INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST

Transkript

1 Oppdrag: 2020park Innspill til områdeplan/ku Dato: Emne: Notat overvannshåndtering og VA Oppdr.nr.: Utarbeidet av: Trond Hjellbakk Kontrollert av: Bengt Clausen Godkjent av: Bengt Clausen Dokumentet beskriver løsninger for vann, spillvann og håndtering av overvann på området til 2020park. Notatet er ett innspill til pågående områdeplan/ku for Forus Øst som er under behandling av Stavanger kommune 1. Innledning Sweco er blitt spurt av 2020park AS om å se på overvannshåndtering og øvrig vann og avløp på 2020park sitt område i forbindelse med innspill til områdeplan / KU for Forus Øst. Planområdet er merket med rød sirkel og ligg helt sør i Stavanger kommune på grensen til Sandnes kommune 1 (15) S w eco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telephone Fax S weco N org e AS Reg.no Reg. office: Lysaker Tron d Hjel lb akk Ingeniør Vann og Miljø Avdeling Vann, plan og samferdsel Mobile trond.hjellbakk@sweco.no

2 2. Eksisterende situasjon Det ligger kommunale vann, spill- og overvannsledninger på området til 2020park. 2.1 Vannforsyning På området går det i dag en Ø150 offentlig vannledning. Denne er tilknyttet på to punkter i Forusbeen (Punkt 1 og 2, se tegning GH001) Vannledningen har også forsyning fra Gamle Forusveien. Vannledningen er således en ringledning med forsyningsmuligheter fra flere områder. 2.2 Brannvannsforsyning Ut fra informasjon i mottatt kart fra Vann og avløpsverket er det ca 15 brannuttak på området og i nær tilknytning til området. Disse er jevnt fordelt langs veg (Forusparken), og Geitastova. 2.3 Spillvann Det går en kommunal spillvannsledning Ø200 på området. 2.4 Overvannshåndtering Det går overvannsledninger i dimensjoner fra Ø160 til Ø800 på området. I tillegg går det en overvannskanal Ø2800 helt i sørsiden av området, og Ø1500 rett nord for Forusbeen. Området er ganske flatt, med unntak av ett par høydebrekk. Denne situasjonen kommer til å være ganske likt også etter utbyggingen. Planområdet består per dags dato av stort sett tette flater, med unntak av noen få grønt drag i området. Det er lagt ved en oversiktstegning som viser avrenningsmønsteret til overvannet. Der kan man se tydelig hvor høydebrekkene er, og hvilken retning vannet renner. De mørkeblå viser større vannsamlinger, dette kan være små bekk, elv eller nedsynkninger i terrenget. 3. Fremtidig situasjon Planforslag og prinsippskisser vist på tegninger GH001-GH003 tar utgangspunkt i mottatt situasjonsplan, datert , fra Lund og Hagen arkitekter. Denne situasjonsplanen er kun midlertidig og ikke endelig. Prinsippene med bruk av blå-grønne flater og kanaler vil bli beholdt i videre planlegging. På situasjonsplanen er bygning i nord-østre hjørne plassert opp på kommunale VA-ledninger, se punkt 3, tegning GH001. Dersom bygninger blir plassert som på situasjonsplanen, må enten VA-ledningene flyttes, eller det må etableres kulvert under bygningen. Stavanger kommune v/vann- og avløpsverket må sette føringene for løsning. Dette må tas opp under detaljprosjektering. 2 (15)

3 3.1 Vannforsyning Dagens situasjon anses som tilfredsstillende. Det bør allikevel vurderes om tilgjengelig vannmengde i området skal økes. Forslag med å legge vannledning Ø200 fra punkt 4 til punkt 5 er vist på tegning GH001. Løsningen gjør at en får mer tilgjengelig vann i midtre del av planområdet og er rimeligere enn full utskifting av hele vannledningen. 3.2 Brannvannsforsyning Branndekningen i området er svært bra. Det bør allikevel vurderes om det skal etableres brannhydranter langs Forusveien for å sikre god branndekning fra denne siden av fremtidige bygninger. Forslag til plassering av hydranter er vist på tegning GH001. Endelig plassering avgjøres i en detaljplanlegging. Ø150 vannledning er tilfredsstillende for sprinkling av større bygninger. 3.3 Spillvann Ø200 spillvannsledning anses å være tilstrekkelig på området. 3.4 Overvannshåndtering Overvannet må håndteres iht. «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport nr. 162/2008)», samt Vedlegg 9 Overvannshåndtering i VA-normen for Sandnes/Stavanger kommune. Den nærmeste kommunale overvannsledning er en ø160/600/800 mm som går gjennom deler av planområdet. Planen vil medføre en betydelig forbedring fra dagens situasjon, med planlagte grøntområder, og ikke minst, planlagt blå struktur i området. Løsningene for planområdet skal være helhetlige, og danne en sammenhengende struktur for overvannshåndteringen i hele planområdet. Nedenfor beskrives hovedprinsipper og tanker for overvannshåndteringen. Overvannsmengder vil øke med ca. 33 l/s etter utbyggingen, medtatt en klimafaktor på 20 % iht. VA-normen for Stavanger/Sandnes kommune, vedlegg 9 Overvannshåndtering. Dette vil medføre at området må fordrøye ca 1700 m³. Et slikt volum vil enkelt kunne fordrøyes gjennom å benytte det tilgjengelige volumet som det er lagt opp til med utformingen av kanalene. Det vil tilsvare en stigning i vannspeilet på under 15 cm mellom lav og høy vannstand Det er planlagt fordrøying av overvann i kanaler/bekker gjennom hele planområdet. Visjonen for overvannshåndteringen er å bruke overvannet som en ressurs i planområdet. Ved å ha åpne ledeveier for overvann på denne måten, bidrar dette til både rekreasjon, og sikrer biologisk mangfold. I tillegg gir denne typen åpen overvannshåndtering sikrere flomveier ved høy vannføring enn tradisjonelle ledningsnett for overvann. 3 (15)

4 Da dette blir et boligområde, kombinert med kontorer, bør det fokuseres på hvilke lekemuligheter denne typen overvannsløsninger kan gi. Samtidig må sikkerhetsaspektet ved denne typen løsninger tenkes nøye gjennom, og løsningene man velger må være trygge både sommer og vinter. Ved slike løsninger med åpne kanaler stilles det derfor store krav til både valg av materiell, terrengutforming, og fallforhold. Denne typen åpne kanaler for overvann må sikres å ha en funksjon både i tørre perioder, og i perioder med ekstremnedbør. Anleggene må kunne håndtere mengden overvann som inntreffer ved både vanlige og ekstreme nedbørsperioder. En mulighet for å holde på vannet lengst mulig, slik at det også i tørre perioder vil være et konstant vannspeil på kanalene, kan være å anlegge terskler med jevne mellomrom. Det må også være enkelt å krysse disse kanalene. De skal kunne fungere ved helårsdrift, uten ekstra oppvarming ved snørydding. Dersom man ved senere detaljprosjektering velger å gå for «våte» kanaler, er det viktig å påse at det ved tørre perioder ikke oppleves at vannet er borte. I perioder med lite nedbør vil det være lite vann i kanalene og vannmengden kan forsvinne dypt ned i kanalene. Dette kan forhindres ved bevisst planlegging av breddene. Det kan eksempelvis løses ved å planlegge slake bredder, eller terrasserte bredder. Gjengroing er et tema som må håndteres bevisst ved denne typen anlegg. Fremtidig drift i form av fjerning av vegetasjon samt å passe på at tilgangen til fosfor er begrenset må håndteres. Det bør planlegges drift som kombineres med den vanlige driften av utendørsveiarealer og områder for øvrig. På sommeren kan det være behov for å fjerne søppel, samt stell av planteliv og vedlikehold av kantsoner, mens man om vinteren må kanskje rydde unna snø og fjerne is for å sikre at vannet kan fortsette å renne fritt. Ved detaljprosjekteringen er det muligheter for å sette opp en vedlikeholdsplan for gartneren/vaktmesteren som er en slags instruksmanual for anlegget, med beskrivelse og ønsket virkning og funksjon. På denne måten får de som skal drifte dette, daglig godt kjennskap til anlegget, tankene bak den, og eierfølelse til den, da de faktisk har mulighet til å være med å forbedre anleggets funksjon. Dette er prøvd ut andre steder, og har vist seg å være et godt verktøy for fremtidig vedlikehold av slike anlegg. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å rense overvannet ytterligere. Takvannet kan anses å være rent. Godt vedlikehold av tilhørende sandfang og annet areal som tilhører anleggene, bidrar til å rense overvannet ytterligere. 4 (15)

5 Et sted for rekreasjon i mellom boligarealer/kontorarealer. Ved vannspeil anbefales det at dette ligger høyt i landskapet, samt at man begrenser fluktsituasjonen til cm. Steinsatte kanter ved valg av denne type løsning har vist seg å være fornuftig. Vegetasjonskanter gir en positiv opplevelse i nærmiljøet, men det er viktig å ha i bakhodet at sikten mot vannflaten må opprettholdes. 5 (15)

6 Et par utvalgte eksempelbilder for håndtering av overvann i boligområder i åpne overvannsløsninger, fra Augustenborg, Malmö. 6 (15)

7 Åpen overvannskanal ved Bjølsen studentby, foto: Kihle/Straumann, VAV 7 (15)

8 I områder der kanalene er smalere, eller i overgangsområder mellom ulike deler av kanaler innen planområdet ellers, kan det brukes renner, evt. rør for å lede vannet videre til neste del. Rennene kan være både steinsatte renner, eller andre materialer med tett bunn, da det ikke er ønsket å infiltrere noe i grunnen. Innløp bør plasseres lengst mulig fra utløp. Eksempel på en løsning med materialer av stål, betong og stein i samspill i forbindelse med renne for overvann. 8 (15)

9 Prinsippet for kanalene/bekkene tiltenkt i denne planen fremkommer av skisser på de to neste sidene. Vannspeilet er illustrert både ved høyt og lavt vannspeil. Utfordringene med åpne kanaler er gjengroing av kanalen og eventuelt lukt fra vannet. Vi har valgt å se på hvordan naturen selv løser slike utfordringer. I hovedsak ser vi at vann som tidvis er stillestående uten særlig tilførsel av vann som en hovedregel har mye skygge fra omliggende vegetasjon, har mørk bunn og har en viss dybde. Illustrasjon med lavt vannspeil viser en situasjon med lite nedbør over tid. Vannspeilet har ved en slik situasjon en liten overflate, men samtidig tilstrekkelig dybde. Vannet som magasineres i dette vannvolumet vil bidra til å holde temperaturen nede. Videre er det planlagt vegetasjon langs sydsiden av kanalen slik at solen ikke står direkte på selve området med vannspeil. Disse to faktorene kombinert, vil holde temperaturen nede i vannet og bidra til å redusere algevekster og gjengroing. En liten overflate vil også bidra til redusert fordamping av vannet i perioder med tørke. Da alt overflatevann i området blir ledet til kanalene, vil det gå raskere å fylle opp disse ved nedbør. Bunn vil være steinsatt med mørk stein for å gi inntrykk av dybde i vannet. Mørk stein vil også hindre refleksjoner og oppvarming av vannet. Langs bredden det planlagt å plante gress og sivarter. I en tørkeperiode vil disse stå tørt og fungere som ett visuelt tilskudd til området. Illustrasjon med høyt vannspeil viser en situasjon der det har vært en god del nedbør over tid. Her har det øvre volumet av kanalene blitt fylt opp. Denne delen av kanalene fungerer som fordøyingsmagasin ved store nedbørsmengder. Arealet i topp er ganske stort og vil kunne oppbevare store nedbørsmengder. I en slik situasjon vil gress og sivarter som er plantet langs bredden stå under vann. Disse vil bidra til å rense overvannet ved gjennomstrømming. På den måten kanalene er tenkt utformet, vil de kunne håndtere både perioder med lite og mye nedbør. En vil unngå at vannet blir stående helt stille da det vil samles opp vann fra omliggende høydedrag som føres til kanal. Høydedragene forventes å tilføre noe vann selv i perioder uten nedbør da de selv magasinerer vann. Videre vil temperaturskred internt i vannmassene bidra til at vannet opprettholder en viss sirkulasjon. I ekstreme perioder med lang tørke kan det vurderes å pumpe inn luft på bunnen av kanalen på utvalgte steder for å holde vannet friskt. 9 (15)

10 Prinsippskisse som viser kanal med høy vannstand 10 (15)

11 Prinsippskisse som viser kanal med lav vannstand 11 (15)

12 Taknedløpene fra de ulike bygningene skal ledes til nærmeste punkt for tilkobling til disse kanalene. Dersom man bruker åpne vannføringsveier for tak vann, vil man kunne oppnå en større sammenhengende forståelse for naturen, og vannets kretsløp. Tegning GH002 viser prinsipp for tilførsel av overvann til kanal. Overvannsrenne som ledes til fordrøyningskanalen. (Kihle, O.F. og Strauman, C.G. 2013) Avrenningen fra veiarealer og høydedrag kan ledes til vannrenner som har en tett filterduk rundt. Filterduken skal være der for å forhindre at overvannet infiltreres i grunnen. Det finnes mange mulige løsninger for gjennomføring av dette, og valg av materialer må tas i samsvar med valgt materiale for resten av løsningene i planområdet. Vi har tegnet et forslag som innebærer steinsatt bunn. Prinsippskissen er vist på neste side. 12 (15)

13 Prinsippskisse vannrenne med steinsatt bunn 13 (15)

14 Overvannet fra kanalene kan gjerne føres til en litt større mottaksdam i enden av kanalføringen. Denne dammen bør ha muligheter til å bli oversvømt i perioder med ekstrem nedbør. Derfra hadde det vært optimalt med en utløpsledning, eller flere, med tilknytning til det kommunale ledningsnettet for overvann. Dimensjonering av utløpsledningen samt andre detaljer må tas ved senere detaljprosjektering. Ved ekstremnedbør er det viktig at det er lagt til rette for overløp fra kanalsystemene. Da det både overvannsnett og overvannstuneller (Ø2800 i sørenden av området og Ø1500 rett nord for området) i planområdet, bør det etableres strupte overløp til overvannsnettet. Overløpene vil være dimensjonert slik at dagens overvannsmengder til det kommunale overvannsnettet blir opprettholdt. Kontrollert oversvømmelse av en utvidet dam areal i periode ved ekstrem nedbør. Mer nøyaktige overvannsmengder må beregnes ved senere detaljprosjektering. Det må også planlegges om det er behov for flere utløp fra disse kanalene, ved ekstreme nedbørsituasjoner. For å forhindre at kanalene går tørre i tørrværsperioder, kan det være aktuelt å koble til et større område på disse kanalene, for å bidra med mer tilrenning, og for å forbedre sirkulasjon av vannet i disse periodene. Det er lagt en del illustrasjon her som er tenkt som prinsipper for dette planområdet. Elementer burde varieres gjennom området, da dette skaper fine kontraster, og det er naturligvis ulike muligheter ved ulike steder i planområdet for å lede overvannet. Flomveier etter utbygging er illustrert på vedlagt plantegning, GH (15)

15 Med vennlig hilsen Trond Hjellbakk Ingeniør Vann og Miljø Sweco Norge Vedlegg Tegninger: GH001 - Løsning for vann og avløp GH002 - Tilførsel overvann til kanalsystem GH003 - Flomveier Illustrasjoner: Prinsippskisse høy vannstand Prinsippskisse lav vannstand Vannrenne Illustrasjon av regnvannstilrenning 15 (15)