Rapport Hest i Norge

Transkript

1 Rapport

2 Econ-rapport nr , Prosjekt nr. 5z ISSN: , ISBN OSH/YKU/pil, TJK, 25. mai 2009 Offentlig Utarbeidet for Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund Econ Pöyry Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING HVOR MANGE HESTER FINNES I NORGE? HESTENS FUNKSJONER I DAGENS NORGE Hesten som rekreasjon Generell beskrivelse Funn fra spørreundersøkelsen Hesten i konkurranseidrett Hesten i turistnæringen Generell beskrivelse Funn fra vår spørreundersøkelse Hesten i helsesektoren Generell beskrivelse Funn fra vår spørreundersøkelse Hesten i spillsektoren Hest i utdanning og forskning Utdanning innen hestesport og -næring Forskning Funn fra spørreundersøkelsen Avl og oppdrett av hest Generell beskrivelse Funn fra spørreundersøkelsen Hest i mangt og meget annet Hesten i jordbruk, skogbruk og industri Hest i kjøttindustrien Annen bruk av hest HESTENS BIDRAG TIL SAMFUNNET Hva er hestenæringen? Foretatte beregninger av hestenæringens verdiskapning i Norge Hestens stilling i Sverige Anslag på verdien av hesteaktiviteter i Norge Tradisjonell verdiskapning Indirekte og ikke-målbare verdier LITTERATUR OG KILDER VEDLEGG 1: METODE FOR INFORMASJONSINNHENTING VEDLEGG 2: SENSITIVITETSANALYSE AV FORUTSETNINGENE I VERDISKAPNINGSMODELLEN... 47

4 Sammendrag Resymé Det har vært en klar økning i antall hester som finnes og i hesterelaterte aktiviteter de siste årene. Det finnes anslagsvis hester i Norge og hestene brukes til et vidt spekter av aktiviteter, fra rekreasjon og idrett til helse, turisme og spill. Det har vært en økning i så godt som alle aktivitetene og Norges Rytterforbunds medlemstall er mer enn tredoblet de siste ti årene. Verdiskapningen fra hestenæringen ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Hesten brukes i Norge til et vidt spekter av aktiviteter. Noen aktiviteter, slik som travog galopp, er kjent for de fleste og godt dokumentert. Andre aktiviteter, slik som fysikalsk terapiridning og annen bruk av hest i helsesammenheng, er mindre kjent. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor beskrevet og kartlagt aktivitetene der hesten står i sentrum. I tillegg har Econ Pöyry gjort beregninger for å anslå hvor stor verdiskapning hesterelatert næringsvirksomhet kaster av seg i Norge. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om hesteaktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot forskjellige hestemiljøer. Funnene fra dette prosjektet er presentert i denne rapporten. Trolig rundt hester i Norge, spesielt mange i Akershus og Rogaland Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i landet. Ingen har derfor nøyaktig oversikt over hvor mange hester som finnes i dag. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort sett i størrelsesorden til Vår vurdering er at dette anslaget trolig undervurderer det totale antallet hester som finnes. I 2007 var det registrert snaue hester som mottar produksjonstøtte gjennom overføringer fra landbruksmyndighetene. Dette omfatter hester som er tilknyttet operative landbrukseiendommer. Tidligere undersøkelser tyder på at hestene som mottar produksjonsstøtte utgjør rundt halvparten av det totale antallet hester. Hvis denne sammenhengen legges til grunn, finnes det i dag ca hester i Norge. Hestene finnes over hele landet, men noen områder har sterkere konsentrasjon av hester enn andre. Akershus og Rogaland er fylkene der det er registrert flest hester som mottar produksjonsstøtte. Det er færrest registrerte hester i Oslo og Finnmark. I Akershus er det for eksempel registrert omtrent like mange hester som i Oslo, Troms, Finnmark, Aust- Agder og Vest-Agder til sammen. Økning i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter Vi har valgt å dele hesteaktiviteter i åtte grupper; hesten som rekreasjon, hesten i konkurranseidrett, hesten i turistnæringen, hesten i helsesektoren, hesten i spillsektoren, hesten som yrkesfag, avl og oppdrett av hest og hest i mangt og meget. En spørreundersøkelse rettet mot representanter for de fleste av disse aktivitetene viser at det er vekst i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter. Medlemstallet til Norges Rytterforbund er i dag rundt og det innebærer en drøy tredobling de siste ti årene. Økningen i bruk av hest som rekreasjon og konkurranse- 1

5 idrett gjenspeiles også i spørreundersøkelsen, der et klart flertall av rideskolene melder om en økning i brukere de siste 5 årene. En rekke virksomheter med tilbud rettet mot turister tilbyr ulike hesteaktiviteter. Tilbakemeldinger på vår spørreundersøkelse tyder på at ridning på fjellet og i lavlandet er de vanligste aktivitetene som tilbys, mens kanefart og slede også er vanlig å tilby turister. Størstedelen av kundene er nordmenn, de fleste fra andre deler av landet, men også mange fra samme region. Ifølge undersøkelsen utgjør utenlandske kunder en liten del av kundegrunnlaget. Omtrent en tredjedel av virksomhetene har etablert tilbudet de siste ti årene, mens resten har eksistert lenger. Når det gjelder hest til bruk i helsesammenheng er den vanligste behandlingsformen rettet mot barn og ungdom med atferdsproblemer, hvis svarene fra spørreundersøkelsen legges til grunn. Mer enn 70 prosent av respondentene tilbyr behandling rettet mot ungdom med atferdsproblemer. Over halvparten av institusjonene som har svart på undersøkelsen tilbyr fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede, halvparten tilbyr psykiatrisk behandling og rundt en tredjedel fysikalsk rideterapi av andre grupper. Av helseinstitusjonene som var med i undersøkelse hadde de fleste etablert tilbudet de siste tre årene. Kun drøye 20 prosent har hatt et tilbud mer enn 15 år. Svarene indikerer at hest og helse er en aktivitet i klar vekst. Den største hesteaktiviteten er knyttet til spillsektoren. Det arrangeres årlig mer enn 500 trav- og galoppløpsdager som til sammen omsatte spill for 3,7 milliarder kroner i Rundet to tredjedeler av omsetningen tilbakebetales spilleren, mens resten fordeles mellom kommisjonæren, eierne av vinnerhestene, selskapene som driver banene, staten i form av avgifter og en del andre formål, blant annet støtte til Norsk Hestesenter. Hest som yrkesfag er stadig mer populært, ifølge tilbakemeldingene på spørreundersøkelsen. Det utdannes flere elever og det er flere søkere på plassene nå enn for fem år siden, ifølge respondentene på undersøkelsen. Hestenæringen er et begrep det ikke finnes noen nøyaktig definisjon på. Vi har definert hestenæringen til å omfatte virksomhet der hesten på en eller annen måte står i sentrum. Det er naturlig å skille mellom to områder der hesten står i sentrum. Det ene området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for eksempel rideskoler, trav- og galoppløp, terapiridning og lignende. Det andre området er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester som hester har behov for, for eksempel avl og oppdrett, fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende. Hest står for mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner i verdiskaping Vår vurdering er at den samlede verdiskapningen som hester i Norge generer ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Våre beregninger tar utgangspunkt i hvordan Statistisk sentralbyrå definerer verdiskapning eller bruttoprodukt. I korthet er verdiskapningen i et land eller en næring summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. Sagt på en annen måte er verdiskapningen summen av lønnen som utbetales og bedriftsoverskuddene som genereres. 2

6 Beregningene baseres deretter på fire komponenter; Antall hester i Norge, hvor mange arbeidsplasser som genereres per hest, gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig kapitalavkastning. Når det gjelder sammenhengen mellom hest og arbeidsplasser har vi støttet oss på undersøkelser fra andre land og tidligere studier i Norge. Disse viser at det skapes en arbeidsplass for omtrent hver tiende hest. Hvis det optimistiske anslaget legges til grunn, er verdiskapningen i hestenæringen på nivå med samlet verdiskapning i radio og tv- næringen og med samlet verdiskapning i annonse og reklamevirksomhet. Verdiskapningen i jordbruket er til sammenligning rundt tre ganger så stor som verdiskapningen i hestenæringen i det optimistiske anslaget. I tillegg kan det å drive med hest ha positive effekter for både fysisk og psykisk helse. Studier viser at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer avspenning og en bedre livssituasjon i tillegg til mosjon. Omgang med hest for ungdom kan også ha en viktig pedagogisk funksjon og bidra til høyere opplevd mestring. Verdien av denne type effekter kommer i tillegg til ovennevnte anslag. 3

7 1 Bakgrunn og problemstilling At hesten er høyt elsket og verdsatt av en stor og heterogen gruppe mennesker i Norge, er det ingen tvil om. Historisk sett har hesten hatt størst betydning innen primærnæringene her til lands, men bruksområdelandskapet for hest tar seg meget annerledes ut i dag, enn for bare noen tiår siden. I Norge brukes hesten i dag til et vidt spenn av aktiviteter. Bruksområdene inkluderer trav, galopp, ridning, kjøring, bruk i turistvirksomhet, som politihest, arbeidshest, i terapisammenheng, westernridning og som fritidshest. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over de ulike bruksområdene og virksomhetene innen hest og hestenæringen. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor kartlagt aktiviteter der hesten inngår som viktig ingrediens. I tillegg har vi gjort beregninger av hvor stor verdiskapning de ulike hesteaktivitetene genererer i sum. Kartleggingen har til formål å gi et bilde av aktivitetsnivået på ulike hesteaktiviteter. Informasjonskildene har vært offentlig tilgjengelig informasjon om de ulike aktivitetene samt en spørreundersøkelse rettet mot relevante miljøer. Hest og hesteaktiviteter bidrar til samfunnsmessige gevinster på flere områder. Vi har forsøkt å synliggjøre dette. For det første bidrar næringen til tradisjonell verdiskapning i form av sysselsetting, innkjøp av varer og tjenester fra andre sektorer og liknende. For det andre kan aktivitetene bidra med andre effekter som ikke fanges opp av tradisjonelle verdiskapningsmål. Dette kan være positivt bidrag til miljøet, folks helse og liknende som ikke reflekteres i verdiskapningen. I denne rapporten skal vi i kapittel 2 gi en oversikt over hvor mange hester som finnes i Norge. I kapittel 3 presenterer vi de ulike hesteaktivitetene. I kapittel 4 skal vi presentere beregninger av verdiskapningen til hesteaktivitetene. 4

8 2 Hvor mange hester finnes i Norge? Bruken av hest i dag er svært annerledes enn bruken for noen generasjoner tilbake. Tradisjonelt har hesten vært en viktig innsatsfaktor på mange samfunnsområder, blant annet til produksjon av transport- og forsvarstjenester, jord- og skogbruksvirksomhet med mer. I de tidlige etterkrigsårene var det så mye som hester i landet. Den teknologiske utviklingen har gjort at hesten i dag er lite egnet til alle disse formålene. Hesten brukes derfor i dag til helt andre aktiviteter og i mindre skala enn for 50 år siden. Selv om hestebestanden er redusert hvis vi ser mer enn 50 år tilbake, har antallet hester i landet likevel mer enn doblet seg fra 1970-tallet. Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i landet. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort sett i størrelsesorden 40 til Nedenfor skal vi kort oppsummere noen kilder som angir hesteantallet i Norge. Norsk Hestesenter oppgir på sine internettsider at det finnes om lag hester i Norge. Dette anslaget er noe høyere enn det som tidligere er angitt. Ifølge Innstilling fra næringspolitisk utvalg: Næringspolitikk for hest, som ble utarbeidet i regi av Norsk Hestesenter i 2000, var det hester i landet. Å finne et treffsikkert anslag på hvor mange hester som finnes i landet er vanskelig i og med at det ikke skjer noen helhetlig registrering. Den eneste formelle registreringen av hestehold vi er kjent med skjer gjennom tildelingen av produksjonstilskudd til hestehold. 1 For 2007 ble det gitt produksjonstilskudd for hester, men det er god grunn til å tro at det finnes mange hester det ikke er søkt støtte for. I tillegg er det også mange hester som ikke er støtteberettiget. Eksempelvis kan vi vise til Finnmark fylke, der det har blitt foretatt en faktisk opptelling av registrerte og ikke-registrerte hester. Som en del av prosjektet Hest som næring i Finnmark har Fylkesmannens landbruksavdeling gjort en kartlegging av antall hester i fylket. I perioden antok man at det var rundt hester, basert på at det var cirka 250 hester registrert gjennom Produksjonstilskudd i landbruket. I 2007 var antall hester med tilknytning til landbruket kommet opp i 345 hester. Det var derfor interessant for Fylkesmannen å kartlegge at det faktiske antallet var det dobbelte - omtrent 700 hester. 2 I Næringspolitikk for hest -utredningen, der det totale antallet hester ble beregnet til hester, var det til sammenligning registrert hester i jordbruksstatistikken. Det samlede antall hester utgjorde altså rundt det dobbelte av det registrerte antallet. Hvis fordelingen av hester som det gis og ikke gis produksjonsstøtte til er lik i andre fylker som i Finnmark, finnes det at ca hester i landet. Stemmer dette, er det altså betydelig flere hester i landet enn det som fremgår av anslagene fra Norsk Hestesenter Finnmark Dagblad,

9 Figur 2.1 nedenfor viser utviklingen i registrerte hester fra 1996 til Figur 2.1 Sterk økning i antall hester registrert av SLF Kilde: Kilde: Statenes Landbruksforvaltning Figuren viser at det har skjedd en økning av registrerte hester i perioden fra 1996 til 2008 på mer enn 50 prosent. Økningen i antall hester reflekteres også i vår spørreundersøkelse der de fleste respondentene gir uttrykk for at flere hester anvendes til ulike formål. I Figur 2.2 er svarene gjengitt. Figur 2.2 Endring i antall hester de siste 5 årene som brukes til ulike aktiviteter Ingen vesentlig endring 32 % Reduksjon 5 % Økning 63 % Kilde: Econ Pöyry Av 183 spurte, oppga 63 prosent at det har vært en økning i antall hester de siste fem årene. Figur 2.3 viser hvilke fylker de registrerte hesten hører hjemme. 6

10 Figur 2.3 Fylkesvis fordeling av registrerte hester i 2007 Akershus Rogaland Oppland Hedmark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Hordaland Telemark Nordland Vestfold Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Vest-Agder Troms Aust-Agder Finnmark Oslo 0.0 % 1.0 % 2.0 % 3.0 % 4.0 % 5.0 % 6.0 % 7.0 % 8.0 % 9.0 % 10.0 % Kilde: Statenes Landbruksforvaltning Figuren viser at hestene ikke er jevnt fordelt på fylkene. Det er registrert flest hester i Akershus og færrest i Oslo. For å synliggjøre hvordan konsentrasjonen av registrerte hester varierer mellom ulike fylker, har vi plottet den geografiske fordelingen i et kart i Figur 2.4 nedenfor. 7

11 Figur 2.4 Konsentrasjonen av hester i Norge, fylkesvisfordeling per fylke Hestene i Norge finnes i mange varianter. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvordan hestene i Norge i dag fordeler seg på ulike raser og brukergrupper, men ifølge Norsk Hestesenters hjemmeside var fordelingen i 2000 som gjengitt i Figur

12 Figur 2.5 Fordeling av hester mellom rase/bruksområde Prosent Varm- og kaldblods travhest Fullblodsaraber Fullblodshester Dølehest Ponnier Nordlands/Lyngshest Fjordhest Islandshest Norsk varmblods ridehest Bruksområde Kilde: Norsk Hestesenter Som det fremgår av figuren utgjør travhester den største brukergruppen med over 40 prosent av hestene. I tillegg til disse hestene kommer importerte hester fra andre stamtavler. 9

13 3 Hestens funksjoner i dagens Norge Grovt sett benyttes hesten i Norge i dag særlig til to typer virksomhet: Totalisatorvirksomhet (trav- og galoppløp) Rideaktivitet (idrett, turisme og helse). Tall fra Norsk Hestesenter tilsier at hestene i landet fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse virksomhetsgruppene. Hestenæringen er en samlebetegnelse på all næringsvirksomhet der hesten har en sentral rolle. I tidligere utredninger har denne næringen blitt delt i fire grupper 3 : Avl og oppdrett av hest, Trening og konkurranse med trav og galopphester, Hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse, og Hesten i jordbruk og skogbruk. I beskrivelsen vår har vi valgt å dele opp bruken av hest ytterligere, for å få frem mangfoldet og bredden. Vi har valgt følgende inndeling: 1. Hesten som rekreasjon 2. Hesten i konkurranseidrett 3. Hesten i turistnæringen 4. Hesten i helsesektoren 5. Hesten i spillsektoren 6. Hest i forskning og utdanning 7. Avl og oppdrett av hest 8. Hest i mangt og meget annet Nedenfor skal vi gi en beskrivelse av de enkelte bruksområdene og redegjøre for disse. I gjennomgangen vil vi blant annet presentere funnene fra spørreundersøkelsen vi har gjennomført. 3.1 Hesten som rekreasjon Generell beskrivelse Bruken av hest til rekreasjon er en aktivitet i sterk vekst. Ridning skjer både organisert via rideklubber som er medlem av Norges Rytterforbund og gjennom andre hestesentra som ikke er organisert som klubber. Deler av Norges Rytterforbunds virksomhet er 3 Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest og NILF-rapport 1999:6: Hesten - omfang, sysselsetting og næringsvirksomhet. 10

14 knyttet til konkurranse, som vi skal beskrive i avsnitt 3.2. Nedenfor skal vi gjengi tall fra Idrettsregistreringen som belyser omfanget av og veksten i bruk av hesten som rekreasjon. Norges Rytterforbund organiserer per 2008 ca medlemmer. Det har vært betydelig vekst i medlemsmassen til Rytterforbundet siden midten av 1990-tallet. Dette gjelder særlig i perioden fra og med 2001 til i dag hvor medlemsmassen har mer enn doblet seg. Et annet utviklingstrekk er vekst i antall grener innen ryttersporten. Rytterforbundet organiserer nå dressur, sprang, feltritt, distanseritt, voltige og kjøring. Fra overtok Rytterforbundet totalansvaret for ridning for funksjonshemmede, og organisasjonen forestår både bredde- og toppidrettsaktiviteter for funksjonshemmede innenfor grenene dressur og kjøring. Figur 3.1 Utviklingen i antall medlemmer i Norges Rytterforbund fra 1994 til Kilde: Idrettsregistreringen Figur 3.1 viser den sterke veksten i registrerte medlemmer hos Norges Rytterforbund. 4 Figur 3.2 viser hvordan medlemmene til Norges Rytterforbund fordeler seg mellom fylker. 4 Det understrekes at det sannsynligvis ikke er like mange aktive medlemmer som registrerte medlemmer. Blant annet inngår ca studenter ved NTNU i medlemstallet. Norges Rytterforbund anslår at ca. 75 prosent av de registrerte medlemmene er aktive. 11

15 Figur 3.2 Fylkesvis oversikt over Norges Rytterforbunds medlemmer i Antall medlemmer Østfold Idrettskrets Akershus Idrettskrets Oslo Idrettskrets Hedmark Idrettskrets Oppland Idrettskrets Buskerud Idrettskrets Vestfold Idrettskrets Telemark Idrettskrets Aust-Agder Idrettskrets Vest-Agder Idrettskrets Rogaland Idrettskrets Hordaland Idrettskrets Sogn og Fjordane Idrettskrins Møre og Romsdal Idrettskrets Sør-Trøndelag Idrettskrets Nord-Trøndelag Idrettskrets Nordland Idrettskrets Troms Idrettskrets Finnmark Idrettskrets Kilde: Idrettsregistreringen 2007 Som det fremgår av figuren er det stor variasjon mellom fylkene i antall medlemmer. Flest medlemmer finnes i Sør-Trøndelag, mens det er færrest medlemmer i Finnmark. Medlemstallet i Sør-Trøndelag gjenspeiler ikke antallet aktive medlemmer i fylket, fordi ca studenter ved NTNU er inkludert i medlemstallet. Til forskjell fra de fleste idrettene er ryttersporten dominert av kvinner. Figur 3.3 viser kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i Figur 3.3 Kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i % 65 % Kvinner Menn Kilde: Idrettsregistreringen

16 Figuren viser at rundt to tredjedeler av medlemsmassen er kvinner. Til sammenligning utgjør kvinner rundt 40 prosent av Norges Idrettsforbunds medlemmer. Rideaktivitetene skjer over hele landet, på et vidt spekter av rideanlegg og ridesentere. Norges Rytterforbund registrerte eksisterende rideanlegg i landet i Registreringen skjedde gjennom fylkeskretsene og var ufullstendige. Ifølge Rytterforbudet ble under halvparten av registrerte anlegg rapportert. I 2004 var det registrert drøye stallplasser på de rapporterte rideanleggene. Rideaktivitetene skjer i hele landet. Figur 3.4 viser den geografiske fordelingen av stallplassene som er registeret i Norges Rytterforbunds anleggsregistrering. Figur 3.4 Fylkesvis fordeling av registrerte stallplasser i 2004 Prosentvis andel av stallplasser Telemark Oslo og Akershus Rogaland Vestfold Aust-Agder Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Troms Møre og Romsdal Buskerud Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Vest-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Kilde: Norges Rytterforbunds anleggsregistrering Oversikten viser at de registrerte rideanleggene er spredt over hele landet. Rideanleggene benyttes til flere typer aktivitet. Trening, undervisning og konkurranse i ridesport er sentrale aktiviteter, men anleggene benyttes også til også helsetjenester, hovedsakelig såkalt terapiridning som blant annet brukes i forbindelse med behandling funksjonshemmede, og til forskjellige turistformål. Inntekten fra denne type virksomhet kommer hovedsakelig fra utleie av hest og utstyr. Det har blitt anslått at hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse totalt sysselsetter rundt 1000 årsverk Funn fra spørreundersøkelsen Spørsmålene som ble sent til rideskoler, ridesentre og idrettslag er gjengitt i vedlegg til denne rapporten, der spørreundersøkelsen i sin helhet er gjengitt. Nedenfor skal vi oppsummere de viktigste funnene. I og med at Idrettsregistreringen gir god informasjon om aktivitetsnivået, har undersøkelsen i første rekke bekreftet kjent informasjon. 5 I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest. 13

17 Figur 3.5 nedenfor gjengir om respondentene har hatt en økning av ryttere/brukere de siste 5 årene. Svarene omfatter også rideskoler og ridesenter der også ikke-organisert riding skjer. Figur 3.5 Endring i aktivitetsnivå de siste 5 årene Ingen vesentlig endring 18 % Reduksjon 5 % Økning 77 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 80 svar Som det fremgår av figuren oppga de fleste respondentene en økning i antall brukere de siste fem årene. I Figur 3.6 fremgår det hvor stor endring i antall brukere som har vært hos respondentene. Figur 3.6 Nivået på endringen til respondentenes rideskoler Omtrent hvor stor prosentvis økning i antall ryttere/brukere? Omtrent hvor stor prosentvis nedgang i antall ryttere/brukere? % 11-30% 31-50% 50%< Kilde: Econ Pöyry, totalt 66 svar Det var variasjon i hva slags endring de ulike respondentene hadde opplevd. Størstedelen av respondentene hadde en økning i antall brukere på 11 til 30 prosent. I Tabell 3.1 har vi gjengitt andre svar fra undersøkelsen. 14

18 Tabell 3.1 Oversikt over andre svar Rideskoler, Ridesentre og Idrettslag Antall svar 83 Gjennomsnittlig antall ryttere: 113,8 Gjennomsnittlig antall stallplasser 22,7 Gjennomsnittlig antall hester 34 Gjennomsnittlig antall årsverk 2,2 Stall plass per årsverk 10,5 Hester per årsverk 15,7 Kilde: Econ Pöyry De 83 respondentene oppga at de i snitt hadde 113,6 brukere, at gjennomsnittlig antall stallplasser var 22,7, antall hester i bruk i snitt var 34 og at det var 2,2 årsverk i snitt tilknyttet aktiviteten. Hvis svarene er representative generer hester tilknyttet rideskoler, ridesentre og idrettslag et årsverk i betalt arbeidskraft for hver 15,7 hest. Svarene er imidlertid for få til at det kan legges til grunn at svarene er representative. 3.2 Hesten i konkurranseidrett Sprangridning har hatt en økende popularitet og sommeren 2008 tok Norge tre sølv- og en bronsemedalje innen sprangridning i Paralympics. Idrettens popularitet gjenspeiles ved den sterkt økende medlemsmassen til Norges Rytterforbund. Ridning består av mange forskjellige grener og Norges Rytterforbund organiserer for tiden følgende grener; dressur sprang feltritt distanseritt voltige kjøring ridning for funksjonshemmede I tillegg arrangerer Norsk Islandshestforening egne konkurranser for islandshester. Felles for alle grenene er målet om samspill mellom hest og rytter. Det må vises beherskelse av forskjellige øvelser som krever både lydighet, smidighet, spenst, letthet og styrke på forskjellige måter i de forskjellige grenene. Nedenfor skal vi gi en kort forklaring på hver enkelt gren og hvilke type konkurranser som arrangeres. 6 Dressur Dressur er ridesportens svar på kunstløp. Lydighet, fremadbydning, samling og balanse er grunnleggende i dressurridning, og målet er å gjøre hesten lydig, anvendelig og 6 Beskrivelsen er en gjengivelse fra Econ-rapport R Ridesporten i vekst. 15

19 behagelig å ri, slik at alle øvelser kan utføres med små og umerkelige hjelpere uten synlig anstrengelse for rytteren. Det konkurreres i mange ulike klasser, fra Lett D opp til "Grand Prix". Ulike øvelser legges inn i et fastlagt program som kan minne om et pliktløp i kunstløp med forskjellig vanskelighetsgrader avhengig av klassenivå. Øvelsene blir bedømt individuelt, og i tillegg bedømmes det generelle inntrykket som hest og rytter gir gjennom programmet. Et "Kür-program" er lagt opp på samme måte, men her må rytteren selv bestemme hvor øvelsene skal inngå - i denne klassen er også musikken, som tilrettelegges av rytteren, av stor betydning. En egen karakter gis for musikkvalg og kunstnerisk utførelse. Rideantrekket i dressur består av sikkerhetshjelm (eller hatt i de høyeste klassene), lyse eller hvite ridebukser, ridejakke, lys skjorte eller bluse, ridestøvler samt sporer og hansker. Sprang Sprangridning representerer den største grenen i Norges Rytterforbund. Rundt 80 prosent av forbundets utøvere er aktive innen denne grenen. Det konkurreres i klasser hvor hinderhøydene begynner på 50 cm opp til Grand Prix nivå med 1.60 meter høye hindre. Innen sprang finnes det i likhet med dressur mange forskjellige klasser, noen dreier seg om høyde og høyderekorder, andre på hurtighet og tid. Den vanligste konkurranseformen består av en grunnomgang og en omhopping, der tiden er tellende for plasseringen i omhoppingen. Ponnier og hester konkurrerer i separate klasser, og ryttere opptil 16 år kan ri på ponnier i ponnikonkurranser. Påbudt antrekk i sprangridning er sikkerhetshjelm, ridejakke, lys skjorte/bluse, sikkerhetsvest (påbudt tom. 16 år), ridebukser og støvler. Feltritt Feltritt kan beskrives som ridningens svar på triatlon, og består av tre delprøver; Dressur og sprang og utholdenhetsprøve. Utholdenhetsprøven kan bestå av et terrengritt, og av og til også steeplechase og landeveisritt. Et terrengritt består av faste hinder, gjerne bygget i skogen, men i de senere år har feltritt kommet mer og mer ut på åpne områder som gjør at sporten kan vises fram som den publikumsidretten dette er. Det konkurreres i alle "grener" under samme stevne, som oftest gjennomføres alle delprøvene på samme dag, og den med færrest straffepoeng totalt er vinner. Det er utholdenhetsprøven som har størst innvirkning på sluttresultatet i feltritt. Distanseritt Distanseritt er en utholdenhetsprøve både for hest og rytter. Hestene konkurrerer over lange distanser, fra 30 km turritt helt opp til 160 km konkurranse. Noen av de laveste klassene gjennomføres på optimaltid, der angitt hastighet ligger mellom 8 og 15 km/t. De høyere klassene gjennomføres med fellesstart, og her er det om å gjøre å komme først til mål. Trygghet og sikkerhet sammen med hensynet til hestens velferd er satt i høysetet, og det gjennomføres puls- og veterinærsjekk både før under og etter konkurransen. Hesteraser som egner seg utmerket til distanseridning er "lette" og utholdende hester som arabere o.l. Distanseridning er en gren som blir mer og mer utbredt i Norge. Voltige Voltige er turn til musikk på hesteryggen. I voltige konkurreres det i individuell klasse eller i teamklasser for 4 eller 6 voltigører. Hesten longeres rundt på en volte i galopp 16

20 samtidig som et lag eller en individuell utøver utfører turnøvelser og akrobatikk på hesteryggen. Voltigørene er antrukket i ettersittende turndrakter og voltigesko eller turnsko. Konkurransene består av to omganger, et obligatorisk program og et kürprogram, der musikken og øvelsene er tilpasset voltigørenes ferdigheter og spesialiteter. Kjøring Kjøring består av tre konkurranseformer; Dressur, maraton og presisjonskjøring. Det konkurreres i forskjellige klasser, både aldersbestemt og antall hester i hvert spann; Enbet (en hest) tospann og firspann. Kjøre-dressur gjennomføres inne på en oppmerket bane, og bedømmes på samme måte som dressurridning. Maraton er utholdenhetsdelen av kjørekonkurransen, og foregår ute i terrenget, ekvipasjene må forsere hindringer av forskjellige typer. Presisjonskjøring foregår også på oppmerket bane, og her skal vognene passere gjennom smale porter og markører, uten å komme borti hindringene. Hesteraser som benyttes i kjørekonkurranser kan være både varmblods- eller halvblodshester, ponnier, fjordinger eller kaldblods kjørehester. Norges Rytterforbund arrangerer konkurranser for funksjonshemmede ryttere og kusker. Innenfor kjøring og dressurridning finnes det egne konkurranseprogrammer for funksjonshemmede utøvere. Dessuten har Rytterforbundet laget et tillegg i sitt konkurransereglement som åpner for at funksjonshemmede utøvere kan delta i ordinære klasser på ridestevner, med de nødvendige hjelpemidlene som måtte trenges. Overtagelsen av landslaget for funksjonshemmede bidrar til at Rytterforbundet får et mer formalisert forhold til Olympiatoppen. Norsk Islandshestforening arrangerer i tillegg egne konkurranser for islandshester, både gangartstester og dressurkonkurranser, der denne rasens særegne egenskaper testes ut. Oppdatert informasjon om ridesporten er tilgjengelig på Norges Rytterforbunds hjemmesider, Hesten i turistnæringen Generell beskrivelse Aktiviteter knyttet til hest som en del av tilbudet for tilreisende, er ikke et ukjent fenomen i Norge. Hesteturisme er likevel ikke noe som i nevneverdig grad brukes til å profilere Norge, selv om det er grunn til å tro at det her ligger et uforløst potensial. I land som Island og Irland er hest og ridning en vesentlig faktor, og har vært det i lengre tid, og etterspørselen etter hesterelaterte ferieaktiviteter er høy i disse landene. Det er derfor grunn til å tro at det også i Norge vil være mulig å styrke hestenæringens attraktivitet i reiselivsmarkedet. Det er vanskelig å finne et eksakt tall på tilbydere av hesteturisme i Norge. I arbeidet med sin rapport Hest i turistnæringen en markedsundersøkelse (2006) fant Østlandsforskning at det hos Norsk gårdsturisme var 89 bedrifter som til sammen annonserte 232 tilbud, under de fem aktivitetsoverskriftene hest og vogn, turridning, rideundervisning, hesteutleie og hest på gården. På sine sider for hesteferie i Norge ble det registrert 37 bedrifter. Bransjeforeningen Hest i turistnæring har i skrivende stund 17 medlemmer. Et søk på hest på Visit Norway ga et treff på 130 reiselivsaktører, som i større eller mindre grad har inkorporert hest i tilbudet sitt. De