Hørselssimulering; et bidrag til styrking av den tilpassede og inkluderende opplæringen av tungkrte elever i en skole for alle?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hørselssimulering; et bidrag til styrking av den tilpassede og inkluderende opplæringen av tungkrte elever i en skole for alle?"

Transkript

1 Høgskolen i Bodø Hørselssimulering; et bidrag til styrking av den tilpassede og inkluderende opplæringen av tungkrte elever i en skole for alle? En spørreundersøkelse blant lærere på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn i Nordland. Oddny Juliussen Gjerstad Mastergraden i spesialpedagogikk Profesjonshøgskolen Institutt for krerutdanning og kultur Masteroppgave nr ISSN: ISBNz

2 FORORD Tiden med giennomføringen av undersøkelsen og arbeidet med masteroppgaven har vært en lærerik prosess for meg. Jeg vil først og fiemst takke mine informanter; lærere til tunghørte elever i Nordland som har vært villig til å besvare spørreskjemaene, slik at det var mulig for meg å skrive en oppgave om et tema som synes å være lite forsket på. Dernest vil jeg takke mine kolleger ved Spesialpedagogisk senter i Nordland, som ga meg råd angående oppbyggingen av spørreskjemaet. Videre vil jeg takke noen av dem som har utviklet og laget et dataprogram som gir mulighet til å simulere hvordan det kan være å være tun&rt. Avdelingsingeniør ved Horselskliniken på Karolinska Universitetssjukehuset i Stockholm, Martin Dalquist har bidratt med aktuell internasjonal litteratur innen forskning på området. Administrerende direktør ved Hitech Developement, Lennart Neovius har bidratt faglig på dette området gjennom "nettundervisning". Til slutt vil jeg takke mine veiledere ved Institutt for lærerutdanning og kultur ved Høyskolen i Bodø, Gisle Johnsen og Øyvind Bjørkås for jevnlig og god veiledning i forhold til masteroppgaven.

3 ABSTRACT Gjerstad, O. J. ( 2005 ): H~rselssimulering; et bictrag til styrking av den tibassede og inkluderende opplimingen for tungh~lrtelever i en skole for alle? En sp~rreundersøkelse blant larere på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn i Nordland Profesjonshøgskolen. Institutt for lærerutdanning og kulturfag. Oppgave nr ISSN , ISBN Spesialpedagogisk senter i Nordland har gjennom mange år gitt veiledning rundt tunghørte barn og unge til medelever og lærere i skolene i deres hjemkommune. Veiledningen har utviklet seg fra å være mest teoretisk til å gi tilbrerne konkrete opplevelser rundt det å være tunghørt. I begynnelsen av år 2000 ble det kjøpt et dataprogram, "Entente" som gir mulighet til å simulere nevrogene hørselstap ved hjelp av eksempler fra tv-program eller videoer. Programmet er utviklet i Sverige på begynnelsen av 1990-tallet i et samarbeid mellom horselspedagog Gunilla O. Lofberg ved Arbetsmarknadsiistitutet for syns- og Horselsskadade i Uppsala og ingeniør tiiknyttet Kungliga tekniska Hogskolan i Stockholm, Martin Dalquist, og produsert og solgt av Hitech Developement AB. Hørselssimuleringspresentasjonene ( HSP ) av elevenes hørselstap har blitt b& som et supplement til annen veiledning rundt tunghørte elever. Siden skolen etter opplæringslovens har til oppgave å tilby alle elever en tilpasset og inkluderende opplæring etter deres evner og forutsetninger, ønsket jeg i min oppgave å prsve å finne ut om HSP kunne ha bidratt til å styrke den tilpassede og inkluderende opplæringen for tunghørte elever. I oppgaven konsentrerer jeg meg om opplæringen til evnemessig sett normaltfungerende tunghørte elever på mellom- og ungdomstrinnet med lette- til moderate hørselstap. Mine informanter er elevenes lærere, for det meste klasse-/ kontaktlærere- og faglærere som fikk tilsendt spørreskjemaer som de besvarte og returnerte tilbake til meg. Resultater fra undersøkelsen synes å vise at konkrete opplevelser rundt hørselstap, deriblant HSP er med på å gi veiledningen rundt tungherrte elever en bedre tilpasset og inkluderende opplæring i skolen. At medelever og lærere får en opplevelse av å være tunghørt, ser ut til å gi dem en bedre forståelse for at muntlig informasjon og kommunikasjon noen ganger er vanskelig. Dette synes å gi lærerne et bedre gdag til å tilpasse opplæringen for tunghørte elever både faglig og sosialt.

4 ABSTRACTS Gjerstad. O.J. ( 2005 ): Hearingsimulation; a contribution to strengthen the justed and inclusive educatiom for hard of hearing pupils in a school for all? A questionnaire for teachers in the middle- and secondirry schools in Nordland Bodo University college, School of professions, Institute for teacher education and culture Oppgave nr. 4 / 2005 ISSN ISBN The centre of Special Education in Nordland has for rnany years been councelling hard of hearing children and youths, other pupils in their classes and their teachers in the schools. The councelling has developed fiom mostly theory to more practical experiences of being a hard of hearing person. In the beginning of the year 2000, the Centre of Special Education bought a software program, "Entente" which gives possibilities of sirnulating sensorineural hearingloss with the help of excamples made fiom TV-programs or videos. The software program was developed in Sweden in the beginning of the 1990s in a cooperation between audiopedagog Gunilla O. Lofberg at the Employability Institute of Hard of Hearing and Deaf in Uppsala, the engineer connected to the Department of Speech Communication and Music Acoustics at KTH in Stockholm, Martin Dalquist. It was produced and sold by Hitech Development Al3 in Stockholm. The hearingsimulation-precentations ( HSP ) of the pupils' hearingloss have been used as a supplement to other councelling of the hard of hearing pupils. Because the school &er the Norwegian Education Act, 5 1-2, 1998 has one of their objectives to give an adapted and inclusive education to all pupils compared to their abilities and conditions, my thesis will to figure out if HSP seems to strenghten the adapted and inclusive education for hard of hearing pupils. In the thesis I consentrate against the teaching for hard of hearing children- and youths with hearingloss between mild and severe and normal mental abilities, belonging to the middleand secondary School. It is the pupils teachers, mostly formmasters, but als0 vocational teachers who have answered my questions in my questionnaire, and returned them back to me. The results from my research show that concrete, hearingloss experiences, including HSP is a way of giving hard of hearing pupils a better adapted and inclusive education in the

5 schools. And the experience of HSP for the fellow pupils in their classes seems to let them understand that vocal information- and comrnunication some times is difficult. It seems in addition to give the teachers a better basis for adapting the teaching for hard hearing pupils, both for the subjects and for the inclusive fellowship between the pupils in a school for all.

6 1. INNLEDNING... s Bakgrunn for valg av problemstilling... s Avgrensning og presentasjon av problemstillingen... s Oppbygging av oppgaven... s BEGREPSAVKLARING RUNDT TILPASSET OG INKLUDERENDE OPPLÆRING. med bakgunn i h0rselssimulering og fokus på tunghørte elever 2.1 Om tunghørthet og hørselshemming... s.13 Decibel... s.13 Herz... s. 14 Tunghmthet... s. 14 Nevrogene hørselstap... s. 15 Loudness recruitment... s Mekanisk brselstap s Audiogram s Om hørselssimulering... Definisjon av hørselssimulering... Entente Alladin hørselsskadesimulering Aktuell pedagogisk forskning Forprosjekt i forhold til bruk av hørselssimulering... Bakgrunn for prosjektet... Informasjon gjennom hørselssimulering... Hva er simulert? Tilpasset og inkluderende opplaering for tunghørte elever Tilpasset opplæring generelt Det inkluderende elevfellesskapet Faglig tilpasset opplæring med spesiell fokus på arbeidsmåter og laeremidler... Arbeidsmåter og laeremidler...

7 Temaarbeid... Prosjektarbeid... Uteskolel naturskole... Organisering... Grunnskolens mellom- og ungdomstrinn... Individuelle opplæringsplaner... METODE MED PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV EGEN UNDERSØKELSE... Vitenskapsteoretisk tilnærming... Survey med kvantitativ metode for innsamling av data... Deduktiv metode... Evalueringsmodell... Ekstern vurdering... Valg av målgruppe... Målgruppen; de tungharrte elevene... Populasjon og utvalg... Utvalget; lærerne som informanter... Operasjonalisering av aktuelle begrep med utvikling av spørreskjema... Generelt... Utvikling av spørreskjema med hovedområder, samt valg av variabler, verdier og kvalitative innslag... Tilpasset opplæring med læremidler og arbeidsmåter... Forprøving med bearbeiding av spørreskjema... Plan for datainnsamling med gjennomføring... Metodeproblemer under innsamlingen... Tidsfrister og arbeidsbelastning... Misforståelse i forhold til utvalgt aktuelle informanter... Svarprosent... Forkasting av variabler... Statistisk bearbeiding... Ensidig deskriptiv analyse og frekvensberegning kontra korrelasjonsanalyse/ klyngeanalyse...

8 Korrelasjonsanalyse/ klyngeanalyse... Innsamlingsmetode med vurdering av validitet og reliabilitet... Validitet... Indre validitet... Ytre validitet... Reliabilitet... RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN... Disposisjon over undersøkelsens 5 hoveddeler... Hørselssimuleringspresentasjoner av elevenes hørselstap... De tunglmrte elevene... Lærernes pedagogiske funksjon i forhold til de tunglmrte elevene... Det inkluderende elevfellesskapet..... Faglig tilpasset opplæring... DR0FTIJ5JG AV RESULTATENE... Undersøkelsens- og metodens troverdighet... Drøfting rundt hørselssimulering av elevenes hørselstap... Hørselssimuleringspresentasjoner for det pedagogiske personalet... Om det audiovisuelle utstyret under HSP... Hørselssimuleringspresentasjoner for medelevene... Drøftinger rundt de tunghørte elevene... Elevenes antall og kjønn... Elevenes grunnskoletrinn... Elevenes hørselstap... Bruk av hørselstekniske hjelpemidler... Høreapparatbruk... Bruk av fin-anleggl teleslynge... Antall elever i klassen før- og etter HSP... Drøfting rundt lærernes pedagogiske funksjon før- og etter HSP... Drøfting av tilpasset opplæring for de tunglmrte elevene før- og etter HSP... Drøfting rundt det inkluderende elevfellesskapet før- og etter HSP...

9 5.5.2 Drøfting rundt faglig tilpasset før- og etter HSP..... s.80 OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE..... s.89 Oppsummering.... s.89 Positive endringer etter HSP i forhold til det inkluderende elevfellesskapet... s.90 Positive endringer etter HSP i forhold til faglig tilpasset opplaering..... s.90 Veien videre.... s.9 l LITTERATUR..... s.93 VEDLEGG Forespørsel til Spesialpedagogisk Senter i Nordland om tilgang til elevarkiv Svar fia SSN ved senterleder ang. tilgang til elevarkiv Informasjonsbrev til rektor i forb.med spørreundersøkelsen Informasjonsbrev til lærerne1 informantene rundt spørreundersøkelsen Spørreskjema Reklame fia Hitech Developement med beskrivelse av brselssimulerings programmet"entente7'

10 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av problemstilling I mitt arbeid som audiopedagog ved Spesialpedagogisk senter i Nordland ( SSN ) har jeg gitt veiledning til pedagogisk personale, medelever og nærpersoner rundt tunghørte elever som en del av min jobb siden jeg begynte å jobbe ved senteret i Etter hvert begynte vi å gå over fia mer doseringl ren talt undervisning om hørselshemming med konsekvenser av hørselstapet, til å gi tilhørerne mer konkrete opplevelser rundt det å være tunghørt. Ved overgangen til år 2000 ble det kjøpt inn et dataprogram, Entente som gjorde oss i stand til å lage videoopptak som simulerterte elevenes hørselstap i ulike kommunikasjonsmessige, akustiske situasjoner. Etter å ha hatt dette som en del av min- og SSN's veiledning siden 2001 fiam til i dag, har jeg vært nysgjerrig på om dette virkemidlet, hørselssimulering kan ha hatt noen innvirkning på de tunghørte elevenes skolehverdag faglig og sosialt. Selv om vi gjentatte ganger har fått positiv muntlig tilbakemelding fra de som har mottatt ovennevnte veiledning, har jeg ikke noe konkret som forteller meg hvordan- og om dette har hatt innvirkning på skolehverdagen til den enkelte tunghørte elev, og på hvilken måte det i så fall har hatt innvirkning. Etter å ha sjekket med fagmiljøene i Sverige som har utviklet Entent; Kungliga tekniska Hogskolan ved ingeniør Martin Dalquist og Arbetsmarknadsinstitutet for syns- och horselsskadade i Uppsala ved hørselspedagog Gunilla Ohngren Lofberg, kan det se ut som at det ikke er gjort tilsvarende forskning rundt hørselssimulering tidligere. Jeg har også undersøkt ved Hitech Developement AB som selger dataprograrnrnet med tilhørende PC og med audiologiske miljøer utenlands, blant annet i England. Ved universitetet i Cambridge i England har det vært forsket en del på hvilken opplevelse høreapparat tilpasset til nevrogene hørselstap har gitt normalthørende forsøkspersoner. De skulle få en opplevelse av hvordan en person med et nevrogent hørselstap brer gjennom et høreapparat som er tilpasset for dem. Jeg ønsket å foreta en vitenskapelig forskningsundersøkelse i Nordland rundt vår veiledning inkludert hørselssimuleringspresentasjoner ( HSP ), for å prøve å finne ut om dette kan ha bidratt til å styrke den tilpassede opplæringen og de inkluderende elevfellesskapet for de tunghørte elevene ute i de enkelte skolene.

11 1.2 Avgrensning og presentasjon av problemstilling I følge opplæringslovens 31-2 skal opplæringen i skolen fiemrne menneskelig likeverd og toleranse, og tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven( Stette m.fl ). Denne loven gjelder da også for de tunghørte elevene, og med den som bakgrunn prøvde jeg å finne en problemstiiling der hørselssimulering danner et bakteppe jeg prøver å vurdere den tilpassede og inkluderende opplæringen ut fi. Etter å ha vurdert og finpusset på en problemstilling rundt faglig tilpasset og inkluderende opplæring i forhold til tunghørte elever i grunnskolen, har jeg kommet fkem til følgende Hvordan kan h0rselssimulerzng bidra til styrking av den tilpassede og inkluderende oppl~ringen av tunghore elever i en skole for alle? Når det gjelder TPO tar jeg utgangspunkt i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ( L 97 ), og ønsker å bruke dens prinsipper rundt TPO faglig og sosialt. Med den sosiale opplæringen tenker jeg på det å bidra til å få alle elever, også tunghørte inkludert i elevfellesskapet. Jeg ønsket i min oppgave å prøve å finne ut hvis mulig hvordan hørselssimulering; videoopptak av simuleringer av elevenes hørselstap kunne ha bidratt til å styrke TPO for de tunghørte elevene i grunnskolen. For å avgrense oppgaven, har jeg for det første konsentrert meg om tunghørte elever i Nordland, elket hvor jeg og SSN har bidratt med veiledning inkludert HSP. For det andre har jeg valgt å konsentrere meg om tunghørte elever på mellom- og ungdomstrinnet, for å konsentrere meg om deres tilpassede opplæring. For det tredje ønsket jeg å avgrense oppgaven til å gjelde evnemessig sett normaltfungerende tunghørte elever, for å slippe å måtte gi forklaringer rundt eventuelle tilleggsvansker utenom hørselstapet, og spesiell tilpasning av opplæringen i den forbindelse. Siden oppgaven vil konsentrere seg om opplæring, velger jeg å bruke elevenes lærere som mine informanter. Derfor blir oppgavens undertittel

12 - En spøweundersøkelse blant lærere på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn Nordland Av lærere ønsker jeg å få svar fia Masse-l kontaktlærere, faglærere og/ eller rådgivende spesialpedagoger. 1.3 Presentasjon av oppgavens oppbygning Oppgaven starter med forord, sammendrag på norsk og engelsk før kapittel 1, innledningskapitlet. Dette kapitlet danner kort forklart bakgrunn for oppgavens problemstilling. Videre vil jeg skrive et teorikapittel, kapittel 2 som definerer og drøfter sentrale begreper rundt hørselshemming/ tunghørthet, hørselssimuleringspresentasjoner ( HSP ) og tilpasset og inkluderende opplæring jfi. opplæringsloven og L 97. Kapittel 3 er metodekapitlet som beskriver planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsen. Her kommer jeg inn på vitenskapsteoretiske tilnærminger med design og metode, og validitet og reliabilitet i den forbindelse. Kapittel 4 presenterer resultatene fra undersøkelsen min, og kapittel 5 gir mine drøftinger ut fka resultatene med aktuell teori fia teorikapitlet som referanse. Kapittel 6 som er siste og avsluttende kapittel, prøver å gi en oppsummering av oppgaven, og vil forsøke å gi noen tanker angående veien videre i forhold til problemstillingen. Vedleggene som har betydning for oppgaven som helhet, er lagt ved til slutt.

13 2. BEGREPSAVKLARING RUNDT TILPASSET OG INKLUDERENDE OPPLÆRING; - MED HØRSELSSIMULERING SOM BAKGRUNN OG FOKUS PÅ TUNGHØRTE ELEVER Dette kapitlet inneholder sentrale teoretiske begreper som har sin bakgrunn i master- oppgavens problemstilling( s. 11 ), og som vil danne et naturlig bakteppe for spørre- undersøkelsen min. Siden undersøkelsen min omhandler tungharte elever, starter jeg med forklaringer av en del sentrale begreper som benyttes når man skal beskrive noe som har med tunghørthet1 brselshemming å gjøre. Fordi brselssimulering har en såpass sentral plass i undersøkelsen min, vil dette begrepet bli gitt en stor plass i dette kapitlet, også fordi jeg bruker en egen definisjon her. Videre vil de tungharte elevene, deres læreforutsetninger og behov for pedagogisk tilpasning vies stor plass. Her kommer jeg inn på tilpasset opplæring ( TPO ) faglig og sosialt og vil beskrive og drøfie dette begrepet både generelt, og for tungharte elever spesielt. Jeg velger også å bruke betegnelsen tilpasset og inkluderende opplæring om den sosiale opplæringen, siden det er i tråd med Læreplanverket for den 10- årige grunnskoles ( L 97's ) språktermer. Eilers vil jeg velge begreper som er sentrale i forhold til L 97s prinsipper for TPO. Av prinsipper jeg velger å ta med her, er arbeidsmåter og læremidler. Herunder ligger også tekniske hjelpemidler og ulike undervisningsformer, både i forhold til fag, brselshemming og organisering. 2.1 Om tungharthet og brselshemming Decibel Decibel ( db ) er måleenheten for lydstyrke, hvor svak eller sterk lyd en person kan høre ( Befi-ing og Tangen 2000 ). Her sier vi at når det er O decibel, er det gjennomsnittlig en av de svakeste lydene en normalthørende person kan høre. Ettersom lyden blir hcryere med mer volum, øker antallet decibel. Terskelen for akutt skade ligger på rundt 140dB, at normal talestemme ligger på rundt 60dB osv. Dersom vi oppholder oss like ved et jetfly uten å bruke brselvern når motorene ruses, er lyden fia motorene på ca. 140 db; grensen for akutt støyskade. Når vi hvisker er volumet på ca 30 db.

14 Herz Herz ( Hz ) er en måleenhet for tonehsydel fiekvens ( Befi-ing og Tangen 2000 ). 1 Hz er l lydsvingning per sekund. For eksempel er basslyder langsomme svingninger under 1000 Hz og gir dype toner, mens diskantlyder har raske svingninger over 1000 Hz og gir lyse toner. Som eksempel på basslyder er mannsstemmer, mens små barn og kvinnestemmer har mye diskantlyd i seg. Personer med basstap har da naturlig nok største vansker med å høre mannsstemmer, mens det for personer med diskanttap er vanskeligst å høre kvinne- og barnestemmer. Tungherthet.Fordi jeg ønsker å konsentrere meg om lett- til moderat tunghørte elever, gir jeg kun definisjoner rundt disse gradene av hørselstap. I følge Stach ( 1998 ) deles tunghørthet innenfor disse kategoriene på følgende måte. - Lite hørselstap: II -25dB - Lett tap: db - Moderat: 40-55dB M&rat/Stort tap: a3 ( s.106. ),Et lite hørselstap er som regel ikke merkbart i annet enn omgivelser med mye bakgrunnsstøy. Et lett brselstap på fia db begynner å gi behov for hørselstekniske hjelpemiddel i form av høreapparat og/ eller FM-aniegg. Ved moderate hørselstap på db begynner behovet for mindre grupper, og spesiell tilpasning i for eksempel norsk Siden normal talestemme ligger på rundt 60dB lydstyrke, vil en person med et hørselstap i øvre del av "moderatornrådet" bre minimalt av det som blir sagt uten tilgang til hørselstekniske hjelpemidler ( Tveit 1996 ). Sist nevnte hørselstap innenfor "mine" elevers hørselstap, er som nevnt ovenfor moderatlstore tap fra db. Her klarer elevene seg ore med høreapparater og teleslynge1 fm-anlegg, men noen får også behov for tegnstøtte. Behov for tegnspråk/ tegnstøtte omhandler jeg imidlertid ikke i min oppgave, siden det vil kreve grundige forklaringer rundt tegnspråkproblematikk. Fordi jeg ønsker å la mine elever omfatte

15 både nevrogene- og mekaniske, ensidige og dobbeltsidige hørselstap, er det naturlig for meg å beskrive alle disse: Nevrogene hsrselstap Nevrogene tap omfatter nedsatt hørsel på grunn av skader på nervecellene i cochleal sneglehuset i det indre øre ( Befi-ing og Tangen 2000 ). Dette gir en forvrengt hørsel, siden enkelte nerveceller1 hårceller som representerer ulike bokstaver og lyder er borte eller redusert. Slike hørselstap lar seg foreløpig ikke operere for å gi en forbedret hørsel. Personer med nevrogene hørselstap som har en såpass dårlig hørsel at de fungerer døvt, kan bli vurdert med tanke på å få operert inn Cochlea Implantat. Dette er imidlertid en problematikk som ikke angår min elevgruppe, og vil derfor ikke bli omtalt videre her. Personer som f"ar Cochlea Implantat må lære seg å høre og forstå de lydene som er blitt programmert inn i de enkelte elektrodene som C1 består av. De får i den forbindelse en spesiell språk-/ lyttetrening. Loudness Recmitment Loudness Recruitment er en unormalt høy lydstyrke, overfølsomhet for høye lyder som ore er en &lge av nevrogene hørselstap. Ved disse tapene synes lyden å virke høyere enn normalt like under smerteterskelen i øret ( Stach 1998 ). Loudness Recruitment gir et redusert dynamikkområde; det vil si at området fra oppfattelse av lyd til smertegrensen er redusert når man sammenligner med normalthørende personer. Dette blir også stadig mindre dess større det nevrogene hørselstapet er. For å gi eksempel på hvilke lyder som kan gi smerter på grunn av økt Galsomhet for høye lyder, kan jeg nevne roping direkte mot høreapparatet, papirrasling, stolskraping og støy under aktivitet i gymsalen ( Tveit 1996 ). Mekaniske hsrselstap Mekaniske hørselstap er tap hvor årsaken er lokalisert til det ytre øret, tromrnehinna, mellomøret eller væsken i sneglehuset ( cochlea ) i det indre øret ( Befring og Tangen 2000 ). Mekaniske tap fører som oftest ikke til døvhet, og kan i mange tilfeller gi bedre hørsel ved kirurgiske inngrep. Av øresykdommer som kan gi nevnte typer tap kan nevnes Otosapingittl mellomørebetennelse som innebærer et væskeq1t mellomøre, og otosclerose som innebærer at ørebenskjeden stivner, slik at den ikke kan sende lydbølger på en like smidig måte som

16 tidligere. Jeg har i min jobb ved SSN hatt veiledning i forhold til mange barn og ungdommer med mellomørebetennelse, men jeg har også litt erfaring med otosclerose. Væskedannelse i mellomøret kan oppstå gjentatte ganger med nye behov for operative inngrep. Ved gjentatte perioder med varierende hørsel på grunn av mellomøreproblemer kan en person få vansker med å høre hva som blir sagt selv om hørselen objektivt sett ser ut til å være normal.( Stach 1998 ). Audiogram Begrepet audiogram kommer av det latinske ordet audire som betyr å høre, og det greske grafein som betyr å skrive ( Aschehoug og Gyldendal store norske leksikon 1978, Bind 1 ). Nærmere forklart er audiogram en hørselskurve som registreres ved hjelp av et audiometer ; et elektroakustisk apparat som brukes for å måle hørselen. Rene toner/ enkeltlyder med ulike frekvenser i Herz fra bass- til diskantlyder kan registreres ved at man registrerer den svakeste tone som kan høres, brselsterskelen for hver fi-ekvens. Ved hjelp av rentoneaudiogrammet kan man finne ut om et hørselstap er av mekanisk eller nevrogen art. Tunghørte barn og unge i Nordland som er den gruppen jeg har audiopedagogisk ansvar for ved SSN, besøker jevnlig Wrselssentralen i Nordland ved Nordlandssykehuset i Bodø for å få foretatt ovennevnte målinger. Dette blir gjort for å kontrollere hvordan brselsfunksjonen utvikler seg, og om eventuelle høreapparater trenger å bli justert eller byttet ut på grunn av endringer( Befig og Tangen 2000 ) 2.2 Om hørselssimulering Definisjon av herselssimulering Begrepet simulering betyr etterligning eller forestilling av noe( Hitech Developement 1998 ). En flysimulator prnrver for eksempel å gi en opplevelse av hvordan det er å være i et fly både på bakken og i luften ( take-of, landing osv). I min definisjon av begrepet hørselsimulering må man klikke på PC-ens ikon "HSK-sim" i dataprogrammet Entente Alladin Hørselsskadesimulering for å kunne lage hørselssimuleringseksempler. HSK står for det svenske ordet "horselsskada" som på norsk betyr tunghørt. Hørselssimulering slik vi presenterer det gjennom korte videoopptak, for eksempel fra tv-program, forsøker å gi en

17 opplevelse av hvordan det er å høre med en såpass nedsatt hørsel at man regnes som tunghørt. Videoopptakene prmer å fremstille ulike lyttesituasjoner som gir normalthørende personer mulighet til å erfare hvordan en tunghørt persons hverdag kan være i ulike lydmiljø. De gir også samtidig en opplevelse av hvordan man hører forvrengt når man har et nevrogent hørselstap ( s. 15). Lyden på tv-program kan simuleres på en slik måte at normalthørende lyttere kan fi en opplevelse av å ha variert hørselsfunksjon. Videoopptak av aktuelle tvprogram kan vises, der vi får presentert det som sies med normal hørsel og med nedsatt hørsel. I tillegg kan det presenteres med- og uten støy, og man kan ha øyekontakt eller ikke med personene på "skjermen". På den måten kan vi få oppleve hvor viktig det er med øyekontakt og nærhet, for at en tunghørt person skal få med seg det som sies. Spesielt får man oppleve hvordan støy virker inn. Her kan man få en opplevelse av at en tunghørt person bruker sin synssans for å få med seg det som sies; hanhun støtter seg til en sans som er bedre utviklet enn hørselen ( Tveit 1996 ). Entente Aladdin ~rselsskadesimulering Entente er et fransk ord som betyr "forståelse" men også enighet, interessefellesskap og samhold. Ordet er nær beslektet med "å høre". Entente er et databasert system som simulerer den nedsatte lydstyrkeopplevelsen ved nevrogene hørselstap. Dette kailes også loudness recmitment ( s. 15 ). Med avansert signalbehandling er det mulig å demonstrere hvordan levende tale og lyd via mikrofon oppleves av en person med hans/ hennes hørselstap. Man demonstrerer hvordan ulike akustiske miljøer- og bakgrunnslyder påvirker den talte kommunikasjonen. (vedlegg nr. 6 ) Audiogram ( s. 16 ) velges fra en liste, eller man kan legge inn den enkelte persons audiogram direkte i høreapparatprogrammet som er lagt inn i Entente. Lineære forsterkninger kan velges diiekte fra to analogel enkeltlinjede høreapparatkurver, eller man kan lage en egen høreapparatkurve som er bedre tilpasset den enkeltes hørselstap. (Hitech Dvelopement 1998 ). Ved SSN har vi ofte valgt å lage en egen kurve for å kunne presentere hørselstapet til den enkelte elev på en best mulig måte. Audiogrammene og forsterkningene som lages vises i diagram. Om vi demonstrerer direkte fra et stasjonært utstyr, kan vi presentere ulike audiogram og lyttesituasjoner i løpet av demonstrasjonen. Ulik type bakgrunnslyd kan mikses til simuleringen fia lydfilteret. Ved SSN har vi valgt å lage videoopptak på videotape med eksempler på hvordan de tunghørte elevenes hørselstap virker i ulike lydmiljøer. Nordland er

18 et langstrakt Qlke som ore krever reiser med båt eller fly, når M blir bedt om å gi veiledning rundt den enkelte tungharte elev i deres hjemmeskole1 hjemkommune. Derfor er det mest lettvint for meg å mine kolleger å kunne ta med oss ovennevnte videotape i stedet for et tungt og stort simuleringsutstyr som består av en videospiiler, høytalere, monitor1 tv-skjerm, lydmikser, bidemikser, PC og høytalere. Selv om det står at HSK-simulatoren kun simulerer nevrogene hørselstap, har mitt og SSN's valg vært at vi også har benyttet den til å demonstrere mekaniske hørselstap. Vi har da nevnt at dette antagelig ikke er helt i tråd med hvordan personen hører, men at det er så nært man foreløpig kan presentere dette ved hjelp av lyd og bide. Simuleringen er basert på en modell som tar utgangspunkt i virkningen av nevrogene hørselstap, for eksempel Loudness Recruitment (s. 15). Men selv om det mekaniske hørselstapet ikke gir en slik reaksjon, kan hørselskurvenl rentoneaudiogrammet legges inn i dataprogrammet Entente Alladin Hørselsskadesimulering og presenteres på lik linje med de nevrogene hørselstapene. Det bør da presiseres at vi som nevnt ovenfor ikke kan presentere eksakt hvordan et mekanisk hørselstap virker. Mel1 pedagogisk forskning Da jeg hadde bestemt meg for problemstillingen til min masteroppgave, ønsket jeg å ha et best mulig grunnlag fra tidligere pedagogisk forskning på området hørselssimulering etter ovennevnte definisjon av temaet ( s. l6-17 ). Derfor søkte jeg på Internet, og kontaktet personer innen institusjoner og skoler i Sverige hvor jeg og andre kolleger fia SSN har hospitert, for å få mer kjennskap til presentasjon av hørselssimulering sik jeg beskriver den her i min oppgave. Blant annet hadde jeg kontakt med audioingeniør ved Christinaskolan i Hiirmasand som har produsert videoopptak og presentert disse sammen med pedagoger rundt om i Sverige gjennom flere år på 1990-tallet. Jeg tok også kontakt med avdelingsingeniar Martin Dalquist ved Horselsklien ved Karolinska universitetssjukehuset, ( tidligere tilknyttet Kungliga Tekniska Hogskolan ) i Stockholm, som har laget brselsssimuleringsprogrammet Entente. Ved min hospitering i Stockholm i 2001 besøkte jeg foruten Hitech Developement AB som selger dataprogammet Entente med Alladin hørselskadesimulering, også ovennevnte ingenkr Martin Dalquist og hørselspedagog Gunilla

19 Ohngren Lofberg ved Arbeidsmarkedsinstituttet for syns- og horselsskadade i Uppsala,som sammen laget hørselssimuleringsprogrammet. Ingen av de nevnte personene hadde kjennskap til tidligere forskning når det gjelder pedagogisk bruk av ovennevnte form for hørselsimulering. Derfor velger jeg å bruke disse personenes forprosjekt i Uppsala som bakgrunnsmateriale for min undersøkelse ( Lofberg 1994 ) Forprosjekt i forhold til pedagogisk bruk av harselssimulering Bakgrunnen for prosjektet I følge Lofberg ( 1994 ) var det på den tiden prosjektet ble planlagt først på 1990-tallet cirka 100 arbeidsmarkedsinstitutt i Sverige. Hensikten med arbeidet på instituttene var å gi grundig rådgiving og yrkesmessig rehabilitering for jobbsøkere med spesielle behov. Spesialistkompetanse av ulik art var tilgjengelig på omtrent 50 av instituttene. Arbeidsmarkedsinstituttet for tunghørte og døve ligger i Uppsala ( Lofberg 1994 ). Brukerne av instituttet mottar yrkesmessig og hørselsmessig rehabilitering med det siktemål å hjelpe dem til å fi en jobb til tross av harselshandikappet. Informasjon til arbeidskameratene om hørselshandikappet og hvordan de best kunne kommunisere med tunghørte var og er en del av arbeidet som blir utført av tale og hørselspedagoger og av yrkesrådgivere ved instituttet. Det Svenske Nasjonale Arbeidsmarkedsutvalget ga økonomiske midler til prosjektet " Att hora horselsskadat" ( Lofberg 1994 ). Hensikten med prosjektet var å ta i bruk ny utvikling innen informasjonsteknologi ( KT ) for å optimaliseret forsterke informasjonen om kommunikasjonsproblemene som tungkerrte opplever i deres arbeidssituasjon. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Arbeidsmarkeds-instituttet for syns- og horselsskadade i Uppsala ved hørselspedagog Gunilla Ohngren Lofberg, og Institutt for tale, kommunikasjon og musikk ved Den Kungliga tekniska Hogskolan ( KTH ) i Stockholm ved ingeniarr Martin Dalquist.

20 Informasjon gjennom simulering Når en tunghørt person ble introdusert for en ny yrkessituasjon, informerte tale- og hørselspedagogen eller yrkesrådgiveren arbeidskollegaene om hansl hennes hørselstap ( Lofberg 1994 ). Ved å simulere viktige aspekter ved hørselstapet, kunne en person med normai hørsel være i stand til å forstå- og oppleve konsekvensene av hørselstapet på en veldig konkret måte. I forprosjektet ble simulering brukt både for å bearbeide en videotape med generell informasjon, og for å presentere den tunghørtes opplevde lydbilde basert på hansl hennes audiogram. Programvare for dette som ble laget på en bærbar PC, og ble utviklet i løpet av dette prosjektet. Med nevnte simuleringsverktøy kunne en mengde kommunikasjonssituasjoner- og aspekter bli demonstrert. Disse kunne handle om talerne/ de som snakket, gi visuelle tips, om omgivelsenel miljøet, og om lytterne. Simuleringseksemplene kunne også gi en pekepinn på hvilken brselsforsterking den enkelte tunghmte person hadde behov for å kunne motta muntlig informasjon på en tilfiedsstiilende måte Gmnnen til at jeg ønsker å bruke dette forprosjektet som bakgrunn for min undersøkelse, er at det beskriver en veiledningsform som inkluderer konkrete opplevelser ved hjelp av hørselssimuleringspresentasjoner. Jeg tror at dette er bevisstgjørende for tunghørte elevers lærere- og medelever. Selv om Lofberg ( 1994 )benyttet seg av HSP i forhold til tunghørte voksnes arbeidsgivere- og kollegaer, vil nok erfaringene- og opplevelsene med veiledning tilknyttet HSP være ganske like når det gjelder min målgruppes lærere- og medelever. De vil få samme mulighet til å få presentert hvordan deres tunwrte medelev hører, og hvilken forsterkning- og lyttesituasjon han trenger for å kunne motta muntlig undervisning, samtaler og diskusjoner på en god måte. Hva ble simulert? I følge Lofberg ( 1994 ) involverer sansemessige konsekvenser av hørselstapet en rekke komponenter. Noen av dem er mulig å oppleve intuitivt, mens andre ikke er det. Hun sier at noen komponenter er ganske bra forstått av eksperter, mens andre ikke er det. Noen konsekvenser av en tunghørt persons hørselstap er mulig å simulere for normalthørende lyttere, mens andre ikke er det. Og aile komponentene er beslektet på en omfattende måte. Her vil jeg tilføye at en persons subjektive oppfattelse av det som blir sagt spiller inn, så vel som personens intellektuelle ståsted, auditiv eller visuell styrke osv.

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2. Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.1 Pedagogisk tilrettelegging... 2 2.1.1 Opplæring... 2 2.1.2 Kommunikasjon...

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler 1) Bakgrunn for prosjektet Audiopedagoger og logopeder over hele landet får i dag henvist voksne

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N

Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N Utgiver: Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

HINT- Hearing in Noise Test på norsk HINT- Hearing in Noise Test på norsk Hell 26. oktober 2007 Marte Myhrum Sivilingeniør Elektronikk, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo HINT PRO Startbilde 2 I dag Gjennomgang av hvordan HINT er utviklet

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever 1 Hva er Statpeds oppdrag for hørselshemmede elever? Statpeds arbeidsområder og ansvarsfelt er vedtatt av Stortinget. I Stortingsmelding 18 (2010-2011)

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter Søknad Helse og Rehabilitering 2010 11 LEK, LYTT & LÆR En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 13. juni 2009 Prosjektleder: Tone Elisabeth Morsund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av opplæringsbehov Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Viderehenvisning Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Brukerstyrt tankeidrett for å øke hørselshemmede ungdommers sosiale tilhørighet. HLF Briskeby Skole og Kompetansesenter AS Prosjektleder: Øystein

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Simulering av hørselstap

Simulering av hørselstap Simulering av hørselstap En CD med ulike varianter av hørselstap 1 Prosjektleder: Aslaug Lunde Vi ønsker å lage en CD med norske lydfiler som simulerer hørselstap i forskjellige situasjoner. CDen ønsker

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer