Horten Larvik vannområde

Transkript

1 Horten Larvik vannområde Lokal tiltaksanalyse Versjon nr. 2/ Færder nasjonalpark. Foto: Lars W. Solheim 1

2 Forord Den lokale tiltaksanalysen vil prøve å belyse de største miljøutfordringene i vannområdet, beskrive miljøtilstanden, brukerinteressene og komme med forslag til tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre i vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet god økologisk og kjemisk tilstand. Tiltaksanalysen vil være et viktig faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og vannregionutvalget (VRU) når den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken skal skrives. Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med bred deltakelse fra politikere, statlige-, regionale- og kommunale myndigheter i vannområdet. Det har vært et stort engasjement i vannområdet med mange involverte som har bidratt med faglig god kunnskap. Lokal forankring og kunnskap har vært vesentlig viktig i utarbeidelsen av tiltaksanalysen. Arbeidet i vannområdet har samarbeidet med: Sjøørretprosjekt i Vestfold, Jeger og fiskerforbundet, NJFF. Prosjekt Ytre Oslofjord, Vannregion Vest-Viken og Glomma FjordOs prosjektet, Høgskolen i Vestfold med flere statlige og private partnere. Nordisk interregionalt prosjekt; Hav møter land, Østfold fylkeskommune er norsk koordinator. En stor takk til alle som har engasjert fra frivillige, organisasjoner, fagmiljøer, kommuner og statlige etater. Spesielt takk til regional vannkoordinator ved Vestfold Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold fylke som har fulgt opp og bistått faglig i arbeidet med tiltaksanalysen. Takk også til Vannregion myndigheten i Vest-Viken som har støttet opp prosjektledelsen med informasjon og veiledning underveis. Vannregion Vest - Viken v/ Buskerud fylkeskommune i Drammen. Se Larvik 5. desember 2013 Rune Høiseth/ Ordfører i Larvik Leder av styringsgruppen for vannområdet Horten-Larvik 2

3 1 Innhold Sammendrag Innledning Målsetting Organisering av vannområdet Organisering oversikt Representanter i ulike grupper Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning Om vannområdet Kart over vannområdets avgrensninger Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/ hydrologi/ befolkning Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene Miljøtilstand og påvirkninger Miljøtilstand i innsjøer Miljøtilstand i elver og bekkefelt Miljøtilstand i kystvann Samlet oversikt over påvirkningene Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet Avløp Jordbruk Klima Fysiske inngrep Sjøørret og biologisk mangfold Forurenset grunn Forurenset sjøbunn Småbåthavner Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap Kostråd Vernede områder Marin forsøpling Forurensing fra vrak Kloakk fra fritidsbåter Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem

4 3.6 Brukerinteresser Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Risiko for ikke å nå miljømålet innen Vannforekomster i risiko og miljømål Innsjøer Elver og bekkefelt Kystvannsforekomster Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Forurensningsregnskap og avlastningsbehov Forurensningsregnskap Avlastningsbehov Forslag til tiltak Tiltaksområder innsjø med bekkefelt Borrevann og Tufte Akersvannet Hallevannet Tiltaksområder elv m/ bekkefelt Slagen (Vellebekken) Vårnes, Rove og Unnerberg bekker Sandefjord by m/ Haslebekken Sandefjord vest Tjølling øst Søndre Slagen Nøtterøy Byfjorden bekker Brunlanes Viksfjord Kystvannsforekomster Horten indre havn Tjøme Holtekjærkilen Byfjorden -kyst Kanalen Tønsbergfjorden Tjømekjæla Tønsbergfjorden ytre

5 6.3.7 Vestfjorden nordre Vestfjorden søndre Træla Røssesundet Vrengensundet Sandefjord indre Sandefjord ytre Mefjorden Husøyflaket Viksfjord indre og ytre Larviksfjorden Stavern Tiltaksforslag for kystområder Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt Vedtatte kommunale planer: Vedtatte planer for jordbruk Forebyggende tiltak Sjøsikkerhet og forurensing Forurenset sjøbunn Småbåthavner Gyrodactylus salaris Mattrygghet Kost/ effektvurdering av tiltak Kostnadseffektivitet Eventuelle uenigheter Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i Virkemidler for ulike sektorer: Miljøstrategi for landbruket Norges vassdrag- og energidirektorat(nve) innspill til arbeidet med tiltaksanalyser Forurenset grunn og sjøbunn Sentralt om virkemidler for DN Ordforklaringer

6 11 Referanser Vedlegg 1. Avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet 2. Grunnforurensing og prioritering av tiltak 3. Avlastningspotensiale for avløpssektor 4. Forslag til endring av forurensingsforskriften 5. Tjøme kommune. Hovedplan avløp , rev Møteaktivitet logg 7. Tiltakspakker for jordbrukstiltak 6

7 Sammendrag De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken. Den lokale tiltaksanalysen belyser potensialet av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene om god kjemisk og økologisk miljøtilstand for vannforekomstene skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet. Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom tiltaksanalysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Detaljene for de ulike tiltaksforslag med kostnader på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vannnett i løpet av januar «Vann som attraksjonsverdi» Vannforekomster i god miljøtilstand styrker lokalitetens attraksjonskraft med ringvirkninger til næringsutvikling, boligformål, rekreasjon og folkehelse. Ansvaret for vannet må tas på lokalt nivå, der det renner, og kommunen må i felleskap stimulere til innovasjon og næringsutvikling for å få gode løsninger på utfordringer vi sammen står ovenfor. Usikkerhet i tiltaksanalysen Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger, men påliteligheten er generelt lav da man ikke har målinger over lengre tid. Der det ikke har vært datagrunnlag er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra geografiske og lokale påvirkninger. Beregninger er basert på anerkjente metoder og modeller, samt lokal kunnskap og faglig skjønn. Faglig vurdering av miljøtilstand er basert på dagens kunnskap og forsøkt fremlagt på en mest mulig objektivt måte. Det legges kontinuerlig inn nye data i Vann-Nett som en følge av økt kunnskap gjennom prøvetaking, metoder og studier av effekter for gjennomførte tiltak som vil styrke datagrunnlaget. Vannområdet Horten-Larvik Målsetningen er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand på miljøtilstand for alle vannforekomster. Vannområdet har totalt 118 vannforekomster, derav 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Det er 3 innsjøer,77 elver og bekkefelt og 18 kystvannsforekomster som er satt i risiko for å ikke oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand innen Det er ingen større grunnvannsforekomster i vannområdet, og mindre grunnvannsforsyninger må hensynstas i forbindelse med kommunens arealplanlegging. 7

8 Vannområdet er inndelt i tiltaksområder med vannforekomster som tilhører samme nedslagsfelt og har tilnærmet like påvirkninger. Tiltaksområdene består av; 3 innsjø med bekkefelt og 9 bekker med bekkefelt. Innenfor hvert tiltaksområde er det gitt tiltaksforslag. Tiltaksforslag for tiltaksområder er beskrevet i kapittel 6. Kystvannsforekomster er beskrevet hver for seg og tiltaksforslag er gitt i en samlet tabell i kapittel 6.4. Miljøtilstanden Miljøtilstanden for innsjøer i vannområdet er Akersvannet og Borrevannet som er dårlig tilstand. Miljøtilstanden for elver og bekkefelt er hovedsakelig moderat tilstand, med noen unntak i de mer belastede vannforekomstene. Mindre elver og bekker som drenerer til samme vannforekomst er slått sammen til ett bekkefelt. Flere av disse bekkene er viktige gyteområder for laks og sjøørret. Den store andelen elver og bekkefelt gjør at man må gjennomføre en prioritering av vassdrag som skal undersøkes. For de mindre bekker er det gjort en representativ beregning ut fra faglig skjønn. Blant saltvannsforekomster er det de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Miljøtilstanden i kystvannsforekomster er moderat forurenset og undersøkelser viser at miljøtilstanden er dårligst i de mer beskyttende havne- og fjordområder. Sjøbunnen er i flere områder forurenset av miljøgifter fra hovedsakelig tidligere industrivirksomhet, skipsverftvirksomhet, småbåthavner og avfallsdeponi. Lokale tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og spredt bebyggelse uten tilfredsstillende renseløsning påvirker miljøtilstanden i større grad i beskyttede viker med liten vanngjennomstrømninger, der algevekst og periodevis oksygensvinn i bunnvann er konsekvensene. Både avløp- og landbrukssektorer har i flere år satt inn betydelige miljøtiltak, og det videre arbeidet må målrettes og styrkes. Brukerinteressene Industrivirksomhet og havnetrafikk Fjorden som resipient for renseanlegg Landbruk og matproduksjon Friluftsliv (fiske, bading og båtliv) Vernede marine områder som Færder nasjonalpark og Svennerbassenget Maritim næring og utvikling Fjordbyvisjon- transformasjon av sjøfront til bolig, fritid, næring og rekreasjonsformål. Det er i liten grad kjente grunnvannsinteresser av betydning i vannområdet Horten. Larvik. Tiltakene Foreslåtte tiltak vil ved gjennomføring føre til reduksjon av tilførsler av næringsstoffer til både ferskvann og marine vannforekomster. Det er beregnet avlastningsbehov for fosfor i bekker og totalt avlastningsbehov for samtlige tiltaksområder, da fosfor er den næringsbegrensende faktor for ferskvannsorganismer. Potensialet for avlastning av fosfor fordelt mellom avløps- og landbrukssektor er beregnet for å oppnå det beregnede avlastningsbehovet innenfor hvert tiltaksområde. Noe usikkerhet om fosforavlastning for tiltaksområdene; Sandefjord by og Nøtterøy gjenstår, og må vurderes nærmere av ansvarlig myndighet. 8

9 Det er ikke beregnet avlastningsbehov på fosfor for kystvannsforekomster, men tiltaksforslag for generell reduksjon av næringsstoffer er gitt. Kostnader for reduksjon per kg fosfor (P) er beregnet for avløp- og landbrukssektoren. For avløpssektoren ligger kostnadene i størrelsesorden kr 4000 pr kg P, mens for landbruket variere kostnadene avhengig av hvilke tiltak fra pr kg P. Flere tiltak er i igangsatt for å kartlegge og hindre spredning av miljøgifter fra forurenset grunn og statusoversikt er gitt i vedlegg 2. For miljøgifter i bunnsedimenter er det noe mer begrenset kunnskap om, men tiltaksforslag er gitt for kystområder ut fra dagens kunnskap. Manglende kunnskap om forurenset sedimenter nødvendiggjør økt problemkartlegging i flere kystvannsforekomster, der det tidligere har pågått virksomhet som kan ha medført forurensing. Flere tiltaksforslag når det gjelder beredskapsplan for Gyrodactylus salaris, miljøgifter fra forurensede bunnsedimenter, småbåthavner, tømmestasjoner for båtkloakk og forurensing fra skipsvrak som «Brummer» er vesentlig viktig tiltak for kystvannsforekomstene. "Sjøørretprosjektet i Vestfold" har kartlagt sjøørretførende bekker, og har tiltaksforslag for å forbedre habitatområder. Man bør prioritere å gjennomføre tiltak i de elver og bekkefelt der gevinsten per innsatsenhet blir størst. Overvåkning av tiltakseffektiviteten fra landområder og problemkartlegging i områder der man mangler kunnskap er viktige prioriteringer for å kunne vurdere tiltak, kostnader og effektivitet. Miljømålene nås 2021 eller senere For tre av totalt fem innsjøer vil vi trolig nå miljømålet innen 2021, forutsatt gjennomføring av tiltakene som er foreslått i tiltaksanalysen. For elver vil vi trolig nå miljømålene innen For kystområdene med tilførsler av forurensinger fra land, er det usikkert om miljømålet nås innen 2021, dette avhenger hvor raskt tiltakseffektiviteten fra landsiden blir og tiltak i forurensede sedimenter blir gjennomført. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres, men hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt og samfunnsnytten må vurderes nærmere hos de ansvarlige myndigheter. Måloppnåelsen av tiltak kan variere grunnet ulike faktorer som; intern gjødslingsmekanismer, akutte hendelser og uhellsutslipp, og framtidig klimaendringer. Målbare endringer av miljøtilstanden ved biologiske indikatorer skjer over lengre tid. Avhengig av indikatorart kan det ta mellom 5-10 år før en kan registrere endringer. Klimaendringer med økt nedbørintensitet og flomsituasjoner vil medføre større overflateavrenning og spredning av forurensing til vannforekomster. Dette gir usikkerheter i om miljømålene nås med de foreslåtte tiltakene. Virkemidler Tiltaksanalysen har til hensikt å belyse miljøtilstanden i vannområdet og gi nødvendige tiltaksforslag med prioritering av kosteffekt. For å få gjennomført miljøtiltak i vannforekomster må ansvarlige forurensningsmyndigheter pålegge tiltakshavere kraftige reduksjoner for tilførsler av forurensinger fra land og opprydding i forurenset grunn og sedimenter. 9

10 Landbruket har i sitt samfunnsoppdrag mål om økt matproduksjon (St. meld nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken), som har gitt viktige føringer for utarbeidelsen av; Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold Avløpssektor har ikke tilsvarende «produksjonsmål» og tiltak innen avløp på avveie er kostnadskrevende. Gevinsten ved tiltak innen avløpssektoren er betydelig for hygieniske forhold og reduksjon av biotilgjengelig næringsstoffer. Gjennom kommunale planer fastsettes tiltak og framdriftsplaner for avløp. Gjennom forurensningsloven, naturmangfoldloven, kan kommunen, Fylkesmannen og Miljødirektoratet gi pålegg om å gjennomføre miljøtiltak og stille krav om å utbedre forurensningssituasjonen. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet og må legge til rette for reduksjon av næringsstoffer fra landbruket og avløpssektor samt stimulere til å gjennomføre restaurering av potensiell sjøørretførende elver. 10

11 1. Innledning De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram sendes på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden etter godkjenning i Stortinget ved kongelig resolusjon. Den lokale tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet. Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag av det tallmaterialet som er framskaffet. Detaljene på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vann-nett i løpet av januar Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM)/vannregionutvalget (VRU). Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget (VRU), der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, men eierskapet ligger imidlertid hos kommunene. 1.1 Målsetting Den overordnende målsettingen med prosjektet har vært følgende: Dele opp og fullkarakterisere alle vannforekomstene i Vannområdet Fastsette miljømål som sikrer at minimum standard miljømål om god økologisk tilstand, godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand nås i øvrige vannforekomster. Et særlig fokus settes på sjø ørret (egendefinert fokusområde). Foreslå og eventuelt å utrede nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre vannkvaliteten slik at miljømålene nås senest innen fristen som er Gjennomføre prosjektet etter den intensjon og de prosesser og arbeidsmetoder som vannforskriften med tilhørende veiledere beskriver. 11

12 1.2 Organisering av vannområdet Vannområde Horten Larvik utgjør kyst- og ferskvannsforekomster i kommunene Horten, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord og Larvik kommune langs Vestfoldkysten. Vannområdet er avgrenset av forvaltningen og uttrykt i Vannportalens kart. Arbeidet har vært drevet frem av fylkeskommune Vestfold i samarbeid med berørte kommuner på administrativt nivå; Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy, Horten. Vedtak om samarbeid på politisk foreligger nå i alle kommunene med et unntak. Tjøme kommune har vedtatt å stå utenfor samarbeidet. Likevel vil forvaltningsplan og tiltaksdel bli gjeldene for Tjøme da dette er en regional plan etter plan og bygningsloven. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har blitt gjennomført med bred involvering av kommuner, faggrupper og regionale sektormyndigheter. Møteaktiviteter er blitt loggført i vedlegg Organisering oversikt Styringsgruppe Referansegruppe Miljøorg./ Berørte parter/ interessenter Prosjektleder Prosjektgruppe Faggruppe Avløp/forurens et grunn Faggruppe Landbruk Faggruppe Havner Borrevann prosjektet Faggruppe Sjøørret prosjektet Styringsgruppe for vannområde Horten Larvik ble konstituert Leder for styringsgruppa er ordfører Rune Høiseth (AP) i Larvik kommune med varaordfører i Nøtterøy kommune; Bjørn Kåre Sevik (FRP) som stedfortreder. Prosjektmedarbeider: Regional vannforvalter rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommunen Prosjektleder Agnes Bjellvåg Bjørnstad organiserer og deltar i alle grupper. Invitasjon til deltakelse i referansegruppe har vært sendt ut til ulike organisasjoner og lag, men grunnet liten interesse har det ikke vært noen representanter i denne gruppen. 12

13 1.2.2 Representanter i ulike grupper Styringsgruppe Larvik kommune v/ ordfører Rune Høiseth (AP) Nøtterøy kommune v/ varaordfører Bjørn Kåre Sevik (FRP) med formannskapsmedlem Jon Andersen (AP) som stedfortreder. Sandefjord kommune v/ ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) med varaordfører Vidar Andersen FRP som stedfortreder. Stokke kommune v/ ordfører Erland Larsen (H) med Hovedutvalgsleder plan og miljø Jan Helge Kaiser (H) som stedfortreder. Tønsberg kommune v/ ordfører Petter Berg (H) og med leder av Utvalget for teknikk og miljø Harald Matsen (FRP) stedfortreder. Horten kommune v/ ordfører Børre Jacobsen (H) med Hovedutvalgsleder for klima, miljø og kommunalteknikk Harald Nilsen (H) som stedfortreder. Vestfold fylkeskommune v/ rådgiver /regional vannkoordinator Lars W. Solheim Fylkesmannen i Vestfold v/ avdelingsdirektør Elisabeth Rui. Vestfold Bondelag ved Harald Lie Prosjektgruppe Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold, rådgiver Gunn Hege Laugen, Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Hilde Marianne Lien Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Werner Olsen Horten kommune, miljøvernleder Tore Rolf Lund Horten kommune, rådgiver Rolf Magne Vindenes Horten kommune, ingeniør Guro Horvei Larvik kommune, fagkonsulent Einar Kolstad Larvik kommune, rådgiver Endre Tangaard Larvik kommune, rådgiver Bjørn Evensen Nøtterøy kommune, rådgiver Lars Bøen - Johnsen Nøtterøy kommune, rådgiver Roger Herstad, Nøtterøy kommune, rådgiver Mona Bjune Sandefjord kommune, overingeniør Kjell Kristian Børresen Sandefjord kommune, rådgiver Marilyn Marskar Sandefjord kommune, rådgiver Bjørn Røed Sandefjord kommune, rådgiver Ole Jacob Hansen Sjøørret prosjektet i Vestfold, Knut Arvid Numme Stokke kommune, rådgiver Madina Stene Stokke og Andebu kommune, rådgiver Terje Rasmussen Tønsberg kommune, fagenhetsleder Per Halle Tønsberg Kommune, Christer Kornstad (tidligere medlem; rådgiver Gørli Bruun Andersen) Vestfold fylkeskommune, rådgiver /regional vannkoordinator Lars W. Solheim Vestfold Bondelag, Amund Kind Faggruppe Landbruk Fylkesmannen i Vestfold Hilde Marianne Lien- Landbruk Horten kommune, Rolf Magne Vindenes Larvik kommune, Einar Kolstad Nøtterøy kommune Lars Bøen- Johnsen Sandefjord kommune, Marilyn Marskar Sandefjord kommune Bjørn Røed Stokke kommune Terje Rasmussen Tønsberg kommune Christer Kornstad Vestfold Bondelag, Amund Kind Faggruppe Avløp Fylkesmannen i Vestfold Gunnar Kleven, Miljø, Horten kommune Guro Horvei Nøtterøy kommune Roger Herstad Nøtterøy kommune Mona Bjune Larvik kommune Endre Tangaard Larvik kommune Bjørn Evensen Sandefjord Kjell Christian Børresen Stokke kommune Madina Stene Tønsberg kommune Håvard Storvik Tønsberg kommune Harald Andres Hansen Faggruppe sjøørret Faggruppe Havner Prosjekt Borrevannet Fagkoordinator for Fylkesmannen i Vestfold Horten kommune Sjøørretgruppa Guttorm Werner Olsen Tore R. Lund Christensen, Horten kommune, Tore Fylkesmannen i Vestfold, R. Lund Gunn Hege Laugen Horten havn, leder for Larvik kommune Bjørn havnestyret Erik Evensen Andersen og havnefogd Frode Andersen Hans Christian Gunneng Leder for NJFF, avd. Larvik havn ved Fred Vestfold, Øystein Cook Arne Sørum Rønning Varaordfører Bjørn Kåre Knut Arvid Numme Sevik (FRP) Tore Guthu, Ordfører i Larvik Rune skogagronom Høiseth (AP) Christian Hagstrøm Ordfører i Sandefjord Christian Schanke, Bjørn Ole Gleditsch (H) naturforvalter Sandefjord havn, ved Magnus Riksfjord, Ole Jacob Hansen utmarksforvalter Tønsberg havn, Vestfold fylkeskommune, havnefogd Per Svennar regional vannforvalter Vestfold fylkeskommune Lars W. Solheim Lars W. Solheim 13

14 1.3 Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning Etter at forvaltningsplanene er vedtatt, skal sektormyndighetene følge opp tiltakene som er foreslått for å oppnå miljømålene innen Det er da lagt opp til at sektormyndighetene i sin saksbehandling skal foreta ytterligere avklaringer av ved de enkelte tiltak. Deretter skal sektormyndigheten beslutte om tiltaket skal gjennomføres. Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger. Der det ikke har vært målinger er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra geografiske og lokale påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget styrkes kontinuerlig ved pågående målinger i vannforekomstene og utsjekk av kilder. Det er ikke målt på organisk materiale som er dødt materiale som er næring for andre mikroorganismer. Dette kan styrke kunnskapsgrunnlaget vesentlig. Ellers så bygger tiltaksanalysen på beregninger basert på anerkjente metoder og modeller, forskning og utredninger fra kompetente konsulenter, vurderinger i faglige etater, lokal kunnskap og faglig skjønn. Lokal kunnskapsinnhenting har vært viktig for å styrke påliteligheten i arbeidet med tiltaksanalysen. Det vil alltid være en viss usikkerhet i tallmaterialet og i beregningsmodeller, men man har tilstrebet å minimere denne usikkerheten så godt det lar seg gjøre ved kvalitetskontroll av grunnlagsmaterialet. Grunnlagsmaterialet både når det gjelder miljøtilstand i mange av vannforekomstene, effekter av pågående utslipp, hvilke tiltak som bør gjennomføres, effekter av foreslåtte tiltak og kostnader er forbundet med en viss usikkerhet. Dersom utredninger viser at tiltakene er uforholdsmessig kostnadskrevende eller teknisk umulige å gjennomføre vil det knyttes usikkerhet om de lar seg gjennomføre. Følgende grunnlagsmateriale er vurdert og arbeidet inn i tiltaksanalysen: Forurensningsregnskap for Vestfold, ASK rådgivning på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 2011 Beregning avlastningsbehov for næringsstoffer i vannområde Horten-Larvik, Norconsult, 2013, på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2013 Beregning avlastningsbehov for avløpssektorene i vannområdet, Norconsult, 2013, på oppdrag av Vestfold fylkeskommune. Tiltaksanalyse for Vestfold; Beregning av tiltakseffekter for ulike tiltakspakker i jordbruket, Bioforsk Rapport, vol 8 Nr Beregninger av representative målinger av vannforekomster, der man mangler målinger Kostnadsberegninger av noen tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold. Effektvurderinger av tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold og at omfanget ofte er usikkert. Usikkerhet i modellene som benyttes er vurdert. Framtidige klimaendringer gir usikkerhet i tiltakseffektiviteten 14

15 2 Om vannområdet Horten-Larvik vannområdet består av totalt 118 vannforekomster, derav betydelig antall små og store kystvassdrag og bekker, samt noen større vannforekomster som Hallevannet (Larvik), Akersvannet (Stokke og Tønsberg), Borrevannet, Adalstjern (Horten) og flere kystvannsforekomster. Vannforekomster i vannområde dreier seg om 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. 2.1 Kart over vannområdets avgrensninger Figur 1. Oversikt over vannområdets avgrensninger og registrerte vannforekomster, hentet fra vann-nett

16 Spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet Horten-Larvik I Vannområdet Horten-Larvik er det flere spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet. Verneområder som; Ramsar, naturreservat, naturminner, biotopvern, landskapsvernområder, fuglereservater, osv. Les mer: Færder nasjonalpark i Tjøme og Nøtterøy kommuner ble opprettet i Figur 2. Oversikt over verneområder. Kilde: Fylkesmannen i Vestfold 16

17 Nasjonal laksefjord En vesentlig del av vannområde Horten Larvik er nasjonal laksefjord (Svennerbassenget) og har sitt opphav i Numedalslågen som et nasjonalt laksevassdrag som renner ut i Larviksfjorden. Her innblandes vann fra flere større vassdrag i regionen. Figur 3. Svennerbassenget ligger i den sørlige delen av vannområdet Horten-Larvik (Kilde:Miljøstatus.no). 2.2 Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/ hydrologi/ befolkning Vannområdet ligger vest for innløpet til Oslofjorden og omfatter kystområder som strekker seg fra Falkenstein, Horten i NNØ til Mølen, Lavik i SSV. Vannområdets avgrensing følger av vannforskriften og omhandler kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten, Nøtterøy og Tjøme og dekker et areal på ca km 2. Geologisk befinner vannområdet seg innenfor Oslo-feltet og store deler av arealene ligger under den marine grense ( moh). Basaltisk dagbergart som rombeporfyr dominerer i nordlige del fra Horten til Tønsberg, mens mer sure dypbergarter som granitt, syenitt og larvikitt dominerer fra Tønsberg og videre sørover i vannområdet. Ra ryggen som er en endemorene etter siste istid, danner med få unntak (Hallevannet og Ulfsbakktjern i Larvik) et fysisk vannskille for bekker og mindre elver med utløp i vannområde Horten Larvik, fig.4. Marine mineralrike avsetninger sammen med gunstig klimatiske forhold gir gode betingelser for et produktivt jordbruk. Vannområdet har totalt 5 innsjøer, 85 elver eller bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Mange av bekkefeltene er svært små. Aulivassdraget som er et eget vannområde, renner ut i vannområde Horten Larvik, - ved Ilene naturreservat innerst i Tønsbergfjorden. I nord møter vannområdet Horten Larvik vannforekomster fra indre Oslofjord og vannområdene Drammensfjorden og Breiangen vest. Naturkvalitetene varierer fra svaberg langs kysten, via jordbruksområdene langs Vestfold-raet. Med den store befolkningstettheten påvirkes selvsagt naturen mye av menneskelig aktivitet. Vestfold har stor gjennomgående bil og tog-trafikk. Vei- og bane-utbygginger har endret mange vassdrag og 17

18 andre naturområder de siste åra. Presset på arealene også til boligformål øker kraftig, og med den store befolkningen øker behovet for rekreasjonstilbud. Figur 4. NGU løsmassekart (kilde: I sommersesongen dobles folketallet i flere av kystkommunene da «kyst Vestfold» er et meget attraktivt sted for ferie og fritid. Vannområdet Horten-Larvik har i samarbeid med Norsk Jeger- og fiskerforbund, avdeling Vestfold, satt felles fokus på Vestfolds sjøørretbekker. Dette er drøftet under de enkelte bekkefelt i kapittel 6, og strategi og tiltaksforslag for laks og sjøørret er oppsummert innunder punkt Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene. De viktigste ferskvannsbaserte utfordringene i vannområdet er: Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold. Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som bakgårder i landskapet. Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum. Av andre trusler som kan medføre risiko der ferskvann møter kystvann kan nevnes; Fare for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vannområdene vestre 18

19 Breiangen og Drammensfjorden/elva til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og til andre lakseelver som renner ut i Svennerbassenget. Risiko knyttet til mulig svekket saltbarriere grunnet klimaendringer og betydelig nedbør over lengre perioder bør undersøkes. Sjøsikkerhet/ risiko for akutt forurensing med landspåslag fra grunnstøtinger og gamle skipsvrak. Informasjonsbehov på lokalt nivå. Avfall fra båter (herunder kloakkutslipp fra båter), flygeavfall fra brygger og havner som er kastet på sjøen ved stormkast, vindtransport, drivavfall. Behov for strandrensk ved landpåslag. Kystvannets økosystem i tilsynelatende ubalanse, forsuring, endringer i biologiske bestander og økosystem. Fremmede arter, tap av naturmangfold. Vesentlige spørsmål angående kystvannsdel; Det henvises til eget dokument om vesentlige spørsmål i prosjekt Ytre Oslofjord. Kort oppsummert ( ) listes opp utfordringer for vannområdet; Redusere langtransporterte tilførsler av næringssalter, partikler og fremmede arter fra Østersjøen, Tyskebukta og Nordsjøen. Redusere landbruksavrenning med tilførsler av partikler og næringssalter Redusere utslipp fra renseanlegg og spredte avløp med tilførsler av næringssalter og partikler Redusere industriutslipp med utslipp av næringssalter, partikler og miljøgifter Redusere erosjon og partikkeltransport fra vassdragene Rydde opp i forurensede sedimenter som gir utslag i kostholdsråd Begrense belastningen ved fysiske inngrep som havner, småbåthavner, fyllinger, mudring, dumping, anretning av kunstige strender m.m. 19

20 3 Miljøtilstand og påvirkninger 3.1 Miljøtilstand i innsjøer Av fem innsjøer er det tre som er satt i risiko for å ikke oppnå miljømålet innen Dette er Borrevannet (Horten kommune), Akersvannet (Tønsberg og Stokke kommuner) og Hallevannet (Larvik kommune). Borrevannet og Akersvannet er kraftig påvirket av jordbruksaktiviteten og noe spredte avløp rundt vannet og begge innsjøene har et betydelig høyt innhold av næringssalter. Hallevannet er lite påvirket av jordbruksaktiviteter, men flere av innløpsbekkene til Hallevannet er negativt påvirket på grunn av avrenning fra aktiviteter i steinbruddene(larvikitt). Samlet miljøtilstanden for Akersvannet er satt til dårlig og er basert på oppdaterte klassifiseringsdata med høy pålitelighetsgrad. Miljøtilstanden i Borrevannet og Hallevannet er satt til hhv antatt moderat og god basert på delvis klassifiserbare data med middels pålitelighetsgrad. Figur 5. Oversikt over dagens tilstand i innsjøer i vannområdet Horten Larvik (data per ). For Akersvannet og Borrevannet må det gjennomføres betydelig med tiltak for å nå målet om god miljøtilstand i

21 3.2 Miljøtilstand i elver og bekkefelt Miljøtilstanden til de ulike kystnære vassdragene varierer fra sterkt påvirkede vassdrag (fysiske inngrep og forurensing) til vassdrag som er mindre påvirket av menneskelig aktiviteter. De aller fleste vassdragene er moderat påvirket. Noen av de viktigste påvirkningsfaktorene for sjøørretbekkene i vannområdet Horten Larvik er i dag tilførsel av forurensning (fulldyrket mark) fra landbruket i form av næringssalter og partikler og spredte avløp. En annen viktig påvirkningsfaktor er fysiske inngrep i form av morfologiske endringer som bekkelukkinger, fysiske endringer av bekkeløpet og fiskevandringshinder. Utslipp fra spredt bebyggelse og tettsteder er i enkelte nedbørfelt betydelige og er medvirkende til eutrofiering og redusert hygienisk kvalitet (bakterieproblematikk). Figur 6. Oversikt over dagens tilstand av elver og bekkefelt i vannområdet Horten Larvik (data per ). 3.3 Miljøtilstand i kystvann Kystvann i vannområdet Horten Larvik består av 28 vannforekomster. Det er få vannforekomster som har tilstrekkelig med data til å kunne bestemme miljøtilstanden med høy pålitelighetsgrad Miljøtilstanden er derfor basert på delvis klassifiserbare data. Noe over 35 % av områdene er klassifisert til å ha en antatt god miljøtilstand. Videre så er det om lag 60 % av kystvannforekomstene som har en antatt moderat eller antatt dårlig miljøtilstand. 21

22 Miljøgifter i fjordområdene er ikke kartlagt godt nok. Svakheter i Vann-nett er at mindre punktkilder med forhøyede konsentrasjoner kan slå ut for hele vannforekomsten til dårligere tilstand enn det i realitet er. Punktkilder i vannforekomster må gjennomgås og beskrives i vann-nett. Figur 7. Oversikt over dagens tilstand for kystvann i vannområdet Horten Larvik (data per ). 3.4 Samlet oversikt over påvirkningene Tabell 1. Vesentligste påvirkningene i vannområdet. Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunns-sektor Lokal forurensning Fysiske inngrep Industriutslipp, kloakk, Landbruk Småbåthavner Avfall Transport og infrastruktur Utbygging, infrastruktur, nedbygging av kystlinjen, havner, tråling, Betydelig påvirkning i enkelte små elver/bekkefelt og nære kystvannsområde r Betydelig i hele vannområdet, Kystvannforekomstene. Forurensing og spredning av miljøgifter og næringsstoffer Oppblomstring av alger, forringelse og tap av artssamfunn. Akkumulering av miljøgifter i fisk og skalldyr. Vandringshindre for fisk, bekkelukkinger, kanalisering,utretting, friluftsliv, estetisk, vannkvalitet Kommuner Fylkesmannen Industrien Miljødir. Statens vegvesen Jernbaneverket Miljødir. Kommuner Fylkesmannen Miljødir. 22

23 Langtransportertfor urensning Fremmede arter Forurensede sedimenter Akutt forurensning Utslipp til luft og vann i andre land Marint søppel Ulovlig utsetting av arter. Arter som sprer seg med skipsbegroing og ballastvann. Nedlagte industri, byer, deponier Havneområder, mudring og skipsaktivitet Skips- og godstrafikk Fritidsbåter Skipsvrak Forkortelser: Miljødir. = Miljødirektoratet Betydelig Betydelig Betydelig spredning/ oppvirvling i indre fjordområder Betydelig Forringelse og tap av artsamfunn. Forringelse av habitatområder, substrat for flora og fauna endres. Endring av artssammensetning, akkumulering i næringskjeden og tap av arter. Fortrenger stedegne arter, endring av artssammensetningen. Spredning av smittestoffer. Forhøyede nivåer i marine organismer Kostråd Økologisk/biologisk effekt Forringelse av rekreasjonsog naturområder, skader og tap av arter. Store økonomiske samfunnskostnader Industri og landbruk i andre land. Miljødir. Fylkesmannen Mattilsynet, Kommuner, Fiskeridirektorat et Kommuner Fylkesmannen Miljødir. Kommuner FylkesmannenMi ljødir. 3.5 Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet Velferden i Norge fører til økt ferie og fritid noe som igjen vil kunne føre til økt påvirkning på vannmiljøet. Bruk av kystsonen er svært populært for ferie- og fritidsaktiviteter. Et viktig utviklingstrekk langs kystbyene er fjordbyvisjoner, med utbygginger av havneområder og strandsonen med flere brukerinteresser involvert. Et betydelig utbyggingspress har medført egne rikspolitiske retningslinjer for bygging i strandsonen i Oslofjorden. Innenfor vannområdet Horten- Larvik ligger også Færder nasjonalpark og den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget, alle områder av nasjonal forvaltningsverdi Avløp Kommunal sektor har i flere tiår gjennomført betydelig arbeid med å utbedre avløpssystemene fra husholdninger. Likevel finnes det fremdeles spredte avløp som påvirker elver og bekker ved tilførsel av kloakk. Hovedutfordringene er i områder med eldre bebyggelse, spredt bebyggelse og i områder med hytter. En mer detaljert kartlegging av problematikken rundt diffuse kilder og spredte avløp prioriteres gjennom kommunenes avløpsplanlegging. I januar 2012 sørget Stortinget for at vann- og avløpsanleggene forblir i offentlig eie eller eid av andelshaverne, gjennom vedtakelse av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. I Stortingets behandling av lovforslaget ble det pekt på en rekke utfordringer som kommunene står overfor på 23

24 vann- og avløpsområdet. Offentlig sektor vil derfor i uoverskuelig framtid ha ansvar for dette feltet, både som myndighet og som eier av infrastrukturer. Renseanlegg avløp Det er de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Kraftige reduksjoner av næringsstoffer som fosfor og nitrogen er nødvendig, da dette fører til blant annet; oppblomstring av alger, oksygensvinn i bunnvannet, reduksjon av biologisk mangfold, forringelse av badevannskvalitet i kystsonen. Vedlikehold/oppgradering av eksisterende renseanlegg med biologisk rensetrinn er nødvendig. Krav til prøvetaking for større avløpsanlegg bør være i samsvar med vannforskriften. Med større avløpsanlegg menes grovt sett anlegg med utslipp større enn personekvivalenter0 F (PE) til ferskvann eller med utslipp større enn PE til sjø1f. Disse anleggene er på forurensningsområdet regulert av egne utslippstillatelser, i tillegg til blant annforurensningsforskriften kapittel 14. Fylkesmannen forvalter dette regelverket. Oversikt over aktive renseanlegg i vannområdet: Renseanlegg: Kommune: Renseprinsipp: Utslipp til: Størrelse PE Falkenstein ra. Horten Kjemisk Kyst Kommentar: Nykirke ra. Horten Kjemisk/biologisk Elv Bastøya ra. Horten Kjemisk/biologisk Kyst 300 Åsgardstrand ra. Horten Kjemisk Kyst Tønsberg ra. Tønsberg Mekanisk/kjemisk Kyst Planlagt biologisk rensetrinn 2015 Vårnes ra. Stokke Kjemisk Kyst Løkke ra. Stokke Biologisk Elv 50 Påvirker Goksjøvassdraget Bekkevika ra. Tjøme Mekanisk/kjemisk/biologisk Kyst 9900 Oppgradert i 2011 Sandefjord ra. Sandefjord Kjemisk Kyst Biologisk trinn i løpet av 3-7 år. Holtefjell Larvik Kjemisk Kyst 405 hytteomr ra. Lillevik ra. Larvik Kjemisk Kyst Tabell 2. Oversikt over aktive renseanlegg i vannområde Horten- Larvik, kilde vann-nett 1. november Uten utslippsreduserende tiltak viser simuleringer for Norge mellom 30 til 70 prosent økning av ekstreme nedbørshendelser mot slutten av århundret sammenliknet med dagens klima. I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Langs det meste av kysten vil flomstørrelsen kunne øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret. Dette kan føre til økt fare for jord- og snøskred og overvann i byområder med begrenset kapasitet på avløpssystemet. Det kan derfor være uheldig å dimensjonere infrastruktur basert på historiske observasjoner Jordbruk Vannområdet er et viktig jordbruksområde med ca daa dyrka mark som utgjør 33 % av all dyrka jord i Vestfold, se oversiktstabell 3. Det meste av jorda benyttes til korndyrking. I tillegg dyrkes det betydelig med grønnsaker og poteter, noe dette området er spesielt godt egnet til. Nasjonale mål om økt matproduksjon krever bedre utnyttelse av matjorda og effektivisering i jordbruket. 24

25 Tiltaksområde Nedbørfelt areal Dyrka jord areal Dyrka jord andel Hallevann 45 km daa 2 % Brunlanes 150 km daa 14 % Viksfjord 50 km daa 21 % Sandefjord vest-tjølling øst 55 km daa 47 % Sandefjord by/ Haslebekken 12 km daa 28 % Vårnes-Rove-Unneberg 54 km daa 46 % Akersvann 16 km daa 39 % Byfjorden-bekker 25 km daa 28 % Nøtterøy 48 km daa 21 % Slagen - Vellebekken 24 km daa 51 % Søndre Slagen 21 km daa 39 % Borrevannet 31 km daa 36 % Tabell 3. Oversikt over jordbruksfordeling på tiltaksområder i vannområdet Horten-Larvik. Utarbeidet av Fylkesmannen Flere miljøtiltak siden 80-tallet, som fortsatt er pågående, har ført til vesentlig redusert avrenning fra jordbruket. Den omfattende jordbruksvirksomhet i området tilfører likevel til vesentlig mengder med næringsstoffer til vassdragene, samtidig som det også tas ut vann fra vannforekomster til vanningsformål. Dette fører til overgjødsling med økt algevekst i flere av vannforekomster, spesielt innsjøer og beskyttede kystvann. Utfordringene i nasjonale målsetningene om god økologisk og kjemisk miljøtilstand i vannforekomster og økt matproduksjon er en utfordring som vil kreve god samhandling framover. Det betydelige jordbruket i dette vannområdet, med hele 33 % av Vestfold sitt dyrka areal, produserer betydelige mengder mat, men belaster også vannmiljøet. Åkerdrift medfører avrenning av jord og næringssalter til vassdragene som kan medvirke til eutrofiering. Det har vært økt fokus på miljøtiltak i jordbruket i flere tiår, og det tildeles hvert år betydelige miljøtilskudd til området Horten- Larvik. Ca. 50 % av jordbruksarealene pløyes ikke lenger om høsten, slik de gjorde før. Dette har redusert avrenningen. Grasdekte buffersoner, fangdammer og hydrotekniske tiltak er anlagt flere steder. Tiltakene må videreføres, målrettes ytterligere og tilpasses de lokale forholdene. Økt kunnskap, tiltak og endringer i regelverket med innføring av søknadsplikt og positiv stimulering har ført til at landbruket i dag har betydelig mindre påvirkning på vassdragene enn for noen år siden. Tidligere så var for eksempel lekkasjer fra silo og møkkakjellere periodevis et stort problem og det samme gjelder for kanaliseringer, bekkelukkinger og fjerning av kantvegetasjon. Endringer i regelverket og rammevilkår for husdyrhold har gjort at denne type tiltak (inngrep) i dag skjer i liten grad. Likevel er det mange vassdrag som fremdeles har utfordringer med kanalisering, bekkelukkinger og kulverter. 25

26 3.5.3 Klima Global oppvarming kan i vårt land føre til mindre frost og mer nedbør. Dette kan føre med seg hyppigere og større flommer som vil erodere større mengder næringssalter og andre partikler ut i elva. Økt nedbør som følge av klimaendringer kan forsterke det naturlige tilførselsbidraget av næringssalter. Økt nedbør vil også tilføre flere problematiske mikroorganismer fra kloakk og husdyrgjødsel (Fougner, 2007). Klimaendringer fører til endret artsinventar, nye arter etablerer seg andre forsvinner. Økt landavrenning og økte konsentrasjoner av næringsstoffer vil kunne ha direkte effekter på tang- og taresamfunn. Klimavariasjoner og hyppigere ekstremvær episoder vil føre til nye utfordringer for vannmiljøet. Det vil kunne bli endringer i hydrologiske forhold, fysiske og kjemiske forhold i vannforekomsten, produksjonsforhold, osv Fysiske inngrep Fysiske inngrep og endret bruk av arealer er den viktigste årsaken til reduksjon og tap av biologisk mangfold. I vannområdet er det gjennomgående gjort inngrep som bekkelukkinger, kanalisering og utretting av bekker. Dette utgjør fiskevandringshindre eller forringer habitatområder. Jordbruk og utbygging bidrar mest til å endre arealene Sjøørret og biologisk mangfold I de fleste kystvassdragene i Vestfold finner vi de viktigste gyte- og oppvekstområdene for sjøørret langt opp i vassdragene. Årsaken til dette er at det er i disse områdene er mer fall og dermed bunnforhold bestående av grus og stein, mens det i de nedre delene er mindre fall og bunnforholdene består ofte av sand og leire som ikke egner seg som gytesubstrat. De nedre områdene kan likevel være viktige oppvekstområder for fisk. Det er i dag stor interesse for å gjennomføre kultivering av sjøørretbekkene ved å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for produksjon av sjøørret i bekkene. Vannområde Horten - Larvik har en egen sjøørretstrategi med tiltaksforslag Tiltakene vil i første rekke være å bedre gyte- og oppvekstområdene for fisk samt fjerne mulige vandringshinder. Videre vil tiltak for å bedre vannkvaliteten være svært sentrale. Her vil tiltak i form av utbedring av kantvegetasjon være sentral. Vanning av dyrket mark har en positiv effekt på livet i vassdragene. Vanning i perioder med lite nedbør medfører en økt vannføring i bekkene noe som bedrer forholdene for fisk og annet biologisk mangfold. En annen utfordring er kartlegging og hindring av spredning av fremmede fiskeslag for en del karpefisk i vannområdet Forurenset grunn Industri kan utgjøre en betydelig negativ påvirkning på vassdrag ved utslipp av kjemikalier, næringssalter, organiske materiale eller partikler. Det er flere eksempler på uhell som har ført til fiskedød. I Vestfold er det spesielt steinindustrien som har ført til negative påvirkninger på vassdragene i form av partikkelutslipp fra produksjonen. Det er gjennomført en relativt omfattende undersøkelse som viste redusert vannkvalitet i bekker påvirket av steinindustrien. Det ble ikke påvist de store negative biologiske effektene på bunndyr og begroingsalger. Noe negativ påvirkning på fisk. Flere avfallsdeponier bør kartlegges for utlekking til vannmiljø i vannområdet. 26

27 For oversikt over grunnforurensing med påvirkningsgrad (fra 1 til 3, der 3 har størst påvirkning), og forslag til prioritering av tiltak, se vedlegg Forurenset sjøbunn Både i havneområder og utenfor skipsverft er sjøbunnen ofte forurenset av miljøgifter. Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Planen følges opp gjennom pålegg om undersøkelser og risikovurderinger av forurensning fra havnevirksomheten. Omdisponering av arealbruk nødvendiggjør opprydningstiltak. Mågerøy og Kaldsnes i Tønsberg fjord er tidligere verft der undersøkelsene viser at det er behov for tiltak både på land og i sjø. Det videre arbeidet vil følges opp av forurensningsmyndighetene Fylkesmannen/Miljødirektoratet. Flere tidligere og fremdeles aktive verft i Vestfold må rydde opp i forurenset grunn og i sedimenter. Oversikt over aktuelle tiltaksområder: Mågerø verft, Tønsbergfjorden- tiltaksvurderinger fra grunnundersøkelser i 2011 konkluderer med at utlekking er lav og tiltak ikke er nødvendig for å oppnå miljømål (ref. rapport fra Multiconsult). Kaldnes verft, Tønsbergfjorden- utbyggingsplaner med endring av arealbruk krever oppryddingstiltak, (ref rapport Multiconsult 2009). Fredriksvern verft, Stavern Horten verft, Horten Horten skipsreparasjoner, Horten Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt prioritert tiltaksområde Glavin og Strømøy båtverksted, Sandefjord Småbåthavner Miljøprøver fra 13 småbåthavner viser at bunnstoff og andre miljøgifter forurenser både jord og sjøbunn. Noen av miljøgiftene har vært forbudt i mange år. Undersøkelsen er gjort for å få mer kunnskap om miljøtilstanden i småbåthavnene. Les rapporten: Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge. I Vestfold er det registrert 30 småbåthavner, men det kan også være noen mindre uregistrerte småbåthavner. Tiltak bør prioriteres i havner med båtopplag, der det har eller pågår båtvedlikehold. Liste over registrerte havner i Vestfold Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap Vestfold er et viktig knutepunkt for maritim næring, med kobling mot vei og tog. Maritim næring i Vestfold utgjør: Mer enn 4000 ansatte og 4,5 milliarder kroner i verdiskaping 11 prosent av næringslivets verdiskaping i Vestfold 27

28 Den maritime virksomheten med Høgskolen i Vestfold (FoU) som maritim kompetansesenter er viktig i regional næringsstrategi og utvikling. Sterkere kobling mellom bostedkvalitet, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø og større mulighet for klyngebasert utvikling (samhandling mellom maritime aktører). Posisjon som ledende havne- og logistikksenter i Oslofjorden og Skagerrak Intermodale knutepunkter i Larvik, Sandefjord og Tønsberg/Horten knytter sammen E18, Inter-City og Torp lufthavn. Næringsutvikling i form av havneutbygging i kystsonen og økt skipstrafikk kan medføre endrede strømforhold, akutt forurensning og spredning av forurensinger i kystvann. Akutt oljeforurensning kan få store konsekvenser i strandsonen avhengig av oljetype, mengde og utslippspunkt fra land. Viktige habitatområder for marine organismer, fugler og flora kan bli påvirket. Med økt skipstrafikk fra andre land kan også fremmede arter bli innført, som kan fortrenge de naturlige organismer i kystsonen Figur 8. Vestfoldkysten- viktig for maritim næring i Oslofjorden. Bilde: Larvik havn Kostråd I de siste årene har det vært økt tilførsel av organisk materiale humus til norske ferskvann. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har oppdaget en gjennomsnittlig økning på 63 % av kvikksølv i abbor i innsjøer på Østlandet mellom , og har sett at organisk materiale påvirker konsentrasjonen av kvikksølv i norske ferskvann på minst tre måter, sier Braaten til Miljø Kvikksølv er en miljøgift som er av betydning i boreale områder, eksempelvis i Skandinavia, da kvikksølv historisk har blitt transportert hit atmosfærisk og nå er lagret i jordsmonnet vårt. Humus har minst tre innvirkninger på kvikksølvnivået. Det har hopet seg opp betydelige lagre av kvikksølv i jordsmonnet etter mange år med utslipp av kvikksølv til atmosfæren; både naturlige og menneskeskapte utslipp. Humus spiller en viktig rolle i transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøen. Videre kan uorganisk kvikksølv omdannes til den giftige organiske formen metylkvikksølv som tas opp og akkumuleres i næringskjeden i blant annet ferskvannssystemer. Metylkvikksølv produseres av bakterier i innsjøene eller nedbørsfeltene som trenger organisk materiale som næring. Metylkvikksølv brytes i tillegg ned av sollys. Organisk materiale gjør innsjøene mørkere noe som reduserer foto-kjemisk nedbrytning av metylkvikksølv. Kysten i Vestfold består blant annet av flere større havner samt en rekke større og mindre havner for lystbåter. De fleste større havneområdene og de mindre båthavnene er betydelig forurenset av ulike typer miljøgifter som PCB, TBT, PAH og metaller (kvikksølv). Sportsfiske etter sjøørret er utbredt og det fanges en betydelig mengde sjøørret til menneskelig konsum. Sjøørreten oppholder seg i sjøfasen i hovedsak i kystnære grunnere områdene ofte kun noen kilometer vekk fra vassdraget den tilhører. Sjøørreten er en predator fisk øverst i næringskjeden. Det er kjent at en rekke av miljøgiftene bioakkumulerer noe som fører til økte nivåer 28

29 av miljøgifter oppover i næringskjeden. Det er ikke gjennomført undersøkelser av miljøgifter i sjøørret langs Vestfoldkysten. Det anbefales at det gjennomføres en screening av miljøgifter i sjøørret og torsk fra havneområdene i Horten, Tønsberg, Sandefjord, Stavern og Larvik. Mattilsynet innførte tidlig i 2012 et nytt kostholdsråd: Ikke spis krabbeinnmat fra krabber fangstet innenfor en linje fra Røyrvikholmen via Ytre Kisteholmen til fastlandet i Sandefjordsfjorden på grunn av høye verdier av kadmium. Det vil fortsatt være behov for en betydelig miljøinnsats for å stanse kildene til spredning av miljøgifter i Sandefjordsfjorden. For indre Horten Havn er miljøgifter som tungmetaller i fiskelever og kvikksølv i torskefilet er nivåene lave eller moderate. Resultatene for PCB og dioksiner i leverprøvene viser at det fortsatt er mye av disse forbindelsene i omløp. Det er over grenseverdiene for hva mattilsynet anbefaler for inntak av sjømat. Verdiene er noe høyere enn i Nivåene av tinnorganiske forbindelser i torskelever er under grensene for tolerabelt inntak (TDI), med unntak av flyndrefilet fra en stasjon (st. 5) ligger litt over TDI Vernede områder Vannområdet har flere verneområder, fig 2, blant annet: Nasjonal laksefjord og laksevassdrag: En vesentlig del av vannområdet er nasjonal laksefjord (Svennerbassenget). For «Svennerbassenget» vil overvåkning av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris være sentralt. Færder nasjonalpark Færder nasjonalpark er et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep Marin forsøpling Plast finnes i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og hjul. Vi legger igjen plastprodukter på strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, skipsfart og oljeog gassproduksjon ender opp i sjøen. Plast i form av nano- og mikropartikler, forurenser det marine miljøet. Plast består av kjemiske sammensetninger. Det finnes lite kunnskap om hvordan plast samhandler med og endrer på hvor giftig andre miljøgifter i det marine miljøet er. Det forskerne vet, er at både miljøgifter som allerede eksisterer i miljøet og plastens egne tilsettingsstoffer potensielt sett kan transporteres inn i dyrene med plastpartiklene. Opphopning av marint søppel avhenger av lokal vind, strøm og geografiske forhold og enkelte lokaliteter er mer utsatt for opphopning av marint søppel enn andre. Vannområdet Horten Larvik etterlyser et bedre regelverk for å redusere og motvirke marin forsøpling. Sjøfartsdirektoratet har på vegne av Miljøverndepartementet fremmet forslaget om endring av forurensingsforskriften 20-8 om havneansvarliges plikt til melde fra om levering eller manglende levering av avfall og lasterester til Sjøfartsdirektoratet så snart som mulig etter mottak, vedlegg 5. Det er viktig at det etableres 29

30 mottaksanlegg for avfall på land og at videre håndteringen av avfallet utføres på en miljømessig forsvarlig måte. Forslaget til endring av vil tre i kraft 1. juli 2014 dersom dette innføres Forurensing fra vrak Statens forurensningstilsyn fikk i 1991 i oppdrag av Miljøverndepartementet å starte et arbeid for å skaffe oversikt over totalt antall skip som er gått ned i norsk territorialfarvann, med henblikk på å undersøke hvorvidt noen av disse utgjorde noen forurensningsfare. I rapporten Status 2006 for tidligere undersøkte vrak med potensiell olje langs norskekysten er det to vrak i vannområdet Horten Larvik: Holmengraa,tankskip (1500 t.dw.).vraket ligger på 79 m dyp nord for Horten. Nye grundigere undersøkelser i 2000 konstaterte at det ikke var olje igjen i vraket. Brummer, tysk artilleriskoleskip (3000 tonn depl.). Senket av britiske ubåt 15.april Vraket ligger på meters dyp i nærheten av Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i Vestfold, og overvåkes av Kystverket. Det ble i 1993 anslått å inneholde omkring tonn olje i vraket, med mulighet for noe bunkersolje i forskipet Kloakk fra fritidsbåter Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsbåter hvert år langs kyststrekningen i Skagerrak, og med økende antall fritidsbåter utgjør dette en miljøutfordring. I det nordiske samarbeidsprosjektet Hav møter land, et FoU prosjekt for felles forvaltning av Kattegat og Skagerrak, ble det satt fokus på denne utfordringen. Som en del av det interregionale samarbeidet ble det sommeren 2012 gjennomført en informasjonskampanje: M/S Latrine i Oslofjorden Kampanjen ønsket å belyse temaet; båtkloakk opp mot andre vannmiljøprosjekt regionalt og lokalt som arbeidet med vannforskriften. Konklusjonen var at det er et klart behov for flere tømmestasjoner som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for båter, bedre informasjon om hvor tømmestasjonene befinner seg, og tydelig merking. Dette kan føre til at flere båteiere med dekksgjennomføring kan tømme båtkloakken sin på en mer miljøvennlig måte. Det er også behov for å harmonisere regelverket mellom Norge, Sverige og Danmark, og få båtprodusenter til å levere båter med dekksgjennomføring for tømming av kloakk Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem Kunnskap om effekter av ulike påvirkninger på økosystem er en forutsetning for helhetlig vannforvaltning. Oslofjorden topografi med terskler, strømforhold er sårbar for menneskelige påvirkninger, og kan raskt føre til negative effekter for viktige marine habitatområder som gyte- og oppvekstområder for fisk. Viktige gruntvannshabitater er utsatt for tilførsler av næringsstoffer, miljøgifter, økt båttrafikk og utbygging av strandsonen. Med økt press på kystarealer er kunnskap om bunnsamfunn og naturtyper nødvendig for å forhindre forringelse og tap av viktige artssamfunn. Trådformede grønnalger Flere observasjoner om økt oppblomstring av trådformede grønnalger langs kysten i sommermåneden i de siste år skaper bekymring. Friske, fine bukter med gode tangforekomster er blitt til områder med slimete grønnalger som har tatt kvelertak på tangforekomstene. Det er nødvendig å få økt forskning på algeframveksten og forholdet mellom næringsstoffer som nitrogen:forsfor (N:P) i sammenheng med Redfield forholdet. 30

31 3.6 Brukerinteresser Jordbruk: Området Horten Larvik fra kysten og inn til raet rommer store produktive jordbruksarealer. Det dyrkes korn, oljefrø, poteter, grønnsaker, gras, bær og frukt på dekar. I dette vannområdet ligger hele 33 % av Vestfold sitt jordbruksareal, og det produseres betydelige mengder mat. De to viktigste brukerinteressene til jordbruket knyttet til vassdragene er bekkene som avløp for drenering av dyrka jord og innsjøene og elvene som kilde for jordvanningsanlegg. Drenering fra dyrket mark sikrer en viss minstevannføring i bekkene i perioder med lite nedbør. Avrenning fra jordbruk via vassdragene eller ved direkte avrenning til kystvannet fører til økte mengder næringsstoffer og partikler i innsjøer, bekker og kystvannet. I de senere år har landbruket selv økt fokus på bekker og elver. Fritidsfiske: Svært mange av vassdragene i vannområdet Horten Larvik er viktige gytebekker for sjøørret. Det er kun et fåtall bekker hvor det i dag er tillatt å drive fritidsfiske. Det er et betydelig fritidsfiske etter sjøørret i sjøen gjennom hele året. Makrellfiske er populært om sommeren og også fangst av krabbe og hummer. Disse bestandene varierer i styrke lokalt og har bedret seg noe blant annet på grunn av begrensninger i beskatningen (hummerfiskereglene). Fiske av lokale fiskebestander av torskefisk har derimot blitt svært dårlig. Høye nivåer av miljøgifter har ført til kostholdsråd for fisk og skalldyr for enkelte områder. Veibygging: Det er en økt utbygging av veinettet, noe som vil kunne føre til fysiske endringer av nedbørfelt samt økt tilførsel av forurensning til vann og vassdrag. Friluftsliv: Store deler av befolkningen på Østlandet benytter seg av Ytre Oslofjord i rekreasjonssammenheng. Herunder bading, padling, båtliv, dykking, fisking, jakt m.m. Bevare, videreutvikle og sikre allmennhetens muligheter for rekreasjon og friluftsliv langs fjorden blir stadig viktigere. Reiseliv og turisme: Det er mange interesser knyttet til reiseliv og turisme i Ytre Oslofjord. Store deler av kysten er bebygd med hytter og mange av kystkommune får mangedoblet innbyggertallet i sommerhalvåret. I sommerhalvåret er det en svært stor trafikk av fritidsbåter langs kysten i hele området. Fiske og havbruk: Reketråling er det dominerende yrkesfisket utenfor kysten. Det foregår svært lite oppdrett, med unntak av noe produksjon av blåskjell. Skipstrafikk utgjør en stor transport i Ytre Oslofjord med persontrafikk og varetransport. Fritidsbåttrafikken sommerstid er meget stor i hele området, og det er svært mange småbåthavner i området. Sjøsikkerhet er spesielt viktig i denne regionen da en uønsket hendelse vil kunne ramme svært mange brukere. Biologisk mangfold: Kystvannet omfatter et rikt biologisk mangfold som det er viktig å ta vare på. Ytre Hvaler nasjonalpark er et grep for å ta vare på noe av dette mangfoldet. Industri: Industribedrifter med utslipp enten direkte eller indirekte til elver eller fjorden. Drikkevann: Hallevannet i vannområdet Horten-Larvik er reservedrikkevannskilde. Ellers får Vestfold vann fra Vestfold interkommunale vannverk hvor Eikeren og Farrisvannet (egne vannområder) utgjør hovedvannforsyning. Noe grunnvann i vannområdet benyttes i mindre grad. 31

32 Resipient: Vassdragene har en rolle som resipient for spredt bebyggelse, overløp og renseanlegg. De større kloakkrenseanleggene i VO Horten Larvik har alle utslipp til sjø. Men lekkasjer og overløp fra kloakknettet vil i noen grad påvirke ferskvannsforekomstene. Kystvannet påvirkes av langtransportert vann fra andre havstrømmer som kommer fra andre land, tilførsler med vassdragene og direkte tilførsler til kystvannet fra overflatevann, restvann fra renseanlegg og andre utslipp. Urbanisering: Kommuner har fjordbyvisjoner med transformasjon av sjøfront til attraktive boligområder, der flere brukerinteresser knyttes opp eks. havn/bolig/rekreasjon/fiske og badestrand Behov for nytt land fører ofte til utfylling i vann. Det være seg næringsareal, vei og jernbane, kaier og lignende. Havneområder og småbåthavner: det er økt behov for utbygging og modernisering av flere havner i vannområdet. Videre er det også behov for flere småbåthavner. Denne type byggeaktiviteter vil medføre økt press på kystnære områder både på land og i sjøen. For noen brukerinteresser kan det oppstå motsetninger. Brukerinteresser som det knytter seg størst interesser til er bading, båtliv og fiske på brukersiden og jordbruk, industri og reiseliv/turisme på belastningssiden. 4 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse 4.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Tiltaksområdet for Akersvannet vil ikke kunne nå miljømålet grunnet naturgitte betingelser som intern gjødslingsmekanisme i vannforekomsten. For flere av kystvannsforekomster har vi for lite kunnskap om påvirkninger og effekt til å oppnå miljømålet for god økologisk og kjemisk tilstand/potensial innen Tiltak i forurensede sedimenter vil medføre uforholdsmessig store kostnader og det vil ta tid med å få ansvarliggjort hvem som skal betale og/eller få til en rimelig fordeling av kostnader mellom tiltakshavere. I tråd med norsk praksis på alle samfunnsområder, vil uforholdsmessig store kostnader her tolkes som at de samfunnsmessige kostnader ved gjennomføring av tiltakene overstiger nytten for samfunnet. 32

33 4.2 Vannforekomster i risiko og miljømål Vannforekomster i risiko: Figur 9. Vannforekomster i risiko, kilde: vann-nett 2. nov Innsjøer Det er få innsjøer i vannområdet og 3 av disse (Borrevannet, Akersvannet og Hallevannet) er satt til risiko for ikke å kunne oppnå miljømålene før Tabell 4. Innsjøvannforekomster i risiko ID Vannforekomst Økologisk tilstand Miljømål L Borrevannet Moderat God L Akersvannet Dårlig God L Hallevannet Moderat/god God Elver og bekkefelt Om lag 85 % av elver og bekkefelt er betegnet til å være i Risiko eller mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene innen Tabell 5. Elvevannsforekomster i risiko ID Vannforkomst Økologisk tilstand Miljømål R Borreskåla/golfbanen bekkefelt Moderat God R Mølledammen, utløp Borrevannet Moderat God R Sandebekken Moderat God R Markebobekken (Maskebobekken)- Tønsberg Bekkefelt øst Moderat God R Tønsberg Bekkefelt øst Moderat God R Tufte Moderat God R Vårnesbekken med bekkefelt Moderat God R Rovebekken bekkefelt Moderat God R Unnebergsbekken bekkefelt Dårlig God R Slagenbekken, Røråsbekken og Eikbekken Moderat God R Vellebekken Dårlig God R Jarlsberg bekker Ilene bekkefelt Moderat God 33

34 R Skravestadbekken Tønsbergfjorden vest bekkefelt Moderat God R Akersvannet bekkefelt Moderat God R Melsombekken, utløp Akersvannet Moderat God R Melsombekken, bekkefelt/ Robergbekken Moderat God R Vear bekkefelt Moderat God R Brunstad bekkefelt Moderat God R Kilen bekkefelt Dårlig God R Flatungbekken Østerøya Moderat God R Vestgårdkilen Veiland bekkefelt nord Moderat God R Veiland bekkefelt sør Moderat God R Klåstadbekkilen bekkefelt Moderat God R Grepan Tjøme bekkefelt syd Dårlig God R Vassgardkilen bekkefelt Moderat God R Tjøme bekk Moderat God R Sand- og Solvangbekken Tønsbergfjorden vest bekkefelt Moderat God R Øhrebekken Ekenessundet bekkefelt Moderat God R Bruabekken (Bjønnesbekken) Ekenessundet bekkefelt Moderat God R Hjemsengbekken (Neslundbekken) Ekenessundet bekkefelt Moderat God R Aråsbekken Ekenessundet bekkefelt Moderat God R Ekenessundet bekkefelt Moderat God R Toknesbekken Dårlig God R Strengsdalsbekken Sevikkilen bekkefelt Moderat God R Sevikkilen bekkefelt Moderat God R Glennekilen Tjøme bekkefelt vest Moderat God R Budalsbekken (Bekkevika) Tjøme bekkefelt vest Moderat God R Tjøme bekkefelt vest Moderat God R Eidene Tangen bekkefelt Moderat God R Holmekilen bekkefelt Moderat God R Hulebakk Tjøme bekkefelt øst Moderat God R Tjøme bekkefelt øst Moderat God R Aulielva Dårlig God Tveidalen bekkefelt Dårlig God R Eikedalselva nord Moderat God R Viksfjorden bekkefelt Moderat God R R Klåstadbekken Larviksfjorden bekkefelt Dårlig God R Haslebekken Mefjorden bekkefelt Dårlig God R Bergselva bekkefelt Moderat God R Omrebekken God/tidl moderat God R Ødegården Svennerbassenget bekkefelt Dårlig God R Gomserødbekken Moderat God 34

35 R Guslandbekken Moderat God R Bergselva Moderat God R Holmejordetbekken Moderat God R Storejordetbekken Svært dårlig God R Nalumbekken Moderat God R Foldvikbekken Moderat God R Fuglevikbekken Moderat God R Andviksstrandabekken Svennerbassenget bekkefelt Moderat God R Agnesbekken Svært dårlig God R Møllebekken Dårlig God R Jordfallbekken Moderat God R Rødbergbekken Larviksfjorden bekkefelt Moderat God R Bjønnesbekken Larviksfjorden, bekkefelt Moderat God R Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest Moderat God R Haslebekken Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest Svært dårlig God R Istreelva (Vittersebekken) Sandefjordsfjorden bekkefelt Moderat God sør/vest R Virikbekken (Brønnumbekken) Sandefjordsfjorden bekkefelt Moderat God sør/vest R Marumbekken (Førstadbekken) Sandefjordsfjorden Moderat God bekkefelt sør/vest R Ruklabekken Sandefjordsfjorden bekkefelt Svært dårlig God R Engabekken Sandefjordsfjorden bekkefelt Moderat God Kystvannsforekomster Av totalt 28 kystvannsforekomster er det 19 som er i risiko. Tabell 6. Kystvannforekomster i risiko ID Vannforekomst Økologisk tilstand Miljømål C Stavern Dårlig God C Viksfjorden God God/oppnår ikke god kjemisk C Viksfjorden indre Dårlig God/oppnår ikke god kjemisk C Træla Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Byfjorden Dårlig God C Horten indre havn Dårlig God C Husøyflaket God God/oppnår ikke god kjemisk C Røssesundet Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Tønsbergfjorden Moderat God/oppnår ikke god kjemisk Tjømekjæla C Vestfjorden-nordre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Vestfjorden-søndre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Larviksfjorden God God C Kanalen Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 35

36 C Mefjorden Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Tønsbergfjorden-ytre God God/oppnår ikke god kjemisk C Sandefjordsfjorden-indre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Sandefjordsfjorden-ytre God God/oppnår ikke god kjemisk C Tjøme Holtekjærkilen God God/oppnår ikke god kjemisk C Vrengen Moderat God/oppnår ikke god kjemisk 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Fire vannforekomster er satt opp som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Dette er vannforekomster med så sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer og utfyllinger at god økologisk tilstand ikke lar seg etablere. Her er målet godt økologisk potensial. Tabell 7. Forslag til endelige ksmvf Vannforekomst Påvirkning Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Stavern havn Kommunalt deponi /havner/ Dårlig Udefinert næringsstoffer/forurenset sediment Kanalen Tønsberg Industri/forurenset sediment/ Moderat Oppnår ikke god næringsstoffer Sandefjordsfjorden- Industri/forurenset sediment/ Moderat Oppnår ikke god indre næringsstoffer Horten indre havn Industri/forurenset sediment/ næringsstoffer Dårlig Oppnår ikke god Vurdere mulige tiltak for SMVF Som for naturlige vannforekomster, skal mulige tiltak vurderes for sterkt modifiserte vannforekomster. Effekter og kostnader skal vurderes så langt det lar seg gjøre. Viktige elementer for å vurdere tiltak i sterkt modifiserte vannforekomster vil være kontinuitet i elvestrengen, habitatforbedring og naturlig reproduksjon av fisk. Se nærmere om SMVF i avsnitt

37 5 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov 5.1 Forurensningsregnskap Fylkesmannen i Vestfold utarbeidet sitt forurensningsregnskap i I januar 2010 ble det utarbeidet en ny metode for revidering av forurensningsregnskapet i Vestfold. Forurensningsregnskap for Vestfold ble sist revidert februar En viktig årsak til at man ønsker et nytt oppdatert forurensningsregnskap er oppgavene som skal løses i forbindelse med Vannforskriften, og særlig tiltaksanalyser. Forurensningsregnskapet er en teoretisk beregning av næringsstoffer og andre stoffer fra naturlige og menneskeskapte kilder, se fig. 10. Regnskapet tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra Fylkesmannen og kommuner, samt analyse av offentlige datasett. Figur 10. Beregnede tilførsler av næringsstoffer i Vestfold. Fylkesmannen i Vestfold

38 Figur 11. Oversikt over påvirkninger, Forurensingsregnskapet for Vestfold Målinger ute i felt samsvarer svært godt med den teoretiske beregningen som er gjort i forurensningsregnskapet. Beregninger avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet samsvarer også bra med forurensingsregnskapet. 5.2 Avlastningsbehov I vannområdet er det 5 innsjøvannforekomster og 85 elve-/bekkevannforekomster. Norconsult har på oppdrag beregnet avlastningsbehov for de vannforekomster som har datagrunnlag, vedlegg 1. Fylkesmannen har kvalitetssikret beregningene og har måttet justert noe på beregningene ut fra tilgjengelige måledata. Det er beregnet avlastningsbehov for 3 av innsjøene; Akersvannet, Borrevannet og Hallevannet. Det presiseres at avlastningsbehovene for Borrevannet og Akersvannet inneholder et betydelig element av interngjødsling. For Adalstjern og Tverrfjorden Hallevannet nord er tilstanden god og det har heller ikke vært datagrunnlag for å gjøre beregninger. Av de 85 elve-/bekkevannforekomstene er det beregnet avlastningsbehov for 22 stykker. Avlastningsbehovene for hver vannforekomst må sees separat da noen bekker renner rett ut i innsjøer og andre bekker ender ut i forskjellige innsjøbassenger der det er lite sammenheng gjennom vannutskiftning. Summering av avlastningsbehov for de enkelte vannforekomster til et samlet 38

39 avlastningsbehov for hele vannområdet gir derfor liten mening. For de øvrige bekkene er det enten ikke tilstrekkelige data eller tilstanden er klassifisert som god (9 stk). De fleste av bekkene uten data er så små at det ikke er naturlig å ta vannprøver i dem. De kan i sum likevel utgjøre en betydelig påvirkningsfaktor lokalt. En oversikt over antall vannforekomster og status mht. beregning av avlastningsbehov er vist i tabell 9. Usikkerhet i beregningene Det er en del usikkerhet knyttet til beregningene. De viktigste usikkerhetsfaktorene er tilstanden mht totalfosfor (gjennomsnittlig verdi for tot P i dag) og hvilken vanntype som skal velges og dermed hvilken grenseverdi som skal settes for å nå målet. Gruppering av vannforekomster der det ikke er beregnet avlastningsbehov foreslås gjort med eksisterende data om påvirkninger som ligger inne i Vann-nett. I senere vurderinger knyttet til avlastningsbehov må det gjøres en helhetlig vurdering av aktuelle nedslagsfelt da tiltak i en vannforekomst kan påvirke tilstanden i en annen vannforekomst. METODE Avlastningsbehov innsjøer Avlastningsbehov for fosfor i innsjøer er beregnet etter NIVAs FOSRES-modeller beskrevet i NIVA Rapport O (Berge, 1987) og O (Berge, 1988). Det nevnes spesielt at modellen ikke er kalibret for eutrofe innsjøer med sterke interngjødslingseffekter (G. Kleven pers. medd.). Man kan i slike innsjøer ha en høy observert fosforverdi som er sterkt påvirket av interne frigjøringsprosesser. Dermed kan beregnet avlastningsbehov bli høyere enn det man ville fått uten interngjødsling. Avlastningsbehov elver og bekker Beregning av avlastningsbehov i elver er gjort etter en lineær modell som følger: Avlastningsbehov = (dagens middelkonsentrasjon ønsket middelkonsentrasjon) * årlig avrenning Verktøy og bakgrunnsinformasjon Det er benyttet et excelverktøy og NVEs verktøy NVE Lavvann (NVE, 2013) for å finne aktuelt nedslagsfelts areal og avrenning for bekker. Dagens konsentrasjon av totalt fosfor er hentet fra verktøyene Vann-nett (NVE, 2013) eller Vannmiljø (Klif, 2013). Ønsket konsentrasjon (grenseverdien mellom god og moderat) av totalt fosfor er knyttet til aktuell vanntype for hver vannforekomst og er hentet fra Veileder 1:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009). Vanntype er hentet fra Vann-nett eller vurderinger av det som står i Vann-nett og andre grunnlagsdata opp mot føringer for vanntype, klassegrenser og leirdekningsgrad i veileder 01:2009. Data om leirdekningsgrad er levert fra Fylkesmannen i Vestfold. Disse er benyttet for fastsetting av klassegrense for fosfor i bekker og elver. I beregningene av leirdekningsgrad er Vestfold delt opp i 27 delfelt. Bekke- og elvevannforekomster er gitt samme leirdekningsgrad som det feltet de ligger i. 39

40 Innsjø Det er beregnet avlastningsbehov for Borrevannet (695 kg/år) og Akersvannet (285 kg/år). Det presiseres at begge disse innsjøene kan ha interngjødslingsprosesser og at resultatene derfor må tolkes, og ikke benyttes direkte mot dimensjonering av tiltak i nedslagsfeltet. Det er også beregnet avlastningsbehov for den ene delen av Hallevannet, men her ble tallet negativt (-52 kg). Det betyr at det det teoretisk sett ikke er behov for avlastning av fosfor til denne delen av innsjøen. I Adalstjern ble det ikke funnet tilstrekkelige data til å beregne avlastningsbehov. Her er i midlertid tilstanden klassifisert som god og dermed skulle en slik beregning heller ikke være nødvendig. Det samme gjelder Tverrfjorden Hallevannet nord. Elver/bekker Det er beregnet avlastningsbehov for 22 større elve- og bekkevannforekomster ( oppstrøms vannforekomster). Av de 8 bekkene/elvene er det beregnet avlastningsbehov for 18 stykker. Ytterligere 4 bekkevannforekomster inngår som oppstrøms tilsluttet bekkefelt og er dekket av beregningen. De oppstrøms tilsluttede bekkefeltene er R Bergselva bekkefelt (tilsluttet R Bergselva), R Melsombekken, bekkefelt/robergbekken (tilsluttet R Melsombekken, utløp Akersvannet), R Sandeelva bekkefelt (tilsluttet R Sandebekken) og R Mølledammen, utløp Borrevannet (tilsluttet R Sandebekken). Dermed er det totalt 22 elve-/bekkevannforekomster med beregning av avlastningsbehov. I tillegg er det 9 elve-/bekkevannforekomster der den økologiske tilstanden er satt til god i Vann-nett, og dermed per definisjon ikke behov å regne avlastningsbehov for. For beregning kostnadseffektivitet for jordbruket har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utgitt rapporten; Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge,2013. Beregning av effekter av ulike jordarbeidingsmetoder på fosfortap fra jordbruksarealene er basert på metodikk utviklet i Agricat-modellen (Borch et al.2010). Denne metodikken er nå innarbeidet i kost-effekt-kalkulatoren (ref. Tiltaksanalyse for Vestfold (Agricat) Bioforsk Rapport, 2013). Avlastningsbehov er beregnet ut fra Vannforskriftens krav om god økologisk tilstand. Samme krav er satt for bekkefelt som renner til innsjø som til kyst. Dette medfører et høyt ambisjonsnivå for avlastningsbehov på gjennomsnitt 29% av menneskeskapte tilførsler. I fordelingen mellom sektorene er hele potensialet for rensing av avløp satt inn (tall fra Norconsult 2013). Resten av avlastningsbehovet er dekket med jordbrukstiltak (Bioforsk, Agricat 2013). Oversikt over beregninger for avlastningsbehov av totalt fosfor (P) og fordeling mellom sektorene er vist i tabell 8, og er knyttet opp til nødvendige tiltaksforslag under kap.6. 40

41 Oversikt over avlastningsbehov Fordeling mellom sektorer, avlastning i % og avlastning pr. km2 TILTAKSOMRÅDE Avløp kg P/år Jordbruk kg P/år Totalt kg P/år Avlastning i % av menneskeskapte tilførsler Avlastning kg P/ km 2 Akersvann Borrevannet Viksfjord Sandefjord vest-tjølling øst Sandefjord by Vårnes, Rove, Unneberg Byfjorden /Tønsberg Nøtterøy Søndre Slagen ? 26 Slagen/Vellebekken Brunlanes SUM / gjennomsnitt Tabell 8. Oversikt fordeling av avlastning på fosfor mellom sektorer. Kilde: Bioforsk Agricat 2013 og Fylkesmannen i Vestfold Kystvannsforekomster For kystvannsforekomstene er det beregnet avlastningsbehov for de store elvene (nedbørfeltene) som Aulielva med 15% fosfor(p) per år. Avlastningsbehov for de større vassdrag som drenerer ut i Oslofjorden er satt til 25% reduksjon av fosfor. Avlastningsbehov på 25 % er hentet ut fra SMHIs modellscenarioer for ytre Oslofjord og er muligens for høyt. Her kan det være nødvendig å kjøre scenarioer med lavere prosentandel. Rapporten SMHI modellscenarioer finner du på vannportalens nettside for til prosjekt ytre Oslofjord. 41

42 6 Forslag til tiltak For en praktisk tilnærming har det vært mest hensiktsmessig å inndele vannområder på land inn i tiltaksområder. For inndelingen av tiltaksområder er det lagt vekt på enhetlige geografiske områder og felles miljøtilstand innenfor tiltaksområdet, som riktignok kan omfatte både moderat og dårlig tilstand. Imidlertid kan måledataene være litt spinkle, slik at moderat seinere kan bli til dårlig i en gitt vannforekomst - og motsatt, ved senere kjemiske og biologiske måleresultater foreligger. Endringer av miljøtilstanden på bakgrunn av nyere data i Vann-nett, fører til at kartfargen som representerer miljøtilstanden ikke alltid samsvarer med beskrivelsen av vannforekomsten. Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen. Tiltaksanalyse for jordbruket er utarbeidet for hvert vannområde, og ligger som vedlegg 7. Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år Tiltaksområdene presenteres med fordeling innunder innsjø, elv og kyst. Opplysninger om vannforekomstene er hentet ut fra Vann-nett, og er kvalitetssikret av Fylkesmannen. 6.1 Tiltaksområder innsjø med bekkefelt Borrevann og Tufte Tiltaksområder dekker et område på ca. 35 km 2 med Borrevannet som hoved resipient. Tiltaksområdet har totalt et avlastningsbehov på totalt 694 kg fosfor /år. Dette utgjør 26 % fosfor(p) avlastning av menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 350 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 345 kg fosfor. Nedbørsfeltet ligger i Horten og består av: L Borrevann Moderat miljøtilstand. Påvirkes i svært stor grad av fulldyrket mark og vannuttak til jordbruk. Noe spredt bebyggelse. Borrevannet ligger i et naturreservat og det er registrert 256 fuglearter ved vannet R Tufte Moderat miljøtilstand Jordbruksområde i øvre del av Tufte, noe avrenning fra Rv R Falkensteinelva God miljøtilstand Middels diffus avrenning fra sideelver til Borrevannet. Noe veitransport ved at Borreelva renner langs Falkensteinveien og jordbruk. Truet art Blåbånd vannymfe ved Møllerdammen 42

43 R Borreskåla/golfbanen bekkefelt Moderat miljøtilstand Sterkt påvirket av jordbruk (korn). Deler av Horten sentrum drenerer til bekkene. Deponi ved Blixjordet bestående av olje- og plastrester. Avrenning av gjødsel fra golfbanen R Borrevannet innløpsbekker nord Moderat miljøtilstand. Middels påvirket av fulldyrket mark med noe kantvegetasjon, få husstander R Sandebekken Drenerer via sørvest til Borrevann og har moderat miljøtilstand. Renseanlegg ved Adal med utslipp til bekk, mulig påvirket fra industri. Påvirket av jordbruk og spredt avløp. Avfallsmottak og pukkverk ved Skoppum med antatt påvirkning. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kost effekt kr/kg P Kantsone Redusere tilførsler/ Habitatforbedring Vegetasjonssone 4 km Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 for 100 dekar Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Rensetiltak for spredte avløp (fast bolig) Rensetiltak for spredte avløp (fritidsbolig) Utbedre lekkasje for avløp Utbedre overløp for avløp Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk. Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk. Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk. Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk. Redusere avrenning av næringsstoffer fra husdyr. Redusere avrenning av næringsstoffer med 237 kg P/år Redusere avrenning av næringsstoffer Redusere avrenning av næringsstoffer med 1 kg P/år Redusere avrenning av næringsstoffer med 6 kg P/år Priori tet Sektormyndighet Kr 2 000/ daa 1 Kommune/ Fylkesmannen kr/ år Kommune/ Fylkesmannen kr/ år Kommune/ Fylkesmannen kr/ år Anlegg kr kr/ år Anlegg kr kr/ år Anlegg kr ,- kr/år Investering kr 30 mill Kr 5000,- pr år Investering kr Kr 5000,- pr år Investering kr 3 mill Kr 5000,- pr år Investering kr Kommune/ Fylkesmannen Kommune/ Fylkesmannen Kommune/ Fylkesmannen Kommune - 1 Kommune Kommune Kommune 43

44 Kartlegge forurensing og utlekking fra deponi ved Blixjordet Kildekontroll av miljøgifter Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. 1 Fylkesmannen Akersvannet Nedbørsfelt Akersvann dekker et område på ca. 16 km 2 med Akersvannet sentralt i feltet, og med noen fåtalls små elver / bekker. Akersvannet ligger i et fuglereservat. Avlastningsbehovet i tiltaksområdet er på totalt 285 kg fosfor(p) kg/år i første fase Dette utgjør 29 % av menneskeskapte fosfor tilførsler. Akersvannet har vesentlig intern gjødsling. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 230 kg/år fosfor(p). Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 55 kg/år fosfor(p). Nedbørsfeltet ligger i Stokke og Tønsberg kommuner og består av: L Akersvannet Miljøtilstanden i Akersvannet i dag betraktes likevel som svært dårlig noe som skyldes betydelige mengder med alger, med oppblomstring av blågrønnalger senest sommer Stor grad av påvirkninger fra landbruk, nedlagt industri, tettsteder og spredte avløp, vannuttak til jordbruksareal. Gjennomførte tiltak: I ble det etablert 13 fangdammer rundt Akersvannet som et tiltak for å redusere tilførselen av næringssalter fra dyrket mark. Disse bassengene førte til en betydelig bedring av vannkvaliteten i Akersvannet, men det er behov for kontroll og vedlikehold for at de skal kunne virke etter hensikten R Akersvannet bekkefelt Miljøtilstand dårlig. Påvirket i stor grad av fylldyrket mark, med begrenset kant-/vegetasjonssone, kanalisering i øvre del, avrenning fra tettsted og mulig fra nedlagt industri i nordre Stokke. Selv om alle tiltak iverksettes Akersvannet, vil det grunnet intern gjødslingsmekanismer ikke være realistisk å oppnå miljømålet innen

45 Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Prioritet Sektormyndighet kr/kg P Utsatt jordarbeiding på kornareal i kl 2 for 100 dekar Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk kr/år Kommune/ Fylkesmannen Etablere 5 km vegetasjonssoner Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Pålegg om rensetiltak for spredt avløp (Fast bolig) Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra husdyr Redusere tilførsel av næringsstoffer med 56 kg P/år Lekkasje fra overløp Utbedre ledningsnett avløp Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet Hallevannet Nedbørsfelt Hallevann dekker et område på ca. 45 km 2. Nedbørsfeltet består av flere store innsjøer som Vestmunnvannet, Tverrfjorden, Vassbotnvannet og Hallevatnet med utløp i Halleelva. Tiltaksområdet har ikke behov for avlastning av fosfor. Nedbørsfeltet ligger i Larvik kommune består av: L Hallevannet God miljøtilstand (ikke moderat slik kartet viser) Liten grad påvirket av steinindustri, spredt bebyggelse og skogbruk. I følge Østlandsforsknings rapport 1996 er det registrert storørretstamme i Hallevannet. Få gjenværende stammer i Norge R Tveidalen bekkefelt Dårlig miljøtilstand. Stor grad av påvirkning fra steinindustri, mindre grad av spredt bebyggelse, transport og skogbruk kr/år Kommunen/ Fylkesmannen kr/år Kommune/ Fylkesmannen kr/år Kommune kr/år Kommune Kr ,- kr/år Investering 13,7 mill. kr Investering 37,7 mill kr Kommune 1 Kommune Viktige gytebekker i området. Larvik kommune har gjort Jernbaneverket og ansvarlig myndighet Fylkesmannen oppmerksom på viktige gytebekker i forbindelse med planlagt utbygging. Det er ikke behov for avlastning av fosfor til denne delen av innsjøen. 45

46 Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Ef fe kt Kartlegge storørretstamme og eventuelt nødvendige tiltak i Hallevannet Pålegg om reduksjon av avrenning fra steinindustri Overvåking og kontroll av mulige påvirkninger/avbøtende tiltak under jernbaneutbygging Kartlegging og evnt. tiltak for sjøørret/biologisk mangfold i bekker Øke innsikten om det naturgitte omfanget av det økologiske potensialet for stor ørret i Hallevannet Redusere partikkelavrenning og tilslamming Hindre forurensning og spredning under utbygging av jernbane. Habitatforbedring sjøørret/biol. mangfold Oppfølging av Miljødirektorates stor ørretprosjekt. Forskning: kr ,-. Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. Prioritet Sektormyndighet 3 1 Fylkesmannen 2 1 Fylkesmannen 2 1 Fylkesmannen Arbeid kr 600/time 2 1 Kommune Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Effekt (1-3) der 3 har høyest effekt. 6.2 Tiltaksområder elv m/ bekkefelt Slagen (Vellebekken) Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 770 kg fosfor(p) per år, som utgjør 26 % antropogene reduksjoner. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 495 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 275 kg P/år. Tiltaksområdet er på 24 km 2 og består av: R Vellebekken Dårlig økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk, Sjøørretførende, betydelig kanalisert i nedre del samt betydelig grøfting, brukar og enkelte kuverter som utgjør vandringshindringer ved lavvann, middels grad av transport/infrastuktur og spredt avløp. Tettsted/byer. Høye TKB verdier indikerer avløps- og/eller dyrehold kilde R Slagenbekken, Røråsbekken, Eikbekken Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning fra jordbruk og manglende kant- /vegetasjonssone, spredt bebyggelse med tilførsel av kloakk, fiskevandringshinder, mindre grad av kanalisering og grøfting Lokalt fiskerlag har gjort noe tiltak for sjøørret, men elva har et godt potensial til å øke bestanden. Mindre grad av vannuttak, kanalisering av elveløp, trafikkveier, husdyr og gjødsellager. Høye TKB verdier indikerer avløps- og/eller dyrehold kilde. 46

47 Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/kg P tet Kantsone Redusere tilførsler/ kr/ daa 1 Kommune habitatforbedring Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 2 for 300 dekar Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk kr/år Fylkesmannen/ Kommune Etablere 5 km vegetasjonssone Etablere en fangdam Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Pålegg rensetiltak for spredt avløp fast bolig) Tilføre gytegrus til Vellebekken Kartlegging av spredningsfare for karpefisk til Hallevannet, Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk Redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruk Redusere avrenning av næringsstoffer fra husdyr Redusere avrenning av næringsstoffer 277 kg P/år Habitatforbedring/Øke produksjonen av sjøørret Hindre spredningsfaren av fremmede arter til vannforekomst. Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet kr/år Fylkesmannen/ Kommune 500 kr/kg P Anlegg kr , kr/år Anlegg kr kr kr/år Anlegg kr , ,- kr/år Investering 83 mill kr Gytegrus 400 kr/m3 Utlegging 600 kr/time Arbeid 600kr/time Fylkesmannen/ Kommune Fylkesmannen/ Kommune Fylkesmannen/ Kommune Kommune 1 Kommune/ Fylkesmannen 1 Fylkesmannen 47

48 6.2.2 Vårnes, Rove og Unnerberg bekker Avlastningsbehovet for tiltaksområdet er totalt på 1100 kg fosfor(p) per år, som utgjør 22% av antropogene tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 735kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 365 kg P/år. Tiltaksområdets areal er på 54 km 2 og består av: R Vårnesbekken med bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand. Svært påvirket av jordbruk, middels av spredt bebyggelse, utretting, overløp fra renseanlegg R Rovebekken bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk, delvis bra med kant- /vegetasjonssone, kloakk fra husholdning. Forebyggende tiltak mot avrenning av avisningsvæske fra Torp flyplass. Kanalisert i midtre del R Sand- og Solvangbekken Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk og utslipp fra spredt bebyggelse R Unnebergsbekken bekkefelt Dårlig miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruksavrenning. Middels grad av spredt bebyggelse og kanalisering. Tiltak: fjerne fiskevandringshinder er gjennomført. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/kg P tet Utsatt jordarbeiding kornareal i kl. 3 og 4 for 200 dekar Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk kr/år Kommune/ Fylkesmannen Utsatt jordarbeiding på kornareal i kl. 2 for 200 dekar Etablere 5 km vegetasjonssone Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk kr/år Kommune/ Fylkesmannen kr/år Kommune/ Fylkesmannen kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg 1.63 mill. kr Kommune/ Fylkesmannen Kommune/ Fylkesmannen 48

49 Ekstraordinær avrenning husdyrhold Kantsone Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Rensetiltak for spredt avløp (fritidsbolig) Pålegg om risikovurdering til eier av siloanlegg, Kartlegge påvirkning fra by/tettsteder Kartlegging/Utleggin g av grus/oppfølging Redusere tilførsel av næringsstoffer fra husdyr Redusere tilførsel av næringsstoffer Redusere tilførsel av næringsstoffer fra kloakk med 364 kg P/år Redusere tilførsel av næringsstoffer fra kloakk med 1 kg P/år Kildekontroll og hindre forurensing/ forgiftning Kildekontroll av tilførsler miljøgifter Habitatforbedring/ sjøørretproduksjon Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet kr/år Anlegg kr Kommune/ Fylkesmannen kr/ daa 1 Kommune 2.6 mill. kr/år Investering 55,4 mill. kr 1.3 mill. kr/år Investering 27,6 mill. kr Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. Gytegrus 400 kr/m3 Utlegging 600 kr/time Kommune 1 mill. 1 Kommunen 1 Fylkesmannen 1 Kommune/ Fylkesmannen 1 Kommune Sandefjord by m/ Haslebekken Avlastningsbehov for tiltaksområdet er totalt på 450 kg fosfor (P) per år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 11 kg fosfor. Lekkasjeprosenten generelt er fra 1-6%. I realiteten ofte ned mot 1 % fordi rørene ligger i leire. Det kan være større problemer med innlekkasje en utlekkasje. Innlekksje av fremmedvann kan gi overløp lenge ned i systemet. Det er lite jordbruk i området, og foreløpig er det ikke gitt noen avlastningstiltak fra jordbrukssektoren. Tiltaksområdet har et areal på ca. 13 km 2 består av: R Haslebekken Dårlig økologisk miljøtilstand. Svært påvirket av fysiske inngrep som bekkelukkinger, kanalisering/utretting, betydelig bebyggelse og kloakk i overløp. Avrenning fra byer/tettsteder og lite kant-/vegetasjonssone. Sjøørretførende. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Prioritet Sektormyndighet kr/kg P Fjerne Habitatforbedring kr/ m 1 Kommunen bekkelukkinger Kantsone Redusere tilførsler av forurensing kr/ daa 1 Kommunen/ Fylkesmannen 49

50 Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Kartlegge overløp fra avløp Kartlegge avrenning fra bebyggelse/ tettsteder Utbedre lekkasjer avløp Redusere vekst av Kjempespringfrø. Redusere tilførsler av næringsstoffer med 11 kg P/år Redusere tilførsler av næringsstoffer Kildekontroll og redusere forurensninger Utbedre ledningsnett avløp Habitatforbedring gyteområdene kr/ år Investering 1,6 mill. kr Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. Investering 650 mill. kr Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet Sandefjord vest Tjølling øst Avlastningsbehov for tiltaksområdet er på 1405 kg fosfor(p) per årlig, som utgjør 26% avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 990 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 407 kg fosfor. Tiltaksområdet har et areal på 55 km Kommunen 1 Kommune 1 Kommunen/ Fylkesmannen 1 Kommune Kr 600/time 1 Kommunen Tiltaksområdet består av: R Engabekken- Sandefjordfjorden bekkefelt Miljøtilstand er moderat. Stor påvirkning fra fulldyrket mark med manglende kant- /vegetasjonssone, kanalisering og flytting av bekk, betydelig spredt bebyggelse og infrastuktur/transport R Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra landbruk og lite kant-/vegetasjonssone, renseanlegg, spredt bebyggelse, kanalisering/utretting av bekkeløp og flere bekkelukkinger R Virikbekken og R Marumbekken Nedslagsfeltet til Virikvassdraget er på 15km 2. Miljøtilstanden er svært dårlig økologiske tilstand. Virikvassdraget har to sideløp Marumbekken 4,6 km moderat tilstand og Brønnumbekken(1,9km). Sjøørretførende. Bekkene renner ut i sjø sammen med Istreelva. Virikbekken er svært påvirket av jordbruksavrenning, og i stor grad av kloakk fra bebyggelse. Golfbane, kanalisering/utretting og bekkelukkinger i betydelig grad. Betydelig habitatforbedrende tiltak er gjennomført i Brønnumbekken. 50

51 R Istreelva Moderat økologisk tilstand. Svært påvirket fra jordbruk og steinindustri. Elveløpet er delvis kanalisert og lagt i rør, spredt avløp. Lite kant-/vegetasjonssone, noe skogsdrift, transport/infrastruktur. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/kg P tet Kantsone Redusere tilførsler/ kr/ daa 1 Kommunen habitatforbedring Utsatt jordarbeiding kornareal i kl. 3 og 4 for 100 dekar Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk kr/år Kommune/ Fylkesmann Utsatt jordarbeiding på kornareal kl.2 for 400 dekar Etablere 7 km vegetasjonssone Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Tilføre gytegrus/ opprenskning/ kartlegging Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Rensetiltak for spredt avløp (fritids bolig) Utbedre overløp fra avløp Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra husdyr Habitatforbedring/Øke sjøørretproduksjon Redusere tilførsler av næringsstoffer fra avløp 307kg P/år Redusere tilførsler av næringsstoffer fra avløp Redusere tilførsler av næringsstoffer fra avløp 100 kg P/år Utbedre ledningsnett avløp Svartelistet. Bedre oppvekstområdene kr/år Kommune/ Fylkesmann kr/år Kommune/ Fylkesmann kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg 1,75 mill. kr kr/år Anlegg kr Gytegrus 400 kr/m3 Utlegging 600 kr/time 1,7mill. kr/år Investering 38.7 mill kr kr/år Investering 1.3 mill. kr Utbedre lekkasje Investering 153 avløp mill kr Redusere veksten av Kjempespringfrø. Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet Kommune/ Fylkesmann Kommune/ Fylkesmann Kommune 1 Kommunen Kommunen 1 Kommune 2 mill. kr år Kommunen 1 Kommune Kr 600/time 1 Kommunen/ Fylkesmannen 51

52 6.2.5 Søndre Slagen Tiltaksområdet ligger i Tønsberg kommune og har et areal på ca. 110 km 2. Tiltaksområdet har et avlastningsbehov totalt på 370 kg fosfor (P) per år. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 175 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 193 kg P/år Tiltaksområdet består av: R Tønsberg bekkefelt øst Miljøtilstand moderat økologisk tilstand. Stor påvirkning fra fulldyrket mark med begrenset kant- /vegetasjonssone. Mye grønnsaksdyrking, betydelig kanalisert/utrettet. Noe infrastruktur og husdyrhold R Markebobekken Moderat økologisk miljøtilstand. Registrert sjøørrret i nedre del av Markebobekken, Stor påvirkning fra dyrket mark med liten kant- /vegetasjonssone. Fysiske inngrep som kanalisering og utretting i bekkene. Noe spredt bebyggelse og transport/infrastruktur. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Prioritet Sektormyndighet kr/kg P Utsatt jordarbeiding på Redusere tilførsler av næringsstoffer kr/år Kommune/ Fylkesmann kornareal i kl. 2 for 100 dekar fra jordbruk Kantsone Redusere tilførsler/ habitatforbedring kr/ daa 1 Kommune Etablere 6 km vegetasjonssone Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Rensetiltak for spredt avløp (fritids- bolig) Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra husdyr Redusere tilførsler av næringsstoffer 191 kg P/år Redusere tilførsler av næringsstoffer 2 kg P/år kr/år Kommune/ Fylkesmann kr/år Anlegg kr/år kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg kr ,- kr/år Investering 48 mill. kr Ingen kostnader oppgitt Kommune/ Fylkesmann Kommune/ Fylkesmann Kommune/ Fylkesmann Kommune 1 Kommune 52

53 Kartlegge og Habitatforbedring Kr 600 kr/time 1 Kommune vurdere tiltak for sjøørret Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet Nøtterøy Avlastningsbehovet for tiltaksområdet er på totalt 1120 kg fosfor(p) per år, som utgjør 37 % avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 425 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 695 kg fosfor. Tiltaksområdet har et areal på 48 km 2 og består av: R Bruabekken Moderat økologisk tilstand. Svært påvirket fra kloakk fra spredt bebyggelse og noe landbruk med lite kant-/vegetasjonssone, middels grad av søppel, bekkelukkinger, kanalisering/utretting, båthavn og golfbane. Sjøørretførende. Høye TKB verdier indikerer spredte avløp R Toknesbekken Dårlig økologisk tilstand. Påvirket ved fiskevandringshinder/bekkelukking i svært grad, liten grad påvirket av dyrket mark, noe kant-/vegetasjonssone, grøfting, miljøgifter fra deponi(pukkverk). Tidligere sjøørretførende R Hjemsengbekken (Neslundbekken) Moderat økologisk tilstand. Påvirket i noe grad av grønnsaksdyrking, lite kant-/vegetasjonssone, grøfting og tilslamming. Spredt bebyggelse, kanalisering/utretting, noe bekkelukking i øvre del. Sjøørretførende - Habitatforbedring vil øke sjøørretproduksjon R Strengsdalsbekken - Svikkilen bekkefelt, liten bekk med periodevis liten vannføring Moderat økologisk tilstand. Noe påvirket fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone og tilslamming, mulig punktutslipp av kloakk fra spredt bebyggelse, delvis gjenfylt med fyllmasser R Aråsbekken- Ekenessundet(Bjerkesundet) Moderat økologisk tilstand. Svært påvirket av bekkelukkinger/fiskevandringshinder i nedre del. Tiltak iverksatt. Noe påvirkning fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone R Sevikkilen bekkefelt Moderat økologisk tilstand. Middels påvirket fra landbruk og spredt bebyggelse 53

54 R Øhrebekken- Ekenessundet bekkefelt Moderat økologisk tilstand. Noe påvirket fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone. Spredt bebyggelse, båthavn, søppel, kanalisering og bekkelukkinger/fiskevandringshinder i nedre del. Sjøørretførende. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad NOK Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/kg P tet Kantsone Reduksjon av tilførsler/habitatforbedr ing kr/ daa 1 Fylkesmannen /kommune Etablere 10 km vegetasjonssone Utsatt jordarbeiding på kornareal kl.2 for 400 dekar Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning fra husdyrhold Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Utbedre lekkasjer avløp Fjerne bekkelukkinger i Toknesbekken Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsel av næringsstoffer fra husdyr Redusere avrenning av næringsstoffer med 694 kg P/år Utbedre ledningsnett avløp Habitatforbedrende tiltak. Øke sjøørretproduksjon kr/år Fylkesmannen /kommune kr/år Fylkesmannen /kommune kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg kr ,04 mill. kr/ år. Investering 160 mill.kr Investering 12 mill. kr Fylkesmannen /kommune Fylkesmannen /kommune Kommune Kommune - 1 Kommune kr/ m 1 Kommune Kartlegging og utlegging av grus Habitatforbedring sjøørret/biol. mangfold Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Gytegrus 400 kr/m3 Arbeid 600 kr /time 1 Kommune Byfjorden bekker Avlastningsbehov i tiltaksområdet er på totalt 350 kg fosfor(p) per år, som utgjør 32 % avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 230 kg fosfor. Foreslåtte 54

55 avløpstiltak gir en avlastning på ca. 121 kg fosfor. Tiltaksområdet ligger i Stokke og Tønsberg kommune, dekker et areal på 16 km 2 og består av: R Vear bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Vear bekkefelt består av flere mindre bekker, trolig ikke sjøørretførende unntatt fra Manumsbekken. Svært påvirket fra jordbruk og lite kant-/vegetasjonssone. Middels grad av bebyggelse/tettsteder og noe spredt bebyggelse, travbane og noen veier R Melsombekken, bekkefelt/ Robergbekken Moderat økologisk miljøtilstand Påvirket i middels grad av avrenning fra golfbane, trafikk, fulldyrket mark. Robergtjern er naturreservat R Jarlsberg bekker- Ilene bekkefelt Moderat økologisk tilstand Jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant- /vegetasjonssone. Betydelig trafikkert i bekkefeltet. Sterkt påvirket av jordbruksaktivitet, med lite eller manglende kantvegetasjon. Større boligområder i nærheten. Antatt mindre påvirket fra Jarlsberg travbane med hestestall, veier og bosetting R Brunstad bekkefelt Moderat økologisk tilstand Svært jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant-/vegetasjonssone. Kanalisering av bekker. Området er trolig ikke tilknyttet kommunalt nett. Golfbane gjødselavrenning R Melsombekken, utløp Akersvannet Moderat økologisk tilstand Svært jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant-/vegetasjonssone. Kanalisering av bekken i nedre del ca 500m. Mulig vandringshinder ved Mølla, 1km opp. Vestfold golfbane og en del husholdning langs vassdraget. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteff ekt kr/kg P Kantsone Redusere tilførsler /habitatforbedring Utsatt jordarbeiding på kornareal i kl. 2 for 200 dekar Etablere 2 km vegetasjonssone Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Prio rite t Sektormyndigh et kr/ daa 1 Kommune kr/år Kommune/ Fylkesmann kr/år Kommune/ Fylkesmann 55

56 Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Rensetiltak for spredt avløp (fritidsbolig) Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer med 121 kg P årlig Redusere tilførsler av næringsstoffer kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg kr kr/år Investering 28.8 mill. kr kr/år Investering kr Investering 37.7 mill. kr Kommune/ Fylkesmann Kommune/ Fylkesmann Kommune 1 Kommune Utbedre lekkasjer avløp Utbedre 1 Kommune ledningsnett avløp Fjerne bekkelukkinger Habitatforbedring kr/ m 1 Kommune Tilføre gytegrus til Melsombekken/ bekkefelt Lette for oppgang av sjøørret til Akersvannet og tilløpsbekker ved Melsom mølle. Habitatforbedring/ øke sjøørretprod. Sikre fiskevandring. Bedrer gyte- og oppvekstområde. Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Gytegrus 400 kr/m3 Utlegging 600 kr/time Arbeid kr 600/time 1 Kommune 1 Kommune Brunlanes Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 1550 kg per år av totalt fosfor (P), som utgjør 29 % avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 400 kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca kg P/år. (Nødvendig avlastning er 1150 kg P/år). Tiltaksområdet ligger i Larvik kommune, er på 136 km 2 og består av: R Omrebekken God økologisk miljøtilstand Påvirket i middels grad av fulldyrket mark, noe kant-/vegetasjonssone, noe spredt bebyggelse, bekkelukking i øvre del (vandringshinder), Sjøørretførende og habitatforbedrende tiltak er gjort R Andviksstrandabekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, bekkelukking, spredt bebyggelse i liten grad og avrenning fra campingplass. 56

57 R Gomsrødbekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, kanalisering og bekkelukking, noe spredt bebyggelse R Fuglevikbekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, mulig bekkelukking R Agnesbekken Svært dårlig økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fysiske inngrep som kanalisering, flytting og bekkelukking, stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, gammel industri, noe spredt bebyggelse. Pågående tiltak: fjerne bekkelukking R Holmejordetbekken Moderat økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, noe spredt bebyggelse, noe tettsteder og trafikk R Storejordetbekken Svært dårlig økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fiskevandringshinder ved bekkelukking og kanalisering, fulldyrket mark, tettbebyggelse, golfbane avrenning og mulig fra veksthus R Møllebekken Dårlig økologisk miljøtilstand Ikke sjøørretførende, naturlig vandringshinder i munningen. Svært påvirket av fysiske inngrep i golfbaneområdet, avrenning fra golfbane, noe tettsteder, lite kant-/vegetasjonssone, bekkelukking R Rødbergbekken-Larviksfjorden bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fiskevandringshindre som bekkelukking eller gjengravd. Potensielt sjøørretførende. Spredt bebyggelse og kloakklukt R Jordfallbekken Moderat økologisk miljøtilstand Beiteområder og kanalisering av bekken Fiskevandringshinder, men tiltak er iverksatt R Foldvikbekken Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning kloakk fra spredt bebyggelse og fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, middels påvirket av bekkelukkinger, sjøørretførende, med tidligere episoder av fiskedød. 57

58 R Bergselva Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket av fiskevandringshinder som oppdemming, terskel, middels med spredt bebyggelse og fulldyrket mark, bra med kant-/vegetasjonssone. Ulovlig garnfiske R Bergselva bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning fra fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, spredt bebyggelse. Mulig grunnforurensing ved Dolven/Haugane R Gauslandbekken Moderat økologisk miljøtilstand Sterkt påvirket bekkelukking (1000m er lukket), kanalisert. Bekken er sjøørretførende. Påvirket i stor grad av landbruk og i middels grad av spred avløp R Nalumbekken Moderat økologisk miljøtilstand Påvirket i stor grad av jordbruk med lite kantvegetasjon, Middels påvirket av avløp fra spredt bebyggelse og bekkelukking. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffekt Priori Sektormyndighet kr/kg P tet Utsatt jordarbeiding kornareal kl. 3 og 4 for 50 dekar Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk kr/kg Kommune/ Fylkesmannen Utsatt jordarbeiding kornareal kl. 2 for 200 dekar Etablere vegetasjonssone Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning fra husdyrhold Kantsone Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Utbedre llekkasjer avløp Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra husdyr Redusere tilførsler /habitatforbedring Redusere tilførsler av næringsstoffer med 1892 kg P årlig Utbedre ledningsnett avløp kr/år Kommune/ Fylkesmannen kr/år Kommune/ Fylkesmannen kr/år Anlegg kr kr/år Anlegg kr 900 kr/år Anlegg kr Kommune/ Fylkesmannen Kommune/ Fylkesmannen Kommune/ Fylkesmannen kr/ daa 1 Kommune 7.5 mill. kr/ år Investering 180 mill. kr Investering 9.2 mill. kr Kommune 1 Kommune 58

59 Kartlegge mulig grunnforurensing ved Dolven/ Haugane Utbedre kulverter under fylkesveger og mindre veger. Kildekontroll av miljøgifter Habitatforbedring sjøørret/biol. mangfold Fjerne bekkelukking i Agnesbekken Habitatforbedring Øke sjøørret bestand Redusere veksten av Svartelistet. Bedrer Arbeid kr Kjempespringfrø. oppvekstområdene 600/time Kartlegging/bedre Habitatforbedring Gytegrus kr oppgangsmuligheter/ sjøørret/biol. 400/m3 utlegging av gytegrus mangfold Arbeid kr 600/time Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Prøvetaking kjemisk kr / prøvepunkt Pris vil variere. 1 Fylkesmannen Gytegrus kr 1 Kommune 400/m3 Utlegging kr 600/time Kr 1 000/ m 1 Kommune 1 Kommune/ Fylkesmannen 1 Kommunen Viksfjord Nedbørsfelt Viksfjord dekker et landområde på ca. 49 km2. Små elver / bekker renner direkte til Viksfjorden. Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 700 kg per år totalt fosfor (P), som utgjør 30% avlastning fra menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 400 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 190 kg fosfor. Tiltaksområdet ligger i Larvik kommune og består av: R Viksfjordbekker Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket fra fulldyrket mark, bekkelukking R Klåstadbekken Dårlig økologisk miljøtilstand Svært påvirket av steinindustri, stor påvirkning fra fulldyrket mark, ingen kant-/vegetasjonssone, kanalisering i nedre del. Bekken har ikke naturlig løp og er sperret av jordvoll, vann pumpes ut i Varillfjorden i perioder R Viksfjord bekkefelt Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket fra fulldyrket mark, bekkelukking, middels grad av spredt bebyggelse R Bjønnesbekken Moderat økologisk miljøtilstand Stor påvirkning fra fulldyrket mark, spredte avløp, bekkelukking, kanalisering og utretting, delvis kant-/vegetasjonssone. Sjøørretførende. 59

60 R Hølabekken Moderat økologisk miljøtilstand Svært påvirket fra fulldyrket mark, fysisk endring, kanalisering og bekkelukking. Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Kosteffe kt kr/kg P Utsatt jordarbeiding på kornareal kl. 2 for 600 dekar Etablere 10 km vegetasjonssone Kantsone Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Rensetiltak for spredt avløp (fast bolig) Fjerne bekkelukkinger Redusere Kjempespringfrø i bekker. Kartlegging og utlegging av gytegrus Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler til vassdrag/habitatforbedring Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer fra husdyr Redusere tilførsler av næringsstoffer med 189 kg P årlig Priori tet Sektormyndighet kr/år Kommune/ Fylkesmannen kr/år Kommune/ Fylkesmannen 2 000/ daa 1 Kommune kr/år Kommune kr/år Kommune 600 kr/år Kommune kr/år Investering 18 mill. kr Kommune Habitatforbedring kr/ m 1 Kommune Svartelistet. Bedrer oppvekstområdene. Habitatforbedring sjøørret/biol. mangfold Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Arbeid kr 600/time Gytegrus kr 400/m3 Arbeid kr 600/time 1 Kommune/ Fylkesmannen 1 Kommune 6.3 Kystvannsforekomster Det er 28 kystvannsforekomster i vannområdet Horten-Larvik, og 18 kystvannsforekomster i risiko er beskrevet. Det er de kystnære og mer beskyttende vannforekomster som er i risiko for å ikke oppnå miljømålet om god kjemisk og økologisk miljøtilstand. Tilførsler av næringsstoffer fører til overgjødsling og oppblomstring av alger, spesielt trådformede grønnalger synes å være et økende problem i kystsonen. De største kildene for tilførsel av næringsstoffer er jordbruk og avløp. Massene på sjøbunnen i mange norske havne- og fjordområder er sterkt forurenset av miljøgifter fra blant annet skipsverft, småbåthavner og tidligere industrivirksomhet. Myndighetene har allerede laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder langs norskekysten, og 17 områder er prioritert for opprydding. Sandefjordsfjorden indre er prioritert for oppryddingstiltak i vannområdet Horten- Larvik. 60

61 Oversikt over miljøtilstand og påvirkninger for kystvannforekomster i risiko: Horten indre havn Dårlig økologisk miljøtilstand, oppnår ikke god kjemisk miljøtilstand Påvirket i stor grad av industri, by/tettsteder, havnevirksomhet. Ukjent grad av fyllmasser innerst i havna Tjøme Holtekjærkilen God økologisk, oppnår ikke god kjemisk miljøtilstand Påvirket av by/tettsteder, småbåthavn, mudring, noe fulldyrket mark og ukjent grad av nedlagt industri(båtbyggeri på Hvasser) Byfjorden -kyst Dårlig miljøtilstand- oppnår ikke god fysisk/kjemisk tilstand innen Avrenning fra fulldyrket mark, by/tettsteder som Tønsberg by og transport og vei. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord Kanalen Miljøtilstand: Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand Tidligere skipsverft med søppelfylling og industriavfall. Påvirkning fra havner, tettsteder og transport. Aulivassdraget. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord Tønsbergfjorden Tjømekjæla Miljøtilstand god økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand Påvirket av by/tettsteder, mudring, småbåthavner, fulldyrket mark, gjødsellager, langtransportert forurensning Tønsbergfjorden ytre Miljøtilstand god økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand Påvirket i liten grad av renseanlegg for Tjøme, overløp og tette flater i Solløkka og rundt Nes, småbåthavner og langstransportert forurensing. Usikker risiko grunnet manglende data Vestfjorden nordre Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Overløp fra kommunalt nett og fra hyttefelt ved Vear. Flere småbåthavner og tilførsler fra Aulivassdraget av næringsstoffer jordbruk/avløp og partikler. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget 61

62 vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord Vestfjorden søndre Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Middels jordbruksavrenning, overløp fra kommunalt nett ved Vear. Vårnes RA samt overløp fra konferansesenter. Tidligere skipskai ved Bogen. Flere småbåthavner, tettsteder og tilførsler fra Aulivassdraget av næringsstoffer jordbruk/avløp og partikler. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord Træla Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Sterk ferskvannspåvirket. Stor påvirkning fra jordbruksavrenning via Vellebekken med flere og Aulielva og direkte tilførsler. Middels avrenning fra by/tettsteder og vei/transport. Forurensing og spredning fra mudring. Tidligere avfallsfylling på Ørnes, Kilenområdet og grunnforurensing fra ulike nedlagte industrivirksomheter. Småbåthavn på Ørsnes. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord Røssesundet Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Påvirket av mudring, byer/tettsteder Vrengensundet Moderat økologisk tilstand, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Påvirket av tidligere industri fra Sundene og grunnforurensing fra Mågerøy verft. Byer/tettsteder,spredt bebyggelse/hytter og småbåthavner. Antatt påvirket av industri (kjemi- og tankanlegg). Vrengensundet har lenge vært i fokus på grunn av mistanke om alvorlig forurensing. Resultater fra en undersøkelse av miljøgifter i sundet i 1999 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet, fig. 12, viste: - Blåskjell var moderat til sterkt forurenset av PCB, moderat forurenset av TBT og moderat til lite forurenset av PAH. Det var spesielt ett sted lengst øst i sundet som skilte seg ut med høy konsentrasjon av PCB. Lever av torsk var markert forurenset med PCB. Ål var også påvirket av 62

63 PCB i fileten, men ikke så mye som blåskjell og torskelever. Figur 12. Kart over Vrengensundet med prøvetaking for blåskjell (B), fisk(skravert) og sedimenter (S). Resultatene fra PCB-analysene i sedimenter viser at det er to områder i Vrengen som skiller seg ut. Den høyeste verdien (sterkt forurenset sediment) ble funnet nær kaiene til Kjemiservice. På Tjømesiden er området innerst i Mågerøkilen også sterkt forurenset. Lenger ute i bukta er det markert forurenset. PAH-innholdet i sedimentene i Vrengen tilsvarte generelt markert forurensede sedimenter. Den høyeste verdien ble påvist innerst i Mågerøkilen. Her var det også meget sterk forurensing av TBT Sandefjord indre Moderat, oppnår ikke god kjemiske tilstand Påvirket i stor grad av industri, byer, transport, skips- og småbåthavner, fulldyrket mark Planlagt Gjennomføring av tiltak2012/2013.tiltaketer tildekkingen av forurensede områder Fra 2017/2018: Årlig kontroll av resultatet fra tiltaket foreslås de første fem årene etter tiltaket. Kontroll av tildekkingen for å verifisere at det ikke foregår nedslamming og tilførsel av miljøgifter og at dekklaget er intakt. Prøvetaking av fisk og skalldyr, for eksempel etter 1, 3 og 5 år. Miljømål for området: Moderat tilstand Sandefjord ytre God økologisk, men oppnår ikke god kjemisk tilstand. 63

64 Påvirket i stor grad av Enga renseanlegg, flere overløp med kloakk til fjorden, overløp fra pumpestasjon i sentrum, slamdumping i et større areal utenfor Holtskjæra, med mulig morfologisk endring og forurensing, småbåthavner Mefjorden Moderat, oppnår ikke god kjemiske tilstand. Overvann fra Haslebekken, deler av avløpsnettet er under sanering, byer/tettsteder,spredt bebyggelse, mulig påvirning fra søppelfyllplass, mudring Husøyflaket Miljøtilstand god, men oppnår ikke god kjemisk tilstand. Middels påvirket av småbåthavn med slipp og service ved Nesbrygga, mudring, tettsteder og renseanlegg 200PE. Antatt påvirket av forurenset grunn og tilførsler med kystrømmen Viksfjord indre og ytre Indre Viksfjord har dårlig økologisk miljøtilstand, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Svært påvirket fra jordbruksavrenning (eutrofi), steinindustri, småbåthavner og middels påvirket fra tettsteder. Liten gjennomstrømning og fornying av vann samtidig med stor tilførsel av næringsstoffer har ført til oppblomstring av grønnalger. Bilde 1. Viksfjorden indre omkringliggende jordbruksområder drenerer til resipient med begrenset tåleevne, bilde til venstre fra vann-nett og grønnalgeoppblomstring, foto fra G.Kleven, Fylkesmannen i Vestfold. Viksfjord ytre har god tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand. Samme påvirkning som indre, men større positiv utveksling av vann Larviksfjorden God økologisk miljøtilstand Påvirket av Lillevik renseanlegg, by/tettsteder, Stavern og Larvik havn og slamduping. Regnvannsoverløp, industri, Numedalslågen, industri. SPI undersøkelser viser dårlig tilstand i bunnsedimenter. 64

65 Områder som tidligere er undersøkt: Kanalen Utløpet av Lågen Diverse lokasjoner utenfor Revet, Kanalen og Lågen Indre havn Forurensningssituasjon: Kanalen: Undersøkelser fra 2004 og 2006 viser at sedimentene er i moderat tilstandmarkert forurenset av PAH (noe høyere forurensningsnivå innerst i kanalen), og TBT i varierende grad. Figur 13. kart over Larviksfjorden. Kilde: rapport fra Larvik havn. Utløpet av Lågen: Resultatet fra tre sedimentprøver viser PAH i kl V (meget sterkt forurenset) i en av prøvene innerst i vika. Diverse lokasjoner: Vannprøver viser høyeste totalt PAH16 innhold ble målt i Kanalen og i Lågen, utenfor impregneringsverket. Det var ingen markante forskjeller på innhold av tungmetaller (krom, kobber og arsen), og ingen forhøyede nivåer i vannfasen. Vannføringen anslås til å ligge mellom m3/sek, og utgjør en betraktelig fortynning av konsentrasjoner som lekker ut i vannfasen. Indre havn: oksygenssvikt i bunnvann grunnet høyt organisk materiale og bunnsedimenter belastet med metaller og tributyltinn(tbt) i sediment og blåskjell. Antatt forhøyede konsentrasjoner av dioksiner i dypere sedimentlag. Oljehydrokarboner, oljerelatert PAH og PCB i relevante mengder i Sandenområdet/Fritzøekai. Kilde: Larvik havn. Screening av ny utvalgte miljøgifter NIVA, 2004: Stavern Dårlig økologisk tilstand. Påvirket i stor grad av grunnforurensing (søppelfylling dumpet i strandsonen, med antatt utlekking til kystvann), havner, by/tettsted, regnvannsoverløp, noe industri og transport/infrastruktur. 65

66 6.4 Tiltaksforslag for kystområder På bakgrunn av miljøtilstand og påvirkninger for kystvannsforekomster gis det følgende tiltaksforslag: Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effe kt 1-3 Overvåkningsplan utarbeides for å måle tiltakseffektivitet fra landbaserte tilførsler og for kunnskapsinnhenting. Redusere tilførsler fra avløp- og jordbrukssektor til kystvannsforekomster Etablere vegetasjonssoner Etablere kantsoner ned mot kystvann Kartlegge omfang og spredning fra forurensede sedimenter. Etablere tømmestasjoner for båtkloakk langs kysten. Kartlegge forurensning i ytre Tønsbergfjord Opprydding i forurenset grunn og sedimenter ved Kaldnes Mek. Verksted, Tønsberg Kartlegge fyllplass og gjennomføre tiltak i Stavern havn Etablere felles nordisk regelverk mot dumping av avfall og båtseptik fra fritidsbåter, og mottak på land Kildekontroll av tilførsler fra land. Økt kunnskap om tiltak og effektivitet Redusere tilførsler av næringsstoffer Redusere tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk Redusere tilførsler av næringsstoffer Kartlegge påvirkning og konsekvenser for marine organismer Redusere tilførsler av næringsstoffer og bakterier fra avløp Usikker risiko grunnet manglende data Fjerne /redusere forurensing Fjerne /redusere forurensing for å forhindre forringelse av miljømål. Sjøfronttransformasjon Hindre forurensing fra fritidsbåter Prio rite t Sektormyndighet 3 1 Fylkesmannen /Miljødir. 3 1 Kommune/ Fylkesmannen 3 1 Kommune/ Fylkesmannen kr/ daa 3 1 Kommune Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. Tømmestasjon kr Etablering: kr Kostnader avhengig av grunnforhold og avstand til avløpsnett/evnt sugebil Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. 3 1 Fylkesmannen /Miljødir. 3 1 Kommune 2 1 Fylkesmannen /Miljødir. Fylkesmannen /Miljødir. 3 1 Fylkesmannen/ kommune 3 1 Miljødir. 66

67 Pålegge småbåthavner gjennomføring av standard 2 i henhold til Ren Marinas standarder. Pålegge forurensede småbåthavner risikovurdering for spredning av forurensing og evnt opprydding. Overvåking av skipsvraket «Brummer» Kartlegging av omfang og opprydding i Vrengensundet Påse at krav til resipientovervåkingen ved større avløpsanlegg blir i samsvar med føringene i vannforskriften. Overvåkning og forskning på trådformede grønnalger langs kystområdene Tiltak anadrom fisk (sjøørret og laks) Oslofjorden som sportfiskevann- Sjøørret allianse Skagerrak /ytre Oslofjord Beredskapsplan Gyrodactylus Salaris I Svennerbassenget Stoppe tilførsler av miljøgifter fra småbåthavner Stoppe utlekking og spredning av forurensing Hindre forurensing og spredning ved akutt forurensing Hindre oppvirvling og spredning av miljøgifter Styrke overvåkingprogram og dekningsgrad Søke svar på mekanismer som fører til økt utvikling av algeoppblomstring i sammenheng med ubalanse N:P (Redfield) Anlegg spyleplass kr Renseanlegg (tre trinn) kr Prøvetaking kjemisk analyse kr / prøvepunkt Pris vil variere. Elv ca kr Innsjø kr Kyst kr Doktorgradsavhandling/ Masteroppgave Bidrag Kr ,- Hensikt Kostnad Effe kt 1-3 Økt samarbeid om sjøørret i kystsonen i Oslofjorden, Svenskekysten, nordspissen av Danmark. Fokus på Sjøørret i Skagerak, - fiskeopplevelsen som produkt. Motivasjon til god kjemisk og økologisk tilstand i alle kystbekkker - og vassdrag. Gjennom kunnskapsinnhenting unngå risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris til den nasjonale Bidrag fra medlemsorganisasjone r. Forprosjekt: kr ,-. Beredskapsplan for område Svennerbassenget Forprosjekt Kr Fylkesmannen /Miljødir. 3 1 Miljødir. 3 1 Kystverket 3 1 Fylkesmannen /kommunen/klif 2 1 Fylkesmannen 3 1 Miljødir. Prio rite t Sektormyndighet 3 1 Fylkeskommunen/ Fylkesmannen 3 1 Mattilsynet/Veteri nærinstituttet/ Fylkesmannen 67

68 Kartlegge omfanget av bekkelukkinger gjennom tidene i småvassdragene Velge ut kommunebekker og følge opp disse. Bekkepleie og kultivering av kystbekker Kartlegge vandringshinder laksefjorden Svennerbassenget og det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen. Klimaendringer kan endre og øke forutsetningen for spredning og overvåkning kan være et tiltak. Øke innsikten om det naturgitte omfanget av det økologiske potensialet for sjøørret i kystbekken. Økt entusiasme for vannmiljøet i nærområder der vannet renner Bedre det økologiske potensialet for sjøørret i kystbekken. Identifisere og utbedre hindringer som hindrer fisken frie gang i elv (dette er i strid med loven) Masteroppgave bidrag Kr ,- Kostnad: tiltaksplan sjøørret prosjektet i Vestfold. Utarbeide miljøavtaler for helhetlig vannforvaltning med grunneiere i utvalgte bekker. Samordne og retning styre tilskudd til disse. Kostnad pr. bekk estimeres og sammenstilles i sum. Kostnad: tiltaksplan sjøørret prosjektet i Vestfold. Samarbeid med foreninger/grunneiere Samarbeid med foreninger/grunneiere Forprosjekt: , Fylkesmannen 3 1 Fylkesmannen/ko mmunene 3 1 Fylkesmannen 3 1 Fylkesmannen/Sta tens vegvesen/fylkesko mmunen Effekt (1-3) beskriver forventet effekt av foreslåtte tiltak der 3 har høyest effekt, og for prioritering (1-3), er 1 høyest. 68

69 6.5 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt Sandefjordsfjorden Fjorden har betydelige gruntvannsområder, og det er mange brukerinteresser involvert. Forurensningssituasjonen er kartlagt i de fleste områder. Kilder på land og i sjø er i hovedtrekk identifisert. I et pilotprosjekt i 2003 ble Kamfjordkilen mudret, og gruntvannsdeponering av massene har gitt gode resultater. Behov for ettermudring vil etter hvert bli vurdert. Figur 14. Kart over Sandefjordsfjorden indre. kilde rapport. Endring av navigasjonsmønster for de store fergene til Strømstad i Sverige har redusert spredning av forurenset sjøbunn. Havna gjennomførte ved årsskiftet 2010/2011 vedlikeholds- og miljømudring ved kaiene. Havna arbeider med ytterligere forbedringer av fergekaia. Jotun har gjennomført en vellykket opprydding i sjøsedimentene utenfor bedriften på Gimle. De har også avsluttet arbeidet med opprydding på land, blant annet med sikte på å stanse avrenning fra forurenset grunn til sjø. Avrenning fra restforurensning som ikke har latt seg fjerne på grunn av eksisterende bygninger, overvåkes jevnlig. Oleon og Pronova har undersøkt sjøbunnen utenfor bedriftenes kaiområder, og forurensning knyttet til havnedriften. Det er ikke påvist at bedriftenes havnedrift medfører forurensning. Basert på samlede forurensningsdata, sprednings- og tilførselsmålinger av forurensning og risikovurdering konkluderte rapporten med behov for tiltak i sjøbunnen. Rapporten inneholder en tiltaksplan med forslag og kostnadsoverslag til tre tiltak relatert til tre ulike ambisjoner for miljømål i Sandefjordsfjorden. Rapporten ble ferdig i juni Den er rapportert til Fylkesmannen i Vestfold. Miljøverndirektoratet (tidl. Klif) har sendt kommunen et brev med en forventning om at den følger opp tiltaksplanen. Pågående tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Tildekking av forurensede sedimenter/mudring Hindre spredning av forurensing mill. NOK 3 1-Pågående FM/kommune/ Miljødirektoratet Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt prioritert tiltaksområde Ved det gamle verftsområdet på Framnes er forurenset grunn undersøkt og tiltaksundersøkelse gjort i sjøen. Det er ikke uakseptabel utlekking til sjøen og opprydding i forurenset grunn på land skjer gradvis i forbindelse med utbygging av området. 69

70 Horten indre havn I Horten havn er det gjennomført en rekke undersøkelser og kartlegging av forurensede sedimenter fra tidligere virksomhet fra Forsvaret. Tiltakshavere har sammen med kommunen dannet et spleislag. Tiltaksplan er under utarbeidelse for opprydningstiltak. Det er mistanke om aktive landkilder til forurensning på Forsvarets eiendom, Horten industripark og tidligere avfallsfyllinger på Horten kommunes eiendom. Avfallsdeponiet ved Indre Havn overvåkes etter krav fra fylkesmannen. Overvåkningen viser at deponiet har svært begrenset utlekking til Indre Havn. På bakgrunn av risikovurdering for spredning og undersøkelser av både grunn og sjøsedimenter skal tiltaksplan utarbeides, med ferdigstillelse til våren Når dette blir ferdig til våren vet vi mer om kostnader og gjennomføring av selve oppryddingen. Figur 13. Kart over Indre Horten. Kilde: Forsvarsbygg rapport Figur 15. Kart over prøvetaking i Horten havn. Kilde: NIVA rapport: Miljøundersøkelser og risikovurdering, Pågående tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Kildekontroll/ opprydding i forurenset grunn og sedimenter Hindre spredning av forurensing mill. NOK 3 1-Pågående FM/kommune Viksfjord Grønnalgene truer eksistensen av ålegressengene. Dessuten reduserer de sterkt bruksverdien av indre Viksfjord for mennesker i området. Prosjekt Indre Viksfjord har som mål å ta vare på ålegressengene i indre Viksfjord. Et viktig tiltak for å oppnå dette, er å redusere problemet med grønnalger som til tider kan dekke store deler av Indre Viksfjord og Vikerøysundet. Prosjektet startet i 2012 og er beregnet å vare i tre år (eller mer) avhengig av finansiering. Prosjektet er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet (Direktoratet for Naturforvaltning) gjennom Fylkesmannen i Vestfold. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Larvik Kommune. 70

71 Prosjektet har en betydelig vitenskapelig interesse og Havforskningsinstituttet ved forskningsavdelingen i Flødevigen er en viktig deltaker i prosjektet. Pågående tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Kildekontroll/ opprydding i forurenset grunn og sedimenter Hindre spredning av forurensing mill. NOK 3 1-Pågående FM/ Miljøverndirektoratet Vedtatte kommunale planer: Alle kommuner har utarbeidet kommuneplaner med samfunn- og arealdel. I tillegg er det i flere kommuner utarbeidet egne hovedplaner for avløp. Oversikt kommunale planer: Tønsberg kommune Tønsberg KOMMUNEPLAN MÅLDELEN Handlingsplan Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse. Larvik kommune KOU 2013:2 Vann og avløp Stokke kommune STOKKE KOMMUNE.HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ Sandefjord kommune Kommuneplan revidert Ny kommuneplan Planen forventes vedtatt våren Hovedplan vannforsyning, vannmiljø og avløp forventes vedtatt våren Horten kommune Horten kommunes handlingsplan for avløp. Nøtterøy kommune Ny kommuneplan Planen forventes vedtatt desember Oppdatert informasjon om planprosessen Tjøme kommune Hovedplan avløp , rev. 2013, vedlegg Vedtatte planer for jordbruk Stortingsmelding nr. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken Nasjonalt miljøprogram Nasjonale prioriteringer og virkemidler for jordbrukets miljøinnsats

72 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold (RMP) - Miljøprogrammet legger føringer for de årlige tilskuddene til miljøtiltak. Kommunale tiltaksstrategier for SMIL Alle kommuner har sin egen vedtatte plan for investeringstilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, se kommunenes hjemmesider under næring/landbruk. 6.6 Forebyggende tiltak Sjøsikkerhet og forurensing. Innseilingen til Norges hovedstad Oslo er et av Norges mest trafikkerte områder, samtidig som området er et svært viktig rekreasjons og boområde for hele Osloregionen. Innseilingen passerer 2 nasjonalparker og langs kysten finnes et stort antall verneområder for sjøfugl etc. Innseilingen til de store byene og industriområdene på Østfoldkysten og i Vestfold og Telemark gjør at miljøforebyggende tiltak er svært viktig, da en uønsket hendelse vil ramme svært mange og koste mye i opprydding. Havne- og farvannsloven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Sjøsikkerheten bør styrkes i forhold til dagens nivå. Konferer Høringsdokumentet «Med los på sjøsikkerhet losordningens omfang, organisering og regelverk NOU 2013:8. Oppfølging Fiskeri og Kystdepartementet. FjordOs- forskningsprosjekt FjordOs prosjektet er støttet av midler fra Oslofjordfondet og skal utarbeide ny høyoppløselig strømmodell i Oslofjorden, som skal gi bedre varsling ved akutt forurensing og landpåslag. Strømforhold skal kartlegges for beregning av drivbaner for olje, og havneutviklingers påvirkning på strømforhold studeres i Moss havn. Økt kunnskap om strømforhold i Oslofjorden vil gi ansvarlige myndigheter et bedre verktøy forvaltning av kystsonen som kan forebygge forringelse av viktige habitat områder. Risiko for utslipp fra skipsvrak (ref. kap ). Kystverket har register med opplysninger om skipsvrak som har sunket etter 1914 og som er større enn 100 brutto register tonn. Dette registeret holdes oppdatert av Kystverket, beredskapsavdelingen. Det er utarbeidet egen Vrakrapport i Den er å finne på Vrakrapporten omtaler bla «Brummer» og det er disens mellom daværende KLIF og Kystverket om nødvendigheten av oppfølging. Vannområde Horten Larvik foreslår følgende tiltak; Overvåkning av «Brummer» etableres i regi av Kystverket. Vrak under 100 brutto register tonn kartlegges og konsekvensvurderes i forhold til miljørisiko. Kartleggingen legges ut offentlig på samme måte som vrakrapporten fra

73 Andre risikoobjekter kartlegges av ansvarlig sektor, herunder forsvaret. Lov om miljøinformasjon legges til grunn i kartleggingsarbeidet Forurenset sjøbunn Gjennom plan- og bygningsloven og bruk av utbyggeravtale kan kommunene som reguleringsmyndighet aktivt vurdere miljøforbedring i havnebassenger og andre lokaliteter med forurenset sjøbunn, som er under transformasjon fra et annet formål (næring, havneområdet etc). Gjennom transformasjoner øker verdier på areal og attraksjon. Kystverket har ansvar for statlige fiskerihavner. Begrepet statlige fiskerihavner omfatter Statens investeringer i havneanlegg og infrastruktur til fiskeriformål. Når det gjelder forurensing av sjøbunn, hører ikke konsekvenser av vanlig drift i fiskerihavner og eutrofiering inn under Kystverkets ansvarsområde. I noen tilfeller vil det for Kystverket likevel være aktuelt å samarbeide med andre etater om opprydding i havneområder, forutsatt at tiltaket også har sjøsikkerhetsmessig betydning. Oversikt over forebyggende tiltak vil sannsynligvis komme i uke Småbåthavner For småbåthavner er det nødvendig å hindre aktiv forurensing fra arbeid med vedlikehold på båtskrog ved å stimulere til gjennomføring av standard 2 i henhold til Ren Marinas standarder. Ren Marina er støttet av Miljøverndepartementet. Les mer: Klassifiseringene er definert slik: Standard 1: -Egen miljøstasjon som tar imot farlig avfall fra båtpuss/vedlikehold. -Miljøstasjonen står under tak, er låsbar og sikret mot avsig ved søl/lekkasje fra beholdere. -Det farlige avfallet blir hentet av eller levert til aktører som behandler dette etter gjeldende lover og regler. -Marinaen/opplagsplassen har pusseutstyr med avsug eller annet egnet system som båteierne bruker ved pussing/sliping. -Har duker tilgjengelig for å samle opp bunnstoffrester og malingssøl. -Informerer alle som er tilknyttet stedet om regler og rutiner ang. farlig avfall. Standard 2: I tillegg til å oppfylle standard 1, skal det etableres egen spyleplass med oppsamler/rensing av spylevann for å skille ut malingsrester og miljøgifter i spylevannet, før dette går tilbake til sjøen Gyrodactylus salaris Numedalslågen er et nasjonalt laksevassdrag og Svenner bassenget er en nasjonal laksefjord. Dette medfører et behov for å iverksette miljøforebyggende tiltak i forhold til risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er Gyrodactylus salaris i Drammenselva, Eikeren, Lierelva, Sandevassdraget og øverst i Numedalslågen. Klimaendringer medfører økt ekstremvær og perioder med stor nedbørintensitet kan påvirke saltholdigheten i og varigheten av ferskvannspåvirkning i overflatevannet i saltvannsbarrieren for spredning av Gyrodaktylus salaris i sjøområdene mellom Sandebukta/Drammensfjorden/den nasjonale laksefjorden Svenner bassenget. Ferskvannet renner på overflaten over saltvannet og erfaringer fra grunnstøtinger med Full City og Godafoss viser at det 73

74 tar få timer før vannet er forflyttet seg langs kysten. Gjennom samarbeid med Prosjekt Sjøørret i Vestfold er det registrert om lag 120 sjøørretførende bekker i Vestfold, hvor flere var «ukjente» fra tidligere. Flere elver har laks, - Sandevassdraget, Aulielva og Bergselva. Gyrodactylus salaris kan også smitte ved sjøørret (som ikke dør av parasitten) og sjøørreten ser ut til å kunne beveges seg opp også i andre vannløp enn sin opprinnelige hjemstavnsbekk. En god beredskap involverer mange aktører både nasjonalt, regionalt og lokalt, og det er derfor særdeles viktig å avklare roller og ansvarsforhold. Vannområdet foreslår følgende forebyggende tiltak: For å bedre beredskapen mot Gyrodactylus salaris er det nødvendig å holde fokus på den overordnede nasjonale beredskapen. Ansvarlig myndighet er Miljøverndepartementet. -Det må utarbeides regionale/vassdragsvise planer for «smitteregion Drammeselva» og for risikoområdet Svenner bassenget. Ansvarlig myndighet er Mattilsynet/Veterinærinstituttet. -Saltvannsbarriæren for spredning av Gyrodaktylus salaris i sjøområdene mellom Sandebukta/Drammensfjorden/den nasjonale laksefjorden Svenner bassenget overvåkes. -Strømmodeller og strømkart bør utvikles for risikoområdet. Ansvarlig myndighet er Mattilsynet/Veterinærinstituttet Svenner bassenget strekker seg over flere fylker og flere vannområder. Det bør føres en restriktiv føre var politikk til etablering av oppdrettsanlegg for anadrom laksefisk i de vannområder som grenser inn til Svenner bassenget da størst risiko er knyttet til spredning gjennom mennesket. Nedslagsfeltene til Svenner bassenget bør i prinsippet være oppdrettsfrie soner, med unntak av landbaserte kultiveringsanlegg av stedegen stamme Mattrygghet For mattryggheten gjelder det å redusere/minimere mest mulig tilførsel av tungmetaller, organiske miljøgifter og utslipp fra landbruk/kloakkrenseanlegg. Mattilsynet har ingen undersøkelsesprogram for overvåking lokalt, men har større overvåkings- og kontrollprogram (OK-program) nasjonalt. Lokalt er det oftest Miljødirektoratet, Fylkesmenn, Fylkeskommuner eller store kommuner som får utført undersøkelsene. Mattilsynet får oversendt de fleste slike rapporter der sjømat er undersøkt for vurdering av mattryggheten. Mattilsynet kan også gi råd om prøvetaking, mengder, etc. for å få er korrekt og kvalifisert vurdering før undersøkelser settes i gang. Mattilsynet må samle og tydeliggjøre hvilke advarsler/kostholdsråd som gjelder og hvor de gjelder. Algegifter i blåskjell (og andre skjell) kan forårsake akutt forgiftning. Tungmetaller, dioksiner/dioksinlignende PCB, PCB6, etc. gir ikke akutte forgiftninger. Et unntak av kvikksølv som kan skade foster og ammende småbarn om mor inntar mye Hg-forurenset mat (kan (i verste fall) gi nevrologiske skader under utviklingen). Det meste av Hg vi får i oss kommer fra sjømat. 74

75 Norsk Institutt for vannforskning skal i et nytt forskningsprosjekt i Forskningsrådets program «Havet og kysten» forske videre på problemstillinger hvordan mikro- og nanoplastikkpartikler i det marine miljøet påvirker marine organismer. Kilde: 75

76 7 Kost/ effektvurdering av tiltak 7.1 Kostnadseffektivitet NOU 2007:8 slår fast at kostnadseffektivitet er et grunnleggende prinsipp for miljøpolitikken. Kostnadseffektivitet innebærer at et gitt miljømål for eksempel tilfredsstillende miljøtilstand i vannforekomster skal nås til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. For bedrifter eller husholdninger kan kostnadene være knyttet til blant annet rensing av utslipp, omlegging av produksjonsprosesser, endret bruk av innsatsfaktorer og reduksjoner av forurensende produksjon/forbruk. For myndighetene kommer i tillegg administrative kostnader ved iverksettelse og oppfølging av en bestemt virkemiddelbruk. Kostnadene ved å redusere utslipp varierer mellom ulike aktører i økonomien. En kostnadseffektiv virkemiddelbruk har som mål å sikre at utslippsreduksjonene skjer i de delene av økonomien hvor kostnadene for samfunnet samlet sett er lavest. Overfor miljømiljøproblemer der det i praksis er mulig og økonomisk rasjonelt å utforme generelle avgifter, vil avgifter i prinsippet generere kostnadseffektive løsninger på lang sikt. Dette skyldes at aktørene i prinsippet vil gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak med marginalkostnader lavere enn avgiftssatsen, men ingen tiltak med marginalkostnad over avgiftssatsen. Markedet kan med andre ord benyttes for å redusere utslippene i de delene av økonomien hvor kostnadene er lavest. Kilde: Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv: Anbefalinger om bruk av økonomiske virkemidler i norsk vannforvaltning, Klif rapport nr Beregninger for avløpssektor viser at det koster kr 6000 pr. kg fosfor (P) for å rense kloakk. Rensing av kloakk vil gi to effekter: 1) Det er det biotilgjengelige fosfatet som er viktigst å redusere og som fører til uønsket algevekst i ferskvann og ferskvannsdominerte kystområder i vannområdet. 2) Reduksjon av termotolerante coli-forme bakterier er hygienisk viktig tiltak. Beregninger fra landbruk viser at tiltak er rimeligere enn for avløpssektoren, og ulike tiltak gir reduksjon i tot. P som følgende: Kostnadseffektiviteten for utsatt jordbearbeiding for kornarealer i erosjonsklasse 1 gir minst effekt per kg P, dernest kommer kornarealer i klasse 2. Kostnadseffektiviteten og samfunnsnytten for de ulike foreslåtte tiltak i vannområdet Horten-Larvik må vurderes nærmere av ansvarlige myndigheter. 76