Hørselssimulering; et bidrag til styrking av den tilpassede og inkluderende opplæringen av tungkrte elever i en skole for alle?

Transkript

1 Høgskolen i Bodø Hørselssimulering; et bidrag til styrking av den tilpassede og inkluderende opplæringen av tungkrte elever i en skole for alle? En spørreundersøkelse blant lærere på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn i Nordland. Oddny Juliussen Gjerstad Mastergraden i spesialpedagogikk Profesjonshøgskolen Institutt for krerutdanning og kultur Masteroppgave nr ISSN: ISBNz

2 FORORD Tiden med giennomføringen av undersøkelsen og arbeidet med masteroppgaven har vært en lærerik prosess for meg. Jeg vil først og fiemst takke mine informanter; lærere til tunghørte elever i Nordland som har vært villig til å besvare spørreskjemaene, slik at det var mulig for meg å skrive en oppgave om et tema som synes å være lite forsket på. Dernest vil jeg takke mine kolleger ved Spesialpedagogisk senter i Nordland, som ga meg råd angående oppbyggingen av spørreskjemaet. Videre vil jeg takke noen av dem som har utviklet og laget et dataprogram som gir mulighet til å simulere hvordan det kan være å være tun&rt. Avdelingsingeniør ved Horselskliniken på Karolinska Universitetssjukehuset i Stockholm, Martin Dalquist har bidratt med aktuell internasjonal litteratur innen forskning på området. Administrerende direktør ved Hitech Developement, Lennart Neovius har bidratt faglig på dette området gjennom "nettundervisning". Til slutt vil jeg takke mine veiledere ved Institutt for lærerutdanning og kultur ved Høyskolen i Bodø, Gisle Johnsen og Øyvind Bjørkås for jevnlig og god veiledning i forhold til masteroppgaven.

3 ABSTRACT Gjerstad, O. J. ( 2005 ): H~rselssimulering; et bictrag til styrking av den tibassede og inkluderende opplimingen for tungh~lrtelever i en skole for alle? En sp~rreundersøkelse blant larere på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn i Nordland Profesjonshøgskolen. Institutt for lærerutdanning og kulturfag. Oppgave nr ISSN , ISBN Spesialpedagogisk senter i Nordland har gjennom mange år gitt veiledning rundt tunghørte barn og unge til medelever og lærere i skolene i deres hjemkommune. Veiledningen har utviklet seg fra å være mest teoretisk til å gi tilbrerne konkrete opplevelser rundt det å være tunghørt. I begynnelsen av år 2000 ble det kjøpt et dataprogram, "Entente" som gir mulighet til å simulere nevrogene hørselstap ved hjelp av eksempler fra tv-program eller videoer. Programmet er utviklet i Sverige på begynnelsen av 1990-tallet i et samarbeid mellom horselspedagog Gunilla O. Lofberg ved Arbetsmarknadsiistitutet for syns- og Horselsskadade i Uppsala og ingeniør tiiknyttet Kungliga tekniska Hogskolan i Stockholm, Martin Dalquist, og produsert og solgt av Hitech Developement AB. Hørselssimuleringspresentasjonene ( HSP ) av elevenes hørselstap har blitt b& som et supplement til annen veiledning rundt tunghørte elever. Siden skolen etter opplæringslovens har til oppgave å tilby alle elever en tilpasset og inkluderende opplæring etter deres evner og forutsetninger, ønsket jeg i min oppgave å prsve å finne ut om HSP kunne ha bidratt til å styrke den tilpassede og inkluderende opplæringen for tunghørte elever. I oppgaven konsentrerer jeg meg om opplæringen til evnemessig sett normaltfungerende tunghørte elever på mellom- og ungdomstrinnet med lette- til moderate hørselstap. Mine informanter er elevenes lærere, for det meste klasse-/ kontaktlærere- og faglærere som fikk tilsendt spørreskjemaer som de besvarte og returnerte tilbake til meg. Resultater fra undersøkelsen synes å vise at konkrete opplevelser rundt hørselstap, deriblant HSP er med på å gi veiledningen rundt tungherrte elever en bedre tilpasset og inkluderende opplæring i skolen. At medelever og lærere får en opplevelse av å være tunghørt, ser ut til å gi dem en bedre forståelse for at muntlig informasjon og kommunikasjon noen ganger er vanskelig. Dette synes å gi lærerne et bedre gdag til å tilpasse opplæringen for tunghørte elever både faglig og sosialt.

4 ABSTRACTS Gjerstad. O.J. ( 2005 ): Hearingsimulation; a contribution to strengthen the justed and inclusive educatiom for hard of hearing pupils in a school for all? A questionnaire for teachers in the middle- and secondirry schools in Nordland Bodo University college, School of professions, Institute for teacher education and culture Oppgave nr. 4 / 2005 ISSN ISBN The centre of Special Education in Nordland has for rnany years been councelling hard of hearing children and youths, other pupils in their classes and their teachers in the schools. The councelling has developed fiom mostly theory to more practical experiences of being a hard of hearing person. In the beginning of the year 2000, the Centre of Special Education bought a software program, "Entente" which gives possibilities of sirnulating sensorineural hearingloss with the help of excamples made fiom TV-programs or videos. The software program was developed in Sweden in the beginning of the 1990s in a cooperation between audiopedagog Gunilla O. Lofberg at the Employability Institute of Hard of Hearing and Deaf in Uppsala, the engineer connected to the Department of Speech Communication and Music Acoustics at KTH in Stockholm, Martin Dalquist. It was produced and sold by Hitech Development Al3 in Stockholm. The hearingsimulation-precentations ( HSP ) of the pupils' hearingloss have been used as a supplement to other councelling of the hard of hearing pupils. Because the school &er the Norwegian Education Act, 5 1-2, 1998 has one of their objectives to give an adapted and inclusive education to all pupils compared to their abilities and conditions, my thesis will to figure out if HSP seems to strenghten the adapted and inclusive education for hard of hearing pupils. In the thesis I consentrate against the teaching for hard of hearing children- and youths with hearingloss between mild and severe and normal mental abilities, belonging to the middleand secondary School. It is the pupils teachers, mostly formmasters, but als0 vocational teachers who have answered my questions in my questionnaire, and returned them back to me. The results from my research show that concrete, hearingloss experiences, including HSP is a way of giving hard of hearing pupils a better adapted and inclusive education in the

5 schools. And the experience of HSP for the fellow pupils in their classes seems to let them understand that vocal information- and comrnunication some times is difficult. It seems in addition to give the teachers a better basis for adapting the teaching for hard hearing pupils, both for the subjects and for the inclusive fellowship between the pupils in a school for all.

6 1. INNLEDNING... s Bakgrunn for valg av problemstilling... s Avgrensning og presentasjon av problemstillingen... s Oppbygging av oppgaven... s BEGREPSAVKLARING RUNDT TILPASSET OG INKLUDERENDE OPPLÆRING. med bakgunn i h0rselssimulering og fokus på tunghørte elever 2.1 Om tunghørthet og hørselshemming... s.13 Decibel... s.13 Herz... s. 14 Tunghmthet... s. 14 Nevrogene hørselstap... s. 15 Loudness recruitment... s Mekanisk brselstap s Audiogram s Om hørselssimulering... Definisjon av hørselssimulering... Entente Alladin hørselsskadesimulering Aktuell pedagogisk forskning Forprosjekt i forhold til bruk av hørselssimulering... Bakgrunn for prosjektet... Informasjon gjennom hørselssimulering... Hva er simulert? Tilpasset og inkluderende opplaering for tunghørte elever Tilpasset opplæring generelt Det inkluderende elevfellesskapet Faglig tilpasset opplæring med spesiell fokus på arbeidsmåter og laeremidler... Arbeidsmåter og laeremidler...

7 Temaarbeid... Prosjektarbeid... Uteskolel naturskole... Organisering... Grunnskolens mellom- og ungdomstrinn... Individuelle opplæringsplaner... METODE MED PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV EGEN UNDERSØKELSE... Vitenskapsteoretisk tilnærming... Survey med kvantitativ metode for innsamling av data... Deduktiv metode... Evalueringsmodell... Ekstern vurdering... Valg av målgruppe... Målgruppen; de tungharrte elevene... Populasjon og utvalg... Utvalget; lærerne som informanter... Operasjonalisering av aktuelle begrep med utvikling av spørreskjema... Generelt... Utvikling av spørreskjema med hovedområder, samt valg av variabler, verdier og kvalitative innslag... Tilpasset opplæring med læremidler og arbeidsmåter... Forprøving med bearbeiding av spørreskjema... Plan for datainnsamling med gjennomføring... Metodeproblemer under innsamlingen... Tidsfrister og arbeidsbelastning... Misforståelse i forhold til utvalgt aktuelle informanter... Svarprosent... Forkasting av variabler... Statistisk bearbeiding... Ensidig deskriptiv analyse og frekvensberegning kontra korrelasjonsanalyse/ klyngeanalyse...

8 Korrelasjonsanalyse/ klyngeanalyse... Innsamlingsmetode med vurdering av validitet og reliabilitet... Validitet... Indre validitet... Ytre validitet... Reliabilitet... RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN... Disposisjon over undersøkelsens 5 hoveddeler... Hørselssimuleringspresentasjoner av elevenes hørselstap... De tunglmrte elevene... Lærernes pedagogiske funksjon i forhold til de tunglmrte elevene... Det inkluderende elevfellesskapet..... Faglig tilpasset opplæring... DR0FTIJ5JG AV RESULTATENE... Undersøkelsens- og metodens troverdighet... Drøfting rundt hørselssimulering av elevenes hørselstap... Hørselssimuleringspresentasjoner for det pedagogiske personalet... Om det audiovisuelle utstyret under HSP... Hørselssimuleringspresentasjoner for medelevene... Drøftinger rundt de tunghørte elevene... Elevenes antall og kjønn... Elevenes grunnskoletrinn... Elevenes hørselstap... Bruk av hørselstekniske hjelpemidler... Høreapparatbruk... Bruk av fin-anleggl teleslynge... Antall elever i klassen før- og etter HSP... Drøfting rundt lærernes pedagogiske funksjon før- og etter HSP... Drøfting av tilpasset opplæring for de tunglmrte elevene før- og etter HSP... Drøfting rundt det inkluderende elevfellesskapet før- og etter HSP...

9 5.5.2 Drøfting rundt faglig tilpasset før- og etter HSP..... s.80 OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE..... s.89 Oppsummering.... s.89 Positive endringer etter HSP i forhold til det inkluderende elevfellesskapet... s.90 Positive endringer etter HSP i forhold til faglig tilpasset opplaering..... s.90 Veien videre.... s.9 l LITTERATUR..... s.93 VEDLEGG Forespørsel til Spesialpedagogisk Senter i Nordland om tilgang til elevarkiv Svar fia SSN ved senterleder ang. tilgang til elevarkiv Informasjonsbrev til rektor i forb.med spørreundersøkelsen Informasjonsbrev til lærerne1 informantene rundt spørreundersøkelsen Spørreskjema Reklame fia Hitech Developement med beskrivelse av brselssimulerings programmet"entente7'

10 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av problemstilling I mitt arbeid som audiopedagog ved Spesialpedagogisk senter i Nordland ( SSN ) har jeg gitt veiledning til pedagogisk personale, medelever og nærpersoner rundt tunghørte elever som en del av min jobb siden jeg begynte å jobbe ved senteret i Etter hvert begynte vi å gå over fia mer doseringl ren talt undervisning om hørselshemming med konsekvenser av hørselstapet, til å gi tilhørerne mer konkrete opplevelser rundt det å være tunghørt. Ved overgangen til år 2000 ble det kjøpt inn et dataprogram, Entente som gjorde oss i stand til å lage videoopptak som simulerterte elevenes hørselstap i ulike kommunikasjonsmessige, akustiske situasjoner. Etter å ha hatt dette som en del av min- og SSN's veiledning siden 2001 fiam til i dag, har jeg vært nysgjerrig på om dette virkemidlet, hørselssimulering kan ha hatt noen innvirkning på de tunghørte elevenes skolehverdag faglig og sosialt. Selv om vi gjentatte ganger har fått positiv muntlig tilbakemelding fra de som har mottatt ovennevnte veiledning, har jeg ikke noe konkret som forteller meg hvordan- og om dette har hatt innvirkning på skolehverdagen til den enkelte tunghørte elev, og på hvilken måte det i så fall har hatt innvirkning. Etter å ha sjekket med fagmiljøene i Sverige som har utviklet Entent; Kungliga tekniska Hogskolan ved ingeniør Martin Dalquist og Arbetsmarknadsinstitutet for syns- och horselsskadade i Uppsala ved hørselspedagog Gunilla Ohngren Lofberg, kan det se ut som at det ikke er gjort tilsvarende forskning rundt hørselssimulering tidligere. Jeg har også undersøkt ved Hitech Developement AB som selger dataprograrnrnet med tilhørende PC og med audiologiske miljøer utenlands, blant annet i England. Ved universitetet i Cambridge i England har det vært forsket en del på hvilken opplevelse høreapparat tilpasset til nevrogene hørselstap har gitt normalthørende forsøkspersoner. De skulle få en opplevelse av hvordan en person med et nevrogent hørselstap brer gjennom et høreapparat som er tilpasset for dem. Jeg ønsket å foreta en vitenskapelig forskningsundersøkelse i Nordland rundt vår veiledning inkludert hørselssimuleringspresentasjoner ( HSP ), for å prøve å finne ut om dette kan ha bidratt til å styrke den tilpassede opplæringen og de inkluderende elevfellesskapet for de tunghørte elevene ute i de enkelte skolene.

11 1.2 Avgrensning og presentasjon av problemstilling I følge opplæringslovens 31-2 skal opplæringen i skolen fiemrne menneskelig likeverd og toleranse, og tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven( Stette m.fl ). Denne loven gjelder da også for de tunghørte elevene, og med den som bakgrunn prøvde jeg å finne en problemstiiling der hørselssimulering danner et bakteppe jeg prøver å vurdere den tilpassede og inkluderende opplæringen ut fi. Etter å ha vurdert og finpusset på en problemstilling rundt faglig tilpasset og inkluderende opplæring i forhold til tunghørte elever i grunnskolen, har jeg kommet fkem til følgende Hvordan kan h0rselssimulerzng bidra til styrking av den tilpassede og inkluderende oppl~ringen av tunghore elever i en skole for alle? Når det gjelder TPO tar jeg utgangspunkt i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L 97 ), og ønsker å bruke dens prinsipper rundt TPO faglig og sosialt. Med den sosiale opplæringen tenker jeg på det å bidra til å få alle elever, også tunghørte inkludert i elevfellesskapet. Jeg ønsket i min oppgave å prøve å finne ut hvis mulig hvordan hørselssimulering; videoopptak av simuleringer av elevenes hørselstap kunne ha bidratt til å styrke TPO for de tunghørte elevene i grunnskolen. For å avgrense oppgaven, har jeg for det første konsentrert meg om tunghørte elever i Nordland, elket hvor jeg og SSN har bidratt med veiledning inkludert HSP. For det andre har jeg valgt å konsentrere meg om tunghørte elever på mellom- og ungdomstrinnet, for å konsentrere meg om deres tilpassede opplæring. For det tredje ønsket jeg å avgrense oppgaven til å gjelde evnemessig sett normaltfungerende tunghørte elever, for å slippe å måtte gi forklaringer rundt eventuelle tilleggsvansker utenom hørselstapet, og spesiell tilpasning av opplæringen i den forbindelse. Siden oppgaven vil konsentrere seg om opplæring, velger jeg å bruke elevenes lærere som mine informanter. Derfor blir oppgavens undertittel

12 - En spøweundersøkelse blant lærere på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn Nordland Av lærere ønsker jeg å få svar fia Masse-l kontaktlærere, faglærere og/ eller rådgivende spesialpedagoger. 1.3 Presentasjon av oppgavens oppbygning Oppgaven starter med forord, sammendrag på norsk og engelsk før kapittel 1, innledningskapitlet. Dette kapitlet danner kort forklart bakgrunn for oppgavens problemstilling. Videre vil jeg skrive et teorikapittel, kapittel 2 som definerer og drøfter sentrale begreper rundt hørselshemming/ tunghørthet, hørselssimuleringspresentasjoner ( HSP ) og tilpasset og inkluderende opplæring jfi. opplæringsloven og L 97. Kapittel 3 er metodekapitlet som beskriver planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsen. Her kommer jeg inn på vitenskapsteoretiske tilnærminger med design og metode, og validitet og reliabilitet i den forbindelse. Kapittel 4 presenterer resultatene fra undersøkelsen min, og kapittel 5 gir mine drøftinger ut fka resultatene med aktuell teori fia teorikapitlet som referanse. Kapittel 6 som er siste og avsluttende kapittel, prøver å gi en oppsummering av oppgaven, og vil forsøke å gi noen tanker angående veien videre i forhold til problemstillingen. Vedleggene som har betydning for oppgaven som helhet, er lagt ved til slutt.

13 2. BEGREPSAVKLARING RUNDT TILPASSET OG INKLUDERENDE OPPLÆRING; - MED HØRSELSSIMULERING SOM BAKGRUNN OG FOKUS PÅ TUNGHØRTE ELEVER Dette kapitlet inneholder sentrale teoretiske begreper som har sin bakgrunn i master- oppgavens problemstilling( s. 11 ), og som vil danne et naturlig bakteppe for spørre- undersøkelsen min. Siden undersøkelsen min omhandler tungharte elever, starter jeg med forklaringer av en del sentrale begreper som benyttes når man skal beskrive noe som har med tunghørthet1 brselshemming å gjøre. Fordi brselssimulering har en såpass sentral plass i undersøkelsen min, vil dette begrepet bli gitt en stor plass i dette kapitlet, også fordi jeg bruker en egen definisjon her. Videre vil de tungharte elevene, deres læreforutsetninger og behov for pedagogisk tilpasning vies stor plass. Her kommer jeg inn på tilpasset opplæring ( TPO ) faglig og sosialt og vil beskrive og drøfie dette begrepet både generelt, og for tungharte elever spesielt. Jeg velger også å bruke betegnelsen tilpasset og inkluderende opplæring om den sosiale opplæringen, siden det er i tråd med Læreplanverket for den 10- årige grunnskoles ( L 97's ) språktermer. Eilers vil jeg velge begreper som er sentrale i forhold til L 97s prinsipper for TPO. Av prinsipper jeg velger å ta med her, er arbeidsmåter og læremidler. Herunder ligger også tekniske hjelpemidler og ulike undervisningsformer, både i forhold til fag, brselshemming og organisering. 2.1 Om tungharthet og brselshemming Decibel Decibel ( db ) er måleenheten for lydstyrke, hvor svak eller sterk lyd en person kan høre ( Befi-ing og Tangen 2000 ). Her sier vi at når det er O decibel, er det gjennomsnittlig en av de svakeste lydene en normalthørende person kan høre. Ettersom lyden blir hcryere med mer volum, øker antallet decibel. Terskelen for akutt skade ligger på rundt 140dB, at normal talestemme ligger på rundt 60dB osv. Dersom vi oppholder oss like ved et jetfly uten å bruke brselvern når motorene ruses, er lyden fia motorene på ca. 140 db; grensen for akutt støyskade. Når vi hvisker er volumet på ca 30 db.

14 Herz Herz ( Hz ) er en måleenhet for tonehsydel fiekvens ( Befi-ing og Tangen 2000 ). 1 Hz er l lydsvingning per sekund. For eksempel er basslyder langsomme svingninger under 1000 Hz og gir dype toner, mens diskantlyder har raske svingninger over 1000 Hz og gir lyse toner. Som eksempel på basslyder er mannsstemmer, mens små barn og kvinnestemmer har mye diskantlyd i seg. Personer med basstap har da naturlig nok største vansker med å høre mannsstemmer, mens det for personer med diskanttap er vanskeligst å høre kvinne- og barnestemmer. Tungherthet.Fordi jeg ønsker å konsentrere meg om lett- til moderat tunghørte elever, gir jeg kun definisjoner rundt disse gradene av hørselstap. I følge Stach ( 1998 ) deles tunghørthet innenfor disse kategoriene på følgende måte. - Lite hørselstap: II -25dB - Lett tap: db - Moderat: 40-55dB M&rat/Stort tap: a3 ( s.106. ),Et lite hørselstap er som regel ikke merkbart i annet enn omgivelser med mye bakgrunnsstøy. Et lett brselstap på fia db begynner å gi behov for hørselstekniske hjelpemiddel i form av høreapparat og/ eller FM-aniegg. Ved moderate hørselstap på db begynner behovet for mindre grupper, og spesiell tilpasning i for eksempel norsk Siden normal talestemme ligger på rundt 60dB lydstyrke, vil en person med et hørselstap i øvre del av "moderatornrådet" bre minimalt av det som blir sagt uten tilgang til hørselstekniske hjelpemidler ( Tveit 1996 ). Sist nevnte hørselstap innenfor "mine" elevers hørselstap, er som nevnt ovenfor moderatlstore tap fra db. Her klarer elevene seg ore med høreapparater og teleslynge1 fm-anlegg, men noen får også behov for tegnstøtte. Behov for tegnspråk/ tegnstøtte omhandler jeg imidlertid ikke i min oppgave, siden det vil kreve grundige forklaringer rundt tegnspråkproblematikk. Fordi jeg ønsker å la mine elever omfatte

15 både nevrogene- og mekaniske, ensidige og dobbeltsidige hørselstap, er det naturlig for meg å beskrive alle disse: Nevrogene hsrselstap Nevrogene tap omfatter nedsatt hørsel på grunn av skader på nervecellene i cochleal sneglehuset i det indre øre ( Befi-ing og Tangen 2000 ). Dette gir en forvrengt hørsel, siden enkelte nerveceller1 hårceller som representerer ulike bokstaver og lyder er borte eller redusert. Slike hørselstap lar seg foreløpig ikke operere for å gi en forbedret hørsel. Personer med nevrogene hørselstap som har en såpass dårlig hørsel at de fungerer døvt, kan bli vurdert med tanke på å få operert inn Cochlea Implantat. Dette er imidlertid en problematikk som ikke angår min elevgruppe, og vil derfor ikke bli omtalt videre her. Personer som f"ar Cochlea Implantat må lære seg å høre og forstå de lydene som er blitt programmert inn i de enkelte elektrodene som C1 består av. De får i den forbindelse en spesiell språk-/ lyttetrening. Loudness Recmitment Loudness Recruitment er en unormalt høy lydstyrke, overfølsomhet for høye lyder som ore er en &lge av nevrogene hørselstap. Ved disse tapene synes lyden å virke høyere enn normalt like under smerteterskelen i øret ( Stach 1998 ). Loudness Recruitment gir et redusert dynamikkområde; det vil si at området fra oppfattelse av lyd til smertegrensen er redusert når man sammenligner med normalthørende personer. Dette blir også stadig mindre dess større det nevrogene hørselstapet er. For å gi eksempel på hvilke lyder som kan gi smerter på grunn av økt Galsomhet for høye lyder, kan jeg nevne roping direkte mot høreapparatet, papirrasling, stolskraping og støy under aktivitet i gymsalen ( Tveit 1996 ). Mekaniske hsrselstap Mekaniske hørselstap er tap hvor årsaken er lokalisert til det ytre øret, tromrnehinna, mellomøret eller væsken i sneglehuset ( cochlea ) i det indre øret ( Befring og Tangen 2000 ). Mekaniske tap fører som oftest ikke til døvhet, og kan i mange tilfeller gi bedre hørsel ved kirurgiske inngrep. Av øresykdommer som kan gi nevnte typer tap kan nevnes Otosapingittl mellomørebetennelse som innebærer et væskeq1t mellomøre, og otosclerose som innebærer at ørebenskjeden stivner, slik at den ikke kan sende lydbølger på en like smidig måte som

16 tidligere. Jeg har i min jobb ved SSN hatt veiledning i forhold til mange barn og ungdommer med mellomørebetennelse, men jeg har også litt erfaring med otosclerose. Væskedannelse i mellomøret kan oppstå gjentatte ganger med nye behov for operative inngrep. Ved gjentatte perioder med varierende hørsel på grunn av mellomøreproblemer kan en person få vansker med å høre hva som blir sagt selv om hørselen objektivt sett ser ut til å være normal.( Stach 1998 ). Audiogram Begrepet audiogram kommer av det latinske ordet audire som betyr å høre, og det greske grafein som betyr å skrive ( Aschehoug og Gyldendal store norske leksikon 1978, Bind 1 ). Nærmere forklart er audiogram en hørselskurve som registreres ved hjelp av et audiometer ; et elektroakustisk apparat som brukes for å måle hørselen. Rene toner/ enkeltlyder med ulike frekvenser i Herz fra bass- til diskantlyder kan registreres ved at man registrerer den svakeste tone som kan høres, brselsterskelen for hver fi-ekvens. Ved hjelp av rentoneaudiogrammet kan man finne ut om et hørselstap er av mekanisk eller nevrogen art. Tunghørte barn og unge i Nordland som er den gruppen jeg har audiopedagogisk ansvar for ved SSN, besøker jevnlig Wrselssentralen i Nordland ved Nordlandssykehuset i Bodø for å få foretatt ovennevnte målinger. Dette blir gjort for å kontrollere hvordan brselsfunksjonen utvikler seg, og om eventuelle høreapparater trenger å bli justert eller byttet ut på grunn av endringer( Befig og Tangen 2000 ) 2.2 Om hørselssimulering Definisjon av herselssimulering Begrepet simulering betyr etterligning eller forestilling av noe( Hitech Developement 1998 ). En flysimulator prnrver for eksempel å gi en opplevelse av hvordan det er å være i et fly både på bakken og i luften ( take-of, landing osv). I min definisjon av begrepet hørselsimulering må man klikke på PC-ens ikon "HSK-sim" i dataprogrammet Entente Alladin Hørselsskadesimulering for å kunne lage hørselssimuleringseksempler. HSK står for det svenske ordet "horselsskada" som på norsk betyr tunghørt. Hørselssimulering slik vi presenterer det gjennom korte videoopptak, for eksempel fra tv-program, forsøker å gi en

17 opplevelse av hvordan det er å høre med en såpass nedsatt hørsel at man regnes som tunghørt. Videoopptakene prmer å fremstille ulike lyttesituasjoner som gir normalthørende personer mulighet til å erfare hvordan en tunghørt persons hverdag kan være i ulike lydmiljø. De gir også samtidig en opplevelse av hvordan man hører forvrengt når man har et nevrogent hørselstap ( s. 15). Lyden på tv-program kan simuleres på en slik måte at normalthørende lyttere kan fi en opplevelse av å ha variert hørselsfunksjon. Videoopptak av aktuelle tvprogram kan vises, der vi får presentert det som sies med normal hørsel og med nedsatt hørsel. I tillegg kan det presenteres med- og uten støy, og man kan ha øyekontakt eller ikke med personene på "skjermen". På den måten kan vi få oppleve hvor viktig det er med øyekontakt og nærhet, for at en tunghørt person skal få med seg det som sies. Spesielt får man oppleve hvordan støy virker inn. Her kan man få en opplevelse av at en tunghørt person bruker sin synssans for å få med seg det som sies; hanhun støtter seg til en sans som er bedre utviklet enn hørselen ( Tveit 1996 ). Entente Aladdin ~rselsskadesimulering Entente er et fransk ord som betyr "forståelse" men også enighet, interessefellesskap og samhold. Ordet er nær beslektet med "å høre". Entente er et databasert system som simulerer den nedsatte lydstyrkeopplevelsen ved nevrogene hørselstap. Dette kailes også loudness recmitment ( s. 15 ). Med avansert signalbehandling er det mulig å demonstrere hvordan levende tale og lyd via mikrofon oppleves av en person med hans/ hennes hørselstap. Man demonstrerer hvordan ulike akustiske miljøer- og bakgrunnslyder påvirker den talte kommunikasjonen. (vedlegg nr. 6 ) Audiogram ( s. 16 ) velges fra en liste, eller man kan legge inn den enkelte persons audiogram direkte i høreapparatprogrammet som er lagt inn i Entente. Lineære forsterkninger kan velges diiekte fra to analogel enkeltlinjede høreapparatkurver, eller man kan lage en egen høreapparatkurve som er bedre tilpasset den enkeltes hørselstap. (Hitech Dvelopement 1998 ). Ved SSN har vi ofte valgt å lage en egen kurve for å kunne presentere hørselstapet til den enkelte elev på en best mulig måte. Audiogrammene og forsterkningene som lages vises i diagram. Om vi demonstrerer direkte fra et stasjonært utstyr, kan vi presentere ulike audiogram og lyttesituasjoner i løpet av demonstrasjonen. Ulik type bakgrunnslyd kan mikses til simuleringen fia lydfilteret. Ved SSN har vi valgt å lage videoopptak på videotape med eksempler på hvordan de tunghørte elevenes hørselstap virker i ulike lydmiljøer. Nordland er

18 et langstrakt Qlke som ore krever reiser med båt eller fly, når M blir bedt om å gi veiledning rundt den enkelte tungharte elev i deres hjemmeskole1 hjemkommune. Derfor er det mest lettvint for meg å mine kolleger å kunne ta med oss ovennevnte videotape i stedet for et tungt og stort simuleringsutstyr som består av en videospiiler, høytalere, monitor1 tv-skjerm, lydmikser, bidemikser, PC og høytalere. Selv om det står at HSK-simulatoren kun simulerer nevrogene hørselstap, har mitt og SSN's valg vært at vi også har benyttet den til å demonstrere mekaniske hørselstap. Vi har da nevnt at dette antagelig ikke er helt i tråd med hvordan personen hører, men at det er så nært man foreløpig kan presentere dette ved hjelp av lyd og bide. Simuleringen er basert på en modell som tar utgangspunkt i virkningen av nevrogene hørselstap, for eksempel Loudness Recruitment (s. 15). Men selv om det mekaniske hørselstapet ikke gir en slik reaksjon, kan hørselskurvenl rentoneaudiogrammet legges inn i dataprogrammet Entente Alladin Hørselsskadesimulering og presenteres på lik linje med de nevrogene hørselstapene. Det bør da presiseres at vi som nevnt ovenfor ikke kan presentere eksakt hvordan et mekanisk hørselstap virker. Mel1 pedagogisk forskning Da jeg hadde bestemt meg for problemstillingen til min masteroppgave, ønsket jeg å ha et best mulig grunnlag fra tidligere pedagogisk forskning på området hørselssimulering etter ovennevnte definisjon av temaet ( s. l6-17 ). Derfor søkte jeg på Internet, og kontaktet personer innen institusjoner og skoler i Sverige hvor jeg og andre kolleger fia SSN har hospitert, for å få mer kjennskap til presentasjon av hørselssimulering sik jeg beskriver den her i min oppgave. Blant annet hadde jeg kontakt med audioingeniør ved Christinaskolan i Hiirmasand som har produsert videoopptak og presentert disse sammen med pedagoger rundt om i Sverige gjennom flere år på 1990-tallet. Jeg tok også kontakt med avdelingsingeniar Martin Dalquist ved Horselsklien ved Karolinska universitetssjukehuset, ( tidligere tilknyttet Kungliga Tekniska Hogskolan ) i Stockholm, som har laget brselsssimuleringsprogrammet Entente. Ved min hospitering i Stockholm i 2001 besøkte jeg foruten Hitech Developement AB som selger dataprogammet Entente med Alladin hørselskadesimulering, også ovennevnte ingenkr Martin Dalquist og hørselspedagog Gunilla

19 Ohngren Lofberg ved Arbeidsmarkedsinstituttet for syns- og horselsskadade i Uppsala,som sammen laget hørselssimuleringsprogrammet. Ingen av de nevnte personene hadde kjennskap til tidligere forskning når det gjelder pedagogisk bruk av ovennevnte form for hørselsimulering. Derfor velger jeg å bruke disse personenes forprosjekt i Uppsala som bakgrunnsmateriale for min undersøkelse ( Lofberg 1994 ) Forprosjekt i forhold til pedagogisk bruk av harselssimulering Bakgrunnen for prosjektet I følge Lofberg ( 1994 ) var det på den tiden prosjektet ble planlagt først på 1990-tallet cirka 100 arbeidsmarkedsinstitutt i Sverige. Hensikten med arbeidet på instituttene var å gi grundig rådgiving og yrkesmessig rehabilitering for jobbsøkere med spesielle behov. Spesialistkompetanse av ulik art var tilgjengelig på omtrent 50 av instituttene. Arbeidsmarkedsinstituttet for tunghørte og døve ligger i Uppsala ( Lofberg 1994 ). Brukerne av instituttet mottar yrkesmessig og hørselsmessig rehabilitering med det siktemål å hjelpe dem til å fi en jobb til tross av harselshandikappet. Informasjon til arbeidskameratene om hørselshandikappet og hvordan de best kunne kommunisere med tunghørte var og er en del av arbeidet som blir utført av tale og hørselspedagoger og av yrkesrådgivere ved instituttet. Det Svenske Nasjonale Arbeidsmarkedsutvalget ga økonomiske midler til prosjektet " Att hora horselsskadat" ( Lofberg 1994 ). Hensikten med prosjektet var å ta i bruk ny utvikling innen informasjonsteknologi ( KT ) for å optimaliseret forsterke informasjonen om kommunikasjonsproblemene som tungkerrte opplever i deres arbeidssituasjon. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Arbeidsmarkeds-instituttet for syns- og horselsskadade i Uppsala ved hørselspedagog Gunilla Ohngren Lofberg, og Institutt for tale, kommunikasjon og musikk ved Den Kungliga tekniska Hogskolan ( KTH ) i Stockholm ved ingeniarr Martin Dalquist.

20 Informasjon gjennom simulering Når en tunghørt person ble introdusert for en ny yrkessituasjon, informerte tale- og hørselspedagogen eller yrkesrådgiveren arbeidskollegaene om hansl hennes hørselstap ( Lofberg 1994 ). Ved å simulere viktige aspekter ved hørselstapet, kunne en person med normai hørsel være i stand til å forstå- og oppleve konsekvensene av hørselstapet på en veldig konkret måte. I forprosjektet ble simulering brukt både for å bearbeide en videotape med generell informasjon, og for å presentere den tunghørtes opplevde lydbilde basert på hansl hennes audiogram. Programvare for dette som ble laget på en bærbar PC, og ble utviklet i løpet av dette prosjektet. Med nevnte simuleringsverktøy kunne en mengde kommunikasjonssituasjoner- og aspekter bli demonstrert. Disse kunne handle om talerne/ de som snakket, gi visuelle tips, om omgivelsenel miljøet, og om lytterne. Simuleringseksemplene kunne også gi en pekepinn på hvilken brselsforsterking den enkelte tunghmte person hadde behov for å kunne motta muntlig informasjon på en tilfiedsstiilende måte Gmnnen til at jeg ønsker å bruke dette forprosjektet som bakgrunn for min undersøkelse, er at det beskriver en veiledningsform som inkluderer konkrete opplevelser ved hjelp av hørselssimuleringspresentasjoner. Jeg tror at dette er bevisstgjørende for tunghørte elevers lærere- og medelever. Selv om Lofberg ( 1994 )benyttet seg av HSP i forhold til tunghørte voksnes arbeidsgivere- og kollegaer, vil nok erfaringene- og opplevelsene med veiledning tilknyttet HSP være ganske like når det gjelder min målgruppes lærere- og medelever. De vil få samme mulighet til å få presentert hvordan deres tunwrte medelev hører, og hvilken forsterkning- og lyttesituasjon han trenger for å kunne motta muntlig undervisning, samtaler og diskusjoner på en god måte. Hva ble simulert? I følge Lofberg ( 1994 ) involverer sansemessige konsekvenser av hørselstapet en rekke komponenter. Noen av dem er mulig å oppleve intuitivt, mens andre ikke er det. Hun sier at noen komponenter er ganske bra forstått av eksperter, mens andre ikke er det. Noen konsekvenser av en tunghørt persons hørselstap er mulig å simulere for normalthørende lyttere, mens andre ikke er det. Og aile komponentene er beslektet på en omfattende måte. Her vil jeg tilføye at en persons subjektive oppfattelse av det som blir sagt spiller inn, så vel som personens intellektuelle ståsted, auditiv eller visuell styrke osv.