Prosjektkatalogen. Forsknings- og utviklingsprosjekter. Klinikk for psykisk helse og rus. Pågående prosjekter i 2011 Publikasjoner i 2011

Transkript

1 Klinikk for psykisk helse og rus Prosjektkatalogen Forsknings- og utviklingsprosjekter Pågående prosjekter i 2011 Publikasjoner i 2011 Utgiver: Forsknings- og Utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) Januar 2012

2

3 Kjære medarbeider i Klinikk for psykisk helse og rus og andre lesere! Prosjektkatalogen du nå holder i hånden - eller leser på skjermen - skal på en oversiktlig måte synliggjøre forskning og fagutvikling i alle avdelinger i Vestre Vikens største klinikk. Den gir et innblikk i FoU-relatert virksomhet gjennom en samlet presentasjon av pågående prosjekter og siste års publikasjoner. Dokumentet oppdateres og forbedres ved hvert årsskifte. Ingen utgave vil imidlertid kunne gi en 100 % komplett oversikt. Det er utfordringer både med å oppdage prosjekter og å innhente beskrivelser av dem. Du er hermed oppfordret til å melde tilbake til oss om prosjekter som måtte mangle i årets utgave. I 2003 ble FoU-enheten etablert i tidligere Sykehuset Buskerud. I årene som fulgte ble strukturer for samhandling, organisering og tilpasning til den kliniske organisering og aktivitet prøvd ut og videreutviklet til det FoU-avdelingen er i dag. Avdelingen har som klart mandat en felles og likeverdig satsing på forskning og fagutvikling, i samme enhet. Jeg tror dette er det viktigste enkeltgrepet for å sikre den vanskelige nærheten mellom forskning og klinisk hverdag i et helseforetak. Forskningssjefen deltar dessuten i klinikkdirektørens stab og ledergruppe. Dette er et ytterligere tegn på at ledelsen vil at FoU-virksomheten skal være tett på tjenesteutformingen. De prosjektene som kanskje oppleves viktigst av pasienter og pårørende er fagutviklingsprosjektene som bidrar direkte til mer kunnskapsbaserte tilbud. FoU-avdelingen legger for tiden også siste hånd på en strategiplan for Våre overordnede mål er sammenfattet med følgende ord: klinikkrelevans, kvalitet og vekst. FoU skal med andre ord 1) bidra til forbedring av de kliniske kjerneoppgavene, 2) gjennomføre FoUprosjekter på nasjonalt og internasjonalt nivå og 3) arbeide målrettet for å øke FoU-aktiviteten. Strategiplanen angir en rekke delmål og konkrete tiltak for å nå de overordnede målene. FoU-aktiviteten er høy og har økt for hvert år. Katalogen beskriver i år 55 ulike FoU-prosjekt. Det dreier seg om 9 interne doktorgradsprosjekter, hvorav to ble fullført med disputas i 2011 og ytterligere to eller tre vil sannsynligvis fullføres i Vi beskriver også 9 eksterne doktorgradsprosjekter der ansatte i PHR har en aktiv forsknings- eller veilederrolle. Videre presenteres 14 forskningsprosjekter (postdoc og andre) for internasjonal publisering, 14 fagutviklingsprosjekter og 9 masterprosjekter. Katalogen inneholder beskrivelser av prosjekter i planleggingsfasen, i datainnsamling og i avslutningsfasen. Presentasjonen synliggjør et utstrakt samarbeid internt i klinikken, med andre klinikker, med kommuner og andre helseforetak, med forskningsinstitusjoner, kompetansesentra, høyskoler og universiteter i inn- og utland. Organisasjonsstruktur for samarbeid er viktig, men det er gjennom konkrete prosjekter at samarbeid materialiseres. Ny og utdypet kunnskap fra forskningen bør forbedre våre kliniske rutiner og vårt tjenestetilbud. Slik endring er vanskelig og tar tid. Vi har som fagfolk en sterk tendens til å fortsette slik vi alltid har gjort. Derfor må FoU-arbeid i klinisk kontekst være langsiktig og stabilt. Dette sikres blant annet gjennom vår plass i klinikkens organisasjon. Som skrevet også i fjor: Liv og arbeid handler om å hegne om alt godt som allerede finnes, men det handler også om å forlate det kjente og stake ut nye kurser. Jeg vil som forskningssjef gjøre alt jeg kan for å lykkes med begge deler, sammen med mange gode medarbeidere. Til slutt - takk til Nina Helen Mjøsund, som også i år har ledet redigeringen av katalogen! Lier, 10. januar 2012 Paul Møller Forskningssjef, FoU-avdelingen

4 1 1 Innledning og definisjoner av FoU-avdelingens virksomhetsområder Avsluttede doktorgradsprosjekter Affect Integration, psychopathology, and psychotherapy Effekter av undervisning om psykisk helse i videregående skoler Interne doktorgradsprosjekter Barns subjektive opplevelse av ADHD og medisinering Betydning av mestring for prognosen av depresjon hos eldre Bipolare Lidelser: Tidlige Tegn (BiLiTT) Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Comorbid mental disorders in substance users from a catchment area a clinical study God psykisk helse fra hva til hvordan Samspill mellom foreldre og premature barn. En studie av triangulær interaksjon i barnets første leveår Eksterne doktorgradsprosjekter Anomalous self-experience in schizophrenia Anomalous self-experience in subjects at ultra-high risk (UHR) of developing psychosis Bedre terapi med tilbakemeldingssystemet Outcome Questionnaire (OQ-45)? Effekt av individual- og gruppeterapi for barn med angstlidelser i BUP Grenser for makt og ansvar Helsepersonells holdninger til tolv - trinns grupper Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid PsyConnect Tvangsmiddelbruk i psykiatriske akuttavdelinger Forskning for internasjonal publisering Basal eksponeringsterapi (BET) Breakdown of insight in the suspected initial prodrome of schizophrenia Brukererfaringer i psykisk helsevern Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Effektstudie av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus Elektrokonvulsiv behandling: virkningsmekanismer Jobbmestrende oppfølging Prognosis of depression in the elderly (PRODE) Selvutfyllingsskjema SUAS-S - psykometriske egenskaper ved norsk versjon Sårbarhet og stress ved psykiske lidelser... 24

5 The personal significance of religiousness and spirituality in patients with schizophrenia Validation of the Parent-Child Early Relational Assessment in Norwegian populations Vold ved psykisk lidelse - betydningen av rusmiddelbruk Fagutviklingsprosjekter Assertive Community Treatment - team (ACT-team) Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) Dynamisk skjerming et miljøterapiprosjekt Early Recognition Method (ERM) implementering og erfaring Forebyggende familieteam utvikling, implementering og evaluering Helsefremmende samhandling mellom kommune og sykehus (HS-KOS) Kunnskap for helse Mellom stoler, bark og ved - det gjør vi noe med! Fordi de fortjener det Psykoedukativ flerfamiliegruppe med parallell barnegruppe Rus- og psykiatriprosjektet (ROP-prosjektet) SAK - SAmskapende Kompetanseutvikling mellom DPS og boliger i kommunen Samhandlingsteam Asker Samhandlingsteam for psykisk helse og rus i Bærum Sammen for barn og unge Utvikling og videreutvikling av basal eksponeringsterapi (BET) Masterstudier Elektronisk dokumentasjon av sykepleie i psykisk helsevern Helsearbeiderens erfaringer med hvordan modelltrofasthet virker inn på brukermedvirkning i ACT-team Helsearbeidere i ACT- team sin erfaring med å styrke brukernes rolle som medborgere Hvilke erfaringer har personalet med implementering av salutogenese? Hvordan erfarer unge mødre sin rolle som mor? Opplevelse av selvskading knyttet til kronisk suicidalitet og mestring Terapeuters kunnskap om pasientenes medievaner i forhold til deres psykiske lidelse? Livskvalitet hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse En multimodal kontekstuell tilnærming til utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming Publikasjoner Avhandlinger og artikler Bøker, bokkapitler og rapporter Foredrag og postere Mastergradsoppgaver og kliniske spesialistoppgaver... 45

6 3 1 INNLEDNING OG DEFINISJONER AV FOU-AVDELINGENS VIRKSOMHETSOMRÅDER Forsknings- og Utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) i Vestre Viken helseforetak (VVHF). Klinikken har ni kliniske avdelinger; Asker DPS, Bærum DPS, Drammen DPS, Kongsberg DPS, Ringerike DPS, Avdeling for rus og avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad, og Psykiatrisk avdeling Lier. FoU-avdelingen vil årlig oppdatere denne presentasjonen av forsknings- og utviklingsaktiviteter forankret i PHR. Denne utgaven beskriver situasjonen ved avslutningen av Prosjektene er organisert under overskriftene: Avsluttede doktorgrader 2011 Interne doktorgradsprosjekter Eksterne doktorgradsprosjekter Annen forskning for internasjonal publisering Fagutviklingsprosjekter Masterstudier Publikasjoner FORSKNING Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan finne sted i internasjonale eller nordiske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet. FAGUTVIKLING Med utvikling menes prosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling: Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell seksjon Benytter vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoU-avdelingen) FAGLIG KVALITETSSIKRING Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av faglig virksomhet, herunder etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke standard og kvalitet på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende trekk kjennetegner kvalitetssikring: Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er tatt i bruk i aktuell seksjon Benytter vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning

7 4 FORKORTELSER AAT = Ambulante akutt team ACT-team = Assertive community treatment - team AUP = Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse ARA = Avdeling for rus og avhengighet BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling DPS = Distriktspsykiatrisk senter FoU = Forskning og utvikling FU = Forskningsutvalg HiBu = Høgskolen i Buskerud HiVe = Høgskolen i Vestfold HOD = Helse og omsorgsdepartementet PHR = Klinikk for psykisk helse og rus NAPHA = Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NFI = Nasjonalt folkehelseinstitutt NORMOOD = NORwegian research network on MOOD disorders NSSF = Nasjonalt kompetansesenter for selvmordsforskning og -forebygging NTNU = Norges teknisk naturvitenskaplige universitet OUS = Oslo universitetssykehus PiV = Psykiatrien i Vestfold RBUP = Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør REK = Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk RKDD = Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri SIHF = Sykehuset Innlandet HF SPS = Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning, OUS TOP = Tematisk Område Psykose, multisenterstudie UiO = Universitetet i Oslo UNN = Universitetssykehuset Nord-Norge VVHF = Vestre Viken HF

8 5 2 AVSLUTTEDE DOKTORGRADSPROSJEKTER Affect Integration, psychopathology, and psychotherapy Affect Integration, psychopathology, and psychotherapy: Conceptual issues, construct validity, and the prediction of change. Ph.d. Ole André Solbakken Cand.psychol. Ole André Solbakken ole.andre.solbakken@vestreviken.no forsvarte 13. desember 2011 sin avhandling for graden ph.d. ved Psykologisk Institutt, UiO (se 8.1). Solbakken er psykologspesialist ved Drammen DPS, PHR. Avhandlingen I doktorgradsprosjektet er betydningen av affektbevissthet for vår psykiske helse undersøkt og belyst. Affektbevissthet defineres som den funksjonelle integrasjon av følelser i kognisjon, motivasjon og atferd og reflekterer evnen til å benytte seg av sine følelser til konstruktive formål. Affektbevissthet er i forskningsøyemed operasjonalisert som graden av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig uttrykksevne for i alt elleve spesifikke følelser. Resultatene viser at affektbevissthet lar seg effektivt og pålitelig måle ved hjelp av semistrukturert intervjumetodikk og observatørbasert skåring, og at slike skårer korresponderer godt med den teoretiske modellen de er basert på. Det er videre sterke sammenhenger mellom affektbevissthet og en rekke mål på psykisk helse, slik som psykiatriske symptomer, interpersonlige / relasjonelle problemer, generell psykologisk fungering, samt grad av personlighetsproblemer. Av særlig interesse synes å være at graden av bevissthet om forskjellige følelser har spesifikk betydning for hva slags type relasjonelle problemer som rapporteres, for eksempel er lav bevissthet om sinne knyttet til mer omfattende problemer med selvhevdelse, mens lav bevissthet om ømhet er knyttet til mer omfattende problemer med sosial tilbaketrekning. I en separat undersøkelse av affektbevissthets betydning for pasienters utvikling i affektfokuserte og psykodynamiske psykoterapier, der pasient og terapeut sammen avgjorde hvor langvarig behandlingen skulle være, viser det seg at lavere grad av affektbevissthet ved oppstart henger sammen med mer omfattende forbedringer i personlighetsproblemer, psykiatriske symptomer og interpersonlige problemer. Grad av affektbevissthet ved oppstart synes dermed å reflektere pasientenes bedringspotensiale innenfor disse terapeutiske rammene. Alt i alt peker Solbakkens avhandling mot at affektbevissthet er en sentral dimensjon for å forstå både innholdet i og utviklingen av psykiske lidelser/problemer, og pasienters varierende respons på psykoterapi. Resultatene av avhandlingen vil kunne bidra til økt forståelse for ulike problemer i håndteringen av følelser som kjennetegner mennesker som strever med psykiske lidelser, og dermed bidra til både bedre behandling og mulige forebyggingstiltak. To artikler er publisert i 2011 og en er i reviewprosessen (Se 8.1).

9 6 2.2 Effekter av undervisning om psykisk helse i videregående skoler Ph.d. Bror Just Andersen Cand.polit. Bror Just Andersen bror.just.andersen@vestreviken.no forsvarte 14. desember 2011 sin avhandling for graden ph.d. ved Psykologisk Institutt, UiO (se 8.1). Andersen er spesialrådgiver for kvalitet ved Bærum DPS, PHR. Avhandlingen Omtrent 20 % av alle ungdommer i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne. Mellom 8 og 10 % har så alvorlige plager at de trenger behandling, men mange tør ikke dele problemene med andre. Denne avhandlingen handler om hvilke effekter et kort undervisningsprogram har på endring av kunnskap om psykisk helse og hjelpeapparatet, på holdninger til psykiske problemer, hjelpsøkeatferd og endring av psykisk helsetilstand. Skoleprogrammet som er undersøkt heter VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse) og er et forebyggende program for elever i første klasse på videregående skole. Hovedfunnene i forskningsprosjektet er at programmet gir klare effekter på kort sikt på kunnskaper om psykisk helse og om hjelpeapparat. Kunnskapene om psykisk helse synes å holde seg ganske godt det første året etter, mens kunnskapene om hjelpeapparat synes å glemmes i betydelig grad. Etter 6 og 12 måneder finner vi en liten effekt på hjelpsøking. At forskningsresultatene viste positive effekter var som forventet, men en forbedring på kunnskap om psykisk helse opp mot 75 % var en overraskende stor effekt med et såpass kort undervisningsprogram. Elevene som deltok i VIP programmet hadde signifikant bedre kunnskapsutvikling innenfor en rekke områder, slik som kjennskap til psykiske lidelser, generell kunnskap om psykisk helse, evne til kopling av symptomer til diagnoser, kunnskap om hjelpeapparatet innenfor psykisk helse generelt og innen nærmiljøet spesielt. Vel så viktig var at det ble funnet en signifikant gunstig effekt på forekomst av problemer ett år etter. For de som har deltatt i VIP har vi funnet en relativ nedgang i total forekomst av psykiske problemer på 16,5 %. Mest fremtredende er nedgang i mobbing eller problemer med jevnaldrende på 31,8 % og nedgang i forekomst av angst på 53,5 %. Studien har framskaffet ny kunnskap om hva elever i videregående skole vet om både egne psykiske problemer, psykiske vansker generelt og ikke minst hvor de eventuelt kan søke hjelp. Studien er unik i Norge og kan gi ett betydelig bidrag i folkehelsearbeidet. Konklusjonene er at universelle forebyggende intervensjoner innen psykisk helse (slik som VIP) gir effekt på endring av 1) kunnskap, 2) atferd, og 3) elevenes psykiske helse. To artikler er publisert fra studien i 2010, tredje artikkel er i reviewprosess.

10 7 3 INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF. 3.1 Barns subjektive opplevelse av ADHD og medisinering Hvordan påvirker diagnose og medisinering barnets selvforståelse, og hvilken betydning får diagnose og medisinering for foreldrenes opplevelse og fortolkning av barnets atferd? Prosjektet er frittstående og finansiert av Helse Sør-Øst. Prosjektleder er psykologspesialist Aina Olsvold, Bærum BUP (aina.olsvold@stk.uio.no). Hun er opptatt ved ph.d. programmet ved Psykologisk Institutt, UiO. Professor Hanne Haavind er veileder. Olsvold har til daglig arbeidsplass ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. ADHD har i liten grad vært gjenstand for kvalitative undersøkelser og målet er å komplettere den eksisterende forskningen med kunnskap som tar utgangspunkt i barns opplevelse av ADHD og medisinering. Prosjektet har fokus på psykologiske og sosiale aspekter ved diagnostisering og medisinering. Et siktemål er å få kunnskap om hvilken mening som tillegges diagnose og medisinering i barnets opplevelse av seg selv, sine omgivelser og sin hverdag. Hvilken betydning får diagnose og medisinering for barnets identitetsdannelse og de muligheter de opplever er tilgjengelig for dem? Barns selvforståelse og meningsdannelse skapes i gjensidig relasjon med viktige andre. Det forskningsmessige fokus er derfor også på barnets foreldre. Et formål er å undersøke hvordan diagnose og medisinering også blir kilde til mødrenes og fedrenes forståelse av sitt barn og relasjonen mellom dem. Det empiriske materialet består av to dybdeintervjuer med nitten barn som er medisinert for ADHD og ett dybdeintervju med barnas foreldre, der mor og far intervjues hver for seg. I analysene av materialet vil barnets og familiens biografi og kjønn og sosial klasse bli trukket inn. Prosjektet startet opp våren 2007 og avsluttes med en monografi i januar Betydning av mestring for prognosen av depresjon hos eldre Prosjektet er en delstudie ved PRODE (se 5.8 Prognosis of depression in the elderly (PRODE)). Delstudien ledes av lokal prosjektleder, klinisk spesialist i gerontopsykologi Guro Hanevold Bjørkløf (guro.hanevold.bjorklof@vestreviken.no), Psykiatrisk avdeling Lier. Studien inngår i hennes ph.d. utdanningen ved psykologisk institutt, UiO. Veiledergruppen utgår fra Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og helse. Hovedveileder er forskningssjef og professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, PiV og OUS, biveiledere er forskningssjef Geir Selbæk, Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF, og 1.amanuensis, Anne-Sofie Helvik, NTNU. Prosjektet har forskningsmidler fra FU ved VVHF. Hovedmålet for prosjektet er å identifisere eldre som er i risiko for å få et tilbakefall etter en vellykket behandling av alvorlig depressiv lidelse. En ønsker å undersøke hvordan mestringsstrategier og Locus of Control (LoC) er assosiert med depresjonens alvorlighetsgrad og behandlingsresultat. Studien har et 12 måneders longitudinelt design og inkluderer pasienter med alvorlig depresjon innlagt i 11 alderspsykiatriske avdelinger i Norge.

11 8 Vi vil undersøke 340 pasienters mestringsressurser ved bruk av to spørreskjemaer; revidert WoC questionnaire (Ways of coping questionnaire) og LOCUS, mestring av problemer og vansker (Locus of control of behavior). Framdrift og publisering Datainnsamlingen startet opp våren Resultater fra prosjektet vil publiseres i egnede tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt og via rapporter, seminarer og kurs. 3.3 Bipolare Lidelser: Tidlige Tegn (BiLiTT) Psykologspesialist Dag V. Skjelstad (dag.skjelstad@vestreviken.no) innehar stipendiatstilling ved FoU-avdelingen og deltar i Helse Sør-Øst sitt depresjonsforskningsnettverk NORMOOD ( Han deltar i ph.d. programmet ved Psykologisk Institutt, UiO. Hovedveileder er professor dr. philos. Arne Holte, assisterende direktør i NFI, og Psykologisk Institutt, UiO. Medveileder er professor dr. med. Ulrik F. Malt, avdelingsoverlege ved Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin, OUS, Rikshospitalet, og Institutt for Klinisk Medisin, UiO. Økt kunnskap om eventuell prodromal symptomatologi ved bipolar lidelse kan bidra til tidligere oppdagelse av lidelsen, og muliggjøre igangsetting av forebyggende tiltak som kan påvirke lidelsens forløp. Doktorgradsprosjektet er eksplorerende, retrospektivt og kvalitativt, supplert med kvantitative analyser. Prosjektets hovedmålsetting er å identifisere observerbare og subjektive fenomener, og kvaliteter ved disse, som kan være relevante som tidlige indikatorer for utvikling av bipolar II lidelse hos unge og unge voksne. Prosjektet har som delmål å framskaffe kunnskap om alder for debut av enkeltfenomener, det utviklingsmessige forløpet av disse, og hvordan disse har blitt forstått i relasjon til kontekst (livshendelser). Datainnsamling gjøres i form av dybdeintervjuer med pasienter med bipolar II lidelse og deres pårørende. I tillegg benyttes informasjon fra andre kilder, som journal. Intervjuer transkriberes og analyseres kvalitativt. For å kvalitetssikre kliniske diagnoser benyttes deler av utredningspakken til forskningsprosjektene TOP og BRAIN. Dette inkluderer standardiserte diagnostiske verktøy, blodprøver og EEG. I tillegg tas det blodprøver for genetisk-molekylær analyse som lagres i sentralisert biobank. Av 21 inkluderte pasienter ble 6 ekskludert. Det endelige utvalget utgjør 15 pasienter med bipolar type II lidelse i alderen år, samt 22 pårørende. Flertallet er rekruttert fra Sykehuset Buskerud HF. Framdrift og publisering Stipendiatperioden går over tre år fra høsten Tre artikler er publisert i Journal of Affective Disorders, og en fjerde er under vurdering i et annet internasjonalt tidsskrift (se 8.1). Doktorgradsarbeidet innleveres for vurdering tidlig i Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl (johan.dahl@vestreviken.no), Ringerike DPS. Hovedveileder er professor Ole Andreassen, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO. Professor dr.med. Ulrik F. Malt, avdelingsoverlege ved

12 9 Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin, OUS, Rikshospitalet, og Institutt for Klinisk Medisin, UiO, er medveileder sammen med forskningsleder, dr.scient. Heidi Ormstad, VVHF. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS. Depresjoner er et betydelig folkehelseproblem og den viktigste årsak til funksjonstap hos personer over 44 år. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling og tilbakefall er hyppig. Det er nå anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner, uttrykt ved blant annet forhøyede proinflammatoriske cytokiner og andre immunologiske variabler. Det er uavklart hvorvidt en slik immunologisk aktivitet har en direkte innflytelse på selve sykdommen og dens forløp. Men kliniske observasjoner tyder på at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte anti-inflammatoriske midler kan også muligens bedre depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner, og relaterte biokjemiske parametre) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner og om slike markører kan predikere behandlingsutfall. Vi vil fortløpende inkludere pasienter henvist til psykiatrisk poliklinikk for behandling av depresjoner. Deres depresjoner vil bli relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien vil kunne gi ny informasjon om sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden. På grunn av langsom inklusjon av pasienter er prosjektet ikke lenger et formelt NORMOODprosjekt, men Dahl er nå assosiert medlem i nettverket. Femti pasienter er inkludert i studien og 50 individer til en kontrollgruppe inkluderes ved OUS, Ullevål. Immunologiske analyser utføres ved OUS, Ullevål, og biokjemiske analyser ved Universitet i Antwerpen, Belgia. Dataanalyse og artikkelpublisering gjøres etter utarbeidet plan. Det tas sikte på at avhandlingen kan innsendes i løpet av Comorbid mental disorders in substance users from a catchment area a clinical study Prosjektet ledes av overlege Anne-Marit Langås (anne-marit.langas@vestreviken.no), DPS Kongsberg. Langås deltar i forskningsnettverket NORMOOD ( NORMOOD samarbeider med BRAIN og TOP som er nasjonale multisenterstudier innen bipolare lidelser og psykoser. Hovedveileder er professor Stein Opjordsmoen Ilner, OUS, Ullevål. Medveileder og leder for NORMOOD er professor dr.med. Ulrik F. Malt, avdelingsoverlege ved Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin, OUS, Rikshospitalet, og Institutt for Klinisk Medisin, UiO Diagnostikk av psykiske lidelser ved pågående misbruk eller avhengighet av rusmidler er komplisert. Dette fører til både overdiagnostikk, underdiagnostikk og feildiagnostikk. Tidligere undersøkelser av forekomst av komorbiditet i pasientpopulasjoner fra Norge og andre land er av variabel kvalitet og har vist ulike resultater. I denne studien undersøkte vi et komplett utvalg av førstegangshenviste pasienter med rusproblematikk fortløpende henvist til behandling innen spesialisthelsetjeneste rus eller psykiatri fra et definert opptaksområde. Pasientene ble undersøkt ved hjelp av omfattende diagnostiske intervjuer og

13 10 kartleggingsverktøy. Blodprøver avdekket eventuell somatisk komorbiditet. Intervjuet Psychiatric Research Interview for Substance and Mental disorders (PRISM) ble benyttet. PRISM er utviklet for å skille mellom rusavhengige og rusuavhengige psykiske lidelser. Studien vil gi kunnskap om omfang, typer og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser hos pasienter med rusproblematikk. Det vektlegges å avklare om depresjoner og andre psykiske lidelser er rusinduserte eller rusuavhengige. Kartlegging av sosiodemografiske data vil gi supplerende kunnskap om pasientgruppen. Studien kan også bidra til kunnskap som kan få betydning for fremtidig organisering og kompetanseutvikling av behandlingstilbudet til mennesker med komorbide lidelser. Datainnsamlingen er avsluttet. Det arbeides med analyser og publikasjoner. To artikler er publisert i 2011 (se 8.1). Resultater blir også formidlet i fagmiljøer og på nasjonale og internasjonale konferanser (se 8.3). 3.6 God psykisk helse fra hva til hvordan Prosjektet er forankret i FoU-avdelingen og ledes av cand.san., psykiatrisk sykepleier Nina Helen Mjøsund (nina.helen.mjosund@vestreviken.no). Studien inngår i hennes ph.d.- utdanning ved NTNU. Hovedveileder er professor Geir Arild Espnes, Senter for helsefremmende forskning. Biveiledere er førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, Institutt for helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap, HiVe og PD, og universitetslektor Monica Eriksson, ved Högskolan Väst, Institutionen för Omvårdnad, Hälsa och Kultur, Avdelningen för Hälsa och Kultur, Trollhättan, Sverige. I tillegg er det etablert samarbeid med professor Bengt Lindström, Folkhalsän i Helsingfors, Finland, og med professor Corey Keyes, Emory University, Atlanta, USA. Prosjektet har mottatt midler fra FU ved VVHF. Sammendrag Psykiske helse er mer enn fravær av psykisk sykdom. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan fremme og beskytte god psykisk helse i ulike sammenhenger. Dette prosjektet fokuserer på helsefremming i sykehusavdelinger i psykisk helsevern. Sykehusavdelinger har og skal ha fokus på symptomer, diagnose og behandling. Kunnskapsgrunnlaget er hovedsaklig basert på patogeneseperspektivet (sykdommers opprinnelse). En komplementær kunnskapsutvikling basert på en salutogen (helsens opprinnelse) tilnærming kan gi fagfeltet flere verktøy for å fremme helse. Livskvalitet kan styrkes gjennom utvikling av behandlingstilnærminger som fremmer den psykiske helsen samtidig med at sykdom bekjempes. I dette prosjektet samarbeides det med personer med tidligere pasienterfaringer fra døgnbehandling og de intervjues for å få frem deres erfaringskunnskap. Dette er i tråd med intensjonene om å bringe pasienter inn i forskning, i utvikling av helsetjenestetilbudet og i planlegging av den enkeltes behandlingsopplegg. Studien utforsker hva god psykisk helse betyr for mennesker som opplever psykisk sykdom og hvordan de mener helsetjenesten skal utvikles for å fremme god psykisk helse under innleggelse i spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Studiens teoretiske rammeverk bygger på en salutogen tilnærming, hvor Antonovsky s salutogene helsemodell og Keyes modell av psykisk helse benyttes. Studien har et fortolkende vitenskapsteorietisk utgangspunkt, hvor levde erfaringer utforskes i tråd med en fenomenologisk og hermeneutisk tradisjon. Erfaringskunnskap dokumenteres ved innsamling og analyse av levde erfaringer, gjennom dybdeintervju av femten til tjue personer, tidligere døgninnlagt. Det etableres en

14 11 samarbeidende ressursgruppe sammensatt av personer med tidligere pasienterfaringer, pårørende, og helsepersonell. Det obligatoriske ph.d.-programmet ved NTNU er gjennomført. Datainnsamling og analyse påbegynnes i Artikler publiseres i internasjonale tidsskrifter. 3.7 Samspill mellom foreldre og premature barn. En studie av triangulær interaksjon i barnets første leveår Studien er forankret i FoU-avdelingen. Prosjektleder er cand.paed.spec., familieterapeut, Ellen Sæter Hansen (ellen.saeter.hansen@vestreviken.no) Drammen BUP. Prosjektmedarbeidere er psykolog Synnøve Drejer, Spedbarnsteamet, BUPA, og barnesykepleier Eva Elisabeth Szüts, tidligere Nyfødt intensiv, Barneavdelingen. Veiledere er professor Bengt Karlsson, HiBu, og med.dr. sosionom og leg. psykoterapeut Monica Hedenbro, Hedenbro Institutet, Stockholm. Studien tar utgangspunkt i klinisk og forskningsbasert kunnskap om premature barn og deres foreldres sårbarhet, og hvordan foreldrene gjennom sitt samspill med barnet kan støtte dets utvikling. Et annet viktig utgangpunkt er den samfunnsmessige endringen som har skjedd i forhold til farsrollen og fars deltagelse og nærhet i familien, og nyere studier av det triangulære samspillet i familier med terminfødte barn. Målsetting for studien er å studere samspillmønstre mellom premature barn og deres foreldre med fokus på denne interaksjonen og hvordan triangulær interaksjon utvikles i barnets første leveår. Det vil også bli lagt vekt på å få frem foreldrenes tanker og opplevelse av for tidlig fødsel, barnet sitt, deres opplevelse av barnets utvikling og barnet i samspill og hvordan de som foreldre opplever seg selv og partneren i interaksjonen både på Nyfødt intensiv og hjemme. Innsamling av data er avsluttet. Tre artikler er publisert fra studien, en i 2011 (se 8.1). Funn fra studien er formidlet gjennom presentasjoner på konferanser. Prosjektleders avhandling for dr.philos graden vurderes ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet, UiO, i 2012.

15 12 4 EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt involvert, og eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor prosjektet utgår fra en annen institusjon. 4.1 Anomalous self-experience in schizophrenia Anomalous self-experience in schizophrenia, associations with diagnosis, suicidality and neurocognition. Et prosjekt knyttet til TOP-prosjektet og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Stipendiat er overlege Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk helsevern. Hovedveiler er forskningssjef dr.med. Paul Møller (paul.moller@vestreviken.no), FoU-avdelingen, PHR, VVHF. Professor Ingrid Melle, Seksjon for psykoseforskning, UUS og Institutt for Psykiatri, og dr.med. Lars Lien, SIHF og UiO, er biveiledere. Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser er gunstig prognostisk, særlig i forhold til suicidalitet og utvikling av negative symptomer. Karakteristiske forstyrrelser av selvopplevelsen (selvforstyrrelser) er vist å forekomme tidlig i psykoseutvikling, alt i prodromalfasen, og bidrar vesentlig til psykosens utforming. Selvforstyrrelser antas å være kjernefenomener ved schizofrenispektrumlidelser og er uttrykk for svekket subjektivitet, dvs. en grunnleggende endring i bevissthetens fungering på et basalt nivå. Forskning innen dette feltet har særlig vært knyttet til professor Josef Parnas ved Københavns Universitet og i Norge til forskningssjef og overlege Paul Møller. I Hedmark og Oppland ( innbyggere), ble alle førstegangspsykoser (schizofrenispektrum og bipolar psykose) over en 1,5 års periode undersøkt med bl.a. instrumentet EASE ( Examination of Anomalous Self-Experience ; kartlegging av selvforstyrrelser utviklet av Parnas og Møllers gruppe). Det ble for prosjektet også utviklet en norsk semistrukturert intervjuguide. Målet med prosjektet er å skaffe systematisk kunnskap om forekomst av selvforstyrrelser ved førstegangs schizofreni og bipolar psykose og undersøke om forekomsten er signifikant ulik for de to diagnosene. En vil dessuten sammenholde selvforstyrrelser med andre konvensjonelle symptomer og nevrokognitive tester. Dette kan bedre mulighetene for tidligere diagnostikk og differensialdiagnostikk. Hundre pasienter er rekruttert, 91 er med i analysene. Stipendiat Elisabeth Haug leverte inn sin avhandling i desember 2011, og har fått akseptert tre av fire artikler som inngår i avhandlingen, den siste er i re-review (se 8.1). 4.2 Anomalous self-experience in subjects at ultra-high risk (UHR) of developing psychosis Prosjektet er under planlegging og skal knyttes til TOP-prosjektet og Seksjon for psykoseforskning, Avdeling for psykisk helse og avhengighet, OUS. Stipendiat og leder av prosjektet vil bli psykologspesialist Tor Gunnar Værnes ved TIPS Sør-Øst, OUS, mens 1. amanuensis Ph.D. Jan Ivar Røssberg, leder ved TIPS Sør-Øst vil være prosjektansvarlig og

16 13 biveileder. Hovedveileder vil være forskningssjef, overlege dr.med. Paul Møller FoU-avdelingen, PHR. Tidlig intervensjon ved første psykotiske episode er gunstig prognostisk. Tidlig intervensjon før eventuell psykose kan styrke effekten av slike tiltak ytterligere ved å utsette eller potensielt forhindre at en psykotisk lidelse bryter ut. Det er økende fokus på selvforstyrrelser som kjernesymptom ved schizofreni og tilhørende spektrumlidelser, karakterisert ved forstyrret subjektivitet. Videre tyder forskning på at slike forstyrrelser kan være blant de første prodromale symptomer. Utviklingen innen dette feltet har særlig vært knyttet til professor Josef Parnas forskergruppe ved Københavns Universitet og i Norge til Paul Møller ved FoUavdelingen. Studier av selvforstyrrelser i prodromalfasen har til nå vært hovedsalig retrospektive, og ikke utført på personer med risiko for utvikling av psykose. Dette prosjektet vil undersøke hvor høy forekomsten av slike selvforstyrrelser det er i en gruppe av pasienter med definert risiko for psykose (definert som Ultra-High Risk; UHR) og i en normalgruppe. Fenomenene vil bli kartlagt ved hjelp av instrumentet EASE ( Examination of Anomalous Self-Experience utviklet av Parnas og Møllers gruppe). Videre skal det undersøkes om forekomst av selvforstyrrelser i psykoserisikogruppen er assosiert med andre symptomer (positive og negative psykosesymptomer), psykososial funksjon, samt med premorbid fungering og barndomstraumer. Endelig skal det undersøkes hvorvidt forekomsten av selvforstyrrelser har en prognostisk betydning. Psykoserisikogruppen (minst 50 pasienter mellom 15 og 30 år) vil rekrutteres ved flere TIPS-sentra i Oslo og i VVHF. Minst 40 personer rekrutteres til normalgruppe i samme alder. Prosjektplanen er godkjent av REK. Prosjektleder vil arbeide i 50 % den første tiden, lønnet av TIPS-SØ. Finansiering av prosjektmedarbeider planlegges, muligens også en ekstra ph.d.-kandidat. Det tas sikte på opptak på ph.d programmet ved Medisinsk fakultet ved UiO for leder av prosjektet. Inklusjon og oppstart avventer ytterligere avklaring av hvilke sentra som skal inkluderes. Det er planlagt artikler for internasjonal publisering og prosjektleder er i gang med en oversiktsartikkel. 4.3 Bedre terapi med tilbakemeldingssystemet Outcome Questionnaire (OQ-45)? Studien utgår fra Poliklinikken i samarbeid med Forskningsinstituttet, begge ved Modum Bad, Drammen DPS, Bærum DPS og UiO. Prosjektet inngår i doktorgradsarbeidet til prosjektleder overlege Ingunn Amble (Ingunn.Amble@modum-bad.no). Hovedveileder er professor Tore Gude, Medisinsk fakultet, Avdeling for atferdsfag, UiO. Det er innledet samarbeid med professor Michael Lambert, Brigham Young University, Utah, USA. Tre poliklinikker, to døgnavdelinger og en ruspoliklinikk deltar. Lokale prosjektkoordinatorer er Anne Marie Skjørten (Anne.Marie.Skjorten@vestreviken.no) og Ole Andre Solbakken Ole.Andre.Solbakken@vestreviken.no) døgnavdeling Thorsberg, begge Drammen DPS, og Bror Just Andersen (Bror.Just.Andersen@vestreviken.no) ved Bærum DPS. Psykiatrisk behandling blir vanligvis gitt uten systematisk løpende tilbakemelding på pasientens utvikling. Terapeuten kan ofte ikke dokumentere kvaliteten eller effektiviteten av behandlingen som blir gitt eller begrunne omfanget eller lengden på behandlingen. OQ-45 er et 45-spørsmåls selvrapporteringsskjema utviklet av M. Lambert i den hensikt å bedre

17 14 kvaliteten på behandlingen og forebygge behandlingsfeil. OQ-45 kartlegger pasientens belastning totalt, og fordelt på subskalaene: 1) symptombelastning, 2) interpersonlige relasjoner og 3) sosial fungering. OQ-45 fylles ut av pasienten elektronisk før hver konsultasjon eller en gang i uken. Tilbakemeldingsrapport på behandlingsutvikling genereres umiddelbart til pasient og terapeut som ser på disse sammen. Studier fra USA viser at bruk av OQ45-rapporter til pasient og terapeut gir bedre utfall og kortere behandlingstid. Dette prosjektet ønsker å undersøke om den norske versjonen av OQ-45 viser adekvate psykometriske egenskaper tilsvarende anerkjente psykometriske instrumenter, og om bruk av OQ-45 kan bidra til kortere behandlingstid og bedre behandlingsutbytte. 400 voksne pasienter rekrutteres fra norske poliklinikker og døgnavdelinger uavhengig av behandlingstilnærming eller diagnose. 400 pasienter randomiseres til å skulle benytte OQ-45 eller ikke (RCT design). Alle terapeuter som inngår i studien skal ha pasienter både med og uten tilbakemelding. Når datainnsamling er ferdig, sammenlignes forløp for dem som har fått tilbakemelding med dem som ikke har fått det. Innsamling av data startet juni Pr er 111 pasienter inkludert. Datainnsamlingen planlegges avsluttet i løpet av Artikkelen Psychometric properties of the Outcome Questionnaire-45.2, Norwegian version er under arbeid. Funn fra forskningsstudien formidles gjennom presentasjoner på konferanser, artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og i en ph.d.-avhandling for prosjektleder ved det medisinske fakultet, UiO. 4.4 Effekt av individual- og gruppeterapi for barn med angstlidelser i BUP En kontrollert, randomisert multisenterstudie. Studien gjennomføres i samarbeid med fem ulike poliklinikker innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i Oslo, Telemark og Akershus. Bærum BUP, Jessheim BUP, Grorud BUP, Porsgrunn BUP og Skien BUP deltar. Disse er organisert i tre forskjellige helseforetak. Seksjonsleder Reidun Høivik (reidunn.hoivik@vestreviken.no) er kontaktperson i Bærum BUP. Arbeidsgruppen består av fire klinikere som ukentlig får veiledning fra prosjektet. Prosjektet eies av RBUP, som har konsesjon til datamateriale. Studien er en kontrollert, randomisert studie med to års oppfølging. Hovedformålet med studien er å undersøke effekten av et kognitiv atferdsterapeutisk program for barn med angstlidelser som henvises til BUP. Deltagere til studien vil rekrutteres blant barn i alderen 7-13 år. Alle foreldre til barn som henvises i løpet av vår aktive rekrutteringsfase vil få tilsendt Child Behavior Checklist (CBCL) (Achenbach & Rescorla, 2001). CBCL er mye brukt i klinisk praksis for å få informasjon om et bredt spekter av symptomer på psykopatologi, samt barnets sosiale kompetanse. Dersom barnets skåre for internaliserende lidelser er høy (dvs. T-skåre 65) vil barnet med foreldre inviteres til å delta i studien. Inklusjonskriterium er primærdiagnose av separasjonsangst, sosial fobi eller generalisert angstlidelse.

18 15 Framdrift og publisering Hittil er 41 av 45 barn inkludert og behandlet ved Bærum BUP. Inklusjonen er planlagt avsluttet i løpet av våren Det er planlagt tre ph.d.-grader i prosjektet. Internasjonal og nasjonale publikasjoner er underveis, men foreløpig uten medforfattere fra VVHF. 4.5 Grenser for makt og ansvar Institusjonelle rammebetingelser og profesjonell yrkesutøvelse i samarbeidet mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge. Prosjektleder er cand. polit., klinisk sosionom og barnevernspedagog Ingerid Aamodt (ingerid.aamodt@r-bup.no). Veiledere er forskningsleder, dr. psychol. Ruth Toverud, RBUP, professor, dr. scient. Nicole Hennum, Høgskolen i Oslo og Akershus, og 1. amanuensis, dr. scient. Inger-Marii Tronvoll, NTNU. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental Helse, Stiftelsen Wøyen, RBUP, Helse Øst-Sør og Bærum BUP. Aamodt har en stipendiatstilling ved RBUP og har kontorplass der. Det er et spenningsfylt forhold mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Det får uheldige konsekvensene for barn og unge i familier hvor det både er spørsmål om omsorg og psykisk helse. Studien tar sikte på å belyse sammenhengen mellom institusjonelle rammebetingelser og profesjonell yrkesutøvelse i samarbeidet mellom tjenestene. Det benyttes etnografisk feltarbeid og fokusgruppeintervju i to helseforetak med tilhørende kommuner. Prosjektleder deltar på ph.d.-utdanningen ved Institutt for helsevitenskap og sosialt arbeid, NTNU. Studien publiseres som monografi i Helsepersonells holdninger til tolv - trinns grupper Prosjektet eies av Sørlandet Sykehus HF (SSHF) og er en del av et større forskningsprosjekt om tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA). Prosjektleder og hovedveileder er dr.med. Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO. Doktorgradsstipendiat er John-Kåre Vederhus (johnkare.vederhus@sshf.no). Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. ARA, PHR, VVHF har deltatt i en delstudie der en spørreundersøkelse blant ansatte i rusenheter i tidligere Helse Sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud) er gjennomført. Det offentlige behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige pasienter er relativt godt utbygd i Norge, men har likevel sine begrensninger. Rusavhengighet er et gjennomgripende problem, og behovet for behandling og oppfølging i et livsløpsperspektiv kan være stort. Det offentlige hjelpeapparatet kommer ofte til kort i et slikt perspektiv. Utilstrekkelig oppfølging etter avsluttet behandling er et kjent problem. En følge av manglende oppfølging kan være raskt tilbakefall til rus. Å henvise pasientene til tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper kan være en mulighet til å hjelpe flere inn i et positivt, langsiktig behandlingsforløp. For rusfeltet er det de tolvtrinnsbaserte gruppene som har tilstrekkelig utbredelse for å være et reelt tilbud over hele landet (Anonyme Alkoholikere, AA; og Anonyme Narkomane, AN). Slike grupper er et tilgjengelig tilbud som pasienten selv kan

19 16 oppsøke uavhengig av tiltak i det offentlige systemet. Hensikt med studien er å kartlegge norske helsepersonells holdninger og i hvilken grad de motiverer sine pasienter til å delta og gjøre seg bruk av disse gruppene. Datainnsamling er ferdig. Resultater publiseres i internasjonale tidsskrifter. Resultater og erfaringer fra studien vil løpende formidles i egnede fagmiljø og på nasjonale og internasjonale konferanser gjennom foredrag og posters. Prosjektet avsluttes formelt og avhandling innsendes for vurdering i slutten av Disputas januar Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? Prosjekteier og samarbeidspartner Studien er forankret ved Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør-Øst og i kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Den vil forskningsmessig være tilknyttet Seksjon for psykoseforskning, Avdeling FoU, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS. Stipendiat er MNSc og spesialsykepleier Liv Nilsen. Overlege/førsteamanuensis, Jan Ivar Røssberg, PhD, OUS/UIO er prosjektleder og hovedveileder. Professor dr.med Svein Friis, OUS/UIO og førsteamanuensis Jan Christian Frich, ph.d., UIO er biveiledere. Pasienter blir rekruttert fra PHR, VVHF, lokal prosjektmedarbeider er spesialkonsulent Irene Norheim (irene.norheim@vestreviken.no), FoU-avdelingen. Deltakelse i et psykoedukativt familiearbeid for personer med psykoselidelse kan redusere faren for tilbakefall, føre til færre sykehusinnleggelser og øke samarbeidet rundt medisineringen. Det kan også føre til økte sosiale ferdigheter og senket nivå av Expressed Emotion (EE) i familien. Familiearbeid er godt dokumentert for pasienter som har vært syke over en lengre periode, mens resultatene er mer sprikende når det gjelder pasienter med førstegangspsykose. Flere forfattere har hevdet at familiearbeidet ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset pasienter som nettopp er blitt syke og deres familier. Det finnes svært få kvalitative studier som beskriver psykoedukativ familieintervensjon. Hensikten med denne studien er å utforske psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det erfares av pasienter, familiemedlemmer og behandlere. Det utforskes også om det følelsesmessige klimaet innad i familien og i gruppen har hatt noen betydning for deltakernes erfaringer med tilbudet. I tillegg undersøkes det om funnene kan bidra til å anbefale forbedringer av praksis. Framdrift og publisering Inkludering av pasienter startet i august 2011 og vil vare ut 2012 eller til et tilstrekkelig antall informanter er rekruttert. Resultatene vil bli søkt publisert i internasjonale tidsskrifter, med medarbeidere fra PHR som mulige medforfattere. I tillegg vil resultatene bli presentert på relevante nasjonale og internasjonale konferanser. 4.8 Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid Prosjektet er forankret ved HiBu og gjennomføres i samarbeid med PHR, Mental Helse Buskerud og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, Buskerud. Prosjektleder er professor Suzy Hesook Kim og lokal prosjektleder er professor Bengt Karlsson (bengt.karlsson@hibu.no). Videre deltar professor Marit Borg (marit.borg@hibu.no) i tillegg til

20 17 to stipendiater og en høgskolelektor. Prosjektet er finansiert fra Norges Forskningsråd fra 2007 til Prosjektets hjemmeside er Begrunnelsen for å opprette akutte ambulante team (AAT) var: 1) ønsket om å redusere antall innleggelser i institusjon og at personer skulle få hjelp i sitt nærmiljø, og 2. ønsket om å utvikle mer humane behandlingstilbud knyttet til frivillighet og samarbeid. De norske akutteamene skulle særlig vektlegge hjemmebehandling i sitt arbeid. Det ble videre fremhevet at tilbudet skulle ivareta brukernes opplevelse av integritet og selvfølelse, trygghet og forutsetninger for gode dialoger. Teamenes primære målgruppe er personer over 18 år som er i en akutt psykisk krise og opplever suicidalitet, psykiske vansker og familiære og sosiale problemer. Prosjektets hovedmålsetting har vært utforsking av forståelser og arbeidsmetoder i et akutt, ambulant team, samt pasienterfaringer knyttet til opplevelse av psykisk krise og teamets tjenester. Forskningsprosjektet består av tre delstudier, hvorav delstudie 1 fokuserer et lokalt teams arbeidsmetoder, kunnskapsutvikling og teamarbeid. Delstudie 2 fokuserer pasienters og pårørendes erfaringer med AAT, og delstudie 3 utforsker tjenesteprofil og praksiser i fem ulike AAT i Sør-Norge. Forskningsprosjektet startet opp i 2007 og ble avsluttet i oktober Flere artikler fra prosjektet er publisert, også med medforfatter fra PHR (se 8.1). 4.9 PsyConnect Utvikling, implementering og evaluering av et nettbasert verktøy for mestring og brukersentrert samhandling innen psykisk helse. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved OUS. Øvrige partnere i prosjektet er Psykiatrisk senter for Tromsø om omegn (PSTO), UNN og Balsfjord kommune, Asker kommune, Lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FoUavdelingen i PHR. Prosjektleder er seniorforsker, ph.d., cand.psychol. Deede Gammon (deede.gammon@telemed.no), mens lokal kontaktperson er FoU-rådgiver Monica Strand (monica.strand@vestreviken.no). Prosjektet har mottatt midler til utvikling fra ExtraStiftelsen. Forskningsmidler er innvilget fra NFR og Helse Nord RHF. Internettbaserte systemer har vist seg å kunne være til støtte i aktiv mestring av sykdom, og de kan styrke samhandlingen mellom bruker og behandlere i de ulike nivåene i helsevesenet. Prosjektet har to overordnede mål: 1) å videreutvikle, implementere og evaluere et system som bidrar til mestring og brukersentrert samhandling mellom brukere og helsepersonell innen psykisk helse, og 2) å fremskaffe kunnskaper om faktorer som påvirker vellykket tilpasning, implementering og evaluering av slike systemer i praksisfeltet innen psykisk helsearbeid. Utviklingen av systemet PsyConnect for psykisk helse baserer seg på tidligere utviklete systemer for fysisk helse (se som per i dag har følgende moduler: kartlegging/egendokumentasjon, kvalitetssikrede råd og veiledning, sikker meldingsutveksling mellom bruker og helsepersonell, blogg, forum, og linker. For å styrke muligheten for at det utvikles et system for psykisk helse som oppleves nyttig av fremtidige brukerne, samarbeider prosjektet tett med erfaringsformidlere ansatt ved Læringsog mestringssenteret ved PHR. Når prosjektet har utviklet en ny versjon av systemet PsyConnect, vil det tas i bruk av to deltagende lokalsamfunn; Balsfjord kommune sammen