Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger"

Transkript

1 Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger Forord I forbindelse med utvikling av sentrumsplanen har Stavanger Kommune engasjert Anne-Sofie Nielsen fra Alliance arkitekter AS, til å fasilitere arbeidsgruppen for idé og konseptutvikling med tema Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger. Arbeidet tar avsett i den konkrete problemstilling; Kan utviklingen av et bysentrum bidra til økt livskvalitet for byens innbyggere og besøkende? - og i tilfelle hvordan? Og ut fra et rent folkehelseperspektiv - hvordan skulle sentrum vært da? Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen hadde to arbeidsmøter med følgende deltakere. Einar Skjæveland Eli Sirnes Willumsen Ketil Dybvig Per Arne Tengesdal* Peter Gabriel Måsvær Moi** Anne-Sofie Nielsen (fasilitator) *Representert på første møte **Representert på andre møte Materialet bearbeides av fasilitator og er et uttrykk for arbeidsgruppens innspill og idéer. Illustrasjons- og kildeliste finnes bakerst i utarbeidelsen. Ytterligere publikasjoner av dette materiale må avklares med de enkelte opprettshavere av illustrasjonene. Ved tvivl herom kontakten Alliance Arkitekter AS. v Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 1

2 Hva er livskvalitet? Livskvalitet brukes ofte som betegnelse for det gode liv eller om følelsen av å ha et godt liv. Vurderingen av livskvalitet og hva det gode liv er individuell og beror på både subjektive og objektive bedømmelser av en persons levevilkår. Både hvordan det enkelte menneske oppfatter sin egen livssituasjon, men også hvordan vedkommende tror andre oppfatter ens liv altså sosiale forventninger har betydning. Opplevelsen av livskvalitet vil da avhenge av livssituasjon, levekår, omgivelser, økonomi, muligheter etc. Hvis en person har dårlige levevilkår i form av eksempelvis arbeidsløshet, senkes forventninger ofte tilsvarende til andre aspekter, og en måling eller registrering av tilfredshet eller lykke, vil veksle fra person til person, og ikke gi en generell indikasjon av tilstanden av livskvaliteten i befolkningen [Stigsdottir, 2005]. Likevel er der et stort fokus på god livskvalitet. Sunnhet knyttes ofte til begrepet livskvalitet, og dermed vår allmenntilstand og helse. Oppfattelsen av begrepet helse varierer og er kulturelt betinget. Den svenske regjering beskriver god helse i befolkningen som den viktigste ressurs for fremtidig bærekraftige utvikling [Stigsdottir, 2005]. Folkehelse er «vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner» (1920, CEA Winslow). [www.wikipedia.org] En konkret måte å få indikasjoner på folkehelsen i befolkningen i Stavanger er ved å betrakte levekårsundersøkelsen for Stavanger, Levekår i Stavanger Geografisk fordeling Rapport nr. 5 utarbeidet av Stavanger Kommune. Rapporten sammenligner utvalgte, målbare parametere, som kan gi indikasjoner på tilstander og tendenser i folkehelsen som for eksempel antallet av barneutflyttinger, ytelse av sosialhjelp, utdanning osv. [Stavanger Kommune, 2012] [www. wikipedia.org][www.denstoredanske.dk] Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 2

3 Tanker i arbeidsgruppen: Hva er utfordringen? Arbeidsgruppen påpekte en rekke utfordringer Stavanger står overfor samt kom med en rekke tanker, noen mer håndgripelige enn andre. Det gis her en oppsummering av utvalgte problemstillinger og overveielser som gruppen pekte på. Kan vi gå fra å være 9-17 til en 24-7 by? Flere boliger i sentrum Der snakkes ofte om et sentrum som kun er våkent når klesbutikkene er åpne. Hvis det bodde flere folk i sentrum, ville et større segment bruke byen døgnet rundt. Flere boliger trenges i sentrum. For høy m2-pris Der er dårlige botilbud til de ikke har råd til å betale en dyr leiepris. Byen trenger barn barn trenger byen Adoptert motto fra annen by: Byen trenger barn. Barn trenger byen bør tenkes inn i planleggingen av Stavanger sentrum. Barnefamilier flytter fra sentrum, og særlig fra Badedammen. Er dette en utvikling vi ønsker og hvis ikke, hvordan kan vi unngå det? Byrom og forbindelser En påstand lød: "Byen har få og dårlige forbindelser mellom byrommene." Noen parker, eksempelvis byparken, inviterer ikke til opphold. Skyldes dette passivitet eller de som oppholder seg i parken (eksempelvis rusmisbrukere)? Altså manglende kvalitet eller attraktivitet? Det er flere bussholdeplasser enn oppholdsarealer rundt Breiavatnet; Et oppholdsrom med ellers stort potensial. Pedersgate og Løkkeveien er mange plasser slukket i første etasje, hvilket betyr at byen virker tom på kvelden. Synlighet - belysning Der finnes kriminalitetsutfordringer i sentrum, og det føles utrygt for mange å gå hjem fra byen alene en sen kveld. Belysning i gatebildet i sentrum skaper synlighet og er viktig. Dette må også integreres i gater som fører ut i de enkelte bydeler. Frihet for støy, gasser og trafikk Bedre kollektivt transportsystem Universitet, skole og barneskole mangler i sentrum Fysisk aktivitet Det er en tendens til overvekt blant unge. Undersøkelser gir det sjokkerende resultat at 16% av tredjeklassingene i Stavanger er overvektige. Det vil si at i en klasse på 25 elever er 4 elever overvektige [Stavanger Kommune, 2013]. Dette er et alarmerende høyt tall som utløser spørsmålet om, hvordan vårt forhold til mat, spisevaner og mosjon er? Både overvekt og undervekt er reelle problemstillinger. Vanskelig å være syklist Det er vanskelig og utrygt å være syklist i Stavanger. Andelen syklister er lavere i Stavanger sammenlignet med andre storbyer (i Norge) [Stavanger Kommune, 2013]. Der ses ofte mange mosjonssyklister i profesjonelt utstyr, mens syklisten som bruker sykkelen som transportmiddel er mindre hyppig. Prostitusjon, rusmisbrukere og tiggere Gateprostitusjon er synlig og åpenlyst i gatebildet. Det signaliserer til en viss grad, at det er en viss aksept for prostitusjon i Stavanger. Kan vi snakke om et holdningsproblem i befolkningen? Alkoholikere og rusmisbrukere er også en del av bybildet i parker, på Torget og andre plasser. Mange benker blir fjernet fra parker og andre uteområder på grunn av denne gruppe. Er det den rette måte å gripe dette problem an på? Også tiggere (romfolket) tar mye plass i gatebildet, og kan i visse tilfeller bidra til at folk føler seg utrygge. Et annet aspekt er at det må gripes fatt i de mennesker som eksempelvis er for gode til å selge Asfalt men ikke sterke nok til å komme ut i samfunnet. Hvilke alternativer har de? Problemstillingen er utfordrende, men det er et felles samfunnsansvar å ta stilling til dette. Det er et emne som politikere må ha mot til å debattere. I denne bearbeidelsen er det ikke et emne, det er forsøkt løst. Likevel er det viktig å kommunisere, at denne gruppe mennesker faktisk er en del av opplevelsen av Stavanger sentrum og er en klar indikator på, at det finnes en gruppe mennesker, som ikke har høy folkehelse og sannsynligvis heller ikke høy livskvalitet. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 3

4 Konkretisering Det kom mange interessante forslag til hva et bysenter skal inneholde i forhold til å bidra til økt livskvalitet. Stavanger bysentrum skal være for alle også de som bor langt borte og ikke har butikker og kulturtilbud i gangavstand, men hvordan legger vi til rette for det? Mange spaserturer foregår i naturen og naturrike områder, og byen verken kan eller skal forsøke å konkurrere med dette. Byen skal tilby noe annet og skape rammer, der vi også kan utfolde oss. Som nevnt er livskvalitet individuelt og varierer fra person til person, og ikke minst livssituasjon. Livskvalitet handler om glede, kjærlighet, lykke og gode opplevelser. For noen handler det om nærhet til natur, for andre nærhet til den urbane by. I bearbeidelsen av gruppens forslag er der foretatt en gruppering i forskjellige kategorier. Kategoriene overlapper hverandre, men har hvert sitt hovedfokus. Noen av idéene er helt konkrete for Stavanger sentrum mens andre strekker seg ut mot enkelte boområder. Strukturering og prioritet Revitalisering Byutvikling - også i boligområder Opplevelser og tiltak Helsefremmende aktiviteter Byrom - grønne og urbane Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 4

5 Strukturering og prioritet Bank bygg Bank bygg Som nevnt er sentrum ofte dødt utenfor butikkenes åpningstid. Dette kan skyldes, at det i sentrum finnes færre personer per bolig enn i andre bydeler. I tillegg finnes det i byen mange pendlerleiligheter, som står tomme i helgene. I følge levekårsundersøkelsen er det i sentrum 2500 innbyggere og 1782 boliger, dette gir en tetthet på 1,40 person per bolig [Stavanger Kommune, 2012, p. 62]. Til sammenligning er det på Hundvåg gjennomsnittlig 2,46 personer per bolig [Stavanger Kommune, 2012, p.46]. Likevel er Stavanger blant Norges tettest befolkede byer og befolkningsveksten de kommende år stigende. I 2025 er befolkningen estimert til å være / i 2025 og / i 2040 [www. stavangerkommune.no]. Det trenges flere boliger i sentrum, flere forskjellige boligtyper og for en blandet målgruppe. Dette kan vinngå som en del av trehusbyen og fremstå som en addisjon enten i form av nytolkning eller kontraster. Et annet aspekt er at bankene i øyeblikket opptar mye plass i sentrum ved Torget / Vågen. Hvis denne plass ble frigjort kunne andre funksjoner og programmer få plass i sentrum. Mange butikker i Stavanger sentrum har ikke de m2 de trenger til å presentere et sortiment, som kan matche en tilsvarende forretning i andre storbyer. Det er ofte vanskelig å få lov å utvide eller bygge om pga. bevaringsverdien av den gamle trehusbyen. Frigjørelse av annet areal vil åpne for nye muligheter. Om bankene skulle finne nye plasser i utkanten av sentrum, vil naturligvis påkalle en ennå større digitalisering av bankens nettjenester, så folk ikke er avhengige av fysisk å skulle komme til banken. Allerede i dag er der sannsynligvis potensiale for at bankbyggene kan gi rom til funksjoner med høyere aktivitet. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 5

6 mulige. Pladsen som scene Revitalisering Det finnes mange potensialer i sentrum, som kan revitaliseres og forsterkes. Mange parker, små byrom og områder er attraktive og kan gjøres mer spennende. Elven under Klubbgata kunne graves frem eller delvis frem og skape en forbindelse til Breiavatnet. Schouwburg Plein, Rotterdam Underlaget spiller en vigtigt rolle for bevægelsen på eller gennem en plads, og valget af belægning er afgørende for en given aktivitets trivsel. Når der vælges belægning, bør det nøje overvejes, hvilke aktiviteter der ønskes at finde sted. Cyklisten og kørestolsbrugeren foretrækker en jævn overflade, der er let fremkommelig. Skateren ønsker et jævnt, hårdt underlag og gerne med forhindringer. En blødere belægning kan indtages af legende børn på cykler og løbehjul. Det kan derfor være fordelagtigt at tage udgangspunkt i de bevægelsesformer, der er eksisterende på pladsen, samt hvilke bevægelser, der ønskes. Et annet eksempel på et potensiale, der må tas vare på er Kongsgata, som er brosteinsbelagt fra Domkirke til Byterminalen. En sånn gate forsterkes ikke ved å asfaltere den, men ved å opprettholde materialiteten og historien i de gamle brostein. Brosteinene besitter som materiale en taktilitet og stofflighet, som kan minne oss om det tempo og den tid som en gang var i byen og fremdeles tvinger oss til å sette ned tempoet. Kongsgate ved Breivatnet flydende landskab bestående af bølger, der danner en serie af varierende rum, er designet ud fra analyser af grundvilkårene for forskellige sports- og fritidsaktiviteter. På plateauer og i mindre lommer i det bølgede landskab er forskellige aktiviteter placeret, og det bakkede landskab er formet rundt om aktivitetsfelterne. 24 timer multiprogrammer varieret belægning afsæt i bevægelsestyper inddeling Som eksempel på en plads, hvor der er forsøgt at inkorporere forskellige bevægelser og aktiviteter, kan Schouwburg Plein i Rotterdam nævnes. Pladsen ligger centralt i byen og er en lang udstrakt åben flade uden kanter, der aktiveres ved at anvende forskellige typer belægninger, der tilsammen danner forskellige forløb og rum, og som kan optage varierende spontane aktiviteter. Grundideen i projektet har været at skabe en stor scene, der kunne indtages af byens borgere. Designet af pladsen tog udgangspunkt i de forskellige bevægelser, der finder sted gennem dagen i forhold til solen. Materialer Den jævne belægning glider gennem hele området. Enkelte steder er der integreret elementer til skateren. South-Eastern Coastal Park, 2003, Barcelona, Spain. Foreign Offices Architects, London. 60 Naturligvis skal utviklingen følge tiden, men i dette tilfellet kan det gjøres ved å føre problematisk trafikk i en annen rute, for eksempel Bergelandsgata. En slik løsning vil ikke bare medvirke til å bevare Kongsgata, men også kunne medføre et løft og utvikling av Bergelandsgata. Historie Kongsgate Sanselighet Belægning med perforeringer tillader vandet at løbe igennem. Et andet sted er der integreret vand i belægningen til glæde for mange børn. Schouwburg Plein, 1996, Rotterdam, Holland. West8, Rotterdam. 44 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 6

7 Revitalisering Grønne ruter Kan veier revitaliseres og gjøres mer attraktive for både syklister og gående? Ved eksempelvis å ensrette utvalgte veier frigjøres plass til opparbeidelse av gangveier, sykkelstier og rekreative grøntarealer. Storhaug kunne være et sted for testing av dette konsept, hvor det er en stor andel veier på kryss og tvers av bydelen. Et eksempel på dette finnes i København i bydelen Vesterbro, hvor en gate er opparbeidet som rekreativt areal og blir et løft i byutviklingen samt et brukbart byrom for nærområdet med sportsaktiviteter, sitteplasser og lekeelementer. Bordtennis Skaterlandskap Sandlek Føle Oppleve Grønne ruter Betrakte Sykkelstier Grønne stier, uavhengig av veien Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 7

8 Helsefremmende aktiviteter Problematikken omkring overvekt hos tredjeklassingene samt en færre andel syklister utløser ønsket om å legge til rette for flere fysiske aktiviteter og mer bevegelse. Kan vi skape aktiviteter, som har en helsefremmende virkning på oss? Altså med andre ord aktiviteter, som er gode for kropp og sjel? Kan man tenke seg byrom som et aktivitetsskapende element? Der snakkes ofte om lek for barn, og lekeplasser sikres planlagt gjennom reguleringsplaner og lovverk. En lekeplass kan i likeså høy grad være aktuelt for unge, voksne og eldre og bidra til å sette fokus på å bruke sin kropp. En slags senior lekeplass vil kunne genere nye møter og bidra til aktivitet. 'Senior Playground' i Hyde Park, London, England. En lekeplass med fokus på sykling, som "Cykellegebanen" i København utfordrer motorikk og kan genere aktivitet for både barn, unge og voksne. Et samarbeide mellom Cyklistforbundet i Danmark og arkitektene Sigurd Elling og Petter Brandberg har resultert i Cykellegebanen på Israels Plass, København, Danmark. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 8

9 Helsefremmende aktiviteter 36% av alle turer til jobb og utdannelse i København skjer på sykkel. Sykkelkultur Der er få syklister i Stavanger og færre enn i andre storbyer i Norge [Stavanger Kommune, 2013]. Københavns Kommune har utviklet en sykkelstrategi, der nøkkelordene er trygghet, komfort og reisetid. Nøkkelordene omhandler mange av de problematikker som også finnes i Stavanger. Trygghet er avgjørende for å få flere til å velge sykkelen. Det må gjøres plass til mer sykkelstier uavhengig av bilveiene, hvilket kan skje ved å ensrette veier for biler og dermed frigjøre mer plass for syklene. En god indikator for trygghet er å betrakte mengden av barn på sykkelstiene, hvilket til dels avspeiler hvor mange foreldre som føler seg trygge på å sende barn til skole på sykkel. I tillegg må parkeringsmulighetene bli bedre ikke bare i sentrum, men mange plasser, så du trygt kan fastlåse og forlate sykkelen. Mulighetene for dette må eksisterer flere plasser, legges til rette ved handleplasser og også ved naturområder, eksempelvis Mosvatnet. Hver dag i København er det hundretusener som velger å ta sykkelen fremfor bilen. 36% av alle turer til jobb og utdannelse i København skjer på sykkel og det er alle typer av mennesker. Komfort er også viktig aspekt for å få flere folk på sykkelstiene. Det skal i prinsippet være mulig å kjøre de fleste plasser med en kopp kaffe på styret uten at den skvulper [Københavns Kommune, 2011] over. Sykkelstiene må ha en viss kvalitet for at alle skal ha lyst til å sykle der hele året rundt. Arbeidsgivere må bakke opp om syklistene, for eksempel ved å stille sykler til rådighet for medarbeiderne. Også el-sykler kommer inn her. Selv om det i dag finnes gode ordninger, må de promoteres enda mer gjennom kampanjer. Reisetid er også avgjørende for at mange velger sykkelen. Om reisetiden kan reduseres vesentlig er det attraktiv å ta sykkelen, og derfor er det viktig med gode og sikre sykkelstier. Et aspekt ved reisetid er naturligvis hastighet. Der må være plass til både unge og eldre i hvert sitt tempo, og flere spor på sykkelstiene er nødvendig. Foruten en masse praktiske aspekter er det andre gevinster som sunnhet og ingen utslipp av CO2. Blir syklister mer synlige i bybildet bidrar det automatisk til, at de som befinner seg i byen har mer å se på. Er det noe å se på for syklistene er det også spennende å sykle lenger. [Københavns Kommune, 2011] Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 9

10 Helsefremmende aktiviteter Personlig sykkelkort Bysykkel-konsept Tilgjengelige bysykler kan være et konsept for å få flere til å ta sykkelen. Stavanger ville da følge etter Oslo, Trondheim og Drammen, som allerede har tatt i bruk bysykler. Konseptet for bysykler må naturligvis tilpasses den enkelte by og holdes opp mot behov etc. Et konsept som kunne passe for beboerne i Stavanger kunne være et konsept som i Paris. En stor del av bysyklene i Paris er for beboerne. Alle som vil bruke bysyklene må registrere seg og mottar deretter et magnetkort, som skal brukes for å låse en sykkel opp. Sykkelen hentes ved et særlig sykkelstativ. Når sykkelen tas i bruk trekkes et mindre beløp fra kortet avhengig av hvor lenge det går før den returneres til et nytt sykkelstativ. Om sykkelen ikke returneres må personen betale 100 som erstatning for sykkelen. Syklene brukes fra A til B, ofte nedover bakke og eventuell med metro hjem. Neste morgen har en servicefunksjon sørget for å transportere syklene tilbake til A. Sykler gjøres derved tilgjengelig for en større målgruppe, som slipper både kjøp og vedlikehold. Dette kan medvirke til mer aktivitet for mange og gjøre det enkelt å gripe en sykkel i sentrum og kjøre en tur rundt Mosvannet eller Stokkavannet. eller sykle fra Madla til sentrum og ta bussen hjem. Sykkel hotspot fra A til B Distribusjon av sykler By-sykkel banken Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 10

11 Helsefremmende aktiviteter Guidede turer for turister Turistforeningen kunne ha guidede turer, der du sykler rundt i bydelene. Derved blir bratte bakker og lange strekninger overkommelige og flere får mulighet til å komme seg rundt i friluft. En konkret tur kunne være en New Art rute som fokuserer på grafittikunstverker fra Geoparken til Stavanger Øst. Segways er også en spennene mulighet og ses i mange andre storbyer. Hvorfor ikke følge etter her? 15 min 5 min 10 min Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 11

12 Byrom urbane og grønne Modifisert diagram av Ulrika A. Stigsdottir [Stigsdottir, 2005]. Kan byrom bidra til økt livskvalitet? Ifølge en svensk undersøkelse er det sammenheng mellom vår opplevde helse og tilgang til urbane grønne områder. Det er påvist at mennesket bruker parker hyppigere, hvis det er flere små enn få store parker. Hvis avstanden fra hjem til park er mer enn 50 meter, faller antall besøk. Hvis avstanden er 300 meter fra boligen brukes parken 2,7 x pr. uke. Hvis avstanden er 1000 meter brukes parken 1 x pr. uke [Hermansen, 2013] [Stigsdottir, 2005] Dette avhenger naturligvis av om boforholdene er i leilighet, enebolig og med tilgang til et uteområde. Sammenholdes stressnivået for folk, som bor med og uten balkong, ses det en redusering for de som har balkong [Stigsdottir, 2005]. I Stavanger har de fleste byboere naturområder i en rimelig gåavstand fra boligen, eksempelvis Stokkavatnet, Mosvatnet, Godalen, Vålandsskogen etc., og foretrekker ofte å gå tur der fremfor en tur i byen og til byens grønne parker. Turer i naturområder har en påvist effekt på stressnivået og er viktig for mange nordmenn. Størrelse og form på urbane grønne byrom viser seg også å ha en betydning. Figuren viser forskjellige former fra den dårligste til den beste. Smale og avlange urbane, grønne byrom får dårligste vurdering. Kan vi gjenkjenne noen i byrom i Stavanger som ikke oppleves som attraktive? Eksempelvis er oppholdsarealet rundt Breivatnet smalt, preget av forurensning fra forbigående trafikk og støy. Kanskje blir Breivatnet ikke annet enn et transittområde om ikke det skapes noen arealmessig større rekreative lommer. [Stigsdottir, 2005] Kartutsnitt av regulerings- og bebyggelsesplaner av Breiavatnet Fotavtrykket av parken i dag. De stiplede linjer indikerer stengte uterom omkring Domkirken og Katedralskolen. Anbefaling - En kreativ bearbejdning af pladsens flade kan være med til at fremhæve selve pladsen og dens særlige kvaliteter og muligheder for udfoldelser. - Belægningen kan være med til at adskille pladsen fra vejen, som derved vil føles mere afgrænset og sikker. - Pladsen kan deles op i mindre zoner ved at anvende forskellige materialer i belægningen, i forskellige farver og stofligheder, der vil danne foranderlige stofligheder og mønstre i belægningen og variationer af fladen, der kan indeholde forskellige slags aktiviteter. - Mønsteret i belægningen kan være med til at angive retninger, bevægelser, parkeringsområder og særlige steder til ophold. - Ved at etablere opholdsmuligheder i solen og med udsyn over området indbydes områdets beboere til at standse op og bruge området. Beplantning kan anvendes til at skabe en hyggelig atmosfære og vil samtidigt danne læ. Mikado plass, København (midlertidig ). MUTOPIA Arkitekter, København. Variation i både materialer og rumligheder skaber mulighed for både rekreativt ophold samt leg og aktivitet. Mikado plads, København (midlertidigt anlagt ). MUTOPIA Arkitekter, København. 43 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 12

13 Byrom urbane og grønne Taget som boldbane Aktiverende byrom Byrom som aktiverer oss overlapper helsefremmende aktiviteter, men har en hensikt i et konkret og fysisk byrom og inngår som en del av byinventaret som kan skape møter mellom mennesker. Torget har potensiale til å danne rammer om forskjellige aktiviteter. En av utfordringene for Torget er den skrå helning som kompliserer en mengde aktiviteter. Et system av plane plattformer kan danne små scener for varierende aktiviteter som spill, boder etc. Mange storbyer mangler, grundet deres tæthed, områder og faciliteter til sport og idræt og er tvunget til at indpasse dem, hvor der nu er plads til dem. Byernes tætheder og mange overskudsarealer kan anses som en kvalitet, da dette mange steder har været med til at udvikle idrætsgrenene. Idrætten konfronteres med det enkelte byrum, og nye synergier opstår. Mange ubrugte rum og steder i byen kan ved simple tiltag transformeres til attraktive offentlige rum i byen, der kan indeholde aktive tilbud til byens borgere. Roofball, Tokyo basale rammer tilpas baner kontekst scenarier Gaungshou, Kina. Foto: Rasmus B. Andersen. densitet knudepunkt I Japan har man flere steder, blandt andet grundet pladsmangel og dyre grundpriser, valgt at etablere nogle mindre boldbaner på tagflader rundt om i byen. Boldbanerne er fleksible i deres mål og kan dermed placeres på en lang række steder, som oven på butikscentre, store virksomheder og metrostationer. Spillet frigøres fra gadens hektiske liv og omgives af frisk luft og udsigt. De forskellige placeringer betyder, at banedimensionerne varierer, og at konteksten sammentænkes med banen. Således har mange af banerne rundt om i byen forskellige udtryk og kvaliteter i forhold til de omgivelser, de er placeret i. De omkringstående bygninger, der danner banens yderste afgrænsning, bliver til tilskuere i spillet. Banerne fremstår som åbne uformelle rum, og spillet spilles af alle grupper og køn. De baner, der i Tokyo har størst succes, ligger i umiddelbar forbindelse med offentlig transport, og aktiviteten bliver på den måde koblet direkte sammen med hverdagen. Matrikel 8, plass ved Kulturhus Indre By, 2008, København. 1:1 Landskab og Morgen Arkitektkontor, København. Mange af de nye aktiviteter er blevet en naturlig del af byens rum og finder sted på mange forskellige niveauer. Guangshou, Kina. Foto: Rasmus B. Andersen Adidas Soccer Field, Shibuya, Tokyo, Japan. Foto: René Kural. Aktiviteten bringes op på toppen af byen, hvor der er sol, luft og flotte kig. Adidas Soccer Field, Shibuya, Tokyo. Foto: René Kural. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 13

14 Byutvikling byrom i boligområder Utvikling av sentrum omhandler ikke bare den innerste bykjerne, men strekker seg ut i de sentrumsnære boområder. Det er viktig at byutviklingen følger med utviklingen av sentrum. Noen boområder har særlige karakteristikker, hvilket kan brukes til å understreke stedet og gi særpreg til området. En negativ utvikling eller tendens kan gi indikasjoner på hvor og hvordan man kan sette inn tiltak for å endre et uønsket mønster. Mange boområder er preget av den samme beboersammensetting. For å oppnå en større diversitet må det være botilbud for alle grupper, dvs. botilbud, som er tilgjengelige for en variert målgruppe. Dessuten må funksjoner som beboerne trenger finnes i nærområdet, eksempelvis barnehage og skole. Uteområdene må være bra og ha møteplasser for alle aldre. Attraktive og karakterfulle møteplasser i utsatte boligområder kan medvirke til å løfte bydelen. Eksempelvis en alternativ park eller attraksjon, som nettopp skaper noe særlig i området. Kunne det være en klatrevegg i Badedammen i forbindelse med Stavanger Bybrua? Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 14

15 Byutvikling byrom i boligområder Der finnes utrolig mange nasjonaliteter i Stavanger - faktisk finnes det innvandrere fra 170 forskjellige land i Stavanger [Stavanger Kommune, 2012, p. 20]. Hvorfor ikke anvende dette til å skape et multikulturelt byrom på tvers av kultur, språk, religion og etnisitet. Superkilen på Nørrebro i København er et eksempel på et byrom, som avspeiler mangfoldet i nærområdet som består av folk fra 57 forskjellige kulturelle bakgrunner. Borgerne er inndratt i utviklingen og tilblivelsen av byrommet. Dette medvirker til å skape eierskap og tilhørighet til byrommet [www.dac.dk]. Der 170 forskjellige nasjonaliteter i Stavanger. Illustrasjoner av Superkilen, København. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 15

16 Opplevelser og tiltak Det å kunne få og skape opplevelser er viktig om sentrum skal brukes døgnet rundt til mange forskjellige formål. Forskjellige hotspots rundt i byen kan være rammen for aktiviteter og opplevelser. En Fang din egen fisk-kampanje på havnen er mulig der sløyebord er til rådighet. Dette kan også skape kunnskap om hvor maten kommer fra. Kampanjer kan kobles til festivaler og andre aktiviteter gjennom året. Festivalaktiviteter i særlig vår/sommer/høst er preget av høy aktivitet og deltakelse, dvs at slike aktiviteter er etterspurt. Måltidet nevnes av arbeidsgruppen som samlende. Langbordet skaper uformelle møter på tvers av mennesker. Kunne der være events med utgangspunkt i et måltid, men som også omhandlet informasjon om mat grønnsaker, økologi, sunnhet etc.? Dette kunne stimulere nysgjerrighet og medvirke til at mange oppdaget og fikk kunnskap om eksempelvis grønnsaker. Utekjøkkener i boligområder kan medvirke i denne prosess. I denne prosess må det også gripes fatt i barn og unge på skoler da de er fremtiden. Der må det spres kunnskap om mat og matglede. Tiltak for personer, som skal integreres i arbeidslivet igjen eller som skal ut i det for første gang, må eksistere og gjerne i sentrum så de kan interagere med andre mennesker. Dette kunne eksempelvis være en kafé eller et sykkelverksted, som derved blir en læringsarena for mennesket. Det finnes flere gode eksempler på hvordan personer kan sluses ut i samfunnet igjen gjennom arbeide, eksempelvis PS:hotell i Oslo. FANG DIN FISK OPPLEV BYEN FRA SJØEN KJENN DIN MAT Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 16

17 Hver farge representere én persons bevelgelse som kjørende. Bevegelsesmønstre Antall besvarelser: 11 Antall kjørende: 10 En helt annen del av arbeidet med denne gruppe, var en kartlegging av folks bevegelsesmønstre i sentrum. Vi snakker om at folk skal bruke og være sentrum i høyere grad og gjerne gå turer langs havnefronten med videre, men gjør vi egentlig det? Det tas utgangspunkt i et antall personers bevegelse i byen i 7 dager, for å se om og hvordan de bruker sentrum. Der var 11 personer som besvarte skjemaet hvilket ga et inntrykk. For å få et reelt bilde av innbyggerne i Stavanger, bør en undersøkelse som denne iverksettes av Stavanger Kommune, og representere en variert og representativ befolkningsdel fra hele kommunen. Selv om mange spørreskjemaer er delt ut kom et fåtall tilbake, og primært fra kollegaer. Det ses derfor bort fra bevegelse omkring arbeidsplassen ved Tou Scene. Undersøkelsesgruppen er altså ikke et bilde av en representativ del av befolkningen i Stavanger Kommune, men gir et øyeblikksbilde av en gruppes umiddelbare bruk av sentrum. De spurte representerer en gruppe i alderen ca år, primært alle med fulltidsarbeid, noen med barn og alle med bopel nær sentrum, dvs. Våland, Storhaug, Kampen og Tjensvoll. Kjørende Det ses at den primære transportform for gruppen er enten kjørende i bil eller til fots. Bilen anvendes primært til å komme ut av sentrum, men brukes også for å komme til sentrum selv om bopelen er sentrumsnær, som eksempelvis Storhaug. Alle besvarelser som har markert bevegelse for bil er kjørt forbi Rogaland Teaters nåværende plassering, men umiddelbart ser det ut som at ingen har stoppet opp ved teatret. Til gjengjeld ses det at Konserthuset tiltrekker folk, både bilister, gående og syklende. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 17

18 Bevegelsesmønstre Hver farge representere én persons bevelgelse på sykkel. Syklister Et fåtall bruker sykkelen som transportmiddel. Bare fire personer anvender denne, og det fremgår at det brukes som transportmiddel til og fra jobb. Dette kan bunne i sykkelforholdene og sykkelkulturen i Stavanger som er påpekt tidligere. Sykkelkulturen i Stavanger har mye å vinne. Antall besvareler: 11 Antall syklister: 4 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 18

19 Bevegelsesmønstre Hver farge representere én persons bevelgelse som gående. Gående Betraktes resultatet for gående ser man et nettverk av veier og stier i sentrum men også ved turområder som Godalen og Vålandskogen. I sentrum er det stor ferdsel ved Nytorget i Pedersgata, Klubbgata, Østervåg og langs Vågen på begge sider. Knutepunkter, hvor flest gående bevegelsesmønstre krysser hver andre, er ved Vågen og Østervåg ved henholdsvis Klubbgata og Breigata. Det fremgår at også en del gående finnes rundt Konserthuset, se utsnitt neste side. Antall besvareler: 11 Antall gående: 10 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 19

20 Bevegelsesmønstre Gående Hver farge representere én persons bevelgelse som gående. Antall besvareler: 11 Antall gående: 10 Kryss ved Østervåg og Breigata. Videre bearbeiding En videre utdypende undersøkelse med en variert sammensetning kan gi et bilde av folks bruk og bevegelse i sentrum. Et simpelt program hvor du registreres og deretter tegner din daglige bevegelse inn med musen i et slags google-kart vil enkelt kunne skapes. Alle registreringer vil dermed være digitaliserte med én gang, og vise hyppighet osv. Mange smart-phones har Apper som har en funksjon hvor rute, lengde, intensitet osv. kartlegges. Teknologien ligger altså med andre ord til rette for en slik undersøkelse. Kryss ved Klubbgata og Østervåg. Vågen. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 20

21 Oppsummering Arbeidsmøtene har resultert i en rekke problemstillinger og forslag til løsninger, som er bearbeidet og behandlet i dette skriv. Kategoriene griper om forskjellige tematikker og mulige løsninger. Folkehelse og livskvalitet er nøkkelbegreper når det handler om å utvikle Stavanger sentrum. Evidensbasert design kan i høy grad anvendes i forhold til utvikling av byrom, da det kan gi svar på mange aspekter som ikke nødvendigvis er innlysende. Eksempelvis kan man i forbindelse med konklusjonene vedrørende betydningen av nærhet til urbane, grønne områder/parker, sammenholde hvor mange boligenheter, som har tilgang til hager, for å gi en indikasjon av hvor det kan være behov for felles grønt areal. En nærmere undersøkelse av hvordan det kan etableres flere grøntområder som skaper kvalitet i sentrum og gir rom til befolkningen kan være aktuell. Dessuten må en begynne å tenke nytt for å tørre å ta større grep, for eksempel rundt Breiavatnet. Det er viktig å samarbeide på tvers av mange kunnskapsgrupper for å få avdekket et bredt spekter av problemstillinger og løsningsmuligheter. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 21

22 Kildeliste Litteratur Andersen, Rasmus B, 2009, 'AKTIVERENDE arkitektur og byplanlægning', Danmarks Idræts-Forbund, Indenrigs- og Socialministeriet Københavns Kommune, 2011, Fra god til verdens bedste - Københavns cykelstrategi , Københavns Kommune Stavanger Kommune, 2013, Det gode liv i Stavanger - Strategiplan for folkehelsearbeidet , Stavanger Kommune Stavanger Kommune, 2012, Levekår i Stavanger, Geografisk fordeling Rapport nr. 5, Stavanger Kommune Stigsdottir, 2005, 'Urban Green Spaces: Promoting Health through City Planning' Presentasjoner Hermansen, Bianca Maria, Byen som aktivitetslandskap, Presentasjon ved fagdag i Kristiansand Internettadresser Illustrasjonsliste Illustrasjonslisten inneholder referanser på alle illustrasjoner, der de ikke er eget materiale. Ytterligere publikasjoner av dette materiale må avklares med de enkelte opprettshavere av illustrasjonene. Ved tvivl herom kontakten Alliance Arkitekter AS. s. 2: s. 5: s. 6: Kongsgate: Materialer / Sanselighet: [Andersen, 2009] Historie: s. 7: Bordtennis: Skaterlandskap: Sandlek: Føle: Oppleve: Betrakte: Grønne ruter: Sykkelsiter: Grønne stier, uavhengig av veien: s. 8 Senior Playground: Cykellegebanen: s. 9 s. 11 Bilde i bakgrunn: s. 12 Diagram: [Stigsdottir, 2005] Reguleringskart: Bilder: [Andersen, 2009] s. 13 Gaungshou/ Adidas Soccer Field: [Andersen, 2009] Matrikal 8: s. 15: Første spalte ovenfra og ned: / / Annen spalte: Tredje spalte ovenfra og ned: / / s. 16 Fang din fisk: fwww.fiskefoto.dk Opplev byen fra sjøen: Kjenn din mat: s. 20 Bilder: Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 22

Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger

Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger Arbeidsgruppen Einar Skjæveland Eli Sirnes Willumsen Ketil Dybvig Per Arne Tengesdal* Peter Gabriel Måsvær Moi** Anne-Sofie Nielsen (fasilitator) *Representert på

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

BYENE I BYEN STAVANGER ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS - DESEMBER 2012 -

BYENE I BYEN STAVANGER ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS - DESEMBER 2012 - BYENE I BYEN STAVANGER ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS - DESEMBER 2012 - Fase 1a: Idé- konseptutvikling Her skal et mangfold av ideer fram på bordet. Ideene skal ikke bare løftes fram. De skal videreutvikles,

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

WORKSHOP UNGDOM 11.03.2015 - MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS

WORKSHOP UNGDOM 11.03.2015 - MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS WORKSHOP UNGDOM 11.03.2015 - MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS Onsdag 11. mars inviterte Stavanger kommune ungdom til en workshop om ungdomshus 2025 og. Etter en orientering om planene for Nytorget og konsekvensene

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING & GOD ARKITEKTUR

BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING & GOD ARKITEKTUR BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING & GOD ARKITEKTUR ALEXANDRIA ALGARD PRESIDENT I NORSKE ARKITEKTERS LANDSFORBUND (NAL) ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com JEG ELSKER BYER 15.000.000 Stavanger

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1 2 Risør

Detaljer

Havgløtt 75 Myklebust. romslige Rekkehus med beliggenhet nær sjø

Havgløtt 75 Myklebust. romslige Rekkehus med beliggenhet nær sjø Havgløtt 75 Myklebust romslige Rekkehus med beliggenhet nær sjø Beliggenheten gjør det enkelt å nyte tilværelsen utendørs. Myklebust er perfekt for svømming, surfing og fiske. Langs sjøen går en nydelig

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre

Rapport: Levekår og helse i Bergen, 2008 - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet 150609 sak 51-09 og fattet følgende uttalelse: Generell kommentar: Bergenhus

Detaljer

Tanker om stedsutvikling

Tanker om stedsutvikling Tanker om stedsutvikling Rommet mellom husene og universell utforming Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt MNAL Piazza Del Campo, Siena, Italia 2 Sted borger - identitet 3 Hvorfor fungerer plassen? - Dimensjoner

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

STAVANGER FREMTIDENS HANDELSBY

STAVANGER FREMTIDENS HANDELSBY EFFEKTIVE STAVANG R SERVICE RUTEEN HYGGELIGE STAVAN GER HANDELS LABYRINTEN KUNST I STAVANGE R KREATIVE ØST STAVANGER FREMTIDENS HANDELSBY Presentasjon utarbeidet av LÉVA Urban Design as, februar 2013 Idé-

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

DESTINAsjON STAVANGER

DESTINAsjON STAVANGER DESTNAsjON Presentasjon utarbeidet av LÉVA Urban Design as, februar 2013 dé- og konseptutvikling Stavanger sentrum, med tematikk turistbyen Stavanger. : et knutepunkt REGONEN Høsten 2012 startet Stavanger

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN GRØDEM GÅRD B4, B5, B8 OG B11

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN GRØDEM GÅRD B4, B5, B8 OG B11 - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN GRØDEM GÅRD B4, B5, B8 OG B ENEBOLIGER MED KORT VEI TIL SJØEN PÅ GRØDEM, RANDABERG GRØNT. BLÅTT. UT MOT HAVET. Grødem Gård ligger godt plassert med kort vei til småbåthavnen

Detaljer

Idékonkurranse: Lek i sentrum. Presentasjon av vinner-forslagene. Høsten 2011

Idékonkurranse: Lek i sentrum. Presentasjon av vinner-forslagene. Høsten 2011 Idékonkurranse: Lek i sentrum Presentasjon av vinner-forslagene Høsten 2011 Lek i sentrum Bidragene: 23 innsendere ca. 100 ideer. Bidrag fra: Familier, voksne, ungdom og barn (profesjonelle og amatører).

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit) Gåboka Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? (foto Berit Hartveit) Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

En investering i familielykke

En investering i familielykke En investering i familielykke Har dere tenkt å bygge hus i Selbu? Ti eksklusive eneboligtomter står endelig klare for salg på toppen av Mebonden. De første tomtene på rundt ett mål, er starten på det som

Detaljer

LEVEKRAFTIGE BYER BIANCA HERMANSEN 06-01-2015. hvordan bygge en levekraftig by? & PERFORMATIVE BYROM. BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK

LEVEKRAFTIGE BYER BIANCA HERMANSEN 06-01-2015. hvordan bygge en levekraftig by? & PERFORMATIVE BYROM. BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK LEVEKRAFTIGE BYER & PERFORMATIVE BYROM BIANCA HERMANSEN Arkitekt, PhD Direktør CITITEK BIANCA HERMANSEN ARKITEKT, URBAN DESIGNER PHD DAGLIG LEDER CITITEK Designkontor for bykultur & bymiljø for kommuner

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN ALEXANDRIA ALGARD STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN

Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN ALEXANDRIA ALGARD STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN Dette er en studie utført av ALEXANDRIA ALGARD Architects på oppdrag fra ROGALAND KUNSTSENTER. Rapporten har som formål å undersøke og belyse hva slag sted Nytorget

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 FROGNER - EN MANGFOLDIG OG LEVENDE BYDEL Frogner er en bydel med mange arbeidsplasser og innbyggere fra hele verden. Her finnes kyst og bykjerne, park og motorvei, foruten at

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen

Detaljer

#Oslofølelsen GET A BIKE / BREAK FREE / OSLO OPEN BY LALA TØYEN OG GLADA. #Oslofølelsen. Katrine Lone Bjørnstad (Lala) Francesco Sabaini (Glada)

#Oslofølelsen GET A BIKE / BREAK FREE / OSLO OPEN BY LALA TØYEN OG GLADA. #Oslofølelsen. Katrine Lone Bjørnstad (Lala) Francesco Sabaini (Glada) GE A BIKE / BREAK FREE / OSLO OPEN BY LALA ØYEN OG GLADA EAM: Stine Bjar (Lala) Iwan homson (Lala) Katrine Lone Bjørnstad (Lala) Francesco Sabaini (Glada) Martin Forsberg (Glada) 1) PRESENCE OF NAURE

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN SØRBØHAGANE - LEILIGHETER

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN SØRBØHAGANE - LEILIGHETER - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN SØRBØHAGANE - LEILIGHETER SØRBØHAGANE I SANDNES - ET GODT STED Å BO! VELKOMMEN Her, på Sørbø like ved Stokkalandsvatnet i Sandnes, skal det bygges cirka 870 nye boliger

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum.

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum. TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR Bo på Kampestad Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum. Velkommen til og Kampestad Utsikten fra Kampestad med Skrimfjellene i sør og Knutefjell i vest.

Detaljer