SjekkNR posten Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

Transkript

1 Sjekk NR posten Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 Kommentar: Det å være et forsvarsbarn Side 14 Aktuelt Leder Aktuelt hjemme: Veteranarbeid gjennom 50 år Kommentar: Vilje og evne Kommentar: Det å være et forsvarsbarn Aktuelt hjemme: Rettferdighet for skadete veteraner...15 Minneord: Johnny Brenna...15 Portrett: Smerten slipper aldri taket Aktuelt hjemme: Krigskorset med sverd tildeles Trond André Bolle...19 Aktuelt ute: Her er Norges nye Afghanistan-sjef Aktuelt ute: Fikk gaver fra Ola og Kari Nordmann...22 GS har ordet...23 Fra sekretariatet Lokalforeningene ROGALAND: 25 års jubileum KONGSBERG: 10- års jubileum...27 BRØNNØYSUND: Vellykket veterantreff...28 HAVØYSUND: Havøysund Utdeling av Gaver...29 HAVØYSUND: På besøk i barnehagen...29 HEDEMARK: Årsmøte...30 Jul på Bæreia...31 Kontakt med leserne Historien gjentar seg Trehjulsykkel...34 Hjemmefronten...35 Nye bøker/medlemsfordeler/medlemsservice NR Sjekk posten Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: NVIO v/presidenten Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: kbjerkli@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i april med deadline 4. april Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Høegh as Ansvarlig for produksjon og annonser: Høegh as Annonsesalg: Niels Høegh, tlf: , e-post: niels@hoeghpartners.no Redaktør kbjerkli@nvio.no Velkommen til et Sjekkposten viet NVIOs 50 års jubileum. Den 16. november 1960 ble stiftelsesmøtet avholdt for det som den gang het "Norske militære FN-observatørers landsforening". Året etter, den 16. februar 1961, ble det første landsmøtet avholdt, og landsforeningen formelt etablert. NVIO markerer derfor sin 50 års dag den 18. februar Det har vært artig å jobbe med å få frem forbundets tidslinje med milepæler for forbundets utvikling og arbeid. Tidslinjen, litt om forbundets historie og hva vi har oppnådd som veteranforbund, veien videre, jubileumsprogrammet, og gamle bilder er spennende samtidshistorie. Ellers håper jeg dette nummerets øvrige artikler og temaer inviterer til mye god lesing. Vi har flere interessante portretter og kommentarer: Dersom Forsvaret skal opprettholde leveransen av kampkraft og stridsevne i fremtidige allierte operasjoner så må en se på evnen og viljen til soldaten og dennes omgivelser. Hva skal til for at de drar ut, ikke bare en gang men flere ganger? Dette er temaet Roger Helmers tar for seg i Kommentar artikkelen s. 10. I dag er det mange barn og ungdommer som har et familiemedlem som jobber i militæret. Maria Caroline Paulsen gir ansikt til en gruppe som faller litt utenom forsvarets familieoppfølging - ungdommen. De som ikke er barn, men heller ikke voksne. De som forstår så mye mer enn barn, og som kan ha vanskelige tanker rundt mor eller fars utenlandstjeneste. Se s. 12. Det har vært debatt i media i det senere, om forsvarets manglende skaderapportering, om skadede norske veteraner sine skrekkhistorier om møtene med det norske hjelpeapparatet, og om de problemene soldater med fysiske skader opplever når de søker erstatning for de skadene de har fått. En av flere veteraner med fysisk skade som faller utenom kompensasjonsordningen, fordi det anses som påregnelig risiko for å miste livet eller å bli lemlestet/skadet i tjeneste i utenlandsoperasjoner, er Heidi Brudal. Mange kjenner henne som leder av NVIO avd. Ringerike, og som forbundstyremedlem. Hun er et eksempel på at skadde veteraner også kan være en ressurs. Lese om hennes historie på s. 16. I medlemsservice bakerst i bladet finner du nå en oversikt over medlemsfordelene. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon: Trykk: Norby Grafisk as 2 3

3 Forbundet er i løpet av de siste 50 årene omtalt som FNBLF, FNVLF og NVIO. Stiftelsesmøtet var 16. november 1960 på Voksenlia. Den første ordinære generalforsamlingen ble gjennomført 16. februar I jubileumsåret er NVIO Norges største og eneste landsomfattende veteranforbund for veteraner fra internasjonale operasjoner med 55 lokalforeninger, 25 kameratstøttegrupper, 14 kameratstøttekontakter og rundt 7000 medlemmer med et sekretariat på 5,8 årsverk. I tillegg til å være Norges største og eneste landsomfattende veteranforbund, har NVIO i en årrekke vært et forbilde og nær samarbeidspartner for alle nordiske medlemsland i Board of Nordic Blue Berets og svært mange medlemsland i World Veterans Federation. Personlig tror jeg vi finner svarene i følgende gode erfaringer: Leder oholsen@bluezone.no NVIO 50 år - Tidlig etablering av et sekretariat - Tidlig åpent for alle kategorier veteraner av begge kjønn - Kameratstøttearbeid - Økonomiske støtteordninger - Desentralisert konsept med aktive lokalforeninger, kameratstøtte grupper/kontakter og pårørendearbeid - Veteranrettigheter - Økonomi - Samarbeid med militære og politiske myndigheter. Da Martin Vadset startet sin presidentperiode i 1994 ble Erling Hoem spurt om han ville ta jobben med å etablere og lede et sekretariat, og lede forbundets daglige drift. Først da fikk forbundet kraft som en interesseorganisasjon, og fra da av akselererte utviklingen av forbundet. For å fjerne enhver tvil om at forbundet var en organisasjon for alle veteraner fra internasjonal fredstjeneste ble vedtektenes paragraf om medlemskap i 1997 rettet. Dette var en meget klok og fremtidsrettet presisering hvor alle som har deltatt i en internasjonal fredsoperasjon nå kunne samles i et forbund. Dette ble ytterligere tydeliggjort ved at forbundet i 2008 byttet navn til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Forbundets viktigste arbeid overfor den enkelte veteran og pårørende foregår gjennom lokalforeningen Kameratstøttearbeidet har sentralt og lokalt vært i stadig utvikling gjennom kurs, seminarer, opplæring, kameratstøttetelefon og gjennom I tillegg til dette er det også gjentatte ganger gjennomført kameratstøtteseminarer i nordisk og internasjonale sammenhenger. FN-soldatenes hjelpefond ble opprettet 28.mai 1988 med formål å yte økonomisk hjelp til skadet FN-personell og falne FNpersonells etterlatte. FN-soldatenes hjelpefond ble en del av Krigshospitalkassen av 1679 i I 2008 ble Stiftelsen veteranhjelp etablert med det formål å gi hurtig økonomisk hjelp til veteraner og pårørende. Med disse to økonomiske støtteordningene er veteraner og pårørende sikret både øyeblikkelig og mer langsiktig økonomisk hjelp. Forbundets viktigste arbeid overfor den enkelte veteran og pårørende foregår gjennom lokalforeningen. Det er der den største muligheten for personlig kontakt og kameratskap ligger. Arbeidet med veteranrettigheter har stadig vært fulgt opp gjennom møter med myndighetene. For tiden arbeides det med Gulfkrigssyndromet, forbedring av kompensasjonsordningen for skadde veteraner, og referansegruppen for regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner. For å kunne lykkes som et veteranforbund er det helt avgjørende at det er etablert et nært og konstruktivt samarbeid med militær og politisk ledelse og deres underavdelinger, samt at det tilføres forutsigbare NVIO er i dag en livskraftig jubilant med entusiaster i forbundsstyret, lokalforeningene og sekretariat hvor alle arbeider mot et felles mål økonomiske rammer. I de siste 5 årene har dette blitt betydelig bedre. NVIO er i dag en livskraftig jubilant med entusiaster i forbundsstyret, lokalforeningene og sekretariat hvor alle arbeider mot et felles mål: Veteran- og pårørendestøtte, anerkjennelse og veteranrettigheter. Så noen tanker om den nære fremtid - NVIO er Norges største og eneste landsomfattende veteranforbund for veteraner fra internasjonale operasjoner. Med en slik posisjon følger ansvar og krav til seriøsitet i alle ledd i organisasjonen.. - NVIO skal, med utgangspunkt i landsmøtets vedtak, være i forkant av utviklingen og sette dagsorden for veteranarbeidet i Norge. - NVIO skal være en pådriver i arbeidet med å ivareta veteranenes interesser sosialt, helsemessig og økonomisk ved å bidra til at Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner blir gjennomført innenfor alle aktuelle samfunnssektorer, og at alle veteraner og pårørende med behov for støtte, får den støtten de trenger, hurtig og uten unødvendig byråkrati. - NVIO skal være synlige på en slik måte at når media og samfunnet forøvrig tenker "forsvarsveteran" er det NVIO som skal falle ned som et naturlig element og talerør for disse. - Gjennom en bevisst strategi for synliggjøring og samfunnskontakt skal NVIO drive et systematisk rekrutteringsarbeid, med opprettelse av lokalforeninger og grupper. Bare gjennom et slikt arbeid kan vi bli et finmasket nett som dekker fremtidens behov for hjelp og støtte og et positivt sosialt tilbud til våre veteraner og pårørende. - NVIO skal drive et målrettet påvirkningsarbeid rettet mot militære og politiske myndigheter. Bare gjennom et slikt systematisk arbeid kan vi være med å påvirke den fremtidige utvikling av rammebetingelsene for veteraner på kort og lang sikt. - NVIO må være synlige og ikke redd for å ta standpunkt som er kontroversielle i forholdet til de politiske og militære myndigheter. - Sammen skal vi arbeide systematisk med fokus på organisasjonsutvikling. NVIO må ha en organisasjon og virksomhet som er tilpasset veteranenes allsidige behov uavhengig av alder, kjønn eller tjenestested. Odd Helge Olsen President Tidslinje Blå = Milepæler i forbundets historie og utvikling Grønn= Milepæler i forbundets Kameratstøttearbeid, pårørendearbeid Rød = Milepæler i forbundets arbeid med veteranrettigheter Sort = Andre milepæler 1960 UNMO-møte i Voksenlia, Stiftelsesmøte Norske militære FN-observatørers landsforening 1961 Første ordinære generalsforsamling 1966 Navneskifte til FN-befalets landsforening (FNBLF) 1970 FNBLF 10 år, innledning av nordisk samarbeid. Arrangerer nordisk FN-samling The Committee of the Nordic Blue Berets (CNBB) stiftes, FNBLF medlem 1973 FNBLF åpner for lokalforeninger 1980 FNBLF 20 år medlemmer 1982 Første lokalforening (Nordmøre) 1983 Første FN-marsj (Holmenkollen) 1987 Første kvinnelige styremedlem (Marie Elisabeth Sveri) 1988 Etablering av FNVLF for alle kategorier FN-veteraner av begge kjønn (608 medlemmer) 1988 Nobels fredspris tildeles FNs fredsbevarende styrker 1988 FN-veteranenes helse settes på dagsorden av Jannicke Mellin-Olsen 1988 FN-soldatenes hjelpefond etablert 1989 FNBL reiser Minnesteinen på Akershus 1990 FNVLF deltar på seminar om psykiske senskader 1990 Yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft for intopsveteraner. FNVLF pekte på at den var uten tilbakevirkende kraft UNIFIL-undersøkelsen dokumenterer psykiske senskader etter intops 1994 Etablering av sekretariat i bygning 22 med Erling Hoëm som første generalsekretær 1994 Veteraners helse blir et hovedsatsingsområde for FNVLF 1994 Første nummer av Den blå beret-sjekkposten med Bergen og Hordaland FNVF som utgiver 1994 Første Eurotreff arrangeres 1994 FNs 50 års jubileum 1995 Avdukningen av minneparken på Vikeså 1996 Oslo og Akershus FN-veteranforening inviterer forsvarsminister Jørgen Kosmo til møte om helsemessig oppfølging av veteraner og kameratstøtte og likemannsarbeid 1996 Første kameratstøtteseminar 1996 FNVLF går ut av CNBB. The Board of Nordic Blue Berets (BNBB) stiftes 1997 FNVLF tatt opp som første rene veteranorganisasjon som medlem av WVF 4 5

4 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme 1997 Åpner for alle kategorier veteraner fra internasjonale operasjoner 1997 Støtte over forsvarsbudsjettet for første gang 1997 Første lederkonferanse i FNVLF holdes 1998 Arbeidsgruppe Bæreia etablert med Erling Hoëm som leder og Reidar Vangen som FNVLFs prosjektleder 1998 Nordisk FN-seminar arrangers av BNBB. FNVLF utga publikasjonen Fredsbevaring gjennom 50 år etter seminaret FNVLF presenterer den norske modell for kameratstøttegrupper på WVFs konferanse i Kroatsia 1999 Etablering av prøveprosjekt Bæreia med Odd Ivar Ruud som prosjektleder 1999 FNVLF arrangerer seminaret Militære veteraner i vår generasjon. Nye forskningsmessige erkjennelser. Om PTSD og praktiske tiltak før, under og etter intops 1999 Utgir "kameratstøtte - en veileder" 1999 FNVLF observatør under FNs 54 Generalforsamling. Utgir rapport Stortinget forkastet forslaget om tilbakevirkende kraft for Yrkesskadeforsikringsloven. FNVLF uttrykte sin misnøye. Vedtok resolusjon på landsmøtet FNVLF tar til orde for en egen veteranlov i høringsuttalelse FNVLF arrangerer seminaret Hjemme og ute. Seminaret la grunnlaget for veteranarbeid utover Nordens grenser, og ble det første European Conference on Veteran Support. Den norske modellen for kameratstøttearbeid adopteres av Danmark 2000 Første ledersamling for FNVLFs Kameratstøttegrupper 2000 FNVLF overtok all samordningen av 8. mai arrangement i Oslo etter Samarbeidsrådet for Krigsveteraner 2000 FNVLF reiser UNIFIL monumentet på Kongsvinger festning 2000 Avduking av minnesteinen i Generalhagen, Harstad 2001 Prosjekt Bæreia etablert med Steffen Simonsen som prosjektleder 2001 Første informasjonssjef, Lars Reiermark 2001 FNVLF arrangerer pårørendeseminar på Bæreia 2001 FNVLF retter oppmerksomheten mot nye typer senskader (Gulfen, Bosnia, Kosovo). Dette bidrar til at Forsvaret gjennomfører en omfattende legeundersøkelse av aktuelt personell 2001 FNVLF peker på behovet for en krigspensjonsordning 2001 FNVLF arrangerer internasjonalt seminar for WVF. FNVLF utgir rapporten Builders of Peace Hjelpefondet går inn i Krigshospitalkassen av 1676 Veteranarbeid gjennom 50-år Fra høyre: Sersj. Hoff, O.ltn Lund, kpt Cordtsen, Kapt. Halvorsen, Sekret. Edwardsen, Maj. Hang- Overdale, Maj. Halvorsen, Maj. Berge, Kapt. Lunde, Gen. Bull, Kapt. Høyte. Kapt. Melheim, Maj. Backe, Ltn. Rommen, Kapt. Gabrielsen, Ob. Heyerdahl, Kpt. Skattebø, Ltn. Backer-Owe, Ltn. Kielland Aanesen, Kpt. Voldsdal, Kapt. Hobbersland, Ltn. Berglund og Kpt. Wiig Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) feirer 50 år. Det er tid for tilbakeblikk og refleksjon over forbundets utvikling og hva vi har oppnådd gjennom vårt arbeid i disse årene. AV VIDAR FALCK Den 16. november 1960 ble Norske militære FN-observatørers landsforening stiftet på et møte i Gardeleiren. Foreningen hadde sin første, ordinære generalforsamling 3 måneder senere, den 16. februar 1961, der lederen for interimsstyret, generalløytnant Odd Bull, ble valgt til foreningens første formann, med oberst Gudbrand Østbye som viseformann. I årene som fulgte ble medlemsgrunnlaget først utvidet til å omfatte alt norsk FNbefal i 1966, og i 1988 ble foreningen åpnet for alt norsk, militært FN-personell, uansett grad. Samtidig skiftet foreningen navn fra FN-befalets landsforening til FN- Veteranenes Landsforbund (FNVLF). I 1997, etter at Norge hadde begynt å bidra til NATO-operasjoner på Balkan, ble FNVLF åpnet for alle kategorier veteraner fra internasjonale operasjoner, men først i 2009 fikk forbundet dagens navn. Det opprinnelige medlemstallet på 27 fra stiftelsesmøtet i 1960, hadde vokst til 549 i 1988, og er i skrivende stund på NVIO er i dag det største og eneste virkelig landsomfattende forbundet for veteraner fra internasjonale operasjoner og deres pårørende, med 55 større og mindre lokalforeninger fordelt på alle landets fylker og Svalbard. Forbundets hovedhensikt er å skape møteplasser der veteraner kan komme sammen og ta vare på det helt spesielle samholdet og kameratskapet som er skapt av felles erfaringer og opplevelser i farlige omgivelser, under fremmede himmelstrøk. En viktig del av fellesskapet i felt, som blir videreført i forbundet lokalt og sentralt, er å stille opp for kamerater som sliter fysisk og psykisk. Ivaretakelse av veteranenes og medlemmenes rettigheter har alltid vært en del av forbundets formål, men det er først fra 1988 og frem til i dag at arbeidet med veteranrettigheter og støtte til veteraner som sliter med fysiske og psykiske problemer etter tjenesten, har blitt en sentral oppgave. I dag vet vi at deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner, enten det er i tradisjonelle fredsbevarende, eller mer offensive fredsopprettende, kan medføre fare for liv og helse, og føre til psykiske senskader som fører til at veteranen blir helt eller delvis arbeidsufør. I 1988 satte FNVLF, ved Jannicke Mellin- Olsen som en av de første, FN-veteraners situasjon på dagsorden. Den økende oppmerksomheten om veteranenes helse førte til at forsvarsminister Johan Jørgen Holst iverksatte det som er blitt kjent som UNIFIL-undersøkelsen. Da rapporten kom i 1993 dokumenterte den at det var en overhyppighet av psykiske belastningsskader blant UNIFIL-veteraner, og at det skyldtes opplevelser i tjenesten. Disse funnene var medvirkende til at Forsvaret etablerte stressmestringsteam, og det ble lagt vekt på å forberede soldatene for de påkjenningene de kunne bli utsatt for under tjenesten. Det ble imidlertid gjort lite for å bedre situasjonen for de skadete veteranene. Senere undersøkelser har blant annet vist at det er en klar overhyppighet av selvmord og samlivsbrudd blant veteraner fra internasjonale operasjoner. Fra lanseringen av Kameratstøtte.no i 2008 I FNVLF vokste det fra midten av tallet frem et stadig mer organisert kameratstøttearbeid, der veteraner med problemer fikk hjelp og støtte fra andre veteraner. I dag er dette en bærebjelke i NVIOs virksomhet, og i de aller fleste lokalforeningene er det et organisert kameratstøttearbeid, der alle som er med har gjennomgått kurs i forbundets regi for å forberede dem på de utfordringene de kan møte. På frivillig basis bemanner kameratstøttegruppene Kameratstøttetelefonen, som er åpen 24 timer i døgnet hele året. I samarbeid med Mental helse/hjelpetelefonen har NVIO utviklet nettjenesten Kameratstøtte.no, som i disse dager går over fra å være et utviklingsprosjekt til ordinær drift, med støtte fra Forsvarsdepartementet. Utviklingen av denne tjenesten hadde ikke vært mulig uten støtte fra Stiftelsen helse og rehabilitering og Forsvarsdepartementet. I 2001 påbegynte FNVLF sitt pårørendearbeid, og arrangerte det første pårørendeseminaret på Bæreia. Etter mange, turbulente år, er vi nå i ferd med å få dette viktige arbeidet i gang, med hovedfokus på lokalforeningene. Yrkesskadeforsikringsloven som ble innført i 1990 gjaldt den bare skader ved arbeidsulykker - senskader var fortsatt ikke dekket, og de skadete veteranene var henvist til en tung kamp mot myndigheter og i rettssalen for å få den erstatningen de fortjente. Da endringen i forsvarspersonelloven som gir Forsvaret objektivt erstatningsansvar for alle skader og sykdommer som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner ble innført i fjor, ble det samtidig innført en kompensasjonsordning som dekker de fleste tilfeller av arbeidsuførhet som følge av psykiske belastningsskader. Dette var et resultat av mange års hardt arbeid fra FNVLF, og senere også andre veteran- og tjenestemannsorganisasjoner, men det er ikke FORTS NESTE SIDE 2002 FNVLF arrangerer fellesmøte med statlige instanser om oppfølging av veteraner 2002 FNVLF, med støtte fra FD, investerer kr. 3,5 mill i prosjekt Bæreia 2003 Veteranforbundet SIOPS etableres 2003 Bæreias venner etableres av Erling Hoëm 2003 FNVLF svarer på FDs høringsutkast om Forskrifter for psykiske senskader etter intops (billighetserstatning) 2004 FD kutter driftstøtten til FNVLFs bruk av Bæreia for Billighetserstatningen trådte i kraft 2005 Felles kameratstøttetelefon etablert 2005 FNVLF arrangerer familietreff på Bæreia 2005 Krigsinvalidehjemmet Bæreia gis til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke 2005 Avdukning av veteranmonument på Koengen/Bergenhus 2006 Billighetserstatningens 4 endres etter påtrykk fra FNVLF 2006 Forsvarets veteranorganisasjon opp rettes 2006 Landsmøtet diskuterer veteranlov 2006 FNVLF deltar i FDs arbeidsgrupper om veteraners rettigheter 2006 FNVLF, LHL og FVA anbefaler at Bæreia overtas av Forsvaret som et ressurs- og kompetansesenter for intopsveteraner 2006 Bæreias venner i samarbeid med FNVLF arrangerer nordisk seminar med høyt politisk og faglig nivå, om det nordiske kameratstøttearbeidet FNVLFs ungdomsgruppe/aktivitets gruppe iverksettes. Ungdomstreff, ungdomskonferanse i Polen, 2006 Arr. UNEF 50 år jubileum 2007 FNVLF orienterer svensk parlamentarikerdelegasjon på besøk i Norge om forbundets kameratstøttearbeid 2007 FNVLFs får presidentskapet i BNBB 2007 FNVLF samler nettverk for pårørende på Bæreia 2007 Rapportene til FDs arbeidsgrupper om veteraners rettigheter der FNVLF deltar avleveres 2007 Ny debatt om senskader etter Oddvar Haugsdals død 2007 Kameratstøttetelefonen mottar over 1000 henvendelser 2007 Avdukning veteranmonument på Hønefoss 2007 Første påsketur arrangeres 2008 Stiftelsen veteranhjelp etableres 2008 Forsvaret kjøper Bæreia og etablerer Forsvarets veteransenter som et rekreasjonssenter for veteraner 2008 NVIO deltar i arbeidet med endringer i forsvarspersonelloven 2008 FNVLF gir høringsuttalelser til veterandirektiv 2008 Landsmøtet vedtar navneendring til NVIO, åpner for landsomfattende grupper 6 7

5 NVIOs historie :aktuelt: hjemme Nettjenesten Kameratstøtte.no lansert i samarbeid med Mental Helse Norge Amerikansk rapport fører til at NVIO reiser krav om ny undersøkelse av gulfveteranene Arr. UNIFIL 30 år jubileum Avdukning veteranmonument på Kongsberg NVIO trår i kraft, forbundet skifter profil Etablerer arbeidsgruppe for pårørende arbeid i NVIO Nye veteranbestemmelser i forsvarspersonelloven Forsvarets veterandirektiv Stortingsmelding om veteranoppfølging NVIO deltar i referansegruppen om kompensasjonsordningen for psykiske senskader NVIO deltar i arbeidsgruppen om gulfkrigssykdommen NVIO arrangerer seminar i Bergen om de pårørendes behov Avdukning veteranmonument i Sandefjord Forsvarspersonelloven og Kompensasjonsordningen trår i kraft Veterandemonstrasjoner over misnøye med Kompensasjonsordningen NVIO deltar i arbeidet med bedre kompensasjonsordninger for skadete veteraner NVIO deltar i referansegruppen for Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner Arr. ONUC 50 år jubileum NVIO har 55 lokalforeninger over hele landet, nærmere 7300 medlemmer, 25 kameratstøttegrupper, 14 kameratstøttekontakter, kameratstøttetelefon, kameratstøttewebside, pårørende arbeid, og et budsjett på kr 12 mill. 33 lokalforeninger arrangerer månedlige veterantreff for FVA. NVIOs 50 års markering - offisielt program Den 16. november 1960 ble stiftelsesmøtet avholdt for det som den gang het "Norske militære FN-observatørers landsforening". Året etter, den 16. februar 1961, ble det første landsmøtet avholdt, og landsforeningen formelt etablert. NVIO markerer derfor sin 50 års dag i år. Den offisielle markeringen av jubileet finner sted 18. februar 2011 med en blomsterseremoni i Minnelunden Akershus Festning, med påfølgende mottagelse med buffet i Fanehallen der forbundets historie "Fra sosial klubb til intersseorganisasjon" skrevet av Vigar Aabrek blir presentert for inbudte gjester. På kvelden holdes en festmiddag på Leangkollen hotell, i forbindelse med Lederkonferansen Faksimile Vi Menn 35/1995 slutten på arbeidet. Fortsatt er det noen som faller utenfor, og vi verken kan eller vil gi oss før alle som har ofret liv og helse i tjeneste for Norge i utlandet er sikret forsvarlig helsemessig, sosial og økonomisk oppfølging for seg selv og sine nærmeste. På grunn av sitt veteranarbeid, særlig kameratstøttearbeidet, fikk FNVLF fra 1997 faste tilskudd over forsvarsbudsjettet. I flere år ble det arbeidet med konkrete planer om at FNVLF skulle overta Krigsinvalidehjemmet Bæreia, som skulle bli et rekreasjons- og rehabiliteringssenter for veteraner fra internasjonale operasjoner, etter hvert som krigsveteranene falt fra. Da Forsvarsdepartementet trakk tilbake støtten i 2005, falt disse planene bort. Saken fikk imidlertid en lykkelig slutt da Forsvaret i 2008 besluttet å kjøpe Bæreia og etablere Forsvarets veteransenter som et rekreasjonssenter for alle veteraner, enten de er veteraner fra andre verdenskrig eller fra internasjonale fredsoperasjoner gjennom de siste 64 år. Denne løsningen ble først beskrevet av et utvalg ledet av daværende generalsekretær i FNVLF, Jon Aabakken, med medlemmer fra Forsvarets veteranadministrasjon, Krigsinvalideforbundet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, i en rapport som ble lagt frem høsten Når NVIO nå markerer sitt 50-års jubileum den 18. februar 2011, kan vi se tilbake på 50 år med målrettet arbeid for bedring av veteranenes kår. Mye er oppnådd, spesielt i de senere årene, men fremdeles gjenstår mye, slik NVIOs langsiktige mål vedtatt på siste landsmøte i 2010 viser. I skrivende stund står vi midt oppe i arbeidet med Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, som skal legges frem den 8. mai, og som blir et viktig diskusjonstema på ledersamlingen den 19. og 20. februar. NVIO skal fortsette sitt målrettede arbeid for å skape møteplasser for alle veteraner, og å sikre de som har behov for det gode økonomiske, sosiale og helsemessige rettigheter, og den anerkjennelse de fortjener, under vårt motto: Samhold Erfaring - Styrke Wjhbs!Bb csfl Fra sos ial klu interes bb til seorgani sasjon Norge s V era Interna ete n sjonale forbund for Opera sjoner 8 Telefon NVIO: vetera ner vete t ra an kame rettigheter ratstø t tte famil ie i tr t eff gjens re ynstre ff euro rotr te aktivit ff teter BNBB WVF lokalffo orenin ger Liban on Gaza Kong o Kash mirr An g o la Afgha nis vettera sttan nlov IIrak Midtø ste medle en m vetera smøter ntr t eff FN NATO OSCE MFO pårøre nde fo ore edra minn ag esmerk meda er ljjje er Bære eia sensk a kurs der semin ar sekre taria ffo orbund t ssty t re buds jett t vedte t kter

6 :kommentar :kommentar Vilje og evne Dersom Forsvaret skal opprettholde leveransen av kampkraft og stridsevne i fremtidige allierte operasjoner så må en se på evnen og viljen til soldaten og dennes omgivelser. Hva skal til for at de drar ut, ikke bare en gang men flere ganger? AV OBERSTLØYTNANT ROGER HELMERS, HÆRSTABEN UTVIKLINGEN BLIR DEN VÅR EGEN? Norge og våre allierte deltar i kamphandlinger i Afghanistan. Våre soldater fremhever seg og tildeles medaljer for innsatsen. Men det viser seg at medaljen har en bakside. Tilbake fra disse operasjonene vender et stigende antall soldater som har eller får problemer. Langt over en million allierte soldater har vært én eller flere ganger i Afghanistan og/ eller i Irak. USA har en økende selvmordsrate knyttet til dette. Den amerikanske veteranadministrasjonen (VA) meddeler at gjennomsnittlig 120 veteraner fra krigene i Afghanistan og Irak tar livet sitt hver uke. Og et større antall forsøker men uten å lykkes. 1 av 8 lider av fullt utviklet posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Disse problemene ser ut til å skape utfordringer, både i forhold til rekrutteringen til de pågående operasjonene, og i form av sosial nød. USA lokker blant annet med at staten dekker helseforsikringer i et forsøk på å få rekruttert. Troverdigheten faller. Storbritannia har også deltatt med tunge styrkebidrag i både Afghanistan og Irak, og kjenner nå på de samme problemene. Utfordringene er også store fordi Storbritannia har en til dels mangelfull offisiell oppfølging av sine veteraner, faktisk helt tilbake til Falklandskrigen (1982). Noe som umiddelbart virker pussig for en nasjon som har benyttet militærmakt til kolonisering, samt deltatt tungt i siste verdenskrig. Troverdigheten faller. Hvilke tall som gjelder for Norge er ennå ikke kjent. Vi har lite eller ingen statistikk. Norge har imidlertid en rimelig god rekruttering til Forsvaret og til operasjonene i utlandet i hvert fall så langt. Men i takt med tilspissingen i Afghanistan så produseres stadig flere veteraner som har tatt liv, eller ledet disse aktivitetene, og oppholdt seg over tid i fremste linje, i miljøer hvor situasjonen har vært svært spent. Hva er resultatet? Vil vi få de samme problemene som våre allierte? Hvor lenge kan vi holde på? Våger vi å fortsette uten å sette fokus på hvilke virkninger dette kan ha? Hvilke konsekvenser får det? Troverdigheten faller? MENNESKENE DEN VIKTIGSTE RESSURS Generalinspektøren for Hæren er som sentral styrkeprodusent av utenlandsbidrag til Afghanistan og av landmilitære kapasiteter for øvrig, opptatt av at Hæren er mennesker og at en forringelse av disse og deres omgivelser kan være katastrofalt for opprettholdelsen. Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal sa blant annet i sin tale i Oslo Militære Samfund den 8 februar 2010 en rekke ting med fokus på at styrkene våre består av mennesker. Her er noen utdrag: Samfunnet betaler langt mer enn penger for det vi driver med blod svette og tårer Våre soldater er i skarpe situasjoner daglig - og det hender at de dreper og at de blir drept Åpenhet er avgjørende for å opprettholde et godt forsvar. Folk må forstå hva som står på spill og hvordan virkeligheten ser ut. Åpenhet er avgjørende for å opprettholde et godt forsvar. Folk må forstå hva som står på spill og hvordan virkeligheten ser ut. Det kan virke som klisjéer og flotte ord. Men Hæren har for lengst tatt innover seg at den ikke har noen verdi uten menneskene som utgjør den. SPESIALISERING FORDRER GJENBRUK En av det norske forsvarets store utfordringer vurderes til å være å opprettholde leveransen av kampkraft og dermed stridsevne til operasjoner i utlandet. Utviklingen på stridsfeltet og i støttefunksjonene har ført til at utstyret som brukes er teknologisk avansert og dermed svært krevende å bruke og vedlikeholde. Det stilles også store krav til system- og situasjonsforståelse. Dette fordrer bruk av spesialister som er både tidkrevende og kostbart å etablere. Som et eksempel er Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh en svært kompleks og sammensatt avdeling som er krevende å bemanne og spesialisere for senere å samtrene. Derfor er kjernen av leveransen av personell til avdelingene våre i Afghanistan være mennesker som må gjenbrukes. Det innebærer at man sliter ekstra på det personellet man har. Det krever at disse, og deres omgivelser må følges opp og holdes under oppsikt. For hva vil skje med deres evne og vilje? Ca 20% av styrkene av PRT og Nasjonalt støtteelement (NSE) som opererer i Afghanistan i dag, hentes inn fra det sivile samfunnet. Gjenrekrutteringen av dem starter når de går ned flytrappa etter endt operasjon dersom Forsvaret skal få dem til å dra ut igjen senere. VILJE OG EVNE? Der som soldatene fortsatt skal utgjøre den kampkraft og stridsevne vi i dag leverer, eller soldatkraft i fredsoperasjoner, så må ivaretakelsen av dem støtte opp om deres evne og vilje. I evnen ligger for eksempel den fysiske og psykiske skikkeheten. Forsvaret må sørge for at soldater og ledere på alle nivåer har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sine kvinner og menn der ute på bakken. Både før, under og etter operasjonene. Dersom soldatene skal beholdes må det etableres mottiltak som unngår at den enkelte får psykiske problemer. Og det må skapes åpenhet slik at soldatene faktisk forteller hva de har vært med på, uten at de blir forhindret fra å dra ut senere. Og en kontinuerlig prosess er å skaffe utstyr som beskytter soldatene best mulig slik at fysiske skader unngås. Og dersom en blir skadet så må en sørge for at soldatene får skikkelig oppfølging og det de har krav på. Anerkjennelse er et sentralt element i soldatenes vilje. Soldater skal tas i mot på en skikkelig måte, takkes for vel utført tjeneste og motta medaljer på en parade. Et annet sentral element i viljen er familien. Føler de seg trygge når partneren Fig 1: Eksempler på hva som kan støtte opp om soldatens evne og vilje som igjen utgjør kampkraft og stridsevne er ute? Får de nok informasjon? Har de noen å ringe til? For det er ikke bare soldaten som involveres i en slik operasjon, men også menneskene rundt den. Og til syvende og sist så er det en sammenheng mellom soldatens og det norske folkets vilje. Selv om mange ikke helt klarer å forstå hvorfor Norge deltar i operasjoner som for eksempel i Afghanistan, så forventer de at soldatene blir tatt godt vare på. DEN HELHETLIGE TILNÆRMING Siden temaet synes å være sammensatt, så er det på sin plass å sette sammen dette arbeidet med en viss bredde. Ved siden av det militære, forskere, HMS og klinisk personell, så må pårørende og interesseorganisasjoner involveres i dette arbeidet. På den måten øker man sjansene for at støtte og oppfølging konfigureres riktig. Selv om en har noen tanker om hva som er soldatens evne og vilje så er det på sin plass å gå grundigere inn i disse problemstillingene. Og da må vi identifisere hvilke elementer, personer og organisasjoner som nettopp støtter opp om dette. Det er dette jeg kaller den helhetlige tilnærmingen og kan se ut til å være innenfor disse boblene: EN FELLES UTFORDRING BLANT ALLIERTE? Det er rimelig å anta at mange av våre allierte og samarbeidspartnere har de samme utfordringene. Og forutsetningene for å lykkes militært er at så mange nasjoner som mulig deltar i operasjonene. Det kan være forskjellige årsaker til at nasjoner trekker seg fra disse, og overbelastning kan fort bli en av dem. Dermed blir byrden atskillig større på de som blir igjen for hver nasjon som trekker seg ut. I Fig 2: Med den helhetlige tilnærmingen så menes her å sette soldaten i senter og la de organisasjonene og personene som tilsynelatende støtter opp om soldatens evne og vilje stå rundt. På den måten vil man kanskje få til et bredere samarbeid i forhold til identifiseringen? tillegg er det flere multinasjonale enkeltbidrag. Den norske PRT har en latvisk avdeling i seg. Mennesker som geografisk ikke er langt unna oss, men allikevel en stor avstand i kultur. Som eksempel slår ut i tilnærmingen til for eksempel psykologisk briefing og debriefing i pågående operasjoner. Dermed ser en helt klart at dette er utfordringer som kan løses i en alliert kontekst. Er dette en felles utfordring stadig flere av oss har? Bør man ikke også her tenke: en for alle alle for en? Bør vi stå sammen om å opprettholde kampkraften i våre felles operasjoner? Svaret er etter alt å dømme ja. Nasjonene i Nato har samarbeid på flere områder, herunder materiell og samvirke med for eksempel Nederland i forhold til eventuell landstrid. Tilsvarende samarbeid finnes også i de andre forsvarsgrenene. Men, det er så langt ikke registrert samarbeid rundt relevante temaer knyttet til soldatenes evne og vilje, som for eksempel combat stress. På tross av kulturforskjeller så kan nasjonene hente kunnskap og erfaring fra hverandre. Og kanskje større synergier ut av det å samarbeide i operasjonene. De nordiske landene har en stor likhet i kultur men Natosamarbeidet har avdekket likheter hos andre nasjoner også. De ressurssterke og kunnskapsrike nasjonene bør være foregangsland for de øvrige i alliansen. Et slikt samarbeid kan tilføre ny kunnskap til nasjonene, og samtidig berede grunnen for samarbeid rundt det å ivareta kraft og evne i våre felles operasjoner. Hæren jobber med et forslag om å gjennomføre en internasjonal veterankonferanse på norsk jord. Saken er til behandling i Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet

7 :kommentar :kommentar Det å være et forsvarsbarn I dag er det mange barn og ungdommer som har et familiemedlem som jobber i militæret. Forsvaret ønsker å ta vare på soldater og deres familiemedlemmer, men ofte er det noen som faller utenfor. Det er gruppen som ikke er barn, men heller ikke voksne. AV MARIA CAROLINE PAULSEN Det er ungdommene og det er ikke mange som forstår hvordan vi ungdommer har det inni oss. Ofte når folk spør oss om hvordan vi har det, sier vi bare: Vi har det bra. Men egentlig så har vi det ikke bra og ting er ikke i orden. Som oftest så er det helt kaos og vi er sinte for ingenting. Det er ingen som forteller oss hvordan vi skal føle, det finnes ingen fasit. Når man er ungdom skjønner man mye mer enn hva man gjorde som barn. Vi skjønner bedre hva som skal skje når et familiemedlem skal reise ut i tjeneste. Vi følger mer med på nyhetene og vi vet mer om hva som kan skje, så vi har en mye større forståelse enn hva mindre barn har. I tiden før en utenlandstjeneste begynner, er det viktig å forberede seg på å mangle et familiemedlem, for hverdagen vil bli annerledes når den personen reiser. Det kommer til å bli en del forandringer, nye rutiner og mange tanker. Det er da det er viktig å stå sammen som en familie, og holde krangling til et minimum. Mange ungdommer er generelt ikke flink til å sette ord på følelsene sine og hva de tenker. Når man krangler med foreldre i slike situasjoner, er det ofte foreldrene ikke skjønner hvor alt sinnet til ungdommene kommer fra, og da kan det bli enda mer krangling. Jeg har en far som har vært på mange utenlandstjenester gjennom årene. Det er alltid vanskelig å si farvel til noen man er glad i, men det er alltid godt å si hei igjen. Når pappa reiser ut i tjeneste, er det ofte til land vi ikke vet noe særlig om. Da er det ofte mange følelser som vokser inni meg. For det er ingen som vet når jeg vil se han igjen, og det er ikke en god følelse. Jeg prøver å følge med så mye jeg kan, jeg leser mye om det landet slik at jeg kan så mye som mulig. Å NESTEN MISTE NOEN Jeg mistet nesten min far rett før han var ferdig med sin utenlandstjeneste i Afghanistan. Det er noe av det verste som har skjedd meg i mitt liv og jeg unner ingen de følelsene jeg hadde i den perioden og hva jeg gikk gjennom. Risikoen for at noe skal skje er der hele tiden, men man er mer oppmerksom på risikoene når en av foreldrene reiser i utenlandstjeneste. Man tenker rett og slett mer på det. Jeg brukte mye tid på å tenke over all risikoen og alle faktorene når pappa skulle reise til Afghanistan. Men jeg og min familie var vant med at han ofte var ute i utenlandstjeneste, og vanligvis kom han helskinnet hjem igjen. Det var ikke slik det skulle bli denne siste gangen. Litt under en måned før pappa skulle komme hjem, gikk det galt. Patruljen hans ble truffet av en veibombe og kunne ha endt verre enn hva den gjorde. Jeg husker hendelsen som om det var i går. Jeg hadde våknet veldig tidlig den morgenen med en veldig dårlig følelse i hele meg, for jeg visste at ting ikke var som de skulle. Jeg satt på skolen da mamma ringte meg, hun hadde prøvd å ringe meg flere ganger. Jeg fikk endelig snakket med henne, og den aller første beskjeden jeg fikk var at jeg måtte sette meg ned. Akkurat da skjønte jeg hva som var galt, jeg fikk frysninger i hele kroppen og tårene bare rant før hun hadde fått sagt noe. Noe har skjedd med pappa! Vi vet ennå ikke om han lever eller ikke. Vi vet ingenting ennå. Det føltes som om hele min verden knuste i tusen biter. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg eller hva jeg skulle gjøre. Hvordan skulle livet kunne fortsette uten pappa? var en av tankene mine der og da. Vennene mine bare så på meg og lurte på hva som var galt, mens de prøvde å trøste meg etter beste evne. Men ingen kunne hjelpe, for ingen visste hvordan jeg hadde det. Hele den dagen gikk jeg i tåke. Jeg greide ikke spise, jeg fungerte ikke. Det er ikke mye jeg husker fra den dagen, utenom at jeg satt og stirret i taket. Vi hadde fått vite at pappa var i livet, men skadet. Ingen visste hvor alvorlig det var, bare at han måtte opereres. Telefonen ringte og vekket meg fra transen jeg hadde gått i hele dagen. Det var pappa som ringte. Tårene mine bare rant og jeg holdt på å besvime da jeg hørte stemmen hans. Det var ikke mye informasjon vi fikk fra den samtalen, bare at han var utenfor fare akkurat da. VANSKELIG TID Dagen pappa skulle komme hjem var helt forferdelig. Vi visste ikke hvordan han kom til å være når han kom. Minuttene føltes som en hel evighet, og jeg fungerte ikke som menneske lengre. Jeg gikk mer eller mindre på autopilot. Nervene mine var i høyspenn, for det eneste jeg greide å tenke på var at jeg egentlig skulle ha hentet en kiste på flyplassen. Jeg klarte ikke å forstå hvor heldig jeg var som faktisk skulle hente en skadet pappa med livet i behold. Jeg følte en ubeskrivelig lykke da jeg fikk holde rundt pappa igjen og si at jeg var glad i han. Tårene begynte å renne igjen. Den natten lå både jeg og min bror våkne fordi vi hørte pappa snorke i sengen sin. Da visste vi at pappa var hjemme og vi kunne slappe av. Endelig var han hjemme hos familien sin der han hørte hjemme. Tiden etter pappa kom hjem burde jeg ha svevd på skyer, men det gjorde jeg ikke. Jeg fikk angst for en god del ting. Jeg greide ikke være alene hjemme altfor lenge og måtte vite hvor familien min var hele tiden. Jeg hadde så mange følelser inni meg som jeg ikke greide å bli kvitt, og jeg visste at mamma og pappa ikke ville forstå meg om jeg prøvde å forklare dem kaoset inni meg. Til slutt eksploderte jeg og alt kom opp på overflaten. Det ble en skikkelig krangel med mye kjefting, men det var da mamma og pappa skjønte at ting ikke var som de skulle. Jeg trengte hjelp til å takle hendelsen med pappa og kaoset som hadde vokst inni meg. Foreldrene mine visste at de ikke kunne hjelpe meg så mye som de ønsket, så jeg fikk en psykolog fra Forsvaret som jeg kunne snakke med når jeg ville. Jeg kunne snakke om alt mellom himmel og jord, men hovedsaken var dette med pappa. Endelig skulle sjelen min begynne å helbredes og jeg skulle fungere som en normal person igjen. Jeg begynte å komme meg, og det føltes bra. Men likevel var jeg ikke som før, men hvem kan vel det etter en sånn hendelse? Jeg vet at erfaringer som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere og det er sant. Etter en stund hos psykolog begynte jeg å se både hendelsen og andre ting på andre måter, i nye perspektiver. Jeg skjønte at dette ville være med på å forme meg som menneske og hjelpe meg til å skaffe min egen identitet. Jeg trengte bare noen å prate med. Det tok lang tid før jeg greide å bli hel igjen, men jeg klarte det. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Hvis det var en ting jeg lærte av hendelsen med pappa så var det at uansett hva FORTS NESTE SIDE 12 13

8 :aktuelt: hjemme Det å være et forsvarsbarn Forts. fra forrige side man tror på, så er smertene fremdeles de samme. INGEN SUPERHELT Ofte kan det virke som alle forventer at man skal være tilbake til det gamle etter en slik hendelse veldig fort, men det ingen sier er at man skal ta den tiden man trenger. Ingen mennesker er like og dermed er det ikke likt for alle. Alle mennesker har sin personlige sone, der ingen burde få komme inn. Da har man lov til å si: Hei, kunne du ha flyttet deg litt lengre vekk fra meg? Du invaderer sonen min. Man har lov til å beskytte seg selv og andre, men man kan ikke være superhelt. Jeg har hele tiden tenkt at jeg må bære alle byrdene på skuldrene mine alene, jeg må være den som holder seg oppe hele tiden, jeg kan ikke gråte og kan ikke vise mine svakheter. Det hjalp meg egentlig aldri, spesielt ikke etter hendelsen med pappa. Det ble for tungt, og det ødela meg. Ingen burde ha det slikt. Nå, tre år etter hendelsen, er jeg blitt mye bedre. Men jeg har begynt å forstå at det er større sjanse for at noe skal skje med pappa her hjemme enn når han er ute i tjeneste. For det er større sannsynlighet at han for eksempel skal bli skadet i en bilulykke eller falle ned trappen enn at han skal bli skadet i På vei til tjeneste i et fremmed land. Det er ikke enkelt for barn å forholde seg til at pappa skal ut å krige. utenlandstjeneste. Det er helt absurd å tenke på, men det er sant. Jeg vet at hoved grunnen til at jeg ble bedre til å takle angsten for å miste pappa i tjeneste, var fordi jeg fikk noen å prate med som kunne forstå hva jeg gikk gjennom. Det hjalp veldig mye at det ikke var en i familien, men en fra utsiden. En person som kunne gi meg andre synspunkter på saken, og komme tips om hvordan jeg skulle takle det hele på en mer voksen måte. For vi må alle vokse opp en gang. Pappa er i dag en veteran i Forsvaret, og jeg kan egentlig regne meg selv som en veteran i gamet. Jeg har tross alt vokst opp med dette veldig nært hjemmet mitt. Det har ikke blitt noe enklere med årene, men det er vel sånn når man vokser og forstår ting mye bedre enn da man var seks år. Det føles på en måte lettere, mens det på andre måter føles tyngre og mer ensomt. Tankene er egentlig min verste fiende når pappa er på utenlandsreiser, for de forsvinner ikke uansett hvor mye jeg ønsker det. Det er ikke mye som skal til før jeg begynner å tenke over hvor pappa er, hva han driver med, og alt som kan skje. Det er alltid risikoer i verden, men det må til for at alle skal kunne leve. Jeg vet at det pappa jobber med og målene han ønsker å nå, er ufattelig viktig. Jeg har forstått at uten Forsvaret så ville ikke den norske befolkningen kunne ha hatt den beskyttelsen vi har i dag. Det er noen som må lide for at alle skal kunne leve trygt her i Norge. Men soldatene gjør så mye mer enn å bare beskytte landet vårt. De reiser rundt i verden og hjelper andre mennesker få et trygt land å bo i. Og for det er jeg ufattelig stolt over hva Forsvaret og pappa driver med. De hjelper andre mennesker. Så jeg vet at når pappa reiser ut, så er det med blandede følelser jeg sier farvel. For jeg vet at han vil gjøre det han kan for å hjelpe mennesker som trenger det. Så mens jeg føler meg trist, så føler jeg meg også stolt. Jeg er stolt av å ha en far i Forsvaret og ingen kan ta det fra meg. For det finnes mennesker som må ytre sin mening om Forsvaret, og ofte er det ikke gode ting de sier. Men det er bare noen personers meninger og det burde ikke spille en rolle, for det er ikke de som lider for at Norge skal være et trygt land. Så vær stolt du også! SNAKK SAMMEN Det er ikke lett å være et forsvarsbarn, det finnes ingen fasit på hvordan man skal oppføre seg eller forholde seg til ting. Det er ikke mange som vet hvordan vi har det, og ofte kommer følelsen om at man er ensom selv om man ikke er alene. Jeg har opplevd for mange ganger at folk sier de forstår, men da blir jeg bare sint og sier at de kan bare forstå til en viss grad. Det er ikke altfor mange som sitter i den situasjonen som jeg gjør. Jeg skulle ønske at jeg kjente noen som var i samme situasjon som meg. Kanskje det hadde gjort ting litt enklere. Kanskje jeg ville ha forstått at det fantes flere som meg og kanskje følelsen av å være ensom ville gått vekk. Det var ingen som har ordnet møter med andre forsvarsbarn på min egen alder, det gjør jo heller ikke ting lettere. Jeg hadde ingen å prate med som kunne forstå meg. Så jeg er takknemlig for muligheten jeg fikk. Jeg fikk pratet ordentlig ut om ting og ble mer moden. Jeg greide å være mer åpen om følelsene mine til alle rundt meg, og ikke minst greide jeg å prate om hendelsen med pappa. Så mitt beste tips er at man må kunne prate om ting som skjer, spesielt når det gjelder utenlandsreiser. Fortell foreldrene dine hva du egentlig føler. Har du problemer med å takle situasjonen, så be om å få prate med noen andre. La foreldrene dine forstå at dette ikke er lett for deg, og at de ikke kan presse deg til å tro at alt er bra. Det skal bare en person til å forandre verden, men det er alltid bedre å stå sammen. Rettferdighet for skadete veteraner I den senere tid har media rettet søkelyset mot Forsvarets mangelfulle rapporterings- og registreringsrutiner når det gjelder skader personellet får under operasjoner i utlandet, for tiden først og fremst i Afghanistan, og mot de problemene soldater med fysiske skader opplever når de søker erstatning for de skadene de har fått. AV VIDAR FALCK Saken blir ikke bedre av at det ikke foreligger noen samlet oversikt over hvem som har deltatt i internasjonale operasjoner, hvor de har vært, når de har vært der, og hva de har vært med på. Lovverket, særlig yrkesskadeforsikringsloven, er laget for hjemlige forhold der arbeidsgiver og arbeidstaker i felleskap arbeider for å unngå skader, og der arbeid som medfører fare for liv og helse kan stanses av verneombudet om nødvendig. Når lovverket krever at skaden må skyldes en hending som var upåregnelig for å få yrkesskadeerstatning, blir det vanskelig å få erstatning når det er påregnelig risiko for å miste livet eller å bli lemlestet i tjeneste i utenlandsoperasjoner. Da en ansatt i Statens pensjonskasse i sin tid ble sagt å ha uttalt at det ikke var sikkert at Kjetil Brakstad, som mistet ett bein og nesten livet på grunn av en veibombe i Afghanistan i 2007, ville få erstatning, håpet jeg i det lengste at det var feil. Nå vet vi at det var sant, og jeg håper de fleste er enige i at dette er skammelig og fullstendig uholdbart. Dessverre er Kjetil Brakstad ikke den eneste. Det er norske myndigheter, våre folkevalgte i Storting og Regjering, som har besluttet at vi skal sende soldater til Afghanistan for å bidra til å skape fred og stabilitet. Dette er livsfarlig arbeid som ikke kan stanses, selv om det medfører fare for liv og helse. Det står respekt av de unge kvinner og menn som er villige til å ta på seg slike oppdrag, og risikere både sin fysiske og psykiske helse for å skape bedre forhold for befolkningen i et land langt hjemmefra. Det er vårt felles ansvar, gjennom våre folkevalgte representanter, å sørge for at de som får varige skader som følge av sin innsats, blir ivaretatt økonomisk, sosialt og helsemessig når de kommer hjem, uten unødvendige byråkratiske formaliteter. Dette har ikke vært tilfellet for alle. Endringene i forsvarspersonelloven fra 1. januar 2010 vil forhåpentligvis sørge for at de som tjenestegjør i dag blir ivaretatt på en bedre måte. Det er mager trøst for de som ble skadet før denne datoen. Den nye kompensasjonsordningen for de med psykiske belastningsskader vil til en viss grad ivareta disse. De som har fysiske skader som ikke er godkjent som arbeidsulykker, er fortsatt henvist til en årelang kamp i rettsvesenet for å få rettferdighet. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) har gjennom flere år konsekvent krevet at fysiske og psykiske skader skal likestilles, og at det må etableres tilfredsstillende erstatningsordninger for alle som er skadet i internasjonale operasjoner, uansett når skaden har oppstått. Hvis ikke Regjeringen tar tak i dette, forventer NVIO at Stortinget skjærer gjennom og gjør noe med dette nå. De skadete veteranene har ventet og kjempet lenge nok! Minneord for Johnny Brenna Johnny Brenna, en FN- veteran og gledesspreder, er falt fra. Veteranmiljøet i NVIO har lidd et smertelig tap. Med militær bakgrunn fra luftforsvaret som soldat og grenader, stod han som frivillig i den norske FN-beredskapsstyrken som ble satt inn i Sør-Libanon i Han var satt opp som vognfører for bataljonssjefen i infanteribataljonen, og var en del av fremparti 1 som fløy til Libanon i påsken 1978 med NORBATT I s rekognoseringsgruppe. Med sin sivile erfaring som langtransport sjåfør var han den ideelle sjefssjåfør, praktisk og snarrådig. Men Johnny Brenna var noe meget mer. Han var et menneske som med sitt smittende humør kom i kontakt med sine medmennesker og som med letthet omgikk alle og skapte trivsel i sine omgivelser. Han ble mer enn en vognfører, han ble en støttespiller, og gjennom seks måneder i landroveren utviklet det seg et varmt vennskap mellom Johnny Brenna og bataljonssjefen, et vennskap som ble videreført gjennom mer en tretti år. Da FN-befalets landsforening i slutten av 1980 årene ble åpnet for korporaler og menige under navnet FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF), det nåværende Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), ble snart Brenna en aktiv deltaker. Han stiftet i 2001 Vestfold FN/NATO-veteranforening, fra 2009 NVIO avd. Vestfold og Telemark, og ledet denne lokalavdelingen til sin bortgang. Vi husker fra hans ledertid strålende arrangementer hvor han var medarrangør, som EURO-treffet på Tromøya i 2008 og leder av EURO-treffet i Stavern i I en periode var han også varamedlem til forbundsstyret i NVIO. Sitt gode humør og aktive tilstedeværelse opprettholdt han gjennom de siste årenes sykdom, og han satt sitt særmerkte preg på NVIOs faglige og sosiale virksomhet helt til det aller siste. Johnny Brenna vil bli husket av NORBATT I s personell og av NVIO s medlemmer som en i tjenesten pålitelig og hjelpsom kollega, og som en på fritiden sosial, omsorgsfull og fargerik venn. Våre tanker går også til hans kone, barn og nære familie i denne tunge tiden. Takk for mange gode minner Johnny. Vi er mange som vil savne deg. Vigar Aabrek Sjef NORBATT I Odd Helge Olsen President /NVIO 14 15

9 portrett Hentet fra Norsk Ukeblad Trebarnsmoren Heidi var soldat i Kosovo: Smerten slipper aldri taket Hun reiste ut for å hjelpe. Da Heidi Johnsen Brudal selv ble skadet, fikk hun ingen hjelp. TEKST: EVA GLORVIGEN, NORSK UKEBLAD FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Hun lever. Ja! Hun lever!!! Vi er i Kosovo, året er Og disse ordene er de første Heidi hører når hun kommer til seg selv. For noen minutter siden ble hun truffet av vannkanonens voldsomme kraft rett i ansiktet. Den var bare meter fra henne. Takket være en altfor stor skuddsikker vest har ikke hodet knekt helt av. Smerten er ubeskrivelig. Hun kjenner etter om hun føler bena. Jo. Hun kan røre føttene. Armene? Jo, de også kjenner hun. Det er et godt tegn. Men denne hendelsen vil for all fremtid prege, noen vil si ødelegge, hennes liv. Heidi sto foran i det pansrede kjøretøyet. De kjørte i formasjon og styrkens oppgave var å spre en gruppe rasende demonstranter. De kaster steiner, og jernstenger. Det eneste Heidi har å beskytte seg med er et skjold. Den mest effektive måten å spre slike folkemengder på, er å bruke vannkanoner. Av en eller annen grunn er denne vannkanonen stilt for lavt. Den skal gå flere meter over hodet på Heidi, men treffer henne altså rett i ansiktet. 50 meter unna blir en demonstrant truffet av strålen. Han får slått ut kneskålen. EN GOD DAG Vi treffer Heidi Johnsen Brudal (41) en solblank formiddag hjemme på Ringerike. På en smerteskala fra en til ti krysser hun av på fem i dag. Dette er en god dag. Men hun vet at når STILLE: Heidi lar myke puter polstre den vevre skikkelsen. Før ulykken trente hun harde økter hver dag. Nå kan hun ikke engang gå til butikken. vi har gått, vil hun være så sliten at hun må legge seg på sofaen, med øyemaske. Etter små anstrengelser, som et par timers kaffebesøk, kommer smertene tett opp mot ti på skalaen. Lys og lyder kjennes som en skjærebrenner i hjernebarken. Bare noen går på grusen utenfor huset hennes, gjør det så vondt at magen vrenger seg. Det er som om man gjør et lydopptak av skrittene over grusen, og skrur volumet opp tusen ganger. Sånn kjennes alle hverdagslige lyder, når smertene overtar den lille vevre skikkelsen hennes. Hver gang hun gjør noe annet enn å ligge på sofaen, må hun betale med å ligge rett ut. Noen ganger bare noen timer. Noen ganger dager, noen ganger uker. Hun vet aldri på forhånd. Likevel vil hun møte oss. Det får henne til å kjenne seg litt levende. Hvis hun bare tar hensyn til skaden og smerten blir hun ensom, og alene. Det er hennes store skrekk. Noen ganger tenker hun at hodet snart kommer til å sprenge, så vondt er det. Og noen ganger håper hun det skjer. Noen ganger spør hun seg selv: er det verd det? Svaret blir ja, hver gang. For hun er mamma til tre, og kona til Dan. FØLTE SEG NYTTIG Heidi har bestemt seg for ikke å la seg styre av skaden og smertene. Derfor prøver hun ikke å kjenne etter hvordan hun har det. Derfor står hun opp hver dag, og hun setter sin ære i å lage fantastiske matpakker til barna, når de er hos henne. Det er så mye hun ikke kan være med på, men hun kan skjemme dem bort med lekre smørbrød. De dagene hun klarer å stå opp, vel å merke Hvis Heidi hadde fått velge, så hadde hun ikke vært på Ringerike i dag. Hun hadde ikke vært i landet engang. Hun hadde vært iført sin grønne uniform og vært i tjeneste i Afghanistan. Hun har vært to perioder i Kosovo, et halvt år hver gang. Heidi stråler når hun snakker om sin tid i fredens tjeneste. Det var da hun virkelig følte seg nyttig. Det var det hun var trent for. Hun har en grunnleggende trang til å ville hjelpe. Nå er hun ufør. TREBARNSMOR I UNIFORM Heidi var alltid en guttejente, og det var selvsagt for henne å gå inn i forsvaret. TRANGTIL A?HJELPE: I Kosovo hjalp Heidi lokalbefolkningen i deres hverdag. Hennes enhet bygget blant annet lekeplasser og skoler. Hun tok sanitetskurs, og gikk ut som beste elev. Drømmen var å tjenestegjøre ute, før hun skulle ta videre utdannelse. Planen var å bli ambulansesjåfør. Men så traff hun mannen som hun ble gift med. Han var karriereoffiser, og da hennes mage vokste, ble hennes karriere satt på vent. Heidi ble mamma bare 19 år gammel. Og i løpet av noen hektiske år kommer to barn til. Da den yngste nærmet seg skolestart, tok hun tak i karriereplanen sin igjen. Hun ville ut. Forsvaret trengte folk i Kosovo. Men nå var hun trebarnsmor Lot det seg kombinere? Hun brukte tid på å sortere følelser og fakta. Uansett hvordan hun snudde og vente på det, så ble svaret ja, hun ville ut. Hun visste at barna ville klare seg utmerket med sin flotte pappa. Og kanskje ville hele familien ha godt av at hun ikke var tilgjengelig og gjorde alt hele tiden. Hun følte seg trygg på at hun hadde fattet en riktig avgjørelse. Da det nærmet seg avreise, må det innrømmes at hennes mentale forsvarsverk slo sprekker. Den tøffe soldaten var som en glassmanet av tårer og forvirrede følelser. Verst var det å trøste ungene. Og tørke deres tårer. Vel fremme i Kosovo kom hun med i en enhet som blant annet hjalp befolkningen i deres hverdag. De bygget lekeplasser og skoler. De gikk fra dør til dør, og registrerte hvem som bodde hvor, og hvor mange de var. For det var et land i fullstendig kaos. Hun møtte fantastiske folk, men også en ubegripelig fattigdom. En gang kom hun til et hus helt uten innbo. En familie på fem, og fire vegger. Et betonggulv, og en dør. Det var alt. Kulda hadde pyntet veggene med frostroser. Heidi og hennes kompani drar tilbake til leiren, og fra lageret henter de ut madrasser, tepper, klær, og et kokeapparat. Det aller mest nødvendige, vil de fleste si. En uoppnåelig luksus for denne familien. Mens de bærer tingene inn i huset, står mora som forstenet. Hun sier ikke et ord, og Heidi tenker, skal hun ikke si takk? Men så møter hun kvinnens blikk. Og det sier mer en tusen ord. Det vi gjorde betydde noe for folk, minnes Heidi. Men hun var i et spent område, og uroen økte. Etter et halvt år reiste hun hjem til Norge. Hun ble skilt fra sin mann, og to år senere reiste hun tilbake. Nå var situasjonen svært spent. Det var opptøyer og bråk. For det meste albanerne som hevnet seg på serberne. Det var i slike situasjoner det ble kastet steiner og jernstenger. Og det var i slike situasjoner Heidi og hennes kompani kjørte inn med pansret tankbil, de kalte den Aqua Lene, og spredte folkemengden med en vannkanon, og beskyttet seg selv med et lite skjold. For å mestre slike krevende oppdrag måtte de trene. Og det var under en slik øvelse ulykken skjedde. De som agerte demonstranter lekte ikke. De kastet virkelig steiner og jernstenger. De ropte og skrek, og oppførte seg truende og aggressivt. Heidi ble kjørt til et amerikansk feltsykehus. Turen varte i flere timer, og hun husker ennå smerten. Redselen snakker hun ikke om. Men hun brukte timene til å fortsette og klype seg i bena og i armene. Så lenge hun kjente noe, klarte hun å bevare roen. INGEN SPØR Utrolig nok var det ikke brudd i skjelettet, men sener, muskler og leddbånd hadde fått FORTS NESTE SIDE 16 17

10 portrett :aktuelt: hjemme Smerten slipper aldri taket FORTS. FRA FORRIGE SIDE Krigskorset med sverd tildeles Trond André Bolle skikkelig juling. Det var ingen ting å gjøre. Bare å ta det med ro, og følge legens anvisning. Og hadde det skjedd, hadde hun vært lydig pasient og ikke pliktoppfyllende soldat, så hadde vi ikke vært her i dag. Heidi blir sykmeldt og sendt hjem til Norge med rutefly. Hun hadde så vondt at hun nesten ikke kunne løfte baggen sin. Hjemme blir hun møtt av Forsvarets rungende taushet. Ingen ringer henne. Ingen spør hvordan hun har det, ingen kaller henne inn til sjekk. Smertestillende tabletter ordner hun selv. Etter en uke kommer en telefon fra Kosovo. Legen har klarert henne for tjeneste. Jøss? Hvordan kan det ha skjedd, tenkte Heidi, men sa: Jeg kan jobbe på kontoret, ikke i felten. Så reiser hun tilbake. Og hun blir sendt rett ut i felten. Ingen spurte hvordan det var med henne. Situasjonen var svært spent, hun var ute i felten flere døgn i strekk. Hun var første ledd i evakueringstjenesten, og håndterte sårede og hardt skadde. Hun opplever å være pakket inn i tåregass, hun kjenner skudd som fløy over hjelmen hennes. Når noen spør om hun har sett noen bli drept, blir hun alvorlig. Hun velger ordene med omhu: Jeg har bestemt meg for ikke å snakke om det, av hensyn til barna mine. Selv har hun lukket døren for det som skjedde der nede, forklarer hun så. INGEN SVARER Heidi forteller sin historie for å gi ansikt til alle dem som kommer hjem fra tjeneste med fysisk skade. Hvorfor gjør ikke forsvaret noe for oss? Hun har stilt spørsmålet til alle de myndighetspersoner som har noe med dette å gjøre. Forsvarssjef, forsvarsministre, og statsminister Jens Stoltenberg. Hun har ennå ikke fått svar på noen av brevene. Heidi har også bedt om hjelp. Hun har søkt statens pensjonskasse, som er de som forsikrer styrkene når de er ute, om ikke STORE PLANER: Det var selvsagt for Heidi a ga inn i Forsvaret. Senere skulle hun utdanne seg til ambulansesjafør. KOSTET MYE: Etter skaden ble Heidi sendt tilbake ut i felten. Ingen spurte hvordan det var med henne, ingen kalte henne inn til sjekk. hun har krav på erstatning. Det har gått over seks år nå, og hun har ennå ikke fått svar. Et halvt år etter at hun dimitterte kommer hun til militærlegen: Tørk av deg det tapre gliset. Du har vondt. Vis det sa han. En omfattende MR undersøkelse viste at leddbånd, sener og muskler i hodet og nakke var ødelagt, og tappen som skal holde hodet på plass var løs. Bildene viste med all tydelighet at Heidi har en alvorlig whiplash skade. Og det er ingen tvil om hva som er årsaken. Heidi er ikke så opptatt av hvor mye hun eventuelt kan få i erstatning. Uansett blir jeg aldri den samme, sier hun. Det er prinsippet som opptar henne. Men når hun ser hvor lenge krigsseilerne har ventet, så inneser hun at hun må vente lenge ennå. Det Heidi ønsker seg mest av alt, er en hel natts søvn. Og en dag uten smerte. Åh, tenk om de kunne komme etter hverandre! Heidi drømmer, for et døgn det ville bli. Men hun vet at det ikke vil skje. Hun har avfunnet seg med at den beste medisinen, er å akseptere at smerten aldri går over. På spørsmål fra Norsk Ukeblad bekrefter både Statens pensjonskasse og Forsvaret at de kjenner Heidi Johnsen Brudals sak. De kjenner seg imidlertid ikke igjen i hennes fremstilling av saken. Statens pensjonskasse kommuniserer med hennes advokat og kan ikke si når saken hennes vil være ferdigbehandlet. Helten som ofret livet i Afghanistan er den første som får Norges høyeste utmerkelse for innsats etter andre verdenskrig. AV KRISTIN BJERKLI Trond André Bolle er i Statsråd 21. januar 2011 tildelt Krigskorset med sverd for personlig utvist mot og etter fremragende ledelse i flere krevende operasjoner i Afghanistan. Krigskorset tildeles post mortem. Bolle falt i tjeneste i Afghanistan 27. juni Jeg er glad for å kunne tildele Bolle Krigskorset med sverd. Hans personlige mot, vurderingsevne og helhetsforståelse var avgjørende for skvadronens løsning av oppdrag og for at avdelingen kunne returnere med alle mannskaper og alt materiell i god behold. I lys av dette er det spesielt trist at Bolle falt sammen med tre kolleger i juni i fjor, sa forsvarsminister Grete Faremo ved kunngjøringen ved minnesmerket for falne i krig og internasjonale operasjoner på Akershus Festning. «NORGES BESTE SOLDAT» Bolle har i flere år vært omtalt som Norges beste soldat i forsvarskretser. Den svært erfarne marinejegeren deltok i en rekke skarpe operasjoner i utlandet, og berømmes spesielt for sin innsats i Afghanistan. Han var derfor innstilt til Krigskorset før den fatale hendelsen i fjor, der han sammen med Andreas Eldjarn, Simen Tokle og Christian Lian ble rammet av en såkalt IED vest for Almar bazaar, søndag 27. juni Daværende kapteinløytnant og senere orlogskaptein Trond André Bolle skal ha reddet flere soldaters liv under kamphandlinger han deltok i. Hans eksepsjonelle mot, vurderingsevne og lederegenskaper under ekstremt krevende operasjoner trekkes frem som årsaken til at nettopp han har utmerket seg blant medsoldatene da han som skvadronssjef ledet Norwegian Special Operations Task Group II i Helmand og Uruzgan provinsene fra oktober 2005 til februar 2006.I denne perioden støttet avdelingen Operation Enduring Freedom. I begrunnelsen for tildelingen står det at Bolle la til grunn gjeldende engasjementsbestemmelser for alle avgjørelser, og proporsjonalitetshensyn var vurdert for all bruk av makt. Selv om den enkelte situasjon kan være sammenliknbar med andres innsats i operasjonsområdet, er det i dette tilfelle løsningen av ekstreme utfordringer innenfor et gitt tidsrom som er unikt og vitner om en særlig fremragende ledelse. HELHETLIG DEKORASJONSSYSTEM. I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt at det kunne åpnes for bruk av også St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Dette sluttførte regjeringens behandling av et helhetlig dekorasjonssystem. Etter at Krigskorset ble gjenåpnet for tildeling i 2009, har Forsvarsdepartementet vurdert hvordan denne dekorasjonen kan passe inn i et helhetlig dekorasjonssystem for innsats i dagens utenlandsoperasjoner. Et viktig element i dette var at regjeringen måtte ha en viss fleksibilitet i forhold til tildeling av bragdmedaljer, slik at man ikke skulle stå overfor valget mellom landets høyeste dekorasjon eller ingenting. Krigskorset med sverd utdeles for personlig innsats i kamp eller lignende bedrift til norske eller utenlandske sivile og militære som under krig eller væpnet konflikt på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp. - Det er ingen tvil om at Bolles innsats fortjener den høyeste heder, sier Faremo. Vi har ferdigstilt det nødvendige grunnarbeidet med medaljestrukturen, og er nå glade for at tiden er kommet for å tildele denne medaljen til Bolle. Forsvarssjefen general Harald Sunde, hadde følgende kommentar til tildelingen: - Med glede har jeg mottatt Hans Majestet Kongens beslutning om å tildele Trond André Bolle Krigskorset for hans innsats i Afghanistan. Trond André Bolle falt under innsats for Norge og Afghanistan før tildelingen. Jeg beklager dypt at tildelingen ikke skjedde mens Trond André Bolle var i live. Familien har min dype medfølelse. Med denne første tildelingen av Krigskorset etter andre verdenskrig trer Trond André Bolle inn som en av nasjonens helter. - NVIO er svært glad for at ekstraordinær innsats blir anerkjent på denne måten, og både gleder oss og føler en sterk ærbødighet med Trond André Bolle s familie med den høye utmerkelsen. uttalte Generalsekretær Vidar Falck i NVIO. Tildelingen vil finne sted på den nyinnførte, nasjonale veterandagen 8. mai. Da vil trolig marinejegerens kone Bjørg og de to sønnene Håkon og Odin være hedersgjestene og de som mottar medaljen

11 :aktuelt: ute Her er Norges nye Afghanistan-sjef......og her er utfordringene som venter henne: I slutten av januar fikk de norske soldatene i Afghanistan for første gang en kvinnelig sjef: Oberst Anne Rydning (45). AV RUNE THOMAS EGE VG FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE, FORSVARET Under en seremoni utenfor det norske telthovedkvarteret i Camp Nidaros i Mazar-e Sharif nord i Afghanistan, tok Rydning formelt over som ny kontingentsjef 24. januar Jeg skal videreføre det mine forgjengere har startet på. Jeg tror ikke det kommer til å bli de helt store forandringene under min periode som NCC, sier Rydning til VG Nett. Utfordringene står i kø for den nybakte Afghanistan-sjefen. Flere tusen amerikanske soldater har siden i fjor sommer blitt flyttet til Faryab-provinsen - der hoveddelen av de norske soldatene er stasjonert. Likevel blir sikkerhetssituasjonen i området stadig verre. I januar gikk tidligere sjef for Forsvarets fellesoperative hovedkvarter, Jan Reksten, ut i NRK og hevdet at Norge ikke hadde lykkes i Afghanistan. - Når det gjelder Rekstens utspill, har jeg ingen kommentar, sier Rydning BLIR TØFT Heller ikke ISAF-sjefen, den amerikanske generalen David Petraeus, tegner et lystig bilde av situasjonen i landet. I et brev han sendte til soldater i Afghanistan i dag, advarte han mot at 2011 kom til å bli «et tøft år». I brevet nevner Petraeus spesielt fremgangen opprørere har hatt i Nord- Afghanistan. De siste dagene har amerikanske og afghanske soldater gjennomført en målrettet offensiv mot opprørere sør i Faryabprovinsen. Flere opprørere ble drept i kampene. Et barn mistet også livet, og en kvinne og et annet barn ble skadet, ifølge en pressemelding fra ISAF. - Den urolige situasjonen i Faryab skyldes i liten grad ideologiske motsetninger. Den pashutunske delen av befolkningen støtter Taliban som en defensiv reaksjon på trusler fra andre etniske grupper og konkurrerende, kriminelle nettverk. Det tror jeg skyldes det stadig større nærværet av afghanske og utenlandske soldater i provinsen, sier Afghanistan-ekspert Helge Lurås ved NUPI til VG Nett. Den pashtunske minoriteten i Faryab er flere steder i åpne konflikter med tadsjiker og usbekere, som utgjør flertallet i provinsen. - Det er viktig for norske styrker å passe på at de ikke blir dratt inn i disse lokale konfliktene med til dels etniske overtoner. De bør fortsette linjen de har kjørt de siste månedene: Være tilbakeholdne med å sette i gang store operasjoner, vise forsiktighet i fremferden, ikke bruke unødig makt og generelt holde en lav profil, sier Lurås. Anne Rydning : f a k t a : Født: 27. februar Opprinnelig fra: Narvik, i dag bosatt i Bærum. Gift, tre barn. Stilling: Oberst og avdelingssjef for Virksomhetsstyringsavdelingen i Hærstaben. Bakgrunn: Variert militær bakgrunn. Krigsskoleutdannet. Har jobbet som tropps- og kompanisjef ved Ingeniørbataljonen på Skjold. Har også jobbet i Forsvarets Logistikkorganisasjon og i Forsvarsdepartementet. De siste årene har hun jobbet i Hærstaben. Aktuell: I januar 2011 tok hun over som Norges første kvinnelige sjef for de norske styrkene i Afghanistan. - Men vil ikke dette gi opprørerne rom til å operere mer fritt i Faryab? - Det er selvfølgelig faren, men jeg oppfatter fremdeles Taliban som fremmedelement i Faryab. De får legitimitet fra å kjempe mot de internasjonale styrkene og deres afghanske allierte, som domineres av usbekere. Forsvinner disse elementene, blir også Talibans legitimitet borte. Men det er en veldig vanskelig og uoversiktlig situasjon - uansett hva de norske soldatene og resten av ISAF velger å gjøre, sier Lurås. Også Anne Rydning innrømmer at hun går inn i en utfordrende jobb. - Situasjonen i Afghanistan er til tider utfordrende for oss. Derfor legger vi stor vekt på planlegging og og gode sikkerhetsvurderinger i alt vi gjør. Den største oppgaven for norske styrker er å bidra til at de afghanske sikkerhetsstyrkene blir mange og dyktige nok til selv å kunne ivareta sikkerheten i eget land, sier Rydning til VG Nett. STOR OMLEGGING Rydning tar over som sjef for de norske styrkene midt i en omfattende omlegging av bidraget. Mentorbidraget var frem til i høst stasjonert i sammen et kompani fra den afghanske hæren i Ghowrmach, et av områdene i Nord-Afghanistan der opprørerne har størst kontroll. Etter uke på uke med nesten daglige kamper, fikk offiserene som skulle ta over oppdraget i høst en uventet kontrabeskjed: De skulle trekkes tilbake til Meymaneh, og i stedet drive opplæring av brigadehovedkvarteret for hæren i Faryab. I tillegg har kampenheten Task Unit fått nytt navn. Den skal fra nå av kalles «Partnering Unit». - Vårt styrkebidrag er nå dreid mot partnering og mentorering. Hovedfokus ligger på opplæring og trening mot brigadesystemet. Dette for at vi ønsker å styrke den kunnskap og kompetanse som de trenger for å kunne gjennomføre oparasjoner på flere nivåer. Det gir oss muligheten til å få nivåene til å spille : f a k t a : Norge i Afghanistan Norge har i dag om lag 500 soldater i Afghanistan. De fleste soldatene holder til i Meymaneh i Faryab-provinsen, nordvest i landet. Det norske styrkebidraget ledes av Nasjonal kontingentstab (NCC), som holder til i Camp Nidaros i Mazar-e Sharif. NCC-staben består av befal og mannskaper som ivaretar det nasjonale ansvaret innenfor personellforvaltning, etterretnings- og sikkerhetstjeneste, operasjoner, logistikk, samband og økonomiforvaltning. Staben inneholder også støtteelementer innenfor militærpoliti, prest, veterinær, presse- og informasjon og juridisk rådgivning. sammen og danne en rød tråd gjennom brigadesystemet, sier Rydning. At både Forsvarsdepartementet og norske politikere stadig oftere trekker frem poenget om «å sette afghanerne i stand til å ta ansvar for sin egen sikkerhet», mener Lurås tyder på at Norge har hastverk. - Det ser ut til å være noe ulik mellom Forsvarsdepartementet her hjemme i Norge og ISAF og amerikanske styrker om hvor langt den afghanske hæren og myndighetene i Faryab har kommet i arbeidet med å ta over ansvaret for sikkerheten. Det ser ikke ut til at Faryab er blant de første provinsene der afghanerne tar ansvar for sin egen sikkerhet. Uansett om det er et aldri så stort politisk ønske i Norge om dette, sier Lurås. PS! At hun er Norges første kvinnelige kontingentsjef i Afghanistan, er noe Anne Rydning legger liten vekt på. - For meg betyr det svært lite. Jeg har jobbet i Forsvaret så lenge, at jeg har sluttet å se slik på det, sa obersten i et intervju med VG rett før jul

12 :aktuelt: ute Fikk gaver fra Ola og Kari Nordmann MAIMANAH: Etter et Facebook - arrangement der det norske folk ble oppfordret til å sende en julegave og støttehilsen til de norske soldatene i Afghanistan, mottok soldatene hver sin gave på julaften. Det er utrolig hvor mye en støtteerklæring fra ukjente mennesker varmer, sier feltprest Bendik Baasland. AV CAROLINE LUNDE, MEDIAOFFISER PRT MAIMANAH Med snaue 5000 kilometer land og vann mellom seg og sine nærmeste, feiret de norske soldatene i Maimanah jul og nyttår i Afghanistan. På julaften ble det vist norske julefilmer, servert norsk julemat, og avholdt både gudstjeneste og julekonsert. Det største høydepunktet for mange var allikevel den julehilsenen de fikk fra Ola og Kari Nordmann. - Soldatene fikk mange fine og omtenksomme gaver. Alt fra norsk melkesjokolade til praktiske feltredskaper, men det som ble satt mest pris på var faktisk de varmende ordene og støtten som var skrevet i julekortene, forteller feltprest for de norske stabiliseringsstyrkene i Maimanah, Bendik Baasland. Etter initiativ fra Veteran-Alliansen og feltpresten ved Forsvarets veteranadministrasjon ble det i førjulstiden opprettet et Facebook-arrangement der nordmenn ble oppfordret til å sende en liten gave med julehilsen for å vise støtte til norske soldater i Afghanistan. FREMMED NORDMANN VAR MAMMA Under julegaveutdelingen til de norske soldatene med base i Mazar e-sharif fikk en av soldatene seg en overraskelse, da gaven som skulle være fra en fremmed nordmann viste seg å komme fra hennes egen mor: -Konserten på julaften var ferdig og det skulle deles ut julegaver til alle fra tilfeldige nordmenn. Sjef Knut Riiber og velferdsoffiser Ola Tomter stod for utdelning. Jeg stilte meg i kø og da jeg kom frem hadde Riiber en stor pakke i hånden. Jeg spør Kan jeg få den store pakken?. Riiber svarer at Ja den har du sikkert fortjent. Jeg går og setter meg, snur kortet og kjenner straks igjen håndskriften til mamma. Og der står det: Til en ukjent soldat fra Liv Karin Kolås, forteller Karoline Kolås Andersen. Andersen har tjenestegjort som en del av styrkebeskyttelsen i Mazar e-sharif i snart et halvt år og er derfor snart ferdig med sin tjeneste i Afghanistan. Først skulle jul og så nyttårsaften feires langt fra nære og kjære. - Det er en syk tilfeldighet. Av flere hundre pakker så fikk jeg akkurat denne, avslutter Karoline. G.S har ordet vfalck@nvio.no Et nytt år har begynt... De fleste veteraner er heldigvis uskadd, og det blir helt galt hvis det skapes et bilde av at veteraner flest er skadet og trenger hjelp. Det motsatte er tilfellet....og når dette skrives er forberedelsene til feiringen av forbundets 50-årsjubileum, gjennomføringen av årets ledersamling og utgivelsen av Sjekkposten nr 1/2011 i full gang. Året begynte med stor oppmerksomhet om samfunnets håndtering av veteraner fra internasjonale operasjoner som har kommet hjem fra tjenesten med mer enn minner i bagasjen. Det virker som om den offentlige opinion begynner å få øynene opp for at de soldatene som kommer hjem med skader på sinn og legeme ikke bare fortjener å bli skikkelig ivaretatt økonomisk, sosialt og helsemessig - de har krav på det. Arbeidet med Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner er i innspurtsfasen, og Forsvarsdepartementet har fritatt både ekspedisjonssjef Gisle Norheim, kommandør Morten Svinndal og flere andre fra alle andre oppgaver for å få laget en god og, ikke minst, gjennomførbar plan, i nært samarbeid med de andre, berørte departementene. Samtidig har de aktuelle etatssjefene, dvs direktøren for NAV, forsvarssjefen, helsedirektøren og direktøren i Statens pensjonskasse nedsatt en innflytelsesrik arbeidsgruppe som skal se på mulig strakstiltak som kan iverksettes uten å vente på handlingsplanen. NVIO bidrar til alt dette med innspill og krav basert på det vi vet om veteranenes behov, og de målene som ble fastsatt på landsmøtet i Alta. De fleste veteraner er heldigvis uskadd, og det blir helt galt hvis det skapes et bilde av at veteraner flest er skadet og trenger hjelp. Det motsatte er tilfellet. De fleste veteraner er friske mennesker som i handling har vist at de er villige til å ta på seg krevende oppgaver, stort ansvar og store utfordringer. De har også vist evne til å løse sine oppgaver under svært krevende forhold, ofte uten hensyn til egen velferd. Det er grunn til å anta at dette er egenskaper de vil ta med seg videre i livet, enten det dreier seg om jobb, familie eller tillitsverv. Vi kan med stolthet si at veteranene er en samfunnsressurs! Vi trenger disse veteranene i NVIO, og det er en viktig oppgave for oss alle å rekruttere flest mulig veteraner som medlemmer. Når vi har rekruttert dem, må vi sørge for at de blir i forbundet. Kameratskapet, samholdet og aktivitetene i lokalforeningene er de viktigste virkemidlene for å holde på medlemmene våre, og det er særlig viktig at de nye medlemmene føler at de er velkomne. Rekruttering, og som en direkte følge av dette, medlemspleie, blir sentrale emner på ledersamlingen. I løpet av våren blir det store forandringer i sekretariatet. Berit slutter den 1. mars etter mer enn tolv år. Hennes etterfølger som forbundssekretær, Svein, er allerede på plass. I april kommer vår nye organisasjonssekretær, Vibeke, og innen sommeren skal en ny generalsekretær være på plass. Dette betyr store utfordringer, men også store muligheter. Jeg håper vi skal klare å legge forholdene til rette, slik at det gode arbeidet som er i gang kan fortsette, samtidig som de nye medarbeiderne bringer med seg kunnskap og erfaringer som kan bringe forbundet et langt steg videre, når vi tar fatt på de neste 50 årene av forbundets historie

13 :sekretariatet Sekretariatet flytter Da bygning 22. på Akershus festning skal rehabiliteres og brukes til andre formål, må NVIOs sekretariat og alle andre organisasjoner i bygning 22 flytte til midlertidige lokaler i bakgården i Myntgata 1 (gamle Forsvarsdepartementet rett utenfor hovedporten til Akershus festning). Vi kommer til å bli i disse lokalene i ca 2.år mens nye lokaler på Akershus festning blir rehabilitert og gjort klart. Akershus kommandantskap dekker alle utgifter i forbindelse med flyttingen. Flyttingen vil sannsynligvis bli gjennomført i midten av april. I forbindelse med flyttingen vil sekretariatet ha redusert kapasitet i noen uker. Nærmere informasjon kommer på hjemmesidene våre og i Sjekkposten. Vervekampanjen 2010 Vervekampanjen for 2010 er nå over, og ny kampanje for 2011 er satt i gang. Denne kan du lese om på baksiden av bladet. Nytt av årets kampanje er at alle som verver vil bli med i trekningen av en stor hovedpremie ved årets slutt en båtreise for to. Og skulle du ha NVIOs medlemsnål fra før kan du velge NVIO caps i stedet. Vi takker og gratulerer følgende ververe med følgende premier : Vervet 7 medlemmer - Termokopp og tursekk: Kristian Sørlie Nielsen, Jarl Pedersen, Vervet 5 medlemmer - Drikkeflaske og håndkle: Arils Gundersen, Alv B. Kristoffersen, Vervet 3 medlemmer NVIOs medlemsnål: Heidi Brudal, Torbjørn Dybfest, Svein Kåre Dyrvik, Magne Melvik, Olav Svend Nordli, Bernt Ove Røthe, Audun Spjell. Takk også til alle dere som har vervet ett medlem i Takker for seg Forbundets energibunt, forbundssekretær Berit Magnussen, takker for seg 28. februar 2011 og går over i pensjonistenes rekker. I 12 år har hun jobbet i forbundet - alltid på pletten for å gi medlemmer og lokalforeninger en hjelpende hånd, og holde presidenter og generalsekretærer på riktige spor. AV KRISTIN BJERKLI Hva har du tenkt å gjøre nå som du blir pensjonist har du noen planer? - Ja, i mars drar Ulf (ektemannen red.) og jeg til Tyrkia på ferie. Ellers har jeg fått beskjed av min søster at nå må jeg trappe litt ned på tempoet og ta vare på helsa. Men jeg er jo en person som liker å ha noe å være opptatt med, så nå som jeg går ut av sekretariatet har jeg meldt meg inn i NVIO avd. Follo der Ulf er leder, og vil nok involvere meg mer der nå for å hjelpe til. Lørdagene fremover utover våren kommer vi bl.a. til å reise rundt i indre Østfold for å stå på stand for NVIO avd. Follo, for å verve nye medlemmer både veteraner og pårørende. Sekretariatet og mange i forbundet vil savne Berit, og vi ønsker henne en fin og aktiv pensjonisttilværelse. Takker for seg 2 Organisasjonssekretær Jan W. Steen valgte etter lengre tids sykdom å slutte i sin stilling i sekretariatet i oktober Steen begynte i sekretariatet i 2005, og med sin bakgrunn /tjenestetid i både Libanon og på Balkan i hhv. UNIFIL og UNPROFOR har han vært en stor ressurs i NVIOs arbeid med å rekruttere nye medlemmer, som medlemskontakt og i vårt kameratstøttearbeid. Vi ønsker Jan og hans familie lykke til videre. Svein Bolstad er sekretariatets nye forbundssekretær og begynte 1. februar 2011, for å overlappe med Berit Magnussen som går av med pensjon 1. mars d.a. Han kommer sist fra stillingen som bemanningsplanlegger/analytiker i Teleperformance Norge AS, og har lang og bred erfaring fra personaladministrasjon og planlegging og gjennomføring av møter i interne og eksterne fora, og i kontakt med mennesker gjennom sine tidligere stillinger. Svein er veteran og har vært ute i seks kontingenter som Kaptein/feltpostmester (4 kont), lastebilsjåfør i transportavdelingen i Norbatt, og Sjåfør for NK-bataljon. Svein er en rolig og engasjert person. Han brenner for veteransaken og er medlem i NVIO avd. Vestfold og Telemark Vibeke Strand tar over stillingen som organisasjonssekretær etter Jan W. Steen, og begynner i stillingen 1. april Vibeke er en serviceinnstilt ung dame på :sekretariatet Nye ansikter i sekretariatet Generalsekretær Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) søker en dyktig, selvstendig og fremtidsrettet generalsekretær med gode lederegenskaper og erfaring fra internasjonale operasjoner. NVIO er en partipolitisk uavhengig og frivillig organisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, og deres pårørende. NVIO er det største og eneste virkelig landsomfattende veteranforbundet, med ca 7000 medlemmer og 55 lokalforeninger over hele landet. Forbundssekretariatet, for tiden med 7 ansatte som utfører 5,8 årsverk, holder til på Akershus festning i Oslo. Stillingen er en åremålsstilling for fire år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år. Stillingen vil bli ledig i løpet av første halvår Lønn og tiltredelse etter avtale. Søknadsfrist 10. mars For fullstendig utlysningstekst se 35 år som er utdannet Medisinsk sekretær i 2000/01. Hun jobber nå som kundeservisearbeider ved AS Norsk Dental Depot. Vibeke er veteran med 24 mnd intopstjeneste som sanitets soldat i Bosnia og Kosovo. For tiden er hun lagfører på et Evac lag på ambulanse i HV-02 i Oslo med base på Lutvann. Påsken 2011: Pga veldig sen påske og dermed usikre snøforhold i påskefjellet blir det ikke arrangert påsketur i år. Takk for støtte Høsten 2010 oppfordret NVIO avd Sunnmøre alle foreningene om å gi kr.10 pr. medlem til Stiftelsen Veteranhjelp. Fere av foreningene har tatt utfordringen, andre har solgt lodd, andre igjen solgt skilt til bil, mens noen har hatt innsamling av støtte på møtene. Resultene ble: NVIO avd Romsdal kr NVIO avd Mosjøen kr NVIO avd Troms kr NVIO avd Rana og omegn kr.850 NVIO avd Follo og Indre Østfold kr NVIO avd Sunnmøre kr Det er også i løpet av året kommet inn flere småbeløp. Styret i Stiftelsen takker for alle store og små beløp som setter oss i stand til å hjelpe veteraner som trenger en hjelpende hånd. Er det flere som tar oppfordringen fra Sunnmøre? Alle bidrag mottas med takk

14 ::lokalforeningene :lokalforeningene NVIO avd Rogaland har feiret 20 års jubileum Fint folk ved hovedbordet: Fra venstre sjef KNM Harald Haarfagre, kommandørkaptein Trygve L Jensen, President Odd Helge Olsen, Fru Bjørg Pedersen (Jarls kone nestleder og toastmaster Jarl Pedersen Ordfører Marthon Skårland fra Bjerkreim kommune (FN-parken),leder Kjell Brosten, fru Tordis Brosten og sjef 137. luftving avd Sola, Bjørn Vikås. Vikås har latt veterankompaniet trene i en hangar og stilt et lite kontor til rådighet. Foreningen hadde en storslått markering med festmiddag på hotell Alstor i Stavanger lørdag 22. januar Et femtitalls medlemmer og partere var til stede. AV JARL PEDERSEN Til stede som gjester var President Odd Helge Olsen, ordfører Marthon Skårland fra Bjerkreim kommune, Kommandørkaptein Trygve L Jensen, sjef KNM Harald Haarfagre og major Bjørn Vikås, sjef Sola Flystasjon. Sjef HV 08 kunne ikke komme. Foreningens æresmedlem og den som var med å stifte foreningen i 1991, Erling Hoëm var dessverre blitt syk og sendte en fint brev som ble lest opp med applaus Etter den obligatoriske velkomstdrink benket man seg til pent pyntede bord. Lokalforeningens leder Kjell Brosten ønsket velkommen med en fin tale der han nevnte en del av de tilstedeværende som også var med i Han nevnte det gode samarbeid foreningen har med de gjenværende militære avdelinger i distriktet. Sola har bl.a. stillet en hangar til rådighet for trening av Vesterlenske Garnisons Compagnie No 1 et veterankompani som foreningen opprettet høsten Talen ble avsluttet med ett minutt stillhet til minne om våre falne kolleger. STOLT OG GLAD Kom.kaptein Jensen berømmet i sin tale den viktige og alvorlige tjeneste våre soldater gjorde og hadde gjort. Spesielt stolt og glad var han over at Trond André Bolle hadde mottatt landets høyeste utmerkelse; Krigskorset med sverd, for sin enestående innsats i Afghanistan. Jensen overrakte foreningen ett flott isfjell av krystall. Symbolikken var klar, sa han; den kalde holdningen som tidligere hadde vært veteraner til del, men som nå heldigvis var endret. President Odd Helge Olsen var som øvrige lei seg for at ikke Erling Hoëm var til stede, men også litt glad for at han nå kunne nytte Hoëms tildelte taletid på 10 minutt i tillegg til sine 10 minutter! Han holdt som vanlig en engasjert og god tale Tidligere nestleder og styremedlem, Kjell Færestrand, uttrykker foreningens takknemlighet for pengegaven fra Forbundet som presidenten overrakte. der han berømmet det politiske miljø som endelig hadde fått øynene opp for veteranenes sak, noe som også han pekte på viste seg med tildelingen til Bolle. Olsen roste NVIO avd Rogaland for en aktiv og god forening med over 300 medlemmer. Til slutt hilste presidenten fra forbundsstyret og sekretariatet og overrakte foreningen en pengegave. ROSTE FORENINGEN Ordfører Marthon Skårland fremholdt i sin tale det svært gode samarbeid mellom Bjerkreim kommune og foreningen når det gjaldt FN-parken på Vikeså. Ideen til parken kom i sin tid fra foreningen, men ble godt mottatt i kommunen som siden har holdt den i flott stand. Han roste også de arrangementer foreningen, inkl. veterankompaniet, har vært med på i kommunen. Han pekte på at den første falne, norske FN-soldat (Gjedrem) kom fra kommunen. Gaven var en flott blomsteroppsats, og at det sto feil tall for jubileet på kortet, ble unisont tilgitt! Tidligere nestleder og styremedlem, Kjell Færestrand hadde også en fin tale hvor han nevnte de som i sin tid hadde stått bak opprettelsen av foreningen samt parken, og som nå er gått bort Som seg hør og bør ble talene avsluttet med fin Takk for maten-tale av tidligere leder Einar Johannesen. Han var stolt over at foreningen nå hadde nådd et slikt betydelig medlemstall. MORSOM TOASTMASTER Under middagen var det taffelmusikk og rullerende bilder for tjenestesteder, på stort lerret. Bildene var arrangert av styremedlem Lars-Magnus Hallanger. Toastmaster var nestleder Jarl Pedersen som tradisjonen tro bidro med morsomheter som ble mottatt med latter og applaus, selv om noen kanskje var litt på kanten! I pause fremførte Jarl og styremedlem Trond Leiren en sketsj, en morsom vri på 20 spørsmål. Dans til god musikk av en av Stavangers mest populære musikere Dåda (Odd Helge Bjerga) ble avsluttet 01:30 og 02:00 var de siste på vei hjem, vel fornøyde. Dog fortsatte en del festen på hotellets store rom, velegnet til formålet Foto: Leander Foto NVIO avd. Kongsberg 10-års jubileum NVIO avdeling Kongsberg feiret sitt 10-årsjubileum 3 desember S.E. SEKRETÆR NVIO AVD. KONGSBERG. NVIO avdeling Kongsberg ble stiftet 4. desember Veteraner og innbudte gjester feiret 10-års jubileet på Det Lille Extra 3. desember, i et verdig arrangement. Varaordfører Laila Irene Johansen overrakte gaver og blomster fra Kongsberg kommune og takket for det gode samarbeidet og påpekte viktigheten av det arbeidet som foreningen gjør for veteraner og deres pårørende. Representanter fra forbund og naboforeninger i Buskerud og Vestfold gratulerte den unge jubilanten. Leder Stein Løvdok rettet en spesiell takk til kommunen for deres støtte i etableringen av Veteranmonumentet og det at foreningen har fått innpass i 17. mai arrangementet. I talen hvor han blant annet leste fra sine dagboknotater som FNobservatør i Kashmir sa han at dagens utenlandsoperasjoner under Nato-ledelse skaper andre utfordringer, enn dem som tidligere var ute i rene fredsbevarende operasjoner. Heldigvis er det bare noen få som blir skadet psykisk eller fysisk under internasjonale operasjoner, men ingen er uberørte av sine opplevelser, sa han. Kveldens høydepunkt av underholdning som krydder til julematen og som vekket veteranenes minner fra Midt-Østen, var to magedanserinner som med stor innlevelse og bevegelse danset etter musikk fra Kairo. Visepresident Svein Dyrvik i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner tildelte Stein Løvdok forbundets hederstegn i sølv for sin innsats for fredsog veteranarbeid. Arne Neby ble etter innstilling fra foreningen tildelt hederstegnet i bronse for sitt mangeårige og aktive arbeid som nestleder i NVIO avd. Konsberg

15 :lokalforeningene :lokalforeningene Vellykket veterantreff NVIO avd Havøysund med Gave til Havøysund skole og Måsøy folkebibeliotek 20. desember 2010 overrakte NVIO avd. Havøysund bøker til Havøysund skole ved rektor Roy Møller og Odd A. Møller og Måsøy Folkebibeliotek ved bestyrer Lilian Jacobsen. Bøkene omhandler den norske FN-tjenesten i GAZA, UNEF I og den norske FN-tjenesten i LIBANON, UNIFIL. Måsøyværinger har vært ute i Internasjonal militær tjeneste etter den andre verdenskrig og de første var med i Tysklandsbrigaden og frem til dagens Afganistankrig. FN-veteranene Edmund Mikkelsen sr., UNEF I, Kjell Vidar Simonsen, UNIFIL og Gunnar Jacobsen, UNIFIL, sto for overrekkelsen. Fotograf: Kjell Vidar Simonsen. FN-veteraner på besøk i barnehagen Tirsdag 7. desember ble det arrangert veterantreff på Sjøstuo i Brønnøysund.Veteraner fra internasjonale fredsoperasjoner møttes på det første månedlige veterantreffet på Sjøstuo (Sea House) i Brønnøysund. AV TROND ERIK VOLLEN I restaurantens 2. etasje koste forsamlingen seg med gratis pizza og muntre historier. Det var en særdeles bred erfaring blant veteranene. En hadde vært i tjeneste allerede i 1951 under Korea-krigen og siden i Tysklandsbrigaden, men flesteparten hadde gjort tjeneste i UNIFIL i Libanon. Noen hadde også deltatt i det tidligere Jugoslavia eller hadde gjort observatørtjeneste i Midt-Østen. De gode historiene hang løst. NVIO avd. Mosjøen og omegn sto som arrangør. Sekretær i foreningen, Trond Erik Vollen, fortalte villig vekk om aktivitetene foreningen har gjennomført siden deres oppstart for tre år siden. Flere ville høre mer om hvordan det hele ble finansiert. Vollen beroliget alle med at Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er en god samarbeidspartner sammen med Forsvarets Veteranadministrasjon (FVA). Selv med et nøkternt budsjett har foreningen klart å skape aktiviteter som veteranene samler seg om. Vollen håper at den lokale veteranforeningen i Brønnøysund med litt drahjelp blir oppegående igjen. Veterantreffene vil være månedlige treff hvor alle veteraner fra internasjonale fredsoperasjoner er velkomne, uansett om de er medlem av NVIO eller ikke. Det er FVA som dekker utgiftene til pizza på disse treffene. Drikke må den enkelte betale selv. Med disse veterantreffene ønsker Forsvaret at veteranene skal ha et møtested hvor de også kan utveksle erfaringer og knytte sosiale bånd. På enkelte veterantreff vil det også bli arrangert foredrag med relasjon til Forsvaret eller samarbeidspartnere. Veteraner kan også fortelle og vise bilder fra sin tjeneste. Neste treff på Sjøstuo (Sea House) blir tirsdag 18. januar ettersom restauranten holder stengt rundt jul og nyttår. Deretter blir det veterantreff kl 1900 første tirsdag hver måned. Tidlig en onsdag morgen stilte to "Blånisser" opp i barnehagen for å dele ut gaver til et stort gjeng med forventningsfulle barn. Det var det barna trodde skulle komme på besøk, men isteden fikk de besøk av to representanter fra den lokale FNveterangruppa. Det var Gunnar Jacobsen og Edmund P. Mikkelsen fra veterangruppa som besøkte barnehagen. Der fortalte dem litt om hva det ville si å være FNsoldat, og så var det utdeling av små men nyttige FN-effekter til ungene. Ungene syntes det var litt spennende å ha to "gamle" soldater med flotte blå luer på besøk

16 :lokalforeningene :aktuelt: hjemme Årsmøte i avdeling Hedmark I tillegg til vanlige årsmøtesaker ble rettighetene til veteraner i internasjonal tjeneste ett tema på årsmøte til avd Hedmark. AV KJELL EDVARD OLSEN Avd Hedmark hadde i år invitert Amund Flesvig fra forbundstyret for å informere om veteraners rettigheter. I hans foredrag ble målet at de som er skadet ikke får problemer etter at de kommer hjem.vi må ha ordninger som gjør at de får leve ett fullverdig liv økonomisk,sosialt og helsemessig. Ingen veteran skal ha ett dårligere liv etter at han/hun har tjenestegjort for Norge i utenlandstjeneste. Livskvaliteten skal være like bra som om de ikke hadde reist ut sa Flesvig i ett meget godt foredrag. Han hilste til årsmøte fra Presidenten og forbundsstyret. Vår leder gjennom flere år Johs Skogsrud tok gjenvalg. Han får med seg ett styret av både nye og gamle styremedlemmer. Av forslag ble det vedtatt at det skal arrangeres en "FN.marsj" høsten 2011 i denne NVIO avdelingen i fremmarsj, hvor slagordet er: SAMHOLD GIR STYRKE. NYTT STYRE: Amund Flesvig fra forbundsstyret i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), til venstre i første rekke, holdt foredrag for medlemmene i avdeling Hedmark på årsmøtet onsdag. videre den nye lederen Johs. Skogsrud, Tor-Erik Lunde, kasserer, Harald Flobak og Bjørn England, begge nye varamedlemmer. Bakerst fra venstre Reidar Løvlie, styremedlem, Gunnar Estensmo, revisor, Even Moen, nestleder og Gunnar Westby, sekretær. FOTO: MAY NORDSVEEN God dugnadsinnsats Sekretariatet takker medlemmer fra NVIO avd. Asker og Bærum, NVIO avd. Oslo, NVIO avd. Follo og Indre Østfold og NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold for god dugnadsinnsats når kontingenten med diverse innlegg skulle pakkes første uke i februar. En uforglemmelig jul og nyttårshelg på Bæreia Frosttåka lå tjukk over Bæreia da vi ankom Veteansentret for og feire høytidshelga 2010 sammen med andre veteraner. AV KJELL E. OLSEN Rent spøkefullt, ble minusgradene betydelig mildnet ut over dagen, kanskje var det det varme vennskapet som oppsto blandt veteranene og de ansatte som var årsaken. Som så mange ganger før ble vi tatt i mot i resepsjonen på en hyggelig måte, hvor vi fikk tildelt rom, garasjeplass til bilen og eget bord i spisesalen. Maken til service skal en lete lenge etter. Mye har endret seg siden sist. En ny resepsjon er bygget, og her jobber de som "vet alt" Det er rent og pent over alt, og betjeningen er klar til å hjelpe deg hele tiden på sine døgnvakter. Ett nyoppusset bibliotek med datamaskin og all slags lektyre,og ute i salongen ligger dagens aviser til disposisjon. Alt er lagt tilrette for at gjestene skal trives. De veteraner som ikke har besøkt Veteransenteret ennå bør gjøre det utover våren og sommeren, så får dere også nyte den flotte naturen som omkranser senteret. Vi var personer, noen med familie, som var så heldige å få feire julehøytiden på Bæreia. Vi sender en stor takk til alle som bidro til at vi skulle få en minnerik jul og nyttårshelg. Vi viste vår takknemlighet ved å overbringe en innsamlet gave til betjeningen. De av veteranene som var tilstede ble som en stor familie hvor kontakter ble knyttet, og med ett ønske om og treffes igjen nettopp her. Takk for denne gang, vi kommer gjerne igjen. Fra spisesalen nyttårsaften sammen med krigsveteranene Fra kjøkkenet, med kokken Jan Postmannen kommer med årets siste post. Lene og Nora i respsjonen. Asbjørn holder takketale med gave til de ansatte,med Anna og Randi i bakgrunnen

17 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne Historien gjentar seg! Sjøfolkene som kom hjem etter siste verdenskrig kjempet en lang og hard kamp for å bli annerkjent for den innsatsen de hadde gjort. De ble berømmet og takket av Churchill for å ha vært med og ha gjort seieren mulig. Bare ikke i Norge. Mange kom hjem med ingenting, og ingenting ble gitt fra staten for å gi dem den anerkjennelsen for det de hadde gjort. Det bør her nevnes Nortraship, som var oppsparte midler som var en del av sjøfolkenes hyre, ble konfiskert av Ap-regjeringen ved statsminister Einar Gerhardsen. Eller at det tok over 50 år å få gitt alle deltakermedaljen. Og som de i mange tilfeller måtte kjøpe. Politikere og alle som vil sole seg i glansen av Norges fredsinnsatts i fremmede land glemmer de store ordene etterpå. Det står STOR respekt av Norges fredsinnsats, og av de kvinner og menn som har tjenestegjort på en eller annnen internasjonal operasjon under FN s charter, og det er ikke få. Rundt har deltatt. Det begynte med medisinsk personell under Korea-konflikten med et feltsykehus, MASH. Så kom Suez-konflikten i med stasjonering i Gaza av et total antall soldater på om lag Kongo-krigens utbrudd i 1960 og fram til 1964 førte til enda en internasjonal operasjon med 1173 norske soldater som deltok i denne konflikten. Dette var en råtten konflikt med mye overgrep på begge sider og av alle parter. Og som fremdeles pågår. Neste store konflikt kom i 1978 med krigen mellom Libanon og Israel. Denne konflikten kan vel på mange måter sidestilles med det som forgikk i Kongo. Siden har det gått slag i slag med uro, hvor norske soldater har deltatt. Somalia, Balkan, Kuwait, Irak og nå Afghanistan. I januar uttalte jo også miljøminister om å sende norske styrker til Elfenbenkysten. Han uttalte seg vel mot bedre vitende! Eller at det tok over 50 år å få gitt alle deltakermedaljen. Og som de i mange tilfeller måtte kjøpe. Vi Norske soldater har villig stilt opp til internasjonal tjeneste uansett hvilken regjering som har hatt statsministeren. Og enten det har vært Nato eller FN som har henstilt Norge om å stille til tjeneste. Og det skal den norske soldat ha all ære av. Diverse norske regjeringer har bedt norske kvinner og menn om å stille til tjeneste og mange har reist ut. Men det å komme hjem er en annen sak. Har du blitt skadet så har kampen har bare så hvitt begynt med kampen mot byråkratene. Her gjentar historien på lik linje som med de tidligere krigsseilerne. Som medlem av tidligere FN/Nato Veteranenes lokalforening, nå NVIO, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjon, avd. Sandefjord og Nordre Vestfold, kjenner jeg godt til at det er fler som kjemper en kamp mot sine opplevelser i fredens tjeneste, og som idag har en tung bør å bære. Og det blir ikke bedre ved at Forsvaret ved Staten og Statens Pensjonskasse legger enda større byrde på den enkelte med sen og vanskelig saksbehandling i de saker som er innrapportert. Forsvaret har vel ikke innlogget alle hendelser som har skjedd i utenlandstjeneste, og det kan derfor være vanskelig i mange tilfeller å henvise til enkeltepisoder. Det har vært kjent i mange år at noen har tatt påkjenningene ved enkelte episoder hardt, mens andre har ikke følt noen ting. Vi er alle forskjellige. Mange har hatt en fin og minnerik tur i utlandet, og ser tilbake på tiden som fredssoldat med glede. Med godt kameratskap og fine opplevelser. Det var derfor gledelig at Forsvaret ved tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm Eriksen opprettet en Veteranadministrasjon og kjøp av Bæreia, for å ivareta tidligere soldater som har fått føle ettervirkningene etter tjenesten i utlandet, og de som etterhvert kommer hjem fra framtidige oppdrag, men de kan ikke være behjelpelig med det juridiske i forhold til erstatningsskader etter episoder i tjeneste. Det kan lett bli bukken og havresekken. Men det var vel derfor Forsvarets Veteranadministrasjon ble opprettet. Å være behjelpelige med de sakene som etter hvert dukker opp med senskader. De kan også være med på å få logget alle uønskede hendelser og holde den nye databasen oppdatert. Men det er som Presidenten i NVIO, Odd Helge Olsen sa, dette er et første skritt mot en Veteranlov, som nå er innført. Da er på høy tid at Staten ved Forsvaret tar ansvar overfor de som har gjort en innsats for freden. Og etter Forsvarsministerens tale i Oslo Militære Samfund i Oslo den 9.januar 2006, så er det mer aktuelt enn noensinne. Hun sa at: Kombanttante avdelinger kan bli aktuelt. Norske styrker kan komme i situasjoner hvor de må avvæpne eller ødelegge styrker. Vi må være forberedt på at vi også kan oppleve tap. Enhver militær operasjon innebærer risiko. Da bør også Norge ved statsministeren ta ansvar for at de hjemkommende veteraner blir behandlet med den respekt de har krav på. få håpe at det nyopprettede Veterankontoret kan gjøre en bedre jobb enn det som var før Når det gjelder Forsvarets kompetanse ved utvelgelse og forberedelse, så er dette forbedret. Men ingenting kan gjøres for å forberede godt nok det som kan oppleves ved en operasjon ute. Ved hjemkomst og oppfølging av tjenestepersonell som blir dimitert etter tjeneste så kan dette arbeidet forbedres betraktelig. Vi få håpe at det nyopprettede Veterankontoret kan gjøre en bedre jobb enn det som var før Veterankontoret ble som kjent etablert 1. februar Vi har hatt en spennende tid når det gjelder politikernes innsats på stortinget med å få innført Veteranloven. Eller vil de vike unna på nytt og ikke ta ansvar! Det viste seg at de forkludret det igjen med erstatningstidspunket. Før og etter 1.januar Ikke minst må vi få byråkratiet med å få ført den i pennen på en fornuftig og forstårlig måte, slik at vi slipper en uverdig behandling av de som trenger støtte og hjelp i framtiden. Det er beklagelig at en demonstrasjon som den som ble utspilt foran Stortinget mandag den 5. juni og på nytt den 5. november, etter initiativ av Jan William Steen, som jeg kjenner som en rolig og reflektert mann, må til for at politikerne skal våkne og forstå at alle skal stilles likt i forhold til tidspunkt for påført skade under internasjonal tjeneste. Noe som det i etterkant kan vise seg at de glemmer så snart de snur ryggen til! Det er politikerne ved det norske storting som ber norske kvinner og menn om å stille til tjeneste for fredens sak. Riktig nok er det sant at de melder seg frivillig, men Forsvaret har tross alt arbeidsgiveransvar. Også skader som skjer i tjeneste. En annen sak er at skadde etter 1978 kommer inn under erstatningsordningen. En forskjellsordning som deler erstatningene med 35G 0g 65G og ingenting til de som var ute før 1978 er en skam for det norske samfunn. Hva med de som har deltatt i Kongo-konflikten som for mange var en råtten konflikt med Hadde dette vært et privat firma så hadde Arbeidstilsynet stengt firmaet på timen! mange harde inntrykk under den borgerkrigen som dette var. Gaza-konflikten var ganske tøff i begynnelsen, i 56, og ved Israels invasjonen av i Disse faller utenfor alle erstatningsordninger. Er dette en riktig beslutning? Jeg bare spør. Politikerne må svare! Dette med erstatninger og oppbakking har vel noe med at forsvaret ikke har en full oversikt over de som har vært ute i en internasjonal tjeneste for Norge. Etter det som har kommet fram i nyhetene i begynnelsen av januar viser forsvaret seg fram som en tafatt organisasjon som ikke har styr på det som skal ivaretas. Hadde dette vært et privat firma så hadde Arbeidstilsynet stengt firmaet på timen! Det som nå trengs her i Norge er en etat som begynner å logge inn alle data på de som har tjenestegjort i utenlandstjeneste. Vi trenger en Veteranadministrasjon som tar tak i disse sakene og starter arbeidet straks. Eller gjør som de har i South Australia, få en Statsråd for Veteransaker! Svein Erik Jacobsen Sekretær, NVIO, Sandefjord og Nordre Vestfold 32 33

18 :kontakt: med leserne :kontakt: med leseren Trehjulsykkel Fikk min første trehjulsykkel gjennom hjelpemiddelsentralen i Levanger rundt Det var tunge sykler og slitasjen var stor, så behovet for å bytte ut sykkel meldte seg etter hvert. Det ble søkt om ny sykkel, og også dette gikk i orden. Da jeg i 2009 på nytt skulle søke, fikk jeg beskjed om at det måtte jeg bare gjøre, men søknaden ville ikke gå i gjennom. Grunnen var at det i mellomtiden var kommet nye regler som sa at denne typen hjelpemidler bare kan bevilges til personer under 26 år. Regelverket er dessverre slik at alle hjelpemidler som har med egentrening å gjøre, ikke innvilges når søkeren har overskredet denne aldersgrensen. Til tross for dette svaret søkte jeg og argumenterte så godt jeg kunne, men fikk dessverre avslag på søknaden. Anket og fikk nytt avslag. Dette begrenset mine muligheter for å skaffe meg ny sykkel. Sykkelen som jeg tidligere hadde hatt, veide minst 25 kg, og noe av hensikten med en ny sykkel måtte være at den skulle veie betydelig mindre. Ved å lete på internett etter firmaer/personer som kunne skaffe meg bakdel til en trehjulsykkel, kom jeg i kontakt med en nederlender som hadde spesialisert seg på dette. Fikk dermed tak i en bakdel gjennom ham til ca. kr inkludert frakt. Til dette ble jeg sponset av Levanger Gym med kr 3000, og resten betalte jeg selv. I og med at min skade er en yrkesskade som jeg har blitt påført gjennom FN-tjeneste i Libanon, forsøkte jeg også å få økonomisk hjelp gjennom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. NVIO. Jeg fikk positivt svar gjennom Krigshospitalkassen, og ble hjulpet med kr , og da var jeg et godt stykke på vei. For å få en lett sykkel, var jeg avhengig av en forpart til sykkelen som veide minst mulig. Jeg hadde i lengre tid hatt kontakt med Sykkelhuset Levanger, og ble her anbefalt en sykkel som kostet kr De tok på seg oppgaven med å ferdigstille sykkelen. Dette gjorde de vederlagsfritt, og i tillegg til det sponset de meg med det resterende beløpet altså kr Jeg vil på denne måten få uttrykke min takknemlighet for den hjelp og støtte alle parter har gitt meg. Sykkelen har allerede vært mye i bruk og har svart til forventningene. Jeg ser nå fram til en ny sykkelsesong, hvor jeg kan ta i bruk sykkelen på vårparten og få utnyttet hele sesongen best mulig. Går alt etter planen og forholdene ligger til rette for det, er muligheten for en ny styrkeprøve (Trondheim Oslo) absolutt til stede! Hjemmefronten Hjemmefronten har en spesiell betydning for oss nordmenn og i andre okkuperte land under den annen verdenskrig. Internasjonalt brukes betegnelsen ofte for å beskrive den sivile innsats for å støtte krigsinnsatsen ute. Tradisjonen kan ha startet under den Amerikanske borgerkrigen i Sydstatene. Selv om tidene var tøffe og folk manglet det meste, prøvde særlig kvinnelige hjelpe organisasjoner å skrape sammen det de kunne finne for å hjelpe sine soldater, og særlig de som ble skadet i krigshandlinger. Sykehus foreninger i Atlanta mottok ulike typer donasjoner og distribuerte dem ditt det var størst behov. I Georgia brakte avisene oversikter over gaver. En slik donasjon var en eske med pent brettede laken og skjorter, videre en sekk med mel og en bøtte med smør. Mange sendte mindre pengebeløp. Andre sendte grønnsaker, frukt, klær og egg. I dag er Hjemmefronten i ferd med å få en ny mening. En rekke organisasjoner hjelper nå også veteranene etter at de er kommet hjem. Et eksempel på dette er The Home Front Cares i delstaten Colorado. Siden starten i 2003 har de hjulpet familier med om lag 10 millioner kroner. Organisasjonen samarbeider nært med militærbasene i delstaten som Air Force Academy og Fort Carson. Veteranene får finansiell hjelp til å reparere bilen eller huset, til å betale barnehageplass ja til og med mat og andre helt nødvendige ting. Organisasjonen betaler reiseutgifter og andre ekstraordinære utgifter i forbindelse med besøk til militært personell, som er alvorlig skadet, og som behandles på militærsykehus. Tilsvarende utgifter dekkes i forbindelse med deltagelse i minnehøytideligheter for Hjemmefrontsmuseet har en egen klang for Nordmenn militært personell som er drept i tjeneste. Organisasjonen har egne programmer for tilpasning av bolig og bil i den hensikt å bedre skadede veteraners livskvalitet og å hjelpe dem med å tilpasse seg sitt handikap. Helter velkommen hjem, som startet i 2004, er en annen aktivitet. Dette går, som navnet indikerer, ut på å avholde velkommen hjem tilstelninger for veteraner når de kommer hjem. Dette gir hele nabolaget en mulighet til å delta. McDonald har f.eks, et eget velkommen hjem opplegg for Hungry Heroes. Siden andre verdenskrig får veteranene studiepenger (G.I. Bill) fra Veteranadministrasjonen. Denne satsingen på kompetanse forklarer mye av den sterke økonomiske vekst Amerika opplevde etter den annen verdenskrig. I de senere år er det igjen mange veteraner som ønsker mer utdanning. Mange skoler og universiteter har i dag egne veterankontorer. De hjelper til med å lose veteranene gjennom finansielle utfordringer og hjelper studentene med å finne seg til rette. Faktisk utarbeides det i Amerika en årlig rangering av landets mest veteran vennlige universiteter. Rasmus Falck Aftermatch Av Knut Braa Pirat Forlaget 2010 Innbundet 255 sider Pris kr ISBN Nok en sikker bestselger fra spenningsforfatteren Knut Braa, denne gangen koblet opp mot en av de mest omtale kriminalsaker i nyere tid her hjemme, Orderud-drapene, som Braa mener ikke var en Orderud-sak, men en Paus-sak. Var Orderud-saken i virkeligheten noe helt annet enn en gårdstvist? Og hva brukte Norge nesten to milliarder på i Kosovo like før NATO bombet Serbia? Som vanlig går Braa ut med en fortelling hvor innholdet, kjernen er fakta spunnet rundt en historie som godt kunne være sann, men er det det? Her går fiksjon og fakta hånd i hånd, og denne gangen er den røde tråd knyttet til freelance journalisten Hanne Sørensen som får i oppdrag å skrive memoarene til en avdød byråkrat ved navn Steen, en mann som tydeligvis visste mer enn de fleste om bakgrunnen for Norges engasjement i Kosovokrigen. I Steens etterlatte papirer finner hun opplysninger om Kosovo-konflikten som provoserer henne til en aviskronikk om saken, og så er plottet i gang. Skal vi tro forfatteren, så kommer Hanne Sørensen via omveier etter hvert frem til en nokså oppsiktsvekkende sannhet om Orderudsaken og det får følger, både for norsk etterretning og for såkalte samarbeidende tjenester. En tidligere kosovo-albansk geriljasoldat omkommer i en mystisk brann og Hanne forsvinner samtidig som Braas helt, Tom Falck og hans venn, politimannen Kurt begynner å se på saken. Spørsmålene står i kø; - Hva gjør en tidligere UCK soldat i et nedbrent hus på Bynesset, og hvor er Hanne Sørensen? Mens historien utfolder seg kan så leseren spekulere på hvordan dette ender, for saken er slett ikke opplagt. Denne anmelder er enig med forfatteren i at historien stiller flere spørsmål enn den gir svar, men sikkert er det at boken i hvert fall kan leses på minst to måter; -enten som en ren røver-roman, eller som en samtidsroman som setter spørsmål ved en ennå ikke-utdebattert kriminal sak, som kanskje er noe mer og noe helt annet enn hva den i utgangspunktet syntes å være. Braa skriver som vanlig lett og godt og overlater faktisk til leseren om han vil tro på historien eller ikke. Denne historien føyer seg inn i samme mønster som man har sett i Braas tidligere bøker, så som Delete, Endgame og Fastball. Braas historier er bestandig kontroversielle, det er også denne samtidig som den er aktuell. Denne anmelder er derimot ikke enig i hva "vaskeseddelen" mer eller mindre lover, at boken vil vekke oppsikt når man ser plottet som en mulig kobling opp mot norsk etterretning og operatører med " licens to kill", også på norsk område. Man skal selvsagt intet forsverge, men spørsmålet er om ikke Braa her skyter over målet. Men igjen, hva gjør vel det, boken er spennende den og underveis gir forfatteren leserne noen a-ha opplevelser som både øker spenningen og gjør det vanskelig å legge boken vekk før det siste bladet er vendt. Tom Falck ordner opp, Hanne Sørensen kommer til rette og alt ender vel. Hva angår selve utførelsen av boken; -det er ikke noe å si på format, papir og innbinding; - det eneste måtte være prisen, den er etter denne anmelders mening for høy, men kanskje kommer boken i " pocket". Anbefales. Lars Reiermark Sjekkposten retter: Sjekkposten er blitt gjort oppmerksom på en misforståelse vedr. bylinen til artikkelen Pårørendearbeidet i NVIO i nr Innlegget er skrevet av leder av arbeidsgruppen for pårørendearbeid i NVIO, Elsa Grøtting, men oversendt av sekretæren i arbeidsgruppen, Roald Sølvik, derav misforståelsen

19 :medlemsservice :medlemsservice Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kurs- og øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside eller ring direkte til senteret for priser. Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se og Kontakt oss på tlf: Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i Bestilling til: BI Reiser v/bjørn Inge Nordland, tlf: Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf , Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. post@sandefjordpaintball.no Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. Snøscootertur i Nordæs, Sverige NVIO avd. HAMAR og Omegn inviterer til Snøscootertur i Nordæs, Sverige. Fra fredag 25. til søndag 27. mars Et rimelig alternativ med hyggelige priser. Ring/mail Knut Johannessen for nærmere info. på: Mob.: Mail: knjohann@bbnett.no Nyttige lenker Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veteran administrasjon/forsvarets veteransenter Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: eplus/veteransandmilitaryfamily health.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: html?id=380 Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Norges Offiserforbund Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Hjelpetelefoner Forsvarets Forum: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSYKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten hjelper deg President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: oholsen@bluezone.no oholsen1@gmail.com Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: ka-dyr@online.no Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: heidi.brudal@online.no Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: Tlf: Fax: annekari.andreassen@gmail.com Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: valr@online.no Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: Kontor Banak Mil tlf: oleynden@online.no Forbundstyret i NVIO 2010/2012 Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei Maura Mob: amu-fles@online.no 1. Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf: Mob: post@rogaland.nvio.no 2. Varamedlem Frank Freding Langstranda Bodø Mob: ffreding@hotmail.com 3. Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn Alta Mob: sijepe@gmail.com 4. Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien Mjøndalen Tlf: Mobil permortenbjornstad@gmail.com 5. Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr Søreidgrend Tlf: Mob: dhandal@rocketmail.com Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad

20 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: post@alta.nvio.no, NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B 1363 Høvik Mobil: post@asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: post@aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Paul Harald Smines Postboks 941 Sentrum, 5808 Bergen Mobil: Tlf: post@bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: post@bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon: , Mobil: post@drammen.nvio.no, NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: post@follo.nvio.no, NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna, Telefon: Mobil: post@froya-hitra.nvio.no, NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): post@meloy.nvio.no, NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: , Mobil: post@gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: post@glamdal.nvio.no, NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: , Telefon: , Fax: post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gud brandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: post@hadeland.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: post@hamar.nvio.no, NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: post@hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: , Mobil: post@harstad.nvio.no NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: post@haugaland.nvio.no, NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: post@havoysund.nvio.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: post@hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg, Telefon: , Mobil: post@kongsberg.nvio.no, NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: post@kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund, Telefon: , Mobil: post@kvalsund.nvio.no, NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: post@mandal.nvio.no, NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Telefon: , Mobil: Kontor Banak: Mil tlf post@midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , post@namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien Skedsmokorset Mobil: post@nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Postboks 84, 6501 Kristiansund M.: post@nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: post@ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal, Telefon: post@oppdal.nvio.no, NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , post@oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: post@rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J. Brudal Postboks 96, 3502 Hønefoss, Mobil.: post@ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger M , Telefon: post@rogaland.nvio.no, NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: post@romsdal.nvio.no, NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax post@roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund Trostveien 4 C, 8200 Fauske Mobil: post@salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: , Fax: post@sandefjord.nvio.no, NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum Ålesund Telefon: Mobil: post@sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Jan Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: post@svalbard.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: post@sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Postboks 70, 9916 Hesseng Telefon: , Mobil: post@sor-varanger.nvio.no, NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: post@tana.nvio.no, NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: post@troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Dag Rydmark co/ Tore Johansen Leirstrandveien Straumsbukt. M.: post@tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: post@trondelag.nvio.no, NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: post@valdres.nvio.no, NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: post@vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: post@vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: , Mobil: post@voss.nvio.no, NVIO avd. Sør-Helgeland Leder: Roar Maasø Tyvikveien Brønnøysund Mobil: ro-maas@online.no post@sor-helgeland.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Leder: Ove Magne Myrvang Mølnhushaugen Sandnessjøen Mobil: post@ytre-helgeland.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: post@ostfold.nvio.no, NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: post@ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning Telefaks: post@nvio.no Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Sekretariatet: Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , e-post: svein.bolstad@nvio.no Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mobil: e-post: vfalck@nvio.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: Mobil: e-post: kbjerkli@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: Mobil: e-post: kostboll@nvio.no Forbundskontor: Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , Telefon: e-post: svein.bolstad@nvio.no Rådgivere: Bjørn Næss Telefon: Mobil: e-post: bnaess@nvio.no Geir Stamnes Mobil: e-post: gstamnes@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39