Rapport Hest i Norge

Transkript

1 Rapport

2 Econ-rapport nr , Prosjekt nr. 5z ISSN: , ISBN OSH/YKU/pil, TJK, 25. mai 2009 Offentlig Utarbeidet for Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund Econ Pöyry Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING HVOR MANGE HESTER FINNES I NORGE? HESTENS FUNKSJONER I DAGENS NORGE Hesten som rekreasjon Generell beskrivelse Funn fra spørreundersøkelsen Hesten i konkurranseidrett Hesten i turistnæringen Generell beskrivelse Funn fra vår spørreundersøkelse Hesten i helsesektoren Generell beskrivelse Funn fra vår spørreundersøkelse Hesten i spillsektoren Hest i utdanning og forskning Utdanning innen hestesport og -næring Forskning Funn fra spørreundersøkelsen Avl og oppdrett av hest Generell beskrivelse Funn fra spørreundersøkelsen Hest i mangt og meget annet Hesten i jordbruk, skogbruk og industri Hest i kjøttindustrien Annen bruk av hest HESTENS BIDRAG TIL SAMFUNNET Hva er hestenæringen? Foretatte beregninger av hestenæringens verdiskapning i Norge Hestens stilling i Sverige Anslag på verdien av hesteaktiviteter i Norge Tradisjonell verdiskapning Indirekte og ikke-målbare verdier LITTERATUR OG KILDER VEDLEGG 1: METODE FOR INFORMASJONSINNHENTING VEDLEGG 2: SENSITIVITETSANALYSE AV FORUTSETNINGENE I VERDISKAPNINGSMODELLEN... 47

4 Sammendrag Resymé Det har vært en klar økning i antall hester som finnes og i hesterelaterte aktiviteter de siste årene. Det finnes anslagsvis hester i Norge og hestene brukes til et vidt spekter av aktiviteter, fra rekreasjon og idrett til helse, turisme og spill. Det har vært en økning i så godt som alle aktivitetene og Norges Rytterforbunds medlemstall er mer enn tredoblet de siste ti årene. Verdiskapningen fra hestenæringen ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Hesten brukes i Norge til et vidt spekter av aktiviteter. Noen aktiviteter, slik som travog galopp, er kjent for de fleste og godt dokumentert. Andre aktiviteter, slik som fysikalsk terapiridning og annen bruk av hest i helsesammenheng, er mindre kjent. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor beskrevet og kartlagt aktivitetene der hesten står i sentrum. I tillegg har Econ Pöyry gjort beregninger for å anslå hvor stor verdiskapning hesterelatert næringsvirksomhet kaster av seg i Norge. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om hesteaktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot forskjellige hestemiljøer. Funnene fra dette prosjektet er presentert i denne rapporten. Trolig rundt hester i Norge, spesielt mange i Akershus og Rogaland Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i landet. Ingen har derfor nøyaktig oversikt over hvor mange hester som finnes i dag. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort sett i størrelsesorden til Vår vurdering er at dette anslaget trolig undervurderer det totale antallet hester som finnes. I 2007 var det registrert snaue hester som mottar produksjonstøtte gjennom overføringer fra landbruksmyndighetene. Dette omfatter hester som er tilknyttet operative landbrukseiendommer. Tidligere undersøkelser tyder på at hestene som mottar produksjonsstøtte utgjør rundt halvparten av det totale antallet hester. Hvis denne sammenhengen legges til grunn, finnes det i dag ca hester i Norge. Hestene finnes over hele landet, men noen områder har sterkere konsentrasjon av hester enn andre. Akershus og Rogaland er fylkene der det er registrert flest hester som mottar produksjonsstøtte. Det er færrest registrerte hester i Oslo og Finnmark. I Akershus er det for eksempel registrert omtrent like mange hester som i Oslo, Troms, Finnmark, Aust- Agder og Vest-Agder til sammen. Økning i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter Vi har valgt å dele hesteaktiviteter i åtte grupper; hesten som rekreasjon, hesten i konkurranseidrett, hesten i turistnæringen, hesten i helsesektoren, hesten i spillsektoren, hesten som yrkesfag, avl og oppdrett av hest og hest i mangt og meget. En spørreundersøkelse rettet mot representanter for de fleste av disse aktivitetene viser at det er vekst i så godt som alle hesterelaterte aktiviteter. Medlemstallet til Norges Rytterforbund er i dag rundt og det innebærer en drøy tredobling de siste ti årene. Økningen i bruk av hest som rekreasjon og konkurranse- 1

5 idrett gjenspeiles også i spørreundersøkelsen, der et klart flertall av rideskolene melder om en økning i brukere de siste 5 årene. En rekke virksomheter med tilbud rettet mot turister tilbyr ulike hesteaktiviteter. Tilbakemeldinger på vår spørreundersøkelse tyder på at ridning på fjellet og i lavlandet er de vanligste aktivitetene som tilbys, mens kanefart og slede også er vanlig å tilby turister. Størstedelen av kundene er nordmenn, de fleste fra andre deler av landet, men også mange fra samme region. Ifølge undersøkelsen utgjør utenlandske kunder en liten del av kundegrunnlaget. Omtrent en tredjedel av virksomhetene har etablert tilbudet de siste ti årene, mens resten har eksistert lenger. Når det gjelder hest til bruk i helsesammenheng er den vanligste behandlingsformen rettet mot barn og ungdom med atferdsproblemer, hvis svarene fra spørreundersøkelsen legges til grunn. Mer enn 70 prosent av respondentene tilbyr behandling rettet mot ungdom med atferdsproblemer. Over halvparten av institusjonene som har svart på undersøkelsen tilbyr fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede, halvparten tilbyr psykiatrisk behandling og rundt en tredjedel fysikalsk rideterapi av andre grupper. Av helseinstitusjonene som var med i undersøkelse hadde de fleste etablert tilbudet de siste tre årene. Kun drøye 20 prosent har hatt et tilbud mer enn 15 år. Svarene indikerer at hest og helse er en aktivitet i klar vekst. Den største hesteaktiviteten er knyttet til spillsektoren. Det arrangeres årlig mer enn 500 trav- og galoppløpsdager som til sammen omsatte spill for 3,7 milliarder kroner i Rundet to tredjedeler av omsetningen tilbakebetales spilleren, mens resten fordeles mellom kommisjonæren, eierne av vinnerhestene, selskapene som driver banene, staten i form av avgifter og en del andre formål, blant annet støtte til Norsk Hestesenter. Hest som yrkesfag er stadig mer populært, ifølge tilbakemeldingene på spørreundersøkelsen. Det utdannes flere elever og det er flere søkere på plassene nå enn for fem år siden, ifølge respondentene på undersøkelsen. Hestenæringen er et begrep det ikke finnes noen nøyaktig definisjon på. Vi har definert hestenæringen til å omfatte virksomhet der hesten på en eller annen måte står i sentrum. Det er naturlig å skille mellom to områder der hesten står i sentrum. Det ene området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for eksempel rideskoler, trav- og galoppløp, terapiridning og lignende. Det andre området er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester som hester har behov for, for eksempel avl og oppdrett, fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende. Hest står for mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner i verdiskaping Vår vurdering er at den samlede verdiskapningen som hester i Norge generer ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Våre beregninger tar utgangspunkt i hvordan Statistisk sentralbyrå definerer verdiskapning eller bruttoprodukt. I korthet er verdiskapningen i et land eller en næring summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. Sagt på en annen måte er verdiskapningen summen av lønnen som utbetales og bedriftsoverskuddene som genereres. 2

6 Beregningene baseres deretter på fire komponenter; Antall hester i Norge, hvor mange arbeidsplasser som genereres per hest, gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig kapitalavkastning. Når det gjelder sammenhengen mellom hest og arbeidsplasser har vi støttet oss på undersøkelser fra andre land og tidligere studier i Norge. Disse viser at det skapes en arbeidsplass for omtrent hver tiende hest. Hvis det optimistiske anslaget legges til grunn, er verdiskapningen i hestenæringen på nivå med samlet verdiskapning i radio og tv- næringen og med samlet verdiskapning i annonse og reklamevirksomhet. Verdiskapningen i jordbruket er til sammenligning rundt tre ganger så stor som verdiskapningen i hestenæringen i det optimistiske anslaget. I tillegg kan det å drive med hest ha positive effekter for både fysisk og psykisk helse. Studier viser at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer avspenning og en bedre livssituasjon i tillegg til mosjon. Omgang med hest for ungdom kan også ha en viktig pedagogisk funksjon og bidra til høyere opplevd mestring. Verdien av denne type effekter kommer i tillegg til ovennevnte anslag. 3

7 1 Bakgrunn og problemstilling At hesten er høyt elsket og verdsatt av en stor og heterogen gruppe mennesker i Norge, er det ingen tvil om. Historisk sett har hesten hatt størst betydning innen primærnæringene her til lands, men bruksområdelandskapet for hest tar seg meget annerledes ut i dag, enn for bare noen tiår siden. I Norge brukes hesten i dag til et vidt spenn av aktiviteter. Bruksområdene inkluderer trav, galopp, ridning, kjøring, bruk i turistvirksomhet, som politihest, arbeidshest, i terapisammenheng, westernridning og som fritidshest. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over de ulike bruksområdene og virksomhetene innen hest og hestenæringen. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor kartlagt aktiviteter der hesten inngår som viktig ingrediens. I tillegg har vi gjort beregninger av hvor stor verdiskapning de ulike hesteaktivitetene genererer i sum. Kartleggingen har til formål å gi et bilde av aktivitetsnivået på ulike hesteaktiviteter. Informasjonskildene har vært offentlig tilgjengelig informasjon om de ulike aktivitetene samt en spørreundersøkelse rettet mot relevante miljøer. Hest og hesteaktiviteter bidrar til samfunnsmessige gevinster på flere områder. Vi har forsøkt å synliggjøre dette. For det første bidrar næringen til tradisjonell verdiskapning i form av sysselsetting, innkjøp av varer og tjenester fra andre sektorer og liknende. For det andre kan aktivitetene bidra med andre effekter som ikke fanges opp av tradisjonelle verdiskapningsmål. Dette kan være positivt bidrag til miljøet, folks helse og liknende som ikke reflekteres i verdiskapningen. I denne rapporten skal vi i kapittel 2 gi en oversikt over hvor mange hester som finnes i Norge. I kapittel 3 presenterer vi de ulike hesteaktivitetene. I kapittel 4 skal vi presentere beregninger av verdiskapningen til hesteaktivitetene. 4

8 2 Hvor mange hester finnes i Norge? Bruken av hest i dag er svært annerledes enn bruken for noen generasjoner tilbake. Tradisjonelt har hesten vært en viktig innsatsfaktor på mange samfunnsområder, blant annet til produksjon av transport- og forsvarstjenester, jord- og skogbruksvirksomhet med mer. I de tidlige etterkrigsårene var det så mye som hester i landet. Den teknologiske utviklingen har gjort at hesten i dag er lite egnet til alle disse formålene. Hesten brukes derfor i dag til helt andre aktiviteter og i mindre skala enn for 50 år siden. Selv om hestebestanden er redusert hvis vi ser mer enn 50 år tilbake, har antallet hester i landet likevel mer enn doblet seg fra 1970-tallet. Det finnes i dag ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i landet. Anslagene på hvor mange hester som finnes varierer noe, men ligger stort sett i størrelsesorden 40 til Nedenfor skal vi kort oppsummere noen kilder som angir hesteantallet i Norge. Norsk Hestesenter oppgir på sine internettsider at det finnes om lag hester i Norge. Dette anslaget er noe høyere enn det som tidligere er angitt. Ifølge Innstilling fra næringspolitisk utvalg: Næringspolitikk for hest, som ble utarbeidet i regi av Norsk Hestesenter i 2000, var det hester i landet. Å finne et treffsikkert anslag på hvor mange hester som finnes i landet er vanskelig i og med at det ikke skjer noen helhetlig registrering. Den eneste formelle registreringen av hestehold vi er kjent med skjer gjennom tildelingen av produksjonstilskudd til hestehold. 1 For 2007 ble det gitt produksjonstilskudd for hester, men det er god grunn til å tro at det finnes mange hester det ikke er søkt støtte for. I tillegg er det også mange hester som ikke er støtteberettiget. Eksempelvis kan vi vise til Finnmark fylke, der det har blitt foretatt en faktisk opptelling av registrerte og ikke-registrerte hester. Som en del av prosjektet Hest som næring i Finnmark har Fylkesmannens landbruksavdeling gjort en kartlegging av antall hester i fylket. I perioden antok man at det var rundt hester, basert på at det var cirka 250 hester registrert gjennom Produksjonstilskudd i landbruket. I 2007 var antall hester med tilknytning til landbruket kommet opp i 345 hester. Det var derfor interessant for Fylkesmannen å kartlegge at det faktiske antallet var det dobbelte - omtrent 700 hester. 2 I Næringspolitikk for hest -utredningen, der det totale antallet hester ble beregnet til hester, var det til sammenligning registrert hester i jordbruksstatistikken. Det samlede antall hester utgjorde altså rundt det dobbelte av det registrerte antallet. Hvis fordelingen av hester som det gis og ikke gis produksjonsstøtte til er lik i andre fylker som i Finnmark, finnes det at ca hester i landet. Stemmer dette, er det altså betydelig flere hester i landet enn det som fremgår av anslagene fra Norsk Hestesenter Finnmark Dagblad,

9 Figur 2.1 nedenfor viser utviklingen i registrerte hester fra 1996 til Figur 2.1 Sterk økning i antall hester registrert av SLF Kilde: Kilde: Statenes Landbruksforvaltning Figuren viser at det har skjedd en økning av registrerte hester i perioden fra 1996 til 2008 på mer enn 50 prosent. Økningen i antall hester reflekteres også i vår spørreundersøkelse der de fleste respondentene gir uttrykk for at flere hester anvendes til ulike formål. I Figur 2.2 er svarene gjengitt. Figur 2.2 Endring i antall hester de siste 5 årene som brukes til ulike aktiviteter Ingen vesentlig endring 32 % Reduksjon 5 % Økning 63 % Kilde: Econ Pöyry Av 183 spurte, oppga 63 prosent at det har vært en økning i antall hester de siste fem årene. Figur 2.3 viser hvilke fylker de registrerte hesten hører hjemme. 6

10 Figur 2.3 Fylkesvis fordeling av registrerte hester i 2007 Akershus Rogaland Oppland Hedmark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Hordaland Telemark Nordland Vestfold Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Vest-Agder Troms Aust-Agder Finnmark Oslo 0.0 % 1.0 % 2.0 % 3.0 % 4.0 % 5.0 % 6.0 % 7.0 % 8.0 % 9.0 % 10.0 % Kilde: Statenes Landbruksforvaltning Figuren viser at hestene ikke er jevnt fordelt på fylkene. Det er registrert flest hester i Akershus og færrest i Oslo. For å synliggjøre hvordan konsentrasjonen av registrerte hester varierer mellom ulike fylker, har vi plottet den geografiske fordelingen i et kart i Figur 2.4 nedenfor. 7

11 Figur 2.4 Konsentrasjonen av hester i Norge, fylkesvisfordeling per fylke Hestene i Norge finnes i mange varianter. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvordan hestene i Norge i dag fordeler seg på ulike raser og brukergrupper, men ifølge Norsk Hestesenters hjemmeside var fordelingen i 2000 som gjengitt i Figur

12 Figur 2.5 Fordeling av hester mellom rase/bruksområde Prosent Varm- og kaldblods travhest Fullblodsaraber Fullblodshester Dølehest Ponnier Nordlands/Lyngshest Fjordhest Islandshest Norsk varmblods ridehest Bruksområde Kilde: Norsk Hestesenter Som det fremgår av figuren utgjør travhester den største brukergruppen med over 40 prosent av hestene. I tillegg til disse hestene kommer importerte hester fra andre stamtavler. 9

13 3 Hestens funksjoner i dagens Norge Grovt sett benyttes hesten i Norge i dag særlig til to typer virksomhet: Totalisatorvirksomhet (trav- og galoppløp) Rideaktivitet (idrett, turisme og helse). Tall fra Norsk Hestesenter tilsier at hestene i landet fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse virksomhetsgruppene. Hestenæringen er en samlebetegnelse på all næringsvirksomhet der hesten har en sentral rolle. I tidligere utredninger har denne næringen blitt delt i fire grupper 3 : Avl og oppdrett av hest, Trening og konkurranse med trav og galopphester, Hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse, og Hesten i jordbruk og skogbruk. I beskrivelsen vår har vi valgt å dele opp bruken av hest ytterligere, for å få frem mangfoldet og bredden. Vi har valgt følgende inndeling: 1. Hesten som rekreasjon 2. Hesten i konkurranseidrett 3. Hesten i turistnæringen 4. Hesten i helsesektoren 5. Hesten i spillsektoren 6. Hest i forskning og utdanning 7. Avl og oppdrett av hest 8. Hest i mangt og meget annet Nedenfor skal vi gi en beskrivelse av de enkelte bruksområdene og redegjøre for disse. I gjennomgangen vil vi blant annet presentere funnene fra spørreundersøkelsen vi har gjennomført. 3.1 Hesten som rekreasjon Generell beskrivelse Bruken av hest til rekreasjon er en aktivitet i sterk vekst. Ridning skjer både organisert via rideklubber som er medlem av Norges Rytterforbund og gjennom andre hestesentra som ikke er organisert som klubber. Deler av Norges Rytterforbunds virksomhet er 3 Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest og NILF-rapport 1999:6: Hesten - omfang, sysselsetting og næringsvirksomhet. 10

14 knyttet til konkurranse, som vi skal beskrive i avsnitt 3.2. Nedenfor skal vi gjengi tall fra Idrettsregistreringen som belyser omfanget av og veksten i bruk av hesten som rekreasjon. Norges Rytterforbund organiserer per 2008 ca medlemmer. Det har vært betydelig vekst i medlemsmassen til Rytterforbundet siden midten av 1990-tallet. Dette gjelder særlig i perioden fra og med 2001 til i dag hvor medlemsmassen har mer enn doblet seg. Et annet utviklingstrekk er vekst i antall grener innen ryttersporten. Rytterforbundet organiserer nå dressur, sprang, feltritt, distanseritt, voltige og kjøring. Fra overtok Rytterforbundet totalansvaret for ridning for funksjonshemmede, og organisasjonen forestår både bredde- og toppidrettsaktiviteter for funksjonshemmede innenfor grenene dressur og kjøring. Figur 3.1 Utviklingen i antall medlemmer i Norges Rytterforbund fra 1994 til Kilde: Idrettsregistreringen Figur 3.1 viser den sterke veksten i registrerte medlemmer hos Norges Rytterforbund. 4 Figur 3.2 viser hvordan medlemmene til Norges Rytterforbund fordeler seg mellom fylker. 4 Det understrekes at det sannsynligvis ikke er like mange aktive medlemmer som registrerte medlemmer. Blant annet inngår ca studenter ved NTNU i medlemstallet. Norges Rytterforbund anslår at ca. 75 prosent av de registrerte medlemmene er aktive. 11

15 Figur 3.2 Fylkesvis oversikt over Norges Rytterforbunds medlemmer i Antall medlemmer Østfold Idrettskrets Akershus Idrettskrets Oslo Idrettskrets Hedmark Idrettskrets Oppland Idrettskrets Buskerud Idrettskrets Vestfold Idrettskrets Telemark Idrettskrets Aust-Agder Idrettskrets Vest-Agder Idrettskrets Rogaland Idrettskrets Hordaland Idrettskrets Sogn og Fjordane Idrettskrins Møre og Romsdal Idrettskrets Sør-Trøndelag Idrettskrets Nord-Trøndelag Idrettskrets Nordland Idrettskrets Troms Idrettskrets Finnmark Idrettskrets Kilde: Idrettsregistreringen 2007 Som det fremgår av figuren er det stor variasjon mellom fylkene i antall medlemmer. Flest medlemmer finnes i Sør-Trøndelag, mens det er færrest medlemmer i Finnmark. Medlemstallet i Sør-Trøndelag gjenspeiler ikke antallet aktive medlemmer i fylket, fordi ca studenter ved NTNU er inkludert i medlemstallet. Til forskjell fra de fleste idrettene er ryttersporten dominert av kvinner. Figur 3.3 viser kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i Figur 3.3 Kjønnsfordelingen blant Norges Rytterforbunds medlemmer i % 65 % Kvinner Menn Kilde: Idrettsregistreringen

16 Figuren viser at rundt to tredjedeler av medlemsmassen er kvinner. Til sammenligning utgjør kvinner rundt 40 prosent av Norges Idrettsforbunds medlemmer. Rideaktivitetene skjer over hele landet, på et vidt spekter av rideanlegg og ridesentere. Norges Rytterforbund registrerte eksisterende rideanlegg i landet i Registreringen skjedde gjennom fylkeskretsene og var ufullstendige. Ifølge Rytterforbudet ble under halvparten av registrerte anlegg rapportert. I 2004 var det registrert drøye stallplasser på de rapporterte rideanleggene. Rideaktivitetene skjer i hele landet. Figur 3.4 viser den geografiske fordelingen av stallplassene som er registeret i Norges Rytterforbunds anleggsregistrering. Figur 3.4 Fylkesvis fordeling av registrerte stallplasser i 2004 Prosentvis andel av stallplasser Telemark Oslo og Akershus Rogaland Vestfold Aust-Agder Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Troms Møre og Romsdal Buskerud Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Vest-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Kilde: Norges Rytterforbunds anleggsregistrering Oversikten viser at de registrerte rideanleggene er spredt over hele landet. Rideanleggene benyttes til flere typer aktivitet. Trening, undervisning og konkurranse i ridesport er sentrale aktiviteter, men anleggene benyttes også til også helsetjenester, hovedsakelig såkalt terapiridning som blant annet brukes i forbindelse med behandling funksjonshemmede, og til forskjellige turistformål. Inntekten fra denne type virksomhet kommer hovedsakelig fra utleie av hest og utstyr. Det har blitt anslått at hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse totalt sysselsetter rundt 1000 årsverk Funn fra spørreundersøkelsen Spørsmålene som ble sent til rideskoler, ridesentre og idrettslag er gjengitt i vedlegg til denne rapporten, der spørreundersøkelsen i sin helhet er gjengitt. Nedenfor skal vi oppsummere de viktigste funnene. I og med at Idrettsregistreringen gir god informasjon om aktivitetsnivået, har undersøkelsen i første rekke bekreftet kjent informasjon. 5 I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest. 13

17 Figur 3.5 nedenfor gjengir om respondentene har hatt en økning av ryttere/brukere de siste 5 årene. Svarene omfatter også rideskoler og ridesenter der også ikke-organisert riding skjer. Figur 3.5 Endring i aktivitetsnivå de siste 5 årene Ingen vesentlig endring 18 % Reduksjon 5 % Økning 77 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 80 svar Som det fremgår av figuren oppga de fleste respondentene en økning i antall brukere de siste fem årene. I Figur 3.6 fremgår det hvor stor endring i antall brukere som har vært hos respondentene. Figur 3.6 Nivået på endringen til respondentenes rideskoler Omtrent hvor stor prosentvis økning i antall ryttere/brukere? Omtrent hvor stor prosentvis nedgang i antall ryttere/brukere? % 11-30% 31-50% 50%< Kilde: Econ Pöyry, totalt 66 svar Det var variasjon i hva slags endring de ulike respondentene hadde opplevd. Størstedelen av respondentene hadde en økning i antall brukere på 11 til 30 prosent. I Tabell 3.1 har vi gjengitt andre svar fra undersøkelsen. 14

18 Tabell 3.1 Oversikt over andre svar Rideskoler, Ridesentre og Idrettslag Antall svar 83 Gjennomsnittlig antall ryttere: 113,8 Gjennomsnittlig antall stallplasser 22,7 Gjennomsnittlig antall hester 34 Gjennomsnittlig antall årsverk 2,2 Stall plass per årsverk 10,5 Hester per årsverk 15,7 Kilde: Econ Pöyry De 83 respondentene oppga at de i snitt hadde 113,6 brukere, at gjennomsnittlig antall stallplasser var 22,7, antall hester i bruk i snitt var 34 og at det var 2,2 årsverk i snitt tilknyttet aktiviteten. Hvis svarene er representative generer hester tilknyttet rideskoler, ridesentre og idrettslag et årsverk i betalt arbeidskraft for hver 15,7 hest. Svarene er imidlertid for få til at det kan legges til grunn at svarene er representative. 3.2 Hesten i konkurranseidrett Sprangridning har hatt en økende popularitet og sommeren 2008 tok Norge tre sølv- og en bronsemedalje innen sprangridning i Paralympics. Idrettens popularitet gjenspeiles ved den sterkt økende medlemsmassen til Norges Rytterforbund. Ridning består av mange forskjellige grener og Norges Rytterforbund organiserer for tiden følgende grener; dressur sprang feltritt distanseritt voltige kjøring ridning for funksjonshemmede I tillegg arrangerer Norsk Islandshestforening egne konkurranser for islandshester. Felles for alle grenene er målet om samspill mellom hest og rytter. Det må vises beherskelse av forskjellige øvelser som krever både lydighet, smidighet, spenst, letthet og styrke på forskjellige måter i de forskjellige grenene. Nedenfor skal vi gi en kort forklaring på hver enkelt gren og hvilke type konkurranser som arrangeres. 6 Dressur Dressur er ridesportens svar på kunstløp. Lydighet, fremadbydning, samling og balanse er grunnleggende i dressurridning, og målet er å gjøre hesten lydig, anvendelig og 6 Beskrivelsen er en gjengivelse fra Econ-rapport R Ridesporten i vekst. 15

19 behagelig å ri, slik at alle øvelser kan utføres med små og umerkelige hjelpere uten synlig anstrengelse for rytteren. Det konkurreres i mange ulike klasser, fra Lett D opp til "Grand Prix". Ulike øvelser legges inn i et fastlagt program som kan minne om et pliktløp i kunstløp med forskjellig vanskelighetsgrader avhengig av klassenivå. Øvelsene blir bedømt individuelt, og i tillegg bedømmes det generelle inntrykket som hest og rytter gir gjennom programmet. Et "Kür-program" er lagt opp på samme måte, men her må rytteren selv bestemme hvor øvelsene skal inngå - i denne klassen er også musikken, som tilrettelegges av rytteren, av stor betydning. En egen karakter gis for musikkvalg og kunstnerisk utførelse. Rideantrekket i dressur består av sikkerhetshjelm (eller hatt i de høyeste klassene), lyse eller hvite ridebukser, ridejakke, lys skjorte eller bluse, ridestøvler samt sporer og hansker. Sprang Sprangridning representerer den største grenen i Norges Rytterforbund. Rundt 80 prosent av forbundets utøvere er aktive innen denne grenen. Det konkurreres i klasser hvor hinderhøydene begynner på 50 cm opp til Grand Prix nivå med 1.60 meter høye hindre. Innen sprang finnes det i likhet med dressur mange forskjellige klasser, noen dreier seg om høyde og høyderekorder, andre på hurtighet og tid. Den vanligste konkurranseformen består av en grunnomgang og en omhopping, der tiden er tellende for plasseringen i omhoppingen. Ponnier og hester konkurrerer i separate klasser, og ryttere opptil 16 år kan ri på ponnier i ponnikonkurranser. Påbudt antrekk i sprangridning er sikkerhetshjelm, ridejakke, lys skjorte/bluse, sikkerhetsvest (påbudt tom. 16 år), ridebukser og støvler. Feltritt Feltritt kan beskrives som ridningens svar på triatlon, og består av tre delprøver; Dressur og sprang og utholdenhetsprøve. Utholdenhetsprøven kan bestå av et terrengritt, og av og til også steeplechase og landeveisritt. Et terrengritt består av faste hinder, gjerne bygget i skogen, men i de senere år har feltritt kommet mer og mer ut på åpne områder som gjør at sporten kan vises fram som den publikumsidretten dette er. Det konkurreres i alle "grener" under samme stevne, som oftest gjennomføres alle delprøvene på samme dag, og den med færrest straffepoeng totalt er vinner. Det er utholdenhetsprøven som har størst innvirkning på sluttresultatet i feltritt. Distanseritt Distanseritt er en utholdenhetsprøve både for hest og rytter. Hestene konkurrerer over lange distanser, fra 30 km turritt helt opp til 160 km konkurranse. Noen av de laveste klassene gjennomføres på optimaltid, der angitt hastighet ligger mellom 8 og 15 km/t. De høyere klassene gjennomføres med fellesstart, og her er det om å gjøre å komme først til mål. Trygghet og sikkerhet sammen med hensynet til hestens velferd er satt i høysetet, og det gjennomføres puls- og veterinærsjekk både før under og etter konkurransen. Hesteraser som egner seg utmerket til distanseridning er "lette" og utholdende hester som arabere o.l. Distanseridning er en gren som blir mer og mer utbredt i Norge. Voltige Voltige er turn til musikk på hesteryggen. I voltige konkurreres det i individuell klasse eller i teamklasser for 4 eller 6 voltigører. Hesten longeres rundt på en volte i galopp 16

20 samtidig som et lag eller en individuell utøver utfører turnøvelser og akrobatikk på hesteryggen. Voltigørene er antrukket i ettersittende turndrakter og voltigesko eller turnsko. Konkurransene består av to omganger, et obligatorisk program og et kürprogram, der musikken og øvelsene er tilpasset voltigørenes ferdigheter og spesialiteter. Kjøring Kjøring består av tre konkurranseformer; Dressur, maraton og presisjonskjøring. Det konkurreres i forskjellige klasser, både aldersbestemt og antall hester i hvert spann; Enbet (en hest) tospann og firspann. Kjøre-dressur gjennomføres inne på en oppmerket bane, og bedømmes på samme måte som dressurridning. Maraton er utholdenhetsdelen av kjørekonkurransen, og foregår ute i terrenget, ekvipasjene må forsere hindringer av forskjellige typer. Presisjonskjøring foregår også på oppmerket bane, og her skal vognene passere gjennom smale porter og markører, uten å komme borti hindringene. Hesteraser som benyttes i kjørekonkurranser kan være både varmblods- eller halvblodshester, ponnier, fjordinger eller kaldblods kjørehester. Norges Rytterforbund arrangerer konkurranser for funksjonshemmede ryttere og kusker. Innenfor kjøring og dressurridning finnes det egne konkurranseprogrammer for funksjonshemmede utøvere. Dessuten har Rytterforbundet laget et tillegg i sitt konkurransereglement som åpner for at funksjonshemmede utøvere kan delta i ordinære klasser på ridestevner, med de nødvendige hjelpemidlene som måtte trenges. Overtagelsen av landslaget for funksjonshemmede bidrar til at Rytterforbundet får et mer formalisert forhold til Olympiatoppen. Norsk Islandshestforening arrangerer i tillegg egne konkurranser for islandshester, både gangartstester og dressurkonkurranser, der denne rasens særegne egenskaper testes ut. Oppdatert informasjon om ridesporten er tilgjengelig på Norges Rytterforbunds hjemmesider, Hesten i turistnæringen Generell beskrivelse Aktiviteter knyttet til hest som en del av tilbudet for tilreisende, er ikke et ukjent fenomen i Norge. Hesteturisme er likevel ikke noe som i nevneverdig grad brukes til å profilere Norge, selv om det er grunn til å tro at det her ligger et uforløst potensial. I land som Island og Irland er hest og ridning en vesentlig faktor, og har vært det i lengre tid, og etterspørselen etter hesterelaterte ferieaktiviteter er høy i disse landene. Det er derfor grunn til å tro at det også i Norge vil være mulig å styrke hestenæringens attraktivitet i reiselivsmarkedet. Det er vanskelig å finne et eksakt tall på tilbydere av hesteturisme i Norge. I arbeidet med sin rapport Hest i turistnæringen en markedsundersøkelse (2006) fant Østlandsforskning at det hos Norsk gårdsturisme var 89 bedrifter som til sammen annonserte 232 tilbud, under de fem aktivitetsoverskriftene hest og vogn, turridning, rideundervisning, hesteutleie og hest på gården. På sine sider for hesteferie i Norge ble det registrert 37 bedrifter. Bransjeforeningen Hest i turistnæring har i skrivende stund 17 medlemmer. Et søk på hest på Visit Norway ga et treff på 130 reiselivsaktører, som i større eller mindre grad har inkorporert hest i tilbudet sitt. De

21 annonsørene plasserer seg geografisk fordelt med Vestlandet (24), Sørlandet (17), Østlandet (77), Nord-Norge (3) og Midt-Norge (8). Hesten benyttes på ulike måter i turistøyemed. Hesteturisme er et vidt begrep som kan dekke mange typer aktiviteter, fra tilbud som ikke har særlig betydning for ferievalget (barneriding på timebasis, for eksempel i forbindelse med gardsferie, hest på bondegård, og lignende) via kjøring/kanefart som ikke stiller krav til turistens ferdigheter til turridning, til andre forholdsvis spesialiserte tilbud til øvede ryttere, der ridetrening i større grad er hovedfokus. I Norge brukes hesten innen turismen først og fremst til turridning. Turridningsbedriftene har opp mot 20 prosent utenlandske kunder. 7 Av de 34 som responderte på Østlandsforsknings spørreundersøkelse, oppga om lag halvparten at hovedtilbudet deres dreide seg om en eller annen form for turridning, enten kortere turer eller turer med overnatting som del av turen Funn fra vår spørreundersøkelse I vår undersøkelse oppga 35 bedrifter at de drev med turistvirksomhet hvor hest var involvert. Den typiske turistvirksomheten driver hovedsakelig med ridning i fjellet, men gjerne kombinert med andre hesteaktiviteter som ridning i lavlandet, kanefart, kjerre eller lignende. Turistvirksomheten finner enten sted hele året eller hovedsakelig om sommerhalvåret. Den typiske bedriften har mellom 150 og 250 kunder og de kommer hovedsakelig fra resten av Norge, men noen kommer også fra regionene. De fleste har noen kunder som kommer fra utlandet, men dette er en relativt liten del av den totale kundemassen. Se for øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til denne rapporten for en total oversikt over hvilke spørsmål som er stilt. Figur 3.7 viser hva slags aktiviteter respondentene tilbyr. Figur 3.7 Ridning utgjør størstedelen av aktivitetene Kanefart, kjerre, slede og lignende 16 % Annen type 3 % Ridning i lavlandet 24 % Ridning i Fjellet 57 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 svar 7 ØF-rapport 10/2006 Hest i turistnæring en markedsundersøkelse. 18

22 Som det fremgår av figuren er ridning i fjellet den vanligste aktiviteten, mens ridning i lavlandet er nest mest vanlig blant respondentene. Kanefart, slede og lignende aktiviteter utgjør til sammen 16 prosent av respondentenes tilbud. Figur 3.8 viser når på året aktivitetene til respondentene skjer. Figur 3.8 Aktivitetene foregår hovedsakelig i sommerhalvåret eller hele året Hovedsaklig i vinterhalvåret 3 % Hovedsaklig i sommerhalvåret 48 % Hele året 49 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 respondenter Det fremgår av figuren at aktivitetene i hovedsak finner sted om sommeren, men at rundt halvparten av respondentene også har tilbud om vinteren. Kun en liten del av respondentene tilbyr utelukkende vinteraktiviteter. Figur 3.9 viser hvor kundene til respondentene kommer fra. Figur 3.9 Kundene er hovedsakelig fra Norge Resten av verden 13 % Regionen 36 % Resten av Norge 51 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 svar De fleste kundene til respondentene i undersøkelsen kommer fra Norge, men fra andre deler av landet enn der aktiviteten skjer. Rundt en fjerdedel av kundene kommer fra samme region som der aktivitetstilbudet skjer, mens 13 prosent kommer fra utlandet. Figur 3.10 viser hvor mange kunder respondentene i vår undersøkelse har. 19

23 Figur 3.10 Det er en stor spredning i antall kunder bedriftene har 25 % prosent av respondenter 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 27 respondenter Det er relativt stor spredning i antallet kunder til virksomhetene som har besvart spørreundersøkelsen. Snaue 20 prosent hadde kun 20 til 50 kunder siste år, rundt 15 prosent hadde 50 til 150 kunder, flest hadde fra 150 til 500 kunder og rundt en fjerdedel hadde fra 500 til 2500 kunder. Figur 3.11 viser hvor lenge aktivitetstilbudet til våre respondenter har eksistert. Figur 3.11 Mye av aktivitetstilbudet har eksistert lenge 35 % 30 % prosent av respondentene 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1-9 år år år mer enn 30 år Kilde: Econ Pöyry, totalt 33 svar Omrent to tredjedeler av respondentene har hatt aktivitetstilbudet i mer enn 10 år, mens en tredjedel av tilbudet er etablert de siste ti årene. 20

24 3.4 Hesten i helsesektoren Generell beskrivelse "Ridning er medisin for kropp og sjel", skal Hippokrates, legekunstens far ha sagt. Best mulig helse og livskvalitet er et felles ønske både for friske, syke og funksjonshemmede. Helsehesten har mye å bidra med. Dette spenner over et bredt spekter - fra ridning, kjøring og voltige - til hesten som venn og stallen som sosial og pedagogisk arena. Rytteren lærer å vise omsorg og å samarbeide med hesten. I behandlingen står lystbetont mestringsopplevelse i sentrum. Dette er viktig i sanse- og motorisk trening samt for læring og for stimulering av konsentrasjonsevne og sosial tilpasning. I det siste tiår har det vært økende interesse for bruk av hest i helserelatert virksomhet, og både forskning og praktisk erfaring har vist at hesten kan brukes som terapeut og pedagogisk redskap på mange områder. Innen helse benyttes hesten blant annet i følgende områder i Norge: psykisk helsevern i arbeid med blant annet svaksynte, døve, autister og andre typer psykiske og fysiske funksjonshemminger rehabilitering av rusmisbrukere fysisk rehabilitering spesial- og sosialpedagogiske tiltak for barn og ungdom i Grønn Omsorg/Inn På Tunet tiltak hvor målgruppene bl.a. kan være de overfor nevnte. Ridning som behandlingsform, det vil si fysikalsk terapiridning, er kvalifiserende for å motta bidrag gjennom trygdeverket, når behandlingen er rekvirert av lege. Ridning for funksjonshemmede har i de senere år blitt mer utbredt både som mosjonsridning, konkurranse- og terapiridning. I Norge var pioneren innen terapiridning fysioterapeut og konkurranserytter Elsebeth Bødtker. Etter hvert som hun begynte å bruke ponniene sine i behandlingen av Cerebral Parese- og poliobarn, oppnådde hun så gode resultater at ridning ble godkjent som en behandlingsform i begynnelsen av 60-årene. Siden dette har Rikstrygdeverket refundert terapiridning etter visse regler. En av dem er at ridningen skal ledes av fysioterapeut. Det er imidlertid også vanlig praksis at fysioterapeut og rideinstruktør samarbeider. Hestene må også være egnet til formålet, og det må tas høyde for at noe spesialutstyr kan være nødvendig. Det er forøvrig et krav til rideanlegg om at de er tilrettelagt for funksjonshemmede. Videre er det et krav at kommunelegen skal uttale seg skriftlig til trygdekontoret om rideskolens tilbud om terapiridning. Selve terapiridningen kan ta forskjellige former, avhengig av rytterens behov, og hvilken metode som praktiseres. De best dokumenterte helsemessige effektene av ridning gjelder kroppsholdning, muskel og balanseevne. 21

25 Hest kan også brukes i terapisammenheng for personer med depresjoner, autister, voldelige, ungdom med atferdsvansker, schizofrene med flere. Gode eksempler er bl.a. Veksthuset og Gaustad Sykehus, Øverby Helsesportsenter og Søndre Aas Gård, Skarva skole, Stall Frossarbro i Sverige og flere Grønn Omsorg/ Inn På tunet tiltak. Den svenske psykologen og forskeren Sven Forsling 8 har i et større forskningsarbeid dokumentert hvordan et behandlingsopplegg med bruk av travhester hadde positive effekter på unge jenter med store atferds- og rusproblemer. Ved sosialpedagogisk bruk av hest står den individuelle personutvikling i sentrum, ikke tilegnelse av rideferdighet. Formell hesteutdanning tilpasset helsefaglige målgrupper finnes i dag kun for fysioterapeuter som ønsker å bli godkjent som ridefysioterapeuter. Den norske utdannelsen tar utgangspunkt i grunnutdanning som fysioterapeut, er en 2-delt kursrekke som arrangeres i regi av NFF, og som skjer i samarbeid med Beitostølen og Valnesfjorden helsesportsentre. Det kreves hestekunnskapseksamen fra Norsk Hestefagskole, dokumenterte rideferdigheter på minimum lett B nivå og 2 rideterapi kurs på til sammen 80 timer Funn fra vår spørreundersøkelse I spørreundersøkelsen har vi samlet inn informasjon om hva slags behandlingsformer som tilbys, hvor lenge tilbudet har eksistert, hvor mange kunder som behandles og om det er vekst i aktiviteten. Se for øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til denne rapporten. Figur 3.12 viser hvilke behandlingsformer som tilbys hos respondentene i undersøkelsen. Figur 3.12 Oversikt over behandlingsformer som tilbys Annen type behandling Bruk av hest i behandling av barn og ungdom med atferdsproblemer Psykiatrisk behandling Fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede Fysikalsk rideterapi av andre Kilde Econ Pöyry, totalt 42 svar 8 Flickan och hästen,

26 Den vanligste behandlingsformen er rettet mot barn og ungdom med atferdsproblemer, som mer enn 70 prosent av respondentene tilbyr. Over halvparten av institusjonene som har svart på undersøkelsen tilbyr fysikalsk rideterapi av funksjonshemmede, halvparten tilbyr psykiatrisk behandling og rundt en tredjedel fysikalsk rideterapi av andre grupper. Figur 3.13 viser en oversikt over hvor lenge institusjonene som inngår i undersøkelsen har hatt et behandlingstilbud. Figur 3.13 Oversikt over hvor lenge tilbudene har eksistert 15 år eller lengre år 0-3 år antall respondenter Kilde: Econ Pöyry, totalt 46 svar Flest respondenter har etablert tilbudet de siste tre årene. Kun drøye 20 prosent har hatt et tilbud mer enn 15 år. Svarene indikerer at hest og helse er en aktivitet i klar vekst. Figur 3.14 viser hvor mange kunder institusjonene som inngår i undersøkelsen behandler. Figur 3.14 Antall kunder som er behandlet på ulike institusjoner 40 % 35 % 30 % Andel svar 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0-9 brukere brukere brukere mer enn 50 brukere Kilde: Econ Pöyry, totalt 37 svar 23

27 Figuren viser at de fleste institusjonene har relativt få kunder. To tredjedeler av institusjonene som har svart på undersøkelsen hadde færre enn 30 brukere siste år. Figur 3.15 viser hvordan aktivitetsnivået har endret seg de siste fem årene hos institusjonene som har svart. Figur 3.15 Endring i aktivitetsnivå siste fem år Ingen endring 26 % Reduksjon 10 % Økning 64 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 42 svar Et klart flertall av respondentene har hatt en økning i aktivitetsnivået de siste fem årene. Kun en liten gruppe har opplevd en nedgang i antall brukere i denne perioden. Figur 3.14 viser hvor stor prosentvis økning i brukere de ulike institusjonene har hatt de siste fem årene. Figur 3.16 Økning i prosent på ulike institusjoner over 50% 31-50% 21-30% 11-20% 0-10% antall institusjoner Kilde: Econ Pöyry, totalt 22 svar Over halvparten av respondentene som har hatt vekst de siste fem årene har hatt en økning på mer enn 50 prosent av brukere. Denne tendensen underbygger at hest og helse er en aktivitet i sterk vekst. 24

28 3.5 Hesten i spillsektoren Ifølge Det Norske Travselskap (DNT) finnes det travhester i Norge. Årlig arrangeres over 4500 travløp. Mer enn 5500 travhester deltar i konkurranse om ca 175 millioner kroner som årlig deles ut i premier. Galoppsporten er betydelig mindre og det finnes i underkant av tusen galopphester i landet. Total spillomsetning på trav- og galoppløp i Norge var i 2008 ca 3,7 milliarder kroner. Trav I det gamle Norge, lenge før bilen overtok som transport- og fremkomstmiddel, var en rask landeveishest et samfunnsmessig mål, og det ble lagt ned innsats for å avle frem bedre dyr. I norsk historie er det vanskelig å tidfeste de første kappkjøringer, men allerede på 1700-tallet er det grunn til å tro at det foregikk kappkjøring med hester i en form for travløp. Blant annet er Setesdal og Bjørvika i Christiania nevnt som konkurransesteder i gamle skrifter, men det foregikk nok også andre steder rundt om i landet. Den første organiserte travkjøring man med sikkerhet kjenner til, ble holdt i Bjørvika på sjøisen nedenfor Akershus festning i 1832, noe som gjør sporten til Norges eldste organiserte sportsgren. I 1850 engasjerte staten seg første gang i hesteavlen direkte, da indredepartementet besluttet å nedsette en hesteavlskomité. I 1875 ble Det Norske Travselskap stiftet. Totalisatorspill, eller organiserte veddeløp ble innført etter at Landbruksdepartementet i 1926 fremmet Ot.prp.nr.60, lov om veddemål ved totalisator. Loven ble vedtatt av Stortinget i 1927, og iverksatt ved åpningen av Bjerke Travbane den 28. juni Det Norske Travselskap har ansvar for organisasjonsarbeidet og registrering av travhestene. Det Norske Travselskap er en medlemsorganisasjon som består av 13 forbund og 176 travlag (2008). Totalt er medlemmer organisert i de forskjellige lagene, noe som sier noe om størrelsen på sporten. Det må også nevnes at over barn og unge er lisensierte til å delta i spesielle travløp med ponnier. Det foregår totalisatorløp ved 11 av 12 eksisterende travbaner i Norge. Selve totalisatoraktiviteten organiseres av Norsk Rikstoto, som ble opprettet i 1981, med statsmyndighetens velsignelse. Norsk Jockeyklubb, som organiserer galoppløpene på Øvrevoll i Bærum, og Det Norske Travselskap, opprettet stiftelsen sammen. Stiftelsens mandat skulle være å forestå riksspill på hest. 9 Galopp Galoppsporten er en gammel sport internasjonalt, og blir kalt "The sport of Kings". I Norge er det kun en galoppbane som arrangerer løp; Øvrevoll Galloppbane på Jar i Bærum, som ble åpnet i Her til lands er galoppsporten mye mindre enn travsporten. At det kun er omkring 40 lisensierte jockeyer med norsk lisens, sier noe om omfanget. På Øvrevoll og omegn er det oppstallet omkring 200 hester. Ytterligere 200 hester oppstallet andre steder trenes som galopphester Kilde: Sørlandets travpark: historisk blikk på travsporten. Kilde: 25

29 En målbar sektor Trav- og galopp er den delen av hestenæringen som er klart best dokumentert i form av tall for omsetning, aktive hester, aktiviteter og lignende. Beskrivelsen av denne aktiviteten er derfor basert på offentlig tilgjengelig materiale og ikke på spørreundersøkelsen vi har gjennomført. I 2008 ble det ifølge Lotteritilsynet omsatt trav- og galoppspill i Norge for 3,7 milliarder kroner. Figur 3.17 nedenfor viser hvordan bruttoomsetningen på totalisatorspill i 2007 fordelte til ulike aktører og formål. 11 Figur 3.17 Fordelingen av bruttoomsetningen på totalisatorspill i 2007 Til Rikstoto 7.5 % Avgift til staten 3.7 % Til kommisjonær 5.5 % Til formål 16.6 % Til spillerne 66.6 % Kilde: Lotteritilsynet Størstedelen av omsetningen går tilbake til spillerne gjennom gevinster. Kommisjonærene mottar knappe seks prosent av omsetningen, mens overføringer til Rikstoto og avgifter til staten til sammen utgjør drøye 10 prosent av omsetningen. Siste del av kaken går til ulike formål. I 2007 ble snaue 500 millioner kroner fordelt til formålene. Hva de ulike formålene består av er gjengitt i Figur 3.18 nedenfor. 11 Selv om tall for totalomsetningen foreligger for 2008, er ikke fordelingen av nettoomsetningen i 2008 offentliggjort av Lotteritilsynet. 26

30 Figur 3.18 Formål som mottar tilskudd fra totalisatorspill i 2007 Premier til hesteeiere 34 % V75 og storløppremier 10 % Transporttilskudd 0.4 % Norsk Hestesenter 4 % Det Norske Travselskap 10 % Drift løpsbaner 35 % Norsk Jockeyklubb 3 % Bidrag avskrivning finans 3 % Kilde: Lotteritilsynet I 2007 var det i alt 8 formål som mottok overføringer fra omsetningen fra trav- og galoppspill. Formålene er gitt følgende beskrivelse i Lotteritilsynets statistikk over spill for 2007: V75 og storløp-premier er samlede premier til hesteeiere som er utbetalt i V75-løp og andre store løp. Norsk Hestesenter på Starum mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto. Norsk Hestesenter skal ta vare på og videreutvikle hestenæringen, og sørge for til at det finnes kvalifiserte og kompetente yrkesutøvere. Det Norske Travselskap (DNT) skal ivareta de sportslige aktivitetene innen travsporten. DNT mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto. Transporttilskudd blir overført til DNT som betaler ut støtte til aktive for transport av hester til løpsbaner. Norsk Jockeyklubb (NJ) skal ivareta de sportslige aktivitetene i galoppsporten. NJ mottar driftstilskudd fra Norsk Rikstoto. Bidrag avskriving finans er finansiell støtte som Norsk Rikstoto gir til DS (totalisatorbanene). Dette er støtte som kommer i tillegg til provisjon av omsetning i totalisatorbanene sine regioner. Provisjon driftsselskap (DS) blir utregnet etter omsetning i regionen til det enkelte DS. Inntekt skal dekke drift på den enkelte løpsbane og premier til hesteeiere på ordinære løp som banene arrangerer. I tillegg til spillomsetningen bidrar trav- og galoppløpene til annen type næringsvirksomhet, fortrinnsvis ulike serveringstjenester. Det arrangeres mer enn 500 løpsdager årlig på landet 12 trav- og galoppbaner. Figur 3.19 nedenfor viser hvor mange løp som ble arrangert på norske trav- og galoppbaner i

31 Figur 3.19 Antall løpsdager i 2008 på norske trav- og galoppbaner Antall årlige løpsdager Totonor Sørlandet Øvrevoll Momarken Klosterskogen Biri Drammen Jarlsberg Forus Leangen Bergen Bjerke Kilde: Norsk Rikstoto Bjerkebanen arrangerte klart flest løp i 2008, mens de øvrige banene arrangerte et relativt likt antall løp. 3.6 Hest i utdanning og forskning. Utdanning og forskning er sentrale oppgaver ved Norsk Hestesenter, kfr NHS sin strategiplan for 2007 til 2011 og strategiplanen for norsk hesteforskning for samme periode. Planene er lagt ut på hjemmesiden til NHS Utdanning innen hestesport og -næring Yrker knyttet til hestehold hadde tidligere høy status, ikke minst i landbruket og i det militære. Da hesten mistet sin betydning, både i forsvaret og i landbruket, ble fag knyttet til hesteyrker som hovslager, salmaker og vognmaker, også mindre viktige. Behovet for rideinstruktører og kjøreinstruktører i det militære ble også sterkt redusert, og helt borte da kløvkompaniet og bruk av hest forsvant ut av forsvaret på 1980-tallet. Nye behov oppstod For år siden ble opplæring i ridning, kjøring og andre aktiviteter med hest stort sett oppfattet som ren hobbyvirksomhet. Aktivitet med hest ble tatt opp som fag ved en del folkehøgskoler, og ble tilbudt som valgfag ved noen videregående skoler. Ingen av disse tilbudene har gitt formelle studiepoeng eller fortrinn ved søknad til høgskole/ universitet. Innenfor Norges Rytterforbund har ride- og kjøresporten hatt opplæring av trenere tilsvarende ordninger i andre særforbund. Dette er en utdanning av trenere innen ulike grener i det frivillige idrettssystemet, også disse uten status i det offentlige skolesystemet. Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ) har i mange år hatt sine egne ordninger for utdanning av trenere innen henholdsvis trav og galopp. Kursene 28

32 til DNT og NJ har gitt kursdeltakerne anledning til å søke bevilling (lisenser) som profesjonelle trenere innen sine respektive organisasjoner. Krav fra en rekke ulike hold om formell faglig kompetanse innen travsport, galoppsport, ryttersport, rideopplæring, og en rekke andre områder gjorde det nødvendig å gi hestefag en formell plass i skoleverket. Det skjedde ved at Norsk Hestesenter (NHS) i 1996 satte i gang et prosjekt for å utvikle et fagtilbud på hest i det videregående skoleverk under Reform 94. Hestefaget inn i skoleverket I mai 1998 vedtok utdanningsdepartementet innføring av Hestefaget som nytt lærefag i den offentlige yrkesutdanningen under studieretning for naturbruk i den videregående skolen. Året etter ble Opplæringskontoret for hestefaget og hovslagerfaget stiftet. Kontoret ligger ved NHS på Starum og administrerer lærlingordningen for de to fagene. Det nye tilbudet innen fagutdanningen førte til at mange flere elever nå søkte til de tidligere landbruksskolene, som nå kunne tilby hestefaget under studieretning for naturbruk. De første fagprøvene ble avlagt i 2001 og frem til i dag har 215 kandidater bestått fagprøven i hestefaget og 15 i hovslagerfaget. I 2009 har opplæringskontoret 124 lærlinger i hestefaget, utplassert ved ulike hestesentra, travstaller og andre godkjente hestebedrifter. I hovslagerfaget er det 5 lærlinger under opplæringskontoret. Fagutdanningen gir grunnlag for å søke utdanning på fagskolenivå, som ridelærer, travtrener eller andre tilbud under fagskoleloven. En hestefagutdannet kan eventuelt med tillegg av nødvendige allmennfag oppnå generell eller spesiell studiekompetanse for inntak på høgskole/universitet. Det nå om lag 30 videregående skoler, som gir tilbud om Vg1 naturbruk og Vg2 heste- og hovslagerfag. Utdanning på fagskolenivå Fra 1998 endret kursavdelingen ved NHS navn til Norsk Hestefagskole. Skolen fikk nye arbeidsoppgaver og utviklet utvidede utdanningstilbud og kurs. Blant de viktigste oppgavene var revisjon av læreplanene for ridelærerutdanningen og travtrenerutdanningen. Arbeidet med læreplanene førte blant annet til at alle tre trinn i ridelærerutdanningen og travtrenerutdanningen fikk støtte i Statens lånekasse. Også stallmesterutdanningen ble lagt om, og en del nye kurs og tiltak ble tilbudt fra hestefagskolen. Situasjonen ble endret da Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) ble gjeldende fra Rettighetene til lån og stipend oppnås bare dersom utdanningstilbudene er godkjent i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I løpet av 2009 regner NHS med å oppnå godkjenning i NOKUT for ridelærerutdanningen og travtrenerutdanningen under fagskoleloven. Ved NHS, Norsk Hestefagskole gis følgende utdanningstilbud: Under Lov om fagskoleutdanning: Ridelærer (I), 21 ukers studium, fører fram til vitnemål for fagskoleutdanning, gir grunnlag for å søke NHS om autorisasjon som Ridelærer (I) i International Group for Equestrian Qualifications (IGEQ) Når det gjelder de tidligere utdanningstilbud Ridelærer Trinn II og Ridelærer Trinn III vil disse bli erstattet av nye planer hvor ferdighetskravene i ridning 29

33 opprettholdes, men hvor det i tillegg blir lagt inn og vektlagt nye temaer innen ulike sider av krav til utvidet ridelærer kompetanse. Travtrener, 21 ukers studium, fører fram til vitnemål for fagskoleutdanning som travtrener. Kompetansen gir grunnlag for å søke DNT om profesjonell travtrenerlisens. Opptakskravene for de ovennevnte utdanningstilbudene er fullført og bestått videregående opplæring, herunder også fagbrev i hestefaget. Andre utdanningstilbud som det søkes om godkjenning for som høgskoletilbud: Stell og bruk av travhest, 5 studiepoeng. Kjøring med hest, 5 studiepoeng. Hest og hestehold, 5 studiepoeng. Stalldrift (tidligere Stallmester), 15 studiepoeng. NHS har i mange år utdannet profesjonelle galopptrenere i samarbeid med Norsk Jockeyklub. Det arbeides nå med å etablere en felles galopptrenerutdanning for Norge, Sverige og Danmark. Forberedende kurs for fagprøve: Hovslager, 4 ukesamlinger med praksisperioder over 10 mndr. Planlagt høgskolestudium: Bachelor i hestefag, UMB / NHS Høsten 2010 starter et 3-årig Bachelor-studium ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) i samarbeid med NHS. Studiet vil inneholde obligatoriske samlinger på Ås og Starum. Målgruppen for studiet omfatter både søkere med akademisk bakgrunn og yrkesutdannede fagpersoner fra Norsk Hestesenter (ridelærere / travtrenere m.fl.) Andre kurstilbud ved Norsk Hestesenter: Sjåfør/ledsager for transport av hest, krav i forskrift fra MT Salmakerkurs, 1, 2, 3 og flettekurs Kuskeprøve, kompetansebevis for kusker i næringsoppdrag Kursvirksomhet i bredde og mangfold: Flere av medlemsorganisasjonene til Norsk Hestesenter arrangerer kurs, de fleste av dem på Starum, der de har praktiske og økonomiske fordeler. Hest og Helse har ulike kurs for bruk av hest i helsesammenheng, blant annet handikapledere, bruk av hest i psykiatrien, trening av terapihest, ledelse av barn og ungdom, og bruk av hest og vogn i helsearbeid. Etablererkurs for personer som ønsker å opprette egne bedrifter har også vært et svært populært tilbud. Ved å gjennomføre flere av Hest og Helses kurstilbud oppnår deltakerne høg realkompetanse for hestehold og drift av egen virksomhet med hester og kunder. Norsk Islandshestforening og flere av de andre medlemsorganisa- 30

34 sjonene har også kurstilbud som gir spesifikke kunnskaper om hesteraser, aktiviteter og regelverk for utstillinger og kåringer Forskning Forskning på hest har tradisjonelt fokusert på selve hesten med vekt på veterinære forhold, avl, hestevelferd, fôring, trening og utdanning av hesten, mens spørsmål rundt hestens rolle i samfunnet for eksempel som helsearbeider, i turistnæringen og bidrag til verdiskapning, har hatt mindre oppmerksomhet. Forskningsutvalget ved Norsk Hestesenter er en sentral aktør innen forskning av hest og hestenæringen i Norge. Utvalget har som formål å samordne forskning og utvikling innen hest og hestenæringen i Norge. Forskningsutvalgets oppgave er blant annet å prioritere behovene, sørge for finansiering og kvalitetssikring og engasjere forskerne via ulike prosjekter. Fire hovedtema er prioritert: hestevelferd, hest som verdiskaper, hestens rolle som terapeut og helsearbeider og prestasjonsforskning. Støtte fra Norsk Rikstoto med grunnfinansiering på opptil 2 millioner kroner per år, har vært viktig for forskning på hest. Fra og med 2010 vil norsk og svensk hesteforskning samarbeide tett. Fra norsk side vil Norges forskningsråd, Norsk Rikstoto og Styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen bidra både til finansiering og prioriteringer av felles forskningen i samarbeid med Norsk Hestesenter. Fra 2010 er det bevilget 6 millioner kroner per år til hesteforskning fra norsk side for en fire års periode. Norges veterinærhøgskole og Universitet for Miljø- og Biovitenskap er de mest sentrale aktørene innen hesteforskning, men også andre miljøer som bl.a. Østlandsforskning, Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning og Econ Pöyry er involvert i hesteforskning. De siste årene er det produsert både tradisjonelle studier med fokus på hestens helse, blant annet om magesår og leddsykdommer, og studier som ser på hestens rolle i næringsøkonomisk sammenheng. Forskning på bruk av hest i turistindustrien og innen psykiatrien har for eksempel blitt satt i gang som en del av Strategiplan for norsk hesteforskning For detaljer om de enkelte prosjekter som er gjennomført, eller er i arbeid, vises det til NHS sin hjemmeside Funn fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen har vi samlet inn informasjon fra videregående- og folkehøgskoler om hva slags utdanningstilbud som tilbys, hvor stor endring i antall elever som tar hestefaglig utdanning har endret seg de siste fem årene og endring i søkermassen til hestefaglig utdanning de siste fem årene. Se for øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til denne rapporten. Figur 3.20 er en oversikt over hva slags utdanningstilbud respondentene i undersøkelsen gir. 31

35 Figur 3.20 Oversikt over utdanningstilbud Ridefysioterapeut 2 % Ridelærer/kjørelærer 2 % Hovslager 20 % Valgfag 12 % Hestelinje 64 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 37 svar Flest respondenter har oppgitt at de tilbyr hestelinje, mens mange tilbyr også hovslagerutdanning og hest som valgfag. Figur 3.21 gir en oversikt over endringen i elevmassen på hestefaglig utdanning. Figur 3.21 Endring i antall elever på hestefag de siste fem årene Ingen endring 20 % Reduksjon 6 % Økning 74 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 35 svar Det har vært en klar økning i elevtallet til respondentene i undersøkelsen. Kun en liten del av utdanningsinstitusjonene har hatt en nedgang i elevtallet. Figur 3.22 viser hvordan endringen i søkermassen til hestefaglig utdanning har vært de siste fem årene. 32

36 Figur 3.22 Endring i antall søkere til hestefag de siste fem årene Ingen endring 26 % Reduksjon 10 % Økning 64 % Kilde: Econ Pöyry, totalt 31 svar Også søkermassen til utdanningsinstitusjonene som inngår i undersøkelsen har økt klart de siste fem årene. Kun et fåtall har opplevd en reduksjon i søkermassen. 3.7 Avl og oppdrett av hest Generell beskrivelse Avl og oppdrettsvirksomhet er en spesialisering innen hestenæringen. All aktivitet som er knyttet til produksjon og utdanning av hest regnes som avl og oppdrett. Formålet med avl er dels å ivareta de tradisjonelle nasjonale hesterasene, slik som fjordhest og dølehest, og dels å utvikle særskilte egenskaper med utgangspunkt i avstamming. Førstnevnte er lite inntektsbringende og gjøres i stor grad av entusiaster. Sistnevnte kan være lønnsomt dersom etterspørselen etter egenskapene noen har eiendomsrett på er stor. Størstedelen av avl og oppdrettsvirksomheten skjer i liten skala og er i hovedsak ulønnsom. I mange tilfeller selges føll til lavere priser enn det kostnaden ved forbundet med å ha avlshoppe og bedekningen 12. Prisen stiger imidlertid dersom det er forventet at en hest kan generere fremtidige premieinntekter fra galopp- eller travløp og andre type inntekter. Som regel skjer avl og oppdrett i tilknytning til gårdsbruk. Ifølge anslag er rundt 300 årsverk tilknyttet avl og oppdrett av trav- og galopphester, mens ca. 120 årsverk er tilknyttet avl og oppdrett av andre typer hester Funn fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen har vi samlet informasjon om hvor mange hester av ulike raser som finnes og forskjeller mellom ulike raser, blant annet på pris og gemytt. Vi har ikke fått svar fra alle raseforeningene, blant annet mangler informasjon om fjordhest. Se for øvrig spørreundersøkelsen i sin helhet i vedlegg til denne rapporten NILF-rapport 1999:6 side 57. Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest. 33

37 Tabell 3.2 viser prisanslag som respondentene i vår undersøkelse har gitt på en 5 til 7 år gammel hest av ulik rase. Tabell 3.2 Prisanslag på ulike raser Omtrentlig pris for en 5-7 år gammel hest kr Kaspisk hest Nordlandshest/lyngshest Dølehest Samtlige engelske ponniraser og gotlandsruss New Forest Islandshest Haflinger Tinker Amerikansk Curlyhest Norsk varmblods ridehest Kilde: Econ Pöyry Det er store prisforskjeller avhengig av rase. Norsk varmblods ridehest er dyrest ifølge tilbakemeldingen på spørreundersøkelsen. Tabell 3.3 viser anslaget til våre respondenter på hvor mange hester som finnes av ulike raser. Tabell 3.3 Anslag på antallet hester av ulike raser i Norge Hvor mange hester av denne/disse rasen(e) finnes ca. i Norge? Amerikansk Curlyhest 32 Kaspisk hest 47 Haflinger 200 Tinker 300 New Forest 400 Nordlandshest/lyngshest 3400 Dølehest 5000 Islandshest Samtlige engelske ponniraser og gotlandsruss Norsk varmblods ridehest Ukjent Kilde: Econ Pöyry Det fremgår av oversikten at enkelte raser finnes i svært begrenset omfang i Norge. I Tabell 3.4 har vi samlet synspunkter hos respondentene på positive og negative egenskaper ved de ulike hesterasene. Beskrivelsene gjengis slik de er oppgitt i undersøkelsen. 34

38 Tabell 3.4 Beskrivelse av egenskaper til ved ulike raser Sammenlignet med andre hesteraser, hva slags positive eller negative trekk har denne/ disse rasen(e)? Amerikansk Curlyhest Dølehest Islandshest Kaspisk hest New Forest Nordlandshest/Lyngshest Nordlandshest/Lyngshest Nordlandshest/Lyngshest Nordlandshest/Lyngshest Norsk varmblod Norsk varmblods ridehest Nordlandshest Samtlige engelske ponniraser og gotlandsruss Tinker Kilde: Econ Pöyry Positiv: Allergivennlig, særdeles godt gemytt, mange typer/størrelser/farger å velge mellom. Negativ: Få av dem, så lite miljø/aktiviteter/samlinger å delta på. Rolige hester som kan passe alle hobbyhestbrukere. Tølt og pass, hardføre, lite skader, nøysomme, godt gemytt, fin størrelse. for nybegynnere, godt avlsprogram, egne stevner, sosialt o.l. negative: fare for sommereksem. Positive: intelligent, godt gemytt, gode sprangegenskaper. Negative: ingen. En allsidig ponni med godt temperament som kan brukes av barn og voksne til konkurranse og fritid. Allsidig, robust, godlynt, passe størrelse. Bevegelser, lynne, brukbarhet, holdbarhet. Sterk i forhold til størrelsen. Familiehest. Kjent for å være allsidig - fra barnehest/turridning til konkurransehest innenfor alle disipliner. Nøysom. Gode bevegelser, godt lynne, kloke, meget allsidig, kan brukes til alt, holdbare. Brukbar ridehest. Godt egnet til sprang- og dressurridning. Nordlandshesten er allsidig, nøysom, har god helse og et temperament som gjør den anvendelig for mange grupper. Ponnier er ofte mer robuste enn hester. De tåler tøffere klima, er nøysomme ved fõring og lever lenger enn mange hesteraser. Ponnier har sterkere psyke og klarer utfordringer bedre enn de store hesterasene. Rolig og kald i hodet, men følsom. Kjærlig, vennlig, snill, respektfull og lett lært. Kan håndteres av de fleste. 3.8 Hest i mangt og meget annet I de foregående kapitlene har vi tatt for oss de største bruksområdene av hest i Norge. Men hest benyttes også i en rekke andre, mer marginale sammenhenger Hesten i jordbruk, skogbruk og industri Tradisjonelt har hesten vært viktig i landbruket, både i jordbruk og skogbruk i Norge. Før traktoren og annet maskinutstyr ble oppfunnet, fylte hesten en rekke funksjoner på de fleste gårdsbruk. I dag er alle hestens tradisjonelle arbeidsoppgaver erstattet av maskiner som kan utføre oppgavene mer kostnadseffektivt. Næringsvirksomhet i tilknytning til hest er som regel arealkrevende. Jordbrukere har derfor et fortrinn når det gjelder å etablere virksomhet, enten det er stalldrift, avl og 35

39 oppdrett eller trening av trav- og galopphester. I tillegg har jordbrukere ofte tilgang på fôr. Det er derfor relativt vanlig med hest på gårdsbruk, selv om hestenes bruksområde i dag er vesentlig forskjellig fra tidligere. Gårdsbruk som ikke selv har hester kan ha inntekter fra hestenæringen gjennom salg av fôr. Anslag fra år 2000 viste at produksjon av fôr utgjorde rundt 500 årsverk. 14 Gitt økningen i antall hester er det rimelig å anta at dette tallet er større i dag. På grunn av tilknytningen hesten har til gårdsbruk gis det også støtte til hestehold i jordbruksoppgjøret. I henhold til jordbruksavtalen for blir det gitt årlig støtte på kroner for alle unghester under 3 år. I tillegg gis det årlig 250 kroner for hver hest som beiter i utmark. Se for øvrig mer om produksjonsstøtten under kapittel Hest i kjøttindustrien Vi kommer ikke vekk fra at hest også i noen grad går inn som produktinnsats i industrien. Slakt av hest, skjer i de tilfellene hesten ikke er selvdød, syk eller nylig behandlet av antibiotika. Bruk av hestekjøtt som sådan har ingen tradisjon i Norge, og det er ingen som avler hest med slakt som formål. Ifølge Fagsenteret for kjøtt var gjennomsnittspris for hesteslakt kroner pr slakt i Produksjon av hestekjøtt er derfor ingen lønnsom virksomhet. I 2007 ble det slaktet hester ved slakteriene i landet. Til sammenligning ble det i samme år slaktet 1,5 millioner gris. 15 Av andre bruksområder for hesten som råvare kan nevnes produksjon og salg av hoppemelk. Melken inneholder bioaktive komponenter som påvirker opptak og omsetning i kroppen. Kliniske undersøkelser viser at hoppemelk kan være en god hjelp ved matvareintoleranser, mage-tarmlidelser, leverlidelser, atopisk eksem og psoriasis. Omsetningen av slike produkter er (foreløpig) så lav at det har liten betydning for den samfunnsøkonomiske verdien av hest som sådan Annen bruk av hest Til slutt må det kort nevnes enkelte andre nisjebruksområder for den norske hesten. For eksempel finnes det ennå enkelte hester i offentlig tjeneste i Norge. Dette er i liten skala, men endog. Vi tenker da først og fremst på Det Ridende Politi. Det Ridende Politi er et svært populært innslag i bybildet i Oslo. Politihestene brukes både til vanlig patruljering og i demonstrasjonssammenheng. Enheten hører til under Oslo politikammer, og holder til i lokaler på Akershus festning. De 15 hestene har årlig mange besøk av barnehager, foreninger og skoleelever. Disse hestene går gjennom en lang og grundig utdannelse for å kunne brukes i jobben. Her til lands finnes det også noen som har spesialisert seg på hesteskyss, og utleie av hest til bruk i spesielle anledninger, det være seg bryllup eller under gravferd. De samme aktørene brukes også gjerne av underholdningsindustrien, som også har en viss etterspørsel etter hest, til bruk under filminnspillinger, i tv-sammenheng og så videre I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest. KLF Kjøttbransjens Landsforening, statistikk. 36

40 4 Hestens bidrag til samfunnet 4.1 Hva er hestenæringen? Hestenæringen er et begrep det ikke finnes noen nøyaktig definisjon på. Etter vår vurdering bør hestenæringen omfatte virksomhet der hesten på en eller annen måte står i sentrum. Det er naturlig å skille mellom to områder der hesten står i sentrum. Det ene området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for eksempel rideskoler, trav- og galoppløp, terapiridning og lignende. Det andre området er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester hester har behov, for eksempel avl og oppdrett, fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende. I Figur 4.1 nedenfor har vi illustrert forskjellen mellom de to områdene og hvordan disse generer verdier. Figur 4.1 Hestenæringens bidrag til verdiskapning Hesten har behov for varer og tjenester Hesten Hesten er innsatsfaktor Næringstyper: Rideskoler Ridesport Trav og galopp Hest i opplevelsesnæring Hest i helsetjenester Hest i landbruket Med mer Næringstyper: Avl og opprett Fôr Salmaker Veterinær Hovslager Stalleie Med mer Hestens bidrag til verdiskapning Kilde: Econ Pöyry I dette kapittelet skal vi foreta beregninger av hvor stor verdiskapning hestenæringen gir. 4.2 Foretatte beregninger av hestenæringens verdiskapning i Norge Hestenæringen er ikke avgrenset som egen næring i nasjonalregnskapet og det finnes derfor ingen presise anslag på hvor stor verdiskapning næringen står for. I Næringspolitisk utvalg (2000): Næringspolitikk for hest ble det gjort anslag for hvor stor sysselsetting det var i ulike deler av hestenæringen. I denne utredningen ble det anslått at næringen totalt sysselsetter mellom og næringsårsverk, altså fratrukket arbeid på hobbybasis. Målt i forhold til antall hester er det ca 10 hester for hvert årsverk i næringen. Figur 4.2 viser hvordan disse årsverkene fordelte seg på ulike virksomheter innen hestenæringen. 37

41 Figur 4.2 Fordeling av antatt sysselsetting i hestenæringen Diverse tjenester og utstyr 11 % Avl og oppdrett 10 % Produksjon av fôr 11 % Trening og konkurranse med trav og galopphester 26 % Organisasjoner, banedrift og spill 18 % Tradisjonelt jord- og skogbruk 1 % Sysselsetting på rideskole, i turisme og helseaktiviteter 23 % Kilde: Næringspolitisk utvalg (2000) I den nevnte utredningen fra 2000 ble den samlede verdiskapningen tilknyttet til hestenæringen anslått å være drøye 1 milliard kroner pr år. Verdiskapningen som skjer i hestesporten og totalisatorspill utgjorde størstedelen av verdiskapningen ca 700 millioner kroner per år. Som vi skal redegjøre for i avsnitt 4.4 tror vi disse beregningene undervurderer verdiskapningen i sektoren. 4.3 Hestens stilling i Sverige I Sverige er hestenæringens samfunnsøkonomiske betydning analysert i en rapport fra Sveriges Landbruksuniversitet 16. Hestenæringen i Sverige er langt større enn i Norge og det finnes rundt hester, altså fire til fem ganger så mange dyr som i Norge. Ifølge utredningen bidrar hestenæringen med anslagsvis 8 milliarder kroner årlig. En annen svensk utredning Hästen en del av det svenska samhellet anslår at de svenske hestene direkte og indirekte genererer snaue arbeidsplasser, eller ca 1 arbeidsplass per 10. hest. 4.4 Anslag på verdien av hesteaktiviteter i Norge Ulike aktiviteter der hesten brukes genererer verdier på forskjellige måter. Når verdiskapningen knyttet til en virksomhet eller en aktivitet skal måles, er det vanlig å ta utgangspunkt i etablerte metoder som baserer seg på prinsippene i nasjonalregnskapet. Normalt avgrenses verdiskapning til å inkludere avkastning på kapital og arbeidskraft, det vil i praksis si lønn og overskudd i bedriftene som er involvert i den aktuelle virksomheten/aktiviteten. Ofte kan en aktivitet bidra til verdiskapning på andre mer indirekte måter enn det som måles i nasjonalregnskapet. Det finnes mange eksempler på dette. En mulighet er at 16 Johansson, Dag, Andersson Hans og Hedberg, Anna. Hästnäringens samhällsekonomiska betydelse i Sverige. Sveriges Landbruksuniversitet, rapport 155/

42 aktiviteten bidrar til økt verdiskapende aktivitet på andre områder. En annen mulighet er at aktiviteten generer nyttegevinster som ikke er målbare. I økonomisk terminologi omtales slike effekter normalt som såkalte positive eksternaliteter. Denne type effekter er i praksis vanskelig å beregne verdien av. I denne rapporten skal vi ha fokus på å anslå den tradisjonelle verdiskapning. Disse anslagene presenteres i avsnitt nedenfor. I avsnitt skal vi ved hjelp av case synliggjøre hvordan hesten kan skape indirekte og ikke-målbare verdier Tradisjonell verdiskapning Våre beregninger tar utgangspunkt i hvordan Statistisk sentralbyrå definerer verdiskapning eller bruttoprodukt. I korthet er verdiskapningen i et land eller en næring summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. Sagt på en annen måte er verdiskapningen summen av lønnen som utbetales og bedriftsoverskuddene som genereres. For hestenæringen kan verdiskapningsregnskapet etter vår vurdering settes opp på følgende måte: Tabell 4.1 Verdiskapningsmodell for hestenæringen Faktorer Antall hester Arbeidsplass per hest Snittlønn per ansatt i kr Snittavkastning på virksomheten Verdiskapning i mrd kr. Kilde: Econ Pöyry A B C D A*B*C*D For å anslå hvor mange årsverk som går med på å produsere varer og tjenester i hestenæringen, kan vi ta utgangspunkt i antall hester som finnes i landet. Deretter kan vi legge til grunn en faktor som angir hvor mange arbeidsplasser hver hest generer. Summen av antall hester og nevnte faktor gir et anslag på hvor mange årsverk som genereres i hestenæringen. Deretter legges det til grunn en gjennomsnittslønn for årsverkene i næringen. Til slutt legges det til en faktor som angir hvor stort overskudd som oppnås i de relevante virksomhetene. Nedenfor skal vi kort drøfte hva slags størrelse det er rimelig å legges til grunn for de nevnte faktorene. Antall hester Som vi redegjorde for i kapittel 2 er det en viss usikkerhet knytte til hvor mange hester som finnes i landet. Vår vurdering er at Norsk Hestesenter muligens undervurderer det totale antall hester når senteret legger til grunn at det finnes ca hester i landet. På bakgrunn av gjennomgangen i kapittel 2 legger vi her til grunn at det i dag finnes hester i landet. Arbeidsplasser per hest Det finnes ikke noen eksakt sammenhengen mellom antall hester i landet og antall arbeidsplasser i hesterelaterte næringer. Sammenhengen er for det første vanskelig å 39

43 måle nøyaktig og den kan variere over tid. Likevel er et anslag på denne sammenhengen nyttig for å kunne foreta en enkel beregning av verdiskapningen. Hvis beregningene fra Norsk Hestesenters næringspolitiske utvalg i 2000 stemmer, var det rundt ett hesterelatert årsverk for hver tiende hest. Som nevnt er tilsvarende sammenheng målt i Sverige. En undersøkelse fra Sveits viser at det genereres en arbeidsplass for hver 8. hest. 17 Basert på disse studiene er vår vurdering at det genereres pluss minus ett årsverk for hver tiende hest i Norge. Snittlønn på ansatt Som vi har vært inne på i avsnitt 3 er det en viss variasjon i de årsverkene som går med i ulike hesteaktiviteter. Noen aktiviteter generer flere årsverk enn andre. Det samme gjelder trolig lønnsnivået. Det er grunn til å tro at en salmaker, en profesjonell kusk, en hesteveterinær, en rideskolelærer og funksjonær på en travbane har ulik lønn. Det finnes imidlertid ikke noen statistikk som viser gjennomsnittlig lønn for årsverk i hesterelatert arbeid. Vi må derfor anvende sammenlignbare tall fra næringer det finnes lønnstatistikk for. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittlig månedslønn i Norge i kroner per måned eller kroner i årslønn. En bransje det kan være naturlig å sammenligne med er hotell- og restaurantnæringen. Lønnen i hotell- og restaurantnæringer var i 2007 i snitt per mnd eller kroner. På denne bakgrunn er vår vurdering at snittlønnen til årsverk som inngår i hestenæringen er i størrelsesorden kroner. Snittavkastning på virksomheten Tilsvarende som lønnen er det vanskelig å anslå hva slags bedriftsoverskudd som genereres i den hesterelaterte næringsvirksomheten. Vi blir derfor nødt til å støtte oss til gjennomsnittsresultater i sammenlignbare næringer som det finnes statistikk for. Næringsgruppene det etter vår oppfatning er mest naturlig å sammenligne med er Hotell- og restaurant og Sosiale og personlige tjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrå ga virksomhetene i nevnte næringsgruppen et driftsresultat som utgjør henholdsvis ca 15 og ca. 20 prosent av lønnskostnadene. På denne bakgrunn er vår vurdering at verdiskapningen i form av kapitalavkastning som hesteaktivitetene genererer utgjør rundt 15 til 20 prosent av den samlede lønnen i næringen. Econ Pöyrys anslag på verdiskapning i den norske hestenæringen I og med at faktorene som inngår i vår verdiskapningsmodell er usikre har vi i Tabell 4.2 nedenfor gjort tre ulike beregninger basert på forskjellige antagelser om de relevante faktorene. Vi har gjort et nøkternt anslag, et middels anslag og et optimistisk anslag. 17 Oppslag i Baueren Zeitung 8. juni Das Pferd bringt Wettbewerbsfähigkeit. 40

44 Tabell 4.2 Anslag på hestenæringens årlige verdiskapning Faktorer Nøkternt anslag Middels anslag Optimistisk anslag Antall hester Arbeidsplass per hest 0,085 0,1 0,115 Snittlønn per ansatt i kr Snittavkastning på virksomheten 15 % 17,5 % 20 % Verdiskapning i mrd kr. 1,6 2,3 3,1 Kilde: Econ Pöyry Som det fremgår av tabellen avhenger verdiskapningen av i hestenæringen av hvilke antagelser som legges til grunn. Vår vurdering er den samlede verdiskapningen som hester i Norge generer er et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner. I vedlegg til denne rapporten har vi gjort sensitivitetsanalyser av forutsetningene i modellen. I Figur 4.3 nedenfor har vi sammenlignet det nøkterne og det optimistiske anslaget på verdiskapningen i hestenæringen med noen utvalgte næringer. Figur 4.3 Verdiskapning i hestenæringen sammenlignet med andre næringer Hest optimisitisk Hest nøkternt Jordbruk Forskning og utviklingsarbeid Annonse- og reklamevirksomhet Radio og fjernsyn BNP i 1000 Kilde: Econ Pöyry og SSB, Nasjonalregnskapet 2005 Hvis det optimistiske anslaget legges til grunn, er verdiskapningen i hestenæringen på nivå med samlet verdiskapning i radio og tv- næringen og med samlet verdiskapning i annonse og reklamevirksomhet. Verdiskapningen i jordbruket er til sammenligning rundt tre ganger så stor som verdiskapningen i den samlede hestenæringen i det optimistiske anslaget Indirekte og ikke-målbare verdier Det å drive med hest har positive effekter for både fysisk og psykisk helse. Studier viser at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer avspenning og en bedre livssituasjon i tillegg til mosjon. 41

45 Hest i psykoterapi I Norge bruker blant annet Modum bad hest som en del av et terapeutisk tilbud. Hestesentrert psykoterapi tar utgangpunkt i terapien og pasientundervisningen og bruker hesten som et bindeledd mellom pasient og terapeut. Terapien vekseler mellom bakkearbeid og øvelser på hesteryggen. Terapien tilbys i første rekke pasienter med traumer og gir en øvelse i tilstedeværelse, samt gir pasienten nye erfaringer og korrigering av selvoppfatning og styrking av selvfølelsen. Hest gir et rom for utforsking av opplevelser, reaksjoner og tanker og er en videreføring av den teorien man går igjennom i andre deler av terapien. I en spørreundersøkelse om hestesentrert psykoterapi nevner flere pasienter mestring og kontroll som stikkord, samt følelsen av å være tilstede, føle frihet og glede og ro og fred. Modum Bad s magasin Badeliv forteller også om en pasient som har slitt med spiseforstyrrelser i 17 år, og som opplevde at hun gjennom terapi med hest ga henne en pause fra angsten, gjorde henne mer kjent med seg selv og mer komfortabel med sin egen kropp. I utgangspunktet hater jeg kroppen min, men på hesten føler jeg at jeg fungerer. Hesteterapien hjelper også pasienten å være mer tilstede her og nå. Ofte er jeg redd når jeg tenker på fremtiden. Jeg mister håpet hvis jeg tenker for langt frem. Hestene gjør livet verd å leve i perioder, Østlandsforskning gjorde en kartlegging av bruk av hest i psykisk helsevern i 2008 hvor de fikk svar fra 92 virksomheter som brukte hest i sin behandling. De fant at det i gjennomsnitt jobbet tre personer ved virksomhetene, med gjennomsnittlig 11 hester. I gjennomsnitt hadde man 20 brukere med ulike psykiske vansker. Virksomhetene henvendte seg til personer med atferdsvansker (83 virksomheter), personer med psykiske lidelser (77 virksomheter) personer med psykiske lidelser (62 virksomheter), personer med rusmiddelproblemer (30 virksomheter) og andre (26 virksomheter). Erfaringene med både de psykososiale og de fysiske helsevirkningene ble vurdert som svært gode. Over 92 prosent mente at de positive helsevirkningene for brukerne hadde svært stor eller stor virkning på de psykososiale helsevirkningene og 90 prosent mente at de fysiske helsevrikningene hadde stor eller svært stor virkning. Hest i fysioterapeutisk behandling Bruk av hest som en del av fysioterapeutisk behandling er en utbredt og gammel metode. Fysioterapeuten bruker hest som virkemiddel og hestens bevegelser er grunnlaget i behandlingen. Rytmiske bevegelser fra hesten overføres til rytteren og er spesielt gunstige for opptrening av balanse, styrke av muskulatur, symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon. Personer med lidelser som Cerebral parese, fysisk eller psykisk utviklingshemming og sosiale tilpasningsvansker kan ha stort utbytte av terapiridning. Terapiridning med godkjent fysioterapeut på et godkjent ridesenter vil dekkes delvis eller helt av staten ved henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor. Revmatikeren (Revmatikeren, 5/08) forteller om en 14 år gammel jente som har hatt barneleddgikt siden hun var liten som har begynt på med terapiridning. Mestring og lystbetont behandling står i sentrum, og jenta er ivrig på behandlingen og gleder seg til behandlingen. Ansvarlig for terapiridningen har også revmatisk sykdom og bruker hest selv til trening og behandling. Hun har siden vært konkurranserytter med 5 NM gull og driver nå også med konkurransekjøring med hest og vogn. 42

46 Verdien Verdien av ovennevnte eksempler er vanskelig å tallfeste. En bedre hverdag er vanskelig å måle verdien av. Men det kan tenkes at om en hest får 2-3 mennesker ut i arbeidslivet i året så vil dette ha en verdiskapingseffekt på en til to millioner kroner, avhengig hva slags avkastning på arbeidskraften som kan oppnås. 43

47 Litteratur og kilder Benito, C (2005): The economic impact of equastrian activities in Sonoma County, Sonomoa State University. Børresen, Bergljot (2002):, Landbruksforlaget. Brandt og Eklund (2007:) Häst människa samhälle, om den nye hästhushållningens utveckling i Finland, FISS, Forskningsinstitutet, SSKH notat 1/2007, Helsinki. Brandt, Eklund, Andersson, Sjöblom og Riska (2006): Den nye hästhushållningen, brukargrupper och markanvandning, en utmaning for deltagende planering. ECON (1998): Markedet for hest, status og utfordringer for norsk hestenæring, Econnotat 42/98. ECON (2000): Framtid for den norske hesten, Econ-rapport 05/00. ECON (2005): Ridesporten i vekst, forslag til anleggsstrategi for Norges Rytterforbund, Econ-rapport Ericsson (2006): Hest i turistnæring, markedsundersøkelse, Østlandsforskning. Ericsson (2007): Hest i turistnæring, rapport fra en studietur, Østlandsforskning. Feilmayr, W., Mann, A. (1998): Economic Effects of Equastrian Sports, the case of the Province of Lower Austria, Regional Science Institute, Vienna University of Technology Fylkesmannen i Finnmark, Landbruksavdelingen (2006): Hest som næring i Finnmark, prosjektbeskrivelse. Handlingsplan för åtgärder inom hästsektorn, 2003/04:54, Regeringens skrivelse Hansen, Heidi (2007): Bruk av hester i sosialt arbeid, Bacheloroppgave, HiO, avd. for samfunnsfag Innstilling fra hestepolitisk utvalg (2007): Norges Bondelag. Kirkeby, Therese Larsen (2007): Oppstalling av hest i Norge, Masteroppgave, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Landbruks og Matdepartementet ( ): Stortingsmelding , Norsk Dyrehold i dag, Hest. Nationelle Stiftelsen för hästhållningens främjand (2008): Hästen i politiken betyder mer än du tror, NS Norsk Hestesenter (2000): Næringspolitikk for hest, innstilling fra næringspolitisk utvalg. Norsk Hestesenter, Starum (2007): Norsk Hestesenter årsmelding og regnskap

48 Norsk Hestesenter, Starum (2007): Strategiplan Olsvik, Vigdis Mathiesen og Skånholt, Asgeir (2008): Bruk av hest i psykisk helsevern, Østlandsforskning. Quist, Johan (2005): Hästnäringens samhällsekonomiska betydelse för region 5. Stokke, Kristin og Rye, Siv Karin Paulsen (2007): Inn på tunet; Nasjonal og regional organisering Gårdbrukerens økonomi og erfaring, NILF-notat Stokstad, Grete og Stubberud, Kari Vangsgraven (1999): Hesten omfang, sysselsetting og næringsvirksomhet. NILF-rapport 1999:6. 45

49 VEDLEGG 1: Metode for informasjonsinnhenting Denne studien har bestått av tre deler. Vi har gjort en litteraturstudie på tilgjengelig informasjon om hest, vi har foretatt intervjuer med aktører fra ulike deler av hestevirksomhet og vi har gjennomført en spørreundersøkelse til brukere av hest som fritidsridning, sport, i turistsammenheng, i helsesammenheng og raseforeninger. Intervjuer I forberedelse av spørreundersøkelsen snakket vi med ulike deler av hestenæringen. Utgangspunktet for samtalene var å få tilbakemelding på foreløpige spørsmål i undersøkelsen og hva slags type spørsmål aktørene kunne tenke seg å få svar på i en slik undersøkelse. Intervjuene gikk også ut på å forstå ulike deler av hestenæringen bedre. Vi har snakket med representanter fra Hest i Turisme, Hest og Helse, Norsk Islandshest forening, Hest og Utdanning Norges Rytterforbund Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble sendt ut den 24. november og ble lukket den 7. desember. Undersøkelsen ble sendt til 160 respondenter med mulighet for å videresende linken. Noen henvendte seg også til oss etter å ha lest om undersøkelsen på Norsk Hestesenters hjemmesider og de fikk da tilsendt link til undersøkelsen. Totalt mottok vi 186 svar. 88 av disse var fra de opprinnelige 160 respondentene, resten var respondenter som fikk videresendt linken eller fikk tilsendt link av oss i ettertid. De opprinnelige 160 respondentene var e-postadresser fra: Hest i turistnærings medlemmer Tilbud på internettsiden Opplev Gode Norge som annonserte med turisttilbud med hest VGS med hest (fra Folkehøyskoler med hest (fra Norsk Hestesenters medlemmer Norges Rytterforbundets idrettskretser Rideskoler med annonser på nettet Spørsmålene fra undersøkelsen er lagt til som vedlegg 2 til denne rapporten. 46

50 VEDLEGG 2: Sensitivitetsanalyse av forutsetningene i verdiskapningsmodellen I figurene nedenfor har vi gjort sensitivitetsanalyser av forutsetningene som inngår i verdiskapningsmodellen presentert i avsnitt Analysene til utgangspunkt i antagelsene som lå til grunn i beregningen av et middels anslag. Deretter er hver enkelt forutsetning gjort endogen. Første figur viser verdiskapning for ulike antagelser av sammenhengen mellom hester og arbeidsplasser. Andre figur viser verdiskapning for ulike antagelser om lønn og tredje figur viser verdiskapning for ulike antagelser om snittavkastning. Figur V2.1 Verdiskapning for ulike antagelser av sammenhengen mellom hester og arbeidsplasser 3.00 Verdiskapning i milliarder kroner Arbeidsplasser per hest Kilde: Econ Pöyry Figur V2.2 Verdiskapning for ulike antagelser om snittlønn 3.00 Verdiskapning i milliarder kroner Snittlønn Kilde: Econ Pöyry 47

51 Figur V2.3 Verdiskapning for ulike antagelser om snittavkastning 2.36 Verdiskapning i milliarder kroner % 16 % 17 % 18 % 19 % 20 % Snittavkastning Kilde: Econ Pöyry 48