Vannområdene Horten- Larvik og Aulivassdraget. Agenda: Larvik Velkommen til Larvik ved Ordfører Rune Høiseth

Transkript

1 Vannområdene Horten- Larvik og Aulivassdraget Larvik Agenda: 1. Velkommen til Larvik ved Ordfører Rune Høiseth 2. Høringsuttalelse til: Forslag til endring av Vannforskriften ved Vfk Lars W. Solheim 3. Kort orientering om status og framdrift ved VO lederagnes 4. Budsjett ved Per Halle 5. Eventuelt Lunsj

2 Arbeidsoppgaver i vannområdet Lokal tiltaksanalyse for vannområde Horten - Larvik med endringer og korrigeringer gitt i Regional tiltaksplan , samt eventuelle merknader fra Klima- og miljødepartementet legges til grunn for arbeidet mot For å holde kontinuitet i arbeidet er det behov for å følge opp bestillinger fra vannregionmyndigheten og vedtatte tiltaksplan for vannområde inneværende planperiode. Samtidig med at vedtatt plan skal gjennomføres og gi ønsket miljøresultat starter arbeidet med revidert plan for planperioden

3 Godkjenning fra Klima- og miljødepartementet Forvaltningsplanen vil bidra til å ivareta forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven og krav til kunnskapsgrunnlaget oppfylles gjennom karakterisering naturmangfoldloven. Om planprosess og organisering skriver KLD i sin tilbakemelding at medvirkning i vannregion Vest-Viken er godt ivaretatt både gjennom formelle høringer, og gjennom et solid arbeid på vannområdenivå. Dette framgår klart av planen. Organiseringen i vannregion Vest-Viken har vært i tråd med vannforskriften. Kunnskapsgrunnlag for vannforekomster i kystvann er særlig mangelfullt. Det bør være økt fokus på kunnskap og kostnadseffektive tiltak. Arbeidet med klimatilpasning vil bli viktig framover. I følge vannforskriften skal vannforvaltingsarbeidet holde fram til alle miljømål er nådd, innen 2021,2027, 2033 og ifølge Miljødirektoratet videre etter dette. Forvaltningsplanene skal rulleres hvert 6. år. Informasjon om det regionale arbeidet ligger ute på

4 Høring: Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Bakgrunn: I brev datert har Klima- og miljødepartementet (KLD) sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Følgende endringer er foreslått Vannforvaltingsplanene skal ikke lenger vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven (pbl). En slik kobling fra pbl fører med seg at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndighet ikke lenger skal ha en formell rolle i dette arbeidet. Fylkeskommunene med plan- og prosessansvar for vannforvaltningen innenfor egne fylker (som Telemark) skal heller ikke ha noen formell rolle utover sitt sektoransvar. Utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det regionale arbeidet Dagens krav i vannforskriften om organisering og prosess er foreslått fjernet. Fylkesmannen kan avgjøre om det er hensiktsmessig å dele inn vannregionen i vannområder, og kan selv avgjøre hvordan samarbeidet skal bli organisert på lokalt nivå. Miljødirektoratet (Mdir.) skal, i samråd med de andre direktoratene, utarbeide oppdaterte vannforvaltingsplaner og sørge for høring av disse. Mdir skal sende sin tilråding til Klima- og miljødepartementet som godkjenner planene. Naturmangfoldloven erstatter plan- og bygningsloven som en av de tre hjemmelslovene for vannforskriften. Det må gjennomføres noen justeringer for å få vannforskriften mer i samsvar med EUs vannrammedirektiv.. Lov- og forskriftsendringene er foreslått å tre i kraft fra Høringsfrist er

5 Hovedpunkter i begrunnelsen fra departementet for endringsforslaget: Mer effektivt. Departementet mener at arbeidet gjennom regionale planer etter pbl er for omfattende, omstendelige og ressurskrevende. Departementet mener at det er de nasjonale vannmiljøinteressene som er viktigst i dette arbeidet. Organisering og gjennomføring bør derfor bli styrt fra staten direkte. Ved å kople av regionalt og lokalt politisk ledd vil arbeidet med å «revidere og oppdatere» vannforvaltingsplanene med tiltaksprogram fremme de nasjonale interessene på en bedre måte. Økonomi- det blir mindre kostnadskrevende når arbeidet skjer i direkte linjer i statlig regi: fylkesmann- direktoratdepartement. Harmonisering med vanndirektivet

6 Det er sendt ut følgende felles uttalelse på vegne av landets 11 vannregioner: Vann er en viktig felles ressurs for en bærekraftig samfunnsutvikling. God og helhetlig forvaltning, som ivaretar de samlede samfunnsinteressene knyttet til vann, krever lokal og regional kunnskap og engasjement i det offentlige, næringslivet og hos de frivillige. Dagens organisering har vært nybrottsarbeid og den sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Det er den beste og mest bærekraftige måten å oppnå, og langsiktig sikre god økologisk tilstand i våre vann og vassdrag. Norge har fått internasjonal anerkjennelse for organiseringen av arbeidet med vanndirektivet. Gode medvirkningsprosesser, bygging av tillit, og tverrfaglig samarbeid på tvers av geografiske grenser tar tid, men lover gode resultater. Departementene konkluderer for tidlig (planen har virket i et år) og ikke på bakgrunn av resultater når de nå vil frata fylkeskommunene vannregionmyndighet. Det er et prosessmessig, miljømessig og demokratisk tilbakeslag. Vannforvaltningsplanene må fortsette å vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette er et felles redskap for å få god balanse mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Det er grunnlaget for samordning mellom statlige, regionale og kommunale etater. Det sikrer gode og helhetlige avveiinger og prioriteringer om samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, de sikrer medvirkning fra allmennheten og næringslivet, og god måloppnåelse. Regjering og Storting er enig i at fylkeskommunene har den beste kompetansen til å jobbe med sektorovergripende oppgaver og skape felles oppslutning om mål, strategier og tiltak hos det offentlige og i sivilsamfunnet. Regjeringens ekspertutvalg må gjøre sine vurderinger før departementene kan beslutte ny organisering. Stortinget forutsetter at regionreformen skal gi regionene et større ansvar for samfunnsutviklingen og at fylkesmannens ansvar knyttes til tilsyn, kontroll og beredskap.

7 Vannområdets innstilling og konklusjon: Vannområdets styringsgruppe støtter ikke forslaget om å flytte plan- og prosessansvaret fra Fylkeskommunen til Fylkesmannen. Vannområdets styringsgruppe mener endringene vil medføre mindre lokal medvirkning og mindre lokal forankring av vannforvaltningsarbeidet. Vannområdets styringsgruppe mener at den nye organiseringen av arbeidet vil skape stor usikkerhet lokalt og i fagmiljøene, og kan medføre tap av kompetanse og kontinuitet av vannforvaltningsarbeidet.

8 Oversikt over pågående aktiviteter

9 Saksframlegg: Forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter Styringsgruppen i Horten Larvik har tatt initiativ til et opprop med oppfordring til innføring av forbud mot tømming av båtseptik fra fritidsbåter i Oslofjorden. Øvrige vannområder rundt Oslofjorden stiller seg positivt bak oppropet, og jobber med å få på plass forbud ved en felles saksfremstilling i de berørte kommuner. Et forbud krever at det må tilrettelegges for flere tømmestasjoner for båtseptik i Oslofjorden. Forslag til vedtak: 1. Vannområdet Horten-Larvik oppfordrer til innføring av forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i marint område for kystkommunene i Vesfold 2. En felles sak med støtte fra Rådmannsgruppen om innføring av forbud mot utslipp av båtseptik behandles og avgjøres i kommunene. Saksfremstillingen bør også inneholde en framdrift av etablering av anlegg for tømming av båtseptik i berørte kystkommuner. 3. Vedtatt forskrift om forbud om septikutslipp for Nesodden og Vestby er under juridisk revisjon og kan brukes som en mulig juridisk forankring av forbudet.

10 Vil stanse kloakkutslipp fra skip Nyhet Dato:

11 Forslag til handlingsplan for spredt avløp Vannområdene Aulivassdraget og Horten-Larvik Formål: Å bli bedre samkjørt på ressursbruk og framdrift mot forurensing fra spredt avløp innenfor nedbørsfelt. Ulike utfordringer og ressurser blant kommunene gjør at samordning av tiltak og kostnytte er nødvendig. Å ha en oversikt over status, framdrift og hvilke tiltak som gjøres- samt kosteffekt av tiltak. Å ha oversikt over utvikling over næringssalter på avveie. I tiltaksanalysen er det gitt beregninger for hvor mye fosfor som må reduseres for landbruk og avløp for å nå omforente miljømål etter Vannforskriften/ EU vanndirektiv. For å rapportere utvikling/trender av næringssalter til side-og overordna myndigheter samt å gi signaler til kommunens ressursbruk ang kosteffekt.

12

13

14

15

16

17

18 Studie av vandringsmøster for fisk

19 Kost-nytte beregninger for vannområder Når det gjelder investeringskostnader etter vannområde, har særlig vannområde Horten- Larvik høye tall med nesten 50% av de samlede kostnadene. Bak disse tallene ligger hovedsak forslag til utbedring av svært mange spredte avløpsanlegg, Norconsult 2015.

20 Vannområdenes organisering Styringsguppe VO leder Faggruppe Havner/kyst Faggruppe Landbruk Faggruppe Avløp/forurense t grunn Faggruppe Borrevann Fagruppe Elvelaget Faggruppe Biomangfold/ Sjøørret

21 Slik får vi ned mikroplastutslippene - Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast. - Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte - Undersøke miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner. - Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift - Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter - Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet - Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp - En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling - Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner - Følge opp plastindustrien for å stoppe utslipp av plastpellets

22 Marine PRO - Prosjekt Renere Oslofjord Skrogvask og septiktømming Pilotprosjekt 2018 «Det grønne martime skiftet» På prosjektsiden er den svenske modellen presentert. Nå har prosjektet bestemt seg for å utvikle et norsk skrogvaskeanlegg med «på stedet» 100% rensing av vaskevannet og båtseptikk. Rensing av vaskevannet og båtseptik «tørrstoffet» går til VESAS/Lindum eller tilsvarende godkjente mottak i regionen for etterarbeide/destruksjon Forskningsbasert måling av alt som renses NIVA eller tilsvarende Utrulling av mer enn 20 miljøvennlige skrogvaskestasjoner og båtseptikkmottak i Oslofjordregionen innen som gir mer enn 100 grønne arbeidsplasser Konstruksjon/produksjon av skrogvask- og båtseptikkløsningen i «NYE Asker Kommune», Slemmestad lokal næringsutvikling og mange nye arbeidsplasser

23 Arbeidsoppgaver 2017 Oppfølging og gjennomføring av tiltak (landbruk, avløp, havner/kyst, fremmede arter, habitatforberedende tiltak og overvåking av vannkvalitet. Oppdatering av vannportalen Initiativ til nettverksbygging for vannområder rundt Oslofjordensamordning av tiltak Feltarbeid prøvetaking i vannforekomster Følge opp og bistå vannregionmyndighetet (VRM/VFK) (oppdateringer i databaser, dokumenter, dialog med interessenter) være bindeledd mellom VRM/VFK og kommunal sektor. Koordinere og følge opp kommunene innad i vannområdet og utad mot VFK/VRM/Fylkesmann/statlige og regionale sektormyndigheter Kommunikasjon og informasjon internt i kommunene og med interessenter/brukerinteresser Bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstand, påvirkninger og effekter av tiltak ved å bidra i planlegging og oppfølging av overvåking (problemkartlegging, tiltaksovervåking) Årlig rapportering til VRM om status og framdrift Bistå spesielt kommunal sektor med å planlegge og iverksette tiltak (lokal tiltaksanalyse fra ord til handling) være en ressurs vedrørende kunnskapsgrunnlaget om vann i kommunal saksbehandling. Koordinere kommunal tiltak med tiltak hvor regionale og nasjonale

24 Spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet Horten-Larvik I Vannområdet Horten-Larvik er det flere spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet. Verneområder som; Ramsar, naturreservat, naturminner, biotopvern, landskapsvernområder, fuglereservater, osv. Les mer:

25 Kommunalt ansvar Kommunene har ansvar for areal- og ressursplanleggingen i egen kommune og er sektormyndighet innen ansvarsområdene forurensing og miljø, vann, avløp og landbruk. Jfr. vannforskriften 22 skal kommunene delta i vannregionutvalget (VRU). I vannforskriften heter det også i 22: «Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt på utrede premissene for fastsettelse av miljømål» Det er også flere nasjonale føringer for offentlig forvalting innen samordning og deltakelse i planarbeid innenfor miljøsektoren og vassforvaltinga.

26 Av andre trusler som kan medføre risiko der ferskvann møter kystvann kan nevnes; Fare for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vannområdene vestre Breiangen og Drammensfjorden/elva til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og til andre lakseelver som renner ut i Svennerbassenget. Risiko knyttet til mulig svekket saltbarriere grunnet klimaendringer og betydelig nedbør over lengre perioder bør undersøkes. Sjøsikkerhet/ risiko for forurensing med landspåslag fra grunnstøtinger og gamle skipsvrak. Informasjonsbehov på lokalt nivå. Avfall fra båter (herunder kloakkutslipp fra båter), flygeavfall fra brygger og havner som er kastet på sjøen ved stormkast, vindtransport, drivavfall. Behov for strandrensk ved landpåslag. Kystvannets økosystem i tilsynelatende ubalanse, forsuring, endringer i biologiske bestander og økosystem. Fremmede arter, tap av naturmangfold. Kort oppsummering av de vesentligste spørsmålene/ utfordringene. De viktigste ferskvannsbaserte utfordringene i vannområdet er: Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold. Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som bakgårder i landskapet. Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum.