det vil bli etablert eit regionalt prosjekt for vidare utvikling av våre system for risikostyring for perioden Prosjektet sitt mandat vil blant anna ta utgangspunkt i internrevisjonens rapport etter gjennomført kartlegging i sjukehusføretaka. Innan utgangen av 2015 skal prosjektet utarbeide ein plan for utvikling og implementering av modell for heilskapleg verksemdstyring i regionen. Heilskapleg verksemdstyring er omfattande i helseføretaka og i ei initiell fase av arbeidet vil det bli lagt vekt på konkret arbeid med eit utval av kritiske eller særleg viktige styringsmål som skal bidreg til felles forståing og metodisk tilnærming. I føretaksprotokoll av 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF vart det vist til tidlegare stilte krav om at dei regionale helseføretaka skal utarbeide eit felles opplegg for korleis styra kan gjennomføre ein årleg gjennomgang av verksemda med fokus på pasientsikkerheit og kvalitet, basert på føreliggjande samanliknbar statistikk. I same protokoll vart det vist til ein modell for årleg gjennomgang av verksemda i helseføretaka som Helse Nord RHF anvende. Helse Midt-Noreg RHF ble beden om å gjennomføre den årlege gjennomgangen i tråd med modellen utvikla av Helse Nord RHF. Oppgåva vil sjåast i samanheng med prosjektet for vidare utvikling av våre system for risiko- og verksemdstyring Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med å vidareutvikle våre system for risikostyring slik at det utvikles og vert implementert ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Møre og Romsdal HF skal; bidra til å gjennomføre regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik, m.a. med deltaking i programleiinga gjennom nettverk for programmet. delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Midt- Noreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale retningslinjer. 9 Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015 Styringsparametrane skal gje eit mest mogleg samla bilete av kvalitet, pasienttryggleik og brukarorientering i tenesta. Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gjevne oppgåver og styringsparametrar blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Tabell 10. Styringsparametrar og rapporteringskrav Styringsparametrar Mål Datakjelde Publiseringsfrekvens Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta Under 65 dagar Helsedirektoratet Kvar månad Prosentdel fristbrot 2 0 % Helsedirektoratet Kvar månad 2 Blir i dag målt for pasientar med rettar. Ei ny pasient- og brukarettslov som blir innført i løpet av 2. halvår 2015, vil gje alle pasientar som har behov for spesialisthelseteneste, status som pasientar med rettar. 21

118 Styringsparametrar Mål Datakjelde Publiseringsfrekvens prosentdel kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp 3 70 % ved årsslutt Helsedirektoratet Kvart tertial. Første publisering er august 2015 Prosentdel av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp 4 Sjukehusinfeksjonar Prosentdel av gjeninnleggingar i løpet av 30 dagar (som omgåande hjelp), uavhengig av alder og diagnose Prosentdel av pasientar år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Prosentdel av pasientar med hjerneslag som blir lagde direkte inn på slageininga 70 % ved årsslutt Helsedirektoratet Kvart tertial. Første publisering er august 2015 Folkehelseinstituttet 2 gonger i året Helsedirektoratet Kvart tertial 20 % Helsedirektoratet Kvart tertial Helsedirektoratet Kvart tertial Rapporteringskrav Mål Datakjelde Publiseringsfrekvens Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis distriktspsykiatriske senter og sjukehus Helsedirektoratet (SSB) Kvart år Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Pasienterfaring med sjukehus (innlagde pasientar; PasOpp) Pasienterfaring med døgnopphald i psykisk helsevern for vaksne (resultat berre på nasjonalt nivå) Overleving 30 dagar etter innlegging på sjukehus Tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i helseregionen) Del gjeninnleggingar av eldre pasientar i løpet av 30 dagar etter utskriving Redusert samanlikna med 2014 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Kvart år Kvart år Kvart år 3 Pakkeforløp for kreft blir først innført på fire område: brystkreft, kolorektal kreft, lungekreft og prostatakreft. Desse fire inngår i kvalitetsindikatoren ved publisering i august Etter kvart som fleire pakkeforløp blir implementerte, vil desse gå inn i utrekningsgrunnlaget for indikatoren. Kvalitetsindikatoren måler berre implementerte pakkeforløp. 4 Som fotnote 3. 22

119 Rapporteringskrav Mål Datakjelde Publiseringsfrekvens Tal alvorlege pasientskadar Redusert med 10 % Eigne GTTresultat Kvart tertial GTT (alvorsgrad F I) i forhold til 2014 på føretaksnivå Tal hendingsanalysar/årsaksanalysar utførde ved alvorlege pasientskadar 5 analysar i året Eigne analysar Kvart år 10 Oppfølging og rapportering Helse Midt-Noreg vil ha tett dialog med helseføretaka om utviklinga av Fokus 2015 gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har sett langsiktige mål for kategoriane helseteneste for pasienten, kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse, og forsking og innovasjon. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for at arbeidet ein gjer, støttar opp under dei langsiktige måla. Helse Møre og Romsdal HF må gå gjennom dei strategiske planane sine og sørgje for at dei er i tråd med dei langsiktige målsetjingane. Helse Midt-Noreg vil følgje opp dette i dialogmøta med helseføretaket. I dialogmøta med Helse Møre og Romsdal HF vil Helse-Midt Noreg RHF følgje opp dei valde styringsparametrane og andre kvalitetsindikatorar ved behov. Styret og leiinga i Helse Møre og Romsdal HF har eit ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt setje i verk tiltak for å betre kvaliteten på tenestene. Vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015 til Helse Møre og Romsdal HF gjev ei oversikt over dei krav som blir stilte til løpande rapportering frå helseføretaket til Helse Midt-Noreg RHF. Den løpande rapporteringa skal gje Helse Midt-Noreg RHF informasjon om måloppnåing på dei oppgåvene, krava og styringsparametrane som er gjevne for året. Helse Møre og Romsdal HF har ansvar for at avvik frå dei gjevne oppgåvene og styringsparametrane blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Rapportering om mål for 2015 Oppfølging av at tiltak blir utarbeidde og graden av måloppnåing, blir gjort gjennom året via ei eiga matrise i verksemdsportalen. Per 1. tertial skal tiltak som er knytte til oppgåvene, vere registrerte i matrisa og risiko vere vurdert og styrehandsama. Parameteren konsekvens i risikovurderinga blir sett av Helse Midt-Noreg RHF i matrisa i verksemdsportalen. Helseføretaka skal bruke same konsekvens som er sett av Helse Midt-Noreg RHF. Per 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing og eventuelt kva for nye tiltak som blir sette i verk for å sikre måloppnåing. Per 15. januar 2016 skal ramma «Tekst til årleg melding» vere oppdatert og kvalitetssikra. Rapportering om styringsparametrar Det går fram av kapittel 9 kva for styringsparametrar og krav knytte til kvalitet ein skal rapportere om i 2015, og kor ofte ein skal gjere dette. Anna rapportering om økonomi, personell og aktivitet går fram av vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar Alle styringsparametrane skal rapporterast inn i høve til rapporteringsmalen (ØBAK) og malen for årleg melding. Ein legg til grunn at helseføretaket brukar dei datakjeldene som er oppgjevne i kapittel 9 som grunnlag for rapporteringa. Helse Midt-Noreg RHF kan be om meir informasjon dersom dei enkelte styringsparametrane er uklare. 23

120 Rapportering i årleg melding Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gje informasjon om måloppnåing på helsepolitiske mål. I den årlege meldinga skal ein rapportere om korleis helseføretaket har følgt opp mål, krav og styringsparametrar for Ein skal ikkje rapportere om dei langsiktige måla. Frist for innsending av den årlege meldinga frå styret er 31. januar Vi ber om at Helse Midt-Noreg RHF i årleg melding 2015, i tillegg til gjennomsnittstal for heile regionen, rapporterer lågaste og høgaste måloppnåing for helseføretaksnivå for parametrane og krava i tabell 2. Det regionale helseføretaket skal på bakgrunn av slik informasjon vurdere tiltak for å redusere variasjon i resultat mellom sjukehusa. Ein føreset at brukarane blir tekne med i utarbeidinga av den årlege meldinga. Dette skal kome tydeleg fram i meldinga gjennom ei skildring av korleis brukarmedverknaden er teken hand om, og gjennom at eventuelle synspunkt brukarrepresentantane ynskjer å kome med, blir tekne inn i meldinga på ein tenleg måte. 24

121 Helse Nord Helse Midt- Noreg Helse Vest Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregående skulane. Opplæringskontora i fylka skal i samarbeid med praksisarenaene sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane. VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med helseføretaka om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein søkje å løyse i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidlegare fastsett årlege aktivitetskrav for dei enkelte studia ved utdanningsinstitusjonane. Frå og med 2014 vart styringa av dimensjonering for enkelte utdanningar endra til kandidatmåltal. Nedanfor finn ein Kunnskapsdepartementet sitt framlegg til kandidatmåltal for Kandidatmåltalet for den enkelte institusjonen er berre eit minstekrav. Dei endelege tala vil vere å finne i tildelingsbreva/tilskotsbreva for 2015 frå KD til utdanningsinstitusjonane. Institusjonane kan formidle desse gjennom dei regionale samarbeidsorgana. Helseregion Høgskule/ Obligatorisk praksis Ikkje-obligatorisk praksis ABIOKsjukepleie Universitet Sjuke- Radio- Bio- Fysio- Ergo- Vernepleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Gjøvik Hedmark Lillehammer 57 Jordmor Oslo/Akershus Østfold Diakonova Lovisenberg diak Diakonhjemmet Univ. i Agder Telemark Vestfold og Buskerud Høgskolen i Bergen Sogn og Fjordane * Univ. i Stavanger Stord/Haugesund Betanien Diakonale Haraldsplass diakonale høgskole 70 Molde Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Ålesund Universitetet i Nordland Finnmark 0 Harstad Nesna 20 Narvik 33 Univ. i Tromsø *Institusjonane er bedne om å leggje fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. Tildelingsbrev for Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har 29 som kandidatmåltal. Dette er kandidatmåltala som er fastsette for høvesvis medisin, psykologi og farmasi ved universiteta: 25

122 Universitet Medisin Psykologi prof.utd. Farmasi Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø TURNUSTENESTE er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (ved SAK) fastset kor mange turnusplassar for legar og fysioterapeutar ein skal leggje til rette for, og formidlar dette i brev til kvart av RHF-a. Turnustenesta for legar vart endra med verknad frå Talet på turnusplassar for legar blir vidareført i Talet turnusplassar for fysioterapeutar blir vidareført i tråd med auken i FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR Ordninga med sentral fordeling av nye legestillingar vart avslutta 1. juli Oppretting av legestillingar skal framleis skje i tråd med behova innanfor sørgje-for-ansvaret til helseregionane, den helsepolitiske styringsbodskapen og dei økonomiske rammene som er stilte til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analysar av kompetansebehov framover skal leggjast til grunn for RHF-a si fordeling av legar til HF-a og mellom spesialitetar. RHF-a skal særleg vurdere behovet for legestillingar til spesialitetar der ein i dag reknar med at utdanningskapasiteten er for låg, og spesialitetar der behovet for legespesialistar vil endre seg i åra framover som følgje av folkeutvikling, sjukdomsutvikling og organisatoriske endringar i helseføretaka. Stillingar i onkologi og patologi skal framleis prioriterast. Helseføretaka skal bidra til at Legestillingsregisteret i Helsedirektoratet alltid er oppdatert. 26

123 27

124 Saksframlegg Årlig melding 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 12/2015 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25.februar 2015 Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2014/6062 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til innhaldet i Årleg melding for 2014 og rapportering og oppfølging av styringsdokument og føretaksprotokollar for Føretaket har ikkje klart å levere eit økonomisk resultat som er i samsvar med styringskravet. Føretaket har også utfordringar med å oppnå måla kring ventetid og fristbrót, der ein ligg litt under det som er venta. Trass i dette er trenden positiv samanlikna med føregåande år. Størstedelen av dei andre styringskrava er derimot svarte for på ein positiv måte, og ein ser generelt ei utvikling i rett retning for verksemdsrapporteringa har vore eit år med monalege utfordringar og endringar for Helse Møre og Romsdal. Arbeidet med idéfasen for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og prosessen kring styrehandsaminga med lokaliseringsvedtaket knytt til denne har gjort det krevjande å drive organisasjonen vidare. Ein opplever ei sterk polarisering mellom sjukehus og fagmiljø, og motsetjingane gjer vidare arbeid for å få til naudsynte endringar i føretaket tungt. Det er viktig å samle helseføretaket bak ei hensiktsmessig utvikling av drift og prosjekt til beste for befolkninga og pasientane i Møre og Romsdal. Ålesund, 17. februar 2015 Dag Hårstad konstituert adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Årleg melding Vedlegg 2:Tabellrapportering, indikatorar Vedlegg 3: Risikomatrise frå verksemdsportalen

125 2 Saksutgreiing: Gjennom vedtektene for Helse Møre og Romsdal (HMR) i 14 skal Styret kvart år sende ei melding til Helse Midt-Norge som omfattar rapport for føregåande år og plandokument for verksemda komande åra. Plandokumentet skal vere av ein strategisk og overordna karakter, og vise hovudtrekka i verksemda si drift i framtida innanfor dei rammene som er gitt av Helse Midt- Norge. Plandokumentet skal vidare skildre endringar i behov for helsetenester og i helsefagleg utvikling, vise behov for utvikling og endring av tenestene og drifta av verksemda i tillegg til styret si vurdering av ressursbruken for dei næraste åra. Gjennom malar frå Helse Midt-Norge har ein rapportert på dei ulike styringskrava frå styringsdokument og føretaksprotokollar tertialvis, og no til slutt gjennom Årleg melding. Oppsummert har HMR gjennom året nådd dei fleste målsetjingane, berre tre av styringskrava vert vurderte som ikkje oppfylt, medan ein femtedel av målsetjingane er delvis nådde. Helse Møre og Romsdal har relativt god måloppnåing innanfor kvalitet og pasienttryggleiksindikatorane. Pasienttryggleik er på dagsorden i føretaket på alle nivå. HMR tek aktivt del i pasienttryggleiksprogrammet, og har starta innrulleringa av tiltakspakkane frå dette i klinisk drift. I tillegg har ein sett i verk kvalitetssikringsarbeid knytt til legemiddelbruk gjennom auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sjukehusapoteket. Dette ynskjer ein å breidde til heile HMR. Føretaket har elles etablerte rutinar for å dele erfaringar og kunnskap frå utviklingsog forbetringsarbeid, og rapporterer jamt til nasjonale register, Helsedirektoratet og andre. Innan tilgjenge og brukarorientering har ein fleire målsetjingar som berre er delvis oppnådde. Ma. finn ein indikatorane for ventetid og fristbrót her. Føretaket har ikkje klart å nå måla om at ventetida for avvikla pasientar skal vere under 65 dagar og at føretaket ikkje skal ha fristbrót. Delen fristbrót har auka i høve same periode i fjor, men ein har hatt ein monaleg nedgang frå november til desember. Etter ein lenger periode med forbetring av denne indikatoren, ser det no ut som han stagnerer. Ein har freista å nå målsetjinga gjennom ulike tiltak, men har så langt ikkje kome heilt fram. Ventetida har jamt fokus, og trass i at målsetjinga ikkje er heilt nådd, er trenden positiv. Både for ventetidsindikatoren og indikatoren for fristbrót er det forbetring kring kodepraksis og rydding/feilretting i ventelister viktig. Ein har starta opp eit arbeid som skal auke kvaliteten i pasientadministrativt arbeid, noko som også er viktig med tanke på ny pasient- og brukarrettigheitslov. Når det gjeld indikatorane for tjukktarmskreft og brystkreft, har ein nådd målet om at over 80% av pasientane skal få behandling innan 20 dagar. Helse Møre og Romsdal har lenge hatt gode resultat på desse indikatorane, og har gjennom fleire år innarbeidd metodikken med standardiserte pasientforløp. Når det gjeld indikatoren for lungekreft, er denne under definert målsetjing, men ein ser ei betring mellom tertiala. Skilnaden mellom denne diagnosen og dei to andre, er at utgreiinga går føre seg på tvers av sjukehus i regionen, og tar såleis lenger tid. Ein ser det difor som vanskeleg å nå målsetjinga på 80%.

126 3 Økonomien i føretaket har vore og er særs stram. Rekneskapen for 2014 viser eit negativt avvik på 92 millionar kroner (prognose) i høve til kravet sett frå eigar. Det negative resultatkravet skuldast i all hovudsak store avvik knytte til varekostnader og andre driftskostnader. Dersom ein korrigerer for endringar i pensjon og rammereduksjon knytt til dette, viser rekneskapen meirinntekter på ca millionar kroner og mindreforbruk på lønn tilsvarande 4.7 millionar kroner. Helse Møre og Romsdal har ikkje nådd aktivitetskravet som var sett frå eigar. Ein pådrog seg eit negativt avvik på 628 DRG-poeng ved utgangen av februar. Utover året har dette flata mykje ut, men ein kom ikkje heilt i mål. Avviket knytt til «sørge for» var knappe 1% ved utgangen av desember. Aktiviteten innan psykisk helsevern låg over plan innan v-konsultasjonar etter oktober. Innan rusfeltet, låg ein over budsjett for v-konsultasjonar, omtrent på budsjett for opphaldsdøgn og noko etter budsjett når det gjeld utskrivingar. Av større investeringar i føretaket kan nemnast ny strålebunker i Ålesund, ny AMK-sentral i Ålesund, samanslåing av intensivavdelingane i Molde, diverse utbetringar i Molde og nytt overvakingsanlegg i Kristiansund. Helse Møre og Romsdal har elles i 2014 gjennomført idéfasen for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR), med lokaliseringsvedtak i desember. Avgjerda og prosessen rundt dette medførte svært stor merksemd både lokalt, regionalt og til dels nasjonalt. Denne merksemda har gjort det krevjande å kome seg vidare - men det er viktig å samle helseføretaket bak ei hensiktsmessig utvikling av drift og prosjekt til beste for befolkninga og pasientane i Møre og Romsdal. SNR vart vedtatt lagt til Hjelset/Opdøl utanfor Molde av styra lokalt og regionalt, og i føretaksmøte Føretaket står framfor store omstillingar dei komande åra. Ein har ikkje klart å skape naudsynt økonomisk handlingsrom for nye satsingar og til å gjennomføre tilstrekkelege investeringar i medisinsk teknisk utstyr eller til bygningsmessige tilpassingar. Styra i HMR og HMN har inngått ein avtale for å kome dei økonomiske utfordringane i møte. I perioden har HMR eit behov for ei effektivisering pr. år på 1.8% med varig effekt, tilsvarand millionar kroner pr. år. Ein langsiktig plan for korleis ein skal nå desse måla vil verte lagt fram. Ein ser føre seg tre hovudområde for arbeidet: kontinuerleg forbetring og kvardagseffektivisering, kostnadsreduksjon og strukturelle tiltak/funksjonsdeling. Ein legg i dette arbeidet vekt på prosessar som stimulerer til eigarskap. Inkludering og ansvarleggjering av den enkelte leiar og medarbeidar er viktig for å lukkast. Ein legg opp til ein strategi med løysingar som vert leia ovanfrå, men som må byggast nedanfrå.

127 Årleg melding 2014 for Helse Møre og Romsdal HF til Helse Midt- Norge RHF

128 Innhald 1 Innleiing Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag... 3 Om Årleg melding... 3 Samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i Positive resultat Uløyste utfordringar Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2014» Tilgjenge og brukarorientering... 6 Kvalitet og pasientsikkerheit... 8 Personell, utdanning og kompetanse Forsking og innovasjon Andre styringskrav for Rapportering på krav frå revidert oppdragsdokument av 27. juni Styrking av abortmottak i spesialisthelsetenesta Iverksetjing av pakkeforløp for kreft frå Rapportering på krav frå foretaksmøtet Resultatkrav Andre aktuelle saker i Styret sitt plandokument Utviklingstrendar og rammevilkår Utviklinga innan opptaksområdet Befolkningsutvikling Sjukdomsutvikling Økonomiske rammeføresetnader Personell og kompetanse Vurdering av kapasitet Bygningskapital status og utfordringar HMR sine strategiar og planar Utviklingsplan-tidlegfase/idéfase-nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Oppgåve- og funksjonsdeling Prosjektorganisasjon konseptfasen, SNR Brukarmedverking

129 1 Innleiing Helse Møre og Romsdal rapporterer i Årleg melding på dei styringskrava som ligg føre frå regionen gjennom styringsdokument og føretaksprotokoll(ar). Rapporteringa følgjer mal frå regionalt helseføretak, og baserer seg på rapportering i matrisa på verksemdsportalen. Styret sitt plandokument skal vise utviklingstrendar innan spesialisthelsetenesta og korleis Helse Møre og Romsdal ser føre seg å kome desse i møte. Plandokumentet skal etter malen ha eit 3-4 års perspektiv. Gjennom arbeidet med utviklingsplan og vidare idéfasearbeid, har Helse Møre og Romsdal skildra utfordringane for framtida relativt grundig, men i ein tidshorisont mot Ein vel å gjere seg nytte av desse utgreiingane og konklusjonane i plandokumentet. 1.1 Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Helse Møre og Romsdal har følgjande visjon: "På lag med deg for helsa di" Dei sentrale verdiane våre er: Tryggleik, respekt og kvalitet. Vedtektene for Helse Møre og Romsdal gir sentrale rammer for helseføretaket. 1.2 Om Årleg melding Gjennom vedtektene for Helse Møre og Romsdal i 14 skal Styret kvart år sende ei melding til Helse Midt-Norge som omfattar rapport for føregåande år og plandokument for verksemda komande åra. Plandokumentet skal vere av ein strategisk og overordna karakter, og vise hovudtrekka i verksemda si drift i framtida innanfor dei rammene som er gitt av Helse Midt-Norge. Plandokumentet skal vidare skildre endringar i behov for helsetenester og i helsefagleg utvikling, vise behov for utvikling og endring av tenestene og drifta av verksemda i tillegg til styret si vurdering av ressursbruken for dei næraste åra. Rapporten frå føregåande år skal vise korleis pålegg og krav som er gitt i føretaksmøta eller sett som vilkår for økonomisk kompensasjon, er følgde opp. Årleg melding vert del av Helse Midt-Norge sitt svar til departementet på oppdragsdokumentet frå føregåande år. Helse Møre og Romsdal får tilsendt mal for korleis Årleg melding skal vere oppbygd, og svara for styringskrava frå føregåande år er førte i matrise på verksemdsportalen. Denne metoden er felles for heile regionen, og utvikla av Helse Midt-Norge. 1.3 Samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2014 Generelt har HMR hatt ei positiv utvikling når det gjeld rapportering på styringskrava og måloppnåing. Endringar i talet på styringskrav og krav om ulik rapporteringsfrekvens, gjer at det ikkje fullt ut kan samanliknast mellom tertiala. Frå siste runde kan Helse Møre og Romsdal kvittere ut at brorparten av målsetjingane er nådde, og omtrent ein femtedel av styringskrava fell innom det som vert kalla høg/moderat risiko (gult). Tre av styringskrava har ein ikkje kome i mål med (raudt). To styringskrav er ikkje risikovurderte på mot slutten av året, mot åtte frå 2. tertial. 3

130 1.3.1 Positive resultat Kvalitet og pasienttryggleik Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet er på veg inn i den ordinære drifta. Dette er arbeid som tar tid, men HMR har sett i verk ei rekkje tiltak for å få dette til. Resultat frå journalgranskingane, meldingar til Kunnskapssenteret, eigne hendingsanalysar og internrevisjonar vert tatt opp i kvalitetog pasientsikkerheitsutvalet. Dette er viktige data for å gi ei oversikt over dei områda ein har læringsingpotensiale på i samband med pasientsikkerheitsarbeid. Kvalitetssikring av legemiddelbruk gjennom Integrated Medicines Management (IMM) er sett i verk i delar av Klinikk for medisin. Bruken av IMM skal breiddast i heile føretaket. Føretaket leverer data til dei nasjonale kvalitetsregistera. Innan samhandling med kommunane er det etablert samarbeid med kommunane kring oppretting og oppfølging av kommunalt ø-hjelpstilbod. Ein har også lagt fram ein statusrapport frå samhandlingsfeltet etter 1. tertial, som var eitt av styringskrava. Tilgjenge og brukarorientering Det er etablert brukarstyrte plassar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling ved Molde behandlingssenter, og ein har ordning for dette gjennom fleksible re-inntak ved avdelinga i Ålesund. Det er oppretta ein koordinator for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. Ein arbeider med individuell plan som eit verkty for dette. Ein ser ei god utvikling i styringskravet om at 80% av pasientane med tjukktarmskreft og brystkreft skal få behandling innan 20 dagar. Anna Det er opna ny intensivavdeling ved Molde sjukehus, med 19 sengar og isolat. Intensivavdelinga i Kristiansund er også modernisert, og har 15 sengar. Ved Molde sjukehus tok ein i bruk ny MR-maskin i 2014, og ved Ålesund sjukehus opna ein ny strålebunker med ein ny og moderne lineærakselerator hausten Ventetidene for diagnostikk generelt har gått ned i heile føretaket, særskilt er dette merkbart for MR-delen av verksemda, då det tidlegare har vore lang ventetid for denne typen undersøkingar. Ny dagkirurgisk eining er opna i Ålesund, med seks moderne operasjonsstover. Føretaket har hatt besøk av både statsministeren, helseministeren, finansministeren og barne- og likestillingsministeren i løpet av året. Ein har fått vise fram korleis dei ambulante teama (ACT) er organiserte innanfor psykiatrien og «mission possible»-prosjektet for barn og unge. Finansministeren var i Volda og fekk vitje sårpoliklinikken og kreftpoliklinikken. Helseministeren hadde møte med dei tillitsvalde i Molde og Kristiansund, og var på besøk ved Molde behandlingssenter Uløyste utfordringar Ventetida (gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar) ligg for 2014 på 70 dagar. Målsetjinga om ventetid < 65 dagar er såleis ikkje nådd, trass i jamt fokus på dette gjennom leiaravtalar, månadleg overvaking/rapportering frå klinikkane og forbetringsarbeid kring kodepraksis. Trass i at målsetjinga 4

131 ikkje er nådd, er utviklinga frå 2013 (73 dagar) positiv. Ein held fram arbeidet med forbetring av kodepraksis og feilretting/rydding i ventelister. Delen fristbrót for rettigheitspasientar har auka i høve til same periode i 2013, og ligg no på 5.35%. Talet på fristbrót er monaleg redusert frå november til desember Etter ein lang periode med reduksjon i fristbróta på årsbasis, ser ein no ei form for stagnasjon i utviklinga. Ein har freista å få bukt med dette og nå målet om ingen fristbrót gjennom kveldspoliklinikk for aktuelle fagområde, tilvising til andre sjukehus i føretaket med ledig kapasitet og rekruttering av spesialistar. Føretaket jobbar vidare med å oppnå målsetjinga gjennom skisserte tiltak, i tillegg til at arbeidet med forbetring av pasientadministrative rutinar er viktig også for dette styringskravet. Grunna manglande IT-løysing og utsetjing av avgjersle kring organisering av vurderingsarbeid Tverrfagleg spesialisert behandling (TSB), er det ikkje etablert tilvisingsadresse for TSB. Eit anna styringskrav er at delen årsverk i psykisk helsevern for vaksne skal auke i DPS ane i høve til sjukehusa. Dette har ein heller ikkje kome i mål med grunna stort press på sengekapasitet på sjukehusnivå. Ein har eit stort behov for lukka sengekapasitet, og HMR har eit lågt tal sjukehussenger samanlikna med andre helseføretak. Ein opplever sjukehuspsykiatrien i føretaket allereie som «spissa», og det er avgrensa potensiale for ytterlegare reduksjon av tilbodet innan sjukehuspsykiatri. Såleis er det særs utfordrande å skulle overføre ressursar frå sjukehusa til DPS ane. Ein har elles behov for å styrke legeressursen i døgnavdelingane i sjukehusseksjonane, då fleire av desse berre har ein legespesialist knytt til seg, noko som gjer tilbodet sårbart og lite robust. Helse Møre og Romsdal har heller ikkje nådd målet om å sørgje for at innkjøp skjer i tråd med eksisterande avtalar. Ein manglar gode verkty for å sikre avtalelojalitet. Ved konkurranseutsetjing ynskjer ein å oppnå avtalar som dekkjer rett sortiment med rett kvalitet til rett pris. For å sikre avtalelojaliteten til eksisterande avtalar, er det viktig at desse vert implementerte i organisasjonen ved god informasjon, opplæring og tilgjenge. Økonomi Budsjettet for 2014 var svært stramt, og styret vedtok eit budsjett med uspesifiserte tiltak (87 mill.)) for å oppnå resultatkravet på 67,2 mill. kroner i Det vart sett i gang eit omfattande omstillingsog effektiviseringsarbeid i klinikkane, med fokus på gode arbeidsprosessar, aktivitet og bemanning. Dette er eit langsiktig arbeid, men vil venteleg bidra til at klinikkane i større grad enn i 2013 og 2014 kan halde drifta innanfor tildelte rammer i Sjå elles eige kapittel om økonomi. 5

132 2 Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2014» 2.1 Tilgjenge og brukarorientering Mål 2014: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar o Bruke inngåtte avtalar med private leverandørar for å redusere ventetidene. o Leggje til rette for samarbeid med avtalespesialistar om ventetider, pasientforløp og fagleg utvikling. o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planar for å redusere ventetidene og unngå fristbrot innan 1. mars Målet ikkje nådd. Det er stort fokus på arbeidet med ventetid og fristbrót. Ventetid og fristbrót blir følgt opp i leiaravtalar og alle klinikkar rapporterer kvar månad inn på tiltak for ventetid, fristbrot og pasientsikkerheit. Eit viktig innsatsområde er å auke kvaliteten i det pasientadminstrative arbeidet med fokus på rett koding og feilretting/rydding i ventelister. Helse Møre og Romsdal har starta eit omfattande arbeid med gjennomgang og forbetring av dei pasientadministrative rutinane. Dette arbeidet er særs viktig med tanke på korrekt registrering av ventetid og for å unngå fristbrót. Arbeidet krev ny gjennomgang og standardisering av arbeidsprosessar knytte til pasientadministrative rutinar, i tillegg til opplæring av personell. Dette er også eit viktig tiltak innanfor pasientsikkerheitsarbeid. Dette arbeidet er óg sentralt inn mot ny pasient- og brukarrettigheitslov, som kjem i Dei kliniske einingane har óg etablert revisjonsteam for internrevisjon. Ventetid, fristbrót og arbeidsprosessar knytt opp mot dette, er aktuelle tema på klinikkane sine internrevisjonsprogram for Ingen fristbrót Målet ikkje nådd. Talet på fristbrot var monaleg redusert frå november (174) til desember (100), men ligg likevel noko høgare enn i desember 2013 (90). Etter ein lang periode der talet på fristbrot har gradvis vorte redusert ser ein no ein stagnasjon i utviklinga og det kan synes om at det blir utfordrande å nå målsettinga om «ingen fristbrót». Viser elles til rapport sendt til Helse Midt-Norge i mars 2014, der ein har skissert handlingsplanar og tiltak for ventetider og fristbrót. Alle ventetidene på «frittsykehusvalg.no» blir oppdaterte kvar månad Målet er nådd. HMN og også HMR oppdaterer sine ventetider jfr. styringskrav. Andel oppdaterte ventetider HMR pr desember 2014 var 99.8% 6

133 80 pst. av kreftpasientane har starta behandlinga innan 20 dagar frå tilvisinga er motteken Målet delvis nådd. Tjukktarmskreft Andel pasientar som fekk behandling for tjukktarmskreft innan 20 arbeidsdagar var for 2. tertial ,6% for HMR. Dette er ei klar forbetring både samanlikna med 1. tertial 2013 (68) og snittet for 2013 (66,7) og nærmålet på 80 %. Lungekreft Andel pasientar som fekk behandling for lungekreft innan 20 arbeidsdagar, var for 2.tertial ,2%. Dette er ei klar betring frå 1. tertial. Utgreiingstida for lungekreftpasientar inkl. val av behandling er tidkrevande og ofte på tvers av sjukehus i regionen. Ein andel på 80% ser ut til å være vanskeleg å nå. Brystkreft Andel pasientar som får behandling for brystkreft innan 20 arbeidsdagar var på 88,2% for 2. tertial Målet med andel > 80% er nådd. Samanlikna med 2013 (72,5%), er det ei klar betring. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå. Resultata er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka og blir aktivt følgde opp i tenesta Målet er delvis nådd. Dette vert handsama pr. aktuell klinikk. Det er etablert brukarstyrte plassar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretaka Målet er nådd. Det er etablert to plassar ved avdelinga i Molde. Ved avdelinga i Ålesund vert plass gjort tilgjengeleg for registrerte pasientar gjennom fleksible re-inntak. Prosedyre for dette er under utarbeiding. Det vert etablert aktivitetsmåling på brukarstyrte plassar frå Det er etablert og implementert fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehova skal greiast ut, og i dette arbeidet skal ein vurdere ei betre oppgåvedeling. St. Olavs Hospital HF tek ei aktiv leiande rolle i utviklinga av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagleiarnettverk gjeve i brev får HMN RHF Målet er nådd. Det er etablert tre regionale kreftforløp. Desse krev visse endringar i våre eigne forløp, m.a. flytting frå døgn- til dagopphald, og endringar i kontrollregimer. Dette blir implementert i dei aktuelle klinikkane. Kvalitetsrådgjevarar er etablert pr. klinikk og desse koordinerer kvalitetsarbeidet og skal saman med leiinga bidra til at det blir jobba med å standardisere fleire pasientforløp. Det er oppnemnt ein koordinator for pasientar som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester Målet er nådd. Ein arbeidar med å integrere individuell plan som verkty for å koordinere tenester og tiltak for pasientar/brukarar med samansette og langvarige tenestebehov frå fleire nivå i 7

134 helsesektoren. Det er tilsett ein medarbeidar i «koordinerande eining» som har dette som sitt hovudarbeidsområde. 2.2 Kvalitet og pasientsikkerheit Mål 2014 Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet går inn som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa, og resultata blir følgde opp i leiinga. Under dette kjem også vidare bruk av GTT (Global Trigger Tool) og målingar av kultur for pasienttryggleik Målet er nådd. Helseføretaket er i gang med ei rekke tiltak som har som føremål å betre kvalitet og pasienttryggleik. Spreiing av tiltakspakkane har vist seg å vere krevjande og har teke tid. Det regionale programmet for kvalitet og pasienttryggleik vil gje «drahjelp» til sjukehusa for å få ei raskare spreiing av dei tiltaka som har vist seg å ha effekt. Bruk av GTT held fram med eit overordna granskarteam på tvers i helseføretaket. Granskarane er i rute med gransking av journalar. Rapport med resultata frå pasienttryggleikskulturundersøkinga er sendt ut til leiarane. Frist for tilbakemelding av oppfølging av tiltak er (same frist som for AMUS). Deltaking i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik Målet er nådd. Programleiar for Pasienttryggleiksprogrammet HMR deltek månadleg i regionalt nettverk for program for kvalitet og pasienttryggleik. Mandat for det regionale programmet vart godkjent Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 pst. målt gjennom GTT-resultat (alvorleggrad F-I) samanlikna med 2013 Målet er delvis nådd. Då HMR har gått frå fire granskarteam i 2013 som granska ca 960 pasientjournalar årleg, til eit overordna team i HMR HF i 2014 som vil granske ca 240 journalar i år, vil det ikkje vere mogeleg å samanlikne tal frå 2013 til HMR held fram med eit overordna team som granskar 20 pasientjournalar i månaden. I 2013 var det registrert 98 pasientskadar etter gitt kategorisering, pr. 2.tertial 2014 var det registrert 28. 8

135 GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPE-saker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregistre, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukte til å identifisere problemområde knytta til pasienttryggleik, samt for å identifisera tiltak som kan hindre gjentakingar av uønskte hendingar med alvorleg pasientskade Målet er nådd. HMR rapporterer tertialvis på GTT resultat, meldingar til kunnskapssenteret, NPE-saker i tillegg til nytt frå pasientsikkerheitsprogrammet. I årsrapport frå KPU samt leiinga sin gjennomgang, er óg interne revisjonar med i rapporteringa. HMR utarbeidar også publiseringstekstar for dei alvorlege pasientskadane, og legg desse ut på føretaket sine internettsider og som læringshistorier på verksemdsportalen. Samla er dette viktige data for å gje ei oversikt over dei viktigaste pasientsikkerheitsmessige problemområda, samt å identifisere tiltak som kan hindre gjentaking av uønska hendingar med alvorleg pasientskade. Pasienttryggleik er med som fast punkt på agendaen i styremøte og leiarmøte på alle nivå Målet er nådd. Dette er sikra på styrenivå, i leiargruppa i føretaket. I leiaravtalane med klinikksjefane er dette eit eige punkt for oppfølging nedover i resten av organisasjonen. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sjukehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikring av gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Målet er nådd. Arbeidet med kvalitetssikring av legemiddelbruk ved bruk av klinisk farmasi (IMM) i samarbeid med sjukehusapoteket er sett i verk i delar av medisinsk klinikk. Den styrande prosessen for legemiddelhandtering som er gjeldande i EQS bygger på IMM. Utfordringar framover: Breidde bruken av IMM og klinisk farmasi til heile HMR Bidra til ei samordna utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke moglegheitene for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Målet er delvis nådd. Arbeidet med EQS public bidrar til betre samhandling i pasientforløp i form av tilgjengelege dokument på internett. Det er behov for å kunne bruke EQS til å sende uønska hendingar på tvers i regionen for å bidra til at svikt i pasientflyt kan avdekkast og nyttast i forbetringsarbeidet. Slik digital løysing finst ikkje p.t. Det er etablert regionalt brukarforum som har møter kvar månad for gjennomgang av endringsønske regionalt og status for EQS og vidareutvikling. 9

136 Helseføretaka skal bidra til å lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Målet er nådd. Kvalitets- og pasientsikkerheitsutvalet skal sikre at HMR har eit effektivt og heilskapleg kvalitetssystem og fokus på internkontroll i samsvar med gjeldande føreskrifter. I 2014 hadde utvalet ni møter, referat leggast ut på intranett. KPU/AKPU har handsama 24 avvik/systemsvikt, tre forbetringsforslag, lagt ut 16 læringshistorier på intranett og utforma 44 meldingar for publisering på internett. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapporterte til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, blir rapporterte på sjukehusnivå Målet er nådd. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapporterte til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, blir rapporterte på sjukehusnivå. Levering av data til alle medisinske kvalitetsregister med nasjonal status Målet er nådd. HMR har godt etablerte rutinar kring dette. Medisinske kvalitetsregister med nasjonal status blir brukte til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk betringsarbeid og forsking. Målet er delvis nådd. Slike data vert innhenta og gjort tilgjengelege. Bruken av dei i avdelingane varierer. Det er lagt til rette for ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Der det er naturleg, skal dette skje i samarbeid med kommunane Målet er delvis nådd. Det er framleis ei stor utfordring å få til eit systematisk samarbeid med kommunehelsetenesta om planleggjing av nye pasientforløp og metoder Støtting av kommunane sitt arbeid med å etablere døgntilbod for omgåande hjelp Målet er nådd. HMR tek del i dialogar og møter med kommunar som planlegg etablering av kommunalt øyeblikkeleg døgntilbod. Tek også del i oppfølgingsmøter etter at tilbodet er etablert. Det er lagt fram ei styresak som opplyser kva konsekvensar samhandlingsreforma har for organiseringa og drifta av føretaket. Målet er nådd. Saka er handsama i styremøtet 7. mai, og er oversendt til Helse Midt-Norge innan fristen. 10

137 Det er høgare vekst innanfor psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Ein legg til grunn at veksten innanfor psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for born og unge. DPS skal byggast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at folkesetnaden sitt behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekt. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, ventetid og aktivitet. Ved rapportering om måloppnåing kan ein ta omsyn til lokale forhold når det gjeld føremålstenleg organisering av tenestene Klinikk for psykisk helsevern Målet er delvis nådd. Det er framleis ikkje alle DPS som har askuttenester gjennom døgnet. I Ålesund og Volda/Larsnes er det akutte ambulante team med utvida opningstid på kveld og helg. I Molde og Kristiansund er dette framleis ikkje etablert. Utfordringa er ekstra bemanning som er naudsynt for å utvide opningstida. Ein arbeider med å etablere utvida opningstid i både Molde og Kristiansund, men mest sannsynleg vil ein berre greie å etablere eitt av desse teama med utvida opningstid i Dette skal gjennomførast ved intern effektivisering. DPS Knausen i Molde har tilbod gjennom døgnet ved at det er tilknytt vaktordning. Det har vore høg aktivitetsvekst i psykisk helsevern for vaksne i HMR i % auke i polikliniske konsultasjonar frå 2013 til Ventetidene er reduserte, og ligg i snitt på ca. 40 dagar. Klinikk for born og unge Målet er nådd. Klinikken ser målsetjinga som nådd. Fortløpande rekruttering vert vurdert sin viktigaste tiltak for å nå krava i høve til aktivitet og ventetid, i tillegg til stadig fokus på intern kvalitetsforbetring. Framleis fokus på ny felles organisering av polikliniske ambulant- og akuttilbod i heile avdelinga skal gi avlasting av akuttsengeposten. Oppretting av spesialisert team for behandling av OCD, planlagt tertiærvaktordning for sengeposten gjennom barnepsykiaterar og kompetansebygging inkl. gjennomgang av samla tilbod i høve til spiseforstyrring, skal bidra til vidare kvalitetsforbetring. Ambulante tenester innanfor rusfeltet blir styrkte, og ein etablerer prosedyrar for å redusere talet på tenestefråfall for rusmiddelavhengige i Helse Midt-Noreg Målet er nådd. Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling utøver ambulante tenester med ulike typar individuelt vurderte tiltak, oppfølging på heimstad, nettverksarbeid, ALOR, heimebesøk LAR etc. Ei vidare utvikling av ambulante tenester TSB må vere gjennom eit samarbeid med kommunar og psykisk helsevern, slik at ein ikkje etablerer fleire, men styrkar samhandling og koordinering innanfor eksisterande ambulant aktivitet. Klinikken tek del i regionalt arbeid med utvikling av «drop-out» team/arbeid, med mål om utarbeiding av ny metodikk/prosedyrer. Eige FOU-prosjkt kring brót i behandling er i gang ved Molde behandlingssenter, oppfølging av funn frå dennei

138 Etablere tilvisingsadresse for tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB). Målet er ikkje nådd. Gjennomføring er utsett grunna manglande IT-løysing og utsett avgjersle om organisering av vurderingsarbeid TSB. Delen årsverk i DPS har auka i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Målet er ikkje nådd. Dette målet er ikkje nådd. Klinikken har stort press på sengekapasitet på sjukehusnivå. Det er stort behov for lukka sengekapasitet, og HMR har eit lågt tal lukka sjukehussenger samanlikna med andre helseføretak. Sjukehuspsykiatrien i HMR vert allereie vurdert som «spissa», og at det er avgrensa potensiale for ytterlegare reduksjon av tilbodet innanfor sjukehuspsykiatri. Det er imidlertid behov for å styrke legeressursen i døgnavdelingane i sjukehusseksjonane. Fleire av døgnseksjonane har berre ein legespesialist knytt til seg, noko som gjer tenesta sårbar og lite robust. Det er derfor særs utfordrande å overføre ressursar frå sjukehusnivået til DPS. Delen tvangsinnleggingar i helseregionen er redusert med 5 prosent samanlikna med 2013 Målet er delvis nådd. Styringsdokumentet legg til grunn at delen tvangsinnleggingar i psykisk helsevern skal reduserast med 5% årleg. I Klinikk for psykisk helsevern Møre og Romsdal synest ein at denne problemstillinga ikkje ivaretar godt nok det dette feltet omhandlar. Det er eit overordna mål at alle pasientar har innsikt i eigen situasjon på ein slik måte at dei er i stand til å ivareta eiga helse. Men nokre psykiske lidingar er av ein slik art at vi innimellom ser oss nødt til å bestemme ut over den enkelte sin vilje for både å kunne ivareta pasienten, men også samfunnets interesser. Vårt hovudfokus vil derfor vera rett bruk av tvang. For å kunne få best mogeleg mål i høve til kvalitet på det arbeidet vi utfører, er ikkje den paragrafen pasienten blir lagt inn på av størst tyding, men korleis vi i spesialisthelsetenesta handterer dette. Under er oversikt pr. tertial for Vi arbeider kontinuerleg med haldningar der motivering har ein viktig plass. Elles er fysiske omgivnader og praktisk handtering av lovverket i fokus. Særskilt viktig er overføring av kompetanse til personell som skiftar. 12

139 SEKSJON 1.tertial 2.tertial 3.tertial Nordmøre/Romsdal Akutt Lukka rehab Utan døgnopphald SUM Sunnmøre Mottak Subakutt Spesial Forsterka rehab.* Alderspsykiatrisk Utan døgnopphald SUM * herav 1 dømt til behandling I haust har samla avdeling arrangert kurs i konflikthandtering med bistand frå St. Olav, avd. Brøset. Hovudfokus her har vore teori om korleis å unngå konfliksituasjonar, men også praktisk handtering dersom slike skulle oppstå. I det følgjande gir ein ei oversikt over utviklinga av bruk av tvang i psykisk helsevern, Helse Møre og Romsdal, og om skilnaden mellom nord og sør i fylket ( tidl. Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre): Sunnmøre: Antall pasienter under tvungent psykisk helsevern overgang : 67 Antall pasienter under tvungent psykisk helsevern overgang : 77 Antall pasienter under tvungent psykisk helsevern overgang : 78 Nordmøre og Romsdal: Antall pasienter under tvungent psykisk helsevern overgang : 53 Antall pasienter under tvungent psykisk helsevern overgang : 49 Antall pasienter under tvungent psykisk helsevern overgang : Personell, utdanning og kompetanse Mål 2014: Gjennomføre analysar og utarbeide planar for rekruttering og vidareutvikling av medarbeidarar og leiarar i tråd med behova på kort og lang sikt. Særleg innsats må rettast mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tenestetilbod Målet er nådd. HMN skal innan kort tid legge fram ei styresak om Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i HMN. HMR har vore med på å utarbeide strategidokumentet, som vert eit felles strategidokument. 13

140 Langsiktige mål for strategisk kompetanseutvikling i HMN - Leiarar på alle nivå skal til ei kvar tid ha oversikt over eininga sine behov for kompetanse og kapasitet på kort og lang sikt - Det ligg føre konkrete planar for å dekke kompetansebehovet på alle nivå. Planane skal skildre korleis ein skal rekruttere, halde på og utvikle medarbeidarane og teama i føretaka - Det er utarbeidd og implementert ein regional standardisert metodikk for strategisk kompetanseutvikling - Kompetanse- og oppgåvedeling går føre seg mellom profesjonar, einingar og tenestenivå Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også innanfor den nye spesialiteten i rus- og avhengnadsmedisin som er venta å bli godkjend i 2014 Målet er delvis nådd. HMR har god søking til ledige utdanningsstillingar for legar. Ved Ålesund behandlingssenter er det tilsett legar i fire utdanningsstillingar. Desse vil kunne få godkjenning som legespesialistar innan rus- og avhengigheitsbehandling. For å kunne starte med utdanning av legar innan same spesialitet ved Molde behandlingssenter, må ein rekruttere legespesialister til Molde. Dette har vist seg å vere krevjande Redusere omfanget av mellombelse stillingar i helseføretaka. Målet er nådd. Delen fast tilsette av den samla arbeidsstokken i føretaket har auka med ca. to prosentpoeng frå Mellombelse stillingar er i hovudsak nytta i ferieavvikling og i høve namngitte relle vikariat. Arbeidsprosessar som er knytte til personalforvaltning, skal bli standardiserte og effektiviserte Målet er nådd. Personalavdelinga har nådd dei mål i høve standardiseringar som har vore planlagde til no. Vi må halde fram med imlpementering av arbeidsflytprosessar innanfor fleire av personalavdelinga sine områder. Vidare vil nokre arbeidsflytprosessar og vere omfatta av klinikkane. Det vert i 2015 sett i gang ein pilot mellom personalavdelinga og Klinikk for medisin for utprøving og evaluering for vidare utvikling. 2.4 Forsking og innovasjon Mål 2014: Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre nye kliniske multisenterstudiar av biotilsvarande legemiddel, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN-nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane. HMR styrer ikkje denne typen prosjekt, men er med i den grad ein får spørsmål om dette. 14

141 2.5 Andre styringskrav for 2014 Vidareutvikling av nasjonalt samarbeid Målet er nådd. HMR har fulgt opp vedr. betre samordning på tvers av regionane innanfor eigedomsverksemd (etablering av felles eigd HF for samordning av eigedomsområdet). Ma. har prosjektorganisasjonen for nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal tatt dette til følgje, og representantar frå nasjonalt føretak skal inn i prosjektet. Beredskap og tryggleik Målet er nådd. Omfattande beredskapsplanverk på plass og tilhøyrande øvingar gjennomført. Beredskapsutvalet har prioritert infrastruktur som satsingsområde innan beredskapsarbeidet for inneverande år og ROS-analyse gjennomført vedr. all infrastruktur. Endringar i pasient- og brukarrettslova Målet er delvis nådd. I prosjektet "Betre og standardiserte pasientadministrative rutinar" vert det utarbeidd mellombelse elektroniske løysningar for vidarehenvisning mellom sjukehus i Helse Midt- Noreg. Prosjektet skal være gjennomført innan sommaren HMR deltek og i regional arbeidsgruppe for meir langsiktige elektroniske løysingar. Denne vert leia av Hemit. Tilpassingar i DocuLive og PAS for å imøtekome ny pasient- og brukarretslov vert handtert i dei to regionale brukargruppene i samarbeid med Hemit. Langsiktig aktivitetsbasert driftsplan som gjer det mogleg å gje alle pasientar konkret time minimum 4 månader fram i tid må på plass i alle klinikkane. Dette er eit krav når ny lov trer i kraft. Klinikkane i HMR har kome ulikt med dette. E-helse Målet er nådd Helse Møre og Romsdal har deltatt i forprosjektet med 4 personer og anvventar nå neste fase med førespurnad om meir deltaking. Teknologiskifte i Telenor Målet er nådd. ROS-analysa blei gjennomført 1. halvår Vidare arbeid er ikkje klinikken kjend med. Internt i HMR vil det bli oppretta ei tverrfagleg arbeidsgruppe som vil vurdere heilskaplege og framtidsretta strategiar for telefoni-området i føretaket. 15

142 Utvikling av naudmeldetenesta Målet er nådd. Lokalt prosjekt og prosjektleiar (inkl. etablering av ny felles AMK)etablert og statusrapporten viser at lokal framdrift er i samsvar med regionalt prosjekt og vedteken nasjonal framdriftsplan. Logistikk og økonomiløysning (HMN LØ) og innkjøp Konkurransegjennomføringsverkty (KGV): Målet er nådd Alle innkjøpsrådgjevarane i helseføretaket har fått opplæring i bruk av nytt KGV. Verktøyet blir allereie brukt på storparten av kunngjorde konkurransar. Unntaka er nokre konkurransar der det har blitt nytta ei hasteprosedyre; typisk i samband med samanbrot på medisinsk teknisk utstyr. Regional innkjøpsportal: Målet er nådd Avtalar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå er registrert i Innkjøpsportalen. Det finst nokre lokale avtalar, hovudsakleg avtalar som er i ferd med å bli utfasa, som ikkje vil bli registrert. Innkjøp i tråd med inngåtte avtalar: Målet ikkje nådd Helseføretaket manglar framleis gode verktøy for å sikre avtalelojalitet til inngåtte avtalar. Ved konkurranseutsetting søkjer føretaket å oppnå avtalar som dekkjer rett sortiment med rett kvalitet til rett pris. For å sikre avtalelojaliteten til dei inngåtte avtalane er det viktig at avtalane blir implementert i organisasjonen ved god informasjon, opplæring og tilgjenge. Integrering av ambulansetenesta Målet er nådd. Naudsynte ressursar er sett av frå HMR si side i samband med prosjektet. Kostnad pr. pasient (KPP) Målet er nådd. HMR sluttar seg til arbeidet i regionen, og har oppnemnt medlemmar frå føretaket inn i regional gruppe. Laboratoriekodeverk Målet er nådd. Innføring av "Norsk laboratoriekodeverk" er oppretta som eit eige regionalt prosjekt i HMN. På lik linje med andre føretak, har HMN søkt dispensasjon og fått innvilga nye innføringsfristar. Vi har ulike innføringsfristar, avhengig av fagsystem. Først ute er medisinsk biokjemi, som skal vere på plass innan Miljø og klima Målet er nådd. Klinikk for drift og eigedom gjorde seg kjend med den aktuelle rapporten «Bygg og miljø», og er medvitne på dei krav og føringar som følgjer av denne i tillegg til styresak 88/13 frå HMN. 16

143 Regional utviklingsplan Målet er nådd. I samband med handsaming av forprosjektet for Utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF hausten 2014, bestemte styret i HMN at ein skulle ha ein todelt tilnærming til regional utviklingsplan. Ein skulle byrje arbeidet med førebuande analyser og vurderingar vår 2015 og utover, for så å kople handlingsdelen av planen til arbeidet med Nasjonal Helse og sjukehusplan ultimo 2015/ primo Innføring av ny multifunksjonsmonitor Målet er nådd. Innføringa er gjennomført, og HMR har tatt del i arbeidet. 17

144 3 Rapportering på krav frå revidert oppdragsdokument av 27. juni Styrking av abortmottak i spesialisthelsetenesta Målet er nådd. Det viktige her er korleis tilbodet fungerer i praksis for dei abortsøkande. Dette har vore, og er, eit velfungerande tilbod i Kvinneklinikken i HMR, slik at det ikkje er naudsynt med tiltak for å kvalitetssikre og styrke tilbodet til abortsøkande kvinner som vender seg direkte til sjukehus. Problemstillinga og spørsmålet ligg meir i korleis spesialisthelsetenesta skal bidra til opplysing om dette tilbodet, og «oppfordre» til bruk av det. HMR meiner at fastlegen framleis må ha ei sentral rolle i tilbodet til abortsøkande kvinner, og ein ser det frå Kvinneklinikken si side slik at direkte kontakt mellom kvinna og sjukehuset er ei alternativ/sekundær løysing, som kvinna er i sin fulle rett til å nytte utan å måtte forklare kvifor eller måtte vente lenger enn praktisk naudsynt. Generelt fungerer det godt at kvinna direkte vender seg til sjukehuset slik det er i dag, men det visast til at det då trengs meir tid pr. konsultasjon jfr. informasjon etc. Kjem kvinna via fastlegen sin, vil t.d. «praktiske ting» som diverse testar/prøver og avklaringar vere gjort der. I tillegg er det då også lagt grunnlag for oppfølging av pasienten etter inngrepet. 3.2 Iverksetjing av pakkeforløp for kreft frå 2015 Utgangspunktet for HMR i dette arbeidet er godt. HMR har lenge hatt resultat i toppklassen i dei nasjonale målingane av ventetider for oppstart av behandling av tarm- og brystkreft. HMR har også i mange år hatt innarbeidd metodikken med standardiserte pasientforløp, og organisasjonen har derfor god kompetanse på dette området og har mange standardiserte pasientforløp implementerte. Implementering av pakkeforløpa er dermed ei vidareføring av arbeid som er i gang frå før og som gir gode resultat. Den nasjonale planen legg opp til konkrete organisatoriske løysingar for implementering og drift av pakkeforløpa. For å byggje opp denne infrastrukturen har HMN frå overført midlar til ei prosjektvegleiarstilling og ein fleksibel stillingsressurs på til saman 100% stilling for klinikarar som skal ha rollene som forløpsansvarlege. Prosjektvegleiar er tilsett og i god gang med planleggingsarbeidet. Frikjøpsressursen for forløpsansvarlege vil bli tatt i bruk fortløpande når pakkeforløpa skal implementerast. Det er på same måten som ved St Olavs hospital ikkje oppretta eigne stillingar som forløpskoordinatorar. Vi ser dette som ei rolle som skal ivaretakast på ein konkret måte gjennom pakkeforløpa. Det kan også tyde at ei eller fleire stillingar som forløpskoordinator må opprettast. I tråd med St Olav si oppgåve som regional koordinator, hadde HMR eit møte i Ålesund den med fagdirektørane i HMN og ved St Olavs hospital. Møtet og eit etterfølgjande foredrag gjekk også ut til dei andre sjukehusa på video og Lync. I samband med innføring frå har ein prioritert igangsetjing av ny praksis for registrering av pakkeforløpskodar i PAS, og dei involverte i føretaket har fått gjennomgang av dei nye rutinane. Utfordringane ein har avdekka er knytt til kommunikasjon eksternt mellom fastlege og spesialisthelseteneste, kommunikasjon mellom dei ulike avdelingane og kommunikasjon mellom lege og sekretær i føretaket. 18

145 Det vidare arbeidet med pakkeforløpa vil bli koordinert gjennom fagavdelinga i tett kontakt med dei kliniske og diagnostiske avdelingane og med St. Olavs hospital. 19

146 4 Rapportering på krav frå foretaksmøtet 4.1 Resultatkrav DRG-aktiviteten er budsjettert i samsvar med bestillinga. Sjølv om det negative aktivitetsavviket har flata mykje ut dei siste månadene sett under eitt, har Helse Møre og Romsdal ikkje oppnådd budsjettert aktivitet i Ein pådrog seg eit avvik på 628 DRG-poeng allereie etter utgangen av februar. Avviket knytt til «sørge for» var ca. 1% ved utgangen av desember. Aktiviteten innan psykisk helsevern er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar, til saman i PH-aktivitet. Etter 10 månader ligg HMR over plan for v-konsultasjonar både for vaksne og for born og unge. Aktiviteten innan TSB er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar, til saman i TSBaktivitet. Etter 11 månader ligg aktiviteten over det budsjetterte for v-konsultasjonar, om lag på budsjett for opphaldsdøgn og noko etter budsjett når det gjeld utskrivingar. Det siste gir stort utslag i målevariabelen TSB-aktivitet. Rekneskapen for 2014 viser eit overskot på 537 mill. kroner. Dette er 92 mill. kroner lågare enn resultatkravet sett frå HMN. Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 67,2 mill. kroner i høve til resultatkrav frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet Ved budsjettering av pensjonskostnader for 2014, vart aktuarutrekning frå juni 2013 lagt til grunn (574.9 mill. kroner). Det har kome ny aktuarutrekning for 2014 som viser langt lågare pensjonskostnader enn budsjettert. Ny pensjonskostnad er kostnadsført med ein positiv pensjonskostnad ( mill. kroner). Redusert pensjonskostnad vert kompensert med ein kombinasjon av redusert basisramme og auke i resultatkrav for Nytt resultatkrav for Helse Møre og Romsdal er førebels sett til 629 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 er ikkje heilt avslutta enno, men prognose for årsresultat ligg i tabellen under. Tabell 1: Avvik frå korrigert resultatkrav AVVIK FRÅ KORRIGERT RESULTATKRAV 2014 Resultat Korrigert resultatkrav Negativt avvik pr Negativt avvik målt mot resultatkrav skuldast hovudsakleg store avvik knytte til varekostnader og andre driftskostnader. Dersom ein korrigerer for endringar i pensjon og rammereduksjon knytt til dette, viser rekneskapen meirinntekter på om lag 48,5 mill. kroner og mindreforbruk knytt til løn på 4,7 mill. kroner. Investeringar Helse Møre og Romsdal hadde i 2014 tilgjengelege investeringsmidlar tilsvarande 207 mill. kroner. I 2014 var det brukt mill. kroner til investeringar. Tabellen under viser korleis desse midlane fordeler seg mellom ulike investeringsgrupper. Av store prosjekt som vart gjennomførte i 2014 kan det nemnast ny strålebunker i Ålesund, ny AMK sentral i Ålesund, samanslåing av 20

147 intensivavdelingane i Molde, utbetringar innan brann- og innemiljø i Molde og nytt overvakingsanlegg i Kristiansund. Tabell 2: Investeringar i HMR i 2014 Investeringar 2014 Bygningar MTU 57.1 Anna 5.4 EK-tilskot KLP 16,8 Sum Ved årsskiftet hadde Helse Møre og Romsdal ein kassakreditt på mill. kroner. 4.2 Andre aktuelle saker i 2014 HMR har gitt sine innspel til HMN vedr. korleis ein kan forenkle regelverk og prosedyrekrav osb. fastsett av andre som skaper «tidstjuvar» for verksemda. Dette som svar på styringskrav gitt i føretaksprotokollen av 27.06, rapportert til HMN Vedtektsendringar er oppdaterte og melde inn til Brønnøysundregistera innan gitt frist , jfr. føretaksprotokoll HMR rapporterer etter vedlegg gitt i føretaksprotokoll av

148 5 Styret sitt plandokument 5.1 Utviklingstrendar og rammevilkår I det følgjande nyttast utgreiingar gjorde i samband med utviklingsplan og idéfase fom og fram til Utviklingsplanen har eit perspektiv mot Utviklinga innan opptaksområdet Fram mot 2030 vil behovet for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal auke med om lag 30 %, grunna vekst i befolkninga, fleire eldre og auke i aldersrelaterte lidingar. I tillegg må ein rekne med ein realvekst innan fleire område grunna teknologisk og medisinsk utvikling og sjukdomsutvikling. Når ein korrigerer for venta effekt av samhandlingsreforma, nasjonale føringar, medisinsk utvikling og andre tilhøve, syner utrekningane stor auke i poliklinisk verksemd og dagbehandling ved sjukehusa fram mot 2030, men berre mindre endringar i talet på sengeplassar. Ein presiserer at det er stor uvisse knytt til framtidig utrekning av sengetal, og det er difor viktig at ein for framtida planlegg med fleksible sengeareal, og at større del av sengene er lokaliserte i eller i nærleiken til akuttmottak. Mot 2030 vil spesialisthelsetenesta få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Den teknologiske utviklinga vil framleis føre til mindre invasive inngrep, kortare liggetid og auka behov for kompetanse. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Her vil utviklinga vere ulik for dei einskilde sjukdomsgruppene. Det vil verte større vekt på teamarbeid i behandling, og sannsynlegvis vil det finne stad ei jobbgliding mellom profesjonar og nivå for å løyse faglege utfordringar. Utrekningar gjort i samband med utviklingsplanarbeidet i 2012, viser at gitt same relative ressursbruk i 10 ulike kjønns- og aldersgrupper som i 2009, vil ressursbruken auke med 29,6%. Ressursbruken aukar meir enn befolkningsveksten fordi det er talet eldre over 67 år som aukar mest - og desse har relativt sett eit høgare forbruk av spesialisthelsetenester. Dette er i tråd med nasjonale vurderingar Befolkningsutvikling Basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt MMMM 1 -alternativ for vekst i befolkninga vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere 15.9% høgare i 2030 enn i 2013, medan veksten for opptaksområdet til SNR vil auke med 14.5 % fram mot Tala for Sunnmøre viser at befolkningsveksten i her er på 18.1 %, som er noko høgare enn for nordfylket. Befolkningsframskrivinga er inndelt i aldersgrupper for å fange opp den endra befolkningssamansetjinga med ein større del eldre, då denne delen av befolkninga brukar ein 1 MMMM forkorting som tyder at Statistisk Sentralbyrå legg til grunn ei medium prognose for dei ulike faktorane som påverkar befolkningsveksten. Faktorane som yter til veksten er: nasjonal vekst, fruktbarheit, levealder, netto innvandring. 22

149 høvesvis større del av sjukehustenestene. Tabellane viser at den prosentvise auka for aldersgruppa 67+ er monaleg høgare enn for aldersgruppa Dimensjoneringa utreknast til år 2030, men veksten er tatt med for å vise den vidare utviklinga i demografien. Tabell 3: Befolkningsframskriving for HMR inndelt i aldersgrupper HMR samlet endring 2040 endring ,9% 13,4% ,2% 8,5% ,1% 11,8% ,4% 71,4% ,7% 93,6% ,0% 101,4% Total ,9% 21,2% Sjukdomsutvikling Nasjonal framskriving til viser ei venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/artrose. Sansetap og underernæring er også hyppig førekomande i dei eldste aldersgruppene. Det er også venta ein auke i aldersrelaterte lidingar som demens. Ein vil i framtida ikkje minst få fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne delen av befolkninga tyder det på at vi får ei auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdommar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformer som tjukktarmskreft og lungekreft ventar ein vil auke, i tillegg til brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn. Det er venta auke i førekomst av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sjukdomsbiletet indikerer sterkt eit behov for ulik (eller tverrfagleg) kompetanse og ikkje minst kompetanse på førebygging, behandling og oppfølging av desse vekstområda Økonomiske rammeføresetnader Helse Møre og Romsdal har store utfordringar i langtidsperioden ( ) både når det gjeld vedlikehald av bygningsmasse, økonomiske rammer og krav til omstilling. Utfordringsbiletet vil krevje store omstillingar. Styret i føretaket har vedtatt at ein skal ha særskilt fokus på kvardagseffektivisering og betring av arbeidsprosessar, i tillegg til omleggingar i drifta der styringsdokument og føretaksprotokollar er retningsgivande. Styret i HMR har forplikta seg til endringar i inntekter og kostnader i tillegg til effektiviseringsmåla fram til ein flyttar inn i det nye sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. 2 Referanse til rapport «Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle» Hdir: 23

150 Tabell 4 Endring i HMR-økonomi Tall i 1000 kr Totalt Årlig effektivisering Driftsgevinster av nytt sjukehus Auka inntekt knyttet til aktivitet Kostnad ny aktivitet Budsjettavvik 2014 (prognose) Årlig endring i driftsrammer frå HMN og andre kostnadsauker Avskrivinger og renter nytt sjukehus (netto) Sum Endrede driftsrammer Det er kvart år i perioden kalkulert med auka inntekter knytte til vekst i pasientbehandlinga, med ein auke på kostnadssida tilsvarande 90 % av inntektene. Det ligg såleis ei effektivisering inne knytt til pasientbehandlinga. HMR har ein prognose i 2014 på -75 mill. kroner målt mot resultatkravet frå HMN. Ein må i 2015 tilpasse drifta i høve til eit for høgt driftsnivå i Vidare må føretaket tilpasse seg reduserte økonomiske rammer frå HMN dei komande åra som følgje av full innføring av ny finansieringsmodell og bortfall av eit særtilskót gitt til føretaket. Vidare skal alle føretaka i HMN årleg effektivisere med 1.13 % for å skape handlingsrom for dei regionale satsingane som til dømes nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og realisering av IKT-plan. HMR må vidare ta omsyn til auka forpliktingar knytte til ø-hjelps tilbod i kommunane, regional satsing på forsking og auka IKTkostnader. For at utfordringane ikkje skal verte så høge dei første åra i perioden, vil HMN utlikne endringane i driftsrammene gjennom resultatkravet til føretaket. Dette er årsaka til at endringar i driftsrammer er nokolunde like det einskilde år i perioden til og med år I år 2022 er det lagt inn auka kostnader til renter og avskrivingar i samband med investeringa i nytt sjukehus, totalt 286 mill. kroner, med fråtrekk for bortfall av avskrivingane ved Lundavang, Hjelset og Kristiansund (44 mill. kroner). Totalt tyder dette eit årleg krav om varande effektivisering på om lag 1.8 % dei neste 5 åra (tom 2020) for å oppnå ei drift i balanse før innflytting i nytt sjukehus. For å skape handlingsrom for å bere investeringa knytt til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil det vere naudsynt å effektivisere ytterlegare. Vi har i tabellen over lagt inn føresetnad om at det skal effektiviserast med nye 90 mill. kroner i år Denne effektiviseringa skal bidra til å dekke kapitalkostnadene knytte til nytt sjukehus. Frå 2022 vil det vere ei positiv endring i driftsrammene frå HMN, grunna at 30 % av rentekostnadene vil bli fordelte mellom dei tre helseføretaka i HMN, jfr. gjeldande finansieringsmodell. Vi viser elles til eige kapittel om driftsgevinstar av nytt sjukehus som i tabellen er lagt inn med 106 mill. kroner. Ei årleg effektivisering fram til det nye sjukehuset står ferdig, vil vere krevjande for føretaket. Totalt skal HMR i 2022 ha ei samla effektivisering på 736 mill. kroner i høve til driftsnivået i Dette er likevel ikkje ei større årleg prosentvis effektivisering enn 1.8 %. I samband med langtidsbudsjettet for , vil det verte lagt fram ein eigen tiltaksplan for å sikre naudsynt effektivisering. Som det går fram av tabellen vil første år med drift i nytt sjukehus vise ei negativ utvikling i endra driftsrammer for føretaket på om lag -22 mill. kroner. Ein legg til at avskrivingane som er lagt inn på prosjektet er langt høgare enn kva avdraget på lånet knytt til investeringa vil vere. Netto endring i avskrivingar knytte til nytt sjukehus vil vere omlag 165 mill. kroner, medan avdraga knytte til lån vil vere om lag 103 mill. kroner. Her er det ein likviditetsdifferanse på 62 mill. kroner. Det er såleis frigjort i underkant av 40 mill. kroner i likviditet i høve til dette prosjektet med dei driftsføresetnadene som no ligg inne. Behovet for investeringar i Ålesund og Volda er også høgt, og 24

151 ein slik likviditet kan eventuelt yte til ei gradvis utbetring av behovet på Sunnmøre. Prioriteringar av større bygningsmessige investeringar må skje i samråd med Helse Midt Norge. Ein understrekar at tabellen er ei nettobetraktning av endringane i inntekter, kostnader og effektivisering i åra frå 2015 til Årsaka til at det er valt ei nettobetraktning, er at HMN har ei heilskapleg likviditetsstyring i høve til sine dotterselskap. Dette tyder at helseføretaka ikkje fritt kan nytte likviditet knytt til avskrivingar og resultat. Overføringane av likviditet er i dag hovudsakleg knytte til ordinære driftsutgifter, ulike investeringsprosjekt og avdrag på lån. Sjølv om endringstabellen er sett opp med 0 i endra driftsrammer i perioden, vil det kvart år i perioden genererast eit overskot i tillegg til eit likviditetsoverskot knytt til kalkulatoriske kostnader som hovudsakleg er avskrivingar. Vi har ikkje synleggjort dette i denne framstillinga, då HMN brukar same likviditeten i si heilskaplege vurdering av naudsynt likviditet på regionalt nivå, både knytt til investeringa i nytt sjukehus, investeringar i MTU, bygg og IKT-plan Personell og kompetanse Generelt er det behov for meir helsepersonell i tida som kjem, og rekruttering er eit av dei viktigaste og vanskelegaste områda å ta hand om. Innanfor nokre fagfelt står ein overfor eit generasjonsskifte, og det er utfordrande å skulle fylle desse stillingane og erstatte solid kompetanse og mangeårig erfaring. Frå tidlegare kartleggingar ser ein at det generelt sett er større utfordringsbilete kring rekruttering av legespesialistar, medan det er betre på sjukepleiesida. Det er utfordrande å skulle rekruttere spesialistar til mindre stader, ein kan satse på opplæring lokalt, men må då ressursmessig vekte mellom det å drive opplæring og det å skulle produsere. Fristande fagleg spekter kan tenkjast å henge saman med vaktordningar. Det er også viktig å freiste å få attende dei ein har gitt ei god utdanning/opplæring. Ein har sett at det er mange legespesialistar over 60 år i føretaket, men samstundes er det god rekruttering til mange fag. Utfordringar er at vaktsystema føreset at alle overlegane bør inkluderast i vaktordningane, samstundes med at dei helsemessige konsekvensane av vakt merkast med aukande alder. Slik vert fag med stor vaktbelastning sårbare for alderssamansetjing, og utfordringane også større når verksemda er fordelt på fire sjukehus. Generelt har føretaket ei stor gruppe tilsette som nærmar seg seniorfasen i arbeidslivet. Dei representerer mykje realkompetanse for HMR som må bringast vidare til yngre medarbeidarar. For framtida er det også viktig at føretaket rekrutterer yngre medarbeidarar inn i faste stillingar for å vere berekraftig, med tanke på at truleg vil verte mangel på helsepersonell i framtida. Forventa auke talet på pasientar krev tilstrekkeleg supplering av fagfolk. Ein ser også føre seg at det vert aukande behov for spesialistar som følgje av at sjukdomsbiletet er skildra mot å verte meir spesialisert. I dette ligg også behovet for og kravet om å vere framtidsretta og moderne teknologisk sett, og såleis vert det også naudsynt å rekruttere nye profesjonar inn i helsetenesta. Desentralisering av helsetenestene fører med seg behov for kompetanseoppbygging og utdanning av helsepersonell ut mot primærhelsetenesta. Dette er ei utfordring, og fordrar også nye arbeidsmåtar 25

152 og gir spesialisthelsetenesta nye oppgåver eller ei endring i oppgåver. Framvekst av private helsetilbod gjer at det vert større kamp om personale. Det er viktig at fagmiljø er såpass store at det gir grunnlag for kritisk refleksjon og diskusjon innan fagmiljøet til beste for både helsepersonell og pasient. Arbeidsoppgåvene bør vere såpass differensierte og interessante at rekrutteringa av nye spesialistar vert sikra. Helse Møre og Romsdal ynskjer å stå fram som ein attraktiv arbeidsplass for alle aldersgrupper. Føretaket ynskjer å utvikle leiarar som har fokus på godt arbeidsmiljø for medarbeidarar i alle livsfasar, der ein ser læring og utvikling som viktig gjennom heile yrkeskarrieren. Føretaket har som overordna mål å etablere ein personalpolitikk som sikrar seniorkarriere, og legg til rette for at tilsette kan jobbe heilt eller gradert til dei ynskjer å gå av med pensjon. Helse Møre og Romsdal følgjer elles den regionale strategiplanen for utdanning og kompetanseutvikling, der ma. kunnskapsbasert pasientbehandling og berekraftige fagmiljø er uttrykte som viktige målsetjingar, i tråd med Strategi For å få dette til, heiter det at ein er avhengig av helsefagleg utdanning som gir helsepersonellet riktig kompetanse og grunnlag for livslang læring, jfr. føretaket sine overordna mål skisserte ovanfor. Helse Møre og Romsdal har fusjonert med ambulanseføretaket frå nyttår Frå den årlege meldinga til ambulanseføretaket heiter det at grunnbemanninga stort sett er på plass, men at helseføretaket må gjere ein jobb med å skaffe tilstrekkeleg med vikarar med riktig kompetanse Vurdering av kapasitet Pasientstraumar generelt og innan ulike diagnoseområde utviklar seg, og står sentralt i alle ulike typar diskusjonar i spesialisthelsetenesta. I Helse Møre og Romsdal har dette fleire dimensjonar, mellom anna dei ulike sjukehusa si dekkingsgrad. Enkelte sjukehus kan dekkje heile befolkninga (føretaksdekkande) på enkelte område og på den andre sida så har alle sjukehusa tilbod (kortaste veg eller historisk fordeling gjeld). For nokre fagområde har ikkje Helse Møre og Romsdal tilbod i det heile tatt ein må til eit universitetssjukehus for å få naudsynt diagnostikk/ behandling. Til sist kjem føretaket si strategiske satsing på ulike sjukehus ut frå til kva ein skal utvikle og bli god på versus kva ein bør redusere eller legge ned. Denne dynamikken i fag- og tenestetilbodet gjer diskusjonen svært krevjande. I tillegg har pasientane lovfesta rett til fritt sjukehusval når det gjeld elektive tenester, noko som avgrensar mogelegheita til helseføretaket for å «avgjere» pasientstraumane. Ein veit at det er ganske store skilnader i eigendekking mellom dei fire bustadsområda i fylket, og bruken av regionssjukehuset varierer også. Korleis dei ulike formene for behandling på døgn, dag og poliklinikk stiller seg, er også ulikt. Bruken av private aktørar er litt ulik utfrå kva for eit behandlingsnivå det er snakk om. Det er gjennom ein analyse av driftsåra vist at ein har eit inntektspotensial gjennom redusert bruk av regionsjukehusa. Om dette vil gi eit positivt bidrag for resultatet til HMR, er avhengig av marginalkostnaden knytt til meiraktiviteten. Korleis pasientstraumane vert og såleis endringar i kapasitetsbehov for sjukehusa i fylket, er vanskeleg å seie eksakt. Fleire av omstillingsfaktorane skildra tidlegare spelar også inn her, ma. 26

153 samferdselstiltak som endrar tilgangen til sjukehusa, teknologiske hjelpemiddel/endra kommunikasjon, samhandling med kommunane mv. I arbeidet med å skaffe føretaket naudsynt økonomisk handlingsrom er forbetringsarbeid naudsynt. Gjennom utvikling og vidareutvikling av pasientforløp og fokus på arbeidsprosessar og reduksjon av flaskehalsar, vil føretaket kunne frigjere meir kapasitet til pasientbehandling. For kapasitet vedr. bygg, viser ein til neste kapittel Bygningskapital status og utfordringar I 2012 gjorde Multiconsult ei kartlegging av bygningsmassen i HMR i samband med utviklingsplanen. Gjennom idéfasearbeidet for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR), er tala frå denne rapporten oppjusterte med boligbygg-indeksen i perioden fram til september 2014 (6.5%). I tabellen under visast utrekna kostnad for teknisk oppgradering frå Multiconsult-rapporten, i tillegg til dei oppjusterte tala som er nytta i denne rapporten: Tabell 5: Kostnad teknisk oppgradering pr. kvm. Teknisk oppgradering - bygg Multiconsult 2012 Kr /kvm Volda Ålesund Molde og Hjelset Kristiansund Indeksjustert til 2014 Kr/kvm Figur 1: Teknisk tilstand bygg i HMR 27

154 Frå denne figuren ser ein at Molde sjukehus er i dårleg forfatning jamt over, Kristiansund og Volda sjukehus har best teknisk standard. Større delar av Ålesund sjukehus er også modne for oppgradering. Gjennom utviklingsplanen har ein vist at dagens bygningsmasse i Nordmøre og Romsdal, då særskilt i Molde på Lundavang og Hjelset, er dårleg eigna for sjukehusdrift i framtida. I tillegg viser framskrivingar at helseføretaket ikkje disponerer areal i dag som kan handtere forventa vekst i bruk av spesialisthelsetenester i framtida, jfr. ei forventa auke befolkning i tillegg til ei endring i alderssamansetjinga mot fleire eldre som igjen genererer større behov for helsetenester. Det klaraste tiltaket utviklingsplanen konkluderte med, var at det mest berekraftige tiltaket for Nordmøre og Romsdal ville vere å samle faglege og økonomiske ressursar for dei vaktberande faga i eit felles sjukehus, SNR. Prosessen vidare jfr. vegleiaren for tidlegfaseplanlegging av sjukehusbygg, var gjennomføring av idéfasen som vart ferdigstilt i 2014, med vedtak om å lokalisere felles sjukehus på Opdøl/Hjelset ved Molde. Ein ventar at sjukehuset skal stå ferdig i 2021/2022, og då skal det vere det mest moderne lokalsjukehuset i landet. Bygging av SNR har også førsteprioritet som nybygg regionalt, jfr. langtidsbudsjettet og Det er særskilt tilbodet i Nordmøre og Romsdal som har hatt fokus i idéfaseprosessen, men utviklingsplanen omhandlar heile føretaket. Ålesund sjukehus, som er og skal vere, det mest differensierte sjukehuset i fylket, er over 40 år, og står framfor relativt store oppgraderingar. Sjukehuset er heller ikkje optimalt utforma med tanke på forventa utvikling i spesialisthelsetenesta. Dei tekniske anlegga ved sjukehuset tilseier eit relativt stort oppgraderingsbehov, som i 2012 i utviklingsplanen, var kalkulert til å vere på 416 millionar kroner i ein femårsperiode, og deretter ytterlegare 98 millionar i neste femårsperiode. Sjukehuset har ein del relativt ny bygningsmasse, ma. kreftavdeling (10 år i 2014), barne- og ungdomspsykiatri, vaksenpsykiatri og barne- og ungdomsavdeling. I tillegg har ein i gammal bygningskropp opna ei ny og moderne dagkirurgisk eining og ny AMK-sentral. Sjukehuset har gode utvidingsmogelegheiter innanfor tomta, og det er rom for større utviding. Sjukehuset i Volda har også tekniske anlegg av eldre dato som kjem til å trenge oppgradering i storleiksorden 27 millionar kroner i første femårsperiode (frå 2012), og deretter ytterlegare 108 millionar i neste femårsperiode. Sjukehuset har utvidingsmogelegheiter innanfor tomta, men større utvidingar føreset utvidingar av tomtegrensene. 5.2 HMR sine strategiar og planar Helse Møre og Romsdal står overfor store omstillingar dei komande åra. Helseføretaket har ikkje klart å skape naudsynt økonomisk handlingsrom for nye satsingar og til å gjennomføre tilstrekkelege investeringar i medisinsk teknisk utstyr eller til bygningsmessige tilpassingar. Dei økonomiske utfordringane var tidlegare skisserte til å verte særskilt store dei neste tre åra, då ein i tillegg til generell effektivisering på 1% måtte ta høgde for budsjettavviket i 2014, full innføring av finansieringsmodell og reduksjon av særtilskótet til Helse Møre og Romsdal. For å kunne løyse dei økonomiske utfordringane over ein noko lengre periode, vart det inngått ein avtale mellom styra i HMN og HMR. Frå vedtak i styresak 74/14 i HMN, heiter det: 28

155 «For Helse Møre og Romsdal legges til grunn en videreføring av omstillingskravet for 2015 i alle år fram til nytt sykehus tas i bruk i Kravet er at foretaket skal komme i balanse og samtidig bygge opp egenkapital for nødvendige nyinvesteringer i perioden fram til Styret viser forøvrig til langtidsplan som ble vedtatt juni 2014, der innfasing av inntektsfordelingsmodellen sluttføres i 2016 og nedtrapping og terminering av særtilskuddet til Helse Møre og Romsdal er omtalt.» Avtalen som er inngått mellom dei to styra legg til grunn at Helse Møre og Romsdal i perioden har eit behov for ei årleg effektivisering på 1.8 prosent med varig effekt, tilsvarande mill. kroner per år. Innan skal Helse Møre og Romsdal leggje fram forslag til langtidsbudsjett og tiltaksplan som skal tilfredsstille behovet for eigenkapital og økonomisk berekraft for helseføretaket. Dette skal byggje på dei føresetnadene som ligg i langtidsplan og budsjett for Helse Midt Norge i perioden Fram til 1. april 2015 tek konst. adm. direktør sikte på å leggje fram ein overordna plan for det vidare arbeidet med omstilling i helseføretaket. Planen vil baserast på tydelege strategiar, kultur og godt leiarskap. Prosessen vil først starte med å fastsetje dei strategiske ambisjonane. Mykje er allereie på plass gjennom føretaksprotokoll, styringsdokument, strategi 2020 og utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. Desse strategiane må tydeleggjerast i enda større grad enn i dag og forankrast godt mellom både leiarar og tilsette. Det er i denne samanheng viktig med ei god involvering i prosessen for å skape eigarskap til oppgåvene. Utvikling av kultur skal skje gjennom involvering og forankring av både leiarnivåa, tillitsvalde, arbeidsmiljøutval, brukarutval i tillegg til styret. Godt leiarskap skal utviklast gjennom leiaropplæring og systematisk arbeid med utvikling av leiargruppene i føretaket. Sjølv om grunnsteinane i føretaksstrategien er på plass må vi i denne prosessen likevel gjere nokre strategiske vegval. Vi ser føre oss tre hovudområde i arbeidet: 1. Kontinuerleg forbetring og kvardagseffektivisering gjennom systematisk kvalitetsarbeid. Dette ser ein på som det aller viktigaste å ha fokus på framover. Under har ein lista opp nokre av områda vi vil utvikle, eller bruke gjeldande strategi for: o Pasientforløp o Pasienttryggleiksprogrammet o Kvalitetskulturstrategi og Handlingsplan for kvalitet o HMS-strategi/struktur o Leiaropplæring o Brukarmedverknad o Investeringsprogram o Metodikk for forbetringstøtte 2. Kostnadsreduksjonsprogram. Tilnærminga er generelle kostnadskutt i organisasjonen. Ein kan vurdere å fordele heile eller delar av kostnadsreduksjonane som eit generelt rammekutt ut i organisasjonen/klinikkane. Dette er ein metode som langt på veg har blitt nytta dei siste åra. 29

156 3. Strukturelle tiltak / funksjonsdeling I prosessen skal vi kartleggje både kvalitative effektar og kostnadsmessige effektar av funksjonsdeling. Dette omfattar kva som: o må funksjonsdelast av kvalitetsomsyn o bør funksjonsdelast av kvalitetsomsyn o kan funksjonsdelast av økonomiske omsyn Prosessen fram mot påske skal setje lys på alle dei tre tilnærmingane som er skisserte over, og konsekvensane av dette. For å kome i mål med omstillingane, kan det vere naudsynt å bruke ein kombinasjon av desse tilnærmingane. Vidare arbeid vil setje lys på dei ulike områda. I sterkare grad vert det stilt krav til verksemdsstyring i offentleg sektor. Bestillingar og krav til helsetenestene har dei siste åra vorte konkretiserte, det er raskare endringstakt og dermed auka behov for styring. Dette krev god kontroll og oppfølging internt i organisasjonen. Strategiske val og gjennomføringsevne er avgjerande for at ein skal lukkast med dei omstillingane ein står overfor. Dei strategiske vala skal omsetjast i klare mål. Målsettingane skal vere godt forankra på alle nivå i organisasjonen for å sikre god planlegging og gjennomføring. Parallelt med strategiarbeidet, vert det internt arbeidd med å få på plass verktøy for å gi betre leiarstøtte samstundes som det skal vere ein reiskap til å følgje opp måla. Det er viktig at ein har ei kontinuerlig evaluering av dei tiltaka som er sette i verk, slik at ein kan setje inn korrigerande tiltak dersom ein ikkje når dei måla ein har sett seg I val av strategi legg konst. adm. direktør til grunn at styret legg vekt på val av prosessar som stimulerer til eigarskap. Inkludering og ansvarleggjering av den enkelte leiar og medarbeidar er viktig for å lukkast. Vi legg no opp til ein strategi med løysingar som vert leia ovanfrå, men som må byggast nedanfrå. Allereie no ser ein mål som kan skape eigarskap. Det er viktig med framtidsbilete som den enkelte kjenner seg igjen i, og som gir inspirasjon. Samstundes som ein reduserer kostnadsnivået i organisasjonen, skal ein ha fokus på å betre pasientopplevinga, inkludert tilgjenge og kvalitet. Omstillinga er også naudsynt for å sikre handlingsrom for å investere i personell og utstyr i alle sjukehusa Utviklingsplan-tidlegfase/idéfase-nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) I 2014 har Helse Møre og Romsdal utarbeida ein idéfaserapport i samband med vedtaket om nytt felles sjukehus i Nordmøre og Romsdal frå utviklingsplanen i Dette er eit av trinna i tidlegfaseplanlegging for sjukehusbygg, jfr. vegleiaren frå helsedirektoratet. I denne rapporten er det sett lys på mange ulike endringsdrivarar for organisering av spesialisthelsetenestene i framtida, som også er nemnde i kapittel 5.1. Idéfasen vart handsama i styra i føretaket ( ) og regionalt føretak ( ), der ein gjekk inn for å lokalisere det nye sjukehuset på Opdøl/Hjelset ved Molde. Styrevedtaket i HMN vart vidare vedtatt i føretaksmøte HMN RHF av Frå styrevedtaket i regionen heiter det at ein føresetnad for SNR er økonomisk bereevne. Funksjonar i eksisterande og nytt sjukehus må innrettast slik at det understøttar kostnadseffektiv drift og legg til rette for samarbeid mellom sjukehus, også når det gjeld fylkesdekkande funksjonar. Vidare legg det regionale styret til grunn at Ålesund sjukehus skal vere det mest differensierte sjukehuset i HMR, og 30

157 ein legg vekt på tett samarbeid mellom alle fagmiljøa i føretaket. Det er elles understreka i føretaksprotokollen av at det «må planlegges for et godt poliklinisk tilbud/distriktsmedisinsk senter i Kristiansund, og at de prehospitale tjenestene videreutvikles slik at en sikrer en forsvarlig akuttberedskap og ivaretar de innbyggerne som får lengst reiseveg til sykehus.» I samband med vedtak om idéfaserapporten for SNR og lokalisering av felles sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, medførte avgjerda og prosessen rundt dette svært stor merksemd både lokalt, regionalt og til dels nasjonalt. Denne merksemda har gjort det krevjande å kome seg vidare - men det er viktig å samle helseføretaket bak ei hensiktsmessig utvikling av drift og prosjekt til beste for befolkninga og pasientane i Møre og Romsdal. Idéfasen er naturleg nok fokusert kring det nye sjukehuset i nordfylket, men fleire av tema som er tatt opp kan ikkje omtalast isolert frå resten av føretaket eller regionen. Organisering både av det nye sjukehuset og utvikling av føretaket i framtida må også setjast i samanheng med dei regionale planverka Oppgåve- og funksjonsdeling Som del av tidlegfasen for SNR skal HMR gi ein nærare definisjon av kva oppgåver og funksjonar som skal finnast i det felles sjukehuset. Samstundes må innhaldet i SNR sjåast i samanheng med den samla oppgåve- og funksjonsdelinga i heile helseføretaket og i det regionale perspektivet. Helseføretaket har erfart at diskusjonane rundt oppgåve-/funksjonsdeling og balansegangen mellom fag og ressursar er krevjande, og kan stå i kontrast til mange lokale interesser. Det er i denne samanhengen viktig å hugse på at organisering og struktur i fagtilboda heng saman. Ein kan ikkje nytte same ressursen to gongar, og ein må freiste å «skreddarsy» tilboda ein gir til det behovet befolkninga har. Som del av idéfasearbeidet 2014 gjennomførte ein arbeidet kring oppgåve- og funksjonsdeling i Helse Møre og Romsdal. Gjennom arbeidsseminar har ein sett fokus på dette både for Nordmøre og Romsdal, og i grensesnittet mot sjukehuset i Ålesund og St. Olavs hospital, som ivaretek særskilde medisinske funksjonar for høvesvis fylket og regionen. I idéfase samanheng for SNR er ikkje funksjonsdelinga mellom Ålesund og Volda prioritert, då den ikkje har noko direkte tyding for funksjonar, kapasitet og areal i SNR. På den andre sida vil ei endring i funksjonsfordelinga her kunne påverke helseføretaket si økonomiske bereevne. Av den grunn bør dette også utgreiast og avklarast i neste omgang, i praksis som ein «etappe 2» av funksjonsfordelingsarbeidet. Dette bør vere sluttført i rimeleg tid før ferdigstilling av konseptfasen for SNR. Som det går fram tidlegare i dokumentet, har ein peika på nasjonale og regionale føringar som grunnlag for drift og utvikling av ulike medisinske spesialfelt både i Helse Møre og Romsdal som helseføretak og i SNR. Dei pågåande arbeida som er refererte til trekkjer også opp utviklingslinjer som vi ikkje har sett konsekvensane av enno, men som heilt klart vil påverke korleis vi steller oss i framtida. 31

158 5.2.3 Prosjektorganisasjon konseptfasen, SNR Grunnlaget for vidare arbeid med nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal ligg i styrevedtaka frå Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge og påfølgande føretaksmøtet. Etablering av vidare prosjektorganisering er starta opp, og vart presentert for styret i HMR Figur 1 Prosjektorganisasjon SNR Helse Møre og Romsdal er å oppfatte som byggherre, i eit samspel med Sykehusbygg HF (tidl. Helsebygg Midt-Norge). Det er vedteke at konseptfasen startar opp i januar 2015, forprosjektet hausten 2016, byggefase 2017/2018, med ferdigstilling i 2021/2022. Ein har etablert dialog med Sykehusbygg HF, på administrativt nivå. Det regionale helseføretaket tek også del her kring aktuelle problemstillingar. Gjennom vedtaka som er gjorde, har HMR fått fleire krevjande oppdrag innan utviklingsområdet. Ein arbeider i skrivande stund med vidare avklaringar av desse. 32

159 6 Brukarmedverking Ein føreset brukarmedverking i utarbeiding av årleg melding. Brukarutvalet hadde årleg melding som sak i møte i brukarutvalet Frå protokollen heiter det: «Brukarutvalet har gått gjennom årleg melding 2014, med fokus på pkt. 2.1 Brukarutvalet har vore involvert i saker so omhandlar pasient og brukar. Brukarutvalet tek årleg melding 2014 til vitande.» Jfr. vedtektene skal pasient- og brukarombodet i fylket leggje ved melding til føretaket si årlege melding. Meldinga vert ettersendt frå pasient- og brukarombodet direkte, som har vore praksis siste åra. 33

160 Side 1 av 6 Tabellrapportering: Rapportering av styringsparametre 2014 Styringsparametre Datakilde 2014 Mål Antall produserte DRG-poeng helseforetak Refunderte polikliniske inntekter helseforetak I tillegg kjem eigenandelar Styringsparametre Datakilde Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen:er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Følgt opp i leiaravtalar, månadleg rapportering frå klinikkane, auke kvaliteten i pasientadministrativt arbeid: rett koding og feilretting/rydding i ventelister Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Norsk pasientregister Under 65 dager Målet ikkje nådd, grunna ulike årsaker. Ma. freistar ein å luke ut registreringar som ikkje er reelle gjennom å forbetre kodepraksis. Styringsparametre Datakilde 3. tertial tertial tertial 2014 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen:er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Andel fristbrudd for rettighetspasienter Norsk pasientregister 5.50% 3.97% 5.35% 0 % Det er sett i gang kveldspoliklinikk for fagområda med auke i talet på fristbrót, i tillegg til vidare tilvising til andre sjukehus i føretaket med ledig kapasitet. Vidare har ein sett i verk tiltak for å rekruttere legespesialistar, og fastlegar i området er varsla om områda med redusert kapasitet. Målet er ikkje nådd, oppgang frå i fjor. Talet på fristbrót er monaleg redusert frå november til desember, men ligg høgare enn desember Etter ein lang periode med gradvis reduksjon i talet på fristbrót, ser ein no ei form for stagnasjon i utviklinga, noko som gjer det vanskeleg å nå målet om ingern fristbrót. Mangel på spesialistar og utstyr er delvis skuld i utfordringane med å nå målsetjinga. Styringsparametre Datakilde 1. tertial tertial tertial tertial 2014 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Andel pasienter år innlagt med blodpropp i hjerne som har fått behandling med trombolyse. Norsk pasientregister 9.8% 13.6% 9.9% 15.7% 20 % Jamt fokus på indikatoren Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Desse data er frå helsenorge. Bør hente data frå nasjonalt kvalitetsregister for hjerneslag etterkvart. Desse ligg ikkje føre enno. Det er variasjonar innan sjukehusa, to er nær det nasjonale målet, medan dei to andre ligg litt lågare. Alle arbeider strukturert for å nå målet. Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 66.7% 72.9% 85 % 78.6% 80 % Gått litt tilbake sidan 1.tertial, men er framleis nær målet på 80%. Ei klar auke frå Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 27.8%* 55.6% 42.9% 52.2% 80 % Talmaterialet kan vanskeleg seie noko valid om Helse Møre og Romsdal som behandlingsstad, då utgreiing/behandling går føre seg på ulike sjukehus (HMR og St.Olav). Det er meir nyttig å sjå på regionale tal for denne indikatoren i så måte. Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 72.5% 63.3% 84.7% 88.2% 80 % Målet nådd. Kopi av Mal årlig melding 2014 helseforetakene vedlegg

161 Side 2 av 6 Styringsparametre Datakilde Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Helsedirektoratet (SSB) N/A N/A Styringsparametre Datakilde mai.14 nov.14 Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Sykehusinfeksjoner Folkehelseinstituttet Gjennomført 21.05, samla prevalenstal for HMR 3.8%, 470 registrerte pasientar tok del Samla prevalenstal for siste kvartal 2014 var for heile HMR 4.2% Prevalensundersøkingar av helsetenesteassosierte infeksjonar gjennomførast i tråd med styrande dokument og NOIS registerføreskrift. Data leverast elektronisk til FHI. Registrering foretatt 12.02, 21.05, og (2014). Styringsparametre Datakilde Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad F-I) Total 2013: 98 Pr. 2. tertial: 28 NB!Endring i granskarteama frå fire til eitt overordna. Ein granskar no ca. 240 journalar mot ca. 960 journalar tidlegare. Såleis er det ikkje mogleg å samalikne data frå Antall hendelsesanalyser / årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader N/A N/A Pasientsikkerheitsprosjekt vert pilotert ved St.Olav. Ein avventar resultat frå dette. Styringsparametre Datakilde Mål Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat 30 - dagers overlevelse Helsedirektoratet : 95.4 HMR ligg mellom dei beste resultata i landet på denne indikatoren. Andel tvangsinnleggelser (antall per innbyggere i helseregionen) ( Norsk pasientregister N/A På Sunnmøre har viser ikkje tala frå overgangane / / noko reduksjon i bruk av tvang. For Nordmøre og Romsdal, er bruken redusert frå siste år med ca. 6%. For begge stader, er ein nedgang inneverande år tertialvis, med hhv. 9.8 og 3.7%. Sjå elles matrise Redusert med 5 % sammenlignet med 2013 Klinikken peikar på at dette målet for kvalitet/pasienttryggleik ikkje tek godt nok vare på det feltet omhandlar. Det er eit overordna mål at alle pasientar har innsikt i eigen situasjon slik at dei kan ta vare på eige helse. Nokre psyk. lidingar er likevel slik at ein av og til må gripe inn og bestemme over den enjklete sin vilje for å kunne ta vare på pasienten på best mogeleg måte. Hovudfokuset vert såleis rett bruk av tvang. Sjå elles matrise og ÅM. Publisert 2013 Styringsparametre Datakilde Pleiepersonalet Informasjon Legene Pårørende Organisering Pasientsikkerhet Standard Ventetid Samhandling Utskrivning Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus. Gjennomsnittsskårer på indeksene for hver helseregion. Skala 0-100, der 100 er best). Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) * GENERELT: Undersøkinga er send til klinikksjefane og klinikkrådgjevarane til vidre bruk i kvalitetsarbeidet i føretaket. Publisert 2013 Styringsparametre Datakilde *ikkje justert for case-mix Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling har tatt del i nasjonal pasienterfaringsundersøking, førebels rapport mottatt i november. Resultat frå denne vert samanstilte med delleveranser frå eige kvalitetsikringsprosjekt (Hanche-Olsen/Oterholt), og flg. opp saman med leiarar og tilsette. Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre Rapporten ein viser til er kjend, publisert i desember Ikkje tatt opp i Klinikk for psykisk helsevern enno. Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter Kort vurdering av eget resultatet og på hvilke måte dette skal følges opp. Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Kopi av Mal årlig melding 2014 helseforetakene vedlegg

162 Side 3 av 6 Styringsparametre Datakilde 2014 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny metode, jf. Nasjonale metodevurderinger i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Regionale helseforetak Kopi av Mal årlig melding 2014 helseforetakene vedlegg

163 Side 4 av 6 Kopi av Mal årlig melding 2014 helseforetakene vedlegg

164 Side 5 av 6 Kopi av Mal årlig melding 2014 helseforetakene vedlegg

165 Side 6 av 6 Kopi av Mal årlig melding 2014 helseforetakene vedlegg

166 Risiko Nr. Oppgåve Tekst til Årleg melding 4.1 Styringsparameter: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar Bruke eksisterande avtalar med private leverandørar for å redusere ventetidene Leggje til rette for samarbeid med avtalespesialistar om ventetider, pasientforløp og fagleg utvikling Det er stort fokus på arbeidet med ventetid og fristbrot. Ventetid og fristbrot blir følgt opp i leiaravtalar og alle klinikkar rapporterer kvar månad inn på tiltak på ventetid, fristbrot og pasientsikkerheit. Eit viktig innsatsområde er å auke kvaliteten i det pasientadminstrative arbeidet med fokus på rett koding og Utarbeide og ha planar som er konkrete og let seg gjennomføre for å redusere ventetidene og unngå fristbrót feilretting/rydding i ventelister. innan 1.mars 2014 Helse Møre og Romsdal har starta eit omfattande arbeid med gjennomgang og forbetring av dei pasientadministrative rutinene. Dette arbeidet er særs viktig med tanke på korrekt registrering av ventetid og for å unngå fristbrot. Arbeidet krev ny gjennomgang og standardisering av arbeidsprosessar knytt til pasientadministrative rutiner samt opplæring av personell. Og dette er i og eit viktig pasientsikkerheits-tiltak. Dette arbeidet er og sentralt inn mot ny pasient og brukarrettigheitslov som kjem i Dei kliniske einingane har og etablert revisjonsteam for internrevisjon. Ventetid, fristbrot og arbeidsprosessar knytt opp mot dette er aktuelle tema på klinikkane sine internrevisjonsprogram for Ingen fristbrót. Styringsparameter: andel fristbrót for rettigheitspasientar Talet på fristbrot var betydeleg redusert frå november (174) til desember (100), men ligg likevel noko høgare enn i desember 2013 (90). Etter ein lang periode der talet på fristbrot har gradvis vorte redusert ser ein no ein stagnasjon i utviklinga og det kan synes om at det blir utfordrande å nå målsettinga om "ingen fristbrot" 4.3 Alle ventetider påfrittsykehusvalg blir oppdaterte månadleg. HMN og også HMR oppdaterer sine ventetider iht styringskrav % av kreftpasientar har starta behandling innan 20 dagar frå tilvising er motteken Viser til pkt. 10.1, 10.2 og Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå. Resultata er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka og blir aktivt følgde opp i tenesta. 4.6 Det er etablert brukarstyrte plasser innanfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseføretak. 4.7 Det er etablert og implementert fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehova skal greiast ut og i dette arbeidet skal ein vurdere ei betre oppgåvedeling. 4.8 Det er oppnemnt ein koordinator for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. 5.1 Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet går inn som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa, og resultata blir følgde opp i leiinga. Under dette kjem også vidare bruk av GTT og målingar av kultur for pasienttryggleik Andel oppdaterte ventetider HMR pr desember 2014 var 99,8% Dette blir handsama per aktuell klinikk 2 plasser etablert ved avd i Molde, bruk beskrevet i prosedyre. Ved avd i Ålesund gjøres plass tilgjengelig for registrerte pasienter gjennom fleksible reinntak. Prosedyre under utarbeiding i Ålesund. Det etableres aktivitetsmåling på brukerstyrte plasser fra Det er etablert tre regionale kreftforløp. Desse krev visse endringar i våre eigne forløp, m.a. flytting frå døgn til dagopphald og endringar i kontrollregimer. Dette blir implementert i dei aktuelle klinikkane. Kvalitetsrådgjevarar er etablert per klinikk og dess koordinerar kvalitetsarbeidet og skal saman med leiinga bidra til at det blir jobba med å standardisere fleire pasientforløp. Det arbeides med å integrere "Indviduell plan" som verktøy for å koordinere tjenester og tiltak for mennesker med sammensatte og langvarige tjenestebehov fra flere nivå i helsesektoren. Det er tilsatt en medarbeider i "koordinerende eining" som har dette som sitt hovedarbeidsområde. Helseføretaket er i gong med ein rekke tiltak som har som føremål å betre kvalitet og pasienttryggleik. Spreiing av tiltakspakkane har vist seg å vere krevjande og teke tid. Det regionale programmet for kvalitet og pasienttryggleik vil gje drahjelp til sjukehusa for å få ei raskare spreiing av dei tiltaka som har vist seg å ha effekt. Bruk av GTT held fram med eit overordna granskarteam på tvers i helseføretaket. Granskarane er i rute med gransking av journalar. Rapport med resultata frå pasienttryggleikskulturundersøkinga er sendt ut til leiarane. Frist for tilbakemelding av oppfølging av tiltak er (same frist som for AMUS). 5.2 Deltaking i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik. Programleiar for Pasienttryggleiksprogrammet HMR HF deltek månadleg i regionalt nettverk for program for kvalitet og pasienttryggleik. Mandat for det regionale programmet vart godkjent

167 5.3 Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10% målt gjennom GTT(grad F-I) samanlikna med Styringsparameter: talet på alvorlege pasientskadar GTT (grad F-I) Då HMR HF har gått frå fire granskarteam i 2013 som granska ca 960 pasientjournalar årleg, til eit overordna team i HMR HF i 2014 som vil granske ca 240 journalar i år, vil det ikkje vere mogeleg å samanlikne tal frå 2013 til HMR HF held fram med eit overordna team som granskar 20 pasientjournalar i månaden. 5.4 GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPE-saker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukte til å identifisere problemområde knytte til pasienttryggleik, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakingar av uønska hendingar med alvorleg pasientskade. HMR rapporterer tertialvis på GTT resultater, meldinger til kunnskapssenteret, NPE-saker samt nytt frå pasientsikkerhetsprogrammet. I årsrapport fra KPU samt leiinga sin gjennomgang er og interne revisjonar med i rapporteringa. HMR utarbeider og publiseringstekstar for dei alvorlege pasientskadane og legg desse ut på føretaket sine internettsider og som øæringshistorier på verksemdsportalen. Samla er dette viktige data for å gje ei oversikt over dei viktigste pasientsikkerheitsmessige problemområda, samt til å identifisere tiltak som kan hindre gjentaking av uønska hendingar med alvorleg pasientskade. 5.5 Pasienttryggleik er med som fast punkt på agendaen i styremøte og leiarmøte på alle nivå. Dette er sikra på styrenivå, i leiargruppa i føretaket. I leiaravtalane med klinikksjefane er dette eit eige punkt for oppfølging nedover i resten av organisasjonen. 5.6 Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sjukehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikring av gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Arbeidet med kvalitetssikring av legemiddelbruk ved bruk av klinisk farmasi (IMM) i samarbeid med sjukehusapoteket er sett i verk i delar av medisinsk klinikk. Den styrande prosessen for legemiddelhandtering som er gjeldande i EQS bygger på IMM. Utfordringar framover: Bredde bruken av IMM og klinisk farmasi til heile HMR 5.7 Bidra til ei samordna utvikling av kvalitetssystemet (EQS), for å styrke moglegheitene for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. 5.8 Helseføretaka skal bidra til å lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Arbeidet med EQS public bidrar til bedre samhandling i pasientforløp i form av tilgjengelige dokument på internett. Det er behov for å kunne bruke EQS til å sende uønskede hendelser på tvers i regionen for å bidra til at svikt i pasientflyt kan avdekkes og brukes i forbedringsarbeidet. Slik digital løsning finnes ikke p.t. Det er etablert regionalt brukerforum som har møter hver mnd for gjennomgang av endringsønkser regionalt og status for EQS og videreutvikling. Kvalitets- og pasientsikkerheitsutvalet skal sikre at HMR har eit effektivt og heilskapleg kvalitetssystem og fokus på internkontroll i samsvar med gjeldande føreskrifter. I 2014 hadde utvalet ni møter, referat leggast ut på intranett. KPU/AKPU har handsama 24 avvik/systemsvikt, tre forbetringsforslag, lagt ut 16 læringshistorier på intranett og utforma 44 meldingar for publisering på internett. 5.9 Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapporterte til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, blir Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapporterte til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, blir rapporterte på sjukehusnivå. rapporterte på sjukehusnivå Levering av data til alle medisinske kvalitetsregister med nasjonal status. godt etablerte rutinar 5.11 Medisinske kvalitetsregister med nasjonal status blir brukte til regelmessig evaluering av klinisk praksis, Slike data blir innhenta og gjort tilgjengelege. Bruken av dei i avdelingane kan variere systematisk betringsarbeid og forsking Det er lagt til rette for ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i Det er framleis ei stor utfordring å få til eit systematisk samarbeid med kommunehelsetenesta om spesialisthelsetenesta. Der det er naturleg, skal dette skje i samarbeid med kommunane. planleggjing av nye pasientforløp og metoder 5.13 Støtte kommunane sitt arbeid med å etablere døgntilbod for omgåande hjelp. Deltek i dialoger og møter med kommuner som planlegg etablering av kommunalt øyeblikkeleg døgntilbod. Deltek også i oppfølingsmøter etter at tilbodet er etablert Det er lagt fram ei styresak som opplyser kva konsekvensar samhandlingsreforma har for organiseringa og Saka er handsama i styremøtet 7. mai og dette er rapportert til Helse Midt-Norge. drifta av føretaket. Rapporterast innan 1.juni

168 5.15 Det er høgare vekst innanfor psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Ein legg til grunn at veksten innanfor psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for born og unge. DPS skal byggast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at folkesetnaden sitt behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekt. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, ventetid og aktivitet. Ved rapportering om måloppnåing kan ein ta omsyn til lokale høve når det gjeld føremålstenleg organisering av tenestene B Det er høgare vekst innanfor psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Ein legg til grunn at veksten innanfor psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for born og unge. DPS skal byggast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at folkesetnaden sitt behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekt.veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, ventetid og aktivitet.ved rapportering om måloppnåing kan ein ta omsyn til lokale høve når det gjeld føremålstenleg organisering av tenestene. Det er fortsatt ikke alle DPS som har akutttjenester gjennom døgnet. I Ålesund og Volda / Larsnes er det akutte ambulante team med utvidet åpningstid kveld og helg. I Molde og Kristiansund er dette fortsatt ikke etablert. Utfordringen er ekstra bemanning som er nødvendig for å utvide åpningstiden. Det arbeides med å etablere utvidet åpningstid i både Molde og Kristiansund, men mest sannsynlig vil vi kun greie å etablere ett av disse teamene med utvidet åpningstid i Dette skal gjennomføres ved intern effektivisering. DPS Knausen i Molde har imidlertid tilbud om akuttjenester gjennom døgnet ved at det er tilknyttet vaktordning. Det har vært en høy aktivitetsveks i psykisk helsevern for voksne i HMR i Det har vært 14 % økning i polikliniske konsultasjoner fra 2013 til Ventetidene i Klinikk for psykisk helsevern har blitt redusert i 2014, og ligger i snitt på ca 40 dager. Viser til tidligere rapportering, målet vurderes som nådd i utgangen av året. Fortløpende rekruttering vurderes som viktigste tiltak for å nå kravene ifht aktivitet og ventetid samt stadig fokus på intern kvalitetsforbedring. Fortsatt fokus på ny felles organisering av poliklinisk ambulant og akutt tilbud i hele avdelingen skal gi avlastning på akuttsengeposten. Opprettelse av spesialisert team for behandling OCD, planlagt tertiærvaktordning for sengeposten gjenom barnepsykiatere og kompetansebygging inkl. gjennomgang av samlet tilbud ifht spiseforstyrrelse skal bidra til videre kvalitetsforbedring Ambulante tenester innanfor rusfeltet blir styrka, og ein etablerer prosedyrar for å redusere talet på tenestefråfall for rusmiddelavhengige i Helse Midt-Noreg Etablere tilvisingsadresse for tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB). Frist 1. tertial 5.18 Delen årsverk i DPS har auka i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Styringsparameter: Del årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis DPS og sjukehus (årleg rapport) Klinikken utøver ambulante tjenester med ulike typer individuelt vurderte tiltak; oppfølging på hjemsted, nettverksarbeid, ALOR, hjemmebesøk LAR etc. En videre utvikling av ambulante tjenester TSB må skje i samarbeid med kommuner og psykisk helsevern, slik at en ikke etablerer flere, men styrker samhandling og koordinering innenfor eksisterende ambulant aktivitet. Klinikken deltar i regionalt arbeid med utvikling av "drop-out" team/arbeid, kmed mål om utarbeiding av ny metodikk/prosedyrer. Eget FOU-prosjekt omkring brudd i behandling er i gang ved Molde BS, oppfølging av funn fra denne i Gjennomføring utsatt grunnet manglende IT-løsning og utsatt beslutning om organisering av vurderingsarbeid TSB. I klinikk for psykisk helsevern er det stort press på sengekapasitet på sjukehusnivå. Det er stort behov for lukket sengekapasitet og HMR har et lavt antall lukkede sjukehussenger sammenlignet med andre helseforetak. Sjukehuspsykiatrien i HMR vurderes derfor som allerede "spisset", og at det er et begrenset potensiale for ytterligere reduskjon av tilbudet innenfpor sjukehuspsykiatri. Det er imidlertid behov for å styrke legeressursen i våre døgnavdelinger i sjukehusseksjonene. Flere av døgnseksjonene har bare en legespesialist tilknyttet, noe som gjør tjenesten sårbar og lite robust. Det er derfor svært utfordrende å overføre ressurser fra sjukehusnivået til DPS.

169 5.19 Delen tvangsinnleggingar i helseregionen er redusert med 5% samanlikna med 2013 Styringsparameter: tvangsinnleggingar (tal pr innbyggjarar i helseregionen) Styringsdokumentet legg til grunn at andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern skal reduserast med 5% årleg. I Klinikk for psykisk helsevern Møre og Romsdal synest vi at denne problemstillinga ikkje ivaretar godt nok det dette feltet omhandlar. Det er eit overordna mål at alle pasientar har innsikt i eigen situasjon på ein slik måte at dei er i stand til å ivareta eiga helse. Men nokre psykiske lidingar er av ein slik art at vi innimellom ser oss nødt til å bestemme ut over den enkelte sin vilje for både å kunne ivareta pasienten, men også samfunnets interesser. Vårt hovudfokus vil derfor vera rett bruk av tvang. For å kunne få best muleg mål i forhold til kvalitet på det arbeidet vi utfører, er ikkje den paragrafen pasienten blir lagt inn på av størst betydning, men korleis vi i spesialisthelsetenesta handterer dette. Under er oversikt pr.tertial for Vi arbeider kontinuerleg med haldningar der motivering har ein viktig plass. Ellers er fysiske omgivnader og praktisk handtering av lovverket i fokus. Spesielt viktig er overføring av kompetanse til personell som skifter. Seksjon 1. tertial 2.tertial 3.tertial NMR: Akutt Lukka rehab Utan døgnopph SUM Sunnmøre: Mottak Subakutt Spesial Forsterka rehab.* Alderspsyk Utan døgn SUM * herav 1 dømt til behandling 6.1 Gjennomføre analysar og utarbeide planar for rekruttering og vidareutvikling av medarbeidarar og leiarar i tråd med behova på kort og lang sikt. Særleg innsats må rettast mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tenestetilbod. I haust har samla avdeling arrangert kurs i konflikthandtering med bistand frå St. Olav, avd. Brøset. Hovudfokus her har vore teori om korleis å unngå konfliksituasjonar, men også praktisk handtering dersom slike skulle oppstå. Helse Midt-Norge skal innen kort tid legge fram styresak om Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge. Helse Møre og Romsdal har vært med å utarbeide strategidokumentet, som blir et felles strategidokument. Langsiktige mål for strategisk kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge; o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens behov for kompetanse og kapasitet på kort og lang sikt o Det foreligger konkrete planer for å dekke kompetansebehovet på alle nivå. Planene skal beskrive hvordan rekruttere, beholde og utvikle våre medarbeidere og våre team o Det er utarbeidet og implementert regional standardisert metodikk for strategisk kompetanseutvikling o Kompetanse- og oppgavedeling skjer mellom profesjoner, enheter og tjenestenivåer

170 6.2 Tilstrekkjeleg tal utdanningsstillingar for legespesialistar, også innanfor den nye nye spesialiteten i rus- og avhengigheitsmedisin som er venta å bli godkjend i Helse Møre og Romsdal har god søkning til ledige utdanningsstillingar for legar. Ved Ålesund behandlingssenter er det tilsett legar i fire utdanningsstillingar. Desse vil kunne få godkjenning som legespesialistar innan rus- og avhengigheitsmedisin. For å kunne starte med utdanning av legar innan same spesialitet ved Molde behandlingssenter, må vi rekrutere legespesialister til Molde. Dette har vist seg å være krevende. 6.3 Redusere omfanget av mellombelse stillingar i helseføretaka. Andel fast ansatte av den samla arbeidsstokken i foretaket har auka med ca. 2 prosentpoeng frå 2013 til Mellombelse stillingar er i hovudsak nytta i ferieavvkling og i høve navngitte relle vikariat. 6.4 Arbeidsprosessar som er knytte til personalforvaltning, skal bli standardiserte og effektiviserte. Personalavdelinga har nådd dei mål i høve standardiseringar som har vore planlagt til no. Vi må halde fram med imlpementering av arbeidsflytprosessar innafor fleire av personalavdelinga sine områder. Vidare vil nokre arbeidsflyprosessar og vere omfatta av klinikkane. Det vert i 2015 satt i gong ein pilot mellom peronalavdelinga og medisinsk klinkk for utprøving og evaluering for vidare utvikling. 7.1 Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre nye kliniske multisenterstudiar av biotilsvarande legemiddel, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN-nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane. 9.1 Vidareutvikling av nasjonalt samarbeid betre samordning på tvers av regionane innanfor eigedomsverksemd HMR sit ikkje i førarsetet på denne typen prosjekt, men er med i den grad ein får spørsmål om dette. Dette er fulgt opp. Helse Møre og Romsdal HF skalbidra i arbeidet med å etablere eit felles eigd helseføretak for samordning av eigedomsområdetfør etableringa av det nasjonale helseføretaket bruke den regionale kompetanseeininga Helsebygg Midt-Noreg i planlegging og gjennomføring av byggjetiltak større enn 30 mill. kr og ved tiltak som krev særleg spisskompetanse. Når det nasjonale helseføretaket er etablert, skal ein bruke dette føretaket 9.2 Beredskap og tryggleik Helse Møre og Romsdal HF skal haetablert beredskap for kritisk infrastruktur, mellom anna vatn, straum, IKT og legemiddel (kons. 5)etablert sikringstiltak i tråd med tryggleikslova, mellom anna objekttryggleiksforskrifta (kons. 3)ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetenesta etter 22. juli 2011 innan 31. desember (kons.4) 9.3 Endringar i pasient- og brukarrettslova Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i arbeidet med å utvikle betre systemstøtte for pasientrettar på tvers av verksemder og IKT-system, medrekna elektroniske tilvisingar mellom helseføretak. 9.4 Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Helse Møre og Romsdal HF skal:bidra i arbeidet mot visjonen om éin innbyggjar éin journal. Samtidig skal ein leggje vekt på å fullføre tiltak som er sette i gang (kons. 3)bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følgjer av den vedtekne IKT-strategien (sak 82/12) og den vedtekne handlingsplanen (sak 53/13) (kons. 3)bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å gjere nødvendig personell tilgjengeleg for frikjøp(kons.4) Omfattande beredskapsplanverk på plass og tilhøyrande øvingar gjennomført. Beredskapsutvalet har prioritert infrastruktur som satsingsområde innan beredskapsarbeidet for inneverande år og ROS-analyse gjennomført vedr. all infrastruktur. I prosjektet "Betre og standardiserte pasientadministrative ritinar" vert det utarbeid mellombelse elektroniske løysningar for vidarehenvisning mellom sjukehus i Helse Midt Noreg. Prosjektet skal være gjennomført innan sommaren HMR deltek og i regional arbeidsgruppe for meir langsiktige elektroniske løysingar. Denne vert leia av Hemit. Tilpasningar i DocuLive og PAS for å imøtekome ny pasient- og brukarretslov vert handtert i dei to regionale brukargruppene i samarbeid med Hemit. Langsiktig aktivitetsbasert driftsplan som gjer det mogleg å gje alle pasientar konkret time minimum 4 månader fram i tid må på plass i alle klinikkane. Dette er eit krav når ny lov trer i kraft. Klinikkane i HMR har kome ulikt med dette. Helse Møre og Romsdal har deltatt i forprosjektet med 4 personer og anvventar nå neste fase med førespurnad om meir deltaking.

171 9.5 Teknologiskifte i Telenor Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalyse for å førebu ei mogleg standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Noreg. 9.6 Utvikling i naudmeldetenesta Bidra til vidare utbygging av naudnettet i tråd med endringane i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november A Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Helse Møre og Romsdal HF skal etablere lokale innføringsprosjekt med nok kvalifiserte ressursar. Oppgåvene til dei lokale innføringsprosjekta er relaterte til implementeringa av nytt LØ-system og realisering av vinstar som følgjer av dette. Sjå eige brev her. 9.7 B Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Helse Møre og Romsdal skal bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i innkjøpsprosessar 9.7 C Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Helse Møre og Romsdal skal registrere avtalar i ein regional innkjøpsportal. 9.7 D Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Helse Møre og Romsdal skal sørgje for at innkjøp skjer i tråd med inngåtte avtalar. 9.8 Integrering av ambulansetenesta Helse Møre og Romsdal HF skal bidra med naudsynte ressursar og kompetanse i forprosjektet og overføringsprosjektet for å sikre ein open og involverande prosess som ivaretek både tilsette og leiarar og som bidreg til at prosjekta når definerte mål som vil gå fram av prosjektplanane 9.9 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Møre og Romsdal HF skal delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt. Helse Midt-Noreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale retningslinjer. ROS-analysa blei gjennomført 1. halvår Vidare arbeid er ikkje klinikken kjend med. Internt i HMR vil det bli oppretta ei tverrfagleg arbeidsgruppe som vil vurdere heilskaplege og framtidsretta strategiar for telefoniområdet i føretaket. Lokalt prosjekt og prosjektleiar (inkl. etablering av ny felles AMK)etablert og statusrapporten viser at lokal framdrift er i samsvar med regionalt prosjekt og vedteken nasjonal framdriftsplan. Alle innkjøpsrådgjevarane i helseforetaket har fått opplæring i bruk av nytt KGV. Verktøyet blir allereie brukt på storparten av kunngjorte konkurransar. Unntaka er nokre konkurransar der det har blitt nytta ei hasteprosedyre; typisk i samband med samanbrot på medisinsk teknisk utstyr. Avtalar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå er registrert i Innkjøpsportalen. Det finst nokre lokale avtalar, hovudsakleg avtalar som er i ferd med å bli utfasa, som ikkje vil bli registrert. Helseføretaket manglar framleis gode verktøy for å sikre avtalelojalitet til inngåtte avtalar. Ved konkurranseutsetting søkjer føretaket å oppnå avtalar som dekkjer rett sortiment med rett kvalitet til rett pris. For å sikre avtalelojaliteten til dei inngåtte avtalane er det viktig at avtalane blir implementert i organisasjonen ved god informasjon, opplæring og tilgjenge. Dei nødvendige ressursar i HMR er sett av i samband med prosjektet. HMR har stilt opp med ressursar i den grad vi er bedne om det frå RHF Kostnader på pasientnivå (KPP) Helse Møre og Romsdal HF skal delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eige føretak Laboratoriekodeverk Helse Møre og Romsdal HF skal bidra med naudsynte ressursar og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringa blir gjennomført innan Miljø og klima Helse Møre og Romsdal HF skal gjere seg kjent med rapporten frå delprosjektet «Bygg og miljø» og styresak 88/13 og leggje til grunn dei føringane og tiltaka som følgjer av delrapporten og styresaka i arbeidet med eigedomsforvaltning. Frist 1.tertial Helse Møre og Romsdal sluttar seg til arbeidet i regionen, og har oppnemnt medlemmar frå føretaket inn i regional gruppe. Innføring av "Norsk laboratoriekodeverk" er oppretta som eit eige regionalt prosjekt i HMN. På lik linje med andre foretak, har HMN søkt dispensajon og fått innvilga nye innføringsfristar. Vi har ulike innføringsfristar, avhengig av fagsystem. Først ute er medisinsk biokjemi, som skal vere på plass innan Klinikken gjorde seg kjend med den aktuelle rapporten, jf. undervegsrapporteringa Regional utviklingsplan Helse Møre- og Romsdal HF skal bidra i arbeidet med å etablere ein regional utviklingsplan i Helse Midt- Norge. I samband med handsaming av forprosjektet for Utviklingsplan for Helse Midt-Norge RHF hausten 2014, bestemte styret i HMN at ein skulle ha ein todelt tilnærming til regional utviklingsplan. Ein skulle byrje arbeidet med førebuande analyser og vurderingar vår 2015 og utover, for så å kople handlingsdelen av planen til arbeidet med Nasjonal Helse og sjukehusplan ultimo 2015/ primo 2016.

172 9.14 Innføring av ny multifunksjonsmonitor Helse Møre og Romsdal HF skal bidra med naudsynte ressursar og kompetanse i prosjektet for innføring av ny multifunksjonsmonitor, slik at prosjektet når dei definerte mål som er sett i prosjektplanen. Hemit er koordinerande prosjektleiar og prosjektet skal gjennomførast i nær samarbeid med Ambulanse Midt-Norge HF og sjukehusføretaka Innføringa gjennomført og Helse Møre og Romsdal har delteke i arbeidet Pasientar med tjukktarmkreft som får behandling innan 20 yrkedagar Andel pasientar som fekk behandling for tjukktarmskreft innan 20 arbeidsdagar var for 2. tertial ,6% for HMR. Dette er ei klar forbetring både samanlikna med 1. tertial 2013 (68) og snittet for 2013 (66,7) og nærmålet på 80 % Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter (årleg rapport) Rapporten er kjend. Vart publisert først i desember 2014, så ein har ikkje gått gjennom denne systematisk på noverande tidspunkt Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling (årleg rapport) Klinikken har deltatt i nasjonal pasienterfaringsrundersøkelse, foreløbig rapport mottatt i nov. Resultater fra denne sammenstilles med delleveranser fra eget kvalitetssikringsprosjekt (Hanche Olsen / Oterholt), og følges opp sammen med ledere og ansatte Pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 yrkedagar Andel pasientar som fekk behandling for lungekreft innan 20 arbeidsdagar, var for 2.tertial ,2%. Dette er ei klar betring frå 1. tertial. Utgreiingstida for lungekreftpasientar inkl. val av behandling er tidkrevande og ofte på tvers av sjukehus i regionen. Ein andel på 80% ser ut til å være vanskeleg å nå Pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 yrkedagar Andel pasientar som får behandling for brystkreft innan 20 arbeidsdagar var på 88,2% for 2. tertial Målet med andel > 80% er nådd. Samanlikna med 2013 (72,5%), er det ei klar betring Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar som får behandling på somatiske sjukehus (årleg rapport)(sjå PasOpp gjennomført av Kunnskapssenteret. Sendt til klinikksjefane og klinikkrådgjevarane til vidare bruk i PasOpp undersøkinga) kvalitetsarbeidet i føretaket dagars totaloverleving (årleg rapport) Oversikt over denne indikatoren er lagt ut på Helsenorge.no. HMR ligg på top 3 i Noreg knytt til overleving 30 dagar etter innlegging i sjukehus uansett orsak Sjukehusinfeksjonar (rapport to gongar årleg) Prevalensundersøkingar av helsetenesteassosierte infeksjonar gjennomførast i tråd med styrande dokument og NOIS registerføreskrift. Data leverast elektronisk til FHI. Registrering foretatt 12.02, 21.05, og (2014) Del pasientar år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Nasjonale ta ligg enno ikkje føre. For to av sjukehusa er vi svært nær det nasjonale kravet, dei to andre ligg litt lavare. Det blir arbeidd strukturert for å nå målet Del re-innleggingar av eldre pasientar innan 30 dagar (årleg rapport) Data frå Helsenorge viser flg.: År 1. tertial 2.tertial 3.tertial N/A Vi har etablert måling av reinnleggingar kvar månad på HF- og avdelingsnivå. Det har vist seg eit behov for å klargjere og ha eins praksis for koding av ø.hjelp etter som målinga fangar opp pasientar med ø.hjelp-kode Talet på hendingsanalysar/årsaksanalysar utført ved alvorlege pasientskadar (årleg rapport) FP 4.1 Helse Møre og Romsdal HF skal rapportere i høve til vedlegg i føretaksprotokoll av HMR har rapportert etter nemnde FP gjennom 2014, og ferdigstiller Årleg melding som forventa til 31.01, matrisa sluttførast innan Årleg melding vert handsama i styremøte i februar, og evt. endringar vert ettersendt til HMN rett etter dette. FP 5.1 Helse Møre og Romsdal HF skal oppdatere sine vedtekter og sende lovpålagd melding til Aktuelle endringar av vedtekter er sendt Brønnøysundregistera med kopi til HMN innan fristen. Brønnøysundregistera med kopi til Helse Midt-Norge RHF innan 1. april. TO 9.1 Tilleggsdokument til oppdragsdokumentet: Rapportert til Helse Midt-Norge Gi innspel til korleis ein kan forenkle regelverk og prosedyrekrav osb. fastsett av andre som skaper «tidstjuvar» for verksemda.

173 Saksframlegg Utkast til styret si årsberetning 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 13/2015 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25. februar 2015 Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2011/421 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal tek utkast til årsberetning for 2014 til vitande. Ålesund, 18. februar 2015 Dag Hårstad konstituert adm. direktør Vedlegg: Styret si årsberetning for 2014 UTKAST

174 2 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer utkast til styret si årsberetning for Endeleg godkjenning av årsoppgjeret (styret si årsberetning og årsrekneskapen) vert gjort i styremøte i mars, jamfør brevet om årsoppgjer. Aktuelle endringar vil verte innarbeidde i endeleg årsberetning.

175 Årsberetning 2014 Helse Møre og Romsdal