Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Transkript

1 Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har levert inn. Besvarelsene har i varierende grad feil og mangler, i både oppsett og innhold. Det er derfor viktig å lese kommentarene til besvarelsen. Besvarelsen vil også kun vise en av flere mulige fremgangsmåter. OBS!! Denne besvarelsen inneholder ingen sider scannet tekst. Faktor takker - alle som har tilbudt sine besvarelser - alle som har lagt arbeid ned i å få dette gitt ut - for kommentarer til besvarelssen Innhold: Oppgave Besvarelse Kommentar

2 Oppgaver Eksamen SVSØ 001 januar 2002 Oppgave 1. Forklar følgende begreper: a) Ekstern virkning b) Fornybare ressurser c) Knapphetsverdi d) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 2 a) Forklar hva som karakteriserer en kostnadseffektiv reduksjon i forurensingsnivå. b) Diskuter hvordan eksterne virkninger påvirker det samfunnsøkonomiske overskuddet.

3 OPPGAVE 1 A) En ekstern virkning eller en eksternalitet oppstår når nyttenivået til en aktør (et individ, gruppe av individer, firma eller samfunnsgruppe) i et marked øker eller blir redusert som direkte følge av en annen aktør, uten at førstnevnte kompenseres for endringen i nyttenivået. En eksternalitet kan være både positiv og negativ. Et eksempel på en positiv eksternalitet er en mann som lager en fin hage som alle i nabolaget har glede av å se på og som hever boligprisene for hele strøket. Selv om det bare er denne mannen som bærer kostnadene med å lage hagen så fin, kommer det både han og resten av nabolaget til nytte. Godet mannen produserer ekskluderer ikke andre i å dra nytte av den. Et eksempel på en negativ eksternalitet er en fabrikk ved en elv som forurenser ei elv. Dette innebærer eksternaliteter for en fiskeoppdretter som holder til lenger nede i elva. Fiskeoppdretteren får uforskyldt dårligere produksjonsvilkår. I et perfekt konkurransemarked ville ikke eksternaliteter forekomme. I den virkelige verden er imidlertid ett av flere av de 5 kravene til Adam Smiths frie marked ikke oppfylt, og det omhandler eiendomsretten. For at eksternaliteter (negative) skal unngås, måtte alle produksjonsfaktorene ha en klart definert eier. En eksternalitet oppstår ikke når alle kostnads- og nytteeffekter kan spores tilbake til en bestemt eier, som i sin tur er ansvarlig for kostnadene og tjener på nytten. B) Fornybare ressurser er ressurser som enten har evne til reproduksjon, eller som på en annen måte gjenskapes i naturen, i motsetning til ikke-fornybare ressurser, der bestanden av ressursen totalt minker i takt med konsumert mengde av ressursen. Olje er i utgangspunktet en fornybar ressurs, men på markedet anses den som en ikkefornybar ressurs fordi tidsperspektivet oljen fornyes innen er mye større enn det økonomien operer med. En fornybar ressurs kan enten være betinget eller ubetinget fornybar. En ubetinget fornybar ressurs mengde eller bestand opprettholdes som konstant, uavhengig av hvor mye av den ubetinget fornybare ressursen som forbrukes. Et eksempel er solenergi. En betinget fornybar ressurs er en ressurs som har begrenset 1

4 evne til å holde total mengde konstant. Eksempler er dyr og planter. Nettopp fordi tilgangen på ressursen ikke er uendelig, er det viktig å sørge for fornuftig forvaltning av ressursen, slik at ressursen ikke tømmes. C) Knapphetsverdi viser til den økonomiske markedsprisen av den knappe ressursen. En ressurs markedsverdi har sammenheng med deres knapphet. Jo mindre tilgang det er på en ressurs, desto knappere er den, og desto høyere markedspris har den, forutsatt at ytre faktorer, slik som f.eks. forbrukernes preferanser og utvinningskostnad. Dette tydliggjøres ved å se på tilbuds- og etterspørselskurvene. Figur 1. (NB! Grafene forklares nærmere i 1 d) Jo mindre kvantum av godet som finnes og jo mindre som tilbys av godet (GK), desto mer er folk villig til å betale for godet (MB) En kan skille mellom fysisk knapphet og økonomisk knapphet av en ressurs. Fysisk knapphet betegner hvor mye det finnes av ressursen, uavhengig av hvordan tilgangen på ressursen er. Økonomisk knapphet definerer ressursen ut i fra den mengden som er tilgjengelig på det økonomiske markedet. I den nyklassiske økonomien regnes det som ressurser kun det som er tilgjengelig for markedet. I tilfeller med ekstrem knapphet, av ressurser både dagens og fremtidige generasjoner er avhengige av, og når dagens generasjon forbruker så mye av ressursen at det innebærer ekstra kostnader for fremtidige generasjoner, kan en si at framtidige generasjoner betaler en ressursrente eller en ressurspris for ressursen, i tillegg til 2

5 kostnader en ellers har. Ressursrenten innebærer altså en ekstrakostnad som følge av at ressursen er ekstremt knapp og blir overkonsumert. D) For å forklare hva samfunnsøkonomisk overskudd er, skal jeg forklare konsument- og produsentoverskudd ved å vise til marginal nytte og marginal kostnad. Etterspørselen MB viser grensenytte, altså maksimumsprisen forbrukerne i et marked aggregert er villig til å betale for en ekstra enhet av produktet. Tilbudskurva GK viser grensekostnaddene, altså minimumsprisen produsentene tilsammen er villig til å produsere en ekstra enhet av produktet for. Figur 2 Når det produseres akkurat så mye at tilbud = etterspørsel, GK = MB, er produksjonen samfunnsøkonomisk optimal. Den samfunnsøkonomiske effektiviteten er maksimert. Det er fordi produsentens overskudd og konsumentens overskudd er så stort som det er mulig. Det samfunnsøkonomiske overskuddet, SO, betegner altså det samfunnet som helhet tjener på produksjonen. Både konsument og produsent tjener på produksjonen så lenge den marginale nytten MB er større enn den marginale kostnaden GK. Samfunnet tjener på produksjonen = samfunnsøkonomisk effektivitet. På figur 2 vil produksjonen være samfunnsøkonomisk effektiv når det produseres mellom 0 og Qe enheter, forutsatt det perfekte marked med krav om full informasjon til alle aktører, fritt marked der produsent er profittmaksimerende og konsument er nyttemaksimerende, det eksisterer fri konkurranse, ressursene kan flyttes uten 3

6 hindringer ut i fra hva som er mest kostnadseffektivt, og fullstendig eiendomsrett, er innfridd. Da vil konsumentoverskuddet KO være det overskuddet man får når man subtraherer etterspørselsprisen MB med markedsprisen Pe. KO = MB Pe Produsentoverskuddet PO er differansen mellom markedsprisen Pe og minimumsprisen produsentene er villig til å produsere for GK. PO = Pe GK Det samfunnsøkonomiske overskuddet SO er summen av konsumentoverskuddet KO og produsentoverskuddet PO, SO = KO + PO OPPGAVE 2 A) En kostnadseffektiv reduksjon i forurensingsnivå innebærer at det lønner seg for en bedrift å rense utslipp framfor å fortsette å forurense på et gitt nivå. Kostnadene ved rensing, kontrollkostnader, er mindre enn kostnadene ved skaden (den marginale skaden for bedriften er mindre enn den marginale nytte av rensing). En kostnadseffektiv reduksjon kan som regel forekomme når det innføres avgifter eller kvoter på forurensende utslipp. Grunnen til dette er at forurensing ofte skjer som en eksternalitet, altså får ikke bedriften så store kostnader som følge av utslippene, som de kostnadene skaden forårsaket av utslippene påfører samfunnet. For å forsøke å sørge for at produsenten av utslippene skal betale for det denne har forårsaket, og for at uskyldige ikke skal måtte betale, kan staten innføre en skatt eller avgifter på forurensede utslipp, for på denne måten å internalisere eksternaliteten, dvs. tilbakeføre utgiftene ved eksternaliteten til opphavet og slik oppheve eksternaliteten. 4

7 Figur 3, Wo indikerer naturens selvrensningsevne. Dersom skatten t er lik MSC MPC = MEC, vil eksternaliteten internaliseres i bedriften. Fordi naturen har selvrensningsevne, anses det som universal enighet at forurensningsnivået må være positivt, dvs. at det er ikke noe mål at forventningsnivået skal være null. Et annet trekk ved kostnadseffektivitet reduksjon i forurensningsnivået, er at kostnadseffektiviteten maksimeres når alle aktører (bedrifter) har det samme optimum, det vil si når alle har lik marginal kontrollkostnad. Det bestemmes et tak på hvor mye utslipp hver enkelt aktør kan ha (kvoter), og kvotene er omsettbare. 5

8 Figur 4. Reduksjonen må skje der marginalkostnaden er lavest. Da reduseres mest forurensing for pengene, totalt sett, som åpenbart er kostnadseffektivt. Den som har lavest marginalkostnader for rensing, for eksempel bedrifter som har god teknologi som utnytter ressursene godt, vil lønne seg å kjøpe kvoter. For de som har høyest marginalkostnader for rensing, vil det lønne seg å selge kvoter. Det samfunnsmessige (og for bedriftene) optimale reduksjonsnivået blir i punktet (Qea, Peb) og (Qeb, Pea) samme optimum for alle bedrifter, i fig 4. B) Hvis vi ser på figur 3, ser vi at det samfunnsøkonomiske overskuddet SO, som beskrevet i oppg. 1 d), består av punktene E A C D. Det er inkludert eksternaliteten. Hvis vi ser bort fra eksternaliteten, vil det SO være E B D. SO vil altså A B C mindre grunnet eksternaliteten. Eksternaliteten skaper en markedssvikt, slik at A B C blir et samfunnsøkonomisk tap. Ellers er dette diskutert i noen grad i 2 a). Nå er tiden dessverre slutt..! 6

9 Kommentar til eksamensbesvarelse SVSØ 001 januar 2002 Eksamensoppgaven består av to oppgaver. Oppgave 1 går ut på å definere ulike begrep, mens vi i oppgave to skal se på en kostnadseffektiv reduksjon i forurensingsnivå og hvordan eksternaliteter påvirker samfunnsøkonomisk overskudd. Den besvarelsen vi skal se på er veldig ujevn. Besvarelsen av oppgave 1 fanger opp mange viktige poenger, men kan med fordel inkludere flere momenter. Deler av oppgave 2 er svært mangelfull. Oppgave 1. Forklar følgende begreper: a) Ekstern virkning Her gir kandidatene en grei besvarelse. Kandidaten viser også god forståelse for sammenhengen mellom eiendomsrettigheter og eksternaliteter. Besvarelse bør inneholde en definisjon av begrepet og eksempler på positive og negative eksternaliteter. Det er også mulig å gi en kort beskrivelse av konsekvensene av eksternaliteter i et uregulert FK marked. La meg kommenterer det siste punktet litt nærmere. Vi har å gjøre med en eksternalitet når aktiviteten til en konsument/produsent påvirker nytten/profitten til andre aktører uten at dette blir tatt hensyn til i markedet. Anta for eksempel at vi har en negative eksternalitet i form av forurensing fra produksjonen i et varemarked. Forurensingen påvirker nytten til andre aktører negativt, men i et uregulert FK marked vil ikke produsentene ta hensyn til dette. Konsekvensen av dette er at de marginale private kostnadene (MPC) ikke avspeiler de marginale sosiale kostnadene (MSC) ved produksjonen. Fordi vi har en negativ eksternalitet vil MPC < MSC, og følgelig gir FK-løsningen et produksjonsnivå som er for høyt sammenlignet med hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Positive eksternaliteter fra produksjonen MPC > MSC og FK-løsningen gir et produksjonsnivå som er for lavt sammenlignet med hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Poenget er at eksternaliteter er en form for markedssvikt. Hvis markedet ikke er i stand til å implementere disse effektene, vil vi ha en tilpasning hvor FK-løsningen ikke maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd.

10 b) Fornybare ressurser Også her gir kandidatene en grei besvarelse. Et tilleggsmoment er å nevne at når det gjelder fornybare ressurser er det mulig å opprettholde en konstant bestand over tid så lenge uttaket er lik den naturlige tilveksten i ressursen. c) Knapphetsverdi Her velger kandidaten å legge hovedfokus på markedsprisen som mål på ressursknapphet. En god besvarelse av denne oppgaven bør derimot diskutere markedspris, grunnrente (ressursrente) og utvinningskostnader som mål på ressursknapphet. Som kandidaten diskuterer, kan en høy markedspris gi signaler om ressursknapphet. Problemet med dette målet er derimot at en prisøkning kan være et resultat av andre forhold enn fysisk ressursknapphet (for eksempel pris på innsatsfaktorer, teknologiske endringer, endringer på etterspørselssiden (inntekt, preferanser, pris på substitutter)). Betrakt for eksempel et marked for fiskeprodukter. Teknologisk framgang som reduserer produksjonskostnadene kan medføre at uttaket av fisk øker, mens markedsprisen reduseres (se Figur 1 nedenfor og øving 1 oppgave 3, vår 2003). Følgelig: markedsprisen er ikke nødvendigvis et mål på fysisk ressursknapphet. Figur 1: P T T P 0 P 1 E Q 0 Q 1 Q

11 Det er derfor nødvendig å også diskutere grunnrente og utvinningskostnader i denne oppgaven. Vi betrakter fortsatt et marked for fiskeprodukter. La oss først betrakte grunnrenten. En stigende grunnrente over tid er et mål på økt ressursknapphet. Grunnrenten er lik total salgsinntekt minus total produksjonskostnad: blått skravert område i Figur 1 før teknologisk fremgang. Etter teknologisk framgang ser vi at grunnrenten er større (rødt skravert område), samtidig som produksjonen av fikseprodukter har økt. Vi tolker dette som økt uttak av fisk, og følgelig ser vi at det er en direkte sammenheng mellom den fysiske ressursbeholdningen og størrelsen på grunnrenten. Det er likevel problemer knyttet til grunnrenten som mål på ressursknapphet. Teknologisk framgang øker grunnrenten, men kan medføre en mer forsvarlig bruk av ressursen. I tillegg kan det være vanskelig å måle grunnrenten fordi den avhenger av teknologi, priser på andre innsatsfaktorer osv. Et tredje alternativ er derfor å bruke utvinningskostnadene, hvor økte utvinningskostnader kan være forårsaket av økende fysisk ressursknapphet. d) Samfunnsøkonomisk overskudd Her gir kandidaten en god besvarelse. Det eneste som er nødvendig å bemerke her er at produksjonsnivået Q e i besvarelsens Figur 2 maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet (ikke når det produseres mellom 0 og Q e ). Oppgave 2 a) Forklar hva som karakteriserer en kostnadseffektiv reduksjon i forurensingsnivå. Kandidaten viser til viktige poenger i oppgaven: kostnadseffektivitet krever at renset mengde fordeles mellom bedriftene slik at de marginale rensekostnadene er like mellom bedriftene, samt at kostnadseffektivitet kan oppnås ved kvotehandel og skatt på utslipp. I den grafiske framstillingen vil det derimot være bedre å kun benytte en figur som illustrerer utslippsnivå. I tillegg kan fremstillingen gjøres mer ryddig: -Hva mener vi med en kostnadseffektiv reduksjon? Vi oppnår en bestemt reduksjon i totalt utslipp til minst mulig rensekostnader. -Dette kan vi oppnå ved å stimulere til mest rensing i de mest renseeffektive bedriftene. Dette kan illustreres ved å betrakte to forurensende bedrifter i følgende figur (se også besvarelsens Figur 4):

12 $ MRC 1 MRC 2 P 0 P 0 a W*/2 W* Restutslipp 1 Restutslipp 2 W* b W*/2 0 Figuren viser marginale rensekostnader for bedrift 1 og 2. Husk at besvarelsen må gi en grundig forklaring av figuren og kurvene. Uten regulering vil bedriftene avstå fra rensing slik at totalt utslipp er lik 2W*. Anta at vi ønsker å redusere det totale utslippet til W*. Hvis rensingen fordeles likt mellom bedriftene vil begge rense W*/2. Den totale rensekostnaden er da lik summen av rødt og blått skravert område. Av figuren ser vi at den marginale rensekostnaden til bedrift 2 er høyere enn for bedrift 1. Dette betyr at den siste enhet rensing koster mer i bedrift 2 sammenlignet med bedrift 1. Følgelig kan de totale rensekostnadene reduseres ved at bedrift 1 renser mer og bedrift 2 tilsvarende mindre. Dette vil være tilfelle så lenge MRC 2 > MRC 1. Kravet for en kostnadseffektiv reduksjon i utslippet er at rensingen fordeles mellom bedriftene slik at MRC 2 = MRC 1. I vårt eksempel betyr dette av bedrift 1 renser a, mens bedrift 2 renser b, hvor a > b. En kostnadseffektiv reduksjon i utslippsnivået krever altså at en større andel av rensingen skjer i den mest renseeffektive bedriften. Den totale rensekostnaden er redusert til arealet mellom 0 og W* avgrenset av skjæringen mellom kurvene.

13 b) Diskuter hvordan eksterne virkninger påvirker det samfunnsøkonomiske overskuddet. Her er besvarelsen for knapp. Grunnlaget for denne besvarelsen bør være lagt allerede i oppgave 1 a og d. Det som gjenstår nå er å illustrere dette grafisk. Viktige momenter er å forklare at eksternaliteter skaper et avvik mellom marginal privat kostnad (eller nytte) og marginal sosial kostnad (eller nytte). Konsekvensen av dette er at produksjonsnivået blir for høyt (lavt) i tilfellet med negative (positive) eksternaliteter sammenlignet med hva som er samfunnsøkonomisk optimalt og at markedsprisen ikke avspeiler marginal sosial kostnad (eller nytte) dødvektstap og ikke maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd. Eksempel: P f MSC MPC P * P 0 b a c e MPB= MSB Q * Q 0 Q Uregulert FK-løsning i tilfellet med negativ eksternalitet i produksjonen gir kvantum lik Q 0 og pris lik P 0. Samfunnsøkonomisk overskudd = eaf-abc. For Q 0 og P 0 ser vi at MSC > MSB; den sosiale kostnaden av den siste produserte enheten er større enn samfunnets marginale betalingsvillighet. Følgelig har vi et dødvektstap og dette er lik arealet abc (avvik fra maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd). Følgelig er det mulig å øke det samfunnsøkonomiske overskuddet ved å redusere kvantumet. Dette vil være tilfellet inntil Q=Q * og P=P *. Maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd = eaf.