Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger

Transkript

1 Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger Arbeidsgruppen Einar Skjæveland Eli Sirnes Willumsen Ketil Dybvig Per Arne Tengesdal* Peter Gabriel Måsvær Moi** Anne-Sofie Nielsen (fasilitator) *Representert på første møte **Representert på andre møte Kan utviklingen av et bysentrum bidra til økt livskvalitet for byens innbyggere og besøkende? - og i tilfelle hvordan? Og ut fra et rent folkehelseperspektiv - hvordan skulle sentrum vært da? Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 1

2 Hva er livskvalitet? "Det gode liv" Individuell vurdering: Både objektive og subjektive bedømmelser Avhenger av livssituasjon Knyttes ofte til sunnhet "Levekår i Stavanger" Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 2

3 Tanker i arbeidsgruppen: Hva er utfordringen? Kan vi gå fra å være 9-17 til en 24-7 by? Flere boliger i sentrum For høy m2-pris Byen trenger barn barn trenger byen Byrom og forbindelser Synlighet - belysning Frihet for støy, gasser og trafikk Bedre kollektivt transportsystem Universitet, skole og barneskole mangler i sentrum Fysisk aktivitet Vanskelig å være syklist Prostitusjon, rusmisbrukere og tiggere Etc... Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 3

4 Konkretisering Strukturering og prioritet Opplevelser og tiltak Revitalisering Helsefremmende aktiviteter Byutvikling - også i boligområder Byrom - grønne og urbane Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 4

5 Strukturering og prioritet 2500 personer i 1782 boliger -> tetthet på 1,4 person pr. bolig (Hundvåg: 2,46 person pr. bolig) Hva slags sentrum har vi? Kulturbanken (her er vi) Valbergtårnet Gågate Fish & Cow Bank Arkaden Domkirken Burger King Breiavatnet Vågen Torgterrassen Torget Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 5

6 Strukturering og prioritet Hva slags sentrum ønsker vi å ha? Hvem ønsker vi skal være i sentrum? Bank bygg Bank bygg Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 6

7 Revitalisering Mange potensialer i sentrum Havneparken Pladsen som scene Bevare Kongsgatas kvalitet Parktypologien i randzonerne af byområder kan antage atypiske eller hybride former, da disse områder repræsenterer et andet slags bylandskab end det historiske centrums og derfor har mulighed for at rumme andre typer byrum. Sammenstødet mellem by, park og vand skaber nye spændende kombinationsmuligheder mellem forskellige funktioner, der kan føre til nye typer af offentlige rum. Havneparken, der er en af de nyere parktypologier, er fremkommet, er ofte opbygget omkring et aktivt afsæt i bevæ-som inddeling gelsestyper bevægelsesforløb, hvorudfra forskellige aktiviteter er mulige. Schouwburg Plein, Rotterdam Underlaget spiller en vigtigt rolle for bevægelsen på eller gennem en plads, og valget af belægning er afgørende for en given aktivitets trivsel. Når der vælges belægning, bør det nøje overvejes, hvilke aktiviteter der ønskes at finde sted. Cyklisten og kørestolsbrugeren foretrækker en jævn overflade, der er let fremkommelig. Skateren ønsker et jævnt, hårdt underlag og gerne med forhindringer. En blødere belægning kan indtages af legende børn på cykler og løbehjul. Det kan derfor være fordelagtigt at tage udgangspunkt i de bevægelsesformer, der er eksisterende på pladsen, samt hvilke bevægelser, der ønskes. Fx gjenåpne vannløpet/bekken under Klubbgata South-Eastern Coastal Park, Barcelona 24 timer multiprogrammer varieret belægning Som eksempel på en plads, hvor der er forsøgt at inkorporere forskellige bevægelser og aktiviteter, kan Schouwburg Plein i Rotterdam nævnes. Pladsen ligger centralt i byen og er en lang udstrakt åben flade uden kanter, der aktiveres ved at anvende forskellige typer belægninger, der tilsammen danner forskellige forløb og rum, og som kan optage varierende spontane aktiviteter. Grundideen i projektet har været at skabe en stor scene, der kunne indtages af byens borgere. Designet af pladsen tog udgangspunkt i de forskellige bevægelser, der finder sted gennem dagen i forhold til solen. fri bevægelse fleksibel form jævn belægning South-Eastern Coastal Park i Barcelona er en m urban kystpark, der primært er designet til at rumme store koncerter og begivenheder. Parken er bygget op af en blød organisk geometri, der genfortolker de naturlige former i landskabet. Det flydende landskab bestående af bølger, der danner en serie af varierende rum, er designet ud fra analyser af grundvilkårene for forskellige sports- og fritidsaktivite På plateauer og i mindre lommer i det bølgede landsk er forskellige aktiviteter placeret, og det bakkede landskab er formet rundt om aktivitetsfelterne. Historie Nye materialer Den jævne belægning glider gennem hele området. Enkelte steder er der integreret elementer til skateren. South-Eastern Coastal Park, 2003, Barcelona, Spain. Foreign Offices Architects, London. 60 Sanselighet Belægning med perforeringer tillader vandet at løbe igennem. Et andet sted er der integreret vand i belægningen til glæde for mange børn. Schouwburg Plein, 1996, Rotterdam, Holland. West8, Rotterdam. 44 Kongsgate ved Breivatnet Fortolkning av landskap Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 7 afsæt i bevæ- kontin gelsestyper land

8 Revitalisering Grønne ruter Kan flere veier revitaliseres og gjøres attraktive? Bordtennis Skaterlandskap Sandlek Føle Oppleve Grønne ruter Betrakte Sykkelstier Grønne stier, uavhengig av veien Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 8

9 Helsefremmende aktiviteter 16% av tredjeklassingene i Stavanger er overvektige! [Stavanger Kommune, 2013] I en klasse på 25 elever vil 4 være overvektige! Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 9

10 Helsefremmende aktiviteter Kan vi skape flere helsefremmende aktiviteter? Senior lekeplasser? Sykkellekeplass? 'Senior Playground' i Hyde Park, London, England. Et samarbeide mellom Cyklistforbundet i Danmark og arkitektene Sigurd Elling og Petter Brandberg har resultert i Cykellegebanen på Israels Plass, København, Danmark. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 10

11 Helsefremmende aktiviteter Sykkelkultur Færre syklister i Stavanger enn i andre norske storbyer En by som har suksess med sykkkelkultur: København 36% av alle turer til jobb og utdannelse i København skjer på sykkel. [Københavns Kommune, 2011] Trygghet Antall barn blir indikator Sykkelparkering Komfort Sykkelstiene må ha kvalitet 'Kaffen bør ikke skvulpe over!' Reisetid Noe å se på Gevinster: Sunnhet, ingen CO2-utslipp, sunn livsstil Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 11

12 Helsefremmende aktiviteter Bysykkel-konsept Personlig sykkelkort Minimum betaling for bruk Høyt depositum for å hindre tyveri Eks. depositum i Paris 100 Sponset av bedrifter Sykkel hotspot fra A til B By-sykkel banken Distribusjon av sykler Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 12

13 Helsefremmende aktiviteter Guidede turer Sightseeing i byen på sykkel eller segway 15 min 5 min 10 min Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 13

14 Byrom urbane og grønne Breiavatnet Kan et byrom bidra til økt livskvalitet? Potensiale ved Breivatnet Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 14

15 Byrom urbane og grønne Breiavatnet Sammenheng mellom form og størrelse på urbane grønne rom Modifisert diagram av Ulrika A. Stigsdottir (Stigsdottir, 2005, 'Urban Green Spaces: Promoting Health through City Planning'). Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 15

16 Byrom urbane og grønne Breiavatnet Utfordrende form Transittområde Skal det forbli transittområde eller skal det skapes noen rekreative 'lommer'? Kobles med et vannløp ved Klubbgata, så der oppnås et langt rekreativt strekk? Viktig med evidensbasert design i utviklingen av byen! Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 16

17 Byrom urbane og grønne Taget som boldbane Roofball, Tokyo Aktiverende byrom Skaper mulighet for aktivitet og en mulig attraksjon/destinasjon Mange storbyer mangler, grundet deres tæthed, områder og faciliteter til sport og idræt og er tvunget til at indpasse dem, hvor der nu er plads til dem. Byernes tætheder og mange overskudsarealer kan anses som en kvalitet, da dette mange steder har været med til at udvikle idrætsgrenene. Idrætten konfronteres med det enkelte byrum, og nye synergier opstår. Mange ubrugte rum og steder i byen kan ved simple tiltag transformeres til attraktive offentlige rum i byen, der kan indeholde aktive tilbud til byens borgere. basale rammer tilpas baner kontekst scenarier Gaungshou, Kina. Foto: Rasmus B. Andersen. densitet knudepunkt I Japan har man flere steder, blandt andet grundet pladsmangel og dyre grundpriser, valgt at etablere nogle mindre boldbaner på tagflader rundt om i byen. Boldbanerne er fleksible i deres mål og kan dermed placeres på en lang række steder, som oven på butikscentre, store virksomheder og metrostationer. Spillet frigøres fra gadens hektiske liv og omgives af frisk luft og udsigt. De forskellige placeringer betyder, at banedimensionerne varierer, og at konteksten sammentænkes med banen. Således har mange af banerne rundt om i byen forskellige udtryk og kvaliteter i forhold til de omgivelser, de er placeret i. De omkringstående bygninger, der danner banens yderste afgrænsning, bliver til tilskuere i spillet. Banerne fremstår som åbne uformelle rum, og spillet spilles af alle grupper og køn. De baner, der i Tokyo har størst succes, ligger i umiddelbar forbindelse med offentlig transport, og aktiviteten bliver på den måde koblet direkte sammen med hverdagen. Matrikel 8, plass ved Kulturhus Indre By, 2008, København. 1:1 Landskab og Morgen Arkitektkontor, København. Mange af de nye aktiviteter er blevet en naturlig del af byens rum og finder sted på mange forskellige niveauer. Guangshou, Kina. Foto: Rasmus B. Andersen Adidas Soccer Field, Shibuya, Tokyo, Japan. Foto: René Kural. Aktiviteten bringes op på toppen af byen, hvor der er sol, luft og flotte kig. Adidas Soccer Field, Shibuya, Tokyo. Foto: René Kural. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 17

18 Byutvikling byrom i boligområder Blandede beboertilbud Funksjoner som beboene trenger, f.eks. barnehage eller barneskole må være i nærområdet Attraksjon og karakterfulle byrom En klatrevegg ved Badedammen under Bybrua Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 18

19 Byutvikling byrom i boligområder Det er 170 forskjellige nasjonaliteter i Stavanger. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 19

20 Byutvikling byrom i boligområder Superkilen i Kbh av BIG 57 nasjonaliteter i nærområdet ved Superkilen En multikulturell møteplass Inkludering av borgere i utviklingen og skapelsen av byrommet Skaper eierskap og tilhørighet Illustrasjoner av Superkilen, København. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 20

21 Opplevelser og tiltak DINE BARNS SYKKELBY AKTIVITETSBYEN FANG DIN FISK SENTRUMS- STAFETTEN S T A V A N G E R Stavanger havnefront KJENN MATEN DIN OPPLEV BYEN FRA SJØEN Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 21

22 Bevegelsesmønstre Registrering av transportform i 7 dager Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 22

23 Bevegelsesmønstre Hver farge illustrerer en gående person Gående Hver farge representere én persons bevelgelse som gående. Antall besvareler: 11 Antall gående: 10 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 23

24 Bevegelsesmønstre Gående Hver farge representere én persons bevelgelse som gående. Antall besvareler: 11 Antall gående: 10 Kryss ved Østervåg og Breigata. Kryss ved Klubbgata og Østervåg. Vågen. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 24