Rapport Hest i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2009-001. Hest i Norge"

Transkript

1 Rapport

2 Econ-rapport nr , Prosjekt nr. 5z ISSN: , ISBN OSH/YKU/pil, TJK, 25. mai 2009 Offentlig Utarbeidet for Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund Econ Pöyry Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING HVOR MANGE HESTER FINNES I NORGE? HESTENS FUNKSJONER I DAGENS NORGE Hesten som rekreasjon Generell beskrivelse Funn fra spørreundersøkelsen Hesten i konkurranseidrett Hesten i turistnæringen Generell beskrivelse Funn fra vår spørreundersøkelse Hesten i helsesektoren Generell beskrivelse Funn fra vår spørreundersøkelse Hesten i spillsektoren Hest i utdanning og forskning Utdanning innen hestesport og -næring Forskning Funn fra spørreundersøkelsen Avl og oppdrett av hest Generell beskrivelse Funn fra spørreundersøkelsen Hest i mangt og meget annet Hesten i jordbruk, skogbruk og industri Hest i kjøttindustrien Annen bruk av hest HESTENS BIDRAG TIL SAMFUNNET Hva er hestenæringen? Foretatte beregninger av hestenæringens verdiskapning i Norge Hestens stilling i Sverige Anslag på verdien av hesteaktiviteter i Norge Tradisjonell verdiskapning Indirekte og ikke-målbare verdier LITTERATUR OG KILDER VEDLEGG 1: METODE FOR INFORMASJONSINNHENTING VEDLEGG 2: SENSITIVITETSANALYSE AV FORUTSETNINGENE I VERDISKAPNINGSMODELLEN... 47

4 Sammendrag Resymé Det har vært en klar økning i antall hester som finnes og i hesterelaterte aktiviteter de siste årene. Det finnes anslagsvis hester i Norge og hestene brukes til et vidt spekter av aktiviteter, fra rekreasjon og idrett til helse, turisme og spill. Det har vært en økning i så godt som alle aktivitetene og Norges Rytterforbunds medlemstall er mer enn tredoblet de siste ti årene. Verdiskapningen fra hestenæringen ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Hesten brukes i Norge til et vidt spekter av aktiviteter. Noen aktiviteter, slik som travog galopp, er kjent for de fleste og godt dokumentert. Andre aktiviteter, slik som fysikalsk terapiridning og annen bruk av hest i helsesammenheng, er mindre kjent. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor beskrevet og kartlagt aktivitetene der hesten står i sentrum. I tillegg har Econ Pöyry gjort beregninger for å anslå hvor stor verdiskapning hesterelatert næringsvirksomhet kaster av seg i Norge. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om hesteaktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot forskjellige hestemiljøer. Funnene fra dette prosjektet er presentert i denne rapporten. Trolig rundt hester i Norge, spesielt mange i Akershus og Rogaland Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i landet. Ingen har derfor nøyaktig oversikt over hvor mange hester som finnes i dag. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort sett i størrelsesorden til Vår vurdering er at dette anslaget trolig undervurderer det totale antallet hester som finnes. I 2007 var det registrert snaue hester som mottar produksjonstøtte gjennom overføringer fra landbruksmyndighetene. Dette omfatter hester som er tilknyttet operative landbrukseiendommer. Tidligere undersøkelser tyder på at hestene som mottar produksjonsstøtte utgjør rundt halvparten av det totale antallet hester. Hvis denne sammenhengen legges til grunn, finnes det i dag ca hester i Norge. Hestene finnes over hele landet, men noen områder har sterkere konsentrasjon av hester enn andre. Akershus og Rogaland er fylkene der det er registrert flest hester som mottar produksjonsstøtte. Det er færrest registrerte hester i Oslo og Finnmark. I Akershus er det for eksempel registrert omtrent like mange hester som i Oslo, Troms, Finnmark, Aust- Agder og Vest-Agder til sammen. Økning i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter Vi har valgt å dele hesteaktiviteter i åtte grupper; hesten som rekreasjon, hesten i konkurranseidrett, hesten i turistnæringen, hesten i helsesektoren, hesten i spillsektoren, hesten som yrkesfag, avl og oppdrett av hest og hest i mangt og meget. En spørreundersøkelse rettet mot representanter for de fleste av disse aktivitetene viser at det er vekst i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter. Medlemstallet til Norges Rytterforbund er i dag rundt og det innebærer en drøy tredobling de siste ti årene. Økningen i bruk av hest som rekreasjon og konkurranse- 1

5 idrett gjenspeiles også i spørreundersøkelsen, der et klart flertall av rideskolene melder om en økning i brukere de siste 5 årene. En rekke virksomheter med tilbud rettet mot turister tilbyr ulike hesteaktiviteter. Tilbakemeldinger på vår spørreundersøkelse tyder på at ridning på fjellet og i lavlandet er de vanligste aktivitetene som tilbys, mens kanefart og slede også er vanlig å tilby turister. Størstedelen av kundene er nordmenn, de fleste fra andre deler av landet, men også mange fra samme region. Ifølge undersøkelsen utgjør utenlandske kunder en liten del av kundegrunnlaget. Omtrent en tredjedel av virksomhetene har etablert tilbudet de siste ti årene, mens resten har eksistert lenger. Når det gjelder hest til bruk i helsesammenheng er den vanligste behandlingsformen rettet mot barn og ungdom med atferdsproblemer, hvis svarene fra spørreundersøkelsen legges til grunn. Mer enn 70 prosent av respondentene tilbyr behandling rettet mot ungdom med atferdsproblemer. Over halvparten av institusjonene som har svart på undersøkelsen tilbyr fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede, halvparten tilbyr psykiatrisk behandling og rundt en tredjedel fysikalsk rideterapi av andre grupper. Av helseinstitusjonene som var med i undersøkelse hadde de fleste etablert tilbudet de siste tre årene. Kun drøye 20 prosent har hatt et tilbud mer enn 15 år. Svarene indikerer at hest og helse er en aktivitet i klar vekst. Den største hesteaktiviteten er knyttet til spillsektoren. Det arrangeres årlig mer enn 500 trav- og galoppløpsdager som til sammen omsatte spill for 3,7 milliarder kroner i Rundet to tredjedeler av omsetningen tilbakebetales spilleren, mens resten fordeles mellom kommisjonæren, eierne av vinnerhestene, selskapene som driver banene, staten i form av avgifter og en del andre formål, blant annet støtte til Norsk Hestesenter. Hest som yrkesfag er stadig mer populært, ifølge tilbakemeldingene på spørreundersøkelsen. Det utdannes flere elever og det er flere søkere på plassene nå enn for fem år siden, ifølge respondentene på undersøkelsen. Hestenæringen er et begrep det ikke finnes noen nøyaktig definisjon på. Vi har definert hestenæringen til å omfatte virksomhet der hesten på en eller annen måte står i sentrum. Det er naturlig å skille mellom to områder der hesten står i sentrum. Det ene området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for eksempel rideskoler, trav- og galoppløp, terapiridning og lignende. Det andre området er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester som hester har behov for, for eksempel avl og oppdrett, fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende. Hest står for mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner i verdiskaping Vår vurdering er at den samlede verdiskapningen som hester i Norge generer ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Våre beregninger tar utgangspunkt i hvordan Statistisk sentralbyrå definerer verdiskapning eller bruttoprodukt. I korthet er verdiskapningen i et land eller en næring summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. Sagt på en annen måte er verdiskapningen summen av lønnen som utbetales og bedriftsoverskuddene som genereres. 2

6 Beregningene baseres deretter på fire komponenter; Antall hester i Norge, hvor mange arbeidsplasser som genereres per hest, gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig kapitalavkastning. Når det gjelder sammenhengen mellom hest og arbeidsplasser har vi støttet oss på undersøkelser fra andre land og tidligere studier i Norge. Disse viser at det skapes en arbeidsplass for omtrent hver tiende hest. Hvis det optimistiske anslaget legges til grunn, er verdiskapningen i hestenæringen på nivå med samlet verdiskapning i radio og tv- næringen og med samlet verdiskapning i annonse og reklamevirksomhet. Verdiskapningen i jordbruket er til sammenligning rundt tre ganger så stor som verdiskapningen i hestenæringen i det optimistiske anslaget. I tillegg kan det å drive med hest ha positive effekter for både fysisk og psykisk helse. Studier viser at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer avspenning og en bedre livssituasjon i tillegg til mosjon. Omgang med hest for ungdom kan også ha en viktig pedagogisk funksjon og bidra til høyere opplevd mestring. Verdien av denne type effekter kommer i tillegg til ovennevnte anslag. 3

7 1 Bakgrunn og problemstilling At hesten er høyt elsket og verdsatt av en stor og heterogen gruppe mennesker i Norge, er det ingen tvil om. Historisk sett har hesten hatt størst betydning innen primærnæringene her til lands, men bruksområdelandskapet for hest tar seg meget annerledes ut i dag, enn for bare noen tiår siden. I Norge brukes hesten i dag til et vidt spenn av aktiviteter. Bruksområdene inkluderer trav, galopp, ridning, kjøring, bruk i turistvirksomhet, som politihest, arbeidshest, i terapisammenheng, westernridning og som fritidshest. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over de ulike bruksområdene og virksomhetene innen hest og hestenæringen. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor kartlagt aktiviteter der hesten inngår som viktig ingrediens. I tillegg har vi gjort beregninger av hvor stor verdiskapning de ulike hesteaktivitetene genererer i sum. Kartleggingen har til formål å gi et bilde av aktivitetsnivået på ulike hesteaktiviteter. Informasjonskildene har vært offentlig tilgjengelig informasjon om de ulike aktivitetene samt en spørreundersøkelse rettet mot relevante miljøer. Hest og hesteaktiviteter bidrar til samfunnsmessige gevinster på flere områder. Vi har forsøkt å synliggjøre dette. For det første bidrar næringen til tradisjonell verdiskapning i form av sysselsetting, innkjøp av varer og tjenester fra andre sektorer og liknende. For det andre kan aktivitetene bidra med andre effekter som ikke fanges opp av tradisjonelle verdiskapningsmål. Dette kan være positivt bidrag til miljøet, folks helse og liknende som ikke reflekteres i verdiskapningen. I denne rapporten skal vi i kapittel 2 gi en oversikt over hvor mange hester som finnes i Norge. I kapittel 3 presenterer vi de ulike hesteaktivitetene. I kapittel 4 skal vi presentere beregninger av verdiskapningen til hesteaktivitetene. 4

8 2 Hvor mange hester finnes i Norge? Bruken av hest i dag er svært annerledes enn bruken for noen generasjoner tilbake. Tradisjonelt har hesten vært en viktig innsatsfaktor på mange samfunnsområder, blant annet til produksjon av transport- og forsvarstjenester, jord- og skogbruksvirksomhet med mer. I de tidlige etterkrigsårene var det så mye som hester i landet. Den teknologiske utviklingen har gjort at hesten i dag er lite egnet til alle disse formålene. Hesten brukes derfor i dag til helt andre aktiviteter og i mindre skala enn for 50 år siden. Selv om hestebestanden er redusert hvis vi ser mer enn 50 år tilbake, har antallet hester i landet likevel mer enn doblet seg fra 1970-tallet. Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i landet. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort sett i størrelsesorden 40 til Nedenfor skal vi kort oppsummere noen kilder som angir hesteantallet i Norge. Norsk Hestesenter oppgir på sine internettsider at det finnes om lag hester i Norge. Dette anslaget er noe høyere enn det som tidligere er angitt. Ifølge Innstilling fra næringspolitisk utvalg: Næringspolitikk for hest, som ble utarbeidet i regi av Norsk Hestesenter i 2000, var det hester i landet. Å finne et treffsikkert anslag på hvor mange hester som finnes i landet er vanskelig i og med at det ikke skjer noen helhetlig registrering. Den eneste formelle registreringen av hestehold vi er kjent med skjer gjennom tildelingen av produksjonstilskudd til hestehold. 1 For 2007 ble det gitt produksjonstilskudd for hester, men det er god grunn til å tro at det finnes mange hester det ikke er søkt støtte for. I tillegg er det også mange hester som ikke er støtteberettiget. Eksempelvis kan vi vise til Finnmark fylke, der det har blitt foretatt en faktisk opptelling av registrerte og ikke-registrerte hester. Som en del av prosjektet Hest som næring i Finnmark har Fylkesmannens landbruksavdeling gjort en kartlegging av antall hester i fylket. I perioden antok man at det var rundt hester, basert på at det var cirka 250 hester registrert gjennom Produksjonstilskudd i landbruket. I 2007 var antall hester med tilknytning til landbruket kommet opp i 345 hester. Det var derfor interessant for Fylkesmannen å kartlegge at det faktiske antallet var det dobbelte - omtrent 700 hester. 2 I Næringspolitikk for hest -utredningen, der det totale antallet hester ble beregnet til hester, var det til sammenligning registrert hester i jordbruksstatistikken. Det samlede antall hester utgjorde altså rundt det dobbelte av det registrerte antallet. Hvis fordelingen av hester som det gis og ikke gis produksjonsstøtte til er lik i andre fylker som i Finnmark, finnes det at ca hester i landet. Stemmer dette, er det altså betydelig flere hester i landet enn det som fremgår av anslagene fra Norsk Hestesenter Finnmark Dagblad,

9 Figur 2.1 nedenfor viser utviklingen i registrerte hester fra 1996 til Figur 2.1 Sterk økning i antall hester registrert av SLF Kilde: Kilde: Statenes Landbruksforvaltning Figuren viser at det har skjedd en økning av registrerte hester i perioden fra 1996 til 2008 på mer enn 50 prosent. Økningen i antall hester reflekteres også i vår spørreundersøkelse der de fleste respondentene gir uttrykk for at flere hester anvendes til ulike formål. I Figur 2.2 er svarene gjengitt. Figur 2.2 Endring i antall hester de siste 5 årene som brukes til ulike aktiviteter Ingen vesentlig endring 32 % Reduksjon 5 % Økning 63 % Kilde: Econ Pöyry Av 183 spurte, oppga 63 prosent at det har vært en økning i antall hester de siste fem årene. Figur 2.3 viser hvilke fylker de registrerte hesten hører hjemme. 6

10 Figur 2.3 Fylkesvis fordeling av registrerte hester i 2007 Akershus Rogaland Oppland Hedmark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Hordaland Telemark Nordland Vestfold Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Vest-Agder Troms Aust-Agder Finnmark Oslo 0.0 % 1.0 % 2.0 % 3.0 % 4.0 % 5.0 % 6.0 % 7.0 % 8.0 % 9.0 % 10.0 % Kilde: Statenes Landbruksforvaltning Figuren viser at hestene ikke er jevnt fordelt på fylkene. Det er registrert flest hester i Akershus og færrest i Oslo. For å synliggjøre hvordan konsentrasjonen av registrerte hester varierer mellom ulike fylker, har vi plottet den geografiske fordelingen i et kart i Figur 2.4 nedenfor. 7

11 Figur 2.4 Konsentrasjonen av hester i Norge, fylkesvisfordeling per fylke Hestene i Norge finnes i mange varianter. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvordan hestene i Norge i dag fordeler seg på ulike raser og brukergrupper, men ifølge Norsk Hestesenters hjemmeside var fordelingen i 2000 som gjengitt i Figur

12 Figur 2.5 Fordeling av hester mellom rase/bruksområde Prosent Varm- og kaldblods travhest Fullblodsaraber Fullblodshester Dølehest Ponnier Nordlands/Lyngshest Fjordhest Islandshest Norsk varmblods ridehest Bruksområde Kilde: Norsk Hestesenter Som det fremgår av figuren utgjør travhester den største brukergruppen med over 40 prosent av hestene. I tillegg til disse hestene kommer importerte hester fra andre stamtavler. 9

13 3 Hestens funksjoner i dagens Norge Grovt sett benyttes hesten i Norge i dag særlig til to typer virksomhet: Totalisatorvirksomhet (trav- og galoppløp) Rideaktivitet (idrett, turisme og helse). Tall fra Norsk Hestesenter tilsier at hestene i landet fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse virksomhetsgruppene. Hestenæringen er en samlebetegnelse på all næringsvirksomhet der hesten har en sentral rolle. I tidligere utredninger har denne næringen blitt delt i fire grupper 3 : Avl og oppdrett av hest, Trening og konkurranse med trav og galopphester, Hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse, og Hesten i jordbruk og skogbruk. I beskrivelsen vår har vi valgt å dele opp bruken av hest ytterligere, for å få frem mangfoldet og bredden. Vi har valgt følgende inndeling: 1. Hesten som rekreasjon 2. Hesten i konkurranseidrett 3. Hesten i turistnæringen 4. Hesten i helsesektoren 5. Hesten i spillsektoren 6. Hest i forskning og utdanning 7. Avl og oppdrett av hest 8. Hest i mangt og meget annet Nedenfor skal vi gi en beskrivelse av de enkelte bruksområdene og redegjøre for disse. I gjennomgangen vil vi blant annet presentere funnene fra spørreundersøkelsen vi har gjennomført. 3.1 Hesten som rekreasjon Generell beskrivelse Bruken av hest til rekreasjon er en aktivitet i sterk vekst. Ridning skjer både organisert via rideklubber som er medlem av Norges Rytterforbund og gjennom andre hestesentra som ikke er organisert som klubber. Deler av Norges Rytterforbunds virksomhet er 3 Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest og NILF-rapport 1999:6: Hesten - omfang, sysselsetting og næringsvirksomhet. 10

14 knyttet til konkurranse, som vi skal beskrive i avsnitt 3.2. Nedenfor skal vi gjengi tall fra Idrettsregistreringen som belyser omfanget av og veksten i bruk av hesten som rekreasjon. Norges Rytterforbund organiserer per 2008 ca medlemmer. Det har vært betydelig vekst i medlemsmassen til Rytterforbundet siden midten av 1990-tallet. Dette gjelder særlig i perioden fra og med 2001 til i dag hvor medlemsmassen har mer enn doblet seg. Et annet utviklingstrekk er vekst i antall grener innen ryttersporten. Rytterforbundet organiserer nå dressur, sprang, feltritt, distanseritt, voltige og kjøring. Fra overtok Rytterforbundet totalansvaret for ridning for funksjonshemmede, og organisasjonen forestår både bredde- og toppidrettsaktiviteter for funksjonshemmede innenfor grenene dressur og kjøring. Figur 3.1 Utviklingen i antall medlemmer i Norges Rytterforbund fra 1994 til Kilde: Idrettsregistreringen Figur 3.1 viser den sterke veksten i registrerte medlemmer hos Norges Rytterforbund. 4 Figur 3.2 viser hvordan medlemmene til Norges Rytterforbund fordeler seg mellom fylker. 4 Det understrekes at det sannsynligvis ikke er like mange aktive medlemmer som registrerte medlemmer. Blant annet inngår ca studenter ved NTNU i medlemstallet. Norges Rytterforbund anslår at ca. 75 prosent av de registrerte medlemmene er aktive. 11

15 Figur 3.2 Fylkesvis oversikt over Norges Rytterforbunds medlemmer i Antall medlemmer Østfold Idrettskrets Akershus Idrettskrets Oslo Idrettskrets Hedmark Idrettskrets Oppland Idrettskrets Buskerud Idrettskrets Vestfold Idrettskrets Telemark Idrettskrets Aust-Agder Idrettskrets Vest-Agder Idrettskrets Rogaland Idrettskrets Hordaland Idrettskrets Sogn og Fjordane Idrettskrins Møre og Romsdal Idrettskrets Sør-Trøndelag Idrettskrets Nord-Trøndelag Idrettskrets Nordland Idrettskrets Troms Idrettskrets Finnmark Idrettskrets Kilde: Idrettsregistreringen 2007 Som det fremgår av figuren er det stor variasjon mellom fylkene i antall medlemmer. Flest medlemmer finnes i Sør-Trøndelag, mens det er færrest medlemmer i Finnmark. Medlemstallet i Sør-Trøndelag gjenspeiler ikke antallet aktive medlemmer i fylket, fordi ca studenter ved NTNU er inkludert i medlemstallet. Til forskjell fra de fleste idrettene er ryttersporten dominert av kvinner. Figur 3.3 viser kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i Figur 3.3 Kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i % 65 % Kvinner Menn Kilde: Idrettsregistreringen

16 Figuren viser at rundt to tredjedeler av medlemsmassen er kvinner. Til sammenligning utgjør kvinner rundt 40 prosent av Norges Idrettsforbunds medlemmer. Rideaktivitetene skjer over hele landet, på et vidt spekter av rideanlegg og ridesentere. Norges Rytterforbund registrerte eksisterende rideanlegg i landet i Registreringen skjedde gjennom fylkeskretsene og var ufullstendige. Ifølge Rytterforbudet ble under halvparten av registrerte anlegg rapportert. I 2004 var det registrert drøye stallplasser på de rapporterte rideanleggene. Rideaktivitetene skjer i hele landet. Figur 3.4 viser den geografiske fordelingen av stallplassene som er registeret i Norges Rytterforbunds anleggsregistrering. Figur 3.4 Fylkesvis fordeling av registrerte stallplasser i 2004 Prosentvis andel av stallplasser Telemark Oslo og Akershus Rogaland Vestfold Aust-Agder Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Troms Møre og Romsdal Buskerud Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Vest-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Kilde: Norges Rytterforbunds anleggsregistrering Oversikten viser at de registrerte rideanleggene er spredt over hele landet. Rideanleggene benyttes til flere typer aktivitet. Trening, undervisning og konkurranse i ridesport er sentrale aktiviteter, men anleggene benyttes også til også helsetjenester, hovedsakelig såkalt terapiridning som blant annet brukes i forbindelse med behandling funksjonshemmede, og til forskjellige turistformål. Inntekten fra denne type virksomhet kommer hovedsakelig fra utleie av hest og utstyr. Det har blitt anslått at hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse totalt sysselsetter rundt 1000 årsverk Funn fra spørreundersøkelsen Spørsmålene som ble sent til rideskoler, ridesentre og idrettslag er gjengitt i vedlegg til denne rapporten, der spørreundersøkelsen i sin helhet er gjengitt. Nedenfor skal vi oppsummere de viktigste funnene. I og med at Idrettsregistreringen gir god informasjon om aktivitetsnivået, har undersøkelsen i første rekke bekreftet kjent informasjon. 5 I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest. 13

17 Figur 3.5 nedenfor gjengir om respondentene har hatt en økning av ryttere/brukere de siste 5 årene. Svarene omfatter også rideskoler og ridesenter der også ikke-organisert riding skjer. Figur 3.5 Endring i aktivitetsnivå de siste 5 årene Ingen vesentlig endring 18 % Reduksjon 5 % Økning 77 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 80 svar Som det fremgår av figuren oppga de fleste respondentene en økning i antall brukere de siste fem årene. I Figur 3.6 fremgår det hvor stor endring i antall brukere som har vært hos respondentene. Figur 3.6 Nivået på endringen til respondentenes rideskoler Omtrent hvor stor prosentvis økning i antall ryttere/brukere? Omtrent hvor stor prosentvis nedgang i antall ryttere/brukere? % 11-30% 31-50% 50%< Kilde: Econ Pöyry, totalt 66 svar Det var variasjon i hva slags endring de ulike respondentene hadde opplevd. Størstedelen av respondentene hadde en økning i antall brukere på 11 til 30 prosent. I Tabell 3.1 har vi gjengitt andre svar fra undersøkelsen. 14

18 Tabell 3.1 Oversikt over andre svar Rideskoler, Ridesentre og Idrettslag Antall svar 83 Gjennomsnittlig antall ryttere: 113,8 Gjennomsnittlig antall stallplasser 22,7 Gjennomsnittlig antall hester 34 Gjennomsnittlig antall årsverk 2,2 Stall plass per årsverk 10,5 Hester per årsverk 15,7 Kilde: Econ Pöyry De 83 respondentene oppga at de i snitt hadde 113,6 brukere, at gjennomsnittlig antall stallplasser var 22,7, antall hester i bruk i snitt var 34 og at det var 2,2 årsverk i snitt tilknyttet aktiviteten. Hvis svarene er representative generer hester tilknyttet rideskoler, ridesentre og idrettslag et årsverk i betalt arbeidskraft for hver 15,7 hest. Svarene er imidlertid for få til at det kan legges til grunn at svarene er representative. 3.2 Hesten i konkurranseidrett Sprangridning har hatt en økende popularitet og sommeren 2008 tok Norge tre sølv- og en bronsemedalje innen sprangridning i Paralympics. Idrettens popularitet gjenspeiles ved den sterkt økende medlemsmassen til Norges Rytterforbund. Ridning består av mange forskjellige grener og Norges Rytterforbund organiserer for tiden følgende grener; dressur sprang feltritt distanseritt voltige kjøring ridning for funksjonshemmede I tillegg arrangerer Norsk Islandshestforening egne konkurranser for islandshester. Felles for alle grenene er målet om samspill mellom hest og rytter. Det må vises beherskelse av forskjellige øvelser som krever både lydighet, smidighet, spenst, letthet og styrke på forskjellige måter i de forskjellige grenene. Nedenfor skal vi gi en kort forklaring på hver enkelt gren og hvilke type konkurranser som arrangeres. 6 Dressur Dressur er ridesportens svar på kunstløp. Lydighet, fremadbydning, samling og balanse er grunnleggende i dressurridning, og målet er å gjøre hesten lydig, anvendelig og 6 Beskrivelsen er en gjengivelse fra Econ-rapport R Ridesporten i vekst. 15

19 behagelig å ri, slik at alle øvelser kan utføres med små og umerkelige hjelpere uten synlig anstrengelse for rytteren. Det konkurreres i mange ulike klasser, fra Lett D opp til "Grand Prix". Ulike øvelser legges inn i et fastlagt program som kan minne om et pliktløp i kunstløp med forskjellig vanskelighetsgrader avhengig av klassenivå. Øvelsene blir bedømt individuelt, og i tillegg bedømmes det generelle inntrykket som hest og rytter gir gjennom programmet. Et "Kür-program" er lagt opp på samme måte, men her må rytteren selv bestemme hvor øvelsene skal inngå - i denne klassen er også musikken, som tilrettelegges av rytteren, av stor betydning. En egen karakter gis for musikkvalg og kunstnerisk utførelse. Rideantrekket i dressur består av sikkerhetshjelm (eller hatt i de høyeste klassene), lyse eller hvite ridebukser, ridejakke, lys skjorte eller bluse, ridestøvler samt sporer og hansker. Sprang Sprangridning representerer den største grenen i Norges Rytterforbund. Rundt 80 prosent av forbundets utøvere er aktive innen denne grenen. Det konkurreres i klasser hvor hinderhøydene begynner på 50 cm opp til Grand Prix nivå med 1.60 meter høye hindre. Innen sprang finnes det i likhet med dressur mange forskjellige klasser, noen dreier seg om høyde og høyderekorder, andre på hurtighet og tid. Den vanligste konkurranseformen består av en grunnomgang og en omhopping, der tiden er tellende for plasseringen i omhoppingen. Ponnier og hester konkurrerer i separate klasser, og ryttere opptil 16 år kan ri på ponnier i ponnikonkurranser. Påbudt antrekk i sprangridning er sikkerhetshjelm, ridejakke, lys skjorte/bluse, sikkerhetsvest (påbudt tom. 16 år), ridebukser og støvler. Feltritt Feltritt kan beskrives som ridningens svar på triatlon, og består av tre delprøver; Dressur og sprang og utholdenhetsprøve. Utholdenhetsprøven kan bestå av et terrengritt, og av og til også steeplechase og landeveisritt. Et terrengritt består av faste hinder, gjerne bygget i skogen, men i de senere år har feltritt kommet mer og mer ut på åpne områder som gjør at sporten kan vises fram som den publikumsidretten dette er. Det konkurreres i alle "grener" under samme stevne, som oftest gjennomføres alle delprøvene på samme dag, og den med færrest straffepoeng totalt er vinner. Det er utholdenhetsprøven som har størst innvirkning på sluttresultatet i feltritt. Distanseritt Distanseritt er en utholdenhetsprøve både for hest og rytter. Hestene konkurrerer over lange distanser, fra 30 km turritt helt opp til 160 km konkurranse. Noen av de laveste klassene gjennomføres på optimaltid, der angitt hastighet ligger mellom 8 og 15 km/t. De høyere klassene gjennomføres med fellesstart, og her er det om å gjøre å komme først til mål. Trygghet og sikkerhet sammen med hensynet til hestens velferd er satt i høysetet, og det gjennomføres puls- og veterinærsjekk både før under og etter konkurransen. Hesteraser som egner seg utmerket til distanseridning er "lette" og utholdende hester som arabere o.l. Distanseridning er en gren som blir mer og mer utbredt i Norge. Voltige Voltige er turn til musikk på hesteryggen. I voltige konkurreres det i individuell klasse eller i teamklasser for 4 eller 6 voltigører. Hesten longeres rundt på en volte i galopp 16

20 samtidig som et lag eller en individuell utøver utfører turnøvelser og akrobatikk på hesteryggen. Voltigørene er antrukket i ettersittende turndrakter og voltigesko eller turnsko. Konkurransene består av to omganger, et obligatorisk program og et kürprogram, der musikken og øvelsene er tilpasset voltigørenes ferdigheter og spesialiteter. Kjøring Kjøring består av tre konkurranseformer; Dressur, maraton og presisjonskjøring. Det konkurreres i forskjellige klasser, både aldersbestemt og antall hester i hvert spann; Enbet (en hest) tospann og firspann. Kjøre-dressur gjennomføres inne på en oppmerket bane, og bedømmes på samme måte som dressurridning. Maraton er utholdenhetsdelen av kjørekonkurransen, og foregår ute i terrenget, ekvipasjene må forsere hindringer av forskjellige typer. Presisjonskjøring foregår også på oppmerket bane, og her skal vognene passere gjennom smale porter og markører, uten å komme borti hindringene. Hesteraser som benyttes i kjørekonkurranser kan være både varmblods- eller halvblodshester, ponnier, fjordinger eller kaldblods kjørehester. Norges Rytterforbund arrangerer konkurranser for funksjonshemmede ryttere og kusker. Innenfor kjøring og dressurridning finnes det egne konkurranseprogrammer for funksjonshemmede utøvere. Dessuten har Rytterforbundet laget et tillegg i sitt konkurransereglement som åpner for at funksjonshemmede utøvere kan delta i ordinære klasser på ridestevner, med de nødvendige hjelpemidlene som måtte trenges. Overtagelsen av landslaget for funksjonshemmede bidrar til at Rytterforbundet får et mer formalisert forhold til Olympiatoppen. Norsk Islandshestforening arrangerer i tillegg egne konkurranser for islandshester, både gangartstester og dressurkonkurranser, der denne rasens særegne egenskaper testes ut. Oppdatert informasjon om ridesporten er tilgjengelig på Norges Rytterforbunds hjemmesider, 3.3 Hesten i turistnæringen Generell beskrivelse Aktiviteter knyttet til hest som en del av tilbudet for tilreisende, er ikke et ukjent fenomen i Norge. Hesteturisme er likevel ikke noe som i nevneverdig grad brukes til å profilere Norge, selv om det er grunn til å tro at det her ligger et uforløst potensial. I land som Island og Irland er hest og ridning en vesentlig faktor, og har vært det i lengre tid, og etterspørselen etter hesterelaterte ferieaktiviteter er høy i disse landene. Det er derfor grunn til å tro at det også i Norge vil være mulig å styrke hestenæringens attraktivitet i reiselivsmarkedet. Det er vanskelig å finne et eksakt tall på tilbydere av hesteturisme i Norge. I arbeidet med sin rapport Hest i turistnæringen en markedsundersøkelse (2006) fant Østlandsforskning at det hos Norsk gårdsturisme var 89 bedrifter som til sammen annonserte 232 tilbud, under de fem aktivitetsoverskriftene hest og vogn, turridning, rideundervisning, hesteutleie og hest på gården. På sine sider for hesteferie i Norge ble det registrert 37 bedrifter. Bransjeforeningen Hest i turistnæring har i skrivende stund 17 medlemmer. Et søk på hest på Visit Norway ga et treff på 130 reiselivsaktører, som i større eller mindre grad har inkorporert hest i tilbudet sitt. De

Rapport 2005-016. Ridesporten i vekst. Rytterforbund

Rapport 2005-016. Ridesporten i vekst. Rytterforbund Rapport 2005-016 Ridesporten i vekst forslag til anleggsstrategi for Norges Rytterforbund ECON-rapport nr. 2005-016, Prosjekt nr. 42760 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 762-2 OSH/pil, RAR, 22. februar 2005

Detaljer

NRYF 100 år i 2015! Norges Rytterforbund. 0840 Oslo Telefon: 21 02 96 50 Telefaks: 21 02 96 51 E-post: nryt@rytter.no www.rytter.

NRYF 100 år i 2015! Norges Rytterforbund. 0840 Oslo Telefon: 21 02 96 50 Telefaks: 21 02 96 51 E-post: nryt@rytter.no www.rytter. NRYF 100 år i 2015! NRYF film http://www.youtube.com/watch?v=iajym 8gcLiM&feature=youtu.be Bursdag 10. desember 2015! Stiftet 10. desember 1915 De første rideklubbene var De norske Officerers Rideklub,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Gjennomførte kurs en uke og mer 2009

Gjennomførte kurs en uke og mer 2009 Gjennomførte kurs en uke og mer 29 NORSK HESTESENTER studenter Ridelærer (I) vår 8 Ridelærer (I) høst 12 Hovslager fagbrevskurs 2 Stallmesterkurs 5 Galopptrenerkurs 2 Travtrener høst 1 Hestekunnskapseksamen

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Langtidsplan for Lillehammer Rideklubb 2012-2016

Langtidsplan for Lillehammer Rideklubb 2012-2016 Langtidsplan for Lillehammer Rideklubb 2012-2016 Innledning Fra Norges Rytterforbunds langtidsplan: Norges Rytterforbunds(NRYF) felles mål har i mange år vært: RYTTERSPORT FOR ALLE - PÅ ALLE NIVÅ UAVHENGIG

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere Jostein Vik, Norsk senter for Bygdeforskning Fagseminar Grovfôr til hest, 12 mars 2014, Hestesportens hus, Bjerke Travbane. 1 Norsk senter

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Notat 2008-040. Samfunnsregnskap for travhest og galopp

Notat 2008-040. Samfunnsregnskap for travhest og galopp Notat 2008-040 Samfunnsregnskap for travhest og galopp Econ-notat nr. 2008-040, Prosjekt nr. 5Z080129 GBW/kki, HVE, 5. januar 2009 Ikke offentlig Samfunnsregnskap for travhest og galopp Utarbeidet for

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Hest som næring i Finnmark» Vollan Gjestegård 12.03.2013. Tone Roksvåg Aandahl, Bioforsk Svanhovd

Erfaringer fra prosjektet «Hest som næring i Finnmark» Vollan Gjestegård 12.03.2013. Tone Roksvåg Aandahl, Bioforsk Svanhovd Erfaringer fra prosjektet «Hest som næring i Finnmark» Vollan Gjestegård 12.03.2013 Tone Roksvåg Aandahl, Bioforsk Svanhovd DNA-lab Miljødokumentasjon Forskning Botanisk hage Nasjonalparksenter Konferansesenter

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Trener III Norges Rytterforbunds topptrenerkurs

Trener III Norges Rytterforbunds topptrenerkurs Trener III Norges Rytterforbunds topptrenerkurs Planen er ikke vedtatt. Deltagere i pilotprosjektet skal gis autorisasjon i henhold til brev. TRENER III NRYFs topptrenerkurs Innledning Norges Rytterforbund

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Konsept. Folkehesten er en opplevelse for hele familien hvor man blir tilbudt å være hesteeier i en traveller galopphest i ett år* for 350,-.

Konsept. Folkehesten er en opplevelse for hele familien hvor man blir tilbudt å være hesteeier i en traveller galopphest i ett år* for 350,-. Konsept Folkehesten er en opplevelse for hele familien hvor man blir tilbudt å være hesteeier i en traveller galopphest i ett år* for 350,-. Den innbetalte summen dekker både innkjøp av hest og samtlige

Detaljer

Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020

Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Norsk Hestesenter Starum 2850 Lena Andebu, 8. november 2011 Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Handlingsplanen skal finne fram til

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Norsk Hestesenter Nord-Norsk Hestesenter Norsk Fjordhestsenter Kurskatalog 2014

Norsk Hestesenter Nord-Norsk Hestesenter Norsk Fjordhestsenter Kurskatalog 2014 Norsk Hestesenter Nord-Norsk Hestesenter Norsk Fjordhestsenter Kurskatalog 2014 www.nhest.no Noe av det fascinerende ved å holde på med hest er at man aldri blir utlært. På NHS kan du fylle på med kunnskap,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert?

Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert? Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert? 2010-2011 2 Da bør du ta en titt på hva naturbruk har

Detaljer

TRENER I. Trener Med trener menes person som gir opplæring og innføring i idrett samt planlegger og gjennomfører målrettet idrettstrening.

TRENER I. Trener Med trener menes person som gir opplæring og innføring i idrett samt planlegger og gjennomfører målrettet idrettstrening. TRENER I Innledning Norges Rytterforbund vil gjennom trenerutdanningssystemet utdanne trenere med høy faglig kompetanse. Utdanningen skal sikre et kvalitativt og bredt tilbud for utøvere på alle nivåer.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Arkitektbedriftene i Norge Association of Consulting Architects in Norway Essendrops gt 3 Pb 5482 Majorstuen, N-0305 Oslo Tlf +47 22 93 15 00 post@arkitektbedriftene.no

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

INNHOLD ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO ALTERNATIV BRUK AV TOTALISATORAVGIFTEN FOR Å MØTE HESTENÆRINGENS UTFORDRINGER.

INNHOLD ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO ALTERNATIV BRUK AV TOTALISATORAVGIFTEN FOR Å MØTE HESTENÆRINGENS UTFORDRINGER. ET LØFT FOR NORSK HESTENÆRING 1 INNHOLD ET FREMTIDSRETTET NORSK RIKSTOTO ALTERNATIV BRUK AV TOTALISATORAVGIFTEN FOR Å MØTE HESTENÆRINGENS UTFORDRINGER Sammendrag 4 Hestenæringen i dag 6 Store utfordringer

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Som arbeidsgiverforening er det blant annet Arkitektbedriftene i Norge sin oppgave å følge med på lønnsutviklingen i vår bransje. Mange av medlemmene

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Ryttertester Dressur Kretsledersamling 2010

Ryttertester Dressur Kretsledersamling 2010 Ryttertester Dressur Kretsledersamling 2010 Presentert ved Rita Pedersen Agenda Hva er Ryttertester? Hvorfor Ryttertester? Hva har vi gjort i Hordaland? Bedømmelse Veien videre Hensikten med dressur Ryttertester

Detaljer

Kursplan Trener 2 Trenerutdanning rytter. Norges Rytterforbund

Kursplan Trener 2 Trenerutdanning rytter. Norges Rytterforbund Kursplan Trener 2 Trenerutdanning rytter Norges Rytterforbund Utgave: Januar 2014 TRENER 2 Innledning Norges Rytterforbund vil gjennom trenerutdanningssystemet utdanne trenere med høy faglig kompetanse.

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND. Foto: hesteguiden.com

NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND. Foto: hesteguiden.com Rytterpolitisk Rytterpolitisk dokument dokument TINGPERIODEN TINGPERIODEN 2015 2015 2019 2019 NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND NORGES RYTTERFORBUND Foto: hesteguiden.com NORGES RYTTERFORBUND FORORD

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Rapport mars 2013. Utvikling av konsept for Jæren Hestesportssenter. «Det virker bare så mye enklere å finne. ut av problemene når jeg

Rapport mars 2013. Utvikling av konsept for Jæren Hestesportssenter. «Det virker bare så mye enklere å finne. ut av problemene når jeg Rapport mars 2013 Utvikling av konsept for Jæren Hestesportssenter Foto: Kristin Austigard «Det virker bare så mye enklere å finne ut av problemene når jeg sitter på en hest»(ronald Reagen) 2 Jæren Hestesportssenter

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

STRATEGIPLAN FELTRITT

STRATEGIPLAN FELTRITT Det som skaper resultater er langsiktig trening, forståelse for felles mål og fokus på «å spille hverandre gode» «Det vi gjør, blir vi gode på» Innhold Innledning... 2 Feltritt inn i fremtiden frem mot

Detaljer