Åpne overvannsløsninger Erfaringer og anbefalinger

Transkript

1 STATSBYGG Biskop Gunnerus gt 6 Postboks 8106 Dep 0032 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: postmottak@statsbygg.no STATSBYGG INFRASTRUKTUR FORNEBU Gml. Snarøyvei 50 Postboks 134, 1330 Fornebu Telefon: Telefaks: FoU-prosjekt Åpne overvannsløsninger Erfaringer og anbefalinger Utgitt av Statsbygg 04/2004 Design Interconsult ASA Foto: Prosjektmedarbeidere Trykk: GAN grafisk

2 Forord Foreliggende rapport er sluttrapport fra FoU-prosjektet Åpne overvannsløsninger erfaringer og anbefalinger. Prosjektet er finansiert av Statsbygg og Statsbygg Infrastruktur Fornebu (IFBU). Prosjektledelsen er ivaretatt av Statsbygg IFBU. Prosjektets mål har vært å fremskaffe og bearbeide utenlandske og norske erfaringer med åpne overvannsløsninger som grunnlag for anbefalinger for planlegging og utbygging av slike anlegg. Prosjektet er initiert gjennom utbyggingen på Fornebu, der åpne overvannsløsninger skal tas i bruk. I rapporten er hovedprinsippene på Fornebu omtalt som eksempel. De faglige vurderinger og anbefalinger er gitt på generelt grunnlag slik at resultatene skal ha nytteverdi for andre tilsvarende utbyggingsprosjekter. Prosjektet omfatter fem deltemaer: Funksjonskrav til kanaler, dammer og fordrøyning Estetikk og landskap Vannkvalitet og vannbehandling Drift Lokale løsninger i boligområder Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe sammensatt av: Overvann: Svein Endresen (Scandiaconsult), Jon Gullbrekken (Scandiaconsult), Stein Røed (Norconsult), Svein Ole Åstebøl (Interconsult) Landskapsark.: Rune Vik (Bjørbekk & Lindheim AS), Johan Østengen (Østengen & Bergo AS) Utbygger: Petter Christensen og Johan Steffensen (Statsbygg IFBU) Planløsninger og driftsmessige forhold er diskutert med Bærum kommune. Johan Steffensen har vært prosjektleder. Svein Ole Åstebøl har vært prosjektsekretær. Prosjektet startet i januar 2003 og ble avsluttet i mars Fornebu, mars 2004 Statsbygg Infrastruktur Fornebu Olaf Melbø Utbyggingsdirektør Johan Steffensen Prosjekteringsleder 1

3 Inholdsfortegnelse Sammendrag Prosjektomtale Mål og problemstilling Gjennomføring og organisering Åpne overvannsløsninger på Fornebu Innledning - mål Hovedprinsipper Estetikk og landskap Innledning - mål og visjon Overvann i ulike områder Elementene i overvannssystemet Vannkvalitet og vannbehandling Innledning Vannkvalitet og bruksformål Dimensjonering og utforming av dammer Evaluering av vannkvalitet i norske dammer Erfaringer med vannkvalitet i utenlandske anlegg Anbefalinger Drift Innledning Erfaringer fra drift av åpne overvannsanlegg Anbefalinger Lokale løsninger for boligområder Innledning Premisser for utledning av overvann fra boligområder Åpen overvannshåndtering i boligområder Anbefalinger...36 Referanser...36 Vedlegg Vedlegg

4 Sammendrag Hvorfor åpne overvannsløsninger I bebygde områder må overvann (regn- og smeltevann) tas hånd om på en kontrollert måte. Harde flater som tak, veier og plasser gir en raskere avrenning og dermed større flommer sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng. I tillegg er den delen av overvannet som kommer fra veier forurenset av biltrafikk, salting og strøing. Tradisjonelt har overvann i bebygde områder vært ledet bort i rør i bakken. Ulempene med denne løsningen er at vannet tas ut av det naturlige kretsløpet, vannet som naturelement fjernes fra menneskene, systemet er følsomt for kapasitetsproblemer ved flom og har liten tilbakeholdelse av forurensninger. Alternativt kan overvannet håndteres etter naturens egne prinsipper i åpne renner, kanaler og dammer ( en vann i dagen løsning ). Fordelen med slike løsninger er at overvannet blir en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold. Dette gir økt trivsel, økt flomsikkerhet og reduserte utslipp av forurensninger. Dessuten er åpne løsninger rimeligere å bygge og drifte enn tradisjonelle lukkede løsninger Samordnet planlegging er nødvendig Åpne løsninger stiller andre krav til utforming av utbyggingsområder enn ved bruk av tradisjonelle løsninger. Dette omfatter blant annet terrengforming, fallforhold og materialvalg. Bruk av åpne løsninger forutsetter godt samspill mellom alle aktører for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring av anleggene. Erfaringen med denne type løsninger er begrenset i Norge, mens det har vært aktiv bruk av slike løsninger i utlandet i lang tid. Mange erfaringer kan høstes fra disse landene, men løsningene må tilpasses forutsetningene (bl. a. klimatiske) for bruk i Norge. Dette berører faglige spørsmål knyttet til løsningenes funksjon, utforming, estetikk og drift. Våte og tørre perioder Åpne anlegg må ivareta to viktige funksjoner; Det ene er sikker bortledning av overvannet. Nedbør inntreffer kun i ca fem prosent av tiden og anleggene må dimensjoneres for å håndtere ekstrem nedbør. Det andre er fravær av vann. Overvannsanlegget må fremstå positivt i tørre perioder. Dessuten Overvann - en ressurs for opplevelse og lek. Nybygd åpen overvannsløsning i et boområde. skal anlegget ha en god visuell vannkvalitet til enhver tid. Dette krever at de enkelte elementene i systemet (renner, kanaler, dammer, flomveier) er nøye tilpasset hverandre og omgivelsene. Terreng, utomhusanlegg og bygninger må fra starten av planlegges med tanke på vannets bevegelse. 3

5 Sammendrag Åpne overvannsløsninger på Fornebu Fornebu er et eksempel på et større utbyggingsprosjekt der åpne overvannsløsninger skal tas i bruk. I den sammenheng har Statsbygg gjennomført foreliggende FoU-prosjekt for å fremskaffe og bearbeide erfaringer som grunnlag for planlegging av slike løsninger. Hovedflyplassen på Fornebu ble stengt i 1998 etter 60 års drift, og et areal på 3,1 km 2 ble gjort tilgjengelig for et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. Planene inkluderer 6000 boliger og arbeidsplasser. Fornebu ligger på en halvøy i Oslofjorden rett utenfor Oslo sentrum og er et attraktivt område for utbygging og rekreasjon. I planleggingen på Fornebu har det fra tidlig av vært et mål om å bruke vann som livgivende element i et ellers flatt flyplassområde. I arealplanen for Fornebu er et viktig grep å samle boligområdene i et amfi rundt et sentralt parkområde (sentralparken). Dette gir muligheter for å utnytte overvann som en ressurs i parkområdene. Åpne overvannsløsninger er foreslått benyttet i utbyggingsområder og grøntstruktur i sentralområdet. Hovedprinsippet for åpen løsning er at overvannet ledes i renner og kanaler i utbyggingsområdene (boligområder, off. bygg, veier) frem til de grønne korridorene. I grøntkorridorene transporteres overvannet i renner og kanaler til sentraldammen. I utbyggingsområdene etableres tiltak for fordrøyning av overvannet slik at størrelsen på renner og kanaler samt vannstandsvariasjoner i sentraldammen blir små. Tiltak for å bedre overvannets kvalitet iverksettes etter behov før overvannet ledes ut i grøntstrukturen (kombineres med fordrøyning). Overvann fra trafikkerte arealer forutsettes behandlet, mens takvann har god kvalitet og ledes direkte til grøntstrukturen. Sentraldammen skal være et sentralt blinkende midtpunkt i parken og planlegges med et sjølignende utseende og med en overflate på m 2. Fra sentraldammen ledes overvannet i en grønn korridor til naturreservatet i Storøykilen. Overvannet infiltreres i ytterkant av reservatet for å opprettholde vannbalansen i reservatet iht. vernebestemmelsene. Utbyggingskostnadene for åpen overvannsløsning er anslått å være 30 prosent lavere enn for tradisjonell lukket løsning. Fremtidig Fornebu. Indre ringvei omslutter sentralområdet med boliger, skole, idrettsanlegg og sentralparken med sentraldammen. (Tegning: Østengen & Bergo AS, 2000). 4

6 Sammendrag N Tegnforklaring Park- og rekreasjonsområde Boligområde Naturreservat Bolig- og næringsområde Overvannskanal Næringsområde Sentraldammen Offenlige institusjoner Renseløsning for overvann Vei Infiltrasjon Prinsipper for overvannshåndtering i sentralområdet på Fornebu. Prinsipper for overvannshåndtering i et delfelt i sentralområdet, Fornebu. Råd for utforming og drift av anlegg Renner og kanaler I åpne systemer er renneløsninger benyttet for oppsamling og transport av overvann. Takvann føres til rennene via utvendig taknedløp. Rennene må være godt integrert i utearealene og fremstå som positive elementer i tørr tilstand. De må være enkle å krysse med barnevogn og sykkel. Rister over renner er uheldig da det lett gir tilstopping og vanskeliggjør vedlikeholdet. Lekkasjer og tilslamming er ofte et problem i renner. Dette kan løses med riktig utforming av rennene (tett bunn) og at rennene er lett tilgjengelig for maskinelt vedlikehold. På vinteren må vedlikeholdsopplegget bidra til at rennene holdes åpne slik at isdannelse, brøytekanter etc. ikke hindrer vannet. Rennesystemer bør planlegges med egne flomveier som trer i funksjon ved ekstraordinære nedbør- og snøforhold. Erfaringsmessig fungerer de fleste rennesystemer meget godt. Større renneanlegg oppleves som positive elementer i bolig- og bymiljøet. Nedføring av takvann til åpen renne i boområde. Ved større vannmengder utformes renner som kanaler eller som naturlige bekker i grøntdrag. De samme anbefalingene gjelder for disse elementene som for renner. Bekker krever et annet vedlikehold enn renner i fast dekke og kan inngå som del av vedlikeholdet av de grønne arealene. Åpen renne for bortledning av overvann fra tak og gangvei. 5

7 Sammendrag Steinsatt renne i grøntområde. Fordrøyning Fordrøyning er nødvendig i åpne overvannssystemer for å dempe flommer. Fordrøyning innebærer at overvannet magasineres/lagres ved nedbør og tømmes når nedbøren opphører. Fordelen med å holde vannet tilbake er at man ikke behøver så store dimensjoner på renner og kanaler, og at perioden med rennende vann forlenges. En arealmessig gunstig løsning er såkalt tørr fordrøyning. Løsningen innebærer å utnytte arealer planlagt for en bestemt bruk (ballplasser, bruksplener etc.) til også å magasinere flomvann. Arealene må se tiltalende ut både med og uten vann, og arealene må utformes for å tåle kortvarig oversvømmelse. Det er imidlertid viktig at dette ikke skjer for ofte slik at bruken av arealet forringes. Fordrøyning kan også skje i dammer med permanent vannspeil ( våt fordrøyning ). I slike dammer vil vannstanden gå opp ved nedbør, hvilket er en utfordring i forhold til høye bredder i tørrvær og å holde breddene visuelt tiltalende. Dette kan løses ved å tilpasse vannstandsvariasjonen i forhold til vannflatens størrelse og utformingen av breddene (slak helning/terrassering/beplantning). Fordrøyningsbehovet kan også dekkes ved en kombinasjon av våte og tørre løsninger. Ordinær nedbør fordrøyes i en våt løsning, mens ved høy nedbør ledes flomvannet til en tørr løsning. Dammer Et viktig element i åpne overvannssystemer er permanente vannspeil i form av dammer. I utbyggings- og parkområder oppleves vannspeil som spennende og livgivende innslag. Opplevelsen av vannspeil avhenger av mange faktorer deriblant vannspeilets størrelse og utstrekning, beliggenhet i landskapet, utforming av kantsoner, dyre- og planteliv og vannkvalitet. Av hensyn til den visuelle opplevelsen bør vannspeilet ligge høyt i terrenget og variasjoner i vannstanden bør begrenses til cm. Kantsonen er attraktive bruksarealer og Renne formet som naturtilpasset bekk i grøntdrag i boområde. bør ha en klar opparbeidelse enten som naturlig bredd eller med steinsatte kanter. Bratte kanter må unngås av hensyn til sikkerheten for barn. Likeså bør dammer ha en grunn sone langs kanten. Erfaringsmessig benyttes dammer til bading hvis breddene inviterer til dette. Ønske om bading setter særskilte krav til vannkvalitet som forutsetter omfattende vannbehandling. I planleggingen av dammer er det viktig å være klar på om bading er forutsatt tillatt eller ikke. Liten dam i gårdsrom. Erfaringsmessig er det ikke lukt- eller insektplager knyttet til dammer. Forsøpling oppleves normalt ikke som noe stort problem, men vannspeil bør ha en jevnlig oppfølging for fjerning av søppel. Ved noen dammer kan ansamling av fugl representere et forurensningsproblem. I dammer der man har benyttet leire til tetting, har man ofte problemer med lekkasjer. Sikker bunntetting er en forutsetning for velfungerende dammer. Vanntilførsel fra ekstern kilde og resirkulering er en god beredskap for å opprettholde vannstand og vannkvalitet under lange tørkeperioder, men er ingen forutsetning for etablering av dammer. Dammer må følges opp i forhold til gjengroing. En sjelden gang vil det være behov for å fjerne vannvegetasjon. 6

8 Sammendrag Boområde ved dam. Dam i veianlegg (Fornebu). Ved utforming av overvannsdammer bør følgende forhold hensyntas: Vannets oppholdstid bør ikke overskride 3 uker i sommersesongen Middeldybden bør ikke være over 1,5 m Langstrakt form som sikrer god gjennomstrømning i hele vannvolumet Tilrettelegge for etablering av rotfestede vannplanter (benytte lokale arter) Forurenset overvann bør enten forbehandles før tilløp til dammer med høy rekreasjonsverdi eller unngås ledet til dammer. Konsentrasjonen av biotilgjengelig fosfor (P) bør ikke overskride 50 µg/l i innløpsvannet til dammer (tilsvarer ca. 100 µg/l total fosfor) Resirkulering eller tilførsel fra ekstern vannkilde er gunstig for å opprettholde vannkvaliteten i lange tørrværsperioder. Dam i parkområde. Vannkvalitet Vannkvaliteten er viktig for at vannspeil skal fremstå som innbydende og positive. Vannkvaliteten er ofte undervurdert i overvannsanlegg. Overvann har varierende kvalitet, fra takvann som betraktes som rent til veivann som er mer eller mindre forurenset. En bevisst planlegging av overvannssystemer i forhold til vannkvalitet er nødvendig for å tilfredsstille ønsket utnyttelse av vannet (rekreasjon, dyreog planteliv etc.). Vanlige vannkvalitetsproblemer er grumsethet (høyt partikkelinnhold) og høyt næringsinnhold (fosfor) som gir grobunn for algevekst. Dessuten kan innholdet av miljøgifter være hemmende for utvikling av et variert dyre- og planteliv. Aktuelle tiltak for å oppnå ønsket vannkvalitet: Unngå tilførsel av uheldige stoffer til overvannet fra materialer i utvendige konstruksjoner, vedlikehold, bilvask etc. Forbehandling/rensing av forurenset overvann før utløp til for eksempel dam Lede forurenset overvann utenom åpne løsninger Riktig dimensjonering, utforming og drift av dammer Resirkulering eller tilførsel fra ekstern vannkilde i lange tørrværsperioder. Funksjon og drift må planlegges fra starten Det er viktig tidlig å definere hvilke funksjoner et overvannssystem skal tilfredsstille. Erfaringsmessig er det ikke enkelt å kombinere rekreasjonsformål og rense-/fordrøyningsformål. Dette fordi rensing og fordrøyning tidvis gir dårlig vannkvalitet, stor variasjon i vannstand og derav lite attraktive kantsoner. 7

9 Sammendrag Driften av åpne overvannsanlegg må kunne utføres på en rasjonell og effektiv måte. Dette stiller krav til utforming av anleggene. Det må etableres særskilte driftsrutiner som ivaretar vannsystemets behov både sommer og vinter. På sommeren er fjerning av søppel og slam og stell av kantsoner viktig, og på vinteren må snørydding og isfjerning utføres slik at vannet sikres fri passasje. Det kan derfor være effektivt å kombinere drift av åpne overvannsløsninger med driften av veier, plasser og grøntstrukturer. 8

10 1. Prosjektomtale 1.1 Mål og problemstilling Alternativ håndtering av overvann i form av åpne løsninger er blitt mer aktuelt de siste årene. Formålet med slike løsninger er å utnytte overvannets rekreasjonsmessige og økologiske verdi til nytte for beboerne i nærmiljøet, for å øke flomsikkerheten og å redusere utslippet av forurensning til vannforekomster (resipient). Dessuten er åpne løsninger kostnadsmessig gunstige. Åpne overvannsløsninger innebærer at tradisjonelle lukkede løsninger (ledninger i bakken) erstattes med renner, kanaler, dammer, infiltrasjon og våtmark for oppsamling, magasinering og rensing av overvannet. I større utbyggingsprosjekt kan det bli aktuelt å kombinere åpne løsninger og tradisjonelle løsninger for å oppnå tekniske/økonomiske og miljømessige/ estetiske optimale løsninger (eks. Fornebu). Åpne løsninger stiller andre faglige krav til utforming av utbyggingsområder enn ved bruk av tradisjonelle løsninger, eksempelvis krav til terrengforming, fallforhold, materialvalg etc. Dette medfører skjerpede krav til samspill mellom alle aktører for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring av anleggene. Det er begrenset erfaring med denne type løsninger i Norge. I utlandet har det i lang tid vært en aktiv bruk av slike løsninger. Mange erfaringer kan høstes fra disse landene, men bl.a. klimatiske forhold i Norge betinger spesielle forutsetninger for bruk av løsningene. Dette berører faglige spørsmål i forhold til løsningenes utforming, funksjon, drift og estetikk. På Fornebu skal åpne overvannsløsninger tas i bruk i sentralområdet. I den sammenheng var det behov for å styrke kunnskapen som grunnlag for arbeidet med reguleringsplan og etterfølgende detaljplanlegging. Målsetningen med prosjektet har vært å fremskaffe faglige anbefalinger for etablering av åpne overvannsløsninger. Prosjektet omfatter ikke detaljut-forming av løsninger. Følgende hovedtemaer ble prioritert i prosjektet: - Funksjonskrav - Estetikk og landskap - Vannkvalitet og vannbehandling - Drift - Lokale løsninger i utbyggingsområder 1.2 Gjennomføring og organisering Prosjektet har vært organisert med arbeidsgrupper, èn for hvert av hovedtemaene. Gruppene besto av personer fra fagmiljøer som var involvert i relevante planleggings- og prosjekteringsoppgaver for IFBU. Prosjektaktiviteten har bestått i sammenstilling og bearbeiding av tilgjengelige erfaringer, registreringer ved eksisterende overvannsanlegg og utarbeidelse av anbefalinger og prinsippløsninger for norske forhold. Det er gjennomført en studietur til København/Sjælland, Malmø og Helsingborg med følgende reisemål: København/Sjælland Albertslund kommune et stort antall overvannsdammer i kommunen Rungstedslund Karen Blixen s hjem, dam i parken Louisiana kunstgalleri, kanal og dam i parken Sjølund, boligfelt med en dam bebyggelsen Ørestaden ny bydel med dammer og kanaler Malmø/Helsingborg Ekostaden Augustenborg, Malmø - renner, kanaler og dammer i boligområde Bo01, Malmø ny bydel med renner, kanaler, dammer, vannkunst Helsingborg, 2 boligfelter (Eos og Mariastaden) med dammer, renner, bekk i grøntkorridor 9

11 2. Åpne overvannsløsninger på Fornebu 2.1 Innledning - mål Hovedflyplassen på Fornebu ble stengt i 1998 etter 60 års drift. Et areale på 3,1 km2 ble gjort tilgjengelig for et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. Planene inkluderer 6000 boliger og arbeidsplasser. Fornebu ligger på en halvøy i Oslofjorden rett utenfor Oslo sentrum og er et attraktivt område for utbygging og rekreasjon (fig. 1 og 2). Figur 1. Oslo hovedfl yplass på Fornebu før stenging (Foto: Fjellanger Widerøe) I planleggingen på Fornebu har det fra tidlig av vært et ønske om å bruke vann som livgivende element i et ellers flatt flyplassområde. I kommunedelplanen for Fornebu er et viktig grep å samle boligområdene i et amfi rundt et sentralt parkområde. Dette gir muligheter for å utnytte overvann som ressurs i parkområdene. I de estetiske retningslinjer for Fornebu heter det at overvann primært skal ledes bort via åpne løsninger på overflaten. Løsningene må ha estetisk høy kvalitet. Overvannssystemet på Fornebu er basert på følgende mål: Overvannet skal utnyttes som ressurs i form av åpne vannspeil i utbyggings- og grøntområdet for å øke trivsel, rekreasjonsverdi, biologisk mangfold og eiendomsverdi Systemet skal opprettholde tilfredsstillende vannbalanse i naturreservatet i Storøykilen. Utslippet av forurensninger med overvannet skal minimeres for å tilfredsstille de vannkvalitetsmål som fastsettes for grøntområder, sentraldammen og verneområdet (strandsonen). Systemet skal ha en høy sikkerhet mot flomskader Systemet skal være kostnadseffektivt sammenlignet med tradisjonelle systemer 10

12 Figur 2. Fremtidig Fornebu. Indre ringvei omslutter sentralområdet med boliger, skole, idrettsanlegg og sentralparken med sentraldammen. (Tegning: Østengen & Bergo AS, 2000). Målsetningen er foreslått oppnådd ved å erstatte tradisjonelle ledningssystemer med åpne renner, kanaler, vegetasjonsflater og dammer som løsninger for transport, magasinering og behandling av overvannet ( en vann i dagen løsning ). Løsningen er foreslått benyttet i utbyggingsområder og grøntstruktur i sentralområdet. Utbyggingskostnadene er anslått å være 30% lavere enn tradisjonell lukket løsning. Driftskostnadene er forventet å ligge på samme nivå som tradisjonell løsning. 2.2 Hovedprinsipper Sentralområdet har form som et amfi med fall mot sentralparken og dammen. De grønne korridorene mellom utbyggingsområdene ligger som forsenkninger med utpreget trauform i forhold til utbyggingsområdene. Selve amfiet er planlagt som et bølget amfi der utbyggingsområdene ligger høyest og de grønne korridorene ligger lavest. Traséene for transport av overvann vil følge de grønne korridorene. Sentraldammen har et tilrenningsareale på 38 ha. Arealet fordeler seg på 16% gate/parkering, 45% bolig/ kontor, 10% skole og 29% grønntarealer. Sentralområdet drenerer ut til verneområdet i Storøykilen. Maksimalavrenningen til sentraldammen (uten fordrøyning) er beregnet til 1,25 m 3 /s ved 1-årsflom og 2,75 m 3 /s ved 20-års flom. Hovedprinsippet for håndtering av overvann fra utbyggingsområdene (bolig, off. bygg, veier) baseres på å lede overvannet på overflaten via korridorene og frem til sentraldammen (fig. 3 og 4). Transporten av overvann i grøntstrukturen vil skje i åpne renner og kanaler. I utbyggingsområdene etableres tiltak for fordrøyning av overvannet slik at størrelsen på renner og kanaler samt vannstandsvariasjoner i sentraldammen blir små. Overvannet renses før utløp til grøntstrukturen. Rensetiltakene tilpasses forurensningsgraden i overvannet fra de ulike avrenningsområdene. Sentraldammen skal være et sentralt blinkende midtpunkt i parken og planlegges med et sjølignende utseende. Dammen er dimensjonert til ca 3000 m 3 tilsvarende m 2 vannflate. Fra sentraldammen ledes overvannet i en grønn korridor mot naturreservatet i Storøykilen. Overvannet fordeles og infiltreres i ytterkant av reservatet for å opprettholde vannbalansen i området iht. vernebestemmelsene. 11

13 N Tegnforklaring Boligområde Bolig- og næringsområde Næringsområde Offenlige institusjoner Vei Park- og rekreasjonsområde Naturreservat Overvannskanal Sentraldammen Renseløsning for overvann Infiltrasjon Figur 3. Prinsipper for overvannshåndtering i sentralområdet på Fornebu. Figur 4. Prinsipper for overvannshåndtering i et delfelt i sentralområdet, Fornebu. 3. Estetikk og landskap 3.1 Innledning - mål og visjon Det er foretatt en gjennomgang av estetiske og landskapsmessige problemstillinger knyttet til åpne overvannsløsninger. Det er utarbeidet anbefalinger for utforming av slike anlegg. Arbeidet har lagt til grunn definerte mål og visjoner for overflatebasert overvannshåndtering. Grunnlaget henspiller på utbyggingsprosjekter der overvann er tillagt en sentral funksjon som livgivende element (fig.5): - Overvann er en ressurs i grønne områder og skal være et friskt, livgivende element. - Variasjonsrikdommen og mangfoldet i opplevelsen av vann skal fremheves - vannfl ater med refl eksjon og speiling, lyder av vann, vannfall med mer. - Vannets vei bør synliggjøres fra utbyggingsområdene via de ulike transportveiene til vannspeil (dammer) i grøntområder og videre ut til resipient (vassdrag, sjø). - Skiftninger i værforhold og årstider skal utnyttes som opplevelser. - Vannsystemet må framstå som attraktive og tiltalende selv i tørkeperioder. - Vannveiene utformes og plasseres slik at nødvendig drift og vedlikehold kan utføres på en enkel måte, for å sikre at systemet fungerer og oppleves som et positivt element. 3.2 Overvann i ulike områder Boligområder Hustakene er viktige produsenter av overvann og Figur 5. Vann er et levende element som inspirerer til lek (Kilde:Dreiseitl, Grau and Ludwig, 2001: Waterscapes) det er viktig med en bevisst håndtering av vannet allerede ved plassering av taknedløpene. Vannet bør være mest mulig synlig. Ved å vise vannets løp, fra for eksempel takene og ut til bekker og dammer og videre til naturområder, skapes en forståelse for naturens sammenhenger. 12

14 Eksempler fra andre land viser at godt utførte overvannsanlegg i form av bekker og dammer bidrar til å berike boligområdene og gjøre dem mer attraktive og etterspurte (fig.6). Dette fordrer at de mulighetene åpne overvannsløsninger gir, utnyttes som fordeler og ikke som problem. Terrengforming og utomhusanlegg må fra starten av planlegges med tanke på vannets forløp. Bygningene må utformes med utvendige taknedløp eller lignende som kan bringe overvannet videre i åpne anlegg. I flere boligområder i Danmark og i Sverige er overvannsystemer med hell brukt som et berikende element i utomhusområdene. I det eksperimentelle boligprosjektet Bo01 i Malmø er overvann både fra tak og fra veier og gangveier systematisk ført til renner og videre helt frem til større vannspeil. Dette er et tett bebygget boligområde med henimot 80 % harde overflater og behov for stor overvannskapasitet. Slik systemet er utformet, oppleves vannet som et positivt element. Figur 6. Eksempel på vannspeil i boligområde (Augustenborg, Malmö). I det eldre boligområdet Augustenborg i Malmø er åpne overvannsløsninger introdusert i etterhånd. Dette er et flatt område og terrenget har ingen reservekapasitet for flomvann. Vannrennene er derfor dimensjonert for flomsituasjon og er blitt dype, vanskelige å vedlikeholde og ikke så attraktive (fig.7). Vannspeil med akseptabel vannkvalitet, som bekkedrag, kanaler og dammer, vil alltid være attraktive innslag. Tørre anlegg, dvs. renner som fylles ved nedbør og fordrøyningsarealer som holder på en vannflate i et begrenset tidsrom, kan også være positive innslag, dersom de er godt integrert i omgivelsene. For så vel våte som tørre anlegg er det vesentlig at de er enkle å vedlikeholde, og at de til enhver tid er innbydende. På skoler og i boligområder bør en fokusere på de lekemuligheter oppfinnsom bruk av vann kan gi. Figur 7. Eksempel på vannkanal som er dyp. Den visuelle effekten av vannoverfl aten reduseres. Kanalen er vanskelig å vedlikeholde (Augustenborg, Malmö). Grøntstrukturer Grøntområder har ofte begrenset størrelse og turveier er vanligvis smale. Områdene skal romme flere funksjoner og det er viktig å betrakte overvannssystemet som et interessant landskapselement ikke en teknisk innretning som kommer på bekostning av andre behov. Vannrenner og dammer bør fortrinnsvis være med på å berike situasjonen. Oppgaven blir da todelt: rennesystemet må framstå som attraktivt i tørre perioder og det må ha en størrelse og utforming som kan fungere ved ulike nedbørsmengder. Større flomtopper kan dels fordrøyes og dels infiltreres. Det er en utfordring å tilrettelegge arealer som er egnet for periodevis å bli oversvømmet. Slike arealer skal i normalsituasjonen ikke oppleves som spesielle, men bør på en naturlig måte inngå i landskapsbildet. Jordbunn og vegetasjon bør ikke får sump-preg og må tåle ferdsel mellom nedbørsperiodene. Veier Veier, plasser og gangveier er ved siden av takene de viktigste vannkildene i overvannsystemet. I byområder er det en lang tradisjon for håndtering av overvannet i åpne renner. Takvann krysser fortau i åpne renner til rennesteinen. Rennesteinen langs fortauet er vanligvis steinsatt og leder vannet til sluk. Med denne løsningen blandes rent takvann med veivann. Forutsatt ønske om høy kvalitet på overvann benyttet til rekreative formål, er det behov for å finne løsninger der rent takvann ikke blandes med forurenset veivann. Det er en 13

15 utfordring å synliggjøre vannets forløp langs veier på en måte som er forenlig med rasjonelle vedlikeholdsrutiner og uten at det skaper større ulemper enn tradisjonelle løsninger. Bl.a. kreves spesiell omtanke når vann fra veier skal krysse fortau ved utledning til grøntstrukturer. 3.3 Elementene i overvannssystemet Hovedvekten er lagt på elementer for transport og magasinering av overvann (renner, kanaler, bekker, dammer). Løsninger for lokal infiltrasjon av overvann i bebygde områder er ikke omtalt. Renner og bekker Utfordringer Et funksjonelt rennesystem krever at byggeområder planlegges med fall ut mot fellesområder (grøntkorridorer etc) hvor det kan anlegges samlende vannveier. Når større samlerenner krysser gangveier, må hensiktsmessige løsninger, åpne eller lukkede, vurderes. For trygg evakuering av vann i flom- eller smeltetiden bør terrenget formes slik at overløpsmuligheter på terreng finnes. En viktig utfordring er å dimensjonere rennene slik at vannet ikke fremstår puslete, og samtidig sørge for at ukontrollert flomrisiko ikke forekommer. Renner utført som naturliknende bekkedrag kan være fine, men må se godt ut også uten vann. Vannkvaliteten innvirker på den estetiske opplevelsen. Takvann vil normalt ha god kvalitet. Avrenning fra trafikkerte områder er forurenset og bør skje via renseløsninger eksempelvis sedimentasjonsdam. I parkmessige områder kan avrenning fra gjødslede arealer medføre uønsket begroing og lite innbydende vann. Bredder og kanter krever en tiltalende utforming som tåler bruk og slitasje. Spesielt i boligområder vil sikkerhetsaspektet måtte vektlegges, ved kontroll på vanndybder og utforming av bredder og overgangssoner. Anleggene må være trygge både sommer og vinter. Erfaringer Erfaringer fra omfattende åpne renneløsninger er begrenset i Norge. Tradisjonelle rennesteinsløsninger i gatene er imidlertid innarbeidede løsninger og til en viss grad sammenliknbare. På Torshov i Oslo er en liknende løsning anvendt med godt resultat. Rennene løper langs gangveien og det er dermed tilrettelagt for et integrert vedlikehold (fig. 8). Fra Sverige og Danmark finnes eksempler med ulike renneløsinger. Vannrenner er i mange tilfeller for dype, slik at vannet blir lite synlig og rennene er vanskelig å vedlikeholde og kan bli lite attraktive (fig. 7). Figur 8. Renne langs gangvei (Torshov, Oslo). Figur 9. Eksempel på grøntdrag i boligområde med renne formet som naturtilpasset bekkedrag (Mariastaden, Helsingborg). 14

16 Figur 10. Eksempel på renne formet som bekkedrag i tørr periode (Augustenborg, Malmö). Renner utformet som naturlige bekker, som f.eks. i Mariastaden ved Hälsingborg, er interessante og gir grobunn for ulik vegetasjon, men kan ofte oppleves som lite attraktive når de er uttørrede (fig. 9-11). Det viser seg å være en fordel å legge inn terskler som opprettholder et visst vannspeil i tørre perioder. Løsninger med bekkedrag krever imidlertid et eget vedlikehold. Eksempel på mulig utforming av renne i grøntdrag er vist i figur 12. Figur 11. Eksempel på renne (bekk) formet med steinmaterialer (Høyskolen i Oslo). Figur 12. Prinsipp for steinsatt renne langs gangvei i grøntdrag. Anbefalinger Vannrenner bør legges slik at vannet kommer høyt opp og slik at vannet blir mest mulig synliggjort i utearealene. Det må tas hensyn til og legges til rette for overløpsmuligheter ved ekstreme nedbørmengder eller på grunn av isdannelser, brøytekanter osv. Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveiene, slik at vedlikehold kan inngå som en del av veivedlikeholdet. 15

17 Anleggene bør fungere uavhengig av varmeanlegg (varmekabler). Vannveiene må utformes slik at de oppleves positive i tørre perioder. For å ta vare på vannet lengst mulig, kan det med jevne mellomrom anlegges terskler. Det kan også være aktuelt å tilføre vann til rennene i tørre perioder, for eksempel ved returpumping eller tilførsel fra ekstern vannkilde. Tilførsel av vann i tørre perioder vil også ha en positiv effekt på vannkvaliteten i eventuelle dammer i overvannssystemet. Det kan enkelte steder være aktuelt å anlegge slamfeller som fordypninger i rennene. Renner kan utformes som presise elementer av stein eller betong, eller som anlegg inspirert av naturlige bekkeløp. For sistnevnte typer er det spesielt viktig at anleggene utformes slik at de er lette å rengjøre og ser tiltalende ut også i tørr tilstand. Anleggene må være godt integrert i områdets utearealer, ved oppholdsplasser, i hager og langs gangstrøk. Godt utførte renner, i kombinasjon med terskler, stengsler og lignende kan bli ypperlige lekeområder i boligområder, barnehager og skoler. I trange områder vil kanaler gi en flott effekt uten å være særlig plasskrevende. Enkelte anlegg kan med fordel ligge til rette for bruk av vannvegetasjon. Utrygg is vinterstid kan være et problem. Et aktuelt alternativ til å beholde vannspeil om vinteren kan være å sørge for at terskler kan åpnes slik at vannet renner rett gjennom. Fordrøyning Utfordringer All utbygging resulterer i raskere avrenning og høyere intensiteter (flommer) på grunn av tette flater. For å unngå store dimensjoner på renner og kanaler og samtidig forlenge periodene med vann i rennene, er det behov for å fordrøye regnvannet mest mulig i systemet. Fordrøyning på overflaten kan skje tørt eller vått. Tørr fordrøyning, dvs på arealer som periodevis oversvømmes, krever at arealene terrengog renholdsmessig må kunne se tiltalende ut med vann så vel som uten vann. En viktig utfordring vil dessuten være å gi slike arealer en klar funksjon også uten vann, bruksmessig og estetisk, slik at de fremstår som naturlig del av grøntstrukturen og ikke oppleves som tekniske arealer (fig.13). Våt fordrøyning innebærer at det til enhver tid holdes igjen et vannspeil. En utfordring her vil være å forhindre høye bredder som reduserer opplevelsen av vann ved lite nedbør. I tette byggeområder kan plassbehovet bli en utfordring (fig.14). Utfordringen blir å fordele fordrøyningskapasiteten over mange ledd i kjeden. Høyt oppe i overvannssystemet dvs. i eller nær boligområdene, er ofte arealene knappe og bruksintensiteten stor. På Fornebu vil boligområdene få en bebyggelsesprosent (BYA) i underkant av 25 %, dvs at det bør være relativt gode muligheter for å tilrettelegge arealer for fordrøyning mellom boligene. Figur 13. Eksempel på areal for tørr fordrøyning i grøntdrag (Augustenborg, Malmö) Hvis fordrøyningskapasiteten overskrides ved ekstrem avrenning, kan det også vurderes utledning av flomtopper til grøntområder for infiltrasjon. Erfaringer Erfaringer fra tørre eller våte fordrøyningsarealer i Norge har man først og fremst fra sidearealer Figur 14. Ekempel på våt fordrøyning i boligområde (Bo01, Malmö).. 16

18 til veianlegg. Erfaringene fra dette er gode. Der det er lagt vekt på landskapsmessig bearbeiding av fordrøyningsdammer, fremtrer disse som positive innslag i landskapet. Fra utlandet har man erfaringer også fra boligområder. Generelt er erfaringene gode. Problemer knyttet til denne type anlegg går først og fremst på igjengroing i våte anlegg. Stor variasjon mellom normalvannstand og flomvannstand i en fordrøyningsdam fører oftest til lite tiltalende anlegg i tørre perioder. Boligområdet Augustenborg i Malmö er eksempel på dette. Bassengene har høye kanter og det er problemer med igjengroing. Å benytte faste flater til fordrøyning f.eks. en liten ballbane skaper lite problemer. I USA har byer med store nedbørsvariasjoner brukt ballplasser etc. som fordrøyningsmagasin. Vegetasjonsarealer som også er bruksflater, kan brukes til fordrøyning, men vil kreve spesiell oppbygging og lengre periode for opptørking enn andre arealtyper (fig ). Anbefalinger Fordrøyningsdammer (våt fordrøyning) må utformes slik at vannet fremstår tiltalende og godt synlig også ved lite vann. Dette kan skje ved balansering av vannstandsvariasjoner i forhold til størrelsen på vannflatene, og ved bevisst utforming av breddene, gjerne slake, eller terrasserte. Dette vil gi forutsigbare løsninger estetisk, driftsmessig og sikkerhetsmessig. Ved "tørr" fordrøyning må arealene primært utformes som tiltalende bruksflater, som plener, ballplasser og lignende. Arealene må ha en oppbygging og overflate som tåler periodevis oversvømmelse. Sikkerhet for barn må ivaretas og bratte kanter unngås. Infiltrasjonssoner kan være aktuelt for periodevis å tåle store oversvømmelser. Hvis det er tilgjengelige arealer, kan aktuell opparbeidelse være å tilrettelegge soner som naturlik sumpmark. Rensedammer Utfordringer Langs veier med mye trafikk er det behov for rensing (sedimentasjon) av overvannet før utledning til grøntområder for rekreative formål (kanaler, dammer) eller til resipient. Rensedammer må ofte plasseres i områder hvor det er knapt med plass og mange hensyn skal ivaretas. Det bør være et mål at slike dammer oppleves som positive landskapselementer. Andre renseløsninger er omtalt under temaet Vannkvalitet og vannbehandling. Erfaringer Erfaringene fra rensedammen ved nye Snarøyveien på Fornebu tyder på at vannets estetiske kvalitet er akseptabel i sommersesongen og at en rensedam kan være et positivt tilskudd i et rekreasjonsområde (fig.15). Dette krever imidlertid at den landskapsmessige bearbeidingen skjer med omtanke. Anbefalinger Rensedammer bør lokaliseres nær veien. Det bør ikke være for stor høydeforskjell mellom normalvannstand og flomvannstand. Dette vil resultere i lite attraktive kanter og mindre visuell kontakt med vannflaten. Dammene bør derfor kun dimensjoneres for å dekke deler av behovet for fordrøyning. Vannspeilet bør legges høyt i landskapet. Figur 15. Vått overvannsbasseng/rensedam for rensing av overvann fra nye Snarøyveien, Fornebu. Kantene bør ha en bearbeidet utforming, enten med vegetasjon eller steinmaterialer som tilpasses vannets fluktuasjon. Vannspeil i park Utfordringer I parkområder kan vannspeil være spennende og livgivende innslag. Vannet er et levende element som speiler variasjonene i årstider og vær. En hovedutfordring blir å sørge for at vannspeilet kan oppleves som et interessant og attraktivt element i grøntstrukturen. Dette avhenger av mange faktorer. Det har med vannspeilets størrelse 17

19 og utstrekning å gjøre, hvordan vannspeilet ligger i landskapet, hvordan kantene utformes, hvilken biologisk aktivitet det er i vannet, og hvilken vannkvalitet en kan oppnå (fig.16,17). Utforming av dammer skal også ivareta barns sikkerhet. Kantsonen er særlig viktig i den sammenheng. Forventningene til vannets kvalitet avhenger i stor grad av hvilken utforming vannspeilet og omgivelsene har. Det vil ikke være mulig å oppnå badevannskvalitet med bare enkel forbehandling av overvannet og en utfordring blir å unngå en situasjon der publikum forventer dette. Forventningene til vannkvalitet Figur 16. Eksempel på sentralt vannspeil i boligområdet Eos er antakelig større i Norge hvor referansene i stor ved Helsingborg. grad er knyttet til den uberørte naturen, enn f.eks. i Danmark hvor vann i tilknytning til parker, kulturlandskap og jordbruk har en helt annen kvalitet. Erfaringer Det finnes mange fine eksempler på dammer basert på overvann som gir et vakkert og spennende innslag i landskapet. Viktige grunner til at de oppleves som positive, er at de ligger høyt i landskapet og at kantene er gitt en klar bearbeidelse, enten som naturlik bredd, ofte med vannplanter, eller med steinsatte kanter. Vannspeil som ligger forsenket i et flatt landskap med lite innsyn, har begrenset verdi. Igjengroing av dammer er en generell utfordring. Tilgangen på næringsstoffer (fosfor) bør begrenses og fjerning av vegetasjon må foretas jevnlig. Figur 17. Studie av visuelle forhold ved kanter rundt vannspeil. Anbefalinger Vannspeilet bør ligge høyt i landskapet. Fluktuasjonen bør begrenses til ca cm. Dammens sidearealer vil være attraktive bruksarealer og derfor lite egnet til oversvømming. Sidekantene må ikke utformes slik at de innbyr til bading (når dette er uønsket). Vegetasjonskanter oppleves positivt, men reduserer sikten mot vannflaten og bør begrenses til visse soner. Innslag av steinsatte kanter anbefales. Utforming og materialvalg i sonen mellom maksimums- og minimumsvannstanden må skje med omtanke. 18

20 Sikkerheten for barn må ivaretas med bl.a. riktig utforming av kantsonen (slak helling, gruntsone langs kanten) Erfaringene fra besøkte anlegg viser at det er uheldig å bygge inn mange funksjoner i ett og samme element i et åpent overvannssystem. Eksempelvis vil en damløsning med funksjoner for både rekreasjon (estetisk opplevelse), fordrøyning (vannstandsfluktuasjoner) og rensing være uheldig fordi kombinasjonen medfører tidvis dårlig vannkvalitet og en lite attraktiv strandsone på grunn av vannstandsfluktuasjoner som ikke er forenlig med rekreasjonsformålet. Det bør derfor være et mål å rendyrke en spesielt ønsket funksjon i hvert av overvannselementene. Andre funksjoner kan innarbeides så fremt disse ikke reduserer betydningen av primærfunksjonen. Materialbruk Utfordringer Det er en utfordring å finne en enkel materialbruk som på gjennomført vis ivaretar ønsket om å fremheve vannet, som er solid og som blir en selvfølgelig del av omgivelsene. I enkelte tilfelle kan det være ønskelig å fremheve vannet med særskilte konstruksjoner eller forfinet materialbruk (fig.18-21). Av tekniske årsaker er det viktig å bruke materialer som tåler erosjon ved større vannføringer og som lett lar seg rengjøre. Erfaringer Det er gode erfaringer med tradisjonelle materialer i stein, betong og stål som avgrensing mot omgivelsene. I Danmark er det vanlig å bruke ulike former for trevirke i bredden ved mindre vannspeil, f.eks. flettet pil eller vertikale kubber. Bruk av for eksempel jord-/leirdammer kan gi et mykt, enkelt og tiltalende uttrykk. Vann er attraktivt og trekker publikum ned til breddene. Dette krever slitesterke materialer på overflaten. Figur 18. Eksempel på bruk av naturmaterialer rundt vannspeil (Louisiana, Danmark). Erosjon fra sidearealer til renner og dammer kan være et problem dersom det benyttes grus eller andre løsmasser. Anbefalinger Det må legges vekt på solid og håndverksmessig god utforming av anleggene. Materialbruken bør være enkel, og inngå i omgivelsene på samme vis som vi kjenner fra tradisjonelle anlegg, veier, stier osv. Innenfor de enkelte områder bør det legges opp til enhetlig og gjenkjennelig materialbruk. På Fornebu er det introdusert en utstrakt bruk av granitt i forbindelse med veianleggene. Det vil være naturlig å videreføre dette når en skal anlegge renner og kanaler. For ikke å få for harde anlegg, bør en vurdere å bruke betydelige innslag av grønne kanter, slik som for eksempel i dammen under den nye Snarøyveien. Det bør også vurderes en variasjon mellom granittrenner og naturlike bekkedrag. Figur 19. Samspill mellom stein, betong og stål i overvannsrenner ved bolig (Bo01, Malmö). 19

21 Figur 20. Eksempel på større samlerenne bygget i skifer og betong, Renna har returpumping i tørre perioder (Augustenborg, Malmö). Figur 21. Eksempel på bruk av stein, betong og stål ved vannspeil i boligområde (Augustenborg, Malmö). 4. Vannkvalitet og vannbehandling 4.1 Innledning Utnyttelse av overvann til bestemte formål (rekreasjon, opplevelse etc) forutsetter at overvannet har en kvalitet som tilfredsstiller ønsket bruk. Eksempelvis vil ønske om bading medføre særlig høye krav til vannkvaliteten. På samme måte må overvann som skal slippes ut i naturlige vannforekomster, ha en kvalitet som er tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet for vannforekomsten. I mange tilfelle har ikke vannkvaliteten i overvannsanlegg vært tilstrekkelig vektlagt som premiss for planlegging og utforming av anleggene. På Fornebu er bruk av overvannet for rekreasjon og opplevelse i grøntstrukturen en viktig målsetning med tilhørende krav til vannkvalitet. Da overvannet skal ledes ut til naturreservatet, er det stilt krav om lavt innhold av forurensninger i vannet samt krav om at vannbalansen opprettholdes. Overvann som ikke tilfredsstiller de aktuelle kvalitetskravene må behandles før utledning til grøntområdene. På grunn av kravene til vannkvalitet og konsekvensene dette har med hensyn til rensetiltak, er det ikke tilrettelagt for bading i sentraldammen på Fornebu. 4.2 Vannkvalitet og bruksformål Generelt om vannkvalitet i overvann og urbane dammer Mengden og kvaliteten av overvannet setter betingelser for mulig utnyttelse av vannet. Overvannets kvalitet påvirkes av areal- og materialbruken. Eksempelvis er mengden miljøgifter i overvannet sterkt knyttet til trafikkmengde. Takvann vil normalt ha en god kvalitet for rekreasjonsformål. Spesielle materialtyper i bygg som kommer i kontakt med overvannet, kan tilføre stoffer med uheldig effekt. Overvannsmengden bestemmes av tilrenningsarealets størrelse og karakter. 20

22 Urbant overvann er karakterisert ved at det inneholder mange forurensningsstoffer med ulike egenskaper mht. virkning på vannkvaliteten og i forhold til rensetiltak. De aktuelle forurensningsstoffene i overvann er: - partikler - næringssalter (nitrogen og fosfor) - salt (vintervedlikehold) - olje - miljøgifter (tungmetaller, organiske mikroforurensninger) - bakterier De viktigste styrende parametre for behandling av overvann til rekreative formål, er innholdet av partikler (grumsethet) og fosfor (algevekst). Et annet karakteristisk trekk ved overvann er at avrenning kun skjer i korte perioder (ca. 5 prosent av tiden) og da oftest med store mengder vann i løpet av kort tid. Dette setter særlige krav til konstruksjoner for håndtering av overvannet (bortledning, fordrøyning, rensing). Erfaringsmessig kan algevekst, grumsete vann etter regn og oksygenmangel i bunnvannet under lengre tørrværsperioder medføre uønsket vannkvalitet i urbane dammer (fig.29). Aktuelle tiltak for å oppnå en akseptabel vannkvalitet går på forbehandling (rensing) av overvannet, materialbruk samt riktig utforming og drift av dammer. Den viktigste overvannstilførselen kommer fra tette flater, men ved mye nedbør og snøsmelting vil også grønne arealer ha en viss overflateavrenning. Aktivitetene på disse flatene vil være bestemmende for overvannets kvalitet. De aktuelle kildene til forurensning i overvannet er: - biltrafikk (eksos, dekk- og veislitasje, oljespill) - veivedlikehold (salting, strøing) - atmosfærisk nedfall (industri etc) - utendørs konstruksjoner (utløsning av stoffer) - gjødsling av grønne arealer - bilvask/husvask - dyreliv (hundehold, fugler) - akutte utslipp (uhell) - generell forsøpling Behov for vannkvalitetsforbedrende tiltak I tabell 1 er det satt opp en oversikt over forventet vannkvalitet på Fornebu samt gjeldende kvalitetskrav for ulik bruk. Kravene baserer seg på gjeldende klassifisering av ferskvann (SFT, 1997). Forventet vannkvalitet er basert på arealfordelingen på Fornebu og aktuelle veiledende verdier for stoffkonsentrasjoner i overvann (Larm/Lindholm, 2003). Effekten av rensetiltak er basert på bruk av enkle naturbaserte løsninger. Tabell 1 viser at overvann uten rensetiltak ikke vil tilfredsstille de aktuelle bruksformål. Med rensing vil overvannet være egnet for rekreasjon/økosystem. Partikkelinnholdet ligger rett i overkant av veiledende grense, men er å betrakte som tilfredsstillende. Oksygeninnholdet i bunnvannet kan bli for lavt og det er derfor nødvendig med en teknisk løsning for oksygentilførsel i lengre tørrværsperioder. Den mest kritiske parameteren synes å være oksygenkonsentrasjonen på grunn av dets umiddelbare effekt på dyrelivet i vann. Kravene for bading vil derimot ikke være oppfylt. Det er ikke tilgjengelig opplysninger om bakterieinnhold i overvann, men overvann vil innholde en del bakterier fra dyreliv. I urbane områder er hundehold og ansamling av fugl viktige kilder. Skal overvannsdammer benyttes til badeformål, må det settes inn betydelige vannrensetiltak for å tilfredsstille kravene for badevann, spesielt for næringsinnhold og bakterieinnhold. I sentraldammen på Fornebu legges det ikke til rette for bading fordi slik bruk vil være ressurskrevende driftsmessig. Det er en forutsetning for å oppfylle de ønskede bruksformål at enkle rensetiltak og tiltak for å sikre god oksygentilstand i vannet gjennomføres. Oksygen kan tilføres ved ulike luftetiltak (eks. returpumping av vann) eller ekstern vanntilførsel. Sistnevnte vil også være gunstig i forhold til å begrense algevekst på sommeren (fig.31). 21

23 Tabell 1. Forventet vannkvalitet og egnethet for ulike bruksformål eksempel sentraldammen Fornebu. Parameter Tarmbakterier antall/100 ml Partikler (suspendert stoff) mg/l Siktedyp, m (basert på algemengde) Totalfosfor, µg/l - i overvannet - i sentraldammen Klorofyll a (algemengde i dammen), µg/l Tilført overvann u/rensing Tilført overvann m/rensing Egnethet bading Egnethet opplevelse/ økosystem?? < <5 <5 0,6 1,2 >2 > <11 < <4 <50 Oksygen (i dammen), >4 >4 mg O 2 /l Olje, mg/l 0,6 0,2 Ikke synlig Ikke synlig Ikke synlig Aktuelle tiltak Rensing av overvann Aktuelle tiltak for rensing av overvann må sees i sammenheng med: - nødvendig reduksjon i stoffinnhold for å oppnå ønsket vannkvalitet - ulike overvannstyper med ulik forurensningsgrad - de lokale terreng- og arealmessige muligheter - tiltakene skal ha en stabil og driftsmessig enkel funksjon En lang rekke forhold basert på effektivitet, økonomi, drift og fleksibilitet viser at naturbaserte rensemetoder har et fortrinn fremfor mer tekniske anleggstyper. Med naturbaserte metoder skal i denne forbindelse forstås anlegg som virker i kraft av prosesser i vandige overflatesystemer eller anlegg som baseres på filtrering i stedlige eller tilførte masser. Erfaringer viser at naturbaserte løsninger tilfredsstiller kravene til enkelhet, effektivitet og driftssikkerhet (Åstebøl og Hvitved-Jacobsen, 1998). Spesielt 3 metoder skal fremheves som både driftssikre og stabile rensemessig: Vått overvannsbasseng/rensedam: Metoden er primært basert på tilbakeholdelse ved sedimentasjon, men binding (adsorpsjon) og planteopptak bidrar også til rensing av stoffer som vanskelig lar seg fjerne ved sedimentasjon. Prosessene understøttes av at det dimensjoneringsmessig er tatt hensyn til nødvendig oppholdstid (fig. 15, 22). Målinger i rensedammer viser stabilt høye renseeffekter (Åstebøl og Krogh, 2002). Norske dammer har fungert godt under vinterforhold. Infiltrasjons-/filterløsning: Metodene bygger på det forhold at mange stoffer som forekommer i overvann, kan fjernes ved frafiltrering og binding i jord. Forutsetningen er at infiltrasjonshastigheten og jordmediets bindingsevne er tilpasset hverandre. Rensefilteret kan også bygges opp kunstig der stedlige masser ikke er tilfredsstillende. Infiltrasjonsflaten er vegetasjonsdekket (tørr løsning) (fig. 23, 24). Når det er tele i bakken går infiltrasjonskapasiteten ned. En løsning for vintersituasjonen er å lede overvannet i overløp til et lukket infiltrasjonsmagasin. Dette har fungert godt ved anlegget ved Rv174 Gardermoen. Vegetativ løsning: Metoden baserer seg på at overvannet renner over grasdekte arealer og at forurensninger holdes tilbake i vegetasjonsdekket. Metoden regnes ikke å ha like høy renseeffekt som de 2 øvrige metodene, men er godt egnet for lite forurenset overvann. Metoden er enkel driftsmessig (fig. 25). Renseeffekten forventes å være lavere på vinteren. 22