Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk

Transkript

1 Snuse på nett: Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk Barnehagens oppstartspakke i digital kompetanse

2 Vil du bli med og etterforske? Emma sitter ved datamaskinen. Mor roper på henne: Emma? Eeeeemma? Hva holder du på med på datamaskinen? Emma sukker. Mamma forstyrrer alltid når hun holder på med noe på dataen. Det er faktisk ganske irriterende. Alltid et evig mas om å ikke sitte stille for lenge, og ikke klikke på noe hun ikke vet hva er. Nå har hun akkurat funnet en side med glade farger og mange fantasifulle blomster. Det ser ut som et spill. Emma klikker på blomstene, og hun hører glade toner. Det blir til en melodi når hun klikker fort, og hun prøver å finne forskjellige melodier. Plutselig åpner en av blomstene seg, og en liten figur flyr opp. Han har store fiolblå øyne, ører så store som tallerkener, en lang snute og små lysegrønne vinger på ryggen. Han flagrer frem og tilbake på skjermen, og nå spilles melodien helt av seg selv. Emma ser spent på figuren, og lurer på hva som skjer videre i spillet. Hun prøver å klikke på en ny blomst, men klarer ikke å styre dem lenger. Spillet går av seg selv, og den lille figuren flyr lykkelig fra blomst til blomst. Noen ganger stapper han hele snuten oppi blomsten, andre ganger skjules blomsten helt av de kjempestore ørene hans. 2

3 Den lille figuren blunker, tar sats, og flyr rett ut gjennom skjermen. Han stopper plutselig. Bare vingene beveger seg hurtig i takt med musikken, som når en blomsterflue står helt stille i luften. Han vrir på det lille hodet sitt. Det ser ut som om han ser rett på Emma. Hei! Vil du bli med og etterforske? Klikk på meg hvis du har lyst til å være med og leke, sier en stemme ut av datamaskinens høyttalere. Emma klikker selvfølgelig på figuren, ivrig etter å få vite hvordan spillet fortsetter. Den lille figuren blunker, tar sats, og flyr rett ut gjennom skjermen. Han flyr en runde rundt Emmas hode, setter seg på toppen av skjermen, og sitter der og dingler med beina. Emma holder på å falle av stolen av forskrekkelse! Hjelp! Dette må være et virus! Mamma kommer til å bli kjempesint. Emma husker hvor sint hun ble da storebror Filip hadde lastet ned noe han trodde var et nytt spill. Datamaskinen måtte sendes på verksted, og Filip fikk dataforbud en hel måned. Emma skynder seg å skru av datamaskinen. Når viften stopper, puster hun lettet. Hun håper bare ikke viruset har hengt seg fast. Så løfter hun blikket, men den lille figuren sitter fortsatt oppå skjermen 3

4 Helt siden jeg var liten, har jeg øvd meg på å etterforske hvordan saker og ting virker. Skal vi begynne å etterforske uten dataen? spør den lille figuren og legger hodet på snei, før han selv svarer: Ja, det er faktisk en god idé. Hva vil du gjøre først? Emma gisper. Hun klyper seg hardt i armen for å sjekke om hun kanskje sover, men det gjør vondt. Figuren sitter fortsatt og ser på henne og vinker oppmuntrende med vingene. Emma strekker forsiktig fram hånda og kjenner på figuren. Han er myk og god å ta på, og sitter helt stille. Så tar han sats, og hopper opp i hånda hennes. Det føles som om hun holder en liten fuglunge eller ei lita mus. Det er bra, sier den lille figuren. Du bør alltid være litt lur når du møter noen du ikke kjenner. Alt er nemlig ikke som du tror. Men meg trenger du ikke være redd for. Jeg er en superetterforsker! Nå klarer Emma endelig å åpne munnen, og med en svak stemme spør hun: Hva heter du? Figuren blir plutselig litt sjenert. Han ser ned, kremter litt, og så ser han Emma rett i øynene og svarer: Jeg heter Lurifaks. Det er et fint navn, synes jeg, sier Emma med hodet på snei. Å! Vi kommer til å bli gode venner! Det er jeg helt sikker på, roper Lurifaks. Men nå må jeg fortelle hvorfor jeg er her. Jeg kommer fra en kjent familie av superetterforskere. Helt siden jeg var liten, har jeg øvd meg på å etterforske hvordan saker og ting virker. Jeg har sett, snust, smakt, lyttet, kjent, eksperimentert og kontrollert. Men det er fortsatt mye jeg ikke har utforsket, og nå trenger jeg hjelp av et menneskebarn for å finne ut hvordan saker og ting fungerer her. Og så kan jeg lære deg om hvordan en superetterforsker jobber. Har du lyst til å være med? Emma trenger ikke lang tid på å bestemme seg. Dette høres spennende ut, og det er faktisk mye hun har lyst til å utforske nærmere. Jeg er med, sier hun bestemt. Jeg vil også være en superetterforsker! Lurifaks hopper opp og ned i Emmas hånd av lykke. Hurra, kvitrer han. Dette er toppen. Vi kommer til å bli verdens beste superetterforskere. Først vil jeg lære deg superetterforskernes første lov. Lurifaks retter seg opp, puster dypt, gjør seg høytidelig og sier med tydelig stemme: 4

5 «Hva vil du etterforske, og hvordan kan du gjøre det? Undersøk, sammenlign, test og prøv! Bruk alle dine sanser. Tenk gjennom: Hvem er det som egentlig snakker? Du kan undersøke og etterforske akkurat hva du vil. Superetterforskning er gøy! Ha tro på deg selv. Vær lur!» 5

6 Hva kan du undersøke og etterforske? En solstråle kiler Emma i ansiktet. Hun rynker på nesen, og ser ut på det fristende vårværet utenfor. Regnet fra i natt glitrer som små perler i gresset. Emma kjenner en lengsel etter å få springe i gresset, og det rykker i foten. Må vi være inne ved dataen hele tida? spør Emma litt forsiktig. Det ser så fint ut i gresset. Nei, nei, roper Lurifaks. Det er klart at vi ikke trenger å være inne! Forresten, det første en superetterforsker trenger å lære, passer det fint å gjøre ute. Vi skal lære hvordan vi kan etterforske lurest, og finne ut hva vi kan undersøke mer om. Emma ser ut som et levende spørsmålstegn. Hva i alle dager er det han mener nå? Hun kan ikke spørre Lurifaks, for han har fløyet som en glad humle ut gjennom det åpne vinduet. Emma springer ut i gangen og tar på sko. Så skynder hun seg ut til Lurifaks. Kom igjen, roper Lurifaks. Jeg skal vise deg hva jeg mener. Tenk deg at du lurer på hvor mange bein en edderkopp har. Hvordan kan du finne det ut? Jeg kan vel finne en edderkopp og telle, svarer Emma raskt. Vi prøver! Kom, så går vi på edderkoppjakt. Lurifaks flyr rundt med et stort forstørrelsesglass og leter i gresset, og Emma skynder seg etter. Plutselig stopper han og kaster seg ned på den runde magen sin. Jeg har en edderkopp. Kom og se! Emma teller. En-to-tre-fire-fem-seks-syv-åtte bein. Den har åtte bein, sier Emma. Når edderkoppen slippes fri igjen, springer den fort vekk. Den virker ikke interessert i matematikk i det hele tatt. Her er en til, roper Lurifaks fra en annen gresstue. En-to-tre-fire-femseks-syv! Hva nå da? Den har bare syv bein. 6

7 7

8 Hvis du ønsker å finne ut hvor mange tenner en tiger har, hva gjør du da? De leter etter edderkopper og teller edderkoppbein en god stund. Alle de andre edderkoppene de finner, har åtte bein. De funderer over dette, men så bestemmer de seg for at den syvbeinte trolig har mistet det ene beinet sitt en gang. Emma prøver å bygge et par edderkoppkrykker, men den stakkars edderkoppen bryr seg ikke om å lære hvordan de fungerer. Han hinker heller videre til et stort løvetannblad. La han gjemme seg der hvis han har lyst til det, sier Lurifaks. Nå har vi prøvd en måte å lære noe nytt på, gjennom å etterforske. Men hvis du ønsker å finne ut hvor mange tenner en tiger har, hva gjør du da? Spør Filip selvfølgelig. Han vet alt om tigre. Han forsket på det på skolen i fjor. Han skal faktisk bli tigerpasser når han blir stor. Bra, du kan spørre noen som sier de vet. Men hvordan lærte Filip absolutt alt om tigre? Har han talt tenner på tigre? Hvordan vet du at han har rett? Emma ser fornærmet ut. Selv om hun krangler ganske ofte med Filip, liker hun ikke at andre sier noe dumt om broren hennes. Lurifaks prøver å forklare hva han mener. Selvsagt kan du stole på familien din, vennene dine, og andre som du kjenner. Ja, egentlig kan du stole på de aller fleste. Men hvis du ønsker å bli en skikkelig superetterforsker, er det ikke nok å stole på en person bare fordi han eller hun er snill og grei. Da må du vurdere og tenke over om det du får vite er helt sant. Dette gjelder faktisk ikke bare når du spør en person. Det gjelder akkurat like mye hvis du leser ei bok, ei avis eller ei side på internett, og når du ser noe på TV eller hører om noe på radioen. Hvis du vil være en superetterforsker, må du selv vurdere 8

9 og tenke over om det du får vite er helt sant. Du må være lur! Av og til må du også finne en måte å kontrollere det du hører, ser eller leser på. Men hvordan skal jeg gjøre det, spør Emma med pannen rynket som en rosin. Jeg kan jo ikke hoppe inn i hodene deres og se hva de vet og ikke vet, heller. Du kan sjekke om det er flere som sier det samme. Kanskje en person sier at en tiger har 30 tenner. Så kan du lese i en bok og se om det står det samme der, eller du kan lese om tigre på internett. Hvis det står at en tiger har 30 tenner på flere ulike steder, er det større sjanse for at det er sant. Akkurat der gresset møter skogen, har Emma en hemmelig hytte innimellom en klynge av busker. Bare de som vet om hytta kan se den. Inngangen er bare en smal åpning mellom buskene, men hvis du kryper lengre inn, kommer du til et lite rom. Der inne vokser det mykt gress til gulv. Emma bestemmer seg for å vise det hemmelige stedet til Lurifaks. De kryper inn sammen. Emma legger seg så lang hun er i gresset med hodet på en myk tue, og ser opp på himmelen mellom bladene. Lurifaks kryper sammen i armhulen hennes. Sollyset siles gjennom de lysegrønne bladene på buskenes greiner. Høyt over buskene jager lette skyer hverandre over den knallblå himmelen. Det er en ting til du må tenke på når du etterforsker noe, sier Lurifaks. Hvordan kan du finne noen som vet mye om det du lurer på, på ordentlig? Du fortalte at Filip forsket på tigre på skolen. Det er bra, da vet han sikkert mer om tigre enn det mange voksne gjør. Men vet du om noen voksne som kan mye om tigre? 9

10 En tigerpasser, selvfølgelig! Ja! En person som arbeider med det du har lyst til å undersøke vet selvfølgelig mer enn andre voksne. Det finnes også voksne forskere. De har ofte lest mye om det de forsker på, og etterpå har de som arbeid å finne ut enda mer. Forskere tester og gjør mange forskjellige undersøkelser for å kunne forklare hvordan verden er, og hvordan alt passer sammen. I fjor sommer døde Morris, katten vår, sier Emma sakte. Jeg lurer på om han er i kattenes himmel. Farmor sier at han er det, og pappa sier at han kanskje er det. Hvis jeg finner en forsker som sier at det er sant, kan jeg stole på det da? Det er enkelte ting som ingen kan vite helt sikkert, svarer Lurifaks, etter at han har vært stille en god stund. For eksempel hva som skjer når vi dør. Det er et av livets mysterier. Du bestemmer selv hva du vil tro om det, og ingen kan med sikkerhet si om det er rett eller galt. De ligger lenge inni hytta blant buskene og funderer på livets mange mysterier. Det er en fin tanke at ikke alt kan bevises. Til slutt må Emma gå, for pappa roper at det er middag. 10

11 Hvem er det som snakker? Jeg synes fremdeles litt synd på den syvbeinte, sier Emma. Lurifaks sitter og prøver å sette sammen noen legoklosser. Når Emma begynner å snakke om den syvbeinte, forstår han ingenting, men etter en stund lyser han opp. Ja, du mener edderkoppen vi så i gresset? Det er klart jeg mener edderkoppen, svarer Emma. Hvor mange andre med syv bein har du truffet? Jeg håper han finner mat, selv om han ikke kan springe så fort. Det er trist å tenke på at han kanskje sitter der alene, sur og sulten under løvetannbladet sitt. Jeg lurer forresten på hva han spiser. Skal vi se i småkrypboken min? Jeg lurer forresten på hva han spiser. 11

12 Lurifaks kaster legoklossene fra seg, og går bort til Emma for å lese i boken sammen med henne. Det er en fin bok med mange fargebilder. Aller mest spennende er et nærbilde av en edderkopp med åtte bein, og noe som ser ut som store hårete hoggtenner. De grøsser av spenning og studerer edderkoppen lenge. Til slutt lukker Emma boken med et fornøyd sukk. Den lander med baksiden opp. Der er det et fotografi av en smilende og skjeggete mann, og en ung kvinne: Ole Olsen og Line Larsen, spesialister på insekter og edderkopper. De tar deg med inn i småkrypenes fortryllende verden, står det. Bra, sier Lurifaks. Der får vi vite hvem som snakker. Emma ser spørrende på han. Hva? Snakker? En bok kan vel ikke snakke? Den er jo helt stille! Ja, det stemmer. Men på baksiden av alle bøker kan du se hvem som har skrevet det som står inni boken. En bok kan ikke skrive seg selv. Husker du at vi snakket om at en ekte superetterforsker må vurdere om personen virkelig kan det han eller hun forteller om? Da er det selvsagt viktig å vite hvem som har skrevet det. Dessuten er det også viktig å tenke gjennom hvorfor personen har skrevet det. Jeg synes fortsatt det virker litt rart, sukker Emma. Kom, så skal jeg vise deg hva jeg mener på dataen, roper Lurifaks og surrer i vei. Nå skal du få se en supersurfer! Emma skrur på datamaskinen. Lurifaks hopper opp på datamusen, og flagrer vilt med vingene. Musen flytter seg hit og dit, men det tar ikke lang tid før Lurifaks finner den rette teknikken og får musepekeren til å bevege seg dit han vil. Når han kommer til internettikonet, stopper han musen og tar to raske hopp på museknappen slik at programmet starter. Så flyr han opp på Emmas skulder, der han stolt og andpusten sier: Ikke dårlig, hva? Nå er det din tur til å jobbe. Vet du hvordan du finner fram på internett? Bare litt, sier Emma. Jeg har ikke lært å lese skikkelig enda, men mamma og Filip har vist meg noen nettsider jeg liker, og lagret dem som favoritter. Da er det lett for meg å finne dem igjen. En bok kan vel ikke snakke? 12

13 Emma klikker på en av favorittsidene sine, og kommer til en side med mange bilder av forskjellige dyr. Emma viser Lurifaks. Under mange av bildene er det et lite symbol som de kan klikke på, og da kan de lytte til dyrelyden. Det er også mye tekst på nettsida, men den bryr de seg ikke om. Lurifaks surrer ivrig rundt foran skjermen for å komme så nær bildene som mulig. Skal vi gå nærmere og se om vi kan finne ut hvem som snakker her? spør Lurifaks. Han er ivrig. 13

14 14 Før Emma rekker å si noe som helst, tar han henne i hånden og slår noen raske slag med vingene. Hva som egentlig hender etterpå, forstår hun ikke. Alt spinner rundt som en vindmølle med mange farger, og til slutt står de sammen på et hvitt teppe med store svarte figurer på. Emma hopper høyt av forskrekkelse når hun plutselig ser en kjempestor bjørn som stirrer på henne med et stivt blikk. Det er ingen fare, ler Lurifaks. Det er bare et bilde. Det ser bare litt mer virkelig ut nå når vi er inne i selve nettsiden. Inni datamaskinen, gisper Emma. Det går jo ikke an! Nei, det gjør kanskje ikke det. I hvert fall ikke i din verden. Men det er kjempepraktisk når vi undersøker og etterforsker! Nå ser Emma at de store svarte figurene er bokstaver. På en forunderlig måte har de faktisk havnet inne på selve nettsiden. Den ligger under dem, flat som et teppe. Lurifaks er allerede i full sving med å snuse rundt. Når han finner en lenke eller noe han kan klikke på, tar han et elegant hopp, og vips så endres nettsiden. Rett under Emma er det nå et bilde av en hjort. Den ser egentlig ganske søt ut. Hun begynner å ønske at det ikke bare er et bilde. Lurifaks flyr fram og tilbake inne på nettsiden, og undersøker ytterkantene. Han bøyer dem litt opp, og studerer det som er under. Så leser han teksten i adressefeltet, bokstavene som står helt øverst oppe, og til slutt flyr han tvers over skjermen for å studere de små bokstavene helt nederst. Jepp, sier han til slutt. Det er ingen tvil om det. Det er en dyrepark som eier denne nettsiden. Det vet jeg vel, sier Emma. Jeg har jo vært i denne dyreparken flere ganger. Det var derfor Filip viste meg denne nettsiden. Lurifaks gransker siden: Dessverre står det ikke hvem som har skrevet teksten, men jeg synes ikke det gjør så mye. Vi kan jo si at det er dyreparken som snakker, de som eier dyreparken og som jobber der. Tror du at de vet hva de snakker om? Ja, selvfølgelig gjør de det, svarer Emma. De passer jo på dyrene, så de må jo vite mye om dem. Jeg er enig med deg. Men for å være helt sikre, bør vi likevel kontrollere på en eller annen måte. Kanskje vi kan lese om dyrene i en bok?

15 En profesjonell superetterforsker må likevel tenke over hvem som snakker, og hvorfor personen skriver det han eller hun gjør. Lek og lureri Lurifaks og Emma er fortsatt inni datamaskinen, og undersøker dyreparkens nettside. Hvorfor tror du dyreparken har laget denne nettsiden? spør Lurifaks. Hvorfor og hvorfor? De synes kanskje det er gøy å skrive på dataen? Eller kanskje de ønsker å gjøre alle dyreinteresserte barn glade, svarer Emma. Ja, slik kan det være, nikker Lurifaks. Det er masse folk som lager nettsider bare fordi de synes det er gøy. Mange vil også fortelle om noe de er flinke til, for å gjøre andre glade. Men når det gjelder denne siden, tror jeg det er en grunn til. Nå vet jeg det, roper Emma! Jeg tror de vil at alle som ser på siden skal få lyst til å besøke akkurat denne dyreparken. Akkurat ja, det tror jeg og. Har du lagt merke til at det bare er bilder av noen dyr på nettsiden? Det er selvsagt bare bilder av de dyrene som finnes i akkurat denne dyreparken. De som eier dyreparken vil sikkert ikke at du skal få lyst til å se på andre dyr, for eksempel kenguruer. For da reiser du kanskje til en helt annen dyrepark og bruker pengene dine der i stedet. Men da er det er jo litt lureri! Emma blir virkelig lei. Dette har hun ikke tenkt på før. Ja, litt lureri, svarer Lurifaks. Men sånn er det med svært mange sider på internett. De som snakker gjennom nettsiden ønsker kanskje at du skal få lyst til å gjøre noe, eller kjøpe noe. Det kan være sider som er både interessante og morsomme. En profesjonell superetterforsker må likevel tenke over hvem som 15

16 16 snakker, og hvorfor personen skriver det han eller hun gjør. Andre ganger kan det være noen som vil prøve å få deg til å bli enig med det de tenker og mener. Men dette gjelder ikke bare internett, det er akkurat likt i aviser, bøker, TV og mye mer. Har du sett en reklamefilm? Der kan det være enda mer lureri, fortsetter Lurifaks. Ja, det er klart jeg har. Der pleier det å være pene damer som sier at de får vakkert hår av sjampoen sin. Det er ganske masete, synes jeg. Forresten så liker jeg ikke å vaske håret. De damene har sikkert ikke funnet på selv å si at den sjampoen de reklamerer for er den beste, sier Lurifaks. Kanskje de ikke bruker den selv en gang. I en reklamefilm er det ofte andre enn de personene som vi ser som egentlig snakker. Og det er de andre som bestemmer hva personene skal si, for å lokke oss til å kjøpe. Emma nikker. Hun forstår at det Lurifaks sier er viktig. Men nå har hun lyst til å gå videre til en av de andre favorittsidene sine. Det er en side om en tegneseriefigur, med massevis av bilder, spill og puslerier. Det tar ikke lang tid å finne ut at det er de som selger tegneseriebladet som snakker gjennom nettsiden. Emma viser Lurifaks noen av spillene, og etterpå bestemmer de seg for å ta en pause i superetterforskningen, og prøve å bli superspillere i stedet. Emma synes det er litt vanskelig å spille spillet når hun er inni dataen, men etter en stund finner hun ut hvordan hun kan hoppe på spillebrettet med et spesielt hopp, og da klarer hun nesten alt.

17 Moro! sier han. Her må vi virkelig være både lure og raske. Kan du vise mer? Superspillere Har du tenkt på at en superetterforsker kan lære mye av å spille spill? sier Emma til Lurifaks. Jeg skal vise deg! Emma hopper opp til listen med favorittsidene sine, og velger en annen nettside. Hun begynner med et spill der hun skal bygge vannrør. Det er ikke lett. Det gjelder å bygge raskt, slik at vannet ikke renner ut, men samtidig slik at rørene til slutt ender på rett sted. Emma har gjort det flere ganger før, og klarer å bygge mange baner. For Lurifaks, som gjør det for første gang, er det mye vanskeligere. Vannet flommer over flere ganger. Han fniser glad når han blir våt på tærne sine. Moro! sier han. Her må vi virkelig være både lure og raske. Kan du vise mer? Emma finner fram et memoryspill. Her gjelder det å ha god hukommelse, og å huske hvilke bilder som skjuler seg hvor. Det går som en dans. Når de har spilt litt, bytter de til et annet memoryspill der et bilde skal kobles sammen med en bokstav. Det er litt vanskeligere, men det går ganske bra det også. Egentlig er det enda morsommere å spille memoryspill sammen med hele familien ved kjøkkenbordet, sier Emma. Lurifaks nikker. Han forstår akkurat hva hun mener. Det er mye som er morsommere å gjøre sammen enn alene. Men nå spiller de jo sammen inni dataen, og han er ivrig etter å prøve ut mer. Emma viser og forteller. 17

18 Du må hele tiden tenke over hva du klikker på. Det finnes spill der du skal lete etter mønstre, spill der du skal lytte etter lyder og mange andre typer spill. Det finnes detektivspill også, hvor du går rundt og stiller spørsmål for å finne løsningen på mysterier, sier Emma. Det er ganske vanskelig, men noen ganger får jeg spille sammen med Filip. Når Emma klikker på en ny lenke, kommer det opp en grå boks på skjermen. Vil du installere, leser Lurifaks. Synes du vi skal gjøre det? Nei, sier Emma bestemt. Det vil jeg ikke. Jeg har lovet mamma å aldri klikke på noen knapper i slike bokser, eller å prøve å laste ned programvare. I så fall må vi hente en voksen først som kan sjekke hva det er. Emma tenker at det ikke er så lurt å rope på en voksen akkurat nå når hun er inni dataen. Hun er ikke helt sikker på hva de hadde tenkt om Lurifaks heller. Derfor hopper hun på det røde krysset i det øverste hjørnet av boksen. Da lukkes den. Du har helt rett, sier Lurifaks. Å spille spill gir massevis av trening for superetterforskere. Du må hele tiden tenke over hva du klikker på. Dessuten er det jo lurt å tenke over hvem som snakker gjennom spillet. Mange av spillene vi har sett på er laget av personer som selger noe dere barn kanskje ønsker dere. Har du tenkt over hvorfor de har laget spillet, og hvorfor de vil at du skal spille akkurat deres spill? Det har Emma tenkt på. Hun begynner å bli en riktig erfaren superetterforsker. Men nå synes hun det er nok snakk. Hun går til et spill hvor det virkelig gjelder å reagere raskt. Dukk! Hopp! Spring! 18

19 19

20 20 Lurifaks og Emma farer rundt på skjermen. De må være på vakt for fallende steiner, hoppe etter sommerfugler og springe så fort de kan for å fullføre banen. Til slutt spilles en glad trudelutt, og de har nådd målet. Gispende etter luft tumler de ut av datamaskinen igjen. Det tar lang tid før Emma klarer å snakke, hun er så andpusten. Dette skulle mamma og pappa ha sett! De snakker nesten alltid om at jeg og Filip ikke får sitte for lenge rolig når vi spiller spill. Ja, det har de jo faktisk rett i, påpeker Lurifaks. Synes ikke du? Kroppen har det mye bedre når den er i bevegelse enn når den sitter stille, men vi kan selvfølgelig ikke bevege oss hele tiden. Oj, da hadde vi blitt slitne. Emma ler litt av tanken. Og tenk hvor vanskelig det blir å sove hvis vi skal bevege oss hele tiden. Det var jammen bra at du kom, slik at jeg kunne spille spill inni dataen. Da fikk jeg jo bevege meg masse! Nå ser Lurifaks litt lei seg ut. Han ser alvorlig på Emma. Emma. Jeg kommer ikke til å bli værende stort lenger. Om en stund må jeg fortsette til en annen verden, for å undersøke og etterforske den også. Du vet snart det en superetterforsker trenger å vite. Etterpå gjelder det bare å øve, og alltid følge nøye med og tenke over det du møter. Det tar lang tid å bli en virkelig proff superetterforsker, men du kommer til å klare det etter hvert. Det er jeg helt sikker på. Emma blir lei seg, men så heiser hun på skuldrene og sier: Jeg hadde faktisk en mistanke om akkurat det. Vi får leke sammen mens vi kan. Men hvis vi ikke kan spille flere spill inni dataen, synes jeg at vi skal finne på en annen morsom lek før du reiser. Emma klatrer opp på stolen og strekker hendene høyt opp i luften, akkurat som de gjorde da de fanget sommerfugler inni dataen. Lurifaks er umiddelbart med. Han legger seg på gulvet og snur seg fram og tilbake som en memorybrikke. De finner på mange morsomme bevegelser som ligner spillene de nettopp har spilt.

21 Det var jammen bra at du kom, slik at jeg kunne spille spill inni dataen. Da fikk jeg jo bevege meg masse! 21

22 Nå takler du skumle monstre Nattbordlampen stråler ut sitt milde lys på Emmas seng. Pappa har akkurat vært inne og lest et godnatteventyr. Mens han leste, lå Lurifaks gjemt under dyna, men nå har han fløyet opp og prøver å balansere på sengekanten. Er du redd for monstre? spør Lurifaks plutselig. Vel, ikke akkurat, sier Emma. Før var jeg redd av og til, men nå vet jeg at det ikke finnes monstre i virkeligheten. Tenk om det hadde kommet et monster likevel. Selv om de ikke finnes, sier Lurifaks. Da ville jeg sett sint på det, trampet med foten og sagt at jeg bestemmer! Så ville jeg ropt på mamma eller pappa med en gang. Munnen til Lurifaks åpner seg i et stort, varmt smil. Han flyr ned til Emmas hånd og begynner å riste den energisk opp og ned. Gratulerer! Du hadde taklet et monster. Du er sannelig på vei til å bli en ekte superetterforsker! Husker du da vi snakket om at det er viktig å alltid tenke over hvem som snakker, og hva de ønsker? Noen ganger er det slik at personen som snakker, ikke kan så mye som han eller hun later som. Noen ganger kan du tenke at personen som snakker egentlig vil at du skal få lyst på noe, eller kjøpe noe. De aller fleste er sikkert både hyggelige og greie. Men det finnes noen monstre på datamaskinen som virkelig kan være til skade. Som superetterforsker må du være forberedt, og passe deg for dem. Du må være lur! Hvordan da, lurer Emma. Skal jeg bokse til skjermen? Det tror jeg ikke Filip hadde likt. Han blir alltid så utrolig sint hvis det er fingeravtrykk på skjermen. Nei, du skal gjøre akkurat som du sa. Hvis du ser noe rart eller noe som virker feil på en eller annen måte, så må du hente en voksen og la den voksne bestemme hva dere skal gjøre. Ikke klikk på knapper og ikke skriv navnet ditt i noen bokser. Hvis det ikke finnes noen voksne i nærheten, så synes jeg at du skal gå bort fra dataen, og vise det til en voksen senere. 22

23 Det er viktig å alltid tenke over hvem som snakker, og hva de ønsker. Emma er stille. Hun tenker på hvordan det var da hun møtte Lurifaks. Tenk at det var i formiddag! Det føles som om de har vært sammen så lenge. Vet du hva, sier hun. Da du kom flyende ut av skjermen, skrudde jeg av dataen for jeg trodde du var et virus. Men du forsvant jo ikke. Ja, det var fint for deg at jeg ikke er et monster. Eller kanskje jeg er det! 23

24 24 Lurifaks begynner å lage de skumleste grimasene han kan komme på. Han rekker ut tunga og lar øynene snurre rundt i sirkler, men han ser ikke farlig ut, bare morsom. Emma drar ned øyelokkene med pekefingrene samtidig som hun presser opp nesen med tomlene og prøver å få munnen til å se ut som om hun nettopp har spist en kjempestor sitron. Til slutt faller de lattermilde sammen i en haug. Når de har roet seg, gjesper Emma. Nå er det på tide at jeg reiser, sier Lurifaks sakte. Jeg har flere verdener å etterforske. Men hvem vet, kanskje vi møtes igjen en dag? Han flyr opp og klemmer Emmas nese en liten stund. Den er akkurat passe stor til å holde rundt. Så flyr han en runde rundt lampen, og snurrer ut gjennom den åpne døren mot datamaskinen i rommet utenfor. Selv om datamaskinen er slått av, flyr han rett inn gjennom skjermen. Når han flyr inn, tennes et mykt, blått lys som lyser opp hele rommet. Så blir lyset svakere, til skjermen er helt svart igjen. Plutselig begynner skriveren å bevege seg. Emma smyger seg ut av sengen og går bort til skriveren. Et papir kommer fram. Hun tar det opp, og ser at det er et diplom. Emma klarer å lese navnet sitt på toppen av diplomet. Det står mer på papiret, men det vil hun be Filip lese i morgen. Ha det, Lurifaks. Vi sees sikkert igjen, sier Emma stille til den mørke dataskjermen og går tilbake til rommet sitt, som en ny superetterforsker og klar for nye eventyr!

25 25

26 Superetterforskerdiplom til Emma Nå har du tatt dine første skritt mot å bli en superetterforsker. Du vet at: Du kan undersøke og etterforske akkurat hva du vil, men først må du tenke gjennom hvordan du kan gjøre det. Når du har undersøkt og etterforsket noe, må du vurdere og tenke over om det du har funnet ut er sant. Det er lurt å sjekke flere steder. Bak hvert ord og hvert bilde er det en person som vil fortelle deg noe. Tenk gjennom: Hvem er det som egentlig snakker? Hvis du ser noe som er rart eller som virker galt, skal du hente en voksen. Kroppen din trenger å hoppe og sprette. Ta pauser og beveg deg! Superetterforskning er gøy! Ha tro på deg selv! Vær lur! Hilsen Lurifaks 26

27 Design: Tank Illustrasjoner: Illustratør Eva-Lena Hedvall Trykk: R.K Grafisk Publisert 2012 ISBN:

28 Snuse på nett: Superetterforskerne - de første skrittene mot bevisst internettbruk -Hei! Vil du bli med og etterforske? Klikk på meg hvis du har lyst til å være med og leke, sier en stemme ut av datamaskinens høyttalere. Slik er Emma i gang med å bli en superetterforsker. Ved å forflytte seg mellom to verdener den fysiske og den på nett - lærer Emma mer om både seg selv og hvordan være kritisk til egen nettbruk i en historie til underholdning, samtale og utvikling om hva man som barnehagebarn kan oppleve på nett. Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk er den første oppstartspakken i digitale kompetanse til norske barnehager fra Senter for IKT i utdanningen. Ved å lese, fortelle, diskutere og leke, tar superetterforskerne barna med inn i den digitale verden og stimulerer til å tenke gjennom hvordan vi bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og ulikt medieinnhold. Kompetansepakken er utviklet av Skolverket og Statens Medieråd i Sverige. Materialet er oversatt og omarbeidet av Marianne Undheim i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen, med målsetting om å tilby et oppdatert supplement til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) gitt av Kunnskapsdepartementet. Ved å ta i bruk historiebok og veileder får både barn og pedagogisk personale muligheter til å snuse på mangfoldet av lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap som bruk av IKT tilbyr. IKT kan brukes i alle rammeplanens oppgaver og utviklingsområder, og for å styrke kvaliteten i barnehagenes tilbud til nysgjerrige, kreative og lærevillige barn. Last ned eller bestill kompetansepakken Superetterforskerne de første skrittene mot bevisst internettbruk iktsenteret.no/superetterforskerne