Helse, miljø og sikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse, miljø og sikkerhet 2008-2010"

Transkript

1 else, miljø og sikkerhet

2 Innhold Sertifikater Leder S. Sertifikater Arne alonæs Administrerende direktør YIT Building Systems AS S. Leder S. 4 S på alvor S. 5 S-prisen S. 6 Arbeidsulykker S. 7 YIT Skolen else, miljø og sikkerhet blir viktigere og viktigere for oss alle! S. 8 Sykefravær S. 9 Renrom/iljø S. 0 CO -regnskap S. Enova/VTC S. Bilregnskap S. Sikker CO -vinner S. 4 Ytre miljø S. 5 SFT/Klimapanel S. 6 Avviksrapport S.!7 Radiumhospitalet S. 8 Kildesortering S. 9 Avfallsbehandling/Papir I YIT har vi i en årrekke jobbet målrettet med å forbedre oss på mange områder, og vi var blant de aller første selskapene i vår bransje som sertifiserte oss innen kvalitet, arbeidsmiljø og ytre miljø. Dette både motiverer og forplikter oss til å forbedre våre rutiner og holdninger. S er et område vi må holde fokus på hele tiden, hver dag, hele året, på alle prosjekter og serviceoppdrag. I vårt verdigrunnlag står det klart at ver person er viktig i YIT, noe som understreker at vi må legge til rette for at ingen skal skade seg på jobb, både når det gjelder rutiner, opplæring, tilrettelegging av arbeid, riktig verktøy og godt verneutstyr etc. Gjennom dette skal vi redusere antall ulykker og skader med fravær. en det som er helt avgjørende er at vi alle har en god holdning til å ta vare på oss selv og våre kolleger. YIT og klimautfordringen YIT er en miljøbedrift som har utviklet teknologi og tverrfaglige løsninger som kan redusere energiforbruket i alle typer bygg og industri. Dette har resultert i dokumenterte besparelser på mer enn 60 % i forhold til et gjennomsnittlig kontorbygg. I dag kan vi levere kontorbygg som har et energiforbruk på ca 00 kwt/m /år, mens et gjennom- snittlig forbruk for samme type bygg i dag er ca 80 kwt/m /år. Vi vil i tiden fremover fortsette å utvikle løsninger som på sikt vil sikre at vi kan levere energinøytrale bygg. I tillegg har vi satt i gang tiltak for å redusere klimapåvirkningen av egen aktivitet, både når det gjelder materialbruk og utslipp fra våre mange servicebiler. Vi er overbevist om at de selskapene som satser seriøst på S i en vid forstand, vil være vinnere i tiden som kommer. YIT vil fortsatt være i fremste rekke på dette området. I YIT arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke. Det Norske Veritas er sertifiseringsorgan for YIT. Vi har valgt å sertifisere både kvalitet (NS-EN ISO 900), det ytre miljø (NS-EN ISO 400) og arbeidsmiljø (OSAS 800). S 009 S 009

3 S på alvor S-prisen Fritid i fokus YIT trenger hjelp av deg for å få færre arbeidsulykker og mindre belastningslidelser vert år deles det ut en S-pris til det forretningsområdet som har oppnådd best S-resultater. Kriteriene i S-prisen er lav -verdi, lavt sykefravær, flest mulige RU (rapport om uønskede hendelser) og flest mulige SU (samtale om utvikling og mål) med funksjonærer og operatører. s Policy :48 Side Prisen henger høyt. Dette betyr at enkelte distrikter iverksetter helt spesielle tiltak for at nettopp de skal lykkes. Klarer distriktet og avdelingene å ha et høyt fokus på S, er gevinsten økt trivsel på arbeidsplassen og lavere sykefravær - med andre ord en vinn vinn-situasjon. Bedriften har målsettinger om å redusere belastningslidelser og arbeidsulykker, og det iverksettes derfor en rekke tiltak. Ledelsen signaliserer at det skal ikke stå på penger når det gjelder å ta i bruk skikkelig verneutstyr og andre nødvendige hjelpemidler. Vernebriller som ikke dugger, kneputer av skikkelig sort, gardintrapper som er stødige, gode pc-skjermer og så videre. eve- og senkepulter er nærmest standard på kontorene. Bedriften har gode rutiner og prosedyrer for S-planer og sikker jobbanalyse. en planene og analysene og at det er valgt verneombud er ikke nok i seg selv. ver enkelt av oss som er ansatt i YIT må vurdere når vi står der og skal gjøre en konkret jobb: va kan gå galt her? va kan jeg gjøre for å hindre at det skjer en ulykke? Og videre: vordan kan dette konkrete arbeidet påvirke kroppen min på sikt? va sa de om det på ergonomikurset? va kan jeg gjøre her for å hindre belastningslidelse om noen år? vilken dings bør jeg ha her, for å gjøre oppgaven lettere? Og så foreslå at det lages en slik dings. Gjerne som en RU (Rapport om Uønsket endelse). S Policy else, iljø og Sikkerhet skal alltid stå i fokus i YIT Building Systems. S-arbeidet er et lederansvar som skal drives i samsvar med YITs visjon, verdier og forretningsetikk, lover og myndighetskrav samt YITs frivillige sertifiseringer og avtaler. S-arbeidet har til hensikt å skape sikre og sunne arbeidsplasser, verne om ytre miljø og beskytte eiendom. YIT skal sette mål for kontinuerlig forbedring innenfor følgende områder: edarbeidertilfredshet Belastningslidelser Sykefravær Arbeidsulykker Valg av materialer og produkter Gjenvinning av avfall Redusert forbruk Alle ansatte skal bidra til å realisere denne policy i YITs aktiviteter slik at våre mål nås. Den enkelte ansattes integritet skal beskyttes med hensyn til S aktiviteter. Om alle gjør dette hver dag, foran hver arbeidsoppgave, ja da vil antall ulykker og belastningslidelser bli redusert. Tror jeg. va tror du? 4 S 009 Arne Nesheim Sentral tillitsvalgt Den avdelingen som vinner er pålagt å gi pengepremien i sin helhet til et veldedig formål. Lokal leder og representanter for de ansatte velger selv ut hvilken organisasjon som skal få prisen. Årets vinnere av S-prisen ble avdeling Stavanger, Eiendomsdrift og divisjon Sikkerhet Natteravnene i Rogaland fikk YITs Spris. er Natteravnenes representant Sissel alseth Kjær (t.v.), S koordinator Sissel Fagerland, distriktssjef Jan Øyvind Aalen og R/S/KS leder Terje onsen, alle YIT. Avdeling Stavanger valgte å gi prispengene til den frivillige organisasjoen Natteravnene som har til mål å forebygge vold og uro i bymiljø på nattestid. Ansvarlig for Natteravnene, Sissel Daglig leder i Natteravnene Oslo, Lars Norbom (t.v.), mottar pengegaven av divisjonssjef Sikkerhet i YIT, Gunnar Eidal. alseth Kjær, kommenterer tildelingen på Stavangers vis og sier: - Kjempekjekt. Kjær mener at nå får man en mulighet til å være mer aktiv i å fremme organisasjonens mål. un understreker at Natteravnene har to primære målsettinger. - Vi skal være synlige, observerende og tilstede der barn og ungdom under 8 år ferdes på nettene i helgene. Samtidig vil vi gi alle våre frivillige som deltar på nattevandringer en følelse av at deres frivillige innsats blir verdsatt. Begge deler har vi forutsetninger til å klare bedre med økte midler. Videre sier Kjær at det tildelte pengebeløpet er en svært hyggelig anerkjennelse for det arbeidet som utføres, og legger til at slike gaver ikke er hverdagskost og derfor vil bli brukt med høy grad av omtanke. Divisjon Sikkerhet ga prispengene til Natteravnene i Oslo. Pengene ble benyttet som sluttfinansiering av patruljebil. Natteravnene er en humanitær grasrotbevegelse hvis formål er å forebygge vold og skadeverk i bymiljø. Grunntanken er at voksne menneskers tilstedeværelse virker dempende på urolige omgivelser. Daglig leder i Natteravnene Oslo, Lars Norbom, sier at et eget transportmiddel er til stor hjelp i deres virksomhet. - Bilen gir oss mulighet til å operere mer effektivt og raskere med hjelp ute på byen, samtidig som den også er nyttig for transport av materiell og utstyr. Norbom legger til at når man disponerer en bil blir det også lettere å rekruttere Geir André Fredriksen flankert av to gode hjelpere - Terje Sørensen fra Tollnes Ballklubb (t. v.) og Kurt Semb fra YIT. (Foto Bård Sperrud / Telemarks Avisa) For Eiendomsdrift var det naturlig å gi premien til en lokal aksjon i Skien til inntekt for fotball-spilleren Geir Andrè Fredriksen som fikk livet snudd opp ned etter en fotballkamp i 004. Natteravner, spesielt blant yngre mennesker. Divisjonssjef Sikkerhet i YIT, Gunnar Eidal ser klare likhetstrekk i Natteravnenes og YITs arbeid. - Det handler om trygghet og sikkerhet for både giver og mottaker. Vi i YIT gjennom å levere produkter og systemer, og for Natteravnene ved personlig tilstedeværelse. I så måte har vi et felles mål og sammenfallende interesser, konkluderer Eidal. an sier videre at Natteravnenes innsats på mange måter er et S-tiltak, og forteller at de ansatte i divisjonen, som er de virkelige prisvinnerne, også ser likheten. Derfor var valget av Natteravnene svært populært. S 009 5

4 Arbeidsulykker YIT Skolen Arbeidsulykker YIT har som målsetting at arbeidsulykker med fravær skal ligge lavere enn 5 stk pr. million produserte timer. Arbeidsulykker totalt skal ligge lavere enn 0 stk. pr. million produserte timer. ver enkelt arbeidsulykke blir rapportert og analysert. Korrektive tiltak blir iverksatt der arbeidsulykken skjer, men sentralt i selskapet vil det også i mange tilfeller bli gjort tiltak. Dette kan være nye instrukser, revidering av instrukser, nytt verktøy/utstyr, ny type opplæring og lignende Arbeidsulykker med fravær Arbeidsulykker totalt Annet Elektrisk spenning Fall til samme nivå Fall til lavere nivå øy temperatur Kjemikalier Klemt i maskin Kontakt med skarp gjenstand Støt mot gods gjenstand Øyeskade Opplæring innen else, iljø og Sikkerhet (S) else, miljø og sikkerhet er et meget viktig område for selskapet og står alltid i fokus. I selskapets strategi er arbeidet med å skape sikre, sunne arbeidsplasser og vern om det ytre miljø beskrevet. Klare mål for reduksjon av sykefravær, arbeidsulykker og utslipp er besluttet. 5 Type arbeidsulykker Fallskader dominerer som type arbeidsulykke i selskapet. YIT har derfor, i samarbeid med en produsent av stiger/trapper, utarbeidet nytt og sikrere utstyr for arbeid i høyden. Øyeskader er skader som kan få store konsekvenser. YIT har derfor gjennomført en kampanje med økt fokus på øyevern. I enkelte prosjekter innfører YIT brillepåbud Årsak til arbeidsulykker Den direkte årsaken til en arbeidsulykke er normalt lett å finne. Den bakenforliggende årsaken til en arbeidsulykke krever mer etterforskning. Vi stiller spørsmålet hvorfor flere ganger slik at vi kan grave oss inn i den bakenforliggende årsaken til en arbeidsulykke. Den bakenforliggende årsaken til en hendelse kan være varierende, men når vi kjenner denne kan tiltak iverksettes. 9 Feil holdning anglende opplæring Utenfor vår kontroll Trang arbeidsplass anglende planlegging Brudd på FSE anglende bruk av personlig verneutstyr angel på orden og rydding Belastning Feil utstyr For å imøtekomme denne høye S ambisjonen har YIT Skolen ulike kurskonsepter. Et nært samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste og andre aktuelle samarbeidspartnere er etablert. Et opplæringsprogram retter seg mot montasjesiden (baser og verneombud), og går over moduler med følgende innhold: odul : Sentrale bestemmelser i AL YITs sertifiseringer og S policy, hva innebærer disse Organisering og systemoppbygging - Avvikshåndtering, tilsyn og rapportering S i prosjekt Sikker jobb analyse og S planer. odul : Organisering og utøvelse av S i prosjekt - else- og miljøfarlige stoffer - Overvåking av miljøet - Verneinstruks ved bruk av stillas - Rapport om uønsket hendelse (RU) Sentrale bestemmelser i Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. To andre opplæringsprogram retter seg mot ledere og prosjektledere/tekniske byggeledere, og innehar et lovpålagt innhold samt en gjennomgang av hvordan vi gjør det i YIT. Egne kurs i kjemikaliehåndtering er et annet område innen S aspektet som det finnes opplæringsprogram for. Forebyggende kursaktivitet knyttet til ergonomi (rygg/ nakke) og stressmestring gjennomføres også. For å kunne gjennomføre denne omfattende opplæringen har YIT skolen tatt i bruk både e-læring og klasseromsundervisning. De siste årene har rundt 550 av YITs medarbeidere gjennomført S relatert opplæring. Dette har bidratt til at våre medarbeidere har gode holdninger til viktigheten og betydningen av S arbeid. Vi og vår forsikringssamarbeidspartner ser klare positive utviklingstrekk i forhold til våre fokusområder innen S, noe som også har fått betydning for forsikringspremien. Vi sier det slik i selskapet I YIT arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke. 6 S 009 S 009 7

5 Sykefravær Renrom Fritid / iljøi fokus YIT kan renrom; virkelig krevende tekniske løsninger Gjennom flere tiår har YIT utviklet tekniske løsninger for å minimalisere partikler eller organismer i rom. Operasjonssaler, farmasøytisk produksjon, elektronikk- og næringsmiddelindustri er noen av områdene hvor man ikke kan gå på akkord med forekomster av partikler og organismer. Det er mye å ta hensyn til når et renrom skal bygges og vedlikeholdes. Konsentrasjonen av partikler, temperatur, fuktighet og ikke minst at lufttrykket for avtrekk må stemme. Faktorer som alltid må fungere og kontrolleres regelmessig. Design, prosjektering og bygging av renrom er derfor bare en del av YITs renromsvirksomhet. Service- og valideringstjenester av rommene og de tekniske installasjonene utgjør også en betydelig del av YITs engasjement. I et renrom kan man finne alt fra sikkerhetsog avtrekksbenker (spesialarbeidsbenker), Laf-tak (operasjonstak) og ikke minst ulike typer spesialfiltre, - som må benyttes under riktig trykk gjennom spesiell ventilasjon for både over- og undertrykk. Validering av renrom, partikkelmålinger, tester og utskiftninger av filtre er en del av totalen. Derfor er renromsteknikk et eget fag hvor teoretisk og praktisk opplæring er påkrevet for å få den nødvendige sertifisering. YIT har hatt leveranser bl.a. til Nye AUS, forskningsbygget på Radiumhospitalet, St. Olavs hospital, Ullevål Sykehus og en rekke industrier. YITs mål er at det totale sykefraværet skal være lavere enn 5 %. For selskapet har sykefraværet fra 00 variert fra 7,7 % ned til 5,6 %, for så å stige til 6, %. YIT har som samfunnet for øvrig et sykefravær som ligger over målsettingen. IA-avtalen gir et positivt bidrag i mange avdelinger, 9,00 % men mange enkelttilfeller av fravær over 6 dager er stigende slik at effekten 8,4 ikke % blir som forventet. en likevel mener vi at IA-avtalen totalt sett bidrar til redusert sykefravær. 8,00 % I våre analyser ser vi at sykefraværet hos operatører ligger 7,00 % 6,00 9,00 % 5,00 8,00 % 4,00 7,00 %,00 6,00 %,00 5,00 %,00 4,00 % 0,00,00 %,00 % 5,40 8,4 % 5,40 % 7, % 4,50 % 7, % 4,50 % 6,90 % 4,90 % 6,90 % 4,90 % vesentlig høyere enn hos funksjonærer. Dette mener vi har en naturlig forklaring siden det er stor belastning blant enkeltmennesker innen bygg og anleggsvirksomhet. Av det totale sykefraværet varierer egenmeldinger fra, % til,4 % årlig. YIT har avviklet sykefraværskurs i enkelte avdelinger og håper at dette kan bidra til å nå målsettingen; lavere enn 5 %. 6, % 6,0 %,60 % 4,00 % ontør /- Tekniker 6, % 6,0 %,60 % Funksjonær 4,00 % 7,00 % 4,0 7,00 % 4,0 % YIT investerer mye i teknologiutvikling, og som en følge av dette har vi et nært samarbeid med norske forskere. En av disse er Ragnhild Wiik, Dr.scient./aster of anagement ved SIRUS. I tre år har YIT og entreprenørselskapet Kruse Smith støttet et forskningsprosjekt med mål om å finne og tallfeste hvordan fysisk og psykososialt innemiljø påvirker de ansattes produktivitet i kontorbedrifter. Undersøkelsen har avdekket sammenhenger som før ikke har vært dokumentert. Et viktig resultat er at det fysiske innemiljøet er like bestemmende for vår produktivitet som det psykososiale. Ved hjelp av et omfattende spørreskjema er det utviklet en produktivitetsindeks ved bruk av multivariat dataanalyse. Slik analyse går ut på å finne mønstre i store datamengder. I dette tilfellet har det dreid seg om å finne mønstre som påvirker produktiviteten. Produktivitetsindeksen gjør at vi finner ut hvilke innemiljø- og helseforhold som gir mest, middels og lite utslag på produktiviteten. I tillegg til rangeringen av innemiljøforholdene, får vi også fram hva som karakteriserer de menneskene/gruppene som bidrar mest til å fremme eller å hemme produktiviteten. I undersøkelsen inngikk tolv bedrifter fordelt på syv ulike kontorbygninger på Vestlandet, til sammen ca. 500 mennesker. Produktivitetsindeksen varierte fra 5 til 95 % for disse individene. Også bedriftene varierte med hensyn til gjennomsnitts-produktivitet. De mest produktive bedriftene hadde en gjennomsnittlig produktivitet på ca. 70 % og de laveste på ca. 60 %. Dette viser en markert forskjell. Vår opplevelse av luftkvalitet bestemmer mye av vår produktivitet. Spesielt gir opplevelsen av tørr luft stort utslag. Ansatte som opplevde at luften var for tørr, var plaget av Sykt bygg syndrom - symptomer (SBS-symptomer) og hadde YIT støtter ny forskning på innemiljøets betydning redusert produktivitet. De aktuelle symptomene var tørr hud, tørre slimhinner, hoste, tørre/ sviende øyne, trøtthet, konsentrasjonsvansker, hodeplager og nakkeplager. Tørr hud er mer utsatt for eksem og rynkedannelse. Immuniteten i slimhinnene reduseres, noe som gjør oss mer mottakelige for infeksjoner. Den negative virkningen av tørr luft økes når det er støv til stede. De resultatene som fremkommer kan du lese mer om i Partner /007 som du finner på www. yit.no. En av utfordringene er at vi raskt tilpasser oss nye omgivelser, gode eller dårlige. Etter en stund tenker vi ikke lenger over lukten, lyden eller tørrheten. Vi tenker ikke over at inneluften eller lyden kan være årsaken til at vi klør, føler oss trøtte osv. en tilpasningen har en pris. Vi bruker mental energi på den, en energi vi både bør og kan bruke på en mer verdiskapende måte, både for oss selv og bedriften.,00 % 8 S 009 S ,00 %

6 tilsvarer tonn CO ( kvote = tonn CO). Prosjektene vil som oftest være knyttet til fornybar og klimavennlig energiproduksjon. Noen egenskaper ved CER kvotene: De er knyttet til konkrete prosjekter som er godt dokumentert, og klimaeffekten har allerede funnet sted når kvoten utstedes av FN. Den grønne utviklingsmekanismen innebærer at vestlige land investerer kapital og teknologi i et utviklingsland som en direkte konsekvens av kvotesystemet. Disse prosjektene legger grunnlaget for bærekraftig utvikling i utviklingsland. Det offisielle navnet på klimakvotene er CER (Certified Emission Reduction). CER betyr at reduksjonen i klimagassutslipp har funnet sted når kvoten utstedes og effekten er dokumentert. Prosjektene inngår i det som kalles CD (Clean Development echanism) eller den grønne utviklingsmekanismen. Dette er et kvalitetsstempel på en offisiell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagassutslipp og støtter bærekraftig utvikling i utviklingsland. CO -regnskap Klimaregnskap 007 YIT Building Systems AS Veileder for klimatiltak Innledning Klimareduserende tiltak for din bedrift For å underbygge en konsekvent og helhetlig miljøstrategi, foreslår vi følgende tiltak som grunnlag for klimaarbeidet i din virksomhet (kryss av for tiltakene som best tilfredsstiller bedriftens ambisjonsnivå): Tiltak med innvirkning på bedriftens klimaregnskap Effekt Reduser utslippene ved å fornye bilparken med drivstoffgjerrige biler (utslipp under 0 gco/km) Unngå unødig kraftige kjøretøy (f.eks SUV) Gjennomfør opplæring av alle ansatte i ØKO-kjøring Valgfri: innkjøpte varer og tjenester Legg til rette for økt bruk av kollektiv transport Obligatorisk: innkjøpt energi Obligatorisk: utslipp fra egne produksjonsmidler Regnskapet er basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GG-protokollen), som er den viktigste standarden for måling av drivhusgasser i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GGprotokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 006 grunnlag for ISO-normen 4064-I. GG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre "scope" eller kategorier av utslipp og mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO, C4 (metan), NO (lystgass), SF6, FK og PFK, og er omgjort til CO ekvivalenter. Scope : indirekte Ansattes reiser Avfall/renovasjon Underleverandører Bruk av produkter Innkjøpte transporttjenester Scope : indirekte Fjernvarme Innkjøpt elektrisitet Scope : direkte Transport med egne kjøretøy, mennesker, varer Egengenerering av elektrisitet, oljekjeler, gass, etc Kjemiske eller fysiske prosesser Reduser fly - og bedriftsreiser ved å jobbe mer digitalt Anvend videokonferanseutstyr så mye som mulig Skift ut gamle oljefyrer med alternative oppvarmingskilder Leie i stedet for å kjøpe Optimaliser logistikken for transport og distribusjon av varer Gjennomgå produksjonsrutiner for økt energieffektivisering Invester i energieffektivt utstyr (elektriske og elektroniske apparater) Slå av lys og elektrisk utstyr som ikke er i bruk og etter kontortid Invester i eller legg til rette for ENØK-tiltak i bedriftens bygningsmasse Undersøk mulighetene for fjernvarme Ta i bruk fornybar energi hvor det er mulig Skift til eksterne IT-tjenester Unngå unødig printing og distribusjon av papir Kildesorter og resirkuler avfall Velg lokalt produserte varer Nøkkeltall utslipp Kategori Bensin Diesel Sum scope Strøm/fjernvarme Fyringsolje/-parafin Sum scope Flyreiser Restavfall (kontor) Papir (kontor) - resirkulering av papir (andel) Sum scope Totalt CO utslipp fra bedriften Utslipp (tonn CO ) 666, 950, 466,4 tonn CO 77, 64,8 79,0 tonn CO 45,6 8, 55,9-50, 485, tonn CO 589,7 tonn CO Forbruk liter liter kwh 46 liter timer kg 7 50 kg 90 % Karbonindikatorer 007 CO utslipp per ansatt (tonn CO/ansatt): CO utslipp per omsetning (tonn CO/mill NOK): CO utslipp per EBITDA (tonn CO/mill NOK): Prosentandel, % 67,0 % 78, %, %, %,4 % 7,7 % 0,5 % 0, % Scope ## Scope ## 8% % Scope ## Scope Scope Copyright: COfocus AS - Prosjektstøtten vil gjøre det mye lettere for oss å motivere kundene til nye energisparetiltak, fastslår adm. direktør Arne alonæs i YIT. Tiltak som isolert sett ikke er lønnsomme, vil med støtten fra Enova kunne gi god lønnsomhet. Vi har god erfaring for at støtte fra Enova kan være det som skal til for å utløse betydelige energisparende investeringer. alonæs peker også på at søknadsprosessen nå vil bli enklere og raskere. Dette er viktig, ettersom byggetidene stadig kortes ned. Lang behandlingstid vil dermed kunne føre til at viktige tiltak ikke blir satt i verk. Nå vil hele prosessen kunne gå svært raskt, blant annet ved at vi slipper å forholde oss til faste frister. YIT arbeider med både total- og enkeltleveranser innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, rør, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet. Selskapets løsninger omfatter alle større energikrevende prosesser i bygg, fra oppvarming, kjøling og ventilasjon til belysning. ed godt planlagte, integrerte tiltak anser YIT det som realistisk å redusere energiforbruket i nye bygg med 00 kwh pr kvadratmeter årlig fra dagens gjennomsnittsnivå. Ved tiltak i eksisterende bygningsmasse beregnes det en reduksjon på 50 kwh/m pr år. Andre miljøtiltak Kjøp slitesterkt og varig kontorutstyr Legg til rette for en grønn innkjøpspolitikk i bedriften Velg miljøbevisste leverandører Bruk resirkulert og gjenvinnbart kontormateriale når mulig Reduser bruk av emballasje Spre engasjement og miljøkunnskap blant ansatte Forklaring Effekt I S X = høy miljøgevinst; = middels miljøgevinst; L = lav miljøgevinst (avhengig av bedriftens struktur) = krever investering = sparepotensial tiltak som bedriften er villig til å iverksette for å redusere sine utslipp Copyright: COfocus AS Side Side YIT har i samarbeid med CO fokus AS Klimanøytralitet innebærer rent teknisk at man kompenserer for klimagassutslipp (beregnet i CO ekvivalenter) som din virksomhet påfører miljøet ved å redusere tilsvarende mengde med klimagassutslipp et annet sted, for eksempel gjennom Kyoto-protokollens fleksible kvotemekanismer. For å kunne kalle seg en klimanøytral virksomhet bør man i tillegg utvikle en helhetlig strategi for virksomheten som inkluderer klimaregnskap, tiltak for reduksjon av egne utslipp og kommunikasjon av disse aktivitetene både internt og eksternt. Det er også viktig å gjenta dette over flere år. På den måten vil en virksomhet kunne vise til at klimagassutslippene i forhold til f.eks antall ansatte eller den verdiskapningen som skjer i virksomheten reduseres. I S X Scope 78 % Klimanøytralitet L L L 8, % 00 % Utslipp fordelt på kategori (%),0,7 n.a. YIT er Norges største leverandør av tekniske bygginstallasjoner og har inngått en prosjektstøtteavtale med Enova på 46,5 millioner kroner. Avtalen, som vil gjøre det enklere for YITs kunder å investere i energieffektivisering, antas å utløse nye energisparende investeringer på over 900 millioner kroner. Avtalens målsetting er en samlet reduksjon i energiforbruket på 55 millioner kwh, tilsvarende årsforbruket i boliger, i fem år. YIT Building Systems AS Den følgende rapporten er en gjennomgang av bedriftens klimaregnskap basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. ålet er å få en oversikt over CO-utslipp til en virksomhet målt i CO-ekvivalenter. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energiforbruket og dermed også redusere egne utslipp. ensikten med karbonindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører. Rapportering av utslipp iht. Greenhouse Gas Protocol ENOVA / VTC utarbeidet klimaregnskap. YIT har valgt ut og satt i gang en rekke tiltak for å redusere klimapåvirkningen gjennom redusert CO utslipp som følge av Beregne ditt klimaregnskap Engasjere og redusere Kommunisere egen aktivitet. Klimanøytralitet Evaluere og gjenta COfocus har utviklet en modell som hjelper virksomheter gjennom denne prosessen. For å beregne klimaregnskapet til en virksomhet benytter vi internasjonale standarder som The Greenhouse Gas Protocol. En viktig referanse er også FNs nylig utgitte rapport; Kick the habit, a UN guide to climate neutrality. Kompensere med kvoter Figur: Den grønne utviklingsmekanismen (CD; The Clean Development echanism) FN-kvoter som virkemiddel Kompensasjonen skjer ved at tilsvarende klimagassutslipp reduseres i et konkret prosjekt i et utviklingsland som er finansiert gjennom kapital fra et industriland. Selve kompensasjonen skjer gjennom kjøp av en klimakvote som er utstedt og godkjent av FN og verifisert av Veritas eller liknende sertifiseringsselskap. Kvoten eller utslippstillatelsen som kjøpes inn på vegne av kunden vil bli slettet fra kvoteregisteret og vil dermed ikke kunne videreselges. Kvotehandelsmekanismen er en del av Kyoto-protokollen og er ett av flere virkemidler for å bekjempe klimatrusselen. Gjennom å kjøpe én FN-godkjent klimakvote finansierer man et klimareduserende tiltak i et utviklingsland som tilsvarer tonn CO ( kvote = tonn CO). Prosjektene vil som oftest være knyttet til fornybar og klimavennlig energiproduksjon. Det offisielle navnet på klimakvotene er CER (Certified Emission Reduction). CER betyr at reduksjonen i klimagassutslipp har funnet sted når kvoten utstedes og effekten er dokumentert. Prosjektene inngår i det som kalles CD (Clean Development echanism) eller den grønne utviklingsmekanismen. Dette er et kvalitetsstempel på en offisiell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagassutslipp og støtter bærekraftig utvikling i utviklingsland. 0 S 009 Godkjennelse av lokale myndigheter Validering av f.eks Veritas 4 Godkjennes av FNs CD Eecutive Board Prosjekt blir Validert Prosjekt blir godkjent 5 CER blir utstedt av FN (UNFCCC) etterskuddsvis når reduksjonen i klimagass utslippene er gjennomført Prosjekt blir realisert og verifisert Prosjekt blir identifisert Kapital og teknologi CD investor 7 Investor benytter CER enten til å oppfylle egne forpliktelser eller selger dem inn i et europeisk/globalt kvotemarked Internasjonalt kvotemarked 6 Investor får tilbakeført CER tilsvarende oppnådd klimareduksjoner ( tonn CO = CER) 8 COfocus kjøper inn CER på vegne av klient og sletter disse fra karbonregisteret Noen egenskaper ved CER kvotene: De er knyttet til konkrete prosjekter som er godt dokumentert, og klimaeffekten har allerede funnet sted når kvoten utstedes av FN. Den grønne utviklingsmekanismen innebærer at vestlige land investerer kapital og teknologi i et utviklingsland som en direkte konsekvens av kvotesystemet. Disse prosjektene legger grunnlaget for bærekraftig utvikling i utviklingsland. YIT kan redusere reisekostnadene dine Videokonferanse er et effektivt kommunikasjonsverktøy. Du sparer tid og penger ved at all kommunikasjon foregår via kamera og flatskjerm/projektor. I tillegg sparer du også miljøet. Alle parter i en videokonferanse kan se og høre hverandre akkurat som på et vanlig møte selv om de befinner seg på forskjellige steder i verden. est vanlig er det å knytte opp to møtesteder. Ofte samles det imidlertid enda flere lokasjoner i en såkalt flerpartskonferanse. Teknologien har hatt en rivende utvikling bare de par siste årene, og kostnaden både ved investering og bruk er lønnsomme. YIT har levert en rekke videokonferanseløsninger, som oftest integrert med annen møteromsteknologi. Blant våre kunder finner du Forsvaret, NTNU, Statoil, Universitetet i Tromsø og mange flere, både private og statlige aktører. S 009

7 Bilregnskap Sikker CO -vinner YIT har satt fokus på miljø og bil YIT har en sikker CO vinner Vinter som sommer, i kulde, sol eller regn. YITs trehjulssykkel med verktøykasse er et daglig syn mellom Ullevål universitetssykehus to hundre bygninger. - Vi vekker en del oppsikt når vi kommer, og med god logomerking er ingen i tvil om hvilket selskap vi representerer. Servicebas arius agen fra YIT er en av flere som benytter sykkelen på Ullevål og mener den er mer enn en morsom gimmick. - Vi har oppdrag over hele sykehusområdet hvor det er vanskelig med parkering. Dessuten må man betale avgift og parkeringen er ofte langt fra inngangen til bygningen hvor vi har oppdraget, forteller agen. Totalt sett kuttes transporttiden vesentlig med trehjulingen i forhold til andre fremkostmidler, - og i bagasjekassen får man som regel med alt nødvendig utstyr. - Den spesialbygde sykkelen er ideell for et stort sykehusområde. Effektiv, men også pasientvennlig ved å være lydløs. Dessuten en sikker CO vinner innen transport på sykehusområdet, fastslår en fornøyd agen. * YIT i Norge har en bilpark på ca 400 enheter som tilbakelegger ca. 6 millioner kilometer og forbruker, millioner liter drivstoff. Bilparken utgjør følgelig et betydelig miljøaspekt, og både markedet og våre ISO-sertifiseringer gir forventninger om handling. Store utskiftninger i bilparken samt overgang til diesel fra år 000, ga store besparelser i drivstofforbruket, men vi så at det var flere mulige gevinster ved å sette ytterligere fokus på miljø og bil. Fra 005 har vi kjørt en bilkampanje hvor den enkelte bruker er blitt informert og motivert til mest mulig miljøvennlig kjøring. ovedbudskapet er at vi skal kjøre sikkert og forsiktig, og være hyggelige i trafikken. I dette ligger økt sikkerhet for den ansatte og omgivelsene, redusert miljøpåvirkning og ikke minst et ønske om at vår oppførsel i trafikken skal være positiv for merkevaren YIT. Slike miljøsatsninger har også et økonomisk aspekt i seg, og i dette tilfelle er det betydelige summer å spare. Kampanjen har bidradd positivt på alle områder, og konkret har vi de siste tre år redusert drivstofforbruket med ytterligere 8,7 %. Det resultatet er vi godt fornøyd med, - så langt. Vi mener vi kan bli enda bedre, og har innledet et samarbeid med vår bilpartner Leaseplan for å iverksette Grønn Plan. Full implementering av denne vil gi et klimanøytralt bilhold. Grønn Plan oppfordrer bedrifter og sjåfører til å tenke grønt og gi sitt bidrag til et renere miljø. Grønn Plan bevisstgjør bedrifter og sjåfører ved å gi kunnskap, innsikt og gode råd om miljøvennlig bilhold. Programmet gir deg verktøy for å måle fremgangen. Liter pr. mil. * Utvikling drivstofforbruk bilpark YIT Norge. Konkret inngår følgende elementer i Grønn Plan: Rådgivning og holdningsskapende arbeid Sjåføropplæring iljøregnskap Rapportering Kjøp av CO kvoter Vi har satt oss som mål å redusere drivstofforbruket med 5 % i 009. YIT vil forurense mindre (Artikkel fra Elmagasinet nr 0/007) os YIT får servicemontørene opplæring i hensynsfull og drivstoffsparende kjøring. Slikt kan det bli miljøgevinster av. Det mener verneleder John Egil athisen. Sammen med S-sjef Roald Vabo fronter han bedriftens bilkampanje, som startet i fjor høst. - YIT Building Systems i Norge har daglig mer enn 00 biler på veien. Totalt tilbakelegger de årlig mer enn millioner kilometer. Dette er mer enn tre hundre ganger rundt jorda, sier athisen. - Bilene utgjør et betydelig miljøaspekt. ålsettingen er å redusere den negative miljøpåvirkningen bilbruken utgjør, både ved forbedret logistikk og redusert drivstofforbruk. Enkle regler - Dette skal vi få til med enkle tiltak. Sjåførene skal unngå unødvendig tomgangskjøring, kjøre sammen med arbeidskolleger som skal på samme jobb, passe på at dekktrykket er riktig og fjerne unødig last i bilen og på taket. - Sjåførene blir også oppfordret til å tråkke lettere på gasspedalen, følge normal kjørestil med å rulle inn mot rødt lys i gatekryss, og ha normal akselerasjon ut. En sticker på dashbordet sørger for at de ikke glemmer reglene. Vurderer nye biltyper S-sjefen har nylig vært på bilmesse for å se på mer miljøvennlige biler, inkludert hybridbiler og elbiler. - ålsettingen er å redusere det årlige drivstofforbruket målt pr kilometer med to prosent. S 009 S 009

8 Ytre miljø SFT / Klimapanel YIT får gode skussmål fra SFT Påbudet om å fase ut PCB-holdige kondensatorer i belysningsarmatur er for lengst overskredet. en ennå finnes etternølere som lever i synden. Statens Forurensningstilsyn (SFT) har en sentral rolle med å kontrollere at kondensatorene blir fjernet. De har utover en reguleringsrolle også en informasjons- og veiledningsplikt overfor eiere av bygg hvor armaturer med PCB-holdige kondensatorer forekommer. Byggeierne hadde frist til 005 for å foreta all utskiftning. Denne ble for enkelte forlenget frem til. januar 008. De som fortsatt ikke har tatt affære begår nå et lovbrudd. Aksjonsleder Qno Lundkvist i SFT, forteller at de har arbeidet i nært og bredt samarbeid med ulike bransjeforeninger, andre statlige organisasjoner og med det lokale eltilsyn. Både med informasjon og innrapportering. - en en systematisk innsats overfor byggeiere og -forvaltere ser vi også i industrien. YIT har bidratt på en svært positiv måte med sin informasjonsvirksomhet. De har gode forutsetninger ved ofte å ha direkte kontakt med nettopp de som har ansvaret for at utskiftningene skjer, sier Lundkvist. an fremhever spesielt YITs PCB-sertifikat som en anerkjennelse for at byggeier eller eiendomsselskap har handlet i tråd med bestemmelsene, og foretatt den pålagte utfasingen. - YIT er et godt eksempel på hvordan en bedrift kan påvirke med sin kompetanse og kunnskap, og samtidig gi et synlig bevis på utført handling. iljøpåvirkning ISO 400 standarden som YIT er sertifisert etter har ingen forhåndsdefinerte miljø-aspekter, men et krav om at organisasjonen må vurdere det selv. I YIT kartlegges derfor miljøaspekter ved at vi jevnlig spør oss selv: vordan påvirker vår aktivitet miljøet på en negativ måte? Bidrag til denne kartleggingen kommer fra alle enheter og blir vurdert i en risikomodell for å få fram betydningen av miljøaspektet. Oppstår som? Betydning for miljøet? skala - (signifikans) Denne signifikansvurderingen foretas ved å vurdere hvert miljøaspekt på følgende kriterier etter en skala på til, hvor er største påvirkning eller betydning: - vor store mengder har aspektet i vår aktivitet? - vor giftig er miljøaspektet? - vor ofte forekommer den aktiviteten som forårsaker aspektet? - I hvor stor grad samfunnet rundt oss er opptatt av aspektet? Total påvirkning angis som produktet av engde Giftighet Frekvens Samfunn. Ved total påvirkning >= 9, ansees forholdet som et betydelig miljøaspekt og skal aksjoneres på. Aspekter hvor vi selv vurderer lavere påvirkning, men som lover eller forskrifter gir pålegg om, blir i tillegg satt på aksjonslisten. iljøaspekt Armaturer/PCB Bilbruk Energibruk Kjølemedier Kabelkapp Avfall/miljøfarlig avfall Oljer Batterier Papir/Emballasje Kjemikalier Asbest Lyskilder Filter Støv Støy Avfall Påvirkning Kjemikalier Resursforbruk Klimagasser engde Giftighet Frekvens Samfunn Total påvirkning YITs adm. direktør i NOs Klimapanel Næringslivets Klimapanel er etablert, og vil bli næringslivets toneangivende klimaforum med en unik tyngde, bredde og kompetanse. Et topptungt Klimapanel skal plassere klimaproblemene der de kan løses; hos næringslivet. - elt nødvendig, mener NOs president Erling Øverland. YITs adm. direktør Arne alonæs sitter som en av 7 toppledere i NOs Klimapanel og deler Øverlands syn på behovet for et slikt panel. - Det er nødvendig at næringslivet kommer tydeligere på banen i klimadebatten med våre oppfatninger om utfordringene, og om hvilke løsninger som må til, sier Øverland. Klimaendringene har blitt stadig tydeligere bare det siste året og NO trapper opp arbeidet med å møte utfordringene. - Det finnes ingen løsning på klimautfordringene uten næringslivets deltakelse. Norsk næringsliv tar klimautfordringene på største alvor, og ser sin nøkkelrolle i å redusere utslippene gjennom mer effektiv energibruk og ved å utvikle nye teknologiske løsninger, sier Øverland. - Ved aktiv utvikling og bruk av ny, norsk teknologi, er det absolutt mulig å oppnå en mer effektiv energibruk, sier alonæs. Dette understøttes av rammeavtalen YIT har inngått med ENOVA. Klimapanelet understreker at det må felleseuropeiske og globale løsninger til. Det haster, og derfor må panelet konsentrere seg om de mest effektive og realistiske løsningene. Næringslivets Klimapanel er opprettet av NOs Arbeidsutvalg. NO arbeider nå med hvordan organisasjonen kan bistå medlemmene i klimaspørsmål, slik at også de bedriftene som ikke har egen miljøkompetanse internt, skal kunne bli seg bevisst og redusere sine klimautslipp. 4 S 009 S 009 5

9 Avviksrapport Radiumhospitalet Fritid i fokus Sparer million på bra arbeidsmiljø (utdrag fra artikkel i Aftenposten. mars 008) Entreprenørselskapet YIT satser tungt på arbeidsmiljø og sikkerhet for de ansatte. Som belønning kutter forsikringsselskapet Gjensidige kraftig i prisen på yrkesskadeforsikring. - Belysningen skal være i orden, og elektriske kabler må ikke henge løst, konstaterer verneombud Kim Jacobsen (i stigen) og S-sjef John Egil athisen. - Bra systemer er viktig, men den menneskelige faktoren er avgjørende for et godt S-arbeid. - ei, hvor har dere gjort av brillene? John Egil athisen er på en uformell inspeksjonsrunde i Radiumhospitalets nye forskningsbygg, som nå skal innredes av YIT, den tekniske entreprenørbedriften der han er øverste ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (S). annen liker ikke det han ser: I et ellers ryddig og plettfritt bygg dukker det opp to karer uten beskyttelse for øynene. Og slik skal det ikke være. athisen og hans kollega Geir alerstuen, som har S-ansvaret for dette bygget, har innført brillepåbud her. ålet er å få bukt med alle typer øyeskader, som det har lett for å bli en del av på slike prosjekter. AVVIK I YIT setter vi pris på avvik. Når det er sagt må vi skynde oss å fortelle at avvik med en reell hendelse, skade på en av våre ansatte/underleverandører eller skade på ytre miljø, det ønsker vi naturligvis ikke. Derimot ønsker vi at våre medarbeidere skal varsle om avvik, og vi har i den forbindelse en målsetting om at hver enkelt medarbeider skal varsle minst to avvik pr. år. Det er av avvik man lærer, det er vi helt bevisste på. Alle avvik skal behandles snarest mulig, og korrektive tiltak skal iverksettes. Beklageligvis er det fortsatt noen som ser på varsling av avvik som sladring, men etter flere år med stort fokus på rapportering, så ser vi at antall avvik stiger fra år til år. ålsettingen er innen rekkevidde. Viker ikke Synderne surmuler, og brisker seg litt, men athisen og alerstuen viker ikke en tomme: - Selv om de arbeider for en underentreprenør, så tar vi ansvaret for alle som jobber her. Da må de også følge våre sikkerhetsrutiner. vis ikke, får de finne seg noe annet å gjøre, sier alerstuen. Vi fortsetter inspeksjonsrunden, der også verneombud Kim Jacobsen og sivilingeniør Petter ole fra Gjensidige Forsikring er med. Verneombudet kan bekrefte at det ikke alltid er like populært å sørge for at reglene om helse, miljø og sikkerhet blir fulgt blant hans egne kolleger. De fire fagfolkene sjekker at det er orden på byggeplassen, at trapper er forsvarlig sikret og at belysningen er god. Et rekkverk i en oppgang sitter ikke slik det skal. Dermed noterer alerstuen et avvik på ett av skjemaene i sin håndbok. En slik bok, i hendig lommeformat, er samtlige YIT-ansatte utrustet med. Poenget er å fange opp feil og mangler og rapportere dette videre i S-systemet, slik at det blir satt i verk tiltak - raskt! - Vi satser mye på å rette opp feil før ulykker inntreffer. Altfor ofte har det motsatte lett for å skje; man venter til etter at uhellet er skjedd med å gjøre noe, sier athisen. Godt tegn ole fra Gjensidige skyter inn: - Det er et godt tegn når en virksomhet rapporterer om mange avvik. Det betyr at folk er våkne og opptatt av å gjøre forbedringer. For ingen arbeidsplasser er perfekte. Når YIT rapporterer om 66 avvik det siste året, og allerede har gjennomført 87 tiltak, blir jeg beroliget. Denne dagen er det lite å sette fingeren på i det halvferdige bygget, og forsikringsmannen angrer ikke på at han har gitt entreprenørselskapet prisavslag på over én million kroner i yrkesskadeforsikringen. - S-arbeid handler mye om å lage gode systemer og rutiner. en det er den menneskelige faktoren som avgjør. Det må være engasjement og vilje, både til å se helheten og følge opp detaljene, på alle nivåer i organisasjonen. Og den viljen har de her, sier han. Toppledelsen må med - ar du ikke toppledelsen med deg, nytter det ikke. er hos oss sier administrerende direktør rett ut at hvis jobben ikke er sikker, så gjør vi den ikke. Selvfølgelig skal vi ta hensyn til kundene, i en bransje med knallhard konkurranse. en liv og helse går foran alt, sier athisen. an har omfattende erfaring fra en rekke store anlegg: Gardermoen, gassanlegget på Kollsnes og byggeprosjekter i Nordsjøen. an og kollegene understreker at det å drive Sarbeid krever tålmodighet. Du møter mye motstand og til tider uvilje, ikke minst mot å bruke verneutstyr. - Da gjelder det å være en smule pedagogisk. vis du spør en kar fra Østerdalen hva som skjer med elgjakten hvis han får en øyeskade, da stiller det seg gjerne litt annerledes å bruke vernebriller, humrer den erfarne S-generalen. 6 S 009 S 009 7

10 Kildesortering Avfallsbehandling/Papir Fritid i fokus YIT leverer avfallssystem på Fornebu Avfall er også ressurser I YIT har vi arbeidet over år for å forbedre egne sorteringsrutiner og påvirke våre samarbeidspartnere til utstrakt kildesortering. Etter hvert har også lovverket kommet etter og hjulpet til på framgangen. Vi har i hovedsak tre arenaer hvor vi må få kildesorteringen til å fungere: - I prosjektene - Innen servicevirksomheten - På kontorstedene Når området er ferdig utbygget vil 6000 boliger være reist i tillegg til en rekke nærings- og offentlige bygg. En så storstilt utbygging krever god planlegging når det gjelder håndtering av avfall, noe Bærum kommune har integrert i den kommunale infrastrukturen for Fornebu. Den synlige delen for brukere av et lukket søppelsuganlegg vil være innkastsjakter. er kastes avfallet som med hjelp av partielt vakuum blir sugd i ofte kilometer lange rørsystemer frem til en avfallsterminal hvor det komprimeres i store containere. Et avansert teknisk system med sortering, ventiler, kraftige vifter i tillegg til regulerings- og styresystemer. - Det er åpenbare fordeler ved et slikt anlegg, både relatert til nærmiljøet og med tanke på generell forurensning. De synlige og ofte sjenerende søppelkassene er nå en saga blott. Det betyr mindre søl og ubehagelig lukt samt økt kildesortering. yppig og ofte farlig kjøring med mye rygging i trange boligområder forsvinner. Totalt sett representerer et søppelsuganlegg en klar fordel for alle beboere. Kommunen har stor tro på systemet, og i en orientering til alle som bor eller arbeider på Fornebu skriver Bærum kommune blant annet: Området skal ivareta interessene til ulike befolkningsgrupper, og effektiv avfallshåndtering vil bidra til å lette utbyggingspresset på friluftsarealer, landbruksområder og grønne lunger. - YIT vant kommunens anbudskonkurranse etter EØS-reglene for offentlige anskaffelser. Et lukket søppelsuganlegg som nå leveres bidrar til å realisere våre mål om å ta hensyn til trivsel for beboere og næringsdrivende på Fornebu, uttaler direktør ans Kristian Lingsom i Bærum kommune. an forteller om grundige undersøkelser med flere anleggsbesøk i inn- og utland for å se denne type anleggs beskaffenhet, kvalitet og driftssikkerhet. YIT og den svenske systemleverandøren Envac, ble valgt mye på basis av disse referanseanleggene. Rapportering fra våre enheter viser en grad av sortering målt på enheter og arenaer på 86 %. Avfallstypene (eller ressurser) vi søker å separere i er: Papir EE avfall Kopper Aluminium Annet metall Treverk Plast Organisk I tillegg selvfølgelig annet farlig avfall. ålt på enheter og avfallstyper er graden av sortering nå oppe i 70 %. YIT bruker miljøvennlig elektronikk til å erstatte papir Produksjon av papir krever store mengder trevirke. ugst og transport frem til foredling samt selve papirproduksjonen er svært energikrevende, - men også forbundet med utslipp av uønskede klimagasser. Produksjon av papir er med andre ord totalt sett lite forenlig med bevaring av miljøet. Ved å innføre nye systemer innen økonomi og IT vil YIT bidra til å kutte papirforbruket vesentlig, sier økonomidirektør i YIT, elga æland. - Både inngående og utgående fakturaer, timeregistrering og reiseregninger vil etter hvert bli elektronisk baserte og begrense papirforbruket til et minimum. Dette vil også gjøre håndtering og arkivering enklere og mer rasjonelt, forklarer æland. Det er likevel en gradvis innføring av sentrale printere i alle YITs avdelinger som vil stå for den mest dramatiske nedgangen i papirforbruket. ver ansatt har daglig et gjennomsnittlig forbruk på 6 A4-sider noe som for hele YIT tilsvarer 00 m³ tømmer. De nye printerne har betegnelsen multifunksjonsmaskiner og er som navnet indikerer, langt mer enn en vanlig kopimaskin. - Foruten utskrifter og kopiering, der standardopplegget er utskrift på begge sider av arket, har den skannerfunksjon og faksmuligheter. askinene blir en integrert del av det papirløse kontor som sparer miljøet, samtidig som de skal bidra til mer effektive arbeidsdager for den enkelte medarbeider, sier æland. 8 S 009 S 009 9

11 voice.as YIT Building Systems AS Ole Deviks vei 0 P.O.Bo 660 Etterstad N-060 OSLO dekker hele landet YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. ovedtyngden av leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, energisparing, rør, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet. Vi er samtidig en ledende leverandør av service på tekniske bygginstallasjoner og tjenester for eiendomsdrift. Selskapet har en omsetning på ca. 4 milliarder kroner og ca. 00 ansatte i Norge, og eies av finske, børsnoterte YIT Corporation. YIT konsernet har ca ansatte og en samlet omsetning på ca. 0 milliarder kroner. Dette er en Svanemerket trykksak fra Printing.

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Klimaregnskap for produktet Avfallpressen og MPE Products AS. Rapport

Klimaregnskap for produktet Avfallpressen og MPE Products AS. Rapport Klimaregnskap for produktet Avfallpressen og MPE Products AS Rapport CO2focus AS Mai 2008 Innholdsfortegnelse Side 1 Sammendrag 2 2 Metodikk 2 3 Analyse av klimaregnskapet til produktet Avfallspressen

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 482,8 Millioner kr. 7 213 555,2 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. 1 Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner kr. 2009 139,00

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 5 Millioner kr 2 6

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Teko print & kopi AS

Teko print & kopi AS 6.1.215 Statistikk Teko print & kopi AS Miljøfyrtårn Teko print & kopi AS Miljørapport for 214 Du har levert miljørapporter for årene: 29 21 211 212 213 214 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 25 2 21 %

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114 212 114 21,

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet

Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet Med den kunnskap som er tilført oss rundt miljøpåvirkningene på vår jord, er det vår moralske plikt å sørge for at vi reduserer vår miljøpåvirkninger til et minimum.

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 1,9 Millioner kr 2 9 3,5

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer